Del 3
Omtale av særlege tema

5 Oppfølging av langtidsplanen for forsking og høgre utdanning

Innleiing

Regjeringa har høge ambisjonar for det norske kunnskapssamfunnet og satsar målretta på forsking og høgre utdanning. Det viktigaste verktøyet for å sørge for langsiktige og føreseielege satsingar på området er langtidsplanen for forsking og høgre utdanning. Saman med forslaget til statsbudsjett for 2019 legg regjeringa fram ein revidert plan gjennom Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028. Den reviderte langtidsplanen inneheld tre konkrete opptrappingsplanar, tre overordna mål og fem langsiktige prioriterte område for styrkt innsats på politikkområdet. Oppfølginga av desse er omtalt under. I tillegg inneheld den reviderte langtidsplanen ein eigen plan for bygg i universitets- og høgskolesektoren som legg rammene for ein heilskapleg politikk for utvikling, forvaltning og prioritering av bygg og campus.

Kunnskap og kompetanse legg til rette for verdiskaping, både i offentleg sektor og i næringslivet, og bidrar til naudsynt omstilling og nye løysingar for å møte store samfunnsutfordringar. Regjeringa er opptatt av at forsking og høgre utdanning skal ha høg kvalitet. Dette inneber mellom anna å vurdere fortløpande korleis investeringar i forsking og utvikling er innretta. Nærings- og fiskeridepartementet har sett i gang ein gjennomgang av dei næringsretta verkemidla, i samarbeid med fleire andre departement.

Det er viktig å sørge for samsvar mellom nasjonale prioriteringar og internasjonale satsingar. Noreg har eit utstrekt internasjonalt samarbeid innanfor forsking og høgre utdanning, jf. Strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU og Panorama – strategi for høyere utdannings- og forskningssamarbeid med Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika (2016–2020).

Oppfølging av den første langtidsplanen

Den første langtidsplanen for perioden 2015–24 blei lagd fram i oktober 2014. I statsbudsjetta for perioden 2015–18 blei langtidsplanen følgd opp med om lag 3,7 mrd. kroner i auka løyvingar, jf. figurane 5.1 og 5.2. Regjeringa satsa særleg på å utvikle verdsleiande fagmiljø, mogleggjerande teknologiar og næringsretta forsking. Opptrappingsplanane for forskingsinfrastruktur, til verkemiddel for god norsk deltaking i EUs rammeprogram for forsking og innovasjon Horisont 2020 og til fleire rekrutteringsstillingar blei oppfylte i statsbudsjettet for 2018. For meir utfyllande omtale av oppfølging av den første langtidsplanen viser vi til den reviderte langtidsplanen.

Revidering av langtidsplanen

Regjeringa legg med Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028 fram ein revidert plan for forsking og høgre utdanning. Måla og dei langsiktige prioriteringane i planen ligg i hovudsak fast. Dei tre måla er framleis

• styrkt konkurransekraft og innovasjonsevne

• møte store samfunnsutfordringar

• utvikle fagmiljø av framifrå kvalitet

For å utvikle eit berekraftig velferdssamfunn og eit konkurransedyktig næringsliv vil regjeringa ha ei langsiktig og forpliktande satsing på forsking og utvikling (FoU). Regjeringa vil auke den offentlege innsatsen til FoU ut over ein pst. av BNP i ein omstillingsfase og særleg prioritere mogleggjerande teknologiar og forsking som bidrar til auka verdiskaping. Målet er at langsiktige og føreseielege rammer for den offentlege innsatsen også skal utløyse auka private investeringar.

Regjeringa vil prioritere å rette ressursinnsatsen mot dei tre overordna måla og dei langsiktige prioriteringane i langtidsplanen. Innanfor ramma av mål og prioriteringar vil regjeringa særleg prioritere å styrke innsatsen på tre viktige område:

• 800 mill. kroner for å løfte kompetanse, utdanning i og forsking på teknologi, med særskilt vekt på IKT

• 450 mill. kroner for å legge til rette for auka FoU for omstilling og fornying i næringslivet

• 250 mill. kroner for å bidra til høg kvalitet i norsk høgre utdanning

Dei tre opptrappingsplanane støtter opp under grunnleggande innsatsfaktorar for å lykkast med måla om det grøne skiftet, auka verdiskaping og omstilling i næringslivet og offentleg sektor. Grunna redusert handlingsrom i statsbudsjettet framover skal opptrappingsplanane delvis finansierast gjennom omprioritering frå andre formål på budsjetta til departementa.

Regjeringa har valt å justere strukturen i planen i tråd med tilrådingane i OECDs landgjennomgang. Dei langsiktige prioriteringane «eit innovativt og omstillingsdyktig næringsliv» og «verdsleiande fagmiljø» er flytta inn under måla om «styrkt konkurransekraft og innovasjonsevne» og «utvikle fagmiljø av framifrå kvalitet». Siktemålet er dels å gi dei overordna måla ein tydelegare plass i langtidsplanen og dels å få tydelegare fram kva som er generelle mål, og kva som er langsiktige prioriteringar. Dei overordna måla gjeld norsk forsking og høgre utdanning som heilskap, medan dei langsiktige prioriteringane reflekterer område der Noreg har særlege kunnskapsbehov eller konkurransefortrinn.

I tillegg har regjeringa tatt inn ei ny langsiktig prioritering, samfunnstryggleik og samhøyr i ei globalisert verd.

Den reviderte planen inneheld òg regjeringa sin plan for bygg og campusutvikling i universitets- og høgskolesektoren. Planen formidlar fire forventningar til sektoren:

• 1) Verkemiddel – Bygg er ein innsatsfaktor på lik linje med andre ressursar i forsking og høgre utdanning

• 2) Tilpassingar – Behov for utvikling og vedlikehald

• 3) Bæreevne – Investeringar i universitets- og høgskolebygg skal vere kostnadseffektive, men samstundes bidra til innovasjon og klima- og miljøvenlege løysingar

• 4) Universitetsmusea – Unike samlingar for historie, kultur og identitet skal sikrast

Opptrappingsplanane

Oppfølging av den reviderte langstidsplanen

Regjeringa foreslår å auke løyvingane med 1,2 mrd. kroner i 2019 for å følge opp den reviderte langtidsplanen. Av dette er 481 mill. kroner knytte til dei tre opptrappingsplanane i den reviderte langtidsplanen, jamfør figur 5.3. 65 mill. kroner av auken skyldast finansiering av heilårsverknad for rekrutteringsstillingar oppretta i statsbudsjettet for 2018. Satsingane er omtalte under.

Teknologiløft

I budsjettet for 2019 foreslår regjeringa å starte oppfølginga av opptrappingsplanen for teknologi med totalt 260 mill. kroner fordelte på ei rekke satsingar.

Mogleggjerande og industrielle teknologiar

Utviklinga av mogleggjerande og industrielle teknologiar bidrar til mange ulike formål, inkludert auka produktivitet i industri og tenester og lågare utslepp av klimagassar. Regjeringa foreslår å auke løyvinga til mogleggjerande og industrielle teknologiar med 65 mill. kroner over budsjettet til Kunnskapsdepartementet. Midlane skal mellom anna gå til å styrke grunnleggande forsking innan IKT.

Moderniseringa av offentleg sektor aukar behovet for spisskompetanse knytt til digitalisering og IKT. Digitaliseringa aukar også behovet for forsking og innovasjon innan digital tryggleik og utvikling av ein tryggleikskultur i verksemdene. Regjeringa foreslår derfor å auke løyvingane til IKTPLUSS-programmet i Forskingsrådet med 10 mill. kroner over budsjettet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

For å sette Noreg i betre stand til å utnytte dei moglegheitene som digitalisering gir i transportsektoren, foreslår regjeringa å auke løyvingane til Pilot-T med 10 mill. kroner over budsjettet til Samferdselsdepartementet.

Regjeringa foreslår vidare å følge opp DIGITAL21-strategien med 10 mill. kroner over budsjettet til Nærings- og fiskeridepartementet.

Fornying i offentleg sektor og betre offentlege tenester

Regjeringa foreslår å løyve 40 mill. kroner til Helseanalyseplattforma over budsjettet til Helse- og omsorgsdepartementet for å bidra til å effektivisere og forenkle tilgangen til helsedata samtidig som personvernet og tryggleiken blir styrkte.

Hav

Regjeringa foreslår å auke løyvingane til forsking på havets helse over budsjettet til Nærings- og fiskeridepartementet med 30 mill. kroner. Formålet med satsinga er å utvikle nye metoder for prøvetaking og digitalisering av analyser relatert til overvaking av effekter på hav- og kystmiljøet, spreiing av ulike forureiningar i relasjon til fiskevelferd og sunn og trygg sjømat. Vidare foreslår regjeringa å styrke satsinga på havteknologi og maritim innovasjon i Forskingsrådet med 17 mill. kroner over budsjettet til Nærings- og fiskeridepartementet.

Regjeringa vil satse på kunnskap og kompetanse for utvikling av miljøvennlege energiteknologiar og foreslår å auke løyvingane til PETROMAKS2-programmet i Forskingsrådet med om lag 11 mill. kroner over budsjettet til Olje- og energidepartementet.

Klima, miljø og miljøvennleg energi

Regjeringa vil satse på kunnskap og kompetanse for utvikling av miljøvennlege energiteknologiar og foreslår å auke løyvingane til ENERGIX-programmet med 20 mill. kroner over budsjettet til Olje- og energidepartementet.

Samfunnstryggleik og samhøyr i ei globalisert verd

For å sikre nasjonal spesialistkompetanse innan IKT-tryggleik foreslår regjeringa å løyve 10 mill. kroner til å opprette eit fyrtårnprosjekt innan IKT-tryggleik i Noregs forskingsråd over budsjettet til Justis- og beredskapsdepartmentet.

For å vidareutvikle forskinga på samfunnstryggleik generelt og IKT-tryggleiksforskinga spesielt foreslår regjeringa å auke løyvingane til SAMRISK-programmet i Forskingsrådet med 7 mill. kroner over budsjettet til Justis- og beredskapsdepartmentet.

Vidare foreslår regjeringa å auke løyvingane til IKT-tryggleiks- og kryptologiforsking med 40 mill. kroner over budsjettet til Kunnskapsdepartementet. 10 mill. kroner av dette er vidareføring av løyvde midlar i revidert statsbudsjett for 2018.

FoU for fornying og omstilling i næringslivet

I budsjettet for 2019 foreslår regjeringa å starte oppfølginga av opptrappingsplanen for FoU for fornying og omstilling i næringslivet med totalt 136 mill. kroner fordelte på ei rekke satsingar.

Styrkt konkurransekraft og innovasjonsevne

Regjeringa foreslår å auke løyvinga til forskingsbasert omstilling i breidda av næringslivet med 45 mill. kroner over budsjettet til Nærings- og fiskeridepartementet. Satsinga skal fremme FoU i etablert næringsliv og utvikling av nytt forskingsbasert næringsliv. Regjeringa foreslår vidare å auke basisløyvinga til dei teknisk-industrielle institutta med 40 mill. kroner over budsjettet til Nærings- og fiskeridepartementet, for å auke den langsiktige kunnskaps- og kompetansebygginga i institutta.

Regjeringa foreslår å auke løyvinga til kommersialisering av forsking gjennom FORNY2020-programmet i Noregs forskingsråd med 15 mill. kroner over budsjettet til Kunnskapsdepartementet.

Regjeringa foreslår å auke løyvinga til nærings-ph.d. med om lag 1 mill. kroner til finansiering av 4 nye stillingar.

Klima, miljø og miljøvennleg energi

Regjeringa foreslår å løyve 25 mill. kroner til forsking retta mot bidrag frå skogen i klimasamanheng over budsjettet til Landbruks- og matdepartementet. Satsinga skal bidra til auka kunnskap om innovativ utnytting av skogsråstoff for grøn omstilling, samstundes som vi opprettheld eller aukar karbonlageret i skogen.

Regjeringa foreslår å løyve 10 mill. kroner til forsking på reduksjon av marin forsøpling og spreiing av mikroplast over budsjettet til Klima- og miljødepartementet.

Kvalitet i høgre utdanning

I budsjettet for 2019 foreslår regjeringa å starte oppfølginga av opptrappingsplanen for kvalitet i høgre utdanning med totalt 85 mill. kroner fordelte på fleire satsingar.

Regjeringa foreslår å auke løyvingane til Nasjonal arena for kvalitet i høgre utdanning med 25 mill. kroner over budsjettet til Kunnskapsdepartementet.

Læringsareal (bygg)

Regjeringa foreslår å auke løyvingane til utvikling av læringsareal i universitets- og høgskolesektoren med 50 mill. kroner over budsjettet til Kunnskapsdepartementet. I tillegg foreslår regjeringa å løyve 36 mill. kroner i eittårige midlar til same formål.

Fornying i offentleg sektor og betre offentlege tenester

Regjeringa foreslår å løyve 10 mill. kroner til ein pilot for praksis i kommunesektoren for helse- og velferdsutdanningane over budsjettet til Kunnskapsdepartementet.

Dei langsiktige prioriteringane

Opptrappingsplanane i den reviderte langtidsplanen skil seg frå dei i den første langtidsplanen. I den første langtidsplanen var opptrappinga knytt til ordningar for heile forskingssystemet, finansiert over budsjettet til Kunnskapsdepartementet. I den reviderte planen er opptrappingsplanane i stor grad knytte til måla og dei langsiktige prioriteringane i planen, finansierte over budsjetta til ei rekke departement. Forslaga til satsingar som oppfølging av dei langsiktige prioriteringane utanom opptrappingsplanane er omtalte under.

Bygg

Vidareføring av Livsvitskapsbyggprosjektet ved Universitetet i Oslo aukar løyvingane med om lag 350 mill. kroner over budsjettet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Mogleggjerande og industrielle teknologiar

Vidareføring og opptrapping av tidlegare tildelte studieplassar med relevans for mogleggjerande og industrielle teknologiar i perioden 2015–18 aukar oppfølginga med om lag 126 mill. kroner.

Fornying i offentleg sektor og betre offentlege tenester

Regjeringa foreslår å auke løyvinga til offentleg sektor-ph.d.-ordninga med om lag 2 mill. kroner, for at ti fleire lærarar skal kunne ta doktorgrad. Regjeringa foreslår vidare at det skal nyttast minst 5 mill. kroner til ulike tiltak for at fleire lærarar kan ta doktorgraden.

Vidareføring og opptrapping av tidlegare tildelte studieplassar innanfor helse- og lærarutdanningane i perioden 2015–2018 aukar oppfølginga med om lag 45 mill. kroner over budsjettet til Kunnskapsdepartementet.

Det er behov for å auke kapasiteten for innovasjon og forsking i offentleg sektor for å kunne løyse viktige samfunnsutfordringar, auke effektiviteten og gi brukarane betre tenester. FORKOMMUNE er Forskingsrådet si store satsing på forsking og innovasjon i kommunesektoren. Regjeringa foreslår å auke løyvingane med 10 mill. kroner til FORKOMMUNE over budsjettet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Det er behov for meir forsking om kva som gir fag- og yrkesopplæringa framifrå kvalitet. Regjeringa foreslår derfor å løyve 5 mill. kroner til formålet over budsjettet til Kunnskapsdepartementet.

Styrkt konkurransekraft og innovasjonevne

Regjeringa foreslår å kutte 19 mill. kroner i mindre forskingsrådsprogram over budsjettet til Nærings- og fiskeridepartementet.

Klima, miljø og miljøvennleg energi

Eit sentralt verkemiddel i Svalbardmeldinga er at regjeringa vilstyrke satsinga på polarforskinga på Svalbard. Regjeringa foreslår å auke løyvingane til Norsk Polarinstitutts samarbeid og forskings- og overvakingsverksemd i Ny-Ålesund med 10 mill. kroner over budsjettet til Klima- og miljødepartementet.

Fagmiljø av framifrå kvalitet

Regjeringa foreslår at minst 40 mill. kroner av auken på kap. 285 post 52 over Kunnskapsdepartementets budsjett skal nyttast til tiltak for å stimulere til fleire verdsleiande fagmiljø, mellom anna Senter for framifrå forsking (SFF).

Hav

Vidareføring og opptrapping av tidlegare tildelte studieplassar innan fiskehelse i revidert statsbudsjett for 2015 og havteknologi i saldert budsjett 2018 aukar oppfølginga med om lag 4 mill. kroner over budsjettet til Kunnskapsdepartementet.

Regjeringa foreslår å løyve 37,5 mill. kroner til gjennomføring av eit forskingstokt i Antarktis vinteren 2018–2019.

For meir detaljert omtale av satsingane viser vi til departementas respektive budsjettproposisjonar.

Noregs forskingsråd

Noregs forskingsråd har ei sentral rolle i det norske forskings- og innovasjonssystemet. Rådet har ei omfattande verksemd knytt til finansiering, rådgiving og møteplassfunksjon. Kunnskapsdepartementet har etatsstyringsansvaret for Forskingsrådet og ansvaret for at rådet når dei måla som er sette for heile verksemda. For nærare omtale av rådets verksemd og styringssystemet for Forskingsrådet, sjå programkategori 07.70 Forsking, kap. 285 Noregs forskingsråd.

Noregs forskingsråd får løyvingar frå alle departementa. Tildelingane frå departementa omfattar både generelle faglege tildelingar, institutt-tildelingar og særskilde midlar til einskilde program eller aktivitetar. Tabellen nedanfor viser ei oversikt over løyvingsforslag for dei største bidragsytarane i statsbudsjettet for 2019.

FoU-innsatsen i statsbudsjettet og utviklinga i FoU-innsatsen

Forsking og utvikling i statsbudsjettet for 2019

Hovudprioriteringane på forskingsområdet i statsbudsjettet for 2019 følger opp prioriteringane i den reviderte langtidsplanen for forsking og høgre utdanning. Målet til regjeringa er å auke den offentlege innsatsen til FoU ut over 1 pst. av bruttonasjonalprodukt (BNP) i ein omstillingsfase. I saldert budsjett 2018 ligg dei offentlege løyvingane til FoU som del av BNP på 1,01 pst. Blant OECD-landa er det berre Sør-Korea som løyver meir til FoU over statlege budsjett enn Noreg som del av BNP.

Med bakgrunn i statsbudsjettanalysen for 2018 frå Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) viser eit førebels overslag frå Kunnskapsdepartementet at dei samla løyvingane til forsking og utvikling i budsjettforslaget til regjeringa for 2019 er på om lag 37,1 mrd. kroner. Dette utgjer 1,02 pst. av overslaget for BNP i 2019. Dette er ein nominell auke på om lag 1,4 mrd. kroner frå saldert budsjett 2018. Dersom ein inkluderer Skattefunn-ordninga, blir den offentlege FoU-innsatsen på om lag 41,6 mrd. kroner i 2019. Inkludert provenyeffekten av Skattefunn utgjer FoU-innsatsen 1,14 pst. av overslaget for BNP i 2019. Tabellen nedanfor viser overslaget over løyvingane til FoU over statsbudsjettet fordelte på departement, og den delen av departementas totale budsjett som er foreslått løyvd til forsking. Overføringar til folketrygda, Statens pensjonsfond utland og brutto låne- og avdragstransaksjonar er haldne utanfor. Tala er usikre, og NIFU vil legge fram endelege tal for FoU-løyvingane sommaren 2019.

Auken i løyvingane til forsking og utvikling svarer til ein nominell vekst på 4,0 pst. og ein realvekst på 1,2 pst. Auken i FoU-løyvingane skriv seg delvis frå konkrete FoU-satsingar og delvis frå auke i løyvingane på postar med FoU-del.

Realveksten i budsjettet til Helse- og omsorgsdepartementet skriv seg frå auke i løyvingane til helseforetaka, og satsing på Helseanalyseplattforma.

Realveksten i budsjettet til Kunnskapsdepartementet skriv seg særleg frå reversering av eittårige kutt i løyvingane til Forskingsrådet, flytting av integreringsområdet frå Justis- og beredskapsdepartementet, auka løyvingar til universitet og høgskolar og satsing på mogleggjerande teknologiar.

Realnedgangen i budsjettet til kommunal- og moderniseringsdepartementet skriv seg frå reduserte FoU-løyvingar til bygg i universitets- og høgskolesektoren og kutt i regionale utviklingsmidlar. Nedgangen blir delvis redusert grunna auka løyvingar til IKTPLUSS og forskingsbasert innovasjon i kommunesektoren.

Realveksten i budsjettet til Kulturdepartementet kjem frå auka løyvingar til forsking og utgreiing innan allmenne kulturformål og satsing på forskingsprogrammet KULMEDIA i Forskingsrådet.

Realveksten i budsjettet til Klima- og miljødepartementet kjem frå satsingar på forsking på marin plastforsøpling og Norsk Polarinstitutts samarbeid og forskings- og overvakingsverksemd i Ny-Ålesund.

Realveksten i budsjettet til Olje- og energidepartementet skyldast vekst i budsjetta til forskingsrådsprogramma ENERGIX og PETROMAKS2.

Realveksten i budsjettet til Utanriksdepartementet skriv seg frå vekst i bistandsbudsjettet.

Realnedgangen i budsjettet til Justis- og beredskapsdepartementet skyldast flytting av integreringsområdet til Kunnskapsdepartementet.

FoU-statistikk

Nivået på FoU-investeringar målte som prosentdel av BNP er ein indikator på graden av kunnskapsintensitet i økonomien. Regjeringas mål er at den totale utførte FoU-innsatsen i Noreg skal utgjere tre pst. av BNP innan 2030. I 2016 var dei totale FoU-utgiftene for første gong over to pst. av BNP.

Dei samla FoU-investeringane i Noreg har hatt tilnærma kontinuerleg vekst gjennom dei siste 50 åra. Som del av BNP har FoU-utgiftene ligge relativt stabilt på rundt halvannan pst. sidan 1990-talet. I 2016 og 2017 auka prosentdelen mykje. Auken skyldast dels sterk vekst i løyvingane til FoU i statsbudsjettet, dels redusert BNP-vekst som følge av nedgangen i oljeprisen i 2015. Dei samla FoU-utgiftene i Noreg i 2016 var på 63,3 mrd. kroner, noko som inneber ein realauke på 2,4 pst. frå 2015 og ein gjennomsnittleg realauke per år på 3,5 pst. frå nivået i 2005. I høve til Fastlands-BNP var nivået på FoU-utgiftene i 2016 på 2,33 pst.

