Del 2
Budsjettforslag

7 Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv.

Programområde 18 Olje- og energiformål

Programkategori 18.00 Administrasjon

Olje- og energidepartementet

Olje- og energidepartementet skal legge til rette for en samordnet og helhetlig petroleums- og energipolitikk.

Departementet ivaretar rollen som sektorforvalter, har ansvar for styring av Oljedirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat, styring av oppdrag som er gitt Petoro AS (forvaltning av SDØE-ordningen) og Gassnova SF (forvaltning av Fond for CO₂-håndtering og statens interesser knyttet til CO₂-håndtering) og forvalter statens eierskap i Gassnova SF, Statnett SF, Petoro AS, Gassco AS og Equinor ASA.

Det ble utført 143 årsverk i Olje- og energidepartementet i 2017. Departementet har i tillegg en energiråd ved Norges delegasjon til EU i Brussel, en energiråd ved ambassaden i Washington, en energi- og miljøråd ved ambassaden i Moskva og en energimedarbeider ved OECD-delegasjonen i Paris.

Departementets petroleums- og energipolitiske mål og oppgaver for 2019 og resultatrapport for 2017 beskrives under de aktuelle programkategoriene.

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Vedrørende 2018

Ved Stortingets vedtak av 26. april 2018 ble post 01 redusert med 1,2 mill. kroner, jf. Prop. 48 S (2017–2018) og Innst. 230 S (2017–2018). Ved Stortingets vedtak av 15. juni 2018 ble post 21 og 70 redusert med 5 mill. kroner hver, jf. Innst. 400 S (2017–2018).

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter lønnsutgifter og andre utgifter til drift av Olje- og energidepartementet. Lønnsrelaterte utgifter utgjør om lag 80 prosent.

Det foreslås en bevilgning på om lag 187,3 mill. kroner. Reduksjonen fra saldert budsjett 2018 har sammenheng med at ansvaret for ivaretakelsen av statens eierskap i Enova SF og styring av oppdrag som tildeles statsforetaket ble overført fra Olje- og energidepartementet til Klima- og miljødepartementet fra 1. mai 2018. Videre er bevilgningen redusert som følge av at det er besluttet å etablere og utvikle flere fellestjenester i departementsfelleskapet og bevilgningsfinansiere felles IKT-tjenester over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Reduksjonen motsvares delvis av kompensasjon for virkningen av lønnsoppgjøret i staten for 2018.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72

Posten omfatter utgifter til tjenester, oppdrag og prosjekter som er vesentlige for Olje- og energidepartementets arbeid, men som departementet ikke har kapasitet eller kompetanse til å utføre selv. Dette omfatter blant annet større utredninger og analyser, beslutningsstøtte, uavhengige vurderinger og evalueringer.

Det foreslås en bevilgning på 26,5 mill. kroner og en fullmakt til å overskride bevilgningen til dekning av meglerhonorar og utgifter til faglig bistand ved statlig kjøp/salg av aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i Equinor ASA, jf. forslag til vedtak III. Videre foreslås en fullmakt til å pådra forpliktelser for inntil 7 mill. kroner utover gitt bevilgning, jf. forslag til vedtak VI.

Post 50 Overføring til andre forvaltningsorganer, kan overføres

Posten omfatter overføring til Naturfagsenteret til videreføring og videreutvikling av Energiskolene.

Olje- og energidepartementet samarbeider med Naturfagsenteret for å øke interessen for energi og petroleum blant ungdom og for å gi elever i videregående skole kunnskap om lokale energibedrifter og selskaper knyttet til oljenæringen. Energiskolene er et samarbeid mellom energibedrift og videregående skole om energiundervisning, en undervisningsmodell og et kompetanseutviklingsprosjekt.

Det foreslås en bevilgning på 0,5 mill. kroner.

Resultatrapport 2017

Det ble overført om lag 0,5 mill. kroner til Naturfagsenteret i 2017. Midlene ble i hovedsak benyttet til arrangering av fagkonferanse for energiskolene. Målgruppen for konferansen var Lektor2-lærere som har undervisningssamarbeid med fagpersoner fra energisektoren. Totalt deltok 91 personer på konferansen. Målet med samlingen var å gi deltakerne relevant og oppdatert informasjon om energisektoren, presentere ny forskning og gi deltakerne økt kunnskap om teknologiske nyvinninger og anvendelse av teknologien i arbeidslivet.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv.

Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner til ulike internasjonale organisasjoner. Utbetalingene avhenger blant annet av valutakurs på betalingstidspunktet for de aktuelle betalingsvalutaene og endring i anslag for utbetaling i det enkelte budsjettår.

EUs byrå for samarbeid mellom nasjonale reguleringsmyndigheter på energiområdet, ACER

En innlemmelse av forordning 714/2009 om grensekryssende krafthandel og forordning 713/2009 i EØS-avtalen sikrer norsk deltakelse i EUs byrå for samarbeid mellom nasjonale reguleringsmyndigheter på energiområdet, ACER1. Norges økonomiske bidrag til ACER anslås til 500 000 euro i 2019.

Det internasjonale energiforum

Det internasjonale energiforum består av 72 land som samlet står for rundt 90 prosent av produksjon og forbruk av olje og gass. Organisasjonen er en arena for global energidialog, og målsettingen er å skape forståelse for fellesinteresser blant medlemslandene, tilrettelegge for stabile markeder og global handel med energi og teknologi, styrke energisikkerheten på tilbuds- og etterspørselssiden og utvikle prinsipper og retningslinjer for transparente og robuste energimarkeder. Innsamling, analyse og spredning av informasjon er en sentral del av dette arbeidet, og sekretariatene til IEA og OPEC yter viktige bidrag i så måte.

Arbeidet finansieres gjennom bidrag fra deltakerlandene. Norges økonomiske bidrag til Det internasjonale energiforum er beregnet til 140 000 amerikanske dollar i 2019.

Gasseksporterende lands forum

Gasseksporterende lands forum er en organisasjon for dialog mellom gassprodusenter og består av tretten medlemsland. Målet for organisasjonen er å utveksle informasjon om temaer av felles interesse for gasseksporterende land. Deltakelse som observatør i forumet gir Norge mulighet til å utveksle informasjon om utviklingen i gassektoren, samt opprettholde kontakten med andre gassproduserende land og følge utviklingen i forumet.

Arbeidet finansieres gjennom bidrag fra deltakerlandene. Norges økonomiske bidrag til Gasseksporterende lands forum er beregnet til 100 000 amerikanske dollar i 2019.

Joint Program on the Science and Policy of Global Change

Massachusetts Institute of Technologys Joint Program on the Science and Policy of Global Change er et forskningsprogram som har et tverrfaglig perspektiv på hvordan løse globale klimaproblemer. Deltakelse i programmet gir Olje- og energidepartementet faglig input på relevante områder og bringer departementet i dialog med et bredt faglig og internasjonalt miljø med høy kompetanse, og bidrar til økt teknisk forståelse av globale problemstillinger knyttet til energi, klima og samfunn.

Bidraget til Massachusetts Institute of Technologys forskningsprogram er 100 000 amerikanske dollar i 2019.

EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon

EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP) ble avsluttet i 2013. Olje- og energidepartementet har hatt ansvar for delprogrammet Intelligent Energy – Europe (IEE), som har hatt som formål å redusere ikke-teknologiske barrierer som hindrer økt bruk av fornybar energi og energieffektive løsninger.

Det er satt av 2 mill. kroner til å dekke utestående forpliktelser for den norske deltakelsen i programmet.

Post 71 Tilskudd til Norsk Oljemuseum

Stiftelsen Norsk Oljemuseum er et nasjonalt senter for formidling av informasjon og kunnskap om petroleumsvirksomhetens utvikling og betydning for det norske samfunn. Museets hovedoppgave er å dokumentere og formidle den norske oljehistorien gjennom å samle inn, bearbeide og lagre relevant historisk kildemateriale, samt å gjøre denne informasjonen tilgjengelig gjennom utstillinger og annen publisering.

Det foreslås en bevilgning på 14 mill. kroner til drift av Norsk Oljemuseums samlede virksomhet i 2019.

Resultatrapport 2017

Norsk Oljemuseum hadde samlede driftsinntekter på 30,8 mill. kroner i 2017, hvorav 13,2 mill. kroner i tilskudd fra Olje- og energidepartementet. I tillegg fikk Norsk Oljemuseum et øremerket tilskudd på 32,6 mill. kroner til etablering av et nytt museumsmagasin i Stavanger. Norsk Oljemuseum hadde et negativt årsresultat på om lag 3,3 mill. kroner. Fra og med regnskapsåret 2016 ble museets Sponsorfond på om lag 50 mill. kroner tatt inn som en del av egenkapitalen i det ordinære regnskapet. Det innebærer at avkastning på denne kapitalen føres som finansinntekt i museets regnskap. Netto avkastning på finansplasseringer var i 2017 på om lag 3,7 mill. kroner. Disponering av denne inntekten skjer gjennom et årlig uttak av egenkapital, det vil si dekning av det negative årsresultatet som framkommer i årsregnskapet.

Norsk Oljemuseums virksomhet har i 2017 hovedsakelig vært rettet mot dokumentasjon, formidlingstilbud og utstillinger. Innen dokumentasjon og forskning ble det blant annet jobbet med dokumentasjons- og formidlingsprosjektet «Industriminne Draugen» og bokprosjektet «Historien om norsk undervannsteknologi». Innen utstillingsvirksomheten ble utstillingen «Dype hemmeligheter» åpnet. Dette er en utstilling om de grunnleggende geologiske prosessene som ligger til grunn for dannelsen av olje- og gass.

Museet tilbød også i 2017 flere ulike undervisningsopplegg tilrettelagt for ulike klassetrinn. Totalt deltok 10 572 elever i organisert pedagogisk virksomhet på Norsk Oljemuseum. Museet hadde et samlet besøkstall på 129 300 gjester, en økning på 25 prosent fra 2016.

Arbeidet med nytt museumsmagasin er blitt noe forsinket på grunn av nødvendige avklaringer med tomtens avgrensning til traséen for planlagt utvidelse av E39. Prosjekteringen av det nye museumsmagasinet ble ferdigstilt i september 2017 og kontraktsforhandlinger med utvalgte tilbydere ble innledet i slutten av 2017. Det nye museumsmagasinet forventes å stå ferdig i løpet av 2019.

Post 72 Tilskudd til olje- og energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21

Det foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner og en tilsagnsfullmakt på 126 mill. kroner, jf. forslag til vedtak V.

Tilskudd til Standard Norge

Det foreslås et tilskudd på 4 mill. kroner til et treårig prosjekt (2019–2021) som skal bidra til utvikling og bruk av standardiserte digitaliserte løsninger for NORSOK2-porteføljen.

Resultatrapport 2017

Departementet har utbetalt 4 mill. kroner til Sektorstyret for petroleumsstandardisering ved Standard Norge i 2017. Tilskuddet har bidratt til å ferdigstille revisjoner av NORSOK og internasjonale standarder. Gode NORSOK-standarder og internasjonale standarder bidrar til å redusere kostnader i forbindelse med drift og bygging av petroleumsinstallasjoner på norsk sokkel, samt sikre et høyt og forsvarlig sikkerhetsnivå. I tillegg vil oppdaterte NORSOK-standarder dokumentere teknologi og kompetanse opparbeidet på norsk sokkel. Denne kollektive kompetansen kan nyttiggjøres av nye aktører.

Tilskudd til internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak

Det foreslås å sette av 1 mill. kroner i tilskudd til internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak.

Mål for ordningen

Formålet med ordningen er å gi støtte til virksomhet, tiltak eller samarbeid internasjonalt som understøtter departementets mål og oppgaver eller som tjener Norges interesser for øvrig innenfor petroleums- og energiområdet, herunder klima og CO₂-håndtering. Under ordningen ytes tilskudd som staten gir som medlem av en internasjonal organisasjon, etter avtale med andre land eller støtte til frivillige organisasjoner om oppfølging av internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak.

For CO₂-håndtering er det fastsatt følgende særskilte mål:

• Økt forståelse for CO₂-håndteringsteknologiers potensial for å bidra til reduserte klimagassutslipp.

• Kunnskapsbygging, kompetanseoverføring og generell kapasitetsbygging internasjonalt, herunder fremme samarbeid om utvikling av rammer og regelverk for transport og lagring av CO₂, samt samarbeid om lagring av allerede utskilt CO₂.

• Heve andre lands myndigheter og andre, aktuelle aktørers kompetanse med hensyn til nødvendig regulering og tilrettelegging for CO₂-håndtering.

• Anvendelse av CO₂-håndteringsteknologier, herunder støtte til pilot- og demonstrasjonsprosjekter.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

Olje- og energidepartementet kan gi tilskudd til internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak innenfor rammen av internasjonale organisasjoner eller organisasjoner i Norge som står for oppfølging av internasjonale prosjekter eller initiativ i Norge eller internasjonalt etter en særskilt vurdering uten forutgående kunngjøring. Det kan blant annet omfatte prosjekter og søknader fra eksempelvis det internasjonale energibyrået (IEA) eller samarbeid med lignende internasjonale organisasjoner.

Tiltak som gis støtte må ha et internasjonalt rettet formål eller innebære oppfølging av internasjonale prosjekter eller initiativ i Norge, eksempelvis kompetanseoppbygging og kunnskapsspredning om klima og energi. Tiltak som vil bli prioritert skal understøtte departementets mål og oppgaver. Det vil bli lagt vekt på å støtte prosjekter og prosesser der forholdene ligger godt til rette for å oppnå resultater eller etablere kunnskap gjennom internasjonalt samarbeid og fellesfinansiering.

Det vil også være aktuelt å yte tilskudd til aktiviteter som bidrar til økt kunnskap og informasjonsspredning om CO₂-håndtering som klimatiltak. Det er foretatt en prioritering av viktige utslippsland hvor regjeringen ønsker en særskilt innsats innen CO₂-håndtering. Dette gjelder det sørlige Afrika, Indonesia, Kina og Gulfstatene. Det vil være spesielt aktuelt å støtte prosjekter og aktiviteter som bidrar til økt kunnskap om og aksept for CO₂-håndtering som klimatiltak i disse landene.

Resultatrapport 2017

Demonstrasjon av fullskala CO₂-håndtering i Europa

Regjeringen svarte i 2014 på en forespørsel fra Europakommisjonen at Norge er innstilt på å delta i et samarbeid med minst to andre europeiske land for å bidra til realisering av et europeisk CO₂-fangst- og -lagringsprosjekt. Samarbeidet Europakommisjonen skisserte er bygget på støtte gjennom forskningsprogrammet Horizon 2020s ERA-NET Cofund-ordning. Denne ordningen gjør det mulig for tre eller flere land å søke om finansiell støtte fra Europakommisjonen til gjennomføring av en felles utlysning innenfor bestemte tema. I denne sammenheng vil det være aktuelt med en felles utlysning som kan støtte oppstarts-, test- og driftsfasen av et storskala demonstrasjonsprosjekt for CO₂-håndtering i en avgrenset periode.

Norge vil opprettholde dialogen med Kommisjonen og relevante lands myndigheter om fremtidige demonstrasjonsprosjekter for CO₂-håndtering i Europa og mulig støtte gjennom Horizon 2020.

Finnfjord AS

Departementet har utbetalt 1 mill. kroner i tilskudd til Finnfjord AS. Finnfjord AS og Universitetet i Tromsø samarbeider om et prosjekt som tar sikte på benytte CO₂ fra røykgass til algeproduksjon. Alger kan inngå som råstoff i for eksempel fiskefôr. Etter en gjennomført pilotfase er det besluttet å gå videre til en fullskalafase som vil kunne legge til rette for fullskala utnyttelse av CO₂ i industriell skala.

Innovasjon Norge i Brasil

Departementet har utbetalt 200 000 kroner i tilskudd til en bilateral konferanse om forsknings- og teknologisamarbeid innen olje og gass mellom Brasil og Norge.

I tillegg har departementet har foretatt sluttutbetalinger på totalt 115 000 kroner til de bilaterale konferansene som ble arrangert i 2015 og 2016.

European Youth Parliament Norway

Departementet har utbetalt 120 000 kroner i tilskudd til konferansen «Trondheim & Røros 2017», den 84. Internasjonale Sesjon i Europeisk Ungdomsparlament. Tema for konferansen var bærekraftig produksjon av fossil energi.

Den Norske Damkomite

Departementet har foretatt en sluttutbetaling på 50 000 kroner til konferansen ICOLD 83rd Annual Meeting and 25th Congress i 2015 og HydroPower'15.

Kap. 4800 Olje- og energidepartementet

Post 10 Refusjoner

Posten omfatter refusjoner fra andre offentlige virksomheter som Olje- og energidepartementet samarbeider med, blant annet NORAD.

Post 70 Garantiprovisjon, Gassco

Olje- og energidepartementet har stilt en garanti innenfor en samlet ramme på inntil 1 mrd. kroner for skader og tap på mottaksterminalene på kontinentet som har oppstått som følge av forsettlige handlinger hos ledende personell i Gassco AS.

Garantiprovisjonen er satt til 70 prosent av forsikringspremien på Gasscos ordinære ansvarsforsikring.

Programkategori 18.10 Petroleum

Utviklingstrekk

Petroleumssektoren

Petroleumsvirksomheten er Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi. Virksomheten bidrar til å finansiere velferdsstaten og sysselsetter et betydelig antall personer. Den stimulerer til positiv nærings-, teknologi- og samfunnsutvikling over hele landet. I 2017 utgjorde petroleumssektoren 14 prosent av all verdiskaping i landet og stod for 39 prosent av eksportinntektene. Selv små utbyggingsprosjekter på sokkelen ville være store industriprosjekter hvis gjennomført på land.

I 2017 var om lag 170 200 sysselsatte knyttet til petroleumsnæringen, direkte eller indirekte, noe som utgjør 6,1 prosent av samlet sysselsetting.

Ressursregnskapet for norsk kontinentalsokkel per 31. desember 2017 viser en økning i anslaget for totale utvinnbare petroleumsvolumer på 1 330 mill. Sm³ o.e. sammenlignet med fjorårets. Økningen er blant annet basert på Oljedirektoratets nyere kartlegging av deler av de uåpnede områdene i Barentshavet. Totalanslaget er på 15,6 mrd. Sm³ oljeekvivalenter, hvorav 45 prosent er solgt og levert.

I 2017 økte petroleumsproduksjonen for fjerde år på rad. Den totale væskeproduksjonen var på 2 mill. fat per dag, noe som er vesentlig lavere enn ved årtusenskiftet. Produksjon av gass satte ny rekord, og stod for mer enn halvparten av den totale petroleumsproduksjonen. Total gassproduksjon var på 124 mrd. Sm³, hvorav om lag 122 mrd. Sm³ ble eksportert. Av gasseksporten ble mer enn 95 prosent eksportert til mottakerland i Europa via rørledninger, mens resten ble eksportert som LNG til et større marked.

Økt produksjon har funnet sted samtidig med at driftskostnadene har gått ned, hvilket indikerer at industrien har tatt nødvendige grep for å redusere kostnader og bli mer konkurransedyktig.

Samlet investeringsanslag for petroleumsaktiviteten ekskludert lete- og fjerningskostnader er på 139 mrd. kroner i 2019, en økning på 14 mrd. kroner fra anslaget for 2018. Sverdrup- og Castberg-feltene utgjør en betydelig andel av investeringene på kort sikt. Flere prosjekter modnes frem som resultat av at næringen har oppnådd kostnadsreduksjon gjennom effektivisering og konseptendringer. Ti planer for utbygging og drift ble levert myndighetene i 2017. Utbyggingsplaner for Troll fase 3, andre byggetrinn for Sverdrup-feltet og Nova er innlevert hittil i 2018.

Anslaget for driftsinvesteringer er noe redusert den neste femårsperioden hovedsakelig grunnet redusert kostnadsnivå som følge av næringens initiativ de siste årene for å effektivisere driften.

Leting er avgjørende for å påvise nye funn som kan bygges ut i framtida. Aktivitetsnivået på norsk sokkel innen både leting, utbygging og drift ventes fremover fortsatt å være høyt historisk sett.

Olje- og gassmarkedet

Oljemarkedet er syklisk, og oljeprisen har svingt mye de siste årene. Prisen økte kraftig i årene etter årtusenskiftet til et prisnivå på over 100 USD/fat. Fra andre halvdel av 2014 falt oljeprisen dramatisk, og var i januar 2016 en kort periode under 30 USD/fat.

Oljemarkedet har gjennom det siste halve året vært stramt, med sterk vekst i oljeforbruket og en vesentlig mindre økning i samlet oljeproduksjon. Avtalen mellom landene i OPEC, Russland og ti andre produsentland utenfor OPEC om kutt i oljeproduksjonen har i stor grad blitt overholdt siden den trådte i kraft i januar 2017. Dette har bidratt til å redusere det store lageroverhenget som eksisterte. Det har ført til at det nå er bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel. I tillegg har blant annet politisk og sosial uro i Venezuela og økt geopolitisk risiko i Midtøsten bidratt til at prisene har steget jevnt gjennom 2017 og hittil i 2018. Gjennomsnittlig pris for Nordsjøolje i 2017 var 54 USD/fat. Gjennomsnittet for første halvår 2018 var 71 USD/fat.

Etterspørselsveksten er forventet å holde seg robust de nærmeste årene drevet av solid økonomisk vekst globalt.

Globalt er det mange store oljefelt med fallende produksjon, noe som gjør at det fortløpende kreves betydelig ny produksjon fra nye utbygginger bare for å opprettholde dagens produksjonsnivå. Det forventes fortsatt betydelig vekst i amerikansk skiferoljeproduksjon, samtidig som produksjonen fra nye konvensjonelle oljeprosjekter starter opp i Brasil og Canada. Oljemarkedet vil være preget av hvordan OPEC og deres samarbeidspartnere håndterer kuttavtalen i 2019. Videre påvirkes markedet av situasjonen i store oljeeksporterende land som Irak, Iran, Venezuela, Nigeria og Libya, hvor det er politisk uro og potensial for redusert produksjon. Det er blant annet stor usikkerhet knyttet til Irans fremtidige oljeeksport etter at USA trakk seg fra atomavtalen. Som følge av prisfallet, kuttet selskapene kraftig i sine investeringer og en rekke prosjekter ble utsatt. Dette vil gi utslag i produksjonsutviklingen et par år frem i tid.

Særlig som følge av forhold på tilbudssiden, er det således betydelig usikkerhet om markedsutviklingen og oljeprisen de nærmeste årene. Den internasjonale sjøfartsorganisasjonens kraftige innstramming av svovelkrav for marine bunkersoljer fra 2020, skaper ekstra kortsiktig usikkerhet i oljemarkedet framover.

De langsiktige globale tilbuds- og etterspørselsforholdene tilsier at oljeprisnivået over tid vil understøtte en lønnsom utvikling av ressursbasen på norsk sokkel, jf. Prop. 80 S (2017–2018).

Spotprisene på gass i det europeiske markedet var i første halvår 2018 om lag 7,5 USD/MMBtu eller 2,3 NOK/Sm³. Det er høyere enn i 2017, da gjennomsnittsprisen for hele året var om lag 5,7 USD/MMBtu og 1,8 NOK/Sm³. En kald vinter førte til høy gassetterspørsel og nedbygging av gasslagrene i Europa, samt at værforholdene i sommermånedene har bidratt til de relativt høye markedsprisene hittil i 2018.

Etterspørselen etter gass i Europa er relativt stabil, men med store variasjoner mellom sommer- og vinterhalvåret. Fremover er det muligheter for økt bruk av gass i kraftsektoren, betinget særlig av utviklingen for kullbasert kraftproduksjon.

På tilbudssiden er gassproduksjonen i europeiske produsentland – som Nederland og Storbritannia, i tilbakegang. Norsk produksjon har vokst kraftig de siste 20 årene og er nå på platå. Mindre egenproduksjon av gass i EU-landene bidrar til å øke disse landenes behov for å importere gass fra Norge og andre kilder. Tilbudet av LNG på verdensmarkedet er de nærmeste årene økende. Det er særlig land som USA og Australia som bidrar til produksjonsøkningen. Dette vil gi økt tilgang på LNG også i det europeiske markedet og vil kunne legge en demper på gassprisene de nærmeste årene. Etterspørselen etter LNG, særlig fra Kina og Asia ellers, øker imidlertid også mye, så det er usikkert hvor mye LNG som faktisk vil gå til Europa.

Norsk gassproduksjon er lønnsom og konkurransedyktig også med vesentlig lavere priser enn vi har hatt i 2017 og 2018, i kraft av nærhet til det europeiske markedet og en godt utbygget infrastruktur med lave kostnader, jf. Prop. 80 S (2017–2018).

Hovedmål for petroleumspolitikken

Hovedmålet i petroleumspolitikken er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass og verdiskaping i et langsiktig perspektiv. Samtidig skal en stor andel av verdiskapingen tilfalle den norske stat, og forvaltningen av ressursene skal skje innenfor forsvarlige rammer når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Regjeringen vil legge til rette for at norsk petroleumsindustri fortsatt skal være ledende innen helse, miljø og sikkerhet. Regjeringens petroleumspolitikk er presentert i Prop. 80 S (2017–2018). Olje- og energidepartementet har et overordnet ansvar for at politikkmålene nås.

Det legges det best til rette for å nå hovedmålet gjennom en satsing på økt utvinning, utbygging av alle drivverdige funn og påvise uoppdagede ressurser gjennom aktiv utforskning av attraktivt leteareal. Det skal legges til rette for kostnadseffektiv leting, utbygging og drift der en ivaretar hensyn til helse, miljø, sikkerhet og andre brukere av havet. Rollen som petroleumsprodusent skal også fremover forenes med ambisjonen om å være verdensledende i miljø- og klimapolitikken. Regjeringen vil videreføre kvoteplikt og CO₂-avgift som hovedvirkemidler i klimapolitikken på norsk sokkel, og opprettholde strenge miljøkrav til norsk oljeproduksjon. Oljeselskapene på norsk sokkel vil dermed på lik linje med bedrifter i EU bidra til å redusere kvotepliktige utslipp med 43 prosent fra nivået i 2005 innen 2030.

Sentralt for realiseringen av verdipotensialet som ligger i petroleumsressurser på norsk sokkel er å opprettholde et effektivt og helhetlig rammeverk som er basert på kunnskap og fakta, og ha rettighetshavere som både kan og vil hente ut verdiene under sjøbunnen.

For regjeringen vil det være viktig å bidra til at leverandørindustrien får mulighet til vekst og videreutvikling for å sikre ledende posisjoner i et internasjonalt marked. Regjeringen vil derfor bruke hele virkemiddelapparatet, inkludert Norwegian Energy Partners og Innovasjon Norge, for å bistå norske oljeteknologibedrifter internasjonalt.

Oljedirektoratet skal bidra til størst mulige verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten gjennom en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning. Virksomheten skal foregå i sameksistens med andre brukere av havet.

Gassco AS skal som operatør for det norske transportsystemet for gass bidra til maksimal verdiskaping av gassressursene på norsk kontinentalsokkel.

Petoro AS skal gjennom ivaretakelsen av SDØE-porteføljen skape størst mulig verdi og oppnå høyest mulig inntekt til staten.

Olje- og energidepartementets mål og oppgaver

Olje- og energidepartementet skal legge til rette for en samordnet og helhetlig petroleumspolitikk. Et overordnet mål er å sikre høy verdiskaping gjennom effektiv og miljøvennlig forvaltning av petroleumsressursene, herunder videreutvikle og opprettholde en faktabasert, helhetlig og effektiv olje- og gasspolitikk. Departementet skal være en forvalter med et langsiktig perspektiv og legge til rette for lønnsom produksjon av norske petroleumsressurser.

Departementet vil videreføre hovedlinjene i petroleumspolitikken ved å:

• opprettholde stabile og forutsigbare rammebetingelser for næringen,

• tildele attraktivt leteareal,

• føre en aktiv innsats innenfor forskning og utvikling,

• legge til rette for fortsatt ren, energieffektiv og lønnsom produksjon,

• understøtte næringens arbeid med å øke verdiskapingen gjennom effektivisering, digitalisering og innovasjon, og

• legge til rette for fortsatt god samhandling med andre brukere av havet.

Departementet vil følge opp rettighetshavernes drift av feltene for å bidra til en effektiv ressursutnyttelse. Departementet vil foreta grundig behandling av de planer for utbygging, anlegg og drift samt disponering som fremlegges av ulike rettighetshavergrupper. Departementet har dialog med rettighetshaverne på sokkelen også i forkant av innlevering av plan for utbygging og drift (PUD).

Tilgang til nye leteområder er nødvendig for å gjøre nye funn og opprettholde verdiskaping, sysselsetting og statlige inntekter på lang sikt. Årets konsesjonsrunde i forhåndsdefinerte områder (TFO 2018), med blokker i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet, pågår og det tas sikte på tildeling i løpet av første kvartal 2019. TFO 2019 vil bli lyst ut første halvår 2019.

Departementet vil på vegne av staten beholde andeler i nye utvinningstillatelser som tildeles hovedsakelig basert på ressurspotensialet i den enkelte tillatelse. Ved tilleggstildelinger og feltnært areal vil departementet på vegne av staten som hovedregel beholde en andel lik SDØE-andelen i den eksisterende tillatelsen.

Departementet vil følge opp Oljedirektoratets arbeid med en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning gjennom styringsdialogen.

Departementet har som mål å ha en god og aktiv oppfølging av Petoro AS med sikte på at selskapet ivaretar statens deltakerandeler gjennom SDØE på en effektiv måte.

Staten eier 67 prosent av aksjene i Equinor ASA. Departementet vil aktivt følge opp statens eierskap gjennom analyser og møter med selskapet.

Staten eier 100 prosent av aksjene i Gassco AS som er operatør for gasstransportsystemet på norsk sokkel. Departementet vil bidra til at Gassco er en effektiv og nøytral operatør for gasstransportsystemet, og at selskapet bidrar til en helhetlig videreutvikling av norsk gassinfrastruktur.

Departementet vil videreføre arbeidet med økonomiske analyser av norsk petroleumsvirksomhet, herunder bidra med anslag til nasjonalbudsjettet og følge markedsutviklingen for olje og gass.