Kvar av dei tre FoU-typane – grunnforsking, anvend forsking og utviklingsarbeid – er størst i kvar sin sektor. Omtrent tre firedelar av næringslivets FoU er utviklingsarbeid, og omtrent to tredelar av instituttsektoren er anvend forsking. I underkant av ni tidelar av FoU-utgiftene i universitet og høgskolar går til forsking, med ei relativt jamn fordeling mellom dei to forskingstypane, men med ei lita overvekt av grunnforsking. Blant endringane som har skjedd i fordelinga i dei siste 20 åra, er at anvend forsking nå utgjer ein større del av FoU-aktiviteten både ved universitet og høgskolar og i instituttsektoren, og utviklingsarbeid ein lågare del.

Blant referanselanda i Forskningsbarometeret har Noreg den høgste delen FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren finansiert av nasjonale myndigheiter, og også den største delen av den offentlege finansieringa til FoU i form av grunnløyvinga til universitet og høgskolar. Grunnløyvinga finansierer rundt to tredelar av FoU-utgiftene i sektoren. Totalt er FoU-aktiviteten ved universitet og høgskolar finansiert med 90 pst. offentlege FoU-midlar. FoU-utgiftene i UH-sektoren som er finansierte av næringslivet, er høgre nå enn på 1990-talet, men har vore stabile sidan årtusenskiftet.

Instituttsektoren er ein viktig leverandør av FoU-tenester og dekker ein monaleg del av etterspurnaden frå norsk næringsliv og offentleg sektor etter anvend forsking. I 2017 stod dei teknisk-industrielle institutta for 58 pst. av dei samla oppdragsinntektene til instituttsektoren.

Næringslivet sjølv er den største kjelda til finansiering av FoU i næringslivet. Direkte støtte frå til dømes Forskingsrådet og indirekte støtte gjennom Skattefunn-ordninga utgjorde i 2015 0,19 pst. av BNP, opp frå 0,12 i 2005. Næringslivet finansierer ein lågare del av FoU-utgiftene i instituttsektoren og UH-sektoren enn tidlegare.

Kjelde: NIFU og SSB

Verdiane i figuren er viste som prosent av den høgste verdien på indikatoren blant OECD-landa. Punktmerka viser verdien for Noreg og OECD-landa samla. Den svarte horisontale linja viser medianverdien, altså den verdien som skil OECD-landa i to like store grupper. Den grå boksen skil mellom kvartilane, altså slik at halvparten av OECD-landa har verdiar på indikatoren ein plass inni boksen. Data er for siste tilgjengelege år, som for dei fleste landa er 2016. FoU-utgifter per innbyggar er i kjøpekraftjusterte dollar i faste 2010-prisar.

Kjelde: OECD Main Science and Technology Indicators 2018: 1

FoU-intensiteten målt i høve til BNP er mindre i Noreg enn gjennomsnittet i OECD (2,34 pst. i 2016), men over medianen blant OECD-landa (sjå figur 5.6). Ser vi på FoU-personale per sysselsette eller FoU-utgifter per innbyggar, ligg Noreg noko over OECD-gjennomsnittet. Rangeringa er ulik om vi ser på FoU-utgifter finansierte av offentlege kjelder eller av foretakssektoren. Per innbyggar og justert for forskjellar i kjøpekraft er Noreg blant dei landa i OECD som har dei høgste FoU-utgiftene finansierte av offentlege kjelder, medan FoU-utgiftene finansierte av foretakssektoren er lågare enn OECD-gjennomsnittet. I Noreg blei om lag 45 pst. av FoU-utgiftene i 2015 finansierte av det offentlege, medan næringslivet finansierte om lag 41 pst.

Kjelde: NIFU/SSB (FoU-statistikk) og NIFU (statsbudsjettanalyse)

I tillegg til FoU-statistikken, som er basert på oppgåver frå dei FoU-utførande sektorane om faktisk utført FoU i Noreg, blir det også gjort ein analyse av løyvingane til FoU i statsbudsjettet. Denne analysen blir utført av forskingsinstituttet NIFU, og sidan han tar utgangspunkt i formålet med løyvingane, kan han bli produsert tidlegare enn FoU-statistikken. FoU-løyvingane i 2018 har NIFU talfesta til 35,6 mrd. kroner. Det er 1,01 pst. av prognosen for BNP for 2018. I tillegg kjem støtta til FoU gjennom Skattefunn-ordninga, berekna til 4,4 mrd. kroner i 2018. FoU-løyvingane i statsbudsjettet er viste i faste prisar i det grå feltet i figur 5.4. Den heiltrukne linja i figuren viser FoU-løyvingane i pst. av BNP.

Næringslivet er den største FoU-utførande sektoren målt i utgifter og årsverk brukte på FoU. Næringslivet utførte FoU for 29,5 mrd. kroner i 2016, og stod dermed for 47 pst. av dei totale FoU-utgiftene i Noreg. Universitet og høgskolar stod for 27 pst. med 17,3 mrd. kroner, instituttsektoren (unntatt helseforetak og private, ideelle sjukehus) stod for 20 pst. med 12,4 mrd. kroner, og helseforetak stod for 7 pst. med 4,2 mrd. kroner.

Frå 2015 til 2016 auka FoU-utgiftene i næringslivet med 3,7 pst. i faste prisar. Auken var størst blant universitet og høgskolar, der FoU-utgiftene auka med 8,9 pst. For helseforetaka auka FoU-utgiftene med 2,1 pst. For instituttsektoren utanom helseforetaka og dei ideelle sjukehusa var det ein realnedgang på 6,4 pst.

Sidan 2007 har helseforetaka hatt den høgste gjennomsnittlege årlege realauken på 3,8 pst. mellom 2007 og 2016. Næringslivet hadde ein gjennomsnittleg årleg auke på 2,8 pst. i same periode, medan forskingsinstitutt og universitet og høgskolar hadde ein årleg auke på høvesvis 1,3 pst. og 2,9 pst.

6 Ressursar i grunnopplæringa

Innleiing

Kapittelet gir informasjon om utviklinga i ressursbruken i grunnopplæringa. Det er kommunane og fylkeskommunane som er ansvarlege for drifta av høvesvis grunnskolen og vidaregåande opplæring. Grunnskolen og den vidaregåande opplæringa blir i hovudsak finansierte gjennom dei frie inntektene til kommunane og fylkeskommunane. Både i kommunane og i fylkeskommunane er opplæring ein stor og viktig sektor. Samla brutto driftsutgifter til grunnskoleopplæring var i 2017 på 82,3 mrd. kroner. Tilsvarande var samla brutto driftsutgifter til vidaregåande opplæring i 2017 på 37,5 mrd. kroner. Talet på elevar og lærlingar er avgjerande for ressursbruken i skolen.

Ressursbruken i grunnopplæringa i Noreg har vore relativt stabil i dei siste åra når det gjeld både totale ressursar og ressursar per elev.

Elevar og lærlingar i grunnopplæringa

Tabell 6.1 viser at talet på elevar på barnetrinnet har auka i dei siste åra, medan elevtalet på ungdomstrinnet har blitt noko lågare. Totalt i grunnskolen har elevtalet auka kvart år i dei siste seks åra. 97,7 pst. av 16-åringane som avslutta grunnskolen våren 2017, var i vidaregåande opplæring 1. oktober same år. Eit fleirtal av elevane som begynte på 1. trinn i vidaregåande opplæring hausten 2017, begynte på eit studieførebuande program.

Tabell 6.2 viser talet på elevar, lærlingar, elevar i fagopplæring i skole, og lærekandidatar på studieførebuande og yrkesfaglege utdanningsprogram i vidaregåande skole.

Det har vore ein jamn auke i talet på elevar, lærlingar og lærekandidatar totalt i vidaregåande opplæring. Det har vore ein liten nedgang i talet på elevar på yrkesfag det siste skoleåret, parallelt med ein auke i elevtalet på studieførebuande program.

Per 1. oktober 2017 var det registrert 42 412 lærlingar og 1 932 lærekandidatar. Dette er om lag 1 700 fleire lærlingar enn på same tidspunkt i 2016, medan det er om lag 50 færre lærekandidatar. Hausten 2017 søkte totalt 28 900 elevar om læreplass. Det er om lag 1 200 fleire enn året før. Det er flest søkarar til læreplassar i teknikk og industriell produksjon, helse- og oppvekstfag, bygg- og anleggsteknikk og elektrofag.

Lærarårsverk

Årsverk til undervisningspersonale blir berekna på bakgrunn av registrerte årstimar. I 2017–18 er det berekna talet på årsverk til undervisning og andre oppgåver i grunnskolen 59 357; det er ein auke på 936 årsverk frå året før.

I 2017 var talet på lærarårsverk i vidaregåande skole 23 514. Dette er ein liten auke frå året før.

Gruppestorleik

Indikatoren «berekna gjennomsnittleg gruppestorleik» kjem fram ved å sjå på forholdet mellom elevtimar og lærartimar. Med elevtimar meiner ein totale ordinære timar til undervisning som elevane får kvart år. Lærartimar er summen av alle timar lærarane gir undervisning per år. Indikatoren gruppestorleik gir uttrykk for kor mange elevar ein lærar har i gjennomsnitt per undervisningstime. Gruppestorleik bør sjåast som ein indikasjon, og ikkje som eit absolutt mål, da tala er usikre.

Gruppestorleik 1 omfattar timar til spesialundervisning og særskild norskopplæring for språklege minoritetar (i alle offentlege og private grunnskolar unntatt spesialskolar og utanlandsskolar). Sidan desse timane blir inkluderte, kan det føre til at gruppestorleiken verkar lågare enn det nokre elevar og lærarar opplever i kvardagen.

Gruppestorleik 2 er ein annan måte å rekne ut gruppestorleik på. Her er timar til spesialundervisning og til særskild norskopplæring for språklege minoritetar tatte ut av både lærartimar og elevtimar i berekninga. Denne indikatoren er ikkje i same grad som gruppestorleik 1 eigna til å måle endringar i ressursinnsats over tid fordi endringar knytte til spesialundervisning og særskild norskopplæring vil kunne påverke indikatoren. Gruppestorleik 2 gir eit bilde av ressursinnsatsen for dei elevane som ikkje mottar særskilde individretta styrkingstiltak.

Frå hausten 2018 blir det innført ei norm for lærartettleik på skolenivå for 1.–10. trinn. I skoleåret 2018–19 skal gruppestorleik 2 maksimalt vere 16 på 1.–4. trinn, og 21 på 5.–7. og 8.–10. trinn. Frå hausten 2019 skal gruppestorleik 2 maksimalt vere 15 på 1.–4. trinn og 20 på 5.–7. og 8.–10. trinn. Sjå omtale under programkategori 07.20 Grunnopplæringa.

Figur 6.1 viser utviklinga i gruppestorleik 2 og delen av elevane som går på skolar med gruppestorleik på 20 eller meir. Gjennomsnittleg gruppestorleik har vore stabil på heile 2000-talet. Delen av elevar som går på ein skole med meir enn 20 i gruppestorleik, er noko lågare enn fem år tidligare, men høgre enn det var rundt år 2000.

Kjelde: Utdanningsdirektoratet

Det er stor variasjon i gruppestorleik mellom kommunane i Noreg. Det er ein positiv korrelasjon mellom gruppestorleik og talet på elevar ved skolen. Dette gir uttrykk for at skolestruktur er ein viktig faktor for ressursbruken i skolen.

Skolestruktur

I skoleåret 2017–18 var det 2 848 grunnskolar i Noreg. Dette er ein nedgang på ti skolar frå skoleåret 2016–17. Av dei 2 848 skolane var 244 godkjente private grunnskolar. 3,8 pst. av elevane i grunnskolen gjekk på ein privat grunnskole i skoleåret 2017–18.

Når det gjeld storleiken på grunnskolane i Noreg, varierer denne frå berre nokre få elevar til i overkant av 800 elevar på dei største skolane. Figuren nedanfor illustrerer fordelinga av små, mellomstore og store skolar. Det har over tid vore ei utvikling i retning av fleire store skolar og færre små skolar.

Kjelde: SSB

Figur 6.2 viser delen skolar fordelt etter storleik. Når ein ser på delen av elevane i dei ulike skolane, gjekk 6,6 pst. av elevane på skolar med færre enn 100 elevar, 34,8 pst. gjekk på skolar som har mellom 100 og 299 elevar, og 58,6 pst. gjekk på skolar med 300 eller fleire elevar i 2017. Sidan skoleåret 2002–03 har meir enn 50 pst. av elevane gått på store skolar (fleire enn 300 elevar).

Tidlegare kartleggingar av skolenedleggingar har vist at den viktigaste årsaken til at skolar blei lagde ned, var lågt elevtal. Andre viktige faktorar var kommuneøkonomi, og problem med å rekruttere kvalifiserte lærarar. I dei fleste tilfella der kommuneøkonomi blei oppgitt som årsak, var dette i kombinasjon med få elevar.

Hausten 2017 var det 416 vidaregåande skolar i landet. Av desse var 94 private. Talet på vidaregåande skolar har falle noko i dei siste åra.

Bruk av ufaglært undervisningspersonale

Kompetansekrava for tilsetting i grunnskolen tilseier at ein må ha lærarutdanning eller anna godkjent utdanning for å bli fast tilsett. 4,4 pst. av årsverka til undervisning oppfylte ikkje kompetansekrava for tilsetting i 2017–18, viser tal frå GSI. Dette er same prosentdel som året før. Desse kan vere mellombels tilsette eller tilsette under føresetnad av at utdanning den tilsette har begynt på, blir fullført. Figuren under viser utviklinga i delen av berekna årsverk til undervisning i grunnskolen som ikkje oppfyller kompetansekrava for tilsetting. Talet har auka noko i dei siste åra, men det er store forskjellar mellom både skolar, kommunar og fylke. Noko av auken kan skyldast auka vikarbruk som følge av den statlege satsinga på vidareutdanning av lærarar.

Kjelde: GSI (Utdanningsdirektoratet)

I 2017 hadde om lag fem pst. av lærarane i vidaregåande opplæring ei vidaregåande utdanning eller lågare, om lag seks pst. hadde universitets-/høgskoleutdanning på lågare nivå, men utan pedagogisk utdanning. Om lag fem pst. hadde universitets-/høgskoleutdanning på høgre nivå, utan pedagogisk utdanning.

I 2025 skal alle lærarar som underviser i norsk, matematikk og engelsk på 1.–7. trinn, ha minst 30 studiepoeng i undervisningsfaget. I alle faga har det vore ein nedgang i delen av lærarar som ikkje oppfyller krava frå førre skoleår. På 8.–10. trinn skal alle lærarar som underviser i norsk, matematikk og engelsk, ha minst 60 studiepoeng i undervisningsfaget i 2025. I skoleåret 2017–18 har det vore ein nedgang i delen lærarar som ikkje oppfyller desse kompetansekrava i alle dei tre faga. Sjå også omtale i programkategori 07.20.

Kjelde: GSI (Utdanningsdirektoratet)

Framtidig behov for lærarar

Berekningar gjorde av SSB gjennom modellen Lærermod viser forventa behov for lærarar framover. Modellen framskriv ein arbeidsmarknad for lærarar med store ubalansar i framtida.

I 2040 er det berekna eit underskott på rundt 2 600 grunnskolelærarar på heile arbeidsmarknaden. I berre grunnskolen vil underskottet på grunnskolelærarar vere om lag 1 700 årsverk i 2040. Samtidig vil det vere eit stort overskott av dei andre lærartypane i modellen, nesten 6 000 lærarar med praktisk-pedagogisk utdanning innanfor allmennfag (PPU) og i underkant av 8 000 faglærarar og såkalla «andre lærarar». For berre grunnskolen vil overskottet av faglærarar vere om lag 1 600 årsverk og 1 200 årsverk for PPU-lærarar.

Etter dagens regelverk kan faglærarar og lærarar med PPU berre arbeide i grunnskolen frå og med 5. trinn. For grunnskolen over 5. trinn kan dermed underskottet av grunnskolelærarar sannsynlegvis dekkast inn av overskottet av faglærarar og PPU-lærarar. Gitt underskott på grunnskolelærarar, men overskott av andre lærarar, er det usikkert korleis arbeidsmarknaden for lærarar vil sjå ut i dei neste åra. Befolkningsframskrivingane i modellen er også usikre.

Kjelde: SSB (Lærermod, notat 2016/25)

Kommunal ressursbruk

Korrigerte brutto driftsutgifter viser dei utgiftene kommunane har til undervisning, inkludert drift av skolelokale og skyss. Korrigerte brutto driftsutgifter per elev i grunnskolen var 116 183 kroner i 2017, i løpande priser. Dette er ein auke på 3,4 pst. frå 2016. I vidaregåande opplæring var korrigerte brutto driftsutgifter per elev på studieførebuande program 135 041 kroner, og på yrkesfaglege program 154 123 kroner. Den kommunale deflatoren var i 2016 på 2,6 pst. Det vil seie at det i snitt har vore ein liten realauke i utgifter per elev i grunnskolen.

Figur 6.6 viser delen av brutto driftsutgifter for kommunane og fylkeskommunane som blir brukte på grunnskole og vidaregåande opplæring. I kommunesektoren var brutto driftsutgifter til grunnskole på 19,0 pst. av totale brutto driftsutgifter i 2017. For fylkeskommunesektoren var brutto driftsutgifter til vidaregåande opplæring 44,3 pst. av totale brutto driftsutgifter. Delen av utgifter både til grunnskole og til vidaregåande opplæring er noko lågare enn fem år tidlegare.

Kjelde: KOSTRA (SSB)

Lønnsutgiftene er den klart største driftskostnaden både i grunnskolen og i vidaregåande opplæring. I grunnskolen utgjorde lønnsutgiftene 81,6 pst. av dei totale driftskostnadene.

Det er store kommunale forskjellar i ressursbruk i skolen. I kommunar med spreidd busetnad er det fleire mindre skolar for at reiseavstanden til elevane skal vere akseptabel. Mykje av variasjonen mellom kommunane når det gjeld kor mykje pengar dei bruker på skole, kan forklarast med ulik kostnadsstruktur. Frie inntekter i form av eigedomsskatt og kraftinntekter har òg ein tydeleg effekt på utgiftsnivået. Kommunar med høge inntekter bruker meir pengar på skole. Den resterande variasjonen mellom kommunar kan mellom anna skyldast variasjonar i elevsamansettinga. Spesielt for små kommunar kan elevar med behov for ekstrainnsats vere utslagsgivande. Ulikskapar kan òg skyldast ulik politisk prioritering mellom kommunar.

Noreg bruker mykje ressursar på utdanning samanlikna med andre land, viser tal frå OECD (Education at a Glance 2017: OECD Indicators). Dersom ein ser på utgiftene per elev, har Noreg blant dei høgste utgiftene til grunnskolen og vidaregåande opplæring blant OECD-landa. Det er særleg den høge lærartettleiken som forklarer den høge ressursbruken i Noreg.

Spesialundervisning

Elevar som ikkje har eller kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har krav på spesialundervisning. Delen elevar med spesialundervisning i grunnskolar og spesialskolar auka moderat etter innføringa av Kunnskapsløftet, men har i dei siste åra stabilisert seg på om lag åtte pst. Hausten 2017 låg den delen som fekk spesialundervisning, på 7,9 pst. av alle elevar i grunnskolen. Dette er ein liten auke frå 7,8 pst. hausten 2016. 68 pst. av alle elevar som mottar spesialundervisning, er gutar.

I løpet av barnetrinnet og utover på ungdomstrinnet aukar delen av elevar med spesialundervisning, som figuren under viser. Hausten 2017 hadde 3,8 pst. av elevane på 1. trinn enkeltvedtak om spesialundervisning. På 10. trinn var delen av elevar med spesialundervisning 10,7 pst. 47 979 elevar fekk tildelt timar til spesialundervisning med undervisningspersonale i 2017. Dette utgjer 97 pst. av alle elevane som har enkeltvedtak om spesialundervisning.

Kjelde: GSI (Utdanningsdirektoratet)

Språklege minoritetar

I opplæringslova § 2-8 heiter det at elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg kunnskap i norsk til å følge den vanlege opplæringa i skolen. I skoleåret 2017–18 fekk 44 901 elevar særskild norskopplæring, 371 færre enn året før. Dette utgjer 7,1 pst. av elevane. Elevane har om nødvendig òg rett til morsmålsopplæring og/eller tospråkleg fagopplæring. Hausten 2017 var det 2 245 elevar som fekk berre morsmålsopplæring, 8 779 elevar som fekk berre tospråkleg fagopplæring, og 932 elevar som fekk begge delar. Somalisk, arabisk og polsk var dei vanlegaste språka.

Vaksne i grunnopplæringa

Vaksne som treng grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring dersom dei sjølve ønsker det (jf. opplæringslova § 4A-1). Talet på vaksne som får opplæring på grunnskolenivå, har vore relativt stabilt sidan 2002. Hausten 2017 var det 13 146 vaksne som fekk grunnskoleopplæring. Det er ein auke på 448 i høve til året før. Av dei som fekk slik opplæring i 2017, var det 9 807 som fekk ordinær grunnskoleopplæring. 3 168 fekk opplæring som spesialundervisning. Dette er 142 færre enn i 2016. Det har vore ein jamn nedgang i talet på vaksne som får spesialundervisning i dei siste åra.

Vaksne som ikkje har gjort bruk av retten til vidaregåande opplæring som ungdom, får rett til vidaregåande opplæring som vaksne frå og med det året dei fyller 25 år. Opplæringa skal vere tilpassa behova og livssituasjonen til den einskilde. Vaksne som ønsker å gjennomføre vidaregåande opplæring, kan søke om ordinært inntak og konkurrere om plassane med søkarane med ungdomsrett, eller dei kan søke om individuelt opptak basert på realkompetanse. Med dette alternativet blir undervisninga ofte komprimert og/eller avkorta. Vaksne kan òg søke vidaregåande opplæring gjennom private tilbydarar av opplæring, til dømes studieforbund, men det meste av opplæringa skjer i dei vidaregåande skolane. Dei fleste vaksne får opplæring gjennom vaksenopplæringstilbod og er ikkje ein del av den generelle søkar- og elevstatistikken for vidaregåande opplæring.