Olje- og energidepartementets resultatrapport for 2017

Departementet bidro i 2017 til effektiv forvaltning av petroleumsressursene i et langsiktig perspektiv. Arbeidet har skjedd i nært samarbeid med Oljedirektoratet og Gassco AS.

En forutsetning for å realisere de store verdiene i uoppdagede ressurser er at næringen får tilgang til interessante leteområder. Departementet har, i tråd med etablert politikk, arbeidet med konsesjonsrunder både i og utenfor det forhåndsdefinerte området (TFO-området) i 2017. I TFO 2016 ble det tildelt 56 nye utvinningstillatelser til 29 selskaper. Staten beholdt andeler i nye utvinningstillatelser i henhold til etablert politikk. TFO 2017 ble utlyst i mai 2017. Departementet har mottatt og behandlet søknadene som kom inn i runden i 2017. I juni 2017 ble 24. konsesjonsrunde utlyst med søknadsfrist i november 2017. Det ble mottatt søknader fra elleve selskap.

Departementet har fulgt opp selskapenes letevirksomhet i tråd med gjeldende petroleumspolitikk.

Departementet har godkjent plan for utbygging og drift (PUD) for feltene Utgard, Dvalin, Byrding, Trestakk, Oda, Njord, Bauge, Ekofisk 2/4 VC (endret PUD).

Avslutningsplaner for feltene Valhall QP og Gyda har blitt godkjent.

Departementet har fulgt opp selskapenes arbeid med pågående og fremtidige feltutbygginger og videreutviklingsprosjekter. De ulike rettighetshavergruppenes arbeid med felt i drift er fulgt opp i nært samarbeid med Oljedirektoratet.

Det er gitt årlige produksjonstillatelser for henholdsvis gass og væske.

Departementet har behandlet en rekke søknader om samtykke til overdragelser av deltakerandeler mellom ulike selskaper.

For å sikre effektiv bruk av infrastruktur regulerer departementet tilgang til rørledninger, anlegg på land og feltinfrastruktur på norsk sokkel. Departementet har i 2017 behandlet uenigheter mellom partene vedrørende Frams bruk av Trolls innretninger, Fenjas bruk av Njords innretninger og Bauges bruk av Njords innretninger. Departementet har fastsatt tariffer for Polarled, Nyhamna og Vestprosess.

Staten ved Olje- og energidepartementet ble i 2014 saksøkt vedrørende vedtak om fastsettelse av tariffer for transport av gass i Gassled. Saken ble behandlet av Borgarting lagmannsrett våren 2017. Staten ble frifunnet og saken deretter anket av motpartene. Høyesterett avgjorde 28. juni 2018 at staten v/Olje- og energidepartementet hadde rett til å fastsette lavere tariffer for transport av gass under nye transportavtaler.

Staten v/Olje- og energidepartementet ble i 2016 saksøkt med påstand om at tildelingen av 23. konsesjonsrunde var ugyldig. Saken ble behandlet av Oslo tingrett høsten 2017. I dom av 4. januar 2018 ble Staten frifunnet. Saken ble deretter anket av motpartene.

Departementet har i samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet revidert veilederen til utarbeidelse av plan for utbygging og drift av petroleumsforekomst (PUD) og plan for anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum (PAD). Denne utgaven erstatter veilederen fra 2010.

Departementet har fulgt og analysert utviklingen i energimarkedene. Departementet har vært sekretariat for Petroleumsprisrådet.

Departementet har videreført arbeidet med økonomiske analyser av norsk petroleumsvirksomhet, herunder bidratt med anslag til nasjonalbudsjettet.

Departementet har fulgt opp statens eierinteresser i Equinor ASA, Gassco AS, Petoro AS og ivaretakelsen av SDØE-andelene.

Norge har søkt EITIs styre om forenklet og tilpasset implementering av EITI-standardene. Søknaden ble godkjent av EITIs styre høsten 2017. Dette innebærer blant annet at informasjon som kreves offentliggjort i henhold til EITI-standardene baseres på allerede tilgjengelige kilder og ikke en egen EITI-rapportering, avstemming og EITI-rapport. Informasjon om mottatte betalinger fra selskapene vil publiseres på norskpetroleum.no.

Departementet har arbeidet med et lovforslag om mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen som ble sendt på offentlig høring i 2017. Forslag til ny lov om mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen (havbunnsmineralloven) ble fremlagt 22. juni 2018, jf. Prop. 106 L (2017–2018).

Oljedirektoratet

Oljedirektoratet (OD) har en sentral rolle i forvaltningen av olje- og gassressursene på norsk kontinentalsokkel og er et viktig rådgivende organ for departementet innenfor petroleumsvirksomheten. OD utøver forvaltningsmyndighet i forbindelse med tildeling av areal, undersøkelser etter og utvinning av petroleumsforekomster på sokkelen. Dette omfatter også myndighet til å fastsette forskrifter og fatte vedtak i henhold til regelverket for petroleumsvirksomheten.

OD skal være en aktiv pådriver for å realisere mest mulig av ressurspotensialet på sokkelen og skape størst mulige verdier for samfunnet. OD har videre et nasjonalt ansvar for data fra kontinentalsokkelen og har en oversikts- og formidlerrolle når det gjelder data, analyser og beslutningsgrunnlag.

OD har hovedkontor i Stavanger, samt et kontor i Harstad. Det ble utført 221 årsverk i 2017.

Mål

Oljedirektoratets hovedmål er å bidra til størst mulige verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten gjennom en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning, hensyntatt helse, miljø, sikkerhet og andre brukere av havet.

Hovedmålet søkes nådd ved at OD skal arbeide for å nå tre nærmere spesifiserte delmål:

Arbeide for langsiktig ressurstilgang, herunder en effektiv og forsvarlig letevirksomhet

OD skal:

• følge opp konsesjonspolitikken og legge forholdene til rette for rask og effektiv utforsking av tildelt areal

• gjennomføre teknisk, faglig arbeid i forbindelse med Olje- og energidepartementets konsesjonstildeling av areal, både i nummererte konsesjonsrunder og i konsesjonsrunder i forhåndsdefinerte områder (TFO)

• følge opp den pågående leteaktiviteten

• gjennomføre geologiske kartleggingsprosjekter og tolke innsamlede data for å øke kunnskapsnivået om petroleumspotensialet og komplettere datadekningen for uåpnede områder

• følge opp og bidra aktivt med faglige innspill til arbeidet i Faglig forum og være rådgiver for OED i arbeidet med forvaltningsplanene for havområdene

• utarbeide plan og gjennomføre kartlegging av de kommersielt mest interessante mineralforekomstene på norsk kontinentalsokkel

Sikre en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning knyttet til utbygging og drift

OD skal:

• være en pådriver for utbygging av alle lønnsomme ressurser i funn, fra tidlig fase og gjennom de sentrale prosjektmilepælene. Følge opp utbygging av tidskritiske ressurser og at eksisterende infrastruktur utnyttes effektivt

• være en pådriver for utbyggingsløsninger som gir god ressursforvaltning og størst mulig verdiskaping, herunder at gode, kostnadseffektive områdeløsninger velges

• sørge for at muligheten for kraft fra land vurderes av rettighetshaverne for alle nye utbygginger og større ombygginger

• følge opp at de ulike rettighetshavernes utbyggingsprosjekter planlegges i henhold til beste industripraksis, herunder når det gjelder erfaringsoverføring fra tidligere prosjekter, organisering og gjennomføring, herunder partnernes operasjonalisering av påseplikten

• følge opp feltene i driftsfasen og være en pådriver for god ressursforvaltning, størst mulig verdiskaping og at samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak blir realisert, herunder økt utvinning og innfasing av tilleggsressurser

Være nasjonalt sokkelbibliotek og spre fakta og kunnskap

OD skal:

• utarbeide ressursregnskap og ha god oversikt over alle petroleumsrelaterte data på norsk sokkel, herunder beskrive utviklingen innenfor ressursgrunnlaget og kostnadsnivået på sokkelen, samt gjøre analyser av hvilke forhold som påvirker disse faktorene

• gjøre informasjon og data i alle faser av virksomheten enkelt tilgjengelig og formidle fakta og faglig kunnskap til myndigheter, næring og samfunn for øvrig

• spre fakta og kunnskap om status i sektoren, fremtidige behov og utfordringer overfor myndigheter, næringen og samfunnet for øvrig

• opparbeide oversikt over eksisterende data som er relevante for mineralforekomster på norsk kontinentalsokkel

Resultatrapport 2017

OD har gjennom sin virksomhet fulgt opp og bidratt til å realisere regjeringens hovedambisjoner for petroleumsnæringen, herunder direktoratets mål slik de er beskrevet i Prop. 1 S (2016–2017).

Arbeide for langsiktig ressurstilgang, herunder en effektiv og forsvarlig letevirksomhet

OD bruker store ressurser på å følge opp regjeringens tildelingspolitikk og legge forholdene til rette for at utforskningen av tildelt areal skjer effektivt. Direktoratet gir tillatelse til leteboringer, og i 2017 påbegynte selskapene 36 letebrønner på norsk sokkel. Av disse ble 14 boret i Nordsjøen, fem i Norskehavet og 17 i Barentshavet. OD har fulgt opp boreoperasjonene med særlig vekt på datainnsamling og rapportering. Letevirksomheten resulterte i to funn i Nordsjøen, tre i Norskehavet og seks i Barentshavet.

Forut for utlysing av areal i forhåndsdefinerte områder (TFO), har OD gitt råd om utvidelse av arealet basert på kunnskap og vurdering av ressurspotensialet. Arealutvidelsen i TFO 2017 besto av 34 blokker i Norskehavet og 53 blokker i Barentshavet.

OD kartlegger areal og evaluerer prospektivitet i forkant av konsesjonsrundene. Sammen med strategien for trinnvis utforskning og direktoratets kunnskap om geologien og ressurspotensialet, danner dette et godt faktagrunnlag.

I initiell periode av leteaktiviteten har OD fulgt opp arbeidsforpliktelser og frister i utvinningstillatelsene og påsett at dette blir fulgt opp av rettighetshaverne i henhold til gjeldende regelverk. Videre har direktoratet sett til at lovpålagt rapportering og informasjon til myndigheter og aktuelle instanser er oppfylt.

Direktoratet har ivaretatt oppfølging innenfor området seismikk og sameksistens og koordinert meldinger og tilbakemeldinger for alle undersøkelser på kontinentalsokkelen. Et forprosjekt er satt i gang for å vurdere digitalisering av saksbehandlingsprosessen for de involverte etatene.

OD oppdaterer jevnlig estimatene for uoppdagede ressurser. Oppdateringen som ble gjort i 2017 er blant annet basert på direktoratets kartlegging av den østlige delen av de uåpnede områdene i Barentshavet nord. Oppdateringen viste at anslaget for ressursene i Barentshavet nå er rundt 80 prosent høyere enn ved tilsvarende analyse i 2015. Anslagene for Nordsjøen og Norskehavet er tilnærmet uendret. Nesten to tredjedeler av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel ligger i Barentshavet, hovedsakelig i områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet. Forventningsverdien av de totale uoppdagede ressursene er estimert til om lag fire milliarder Sm³ utvinnbare oljeekvivalenter (o.e.). Det hefter usikkerhet ved estimatene.

I 2017 samlet direktoratet inn over 4 500 km 2D-seismikk på Gardarbankhøgda øst, nordøst for Bjørnøya og sør for Hopen. Disse dataene vil, sammen med innsamlede data fra perioden 2012–2016, gi et viktig bidrag til å øke kunnskapsnivået om petroleumspotensialet for de uåpnede områdene i Barentshavet nord.

Arbeidet med en faglig vurdering av betydningen av havis/havisdata for muligheten til å drive forsvarlig petroleumsvirksomhet har pågått i 2017 og er under sluttføring.

Med virkning fra 1. april ble Olje- og energidepartementet tillagt forvaltningsansvaret for undersøkelse og utvinning av mineralforekomster på norsk kontinentalsokkel, og gjennom supplerende tildelingsbrev fikk OD nærmere spesifiserte oppgaver innenfor mineralvirksomheten. Sommeren 2017 ble det i samarbeid med Universitetet i Bergen gjennomført et kartleggingstokt langs en vulkanrygg for å få en grunnleggende forståelse av ressurspotensialet. Gjennom videre analyse av data søkes det etablert et grunnlag for volumberegninger. Det er videre utarbeidet en planfor videre kartlegging av de kommersielt mest interessante mineralforekomstene på norsk sokkel.

Departementets vurdering er at OD i 2017 gjennom sitt arbeid har bidratt til å styrke den langsiktige ressurstilgangen.

Sikre en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning knyttet til utbygging og drift

Ved utgangen av 2017 var det 85 felt i drift. Fem nye felt kom i produksjon: Gina Krog (Equinor), Maria (Wintershall), Flyndre (Maersk Oil UK), Sindre (Equinor) og Byrding (Equinor). Det ble levert planer for utbygging og drift (PUD) for ti funn, med forventede investeringer på over 120 mrd. kroner.

Alle funn og felt på norsk sokkel følges opp av OD med en differensiert innsats, basert på en systematisk, årlig prioritering. Departementet vurderer det slik at direktoratet gjennom sitt arbeid i 2017 innenfor utbygging og drift har bidratt til en effektiv ressursforvaltning og høy verdiskaping for samfunnet.

Nordsjøen

I den sørlige delen av Nordsjøen arbeides det med en felles utvikling av ressursene i området mellom feltene Grane og Balder, det såkalte Grand-området. Alternative utbyggingsløsninger blir studert. For å bidra til at det skapes størst mulige verdier fra ressursene i området har OD i dialog med rettighetshaverne påpekt at alternative løsninger ikke må skrinlegges for tidlig.

Ekofisk har store gjenværende ressurser. Direktoratet har arbeidet for at rettighetshaverne besluttet et vanninjeksjonsprosjekt for økt utvinning. Dette ble besluttet av rettighetshaverne tidlig i 2017, og endret plan for utbygging og drift (PUD) ble godkjent i september 2017.

Under behandlingen av PUD for Valhall Vestflanke jobbet OD for at det skulle legges til rette for fremtidige muligheter. I forbindelse med beslutning om videreføring sommeren 2017 valgte operatøren, i tråd med ODs anbefalinger, et konsept med ledige brønnslisser og mulighet for konvertering av produksjonsbrønner til vanninjeksjonsbrønner. Konseptet ble lagt til grunn i PUD, som ble levert i desember.

I den nordlige delen av Nordsjøen vurderes flere løsninger for en samordnet utbygging av ressursene i NOAKA-området (North of Alvheim og Krafla/Askja). I mai ba myndighetene operatørene i området om å utrede alternative utbyggingsløsninger for hele området og legge frem en felles rapport. OD følger opp utredningsarbeidet, som vil fortsette inn i 2018.

Direktoratet er opptatt av en fornuftig avveining mellom olje- og gassuttak, slik at det legges til rette for størst mulig verdiskaping. På Oseberg har OD fulgt dette tett, og i tråd med direktoratets anbefaling fikk ikke rettighetshaverne innvilget sin søknad om økt gassuttak i 2017.

Norskehavet

Heidrun er et stort felt med store, gjenværende ressurser, lang produksjonshorisont og høyt aktivitetsnivå. OD har fulgt opp videreutviklingen av de nordlige områdene av Heidrun og gassdisponeringen på feltet. Det er gitt tillatelse til en testperiode med økt gasseksport for å vurdere effekten på olje- og trykkutviklingen. Utnyttelse av ressursene i de nordlige områdene vil være viktig i myndighetenes vurdering av en forventet søknad om forlengelse av utvinningstillatelsene.

I oppfølgingen av Norne, med satellittene Urd og Skuld, arbeidet direktoratet i 2017 med maksimering av ressursuttaket gjennom proaktiv reservoarstyring og modning av muligheter for verdiskaping. OD er opptatt av at infrastrukturen utnyttes best mulig og at verdiskapingen på Norne fortsetter utover nåværende levetid for Norne FPSO. I november søkte rettighetshaverne Petroleumstilsynet om samtykke til forlenget drift til utgangen av 2036. En forlengelse av levetiden for FPSOen vil bidra til en god ressursutvikling, både på Norne, Urd, Skuld, Alve og Marulk.

Barentshavet

Direktoratet har fulgt utviklingen rundt Alta og Gohta tett. Enkelte av rettighetshaverne har ønsket å utsette planlagt prøveutvinning fra Alta, noe som ville medført økte kostnader og utsatt beslutningsløp for utbygging. OD har derfor arbeidet for at prøveutvinning utføres i henhold til plan, med forventet oppstart i juni 2018.

I oppfølgingen av Goliat har direktoratet vært spesielt opptatt av å sikre ressursgrunnlaget og at operatøren sikrer en best mulig dreneringsstrategi for feltet. OD har vært en pådriver for boring av brønnene i Snadd-reservoaret, samt arbeidet med rettighetshavergruppen for å sikre nødvendig utstyr til brønnene. Det har også vært fulgt opp at utvinningstillatelsen borer opp ytterligere letemål og IOR-brønner, noe som vil sikre at Goliat får nødvendige ressurser til installasjonen. Direktoratet har vært en pådriver for at Goliat også skal arbeide med vanninjeksjon. Det har bidratt til at Eni har hatt ekstra fokus på vanninjeksjon.

I forbindelse med utbyggingen av Johan Castberg ble det arbeidet det med modning av teknisk underlag for eventuelt å kunne bygge en landterminal. Direktoratet har fulgt utviklingen i selskapenes arbeid med å gjøre de nødvendige vurderingene for å sikre en god områdeløsning.

Nye utbygginger

Ved utgangen av 2017 pågikk ni utbyggingsprosjekter. OD har fulgt opp utvalgte prosjekter i utbyggingsfasen med formål å bidra til erfaringsoverføring fra prosjekter i gjennomføringsfasen, og redusere risikoen for kostnadsoverskridelser på kommende prosjekter.

Direktoratet har behandlet seks PUDer. Disse var Utgard, Byrding, Oda, Dvalin, Trestakk og Bauge. I tillegg ble endret PUD for Njord videreutvikling og Ekofisk 2/4 C behandlet. Disse utbyggingene er eksempler på at felt og ressurser knyttes opp mot eksisterende infrastruktur og bidrar til effektiv utnyttelse av etablert kapasitet. I tillegg ble det mot slutten av året levert flere PUDer til behandling.

OD forventer at alle lønnsomme ressurser realiseres og at tidskritiske prosjekter prioriteres. Det er viktig at det tas hensyn til etablert infrastruktur i planleggingen av nye prosjekter. Begrenset gjenværende levetid på infrastruktur vil kunne medføre at det er tidskritisk å bygge ut enkelte funn.

Øvrige aktiviteter

OD gjennomgår operatørenes utbyggingsplaner ved nye utbygginger og større ombygginger. Valg av kraftløsning skal sikre en best mulig ressursforvaltning og verdiskaping for området totalt. Direktoratet har vurdert kraftløsningen for alle nye PUD er som ble levert og gjennomførte vurderinger av kapasitet for områdeløsningen for kraft fra land til Johan Sverdrup.

I samarbeid med departementet gjennomførte OD våren 2017 en møteserie med utvalgte operatører for prosjekter i utbyggingsfasen. Hensikten med møteserien er å bidra til erfaringsoverføring fra prosjekter i gjennomføringsfasen og innhente kunnskap som kan redusere risikoen for kostnadsoverskridelser i fremtidige prosjekter. En tilsvarende møteserie med operatører for andre utbyggingsprosjekter ble gjennomført i august.

OD har hatt et tett samarbeid med Gassco i en studie av mulig fremtidig konsolidering av gassinfrastrukturen på norsk sokkel.

Være nasjonalt sokkelbibliotek og spre fakta og kunnskap

Et godt fakta- og kunnskapsgrunnlag er en forutsetning for at myndighetene skal kunne spille en avgjørende rolle i ressursforvaltningen. Grunnlaget baseres dels på informasjon fra oljeselskapene og dels på ODs egne undersøkelser og analyser. Kunnskapen brukes som grunnlag for ODs faglige råd til OED, og videre til politiske beslutninger om norsk petroleumspolitikk.

Rettighetshavere skal rapportere data og opplysninger om aktivitetene i de enkelte utvinningstillatelsene. Innrapporterte data kvalitetskontrolleres og registreres i databaser for videre bruk. Det dreier seg om seismiske undersøkelser, rapporter om resultater fra leteboringer og produksjonstall per felt per måned. I tillegg mottar direktoratet årlig oppdaterte data fra operatørene gjennom rapporteringen av prognoser til Revidert Nasjonalbudsjett, samt årlige statusrapporter. OD utarbeider ressursregnskapet for norsk sokkel med tilhørende prognoser for produksjon, kostnader og utslipp basert på disse dataene. Til nasjonalbudsjettet 2018 ble oppdaterte prognoser med hovedvekt på kostnader og produksjon oversendt departementet i juni 2017.

Direktoratet formidler kunnskap om sokkelen på flere ulike måter, blant annet gjennom faktasidene på ODs nettsted, norskpetroleum.no og ved deltakelse på eksterne arenaer. Direktoratets største, egne formidlingsarrangement er den årlige pressekonferansen «Sokkelåret» i januar, med presentasjon av resultatene fra fjorårets virksomhet på norsk sokkel og prognosene for de nærmeste årene.

OD har gjennomført et omfattende strategiarbeid, som blant annet har resultert i en ny strategiplan for kommunikasjon. Et vesentlig element i strategien er å ivareta overgangen fra trykte til digitale medier og det at en stadig større del av befolkningen oppdaterer seg via sosiale medier.

Direktoratet har videreutviklet nettportalen SMIL (Smart Interaktiv Lisensadministrasjon), et system for innrapportering av data.

OD har fortsatt arbeidet med informasjonssikkerhet for å sikre at alle prosesser gjennomføres sikkert og effektivt. I henhold til eForvaltningsforskriften ble det etablert et styringssystem for informasjonssikkerhet basert på en ISO-standard. Videre prioriterte man å øke kapasiteten og kompetansen innenfor informasjonssikkerhetsområdet.

Departementet vurderer det slik at OD gjennom sitt arbeid med å være et nasjonalt sokkelbibliotek i 2017 har bidratt til å spre fakta og kunnskap på en effektiv og god måte.

Kap. 1810 Oljedirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter lønnsutgifter og andre utgifter til drift av Oljedirektoratet. Lønnsrelaterte utgifter utgjør om lag 70 prosent.

Det foreslås en bevilgning på 304 mill. kroner. Økningen fra saldert budsjett 2018 har sammenheng med kompensasjon for virkningen av lønnsoppgjøret i staten for 2018.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten omfatter utgifter til geologisk kartlegging av kontinentalsokkelen, herunder petroleumsressurser og mineraler på havbunnen. I uåpnede områder er det kun staten som kan drive kartlegging. Innsamling av kunnskap for å øke den geologiske forståelsen og ressurspotensialet på norsk sokkel er avgjørende for å sikre god ressursforvaltning og ivareta norske nasjonale interesser.

Det foreslås en bevilgning på 82 mill. kroner og en fullmakt til å pådra forpliktelser for inntil 10 mill. kroner utover gitt bevilgning, jf. forslag til vedtak VI. Økningen fra saldert budsjett 2018 har sammenheng med kunnskapsinnhenting i Barentshavet nord gjennom innsamling av 3D-seismikk over en stor grenseoverskridende struktur på delelinjen mot Russland.

Post 23 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres

Posten omfatter utgifter til oppgaver innenfor dataforvaltning og utvinningsteknologi, herunder utgifter til samarbeidsprosjektene Diskos og Force. Videre omfatter det utgifter knyttet til ODs samarbeidsavtale med Norad om rådgiving innenfor petroleumsforvaltning for utviklingsland.

Det foreslås en bevilgning på 119 mill. kroner og en fullmakt til å overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekt under kap. 4810, post 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter, jf. forslag til vedtak II.

Kap. 4810 Oljedirektoratet

Post 01 Gebyrinntekter

Posten omfatter gebyrinntekter fra konsesjonssøknader, undersøkelses- og utvinningstillatelser, seismiske undersøkelser, registreringer i petroleumsregisteret og refusjon av tilsynsutgifter.

Post 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter

Posten omfatter inntekter fra oppdrags- og samarbeidsvirksomheten, jf. kap. 1810, post 23.

Petoro AS

Petoro er et statlig aksjeselskap som ivaretar statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) på et forretningsmessig grunnlag. Selskapet er lokalisert i Stavanger og utførte om lag 64 årsverk i 2017.

Petoro er forskjellig fra andre rettighetshavere på norsk kontinentalsokkel blant annet ved at selskapet ikke

• er eier, men rettighetshaver for statens deltakerandeler i utvinningstillatelser, felt, rørledninger og landanlegg. Petoro er heller ikke operatør.

• selv står for salg av olje og gass som selskapet forvalter og er således ikke en aktør i olje- og gassmarkedene. Gjennom en egen instruks er Equinor ASA gitt ansvaret for avsetning av statens petroleum. Alle inntekter fra Equinors avsetning av volumer fra SDØE-porteføljen går direkte fra Equinor og inn på statens konto.

Mål

Petoros overordnede mål for ivaretakelsen av SDØE-porteføljen er å skape størst mulig verdi og oppnå høyest mulig inntekt til staten. På bakgrunn av rammer og føringer for Petoros virksomhet som følger av petroleumslovens kapittel 11, relevante stortingsdokumenter og selskapets vedtekter, har Olje- og energidepartementet som ansvarlig eierdepartement definert følgende hovedoppgaver for selskapet:

• Ivaretakelse av statens direkte deltakerandeler i interessentskap der staten til enhver tid har slike.

• Overvåking av Equinors avsetning av den petroleum som produseres fra statens direkte deltakerandeler i tråd med Equinors avsetningsinstruks.

• Økonomistyring, herunder føring av regnskap, for statens direkte deltakerandeler.

Ivaretakelse av statens direkte deltakerandeler

Petoro skal være en aktiv partner som gjennom helhetsvurderinger skal bidra til å maksimere verdien av SDØE-porteføljen. Arbeidet skal orienteres mot områder og oppgaver der selskapet med utgangspunkt i porteføljen, og i samspill med øvrige aktører på norsk kontinentalsokkel, i særlig grad kan bidra til å øke verdiskapingen, hensyntatt statens samlede økonomiske interesser. Petoro skal sikre effektiv og lønnsom utbygging og drift samt sikkerhet for mennesker og miljø.

Petoro skal gjennom eget dybdearbeid, studier og verifikasjoner bidra til:

• høyest mulig lønnsom produksjon og verdi fra modne felt.

• gode driftsforberedelser for prosjekter i gjennomføringsfasen.

• realisering av nye utbyggingsprosjekter samt utnyttelse av tidskritisk infrastruktur i felt og transportsystemer.

Petoro skal ha særlig oppmerksomhet mot HMS-risiko, brønnmodning og boreeffektivitet, digitalisering, kostnadsutvikling og effektiv driftspraksis på tvers av utvinningstillatelsene i SDØE-porteføljen.

Overvåking av Equinors avsetning av statens petroleum

Petoro skal overvåke at Equinor utfører avsetningen av statens petroleum sammen med sin egen i samsvar med avsetningsinstruks gitt til Equinor ASA, herunder rettmessigfordeling av inntekter og kostnader mellom staten og Equinor.

Petoro skal overvåke avsetningen av statens petroleum med oppmerksomhet på markedssituasjonen, potensielle interesseulikheter samt saker av stor verdimessig betydning.

Økonomistyring

Petoro skal:

• ivareta god økonomistyring og kontroll av SDØE i samsvar med Reglement for økonomistyring i staten og instruks for økonomistyring av SDØE

• utarbeide og følge opp budsjett og prognoser, forestå regnskapsføring og foreta periodiske avviksanalyser og rapportering av SDØEs finansielle tilstand og utvikling.

Resultatrapport 2017

Petoro hadde et positivt årsresultat på om lag 6,4 mill. kroner, som ble overført annen egenkapital. Annen egenkapital var om lag 7,3 mill. kroner per 31. desember 2017.

Ivaretakelse av statens direkte andeler

Selskapet har i 2017 særlig prioritert arbeid med modne felt og feltutvikling.

Modne felt

Petoro legger ned en betydelig innsats knyttet til de modne feltene i SDØE-porteføljen med sikte på å øke utvinningen fra prioriterte felt gjennom valg av gode løsninger for langsiktig feltutvikling, boring av flere brønner per år og mer effektiv boring. Petoro har i 2017 rettet en særlig innsats mot feltene Snorre og Troll, samt mot brønnmodning på utvalgte felt. Rettighetshaverne for Snorre leverte i desember 2017 endret plan for utbygging og drift av feltet til Olje- og energidepartementet. Forventet produksjonsstart for videreutviklingsprosjektet Snorre Expansion Project er i 2021. Prosjektet vil bidra til betydelig økte verdier fra Snorre-feltet. På Troll har Petoro gjennomført omfattende reservoartekniske studier for å bidra til en mest mulig helhetlig og fleksibel videreutvikling av feltet.

Feltutvikling

Petoro har arbeidet spesielt med utbyggingsprosjektene Sverdrup og Castberg. Petoro har fulgt opp gjennomføringen av fase 1 av Sverdrup, samt bidratt til å forberede en investeringsbeslutning for fase 2 av prosjektet. Plan for utbygging og drift av Castberg ble levert Olje- og energidepartementet i desember 2017. Petoro har blant annet lagt vekt på muligheten for permanent reservoarmonitorering og bidratt med vurderinger av ressurs- og kostnadsestimatene for feltet.

Overvåking av Equinors avsetning av statens petroleum

Petoro har prioritert å følge opp videreutviklingen av Equinors oppfølgingssystem for avsetningen for å sikre at nødvendige rutiner er på plass, herunder for det nye formelverket for LPG som ble innført med virkning fra 1. januar 2017. Utvalgte kontroller har blitt gjennomført for å påse at Equinor har fulgt avsetningsinstruksens bestemmelser om rettmessig fordeling av inntekter og kostnader mellom staten og Equinor.

Økonomistyring

Petoro har ivaretatt god økonomistyring og kontroll av SDØE i samsvar med Reglement for økonomistyring i staten og instruks for økonomistyring av SDØE.

Petoros bidrag til merverdi

Rystad Energy har på oppdrag fra Olje- og energidepartementet gjennomført en verdivurdering av SDØE-porteføljen per 1. januar 2018, jf. omtale under SDØE. Rystad Energy har i den forbindelse foretatt en vurdering av Petoros bidrag til merverdi for SDØE-porteføljen utover hva staten ville ha oppnådd uten en aktiv forvalter for årene 2016 og 2017.

Det er analysert 23 prosjekter fra årene 2016 og 2017 der Petoro mener å ha skapt merverdi for SDØE-porteføljen. Rystad anslår at merverdibidraget er mellom 8 og 14 mrd. kroner. Rystad Energy konkluderer med at Petoro bidrar til å skape betydelig merverdi for staten gjennom selskapets virksomhet i interessentskapene.

Det er knyttet usikkerhet til beregning av merverdibidraget. Anslaget er basert på Petoros egen dokumentasjon og Rystad Energys makroforutsetninger.

Kap. 1815 Petoro AS

Vedrørende 2018

Ved Stortingets vedtak av 15. juni 2018 ble post 73 redusert med 10 mill. kroner, jf. Innst. 400 S (2017–2018).

Post 70 Administrasjon

Posten omfatter utgifter til Petoros administrasjon og ivaretakelsen av SDØE-ordningen som ikke dekkes under kap. 2440/5440. Dette inkluderer utgifter til egen organisasjon og selskapets kjøp av eksterne tjenester, særlig knyttet til rådgivere og ekstern spisskompetanse.

Det foreslås en bevilgning på 358,7 mill. kroner og en fullmakt til å pådra forpliktelser for inntil 35 mill. kroner utover gitt bevilgning, jf. forslag til vedtak VI.

Videre foreslås en fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning under kap. 1815 Petoro AS, post 79 Erstatninger, eventuell erstatning til Norges Bank for netto rentetap og andre dokumenterte kostnader grunnet avvik i varslet og faktisk innbetaling av valuta fra SDØE til Norges Bank, jf. forslag til vedtak IV.

Post 72 Administrasjon, Petoro Iceland AS

Petoro Iceland AS er et heleid datterselskap av Petoro AS med filial på Island. Selskapet har fra 2013 til 2018 forvaltet statens deltakerandeler i tre utvinningstillatelser på islandsk sokkel. Det er besluttet ikke å videreføre aktivitetene i tillatelsene. Petoro Iceland er dermed ikke lenger rettighetshaver på islandsk sokkel.

Resultatrapport 2017

Petoro AS har ivaretatt de administrative funksjonene til Petoro Iceland i 2017. Petoro Iceland AS hadde et positivt årsresultat på 0,3 mill. kroner, som ble overført til annen egenkapital. Annen egenkapital var om lag 2,3 mill. kroner per 31. desember 2017.

Post 73 Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk kontinentalsokkel, kan overføres

Resultatrapport 2017

Petoro Iceland har i 2017 vært deltaker med 25 prosent i én utvinningstillatelse på islandsk sokkel. Aktivitetene i 2017 har i hovedsak vært knyttet til prosessering og tolkning av innsamlede seismiske data.

Aktiviteten i utvinningstillatelsen følger et arbeidsprogram som er delt inn i tre faser. Første fase av arbeidsprogrammet for utvinningstillatelsen ble fullført høsten 2017. I tråd med operatørens anbefaling ble det i januar 2018 besluttet ikke å videreføre aktiviteten i tillatelsen til andre fase av arbeidsprogrammet. Islandske myndigheter anser tillatelsen som bortfalt.

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Petoro AS er, på vegne av staten, ivaretaker av Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE). SDØE-ordningen innebærer at staten, på lik linje med øvrige aktører på norsk sokkel, betaler en andel av alle investeringer og driftskostnader i prosjekter tilsvarende statens deltakerandel. Staten får en tilsvarende andel av inntektene fra salget av produksjonen og andre inntekter.

Mål

Det overordnede langsiktige målet for forvaltningen av SDØE-porteføljen er å maksimere inntektene til staten fra det direkte eierskapet på norsk kontinentalsokkel. SDØE, kombinert med skatte- og avgiftssystemet, er et velegnet virkemiddel for å sikre staten en stor andel av verdiskapingen i petroleumsvirksomheten.

Produksjon av olje og gass er en grunnrentevirksomhet. Meravkastningen oppstår som en følge av at ressursene eksisterer i begrensede mengder. Grunnrenten vil imidlertid være avhengig av prisene på olje og gass samt utvinningskostnadene. Eksistensen av grunnrente er en hovedårsak til at staten vil fortsette å ta en betydelig andel av inntektene fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel gjennom skatter, avgifter og SDØE-ordningen. På den måten sikrer man at størst mulig andel av grunnrenten tilfaller staten som ressurseier.

SDØE-porteføljen

Porteføljen er sammensatt av utvinningstillatelser i letefasen, felt under utbygging og felt i drift. Videre er staten en stor eier i rørledninger og landanlegg. Staten hadde andeler i 186 utvinningstillatelser og 16 interessentskap for rørledninger og landanlegg ved utgangen av 2017. Porteføljen består av 35 produserende felt.

Rystad Energy har på oppdrag fra Olje- og energidepartementet verdsatt Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) til 1 093 mrd. kroner per 1. januar 2018. Den forrige verdsettelsen av SDØE per 1. januar 2016, verdsatte porteføljen til 810 mrd. kroner. Reduserte kostnader, økt forventet gasspris og en betydelig oppjustering av forventet produksjon er faktorer som har bidratt til verdiøkningen. Kontantstrøm i perioden og økt verdi tilsvarer en årlig avkastning av SDØE-porteføljen på 24,8 prosent. Gjennomsnittlig årlig avkastning av SDØE-porteføljen i perioden 1. januar 2002 til 1. januar 2018 er 24,3 prosent.

Kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Vedrørende 2018

Ved Stortingets vedtak av 15. juni 2018 ble post 24 og post 30 økt med henholdsvis 16 600 og 3 800 mill. kroner, jf. Prop. 85 S (2017–2018) og Innst. 400 S (2017–2018).

Post 30 Investeringer

Posten omfatter SDØEs andel av investeringer på norsk sokkel. Dette gjelder investeringer i felt i drift, under utbygging og prosjekt under vurdering.

Det foreslås en bevilgning på 27 000 mill. kroner. De største investeringene omfatter Troll, Castberg, Sverdrup, Snorre, Oseberg, Gullfaks, Heidrun, Åsgard og Dvalin.

Kontraktsmessige forpliktelser relatert til investeringer i nye og eksisterende felt beløp seg til 31 500 mill. kroner per 31. desember 2017. Beløpet er basert på innrapportering fra operatørene.

Post 24 Driftsresultat

Underpost 24.1 Driftsinntekter

Driftsinntektene består av inntekter fra salg av petroleumsprodukter, netto tariffinntekter knyttet til prosessering og transport av olje og gass samt andre inntekter som hovedsakelig består av inntekter fra netto overskuddsavtaler.

Driftsinntektene anslås til 163 500 mill. kroner, en økning på 33 300 mill. kroner fra saldert budsjett 2018. Dette skyldes i hovedsak økte prisforutsetninger for olje og gass. Anslaget baserer seg på en oljepris på 583 kroner per fat for 2019 sammenlignet med 439 kroner per fat i saldert budsjett 2018.

Underpost 24.2 Driftsutgifter

Driftsutgiftene består av utgifter til drift av anlegg, tariffutgifter, gasskjøp og gassadministrasjonsutgifter samt fjerningsutgifter. Utgifter til eventuelle redetermineringer under samordningsavtaler for petroleumsvirksomhet der staten er deltaker gjennom SDØE dekkes også under posten.

Driftsutgiftene anslås til 28 500 mill. kroner, en økning på 2 200 mill. kroner fra saldert budsjett 2018. Dette skyldes i hovedsak økte kostnader for kjøp av tredjepartsgass.

Forpliktelser i forbindelse med løpende forretningsvirksomhet som leie av rigger, forsyningsskip, produksjonsskip, helikoptre, beredskapsfartøy, baser og lignende beløp seg til 20 488 mill. kroner per 31. desember 2017. Beløpet representerer kanselleringskostnad. Forpliktelsene er basert på innrapportering fra operatørene.

Transport og øvrige forpliktelser i forbindelse med Equinors avsetning av statens gassvolumer beløp seg til 13 050 mill. kroner per 31. desember 2017. Forpliktelsene består hovedsakelig av transport- og lagerforpliktelser i Storbritannia og på kontinentet, samt terminalkapasitetsforpliktelser på Cove Point terminalen i USA. Statens andel av utstedte garantier knyttet til avsetning av olje og gass utgjør i størrelsesorden 1 800 mill. kroner.

Underpost 24.3 Lete- og feltutviklingsutgifter

Lete- og feltutviklingsutgifter er knyttet til leting etter olje- og gassressurser, samt bearbeiding og utvikling av konsepter fra funn som er gjort til beslutning om drivverdighet. Utgifter omfatter geologistudier, seismisk kartlegging, leteboring, avgrensningsboring, testing av funn, feltevaluering og konseptstudier.

Lete- og feltutviklingsutgifter anslås til 2 100 mill. kroner.

Ved utgangen av 2017 var Petoro som rettighetshaver for SDØE forpliktet til å delta i 23 brønner med en forventet kostnad for SDØE i 2018 på 1 400 mill. kroner.

Underpost 24.4 og post 30 Avskrivninger

Driften belastes med avskrivninger for å ta hensyn til kapitalslit og gi et mer korrekt bilde av ressursbruken. Dette er en kalkulatorisk kostnad uten kontantstrømseffekt, jf. motpost under kap. 5440, post 30.

Avskrivninger anslås til 22 100 mill. kroner.

SDØE-regnskapet blir avgitt både etter kontantprinsippet og etter regnskapsprinsippet/ NGAAP. I henhold til NGAAP bokføres avskrivninger basert på produksjonsenhetsmetoden og på linearitet. Ordinære avskrivninger på olje- og gassproduserende anlegg beregnes for hvert enkelt felt og feltdedikert transportsystem etter produksjonsenhetsmetoden. Denne metoden innebærer at investeringer avskrives i tråd med produksjonen det enkelte år. Avskrivningsnøkkelen er som følger: (Netto bokført verdi * produksjon i perioden)/gjenværende reserver. Av praktiske årsaker benyttes salgsvolumene i perioden som en erstatter for produksjonsvolumene. Dette fordi salgsvolumene er tilgjengelig tidligere enn produksjonstallene og at de to volumene over tid er like. For avskrivningsformål benyttes en andel av Oljedirektoratets forventningsbaserte reserveanslag for utbygde reserver. Disse anslagene revideres årlig. Ordinære avskrivninger for transportsystemer samt stigerørsplattformer som benyttes av flere felt, blir beregnet lineært over gjeldende konsesjonstid. Andre driftsmidler blir avskrevet lineært over antatt økonomisk levetid.

Underpost 24.5 og post 80 Renter av statens kapital

Driften belastes med renter på statens kapital for å ta hensyn til kapitalkostnader og gi et mer korrekt bilde av ressursbruken. Dette er en kalkulatorisk kostnad uten kontantstrømeffekt, jf. motpost under kap. 5440, post 80.

Renter av statens kapital anslås til 2 900 mill. kroner.

Post 85 Renter på mellomregnskapet

På utgiftssiden oppstår det et mellomværende med staten som utgjør differansen mellom føring på kapittel/post i bevilgningsregnskapet og likviditetsbevegelser. Mellomværende omfatter differansen mellom kontantinnkalling og avregning fra operatør, arbeidskapital i avregning fra operatør, merverdiavgift og mellomværende med betalingsformidler med mer.

Som en del av statens felles eierskapsstrategi selger Equinor ASA statens petroleum sammen med sin egen. Inntekter fra salg av olje, våtgass og tørrgass vil etter kontantprinsippet normalt bli regnskapsført i SDØE-regnskapet samme måned som Equinor mottar oppgjør for salg. På tidspunktet for rapportering til det sentrale statsregnskapet vil det som følge av dette normalt ikke være et mellomværende på inntektssiden som inkluderes i mellomværende i kasserapporten for SDØE.

Det budsjetteres ikke med renter på mellomregnskapet. Dette beregnes ved årets slutt og regnskapsføres i statsregnskapet.

Fullmakt til å overskride bevilgningene

I henhold til samarbeidsavtalene for de fleste av utvinningstillatelsene på norsk sokkel, har staten en forkjøpsrett som kan utøves dersom det inngås en avtale om overdragelse av deltakerinteresser i tillatelsen. Staten kan overta andelen til den pris og de vilkår som er avtalt mellom partene. Forkjøpsretten gjelder både der SDØE har deltakerandeler og i utvinningstillatelser uten statlig deltakelse. Frist for utøvelse av forkjøpsretten er normalt innen 40 dager etter at departementet er underrettet om overdragelsen. På bakgrunn av den korte fristen foreslås det en fullmakt til at Kongen kan overskride bevilgningene under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten med inntil 5 mrd. kroner ved utøvelse av statens forkjøpsrett ved overdragelser av andeler i utvinningstillatelser på norsk kontinentalsokkel, jf. forslag til vedtak III.

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Norpipe Oil AS eier og driver oljerørledningen fra Ekofisk til Teesside. Staten eier 5 prosent av aksjene i Norpipe Oil AS. Selskapets aksjonærer har gjennom aksjonæravtalen for Norpipe Oil AS en finansieringsplikt på inntil 500 mill. kroner dersom det skulle bli nødvendig å ta opp lån for å sikre vedlikehold, utvidelser og drift av anlegget. Det foreslås en fullmakt til at Olje- og energidepartementet ved behov kan utgiftsføre uten bevilgning under kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, post 90 Lån til Norpipe Oil AS, inntil 25 mill. kroner i lån til Norpipe Oil AS for å dekke kapitalbehov som ikke kan dekkes over driften i selskapet eller på annen måte, jf. forslag til vedtak IV. Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til Stortinget med bevilgningsforslag hvis det skulle bli aktuelt å trekke på lånerammen.

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser

Det foreslås en fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover bevilgningene under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten knyttet til løpende forretningsvirksomhet i interessentskapene, samt deltakelse i annen virksomhet som har tilknytning til leting og utvinning av petroleum og avsetning av statens petroleum etter avsetningsinstruksen gitt Equinor ASA, jf. forslag til vedtak VII.

Det foreslås en fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover bevilgningene under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten hvor øvre grense for statens forholdsmessige andel av investeringene i det enkelte prosjekt/fase utgjør inntil 5 mrd. kroner knyttet til deltakelse i utbyggingsprosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel og utviklingsprosjekter under Gassled eller andre interessentskap, jf. forslag til vedtak VIII.

Det foreslås en fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover bevilgningene under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten i forbindelse med kontraktsmessige forpliktelser i fasen før plan for utbygging og drift er godkjent eller før tillatelse til anlegg og drift er gitt, herunder forpliktelser knyttet til pre-interessentskapsfasen, jf. forslag til vedtak IX.

Andre fullmakter

Det foreslås en fullmakt til at Olje- og energidepartementet kan godkjenne overføring av eiendomsrett fra en rettighetshavergruppe hvor Petoro AS som forvalter av SDØE er en av rettighetshaverne, til en annen rettighetshavergruppe mot bruksrett, jf. forslag til vedtak X. Denne fullmakten vil gjelde prosjekter hvor Olje- og energidepartementet har fullmakt til å godkjenne plan for utbygging/anlegg og drift, samt ved mindre endringer for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift allerede er godkjent. Fullmakten gis under forutsetning av at overføring av eiendomsrett ikke har prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.

Det foreslås en fullmakt til at Olje- og energidepartementet kan godkjenne overdragelse (salg, kjøp eller bytte) av deltakerandeler for Petoro AS som forvalter av SDØE der det antas at ressursene (ressursklasse 1-8) i deltakerandelene som overdras på tidspunkt for overdragelsen er mindre enn 3 mill. Sm³ oljeekvivalenter, jf. forslag til vedtak XI.

Det foreslås en fullmakt til at Olje- og energidepartementet kan godkjenne at Petoro AS som ivaretaker av SDØE deltar i overdragelse eller samordning av andeler i utvinningstillatelser, jf. forslag til vedtak XII. Fullmakten bidrar til at Petoro AS kan delta i transaksjoner som del av den normale kommersielle virksomheten på sokkelen.

Det foreslås en fullmakt til at Olje- og energidepartementet kan godkjenne nødvendige transaksjoner for overdragelse av andeler for Petoro AS som forvalter av SDØE for å innlemme rørledninger og transportrelaterte anlegg med SDØE-andel i Gassled eller andre interessentskap, jf. forslag til vedtak XIII. Statens andel i Gassled eller andre interessentskap skal justeres for å gjenspeile innlemmelsen.

Det foreslås en fullmakt til at Olje- og energidepartementet kan godkjenne utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel, jf. forslag til vedtak XIV.

Olje- og energidepartementet vil rapportere til Stortinget på eventuell bruk av andre fullmakter, vanligvis i departementets proposisjon om endringer i statsbudsjettet for inneværende år.

Kap. 5685 Aksjer i Equinor ASA

Post 85 Utbytte

Staten eier 67 prosent av aksjene i Equinor ASA. Styret i Equinor ASA vedtar utbytte for første, andre og tredje kvartal basert på fullmakt fra generalforsamlingen. Utbytte for fjerde kvartal (og for året totalt) vedtas av generalforsamlingen basert på styrets anbefaling. Utbetalingen av utbytte skjer om lag fire måneder etter at utbytte annonseres i forbindelse med framleggelsen av selskapets kvartalsresultater. Statens utbytte fra Equinor inngår i inntektene fra petroleumsvirksomheten til Statens pensjonsfond utland.

Equinor har utbetalt et utbytte på 1,8575 kroner per aksje for fjerde kvartal 2017. For budsjettformål legges det til grunn et tilsvarende utbytte per aksje for kvartalene som utbetales i 2019. Det foreslås på denne bakgrunn å legge til grunn et samlet utbytte på 16 620 mill. kroner i 2019.

Programkategori 18.20 Energi og vannressurser

Utviklingstrekk

Energisystemet er en sentral del av norsk økonomi, og en forutsetning for verdiskaping og aktivitet i de fleste samfunnssektorer. Alle viktige samfunnsfunksjoner er i dag avhengige av en sikker energiforsyning.

Norge har store energiressurser og god tilgang på fornybar energi. Den store andelen fornybar energi gir lave utslipp av klimagasser fra den norske energiforsyningen. Vår elektrisitetsproduksjon er basert på vannkraft, og etter hvert også vindkraft. Norges utgangspunktet er derfor annerledes enn i land hvor kull- og kjernekraft må erstattes med fornybar energi.

Den norske energiforsyningen vil påvirkes av flere forhold i årene fremover. Energimarkedene i landene omkring oss er i endring, og utviklingen av energipolitikken i EU har økende betydning for energisektoren i Norge. Samtidig preges teknologiutviklingen på energiområdet av fallende kostnader for fornybare energiteknologier og økt bruk av IKT. Norge har et godt utgangspunkt i møte med endringene på energiområdet. Vi både bruker og produserer energi på flere måter enn for få år siden.

Norge har i dag et overskudd på kraft i år med normale nedbørsforhold. Norsk kraftforsyning har de siste årene vært preget av mer nedbør enn normalt, og høye nivåer på kraftproduksjonen. Våren og sommeren 2018 ble derimot en periode med langt mindre nedbør og tilsig til vannkraftsystemet enn normalt. Tørt og varmt vær bidro også til økt vannfordamping. Ved inngangen til høsten er fyllingsgraden i norske kraftmagasinene under normalt nivå for årstiden. Norge har i dag utenlandsforbindelser til Sverige, Danmark, Nederland, Finland og Russland. Tilgangen på utvekslingskapasitet fra andre lands kraftsystemer bidrar til å dempe utslagene av varierende værforhold.

Norge er nå inne i en periode med stor utbygging av fornybar kraftproduksjon. Ved inngangen til annet halvår 2018 er over 9 TWh ny kraftproduksjon under bygging. Vindkraft utgjør størstedelen av dette, og det ligger an til en tredobling av produksjonskapasiteten i vindkraft de nærmeste årene. Samtidig investeres det i både nye og gamle vannkraftverk.

Regjeringen ønsker fortsatt utbygging av lønnsom fornybar kraftproduksjon. Det skal legges opp til en forsvarlig utnyttelse av det gjenværende potensialet for ny vannkraft. Reguleringsevne og fleksibilitet skal vektlegges. Regjeringen vil også legge til rette for en utvikling av lønnsom vindkraft og vil etablere en nasjonal ramme for vindkraft på land. Arbeidet med nasjonal ramme vil gi et bedre kunnskapsgrunnlag for utvikling av vindkraft, mer styring med hvor det søkes konsesjon og bidra til at de beste vindkraftlokalitetene blir valgt.

Regjeringen tar sikte på å åpne ett eller to områder for fornybar energiproduksjon til havs, og vil legge til rette for demonstrasjonsprosjekter for flytende vindkraft. Strategien for flytende vindkraft som ble lagt fram høsten 2017 er rettet mot at norsk industri og norske kompetansemiljøer skal gripe de industrielle mulighetene knyttet til utvikling av vindkraft til havs.

Driftssikkerheten i kraftnettet i Norge er god og har hatt en positiv utvikling over flere år. Større innfasing av uregulerbar fornybar energi, både i Norge og i nabolandene våre, stiller økte krav til kraftsystemet. Et godt fungerende kraftmarked er avgjørende for forsyningssikkerheten for strøm. Samtidig må aktører som er helt avhengig av en uavbrutt strømforsyning selv ta ansvar for tilstrekkelig egenberedskap.

Det gjøres store investeringer i det norske strømnettet. For perioden 2018–2022 har Statnett anslått et investeringsomfang på om lag 40 mrd. kroner i transmisjonsnettet.

Det er behov for å gjennomføre tiltak for å bedre forsyningssikkerheten i enkelte deler av landet og for å tilrettelegge for nytt forbruk, ny fornybar kraftproduksjon og økt kraftutveksling med utlandet. I tillegg er store deler av nettet gammelt, og flere anlegg nærmer seg slutten av teknisk levetid. Også på lavere nettnivåer står vi overfor et betydelig investeringsbehov. Nye teknologiske løsninger og bruk av smarte styringssystemer vil kunne bidra til å styrke forsyningssikkerheten i årene fremover.

Investeringene i strømnettet finansieres i hovedsak gjennom nettariffene. Tariffene utformes med sikte på samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse. Det høye investeringsnivået aktualiserer oppmerksomhet om kostnadseffektivitet i nettsektoren.

To nye utenlandsforbindelser, én til Tyskland og én til Storbritannia, skal etter planen ferdigstilles i 2019 og 2021. Det står sentralt i departementets vurderinger av utenlandsforbindelser at de skal etableres i den grad de er samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Tilgangen på relativt billig vannkraft har formet den norske energibruken. Norge har en stor kraftintensiv industri, elektrisitet blir i mye større grad enn i andre land benyttet til oppvarming og vi er i ferd med å utvikle en transportsektor der elektrisitet spiller en stadig viktigere rolle. Norges fornybarandel var nærmere 70 prosent i 2017.

Utviklingen i energibruken påvirkes av langsiktige utviklingstrekk i samfunnet som økonomisk vekst, utvikling av mer energieffektiv teknologi, endret bosettingsmønster og endringer i næringsstruktur. Videre vil skatter, avgifter og direkte reguleringer på energi-, miljø- og klimaområdet påvirke hvordan vi bruker energi. I tillegg svinger energibruken mellom år på grunn av temperaturvariasjoner.

Stortinget samtykket våren 2018 til at EUs tredje energimarkedspakke innlemmes i EØS-avtalen, jf. Prop. 4 S (2017–2018) og Innst. 178 S (2017–2018). Som en del av gjennomføringen av pakken, skal det etableres en uavhengig reguleringsmyndighet for energi. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil fortsette å være reguleringsmyndighet, men funksjonen samles i en egen enhet, reguleringsmyndigheten for energi (RME). RME skal blant annet holde oppsyn med de nasjonale markedene og aktørene og delta aktivt i regionalt og europeisk regulatorsamarbeid.

Det tas sikte på å etablere en uavhengig klageinstans (Energiklagenemnda) for enkeltvedtak fattet av RME samtidig med etableringen av RME. Det legges opp til at sekretariatsfunksjonen til energiklagenemnda samordnes med Klagenemndssekretariatet (KNSE), som er opprettet av Nærings- og fiskeridepartementet i Bergen.

Norge har store vannressurser og verdifull vassdragsnatur. Vannkraften er den viktigste økonomiske utnyttelsen av vannressursene. Det har stor betydning for kraftsystemet at vannkraften som er bygd ut kan opprettholdes og videreutvikles. Det skal samtidig legges til rette for miljøforbedringer i vassdrag med eksisterende vannkraftutbygging basert på gode avveininger av kostnader og nytte. I de nærmeste årene vil det bli behandlet flere saker om revisjon av vilkår i eldre vassdragsreguleringskonsesjoner.

Å ivareta sikkerheten ved vassdragsanlegg er en viktig oppgave. Brudd på dammer kan ha alvorlige konsekvenser, og det er derfor viktig at NVE fører et effektiv tilsyn basert på gode vurderinger av risiko. Klimaendringer forsterker utfordringene knyttet til damsikkerhet.

Flom og skred kan medføre skader på liv og helse, eiendom, infrastruktur og miljø. Norge har de senere årene opplevd flere flom- og skredhendelser med betydelige skader. Farekartlegging har avdekket flere fareområder og økt bevisstheten i samfunnet omkring risiko. Befolkningsvekst og økonomisk vekst bidrar til at skadepotensialet er voksende. Klimaendringer vil forsterke dette.

NVE skal bistå kommunene med å forebygge flom- og skredskader innenfor kartlegging, arealplanlegging, sikringstiltak, overvåking, varsling og beredskap. I arealplanleggingen skal NVE legge vekt på å veilede og gi tidlige innspill om nasjonale og viktige regionale interesser knyttet til flom- og skredfare, vassdrag og energianlegg, slik at kommunene kan ivareta sitt ansvar for disse interessene. Som høringspart skal NVE prioritere å gi innspill og uttalelser til overordnede kommuneplaner og områdereguleringsplaner.

NVE skal videre bistå kommunene med å forebygge skader fra overvann gjennom kunnskap om avrenning i tettbygde strøk (urbanhydrologi) og veiledning til kommunal arealplanlegging. Dette er en utvidelse av NVEs fagområde, og det vil være nødvendig å vinne erfaringer over tid.

NVE må prioritere sin bistand til kommunene etter samfunnsøkonomiske kriterier slik at samfunnet får mest mulig igjen i form av redusert risiko for skader.

Hovedmål for energi- og vannressursområdet

De overordnede målene på energi- og vannressursområdet er å:

• legge til rette for en effektiv, sikker og miljøvennlig energiforsyning

• bidra til en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vannressursene

• bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko

NVE har ansvar for å forvalte landets energi- og vannressurser, og er reguleringsmyndighet for energi. NVE har en sentral rolle i arbeidet med å forebygge flom- og skredfare, og bistår kommunene på dette området.

Statnett er operatør av transmisjonsnettet (TSO) og det systemansvarlige nettselskapet i Norge. Statnett har ansvar for en samfunnsmessig rasjonell drift og utvikling av transmisjonsnettet.

Olje- og energidepartementets mål og oppgaver

Departementet skal legge til rette for et effektivt og velfungerende kraftmarked.

Konsesjons- og klagebehandling av produksjons- og nettanlegg vil være en viktig oppgave også i 2019. Samordnet og effektiv konsesjonsbehandling av anlegg for overføring og produksjon av energi skal legge til rette for lønnsom produksjon av fornybar energi. Konsesjonsbehandlingen skal vektlegge samfunnsøkonomisk lønnsomhet gjennom gode avveininger av fordeler og ulemper.

Departementet vil i 2019 arbeide videre med forbedringer og forenklinger i konsesjonsbehandlingen i tråd med energimeldingen og Stortingets behandling av denne. Dette gjelder blant annet arbeidet med en nasjonal ramme for vindkraft på land.

Departementet vil legge til rette for at det ved kongelig resolusjon kan åpnes ett eller to områder for fornybar energiproduksjon til havs. Departementet vil også utarbeide og sende på høring en forskrift til havenergilova.

Departementet vil, i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, arbeide med å fjerne konsesjonsordningen for fjernvarme.

I dag er departementet klageinstans for enkeltvedtak som fattes av NVE. Det tas sikte på å etablere en uavhengig klageinstans (Energiklagenemnda) for enkeltvedtak fattet av RME. Klageinstansen vil blant annet behandle klager på nettselskapenes inntektsrammer, tariffer og forhold som gjelder måling og avregning. Det europeiske kraftmarkedet blir stadig tettere integrert. Departementet vil arbeide videre for at det utfyllende regelverket under den tredje energimarkedspakken, såkalte nettkoder og retningslinjer, kan gjennomføres med tilpasninger i norsk regelverk og vil følge opp relevante direktiver EU har vedtatt for energibruk og energieffektivisering.

Europakommisjonen la frem en rekke forslag til nye og reviderte rettsakter på energiområdet i 2016 (Clean energy package). Det ligger an til at de fleste av disse rettsaktene besluttes i EU i løpet av 2018. Departementet vil arbeide videre med vurderingen av konsekvensene og relevansen av nytt regelverk for Norge, og følge opp vedtatt regelverk i tråd med EØS-avtalen.

Departementet vil følge opp forvaltningen av elsertifikatsystemet i god kontakt med Miljö- och energidepartementet i Sverige.

Departementet vil vurdere innretningen av energimerkeordningen for bygg.

Departementet vil utrede systemet med opprinnelsesgarantier og varedeklarasjon nærmere.

Det er en prioritert oppgave for departementet å legge til rette for en sikker kraftforsyning gjennom god beredskap i kraftforsyningen. NVE er delegert viktige beredskapsoppgaver.

Departementet vil følge opp NVEs arbeid med å bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko.

Det er også viktig for departementet å legge til rette for god sikkerhet ved vassdragsanlegg der svikt kan ha store konsekvenser. NVEs utøvelse av tilsyn er viktig for å oppnå en god nok sikkerhet.

Departementet vil bidra til en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vannressursene. Det innebærer både å ivareta miljøhensyn ved ny utbygging og å legge til rette for miljøforbedring i allerede regulerte vassdrag. Departementet vil prioritere arbeidet med revisjon av konsesjonsvilkår i 2019.