Samla deltok 27 104 vaksne i vidaregåande opplæring i 2017. Dette er om lag det same talet som året før.

Skolefritidsordninga

I skolåret 2017–18 gjekk i alt 160 571 barn i skolefritidsordninga (SFO). Delen barn på 1.–4. trinn som gjekk i SFO, var på 61,5 pst. Delen har auka frå 55 pst. i 2002, men i dei siste fire skoleåra har delen gått noko ned. 57 pst. av barna i SFO hadde fulltidsplass. I gjennomsnitt var foreldrebetalinga for ein elev med fulltidsplass i SFO 2 420 kroner per månad i skoleåret 2017–18 (GSI-tal for opphaldstid på 20 timar). I 2016–17 var talet 2 408 kroner.

Leksehjelp

Hausten 2010 blei det innført eit lovfesta tilbod om åtte veketimar med gratis leksehjelp etter skoletid for alle elevar på 1.–4. trinn, jf. Innst. 12 S (2009–2010) og Innst. 279 L (2009–2010). Frå og med hausten 2014 er lova endra, jf. Innst. 223 L (2013–2014), slik at kommunane no sjølve vel på kva for trinn dei vil tilby leksehjelpa i grunnskolen.

Kommunane har ansvaret for tilbodet, og det kan organiserast slik det er mest formålstenleg ut frå lokale tilhøve. Tilbodet skal vere gratis, omfatte alle, og vere frivillig for kvar enkelt elev. Tal frå GSI viser at i skoleåret 2017–18 deltok 111 065 barn på 1.–10. trinn på leksehjelp. Dette utgjer 17,5 pst. av elevane, om lag det same som året før.

7 Ressursar i barnehagesektoren

Innleiing

Kapittelet gir informasjon om status for og utvikling i ressursbruken i barnehagesektoren. Barnehagane blir i all hovudsak finansierte gjennom dei frie inntektene til kommunane og foreldrebetalinga. Barnehagesektoren er eit av dei største tenesteområda i kommunane. Samla brutto driftsutgifter til barnehagar i 2017 var om lag 50 mrd. kroner og utgjorde tolv pst. av driftsutgiftene i kommunane. Talgrunnlaget er henta frå Statistisk sentralbyrå (SSB), rapportering frå barnehagane (BASIL), KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering), Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) og ulike undersøkingar som er gjennomførte på oppdrag frå departementet.

Barn i barnehage

Ved utgangen av 2017 gjekk om lag 281 600 barn i ordinær barnehage eller familiebarnehage. Dette er ein liten nedgang i talet på barn i barnehage frå 2016 og skyldast ein nedgang i talet på barn i alderen 1–5 år i befolkninga. I tillegg hadde 159 opne barnehagar kapasitet til å ta imot om lag 4 200 barn i 2017. Barn under tre år utgjorde 36 pst. av alle barn i barnehage.

I 2017 hadde 95,5 pst. av barna heiltidsplass i barnehagen mot 69,6 pst. i 2005, altså avtalt opphaldstid på 41 timar i veka eller meir. Gjennomsnittleg avtalt opphaldstid har i same periode auka frå 39 til 44,4 timar per veke. Dekningsgraden i 2017 for barn i alderen eitt til fem år var 91,3 pst. mot 91,1 pst. i 2016. Tilsvarande tal for 2005 var 76,2 pst. Dekningsgraden har auka frå 2016 i nesten alle aldersgrupper, og det er størst endring for toåringane med ein auke frå 92,3 pst. i 2016 til 92,9 pst. i 2017.

Ved utgangen av 2017 var det 5 876 barnehagar i Noreg, inkludert familiebarnehagar og opne barnehagar. Av desse var 2 722 kommunale, 14 statlege og 3 140 private barnehagar. Frå 2008 har det vore ein stabil nedgang i talet på barnehagar, og frå 2016 til 2017 har det vore ein reduksjon på 51 private og 52 kommunale barnehagar. Private barnehagar har stått for hovudtyngda av veksten i barnehageplassar i dei siste åra. I 2017 var det ein nedgang på 1 345 barn med plassar i offentlege barnehagar, medan det var ein auke på 318 plassar i private barnehagar. Delen barn med barnehageplass i ein privat barnehage har derfor auka. Men offentleg og privat del av barnehagesektoren er framleis relativt jamstore. I 2017 hadde halvparten av barna plass i ein offentleg barnehage og halvparten i ein privat barnehage.

Barnehagestruktur

Talet på barn i store barnehagar, definerte som 76 barn eller fleire, har auka med om lag 2 200 frå 2015 til 2017, medan talet har gått ned for barnehagar med 1–25 barn og 51–75 barn i same tidsrom. I 2017 gjekk 36 pst. av alle barnehagebarn i barnehagar med 76 barn eller fleire. Dette er den same delen som i 2016.

I 2017 var grunnbemanninga i barnehagane på nasjonalt nivå i gjennomsnitt 6,04 barn per vaksen dersom ein korrigerer for alder og opphaldstid. Talet har vore stabilt i dei siste åra. Her er ein vaksen målt i årsverka til pedagogiske leiarar og assistentar.

Det er framleis stor skilnad i strukturkvalitet mellom barnehagane, altså dei målbare faktorane som utgjer ramma rundt barnehagekvardagen, som talet på barn per vaksen (bemanningstettleik), den formelle kompetansen til personalet og dei fysiske omgivnadene. Dette kan ein sjå i tabell 7.4. Til dømes har dei ti pst. barnehagane med flest barn per barnehagelærar i grunnbemanninga over dobbelt så mange barn per barnehagelærar som i dei ti pst. barnehagane med høgst pedagogtettleik.

I dei ti pst. barnehagane med flest tilsette med fagbrev som barne- og ungdomsarbeidar har minst 40 pst. av assistentane i grunnbemanninga fagbrev. Samtidig er det 16 pst. av barnehagane som ikkje har nokre assistentar med fagbrev som barne- og ungdomsarbeidar.

I dei ti pst. barnehagane med mest plass per barn er det minst 8,5 kvadratmeter per barn, medan det er mindre enn 4,4 kvadratmeter per barn i dei ti pst. barnehagane med minst plass per barn.

Ulikskapen mellom dei ti pst. sterkaste kommunane og dei ti pst. svakaste kommunane er om lag den same som på barnehagenivå.

Personalet i barnehagen

Ved utgangen av 2017 var det om lag 95 000 tilsette som utførte i overkant av 75 500 årsverk i barnehagane. Om lag 85 500 av dei tilsette arbeider med barna, og om lag 34 000 av desse var styrarar og pedagogiske leiarar. Delen pedagogiske leiarar med dispensasjon frå utdanningskravet held fram med å gå ned, frå 6,6 pst. i 2015 til 4,9 pst. i 2017. Om lag 1 400 tilsette eller 405 årsverk arbeider med å gi særskild språkstimulering til minoritetsspråklege barn. 7 415 tilsette, nesten 4 400 årsverk, arbeider med barn/barnegrupper som krev ekstra ressursinnsats. Skilnaden mellom talet på tilsette og talet på årsverk viser at det er mange tilsette i desse stillingane som jobbar deltid i den einskilde barnehage.

I 2017 omfatta opptaket på barnehagelærarutdanninga 3 000 studentar, ein liten nedgang frå 3 106 i 2016. Talet på ferdig uteksaminerte barnehagelærarar gjekk opp med 57 i same tidsrom. Delen menn i opptaket har auka noko i dei siste åra, og med ein større oppgang frå 18,9 pst. i 2016 til 20,0 pst. i 2017. Samtidig er det ein liten nedgang i delen uteksaminerte menn i 2017 samanlikna med 2016.

Likestilling

Av alle tilsette i basisverksemda i barnehagen i 2017 var 9,1 pst. menn, totalt om lag 7 000 personar. Basisverksemda omfattar styrarar, pedagogiske leiarar og anna grunnbemanning. Frå 2014 til 2017 har talet på menn i basisverksemda hatt ein liten auke.

Moderasjonsordninger og gratis kjernetid

Frå 1. august 2017 hadde alle tre-, fire- og femåringar og barn med utsett skolestart frå familiar med inntekt under 450 000 kroner rett til gratis kjernetid i barnehagen. Det er estimert at rundt 27 200 barn hadde rett til gratis kjernetid i barnehage i 2017. Tal frå kommunanes rapporteringssystem viser at 20 978 barn fekk innvilga gratis kjernetid i barnehage i 2017. Det er 2 700 fleire barn enn i 2016.

Nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling gjer at ingen familiar må betale meir enn seks pst. av samla skattbar inntekt for ein barnehageplass, med maksprisen som ei øvre grense. I 2017 fekk totalt 28 902 hushaldningar reduksjon i foreldrebetaling grunna låg inntekt i 2017. Det er ein auke på om lag 3 000 frå 2016.

Minoritetsspråklege barn og tilsette med innvandrarbakgrunn i barnehage

I 2017 gjekk om lag 48 700 minoritetsspråklege barn i barnehage. Talet har auka med om lag 2 400 frå 2016 til 2017, og i dei siste fire åra har det vore ein auke på om lag 7 500 minoritetsspråklege barn i barnehage. Delen minoritetsspråklege barn av alle barn i barnehage har auka frå 14,4 pst. i 2014 til 17,3 pst. i 2017. I 2017 gjekk 80,4 pst. av alle minoritetsspråklege barn i alderen eitt til fem år i barnehage. Det er ein auke på 1,0 prosentpoeng frå 2016. Frå 2016 til 2017 har auken vore størst for eitt- og toåringar, med ein liten nedgang for tre- og femåringar. Staten gir eit øyremerkt tilskott til tiltak for å styrke den norskspråklege utviklinga for minoritetsspråklege barn i barnehage, jf. kap. 231 post 63.

Av dei minoritetsspråklege barna var det i 2017 om lag 16 400 barn som fekk tilbod om særskild språkstimulering. Delen minoritetsspråklege barn som fekk tilbod om særskild språkstimulering, har halde seg relativt stabil i perioden 2014–16 og gått noko opp i 2017.

Delen innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre av sysselsette i barnehage har auka i dei siste åra, men veksten er ulikt fordelt mellom ulike grupper tilsette. Frå 2016 til 2017 har det vore ein auke i alle tilsettingsgrupper, jf. tabell 7.10.

Av om lag 8 500 studentar i barnehagelærarutdanninga i 2017 var 12,7 pst. innvandrarar eller norskfødde med innvandrarforeldre. Dette er ein auke frå 11,8 pst. i 2016 og 6,1 pst. i 2009.

Barn med særlege behov

Barn under opplæringspliktig alder som har eit særleg behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp etter § 19 a i barnehagelova. Retten gjeld uavhengig av om barnet går i barnehage eller ikkje. Som vist i Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen er barn med særlege behov ei samansett gruppe. Mange av desse barna har nedsett funksjonsevne, som kan omfatte fysiske funksjonshemmingar, utviklingshemmingar, språk- og talevanskar, åtferdsvanskar og psykiske lidingar.

Delen barn i barnehage som får spesialpedagogisk hjelp etter tidlegare § 5-7 i opplæringslova eller § 19 a i barnehagelova, har auka jamt i dei siste åra. I 2017 fekk 3,1 pst. av barn i barnehage spesialpedagogisk hjelp. Den spesialpedagogiske hjelpa i barnehagen er ofte knytt til utfordringar med språkutvikling og åtferdsvanskar.

Arbeid mot omsorgssvikt, vald og overgrep

Dei tilsette i barnehagen har opplysningsplikt til barnevernet når det er grunn til å tru at eit barn blir mishandla i heimen, eller det ligg føre andre former for alvorleg omsorgssvikt, eller når eit barn har vist vedvarande alvorlege åtferdsvanskar, jf. § 22 i barnehagelova. I 2017 meldte barnehagen 17,9 pst. av barnevernets påbegynte undersøkingar for barn i alderen eitt–fem år. Talet på og delen melde saker frå barnehagen til barnevernet er relativt stabilt. Av alle meldingar til barnevernet for barn i alderen eitt–fem år blei 14 pst. lagde bort i 2017. Av meldingane frå barnehagane blei berre sju pst. lagde bort.

Kostnader i og finansiering av barnehagar

Tabellane under viser brutto og netto driftsutgifter i kommunane til barnehage, korrigerte driftsutgifter per barn og per opphaldstime for kommunale barnehagar, og kor stor del av drifta av barnehagane som er finansiert av det offentlege og med foreldrebetaling. Delen barnehageutgifter av dei samla brutto driftsutgiftene til kommunane har vore stabil i de seinare åra og var i 2017 på 50 mrd. kroner. Netto driftsutgifter til barnehage var om lag 44 mrd. kroner, tilsvarande 14,5 pst. av totale netto driftsutgifter i kommunane i 2017.

Det har vore ein auke i dei korrigerte brutto driftsutgiftene per barn i kommunal barnehage på om lag sju pst. frå 2016 til 2017, der den reelle auken har vore på om lag fire pst. Auka personaltettleik og fleire tilsette med relevant utdanning kan medverke til å forklare realveksten i utgifter.

Barnehagane er delvis finansierte gjennom foreldrebetaling, men er hovudsakleg finansierte av det offentlege. 86,4 pst. av drifta av dei kommunale barnehagane var i 2017 finansierte av det offentlege. Dette er om lag på same nivå som i 2016.

8 Likestilling og arbeid mot diskriminering

Kunnskapsdepartementet sitt ansvar for arbeidet for likestilling og mot diskriminering er eit systematisk og langsiktig haldningsarbeid som startar i barnehagen, blir ført vidare i skolen og må ligge til grunn i universiteta og høgskolane og i forskinga. Målet er at alle skal ha like moglegheiter uavhengig av kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne, etnisk bakgrunn og religion.

Likestilling

Departementet følger opp tiltaka i Meld. St. 7 (2015–2016) Likestilling i praksis – like muligheter for kvinner og menn, jf. Innst. 228 S (2015–2016).

Den nye rammeplanen for innhaldet i og oppgåvene til barnehagen, som tredde i kraft 1. august 2017, legg eit godt grunnlag for likestillingsarbeidet i barnehagane. Rammeplanen understrekar at barnehagen skal bygge verksemda si på prinsippet om likestilling og ikkje-diskriminering og bidra til at barna møter og skaper eit likestilt samfunn.

I Jeløya-plattforma seier regjeringa at vi vil styrke rekrutteringa av menn til barnehagane, og at vi vil fremme ein strategi for å bidra til ein meir likestilt utdannings- og arbeidsmarknad. Det er særskilt relevant å vurdere tiltak som vil auke rekrutteringa av menn til grunnskole- og barnehagelærarutdanninga. I tillegg er rekruttering av menn til utdanning innanfor helse- og omsorgssektoren relevant. Barne- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet vil i samarbeid prioritere desse innsatsområda i arbeidet med jamnare kjønnsbalanse innanfor utdanningsløpa, jf. del I, kap. 3 og omtale av oppmodingsvedtak nr. 800, 7. juni 2016 frå stortingssesjonen 2015–16 om rekruttering av menn til barnehagane.

I Meld St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet varsla Kunnskapsdepartementet ei fornying av faga i grunnopplæringa. Utdanningsdirektoratet er i gang med arbeidet, og fagfornyinga skal vere ferdig hausten 2020, jf. nærare omtale i programkategori 07.20 Grunnopplæringa. Berekraftig utvikling skal bli eitt av tre tverrfaglege tema i fagfornyinga. Gjennom arbeid med temaet skal elevane få forståing for at handlingane og vala til den einskilde har vekt. Temaet rommar problemstillingar knytte til fattigdom, fordeling av ressursar, konfliktar, helse, likestilling, demografi og utdanning. I det tverrfaglege temaet Livsmeistring og folkehelse vil aktuelle tema vere verdival og tydinga av meining i livet, mellommenneskelege relasjonar, seksualitet, å kunne setje grenser og respektere grensene til andre og å kunne handtere tankar, kjensler og relasjonar.

Regjeringa har oppretta Stoltenberg-utvalet, som skal vurdere kjønnsforskjellar i skoleprestasjonar. Utvalet skal greie ut grunnane til at gutar er overrepresenterte på fleire negative statistikkar, som for eksempel enkeltvedtak om spesialundervisning, fråfall i vidaregåande opplæring og prestasjonar på dei lågaste dugleiksnivåa. Utvalet skal legge fram eit kunnskapsgrunnlag om kvifor kjønnsforskjellar i skoleprestasjonar oppstår, og foreslå tiltak for å redusere desse forskjellane. Utvalet skal levere innstillinga si i form av ein NOU innan februar 2019. Sjå nærare omtale under programkategori 07.20 Grunnopplæringa.

Arbeid mot rasisme, antisemittisme og hatytringar

Rammeplanen for barnehagen seier blant anna at barnehagen skal motverke fordommar, stereotypiar og rasisme. Barnehagen skal bidra til at kulturelt mangfald blir til glede for heile barnegruppa.

Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme (Dembra) er eit kurstilbod som gir kompetanseutvikling for lærarar, skoleleiarar og andre tilsette i skolen. Dembra er eit sentralt tiltak frå Kunnskapsdepartementet inn i fleire tverrdepartementale strategiar og handlingsplanar, slik som Handlingsplan mot antisemittisme, Nasjonal strategi mot hatefulle ytringar og Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Dembra vil også bli eit tiltak i den kommande Handlingsplanen mot rasisme og etnisk og religiøs diskriminering.

Dembra er frå 2016 gradvis blitt forankra som eit varig tiltak gjennom blant anna å engasjere dei nasjonale freds- og menneskerettssentera i arbeidet. Dembra er hittil prøvd ut på 52 skolar rundt om i landet. I løpet av få år vil det vere etablert regionale knutepunkt for Dembra-arbeidet over heile landet. Sjå dembra.no for meir informasjon om tilbodet.

Departementet planlegg å sette av 2 mill. kroner årleg frå 2018 til og med 2020 på kap. 226 post 21 til utvikling av forskingsbaserte, pedagogiske ressursar om gruppebaserte fordommar. Læringsressursane skal brukast i lærarutdanningane, i etterutdanningspakker og til skolebasert kompetanseheving. Læringsressursane som blir utvikla, skal dekke områda hatefulle ytringar, antisemittisme, rasisme, diskriminering av minoritetar og udemokratiske haldningar.

Noreg har fått aksept frå Nordisk ministerråd for å gjennomføre ein Dembra-pilot i alle dei nordiske landa i 2019. Ministerrådet har løyvd 1 mill. kroner til piloten.

Satsinga på Dembra blei styrkt i 2018, og departementet foreslår å vidareføre løyvinga på om lag same nivå i 2019.

Likestilling i Kunnskapsdepartementet

Etter likestillingslova § 1a, diskrimineringslova § 3a og diskriminerings- og tilgjengelova § 3 er alle arbeidsgivarar pålagde å arbeide aktivt, målretta og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering (aktivitets- og meldeplikta). Kunnskapsdepartementet skal i Prop. 1 S gjere greie for tilstanden. Meldeplikta gjeld òg for verksemder og institusjonar under Kunnskapsdepartementet. For rapporteringa frå kvar enkelt verksemd blir det vist til årsrapportane til verksemdene.

Som arbeidsgivar er Kunnskapsdepartementet pliktig til å arbeide for å betre kjønnslikestillinga og for betre mangfald i samfunnet. Det er personalpolitiske mål for Kunnskapsdepartementet å oppnå ei balansert alders- og kjønnssamansetting, å rekruttere personar med innvandrarbakgrunn og å legge til rette for personar med nedsett funksjonsevne og hol i CV-en. Departementet skal arbeide systematisk med å gjennomføre regjeringa sin inkluderingsdugnad.

Kunnskapsdepartementet vil søke å rekruttere tilsette med innvandrarbakgrunn, og arbeide aktivt for at talet på nytilsette med nedsett funksjonsevne eller hol i CV-en skal auke. Departementet har innført testverktøy i rekrutteringsprosessar for å sikre likebehandling av søkarar uavhengig av kjønn, etnisk bakgrunn og funksjonsevne. Personal- og leiarhandboka til Kunnskapsdepartementet gjer greie for regelverket for innkalling av kandidatar med innvandrarbakgrunn, nedsett funksjonsevne eller hol i CV-en til intervju.

Tabell 8.1 gir ei oversikt over kjønnsbalansen i Kunnskapsdepartementet totalt og for dei ulike stillingskategoriane i departementet. Det er ei overvekt av kvinner i departementet når ein ser alle stillingskategoriane under eitt. Per 31. desember 2017 var 64,2 pst. av dei tilsette i departementet kvinner. Dette er ein liten auke samanlikna med 2016.

I stillingskategoriane førstekonsulent, rådgivar og avdelingsdirektør har kvinner i gjennomsnitt noko høgre lønn enn menn, medan det motsette er tilfellet for stillingskategoriane seniorrådgivar, prosjektleiar, fagdirektør og i toppleiinga. Det er fleire menn i toppleiarstillingar. Etter omorganisering og endringar i 2018 er det like mange menn som kvinner i toppleiinga i departementet per oktober 2018.

I 2016 var det i fire lærlingar i Kunnskapsdepartementet, alle kvinner. I 2017 var ein mann og to kvinner lærlingar.

Likestilling i verksemder under Kunnskapsdepartementet

9 Sektoroverskridande klima- og miljøpolitikk

Klima- og miljøpolitikken til regjeringa bygger på at alle samfunnssektorar har eit sjølvstendig ansvar for å legge miljøomsyn til grunn for aktivitetane sine, og for å medverke til at dei nasjonale klima- og miljøpolitiske måla kan bli nådde. Vidare har sektorstyresmaktene ansvaret for å gjennomføre tiltak innanfor sine eigne område for å nå måla i klima- og miljøpolitikken. For ein omtale av den samla klima- og miljøpolitikken til regjeringa, sjå Prop. 1 S (2018–2019) for Klima- og miljødepartementet.

Kunnskapsdepartementet arbeider for å ha ein god miljøprofil innanfor dei ulike sektorane departementet og underliggande verksemder er med på å forme. Ny innsikt, kompetanse og erkjenning er utgangspunktet for korleis vi møter store utfordringar i samfunnet. Vi treng forsking for å utvikle ein god og fornuftig klima- og miljøpolitikk og dei gode klima- og miljøløysingane som bidrar til det grøne skiftet. Og vi treng utdanning som gir oss den kunnskapen, dei dugleikane og haldningane som er nødvendige for å møte utfordringane.