Departementet vil følge opp statens eierskap i Statnett SF.

Olje- og energidepartementets resultatrapport for 2017

Departementet bidro i 2017 til effektiv og miljøvennlig forvaltning av energiressursene, en sikker kraftforsyning, et effektivt og velfungerende kraftmarked, en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vannressursene samt bedring av samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko. Arbeidet skjedde i et nært samarbeid med NVE, og statsforetakene Enova og Statnett.

Leveringskvaliteten på strøm i Norge er god, og leveringspåliteligheten i 2017 var på 99,99 prosent. I gjennomsnitt opplevde en strømkunde 1,7 langvarige strømbrudd i 2017. Hvert langvarige avbrudd varte i snitt i 1 time og 52 minutter.

Tydelige krav til beredskapsarbeid, og utstrakt tilsyns- og informasjonsvirksomhet fra NVE bidrar kontinuerlig til å sette fokus på beredskap i selskapene.

Ekstremværet «Ylva» satte beredskapsapparatene på prøve. Erfaringen fra slike hendelser er at nettselskapenes beredskap og gjenoppretting i hovedsak fungerte godt og at selskapene er godt forberedt.

Departementet har i 2017 behandlet i alt syv klagesaker knyttet til nettselskapenes inntektsrammer, rapporteringsplikt, tariffer, anleggsbidrag og installasjon av AMS.

Departementet har forvaltet statens eierskap i Statnett SF. Statnett er som systemansvarlig for den norske kraftforsyningen et viktig sektorpolitisk foretak med ansvar for kritisk infrastruktur. Som eier holdt departementet seg orientert om blant annet foretakets investeringsportefølje, økonomi og drift.

Departementet forvaltet statens eierskap i Enova SF.

Departementet hadde dialog med berørte parter om energimerkeordningen for bygg som underlag for videreutvikling av ordningen.

Departementet hadde dialog med berørte parter om ordningen med opprinnelsesgarantier og varedeklarasjon som underlag for videre utredninger.

Departementet har i 2017 fulgt og analysert utviklingen i de nordiske og nordeuropeiske kraftmarkedene. Departementet hadde formannskapet i Nordisk Ministerråd på energiområdet i 2017. I løpet av formannskapsperioden ble det utarbeidet og vedtatt et nytt nordisk energipolitisk samarbeidsprogram for perioden 2018–2021.

Departementet har fulgt tett prosessene for regelverksutviklingen i EU på energiområdet. Gjennom deltakelse i Grensehandelskomiteen, har departementet i 2017 bidratt i utviklingen av nettkoder og bindende retningslinjer om det indre kraftmarkedet i EU og driften av kraftsystemet. Departementet deltok i de regionale gruppene som er etablert under infrastrukturforordningen. Departementet fortsatte i 2017 arbeidet med å vurdere EU-kommisjonens siste pakke med forslag til nytt og revidert regelverk, «Clean Energy for All Europeans» (vinterpakken).

I 2017 arbeidet departementet videre med gjennomføring av tredje energimarkedspakke. Høsten 2017 fremmet regjeringen proposisjoner om Stortingets samtykke til å innlemme pakken i EØS-avtalen samt nødvendige endringer i energiloven og naturgassloven. Departementet arbeidet også med nødvendige tilpasninger og forberedelse til innlemmelse av bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet.

Departementet har fulgt med på og analysert utviklingen i elsertifikatmarkedet. I 2017 fullførte departementet den andre kontrollstasjonen for elsertifikatordningen, jf. Prop. 95 L (2016–2017). På bakgrunn av samtaler med svenske myndigheter ble det våren 2017 inngått en endringsavtale mellom Norge og Sverige som la til rette for at Sverige kunne forlenge det felles elsertifikatsystemet.

Departementet prioriterte i 2017 arbeidet med konsesjons- og klagebehandling av produksjonsanlegg og nettforsterkninger. Det ble stadfestet sju konsesjoner og fem avslag til vindkraftverk gitt av NVE. Konsesjonene vil totalt kunne gi en produksjon på 1,4 TWh/år. Departementet behandlet 13 klagesaker om kraftledninger.

Regjeringen ga ved kongelig resolusjon konsesjon til fem nye vannkraftprosjekter og to opprusting- og utvidelsesprosjekter med en samlet produksjon på i underkant av 0,8 TWh/år. Departementet avslo tre søknader om konsesjon til vannkraftverk, der det ene avslaget ble stadfestet av Regjeringen. Fire revisjonssaker ble avgjort i 2017. I tillegg fattet departementet endelig vedtak i 38 saker om små vannkraftverk. Det ble gitt konsesjon i 14 saker som ved utbygging vil kunne gi en produksjon på om lag 140 GWh/år.

Departementet har fulgt opp Stortingets anmodning i Innst. 88 S (2016–2017), og satt i gang arbeidet med å utrede fremtidig energiforsyning på Svalbard. En første tilbakemelding til Stortinget om hvordan arbeidet med utredningen legges opp ble gitt i Prop. 129 S (2016–2017).

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ansvar for å forvalte de innenlandske energiressursene. Videre har direktoratet ansvar for å forvalte Norges vannressurser og ivareta statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av flom- og skredskader. NVE er engasjert i forskning og utvikling (FoU) og internasjonalt utviklingssamarbeid innenfor sine ansvarsområder.

NVE har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Tønsberg, Hamar, Førde, Trondheim og Narvik. NVE har også kontorer på Stranda i Møre og Romsdal og i Kåfjord i Troms. Det ble utført 538 årsverk i 2017.

Reguleringsmyndigheten for energi

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) skal være reguleringsmyndighet for kraft- og gassmarkedene i Norge. RMEs oppgaver og ansvarsområder følger av tredje energimarkedspakke, jf. Stortingets behandling av denne våren 2018. Oppgavene er særlig knyttet til oppsyn med de nasjonale markedene for elektrisitet og naturgass, arbeid med å utvikle og implementere markedsregelverket i EU og samarbeide med andre europeiske reguleringsmyndigheter. Departementet tar sikte på å gjennomføre nødvendige forskriftsendringer som definerer RMEs virksomhet i tråd med forutsetningene fra Stortinget for tilslutning til tredje energimarkedspakke.

RME utgjør en egen avdeling i NVE. RME er atskilt fra NVEs øvrige organisasjon og har eget budsjett, jf. kap. 1820, post 26.

RME skal bidra til å nå NVEs hovedmål om å «Fremme en samfunnsøkonomisk effektiv produksjon, overføring, omsetning og bruk av energi» innenfor sitt ansvarsområde.

Mål

NVE skal i 2019 bidra til å nå fire hovedmål inkludert et antall nærmere spesifiserte delmål.

Bidra til en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene

NVE skal:

• ha god oversikt over hydrologi og vannressurser i Norge og gjøre hydrologiske data og analyser lett tilgjengelig

• ha god kunnskap om konsekvensene for vannressurser og miljø av inngrep, andre fysiske påvirkninger og klimaendringer

• avveie miljø- og brukerinteresser når nye tiltak og endringer i eksisterende tiltak behandles

• påse at miljøkrav og sikkerhetskrav til nye og bestående vassdragsanlegg følges

• bidra til en god forvaltning av vassdragsvernet

• bidra til gjennomføring av vannforskriften med særlig hensyn til vannkraftproduksjon og en sikker energiforsyning

• bidra til å bevare og formidle norsk vassdrags- og energihistorie

Fremme en samfunnsøkonomisk effektiv produksjon, overføring, omsetning og bruk av energi

NVE skal:

• ha god kunnskap om utviklingen i kostnader, ressursgrunnlag og miljøeffekter for aktuelle energiteknologier

• ha god kunnskap om kostnader, virkninger av klimaendringer, kraftforbruk, produksjon og forsyningssikkerhet i kraftsystemet

• ha god innsikt i utviklingen av energibruk for ulike energibærere og hvilke faktorer som påvirker denne

• ha god oversikt over utviklingstrekkene i det europeiske energisystemet, politikk- og regelverksutviklingen i EU og hvordan dette påvirker Norge

• bidra til samfunnsøkonomisk riktig ressursutnyttelse gjennom effektiv konsesjonsbehandling av anlegg for produksjon og overføring av energi

• påse at vilkår i tillatelser til utbygging og drift av anlegg for produksjon og overføring av energi følges

• bidra til effektive energimarkeder gjennom regulering og tilsyn

• bidra til effektiv drift, utnyttelse og utvikling av kraftnettet og produksjonsressurser gjennom regulering og tilsyn

• delta aktivt i regionalt og europeisk regulatorsamarbeid

Fremme en sikker kraftforsyning

NVE skal:

• overvåke og analysere utviklingen i kraft- og effektbalansene på kort og lang sikt

• ha god oversikt over kraftsituasjonen i ulike regioner, og være forberedt på mulige knapphetssituasjoner og andre anstrengte kraftsituasjoner

• påse at beredskapen i energiforsyningen er god og i tråd med gjeldende krav

Bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko

NVE skal:

• øke kunnskapen i samfunnet om flom- og skredfare

• bidra til at det tas tilstrekkelig hensyn til flom- og skredfare ved arealplanlegging

• redusere risikoen for flom- og skredskader ved å bidra til fysiske sikringstiltak

• redusere konsekvensene av flom- og skredhendelser gjennom overvåking, varsling, og rådgivning

• fremme godt samarbeid og god koordinering mellom berørte aktører på flom- og skredområdet

• bistå kommunene med å forebygge skader fra overvann gjennom kunnskap om avrenning i tettbygde strøk og veiledning til kommunal arealplanlegging

Resultatrapport 2017

Bidra til en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene

NVE overvåker vannressursene i Norge ved hjelp av over 600 hydrologiske målestasjoner, i tillegg til målinger av grunnvannstand, vanntemperaturer, bre, snø, is og sedimenttransport på utvalgte steder. De hydrologiske målestasjonene gir god oversikt over vannressursene og er viktig for NVEs flom- og jordskredvarsling.

NVE har i 2017 formidlet informasjon om klimaendringer og klimatilpasning. NVE har innenfor samarbeidet i Norsk klimaservicesenter bidratt til å utvikle en selvbetjent løsning for å laste ned store datasett med klimafremskrivninger og hydrologiske data. Det er i 2017 laget klimaprofiler for åtte fylker som viser dagens klima, forventede klimaendringer og -utfordringer.

I konsesjonsbehandlingen av tiltak i vassdrag har påvirkninger på miljø- og brukerinteresser blitt utredet og helhetlig avveid. NVE har i 2017 trappet opp arbeidet med revisjon av vilkårene i eldre vassdragskonsesjoner. NVE åpnet i 2017 revisjon i fem saker og oversendte innstilling i en sak til departementet. NVE har også lagt vekt på vassdragsmiljø ved planlegging og gjennomføring av sikringstiltak mot flom og skred. Ved vurdering av tiltak i vernede vassdrag legges det stor vekt på verneverdiene.

NVE har i 2017 fortsatt prioritert miljøtilsyn med vassdragsanlegg under bygging. I hovedsak har tilsynet avdekket at vassdragsanlegg blir bygget i tråd med de krav som er satt. På grunn av stort omfang av nye anlegg har det vært nødvendig å prioritere ned tilsynet med anlegg i drift. Grunnlaget for å vurdere anlegg i drift er derfor ikke like godt som for anlegg under bygging. Det ble gjort vedtak om overtredelsesgebyr i to saker og en virksomhet ble politianmeldt i 2017. Disse sakene gjaldt blant annet brudd på manøvreringsreglement.

NVE godkjenner vassdragsteknisk ansvarlige, fagansvarlige, flomberegninger og planer for nybygging og ombygging av dammer, vannveier og kraftverk. Dammer og vannveier skal klassifiseres i en av fem konsekvensklasser slik at det settes riktige sikkerhetskrav til planlegging, bygging og drift av anleggene. I 2017 har NVE fattet vedtak om konsekvensklasse i 480 saker. Alle dammer i konsekvensklasse 3 og 4, og 96 prosent av dammene i konsekvensklasse 2 har blitt gjennomgått og klassifisert i konsekvensklasse.

Det er gjennomført en rekke revisjoner og inspeksjoner på anlegg. I følge NVE er damsikkerheten i Norge samlet sett god.

NVE har i 2017 fått bedre oversikt over innholdet i de ulike vannforvaltningsplanene og gitt innspill til departementenes arbeid med endringer i vannforskriften.

Gjennom tilskudd til Norsk Skogmuseum, Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum, det fredede kraftanlegget Tysso I og Telemarkskanalen har NVE bidratt til bevaring og formidling av norsk vassdrags- og vannkrafthistorie. I tillegg har NVE gjennomført aktiviteter i egen regi, blant annet knyttet til dokumentasjon og formidling.

Departementet vurderer at NVE i 2017 har lagt til rette for en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene.

Fremme en samfunnsøkonomisk effektiv produksjon, overføring, omsetning og bruk av energi

For å utføre flere av sine oppgaver er NVE avhengig av god kunnskap rundt utviklingen i aktuelle energiteknologier, kraftproduksjon og –forbruk, forsyningssikkerhet og ulike energibærere. NVE har derfor gjennomført flere analyser på disse feltene. Rapportene blir brukt av NVE og markedsaktører i utredningsoppgaver, konsesjonssøknader og i behandlingen av disse.

NVE oppdaterte arbeidet med langsiktige framskrivninger av kraftmarkedet til 2030 i en rapport høsten 2017. Framskrivningene, som publiseres årlig, tar utgangspunkt i perspektiver for kraftsystemet og kraftpriser i Norden og Europa mot 2030.

NVE har også publisert «Kostnader i energisektoren», som oppdateres jevnlig. Analysen tar for seg utviklingen i kostnader for ulike energiproduksjonsteknologier, lagringsteknologier og energieffektiviseringstiltak, samt forventet utvikling frem mot 2030.

NVE har gjort en utredning av hvordan klimaendringene kan påvirke vannkraftproduksjonen. Resultatene varierer avhengig av hvor i landet og i hvilken topografi anlegget befinner seg.

Energibrukstallene for Fastlands-Norge ble oppdatert i 2017. Rapporten skildrer utviklingen i energibruk fra 2000 til 2015, og peker på at strømforbruket kan øke mye frem mot 2020, spesielt innenfor industri, petroleumsnæringen og transport. Energibruken i bygg forventes å synke frem mot 2030, til tross for utsiktene til fortsatt befolkningsvekst.

NVE har også vurdert at kraftsystemet trolig vil kunne håndtere en relativt stor elektrifisering av transport og et forbud mot fossil olje til oppvarming av bygg. For å unngå betydelige investeringer i kraftnettet forutsettes det at kjøretøy lader på tidspunkt kraftnettet ikke er høyt belastet.

En viktig oppgave for NVE er å følge utviklingen i det europeiske energisystemet, og hvordan EUs politikk- og regelverksutvikling påvirker Norge. I 2017 har NVE gjennomført vurderinger av hvilke konsekvenser EUs «vinterpakke» kan få for Norge. NVE har særlig arbeidet med EUs utkast til revidert fornybardirektiv, energieffektiviseringsdirektiv og bygningsenergidirektiv, samt elektrisitetsmarkedsdirektiv og elektrisitetsforordning. Videre har NVE støttet departementet i arbeidet med implementeringen av regelverk i Norge.

NVE har også bidratt til å utvikle det nordiske og europeiske regulatorsamarbeidet gjennom deltakelse i CEER og ACER3. NVE har i 2017 hatt formannskapet for det Nordiske Regulatorsamarbeidet, NordREG, der det har vært økt oppmerksomhet på kraftmarkedsdesign og regionalt samarbeid.

NVE har også rolle som regulator for det norske nedstrømsmarkedet for gass. Gjennom en effektiv konsesjonsbehandling av anlegg for produksjon og overføring av energi bidrar NVE til en god og samfunnsøkonomisk utnyttelse av ressurser. I 2017 har NVE fattet vedtak/levert innstillinger på om lag 290 km med nye kraftledninger. Prosjekter som skal opprettholde eller bedre forsyningssikkerheten har blitt prioritert.

I 2017 har NVE styrket systematikken i de samfunnsøkonomiske vurderingene i konsesjonssaker ved å utarbeide en konsistent metode for å vurdere enkeltprosjekters lønnsomhet og sammenlikning av disse. NVE har også arbeidet med å utvikle en metode for å anslå hvordan regulerbarhet slår ut i lønnsomhetsberegninger av kraftproduksjon. NVE har også startet arbeidet med å utarbeide en nasjonal ramme for vindkraft på land.

For å legge til rette for velfungerende konkurranse, styrke insentivene til effektiv drift og utvikling av kraftnettet og tilrettelegge for bruk av ny teknologi, har NVE i 2017 blant annet utarbeidet forskriftsendringer om plusskunder. NVE har også arbeidet med EUs forordning om integritet og gjennomsiktige forhold i energimarkedet (REMIT). Videre har NVE startet arbeidet med forskrifter om selskapsmessig og funksjonelt skille.

Hvert år samler NVE inn og rapporterer økonomiske og tekniske data som blant annet blir brukt i regulering av nettselskapene. Disse tallene er nyttige for NVEs arbeid med å overvåke utviklingen i bransjen og i vurderingen av om det er behov for justeringer i reguleringen. I 2017 var oppmerksomheten særlig rettet mot forskjeller i effektivitet mellom vertikalt integrerte kraftselskap og rene nettselskap.

NVE har økt transparensen rundt inntektsreguleringen av nettselskapene gjennom å gjøre nødvendige data tilgjengelig på NVEs nettsider slik at nettselskaper, konsulenter og akademia kan etterprøve alle beregninger på en effektiv måte.

NVE har i 2017 kartlagt husholdningenes betalingsvillighet for å unngå strømavbrudd. Dette arbeidet blir fulgt opp i form av forslag til endringer i KILE-ordningen som er en del av inntektsreguleringen av nettselskapene.

Tilsyn og kontroll av energimarkedet har ført til at datagrunnlaget som blir brukt til å fastsette nettselskapenes inntektsrammer blir bedre. NVEs arbeid i 2017 vil fremme mer effektive energimarkeder gjennom effektiv regulering av monopoler og styrke tilliten til markedet. Det føres også tilsyn med konsesjonsvilkårene for fjernvarme og at relevante bestemmelser i beredskapsforskriften blir fulgt opp.

NVE har i 2017 fulgt opp Statnetts utøvelse av systemansvaret. Rapporten «Driften av Kraftsystemet» publiseres årlig, basert på rapportering av forhold som har betydning for den økonomiske reguleringen av systemansvarlig og en samfunnsøkonomisk rasjonell utøvelse av systemansvaret. Med bakgrunn i utviklingen i kraftmarkedet, EU-regelverk, og en mer kompleks systemdrift, har NVE gjennomgått reguleringen av systemansvaret. Et forslag til endringer i deler av systemansvarsforskriften er sendt på høring. NVE har også pålagt Statnett å gjøre rede for kostnadsutviklingen i 2012–2016 og forventet utvikling frem mot 2021.

NVE forvalter ordningene med elsertifikater og opprinnelsesgarantier, og kontrollerer alle kraftverk som mottar disse mot informasjon i NVEs databaser.

I 2017 har NVE bidratt til gjennomføringen av andre kontrollstasjon for elsertifikatordningen, og har fulgt utviklingen i sertifikatmarkedet. NVE har utarbeidet et grunnlag til forhandlingene mellom Norge og Sverige i forbindelse med forlengelse av ordningen til 2030 i Sverige. Kontrollstasjonsarbeidet var grunnlag for endring av lov og forskrift om elsertifikater i 2017.

NVE arbeider med å tilrettelegge for økt fleksibilitet i kraftbruken. Utrullingen av smarte strømmålere (AMS), etableringen av Elhub og felles nordisk balanseavregning (NBS) er omfattende prosjekter som vil bidra til at brukerne, nettselskapene og andre aktører vil kunne utnytte de mulighetene digitaliseringen av strømnettet gir. Oppstarten for Elhub er utsatt til 2019. Utsettelsen vil ikke påvirke utrullingen av AMS i Norge, som skal være ferdig innen 1. januar 2019.

NVE har utviklet en modell som beregner forventet utvikling i nettleien basert på investeringsplanene til nettselskapene. Modellen antyder at nettleien vil øke med 30 prosent nominelt fra 2017 til 2025.

I 2017 la NVE frem et forslag om tariffering av distribusjonsnett basert på abonnert effekt. Dette kan bidra til jevne ut forbruket over timer og dager, slik at investeringer i nytt nett kan utsettes eller reduseres. Utrullingen av smarte målere er en forutsetning for tariffering av effekt.

NVE har brukt store ressurser på implementeringen av forordninger fra EU på økodesign og energimerking. Tett oppfølging av regelverksutviklingen i EU er nødvendig for å sikre at reglene også passer det norske energisystemet. I 2017 ble det bestemt at tilsynet for det energieffektiviserende regelverket skal flyttes til regionkontoret i Trondheim.

Departementet vurderer at NVE i 2017 gjennom sitt arbeid har bidratt til samfunnsøkonomisk effektiv produksjon, overføring, omsetning og bruk av energi.

Fremme en sikker kraftforsyning

NVE har arbeidet systematisk med å utvikle og vedlikeholde oversikten over risiko, sårbarhet og robusthet i kraftforsyningen. NVE har gjennomført tilsyn og drevet utstrakt veiledningsvirksomhet blant annet gjennom konferanser og fagsamlinger.

NVE har som beredskapsmyndighet fulgt opp situasjoner og hendelser i kraftforsyningen, blant annet ekstremværet «Ylva». Før vinteren 2017/2018 utarbeidet NVE en prognose for forsyningssituasjonen fram til vårsmeltingen, og fulgte spesielt med på utviklingen i enkelte områder hvor magasinsituasjonen er særlig viktig for evnen til å dekke forbruket gjennom vinteren.

NVE har i 2017 gjennomført mange tilsyn med kraftforsyningsberedskapen i sektoren. Fire tilsyn er gjennomført i samarbeid med DSB og NKOM. Det har vært lagt særlig vekt på IKT-sikkerhet, ROS-analyser, reparasjonsberedskap, sikring av anlegg og sikkerhet i store driftskontrollsystemer. Tallet på avvik og type avvik var på samme nivå som tidligere. NVE vurderer at dette henger sammen med at det fortsatt er flere virksomheter som ikke har blitt kontrollert etter at NVE begynte med stedlige tilsyn. NVE har også ført tilsyn med rasjoneringsplaner hos noen nettselskaper. Det er fortsatt stor variasjon i kvaliteten på selskapenes rasjoneringsplaner. Et gjentagende avvik er manglende samarbeid med relevante aktører, som kommuner. NVE vil fortsatt ha fokus på veiledning og tilsyn med rasjoneringsplaner.

NVE fortsetter å prioritere IKT-sikkerhet, og har gjennomgått regelverket og veiledninger. NVE har publisert flere rapporter om IKT-sikkerhet i kraftforsyningen, som også følger opp Lysneutvalgets anbefalinger til NVE, og kommet med flere anbefalinger til endringer i regelverket. NVE har blant annet sendt på høring forslag til endringer i beredskapsforskriften. Endringene omfatter blant annet skjerping av krav innen IKT-sikkerhet (inkludert AMS) og tydeligere krav til sikring av produksjonsanlegg. NVE har arbeidet med å avklare rollen til KraftCERT og NVE som sektorvis responsmiljø når det gjelder IKT-hendelser. NVE deltok også i en cyber-øvelse i regi av NordBER, der den norske modellen med sektorvis responsmiljø fikk mye positiv oppmerksomhet.

Videre har NVE vært aktiv innenfor NordBER (Nordisk beredskapssamarbeid) og har hatt økt fokus på sikkerhet og beredskapsarbeid som skjer i EU. Samarbeidet i NordBER involverer beredskapsmyndigheter og systemansvarlige i de nordiske landene og bidrar til en felles forståelse av utfordringer og muligheter i kraftforsyningsberedskapen. NordBER har økt oppmerksomheten på IKT-sikkerhet, og har opprettet en egen arbeidsgruppe som ledes av NVE.

Departementet vurderer at NVE i 2017 gjennom sitt arbeid har bidratt til å ivareta sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen.

Bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko

NVE har i 2017 satt i gang faresonekartlegging av skred i bratt terreng for 16 nye kommuner og kartlegging av kvikkleiresoner i utsatte bebygde områder i fire nye kommuner i Nord-Norge. NVE har ferdigstilt to nye flomsonekart.

Tilgang på laserdata for å lage detaljerte høydemodeller er vesentlig for all farekartlegging. NVE har deltatt i Geovekst-samarbeidet og arbeidet med «Ny nasjonal høydemodell».

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra NVE kartlagt fjellskredfare i utvalgte fylker og utført skredgeologisk kartlegging og kartlegging av løsmasser som underlag for farekartlegging av skred i bratt terreng og kvikkleireskred.

NVE har gitt om lag 4 300 innspill til arealplansaker og fremmet innsigelse i 125 saker. NVE har prioritert å gi innspill til kommuneplaner, store eller prinsipielle reguleringsplaner og planer der kommunene har bedt NVE om bistand. NVE har gitt ut en ny veileder om nasjonale og vesentlige regionale interesser innenfor NVEs saksområder i arealplanleggingen. NVE har i tillegg prioritert opplæring og veiledning av de kommuner som har størst utfordringer med flom og skred. NVEs kartlegging, veiledning og formidling har bidratt til at kommunene i økende grad tar hensyn til flom- og skredfare i arealplanleggingen.

NVE har sluttført 65 sikringstiltak og flere er under gjennomføring. NVEs bistand dreies nå mot store sikringstiltak som det er spesielt vanskelig for kommuner å gjennomføre på egenhånd. Blant store tiltak som ble prioritert i 2017 var avslutningen av arbeidet med bunnlastsperren i Fagervoll i Kvam i Nord-Fron kommune, parsell 3 av flomsikringen av Otta i Sel kommune, sikring av Krogstadelva i Nedre Eiker kommune og sikring av Dalen i Tokke kommune. Arbeidet med sikringstiltak har også vært preget av oppfølging av de siste årenes flom- og skredhendelser, blant annet på Svalbard, i Nordfjord og på Sørlandet.

Fjellskredovervåkingen i NVE har hatt god kontroll på overvåkingen av høyrisikoobjektene i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Troms. NVE arbeider fortløpende med kartlegging og risikoklassifisering av ustabile fjellpartier. Det er ikke avdekket nye høyrisikoobjekter i 2017.

Det er satt i gang et omfattende arbeid, inkludert et samarbeid med fagmiljøer i Italia og Canada, for å vurdere drenering som tiltak ved Åknes i Stranda kommune. I 2017 ble det forsøkt å tilføre vann til et mindre ustabilt område på Mannen (Veslemannen) i Rauma kommune. Operasjonen førte til økte bevegelser, men ikke nok til å utløse skred.

NVEs varslingstjenester for jord- og snøskred og flom på varsom.no har gitt viktig informasjon til kommuner, myndigheter, skianlegg og allmennheten. NVE sendte i 2017 ut 33 flomvarsel og 26 jordskredvarsel. I 2017 lanserte NVE en abonnementsløsning på SMS og e-post for varsling av flom og skred. Ved utgangen av 2017 var det registrert om lag 3 000 brukere.

Snø- og jordskredvarslingen bisto i 2017 myndighetene på Svalbard med fortløpende vurderinger av faren for snøskred og sørpeskred. Det har vært tett dialog med Sysselmannen og Longyearbyen Lokalstyre på Svalbard etter skredhendelsene i desember 2015 og februar 2017.

Snøskredvarslingen var operativ hele sesongen i 21 faste regioner. Snø- og jordskredvarslingen ble evaluert i 2017. Evalueringen konkluderer med at varslingen gir stor samfunnsnytte og anbefaler å øke antall regioner med snøskredvarsling.

NVE har gjennom ulike samarbeidsfora og ved konkrete hendelser sørget for godt samarbeid og god koordinering mellom aktører på flom- og skredområdet.

Departementet vurderer at NVE i 2017 har bidratt til å bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter lønnsutgifter og andre utgifter til drift av NVE. Lønnsrelaterte utgifter utgjør om lag 70 prosent.

Det foreslås en bevilgning på 566 mill. kroner. Økningen fra saldert budsjett 2018 har blant annet sammenheng med kompensasjon for virkningen av lønnsoppgjøret i staten for 2018.

NVE skal bistå kommunene med å forebygge skader fra overvann gjennom kunnskap om avrenning i tettbygde strøk (urbanhydrologi) og veiledning til kommunal arealplanlegging. Det foreslås en økning på 8 mill. kroner til nye stillinger for å bistå kommunene med håndtering av overvann og flom i tettbebygde strøk, knyttet til arealplanoppfølging og veiledning. Videre omfatter det nye stillinger til etablering og drift av hydrologiske målestasjoner, samt hydrologiske analyser. Flere urbanhydrologiske stasjoner skal styrke kunnskapsgrunnlaget om avrenning i byer og tettsteder.

I tillegg foreslås det å styrke NVEs arbeid med snøskredvarsling med 2 mill. kroner for å utvide snøskredvarsling til nye regioner; deler av Finnmarkskysten og de mest utsatte fjellområdene i Rogaland og Agder.

Behovet for tilsyn med energianlegg er økende som følge av at flere anlegg som det er gitt konsesjon til nå realiseres. Det foreslås en økning på 2 mill. kroner for finansiere to nye årsverk til tilsyn. Tilsynet er gebyrfinansiert, jf. kap. 4820, post 01.

Som følge av at NVE har inngått avtale med Direktoratet for økonomistyring om levering av regnskapstjenester foreslås det å rammeoverføre 0,9 mill. kroner til kap. 1605 Direktoratet for økonomistyring, post 01 Driftsutgifter.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten omfatter i hovedsak utgifter til prosjekter som skal bidra til å øke NVEs forvaltningskompetanse og kvalitet innenfor direktoratets ansvarsområder. NVE samarbeider med en rekke utdannings- og forskningsinstitusjoner både nasjonalt og internasjonalt.

Det foreslås en bevilgning på 32 mill. kroner og en fullmakt til å pådra forpliktelser for inntil 10 mill. kroner utover gitt bevilgning, jf. forslag til vedtak VI.

Av bevilgningen foreslås det å sette av 7 mill. kroner til å videreutvikle og forbedre IKT-løsningene i NVE.

NVE har i dag det operative ansvaret for kraftforsyningsberedskapen, også digitale hendelser. Det er etablert et CERT-miljø (Computer Emergency Response Team) i kraftsektoren, KraftCERT. Videre skal det etableres et responsmiljø for håndtering av IKT-sikkerhetshendelser i energisektoren. Det foreslås å sette av 2 mill. kroner til å etablere et responsmiljø for håndtering av IKT-sikkerhetshendelser i kraftsektoren (SRM) og at KraftCert utpekes som SRM i energisektoren sammen med NVE som beredskapsmyndighet.

Post 22 Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 45, 60 og 72

Posten omfatter utgifter til tiltak for forebygging av flom- og skredskader som gjennomføres i regi av NVE.

Det foreslås en bevilgning på 257 mill. kroner og en fullmakt til å pådra forpliktelser utover gitt bevilgning for inntil 150 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VI.

Sikrings- og miljøtiltak

Det foreslås 176 mill. kroner til sikrings- og miljøtiltak i regi av NVE. Videre foreslås det 45 mill. kroner til skredsikring i Longyearbyen over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett.

Sikringstiltak er fysiske tiltak som enten skal beskytte bebyggelse mot skredmasser og flomvann, hindre erosjon eller redusere sannsynligheten for at skred utløses. NVE prioriterer tiltak som gir stor samfunnsmessig nytte i forhold til kostnader.

Miljøtiltak er tiltak som avbøter virkningene av et fysisk inngrep i vassdrag. Eksempler på slike tiltak er åpning av avstengte sideløp, etablering av vegetasjon og tilførsel av gytegrus.

Bistand kan enten gis i form av at NVE tar på seg dette arbeidet på vegne av kommunen eller at det gis tilskudd der kommunen selv tar på seg oppgavene med utredning, planlegging og gjennomføring, jf. post 60.

Det gis normalt ikke bistand til tiltak med en kostnad mindre enn 500 000 kroner. NVE kan dekke inntil 80 prosent av kostnadene ved et tiltak. Kommunen er ansvarlig for å dekke de resterende 20 prosent, jf. kap. 4820, post 40.

Kartlegging av flom- og skredfare

Det foreslås 50 mill. kroner til kartlegging av flom- og skredfare.

Fare- og risikokartlegging gir kunnskap om hvilke områder som er utsatt og hvilke konsekvenser flom og skred kan medføre. Slik kunnskap er en forutsetning for en systematisk og effektiv håndtering av flom- og skredrisiko.

NVE er ansvarlig for den statlige farekartleggingen når det gjelder flom og skred. Denne tar utgangspunkt i områder med eksisterende bebyggelse der de naturgitte forholdene medfører størst risiko. Effekter av klimaendring vil inngå i vurderingene av risiko. Kommunene vil fortsatt drive farekartlegging av både nyere og eldre bebyggelse som en del av ansvaret for arealplanlegging og lokal beredskap. Statlige infrastruktureiere har som eiere og utbyggere et selvstendig ansvar for nødvendig kartlegging i tilknytning til sine anlegg.

Systematisk forebyggende arbeid innebærer å kartlegge farene, identifisere de områder der risikoen er størst og gjennomføre de tiltak som gir mest igjen for innsatsen. Gjennom gode farekart legges fundamentet for det øvrige forebyggende arbeidet.

Fjellskredovervåking

Det foreslås 31 mill. kroner til drift og vedlikehold av anlegg for fjellskredovervåking og arbeid med å vurdere drenering som avbøtende tiltak i Åknesrenna. Øvrige driftsutgifter dekkes under kap. 1820, post 01.

Så langt er sju fjell vurdert å utgjøre en så høy risiko at de overvåkes døgnkontinuerlig; Åknes, Hegguraksla og Mannen i Møre og Romsdal, Jettan, Indre Nordnes og Gamanjunni i Troms og Joasetbergi i Sogn og Fjordane. Måledata overføres løpende til NVEs overvåkingssentre på Stranda i Møre og Romsdal eller Kåfjord i Troms. Formålet er å kunne varsle beredskapsmyndighetene i god tid slik at befolkningen kan evakueres før det går fjellskred.

Post 23 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres

Posten omfatter utgifter til hydrologisk oppdragsvirksomhet og institusjonelle oppdrag, drift av hydrologiske målestasjoner for regulanter og andre kunder, samt oppdragsforskning og rådgivning i Norge og utlandet. Videre skal posten dekke utgifter knyttet til NVEs samarbeidsavtale med NORAD om rådgivning innenfor vann- og energisektoren. Innenfor samarbeidsavtalen skal NVE bidra til kompetanse- og institusjonsbygging i utvalgte samarbeidsland, med særlig vekt på fornybar energi og bærekraftig forvaltning av naturressurser.

Det foreslås en bevilgning på 89 mill. kroner og en fullmakt til å overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 4820, post 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter, jf. forslag til vedtak II.

Post 26 Driftsutgifter, Reguleringsmyndigheten for energi

Posten omfatter lønnsutgifter og andre utgifter til etablering og drift av reguleringsmyndigheten for energi, jf. tidligere omtale. Lønnsrelaterte utgifter utgjør om lag 90 prosent.

Det foreslås en bevilgning på 56,5 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 22

Posten omfatter utgifter til investeringer i overvåkingsutstyr til fjellskredovervåking, oppgraderinger av det hydrologiske stasjonsnettet, nye urbanhydrologiske målestasjoner og nye målestasjoner for jord- og snøskredvarsling.

Det foreslås en bevilgning på 20 mill. kroner. Økningen fra saldert budsjett 2018 har sammenheng med økte investeringer i urbanhydrologiske målestasjoner og målestasjoner til snøskredvarsling i nye regioner, jf. omtale under kap. 1820, post 01.

Post 60 Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72

Posten omfatter tilskudd til utredning, planlegging og gjennomføring av fysiske sikringstiltak mot flom og skred, og til miljøtiltak i vassdrag i regi av kommuner.

Det foreslås en bevilgning på 66 mill. kroner og en tilsagnsfullmakt på 70 mill. kroner, jf. forslag til vedtak V.

Mål for ordningen

Ordningen skal bidra til gjennomføring av sikringstiltak som er nødvendige for å redusere faren for tap av menneskeliv og store verdier ved flom og skred som kan ramme eksisterende bebyggelse. Ordningen skal i tillegg bidra til gjennomføring av tiltak for bedring av vassdragsmiljøet der det er forringet av tidligere inngrep. Målgruppen er kommuner som ønsker å gjennomføre slike tiltak i egen regi.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

Søknader om tilskudd til kommuner skal prioriteres etter samfunnsøkonomiske kriterier slik at samfunnet får mest mulig igjen i form av redusert risiko for flom- og skredskader. Alle tiltak som staten bidrar til å realisere skal vurderes samlet med sikte på en best mulig nasjonal prioritering.

Ved vurdering av søknader skal det legges vekt på om kommunen har gjort det som må anses som rimelig for å ta hensyn til kjent fare for flom og skred, herunder styring av arealbruken i forbindelse med arealplanleggingen og plassering av byggverk i forbindelse med byggesaksbehandlingen. Dersom det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til kjente farer, kan søknader avslås eller kravet om egenandel økes. Det samme gjelder dersom flom- eller skredfaren er en følge av terrenginngrep eller andre tiltak som kommunen eller annen part har ansvaret for.

Tilskudd kan gis til utredning, planlegging og gjennomføring av fysiske sikringstiltak mot flom og skred og til miljøtiltak i vassdrag. Det legges til grunn at NVE normalt ikke skal gi tilskudd til sikringstiltak med en kostnad mindre enn kroner 500 000.

NVE er ansvarlig for tildeling av midler og oppfølging av ordningen. Ordningen kunngjøres på NVEs nettsider.

Resultatrapport 2017

Det ble utbetalt om lag 46 mill. kroner i tilskudd til kommuner til flom- og skredforebygging. En del av dette var hastetiltak etter ekstremværet Synne, der Eigersund kommune har fått tilskudd til flomsikring av Egersund sentrum. I tillegg er det gitt tilskudd til flomsikring av Fåvang i Gudbrandsdalen, snøskredsikring i Hammerfest og steinsprangsikring på Osterøy. NVE har også utbetalt tilskudd til rivning og flytting av boliger og driftsbygninger som er utsatt for skredfare i Manndalen i Kåfjord kommune.

Post 72 Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 60

Det foreslås en bevilgning på 6 mill. kroner til tiltak for forebygging av flom- og skredskader som gjennomføres i privat regi. Videre foreslås det en tilsagnsfullmakt på 10 mill. kroner, jf. forslag til vedtak V.

Tilskudd til Norges geotekniske institutt

Det foreslås et tilskudd på 4 mill. kroner til Norges geotekniske institutt (NGI) til drift og utvikling av Ryggfonn i Grasdalen (Stryn) som er et fullskala feltlaboratorium for snøskredforskning. Dette vil bidra til at Ryggfonn opprettholdes som nasjonal infrastruktur til bruk i forskningsprosjekter. Tilskuddet skal også bidra til å styrke fagmiljøet som en viktig del av den nasjonale forskningskompetansen innen snøskred.

Resultatrapport 2017

NVE har utbetalt 3 mill. kroner i tilskudd til NGI.Midlene er blant annet brukt på å videreføre og utarbeide statistiske modeller for beregning av utløpsdistanse for snøskred samt forskning på effekt av sikringstiltak, skreddynamikk, snøskredvarsling og sørpeskred.

Tilskudd til flom- og skredforebygging og miljøtiltak langs vassdrag

Det foreslås 2 mill. kroner i tilskudd til utredning, planlegging og gjennomføring av fysiske sikringstiltak mot flom og skred, og til miljøtiltak i vassdrag i privat regi.

Mål for ordningen

Ordningen skal bidra til gjennomføring av sikringstiltak som er nødvendige for å redusere faren for tap av menneskeliv og store verdier ved flom og skred som kan ramme eksisterende bebyggelse og tiltak for forbedring av vassdragsmiljøet der det er forringet av tidligere inngrep. Målgruppene er private grunneiere, grunneierlag, borettslag, sameier og selskaper som ønsker å gjennomføre slike tiltak i egen regi. Ordningen omfatter tiltak som det er mer hensiktsmessig å gjennomføre i privat regi enn i regi av kommunen eller staten.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

Søknader om tilskudd til private skal prioriteres etter samfunnsøkonomiske kriterier slik at samfunnet får mest mulig igjen i form av redusert risiko for flom- og skredskader. Alle tiltak som staten bidrar til å realisere skal vurderes samlet med sikte på en best mulig nasjonal prioritering.

Ved vurdering av søknader skal det legges vekt på om søker har gjort det som må anses som rimelig for å ta hensyn til kjent fare for flom og skred, herunder plassering og utforming av byggverk, utforming og drenering av byggetomt og utearealer og lignende. Dersom det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til kjente farer, kan søknader avslås eller kravet om egenandel økes. Det samme gjelder dersom flom- eller skredfaren er en følge av terrenginngrep eller andre tiltak som søker eller annen part har ansvaret for.

Tilskudd kan gis til utredning, planlegging og gjennomføring av fysiske sikringstiltak mot flom og skred, og til miljøtiltak i vassdrag.

NVE er ansvarlig for tildeling av midler og oppfølging av ordningen. Ordningen kunngjøres på NVEs nettsider.

Resultatrapport 2017

NVE har utbetalt om lag 2,3 mill. kroner i tilskudd til private, i hovedsak til skredsikring av boliger på Vestlandet og til miljøtiltak.

Post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, kan overføres

Det foreslås ikke å bevilge tilskudd til utjevning av overføringstariffer. Det er ønskelig med strukturendringer blant nettselskapene som innebærer færre og mer robuste nettselskaper som har bedre forutsetninger for å tilby kostnadseffektiv drift, god forsyningssikkerhet og kvalitet i tjenesten.

Resultatrapport 2017

NVE har utbetalt 10 mill. kroner i tilskudd til utjevning av overføringstariffer, som omfattet seks distribusjonsnett med til sammen om lag 13 000 sluttbrukere. Tilskudd ble gitt til selskaper med kunder i Hordaland, Møre og Romsdal, Buskerud og Nordland.

Selskapene som fikk tildelt støtte hadde en gjennomsnittlig nettkostnad lik eller høyere enn 55,48 øre/kWh. Tilskuddet lå mellom 1,17 og 13,1 øre/kWh.

Post 74 Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 8,6 mill. kroner til museums- og kulturminnetiltak i 2019.

Telemarkskanalen

Det foreslås et tilskudd på 4 mill. kroner til Telemarkskanalen som skal benyttes til rehabilitering og vedlikehold av de vassdragstekniske anleggene. Tilskuddet skal bidra til å sikre at anleggene er i samsvar med krav etter NVEs «Retningslinjer for tilsyn og revurdering av vassdragsanlegg» samt «Forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg» og vannressursloven.

Resultatrapport 2017

NVE har utbetalt 6 mill. kroner i tilskudd til Telemarkskanalen til rehabilitering og vedlikehold av de vassdragstekniske anleggene. Arbeidet har i hovedsak vært på slusene Vrangfoss, Damfossen og Skien. Det er også utført sikring og reparasjoner etter erosjon og flomskader flere steder langs vassdraget.

Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum

Det foreslås et tilskudd på 2,75 mill. kroner til Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum som skal dekke lønns- og prosjektmidler til ett årsverk ved museet og vedlikehold av det fredede kraftanlegget Tysso I. Tilskuddet skal bidra til å formidle og dokumentere historien innenfor energi- og vassdragssektoren med hovedvekt på vannkraft, kraftoverføring, flom, konsekvenser av inngrep, samt miljøtiltak og vern av vassdrag. Videre skal midlene benyttes til drift og videreutvikling av nettstedene flommer.no og vasskrafta.no, samt å utvikle og arrangere ulike aktiviteter for undervisningssektoren.

Resultatrapport 2017

NVE har utbetalt 1,75 mill. kroner i tilskudd til Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum. Museet har lagt vekt på formidling med opplegg for undervisning i skolen. Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum har deltatt i NVEs prosjekt om dokumentasjon av kulturminner, bidratt med foto og film til et prosjekt knyttet til formidling av utbyggingen i Alta, og til kartlegging og forberedelse av digitalt løft for felles kulturhistoriske data i NVE. Av tilskuddet er 0,9 mill. kroner brukt til periodisk vedlikehold av det fredede kraftanlegget Tysso I.

Norsk Skogmuseum

Det foreslås et tilskudd på 1,85 mill. kroner til Norsk Skogmuseum som skal dekke lønns- og prosjektmidler til ett årsverk ved museet. Tilskuddet skal bidra til å formidle og dokumentere historien innenfor energi- og vannressurssektoren med hovedvekt på vannkraft, kraftoverføring, flom, konsekvenser av inngrep, samt miljøtiltak og vern av vassdrag. Videre skal midlene benyttes til drift og videreutvikling av nettstedene flommer.no og vasskrafta.no, samt å utvikle og arrangere ulike aktiviteter for undervisningssektoren.

Resultatrapport 2017

NVE har utbetalt 0,85 mill. kroner i tilskudd til Norsk Skogmuseum. Museet har lagt vekt på formidling, med tilbud om undervisning og temadager for skolesektoren. Museet har også bidratt til et prosjekt om formidling av utbyggingen av Alta med innhold og utstilling, og til kartlegging og forberedelse av digitalt løft for felles kulturhistoriske data i NVE.

Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Post 01 Gebyrinntekter

Posten omfatter gebyrinntekter fra sikkerhetstilsyn med dammer og andre vassdragsanlegg, tilsyn med elektriske anlegg og fjernvarmeanlegg, godkjenning av anlegg under elsertifikatordningen, miljøtilsyn, beredskapstilsyn og tilsyn med utenlandskonsesjoner.

Post 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter

Posten omfatter inntekter fra oppdrags- og samarbeidsvirksomheten, jf. kap. 1820, post 23.

Post 40 Flom- og skredforebygging

Posten omfatter inntekter fra kommuner mv. for sikrings- og miljøtiltak som er gjennomført i regi av NVE. Kommunene må normalt dekke en distriktsandel som utgjør 20 prosent av totalkostnaden.

Det kreves ikke distriktsandel for krisetiltak. Dette er tiltak som er nødvendige for å avverge overhengende fare under og rett etter en hendelse. Det er også praksis for at distriktsandelen kan reduseres for tiltak som primært er begrunnet med allmenne hensyn.

Distriktsandel for hastetiltak er 10 prosent. Hastetiltak er tiltak som må gjennomføres raskt for å avverge eller redusere ytterligere skadeutvikling, men der det likevel er tid til forenklet planlegging og saksbehandling.

NVE Anlegg

Det er etablert et regnskapsmessig skille mellom NVEs forvaltningsoppgaver og entreprenøroppgaver knyttet til NVEs sikringsarbeid. Anleggsvirksomheten er ikke organisatorisk skilt ut fra NVE som egen forretningsdrift.

NVE Anlegg utfører sikrings- og miljøtiltak i vassdrag og andre vassdragsrelaterte tiltak, samt skredforebyggende arbeid. Anleggsvirksomheten skal utøve sine oppgaver på en mest mulig kostnadseffektiv og rasjonell måte og samtidig sikre høy kvalitet med hensyn til sikkerhet og miljø. Det er et mål at NVE Anlegg skal gå i driftsmessig balanse.

NVE Anleggs utførelse skal avgrenses til krevende sikringstiltak som er viktige for å bevare kompetanse i NVE med sikte på å kunne bistå og rådgi kommuner i beredskapssituasjoner.

Kap. 2490 NVE Anlegg

Post 24 Driftsresultat

Underpost 24.1 Driftsinntekter

Underposten omfatter i hovedsak inntekter fra oppdrag for NVE relatert til vassdrag.

Underpost 24.2 Driftsutgifter

Underposten omfatter lønnsutgifter og andre utgifter til drift av NVE Anlegg.

Underpost 24.3 Avskrivninger

Driften belastes med avskrivninger for å ta hensyn til kapitalslit og gi et mer korrekt bilde av ressursbruken. Dette er en kalkulatorisk kostnad uten kontanteffekt, jf. motpost under kap. 5491, post 30.

Avskrivningene på de enkelte anleggsmidler foretas lineært, basert på en fastsatt avskrivningsperiode, 8 og 20 år for henholdsvis maskiner og bygninger. Anleggsmidler avskrives ikke i investeringsåret, men starter fra 1. januar påfølgende år. Anleggsmidler blir avskrevet for et helt år i salgsåret. Nytt utstyr som har en kostnad på under kroner 50 000 eksklusiv merverdiavgift, avskrives ikke. Brukt utstyr eller spesialutstyr behandles særskilt i hvert enkelt tilfelle. Påkostninger og oppgraderinger føres mot anleggsmidler og inngår i avskrivningsgrunnlaget. Normalt vedlikehold skal ikke avskrives.

Underpost 24.4 Renter av statens kapital

Driften belastes med renter på statens kapital for å ta hensyn til kapitalkostnader og gi et mer korrekt bilde av ressursbruken. Dette er en kalkulatorisk kostnad uten kontanteffekt, jf. motpost under kap. 5603, post 80.

Kap. 5490 NVE Anlegg

Post 01 Salg av utstyr mv.

Posten omfatter inntekter fra salg av utstyr mv.

Kap. 5582 Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet

Vedrørende 2018

Ved Stortingets vedtak av 26. april 2018 ble post 72 Påslag på nettariffen til Klima- og energifondet redusert med 670 mill. kroner, jf. Prop. 48 S (2017–2018) og Innst. 230 S (2017–2018).

Post 71 Konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging

Ved konsesjoner gitt etter vassdragsreguleringsloven eller industrikonsesjonsloven, plikter kraftverkseierne å betale en årlig avgift til staten og berørte kommuner. Sektoravgiften til staten skal bidra til finansiering av forskning, utvikling, opplæring og informasjon innenfor energi- og vassdragsområdet. Avgiften til staten kan i ekstraordinære tilfeller dekke utgifter til å forebygge, erstatte og avbøte skader som følge av, eller i forbindelse med, kraftutbygginger eller reguleringer.

Statnett SF

Statnett er systemansvarlig nettselskap i det norske kraftsystemet og har ansvar for å utvikle, drifte og vedlikeholde transmisjonsnettet på en samfunnsøkonomisk rasjonell måte.

Inntektene reguleres av Norges vassdrags- og energidirektorat, som årlig fastsetter en tillatt inntekt. Tillatt inntekt skal over tid dekke kostnadene ved drift og vedlikehold av nettet, samt gi en rimelig avkastning på investert kapital gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet.

Kap. 5680 Statnett SF

Vedrørende 2018

Ved Stortingets vedtak av 15. juni 2018 ble post 85 redusert med 10 mill. kroner, jf. Prop. 85 S (2017–2018) og Innst. 400 S (2017–2018).

Post 85 Utbytte

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) ble utbyttepolitikken på 25 prosent av utbyttegrunnlaget forlenget frem til og med 2018.

For regnskapsåret 2018 vil et utbytte på 25 prosent av resultat etter skatt, justert for endring i mer-/mindreinntekt utgjøre 443 mill. kroner basert på siste resultatanslag (1 772 mill. kroner). Endelig vedtak om utbytte fastsettes på foretaksmøte våren 2019 basert på faktisk resultat for 2018.

Enova SF

Ansvaret for oppfølgingen av eierskapet i Enova ble overført fra Olje- og energidepartementet til Klima- og miljødepartementet 1. mai 2018, jf. kongelig resolusjon av 27. april 2018. Fra 1. mai 2018 ble også Olje- og energidepartementets partsforhold i styringsavtalen med Enova av 14. desember 2016, overført til Klima- og miljødepartementet. Det vises til Klima- og miljødepartementets budsjettproposisjon for en mer detaljert omtale av Enova.

Resultatrapport 2017

I 2017 regnskapsførte Enova et administrasjonstilskudd på om lag 157 mill. kroner. Enova hadde et positivt årsresultat på om lag 7 mill. kroner, som ble overført til annen egenkapital. Annen egenkapital var om lag 22,2 mill. kroner per 31. desember 2017.

Det ble inngått en ny fireårig styringsavtale med Enova i desember 2016. Med denne avtalen dreies Enovas oppmerksomhet over mot innovasjon og utvikling av nye energi- og klimaløsninger tilpasset lavutslippssamfunnet. Satsingen på å redusere utslipp i transportsektoren og andre ikke-kvotepliktige næringer styrkes.

Enova og Klima- og energifondets formål er å bidra til reduserte klimagassutslipp og styrket forsyningssikkerhet for energi, samt teknologiutvikling som på lengre sikt også bidrar til reduserte klimagassutslipp. I styringsavtalen har Enova tre delmål som presiserer formålet nærmere:

Reduserte klimagassutslipp som bidrar til å oppfylle Norges klimaforpliktelse for 2030

Enova skal prioritere prosjekter som gir reduserte klimagassutslipp. Transport står for over halvparten av ikke-kvotepliktige klimagassutslipp. Enova har derfor mye oppmerksomhet rettet mot teknologier og løsninger som kan redusere transportutslipp. Til sammen ga Enova tilsagn om tilskudd på om lag 1,1 mrd. kroner til prosjekter i transportsektoren i 2017. Satsingen er bredt innrettet mot både gods- og persontransport på land og til sjøs. Enova støtter blant annet utbygging av ladeinfrastruktur og landstrøm, produksjon av biodrivstoff og utvikling av ny transportrelatert energi- og klimateknologi.

Økt innovasjon innen energi- og klimateknologi tilpasset omstillingen til lavutslippssamfunnet.

Enova skal prioritere innsatsen der mulighetene for å påvirke utviklingen er størst, og mot teknologier og løsninger som er tilpasset lavutslippssamfunnet. Målet med teknologiprosjektene er å høste erfaringer som bidrar til kompetanseutvikling, innovasjon og spredning av teknologi både nasjonalt og internasjonalt. I 2017 ga Enova tilsagn om støtte på til sammen nesten 800 mill. kroner til teknologiprosjekter. Blant annet støttet Enova et helelektrisk autonomt containerskip, fire bøyelastere som fanger og tar i bruk VOC-gasser, et pilotanlegg for energi- og klimaeffektiv produksjon av magnesium og silika, og et pilotanlegg for produksjon av biodrivstoff fra skogsavfall. I virkemiddelutformingen legger Enova til rette for global spredning og påfølgende utslippsreduksjoner også utenfor Norge. Gjennom rådgivning og finansiell støtte reduserer Enova aktørenes risiko og øker takten på energiomleggingen mot mer klimavennlige, energieffektive og konkurransedyktige sektorer.

Styrket forsyningssikkerhet gjennom fleksibel og effektiv effekt- og energibruk.

Enova skal stimulere til økt innovasjonstakt og en utvikling som underbygger og forsterker forsyningssikkerheten. Svært mange klimatiltak innebærer bruk av elektrisitet i stedet for fossile energibærere, og et robust, effektivt og fleksibelt energisystem er en forutsetning for omstillingen til lavutslippssamfunnet. Tiltak som bidrar til å begrense belastningen på nettet er viktig for å sikre at omstillingen til lavutslippssamfunnet ikke trekker med seg store kostnader i energisektoren og unødvendige naturinngrep. Enova støtter opp under en utvikling som blant annet innebærer reduksjon av spisslast gjennom for eksempel bedre isolerte bygg, økt fleksibilitet mellom energibærere i form av for eksempel fjernvarme, mer fleksibilitet i elektrisitetsbruken i form av for eksempel fjernstyring av apparater, bedre nettplanlegging gjennom mer informasjon om forbruk og bedre integrerte områdeløsninger med elementer av de foregående.

Styringsavtalen stiller også opp særlige vilkår på enkelte områder, som Enova skal følge opp gjennom sine programmer. Enova skal:

• bidra til utvikling av drivstoffinfrastruktur for utslippsfri land- og sjøtransport, herunder elektrisitet og hydrogen.

• tilby en rettighetsbasert ordning for offentlig tilgjengelig ladeinfrastruktur for elbil. Støtten skal ikke gjelde for privatpersoner.

• tilby en rettighetsbasert ordning for enøktiltak i husholdninger. Ordningen skal være knyttet til skattesystemet slik at brukere også kan velge å få utbetalt støtten som en del av det årlige skatteoppgjøret. Enova skal årlig stille til disposisjon minimum 250 mill. kroner til denne ordningen.

• ha et landsdekkende tilbud av informasjons- og rådgivningstjenester.

• ivareta driften og utviklingen av energimerkeordningen og ordningen for energivurdering av tekniske anlegg.

Enova har bred aktivitet rettet mot drivstoffinfrastruktur for utslippsfri land- og sjøtransport og tildelte i 2017 om lag 340 mill. kroner i støtte til slike prosjekter. Enova støtter hurtigladeinfrastruktur for elbiler, landstrøm til skip, hydrogeninfrastruktur, nødvendig infrastruktur i forbindelse med støtte til innkjøp av tyngre nullutslipps- og biogasskjøretøy og infrastruktur for kommunal og fylkeskommunal kollektivtransport. Denne støtten skal bygge opp under en markedsdrevet utbygging av infrastruktur og bidra til å skape varig markedsendring. Enova har etablert et eget program for hydrogenfylleinfrastruktur med i utgangspunktet årlige utlysninger, men utlysningstakten vil kunne tilpasses markedsresponsen. I 2017 fikk tre prosjekter for hydrogenfyllestasjoner tilsagn om støtte under programmet. To av hydrogenstasjonene er planlagt bygget i Akershus, en på Ås og en i Skedsmo, mens den tredje er planlagt bygget på Ryen i Oslo. Søknadsfristen for prosjekter i årets runde gikk ut 19. september 2018. Søknadene behandles av Enova med sikte på tildeling innen utløpet av 2018.

Den rettighetsbaserte ordningen for enøktiltak i husholdninger, Enova-tilskuddet, viser god framgang med 8 123 støttede prosjekter i 2017. Utbetalingene er økt fra 119 mill. kroner i 2016 til 165 mill. kroner i 2017. Enova utformer ordningen med sikte på å kunne utbetale om lag 250 mill. kroner i året i tilskudd til private husholdninger. Væske-til-vann-varmepumpe og luft-til-vann varmepumpe stod hver for om lag 20 prosent av tilskuddene i 2017, etterfulgt av ettermontering av balansert ventilasjon (14 prosent) og varmestyringssystem (13 prosent). En helelektronisk søknadsprosess gjør det enkelt for boligeier å registrere tiltak og få tilskudd.

Selv om mye av læringen er knyttet til forberedelse og gjennomføring av prosjekter, har Enova også en bred satsing på informasjon og rådgivning. Samlet er dette med på å bidra til økt kunnskap i samfunnet om mulighetene for å ta i bruk energieffektive og klimavennlige løsninger. I 2017 fikk 462 husholdninger støtte til innleie av energirådgiver. «Enova svarer» er en nasjonal svartjeneste for husholdninger og profesjonelle aktører. Svartjenesten besvarte i overkant av 58 000 henvendelser i 2017.

Kontraktsfestede resultater i 2017

Enova ga i 2017 tilsagn om støtte på 2,3 mrd. kroner. Disse prosjektene er forventet å utløse i underkant av 5 mrd. kroner fra markedet. Dette vil gi en samlet investering på i overkant av 7 mrd. kroner i prosjekter vedtatt i 2017.

I tillegg til øvrige rammer i avtalen er det utarbeidet fire målindikatorer som underveis i avtaleperioden skal gi indikasjon på Enovas måloppnåelse og utgjøre ett av flere grunnlag for styringsdialogen mellom departementet og Enova. For avtaleperioden 1. januar 2017 til 31. desember 2020 er det lagt til grunn at følgende nivå indikerer god måloppnåelse:

• klimaresultater tilsvarende 0,75 mill. tonn CO₂-ekvivalenter i ikke-kvotepliktig sektor

• energiresultater tilsvarende 4 TWh

• effektresultater tilsvarende 400 MW

• innovasjonsresultater tilsvarende utløst innovasjonskapital på 4 mrd. kroner

I 2017 ga Enova tilsagn til prosjekter med kontraktsfestede klimaresultat på 0,31 mill. tonn CO₂-ekvivalenter, energiresultat på 1,9 TWh, effektresultat på 133 MW og innovasjonsresultat på 1,7 mrd. kroner i privat innovasjonskapital. Enova ga tilsagn om tilskudd til om lag 900 små og store prosjekter og over 8 000 energitiltak i husholdningene.