Formidling av kunnskap om og gode haldningar til miljøet er ein integrert del av det pedagogiske opplegget i barnehagane og skolane. Ifølge formålsparagrafen i barnehagelova skal barnehagen la barna få utfalde skaparglede, undring og utforskartrong og lære dei å ta vare på seg sjølve, kvarandre og naturen. Rammeplanen for innhaldet i og oppgåvene til barnehagen understrekar at barnehagen har ei viktig oppgåve i å fremme verdiar, haldningar og praksis for meir berekraftige samfunn, og at barnehagen skal bidra til at barna kan forstå at handlingar i dag har konsekvensar for framtida.

Utdanning for berekraftig utvikling er integrert i læreplanverket for Kunnskapsløftet. Elevane og lærlingane skal, i samsvar med formålsparagrafen, lære å tenke kritisk og handle etisk og miljømedvite. Dette er òg i samsvar med prinsippa bak det grøne skiftet. I oppfølginga av Meld St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet skal Kunnskapsdepartementet fornye læreplanane ved å gjere dei meir relevante for framtida. Berekraftig utvikling skal bli eitt av tre tverrfaglege tema i fagfornyinga, og elevane skal lære om berekraftig utvikling med utgangspunkt i fleire fag. Skolane skal ta dei nye læreplanane i bruk hausten 2020.

I samarbeid med Klima- og miljødepartementet har Kunnskapsdepartementet ført vidare arbeidet med Den naturlege skolesekken. Tiltaket inneber at skolen utarbeider undervisningsopplegg i samarbeid med eksterne aktørar, mellom anna lokale natur- og friluftsorganisasjonar. Skolesekken bidrar til å styrke kvaliteten på opplæringa og auke forståinga av nytten og bruken av naturfaga. Skolesekken fremmer òg undervisning om berekraftig utvikling.

I den omstillinga som arbeidslivet i Noreg er inne i nå, er realfagleg kompetanse viktig for å skape innovasjon som bidrar til det grøne skiftet. Gjennom realfagsstrategien Tett på realfag (2015–2019) for barnehagen og grunnopplæringa vil regjeringa forbetre motivasjon, læring og resultat i realfaga.

Norsk forsking og høgre utdanning er i fronten internasjonalt innanfor fagområde som er knytte til klima og miljø. Saman med forslag til statsbudsjett for 2019 legg regjeringa fram Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028. Dette er ei revidering av Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024. Langtidsplanen er eit viktig verkemiddel for arbeidet til Kunnskapsdepartementet med miljø- og klimautfordringa innanfor forsking og høgre utdanning framover. Planen legg rammene for kva regjeringa særleg vil prioritere for å møte utfordringane og gripe moglegheitene i tida framover, mellom anna dei utfordringane og moglegheitene som ligg i omstillinga til lågutsleppssamfunnet. Klima, miljø og miljøvennleg energi er ei av fem langsiktige prioriteringar i planen, og forsking og høgre utdanning innanfor andre prioriteringar er òg i høgste grad relevante for omstilling til lågutsleppssamfunnet.

Miljørelevant forsking omfattar både klima-, miljø- og energiforsking. Verkemiddel frå heile porteføljen til Forskingsrådet finansierer denne typen forsking. Miljøvennleg energi og miljøteknologi er dei områda med størst innsats og der auken over tid har vore betydeleg. I 2017 gjekk om lag 590 mill. kroner av midlane til Kunnskapsdepartementet gjennom Forskingsrådet til forsking på miljøområdet. Løyvingane frå Kunnskapsdepartementet omfattar både forsking som er finansiert gjennom forskingsprogram der klima og miljø er eit hovudformål, som til dømes KLIMAFORSK, og forsking som blir finansiert gjennom verkemiddel som ikkje er særskilt målretta mot miljø, som open arena for framifrå forsking (FRIPRO), løyvingar til forskingsinfrastruktur, senter for framifrå forsking (SFF) og senter for forskingsdriven innovasjon (SFI).

Sidan 2010 har departementet gitt ei ekstraordinær støtte til det internasjonalt leiande klimaforskingssenteret Senter for klimadynamikk (SKD) ved Bjerknessenteret. Bjerknessenteret er eit samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Uni Research AS, Havforskningsinstituttet og Nansensenteret for miljø og fjernmåling. Ei positiv evaluering var ferdig i desember 2017. Løyvinga er på 25 mill. kroner årleg og varer til 2021.

Ein stor del av Kunnskapsdepartementet sine midlar til forsking på miljøområdet gjennom Forskingsrådet går til polarforsking, klimaforsking og forsking på miljøvennleg energi. SIOS (Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System) er eit norskleidd samarbeid mellom institusjonar med relevant forskingsinfrastruktur på Svalbard (laboratorium, observatorium, feltutstyr mv.). Målet er å legge til rette for tverrvitskaplege studium av jordsystemet, der havstraumar, atmosfæriske og geologiske tilhøve, is- og snødekke, planter og dyr heng saman i kompliserte mønster. Partnarane i SIOS signerte ein juridisk ikkje-bindande avtale (MoU) 26. januar 2018. SIOS AS, som blei etablert som eit dotterselskap under UNIS i 2016, fungerer som juridisk eining for SIOS-samarbeidet.

Gjennom undervisning og forsking er universitet og høgskolar sentrale i å følge opp FNs berekraftsmål der klima og miljø er eit gjennomgåande tema. Universitetet i Bergen (UiB) har sett ned og leier ein nasjonal komité for arbeidet med Agenda 2030 i universitets- og høgskolesektoren der òg Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Tromsø (UiT) – Noregs arktiske universitet, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU), og Noregs miljø- og biovitskaplege universitet (NMBU) er medlemmer. Komitéen skal òg ha ein studentrepresentant. Utenriksdepartementet, Norad – Direktoratet for utviklingssamarbeid, og Kunnskapsdepartementet er observatørar. Fleire universitet og høgskolar har integrert berekraftsmåla i strategiane sine. Til dømes har NTNU lagt inn som ein del av visjonen til universitetet at dei aktivt vil bidra til å nå berekraftsmåla. NTNU har òg på nettsidene sine løfta fram korleis dei konkret gjennom forsking, innovasjon og utdanning bidrar til dei 17 måla. Potensielle studentar kan blant anna velje studieprogram ut frå kva for mål dei ønsker å bidra til å nå. Universitetet i Oslo har etablert eit initiativ for berekraftsmåla som er forankra i fagmiljøet til Senter for utvikling og miljø.

Stortinget godkjente startløyving til nytt bygg for livsvitskap ved Universitetet i Oslo i budsjettet for 2018. Livsvitskapsbygget skal sertifiserast som eit berekraftig bygg i klassen BREEAM Excellent (Building Research Establishment Environment Assessment Method) er den nest høgste klassifiseringa for eit klimavennleg bygg.

Meteorologisk institutt har i tillegg til ei rekke andre funksjonar ei viktig rolle når det gjeld å kartlegge klimaendringar. For å sikre at dei faglege vurderingane til Meteorologisk institutt blir knytte tett til viktige spørsmål innanfor klima, blei ansvaret for instituttet overført frå Kunnskapsdepartementet til Klima- og miljødepartementet med verknad frå 1. januar 2018.

Eit anna viktig tiltak som Kunnskapsdepartementet finansierer, er det norske medlemskapet i Global Biodiversity Information Facility (GBIF). GBIF er eit internasjonalt initiativ for å sikre elektronisk tilgang til data om biologisk mangfald for forskarar og andre interesserte over heile verda. Den norske GBIF-noden er lagd til Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. GBIF-Noreg samarbeider tett med Artsdatabanken om å gjere data tilgjengelege og dele dei. Ansvaret for Artsdatabanken blei i 2018 overført frå Kunnskapsdepartementet til Klima- og miljødepartementet.

Universitetsmusea forvaltar store vitskaplege natur- og kulturhistoriske samlingar. Desse musea har ei viktig miljøpolitisk rolle gjennom forsking og formidling knytte til samlingane. Gjennom forskarskolen i biosystematikk har universitetsmusea fått ei større rolle i undervisning og kompetanseheving innanfor klassisk biologi. Natur- og miljøforvaltninga i Noreg er mellom anna avhengig av denne kompetansen for å kunne følge opp naturmangfaldlova.

10 Samfunnstryggleik og beredskap

Kunnskapsdepartementet har hatt stor merksemd på samfunnstryggleik og beredskap i fleire år og bidratt til å styrke arbeidet med beredskap i kunnskapssektoren.

Departementet sitt hovudmål når det gjeld arbeidet med samfunnstryggleik og beredskap i kunnskapssektoren, er å vere førebudd på å handtere alle typar kriser i eigen sektor. Det inneber å førebygge uønskte hendingar og minske konsekvensane dersom slike hendingar skulle oppstå.

Verksemdene i kunnskapssektoren har ulike eigeformer, noko som pregar arbeidet med samfunnstryggleik og beredskap og i kva grad Kunnskapsdepartementet kan stille krav til arbeidet ved den einskilde verksemd. Det finst mellom anna kommunale og private barnehagar, kommunale, fylkeskommunale og private skolar, fylkeskommunale og private fagskolar, statlege og private universitet og høgskolar. I tillegg kjem folkehøgskolar, som i stor grad er eigde av stiftelsar. Departementet har ansvar for samfunnstryggleik i eigen sektor, men kva slags verkemiddel departementet rår over varierar. Departementet styrer med mellom anna juridiske, økonomiske og pedagogiske verkemiddel. Arbeidet i Kunnskapsdepartementet med samfunnstryggleik og beredskap må sjåast i samanheng med styringsskilnadene mellom områda, og med dei utfordringane som finst innanfor kvart område. Til dømes kan Kunnskapsdepartementet instruere dei statlege underliggande verksemdene til å gjennomføre beredskapstiltak medan ein ikkje har dei same juridiske verkemidla overfor barnehagar og skolar. Kunnskapsdepartementet vil halde fram med å definere korleis departementet skal praktisere sektoransvaret sitt overfor verksemder med ulike eigeformer.

Totalt omfattar kunnskapssektoren om lag 1,6 millionar barn og vaksne. Obligatorisk tiårig grunnskole, høg dekningsgrad i barnehage og store delar av årskulla i vidaregåande opplæring gjer at ein svært stor del av årskulla frå eitt til 19 år har tilhald i barnehage eller skole mange timar dagleg. Både barnehagar, grunnskolar, vidaregåande skolar og lærebedrifter har eit ansvar for at barna og ungdommane er trygge der dei er. Tilsvarande er det ofte store samlingar av studentar og tilsette ved universitet, høgskolar og fagskolar. Også her har institusjonane eit ansvar for at alle desse individa er trygge.

Dei store menneskesamlingane på avgrensa område gjer at kunnskapssektoren har utfordringar med omsyn til samfunnstryggleik og beredskap innanfor ulike scenario, som smittefare, ulykker, vald og terror. Dette handlar både om personleg tryggleik med tanke på liv og helse, og om tryggleik for at til dømes personopplysningar ikkje kjem i feil hender. I tillegg forvaltar universitet og høgskolar store verdiar, som historiske bygningar, vitskapleg utstyr, forskingsdata og vitskaplege og historiske samlingar som kan vere særleg utsette og må tryggast.

Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet har utarbeidd ulike dokument med krav og føringar og rettleiingar for arbeidet med samfunnstryggleik og beredskap i kunnskapssektoren. I Styringsdokument for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren, som blei revidert i 2016, er det samla krav og føringar som gjeld for verksemder i kunnskapssektoren. På nettsida til Utdanningsdirektoratet ligg mellom anna rettleiinga Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner og anna støttemateriell, til dømes beredskapsplanar, som gjeld for alle utdanningsinstitusjonar inkludert universitet og høgskolar. Frå 2015 kom ei presisering av at forskrifta om miljøretta helsevern i barnehagar og skolar omfattar ei plikt for eigaren og leiaren av verksemda til å vurdere risikoen for alvorlege tilsikta hendingar og risikoreduserande tiltak (rundskriv I 6/2015). Helsedirektoratet har òg utarbeidd ei rettleiing til forskrift om miljøretta helsevern på nettsida si.

Kommuneundersøkinga 2017 (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) viser at det er store variasjonar mellom kommunane når det gjeld beredskapsplanar og øving. Dei årlege spørreundersøkingane frå Utdanningsdirektoratet til barnehagar, skolar, kommunar og fylkeskommunar inneheld spørsmål om beredskap. Undersøkingane frå 2017 viser at det er variasjonar mellom institusjonar og geografiske ulikskapar når det gjeld gjennomføring av beredskapstilak.

Kunnskapsdepartementet følger opp det arbeidet dei underliggande verksemdene gjer med samfunnstryggleik og beredskap, gjennom den ordinære styringsdialogen og gjennom eigne beredskapstilsyn. Departementet gir mellom anna pålegg til verksemdene om å gjennomføre øvingar. Av og til øver departementet saman med verksemdene. Departementet har ein aktiv dialog med verksemdene om oppfølging av manglar som kjem fram under øvingane.

Kunnskapsdepartementet oppretta i 2017 eit nytt råd for samfunnstryggleik og beredskap, med deltakarar frå universitet, høgskolar, fagskolar, folkehøgskolar, studentsamskipnader og Utdanningsdirektoratet. Sekretariatsfunksjonen for rådet er lagd til Universitetet i Stavanger. Rådet skal styrke og samordne arbeidet med samfunnstryggleik og beredskap ved utdanningsinstitusjonane og vere eit forum for kunnskapsdeling, erfaringsutveksling, utarbeiding av felles tiltak, retningslinjer og rettleiingar. Ei viktig oppgåve vil vere å utarbeide tiltak for å førebygge radikalisering og valdeleg ekstremisme innanfor høgre utdanning. I januar 2018 arrangerte rådet ein konferanse om dette temaet med deltakarar frå heile sektoren, utover universitets- og høgskolesektoren. Det blir nå arbeidd med oppfølging av konferansen.

I oktober 2017 blei første versjon av sikresiden.no lansert. Sikresiden.no er ein mobiltilpassa nettstad som gir om lag 400 000 studentar og tilsette og 30 verksemder i universitets- og høgskolesektoren brukarvennleg informasjon og opplæring innanfor samfunnstryggleik og beredskap. Den inkluderar mellom anna råd om kva ein skal gjere i ein situasjon prega av alvorleg vald. Løysinga er eit resultat av samarbeid mellom OsloMet – storbyuniversitetet (tidlegare Høgskolen i Oslo og Akershus ), Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, UNINETT med fleire.

I Kunnskapsdepartementet sin digitaliseringsstrategi for universitets- og høgskolesektoren frå 8. september 2017 er eit av tiltaka ei målretta styrking av informasjonstryggleiken i sektoren. Departementet legg i strategien vekt på at verksemdene i universitets- og høgskolesektoren har eit bevisst forhold til informasjonstryggleiken som ein kritisk suksessfaktor for eigne digitaliseringsstrategiar og strategiske satsingar. Med etableringa av UNIT – Direktoratet for IKT og fellestenester i høgre utdanning og forsking – frå 1. januar 2018 blir det også lagt opp til ei sterkare styring av informasjonstryggleiken på sektornivå, der det nye organet får ei nøkkelrolle.

Departementet er i ferd med å utvikle eit rammeverk for styringa av informasjonstryggleiken på sektornivå. Det er nå utarbeida ansvars- og arbeidsdeling mellom Kunnskapsdepartementet og UNIT for styringa av informasjonstryggleiken i kunnskapssektoren. Departementet har ansvar for overordna og systematisk styring, medan UNIT vil ha ei utøvande rolle som mellom anna inneber å utvikle og gjennomføre ein informasjonstryggleiksstrategi, gje praktisk støtte til institusjonane, gjere evalueringar og tilstandsvurderingar av informasjonstryggleik og personvern på sektor- og institusjonsnivå. Rammeverket vil styrke styringa med og kontrollen av arbeidet med informasjonstryggleik i universitets- og høgskolesektoren og betre kvaliteten på statusrapporteringa ved at ansvaret for å gjennomgå, kvalitetssikre og oppsummere arbeidet frå verksemdene ligg til UNIT som fagleg kompetanseorgan. Betre kvalitet på statusrapporteringa vil styrke grunnlaget til departementet for å etatsstyre den einskilde verksemda på området for informasjonstryggleik og personvern.

Departementet har elles i eige brev informert verksemdene i universitets- og høgskolesektoren om EUs nye personvernforordning (GDPR), og UNIT har saman med institusjonane etablert eit samarbeid for å styrke arbeidet med personvern. Vidare lanserer Norsk senter for forskningsdata (NSD) ei rekke nye tilbod, herunder heildigitale personvernløysingar, som er utvikla for å hjelpe forskarar og forskingsinstitusjonar med å etterleve det nye personvernregelverket.

For å oppfylle hovudmålet med samfunnstryggleik og beredskap i kunnskapssektoren om å førebygge uønskte hendingar og minske konsekvensane dersom slike hendingar skulle oppstå, er det viktig at verksemder på alle nivå i kunnskapssektoren

• utarbeider risiko- og sårbarheitsanalysar tilpassa verksemda, samt delanalysar av særskilde utfordringar i den einskilde verksemda

• utarbeider krise- og beredskapsplanar som sikrar ei god krisehandtering, og som styrker evna til krisehandtering i organisasjonen

• gjennomfører øvingar for å teste sin eigen beredskap, og for å gjere tilsette i stand til å takle dei utfordringane som kan komme ved kriser, og følger opp læringspunkt frå desse øvingane og reelle hendingar

• arbeider systematisk med informasjonstryggleik og personvern og ser til at arbeidet med informasjonstryggleik er i samsvar med lover og forskrifter

11 Forenklingsarbeid, modernisering og betre gjennomføringskraft

Kunnskapsdepartementet planlegg å gjennomføre fleire tiltak som vil forenkle, modernisere og betre gjennomføringskrafta i sektoren. I dette kapittelet vil vi presentere dei mest sentrale tiltaka som er planlagde eller starta opp allereie. I tillegg er det mykje kontinuerleg arbeid og småskalatiltak i departementet og i sektoren som del av utviklinga av den ordinære verksemda.

Regjeringa er i ferd med å omorganisere dei sentraladministrative oppgåvene i sektoren. Den nye organiseringa skal legge til rette for høgre kvalitet og effektivitet i sektoren og gi fleire statlege arbeidsplassar utanfor Oslo. Mellom anna er fleire verksemder slåtte saman, oppgåver skal flyttast frå departementet til underliggande verksemder, og om lag 60 årsverk skal flyttast ut av Oslo innan utgangen av 2022. Det skal utarbeidast forpliktande planar for vinstrealisering for alle verksemdene. Sjå nærare omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet.

Regjeringa lanserte hausten 2017 Framtid, fornyelse og digitalisering – digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017–2021. Digitaliseringsstrategien er tett kopla til den overordna digitaliseringspolitikken til regjeringa, og har fire hovudområde: læringa til elevane og innhaldet i skolen, kompetanse, infrastruktur og fag- og yrkesopplæringa. Det norske samfunnet står overfor store utfordringar og endringar. Samtidig skyter endringane fart som følge av digitalisering og automatisering. IKT og digitalisering vil føre til omfattande endringar i arbeidsformer, organiseringa av arbeidslivet og forretningsmodellane i mange bransjar. Gjennom tiltaka i strategien vil regjeringa bidra til at skolen utnyttar digitale hjelpemiddel betre og rustar elevane både her og nå og for framtida. Grunnopplæringa skal dermed bidra til at vi som samfunn kan handtere digitaliseringa på ein god måte.

Feide, Felles elektronisk identitet, er nå rulla ut i 408 av kommunane og alle fylkeskommunane, noko som utgjer 98,5 pst. av brukarane. Feide har, som eit tiltak i digitaliseringsstrategien for grunnopplæringa, blitt vidareutvikla til Feide 2.0 (Dataporten). Gjennom Feide 2.0 blir det enklare for kommunane og fylkeskommunane å halde orden på kva tenester som mottar kva for opplysningar, og for tenestetilbydarane å tilby gode tenester til sektoren. Som ein del av den femårige satsinga Den teknologiske skolesekken vil regjeringa finansiere utrullinga av Feide 2.0 i dei første åra, inkludert eigendelen til kommunane og fylkeskommunane.

Eit viktig delmål i digitaliseringsstrategien for grunnopplæringa er å utvikle fellesløysingar slik at kommunar og fylkeskommunar får gevinstar og meir effektiv ressursbruk. Vidareutvikling av dei statlege løysingane for prøver og eksamen er eit sentralt tiltak for å nå dette delmålet. Ei av dei mest samfunnskritiske oppgåvene til Utdanningsdirektoratet er å utarbeide og gjennomføre eksamenar og prøver. Dei digitale tenestene for eksamen og prøver, med ei rekke underliggande system som støttar desse, er avgjerande for å kunne utføre denne oppgåva. Dei eksisterande digitale løysingane er utdaterte, er ikkje tilpassa krav om universell utforming og er ikkje tilgjengelege for alle brukargrupper som er pålagde å bruke dei. Tre eksisterande system skal erstattast av ei ny gjennomføringsløysing for eksamen og digitale prøver. Dei viktigaste gevinstane er digitalisering av eksamen, digitalisering av kartleggingsprøvene for dei yngste elevane og universell utforming av digitale prøver og eksamen.

På bakgrunn av Meld. St. 18 (2014–2015) Konsentrasjon for kvalitet: strukturreform i universitets- og høyskolesektoren har det blitt gjennomført fleire samanslåingar i universitets- og høgskolesektoren. Blant dei statlege lærestadene var det fire samanslåingar i 2016 og tre i 2017, og blant dei private var det éin i 2016 og to i 2018. Arbeidet med å utvikle dei nye organisasjonane og dra fagleg nytte av samanslåingane vil gå over fleire år. Kunnskapsdepartementet vil, gjennom Forskingsrådet, lyse ut ein konkurranse om å evaluere reforma. Fleire av institusjonane har òg sett i verk sine eigne evalueringar.

Regjeringa la i 2017 fram ein overordna digitaliseringsstrategi for universitets- og høgskolesektoren for perioden 2017–21. Strategien skal bidra til at digitale teknologiar blir utnytta for betre kvalitet, tilgang og effektivitet i både utdanning, forsking og administrasjon. Kunnskapsdepartementet har bede lærestadene utarbeide sine eigne forpliktande mål og tiltak for digitalisering av utdanning og forsking.

Den norske universitets- og høgskolesektoren ligg langt framme med omsyn til samarbeid om digitale løysingar. Sektoren rår over gode infrastrukturløysingar og har realisert ei rekke fellestenester for administrative oppgåver, utdanning og forsking. Likevel er det eit potensial for ytterlegare effektivisering og kvalitetsheving gjennom utnytting av eksisterande og nye IKT-løysingar.

UNIT – Direktoratet for IKT og fellestenester i høgre utdanning og forsking, som blei oppretta 1. januar 2018, har det nasjonale ansvaret for å implementere og vidareutvikle digitaliseringsstrategien og for samordning på IKT-området innanfor høgre utdanning og forsking. UNIT har kartlagt nåsituasjonen, behov og moglegheiter for vidare utvikling av fellestenester. I tillegg til dei fellestenestene som allereie finst, er det fleire prosessar i gang i universitets- og høgskolesektoren for større samordning av mellom anna økonomitenester og læringsressursar. Dette vil styrke føresetnadene for auka kvalitet, samstundes som ressursutnyttinga blir meir effektiv.

NOKUT har utvikla eit IKT-system som skal gi ei heilskapleg samhandlingsløysing med sjølvbetening for eksterne brukarar, der mellom anna saksbehandlingsstøtte og arkiv er integrerte. Dei fleste søknads- og saksbehandlingsprosessane er nå digitaliserte. Gevinsten så langt er ei forbetra teneste for brukarane. Det vidare arbeidet vil ta sikte på effektivisering av ressursbruken, gjennom forbetringar av den tekniske løysinga og av prosessar.

Regjeringa har følgt opp områdegjennomgangen av Noregs forskingsråd. Det er mellom anna etablert eit enklare system for verksemdskostnader i Forskingsrådet som sikrar betre styring med og oversikt over desse kostnadene samt reduserte adminstrative kostnader. Forskingsrådet er i ferd med å etablere eit heilskapleg system for handsaming av prosjektsøknader og oppfølging.

Regjeringa vil i løpet av 2018 legge fram ein strategi som skal gi tydeleg retning for integreringsarbeidet framover. Formålet er å auke deltakinga for innvandrarar i arbeids- og samfunnsliv gjennom ein meir samordna, heilskapleg og brukarretta innsats. Mellom anna skal regelverket oppdaterast for å sikre klart språk. Både introduksjonslova og forskriftene skal vurderast for å sjå kva som bør regulerast kor. Det skal òg vurderast om dagens forskrifter kan samlast og forenklast. Lova skal vere pedagogisk og forståeleg, og i tråd med norma for klart språk. Ho bør ha ein einskapleg og gjennomgåande begrepsbruk, som er i tråd med anna relevant regelverk.

Prinsippet om eitt statsborgarskap står på Difis liste over tidstjuvar i forvaltninga. Mykje sakshandsaming er knytt til kravet om løysing frå tidlegare statsborgarskap og vurdering av unntak. Kunnskapsdepartementet har foreslått å avvikle dette prinsippet i Prop. 111 L (2017–2018) Endringer i statsborgerloven (avvikling av prinsippet om ett statsborgerskap), som blei fremma for Stortinget i august 2018. Dette vil forenkle statsborgarregelverket og praktiseringa av regelverket monaleg.

Kunnskapsdepartementet har sett ned to offentlege lovutval. Det eine utvalet skal gå gjennom regelverket på området til grunnopplæringa. Det andre skal gå gjennom regelverket for universitet og høgskolar. Målet med arbeida er mellom anna eit enklare og betre regelverk i begge sektorar. Utvala skal levere kvar sin NOU med forslag til ny opplæringslov og universitets- og høgskolelov. Opplæringslovutvalet skal levere forslaga sine innan desember 2019. Utvalet for høgre utdanning skal levere forslaga sine innan februar 2020. Lovene skal vere utforma i eit klart og enkelt språk.

12 Oppfølging av Berekraftagendaen på utdanningsområdet

FNs generalforsamling vedtok 25. september 2015 resolusjonen Transforming our world: The 2030 Agenda for Sustainable Development. Alle FNs medlemsland er forplikta til å følge opp dei 17 berekraftmåla i agendaen. Noreg var i 2017 komme langt i å nå dei fleste delmåla samanlikna med andre land innanfor og utanfor Organisation for Economic Cooperation and Development (OECD). Likevel er det framleis utfordringar – også i Noreg.

Kunnskapsdepartementet har eit koordineringsansvar for berekraftmål 4:

«Sikre inkluderande, rettferdig og god utdanning og fremme moglegheiter for livslang læring for alle»

Målet har sju delmål og tre gjennomføringsmål som dekker alle utdanningsnivå, legg vekt på likeverd og kvalitet, og kopling mellom utdanning og arbeidsliv.

Regjeringa vil i den nasjonale oppfølginga særleg legge vekt på å betre gjennomføringa i vidaregåande opplæring, og auke læring på alle nivå. Ungdom som ikkje er i arbeid eller går på skole, vil få særskild merksemd. Det er ei utfordring at for få gjennomfører høgre utdanning. Regjeringa ønsker òg å legge til rette for betre kompetanse- og karriereutvikling på ulike arenaer og gjennom heile livet. Kunnskapsdepartementet vil samarbeide nær med Utanriksdepartementet om oppfølging internasjonalt.

Nedanfor følger ein kort gjennomgang av status og viktige tiltak i nasjonal oppfølging av dei ulike delmåla og gjennomføringsmåla under berekraftmål 4.

Delmål 4.1

Omtrent 100 pst. av alle barn fullfører tiårig obligatorisk grunnskole, og 98,1 pst. gjekk direkte til vidaregåande opplæring i 2017. Norske elevar på 4. og 5. trinn viser ein klar framgang i lesing, og ligg langt over det internasjonale gjennomsnittet, viser Progress in International Reading Literacy Study (PIRLS 2016). Jentene har framleis betre leseferdigheter enn gutane, medan minoritetsspråklige elevar les betre enn i 2011. Hovudtendensen er likevel at fleirspråklege elevar skårar gjennomsnittleg lågare enn einspråklige elevar. Kjønnsskilnadene ser òg ut til å auke. Trends in International Mathematics and Science Study (TIMSS 2015) viser at norske elevar på 5. trinn presterer svært bra i matematikk. Dei skårar signifikant høgre enn elevar i same alder i dei andre nordiske landa og plasserer seg blant dei beste i Europa. På 9. trinn kan norske elevar sine prestasjonar i matematikk karakteriserast som middels gode i eit europeisk perspektiv. I naturfag presterer norske elevar godt på 5. trinn og middels godt på 9. trinn sett i eit europeisk perspektiv. I Programme for International Student Assessment (PISA)-undersøkinga frå 2015 skåra norske 15-åringar for første gong over OECD-gjennomsnittet i både lesing, matematikk og naturfag. Særleg viser norske elevar svært god framgang og gode resultat i lesing, og dei har òg ei positiv utvikling i matematikk. I naturfag har resultata vore stabile sidan 2009. 84,68 pst. av jentenene og 81,21 pst. av gutane oppnådde minst eit minimumsnivå i matematikk. For lesing var dei tilsvarande talla 90,83 pst. for jenter og 79,48 pst. for gutar. Sjå omtale under programkategori 07.20 Grunnopplæringa for nærare omtale.

Delmål 4.2

I 2017 gjekk 91,3 pst. av eitt- til femåringane i barnehage, opp frå 91,1 pst. i 2016. 97,6 pst. av femåringane har gått i barnehagen før dei byrjar på skolen. Det er ein svak auke frå 2016. Ei nasjonal moderasjonsordning sikrar at ingen familiar skal betale meir enn seks pst. av inntekta si for ein barnehageplass, avgrensa av ein nasjonalt fastsett maksimalpris for foreldrebetaling. I tillegg får barn i alderen tre–fem år frå låginntektsfamiliar 20 timar gratis barnehagetilbod per veke, og inntektsgrensa var frå 1. august 2018 auka til 533 500 kroner. Regjeringa foreslår å utvide ordninga med gratis kjernetid til å omfatte toåringar frå låginntektsfamiliar frå 1. august 2019, og at inntektsgrensa blir auka til 548 500 kroner frå same dato.

Sjå programkategori 07.30 Barnehagar for nærare omtale.

Delmål 4.3

60 pst. av både menn og kvinner i aldersgruppa 25–64 år deltok i 2017 i formell utdanning eller ikkje-formell opplæring i dei siste tolv månadene. Det er høvesvis eit og to prosentpoeng lågare enn i 2012 for menn og kvinner. 35,4 pst. av 19–24-åringane var i høgre utdanning i 2017. Dette er ein auke frå 35,1 pst. i 2016. Delen kvinner i same aldersgruppe som var studentar i 2017, var 42,9 pst., opp frå 42,6 pst. i 2016, og delen menn var 28,4 pst., opp frå 28,1 pst. året før.

Gratisprinsippet i høgre utdanning og låne- og stipendordninga gjennom Lånekassen bidrar til lik tilgang til høgre utdanning for kvinner og menn. Jf. omtale under programkategori 07.60 Høgre utdanning, programkategori 07.40 Høgre yrkesfagleg utdanning og programkategori 07.80 Utdanningsstøtte.

Betre gjennomføring i høgre utdanning har vore eit mål i lang tid. Til tross for ein nedgang for femårige integrerte mastergradar har ein stadig større del av bachelorstudentane fullført på normert tid enn tidligare. For dei som begynte på bachelorstudia i 2014, er det nå 48 pst. som fullfører på tre år, noko som er opp frå 41 pst. for dei som begynte i 2012. Sjølv om kvinner utgjorde 59 pst. av alle studentane i 2017, har delen menn hatt ein svak auke i dei siste ti åra. Sjå nærare omtale under programkategori 07.60 Høgre utdanning.

Delmål 4.4

For å oppnå ein stor auke i talet på unge og vaksne i Noreg med kompetanse som er relevant for sysselsetting er det avgjerande at fleire gjennomfører utdanninga. Ein av hovudutfordringane er å styrke gjennomføringa i vidaregåande opplæring. I 2017 hadde 74,5 pst. av elevane som starta i 2012, fullført vidaregåande opplæring etter fem år. Dette er ein auke på 1,5 prosentpoeng sidan 2016 og rundt fem prosentpoeng fleire enn for dei som starta i 2006. I 2017 var det ein kjønnsskilnad på over ti prosentpoeng, med ein gjennomføringsgrad innan fem år på 79,8 pst. for kvinner og 69,5 pst. for menn. Organisation for Economic Cooperation and Development (OECD) har, basert på nåverande mønster, rekna ut at i gjennomsnitt vil 82 pst. av dagens unge i OECD-landa fullføre vidaregåande opplæring før dei fyller 25 år, samanlikna med 73 pst. i 2005. Regjeringas politiske plattform frå januar 2018 har som eit mål at innan 2030 skal ni av ti elevar som begynner i vidaregåande opplæring, fullføre og bestå. Regjeringa har tatt fleire initiativ for å løyse fråfallsproblematikken. Frå hausten 2019 blir det mogleg å gå rett frå det første året på studieførebuande program til det andre året på yrkesfaglege utdanningsprogram. Regjeringa styrker tidleg innsats i skolen med fleire lærarar, rett til intensiv opplæring for dei som heng etter, og tryggare overgang frå barnehage til skole. Yrkesfaga blir òg gjorde meir praktiske og relevante. Frå skoleåret 2016–17 blei det innført ei fråværsgrense i vidaregåande skole. Målet var å motivere elevane til jamn innsats og hindre skulk. Fråværet gjekk ned med rundt 40 pst. etter innføringa av fråværsregelen og har halde seg stabilt. Delen som sluttar, held fram med å gå ned. I 2015–16, siste året før innføringa av fråværsgrensa, var delen elevar som slutta, fire pst. I 2017–18 var delen elevar som slutta, 3,7 pst. Sjå nærare omtale under programkategori 07.20 Grunnopplæringa. For gjennomføring i høgre utdanning sjå delmål 4.3 eller programkategori 07.60 Høgre utdanning.

Delmål 4.5

Den årlege OECD-rapporten Education at a Glance hadde i 2018 dette delmålet som tema. Rapporten peiker på at Noreg ligg betre an enn OECD-gjennomsnittet i å nå berekraftmål 4.5 dersom ein ser på skilnader i matematikkprestasjonane til 15-åringar basert på bustad og deira sosio-økonomiske og kulturelle status frå den siste PISA-undersøkinga (2015). Likevel er det ei utfordring òg i Noreg at 15-åringar med låg sosiøkonomisk bakgrunn beherskar matematikk dårlegare enn medelevane sine. Eit oversyn i rapporten viser at blant OECD-landa var det berre Island som hadde større kjønnsskilnader enn Noreg når det gjaldt deltakinga til personar i alderen 15–24 år på teknisk-yrkesfagleg utdanningsprogram i 2016.

Regjeringa har sett ned eit utval med sikte på ein NOU om kjønnsforskjellar i skoleprestasjonar. Kjønnsforskjellar i skoleprestasjonar gjer seg gjeldande gjennom heile utdanningsløpet og kan potensielt gi betydelege konsekvensar for ulike utfall av livsløpet, herunder høvet til å komme inn på studium med høge inntakskrav i høgre utdanning. Formålet med arbeidet til utvalet skal vere å bygge eit nyansert og balansert kunnskapsgrunnlag om kvifor kjønnsskilnader i skoleprestasjonar oppstår, og å foreslå effektive tiltak for å redusere desse skilnadene.

Delmål 4.6

Den førre Programme for the International Assessment of Adult Competencies (PIAAC) viser at befolkninga i Noreg mellom 25 og 64 år hadde god kompetanse samanlikna med i andre land. Dei eldste (55–64 år) og yngste (16–24 år) deltakarane i PIAAC hadde lågare dugleikar i lesing og talforståing enn gjennomsnittet av befolkninga. Dei yngste hadde dessutan lågare dugleikar enn det internasjonale gjennomsnittet for same aldersgruppe. Regjeringa vil gjennomføre ei kompetansereform for at ingen skal gå ut på dato. Sjå nærare omtale under programkategori 07.50 Kompetansepolitikk og livslang læring.

Delmål 4.7

I Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet har regjeringa varsla at berekraftig utvikling, folkehelse og livsmeistring, og demokrati og medborgarskap vil bli tverrfaglege tema i dei nye læreplanane som blir tatte i bruk frå 2020. Det skal leggast vekt på desse temaa i fleire fag, på faga sine eigne premissar. I 2017 blei ein ny overordna del av læreplanane fastsett. Den overordna delen gjer greie for dei verdiane og prinspippa som skal prege skolen. Berekraftig utvikling blir omtalt i den nye overordna delen.

Den naturlige skolesekken er eit nasjonalt tiltak som skal bidra til at barn og unge gjennom opplæringa får kunnskap om og blir medvitne om berekraftig utvikling og miljøutfordringar i verda. Skolar som deltar i Den naturlige skolesekken, får midlar, rettleiing og kompetanseheving for lærarar for å utvikle og gjennomføre undervisning for berekraftig utvikling.

Gjennomføringsmål 4 a

Prinsippet om nulltoleranse for mobbing er integrert i opplæringslova. Frå hausten 2018 vil alle fylka i landet ha eigne mobbeombud – ei ordning som er sett i verk som eit spleiselag mellom staten og fylkeskommunane. Regjeringa set også i gang ei følgeevaluering for korleis ombudsordninga bør vere i dei nye regionane frå 2020.

Opplærings- og utdanningssektoren vil bli underlagd krava om universell utforming av IKT i ny likestillings- og diskrimineringslov. Det betyr blant anna at skolane sine nettsider, digitale læringsplattformer og digitale læremiddel må vere universelt utforma innan 2021.

Gjennomføringsmål 4 b

Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgre utdanning (DIKU) har ansvaret for å administrere Norwegian Partnership Programme for Global Academic Cooperation (NORPART). Det overordna målet med programmet er å styrke kvaliteten i høgre utdanning i Noreg og utviklingsland gjennom utdanningssamarbeid og gjensidig studentmobilitet. Første utlysing var hausten 2016. Sjå programkategori 07.60 Høgre utdanning for nærare omtale.

Gjennomføringsmål 4 c

Rapporten Læreres kompetanse i videregående skole frå Statistisk sentralbyrå (SSB) i 2017 viste at dei fleste lærarar i vidaregåande skole var høgt utdanna, medan seks pst. ikkje hadde fullført studium på universitets- og høgskolenivå. 20 pst. hadde ikkje pedagogisk kompetanse. Det blir satsa på kvalitet i både lærarutdanning og skole for å gjere utdanning og yrke meir attraktive. Alle lærarutdanningane tilbydde fleire studieplassar i hovudopptaket til høgre utdanning i 2018. I alt var det gitt 4 201 tilbod om studieplass ved grunnskolelærarutdanningane, ein auke på 14 pst. frå 2017. Lærerutdanning 2025 — nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene kom i 2017. Regjeringa innførte frå 2017 mastergrad i grunnskolelærarutdanninga retta mot trinna 1–7 og 5–10. Frå 2019 gjeld kravet om mastergrad for opptak til praktisk-pedagogisk utdanning. Studentar med gode karakterar frå vidaregåande skole har betre føresetnader for å gjennomføre høgre utdanning. Ved å stramme inn karakterkrava for opptak til lærarutdanninga ønsker regjeringa å rekruttere sterkare studentar med betre gjennomføringsevne. Det er sett av midlar til kompetanseheving og forsking på lærarutdanning, og det blir satsa tungt på vidareutdanning, rettleiingsordningar og karrierevegar for lærarar. Sjå programkategori 07.20 Grunnopplæringa og programkategori 07.60 Høgre utdanning for nærare omtale.

13 Mål for integrering

Kunnskapsdepartementet har eit overordna ansvar for å samordne integreringspolitikken til regjeringa. Alle departementa har eit sjølvstendig ansvar for å gi innvandrarar like høve, rettar og plikter på sitt område, og til å bidra til at måla i integreringspolitikken blir nådde.

Hovudmålet for integreringspolitikken er at fleire er i arbeid og deltar i samfunnslivet. Dette er òg målet for ordninga. Eit godt kunnskapsgrunnlag og tilgang til relevant informasjon om innvandrarbefolkninga er ein føresetnad for at Kunnskapsdepartementet skal kunne vareta samordningsansvaret for integreringspolitikken på ein god måte, men òg for at fagdepartementa skal kunne vareta ansvaret sitt.

Mål for integrering er eit viktig verktøy for å vise utviklinga over tid på viktige område for innvandrarar i Noreg. Det blir rapportert årleg i statsbudsjettet. Departementa skal nytte informasjonen i ordninga i sitt ordinære arbeid på ansvarsområda sine. Indikatorane i ordninga er delte inn i fire temaområde: arbeid og sysselsetting; utdanning og kvalifisering; levekår; frivillig verksemd og deltaking. Indikatorane skal vere relevante for departementa si eiga politikkutvikling. Dette kan endre seg, og tilgangen på statistikk endrar seg. Derfor er ordninga og indikatorane under utvikling. Departementet vil framover sjå på om ordninga skal førast vidare, og i tilfelle i kva form.

Rapporteringa på Mål for integrering gir eit bilete av utviklinga på integreringsfeltet. Biletet er ikkje fullstendig, og det kan vere fleire årsaker til at situasjonen endrar seg i positiv eller negativ retning. Innvandrarar er ei mangearta gruppe: Det er folk som kjem frå EØS-land for å ta arbeid, andre kjem grunna krig og forfølging i heimlandet, og nokre kjem for å leve saman med familie som bur i Noreg. Dei er gamle og unge, nokre har budd i Noreg i kort tid, andre i mange år. Dette er alle sentrale faktorar som forklarer endringar.

13.1 Arbeid og sysselsetting

I 2017 betra arbeidsmarknaden seg. Sysselsettinga tok seg opp etter kvart som det blei høgre vekst i fastlandsøkonomien. Samtidig har arbeidsløysa målt med Arbeidskraftundersøkinga (AKU) vist ein tydeleg fallande trend sidan hausten 2016, sjølv om ho har svinga ein del frå månad til månad. Både Nav og Statistisk sentralbyrå (SSB) sin statistikk viser at talet på ledige stillingar har gått opp det siste året, noko som tyder på at etterspurnaden etter arbeidskraft aukar.1

Ifølge tal frå SSB var nettoinnvandringa i 1. kvartal 2018 på 5 500 personar. Dette er det lågaste talet på nettoinnvandring i 1. kvartal sidan 2006, og er cirka ein tredel samanlikna med toppen i 1. kvartal 2011. Nettoinnvandringa frå dei landa der flest arbeidsinnvandrarar kjem frå, har avtatt i dei siste åra. Dette heng saman med at ei svak krone, og den siste nedgangskonjunkturen har gjort den norske arbeidsmarknaden mindre attraktiv for utanlandske arbeidstakarar, samtidig som den økonomiske utviklinga har vore positiv i landa dei fleste arbeidsinnvandrarane kjem frå. Nettoinnvandringa frå mellom anna Polen og Litauen har falle mykje i løpet av dei to siste åra, og for svenskane har utvandringa vore større enn innvandringa i dei siste fire åra.2

Det er venta at mange av flyktningane som kom til Noreg i 2015, vil melde seg på arbeidsmarknaden i 2018 og 2019. Betre konjunkturar vil på si side bidra til at yrkesdeltakinga aukar noko mot 2019.3

13.1.1 Sysselsetting4

Sysselsettingsdelen i Noreg er høg samanlikna med dei fleste OECD-landa. Det er særleg høg deltaking blant kvinner og seniorar. Innvandrarar og særleg innvandrarkvinner deltar i mindre grad på arbeidsmarknaden enn befolkninga elles, men det er viktig å merke seg at innvandrarkvinner i Noreg er sysselsette i høgre grad enn innvandrarkvinner i andre land. Samtidig er Noreg eitt av dei landa som har størst gap mellom sysselsette innvandrarar og sysselsette i befolkninga elles.

Mange innvandrarar har svak eller laus tilknyting til arbeidslivet i form av kortare engasjement og mykje deltid. For arbeidsinnvandrarar, derimot, er sysselsettingsgraden høgre enn for andre innvandrarar.