Kontraktsfestet resultat er forventet årlig resultat fra prosjekter som har fått tilsagn om støtte. Støtten utbetales etter hvert som støttemottaker kan dokumentere framdrift i prosjektet.

Enova ga 554 mill. kroner i støtte til 217 industriprosjekter, som utgjorde 19 prosent av totalt tildelt støtte i 2017. Industriprosjektene bidrar sterkt med resultater på alle målindikatorene. Sektoren utløser det største innovasjonsresultatet, og er nest største bidragsyter på klima- og energiresultater.

Enova ga 1 073 mill. kroner i støtte til 177 prosjekter innenfor transportsektoren, som utgjorde 46 prosent av totalt tildelt støtte i 2017. Transport er den sektoren som har størst potensial for å gjennomføre klimatiltak utenfor kvotepliktig sektor. Transportprosjektene utgjorde mesteparten av klimaresultatene i 2017, men bidrar også med en svært stor andel av resultatene innenfor energi og innovasjon.

Prosjekter som videreutvikler energisystemet mottok i underkant av 200 mill. kroner i støtte, som utgjorde 8 prosent av totalt tildelt støtte i 2017. Av de 36 prosjektene som fikk støtte, var 35 av dem fjernvarmeprosjekter. Denne sektoren bidrar med de største effektresultatene i Enovas portefølje, og er den sektoren som bidrar mest rendyrket til styrking av forsyningssikkerheten.

Bygg og eiendom er den sektoren hvor Enova har støttet flest prosjekter i 2017, totalt 498 prosjekter, og hvor støtte til eksisterende bygg utgjorde 235 av disse. Til sammen fikk disse prosjektene nærmere 450 mill. kroner i støtte, noe som utgjorde 19 prosent av totalt tildelt støtte i 2017. Prosjektene er hver for seg små, men totalt bidrar denne sektoren spesielt godt på forsyningssikkerhet og noe på innovasjon.

Bolig og forbruker er en viktig sektor for å skape et bredt engasjement og fokus på gjennomføring av energi- og klimatiltak. Den er også viktig sett i et energisystemperspektiv for å utvikle samspillet mellom energisystem, transport og bygg. Sektoren kjennetegnes av mange små prosjekter. Denne sektoren bidrar med både energi- og klimaresultater. Den viktigste satsingen her er Enova-tilskuddet, som utgjorde om lag 8 prosent av totalt tildelt støtte i 2017.

Samlet resultatrapport for avtaleperioden 2012–2016

Avtaleperioden ble i 2015 utvidet med ett år for å ta inn nye føringer for satsingen på miljøvennlig transport og en rettighetsbasert ordning for enøktiltak i husholdningene. Resultatmålet ble samtidig økt til 7 TWh innen utgangen av 2016.

Korrigert for kanselleringer kontraktsfestet Enova energi- og klimaresultater tilsvarende 9,5 TWh for perioden 2012–2016, og dermed oppfylte resultatmålet med god margin.

Tabell 7.9 gir en oversikt over disponerte midler, kontraktsfestet energiresultat, forventet resultat fra igangsatte anlegg, sluttrapporterte energiresultat og realiserte energiresultater per satsingsområdeområde for perioden 2012–2016. Tabellen viser at 86 prosent av energiresultatet er knyttet til prosjekter som er igangsatt, sluttrapporterte eller realisert.

Programkategori 18.30 Forskning og næringsutvikling

Utviklingstrekk

Støtte til forskning og næringsutvikling er viktig for økt verdiskaping, effektiv og miljøvennlig ressursforvaltning og for å utvikle gode lavutslippsløsninger innenfor energi- og petroleumssektoren. Norge har sterke forskningsmiljøer og en betydelig industriell virksomhet som bygger på bærekraftig utnyttelse av våre energi- og petroleumsressurser. Offentlig støtte til forskning, teknologi og næringsutvikling skal bidra til utvikling av ny næringsvirksomhet, nye lavutslippsteknologier og at forskningsmiljøene og industrien videreutvikler sin kompetanse og internasjonale konkurranseevne.

Forskning og teknologiutvikling

Ressursene på norsk kontinentalsokkel representerer langsiktige muligheter for verdiskaping. Staten har, som ressurseier og desidert største aktør på norsk sokkel, en særlig interesse av kompetansebygging og teknologiutvikling i petroleumssektoren.

Fallende oljeproduksjon i modne felt representerer en hovedutfordring som krever bedre teknologiske løsninger og produktivitetsøkning innen både leting, utbygging og produksjon for å opprettholde verdiskapingen fra virksomheten. Selv om markedet for olje og gass har bedret seg betraktelig og norsk petroleumsindustri har bedret sin konkurranseevne, er det fortsatt viktig å satse på forskning og teknologiutvikling for å utvikle løsninger som kan gjøre fremtidig leting, utbygging og drift mer kostnadseffektiv og lønnsom. Dette er avgjørende for at norsk sokkel skal forbli konkurransedyktig og sikre høyest mulig verdiskaping for fellesskapet.

I de modne områdene på norsk sokkel er det nødvendig med en betydelig innsats for å øke utvinningen fra eksisterende felt. Med dagens planer, vil om lag halvparten av oljen bli liggende igjen. Fortsatt satsing på forskning og utvikling av ny teknologi er viktig for å øke verdiskapingen fra modne felt og områder. Rapport fra utvinningsutvalget fra 2010 peker på at en økning i utvinningsgraden med ett prosentpoeng har et bruttverdipotensial på om lag 270 mrd. kroner.4

Det er også nødvendig å utvikle lavutslippsteknologier som bidrar til mindre klimagassutslipp fra olje- og gassvirksomheten og som legger til rette for fortsatt olje- og gassproduksjon i et fremtidig lavutslippssamfunn. Departementet vil derfor styrke satsingen på å løse klimarelaterte utfordringer i petroleumsvirksomheten. Opprettelsen av et senter for lavutslippsteknologier er en viktig del av denne satsingen. Erfaringer fra gjennomførte prosjekter viser at FoU innenfor petroleumsteknologi på generell basis bidrar til mer miljøvennlige løsninger, også der det primære formålet ikke er miljøhensyn.

Den nasjonale FoU-strategien for olje- og gassektoren, OG21 (Olje og gass i det 21. århundre), er med på å sikre en effektiv og målrettet forskningsinnsats, både innenfor offentlig og privat finansiert forskning. OG21 retter oppmerksomheten mot hovedutfordringene knyttet til en langsiktig og bærekraftig verdiskaping i næringen.

Fire teknologiområder er trukket frem i strategien:

• Energieffektivitet og miljø

• Leting og økt utvinning

• Boring, komplettering og intervensjon

• Produksjon, prosessering og transport

OG21 er også opptatt av at nye løsninger skal kunne tas i bruk så raskt som mulig og at de bidrar til reduserte kostnader, reduserte utslipp og økt lønnsomhet. Tverrgående temaer, som for eksempel digitalisering og mer innovative arbeidsprosesser ved bruk av ny teknologi, vektlegges i stadig større grad.

Innenfor energisektoren er FoU viktig for å utnytte norske energiressurser effektivt og miljøvennlig og utvikle nødvendig teknologi og kompetanse for langsiktig verdiskaping og næringsutvikling. Den offentlige innsatsen er rettet mot mer effektiv energiproduksjon, energioverføring og energibruk, økt energitilgang basert på miljøvennlig energi, bedre sikkerhet og fleksibilitet. Offentlig støtte skal også bidra til utvikling av et internasjonalt konkurransedyktig forskningsmiljø og næringsliv. Satsingen på FoU er sentral for regjeringens mål om at Norge skal være en foregangsnasjon innen miljøvennlig energibruk og energiproduksjon.

Energi21 er den nasjonale strategien for forskning, utvikling og kommersialisering av ny, klimavennlig energiteknologi. Strategien skal bidra til en samordnet, effektiv og målrettet forsknings- og teknologiinnsats, der økt engasjement i energinæringen står sentralt. Energi21 gir myndighetene og industrien råd om innretning av satsingen på forskning og utvikling av teknologier for fornybar energi, energieffektivisering, CO₂-håndtering og energi til transportformål.

Styret for Energi21 la 15. juni 2018 frem en revidert strategi. Den nye Energi21-strategien anbefaler å prioritere satsingen på energiteknologi på seks områder:

• Digitaliserte og integrerte energisystemer

• Klimavennlige energiteknologier til maritim transport

• Solkraft for et internasjonalt marked

• Vannkraft som ryggraden i norsk energiforsyning

• Havvind for et internasjonalt marked

• Klimavennlig og energieffektiv industri inklusive CO₂-håndtering

Satsingsområdet «Digitaliserte og integrerte energisystemer» ligger som en overordnet prioritering med bakgrunn i stor betydning for fremtidig forsyningssikkerhet, integrasjon av klimavennlige energiteknologier og samfunnets verdiskaping. Samtlige satsingsområder som prioriteres har stort potensiale for verdiskaping innen ressursutnyttelse og videreutvikling av en leverandørindustri mot nasjonale og internasjonale energimarkeder.

I tillegg trekker Energi21 frem behovet for å videreutvikle en solid kunnskaps- og teknologiplattform for hele bredden av fagområder innenfor energi. Følgende områder fremheves: Energieffektive og smarte bygninger, hydrogen, dyp geotermisk energi, bioenergi, klimavennlige energiteknologier til landbasert transport og til lufttransport, landbasert vindkraft, humaniora, juridiske og samfunnsvitenskapelige fag.

Videre anbefales det å styrke arbeidet med å påvirke EUs forskningsprogrammer, slik at EUs forskningsagenda inkluderer temaer av felles interesse for EU og Norge. Norsk deltakelse på EUs forsknings- og innovasjonsarena har stor betydning for å vinne posisjoner, øke kvaliteten på norske forskningsmiljøer, bidra med internasjonal anerkjent kunnskap til næringslivet, samt bidra til at norsk forskning blir tatt i bruk i et europeisk og internasjonalt perspektiv. Energi21 trekker også frem Mission Innovation som en viktig internasjonal samarbeidsarena for utvikling og innovasjon av rene energiteknologier.

Mission Innovation er et globalt initiativ fra klimaforhandlingene i Paris i 2015 (COP21) med mål om å påskynde teknologiutviklingen for ren energi. Norge deltar sammen med 22 andre land pluss EU-kommisjonen. En viktig del av Mission Innovation er at alle deltakerlandene skal søke å doble sine investeringer i utvikling av ny miljø- og klimavennlig energiteknologi i løpet av en fem-års periode. Videre jobbes det for økt internasjonalt samarbeid om de store energiutfordringene samt legge til rette for økte private investeringer i sektoren. Tre år ut i perioden, er Norge i rute for å klare ambisjonen om dobling. Samtidig er det fortsatt mye som gjenstår for å nå dette målet.

Næringsutvikling og internasjonalisering

Industrien som leverer varer og tjenester til virksomheten på norsk sokkel og til andre petroleumsprovinser er Norges nest største næring målt i omsetning, etter produksjon og salg av olje og gass. Totalomsetningen for norske oljeserviceselskaper utgjorde 378 mrd. kroner i 2016. Den internasjonale omsetningen utgjorde 132 mrd. kroner, om lag 35 prosent av totalomsetningen (Rystad Energy, 2017). I 2017 var 86 000 personer direkte sysselsatt i leverandørindustrien, mens petroleumsnæringen totalt sysselsatte om lag 111 300 fast ansatte (SNF, 2018). Videre anslår SSB (2018) at antall direkte og indirekte sysselsatte i petroleumsnæringen til sammen utgjør 170 200 personer. Den petroleumsrettede leverandørindustrien er lokalisert i alle landets fylker, og er således også en viktig distriktsnæring.

Norske selskaper er blant annet verdensledende innen seismikk, undervannsproduksjonssystemer, boreutstyr og servicefartøy. Grunnlaget for denne utviklingen er lagt gjennom en langsiktig FoU-innsats i industrien, i samarbeid med forskningsinstituttene og akademia. Denne innsatsen har gjort det mulig å løse teknologiske utfordringer for å utvikle ressursene på norsk sokkel.

Petroleumssektoren er syklisk av natur, og alltid i endring. Næringen har de siste årene vært gjennom en nødvendig omstillingsprosess. Det er fortsatt overkapasitet innenfor deler av næringen. Det har vært økt effektivitet og nyskaping etter oljeprisfallet i 2014. Dette omstillingsarbeidet har gitt resultater. Kostnadsnivået blant aktørene på norsk sokkel har blitt betydelig forbedret. Innovasjon basert på FoU og nye samarbeids- og forretningsmodeller har gitt effektiviseringsgevinster. Norske leverandører har klart å opprettholde konkurranseevnen, noe selskapene har vist ved å vinne en rekke store kontrakter den siste tiden, både på norsk sokkel og i utenlandske markeder.

Når det gjelder energinæringen, har Norge lang erfaring innen vannkraft og har bygget opp sterk kompetanse innen utbygging og drift, samt overføring, distribusjon og handel med elektrisk kraft. Norge har også kompetanse på samspillet mellom energi og miljø. Denne næringen er også i stor grad internasjonalt rettet. Det er muligheter for å ta en større andel av det økende globale markedet innenfor fornybar energi. Leveranser av varer og tjenester til denne næringen, (eksklusiv kraftomsetning) utgjorde i 2016 totalt om lag 23 mrd. kroner, inklusiv eksport. Fornybarnæringen eksporterte for om lag 6 mrd. kroner, i tillegg til en internasjonal omsetning på i underkant av 8 mrd. kroner. Næringen sysselsatte totalt om lag 26 000 personer (Multiconsult, 2017).

Forventningene til kraftpriser i tiden framover vil påvirke graden av nye utbyggings- og opprustingsprosjekter. Dette er også med på å påvirke markedsbildet i Norge for leverandørindustrien til sektoren. Som for petroleumsnæringen, er det derfor viktig å fortsette med statlig bidrag til internasjonal satsing, slik at bedriftene både kan vokse i nye markeder og balansere eventuelle negative effekter av markedssvingninger i Norge.

Offshore vind peker seg ut som et nytt viktig teknologiområde. En rekke norske selskaper, herav mange som tradisjonelt har vært rettet mot petroleumsnæringen, søker å utnytte de mulighetene som ligger i teknologi- og kompetanseoverføring fra arbeidet med store og krevende prosjekter til havs.

Hovedmål innenfor forskning og næringsutvikling

De overordnede målene for forskning og næringsutvikling er å bidra til økt bærekraftig verdiskaping, sysselsetting og kompetanse i energi- og petroleumssektorene.

Forskning og teknologiutvikling

Forsknings-, utviklings- og demonstrasjonsvirksomheten skal bidra til økt verdiskaping og sikker, kostnadseffektiv og bærekraftig utnyttelse av energi- og petroleumsressursene.

Innsatsen har følgende delmål:

• Sikre langsiktig kunnskaps- og teknologiutvikling.

• Fremme konkurransedyktighet og økt verdiskaping i energi- og petroleumsnæringene i Norge.

• Bidra med løsninger som legger til rette for et lavutslippssamfunn.

Forskningsinnsatsen skal være langsiktig, men også tilpasningsdyktig til nye behov og endringer i samfunnet og rammebetingelsene. Offentlig støtte skal forsterke og utløse økt aktivitet i næringenes egen satsing på FoU. Midlene skal gå til prosjekter med samfunnsøkonomisk nytte som ikke ville blitt realisert, eller blitt realisert i et mindre omfang, uten støtte.

Olje- og energidepartementet har et overordnet ansvar for at disse målene nås. Viktige roller og oppgaver er tildelt Norges forskningsråd.

Næringsutvikling og internasjonalisering

Næringsutvikling og internasjonaliseringsarbeidet skal understøtte den energi- og petroleumsrettede leverandørindustriens arbeid med å skape og utnytte muligheter til videre utvikling av konkurransekraften nasjonalt og internasjonalt. Skal norsk industris posisjon som en av de fremste på sine fagfelt opprettholdes, er det behov for styrking av kompetanse og teknologi, og konsentrering av innsatsen i de viktigste markedene. Det er viktig å utnytte muligheter i andre markeder der norsk teknologi og kompetanse etterspørres.

Olje- og energidepartementets mål og oppgaver

Olje- og energidepartementet skal legge til rette for en samordnet og helhetlig politikk for forskning, teknologi og næringsutvikling innenfor energi- og petroleumsområdet.

Departementet vil følge opp langtidsplan for forskning og høyere utdanning, jf. Meld. St. 4 (2018–2019). Langtidsplanen har tiårige mål og prioriteringer og gir uttrykk for hva regjeringen mener er særlig viktig å prioritere den kommende fireårsperioden. For nærmere omtale, jf. Kunnskapsdepartementets Prop. 1 S (2018–2019), kapittel 5.

Departementet vil videreføre den etablerte forvaltningen av FoU-bevilgningene, der konkurranseutsetting av forskningsmidler gjennom forskningsprogrammer står sentralt.

Deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid innen energi og petroleum er et viktig supplement til den nasjonale FoU-innsatsen og bidrar til å styrke kompetansen i norske forskningsmiljøer og næringsliv. Departementet er særlig opptatt av at de norske aktørene lykkes med sin deltakelse i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020 og legger til rette for dette gjennom deltakelse i relevante styringskomitéer i EU og finansiering av sentrale virkemidler i Norges forskningsråd.

FoU-strategiene OG21 og Energi21 gir et godt og omforent grunnlag for en helhetlig og langsiktig satsing innenfor energi- og petroleumsforskningen. Departementet vil påse at prioriteringene i de nasjonale FoU-strategiene blir ivaretatt gjennom programmene i Norges forskningsråd. Næringsrettet FoU er viktig for å opprettholde og styrke næringenes konkurransekraft.

Departementet vil arbeide for å opprettholde verdiskaping, sysselsetting og kompetanse på et høyt nivå i petroleums- og energinæringene.

Departementet vil bidra til å videreutvikle petroleums- og energinæringenes konkurransekraft både i hjemmemarkedet og internasjonalt, herunder videreføre arbeidet med internasjonalisering av de norskbaserte petroleums- og energinæringene gjennom blant annet støtte til Norwegian Energy Partners. Departementet vil i tillegg arbeide for å realisere potensialet for kompetanseoverføring og økt synergi mellom petroleum-, fornybar- og maritimnæringene. Fra departementets side ser en også et generelt behov for å få til en mer målrettet bruk av de samlede ressursene i det norske virkemiddelapparatet på myndighetsnivå. Departementet vil i samarbeid med Norwegian Energy Partners arbeide videre med dette, slik at denne spesialiserte virkemiddelaktøren for energinæringene kan samarbeide mest mulig effektivt med andre aktører.

Olje- og energidepartementets resultatrapport for 2017

Olje- og energidepartementet har gjennom satsingen på forskning og teknologiutvikling arbeidet for å styrke kompetansen og innovasjonsevnen innenfor energi- og petroleumssektorene. Det har vært et tett samarbeid med Norges forskningsråd i dette arbeidet.

Arbeidet i FoU-strategiene OG21 og Energi21 ble fulgt opp av departementet, blant annet gjennom observatørrollen i strategistyrene. OG21 og Energi21 drives av hvert sitt sekretariat i Norges forskningsråd i nært samarbeid med departementet. OG21-strategien ble kommunisert på viktige møteplasser gjennom hele 2017. OG21 gjennomførte en studie om nye forretnings- og kontraktsmodeller og innvirkningen på teknologiimplementering som ble presentert på OG21-forum. OG21-forum bekreftet sin plass som sentral møteplass for beslutningstakere innenfor FoU i petroleumssektoren. OG21-strategien har også inngått i kunnskapsgrunnlaget for revisjon av programplanene til PETROMAKS 2 og DEMO 2000. Styret for Energi21 har i 2017 jobbet mye med revisjon av strategien, og departementet har påsett at dette skjer i henhold til mandatet som styret har fått fra Olje- og energidepartementet. Den nye Energi21-strategien ble lagt frem 15. juni 2018.

Departementet har deltatt som observatør i Forskningsrådets store programmer PETROMAKS 2 og ENERGIX. Departementet har også vært observatør i programmet DEMO 2000. I tillegg har departementet fulgt utviklingen i forskningssentrene for arktiske utfordringer og økt utvinning.

Departementet har videre fulgt aktiviteten i de åtte nye teknologisk rettede Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) som ble utnevnt i 2016 og kom i drift i 2017. Departementet har i 2017 også fulgt de to samfunnsvitenskapelige sentrene som departementet finansierer, og hatt dialog med Forskningsrådet rundt arbeidet som ledet opp til utlysningen av nye samfunnsvitenskapelige FME-er tidlig i 2018.

Departementet har deltatt i internasjonale fora for FoU-samarbeid innenfor energi- og petroleumsområdet, hovedsakelig innenfor EU-samarbeidet, IEA og Nordisk Energiforskning. På EU-arenaen har departementet engasjert seg i arbeidet i EUs Strategic Energy Technology Plan (SET-planen), i første rekke gjennom deltakelse i styringsgruppen og den underliggende arbeidsgruppen for CCS som ble startet opp i 2016. Norge ved Olje- og energidepartementet leder gruppen sammen med Nederland. Departementet har også deltatt i programkomiteen for energidelen av EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020. Innenfor IEA-samarbeidet, har departementet vært engasjert i de teknologisk rettede styringsgruppene i IEA og i samarbeidsprogrammet Gas and Oil Technologies Collaboration Programme (GOTCP), der departementet har ledet styringskomiteen. Departementet har gjennom sin lederrolle bidratt til at nye land har blitt medlemmer, herunder Brasil.

Som et ledd i departementets kunnskapsinnhenting, ble det også i 2017 gjennomført møter med ulike aktører innenfor petroleums- og energinæringene, herunder bedrifter, relevante interesseorganisasjoner og virkemiddelaktører. Videre ble det gjennomført studier av internasjonal omsetning og sysselsetting i petroleumsnæringen og i fornybarnæringen. Dette ga viktig innsikt om hvordan næringene påvirkes av markedssituasjonen nasjonalt og internasjonalt. Arbeidet med det bilaterale forsknings- og teknologisamarbeidet innen olje og gass mellom Brasil og Norge ble videreført. Norske universiteter, forskningsinstitutter og industri deltar i dette samarbeidet.

Departementet har også deltatt i Departementenes Forskningsutvalg (DFU). En sentral del av dette arbeidet har vært oppfølging av områdegjennomgangen av Norges forskningsråd, noe som blant annet har resultert i omlegging av administrasjonsbudsjettet til Forskningsrådet.

Kap. 1830 Forskning og næringsutvikling

Post 50 Overføring til Norges forskningsråd

Norges forskningsråd er det sentrale organet for oppfølging av regjeringens forskningspolitiske prioriteringer. Forskningsrådet har ansvar for forskning på alle fagområder, med virkemidler som spenner fra grunnforskning til innovasjonsrettet forskning og kommersialisering av forskningsresultater. Forskningsrådets tre hovedoppgaver er å finansiere forskning, gi forskningspolitiske råd og skape møteplasser. Forskningsrådet er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter administrativt underlagt Kunnskapsdepartementet.

Gjennom energi- og petroleumsforskningsprogrammene finansieres langsiktig grunnleggende forskning, anvendt forskning, teknologiutvikling, pilot- og demonstrasjonsprosjekter, samt samfunnsfaglig energi- og petroleumsforskning. Konkurranseutsetting av forskningsmidlene i programmene står sentralt.

Mål for Norges forskningsråd:

• Økt vitenskapelig kvalitet

• Økt verdiskaping i næringslivet

• Møte store samfunnsutfordringer

• Et velfungerende forskningssystem

• God rådgiving

Målene er felles for alle departementene. Kunnskapsdepartementet har utarbeidet et system for styring av Norges forskningsråd i samarbeid med de andre departementene og Forskningsrådet. Olje- og energidepartementet styrer sine midler til Forskningsrådet i tråd med dette. Samlet resultat av Norges forskningsråds virksomhet i 2017 er omtalt i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2019.

Midler til drift av Norges forskningsråds virksomhet og forskningsprogrammene bevilges over Kunnskapsdepartementets kap. 285 Norges forskningsråd, post 55 Virksomhetskostnader.

Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er en integrert del av forskningen, men blir i hovedsak finansiert over Arbeids- og sosialdepartementets budsjett.

Mer informasjon om programmene finnes på www.forskningsradet.no.

Petroleumssektoren

PETROMAKS 2 – stort program for petroleumsforskning

Det foreslås 218,5 mill. kroner til programmet PETROMAKS 2, som støtter strategisk grunnleggende forskning, kunnskaps- og kompetansebygging, anvendt forskning og teknologiutvikling på petroleumsområdet. PETROMAKS 2 skal bidra til å nå målsetningene som er satt i OG21-strategien samt prioriterte mål for helse, arbeidsmiljø og sikkerhet.

Gjennom støtte til kunnskaps- og teknologiutvikling skal programmet bidra til økt verdiskaping for samfunnet ved at norske petroleumsressurser utvikles og utnyttes effektivt innenfor miljømessig forsvarlige rammer. Programmet har fem tematiske prioriteringer:

• Reduksjon av klimagasser, energieffektivisering og miljø

• Leting og økt utvinning

• Boring, komplettering og intervensjon

• Produksjon, prosessering og transport

• Storulykker og arbeidsmiljø

Programmet har fire tverrgående prioriteringer som skal knyttes opp mot de fem temaområdene:

• Nordområdene

• Reduksjon av klimagassutslipp og energieffektivisering

• Digitalisering

• Utfordringer ved organisering, implementering og bruk av ny teknologi

PETROMAKS 2 vil også vektlegge utfordringer som krever tverr-/flerfaglige forskning og involvering av samfunnsvitenskapelige disipliner.

Programmet er viktig for forskerrekruttering og utvikling av fremtidens kompetanse i en petroleumssektor som fortsatt vil ha et betydelig rekrutteringsbehov i fremtiden.

DEMO 2000 – prosjektrettet teknologiutvikling

Det foreslås 70 mill. kroner til DEMO 2000. Programmet har som formål å kvalifisere norsk teknologi primært til bruk på norsk sokkel samt bidra til økt teknologieksport fra Norge.

Midlene skal bidra til å opprettholde og styrke kompetanse og kapasitet i leverandørindustrien. Programmet skal utløse nye teknologiprosjekter og vil derigjennom ha en viktig sysselsettingseffekt. Midlene skal også bidra til at mer miljøvennlig og energieffektiv teknologi blir demonstrert. Dette kan gi reduserte utslipp og mer kostnadseffektiv utnyttelse av petroleumsressursene.

DEMO 2000 skal bidra til å kommersialisere ny teknologi gjennom støtte til kvalifisering av teknologier og gjennomføring av pilot- og demonstrasjonsprosjekter. En viktig forutsetning for å oppnå økt utvinning av olje og gass, mer miljøvennlig produksjon samt reduserte lete- og utvinningskostnader, er at industrien tar i bruk ny teknologi og tester ut nye løsninger. Erfaringsmessig er dette en utfordring fordi uttesting av ny teknologi er forbundet med høye kostnader og høy risiko. Offentlig støtte gjennom DEMO 2000 bidrar til å utløse slike prosjekter. DEMO 2000 bistår også norske leverandør-/servicebedrifter og forskningsinstitutter med å gjennomføre piloter på utenlandsk sokkel, der dette kan hjelpe bedriftene med kvalifisering av ny teknologi og raskere kommersialisering i et globalt offshoremarked. Teknologien som testes ut må være relevant for norsk sokkel.

Forskningssentre for petroleumsvirksomhet

Det foreslås totalt 30 mill. kroner til de to eksisterende forskningssentrene for henholdsvis arktiske utfordringer og økt oljeutvinning på norsk sokkel, samt til nytt senter for lavutslippsteknologi. Senterordningen for petroleumsforskning (PETROSENTER) skal bidra til kompetansebygging og forskning av høy kvalitet innenfor sentrenes temaområder. Et PETROSENTER kjennetegnes ved en konsentrert, fokusert og langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå for å løse utpekte utfordringer for forvaltning og verdiskaping av de norske petroleumsressursene.

Forsknings- og kompetansesenter for petroleumsvirksomhet i nordområdene og Arktis

Forskningssenteret ARCEx er lokalisert i Tromsø og har som mål å fremskaffe ny kunnskap om petroleumsressursene i Arktis og utvikle nødvendig kunnskap og metodikk for miljøvennlig leting. Universitetet i Tromsø er vertsinstitusjon og samarbeider tett med petroleumsindustrien og nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Ordningen skal også styrke tilbudet for master- og doktorgradsutdanning.

Forskningssenter for økt oljeutvinning på norsk kontinentalsokkel

National IOR Centre er lokalisert i Stavanger og har som mål å utvikle kunnskap, kompetanse og teknologi for utvikling og drift av reservoarer på norsk sokkel for å oppnå en høyere utvinningsgrad enn det som ligger i dagens vedtatte planer. Dagens vedtatte planer gir en gjennomsnittlig forventet utvinningsgrad på 46 prosent for olje og 70 prosent for gass på norsk sokkel. Selv en beskjeden økning i gjennomsnittlig utvinningsgrad for norsk sokkel vil kunne utløse store verdier for samfunnet. Universitetet i Stavanger er vert for senteret og samarbeider tett med IRIS og IFE. Senteret skal videre samarbeide med industrien slik at nye løsninger raskt kan tas i bruk. Forbedring av eksisterende og utvikling av ny utvinningsmetodikk er sentrale satsingsområder.

Forskningssenter for lavutslippsteknologi for petroleumsvirksomheten på norsk sokkel

Målet med senteret er å utvikle lavutslipps- eller nullutslippsteknologi som muliggjør at fremtidig utbygging og drift av petroleumsforekomster kan skje med lavest mulige utslipp av klimagasser. Senteret skal også utvikle teknologi som kan bidra til en betydelig reduksjon av utslipp fra eksisterende petroleumsinnretninger/installasjoner. Senteret er utlyst og vil bli tildelt innen utgangen av 2018, eventuelt tidlig i 2019.