I befolkninga i alt var 66 pst. i aldersgruppa 15–74 år i 4. kvartal i 2017 sysselsette, og for befolkninga utan innvandrarar låg sysselsettinga på 67 pst. For innvandrarar var 61,1 pst. sysselsette – altså 5,9 prosentpoeng lågare enn for befolkninga utan innvandrarar.

Kjelde: SSB

Gapet mellom sysselsettingsraten for innvandrarar og befolkninga i alt blir mindre for kvart år som går. Differansen var til dømes åtte prosentpoeng i 2009, 6,3 prosentpoeng i 2011, 5,1 prosentpoeng i 2014 og 4,5 prosentpoeng i 2017.

Kjelde: SSB

Sysselsettingsraten er sterkt påverka av dei aktuelle gruppene si samansetting med omsyn til alder, kjønn, butid og landbakgrunn. I periodar med høg tilstrøyming av flyktningar vil det til dømes vere ein tendens til at sysselsettingsraten i gruppa som heilskap fell, fordi det tar tid før dei nye innvandrarane kjem i arbeid.5

Ifølge Frischsenteret tar det kortare tid å komme i arbeid dess betre konjunktursituasjonen er i Noreg.6 Dette reflekterer at arbeidsmoglegheitene for innvandrarar generelt sett er vesentleg meir konjunkturfølsame enn dei tilsvarande moglegheitene for norskfødde.

Noreg har ein arbeidsmarknad med høge kompetansekrav. Verdien av kompetanse og formelle dugleikar blir stadig viktigare på arbeidsmarknaden. Personar som ikkje fullfører vidaregåande opplæring og blir ståande utan utdanning og arbeid over tid, har auka risiko for varig utestenging frå arbeidslivet. Framover er det venta at ein mindre del av etterspurnaden vil rette seg mot personar med berre grunnskole som høgste fullførte utdanning.

Landbakgrunn

Det er store forskjellar i sysselsettingsnivået mellom dei ulike innvandrargruppene. Innvandrarar med bakgrunn frå Vest-Europa, Nord-Amerika med fleire og EU-land i Sentral- og Aust-Europa har høgre sysselsettingsdelar enn innvandrarar frå blant anna Asia og Afrika. Dei store forskjellane er i tillegg til landbakgrunn avhengige av innvandrarbakgrunn (flukt, arbeid, familiesamling), kjønn, butid i Noreg, sosioøkonomisk bakgrunn, medbringa kompetanse mv.

Desse forskjellane har vore nokså stabile og uavhengige av konjunkturane på arbeidsmarknaden. Innvandrarar frå Vest-Europa, Nord-Amerika med fleire og EU-land i Sentral- og Aust-Europa blir dominerte av arbeidsinnvandrarar og familiegjensameinte til arbeidsinnvandrarar eller befolkninga elles. Innvandrargruppene frå Asia og Afrika består i større grad av flyktningar, og ein del av dei har relativt kort butid i Noreg.

Kjelde: SSB

Frischsenteret finn at personar som har komme som asylsøkarar eller familieinnvandrarar, gjennomgåande har vesentleg høgre sysselsettingsrate og lågare uføreratar enn overføringsflyktningar.7 Familieinnvandrarar til andre enn flyktningar har klart høgre sysselsettingsdelar enn familieinnvandrarar til flyktningar.8

Butid

Butid har stor betydning for integreringa i arbeidslivet. Med lengre butid aukar sysselsettingsnivået i dei fleste innvandrargruppene. Etter nokre år med butid når dei fleste inntekter over låginntektsgrensa. Forskjellane mellom gruppene blir likevel ikkje jamna ut. For afrikanske innvandrarar med butid på over ti år er sysselsettingsdelen framleis låg.

Kjelde: SSB

Ein nyare studie9 som mellom anna skil mellom landbakgrunn og innvandringsårsak, viser at sysselsettingsraten for innvandrarar frå låginntektsland generelt, og flyktningar og familiegjensameinte spesielt, aukar i dei første åra etter innkomst til Noreg. Sysselsettingsraten fell så relativt raskt i ein periode på fem til ti år etter innkomst. Mannlege flyktningar opplever ein noko raskare auke i sysselsetting med aukande butid enn kvinner. Mennene når eit høgre sysselsettingsnivå enn kvinner før utflating eller eventuell nedgang.

Gjennomsnittsalderen i denne fasen av integreringsprosessen er godt under 40 år, og dermed klart lågare enn den vi vanlegvis set i samband med høg risiko for uttrekking frå arbeidslivet.10 Det finst ikkje eit klart svar på kva dette skyldast.

Kjønn

Det er store forskjellar mellom menn og kvinner, både i sysselsettingsnivå og utvikling i delen sysselsette etter butid. For innvandrarar i alt hadde menn ein sysselsettingsdel på 64,4 pst. og kvinner 57,5 pst. (i alderen 15–74 år), som utgjer ein forskjell på 6,9 prosentpoeng. Tilsvarande differanse i befolkninga elles var på 3,6 prosentpoeng, der han for menn var 68,1 pst. og for kvinner 63,8 pst. Det er store variasjonar mellom dei ulike nasjonalitetane, der nokre land har langt større kjønnsforskjellar enn gjennomsnittet for innvandrarar. Kjønnsforskjellane er særleg store for innvandrarar frå Afghanistan, Pakistan, Somalia og Tyrkia. For innvandrarar frå Bosnia-Hercegovina, Chile, Etiopia, Filippinane og Serbia er kjønnsforskjellane om lag som for majoritetsbefolkninga.

Kjelde: SSB

Delen sysselsette flyktningkvinner er klart mindre enn for menn i den første perioden i Noreg, men stig deretter jamt utover frå periode til periode. Det betyr at kjønnsforskjellane blir utjamna markert over tid. For eksempel endar kvinner frå Somalia med over 20 års butid opp med noko høgre sysselsettingsprosent enn somaliske menn.11

Alder

Sysselsettinga varierer mykje med alder. Frå og med 4. kvartal 2017 har SSB gått over til å sjå på alderspopulasjonane 20–66 år i arbeidsmarknadsstatistikken, i staden for 15–74 år, som blei nytta tidlegare (denne rapporteringa ser framleis på populasjonen 15–74 år for å kunne samanlikne med tidlegare år). Dette er for å halde dei meir marginale aldersgruppene på arbeidsmarknaden utanfor statistikkgrunnlaget. Den eldste aldersgruppa (66–74 år) har ei svært ulik fordeling blant innvandrarar og resten av befolkninga, høvesvis 3,3 mot 11,6 pst. Den relativt store delen alderspensjonistar i majoritetsbefolkninga bidrar til å trekke ned sysselsettingsnivået noko. Med den nye aldersinndelinga forsvinn dette mishøvet.12

I alderspopulasjonen 15–74 år er det ein forskjell i sysselsettinga på 5,9 prosentpoeng mellom befolkninga eksklusive innvandrarar og innvandrarar. Ser ein på aldersgruppa 20–66 år vil denne forskjellen bli større, 12,7 prosentpoeng.

I den mest yrkesaktive aldersgruppa mellom 25 og 54 år, som utgjer tre firedelar av innvandrarane, er forskjellen på heile 15,6 prosentpoeng, ifølge tal frå SSB.

Gjennomsnittsalderen blant innvandrarar frå EU-land i Aust-Europa er lågare enn i majoritetsbefolkninga. Det trekker sysselsettingsraten opp i denne gruppa.

Norskfødde med innvandrarforeldre

Sysselsettingsraten for norskfødde med innvandrarforeldre ligg mellom innvandrarar og majoritetsbefolkninga. Norskfødde med innvandrarforeldre er framleis ei ung og relativt lita befolkningsgruppe. Mange er under utdanning og utanfor arbeidsstyrken.

I dei to mest yrkesaktive aldersgruppene, 25–29 år og 30–39 år, var høvesvis 73,2 og 76,3 pst. sysselsette. Dette er høvesvis 6,4 og 8,9 prosentpoeng under nivået i befolkninga utan innvandrarbakgrunn. På den andre sida ligg sysselsettinga hos norskfødde med innvandrarforeldre 12,3 og 7,2 prosentpoeng over innvandrarane i dei to nemnde aldersgruppene.

Økonomisk sjølvforsørging

Fleire analyser frå SSB belyser økonomisk sjølvforsørging. Det er ulike måtar å måle dette på, men essensen er at personen skal kunne klare seg i Noreg på arbeidsinntekta utan å vere avhengig av offentlege overføringar. Analysane viser at sjølvforsørginga auker betydeleg over tid dei første åra innvandrarar bur i Noreg. Delen som er sjølvforsørga når eit tak etter åtte til ti år for så å synke noko for einskilde grupper.13

Arbeidsinnvandrarar (både kvinner og menn) har høgast del sjølvforsørga, medan personar med fluktbakgrunn har lavest del sjølvforsørga etter butid. Ein betydeleg lavere del blant kvinner er sjølvforsørga enn blant menn.

13.1.2 Arbeidsløyse

Den registrerte arbeidsløysa for innvandrarar gjekk ned med eitt prosentpoeng frå 1. kvartal 2017 til 1. kvartal 2018. Arbeidsløysa for innvandrarar er langt høgre enn i majoritetsbefolkninga. Den registrerte arbeidsløysa for innvandrarar er på 6,1 pst., mot 2,5 pst. i befolkninga i alt, ifølge tal frå SSB (1. kvartal 2018). For befolkninga eksklusive innvandrarar var arbeidsløysa 1,8 pst., 0,5 prosentpoeng lågare enn på same tid året før.

Kjelde: SSB

Delar av innvandrarbefolkninga har utfordringar med å etablere seg varig i arbeidslivet. Dette kjem til uttrykk gjennom ein høgre del ledige og lengre arbeidsløyseperiodar. Ifølge Arbeids- og velferdsdirektoratet er det for dei registrerte ledige ein stadig høgre del som ikkje har fullført opplæring/utdanning.14 For innvandrarar frå Asia og Afrika har arbeidsløysa i mange år vore fire til fem gonger høgre enn for resten av befolkninga.

Låg sysselsetting og høg langtidsarbeidsløyse kan i hovudsak forklarast med mangelfull og lite relevant kompetanse. Mange vaksne flyktningar har eit kompetansenivå som ligg vesentleg under gjennomsnittet i majoritetsbefolkninga, og Noreg har ein arbeidsmarknad med høge kompetansekrav. Mangelfull kompetanse dreier seg om manglande formalkompetanse og fagutdanning, men også om utilstrekkelege norskkunnskapar. Ein stor del av dei innvandrarane som nyleg har komme, har verken grunnskole eller vidaregåande utdanning, og denne tendensen er særleg tydeleg for flyktningar.

Det ser også ut til at den kompetansen som innvandrarane har med seg, i liten grad blir verdsett i det norske arbeidslivet. Sysselsettingsgapet mellom flyktningar og befolkninga elles er på om lag 20–30 prosentpoeng dersom ein flyktning berre har utdanning frå utlandet. Sysselsettingsdelen for flyktningar i Noreg som har norsk skolegang, er langt høgre. Når ein ser på dei som har vidaregåande opplæring eller høgre utdanning frå Noreg, er sysselsettingsgapet redusert til under ti prosentpoeng.15

Landbakgrunn

Alle landgrupper hadde ein nedgang i arbeidsløyse det siste året. Innvandrarar frå Sør- og Mellom-Amerika og EU-landa i Aust-Europa hadde den største nedgangen. Begge grupper opplevde ein nedgang på 1,4 prosentpoeng. Arbeidsløysa var høgst for innvandrarar frå Afrika, der ho var 10,2 pst. i 1. kvartal 2018. Dette arbeidsløysenivået må mellom anna sjåast på bakgrunn av den store delen flyktningar blant dei afrikanske innvandrarane.

Kjelde: SSB

Innvandrarar frå EU-landa i Aust-Europa hadde nest høgst arbeidsløyse med 7,1 pst. i 1. kvartal 2018. Arbeidsløysa for denne gruppa har sidan halde seg på eit vesentleg høgre nivå enn for befolkninga utan innvandrarbakgrunn. Forskjellen i arbeidsløyse mellom desse EU-landa og den andre befolkninga kan skyldast forskjellar i ansiennitet, alder, yrke og næring. Dette tyder på at innvandrarane var meir utsette for arbeidsløyse under finanskrisa, fordi dei jobba i yrke som var konjunkturutsette, og hadde kort arbeidserfaring i Noreg.16

Butid

Arbeidsløysa er størst for dei som har vore busett i Noreg mellom fire og seks år, der arbeidsløysa var 5,5 pst. i 1. kvartal 2017. Denne gruppa har hatt ein nedgang på eitt prosentpoeng frå same tid året før. Både gruppa som har vore busett inntil fire år, og gruppa som har vore busett meir enn sju år, hadde ein nedgang på 0,6 prosentpoeng, høvesvis til 3,3 og 3,9 pst.

Kjelde: SSB

Det er ei utfordring å få fleire med lang butid inn i arbeidslivet. Dette gjeld særleg innvandrarkvinner og innvandrarar frå landgrupper med låg sysselsetting. Utfordringane her kan vere manglande språkdugleikar og låge kvalifikasjonar. Men det kan også vere andre barrierar for deltaking i norsk arbeids- og samfunnsliv, til dømes stort omsorgsansvar eller kulturelle forskjellar.

Kjønn

Tala viser at det er litt høgre arbeidsløyse for innvandrarmenn, 6,6 pst., enn for innvandrarkvinner, seks pst. i 1. kvartal 2018. I befolkninga i alt er det også mennene som har høgst arbeidsløyse med 2,9 pst. mot 2,1 pst. for kvinnene. Alle gruppene har hatt nedgang sidan same tid året før.

Sysselsettingsgapet mellom innvandrarkvinner og innvandrarmenn er større enn gapet i befolkninga elles. Innvandrarkvinner har gjennomsnittleg lågare utdanningsnivå enn innvandrarmenn.

Kjelde: SSB

Alder

I aldersgruppa 15–29 år i befolkninga i alt ligg arbeidsløysa på 3,1 pst. mot 6,8 pst. i same aldersgruppe for innvandrarar. I populasjonen 30 år og eldre i befolkninga i alt er arbeidsløysa på 2,4 pst., medan ho er seks pst. i innvandrargruppa. Tilbøyelegheita til å vere i arbeid og/ eller i utdanning går ned med alderen for begge gruppene.

Norskfødde med innvandrarforeldre

Det er lågare arbeidsløyse for norskfødde med innvandrarforeldre enn for innvandrarar. For gruppa 15–29 år, som utgjer dei fleste norskfødde med innvandrarforeldre, var den registrerte arbeidsløysa på 3,4 pst. i 1. kvartal 2018. For innvandrarar og befolkninga eksklusive innvandrarar i same aldersgruppe var arbeidsløysa høvesvis 6,8 og 2,6 pst.

For norskfødde med innvandrarforeldre i alderen 15–29 år var det ein nedgang på 0,7 prosentpoeng, medan nedgangen var på 0,6 prosentpoeng for befolkninga eksklusive innvandrarar og 1,4 pst. for innvandrarar i tilsvarande aldersgruppe.

13.2 Utdanning og kvalifisering

Barnehagen og skolen er viktige arenaer for inkludering og språkutvikling. Undersøkingar frå SSB og Fafo17 viser at gratis kjernetid har hatt god effekt, mellom anna ein auke på 15 pst. i barnehagedeltakinga for fire- og femåringar med innvandrarbakgrunn. Barn med innvandrarbakgrunn frå bydelar som har hatt tilbod om gratis kjernetid i barnehage, skårar betre på kartleggingsprøver i lesing og rekning på 1., 2. og 3. trinn samanlikna med barn med innvandrarbakgrunn frå bydelar som ikkje hadde tilbod om gratis kjernetid. For barn utan innvandrarbakgrunn er det ingen forskjell. Barnehagedeltakinga for minoritetsspråklege barn ligg framleis lågare enn for øvrige barn: 80 pst. mot 94 pst. i 2017. Forskjellen er større jo yngre barna er.

Ei samla vurdering av indikatorane for grunnopplæringa viser at både norskfødde med innvandrarforeldre og barn, unge og vaksne som sjølve har innvandra, opplever utfordringar i møte med utdanningssystemet. Når det gjeld delen elevar på dei to lågaste meistringsnivåa på nasjonale prøver, er det framleis stor avstand mellom både elevar som sjølve har innvandra, norskfødde elevar med innvandrarforeldre og andre elevar. Vi ser at det er vanskelegare for elevar med innvandrarbakgrunn å få lærekontrakt eller bli tatt opp som lærekandidatar samanlikna med andre elevar, og dette viser seg å vere like vanskeleg for norskfødde med innvandrarforeldre som det er for innvandrarar. Når det gjeld dei som tar vidaregåande opplæring som vaksne, er delen med innvandrarbakgrunn som fullfører og består, ein del lågare enn for andre vaksne. Blant personar i aldersgruppa 16–25 år er det over dobbelt så stor del av innvandrarar som verken er i utdanning, arbeid eller har fullført og bestått vidaregåande opplæring, samanlikna med norskfødde med innvandrarforeldre og andre. Denne forskjellen har auka noko over tid, og spesielt hos mennene.

Samtidig er det også positive trekk. Ser vi på grunnskolepoeng, er avstanden mellom norskfødde med innvandrarforeldre og andre elevar liten, og norskfødde jenter med innvandrarforeldre får fleire grunnskolepoeng enn gutar utan innvandrarbakgrunn. Avstanden mellom dei som sjølve har innvandra, og andre elevar er større, men det har vore ei lita, positiv utvikling i dei tre siste åra hos både innvandrargutar og innvandrarjenter.

Det har vore ei positiv utvikling når det gjeld gjennomføring i vidaregåande opplæring for alle elevar, og dei norskfødde elevane med innvandrarforeldre har også nærma seg dei andre elevane noko. Dei norskfødde jentene med innvandrarforeldre hadde i 2017 høgst gjennomføringsgrad av alle. Dei norskfødde gutane med innvandrarforeldre gjennomfører i langt mindre grad enn dei norskfødde jentene med innvandrarbakgrunn, men har likevel hatt ei sterk positiv utvikling over lengre tid. Både jenter og gutar som sjølve har innvandra, har hatt ei svak betring i gjennomføring i dei siste tre åra, men ligg framleis langt etter både norskfødde med innvandrarforeldre og andre. Alderen når ein kjem til landet, har mykje å seie for om ein innvandrar klarer å fullføre og bestå. Det har likevel vore ei positiv utvikling i dei siste tre åra når det gjeld fullføring for elevar som kom til landet i vidaregåande alder.

Det er store variasjonar mellom elevar med innvandrarbakgrunn. Det er også betydelege variasjonar etter landbakgrunn. Mange oppnår like gode eller betre resultat enn gjennomsnittet for alle elevar. Mange elevar med innvandrarbakgrunn har også store ambisjonar om høg utdanning.18 Delen av folket som tar høgre utdanning, aukar generelt. Blant norskfødde med innvandrarforeldre – hos både gutar og jenter er det ein markant større del som tar høgre utdanning samanlikna med både dei som sjølve har innvandra, og andre. Lærarane i barnehagen og skolen bør spegle mangfaldet i samfunnet elles, men framleis er delen med innvandrarbakgrunn mellom lærarstudentane låg. Delen har likevel auka noko i dei siste åra, og det er også ein svak auke i delen med innvandrarbakgrunn i personalet i barnehage og skole. Det er barnehagelærarutdanninga som har størst del studentar med innvandrarbakgrunn (13 pst.) av lærarutdanningane.

13.2.1 Delen minoritetsspråklege barn i barnehage

Kjelde: SSB

Minoritetsspråklege barn er definerte ved at både barnet og barnet sine føresette har eit anna morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk. 80 pst. av minoritetsspråklege barn i alderen 1–5 år gjekk i barnehage i 2017. For andre barn i same aldersgruppe var delen 94 pst. Delen barn som går i barnehage, aukar med alderen til barna. For minoritetsspråklege barn er forskjellen mellom ulike aldersgrupper mykje større enn for andre barn. For 4- og 5-åringar er delen minoritetsspråklege barn som går i barnehage, nesten like høg som for andre barn, medan for 1–2-åringar er delen betydeleg lågare enn for andre barn, særleg for eittåringane. Minoritetsspråklege barn startar altså seinare i barnehage, og har dermed i gjennomsnitt gått færre år i barnehage før dei begynner på skolen, sjølv om det store fleirtalet av minoritetsspråklege barn har gått i barnehage før skolestart.

SSB gjennomfører på oppdrag frå Utdanningsdirektoratet ei longitudinell undersøking for perioden 2017–23 der ein følger skolegangen til fire årskohortar barn med innvandrarbakgrunn frå bydelar i Oslo som hadde tilbod om gratis kjernetid i barnehage. Første delrapport frå desember 201619 viser at desse barna skårar betre på kartleggingsprøver i lesing og rekning på 1., 2. og 3. trinn samanlikna med barn med innvandrarbakgrunn frå bydelar som ikkje hadde tilbod om gratis kjernetid. For barn utan innvandrarbakgrunn er det ingen forskjell. Dei gode resultata gjeld særleg for jenter, for barn der mor ikkje er i lønna arbeid, og for barn frå familiar med låg inntekt. Neste delrapport kjem hausten 2018 og vil vise korleis barna gjer det på nasjonale prøver på 5. trinn.

Gjennom enkeltstudiar, dialog med innvandrarbefolkninga og statistikk over yrkesaktivitet og bruk av kontantstøtte kan vi legge til grunn nokre årsaker til den låge barnehagedeltakinga for barn med innvandrarbakgrunn. Årsakene kan vere av både økonomisk og kulturell art. Det at mødrer har hovudansvaret for små barn, kombinert med den lågare yrkesdeltakinga til mødrene og høgre bruk av kontantstøtte, gjer at det er få insentiv for å la barnet begynne i barnehage som eittåring. Også uro for om barnet får god nok omsorg, og tru på at det held å gå i barnehage frå tre–fireårsalderen for å lære norsk før skolestart, bidrar til seinare barnehagestart.

Trenden i dei siste åra er stadig aukande dekningsgrad for alle aldersgrupper minoritetsspråklege barn, og forskjellen i dekningsgrad mellom minoritetsspråklege og andre er noko redusert. I dei siste tre åra har auken i dekningsgrad blant eittåringar vore noko høgre for minoritetsspråklege barn enn for andre barn. For 2–5-åringane er forskjellen i dekningrad mellom minoritetsspråklege og andre barn vesentleg mindre enn i 2005. For minoritetsspråklege 2–5-åringar er altså den langsiktige trenden ein sterkare vekst i dekningsgraden enn for andre barn.

Moderasjonsordning for familiar med låg inntekt og gratis kjernetid for 4–5-åringar i familiar med låg inntekt blei innført i 2015, og frå hausten 2016 hadde også 3-åringar i familiar med låg inntekt rett til gratis kjernetid. Minoritetsspråklege barn er overrepresenterte blant låginntektsfamiliar, og dermed også blant familiar som har rett til moderasjon og/eller gratis kjernetid. Dette betyr at desse ordningane kan ha ein sterkare effekt på å auke barnehagedeltakinga for minoritetsspråklege barn enn for andre barn, og at økonomi ikkje skal vere eit hinder for barnehagedeltakinga.

13.2.2 Resultat på nasjonale prøver for innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre

Kjelde: SSB

Nasjonale prøver skal måle elevane sine dugleikar i lesing20 og rekning og i delar av engelskfaget. Resultatet skal gi skoleeigaren og skolen eit grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringa. Elevar på 5., 8. og 9. trinn deltar på nasjonale prøver. Nasjonale prøver er delte inn i tre nivå på 5. trinn og fem nivå på 8. og 9. trinn. Her omtaler vi berre prøvene på 8. trinn.

Det er ein høgre del av innvandrarane som er fritatte for nasjonale prøver enn norskfødde med innvandrarforeldre og andre elevar.21 På 8. trinn er elleve pst. av innvandrarane fritatte for nasjonale prøver i lesing. I engelsk og rekning er høvesvis ti og ni pst. fritatte. Det er små forskjellar mellom norskfødde med innvandrarforeldre og andre elevar i delen som er fritatt. Fire pst. av norskfødde med innvandrarforeldre og tre pst. av andre elevar er fritatte i kvar enkelt av prøvene i engelsk, lesing og rekning.

Prosentdelen elevar på dei to lågaste meistringsnivåa er høgre blant innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre enn blant andre elevar. Det er størst forskjellar i lesing og minst forskjellar i engelsk. Tala må tolkast i lys av at delen som er fritatt, er høgre for innvandrarar enn for norskfødde med innvandrarforeldre og andre.

I lesing gjer jentene det betre enn gutane. I rekning gjer gutane det betre enn jentene. Desse forskjellane gjer seg gjeldande både mellom gutar og jenter med innvandrarbakgrunn og mellom andre gutar og jenter. Det er små forskjellar mellom gutar og jenter i engelsk.

Butida har stor betydning for meistringsnivået til elevane, sidan det har mykje å seie for tid til å utvikle gode norskdugleikar. Dei som har budd i Noreg i 7–8 år nærmar seg nivået til dei norskfødde med innvandrarforeldre i lesing.

13.2.3 Grunnskolepoeng for innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre

Kjelde: SSB.

Grunnskolepoeng blir nytta som inntaksgrunnlag til vidaregåande opplæring. Poenga er berekna ved å ta snittet av alle standpunkt- og eksamenskarakterar, og multiplisere med 10. Elevar som manglar sluttvurdering i fleire enn halvparten av faga, får ikkje berekna grunnskolepoeng.

Det er små forskjellar mellom grunnskolepoenga til norskfødde med innvandrarforeldre og andre elevar. Berre 2,1 poeng skil desse i 2017. Avstanden mellom innvandrarar (dei som sjølve har innvandra) og andre elevar er noko større. 4,6 poeng skil desse i 2017. Det er vanskeleg å vurdere resultata til innvandrarelevar, da mange av dei ikkje kan vurderast ut frå ordinære læreplanar, fordi dei treng tid til å tileigne seg eit nytt språk. 16 pst. av innvandrarelevane har ikkje fått berekna grunnskolepoeng i 2017. Det er særleg dei med 0–2 års butid, 57 pst., som ikkje har fått berekna grunnskolepoeng. Butida har stor betydning for kor mange grunnskolepoeng innvandrarar har ved utgangen av 10. trinn. Det er først blant dei med meir enn 7–8 års butid at talet på grunnskolepoeng nærmar seg talet på grunnskolepoeng for norskfødde med innvandrarforeldre.

Ei undersøking viser at samanhengen mellom sjølv å ha innvandra til Noreg etter fylte sju år og skoleprestasjonar22 ikkje lenger var til stades når eigenvurderte norskdugleikar ved oppstart på skolen og å bli lest for i førskolealderen blei inkluderte i analysane.23 Butid i seg sjølv ser ikkje ut til å ha betydning for denne gruppa, men auka butid verkar ofte positivt inn på norskdugleikane.

Det er også ein sterk positiv samanheng mellom elevprestasjonar og kva utdanningsnivå foreldra til eleven har.24 Relativt mange ungdommar med innvandrarbakgrunn har foreldre med låg utdanning. Forskjellen i talet på grunnskolepoeng mellom elevar med innvandrarbakgrunn og andre elevar blir redusert når ein samanliknar innanfor grupper av elevar der foreldra har tilsvarande utdanningsbakgrunn.25

For alle kategoriane totalt får jentene i gjennomsnitt 4,5 grunnskolepoeng meir enn gutane. Norskfødde jenter med innvandrarforeldre får fleire grunnskolepoeng enn gutar utan innvandrarbakgrunn.

13.2.4 Delen innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre som oppnår full yrkes- eller studiekompetanse fem år etter at dei startar i vidaregåande opplæring

Kjelde: SSB

Delen som startar i vidaregåande opplæring same år som avslutta grunnskole, er 98 pst. for norskfødde med innvandrarforeldre og andre elevar. Delen er lågare for innvandrarar, med 82 pst. Det er først og fremst dei med svært kort butid (0–2 år) som ikkje går over i vidaregåande opplæring. Innvandrarar med over fire års butid startar i vidaregåande opplæring nesten like ofte som dei utan innvandrarbakgrunn.

Dei norskfødde med innvandrarforeldre har nærma seg dei andre elevane når det gjeld å fullføre og bestå vidaregåande opplæring i løpet av fem år. Dette gjeld både gutane og jentene, men dei norskfødde jentene med innvandrarforeldre gjennomfører nå noko betre (83 pst.) enn dei andre jentene (81 pst.) og dermed best av alle grupper.

57 pst. av innvandrarane som starta i vidaregåande opplæring i skoleåret 2012–13 (2012–kullet), fullførte og bestod vidaregåande opplæring i løpet av fem år. Delen har auka det siste året, men er framleis betydeleg lågare enn delen norskfødde med innvandrarforeldre og andre. Kor lenge ein har budd i Noreg, har mykje å seie for fullføringsprosenten. Tal for 2017 viser at 56 pst. av dei som har budd 5–6 år i landet, fullfører og består innan fem år. Av dei som har budd lenger enn tolv år i landet, fullfører 66 pst.

Årsaker til at elevar sluttar, er mange, til dømes manglande motivasjon, feilval, mangel på læreplassar, eller gjentatte stryk.26 Det er ein sterk samanheng mellom utdanningsnivået til foreldra og delen som fullfører og består vidaregåande opplæring, både for elevar med og utan innvandrarbakgrunn. Karakternivået frå grunnskolen forklarer også mykje av forskjellen i fullføring mellom elevar med innvandrarbakgrunn og andre elevar. Elevar med innvandrarbakgrunn og andre elevar med same karakternivå og same sosiale bakgrunn fullfører og består i like stor grad vidaregåande opplæring. Norskfødde med innvandrarforeldre fullfører og består i større grad enn andre elevar med same sosiale bakgrunn og likt karakternivå frå grunnskolen.27 Forskjellar i tilgang til sosioøkonomiske ressursar bidrar også til å forklare mykje av karakterforskjellane mellom ulike innvandrargrupper. Ved samanlikning av elevar med ulik innvandrarbakgrunn, men som veks opp med tilsvarande sosioøkonomisk status, er karakterforskjellane langt mindre enn når det ikkje er justert for forskjellar i sosioøkonomisk status.

Tidlegare forsking har vist at elevar med innvandrarbakgrunn jobbar meir med lekser, og i større grad planlegg å ta høgre utdanning enn andre elevar. Jenter med innvandrarbakgrunn bruker aller mest tid på lekser, og nesten ein time meir enn gutar utan innvandrarbakgrunn. Eit ekstra utdanningsdriv hos elevar med innvandrarbakgrunn vil altså kunne kompensere for andre faktorar, som låg sosioøkonomisk status og butid, og bidra til mindre forskjellar frå andre elevar. Samanheng mellom bustad og skole på den eine sida, og skoleprestasjonar, utdanningsdriv og trivsel på den andre sida, er relativt avgrensa. Dette betyr at elevar med innvandrarbakgrunn, uavhengig av kvar dei bur, og kvar dei går på skole, møter mange av dei same moglegheitene og avgrensingane i utdanningssystemet.28

13.2.5 Delen innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre med læreplass som første ønske som har fått godkjent lærekontrakt

¹ Som lærekandidat på opplæringskontrakt er det ikkje krav om at ein må ha bestått fag på vidaregåande skole. Målet for ein lærekandidat er å oppnå planlagd grunnkompetanse.

Kjelde: SSB

Av 20 000 søkarar (med ungdomsrett) med læreplass som førsteønske skoleåret 2017–18 fekk 14 500 godkjent lærekontrakt per 31. desember 2017. I tillegg var det litt under 900 lærekandidatar. 77 pst. av søkarane var altså enten lærlingar eller lærekandidatar ved utgangen av året. Delen med innvandrarbakgrunn som har oppnådd lærekontrakt eller er tatt opp som lærekandidat i 2017, er lågare enn andre elevar. Og delen er like låg for norskfødde med innvandrarforeldre som for innvandrarar. Det er store forskjellar mellom gutar med innvandrarbakgrunn og andre gutar. Alle gruppene har hatt ein auke i delen som har fått lærekontrakt eller plass som lærekandidat det siste året. Største auke det siste året har innvandrarjenter med ti prosentpoeng. Endringar mellom år må tolkast med forsiktigheit sidan dette gjeld ei lita gruppe personar.

Det er ingen systematisk samanheng mellom å få godkjent lærekontrakt og butid. Det var til dømes ein høgre del som fekk godkjent lærekontrakt eller plass som lærekandidat i gruppa med 0–4 års butid enn i gruppa med over tolv års butid. Det kan vere samansette årsaker til manglande læreplass, men ifølge fylkeskommunane kan namnet til søkarane, karakterar, fråvær, bustad og nettverk ha noko å seie. Den viktigste årsaka ser likevel ut til å vere manglande språkkunnskapar.29

13.2.6 Delen innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre i alderen 16–25 år som verken er i utdanning, arbeid eller har fullført vidaregåande opplæring

¹ Dei med ukjent utdanning er ikkje talde med.

Kjelde: SSB

I 2017 er 18 pst. av innvandrarar i alderen 16–25 år verken i utdanning, arbeid eller har fullført vidaregåande opplæring. Til samanlikning gjeld dette sju pst. av norskfødde med innvandrarforeldre og seks pst. av andre i alderen 16–25 år. Generelt er ein høgre del av mennene enn kvinnene representerte i denne gruppa. Særleg er det ein kjønnsforskjell blant innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre. Det er ein større del norskfødde menn med innvandrarforeldre enn andre menn som verken er i utdanning, arbeid eller har fullført vidaregåande opplæring, medan det ikkje er forskjell mellom norskfødde kvinner med innvandrarforeldre og andre kvinner. Delen innvandrarar i alderen 16–25 år som verken er i utdanning, arbeid eller har fullført vidaregåande opplæring, har vore stabil i dei siste tre åra. Norskfødde med innvandrarforeldre og andre har hatt ein svak nedgang.

Butid ser ut til å ha stor betydning. Blant innvandrarar som har budd 0–4 år i landet, er 32 pst. verken i utdanning, arbeid eller har fullført vidaregåande opplæring. Delen blant dei som har budd 5–8 år i landet, er 13 pst., og ein tilsvarande del finn vi blant innvandrarar med lengre butid enn dette.

13.2.7 Delen av innvandrarar i alderen 25–30 år, som kom til landet i ungdomstrinnsalder eller i vidaregåande alder, som har fullført og bestått vidaregåande opplæring

Kjelde: SSB

Alderen når ein kjem til landet, har stor betydning for om ein innvandrar klarer å fullføre og bestå vidaregåande opplæring. Av innvandrarar i alderen 25–30 år har over halvparten av dei som kom til landet i ungdomsskolealderen (13–15 år), fullført og bestått vidaregåande opplæring. Tilsvarande del for dei som kom i vidaregåande alder (16–18 år), er 42 pst. Jentene klarer seg betre enn gutane uavhengig av om dei kom i ungdomsskolealderen eller vidaregåande alder. For dei som kom til landet i vidaregåande alder (16–18 år), har det vore ein auke i delen som har fullført vidaregåande opplæring i dei siste tre åra. Særleg jentene har hatt ein auke.

13.2.8 Delen personar med innvandrarbakgrunn, 25 år og eldre, som har fullført og bestått vidaregåande opplæring i løpet av fem år

Kjelde: SSB

Av totalt 7 200 vaksne som starta i vidaregåande opplæring for første gong i skoleåret 2012–13, var det berre 56 pst. som fullførte og bestod i løpet av fem år. Kvinner fullfører og består vidaregåande opplæring innan fem år i større grad enn menn. Delen av dei med innvandrarbakgrunn som fullfører og består, er ein del lågare enn for andre vaksne. Det har vore ein liten nedgang i dei siste tre åra i delen vaksne med innvandrarbakgrunn som fullfører vidaregåande opplæring innan fem år.

13.2.9 Delen innvandrarar som ikkje har fullført grunnskoleutdanning

¹ SSB manglar opplysning om utdanningsnivå for mange innvandrarar. Frå og med 2014 inneheld tal for utdanningsnivå på ssb.no berekna verdiar for denne gruppa. Slike berekna verdiar er også nytta i denne figuren.

Kjelde: SSB

Delen innvandrarar som ikkje har fullført grunnskolen, og som heller ikkje har fullført utdanning på høgre nivå enn grunnskole, er to pst. (figur 9). Delen utan grunnskole aukar med alderen. For aldersgruppa 67 år og eldre er delen utan grunnskole fem pst.

Fleire kvinner enn menn har ikkje fullført grunnskolen. Kjønnsforskjellen i disfavør av kvinnene aukar med alderen. Blant dei yngste, i aldersgruppa 16–19 år, er det derimot ein litt høgre del menn som ikkje har fullført grunnskolen.

13.2.10 Gjennomsnittleg saksbehandlingstid for søknader om generell godkjenning i NOKUT

2017 var prega av at NOKUT sin teneste generell godkjenning av utanlandsk høgre utdanning hadde høge restansetal og lang sakshandsamingstid, spesielt i første halvår. Talet på søknader voks, og nytt, digitalt sakshandsamingssystem skulle bli implementert. NOKUT sette så i verk ein tiltakspakke som hadde god effekt. NOKUT rekna i årsrapporten med at sakshandsamingstida for året under eitt ville komme under to månader.30 Tiltakspakken for å få restansane ned til normalnivå heldt fram i første del av 2018. På heimesida til NOKUT blir det per 10. juli 2018 opplyst om ei sakshandsamingstid på «omtrent to månader».

Søknader om generell godkjenning i tal:

NOKUT tok totalt imot 8 613 søknader om godkjenning av utanlandsk høgre utdanning i 2017.

Dette var ein auke på 12,5 pst. samanlikna med 2016. Auken var spesielt stor for Syria, som nå er det utdanningslandet flest søker om godkjenning frå.

Restansane og sakshandsamingstida auka i første halvår 2017. Sakshandsamingstida nådde fem månader i gjennomsnitt, og blei enda lengre for krevjande land som Syria.

Våren 2018 er ho på to månader.

13.3 Levekår

Delen med vedvarande låginntekt blant innvandrarar har på same måte som for befolkninga elles auka noko i dei seinare åra og ligg på eit høgt nivå. Låginntekt heng nær saman med låg yrkesaktivitet, sjå temaområda arbeid og sysselsetting.

Barn som er innvandrarar, eller norskfødde med innvandrarforeldre er langt meir utsette for å vekse opp i hushald med vedvarande låginntekt enn det som er gjennomsnittet for alle barn. Godt over halvparten av alle barn i låginntektsgruppa har innvandrarbakgrunn. Det er likevel klare forskjellar i risikoen for å tilhøyre låginntektsgruppa når ein ser på landbakgrunnen til barna.

13.3.1 Delen innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre med vedvarande låginntekt 31^,32

Innvandrarar er overrepresenterte i gruppa med vedvarande låginntekt. I treårsperioden 2014–16 var delen med vedvarande låginntekt i befolkninga elles, utan studentar, 9,4 pst. For innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre var delen 28,3 pst. Det er berre små endringar frå perioden 2013–15, men sett over fleire år har det vore ein auke i delen med låginntekt. Dei viktigaste forklaringane på at personar har låginntekt, finn vi i manglande eller liten yrkesaktivitet i hushaldet. Dette bidrar også til å forklare kvifor innvandrarar og særleg innvandrargrupper med liten yrkesaktivitet er spesielt utsette for låginntekt.

Kjønn

Vedvarande låginntekt er vanlegare blant kvinner enn menn. Blant heile befolkninga har 10,1 pst. av kvinnene og 8,7 pst. av mennene vedvarande låginntekt. Blant innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre er forskjellen motsett og mindre. I perioden 2014–16 hadde 28,6 pst. av mennene låginntekt. Delen var 0,6 prosentpoeng lågare for kvinner.

Alder

I befolkninga er det minst vanleg å ha vedvarande låginntekt blant dei som er i alderen 35–66. Delen er noko høgre for unge i etableringsfasen mellom 18–34 og eldre på 67 eller meir, der dei fleste har gått ut av arbeidslivet. Delen blant barn i alderen 0–17 år er om lag på gjennomsnittet for befolkninga elles. Blant innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre er vedvarande låginntekt mest utbreidd blant barn under 18 år. Nesten 38 pst. budde i hushald med vedvarande låginntekt i perioden 2014–16. For unge i etableringsfasen er delen litt over 31 pst., om lag dobbelt så stor som for unge i befolkninga i alt. I alderen 35–66 har litt over ein av fem vedvarande låginntekt i perioden. Skilnadene mellom aldersgrupper kan skyldast fleire faktorar, der den viktigaste er forskjellar i yrkesaktivitet. Det at så mange barn er utsette, kjem i hovudsak av at dei høyrer til relativt store hushald med låg yrkesdeltaking.

Butid og landbakgrunn

Det er store forskjellar i delen innvandrarar og norskfødde med innvandrarbakgrunn med vedvarande låginntekt når ein ser på blant anna butid og landbakgrunn.

Det er ein klar samanheng mellom butid og låginntekt. Årsaka er at det tar tid å bli integrert, spesielt på arbeidsmarknaden. Innvandrarar med kort butid har stort sett mindre tilknyting til arbeidsmarknaden enn dei som har budd lenger i landet. 51,5 pst. av alle innvandrarar med kort butid (tre år) tilhøyrde hushald med vedvarande låginntekt i 2016. Blant dei med lang butid (ti år eller meir) var det 21,1 pst. som gjorde det same, men framleis har dei med lang butid ein klart større risiko for å vere i låginntektsgruppa enn gjennomsnittet i befolkninga.

Risikoen for å vere i låginntektsgruppa er høgre for innvandrarar frå Aust-Europa, Afrika, Asia og Latin-Amerika samanlikna med innvandrarar frå Norden, Vest-Europa unntatt Tyrkia, Nord-Amerika og Oseania. I førstnemnde gruppe var delen i perioden 2014–16 samla på 31,5 pst. og 25,3 pst. for dei med butid over ti år. Delen for dei frå Norden osv. var samla på 13,6 pst. og ni pst. for dei med over ti års butid. Einskilde landgrupper har relativt høg del med låginntekt også etter lang butid i Noreg. I treårsperioden 2014–16 hadde om lag seks av ti innvandrarar med bakgrunn frå Somalia med butid på ti år eller meir låginntekt. Delen for innvandrarar med bakgrunn frå Irak og Afghanistan med same butid var om lag 45 og 39 pst. Nokre landgrupper, for eksempel Filippinane, India, Bosnia og Sri Lanka, skil seg ut med ein relativt liten del med låginntekt blant dei med lang butid.

13.3.2 Delen barn under 18 år som lever i husstandar med vedvarande låginntekt

Barn som er innvandrarar eller norskfødde med innvandrarforeldre, er langt meir utsette for å vekse opp i hushald med vedvarande låginntekt enn andre barn. Delen med vedvarande låginntekt i perioden 2014–16 var litt over ti pst. for alle barn og nesten 38 pst. for dei med innvandrarbakgrunn. I 2010–12 var delen åtte pst. og 34 pst. Den store delen med låginntekt generelt i innvandrarbefolkninga, kombinert med høg innvandring i dei siste åra, har ført til at innvandrarbarn etter 2012 har utgjort fleirtalet av alle barn i låginntektshushald.

Det er store variasjonar i delen barn i låginntektshushald ut ifrå kva landbakgrunn barna har. Åtte av ti barn med bakgrunn frå Somalia tilhøyrde ein familie med vedvarande låginntekt i 2016. Også barn med bakgrunn frå Syria og Irak er klart overrepresenterte i låginntektsgruppa, med ein låginntektsdel på 76 og 57 pst. i 2016. Dette er barn som har komme til Noreg som flyktningar eller er fødde i landet av flyktningforeldre. Dei tilhøyrer ofte barnerike familiar med svak yrkestilknyting og der avhengigheit av ulike offentlege stønadsordningar er stor. Blant barn med bakgrunn frå land som India, Bosnia, Sri Lanka, Filippinane og Vietnam er delen langt lågare. Mellom ni og 18 pst. av barna frå desse landa var å finne i låginntektsgruppa i 2016.