MARINFORSK – Marine ressurser og miljø

Det foreslås 5,5 mill. kroner til programmet. Målet med programmet er å framskaffe økt kunnskap om langtidseffekter av petroleumsvirksomhetens utslipp. Kunnskapen er nødvendig for at myndighetene skal kunne styre utviklingen i virksomheten og samordne utnyttelsen av olje- og gassressursene med annen bruk og vern av havmiljøet. Det er sentralt at den samlede påvirkningen av havmiljøet ikke skal føre til vesentlige negative effekter på marine organismer.

Strategisk petroleumsforskning

Det foreslås 2,5 mill. kroner til sjøfuglprogrammet SEAPOP (Seabird Population Management and Petroleum Operations). Programmet skal gi bedre kunnskap om utbredelse, tilstand og utvikling av norske sjøfuglbestander i lys av menneskelig aktivitet i havområdene og kystsonen, blant annet innenfor petroleumsvirksomheten.

Videre foreslås 3 mill. kroner til The International Ocean Discovery Program (IODP), et internasjonalt, maringeologisk forskningsprogram rettet blant annet mot forskning i arktiske områder, og 1 mill. kroner til ordningen «Fri prosjektstøtte» knyttet til matematikk, naturvitenskap og teknologi.

Energisektoren

ENERGIX – Stort program energi

Det foreslås 285 mill. kroner til ENERGIX. Programmet skal bidra til:

• Bærekraftig utnyttelse og bruk av de fornybare energiressursene

• Reduksjon av norske og globale klimagassutslipp

• Styrket nasjonal forsyningssikkerhet

• Styrking av innovasjon i næringslivet og offentlig sektor

• Videreutvikling av norske forsknings- og utdanningsmiljøer

ENERGIX skal bidra til å nå målsetningene som er satt i Energi21-strategien og karakteriseres av et tett samspill mellom næringsliv, akademia og myndighetene. Programmet støtter forskning på fornybar energi, effektiv energibruk, energisystem og energipolitikk, inklusive forskning på miljøvennlig energi i transport. Virkemidlene inkluderer støtte til forskerprosjekter, kompetanseprosjekter og innovasjonsprosjekter, og støtte til medvirkning i internasjonale fora og programmer, i første rekke rettet mot EU. ENERGIX samarbeider og koordinerer sine aktiviteter med Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) samt andre relevante forskningsprogrammer.

ENERGIX samarbeider også med Enova og Innovasjon Norge for å sikre et mest mulig helhetlig og sømløst virkemiddelapparat. Disse aktørene vil i 2019 videreføre virkemiddelet PILOT-E, som skal påskynde utviklingen av miljøvennlig energiteknologi i Norge. Så langt har det vært utlysninger innenfor temaene utslippsfri maritim transport (2016), utslippsfri nyttetransport på land og fremtidens digitaliserte energisystem (2017) og utslippsfri maritim transport 2.0 og fremtidens klimanøytrale industri (2018).

Forskningssentre for miljøvennlig energi

Det foreslås 177 mill. kroner til Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), som er en målrettet og langsiktig satsing på forskning og innovasjon innenfor fornybar energi, energibruk, energisystem, energi til transport, CO₂-håndtering og samfunnsvitenskap. Forskningen skal skje i et tett samarbeid mellom forskningsmiljøer, næringsliv og forvaltning. FME-ene kan ha en varighet på inntil åtte år, men vurderes etter fem års virksomhet.

Sentrene er satt sammen av sterke forskningsmiljøer og et stort antall brukerpartnere fra næringslivet og offentlig forvaltning. Brukerpartnere skal delta aktivt i senterets styring, finansiering og forskning. Forskningen i sentrene skal ligge på et høyt faglig nivå og styrke innovasjonsevnen i næringslivet. FME-ordningen skal også stimulere til utdanning av forskere og internasjonalt forskningssamarbeid på energiområdet.

Det er åtte teknologisk rettede FME-er i drift innenfor områdene CO₂-håndtering, vannkraft, biodrivstoff, smarte energisystemer, energieffektivisering i industrien, solceller, nullutslipp i transport og nullutslippsområder i smarte byer. I tillegg er det tre samfunnsvitenskapelige FME-er som skal bidra til å løse utfordringer i energi- og klimapolitikken.

Strategisk energiforskning

Det foreslås 6,5 mill. kroner til prosjektetableringsstøtte gjennom PES2020-ordningen, som skal styrke norske forsknings- og teknologimiljøers deltakelse i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020.

Det foreslås 1,5 mill. kroner til Nordisk institutt for sjøretts strategiske universitetsprogram om energirett, med fokus på regulering av kraftmarkedet. Hovedmålet er kompetanseoppbygging og forskning innenfor alle rettsspørsmål med tilknytning til energisektoren.

Resultatrapport 2017

Petroleumssektoren

PETROMAKS 2

Programmet finansierte 128 prosjekter i 2017 og utløste betydelig privat finansiering av forskning, også innen universitets- og høyskolesektoren (UoH) og instituttsektoren. PETROMAKS 2 bidro også til å styrke omstillingsevnen i petroleumsnæringen ved å vektlegge forskerutdanning. Det var en svak nedgang i antall vitenskapelige publikasjoner i 2017 sammenlignet med 2016, men antallet ligger likevel høyt sammenlignet med tidligere år i programperioden. Programmet kan vise til en sterk økning i innovasjonsresultatene fra prosjektene i 2017 sammenlignet med tidligere.

Prosjektporteføljen viser en god tematisk og geografisk fordeling, og mange av prosjektene arbeider med problemstillinger med relevans for Klimaforliket. Programmets bevilgning til disse prosjektene var 91 mill. kroner i 2017. Mange av søknadene hadde en høy relevans for programmets tverrgående prioritering digitalisering. Som tidligere år, deltok programmet også i Havteknologisatsingen for å sikre kompetanse- og teknologioverføring til og fra petroleumsnæringen.

I 2017 var det, som tidligere år, skarp konkurranse om tilgjengelige midler. Programmet har tildelt støtte til en rekke Forskerprosjekter (FP) av meget høy vitenskapelig kvalitet, og det er forventet at disse vil bidra til å styrke kunnskapsfronten på sine fagområder. Av de tildelte prosjektene hos næringslivet, fikk over 90 prosent av prosjektene karakteren seks eller syv (hvor syv er best) på kriteriet innovasjonsgrad. Resultatene tyder på at norsk sokkel fortsatt vil få tilført stadig bedre kunnskap og teknologiske løsninger.

Programmet har også gjennomført og deltatt i målrettede fellesutlysninger med prioriterte land, som med det russiske grunnforskningsfondet (RFBR). Målet var å stimulere til norsk-russisk forskningssamarbeid om felles utfordringer for petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Programmet har også hatt gjennomslag i et felleseuropeisk forskningssamarbeid innenfor havteknologi: ERA-Net Cofund, MarTERA. Søknadene som har mottatt støtte bekrefter at norske FoU-miljøer i petroleumssektoren har en sterk posisjon innenfor sensorer, automasjon, overvåking og observasjoner.

I overkant av 70 prosent av aktive prosjekter i 2017 ble gjennomført av aktører fra UoH- og instituttsektoren. Over halvparten av disse ble gjennomført med finansering fra industripartnere, i tillegg til finansieringen fra PETROMAKS 2. De resterende prosjektene ble gjennomført av bedrifter, både med og uten samarbeid med forskningsinstitusjoner. Denne fordelingen sikrer god overføring av kompetanse og kunnskap mellom universiteter/institutter og næringslivet.

Kvantifiserbare resultater for 2017:

• Antall prosjekter: 128

• Antall søkte patenter: 6

• Antall nye/forbedrete produkter, prosesser og tjenester: 33

• Antall nye/forbedrete metoder, modeller og prototyper: 101

DEMO 2000

I 2017 ble det gitt en tilleggsbevilgning på 67 mill. kroner som en del av tiltakspakken for økt sysselsetting. Vestlandet og Sørlandet var særlig rammet av aktivitetsnedgang den lavere oljeprisen medførte. Leverandørindustriens tyngdepunkt ligger i disse landsdelene, noe som gjør DEMO 2000 til et godt instrument til å målrette forskningsmidler til de berørte fylkene. I 2017 mottok programmet 74 kvalifiserte søknader på totalt 458 mill. kroner. Det ble tildelt til sammen 139 mill. kroner fordelt på 24 prosjekter. Av dette gikk 85 mill. kroner til 13 prosjekter på Vestlandet og Sørlandet. Total verdi for de 24 prosjektene som fikk innvilget støtte var 740 mill. kroner. Prosjektporteføljen for programmet var ved utgangen av 2017 på 79 aktive prosjekter, hvorav halvparten av prosjektene ligger på Vestlandet og Sørlandet. Prosjektporteføljen har en samlet innvilget støtte på 461 mill. kroner, mens totalverdi for prosjektene er 2 276 mill. kroner. Det vil si at DEMO 2000 har hatt et stort nedslagsfelt på Vestlandet og Sørlandet, og at programmet utløste betydelig private midler fra markedet til tross for lav aktivitet og nedskjæringer i petroleumsnæringen.

I 2017 ble det benyttet 30 mill. kroner til utvikling av teknologi til bruk i nordområdene, hvorav 15 mill. kroner ble bevilget over Utenriksdepartementets budsjett. Totalt tildelte DEMO 2000 61 mill. kroner til slike prosjekter i 2017.

Prosjektporteføljen er fordelt på OG21-strategiens fire tematiske områder. Det minste tematiske området er energieffektivitet og miljø, men øker i omfang. Samtidig er prosjekter innenfor de andre tematiske områdene også relevant for reduksjon av klima- og miljøpåvirkning. For eksempel rettes et stort antall prosjekter innen det største tematiske området i DEMO 2000, prosjekter relatert til produksjon, prosessering og transport, mot elektrifisering og undervannsteknologi. Dette er viktige prosjekter for å kunne realisere utslippsfri produksjon av olje og gass.

Kvantifiserbare resultater for 2017:

• Antall prosjekter: 79

• Antall søkte patenter: 38

• Antall nye/forbedrete produkter, prosesser og tjenester: 46

• Antall nye/forbedrete metoder, modeller og prototyper: 43

Forskningssentre for petroleumsvirksomhet (PETROSENTER)

Både ARCEx og det nasjonale IOR-senteret ble evaluert av et uavhengig internasjonalt panel høsten 2017. Da sentrene ble startet i 2013 ble det gitt bevilgning for fem pluss tre år, hvor de siste tre årene var avhengig av en positiv midtveisevaluering. Konklusjonen fra panelet var at de vitenskapelige resultatene var sterke, samt at begge sentrene hadde fremragende samarbeid med både andre forskningsmiljøer og industrien. På bakgrunn av denne evalueringen vil begge sentrene fortsette sin virksomhet i tre år til.

MARINFORSK OG PROOFNY

Det ble tildelt midler til to nye prosjekter innen temaområdet påvirkning som er direkte relevant for petroleumssektoren. Det ene prosjektet gjennomføres av Havforskningsinstituttet, og skal se på hvordan seismikk påvirker torskens reproduksjon. Det andre prosjektet gjennomføres av SINTEF Ocean, og skal gi en detaljert forståelse av sammensetningen og toksikologiske virkninger av produsert vann fra olje- og gassindustrien

Strategisk petroleumsforskning

I 2017 ble 3 mill. kroner benyttet til IODP-kontingent (The International Ocean Discovery Program). Programmet skal legge til rette for internasjonalt samarbeid om avansert forskningsinfrastruktur for vitenskapelige boringer. Særlig har ekspedisjonen «Corinth Active Rift Development» gitt økt forståelse for hydrokarbonressurser på norsk sokkel, spesielt med hensyn til hvordan sedimenter avsettes og forkastninger endrer seg over tid. Dette er kunnskap som er avgjørende for å kunne øke utvinningen fra mange av feltene på norsk sokkel. Ekspedisjonen inkluderte tre forskere fra Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen.

Videre er det gitt 2,5 mill. kroner til sjøfuglprogrammet SEAPOP, som blant annet har overvåket bestand og hekkesuksess hos sjøfuglarter på 15 lokaliteter, fra Svalbard i nord til Vest-Agder i sør. Modellering av utbredelse og påvirkningsfaktorer som havstrømmer og tilgang på fiskeyngellarver er også blitt gjennomført, samt videreutvikling av automatiske systemer for overvåking (fotostasjoner). SEAPOP samarbeider tett med SEATRACK – et program for å følge trekket med loggere festet til fuglene. Dette har gitt ny kunnskap om trekkruter og vinteroppholdssted.

I tillegg er det gitt 1 mill. kroner i støtte til en strategisk satsing på teknologifagene gjennom FRINATEK – Fri prosjektstøtte for matematikk, naturvitenskap og teknologi.

Energisektoren

ENERGIX

I 2017 finansierte ENERGIX 284 prosjekter med til sammen 464 mill. kroner. Videre ble det tildelt om lag 500 mill. kroner til 52 nye prosjekter ved tildelingen i desember. Området energibruk i transport og bygg øker mest, både som resultat av mobiliseringsinnsats og økt kvalitet på prosjektene.

Tilfanget av søknader fra bedrifter til ENERGIX i 2017 viser at næringslivet er villig til å investere mer enn noen gang i forskning for å utvikle nye løsninger for lavutslippssamfunnet. Bedriftenes satsing styrker Norges konkurransekraft innen miljøvennlig energi og er med på å løse klimautfordringene.

Mottakerne av FoU-midler fra ENERGIX leverte i 2017 viktige resultater i form av ny kunnskap og nye løsninger; blant annet innen karbonnøytral metallproduksjon, sol-, vind- og bioenergi og viktige kunnskapsbidrag til politikkutforming på feltet.

Samspillet mellom FME og ENERGIX bidrar til en viktig strukturering og mobilisering både av forskningsmiljøene og av næringsaktører som er brukerpartnere i FME-ene. Flere av prosjektene som ble innvilget av ENERGIX høsten 2017 er et resultat av samarbeidsrelasjoner etablert gjennom pågående FME-sentre.

Andre runde av det nye virkemidlet PILOT-E ble også gjennomført i 2017. PILOT-E mottok 25 søknader fra store konsortier med til sammen over 70 bedrifter. Ni prosjekter nådde opp i konkurransen. Disse skal utvikle digitale løsninger for håndtering av lokal el-produksjon, forbrukerfleksibilitet og energistyring i industrien, samt el- eller hydrogenbaserte løsninger for tunge lastebiler, betongbiler og gravemaskiner. Prosjektene startet opp vinteren 2018.

Kvantifiserbare resultater for 2017:

• Antall nye/forbedrede produkter/prosesser/tjenester: 31

• Antall nye metoder/modeller/prototyper: 75

• Antall nye foretak/nye forretningsområder i eksisterende bedrifter: 12

• Antall årsverk doktorgrad /postdoktor: 67/41

• Antall avlagte doktorgrader: 7

• Antall publiserte artikler og monografier: 309

Forskningssentre for miljøvennlig energi

I sluttrapportene fra første gruppe av FME-er gis det en bred omtale av det internasjonale samarbeidet og det kommer godt frem hvordan dette har bidratt til de konkrete resultatene fra sentrene. Et eksempel på dette er havvindsenteret NORCOWEs målekampanjer som har vært gjennomført i tett samarbeid med internasjonale aktører. Et annet eksempel er at to av de samfunnsvitenskapelige FME-ene, CenSES og CREE, er invitert med i et internasjonalt prosjekt, «Implications of Paris». Prosjektet er i regi av CenSES-partner Joint Global Change Research Institute. Gjennom en rekke worskhops og seminarer har FME-ene også arbeidet med å legge grunnlag for nye samarbeidsprosjekter innenfor Horisont 2020.

Det ble lagt stor vekt på internasjonalt samarbeid i den siste FME-utlysningen (2016). De åtte nye FME-ene arbeider alle aktivt med det internasjonale samarbeidet. Det legges i større grad enn tidligere vekt på en strategisk tilnærming til dette arbeidet. Sentrene setter av ressurser til forskerutveksling og gjesteforskere, og inntrykket er at det internasjonale samarbeidet har kommet raskere i gang enn i forrige runde. Forskningsrådet har gjennomført en analyse av FME-enes deltakelse i Horisont 2020. Selv om mange av aktørene i sentrene er aktive i EU-forskningen, kan om lag halvparten av partnerne i sentrene ikke vise til deltakelse i verken søknader eller prosjekter i Horisont 2020. Dette vil Forskningsrådet følge opp.

I forbindelse med sluttrapporteringen fra FME-ene er det bedt om en oversikt over hvor doktorgradsstipendiater fra sentrene arbeider etter at graden er avlagt. Av om lag 100 stipendiater (gjelder fem av åtte sentre) som har avlagt graden i disse sentrene, arbeider om lag 30 i næringslivet, fem i offentlige virksomheter og om lag 40 i universiteter og forskningsinstitutter. De øvrige arbeider i all hovedsak utenfor Norge. Antallet stipendiater i sentrene har vært nedadgående fra 2013 fordi stipendiatene etter hvert har avlagt graden. I 2017 begynte den nye gruppen FME-er å ansette stipendiater og antallet er igjen økende. I 2017 hadde FME-ene 94 doktorgradsstipendiater (41 prosent kvinner) og 27 postdoktorstipendiater (33 prosent kvinner). Sentrene har også en viktig oppgave innen utdanning på mastergradsnivå. De fem FME-ene som så langt har levert sluttrapport rapporterer om at 360 studenter har tatt mastergraden i tilknytning til sentrene.

FME-ene samlet sett, har utgitt mer enn 2 650 vitenskapelige publikasjoner i periodika eller bøker med referee-ordning. Dette vitner om høy vitenskapelig kvalitet i prosjektene. Høsten 2017 startet FME, ENERGIX og CLIMIT planlegging av en analyse som skal dokumentere samfunnseffekter av Forskningsrådets målrettede satsing innenfor miljøvennlig energi i perioden 2008 til 2017. Rapport forventes å foreligge i oktober 2018.

I 2017 har Forskningsrådet arbeidet med kunnskapsgrunnlaget for en ny utlysning av samfunnsvitenskapelige FME-er. Utlysningen ble publisert i januar 2018. Tidsplanen for denne utlysningen er også lagt med sikte på å holde et så jevnt aktivitetsnivå som mulig innenfor forskningsfeltet. I forbindelse med dette arbeidet har det vært avholdt dialogmøter med forskere og brukere. Rapport fra NIFU om kvalitet på samfunnsvitenskapelig energiforskning fra 2016 inngikk i kunnskapsgrunnlaget. Arbeidet var grunnlag for anbefaling om og innretting på ny utlysning. I utlysningen er det lagt vekt på sentrenes rolle i å løse utfordringer på energi- og klimaområdet. Tildeling til nye sentre vil skje våren 2019.

Strategisk energiforskning

I 2017 ble det gitt 6,5 mill. kroner i tilskudd over OEDs budsjett til PES2020 – prosjektetableringsstøtte rettet mot EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020. PES2020 skal bidra til økt norsk deltakelse i Horisont 2020 ved å avlaste kostnader for norske aktører som søker om støtte fra rammeprogrammet.

Forskning og undervisning innenfor energirett ved Universitetet i Oslo ble videreført med en støtte på 1,5 mill. kroner i 2017. Programmet har som hovedmål kompetansebygging og forskning innenfor alle rettsspørsmål med tilknytning til energisektoren, det vil si offentligrettslige, privatrettslige og EØS-rettslige spørsmål, og med hovedfokus på regulering av kraftmarkedet.

Post 70 Tilskudd til Nordisk Energiforskning

Norge bidrar til finansieringen av Nordisk Energiforskning (NEF) som finansieres i fellesskap av de nordiske landene etter en fastsatt fordelingsnøkkel basert på landenes bruttonasjonalprodukt.

Nordisk Energiforsknings hovedmål er å understøtte det nordiske energisamarbeidet. NEF finansierer og fremmer det nordiske samarbeidet, skaper forskningsbaserte grunnlag for energipolitiske beslutninger og er et mellomledd mellom industri, forskning og politikere. NEF har et spesielt fokus på bærekraftige og konkurransedyktige energiløsninger. Institusjonen arbeider også på europeisk nivå.

Det foreslås en bevilgning på 11 mill. kroner til Nordisk Energiforskning, som er et anslag på det norske bidraget i 2019.

Resultatrapport 2017

I 2017 er det blant annet arbeidet med tre energiforskningsprosjekter som omfatter henholdsvis fleksibilitet i energisystemet, transportsektoren og CO₂-håndtering. Prosjektene har en varighet på fire år og er midtveis i programperioden.

Post 72 Tilskudd til Norwegian Energy Partners

Norwegian Energy Partners (Norwep) er en stiftelse med formål å styrke det langsiktige grunnlaget for norsk verdiskaping og sysselsetting i energirelaterte virksomheter ved å tilrettelegge for fokusert internasjonal forretningsutvikling.

Det foreslås en bevilgning på 34 mill. kroner til drift av Norweps samlede virksomhet i 2019.

Mål og aktiviteter

Norwep skal blant annet arbeide for:

• å opprettholde den sterke posisjonen norsk leverandørindustri har innenfor olje- og gassbransjen, og styrke norsk leverandørindustri sin posisjon innen fornybar energi

• at norske virksomheter innenfor energirelaterte næringer tar en økende andel av det sterkt voksende markedet globalt

• å bidra til både vekst og risikospredning ved å utnytte eksisterende kompetanser og styrker på tvers av flere bransjer, og dermed oppnå en bedre integrering av energirelaterte virksomheter i Norge

• at norske virksomheter bidrar til å utvikle og levere bærekraftige energiløsninger globalt

Innen teknologiområdene skal man i 2019 videreføre økt innsats innen fornybar energi, samtidig som aktiviteten innen olje og gass blir opprettholdt på tidligere nivå.

Det foregår en økt digitalisering innen energinæringene. Dette endrer måten det jobbes på, informasjonsutnyttelse og måten det samhandles på. Implementering av digital teknologi innenfor energinæringene blir derfor et viktig område for Norwep i årene som kommer med tanke på økt internasjonalisering av norsk kompetanse innenfor de ulike teknologiområdene.

De prioriterte markedene for petroleumsnæringen er Australia, Brasil, De forente arabiske emirater, Canada, Sør-Korea, Malaysia, Mexico, Storbritannia, USA og Kina.

I tillegg er internasjonale ingeniørsentre viktige: Det er særlig i Houston, London, Haag, Paris, Milano og Kuala Lumpur det tas sentrale beslutninger og gjøres ingeniørarbeid på prosjekter som blant annet skal til norsk sokkel. Prioriteringene vurderes fortløpende i tråd med markedsutviklingen.

Mulighetene for vekst i norsk fornybarnæring er hovedsakelig i det internasjonale markedet. Norske aktører har i dag en forholdsvis liten andel av det sterkt voksende internasjonale markedet innenfor fornybar energi. Gjennom systematisk arbeid med hele verdikjeden – leverandører, konsulenter og utviklere, er det potensiale for å øke denne andelen betydelig.

Fornybarnæringen er mer sammensatt når det gjelder markeder og teknologier. Innsatsen innen fornybar energi/kraftsektoren vil ha hovedvekt på vannkraft, offshore vind og muliggjørende teknologier/kraftsystemer som naturlig hører til, herunder digitalisering. For vannkraft vil fokus i utgangspunktet rette seg mot Afrika, Sør-øst Asia samt Europa. For vindkraft er nordsjøområdet det viktigste markedet offshore, og utover dette vil markedet kartlegges for fremtidige behov, geografisk og på prosjektnivå. Innen solenergi er Kina, USA og Japan viktige markeder i tillegg til utviklingsregioner.

Barrierer som hindrer norske selskaper i å ekspandere internasjonalt kan knyttes til manglende klyngesamarbeid og nettverk, samt manglende internasjonaliseringskompetanse, risikoforståelse og nødvendige ressurser, både økonomisk og personalmessig. Norwep tilbyr derfor rådgiving til medlemmene innenfor disse områdene, også knyttet til antikorrupsjon. Ved å i større grad opptre samlet får særlig små og mellomstore bedrifter lettere tilgang til myndigheter og kunder i interessante markeder.

Norwep ønsker også å utforske nye teknologiområder der kompetanse fra både fornybar- og petroleumsnæringen kan utnyttes for å øke eksporten av norske varer og tjenester. Etter sammenslåingen er det derfor blitt jobbet konkret med prosjekter som kan lede til at selskaper som tradisjonelt har vært orientert mot olje- og gassvirksomhet nå også kan utnytte mulighetene i det voksende internasjonale markedet for fornybar energi. Særlig innenfor offshore vind er det stor interesse fra leverandører til petroleumssektoren. Norwep har derfor styrket sin rådgiverkompetanse innenfor dette segmentet.

Resultatrapport 2017

Norwegian Energy Partners hadde sitt første fulle driftsår etter at stiftelsen INTSOK gjennom vedtektsendring fra 1. januar 2017 endret navn og utvidet sitt virkeområde til også å omfatte fornybar energi. Foreningen INTPOW overdro på samme tidspunkt sin virksomhet til Norwep og ble deretter oppløst.

Formålet med omdannelsen var å hjelpe norske bedrifter i hele energispekteret i deres internasjonaliseringsstrategi, for å styrke det langsiktige grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting i norskbasert energiindustri. Et annet mål er å gi den norskbaserte leverandørindustrien innen hele energisektoren, både petroleum og fornybar enda bedre muligheter til å utnytte sin kompetanse og teknologi på tvers av de ulike energiområdene.

Et hovedfokus har vært å videreutvikle strategien innenfor satsingsområdet havvind. Norwep har gjort ansettelser innen havvind som teknologiområde, og har dermed doblet kapasiteten innen havvind sammenlignet med 2016. I 2017 gjennomførte Norwep en kartlegging av leverandørkjeden i Norge, samt markedsmulighetene og prosjektmulighetene innenfor havvind internasjonalt. Basert på denne kartleggingen mener Norwep det bør kunne være mulig å øke den internasjonale omsetningen til norske leverandører fra om lag 5 mrd. kroner i dag, til 50 mrd. kroner i 2030.

Norwep har gjennom 2017 videreført det arbeidet som INTSOK og INTPOW tidligere sto for, med et målrettet arbeid for å bistå næringene i internasjonale markeder. Norwep mener at 2017 bød på noe mer optimisme etter noen krevende år på grunn av fallende oljepris, en rekke prosjektutsettelser og nedbemanninger. Norwep var aktivt ute i markedene, med en økning på nær 100 flere rådgivningstjenester sammenlignet med 2016. Det er i tillegg brukt mer tid på rådgivning av partnerne enn tidligere. 1130 dager i 20 ulike markeder var en økning på 250 dager, sammenlignet med 2016. Norwep har nådd målene sine om økt tjenestetilbud, også en rekordhøy aktivitet i 2017.

I 2017 hadde Norwep i tillegg 111 arrangementer i 18 markeder. 60 av arrangementene var olje og gassrelaterte, mens 51 var relatert til fornybar energi. Norwep har på en god måte klart å opprettholde et høyt og relevant aktivitetsnivå innen olje og gass, mens man samtidig har mer enn doblet antall fornybararrangementer.

Norwep har i 2017 økt sin bistand i internasjonale markeder i tråd med målene for omdannelsen. En har oppnådd høyere ytelse gjennom fokus på partnerkontakt, samt spisset innsats i de ulike teknologiområdene og markedene, blant annet gjennom økt bruk av lokale rådgivere. Fornybarselskapene har etter omdannelsen til Norwep fått økt markedstilgang gjennom å kunne benytte rådgiverapparatet til tidligere INTSOK.

Den årlige partnerundersøkelsen som tidligere INTSOK, nå Norwep, har gjort, viser en økende tilfredshet hos partnerne med Norweps tilbud i 2017, sammenlignet med tidligere år.

Programkategori 18.40 CO₂-håndtering

Utviklingstrekk

Regjeringen fører en offensiv klimapolitikk som bidrar til en langsiktig omstilling til et lavutslippssamfunn. Satsing på CO₂-fangst og -lagring kan være viktig for å redusere utslipp fra kull- og gasskraftverk og industrielle prosesser. Både FNs klimapanel og Det internasjonal energibyrået (IEA) peker på at det vil være svært vanskelig og mye dyrere å nå togradersmålet uten CO₂-håndtering. Teknologi for CO₂-fangst og -lagring vil også være avgjørende for å kunne realisere såkalte karbonnegative løsninger i andre halvdel av dette århundret. I følge Det globale CCS-instituttet er det i dag 18 fullskalaprosjekter i drift globalt med en samlet fangstkapasitet på over 30 mill. tonn CO₂. Ni av disse prosjektene er i USA. I 2018 ble det første fullskalaprosjektet i Kina satt i drift. Til tross for økende oppmerksomhet om CO₂-håndtering i flere land, advarer Det globale CCS-instituttet i sin siste statusrapport om at tilveksten av nye prosjekter er svært lav, og at antall prosjekter under planlegging går nedover.

For at fangst og lagring av CO₂ skal utvikles til å bli et virkningsfullt klimatiltak, er demonstrasjon neste steg for å oppnå ytterligere læring og kostnadsreduksjoner. Alle leddene i fangst- og lagringskjeden er kjente, og i så måte består kjeden av flere modne teknologikomponenter. Til tross for at det er flere prosjekter i drift i dag så er det fremdeles betydelige barrierer for utvikling av fangst og lagring av CO₂. Barrierene kan deles inn i tekniske-, regulatoriske- og økonomiske barrierer.

Regjeringen har en ambisjon om å realisere en kostnadseffektiv løsning for CO₂-håndtering, gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv. For å finne ut hvordan en kan nå ambisjonen er det gjennomført idéstudier, mulighetsstudier og konseptstudier av et fullskala CO₂-håndteringsprosjekt. Konseptstudier for fangst og transport ble ferdigstilt høsten 2017. Industriaktørene avdekket ikke elementer som hindrer gjennomføring av prosjektet. Lagerdelen av prosjektet vil gjøre ferdig konseptstudien høsten 2018. I Prop. 85 S (2017–2018) redegjorde regjeringen for status i arbeidet med et fullskala demonstrasjonsanlegg for fangst og lagring av CO₂ i Norge.

Av de tre fangstanleggene som er utredet og vurdert har Norcem så langt de beste forutsetningene for å gjennomføre et vellykket prosjekt. Norcem er tilbudt tilskudd til forprosjektering av CO₂-fangst på sementfabrikken i Brevik. Ut fra Fortum Oslo Varmes opprinnelige forslag ville ikke fangstprosjektet vært en reell konkurrent for de andre fangstaktørene. Fortum Oslo Varme var vurdert til å ha høyere kostnader og høyere gjennomføringsrisiko som ville økt faren for negativ demonstrasjonseffekt som kunne avskrekket mulige påfølgende CO₂-håndteringsprosjekter. Etter den opprinnelige kvalitetssikringen våren 2018 presenterte Fortum Oslo Varme nye opplysninger om prosjektet for Olje- og energidepartementet. Det ble gjennomført ekstern kvalitetssikring av disse opplysningene. Ekstern kvalitetssikrer ferdigstilte tilleggsrapporten med kvalitetssikring av CO₂-fangstprosjektet til Fortum Oslo Varme sommeren 2018. I følge ekstern kvalitetssikrer er Fortum Oslo Varmes prosjekt vesentlig styrket siden forrige vurdering. Kostnadsestimatene og usikkerheten knyttet til gjennomføringen av prosjektet er redusert. Prosjektet er nå vurdert å ligge nærmere Norcems fangstprosjekt og Fortum Oslo Varme er derfor tilbudt tilskudd til forprosjektering av CO₂-fangst på energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud. Yara er ikke tilbudt tilskudd til forprosjektering av CO₂-fangst fra ammoniakkfabrikken på Herøya, jf. Prop. 85 S (2017–2018).

Equinor vil i samarbeid med Shell og Total gjennomføre forprosjektering av transport og lagring av CO₂. Sommeren 2018 lyste Olje- og energidepartementet for første gang ut areal tilgjengelig for søknad om utnyttelsestillatelse for lagring av CO₂ på norsk kontinentalsokkel. Equinor, som sammen med samarbeidspartnerne Shell og Total gjennomfører konsept- og forprosjektstudier for å vurdere muligheten for et CO₂-lager knyttet til en løsning med fullskala CO₂-håndtering, har levert inn søknad om utnyttelsestillatelse på et område i nærheten av Troll-feltet. Når forprosjektering er fullført og ekstern kvalitetssikring er gjennomført, vil regjeringen vurdere om et demonstrasjonsprosjekt bør realiseres. Regjeringens vurdering vil legges fram for Stortinget. En investeringsbeslutning kan etter den nåværende fremdriftsplanen bli fattet i 2020/2021.

Teknologisenteret på Mongstad (TCM) er en arena for utvikling, testing og kvalifisering av teknologi for CO₂-fangst. Det er stor internasjonal interesse for TCM. I alt har fem fangstteknologileverandører gjennomført omfattende tester på TCM. I februar 2018 ble det klart at Det amerikanske energidepartementet (DOE) vil bevilge 33,7 mill. amerikanske dollar til fire nye prosjekter for avansert fangstteknologi hvor testingen etter planene skal utføres på TCM.

CLIMIT er et program som støtter utvikling og demonstrasjon av teknologi og løsninger for CO₂-håndtering. Regjeringens arbeid med et fullskala demonstrasjonsprosjekt har resultert i økt interesse og flere søknader fra industrien om støtte til CO₂-håndteringsprosjekter. Dette viser at fullskala demonstrasjonsprosjektet genererer ringvirkninger. Samtidig bidrar forskning gjennomført i CLIMIT til at fullskala demonstrasjonsprosjektet kan gjennomføres.

Hovedmål for arbeidet med CO₂-håndtering

Det overordnede målet er å bidra til at CO₂-håndtering blir et kostnadseffektivt tiltak i arbeidet mot globale klimaendringer.

Regjeringen har en ambisjon om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO₂-håndtering i Norge, gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv. Regjeringen presenterte sin strategi for arbeidet med CO₂-håndtering i Prop. 1 S (2014–2015) for Olje- og energidepartementet. Tiltakene i strategien omfatter forskning, utvikling og demonstrasjon og arbeidet med å realisere fullskalaprosjekt med spredningspotensial.

Strategien omfatter også internasjonalt arbeid for å fremme CO₂-håndtering. Målene for arbeidet med å realisere et demonstrasjonsprosjekt av CO₂-fangst og -lagring er ytterligere konkretisert i samfunns- og effektmål for prosjektet.

Olje- og energidepartementet har et ansvar for å bidra til at det overordnede målet nås. Viktige roller og oppgaver er tildelt Norges forskningsråd og Gassnova SF som har som oppgave å fremme teknologiutvikling og kompetanseoppbygging for kostnadseffektive og framtidsrettede løsninger for CO₂-håndtering.

Olje- og energidepartementets mål og oppgaver

Olje- og energidepartementet skal legge til rette for utvikling av teknologi for fangst, transport og lagring eller alternativ bruk av CO₂ som reduserer utslippene av klimagasser og som får bred anvendelse.

Med bakgrunn i regjeringens strategi for CO₂-håndtering vil departementet bidra til gjennomføring av tiltak som reduserer kostnader og teknisk og økonomisk risiko knyttet til fangst, transport og -lagring av CO₂. Videre vil departementet legge til rette for en effektiv og helhetlig regulering av virksomheten.

Olje- og energidepartementet vil følge opp den videre planleggingen av et demonstrasjonsanlegg for fangst og lagring av CO_2. Det skal gjennomføres forhandlinger med industriaktørene om rammer for eventuell investering og drift av en hel CO₂-håndteringskjede. Videre skal departementet legge til rette for gevinstrealisering og følge opp forprosjekteringen. Et viktig mål for 2019 vil være å forberede investeringsbeslutning i prosjektet.

Olje- og energidepartementet vil vurdere og forberede ny avtale med TCM etter at nåværende avtale løper ut i august 2020, herunder ny notifisering av statsstøtten til ESA.

Olje- og energidepartementets resultatrapport for 2017

Departementet har i 2017 fulgt opp regjeringens strategi for arbeidet med CO₂-håndtering slik den er presentert i Olje- og energidepartementets Prop. 1 S (2014–2015).

Departementet har ivaretatt eieroppfølgingen av Gassnova SF, herunder foretakets forvaltning av statens eierinteresser i teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad. Departementet har også hatt tett dialog med foretaket om oppfølgingen av arbeidet med å studere aktuelle prosjekter for fullskala CO₂-håndtering i Norge.

Olje- og energidepartementet har arbeidet videre med modningen av fullskala CO₂-håndtering i Norge. Arbeidet ble besluttet videreført etter gjennomførte mulighetsstudier, og departementet ga Gassnova ansvaret for å lyse ut og sørge for gjennomføring av konseptstudier og forprosjektering for en hel CO₂-håndteringskjede med CO₂-fangst, -transport og -lagring.

Olje- og energidepartementet har arbeidet med de overordnede rammene for investering og drift av et norsk demonstrasjonsprosjekt og har gjennomført forhandlinger med industriaktørene.

Arbeidet med det norske demonstrasjonsprosjektet for fangst og lagring av CO₂ er underlagt statens ordning med ekstern kvalitetssikring (KS). KS1-rapporten ble lagt fram høsten 2016, og basert på anbefalinger i denne har departementet og Gassnova i 2017 arbeidet videre med å synliggjøre mulige gevinster. Arbeidet med KS2-rapporten er delt opp i faser for å tilpasses prosjektets fremdriftsplan. Fase 1 av KS2 kvalitetssikringen ble fullført august 2017, mens arbeidet med fase 2 av KS2 startet november 2017.

Olje- og energidepartementet har deltatt som observatører i programstyret for CLIMIT, som er Norges forskningsråds og Gassnovas felles program for forskning, utvikling og demonstrasjon av CO₂-håndteringsteknologier.

Departementet har sammen med Utenriksdepartementet og relevante utenriksstasjoner fulgt opp handlingsplanen for å fremme utvikling og bruk av fangst og lagring av CO₂ internasjonalt.

Departementet samarbeider tett med en rekke land gjennom internasjonale fora for å fremme fangst og lagring av CO₂. Dette gjelder blant annet The North Sea Basin Task Force, som er et samarbeidsforum der myndigheter og industri fra Norge, Storbritannia, Nederland, Tyskland og Flandern deltar. Forumet arbeider for felles prinsipper for sikker transport og lagring av CO₂ i Nordsjøbassenget. I 2017 ferdigstilte dette forumet arbeidet med en strategisk regional plan for CO₂-infrastruktur. Planen ble oversendt EU-kommisjonen og den dannet deler av grunnlaget for at EU-kommisjonen i 2017 vedtok fire såkalte «Projects of Common Interest» for CO₂-infrastruktur. Ett av disse prosjektene, som Equinor står bak, har som mål å utrede tekniske, økonomiske og juridiske sider ved infrastruktur som er nødvendig for å knytte CO₂-kilder i hhv. Nederland og Storbritannia til et lager på norsk sokkel.

Et annet sentralt multilateralt samarbeidsorgan er Carbon Sequestration Leadership Forum (CSLF), der Norge samarbeider med en rekke sentrale land, herunder USA, Canada, Australia og Saudi-Arabia, for å fremme CO₂-håndtering.

Departementet var med på å opprette et nytt CO₂-håndteringsinitiativ under ministermøtet i Clean Energy Ministerial i København i mai 2017. Et sentralt formål er å styrke samarbeidet mellom offentlige og private aktører på feltet.

I forbindelse med klimaforhandlingene i Paris i desember 2015 (COP21), sluttet Norge seg til «Mission Innovation». Der samarbeider Norge med 23 andre land samt EU-kommisjonen for å påskynde teknologiutvikling og innovasjon innen ren energi, deriblant CO₂-håndtering. Videre samarbeider Norge tett med EU og deltar i en rekke av EUs organ og fora rettet mot blant annet utvikling av rammer og regelverk for sikker fangst og lagring av CO₂ i tillegg til generelt å fremme CO₂-håndtering som et klimatiltak.

Sammen med Forskningsrådet arbeider departementet for å få større oppmerksomhet om forskning, utvikling og demonstrasjon av nye teknologier for CO₂-håndtering, blant annet i forbindelse med utlysningsrundene i Horizon 2020.

Departementet har også deltatt i ledelsen av en arbeidsgruppe for CO₂-håndtering innenfor arbeidet i SET-planen (EUs Strategic Energy Technology Plan) og leder myndighetsgruppa for Zero Emission Platform. Gruppen utarbeidet høsten 2017 en implementeringsplan for CO₂-håndtering i Europa og la planer for hvordan den skal følges opp av industri og myndigheter.

Departementet har sammen med blant annet Gassnova og Norges forskningsråd fulgt opp samarbeidsavtalen om forskning og teknologiutvikling mellom Olje- og energidepartementet og Det amerikanske energidepartementet (DOE). Det har blitt gjennomført bilaterale møter for å stimulere til flere samarbeidsprosjekter innenfor CO₂-håndtering mellom forskningsaktører og industri i begge land.

Gassnova SF

Gassnova er et statsforetak som forvalter statens interesser knyttet til CO₂-håndtering. Foretaket er lokalisert i Porsgrunn. Det ble utført om lag 39 årsverk i 2017.

Mål og oppgaver

Gassnovas hovedmåler å fremme teknologiutvikling og kompetanseoppbygging for kostnadseffektive og framtidsrettede løsninger for CO₂-håndtering.

CLIMIT-Demo

Gassnova skal gjennom sitt ansvar for demonstrasjonsdelen av CLIMIT-programmet gi økonomisk støtte til utvikling og demonstrasjon av teknologier for CO₂-håndtering som bidrar til:

• utvikling av kunnskap, kompetanse, teknologi og løsninger som kan gi viktige bidrag til kostnadsreduksjoner og bred internasjonal utbredelse av CO₂-håndtering

• utnyttelse av nasjonale fortrinn og utvikling av ny teknologi og tjenestekonsepter med kommersielt og internasjonalt potensial

Teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad

Teknologisenter for CO₂-fangst på Mongstad (TCM) skal bidra til teknologiutvikling og kvalifisering for økt utbredelse av CO₂-fangst globalt. Teknologisenteret har som mål å skape en arena for langsiktig og målrettet utvikling, testing og kvalifisering av teknologi for CO₂-fangst og bidra til internasjonal spredning av disse erfaringene, slik at kostnader og risiko for fullskala CO₂-fangst kan reduseres.

Gassnova skal:

• legge til rette for at statens deltakelse i teknologisenteret kan nyttiggjøres best mulig blant annet gjennom kunnskapsspredning og teknologiutbredelse, slik at kostnader og risiko ved fullskala CO₂-fangst kan reduseres

• legge til rette for en langsiktig og god utnyttelse av anleggene og den etablerte infrastrukturen

• redusere statens kostnader i TCM gjennom nye eiere, annen finansiering eller effektivisering av driften

• forberede ny avtaleperiode for TCM

Fullskala CO₂-håndtering

Gassnova skal følge opp forprosjekteringen av transport, lagring og to fangstanlegg for CO₂. Videre skal Gassnova arbeide med gevinstrealisering og støtte departementet i forhandlingene om rammer for investering og drift av et fullskalaprosjekt. Gassnova skal også forberede underlag for investeringsbeslutning for fullskala CO₂-håndteringsprosjektet.

Resultatrapport 2017

Morselskapet Gassnova SF hadde et positivt årsresultat på om lag 1,8 mill. kroner, mens konsernet hadde et negativt årsresultat på om lag 3,6 mill. kroner, som ble dekket av annen egenkapital. Annen egenkapital var om lag 35,3 mill. kroner per 31. desember 2017.

Gassnova har i 2017 arbeidet videre med å rekruttere nye industrielle eiere til TCM og nye brukere til aminanlegget ved TCM og fremforhandlet en ny avtale om videre drift av TCM. Arbeidet med å rekruttere nye eiere førte til at Total kom inn på eiersiden av TCM. Den nye avtalen med Equinor, Total og Shell sikrer videre drift av TCM til august 2020.

Oppfølging av arbeidet med fullskala CO₂-håndtering var en sentral del av Gassnovas arbeid i 2017. Gassnova har hatt ansvaret for gjennomføring av konseptstudier og tildelt støtte til studier av CO₂-fangst og CO₂-lager. Fortum Oslo Varme, Norcem og Yara ble våren 2017 tildelt kontrakter for å gjennomføre konsept- og forprosjekteringsstudier for CO₂-fangst ved sine anlegg. Konseptstudiene ble ferdigstilt som planlagt høsten 2017.

Equinor ASA ble sommeren 2017 tildelt kontrakt for konsept- og forprosjekteringsstudier av CO₂-lager. Høsten 2017 inngikk Equinor en partnerskapsavtale med Shell og Total om utvikling av et CO₂-lager på norsk kontinentalsokkel. Konseptstudien for lager skal etter planen ferdigstilles høsten 2018.

Gassco har hatt ansvaret for transportdelen av prosjektet i konseptfasen. Brevik Engineering og Larvik Shipping har gjennomført konseptstudier om skipstransport av CO₂. Konseptstudien ble levert høsten 2017.

Gassnova har arbeidet for å sikre samordning av studiearbeider, modning av grensesnitt mellom aktørene og optimering på tvers av CO₂-håndteringskjeden. Det er opprettet en teknisk komité for alle industriaktørene i prosjektet. Komitéen har arbeidet med risiko og muligheter knyttet til grensesnittene og helheten i CO₂-håndteringskjeden. Gassnova har i samarbeid med Equinor tatt initiativ til en logistikkstudie på transport og mellomlagring av CO₂ på tvers av kjeden.

Kap. 1840 CO₂-håndtering

Vedrørende 2018

Ved Stortingets vedtak av 15. juni 2018 ble post 70 og post 72 økt med henholdsvis 11 mill. kroner og 69 mill. kroner, jf. Prop. 85 S (2017–2018) og Innst. 400 S (2017–2018).

Post 50 Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO₂-håndtering

Det foreslås en bevilgning på 186,5 mill. kroner til CLIMIT-programmet i 2019.

CLIMIT-programmet

CLIMIT er et program for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO₂-håndtering, herunder vurdering av barrierer og insentiver knyttet til relevant teknologiutvikling og implementering. Programmet omfatter Norges forskningsråds støtte til forskning og utvikling (FoU-delen) og Gassnova SFs støtte til utvikling og demonstrasjon (Demo-delen). Midlene som forvaltes av Gassnova overføres til Fond for CO₂-håndtering. Gassnova har koordineringsansvar for sekretariatsfunksjonen som ivaretas i fellesskap mellom Gassnova og Norges forskningsråd. Programstyret, oppnevnt av Olje- og energidepartementet, har som oppgave å vedta programplan, utlysningstekster og beslutte tilsagn om tilskudd etter innstilling fra Gassnova og Norges forskningsråd.

Mål for programmet

CLIMIT har som hovedmål å bidra til å utvikle teknologi og løsninger for CO₂-håndtering. Programmet skal gjennom støtte til prosjekter i hele kjeden fra forskning til demonstrasjon bidra til utvikling av kunnskap, kompetanse, teknologi og løsninger som kan gi viktige bidrag til kostnadsreduksjoner og bred internasjonal utbredelse av CO₂-håndtering. Samtidig skal CLIMIT bidra til utnyttelse av nasjonale fortrinn og utvikling av ny teknologi og tjenestekonsepter med internasjonalt potensial.

Innsatsen i programmet skal være rettet mot teknologiutvikling. Det legges også vekt på å finne muligheter for fremtidig industrialisering og verdiskaping i norsk industri. Programmet henvender seg til norske bedrifter, forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler, gjerne i samarbeid med internasjonale bedrifter og forskningsinstitusjoner som kan bidra til å påskynde kommersialisering av CO₂-håndtering. En mindre del av CLIMITs portefølje settes av til samfunnsfaglig forskning. Vurderingene skal være forankret i arbeidet med å fremme utvikling, demonstrasjon og implementering av CO₂-håndtering.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

CLIMIT skal støtte forskning, utvikling og demonstrasjon av kunnskap, kompetanse, teknologi og løsninger for:

• CO₂-fangst før, under eller etter kraftproduksjonen og i industrielle prosesser

• kompresjon eller annen håndtering av CO₂

• transport av CO₂

• langtidslagring av CO₂ i form av injeksjon og deponering

• bruk av CO₂ som medfører langtidslagring

Kriterier som tillegges vekt i søknadsbehandlingen er kommersielt potensial, faglig grunnlag, støttens utløsende effekt og verdiskaping i Norge. Norges forskningsråd og Gassnova er ansvarlig for tildeling av midler og oppfølgingen av programmet innenfor henholdsvis CLIMIT-FoU og CLIMIT-Demo. Tilskuddsordningene kunngjøres på programmets hjemmeside climit.no, via Gassnovas hjemmeside gassnova.no og via Norges forskningsråds hjemmeside forskningsradet.no.

Resultatrapport 2017

CLIMIT bidrar til å utvikle og demonstrere teknologi og løsninger som gjør fangst og lagring av CO₂ mer kostnadseffektivt og som bidrar til at CO₂-håndteringsløsninger raskere kan tas i bruk. Det har vært stor interesse for å søke midler fra CLIMIT i 2017. Ved utgangen av året har programmet i alt tildelt om lag 220 mill. kroner i støtte til 64 nye prosjekter. Regjeringens ambisjoner for fullskala CO₂-håndtering har vært en viktig årsak til dette. Den fornyede interessen fra industriaktører har spesielt vært merkbar innen CLIMIT-FoU, der det har kommet langt flere søknader om kompetanseprosjekt for næringslivet (KPN) og innovasjonsprosjekt for næringslivet (IPN) enn tidligere. Forskning og demonstrasjon av CO₂-håndtering har de senere årene hatt en vridning fra kraftsektoren til industrisektoren. Innen CLIMIT-Demo er det stadig flere virksomheter som ser på hvordan de kan ta i bruk fangstteknologi og utnytte den planlagte infrastrukturen i fullskalaprosjektet. Det forventes at resultatene fra CLIMIT-prosjekter vil ha stor relevans for gjennomføringen av det planlagte fullskala CO₂-håndteringsprosjektet. Kommersielle aktører har påpekt at fullskalaprosjektet ikke ville vært mulig uten forskning gjennomført i CLIMIT.

CLIMIT Summit arrangeres hvert andre år. Konferansen som ble avholdt i mars i 2017 samlet over 200 deltakere og bidro til solid nettverksbygging og kunnskapsspredning. Arrangementet har utviklet seg til å bli en av de viktigste nasjonale møteplassene innen CO₂-håndtering.

CLIMIT deltar i et nytt ERA-Net Cofund innen CO₂-håndtering, Accellerating CCS Technologies (ACT). ACT er et samarbeid mellom ni europeiske land, med tilleggsfinansiering fra Europakommisjonen, med formål å samarbeide om kunnskapsdeling og fellesutlysninger. Forskningsrådet har koordinert fellesutlysningene i ACT, som har gitt støtte på til sammen 36 mill. euro til åtte nye prosjekter med oppstart i 2017. Det var totalt 17 søkere til ACT-utlysningene, hvorav 13 søknader hadde norske prosjektdeltakere. Norske partnere deltar i syv av de åtte prosjektene som fikk innvilget støtte og mottar totalt 96 mill. kroner, hvorav om lag 64 mill. kroner finansieres av CLIMIT og om lag 32 mill. kroner finansieres av Europakommisjonen.

CLIMIT-FoU

Forskningsrådet forvalter FoU-delen av CLIMIT, som gir støtte til FoU-prosjekter innen fangst, transport og lagring av CO₂. I 2017 er det tildelt totalt 137 mill. kroner til 22 nye prosjekter i FoU-delen av CLIMIT. Dette inkluderer 37 mill. kroner til de norske prosjektdeltakerne i fem ACT-prosjekter. Det var 69 aktive prosjekter i løpet av 2017 i CLIMIT-FoU, med et totalt forbruk på 108 mill. kroner.

CLIMIT-FoU åpnet i 2017 for å støtte samfunnsvitenskapelig forskning og har som mål at dette skal utgjøre om lag 10 prosent av porteføljen. I 2017 kom det to søknader innen samfunnsvitenskapelig forskning, men ingen har hatt tilstrekkelig kvalitet til å motta støtte.

FoU-porteføljen er tilnærmet likt fordelt mellom CO₂-fangst og CO₂-lagring, med en mindre del på CO₂-transport. Dette reflekterer godt de største forskningsutfordringene innen CO₂-håndtering. Innen fangst legger flere prosjekter vekt på å utvikle mer kostnadseffektive løsninger. Innenfor lagring er oppmerksomheten rettet mot risikohåndtering, overvåkningsteknologi og forståelse av fysiske, kjemiske og geologiske prosesser i bergartene. De senere årene har det vært en dreining i forskningsaktiviteten fra kraftproduksjon til industrisektoren, særlig rettet mot utslippspunkter som er avhengig av CO₂-håndtering for å nå ambisiøse klimamål. CLIMIT-FoU-porteføljen reflekterer denne vridningen bra.

Kvantifiserbare resultater i 2017 for forskningsdelen av CLIMIT:

• Antall prosjekter: 69, hvorav 25 nye

• Doktorgradsstipendiater: 28, hvorav 8 er kvinner

• Publiserte artikler/monografier: 88

• Antall nye/forbedrete produkter/prosesser/tjenester: 1

• Antall nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper: 11

CLIMIT-Demo

Gassnova forvalter Demo-delen av CLIMIT, som gir støtte til utvikling og demonstrasjon av teknologier for CO₂-håndtering. I 2017 ble det innvilget om lag 82 mill. kroner til 17 nye prosjekter, samt idéstudier, utredninger og informasjonstiltak. Av dette er det innvilget 27 mill. kroner til de norske partnerne i to ACT-prosjekter. Totalt var det 103 aktive prosjekter i 2017 med en samlet tildelt støtteramme på 564 mill. kroner. Fangst av CO₂ utgjør 60 prosent av den samlede CLIMIT-Demo-porteføljen. Prosjektene reflekterer økende interesse fra norsk prosessindustri, interesse for tilknytning til en framtidig norsk infrastruktur for CO₂-håndtering og behovet for å redusere kostnadene knyttet til fangst. Det norske fullskalaprosjektet har skapt større engasjement i industrien for CO₂-lagring, som utgjorde 22 prosent av Demo-porteføljen i 2017, blant annet knyttet til økt oljeutvinning og teknologier for overvåkning av CO₂-lagre. Transport av CO₂ utgjør 10 prosent av porteføljen og er spesielt relevant til å kunne redusere risiko og kostnader i det norske fullskalaprosjektet.

Post 70 Administrasjon, Gassnova SF, kan overføres, kan nyttes under post 72

Det foreslås en bevilgning på 126 mill. kroner og en fullmakt til å pådra forpliktelser for inntil 20 mill. kroner utover gitt bevilgning, jf. forslag til vedtak VI. Økningen fra saldert budsjett 2018 har sammenheng med oppfølging av arbeidet med å etablere et fullskala demonstrasjonsprosjekt for fangst og lagring av CO₂ i Norge.

Post 71 Tilskudd til Teknologisenter for CO₂-fangst på Mongstad

Posten omfatter utgifter til TCM Operations DA som står for driften av testanleggene, hvor staten har en eierandel på 77,5 prosent. De øvrige eierne i driftsselskapet er Equinor, Shell og Total med 7,5 prosent eierandel hver. Gassnova SF ivaretar statens eierandel i TCM Operations DA. Videre omfatter posten utgifter til TCM Assets AS, et datterselskap av Gassnova SF, som står som eier av anleggene ved teknologisenteret og betaler den kommunale eiendomsskatten.

Det foreslås en bevilgning på 208 mill. kroner, hvorav 183 mill. kroner omfatter driftsutgifter til TCM Operation DA og 25 mill. kroner til TCM Assets AS. Investeringer og videreutvikling ved TCM dekkes fra Fond for CO₂-håndtering.

Mål og aktiviteter

Teknologisenter for CO₂-fangst på Mongstad (TCM) har som mål å skape en arena for langsiktig og målrettet utvikling, testing og kvalifisering av teknologi for CO₂-fangst. Hovedmålet med TCM er å bidra til teknologiutvikling for økt utbredelse av CO₂-fangst globalt. Gjennom teknologisenteret skal det vinnes praktisk erfaring med design, oppskalering og drift av store CO₂-fangstanlegg. Det er videre et mål å bidra til internasjonal spredning av disse erfaringene, slik at kostnader og risiko for fullskala CO₂-fangst kan reduseres.

Med bakgrunn i ovennevnte hovedmål arbeides det for å nå følgende delmål:

• Legge til rette for en langsiktig og god utnyttelse av anleggene og den etablerte infrastrukturen ved at nye samarbeidspartnere knytter seg til teknologisenteret for å teste ut alternative teknologier.

• Industrielle selskapers deltagelse i TCM skal bidra til å sikre teknologisenteret industriell og kommersiell kompetanse og bidra til spredning av erfaringene fra teknologisenteret.

TCM har vedtatt følgende strategi for perioden 2017 til 2020. Strategien har definert seks fokusområder:

• Fremme videre utvikling av aminbaserte fangstteknologier

• Tilrettelegge og utvikle flere åpne vitenskapelige testkampanjer

• Utvikle allianser med internasjonale finansieringsinstitusjoner og FoU-miljøer

• Økt kunnskapsdeling knyttet til CO₂-fangst, med særlig fokus på de norske fullskala prosjektene.

• Utvide fokus geografisk og se på muligheter for bruk av CCS i flere bransjer

• Identifisere og legge til rette for testing av nye og kommende fangstteknologier

Strategien peker også på behovet for å oppgradere eksisterende infrastruktur, og utvikling av nye og kommende teknologier. Testing av nye teknologier vil sannsynligvis foregå i mindre modulære enheter. Infrastruktur for nye teknologier planlegges som mindre modulære enheter.

Resultatrapport 2017

Det er gjennomført to testkampanjer i 2017. Det amerikanske teknologiselskapet ION Engineering avsluttet en vellykket testkampanje i første halvår. ION Engineerings utgifter knyttet til testingen på TCM er finansiert med støtte fra Department of Energy/National Energy Technology Laboratory i USA. Det bilaterale samarbeidet mellom Norge og USA er fortsatt meget nyttig og viktig for TCM. Det er også gjennomført en større åpen vitenskapelig kampanje (MEA3). Denne kampanjen foregikk fra juli og ut året. Kampanjen har vært omfattende med flere sponsorer og samarbeidspartnere fra industri, akademia og forskningsinstitusjoner. Dette er første gang det er gjennomført en slik åpen kampanje med flere eksterne sponsorer. Potensialet for kunnskapsspredning etter en slik åpen kampanje er meget stort. Resultatene fra denne kampanjen vil bli publisert og presentert bredt i flere fora i løpet av 2018.

I tillegg til løpende testkampanjer har TCM økt aktiviteten i 2017 innenfor kunnskapsspredning. I juni 2017 ble det signert en samarbeidsavtale med det kinesiske Guangdong-prosjektet, hvor TCM skal bidra med kompetanse for å bygge opp et mindre testsenter i regionen. TCM fakturerer timer for dette arbeidet og har i tillegg mottatt 350 000 kroner i støtte fra Innovasjon Norge Beijing for å utvikle samarbeidet ytterligere.

TCM har også etablert samarbeid med det norske fullskalaprosjektet og det er signert avtaler mellom TCM, fangstaktører og teknologileverandører. Hensikten er å bidra med faglig støtte i forbindelse med valg av teknologi.

TCM deltar også i ALIGN CCUS-prosjektet, som er et delprosjekt under EU-prosjektet (ACT) ERA-NET, et co-funding program i Horizon 2020. Det forventes at testkjøringen på TCM for dette programmet vil foregå i 2019. I dette prosjektet er SINTEF en viktig samarbeidspartner for TCM.

Post 72 Fullskala CO₂-håndtering, kan overføres, kan nyttes under post 70

Posten omfatter utgifter til industriaktørenes arbeid med forprosjektering av CO₂-fangst på Fortum Oslo Varmes energigjenvinningsanlegg på Klemetsrud og Norcems sementfabrikk i Brevik. Videre omfatter det utgifter til Equinors forprosjektering av transport og lagring av CO₂, som gjennomføres i samarbeid med Total og Shell. Foruten utgifter til forprosjektering omfatter budsjettbehovet i 2019 utgifter i perioden før investeringsbeslutning.

Det foreslås en bevilgning på 149 mill. kroner. I tillegg foreslås det 6 mill. kroner under kap. 1800, post 21 og 20 mill. kroner under kap. 1840, post 70 til henholdsvis Olje- og energidepartementets og Gassnovas oppfølging av prosjektet.