13.3.3 Kor mange med innvandrarbakgrunn er vanskelegstilte på bustadmarknaden?

Tal frå SSB syner at ein høgre del av innvandrarbefolkninga er vanskelegstilte på bustadmarknaden samanlikna med resten av befolkninga.33 Medan under fem pst. av befolkninga generelt har samtidig låg inntekt, bur trongt og/eller har høge estimerte buutgifter,34 er ein firedel av innvandrarane frå Afrika, Asia osv. i denne situasjonen. Årsaka er blant anna knytt til låg inntekt, og at fleire leiger og bur i dei store byane. Også innvandrarar frå EU, EØS osv. har ein høgre del enn befolkninga elles, med omkring 15 pst., ofte fordi dei leiger bustaden sin og/eller bur aleine.

Det er samstundes nokon omstende det er verdt å merke seg. Delen vanskelegstilte blant innvandrarane går ned etter kvart som tida dei har budd i Noreg, aukar. Det er også ein høgre del unge i innvandrarbefolkninga samanlikna med resten av befolkninga. Unge, med og utan innvandrarbakgrunn, er meir truande til å bu både trongt og leige bustaden sin. Dette handlar mellom anna om at unge personar oftare er under utdanning framfor i arbeid, og oftare bur aleine framfor å ha etablert familie.

13.3.4 Leige og eige

Færre innvandrarar eig bustaden sin samanlikna med resten av befolkninga. Medan over 85 pst. av befolkninga generelt eigde bustaden sin i 2017, var delen om lag 27 prosentpoeng lågare for innvandrarbefolkninga (omkring 58 pst.). Denne skilnaden har halde fram over tid. Blant innvandrarar frå Asia, Afrika osv. har delen som eig, samstundes falle med eit par prosentpoeng i dei siste åra. Årsaka til dette kan knytast til dei høge tala for innvandring i dei seinare åra, med tanke på at det tar tid å etablere seg som bustadeigar. Innvandringsårsaka har mykje å seie for kor truleg det er å bli bustadeigar over tid. Etter 25 år i Noreg har arbeidsinnvandrarar ofte nådd opp på nivå med resten av befolkninga, medan flyktningar framleis ligg ti prosentpoeng under.35

Eigardelen er relativt lik for menn og kvinner i befolkninga generelt, med ein marginalt høgre del for menn enn kvinner, 87,2 pst. mot 86,5 pst. i 2016. Blant innvandrarane er det ein tydeleg høgre del kvinner ein menn som eig, med 64,1 pst. mot 56,9 pst. i 2016. Årsaka kan vere at kvinner oftare kjem til Noreg gjennom familiesameining og etablerer seg med ein person som allereie er bustadeigar. Blant dei som kjem til landet for å stifte familie, gjer fleirtalet det med ein person som sjølv ikkje er innvandrar, og sju av ti av desse er kvinner.36

Normann (2017) gir forskjellige forklaringar på kvifor eigedelen er lågare blant innvandrarar enn for resten av befolkninga. Inntekt har mykje å seie, og delen eigarar aukar med høgre inntekt. Når det framleis er færre innvandrarar med høg inntekt som eig bustaden sin samanlikna med resten av befolkninga, må ein samstundes vurdere andre moglege årsaker. Det kan til dømes handle om andre haldningar til å kjøpe bustad, eller at ein føretrekker den fleksibiliteten ein får ved å leige. Årsaka kan også vere at ein høgre del av innvandrarane bur i dei store byane, der det er vanlegare å leige enn å eige.

I løpet av ein generasjon blir forholda betre. Eigardelen blant norskfødde med innvandrarforeldre er omkring ti pst. høgre enn for innvandrarane. Ei undersøking av SSB om levekåra til norskfødde med innvandrarforeldre i 201637 syner til og med at blant unge med familiebakgrunn frå Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam er delen som eig bustaden sin, høgre enn blant unge i resten av befolkninga.

13.3.5 Å bu trongt

Definisjonen av å bu trongt er aleinebuande med eitt opphaldsrom, hushald med fleire personer enn det er opphaldsrom, eller hushald som har mindre enn 20 kvadratmeter bustadareal (p-areal) per person i hushaldet.

Det er ein høgre del som bur trongt blant innvandrarar enn i resten av befolkninga, sjølv om det har vore ei lita betring i dei siste åra. Det er store forskjellar mellom ulike innvandrargrupper. Frå EU, EØS osv. budde om lag 17 pst. trongt i 2017, medan delen var nesten det dobbelte for personar frå Afrika, Asia osv., med omkring 30 pst. Dette er høge tal samanlikna med resten av befolkninga, der om lag sju pst. bur trongt. Inntektsforskjellar er ei viktig forklaring. Hushald med låg inntekt bur oftare trongt. Geografi spiller også ei rolle, da langt fleire blant innvandrarane bur i store byer, der generelt fleire bur trongt.38

Høg busetting i større byar har også mykje å seie for den delen som bur trongt blant norskfødde med innvandrarforeldre. I 2017 budde så mange som 41,9 pst. i denne gruppa trongt. Det er eit par prosenteiningar lågare enn i 2015. I tillegg til å bu i storbyane må det høge talet sjåast i lys av at snittalderen i denne gruppa er lågare enn for resten av befolkninga, og unge bur oftare trongt. Det er også verdt å nemne at Vrålstad (2018) fann at mange i denne gruppa ikkje sjølve opplever at dei bur trongt, sjølv om dei objektivt sett gjer det. Dette skil seg frå unge elles i befolkninga, der det er relativt stort overlapp mellom objektive og subjektive mål på å bu trongt.

13.3.6 Del for tidleg døde innvandrarar og norskfødte med innvandrarbakgrunn39^,40

Samla ser dødeligheita blant innvanrarar til å vere lågare enn den øvrige befolkninga. Dette er i tråd med funn frå andre land som det er naturleg å samanlikne seg med. Dødeligheita blant innvandrarar ser ut til å auke med auka butid. Det er vanskeleg å seie noko sikkert, både om kvifor innvandrarar har lågare dødeligeheit enn den øvrige befolkninga, og kvifor dødeligheits skilnaden avtar med auka butid.

Datamaterialet som er lagt til grunn inkluderar heile Noregs befolkning i alderen 25 – 79 år. I perioden 1) 1990 – 2012 og 2) 1990 – 2015. Funn viste at innvandrarar i alderen 25 – 79 år har ein lågare dødeligheitsrate enn den øvrige befolkninga, både i perioden 1990 – 2012 og for perioden 1990 – 2015. Dette gjeld for begge kjønn. Blant innvandrarmenn hadde alle innvandrargruppene lågare dødeligheit enn etnins norske menn. Bildet var noko annleis for kvinner, kor innvandrarar frå Midtausten og Asia hadde den lågaste dødeligheita, medan kvinner frå Norden, Nord – Amerika og Oseania hadde same dødelegheit som etnisk norske kvinner. Også barn av innvandrarar hadde ein lågare dødelegheit enn den øvrige befolkninga.

For de sju største landgruppene (Somalia, Polen, Pakistan, Iran, Irak, Vietnam og Thailand) blei det òg gjort separate analyser. Alle innvandrargruppene hadde lågare dødeligheit enn etnisk norske. Dødeligheita blant innvandarar varierte òg med innvandringsgrunn. Innvandrarar som hadde kome for høgare utdanning og arbeid hadde den lågaste dødeligheita, medan flyktningar hadde den høgaste dødeligheita.

Skilnaden i dødeligheit mellom innvandrarar og den øvrige befolkninga avtok òg med auka opphaldstid i Noreg. Innvandrarane som hadde levd meir enn 40 pst. av livet sitt i Noreg hadde omtrent same dødelighet som etnisk norske. Studia finn òg at dødeligheita heng saman med alder ved innvandring. Innvandrarar som kjem til Noreg tidleg i barndommen har lågare dødeligheit enn alle andre grupper av innvandarar.

13.4 Frivilligheit og deltaking i samfunnet

Den norske velferdsstaten har eit breitt tilbod av gratis eller lågt prisa offentlege tenester. Tenestene verkar inn på livskvaliteten og moglegheitene til det einskilde mennesket, og påverkar derfor føresetnadene for å delta i samfunnslivet. Måten tenestene er utforma på, påverkar moglegheita til å bruke tenestene.

Dei offentlege tenestene skal vere tilgjengelege for alle og ta utgangspunkt i føresetnadene og behova til den einskilde. Delen tilsette innvandrarar i ulike yrke kan seie noko om føresetnaden for at tenestene er tilpassa mangfaldet i befolkninga. Dette er særleg viktig i tenester som utøver myndigheit over andre. Representasjon av ulike grupper i tenestene har òg betydning for opplevinga av tillit til dei.

For at eit representativt demokrati skal fungere slik det er tenkt, er det viktig at ikkje valoppslutninga blir for låg. Samtidig som borgarane ved å stemme aukar innverknaden på sin eigen kvardag, medverkar deltaking ved val til å gjere borgarane ansvarlege og medvitne.

13.4.1 Befolkninga si deltaking i frivilliglivet41

Forsking syner eit høgt nivå på deltaking i frivilliglivet i Noreg. Delen av befolkninga som deltok, var i 2017 på 63 pst. Eit mindre, men stabilt grunnfjell av frivillige gjer meir enn ti timar frivilllig innsats i månaden. Samstundes blei det registrert ein nedgang i talet på timar blant frivillige i befolkningsundersøkinga. Det er ikkje lenger kjønnsforskjellar samla sett, men menn gjer fortsatt fleire timar frivillig innsats enn kvinner. Frivillige delar i aukande grad engasjementet sitt på fleire organisasjonar. Idrett og sport er dominerande. Det er òg vekst i frivillig innsats på områda kunst og kultur, burettslag og utdanning. Til liks med tidlegare studiar viser også denne studien ein lågare grad av frivillig innsats blant innvandrarar enn i befolkninga elles. Under halvparten så mange av innvadrarutvalet som befolkningsutvalet elles seier at dei gjer frivillig arbeid. Frivilligheit innanfor idrett er mest populært i 2017. Dette skil seg frå Frivillig innsats-undersøkinga i 2009, der religionsfrivilligheit var mest populært.

Ideelle/humanitære, menneskeretts- eller miljøorganisasjonar ser ut til å vere svært populære samanlikna med og i mykje større grad enn i befolkninga elles. Det er også eit tydeleg trekk at religions- og livssynsfrivilligheit er populært. Innvandrarbefolkninga ser òg ut til å engasjere seg i fleire organisasjonstypar og gjer fleire timar frivillig innsats enn dei frivillige i befolkninga elles. Blant frivillige er det så vidt fleire menn enn kvinner, fleire yngre enn eldre og fleire blant dei med høgre utdanning og inntekt som gjer ein frivillig innsats. Det er også fleire blant dei med barn, dei med god helse og dei som er sysselsette som seier at dei gjer frivillig arbeid. Samstundes syner ein samla analyse av verknaden av desse kjenneteikna, saman med landbakgrunn, at det hovudsakleg er kjønn, alder, utdanning og ferdigheit i norsk språk som verkar inn på sannsynet for å gjere frivillig arbeid blant innvandrarar. Det å vere kvinne, vere eldre, ha lågare utdanning og ikkje minst det å beherske norsk dårleg har negativ effekt på sannsynet for å gjere frivillig arbeid.

13.4.2 Delen med innvandrarbakgrunn blant studentane i barnehagelærarutdanninga

Kjelde: SSB

Delen studentar med innvandrarbakgrunn på barnehagelærarstudiet har auka i dei siste tre åra. Av nesten 8 500 studentar i 2017 utgjorde dei med innvandrarbakgrunn 13 pst., høvesvis ti pst. som sjølve har innvandra, og tre pst. norskfødde med innvandrarforeldre. Delen med innvandrarbakgrunn på barnehagelærarutdanninga er omtrent lik blant mannlege og kvinnelege studentar.

Ei undersøking om statusen til barnehagelæraryrket frå 201442 viste at respondentane plasserer yrket på ein 11. plass av tolv yrke, der butikkmedarbeidar kom på sisteplass. På topp ligg lege, advokat og ingeniør, men også toppidrettsutøvar, politi, journalist, lærar i skolen, sjukepleiar, handverkar og saksbehandlar i offentleg sektor har høgre skår enn barnehagelærar. Denne statusoppfatninga kan vere ei årsak til at ungdom med innvandrarbakgrunn, og da kanskje særleg dei som er fødde i Noreg, ikkje søker barnehagelærarutdanning, men heller orienterer seg mot andre yrke. Det er likevel barnehagelærarutdanninga som har størst del studentar med innvandrarbakgrunn (13 pst.) samanlikna med studentar på andre lærarutdanningar (sju pst.).

13.4.3 Delen med innvandrarbakgrunn blant studentar i lærarutdanningar retta mot arbeid i grunnopplæringa

Kjelde: SSB

Av nesten 21 000 studentar som utdanna seg til å bli lærar i skolen i 2017, var det berre sju pst. med innvandrarbakgrunn. Delen med innvandrarbakgrunn som går på slike utdanningar, har likevel auka litt i dei siste tre åra. Dette gjeld både innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre.

Lærarutdanningane i figuren over er allmenn-/grunnskolelærarutdanning inkludert masterutdanning for grunnskolelærarar, fag- og yrkesfaglærarutdanning, integrert masterutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning.

Utfordringane med rekruttering er størst for grunnskolelærarutdanningane, medan søkninga til lærarutdanningane som rekrutterer til arbeid i vidaregåande opplæring, aukar.Undersøkingar Norstat gjennomførte for Kunnskapsdepartementet i perioden 2009–14, viste at statusen til læraryrket blir vurdert som ein del lågare enn for mellom anna advokat, lege og ingeniør, på same måte som for barnehagelærarane.43Forsking har vist at unge med innvandrarbakgrunn i Noreg er spesielt opptatte av yrke som gir god inntekt og høg prestisje i samfunnet, slik som legar, advokatar og liknande.44 Når arbeid i barnehagen og skolen blir vurdert til å ha lågare status enn desse yrka, kan det vere ei årsak til at ungdom med innvandrarbakgrunn ikkje søker lærarutdanning.På den andre sida er det eit minstekrav til karakteren 3 i norsk og 4 i matematikk for å kunne bli tatt opp til dei fleste lærarutdanningane for skolen. Dette kan vere eit mogleg hinder for unge som sjølve har innvandra, og som har hatt kort tid på å lære seg norsk.

13.4.4 Delen tilsette innvandrarar og norskfødde med innvandrarbakgrunn innanfor kultur- og mediesektoren

Av alle arbeidstakarar i kultur- og mediesektoren i 2017 har ti pst. innvandrarbakgrunn. Av desse er 55 pst. kvinner og 45 pst. menn.45

13.4.5 Delen innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre blant tilsette i barnehagane

Kjelde: SSB.

I 2017 var det registrert om lag 94 400 sysselsette i barnehagane når kategorien «anna personell» (yrkesgrupper som vaktmeister, reinhaldsarbeidarar m.m.) er haldne utanfor. Delen tilsette med innvandrarbakgrunn utgjorde i 2017 om lag 15 pst. av personalet som arbeider direkte med barna, og dei aller fleste av desse har sjølve innvandra. Norskfødde med innvandrarforeldre utgjorde berre ein pst. av dei tilsette. I dei siste tre åra har delen tilsette med innvandrarbakgrunn auka noko, frå 14 pst. i 2015 til 15 pst. i 2017. Det kjem i hovudsak av ein auke i delen kvinner med innvandrarbakgrunn. 90 pst. av dei tilsette i barnehagen er kvinner.

13.4.6 Delen innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre blant undervisningspersonalet i grunnskolar og vidaregåande skolar

¹ Tala inkluderer både hovud- og biarbeidsforhold.

Kjelde: SSB

Delen tilsette med innvandrarbakgrunn er litt høgre for fylkeskommunale vidaregåande skolar enn for dei kommunale grunnskolane. Norskfødde med innvandrarforeldre utgjer ein svært liten del. Delen med innvandrarbakgrunn blant det mannlege undervisningspersonalet i kommunale grunnskolar er litt høgre enn denne delen blant dei kvinnelege. I fylkeskommunale vidaregåande skolar er det omvendt, og delen med innvandrarbakgrunn blant det kvinnelege undervisningspersonalet er høgre enn blant det mannlege. Det har vore ein svak auke i delen tilsette med innvandrarbakgrunn i dei siste tre åra, både i kommunale grunnskolar og i fylkeskommunale vidaregåande skolar.

13.4.7 Delen innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre i høgre utdanning

13,4 pst. av alle studentar er innvandrarar eller norskfødde med to utanlandske foreldre. 9,7 pst. av alle studentar har ikkje-vestleg bakgrunn. Medan 59 pst. av heile studentpopulasjonen er kvinner, gjeld det 64 pst. av studentane med vestleg og 56 pst. av studentane med ikkje-vestleg bakgrunn. Ser vi på alle busette i alderen 19–34 år, er 16,4 pst. av mennene og 23,8 pst. av kvinnene studentar i høgre utdanning. Delt på innvandringsbakgrunn er tala slik:

• Innvandrarar: 7,4 pst. av mennene og 10,7 pst. kvinnene er studentar.

• Norskfødde med to utanlandske foreldre: 27,8 pst. av mennene og 35,7 pst. av kvinnene er studentar.

• Befolkninga elles: 18,5 pst. av mennene og 26,9 pst. av kvinnene er studentar.

13.4.8 Delen innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre tilsette i barnevernet

I 2017 var det til saman 17 923 tilsette i barnevernet. Blant tilsette i barnevernet var 74,1 pst. (13 281) kvinner, medan 25,9 pst. (4 642) var menn.

Det var til saman 1 495 tilsette i barnevernet med innvandrarbakgrunn (inkludert norskfødde med innvandrarbakgrunn) i 2017. Dette er 8,3 pst. av alle tilsette i barnevernet. Tilsette kvinner med innvandrarbakgrunn utgjer seks pst. (796) av alle kvinnelege tilsette. Tilsette menn med innvandrarbakgrunn utgjer 15,1 pst. (699) av alle mannlege tilsette. Av tilsette med innvandrarbakgrunn er 53,2 pst. kvinner og 46,8 pst. menn.

Delen innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre som er tilsette i barnevernet, har vore stabil frå 2016 til 2017 (8,3 pst.), men det har tidlegare vore ein jamn auke i delen tilsette i barnevernet med innvandrarbakgrunn. Frå 2007 til 2017 har det vore ein auke frå 4,7 pst. til 8,3 pst. I denne perioden blei det drive aktivt rekrutteringsarbeid ved nokre lærestader. Til dømes hadde Høgskolen i Oslo og Akershus eit treårig prosjekt der målsettinga var å auke studentmangfaldet gjennom målretta og systematisk rekrutteringsarbeid.

13.4.9 Valdeltaking blant innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre ved siste stortingsval

Valdeltaking samanlikna med den generelle valdeltakinga blant innbyggarane

Ifølge tal frå Statistisk sentralbyrå deltok 55 pst. av norske statsborgarar med innvandrarbakgrunn, det vil seie innvandrarar og personar fødde i Noreg med innvandrarforeldre, ved stortingsvalet i 2017. Det er ein svak auke frå valdeltakinga ved førre stortingsval i 2013, som var på 54 pst. Valdeltakinga blant innvandrarar var 23,2 prosentpoeng lågare enn den generelle valdeltakinga blant innbyggarane (78,2 pst.).

Valdeltaking etter kjønn

Valdeltakinga blant innvandrarar etter kjønn varierer med landbakgrunn. Valdeltakinga er seks prosentpoeng høgre for menn med innvandrarbakgrunn frå Sri Lanka enn for kvinner med same bakgrunn. Mannlege veljarar med innvandrarbakgrunn frå Pakistan, Tyrkia og Afghanistan stemmer også i noko større grad enn kvinnelege veljarar med same bakgrunn. Når det gjeld veljarar med bakgrunn frå Filippinane, Thailand og Russland, stemmer kvinnene i mykje større grad enn mennene. Valdeltakinga for mannlege veljarar med landbakgrunn frå Russland var 38 pst., medan valdeltakinga for kvinnelege veljarar med same landbakgrunn var 55 pst.

Valdeltakinga varierer etter landbakgrunn. Valdeltakinga blant innvandrarar frå Vest-Europa etc. gjekk ned frå 74 til 71 pst. Blant innvandrarar frå austeuropeiske EØS-land gjekk valdeltakinga opp frå 53 til 54 pst. Valdeltakinga blant innvandrarar frå Afrika, Asia etc. auka frå 51 til 54 pst. Av dei 15 største landa har Sri Lanka høgst valdeltaking med 63 pst., medan Kosovo har den lågaste med 36 pst. Samanlikna med stortingsvalet i 2013 er det størst auke i valdeltakinga blant personar med landbakgrunn frå Irak, Iran og Afghanistan.

Valdeltaking etter butid

Tabellen under viser valdeltakinga blant innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre fordelt på butid i Noreg.

13.4.10 Valdeltaking blant innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre ved siste lokalval

Valdeltaking samanlikna med den generell valdeltakinga blant innbyggarane

Ifølge tal frå Statistisk sentralbyrå deltok 40,4 pst. av norske statsborgarar med innvandrarbakgrunn ved kommunestyre- og fylkestingsvalet i 2015. Valdeltakinga blant norske statsborgarar med innvandrarforeldre var på 38,4 pst. i 2015. Til samanlikning var valdeltakinga i heile befolkninga 60,2 pst. ved lokalvalet i 2015.

Valdeltaking etter kjønn

I kategorien norske statsborgarar med innvandrarbakgrunn var det i 2015 39,6 pst. menn og 41,1 pst. kvinner som stemte ved lokalvalet i 2015. I kategorien norskfødde med innvandrarforeldre var valdeltakinga 35,3 pst. for mannlege veljarar og 41,6 pst. for kvinnelege veljarar.

Valdeltaking etter butid

Tabellen under viser valdeltakinga fordelt på butid og kjønn ved valet i 2015:

13.4.11 Tilsette i offentleg sektor

Det statlege tariffområdet omfattar departementa og dei underliggande verksemdene. Delen statstilsette med innvandrarbakgrunn var tredje veka i november 2017 på 11,3 pst. Dette omfattar både gruppe 1 og gruppe 2. Delen statstilsette med bakgrunn frå gruppe 1 (EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand) var tredje veka i november 2017 på 5,8 pst. På same tidspunkt var delen statstilsette frå gruppe 2 (Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utanom EU/EFTA, Oseania utanom Australia og New Zealand) på 5,5 pst.

Tala er frå SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk.