Del 3
Andre saker

5 Fornye, forenkle og forbedre

Økt produktivitet og en mer effektiv økonomi er sentrale forutsetninger for å nå Nærings- og fiskeridepartementets hovedmål om størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Departementets arbeid for økt produktivitet og en mer effektiv økonomi er derfor viktig for de fleste politikkområder.

Nærings- og fiskeridepartementet har et koordinerende ansvar for at forenklinger for næringslivet gjennomføres i tråd med regjeringens politikk. Departementet samarbeider med hele forvaltningen for å identifisere tiltak og å bidra til at tempoet i arbeidet holdes oppe.

I perioden 2011–2017 ble det gjennomført forenklinger for næringslivet estimert til om lag 15 mrd. kroner. Regjeringen vil fortsette å redusere næringslivets kostnader ved å forenkle rapportering, lover og regler. Målet er reduserte kostnader med 10 mrd. kroner i perioden 2017–2021.

Forenklingsarbeidet tar utgangspunkt i målet om å regulere på en samfunnsøkonomisk effektiv måte. Regelverket skal være egnet til å ivareta gitte mål til en lavest mulig kostnad for næringslivet. Dermed unngås det at ressurser trekkes vekk fra bedriftenes kjerneaktiviteter.

Forenkling dreier seg bl.a. om å fjerne unødvendige informasjonskrav og legge til rette for digitale rapporteringsløsninger. Å utforme regelverket slik at næringslivet enkelt kan forstå og oppfylle sine forpliktelser er også en vesentlig forenkling. Klare regler, med lett tilgjengelige veiledere, er derfor et mål både ved revisjon av eksisterende og utarbeidelse av nytt regelverk.

Ulike offentlige etater henter inn og lagrer mye opplysninger fra bedriftene. Det er et mål at det offentlige bare skal innhente opplysninger én gang. Brønnøysundregistrenes virksomhet bidrar til å gi oversikt over opplysninger det offentlige allerede har innhentet og til å utvikle løsninger for gjenbruk av data. Digitale løsninger som åpner for forhåndsutfylling av skjemaer og direkte utlevering av informasjon fra bedriftenes IKT-systemer fører til at rapporteringen langt på vei kan automatiseres, og at den kan skje raskt og kostnadseffektivt. Brønnøysundregistrene er gjennom Altinn en motor i myndighetenes forenklingsarbeid for næringslivet. Tjenestene i Altinn har en svært høy bruksgrad.

Regjeringens vil at tilsynene skal forbedre sine risikovurderinger ved å dele og gjenbruke data i forbindelse med sine tilsyn under forutsetning av at nødvendige og hensiktsmessige hjemler for dette er på plass. Justervesenet, Landbruksdirektoratet, Arbeidstilsynet, Mattilsynet og Fiskeridirektoratet samarbeider om et pilotprosjekt som etter planen starter høsten 2019. Målet er at næringslivet skal oppleve tilsynsaktiviteten som mer samordnet og at ressursbruken for det enkelte foretak knyttet til tilsynsvirksomhet reduseres.

For perioden 2018–2019 viser foreløpige beregninger at gjennomførte forenklingstiltak har gitt om lag 2 mrd. kroner i årlige besparelser for næringslivet, enten gjennom direkte sparte kostnader eller spart tid. Digitalisering av sykemeldingsprosessen var et viktig tiltak. Viktige tiltak under gjennomføring eller vurdering er bl.a. ny digital skattemelding, ytterligere digitalisering av rapporteringen fra næringslivet og utvikling av effektive digitale løsninger for informasjonsutveksling mellom forvaltningen og bransjer.

Etatene under Nærings- og fiskeridepartementet har de siste årene arbeidet for mer brukervennlige tjenester og en mer effektiv saksbehandling. Investeringene i digitalisering er intensivert i en rekke etater. Mange prosjekter prioriteres innenfor etatenes driftsbudsjetter. Elleve prosjekter, fordelt på åtte av departementets etater, har i tillegg mottatt støtte fra medfinansieringsordningen under Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).

6 Samfunnssikkerhet og beredskap

En rekke næringer og sektorer ligger innenfor Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområder. Samfunnssikkerhets- og beredskapsansvaret er tilsvarende bredt og forskjelligartet. Nærings- og fiskeridepartementet har det overordnede koordineringsansvaret for matvareforsyning og drivstofforsyning, samt ansvar for skipsfartsberedskap, bygg- og anleggsberedskap og for statlig varekrigsforsikring. I tillegg har departementet sikringsansvar for de nukleære anleggene og samfunnskritisk rombasert infrastruktur.

Fagansvaret og sektoransvaret ligger til grunn for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Dette innebærer at en stor del av departementets beredskapsarbeid er knyttet til å legge til rette for at næringslivet kan levere de varer og tjenester samfunnet etterspør også i kriser. Gjennom næringsberedskapsloven har Nærings- og fiskeridepartementet et robust hjemmelsgrunnlag for å sikre tilgangen til varer og tjenester når samfunnet er utsatt for ulike former på påkjenninger. Loven vektlegger samarbeid mellom myndighetene og næringslivet samtidig som den gir myndighetene hjemmel til å iverksette særskilte tiltak ved behov. I tillegg har departementet etablert formelt samarbeid med næringer som samfunnet er spesielt avhengig av i kriser, i form av Rådet for matvareberedskap, Rådet for drivstoffberedskap og Rådet for bygg- og anleggsberedskap. Innen skipsfarten er beredskapssamarbeidet mellom myndighetene og næringen ivaretatt gjennom NORTRASHIP. Gjennom næringsberedskapsrådene får departementet råd og utveksler informasjon om aktuelle sikkerhets- og beredskapsspørsmål med de aktørene som kjenner sektorene best. Disse samarbeidsorganene bidrar til at næringene er bedre rustet til å håndtere kriser, og til at Nærings- og fiskeridepartementet og næringene kan iverksette hensiktsmessige tiltak for å forebygge eller håndtere forsyningsproblemer.

Departementet har ansvar for å kunne håndtere alle typer kriser i egen sektor på en effektiv måte og bidra til å løse kriser som berører andre sektorer og viktige funksjoner i samfunnet.

Status og resultater

I arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap legger departementet ekstra stor vekt på de systemene og funksjonene som er definert som samfunnskritiske. Dette omfatter forsyning av mat og drivstoff, skipstransport, satellittnavigasjon og lagring av og tilgang til viktig registerinformasjon. Tiltak er igangsatt med bakgrunn i bl.a. risiko- og sårbarhetsanalyser og i dialog med aktører i næringsberedskapsrådene og berørte etater og andre virksomheter. I 2019 har departementet lagt særlig vekt på å utvikle gode samarbeids- og krisehåndteringsordninger med representanter for drivstoffselskapene i Rådet for drivstoffberedskap. Departementet har også vektlagt etablering av gode styrings- og oppfølgingsrutiner knyttet til de nukleære forskningsanleggene.

For å bedre oversikten over risiko og sårbarhet i egen sektor har Nærings- og fiskeridepartementet fått gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) av norsk matvareforsyning og drivstofforsyning. Begge analysene er utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Analysen av norsk matvareforsyning ble ferdigstilt i januar 2017. Departementet har gjennomgått og fulgt opp mange av anbefalingene fra rapporten og vurderer fortløpende tiltak for modernisering av beredskapsopplegget for nødproviant. Analysen av norsk drivstofforsyning ble ferdigstilt i september 2018. Analysen er todelt med utgangspunkt i henholdsvis sivile krisescenarier og en sikkerhetspolitisk krise. Departementet følger opp aktuelle tiltak fra analysen i samarbeid med Rådet for drivstoffberedskap og berørte departementer.

Som en del av oppfølgingen av de to ROS-analysene er det besluttet at departementet, utvalgte underliggende virksomheter og departementets næringsberedskapsråd skal knytte seg til Nødnett. Implementeringen vil starte opp høsten 2019.

Nærings- og fiskeridepartementet har dessuten startet en gjennomgang av aktuelt regelverk knyttet til drivstoffberedskap.

I 2020 vil departementet også gjennomføre en ROS-analyse av norsk skipsfartsberedskap. Formålet er å identifisere eventuelle sårbarheter som grunnlag for å bedre skipsfartsberedskapen og styrke NORTRASHIP som en strategisk ressurs for både norske og allierte myndigheter.

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet vurdert behovet for sektorvise responsmiljøer (sektorCert) for håndtering av IKT-sikkerhetshendelser i nærings- og fiskerisektoren. Rapporten ble ferdigstilt i 2019 og vil være en viktig del av beslutningsgrunnlaget når departementet skal prioritere tiltak for å styrke beredskapen mot IKT-angrep i sektoren.

Departementet har økt oppmerksomhet på sivilt-militært samarbeid og har tett dialog med Forsvarsdepartementet om Forsvarets behov for støtte når det gjelder matvarer, drivstoff og skipsfartsressurser. Departementet og utvalgte etater deltok i planleggingen og gjennomføringen av NATO-øvelsen Trident Juncture i 2018, og departementet deltar løpende i det sivile beredskapsarbeidet i NATO.

Departementet har en kriseorganisasjon og krisehåndteringsverktøy for håndtering av uforutsette hendelser og gjennomfører og deltar i øvelser jevnlig.

Departementets sektoransvar omfatter krav til og oppfølging av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i underlagte virksomheter. Det er lagt vekt på at etatene må ha gode krise- og beredskapsplaner basert på ROS-analyser, at øvelser gjennomføres, at sikkerhetstilstanden vurderes og at strategi og handlingsplan for informasjonssikkerhet følges opp. I tillegg gjelder særlige krav til etater som behandler sikkerhetsgradert informasjon eller råder over skjermingsverdige objekter.

Implementering av ny sikkerhetslov

Ny lov om nasjonal sikkerhet trådte i kraft 1. januar 2019. Hovedmålet med loven er å trygge våre nasjonale sikkerhetsinteresser og forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet. De nasjonale sikkerhetsinteressene ivaretas gjennom å beskytte grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF). Slike funksjoner er tjenester, produksjon og andre former for virksomhet der et helt eller delvis bortfall av funksjonen vil få konsekvenser for statens evne til å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser.

For å trygge de nasjonale sikkerhetsinteressene, legger regelverket opp til at vi skal beskytte verdier i form av informasjon, informasjonssystemer, objekter og infrastruktur (skjermingsverdige verdier) som er vesentlige for å opprettholde de nasjonale sikkerhetsinteressene. Departementene skal i samsvar med sikkerhetsloven § 2–1 identifisere GNF og fatte vedtak overfor virksomheter som har avgjørende betydning for GNF. I tråd med kgl. res. 20. desember 2018 skal dette gjøres innen rimelig tid. Hva som er «rimelig tid» avhenger bl.a. av størrelsen på den aktuelle samfunnssektoren, omfanget av skjermingsverdige verdier, kompleksiteten på verdikjedene, og den sikkerhetsfaglige kompetansen i departementet.

Nærings- og fiskeridepartementet tar sikte på å fastsette GNF i egen sektor innen utgangen av 2019. I lys av dette vil departementet identifisere virksomheter som er av vesentlig eller avgjørende betydning for GNF og deretter fatte vedtak om at loven skal gjelde for bestemte virksomheter der det er nødvendig. Virksomheter som er eller blir omfattet av sikkerhetsloven, skal utarbeide skadevurderinger med bakgrunn i identifiserte GNF. Skadevurderingene vil danne grunnlaget for departementets utpeking og klassifisering av eventuelle skjermingsverdige objekt og infrastruktur i sektoren, samt fastsettelse av frister for gjennomføring av nødvendige sikringstiltak.

Inntil det er fattet vedtak etter ny lov, gjelder alle vedtak fattet etter den gamle loven. Dette betyr bl.a. at objektet er klassifisert etter gammel sikkerhetslov også er klassifisert etter ny lov, jf. kgl. res. 20. desember 2018.

Prioriteringer 2020

Arbeidet med samfunnssikkerhet, beredskap og intern sikkerhet vil bli videreført og utviklet med basis i relevante analyser, styringsdokumenter og i samarbeid med aktuelle aktører i sektoren og med øvrige departementer og virksomheter. På sikkerhets- og beredskapsområdet vil departementet prioritere å:

• Følge opp aktuelle tiltak i ROS-analysen av norsk drivstofforsyning i samarbeid med Rådet for drivstoffberedskap og berørte departementer.

• Gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse av norsk skipsfartsberedskap.

• Vurdere og følge opp FFIs rapport om etablering av responsmiljøer i sektoren.

• Følge opp implementeringen av ny sikkerhetslov med forskrifter i departementet og i sektoren.

• Implementere Nødnett i departementet, utvalgte underliggende virksomheter og i departementets næringsberedskapsråd.

• Videreutvikle det formelle samarbeidet med næringer av betydning for samfunnskritiske eller samfunnsviktige funksjoner.

• Følge opp oppgaver innenfor totalforsvaret og oppgaver knyttet til det sivile beredskapsarbeidet i NATO.

• Fortsette arbeidet med god sikkerhet og krisehåndteringsevne i sektoren og ivareta det overordnede oppfølgingsansvaret for sikring av samfunnskritiske funksjoner.

7 Tilstandsvurdering av forsyningssikkerheten for matvarer og drivstoff

I Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn og Innst. 326 S (2016–2017) og i Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 1 S presenteres 14 tverrsektorielle samfunnsfunksjoner som er kritiske for samfunnssikkerheten. Dette er samfunnsfunksjoner hvor flere departementer kan ha et ansvar, hvor det kan være gjensidig avhengigheter mellom de ulike funksjonene og hvor departementene må samarbeide for å ivareta samfunnssikkerheten. For hver av de 14 samfunnsfunksjonene er det utpekt et hovedansvarlig departement som skal sikre nødvendig koordinering og samordning.

Inndelingen i 14 kritiske samfunnsfunksjoner og utpeking av hovedansvarlig departement er et sentralt virkemiddel for å styrke den tverrsektorielle samordningen i arbeidet med samfunnssikkerheten. Det er gjennom ny Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet etablert et system for å utarbeide status- og tilstandsvurderinger for de 14 samfunnskritiske funksjonene. Tilstandsvurderingene skal belyse hvilken evne samfunnet har til å holde funksjonene ved like dersom de blir utsatt for ulike påkjenninger.

Det skal utarbeides tilstandsvurderinger for alle 14 funksjoner i løpet av fire år. De hovedansvarlige departementene er ansvarlig for at vurderingen blir gjort og skal presentere disse i sine respektive budsjettproposisjoner. For budsjettåret 2019–2020 presenteres status- og tilstandsvurdering for funksjonene lov og orden, natur og miljø, forsyningssikkerhet og transport. Nærings- og fiskeridepartementet er hovedansvarlig departement for samfunnsfunksjonen forsyningssikkerhet.

Samfunnsfunksjonen forsyningssikkerhet

Den kritiske samfunnsfunksjonen forsyningssikkerhet omfatter forsyning av kritisk nødvendige varer til befolkningen og til virksomheter med ansvar for andre kritiske samfunnsfunksjoner. I rapporten Samfunnets kritiske funksjoner (KIKS) fra 2016 er forsyningssikkerhet avgrenset til de to kapabilitetene matvareforsyning og drivstofforsyning og omfatter hele verdikjedene, fra produksjon/import til leveranse til sluttbruker.

Kapabiliteten matvareforsyning er definert som «evne til å sikre befolkningen tilgang til matvarer slik at tilnærmet normalt kosthold kan opprettholdes». Det å sikre befolkningen nok mat er grunnleggende for den enkelte og for samfunnssikkerheten. Det er vanskelig å se for seg omfattende matmangel med påfølgende under- eller feilernæring for befolkningen i Norge i dag.

Kapabiliteten drivstofforsyning er definert som «evne til å sikre virksomheter og privatpersoner tilgang til tilstrekkelig drivstoff». Kapabiliteten vil her avgrenses til å omfatte forsyning av petroleumsbasert drivstoff.

Drivstoff er en viktig innsatsfaktor for industri, varehandel og transportsektoren i bredt. Svikt i person- og godstransporten vil medføre at mange virksomheter må stenge eller begrense produksjonen, og det vil få konsekvenser for levering av viktige varer og transporttjenester til befolkningen. For noen samfunnsaktører er denne transporten mer kritisk og akutt enn for andre, bl.a. for nød- og redningsetatene. I tillegg er drivstoff en avgjørende innsatsfaktor for Forsvarets operative evne.

Flere departementer har et ansvar for ulike deler av de to verdikjedene. Nærings- og fiskeridepartementet har imidlertid det overordnede koordineringsansvaret for forsyningen av både matvarer og drivstoff. Målet med departementets beredskapsarbeid er å gjøre næringene innenfor produksjon og handel i stand til å levere de varer og tjenester samfunnet etterspør også i kriser. Departementets beredskapsplanlegging og krisehåndtering ivaretas i tråd med næringsberedskapsloven og er basert på et tett og nært samarbeid med utvalgte bransjer som samfunnet er spesielt avhengig av i kriser, herunder matvare- og drivstoffbransjen. Loven regulerer forholdet mellom offentlige myndigheter og de næringsdrivende både ved forberedelser til og gjennomføring av særskilte tiltak. Ved tilbudssvikt, etterspørselssjokk eller logistikkbrist skal virkemidlene i næringsberedskapsloven bidra til at tilgangen til matvarer og drivstoff opprettholdes. Departementet har også etablert faste, formaliserte samarbeidsorganer med matvaredistributørene og drivstoffbransjen.

Departementet deltar videre aktivt i NATOs sivile beredskapsarbeid for matvareforsyning og drivstofforsyning og ivaretar Norges representasjon i International Energy Agency (IEA) Standing Group on Emergency Questions (SEQ) sammen med Olje- og energidepartementet.

De to kapabilitetene matvareforsyning og drivstofforsyning omtales hver for seg i det nedenstående.

Matvareforsyning

Aktører, organisering og ansvar

Nærings- og fiskeridepartementet har koordineringsansvaret for forsyningsberedskapen for matvarer. Departementet har sektoransvar for beredskapen innen fiskeri, havbruk, matvareindustri og omsetning av dagligvarer, og skal bidra til at matvarebransjen er i stand til å levere varer og tjenester også i kriser. Planlegging og håndtering av forsyningskriser innen matvaresektoren gjennomføres i samarbeid med andre myndigheter og næringsdrivende. Rådet for matvareberedskap er et rådgivende organ og en del av departementets kriseorganisasjon. Rådet består av representanter for matvaredistributørene (grossistsammenslutningene).

Landbruks- og matdepartementets ansvar innenfor matvareforsyning er hovedsakelig knyttet til primærproduksjon og import av landbruksprodukter. Landbruks- og matdepartementet skal bidra til å gjøre landet best mulig dekket med innenlandskproduserte landbruksvarer i en krisesituasjon, sikre produksjonsgrunnlaget og i tillegg bidra til å opprettholde forsyning av nødvendige landbruksvarer gjennom import.

Beredskapen innenfor matvareforsyning har som overordnet mål å sørge for at tilstrekkelige mengder matvarer kommer frem til detaljistleddet og til storhusholdninger slik at befolkningen får tilgang til dem. Å sørge for at matvarene kommer helt frem til de delene av befolkningen som ikke selv kan skaffe seg dem på ordinær måte er et kommunalt ansvar.

Avhengigheter

Forsyningssikkerheten for matvarer er knyttet til produksjon, import, distribusjon og omsetning av matvarer. Tilnærmet normal ytelse i alle ledd av verdikjeden må søkes opprettholdt også ved store påkjenninger. Det finnes avhengigheter knyttet til bl.a. elektronisk kommunikasjon og strømforsyning. Unormale avlingsforhold, forstyrrelser i internasjonal handel, forurensning av mat eller innsatsfaktorer, plante- eller dyresykdommer og internasjonal militær konflikt er videre blant de situasjonene som kan gi utfordringer for forsyningssituasjonen nasjonalt.

Status- og tilstandsvurdering

Nærings- og fiskeridepartementet har opprettet samarbeidsorganer med forskjellige aktører med roller innenfor matvareberedskapen. Nærings- og fiskeridepartementet samarbeider bl.a. nært med de fem store landsdekkende matvaredistributørene NorgesGruppen, COOP, REMA, Servicegrossistene og TINE i Rådet for matvareberedskap. Departementet ivaretar sekretariatsfunksjonen. Hensikten med rådet er å kunne planlegge for å håndtere en leveransekrise i samarbeid med bransjen. Rådet har bl.a. hatt ansvar for utarbeidelsen av lageroppbyggingsplaner for matvarer til Nord-Norge og har initiert utarbeidelse av pandemiplanverk i næringen.

I en krise kan det være nødvendig for Nærings- og fiskeridepartementet å trekke, ikke bare matvaredistributørene, men også sentrale matvareprodusenter og -leverandører inn i håndteringen. Departementet har derfor i samarbeid med distributørene og bransjeforeninger funnet frem til aktuelle produsenter og leverandører, som skal innkalles til faglig dialog i normalsituasjonen og som skal kunne innkalles i krisesituasjoner ved behov.

Departementet har også opprettet et forum for faglig dialog med Opplysningskontoret for frukt og grønt, Opplysningskontoret for Meieriprodukter, Opplysningskontoret for Brød og Korn, Norges Sjømatråd, Matvett og Matprat. I samarbeid med disse er det utarbeidet et særskilt informasjonsopplegg for kriser, som skal bidra til at befolkningen kan utnytte tilgjengelige ressurser bedre. Det er i den forbindelse også inngått en avtale med Landbruks- og matdepartementet om bruk av matportalen.no.

Også på andre områder innenfor matvareberedskapen har Nærings- og fiskeridepartementet jevnlig kontakt med Landbruks- og matdepartementet, Mattilsynet og Landbruksdirektoratet.

For å ha tilgang til ekstra nødproviant ved tilfeller av alvorlig forsyningssvikt har Nærings- og fiskeridepartementet etablert beredskapslagre av matvarer. Lagrene består bl.a. av tørket mat og hermetikk og er i dag av forholdsvis begrenset omfang. For å sikre leveranser av varer ved økt fare for forsyningssvikt har departementet i samarbeid med matvaredistributørene utarbeidet lageroppbyggingsplaner for matvarer. Planene omfatter oppbygging av lager av om lag 100 forskjellige dagligvarer. Avtalen med matvaredistributørene går ut på at de har 30 dager på seg til å bygge opp slike lagre etter at departementet har gitt varsel. Departementet har kjøpt inn mobile lagerhaller for å kunne lagre disse varene.

Det er også sørget for nødstrømsaggregater til bruk ved enkelte distribunaler.

Risiko- og sårbarhetsvurderinger

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) utarbeidet i 2016–2017 en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Rapporten imøtekom både en anmodning fra et flertall i Stortingets næringskomité og departementenes eget ønske om en bred analyse som kunne inngå som en del av departementenes oversikt over risiko og sårbarhet i egen sektor. DSB avga rapporten i januar 2017. Regjeringen orienterte Stortinget om hovedkonklusjonene i DSBs rapport og departementenes oppfølging i Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017.

I ROS-analysen analyserte DSB hendelser som gir et bredt bilde av påkjenninger som kan ramme norsk matforsyning. Direktoratet fant ikke hendelser med høy risiko for norsk matforsyning, men påpekte noen viktige utfordringer. Det kan forekomme ulike former for forstyrrelser i forsyningen. Noen hendelser kan isolert sett få følger, men disse forventes ikke å ha store konsekvenser for matforsyningen som helhet. En forutsetning er at vi har et velfungerende handelssystem som gjør det mulig å importere mat. DSB mente at på lengre sikt kan klimaendringer og andre utviklingstrekk føre til at forutsetningene i rapporten blir utfordret.

DSB anbefaler i ROS-analysen at det etableres et felles sivilt planleggingsgrunnlag for å håndtere forsyningsmessige utfordringer ved militær konflikt. I påvente av felles planleggingsgrunnlag eller -forutsetninger for militær konflikt har Nærings- og fiskeridepartementet på mer generelt grunnlag startet en omstillingsprosess når det gjelder sammensetning og organisering av dagens lagerhold.

I Analyser av krisescenarioer 2019 presenterer DSB 16 risikoområder som kan utløse alvorlige hendelser for det norske samfunnet. Under området forsyningssvikt er ett av scenariene global svikt i produksjonen av korn. DSB anfører at sviktende avlinger globalt vil føre til at kornprisene på verdensmarkedet vil øke, men så lenge verdensmarkedet fungerer, vil en hendelse som dette først og fremst ha økonomiske konsekvenser i Norge. DSB legger til grunn at avsperring av import ikke anses som en del av trusselbildet. DSB vurderer de samlede konsekvensene til å være svært små. I forbindelse med behandling av Dokument 8:33 S (2017–2018) og Dokument 8:41 S (2017–2018) gjorde Stortinget i februar 2018 følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak for Stortinget i løpet av 2019 om etablering av nasjonale beredskapslagre av korn.»

Landbruks- og matdepartementet redegjør for regjeringens oppfølging av anmodningsvedtaket i departementets budsjettproposisjon for 2020.

Drivstofforsyning

Ansvar, regelverk og organisering

Verdikjeden for petroleumsbasert drivstoff starter med produksjon og ilandføring av råolje (eller import) til de norske raffineriene. Ved raffineriene omdannes råoljen til bensin, diesel og andre produkter. Produktene fraktes deretter på veg eller kjøl til storkunder eller bensinstasjoner via tankanlegg i de ulike landsdelene. Alle ledd i verdikjeden for drivstofforsyning kontrolleres og drives av private aktører, det vil si produsenter, distributører, transportvirksomheter og bensinstasjoner. Som på mange andre områder ivaretas dermed sikkerhets- og beredskapsansvaret fra myndighetenes side gjennom en kombinasjon av regulatoriske og organisatoriske virkemidler.

Nærings- og fiskeridepartementet har det overordnede koordineringsansvaret for forsyningen av petroleumsbasert drivstoff. Departementet har ansvar for forebygging, beredskap og krisehåndtering i verdikjeden for drivstofforsyning fra råoljen ankommer raffineriene til petroleumsproduktene er distribuert til brukerne. Departementet forvalter dette ansvaret gjennom en kombinasjon av formalisert samarbeid med næringen gjennom Rådet for drivstoffberedskap og fullmakter i næringsberedskapsloven. Olje- og energidepartementet har ansvaret for ressursforvaltningen av petroleum på norsk sokkel, herunder produksjonen av olje på norsk sokkel. Oljeselskapene har det fulle ansvaret for den operasjonelle aktiviteten innen leting, utbygging, drift og avslutning av felt, og selskapene har et selvstendig ansvar for at petroleumsaktivitetene utføres i henhold til de rammene myndighetene har satt. Gjennom petroleumsloven har staten imidlertid sikret seg sterke styringshjemler overfor petroleumsvirksomheten, og loven gir bl.a. hjemmel til å pålegge rettighetshavere å levere av sin produksjon til dekning av nasjonale behov eller å stille petroleum til rådighet for norske myndigheter i tilfelle krig, krigsfare eller andre ekstraordinære kriseforhold.

Gjennom lov og forskrift om beredskapslagring av petroleumsprodukter er produsenter og importører av petroleumsprodukter pålagt å holde beredskapslagre tilsvarende 20 dagers forbruk i Norge. Formålet med lovgivningen er å kunne sikre forsyninger til det norske markedet ved forstyrrelser i leveransene, eller som et bidrag inn i en eventuell krisehåndtering i regi av International Energy Agency (IEA).

En rekke lover og forskrifter regulerer virksomheter som håndterer farlig stoff, herunder virksomheter som lagrer drivstoff. Drivstoffselskapene er underlagt strenge krav til sikkerhet og er gjenstand for tilsyn samt ulike tillatelser og annen oppfølging fra myndighetene. Petroleumstilsynet har det operative ansvaret for regelverk og tilsyn knyttet til helse, miljø, sikring og sikkerhet på norsk sokkel og enkelte landanlegg. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Miljødirektoratet, Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Næringslivets sikkerhetsorganisasjon fører videre tilsyn med drivstoffanleggene i henhold til storulykkeforskriften.

Avhengigheter

Flere samfunnsfunksjoner er avhengig av drivstoff, med transportsektoren som den mest åpenbare. Personbiler, lastebiler, busser, skip, fly og tog trenger alle drivstoff. Svikt i forsyningen kan således ramme både person- og godstransporten og derigjennom leveranser av andre samfunnskritiske varer og tjenester. Tilgang på drivstoff er særlig kritisk for visse samfunnsfunksjoner som helse, politi og brann- og redningstjenestene. I tillegg til industri og varehandel er også bygg- og anleggsbransjen og landbruket avhengig av drivstoff.

Drivstoff og transport er også samfunnsfunksjoner med en sterk gjensidig avhengighet, hvor mangel på drivstoff vil ramme transportbransjen som igjen vil ramme forsyningen av drivstoff. Drivstofforsyningen er dessuten avhengig av allmenne innsatsfaktorer som strømforsyning og elektroniske kommunikasjonstjenester (ekom).

Utviklingen av flere typer drivstoff som hydrogen, biodrivstoff og naturgass øker. I tillegg velger stadig flere elektriske biler. Petroleumsbasert drivstoff vil imidlertid være viktig for transportbransjen og Forsvaret i flere år fremover. Bensin og diesel vil også være mer viktig for noen næringer og i enkelte distrikter enn andre.

Status- og tilstandsvurdering

Verdikjeden for drivstoff består av sju hoveddeler: produksjon/import, raffineri/prosessering, frakt, lager, distribusjon, detaljist og forbruker. De ulike delene av verdikjeden er betjent av flere forskjellige selskaper. Per i dag er det ingen selskaper i det norske markedet for drivstoff som dekker hele verdikjeden fra produksjon til detaljist.

Oljeselskapenes evne til å opprettholde forsyningssikkerhet er knyttet til enkeltfelt på sokkelen, selskapenes samlede feltportefølje og kommersielle avtaler. Leveranser fra norsk sokkel er vurdert som relativt robust siden produksjonen skjer på flere felt og fra flere installasjoner på hvert felt. Antall produserende felt og selskap varierer over tid. I første kvartal 2019 produserte over 20 selskap olje på norsk sokkel. Feltene er videre geografisk spredt hvilket gjør det vanskelig å se for seg villede handlinger som kan slå ut all norsk oljeproduksjon for en lengre periode. Norsk oljeproduksjon er dessuten betydelig større enn behovet til de to norske oljeraffineriene. Om lag 15 pst. av oljen går til innenlands forbruk. Dersom andelen til innenlandsk forbruk skulle falle bort, vil den kunne erstattes fra det globale markedet.

Raffinerienes tilgang på råolje vurderes dermed som relativt robust ved at de kan få råolje fra produksjonen på norsk sokkel og fra import. Ved raffineriene omdannes råoljen til bensin, diesel og andre oljeprodukter. Norge har to raffinerier, Slagentangen i Vestfold og Mongstad i Hordaland, som leverer petroleumsbasert drivstoff til næringslivet og forbrukerne. Av samlet produksjon på raffineriene går om lag 30 pst. til innenlands forbruk, mens resten eksporteres. Drivstoffselskapene kjøper petroleumsprodukter fra både Mongstad og Slagentangen, men importerer også produkter fra andre raffinerier i Europa.

Fra raffineriene fraktes produktene i hovedsak med skip til tankanlegg rundt om i landet. Det finnes 17 hovedtankanlegg for drivstoff i Norge, i tillegg til mindre tanker ved ulike anlegg som f.eks. flyplasser. Det største og viktigste tankanlegget for drivstofforsyningen til Sør-Norge er Sjursøya oljeterminal som forsyner 40 pst. av det norske drivstoffbehovet. Alt flydrivstoff til Oslo Lufthavn går også via disse anleggene. Fra de ulike tankanleggene distribueres deretter drivstoffproduktene videre til storkunder og bensinstasjoner med tankbiler, tog eller skip avhengig av kunde og produkt.

Drivstofforsyningen som system er videre fleksibelt og selskapene har god erfaring i å håndtere ulike avvik og avbrudd i forsyningskjeden gjennom en kombinasjon av planlagte og improviserte tiltak. Det er stor grad av samarbeid om drift av tankanlegg mellom selskapene og flere har avtaler om å trekke produkter fra hverandres anlegg. Dette samarbeidet øker også robustheten i en krise. Drivstoffaktørene har dessuten gjennom næringsberedskapsloven plikt til å bidra til å løse alvorlige forsyningsproblemer. Loven kan komme til anvendelse i et bredt spekter av uforutsette situasjoner, fra mindre og kortvarige forsyningskriser til konflikter med storpolitiske dimensjoner. Med hjemmel i loven fastsatte Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 en forskrift som regulerer samarbeidet mellom myndighetene og drivstoffnæringen i forberedelser til og håndtering av krisesituasjoner. Forskriften hjemler bl.a. etablering av et Råd for drivstoffberedskap og fastsetter plikter som drivstoffselskapene kan pålegges i en krisesituasjon. Selskapene skal så langt som mulig oppfylle disse pliktene frivillig, innenfor normal organisering og ved kontakt med aktørene som har behovet. Ved store nasjonale hendelser som strekker seg over tid eller ved knapphetssituasjoner hvor markedet ikke evner å løse forsyningsutfordringene til det beste for samfunnet som helhet, kan imidlertid departementet styre distribusjonen gjennom pålegg overfor de næringsdrivende.

Nærings- og fiskeridepartementet har siden overtakelsen av ansvarsområdet i 2017 hatt tett dialog og samarbeid med næringen gjennom et uformelt forum for drivstoffberedskap. Ved fastsettelsen av forskriften ble dette forumet omdannet til et offentlig oppnevnt råd. Rådet for drivstoffberedskap ble formalisert i 2019 og består av medlemmer og varamedlemmer fra åtte selskaper som driver raffinerivirksomhet, import og distribusjon, samt leverandører av særprodukter som flydrivstoff og drivstoff til kystflåten. I en normalsituasjon er rådets hovedoppgave å rådgi departementet i spørsmål om drivstoffberedskap. Sentralt for samarbeidet er faste møtearenaer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling knyttet til aktuelle sikkerhets- eller beredskapsutfordringer. Rådet bidrar også i utredningsarbeid og øvelser. I større kriser eller i krig, vil rådet inngå i departementets beredskapsorganisasjon og få en mer operativ rolle. Avhengig av situasjonen vil rådet måtte finne frem til de ressurser og tjenester det er behov for, og legge til rette for en mest mulig hensiktsmessig og effektiv allokering av drivstoffressursene i samarbeid med og etter føringer fra departementet.

Når det gjelder sikkerhet og beredskap knyttet til oljevirksomheten på sokkelen er dette ivaretatt gjennom petroleumsloven, som stiller særlige krav til produsentene når det gjelder både fare- og ulykkessituasjoner og bevisste anslag. Ved alvorlige kriser, krig eller krigsfare gir loven også myndighetene hjemmel til å ta kontroll over produksjonen. Rettighetshaverne på norsk sokkel kan pålegges å stille petroleum til disposisjon til norske myndigheter for bl.a. å dekke nasjonale behov eller bygge opp beredskapslagre.

Ved mangel i forsyningene av råolje og petroleumsprodukter, både nasjonalt eller internasjonalt, kan myndighetene også gi selskapene pålegg om eller tillatelse til å ta i bruk beredskapslagrene.

Risiko- og sårbarhetsvurdering

Petroleumsvirksomheten på norsk sokkel er en kommersiell og eksportorientert virksomhet. Norsk oljeproduksjon forsyner i svært liten grad det norske markedet med drivstoff. Funksjoner i sektoren er derfor ikke definert som en samfunnskritisk funksjon i henhold til KIKS-rammeverket, og det er derfor ikke ansett som nødvendig å utarbeide systematiske risiko- og sårbarhetsanalyser for verken olje- eller gassektoren. Olje- og energidepartementet har derimot utarbeidet scenarioer for ulike hendelser som kan inntreffe på norsk sokkel hvor både ansvars- og rapporteringslinjer er reflektert, og det er utarbeidet tiltakskort for hvordan scenarioene skal håndteres av departementet.

For å gi Nærings- og fiskeridepartementet en bedre oversikt over risiko og sårbarhet i sektoren og et beslutningsgrunnlag for prioritering av gode forebyggings- og beredskapstiltak innen verdikjeden, fikk DSB i 2017 i oppdrag å utarbeide en risiko- og sårbarhetsanalyse av norsk drivstofforsyning. Mandatet for oppdraget var å gi en oversikt over risiko og sårbarhet i hele verdikjeden, med særlig vekt på verdikjeden fra raffineriene til og med bensinstasjonene. Analysen skulle videre resultere i forslag til tiltak for å redusere eventuelle sårbarheter i verdikjeden. Analysen ble gjennomført i to deler og ble ferdigstilt i september 2018. Første del tok utgangspunkt i drivstofforsyningens sårbarhet for utvalgte sivile krisescenarioer, mens andre del vurderte verdikjedens sårbarhet ved en sikkerhetspolitisk krise. Del II av analysen omhandler Forsvarets behov for drivstoff og følges opp i dialog med Forsvarsdepartementet.

Del I av analysen tok utgangpunkt i åtte ulike scenarioer som alle kunne medføre svikt i forsyningen av drivstoff som følge av tilbudssvikt, logistikkbrist eller en kombinasjon av disse. Scenarioene ble brukt til å «stressteste» verdikjeden, for å identifisere sårbarheter i de ulike leddene. Scenarioene i analysen fremgår av tabellen nedenfor.

Analysen viste at risikoen knyttet til de fleste scenarioene er moderat. Sannsynligheten for at scenarioene skal inntreffe i løpet av 50 år, vurderes jevnt over som svært lav, med unntak av sannsynligheten for bortfall av personell og strøm. Videre vil konsekvensene for befolkningen først og fremst merkes som større eller mindre påkjenninger i dagliglivet.

DSB konkluderer dermed med at norsk drivstofforsyning fremstår som robust for mindre alvorlige hendelser. Samtidig peker analysen på at verdikjeden er sårbar for bortfall av innsatsfaktorer som strøm, ekomtjenester og personell, samt for uønskede hendelser i enkelte ledd. Disse sårbarhetene er generelt knyttet til lager, distribusjon- og detaljistleddet.

Raffinerileddet vurderes som det minst sårbare leddet i verdikjeden som følge av redundans gjennom både importmuligheter og to raffinerier med tilhørende lagerbeholdninger. Drivstoffselskapene er ikke avhengig av de norske raffineriene, da volumene kan importeres fra andre land. I tillegg kan Mongstad alene forsyne det norske markedet, med unntak av enkelte produkter. Ved stans i produksjonen ved et eller begge raffineriene vil selskapene dessuten kunne trekke av lagrene, før alternativ forsyning fra markedet er på plass. Selskapene håndterer normalt lengre driftsstans på raffineriene i forbindelse med vedlikehold, og opplever det som uproblematisk å få leveranser fra andre land. Svikt eller bortfall av raffinerileddet vil derfor i liten grad påvirke forsyningen av drivstoffprodukter ut til forbruker.

Rapporten pekte imidlertid på sårbarheter knyttet til lagerleddet, bl.a. knyttet til svikt eller bortfall av Sjursøya tankanlegg som er Norges største lager av drivstoff til både bil og fly. Disse sårbarhetene er særlig knyttet til transporten av flydrivstoff til Oslo lufthavn (Gardermoen) på grunn av manglende redundans. Alt flydrivstoff til lufthavnen distribueres med tog direkte fra Sjursøya. Dette volumet kan vanskelig erstattes med tankbiler uten å påvirke resten av verdikjeden for drivstofforsyning.

Når det gjelder øvrig drivstoff, vil volumet som går over Sjursøya kunne distribueres fra andre tankanlegg i Østlandsområdet. Disse anleggene er imidlertid mindre og kapasitetsproblemer vil dermed kunne forsinke forsyningene. I tillegg vil lengre avstand mellom lager og marked øke behovet for transport på vei. Dette kan være krevende på grunn av begrenset tilgang på tankbiler og sjåfører i markedet.

Når det gjaldt bortfall av innsatsfaktorer som strøm og/eller ekom vil dette først og fremst ramme detaljistleddet og brukernes mulighet til både å fylle og å betale for drivstoff ved bensinstasjonene. Dette vil være spesielt kritisk for brukere med ansvar for samfunnskritiske funksjoner. Analysen avdekker bl.a. variasjoner i hvordan brukere har innrettet sin egenberedskap knyttet til tilgang til drivstoff for sine kjøretøy og aggregater, det vil si hvordan de planlegger for fylling av drivstoff dersom ordinære leveranser faller bort.

Utviklingen i omsetningen av drivstoff viser at forbrukere i økende grad benytter seg av alternative drivstoff som hydrogen, biodrivstoff og naturgass. I tillegg øker antall elektriske biler i landet. Dette kan bidra til redundans i forsyningssystemet, og dermed redusere noe av sårbarheten knyttet til forsyningskjeden for petroleumsbasert drivstoff.

Tiltak for å redusere risiko og sårbarhet

I ovennevnte ROS-analyse foreslår DSB flere tiltak for å redusere de identifiserte sårbarhetene i verdikjeden. Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp utvalgte tiltak i samarbeid med næringsaktørene i Rådet for drivstoffberedskap og berørte departementer.

Flere av tiltakene har som formål å sikre at brukere med ansvar for samfunnskritiske funksjoner vil få tilgang til drivstoff i kriser. DSB foreslår bl.a. et større innslag av egenberedskap hos aktører med ansvar for samfunnskritiske funksjoner og etablering av en prioriteringsording for leveranse av drivstoff i knapphetssituasjoner. I en krisesituasjon har leverandørene i dag forståelse for at enkelte brukere som nødetatene og sykehusene skal prioriteres, men en slik prioritering er ikke formalisert eller organisert i praksis. Dersom problemet er den fysiske tilgangen til drivstoff, vil dessuten en prioriteringsordning være overflødig. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe bestående av representanter fra Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Samferdselsdepartementet, som skal vurdere behovet for både egenberedskap og en prioriteringsordning. Disse departementene har sektoransvar for henholdsvis nødetatene og veiberedskapen, som i første omgang vurderes å være blant de mest kritiske brukerne. Arbeidsgruppen skal imidlertid nærmere vurdere og avgrense hvilke sivile brukere som er kritiske avhengig av drivstoff, og foreslå hvordan disse aktørene skal kunne sikres drivstoff ved en bortfalls- eller knapphetssituasjon. Arbeidsgruppen vil starte opp arbeidet høsten 2019.

Identifiserte sårbarheter ved bortfall av ekomtjenester, er bl.a. knyttet til manglende kommunikasjon mellom aktørene innad i verdikjeden, som kan resultere i forsinkende leveranser og redusert krisehåndteringsevne. Mangel på kommunikasjon og informasjon mellom aktørene og myndighetene reduserer også evnen til å identifisere og gjennomføre avhjelpende tiltak. Tilsvarende sårbarhet ble avdekket i DSBs ROS-analyse av norsk matvareforsyning fra 2017. Det er derfor besluttet at Nærings- og fiskeridepartementet og bl.a. rådene for henholdsvis drivstoffberedskap og matvareberedskap skal tilknyttes Nødnett. Dette vil styrke både næringenes og departementets krisehåndteringsevne i situasjoner hvor de ordinære ekomtjenester faller ut.

Når det gjelder sårbarheter knyttet til Sjursøya og forsyningen av flydrivstoff er Nærings- og fiskeridepartementet i dialog med Samferdselsdepartementet for å avklare ansvar og behov for beredskapsplaner. Avinor vurderer nå tiltak for å øke beredskapen for flydrivstoff. Dette inkluderer etablering av alternative forsyningslinjer samt tiltak for å styrke den lokale lagerkapasiteten på Oslo Lufthavn.

I kriser kan begrenset tilgang på tankbiler og sjåfører avhjelpes gjennom dispensasjoner i regelverk knyttet til bl.a. arbeidsmiljølov, kjøre- og hviletid og vektbegrensninger på tankbilene. Nærings- og fiskeridepartementet vil i dialog med aktuelle departementer vurdere behovet og mulighetene for å forhåndsplanlegge denne type tiltak for raskt å kunne øke transportkapasiteten i kriser.

Sjursøya oljeterminal ligger i havneområdet Sydhavna som forvaltes og driftes av Oslo Havn på vegne av Oslo kommune. Oslo Havn har igangsatt et prosjekt som skal utrede behov og aktuelle tiltak for å styrke sikringen av hele havneområdet. Formålet med prosjektet er å finne frem til løsninger som bidrar til bedre oversikt og kontroll med ferdselen ut og inn av området, uten å gå på bekostning av trafikkflyten i havna. Rapport med forslag til aktuelle tiltak skal foreligge innen utgangen av 2019.

Petroleumsbasert drivstoff er videre en kritisk innsatsfaktor for Forsvarets og allierte styrkers operasjoner, og behovet for drivstoff vil øke betydelig i krise og krig. I denne enden av krisespekteret vil det være nødvendig med statlig styring og prioritering for å balansere mellom drivstoff til Forsvarets behov, drivstoff til andre sivile varer og tjenester som understøtter Forsvarets behov og drivstoff til rene sivile behov. Nærings- og fiskeridepartementet og Forsvarsdepartementet har derfor etablert faste kvartalsvise møter for å kunne planlegge for en beredskap som tar høyde for og balanserer disse behovene på en god måte. Disse møtene vil også benyttes til å avklare hvordan Forsvaret kapasiteter kan bistå i forsyningen av drivstoff ved sivile kriser.

8 Klima- og miljørelevante saker

Regjeringens klima- og miljøpolitikk bygger på at alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for aktivitetene sine og for å medvirke til at de nasjonale klima- og miljømålene kan nås. For en omtale av regjeringens samlede klima- og miljørelevante saker, se Klima- og miljødepartementets fagproposisjon.

Mål, oppgaver og utfordringer

Departementet arbeider for at norsk klima- og miljøpolitikk skal være så effektivt innrettet som mulig, og at norsk næringsliv skal kunne utnytte de mulighetene som oppstår når det legges større vekt på klima- og miljømål i politikkutformingen. En aktiv innovasjonspolitikk for å fremme utvikling og kommersialisering av mer miljøvennlige teknologier og løsninger er en viktig del av dette arbeidet.

Å løse utfordringen med å utvikle og ta i bruk mer miljøvennlig teknologi er hovedsakelig en oppgave for næringslivet og offentlige forskningsmiljøer. Myndighetenes oppgave er først og fremst å utforme riktige rammebetingelser som skaper insentiver og etterspørsel etter miljøteknologi og produksjonsløsninger som bidrar til mindre forurensing og lavere klimagassutslipp.

Riktig regulering og prising av miljø- og klimakostnader kan gi økte kostnader for virksomheter som forurenser, men også gi nødvendige insentiv til å investere i miljøvennlig produksjon, etterspørre miljøteknologi og bidra til bedre ressursbruk i samfunnet. Hvilke miljøpolitiske virkemidler som er mest hensiktsmessige, avhenger bl.a. av miljøpåvirkningens art og kostnaden og nytten av det enkelte tiltaket.

Teknologisk utvikling er en forutsetning for å løse miljø- og klimautfordringene. Det kan dreie seg om utvikling av teknologier som reduserer bruk av miljøforringende innsatsfaktorer, reduserer miljø- og klimaskadelig avfall eller som bidrar til å fjerne forurensning etter at den er oppstått. Næringslivet har en avgjørende rolle i å utvikle og ta i bruk ny miljøteknologi og mer miljøvennlige prosesser og produkter. Utviklingen av miljøteknologi vil typisk springe ut fra og bygge videre på kunnskap i eksisterende virksomheter og forskningsmiljøer. Kommersialisering og spredning av miljøteknologi vil kunne gi gevinster for både næringslivet og klimaet.

Klimaendringer er en global utfordring. Parisavtalen ble vedtatt under Klimakonvensjonens 21. partsmøte i Paris og trådte i kraft 4. november 2016. Formålet med avtalen inkluderer å holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen godt under 2 grader celsius sammenlignet med førindustrielt nivå, og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader celsius.

Nasjonale tiltak som gjør at et land har strengere klimapolitikk enn andre land, kan gi bedriftene en konkurranseulempe, som igjen kan føre til at landets bedrifter flytter sin virksomhet eller velger å investere i land med svakere klimareguleringer (karbonlekkasje). Dette vil ikke gi noen positiv klimaeffekt, men kan i stedet føre til økte utslipp globalt. Regjeringen vil ta hensyn til konsekvensene som særnorske miljøkrav kan ha for konkurranseevnen til norske bedrifter. Et viktig tiltak for å motvirke karbonlekkasje er CO₂-kompensasjonsordningen for kraftkrevende industri. EU lager nye retningslinjer for ordningen med CO₂-kompensasjon som skal gjelde for periode 2021–2030. Regjeringen arbeider overfor EU for å sikre likebehandling av utsatt industri og sikre at klimagassutslippene reduseres.

Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid er en strategi for hvordan Norge kan oppfylle utslippsbudsjettet fra EU for 2021–2030. Regjeringen arbeider for å oppfylle Parisforpliktelsen sammen med EU. Stortinget har sluttet seg til et avtaleutkast. Gjennom et slikt samarbeid forpliktes Norge til 40 pst. utslippskutt. I tråd med Granavolden-plattformen vil regjeringen lage en plan for innenlandske kutt i ikke-kvotepliktige utslipp på 45 pst. innen 2030. Om strengt nødvendig kan fleksibiliteten i EUs rammeverk benyttes. Avtalen er nå til behandling på EU-siden og må deretter behandles i EØS-komiteen

Sjødeponering av avgang fra gruvedrift og bruk av prosesskjemikalier kan skape konflikter mellom hensynet til verdiskaping fra mineralutvinningen og andre næringer, og hensynet til naturmangfoldet. Det er derfor viktig med helhetlige avveiinger av fordelene og ulempene med mineralprosjekter.

Regjeringen har ambisiøse klima- og miljømål for den maritime næringen. Regjeringen vil stimulere til grønn vekst ved å legge til rette for økt utvikling og bruk av lav- og nullutslippsteknologier, deriblant energieffektiviseringstiltak og mer miljøvennlig drivstoff. Våren 2019 la regjeringen frem en handlingsplan for grønn skipsfart. I planen ligger regjeringens ambisjon om å halvere utslippene fra sjøfart og fiske innen 2030 til grunn. Tiltakene i handlingsplanen vil gi viktige verktøy for å nå dette målet. I statsbudsjettet for 2020 foreslår regjeringen å styrke innsatsen for å introdusere null- og lavutslippsløsninger i skipsfarten med 100 mill. kroner.

Sjømatnæringen er avhengig av et sunt og rent hav. For å sikre en bærekraftig høsting av de viltlevende marine ressursene er det nødvendig med en helhetlig og økosystembasert forvaltning. Kunnskap om uønskede stoffer og næringsstoff er viktig for utnyttelsen av marine ressurser og for å dokumentere at sjømaten er trygg og sunn. Langtransportert forurensning er hovedutfordringen, men også lokal forurensning påvirker marint miljø og mattrygghet.

Miljøhensyn skal være et grunnleggende premiss for videreutvikling og vekst i havbruksnæringen. Lakselussmitte fra oppdrett til villaks og sjøørret og genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks på villaksen er de to viktigste miljøutfordringene i norsk havbruksvirksomhet på kort sikt. Andre områder som har betydning for havbruksnæringens miljøbelastning, er utslipp, produksjon/høsting av fôrråvarer og hvordan kystarealet til havbruksformål disponeres.

Nærings- og fiskeridepartementets arbeid med klima og miljø

Forskning og innovasjon

Miljøspørsmål og kunnskap om miljøproblemenes årsaker, virkninger og løsninger er sektorovergripende. Forskningsbasert kunnskapsutvikling på feltet er avhengig av faglig samarbeid. Miljørelevant forskning er derfor utbredt i satsinger som har andre hovedformål og inngår dermed i mange av programmene og ordningene som blir finansiert over Nærings- og fiskeridepartements budsjett. Miljørettet forskning innenfor marin og maritim sektor inkluderer forskning både på miljøkonsekvenser av påvirkninger i marine økosystemer og hvordan virksomheter innenfor disse sektorene kan drives mer miljøvennlig.

I Norges forskningsråds utvelgelse av prosjekter gjøres det en vurdering av prosjektenes miljøvirkninger. I Forskningsrådets totale portefølje i 2018 utgjorde forskning som kan føre til reduserte klima- og miljøavtrykk i alt 2,5 mrd. kroner. Dette er en økning fra 2,1 mrd. kroner i 2017. Over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett skjer tildelingen til miljø- og klimarelevant forskning i hovedsak gjennom programmene BIA, Marinforsk, MAROFF, Havbruk og Forny2020, bevilgninger til instituttene og nukleære aktiviteter. Tiltakene dreier seg om teknologier som begrenser forurensning ved hjelp av rensing, mer miljøvennlige produkter og produksjonsprosesser, mer effektiv ressurshåndtering og ressursutnyttelse og teknologiske systemer som reduserer miljøpåvirkningen.

Innovasjon Norge har de siste årene bidratt med betydelige midler til miljørettede prosjekter. I 2018 gikk 49 pst. av Innovasjon Norges tilsagn om lån og tilskudd – rundt 3,5 mrd. kroner – til slike prosjekter. Dette er det samme som i 2017. Innovasjon Norge definerer et prosjekt som miljørettet dersom det har en miljøbegrunnelse. Eksempler er kommersialisering av miljøteknologi, forbedring av miljøkvalitet på foretakets produkt eller at prosjektet fører til at foretaket blir miljøsertifisert.

I tillegg til å gi finansiell støtte til prosjekter med en miljøprofil, bidrar Innovasjon Norge med nettverksaktiviteter og kompetansetjenester i prosjekter som har miljø som hovedinnretning. Bærekraftig utvikling er et viktig mål for flere av næringsklyngene i Innovasjon Norges klyngeprogram. I 2018 lanserte Innovasjon Norge en tjeneste for profilering av norske, grønne løsninger, kalt The Explorer. Tjenesten skal gi bedrifter som leverer klima- og miljøvennlige løsninger ekstra drahjelp for å lykkes i internasjonale markeder. Tjenesten skal også bidra til å trekke internasjonale investorer til Norge.

Innovasjon Norge skal være en pådriver for å fremme innovasjon og utvikling av konkurransedyktige og nye bærekraftige løsninger. Dette innebærer bl.a. at bærekraft, i form av effekter på samfunn og miljø, beskrives og vurderes i alle finansieringssaker. Bærekraftige prosjekter vil bli prioritert foran andre like gode prosjekter som i mindre grad er bærekraftige.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS (FHF) støtter prosjekter for mer effektiv og miljøvennlig produksjon og livsløpsanalyser for å kunne dokumentere miljøeffekten av sjømatproduksjon.

Handelspolitikk

Sammen med de øvrige EFTA-statene (Island, Liechtenstein og Sveits) legger Norge frem et kapittel om handel og bærekraftig utvikling i alle våre frihandelsavtaleforhandlinger. EFTA kom i 2019 til enighet om modernisering av kapitlet. Dette har medført at kapitlet også inneholder bestemmelser knyttet til likestilling, i tillegg til miljø og arbeidstakerrettigheter. Videre er det inntatt nye bestemmelser om naturmangfold, klimaendringer og fiskeri og havbruk. Partene gis nå også mulighet til å forelegge en eventuell tvist til et ekspertpanel for uttalelse. I august 2019 fullførte EFTA forhandlingene med den søramerikanske handelsblokken Mercosur (Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay). Det lyktes EFTA å inkludere et modernisert og samarbeidsrettet kapitel om bærekraft, miljø, likestilling og arbeidstakerrettigheter i avtalen. Også ved reforhandling av tidligere inngåtte frihandelsavtaler gjennom EFTA har Norge som mål å innta et kapittel om handel og bærekraftig utvikling. Nærings- og fiskeridepartementet følger også arbeidet i OECDs arbeidsgruppe for handel og miljø.

Den OECD-tilknyttede eksportfinansieringsavtalen, Arrangement on Officially Supported Export Credits, regulerer betingelsene for GIEK og Eksportkreditt Norge AS sine garantier og lån, f.eks. minstenivå for renter og maksimale løpetider. Det legges her til rette for grønn energi ved at eksportkontrakter som faller innenfor virkeområdet til klimasektoravtalen kan tilbys gunstigere finansieringsvilkår (hovedsakelig lengre nedbetalingstider) enn øvrige eksportkontrakter. OECD har også egne retningslinjer for vurdering og håndtering av risiko for negativ miljøpåvirkning i offentlige eksportlån og eksportgarantier. Eksportkreditt Norge AS og GIEK følger disse retningslinjene, og aktsomhetsvurderinger knyttet til miljøpåvirkning utgjør en integrert del av virksomhetenes utlåns- og garantivirksomhet. Nærings- og fiskeridepartementet deltar i OECDs eksportfinansieringsgrupper, bl.a. i arbeidet med utvikling av retningslinjene på miljøområdet. Per 31. desember 2018 hadde GIEK om lag 3,6 mrd. kroner i utestående garantiansvar til prosjekter innenfor fornybar energi, mens Eksportkreditt Norge AS hadde utestående lån for om lag 1,2 mrd. kroner tilknyttet fornybar energi.

Statlig eierskap

Staten er en ansvarlig eier. Fellesskapets verdier skal forvaltes på en måte som gir tillit hos allmenheten. Staten er derfor opptatt av at selskapene er bærekraftige og ansvarlige, og at de utvikler sine verdier over tid. Bærekraftig verdiskaping forutsetter at det enkelte selskap identifiserer og håndterer muligheter og risikoer både for selskapet og de som berøres av virksomheten. Staten som eier stiller tydelige forventninger på klima- og miljøområdet til selskaper med statlig eierandel. Forventningene som stilles er:

• Selskapene har god risikoforståelse med hensyn til hvordan klimaendringer og klimapolitiske tiltak kan påvirke deres virksomhet.

• Selskapene skal være i fremste rekke når det gjelder arbeidet for klima og miljø i sin bransje, herunder med tiltak som kan redusere klimagassutslipp.

• Selskapene har en bevisst holdning til gevinstene som kan høstes ved tidlig tilpasning til nye klima- og miljøkrav.

I 2017 fikk Nærings- og fiskeridepartementet, i samarbeid med andre departement som forvalter eierskap i selskaper, utarbeidet en rapport om klimarelatert risiko for selskaper med statlig eierandel. Resultatene i rapporten benyttes videre som kunnskapsgrunnlag i eierdialogen med selskaper med statlig eierandel.

Klima og utslipp

Klimatilpasning

Marint miljø, fiskeri og havbruk blir påvirket av klimaendringene. Fiskeri- og havbruksforvaltningen må tilpasse seg nye naturgitte forutsetninger. Både i programmer finansiert av Norges forskningsråd og ved Havforskningsinstituttet legges det ned en omfattende forskningsinnsats for økt kunnskap om havets rolle i klimasystemet og konsekvensen av klimaendringer for marine økosystem og ressurser. Forskningen viser at en rekke ulike klimafaktorer vil påvirke marine organismer.

Som følge av klimaendringer og stadig større isfrie områder er det store endringer i bestandsutbredelser og dynamikken i havøkosystemene. Derfor har både kompleksiteten i og arealet for ressurs- og miljøovervåking økt vesentlig de siste årene.

Utslippsreduksjoner

Norge er verdensledende i å utvikle og ta i bruk alternative fremdriftsløsninger som LNG, batteri og hydrogen. Maritime lav- og nullutslippsløsninger er i dag et av norsk skipsfarts viktigere konkurransefortrinn, og miljø er ett av åtte prioriterte satsingsområder i regjeringens maritime strategi som ble lagt frem i 2015. Omlegging til grønn skipsfart i stor skala er avgjørende for å nå klimamål og gir samtidig mulighet for arbeidsplasser og styrket grønn konkurransekraft gjennom utvikling av norsk miljøteknologi og eksportmuligheter. Regjeringen la våren 2019 frem handlingsplan for grønn skipsfart.

Utslippsreduksjoner fra sjømatproduksjonen vil i hovedsak komme fra mer energieffektive fangstmetoder. Dette fordrer utvikling av bedre fremdriftsmaskineri og mindre energikrevende fangstmetoder. En viktig nyvinning på dette området er elektrifiserte kystfiskefartøy. Innen havbruksnæringen utvikles det nå elektrifiserte arbeidsbåter.

Regjeringen har satt ned et utvalg som skal vurdere økt CO₂-avgift for fiskeflåten, samt andre klimatiltak som kan redusere utslippene i næringen.

Opprydding etter industri og gruvedrift

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) er statens fagetat for forvaltning og utnyttelse av mineralressurser. Dette omfatter også oppfølging av eventuell forurensning etter tidligere gruvedrift. Ett av etatens mål er å redusere miljøkonsekvenser på hjemfalte gruveeiendommer underlagt NFD og DMF arbeider nå med tiltak for å begrense forurensningen etter tidligere gruvedrift på Løkken, i Folldal og i Sulitjelma.

Miljødirektoratet har fastsatt en handlingsplan for forurensningstiltak i gruveområder med antatt størst forurensningsrisiko. DMF har siden 1989 gjennomført tiltak i disse områdene, og tungmetallavrenningen av kobber og sink er blitt vesentlig redusert i perioden. DMF vurderer i samarbeid med Miljødirektoratet ytterligere tiltak i disse og andre områder hvor det har vært mineralutvinning.

Løkken

Miljødirektoratet har gitt Nærings- og fiskeridepartementet pålegg om å iverksette forurensningsbegrensende tiltak ved Løkken Gruver. Arbeidet med å utrede alternative forurensningsbegrensende tiltak har pågått i mange år. DMF har vurdert og sammenlignet alternative rensetekniske løsninger som kan oppfylle miljøkravene i pålegget fra Miljødirektoratet. Miljødirektoratet ga i mai 2014 tilslutning til tiltaksplan for Løkken. DMF har ansvar for gjennomføring av tiltaksplanen. Det er gjennomført supplerende kartlegging som har avdekket et behov for renovering og ombygging av eksisterende anlegg. Revidert tiltaksplan med kostnadsoverslag ble utarbeidet i 2017. Ny pumpestasjon er bygget og tatt i bruk, og det er ferdigstilt og igangsatt et nøytraliseringsanlegg. DMF har også gjennomført tildekking av Magnetittippen og oppgradert grøftesystemet rundt Løkken verk. Grøftesystemet gjør at rent regn og vann ledes rundt forurenset område, mens regn som lander på forurenset område samles opp og ledes tilbake til nøytraliseringsanlegget for rensing. Det forventes positive resultater av anlegget, og det vil kunne ha overføringsverdi til forurensingsarbeidet i Folldal og i Sulitjelma. Ytterligere tiltak på Løkken vil vurderes og ev. iverksettes når effekten av nøytraliseringsanlegget er kjent. Målinger viser at tilstanden i Orkla-elven er blitt bedre, noe som kan bety nedskalering av opprinnelig plan for tiltakene og reduserte kostnader.

Folldal

Nærings- og fiskeridepartementet er pålagt å gjennomføre tiltak for å redusere forurensningen fra gruveområdet i Folldal. Målingene viser at metallavrenningen fortsatt ligger over kravet fra forurensningsmyndighetene. På basis av kartleggende undersøkelser og utredning fra Norges geotekniske institutt (NGI), har DMF oversendt forslag til tiltaksplan for Folldal til Nærings- og fiskeridepartementet. For å få en bedre forståelse av kost-nytte-effekten av de alternative løsningene har NGI på oppdrag fra DMF i 2018 gjennomført ytterligere utredninger for å underbygge og gi et best mulig grunnlag for hvilke tiltaksløsninger som bør anbefales. I rapporten foreslår NGI en kombinert tiltaksløsning som omfatter tildekking av kildeområdet og nøytralisering av gruvevannet. Utover dette har utredningsoppgavene i Folldal vært begrenset i 2018 i påvente av resultater fra miljøtiltakene på Løkken.

Sulitjelma

I Sulitjelma er utslippene av kobber til innsjøen Langvatnet fortsatt høyere enn kravene fra Miljødirektoratet. Etter pålegg fra Miljødirektoratet har DMF overvåket vannkvaliteten, og kartlagt kilder og deres betydning for metalltransporten ut i Langvatnet. I tillegg er også kontrollmålingsprogrammet for Sulitjelma revidert. NGI har utredet og utarbeidet en rapport om alternative tiltaksløsninger, inklusiv kostnadsoverslag for Sulitjelma. DMF har arbeidet med ytterligere undersøkelser av tiltaksalternativene fra NGI, med vekt på vurdering av kost-nytte og teknisk gjennomførbarhet for å oppnå miljømålet. I påvente av resultater fra miljøtiltakene på Løkken har arbeider i Sulitjelma vært begrenset utover det årlige overvåkingsprogrammet av vannkvaliteten.

Søve

Staten har påtatt seg å bekoste og gjennomføre opprydding etter virksomheten til statsaksjeselskapet AS Norsk Bergverk ved Søve i Telemark i perioden 1953–1965. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet ga i 2014 Nærings- og fiskeridepartementet pålegg om opprydning basert på departementets forslag til tiltaksplan.

Departementet har kunngjort oppryddingen i 2014 og 2016 uten at det har lykkes å få på plass en egnet deponiløsning. Departementet arbeider nå med mulige fremgangsmåter for å gjennomføre oppryddingen så raskt som mulig. Det kan være aktuelt både å benytte et godkjent deponi og å etablere en løsning lokalt. Nærings- og fiskeridepartementet vil gi et oppdrag til Norsk Nukleær Dekommisjonering (NND) om forberedelse, gjennomføring og oppfølging av en løsning for Søve-massene fra 1. januar 2020.

Miljøtiltak Raufoss

Miljøtiltakene som er gjennomført i Raufoss Industripark siden 2004 har ført til en betydelig forbedring av miljøkvaliteten i parken. Overvåking viser at vannkvaliteten i Hunnselva er forbedret de siste årene, og at miljøpåvirkningen fra industriparken er betydelig redusert. Oppryddingsprosjektet på Raufoss har oppfylt alle tidligere gitte pålegg fra Miljødirektoratet og miljømålene som er satt. I 2012 kom Miljødirektoratet med nye pålegg overfor Raufoss Næringspark ANS hovedsakelig knyttet til miljøovervåking og rapportering. Miljødirektoratet kom i 2017 med endret tillatelse og fastsatte nye vurderingsgrenser. Det vil fortsatt være behov for overvåking av Hunnselva, samt oppfølging og videre drift av enkelte tiltak i industriparken hvor forurenset vann pumpes opp og renses. Det kan også komme ytterligere forpliktelser under garantiene knyttet til historisk relatert forurensning i forbindelse med gravearbeider for bygg og annen infrastruktur.

Opprydding etter norske forskningsreaktorer

Staten har, på samfunnsmessig og moralsk bakgrunn, tatt ansvar for opprydding etter Norges nukleære virksomhet i Halden og på Kjeller, gjennom å medfinansiere oppryddingen og etablere Norsk nukleær dekommisjonering som en statlig etat til å håndtere arbeidet. Utredninger beregner at oppryddingen kan koste mer enn 20 mrd. kroner i investeringer over flere tiår. Regjeringen vil legge frem en melding til Stortinget om saken i løpet av 2020.

Maritim næring

Norsk maritim næring har gjennom lang tid vist stor evne til å utvikle og ta i bruk nye og mer klimavennlige løsninger. Gjennom nasjonale satsninger og incentivordninger har næringen realisert teknologi, løsninger og forretningsmodeller som senere har dannet grunnlag for eksport til internasjonale markeder. En viktig faktor i dette er det tette samarbeidet vi har i Norge mellom aktører i næringen, mellom næring og myndigheter, og på tvers av sektorer.

Grønn skipsfart er en viktig del av det grønne skiftet, og et satsingsområde i regjeringens klimapolitikk. Regjeringen legger vekt på å stimulere til økt etterspørsel etter grønne transportløsninger til sjøs. Klima og miljø er ett av åtte prioriterte innsatsområder i regjeringens maritime strategi fra 2015. Handlingsplanen for grønn skipsfart som ble lagt frem i våren 2019, vil være et viktig verktøy for å nå regjeringens ambisjon om å halvere utslippene fra sjøfart og fiske innen 2030. I statsbudsjettet for 2020 foreslår regjeringen å styrke innstasen for å introdusere null- og lavutslippsløsninger i skipsfarten med 100 mill. kroner. I 2019 ble også regjeringens oppdaterte havstrategi lagt frem, hvor klima og grønn skipsfart er identifisert som en av tre områder som blir stadig viktigere for regjeringens havpolitikk fremover.

Sjøfartsdirektoratets samarbeid med næringen og involvering i prosjekter for å utvikle ny teknologi er viktig for å bygge et sterkt norsk flagg. Med en større flåte under norsk flagg får Norge også større innflytelse på utforming av det internasjonale regelverket, noe som understøtter Norges pådriverrolle for et strengere klima- og miljøregelverk i FNs maritime organisasjon IMO. I april 2018 vedtok IMO en ambisjon om at utslippene fra internasjonal skipsfart skal reduseres med minst 50 pst. innen 2050 fra nivået i 2008. Samtidig ble det enighet om en visjon om å fase ut klimagassutslipp fra skipsfarten så raskt som mulig i dette århundret. IMOs klimaambisjon skal nå omsettes i konkrete krav.

Den offentlige støtten til maritime forsknings- og innovasjonsprosjekter bidrar til å realisere regjeringens ambisjoner om grønn vekst i den maritime næringen. Klima- og miljøvennlig maritim virksomhet er bl.a. ett av de prioriterte områdene i Maroff-programmet i Norges forskningsråd. I 2017 gikk det til sammen 118 mill. kroner til maritime klima- og miljøprosjekter fra Norges forskningsråd og Skattefunn-ordningen. I 2018 ga Innovasjon Norge betydelig støtte til innovasjonsprosjekter for grønn skipsfart, med henholdsvis om lag 208 mill. kroner i lån og 200 mill. kroner i tilskudd til klima- og miljøvennlige maritime prosjekter. I 2016 ble det opprettet en ordning for kondemnering av skip under Innovasjon Norge. Manglende benyttelse av ordningen førte til at kriteriene for tilsagn endret i 2017. Endringene ga imidlertid ikke ønsket effekt og i 2019 ble ordningen avviklet.

Innovasjon Norge administrerer også havpilotordningen for pilotering og demonstrasjon av ny teknologi, systemer og prosesser innen maritime og marine næringer. Ordningen fikk stor oppmerksomhet fra næringen i 2019. I tillegg til at rammen for havpilotordningen på 30 mill. kroner ble fullt utnyttet, ble det brukt 5 mill. kroner fra andre ordninger. For 2020 foreslås det øremerket et tilsvarende beløp. I 2019 ble også det digitale utstillingsvinduet for norske grønne løsninger, The Explorer, lansert internasjonalt. Nettløsningen, som administreres av Innovasjon Norge, skal bidra til å styrke eksportfremme av norsk klima- og miljøvennlig teknologi, herunder norsk havteknologi.

Enovas formål er å bidra til reduserte klimagassutslipp og styrket forsyningssikkerhet for energi, samt teknologiutvikling som på lengre sikt også bidrar til reduserte klimagassutslipp. Enova benytter om lag en tredjedel av budsjettet til transportprosjekter, hvor maritim virksomhet utgjør den største delen. Enova har flere programmer som gir støtte til bl.a. prosjektering og bygging av klima- og miljøvennlige skip og ferger, energieffektiviserende tiltak og landstrømanlegg.

PILOT-E er et samarbeid mellom Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova, og skal bidra til at nye produkter og tjenester innen miljøvennlig energiteknologi raskere skal bli utviklet og tatt i bruk. De tre aktørene samarbeider om å følge PILOT-E-prosjektene som får tilsagn gjennom utviklingsløpet, fra idé til marked. Det tematiske fokuset for den første utlysningen i 2016 var klima- og miljøvennlig maritim transport. Pilot-E sin utlysning i 2018 gjaldt to tema: utslippsfri maritim transport 2.0 og fremtidens klimanøytrale industri.

NO_X-avtalen har vært et viktig tiltak for utvikling av norsk miljøvennlig flåte. I 2017 ble det inngått en ny NO_X-avtale mellom Klima- og miljødepartementet og 15 næringsorganisasjoner for perioden 2018–2025. Næringsorganisasjonene som er parter til miljøavtalen, har etablert Næringslivets NO_X-fond. Næringslivets NOx-fond har gitt hovedtyngden av sin støtte til prosjekter i maritim sektor, og tiltak i maritim sektor har stått for om lag 60 pst. av utslippsreduksjonene av NO_X. Tiltak som reduserer utslipp av NO_X som følge av redusert forbruk av drivstoff eller energiomlegging gir også lavere CO₂-utslipp.

Fiskeri

Høsting av fiskeriressursene skal være bærekraftig og basert på best tilgjengelig kunnskap. Myndighetene vil med jevne mellomrom vurdere bestandene det blir høstet av, for å vurdere hva slags forvaltningstiltak som er nødvendig for å sikre bærekraftig høsting. Riktig kvotefastsetting og andre reguleringstiltak er viktig for å unngå overbeskatning.

Det er satt i gang et målrettet arbeid for bestander der det er særlig behov for nye forvaltningstiltak og/eller økt kunnskap. I 2018 var de prioriterte artene blålange, kveite, kystbrisling, leppefisk, kysttorsk, pigghå, reker i Skagerrak/Nordsjøen, sjøkreps, sjøpølse, skater, snøkrabbe, stillehavsøsters, vanlig uer og ål.

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider for å sikre et mest mulig miljøvennlig fiske, både for å unngå skade på bunnhabitat og for å redusere fiskeflåtens energiforbruk. Forvaltningen arbeider også for å fremme utvikling og bruk av selektive fiskeredskap, samt å regulere fiskeriene slik at utkast av fisk og bifangst reduseres mest mulig. Det ble innført påbud om sorteringsrist ved fiske innenfor fire nautiske mil gjeldende fra 1. januar 2019.

Havressursloven pålegger som hovedregel sokning etter redskap som mistes og har fastsatt en rapporteringsplikt. Fiskeredskap går likevel tapt, og opprydding av fiskeredskap er en av Fiskeridirektoratets oppgaver. Prioritering av opprenskingsområder foretas på bakgrunn av tapsmeldinger fra fiskere og erfaring. Fra 2017 kan man melde og se tapte redskap i kart i Fiskeridirektoratets applikasjon for fritidsfiske. Appen er spesielt mye brukt av dykkere som ønsker å rydde sjøbunnen.

Håndheving av fiskeriregelverket er nødvendig for at regelverket skal virke etter sin hensikt. Nærings- og fiskeridepartementet har en sterk posisjon i det internasjonale arbeidet med å få slutt på ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) og fiskerikriminalitet. I juni 2018 oppnevnte regjeringen et utvalg som skal vurdere hvordan vi kan få enda bedre kontroll med etterlevelsen av det nasjonale fiskeriregelverket. Utvalget skal levere sin rapport innen 1. desember 2019. Det er viktig for å sikre at bærekrafts- og miljøhensyn blir ivaretatt i tråd med lover og reguleringer, og for å sikre like konkurransevilkår i næringen og tillit til norsk sjømat i markedene.

Havbruk

Utviklingstillatelser ble etablert som en midlertidig ordning i november 2015 og avsluttet i november 2017. Ordningen har fått stor oppmerksomhet i næringen, og det kom inn totalt 104 søknader. Dette er særtillatelser som kan tildeles prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer. Formålet er å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor, f.eks. ved konstruksjon av prototyper og testanlegg, industriell design, utstyrsinstallasjon og fullskala prøveproduksjon.

Rømming

Tabellen viser at antall rømte oppdrettsfisk varierer fra år til år, men at tendensen ser ut til å være fallende. I 2017 ble det samlet inn og systematisert data om innslag av rømt oppdrettslaks i 197 vassdrag. Undersøkelser i 2017 viser at det er lav til moderat innblanding (<10 pst.) av rømt oppdrettslaks i 165 elver og høyt innslag (>10 pst.) i 15 elver. I de siste 17 elvene var det vanskelig å fastslå om innslaget var mer eller mindre enn 10 pst. Innslag av rømt oppdrettslaks i elvene har hatt en fallende trend de siste ti årene.

I regjeringens strategi mot rømming fra akvakultur prioriteres fem satsingsområder: kunnskap, erfaringsformidling og dialog, sterk sikkerhetskultur, effektivt sikkerhetsregelverk og profesjonell beredskap.

Havbruksnæringen er gjennom forskrift pålagt å organisere og finansiere utfisking i vassdrag med for høyt innslag av rømt oppdrettsfisk. Ordningens første operative år var 2016, og det ble som ledd i ordningen tatt ut rømt oppdrettsfisk i 41 elver i 2018. I 2019 er det planlagt tiltak i 51 elver.

Lakselus

Grensene for hvor mye lus det kan være på oppdrettsfisken er satt svært lavt for å beskytte viltlevende laksefisk. På grunn av økende resistens mot lakselusmidler har bekjempelsen de siste årene blitt mer utfordrende.

Data for 2019 viser at nasjonalt nivå av lakselus på oppdrettsfisk lå likt med nivåene for 2018 frem til sensommeren. I august var lusenivået noe høyere enn i 2018.

Figur 8.1 viser utvikling i gjennomsnittlig antall voksne hunnlus per fisk i oppdrett. Den heltrukne linjen markerer tillatt nivå etter luseregelverket.

Kilde: Lusedata.no

Fra 2015 til 2018 har det vært en nedgang på 85 pst. i antall legemiddelbehandlinger mot lakselus. Årsakene til nedgangen er sammensatte. For det første har lakselusa i stor grad utviklet resistens mot legemidlene. For det andre har Nærings- og fiskeridepartementet strammet inn regelverket i 2017 og i 2019 for å redusere negative miljøeffekter av lakselusmidler. For det tredje har Mattilsynet de senere årene hatt forsterket innsats mot uforsvarlig legemiddelbruk.

Antall legemiddelbehandlinger mot lus ble redusert fra 2 531 i 2015 til 747 i 2017. Antallet mekaniske behandlinger økte i samme tidsrom fra 216 til 1 715, ifølge Mattilsynets årsrapport.

Mattilsynet har de siste årene prioritert å følge opp anleggene med de største luseproblemene og har brukt flere og strengere virkemidler enn tidligere. Ett av virkemidlene er redusert maksimal biomasse (MTB) på lokaliteter med alvorlige eller langvarige luseproblemer. Dette har vist seg å være et effektivt virkemiddel. Per 1. september var det fattet vedtak om redusert MTB grunnet lakselus på to lokaliteter i 2019.

Utslipp fra havbruksanleggene

Miljøovervåking av bunnen under og rundt oppdrettsanlegg skjer i samsvar med norsk standard NS9410. I nærområdene til havbruksanleggene viser undersøkelsene at tilstanden er stabil med gode miljøforhold. Resultatene fra miljøundersøkelsene viser at på landsbasis har mer enn 90 pst. av lokalitetene god eller svært god miljøtilstand, mens rundt 10 pst. har moderat tilstand. Dette har vært en stabil trend det siste tiåret.

Nærings- og fiskeridepartementet samarbeider med Klima- og miljødepartementet om et oppdatert regelverk for utslipp og overvåking av forurensning fra havbruksnæringen.

Tverrgående tema i fiskeri- og havbruksforvaltning

Kartlegging av marine naturtyper

MAREANO-programmet har siden 2005 drevet kartlegging av havbunnen i norske havområder gjennom systematisk innsamling av dybdedata og data om havbunnens geologi, landskap og naturtyper, biologiske mangfold og forurensning. Formålet med kartleggingen er bl.a. å bidra til en kunnskapsbasert forvaltning av de havbaserte næringene og de marine økosystemene gjennom bidrag til forvaltningsplanene for norske havområder. Kartleggingen gjennomføres av Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Statens kartverk. I 2018 har kartleggingen vært konsentrert om sokkelen i Norskehavet utenfor Trøndelag og Nordland, samt områder nord og øst for Svalbard. Det er også foretatt naturtypekartlegging på grunne områder i Rijpfjorden og Kongsfjorden på Svalbard. På bestilling fra Stortinget gjennomførte MAREANO en undersøkelse av miljøgifter i sedimenter og bunndyr i ytre deler av Sklinnadjupet nordvest for Haltenbanken. Videre er det innført nye prosedyrer for mikroplastprøver fra prøvekjerner. Resultater og kart fra MAREANO-programmet publiseres løpende på www.mareano.no.

Gjennom Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold – hav og kyst har utvalgte naturtyper blitt kartlagt i kystområdene i flere fylker.

Fremmede arter

Havforskningsinstituttet kartlegger forekomst av fremmede arter gjennom programmer for hav- og kystovervåking.

Bestanden av kongekrabbe nådde sitt maksimum i 2008 og har etter den tid stabilisert seg på et lavere nivå. Det er lite som indikerer spredning av bestanden nordover og til havs. Dagens forvaltning av kongekrabbe er basert på St.meld. nr. 40 (2006–2007) Forvaltning av kongekrabbe og Meld. St. 17 (2014–2015) Evaluering av forvaltningen av kongekrabbe. Øst for 26°Ø, der kongekrabben allerede er veletablert, forvaltes bestanden slik at det legges til rette for næringsaktivitet og sysselsetting. Samtidig er det et mål å avgrense ytterligere spredning av bestanden. Vest for 26°Ø er det derfor fri fangst og utkastforbud. Det frie fisket og Fiskeridirektoratets tilskuddsordning til utrydningsfiske vest for 26°Ø har redusert tettheten av kongekrabbe utenfor det kvoteregulerte området, og dermed også spredningshastigheten videre vestover. Kongekrabben forvaltes dermed i tråd med målet om å begrense ytterligere spredning av bestanden.

Stillehavsøsters har vært etablert i Danmark en tid, og siden 2006 har arten fått stor utbredelse langs den svenske vestkysten, langs Skagerrakkysten og nordover til Hordaland. Arten kan utkonkurrere den europeiske flatøstersen, og kan være bærer av parasittsykdommer som har alvorlig virkning på flatøsters. Miljømyndighetene har utarbeidet en handlingsplan for å begrense den økologiske effekten av introduksjonen. Det er også utarbeidet rapporter og prosjektskisser for mulig kommersiell utnyttelse av arten. Det er identifisert betydelige kunnskapsbehov i forbindelse med dette arbeidet.

Sykdom hos viltlevende akvatiske arter

Nærings- og fiskeridepartementet har det forvaltningsmessige ansvaret for å forebygge og bekjempe sykdom hos villfisk og andre viltlevende akvatiske arter. Sykdommer som kan true en art, blir prioritert. De mest aktuelle slike sykdommer er krepsepest hos edelkreps, og parasitten Gyrodactylus salaris hos atlantisk laks.

Krepsepest kan føre til total utryddelse av edelkrepsbestanden i et vassdrag. Signalkreps, som er en fremmed art i Norge, kan være smittet uten å bli syk. Ulovlig utsetting av signalkreps eller flytting av båter og utstyr som har vært brukt i smittede vassdrag, gir økt risiko for smittespredning. Det er siden 2016 ikke påvist krepsepest i nye vassdrag. I alt sju vassdrag er i dag infisert.

Parasitten Gyrodactylus salaris kan føre til at hele bestander av den atlantiske villaksen i elver går tapt. Parasitten angriper ikke laksefisk i sjø. Det er frem til i dag påvist Gyrodactylus salaris på laks og røye i 50 vassdrag i Norge. Ved utgangen av 2017 hadde sju elver status som infiserte, mens 11 elver er under friskmelding. Det ble ikke oppdaget nye tilfeller av parasitten i 2018 og heller ikke så langt i 2019.

Mattilsynet og Veterinærinstituttet fikk i slutten av mai melding om syk og død villaks i Enningdalselva i Østfold. Det er ikke klart hva laksen lider av. I ettertid har det kommet meldinger om lignende sykdomstegn hos villaks i tre andre elver i Sør-Norge.

Trygg sjømat

Rene hav er en viktig forutsetning for havet som et trygt og sunt matfat. Kravene til dokumentasjon øker stadig og overvåkingen må tilpasses nye problemstillinger. Forholdene i havområdene endrer seg også i takt med klimapåvirkning og miljøforandringer. Miljøgifter forblir i miljøet og i organismer lenge etter at utslipp stanses. Arbeidet med miljøgifter er derfor viktig ikke bare for miljøet, men også for sjømattrygghet og folkehelse.

Havforskningsinstituttet overvåker årlig innholdet av uønskede stoffer i sjømat generelt, inkludert oppdrettsfisk fra norske kyst- og havområder. Funnene i norsk sjømat ligger med få unntak under grenseverdiene som er fastsatt i internasjonalt regelverk for handel med mat.

Forvaltningen har god dokumentasjon på innhold av miljøgifter i de viktigste kommersielle villfiskartene som høstes og i oppdrettsfisk. Selv om tilstanden generelt er god, finnes det utfordringer for enkelte arter og i visse områder. På grunn av for høye nivåer av miljøgifter i atlantisk kveite ble det i 2017 innført utkastpåbud for all fisk over 2 meter/100 kg, og et fiskefelt i ytre del av Sklinnadjupet ble stengt for fiske av denne arten. Disse tiltakene gjelder fremdeles. Det ble øremerket 4 mill. kroner innenfor bevilgningen til MAREANO-programmet under Klima- og miljødepartementet i 2018 til å kartlegge havbunnen for metaller og miljøgifter, for å lete etter sammenhenger mellom havbunnsforurensning og funn av uønskede stoffer i atlantisk kveite. De første resultatene er publisert, men man har ikke funnet forklaringen på de høye nivåer av miljøgifter i atlantisk kveite. Dette blir fulgt opp videre.

Miljøgifter i oppdrettsfisk kommer hovedsakelig gjennom fôret. Innholdet av miljøgifter i fôret er regulert ved grenseverdier både for fôrråvarer og ferdig fôr. Havforskningsinstituttet overvåker uønskede stoffer i fôr og fôrråvarer på oppdrag fra Mattilsynet. I 2018 ble det ikke funnet tungmetaller eller miljøgifter over de tillatte grenseverdiene i verken fôr, fôrråvarer eller i oppdrettsfisken. Nye fôringredienser kan endre innholdet av uønskede stoffer og påvirke næringsopptaket fra fôret. Utfordringer knyttet til nye fôrråvarer er derfor et prioritert forskningsområde. Havforskningsinstituttet undersøker også forekomsten av plantevernmidler i fiskefôr og hvilken effekt de har på fisken.

Det er økt interesse for utnyttelse av nye marine arter, og Havforskningsinstituttet innhenter og analyserer nå bl.a. mesopelagiske arter og makroalger (tang og tare) for uønskede stoffer og næringsstoffer. Det er behov for økt kunnskap om hvordan totalbelastningen av stoffer som f.eks. plast, tungmetaller, radioisotoper, organiske miljøgifter og oljekomponenter påvirker økosystemene og sjømaten.

Mikroplast er plastpartikler under fem millimeter, som stammer fra både direkte utslipp og nedbryting av større plastgjenstander. Mikroplast er funnet i luft, vann, på sjøbunnen og i levende organismer, og kan påvirke det marine økosystemet. Plast kan inneholde miljøgifter, og mikroplast kan dermed potensielt bidra til økt spredning og opptak av miljøgifter i næringskjeden. Tilgjengelig kunnskap peker på at de minste partiklene, den minste mikroplasten og nanoplasten, kan være problematiske for mattryggheten. Gjennom det felles europeiske forskningssamarbeidet BASEMAN, finansiert av JPI Oceans, ble det i 2019 utviklet en veileder for overvåkning av plast i levende organismer og som konkludert med beste metode for å måle mengde og type mikroplast i ulike vev. Slik standardisering er viktig for å kunne sammenligne og benytte data på tvers av land og institusjoner. Havforskningsinstituttet åpnet i mai 2019 et avansert laboratorium for å styrke forskningen på effekten av de minste plastpartiklene.

Beskyttede områder

Norge har iverksatt en rekke beskyttende tiltak mot skadelig fiskeriaktivitet med hjemmel i havressursloven. Totalt er over 50 pst. av norske havområder omfattet av områdebaserte reguleringer som bidrar til beskyttelse av bunnhabitatene. Særlig omfattende er det generelle forbudet mot bruk av bunnslept redskap i områder dypere enn 1 000 meter. Det arbeides for tiden med nytt regelverk for særlig beskyttelse mot bunnfiskeaktivitet i områder ved Svalbard som i dag ikke har fiskeriaktivitet. I tillegg er en rekke områder med dypvannskorallforekomster beskyttet mot all bunnberørende fiskeriaktivitet. Nærings- og fiskeridepartementet er involvert i arbeidet med beskyttelse og vern av marine områder under Konvensjonen om biologiske mangfold i FNs bærekraftsmål. Fiskeriforvaltningstiltakene som er hjemlet i havressursloven, bidrar i vesentlig grad til måloppnåelsen, samt til sektorintegrering av arbeidet med områdebaserte beskyttelsestiltak.

Vannforvaltning

Nærings- og fiskeridepartementet deltar i arbeidet med implementering av EUs vanndirektiv gjennom vannforskriften, særlig i spørsmål knyttet til påvirkning på elver og kystvannforekomster fra havbruksnæringen. I 2015 forelå det ikke nok kunnskap til å ta med karakterisering av påvirkning fra lus og rømt fisk i vannforvaltningsplanene for planperioden 2016–2021. Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet arbeider med å oppdatere kunnskapsgrunnlaget om disse påvirkningsfaktorene, med tanke på å få dem med i karakteriseringen av vannforekomstene for kommende planperiode.

Prioriteringer 2020

Forskning og innovasjon

Bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett skal bidra til at det utvikles nye, grønne løsninger. Miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge er en av ordningene som bidrar til dette. I 2020 foreslås det 565,5 mill. kroner til ordningen. Dette er samme beløp som for 2019, men det har vært en økning i bevilgningen på 305 mill. kroner siden 2013. Målgruppen for miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge er bedrifter i hele landet som skal sette i gang pilot- og demonstrasjonsprosjekter innen miljøteknologi. Innen Norges forskningsråds programmer vil det bli gitt støtte til prosjekter som har en positiv betydning for klima og miljø. Forskningen på konsekvenser av klimaendringer for marine økosystem og ressurser vil bli videreført.

Nysnø Klimainvesteringer AS («Nysnø») ble stiftet i desember 2017 og var operativt fra høsten 2018. Selskapets formål er å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer som direkte eller indirekte bidrar til dette. Investeringene skal i hovedsak rettes mot ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering. Investeringsfokus for selskapet skal være bedrifter i tidlige faser. Ny teknologi bidrar til det grønne skiftet og til å bygge fremtidens lavutslippssamfunn. Kapitaltilgang er en viktig forutsetning for utvikling av ny teknologi. Nysnø har i perioden 2017–2019 fått tilført til sammen 725 mill. kroner i kapital og har foretatt sine første investeringer. For 2020 foreslås selskapet tilført ytterligere 700 mill. kroner.

Mineralnæringen

Direktoratet for mineralforvaltning skal arbeide for at Norges mineralressurser blir forvaltet og utnyttet til det beste for samfunnet. Dette omfatter også forsvarlig og bærekraftig forvaltning av mineralressurser og redusere miljømessige konsekvenser av tidligere mineraluttak.

Maritime næringer

Regjeringen vil prioritere oppfølgingen av handlingsplanen for grønn skipsfart i 2020. Nærings- og fiskeridepartementet vil følge opp planen bl.a. med å kartlegge nærskipsrederienes finansielle evne til å påta seg større investeringer, vurdere handlingsrommet for flåtefornyelse innenfor de eksisterende virkemidlene i GIEK, Eksportkreditt Norge og Innovasjon Norge, vurdere en miljøfordelsordning for null- og lavutslippsskip i NIS og NOR, og ta initiativ til dialog med næringen for å drøfte mulig intensjonsavtale for flåtefornyelse for lasteskip.

Regjeringen vil fortsette å legge vekt på at Sjøfartsdirektoratets skal samarbeide med næringen og drive aktiv regelverksutvikling for nye typer fartøy og klima- og miljøvennlig teknologi.

Arbeidet i FNs sjøfartsorganisasjon IMO knyttet til utvikling av et klima- og miljøvennlig internasjonalt regelverk vil fortsatt være et prioritert område.

Fiskeri og havbruk

Fiskeri- og havbruksforvaltningens eksisterende arealtiltak (inklusiv marine beskyttede områder) vil bli gjennomgått for å vurdere om de gir beskyttelse av et representativt utvalg av naturtyper. Implementering av det nye produksjonsreguleringsregimet i havbruksnæringen er viktig for å sikre at den ønskede økningen i havbruksproduksjonen foregår innenfor miljømessige akseptable rammer. Det vil bli prioritert å sikre et godt kunnskapsgrunnlag for bestandsestimater og å sikre tilstrekkelig kontroll med bestandsuttaket. Det er viktig å utvikle og ta i bruk fiskemetoder som reduserer utkast av fisk og bifangst, samt gjør mindre skade på bunnhabitat. Innsatsen mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) er særlig viktig for å sikre en bærekraftig høsting av de globale fiskeressursene.

Trygg og sunn sjømat

Helhetlig overvåkning av de viktigste fiskebestandene og sjømat for å kartlegge innholdet av uønskede stoffer og næringsstoffer vil bli videreført. Det er viktig å fortsette å knytte arbeidet med overvåkning av miljøgifter i sjømat til kartlegging av hav- og havbunnsforurensning.

I tillegg er det behov for kartlegging og kunnskapsoppbygging om uønskede stoffer, smittestoffer og næringsstoffer i nye marine arter som tas i bruk som mat og fôr. Forskning på nye arter er et prioritert område.

Kunnskapen om hvordan plastpartikler påvirker matsikkerhet og mattrygghet er mangelfull, og det er behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget om forekomst og effekt av mikroplast og nanoplast i det marine miljøet og i sjømat. Havforskningsinstituttet har forskning på plast i sjømat som prioritert område, og har et avansert laboratorium for forskning på de minste plastpartiklene.

9 Oppfølging av FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål ble vedtatt av FNs generalforsamling i september 2015. De 17 utviklingsmålene fastsetter en global fellesinnsats frem mot 2030, for å realisere en miljømessig, sosial og økonomisk bærekraftig utvikling for alle. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for den nasjonale oppfølgingen innenfor flere av delmålene, og har det nasjonale koordineringsansvaret for hovedmål 9 om å bygge robust infrastruktur, fremme bærekraftig industrialisering og innovasjon, og for hovedmål 14 som omhandler bevaring og bruk av hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.

Innenfor næringsministerens ansvarsområde står bærekraftig industri- og teknologiutvikling sentralt, sammen med tilrettelegging for innovasjon, nye småbedrifter og bærekraftig turisme. Innenfor fiskeri- og sjømatministerens område er målene om bærekraftig forvaltning av hav og marine ressurser særlig viktige, sammen med arbeidet for matsikkerhet og ernæring.

Regjeringen forventer at norske selskaper kjenner til og etterlever FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.

Mål 2 – om matsikkerhet og ernæring

Bærekraftig produsert sjømat har en viktig, men ikke tilstrekkelig anerkjent rolle innen matsikkerhet og ernæring. Det arbeides derfor for å synliggjøre sjømatens rolle som kilde til mat og viktige næringsstoffer. I forbindelse med FNs ernæringstiår har Norge tatt initiativ til et globalt nettverk for bærekraftig mat fra hav og innlandsvann. Målet med nettverket er å legge til rette for å utveksle beste praksis, få frem suksesshistorier og gi gjensidig støtte til å gjennomføre bærekraftsmålene. Det er gjennomført tre møter i nettverket siden den offisielle oppstarten i juli 2018.

Kunnskap om sjømat og dens effekter på helse er viktig for anbefalinger knyttet til mat og ernæring. Havforskningsinstituttet overvåker og har bygget opp en database over innholdet av næringsstoffer og uønskede stoffer i ulike typer sjømat. Norges forskningsråd støtter forskning på bærekraftig matproduksjon og legger til rette for helhetlig kunnskapsutvikling på fagområdene mat, ernæring og helse. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS (FHF) støtter forskning på livssyklusanalyser for sjømat, bærekraftig produksjon og sammenhengen mellom inntak av sjømat og helse.

I tillegg gjennomføres flere tiltak for økt sjømatkonsum, jf. nasjonal handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen.

Mål 5 – om likestilling mellom kjønn

Virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, Siva SF og Norges forskningsråd arbeider for å styrke kvinners deltakelse og posisjon i næringslivet. Aktørene skal bl.a. bidra til å få flere kvinner inn i lederstillinger, bli styremedlemmer, satse på egne bedrifter eller en næringsrettet forskningskarriere.

I statens eierskapsforvaltning er en av de viktigste oppgavene å sørge for godt sammensatte og kompetente styrer i selskaper hvor staten er eier. Staten legger vekt på kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra selskapets egenart når staten foreslår og velger personer i selskapenes styrer. Med utgangspunkt i de grunnleggende kompetansebehovene vil staten bidra til at det enkelte styre representerer et relevant mangfold, herunder bl.a. geografisk tilhørighet, alder, kulturell og erfaringsmessig bakgrunn. Staten vil tilstrebe en mest mulig lik kjønnsrepresentasjon i styrene, og det er en ambisjon å øke andelen kvinnelige styreledere i selskaper med statlig eierandel. I tråd med ambisjonen har kvinneandelen blant styreledere i selskapene det rapporteres på, i statens eierberetning, økt de siste årene og var per. 31. mars 2019 på 43 pst. Når det gjelder kvinner blant eiervalgte styremedlemmer, har andelen vært stabil de siste årene og var per. 31. mars 2019 på 49 pst.

Mål 8 – om å fremme inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst og sysselsetting

Norge må som andre høykostland konkurrere på kunnskap som grunnlag for innovasjon og høyere produktivitet. Muliggjørende teknologier, som IKT, bioteknologi og nanoteknologi, vil påvirke hvordan Norge kan produsere konkurransedyktige varer og tjenester.

En forsterket satsing på avanserte produksjonsprosesser i tett samarbeid mellom næringsliv og offentlige kunnskapsmiljøer er viktig for å legge til rette for verdiskaping og arbeidsplasser i Norge, både innenfor nye og etablerte virksomhetsområder.

Regjeringen la frem Gründerplanen høsten 2015. Planen presenterte regjeringens politikk for å fremme flere gode gründere i Norge, bl.a. med tiltak for å styrke ordningen for pre-såkornfond, styrking av etablerertilskuddsordningen og tiltak for å skape flere møteplasser som samler gründere, kompetanse og kapital. Nye såkornfond, innovasjonslån og en ny skatteinsentivordning er andre tiltak som skal bidra til ytterligere fornyelse av norsk næringsliv.

Etterspørselen etter norske reiselivsprodukter øker både i vinter- og sommersesongen. Et økt antall reisende kan føre til belastninger på natur og miljø, og påvirke lokalsamfunn. Regjeringen arbeider for en bærekraftig utvikling av reiselivsnæringen som fremmer miljømessige, sosiale og økonomiske verdier.

Norge er internasjonalt kjent som et bærekraftig reisemål, og det arbeides godt både på bedrifts- og destinasjonsnivå for å styrke Norges profil på dette området. Norge har, som det første landet i verden, implementert en nasjonal merkeordning for bærekraftige reisemål.

Reiselivsnæringen la i august 2017 frem veikartet Mot et bærekraftig reiseliv. Nærings- og fiskeridepartementet samarbeider med berørte departement om hvordan myndighetene kan legge til rette for en bærekraftig utvikling i reiselivet.

Det er et økende krav om rettsliggjøring av bedrifters ansvar for å respektere menneskerettighetene. I Norge er det nedsatt et etikkinformasjonsutvalg som skal vurdere om næringsdrivende skal pålegges en informasjonsplikt knyttet til samfunnsansvar og oppfølging av leverandørkjeder. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for å utrede en lov mot moderne slaveri etter modell fra Storbritannia. I utredningsarbeidet vil departementet belyse behovet for og konsekvensene av en eventuell lov nærmere, inkludert om det er hensiktsmessig å innføre et rapporteringskrav for deler av næringslivet.

Mål 9 – om bærekraftig industrialisering og innovasjon

Teknologisk utvikling gir behov for kontinuerlig omstilling og kompetansebygging i industrien for å sikre industriens fremtidige konkurransekraft. Regjeringen la i mars 2017 frem Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende. Regjeringens visjon for en aktiv industripolitikk er at Norge skal være en ledende industri- og teknologinasjon. Et viktig formål med meldingen er å drøfte hvordan nærings- og innovasjonspolitikken bør innrettes for å møte utviklingen.

Regjeringen arbeider for at private investorer skal plassere kapital i lovende gründerprosjekter, og at staten bidrar med kapital slik at flere samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter gjennomføres. Det er etablert flere programmer som skal avhjelpe utfordringer som nyetablerte foretak har når de skal finansiere utvikling og drift, bl.a. såkornfond, pre-såkornfond og etablerertilskuddsordningen1.

Tilgang til kapital er en nødvendig forutsetning for omstilling og innovasjon. Våren 2017, i forbindelse med Industrimeldingen (Meld. St. 27 (2016–2017)), oppnevnte regjeringen et offentlig utvalg som skulle vurderer næringslivet tilgang til kapital. Kapitaltilgangsutvalget leverte sin utredning, NOU 2018: 5 Kapital i omstillingens tid, i mars 2018. Utredningen har deretter vært på offentlig høring. Regjeringen har i tiden etter høringen vurdert utvalgets anbefalinger som har som hensikt å bidra til økt kapitaltilgang for næringslivet. For mer, se Nasjonalbudsjettet kap. 5.

For å fremme mer effektiv bruk av rene og miljøvennlige teknologiformer og industriprosesser er bevilgningene til forskning og utvikling av miljøteknologi økt. Det er etablert et samarbeidsforum, Prosess21, som skal vurdere hvordan utslipp fra prosessindustrien kan minimeres, samtidig som bedrifter kan oppnå bærekraftig vekst.

Nysnø Klimainvesteringer AS er et statlig eid investeringsselskap som skal bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom lønnsomme investeringer. Selskapet skal investere i unoterte selskaper, og/eller fond rettet mot unoterte selskaper. Investeringene skal i hovedsak rettes mot ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering. Investeringsfokus for selskapet skal være bedrifter i tidlige faser.

Bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon er økt i perioden 2013–2019. Det bidrar til mer forskning i næringslivet og legger grunnlag for utvikling av nye produkter og tjenester. Regjeringen vektlegger bredt innrettede programmer, uten tematiske begrensninger, for å sikre at midlene går til de prosjektene som har størst potensial for verdiskaping.

Mål 12 – om bærekraftig produksjon og forbruk

Staten som eier gir tydelig uttrykk for sine forventninger på ulike områder til selskaper med statlig eierandel. Det forventes bl.a. at selskapene med statlig eierandel arbeider systematisk med sitt samfunnsansvar, og det er fremsatt forventninger knyttet til klima og miljø, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og arbeid mot korrupsjon og for åpenhet om økonomiske transaksjoner.

Det forventes også at selskapene er åpne og rapporterer om vesentlige forhold i sin virksomhet som kan påvirke mennesker, samfunn og miljø. Statens forventninger til selskapene følges opp i eierdialogen med selskapene.

Effektive strategier for å redusere matsvinn bør utvikles på alle nivå i verdikjeden. Dette omfatter bl.a. å identifisere årsaker til matsvinn, og finne frem til mulige løsninger, nøkkelaktører og prioriteringer. Det er etablert en avtale mellom norske myndigheter og næringslivet om reduksjon av matsvinn. Norge har finansiert utvikling av praktiske retningslinjer i FAO for reduksjon av matsvinn i hele verdikjeden for sjømat, som ble lansert våren 2019

Mål 13 – om klima

De næringsrettede virkemidlene til Innovasjon Norge, Siva SF og Norges forskningsråd finansierer alle prosjekter som har positive miljøeffekter, selv om dette ikke er virkemidlenes hovedformål. En av de viktigste ordningene er miljøteknologi-ordningen i Innovasjon Norge. Ordningen tilbyr finansiering til bygging av pilot- og demonstrasjonsanlegg innen miljøteknologi. Bedrifter får mulighet til å prøve ut og vise frem sine miljøteknologiløsninger, og arbeide for at produktene blir mest mulig tilpasset de nasjonale og internasjonale markedene de skal konkurrere i.

I 2017 fikk Innovasjon Norge også oppdraget med å lage en tjeneste for profilering av norske, grønne løsninger. Tjenesten skal gi ekstra drahjelp til bedrifter som leverer klima- og miljøvennlige løsninger i å lykkes i internasjonale markeder. Tjenesten skal også bidra til å trekke internasjonale investorer til Norge. Tjenesten ble lansert i 2018 under navnet The Explorer.

I tillegg tilbyr GIEK og Eksportkreditt Norge eksportfinansiering til prosjekter som kan ha positive miljøeffekter. Den OECD-tilknyttede eksportfinansieringsavtalen legger til rette for grønn energi ved at det kan tilbys gunstigere finansieringsvilkår enn øvrige eksportkontrakter. I tillegg er det begrensninger på finansiering av kullkraftverk, i hovedsak finansieres kun de mest effektive kullkraftverkene og kullkraftverk med operative karbonfangst og lagringssystemer.

Regjeringen har satt ned et utvalg som skal vurdere økt CO₂-avgift i fiskeflåten, samt andre klimatiltak som kan redusere utslippene i næringen.

Mål 14 – bevaring og bærekraftig bruk av hav og marine ressurser

Regjeringen la i 2019 frem en oppdatert havstrategi. Regjeringens havpolitikk skal bidra til å utløse potensialet for videre jobb- og verdiskaping i havnæringene, som står for en stor andel av verdiskapingen og sysselsettingen i norsk økonomi. Dette sikres gjennom bærekraftig bruk og forvaltning av ressursene i havet.

Norge er hovedsponsor for FNs næringslivsplattform for hav, UN Global Compact Action Platform for Sustainable Ocean Business. Gjennom plattformen vil havrelatert næringsliv utvikle et rammeverk for beste praksis for bærekraftig forretningsvirksomhet tilknyttet havet.

Norge investerer mye i forskning, kartlegging og overvåking av våre kyst- og havområder. Hav er en av satsingsområdene i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, og det har vært en vekst i bevilgningene til havforskning de siste årene.

Norske havområder er viktige for matproduksjon. Norge legger store ressurser i en kunnskapsbasert fiskeri- og havbruksforvaltning, der en bærekraftig, langsiktig og ansvarlig utnyttelse av naturressursene legges til grunn.

De kommersielt viktige fiskebestandene reguleres gjennom forvaltningsplaner for å sikre bærekraftige uttak. Forvaltningen er basert på en økosystembasert tilnærming og det er fastsatt en rekke arealbaserte tiltak som ivaretar hensynet til naturmangfold. Konkurransen om bruken av kystsonen er økende i Norge. Økosystemtilstanden langs norskekysten er i hovedsak fortsatt god, men stadig mer omfattende bruk og påvirkning fordrer overvåking og oppsyn med utviklingen.

Havforskningsinstituttet kartlegger forekomster av fremmede arter gjennom programmer for hav- og kystovervåkning. Å utrydde fremmede arter er ofte ikke mulig eller aktuelt ut fra et kost/nytteperspektiv, men det er et mål å holde kontroll med utviklingen slik at de ikke ødelegger viktige habitater eller endrer økosystemfunksjoner i negativ retning.

For å redusere spøkelsesfiske med tapte fiskeredskaper gjennomføres opprydningstokt i regi av Fiskeridirektoratet. For første gang har Fiskeridirektoratet i 2018 fjernet forlatte utenlandske snøkrabbeteiner fra havbunnen i Smutthullet i Barentshavet. Under norsk formannskap i Nordisk Ministerråd er det tatt initiativ til å styrke arbeidet med opprydding av tapte fiskeredskaper. Det er gitt støtte til FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) sitt arbeid med internasjonale retningslinjer for merking av fiskeredskaper og støtte til utvidelse av prosjektet Fishing for Litter.

Norge har finansiert arbeidet i FAO med å utvikle globale retningslinjer for bruk av fangstsertifikatsystemer. Fangstsertifikater brukes i økende grad for å hindre at ulovlig fanget fisk kommer på markedet. I tillegg er arbeidet gjennom regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner viktig. Norge er videre en aktiv bidragsyter i arbeidet med å etablere et forbud i WTO mot visse former for fiskerisubsidier som har skadelig effekt med henblikk på overkapasitet og overfiske.

Klimaendringer, marin og landbasert forurensning, overfiske og ødeleggelser av viktige marine økosystemer er de største truslene mot verdens havområder. Disse problemene skyldes primært utilstrekkelig lokal og regional forvaltning. Norge legger sterk vekt på internasjonalt samarbeid om havrelaterte saker i FNs generalforsamling, FNs sjøfartsorganisasjon (IMO), FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), FNs kontor for narkotika og kriminalitet, og INTERPOL, i tillegg til de regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonene hvor Norge er medlem.

Som havnasjon har Norge tatt en lederrolle globalt og regionalt for å bekjempe marin forsøpling. Under norske havforskningstokt i våre tre havområder registreres forekomster av marint søppel, inkludert plast og mikroplast. I Barentshavet samarbeider Norge og Russland om registrering av plast tatt i pelagisk trål og bunntrål.

Skipsfart spiller en viktig rolle i den globale handel. FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) utviklet konseptet bærekraftig maritimt transportsystem, for å vise skipsfartens rolle i transportkjeden globalt, og behovet for samarbeid i den maritime sektoren.

Norge har arbeidet aktivt for å sikre innlemmelsen av FNs bærekraftmål i IMOs strategiske plan og arbeidsprogrammene for relevante komiteer. Det overordnede målet om å bevare og bruke hav på en måte som fremmer bærekraftig utvikling er sentralt i IMOs arbeid. I tillegg er det mange aspekter ved IMOs arbeid som kan linkes til flere bærekraftmål. Dette gjenspeiles i organisasjonens arbeidsplan og bistandsprogrammer.

Norge har vært en pådriver for å få etablert det felles europeiske forskningssamarbeidet, JPI Healthy and Productive Seas and Oceans. Målet med JPI Oceans er å bidra til et rent og rikt hav som forsyner fremtidens generasjoner med mat og andre ressurser og tjenester, gjennom å utvikle langsiktige felles europeiske strategier for utvikling og forvaltning av havet.

I en lang periode har en dominerende andel av finansieringen fra GIEK og Eksportkreditt Norge vært relatert til aktører som har sin inntjening fra olje- og gassvirksomhet. På bakgrunn av dette har GIEK blitt bedt om å delta med sine erfaringer med å sette standarder i finanssektoren og gjennomføring av due diligence i verftsektoren, i FN sitt arbeid med å skape et globalt rammeverk for ansvarlig næringslivspraksis og bærekraftig vekst i havøkonomien.

På verdensutstillingen EXPO 2020 i Dubai har Norge valgt bevaring og bærekraftig bruk av hav og marine ressurser som tema for vår deltakelse, i tråd med bærekraftsmål 14.

10 Likestilling

I dette kapitlet omtales status og virkemidler for likestilling innenfor Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde.

Likestilling i næringslivet

Næringslivet har selv hovedansvaret for å arbeide bevisst med likestillingsstrategi, målrettet rekruttering og virkemidler for å oppnå større mangfold. Mangfold kan gi et bredere grunnlag for å ta gode beslutninger og det er et potensiale å hente ut for norsk næringsliv ved å øke kvinners deltakelse. Et konkurransedyktig næringsliv bør rekruttere fra hele befolkningen.

I dag er to av tre kvinner sysselsatte, og flere kvinner enn menn fullfører høyere utdanning. Det er likevel store kjønnsforskjeller i utdannings- og yrkesvalg som innebærer at kvinner utgjør en uutnyttet ressurs i næringslivet. Færre kvinner enn menn er gründere, ledere og styremedlemmer. Om lag tre ganger så mange menn som kvinner etablerer aksjeselskaper. I de 200 største selskapene i Norge er det bare 21 av selskapene som har en kvinnelig administrerende direktør, og andelen kvinnelige styremedlemmer i selskaper som ikke omfattes av bestemmelsen om kjønnsrepresentasjon, er fortsatt lav.

Den lave kvinneandelen i næringslivet betyr at verdifulle ressurser ikke utnyttes fullt ut. Meld. St. 7 (2015–2016) Likestilling i praksis – Like muligheter for kvinner og menn, ble lagt frem i oktober 2015. Regjeringen har bl.a. som mål å bidra til at flere kvinner blir gründere, øke andelen kvinnelige styreledere i selskaper med statlig eierandel og tilstrebe mest mulig lik representasjon mellom kvinner og menn i disse styrene.

Likestilling og mangfold i eierskapsforvaltningen

Nærings- og fiskeridepartementet forvalter statens eierinteresser i 29 selskaper.

I henhold til statens prinsipper for god eierstyring skal styresammensetningen i selskapene være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra det enkelte selskaps egenart. Dette vektlegges når departementet foreslår og velger personer i selskapenes styrer. Med utgangspunkt i de grunnleggende kompetansebehovene vil departementet bidra til at det enkelte styre representerer et relevant mangfold, herunder bl.a. geografisk tilhørighet, alder, kulturell bakgrunn og erfaring. Videre vil departementet tilstrebe mest mulig lik kjønnsrepresentasjon i styrene. I tråd med ambisjonen har kvinneandelen blant styreledere i selskapene det rapporteres på i Statens eierberetning økt de siste årene og var på 43 pst. per. 31. mars 2019. Når det gjelder kvinner blant eiervalgte styremedlemmer, har andelen vært stabil de siste årene og var på 49 pst. per. 31. mars 2019.

I Statens eierberetning for 2018 fremgår det at for selskaper med statlig eierandel2 ved utgangen av 2018 var gjennomsnittlig kvinneandel henholdsvis 40 pst. i konsernledelsen, 34 pst. på nivået under konsernledelsen, 37 pst. totalt for disse to nivåene, og 29 pst. blant administrerende direktører.

Ulik kompetanse og erfaring kan bidra positivt til et selskaps utvikling. Relevant mangfold kan gi et bredere og bedre grunnlag for gode beslutninger. Dette kan styrke selskapets nyskapings- og vurderingsevne og gjøre selskapet bedre rustet for lønnsomhet og vekst. Selskaper bør derfor være bevisst verdien av mangfold i organisasjonen. Med mangfold menes bl.a. ulik utdannings- og erfaringsbakgrunn, alder, kjønn, kulturell og geografisk bakgrunn. Det er en sentral lederoppgave at likestilling og mangfold er solid forankret i selskapets personalpolitikk.

Gjennom Meld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap kommuniserer staten som eier forventninger til selskapenes arbeid med mangfold og likestilling. Det forventes av styrene at personalpolitikken preges av inkludering og mangfold, og at selskaper med statlig eierandel har etablert strategier og gjennomfører tiltak for å fremme mangfold og likestilling i virksomheten. Rekruttering til lederstillinger er en oppgave for selskapenes styre og administrasjon. For selskapene vil det være viktig å legge strategier for hvordan den beste kompetansen kan benyttes, inklusiv hvordan det kan legges til rette for å få flere kvinnelige toppledere. Nærings- og fiskeridepartementet tar opp temaet mangfold og likestilling og statens forventninger på området som del av eierdialogen med selskapene, og søker å utfordre selskapene bl.a. til å sette konkrete mål for andelen kvinner i selskapenes toppledergrupper.

Likestilling og mangfold i virkemiddelapparatet

Innovasjon Norge

Gjennom programmet Vekst har Innovasjon Norge i 2018 arbeidet med å mobilisere kvinnelige gründere, gründere med flerkulturell bakgrunn og andre grupper som er underrepresentert blant norske gründere. Satsingen Vekst ble opprettet i 2016 som en oppfølging av tiltak fra regjeringens gründerplan Gode ideer – fremtidens arbeidsplasser. I 2018 arrangerte selskapet bl.a. kurs om kapitalinnhenting og etablering av styrer for kvinnelige vekstgründere og et kompetanseprogram for kvinnelige investorer.

Innovasjon Norge synliggjør kvinnelige rollemodeller i næringslivet bl.a. gjennom den årlige kåringen av Female Entrepreneur.

I 2018 bidro Innovasjon Norge med 1,58 mrd. kroner til prosjekter som vurderes å være kvinnerettede. Det utgjør 24 pst. av de totale tilsagnene om støtte og 35 pst. av antall tilsagn.

Siva SF

Tiltak rettet mot kvinner inngår i Sivas ordinære programvirksomhet, som i 2018 omfattet Næringshageprogrammet og Inkubasjonsprogrammet. I Inkubasjonsprogrammet har andelen målbedrifter med kvinnelig ledelse (definert som daglig leder og/eller styreleder og/eller gründer) vært ganske stabil de siste årene på rundt 21 pst., med unntak av en liten nedgang i 2016. Andelen bedrifter med kvinnelig ledelse har økt siden 2016, og 2018 har den høyeste kvinneandelen i perioden dette har blitt målt, med rett over 22 pst. For alle årene gjelder at det var flest kvinner i stillingen som gründer, etterfulgt av daglig leder.

Tilsvarende andel i Næringshageprogrammet har vært svakt økende i perioden 2013–2018 fra 29 til om lag 35 pst. I 2017 var det en liten nedgang, men andelen har i 2018 igjen økt til rett under 35 pst.

Når det gjelder innovasjonsselskapene Siva hadde eierskap i, var andelen kvinner med stilling som daglig leder 36 pst. ved utgangen av 2017. Andel kvinnelige styreledere var 17 pst., og andel kvinnelige styremedlemmer var 38 pst.

Norges forskningsråd

Økningen i bevilgningene til de næringsrettede programmene de siste årene har gitt vekst i forskerutdanning og forskningskapasitet.

Forskningsrådet jobber for en god kjønnsbalanse ved utlysning av forskningsmidler gjennom programmene, ved å sikre god kjønnsfordeling blant innledere på møteplasser og deltakelse. Forskningsrådet har mål om 40 pst. kvinneandel blant nye prosjektledere. Ved utgangen av 2018 var prosjektledere fra universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren totalt sett på vei til å nå dette målet, selv om det er store variasjoner innad mellom fagområder og institusjoner. Næringslivsprosjekter ligger fremdeles et stykke unna dette målet, det samme gjelder for teknologiprosjekter. I programmet for næringslivsfinansiering (Brukerstyrt Innovasjonsarena) er andel kvinnelige prosjektledere 24 pst. Dette er tilsvarende resultat som foregående år. Andel kvinnelige doktorgradsstipendiater som er finansiert gjennom dette programmet i 2018 er 48 pst.

For prosjekter innenfor STUD-ENT var om lag 20 pst. av prosjektlederne kvinner. STUD-ENT skal støtte studenter ved universitet og høyskoler som har kunnskapsbaserte ideer med forretningspotensial. Forskningsrådet vil sette i gang tiltak for å mobilisere flere kvinner til ordningen.

I perioden 2013 til 2018 har andelen kvinnelige prosjektledere i Skattefunn økt fra 10 til 15 pst., mens andelen daglige ledere i Skattefunn-bedriftene har økt fra 8 til 10 pst. i samme periode. Skattefunn er en rettighetsbasert ordning og Forskningsrådet har ikke samme mulighet til å prioritere prosjekter med kvinnelige prosjektledere som innenfor programmene.

Likestilling og mangfold i Nærings- og fiskeridepartementet

Likestillingsloven § 1 a, diskrimineringsloven § 3 a og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 3 pålegger statlige virksomheter en aktivitetsplikt. Aktivitetsplikten innebærer at statlige virksomheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. I tillegg skal virksomhetene redegjøre i årsrapportene for iverksatte og planlagt tiltak. Aktivitets- og redegjørelsesplikten gjelder kjønn, nedsatt funksjonsevne, etnisitet, religion m.m.

Rapportering for Nærings- og fiskeridepartementet i 2018

Nærings- og fiskeridepartementet er opptatt av å ha en rimelig kjønnsbalanse, både i departementets avdelinger og i ulike stillingstyper. I dag er nærmere 60 pst. av de tilsatte i departementet kvinner. I de siste årene er det rekruttert langt flere kvinner enn menn. Dette er en utvikling departementet vil følge med på videre. Kvinneandelen har økt i stillingsgrupper på ledernivå. På lavere stillingsnivåer er kvinneandelen fortsatt i flertall.

I 2018 var gjennomsnittslønnen for kvinner 92,4 pst. av gjennomsnittslønnen for menn. Dette er en liten økning i forhold til 2017. For stillingskategorien rådgiver er gjennomsnittslønnen for kvinner høyere enn for menn, som tidligere år. For førstekonsulent er gjennomsnittslønnen for kvinner lavere enn for menn i 2018. Det er en endring fra 2017.

Departementet har en likestillingstillitsvalgt i innstillingsrådet og uttalelsesrådet som kan uttale seg om innstilte kandidater før tilsetting. Departementet har som mål å ha minst 40 pst. kvinner i lederposisjoner. Til topplederstillinger skal det sørges for at det finnes aktuelle kvalifiserte kvinner blant søkerne. For øvrig følges statens prosedyrekrav for rekruttering til slike stillinger.

Departementet har rutiner som sørger for at det blir innkalt minst én søker med innvandrerbakgrunn til intervju for hver stilling som utlyses, dersom søkeren er kvalifisert. Minst en av de kvalifiserte søkerne som oppgir å ha nedsatt funksjonsevne skal også kalles inn til intervju, dersom vedkommende faller inn under definisjonen i forskrift til lov om statens ansatte § 6.

Departementet deltar i Kommunal- og moderniseringsdepartementets traineeprogram for personer med høyere utdanning og nedsatt funksjonsevne, og har én person tilsatt i dette programmet.

Departementet hadde en lærling innen kontor- og administrasjon i 2018.

Nærings- og fiskeridepartementets etater

Tabell 10.3 gir en tilstandsrapport om kjønn for etatene under Nærings- og fiskeridepartementet. For en nærmere beskrivelse av hver enkelt etat vises det til etatenes årsrapporter, hvor det også fremgår hvordan etaten har ivaretatt aktivitetskravene for mangfold på andre områder, som etnisitet, nedsatt funksjonsevne m.m.

Tallene er hentet fra etatenes årsrapporter for 2018 eller ved forespørsel. Etater med antall ansatte under 15 er ikke tatt med i denne oversikten. Det omfatter Regelrådet, Klagenemdssekretariatet, Klagenemnda for industrielle rettigheter og Norsk nukleær dekommisjonering.

11 Lederes ansettelsesvilkår i virksomheter heleid av staten og der eierskapet forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet

I henhold til rundskriv fra Finansdepartementet skal det gis en samlet fremstilling av ansettelsesvilkårene til lederne i heleide statlige foretak i fagproposisjonene. For Nærings- og fiskeridepartementet omfatter oversikten selskapene nedenfor. Det gjøres oppmerksom på at godtgjørelsen til administrerende direktører for 2018 i disse selskapene også fremgår av Statens eierberetning for 2018. Tallene er rundet av til nærmeste tusen kroner.

Ambita AS

Administrerende direktør Stig W. Seljeseth mottok 1 950 000 kroner i fastlønn for 2018. Opptjent bonus var 122 000 kroner. Andre ytelser var 150 000 kroner, og pensjon utgjorde 257 000 kroner. Selskapet har bare innskuddspensjon. Det utbetales en pensjonskompensasjon relatert til avviklingen av den tidligere ytelsesbaserte pensjonsordningen som utgjør 30 pst. av lønn som overstiger 12 G og som utbetales månedlig. Ansatte som kom dårligere ut etter overgang til innskuddsbasert pensjonsordning får en lønnskompensasjon begrenset oppad til 50 000 kroner årlig. Administrerende direktør er berettiget til etterlønn ved oppsigelse fra selskapets side som tilsvarer seks måneders fastlønn. Avtalen om sluttvederlag inneholder ikke bestemmelse om reduksjon av sluttvederlag ved ny årsinntekt.

Argentum Fondsinvesteringer AS

Administrerende direktør Joachim Høegh-Krohn mottok 4 798 000 kroner i fastlønn i 2018. Opptjent bonus var 2 320 000 kroner. Annen godtgjørelse var 12 000 kroner, og pensjonskostnad var 165 000 kroner. Selskapet har en innskuddsbasert pensjonsordning. For 0–7,1 G og 7,1–12 G betales det inn et innskudd på henholdsvis 7 og 25,1 pst. av fastlønn. For fastlønn over 12 G betales det ikke inn til ordningen. Administrerende direktør har avtale om to års etterlønn, samt andre godtgjørelser dersom selskapet blir avviklet.

Baneservice AS

Administrerende direktør Ingvild Storås mottok 2 252 000 kroner i fastlønn. Opptjent bonus var 430 000 kroner. Annen godtgjørelse var 189 000 kroner. Administrerende direktør har en innskuddsbasert pensjonsordning, og pensjonskostnaden i 2018 utgjorde 76 000 kroner.

Eksportkreditt Norge AS

Administrerende direktør Otto Søberg mottok 2 975 000 kroner i fastlønn for 2018. Opptjent bonus var 335 000 kroner. Annen godtgjørelse utgjorde 175 000 kroner. Pensjonskostnaden til administrerende direktør var på 154 000 kroner.

Electronic Chart Centre AS

Administrerende direktør Ralph Daber mottok 1 248 000 kroner i fastlønn for 2018. Annen godtgjørelse utgjorde 22 000 kroner, mens pensjonskostnaden utgjorde 25 000 kroner. Administrerende direktør har pensjonsordning gjennom Statens pensjonskasse og har ingen avtale om etterlønn ved opphør av ansettelsesforholdet.

Flytoget AS

For 2018 mottok administrerende direktør Philipp Engedal 2 260 000 kroner i fastlønn og 255 000 kroner i annen godtgjørelse. Opptjent bonus var 525 000 kroner. Pensjonskostnaden utgjorde 472 000 kroner. Administrerende direktør har avtale om gjensidig oppsigelsestid på seks måneder. Han inngår i selskapets kollektive pensjonsordning (tjenestepensjonsordning i Statens pensjonskasse). Pensjonsgrunnlaget er begrenset opp til 12 G. Selskapet har gått over til ny innskuddsbasert pensjonsordning fra 1. januar 2019. Bonus for ledende ansatte kan maksimalt tilsvare tre måneders lønn inkludert feriepenger.

GIEK Kredittforsikring AS

Administrerende direktør Erica Blakstad mottok 1 756 000 kroner i fastlønn, 65 000 kroner i bonus og 21 000 kroner i annen godtgjørelse i 2018. Pensjonskostnaden for året utgjorde 247 000 kroner. Administrerende direktør har en etterlønnsavtale på 12 måneder ved oppsigelse eller avtale med selskapet om fratreden etter utløpet av oppsigelsestiden på tre måneder. Administrerende direktør er omfattet av selskapets pensjonsordning i Statens pensjonskasse. Selskapets ytelsespensjonsordning i SPK er under avvikling, og nyansatte i selskapet vil ta del i innskuddspensjonsordningen. Det opparbeides ikke pensjonsrettigheter for lønn over 12 G. Bonus kan maksimalt tilsvare halvannen månedslønn.

Innovasjon Norge

Administrerende direktør Anita Krohn Traaseth mottok 2 803 000 kroner i fastlønn for 2018. Annen godtgjørelse utgjorde 10 000 kroner. Administrerende direktør er omfattet av selskapets avtale om pensjonsordning i Statens pensjonskasse.

Investinor AS

Administrerende direktør Haakon H. Jensen mottok 2 733 000 kroner i fastlønn i 2018. Annen godtgjørelse var 26 000 kroner, og pensjonskostnaden var 123 000 kroner. Det ble ikke opptjent variabel lønn for 2018. Selskapet har en innskuddsbasert pensjonsordning. Fra 1–7,1 G er innskuddet på 7 pst. av fastlønn og fra 7,1–12 G er innskuddet 15 pst. av fastlønn. For fastlønn over 12 G betales det ikke inn til ordningen. Dersom selskapet bringer ansettelsesforholdet til opphør, er administrerende direktør berettiget til å motta etterlønn i en periode på seks måneder etter en oppsigelsestid på seks måneder. Etterlønn avregnes mot annen inntekt i perioden.

Mesta AS

Administrerende direktør Kurt Opseth mottok 2 918 000 kroner i fastlønn for 2018. Han har i tillegg mulighet for en variabel resultatlønn basert på selskapets driftsmargin, begrenset oppad til 35 pst. av grunnlønn. Det ble ikke betalt ut resultatlønn til administrerende direktør i 2018. Pensjonskostnaden utgjorde 92 000 kroner basert på en innskuddsbasert pensjonsordning inntil 12 G. Han har avtale om seks måneders oppsigelsestid og 12 måneders etterlønn. Etterlønn avregnes mot annen inntekt i perioden.

Norges sjømatråd AS

Administrerende direktør Renate Larsen mottok 2 371 000 kroner i fastlønn og 148 000 kroner i annen godtgjørelse i 2018. Administrerende direktør har ingen bonusordning eller annen incentivordning. Kostnadene til innskuddspensjon for administrerende direktør var 53 000 kroner, og pensjonsordningen for ledende personell avviker ikke fra den generelle pensjonsordningen i selskapet. Gjensidig oppsigelsestid for administrerende direktør er seks måneder og ved selskapets oppsigelse har hun i tillegg til fastlønn og andre ytelser i oppsigelsestiden rett til en kompensasjon tilsvarende seks måneders fastlønn.

Posten Norge AS

Administrerende direktør Tone Wille mottok 4 846 000 kroner i fastlønn, 805 000 kroner i bonus og 8 000 kroner i andre godtgjørelser. Pensjonskostnaden var 114 000 kroner. Pensjonen er innskuddsbasert og pensjonsgrunnlaget begrenset oppad til 12 G. Sluttvederlag og lønn i oppsigelsestiden skal i sum ikke overstige 12 måneders lønn. Sluttvederlag reduseres forholdsmessig med ny årsinntekt.

Siva SF

Tidligere administrerende direktør Espen Susegg fratrådte sin stilling i januar 2018. Det er utbetalt 1,99 mill. kroner i godtgjørelse i 2018 i henhold til inngått avtale om sluttvederlag. For perioden januar til oktober 2018 er det utbetalt 3,8 mill. kroner for innleie av konstituert adm.dir. fra Interim Norge AS. Videre er det utbetalt 500 000 kroner i fastlønn og 26 000 kroner i annen godtgjørelse til ny adm. direktør, Ingrid Riddervold Lorange, for perioden fra 1. oktober til årsslutt. Pensjonskostnaden var null. Det benyttes ikke bonuser eller andre former for resultatavhengig godtgjørelse.

Space Norway AS

Administrerende direktør Jostein Rønneberg mottok 1 214 000 kroner i fastlønn for 9 måneder. Styreleder Asbjørn Birkeland fungerte som administrerende direktør i de resterende 3 måneder og mottok 159 000 kroner. Administrerende direktør har en innskuddsbasert pensjonsordning, der inntekt over 12 G ikke er pensjonsgivende. Pensjonskostnaden for administrerende direktør i 2018 utgjorde 92 000 kroner. Administrerende direktør har ingen incentivordning utover fast lønn og har samme avtale som øvrige ansatte med hensyn til pensjonsordninger og pensjonsalder.

Statkraft SF

Konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen mottok 5 289 000 kroner i fastlønn for 2018. Opptjent bonus i 2018 var 664 000 kroner. Ordningen er begrenset oppad til 25 pst. av brutto grunnlønn. Annen godtgjørelse utgjorde 196 000 kroner. Pensjonskostnaden var 2 495 000 kroner. Konsernsjefen har en pensjonsalder på 67 år med en pensjonsytelse på 66 pst. av årslønnen forutsatt full opptjeningstid på 30 år.

Gjensidig oppsigelsestid for konsernsjef er seks måneder. Det er avtalt en særskilt etterlønn ved oppsigelse fra arbeidsgiver med kortere frist enn ovennevnte, hvor konsernsjefen i et slikt tilfelle har rett til et sluttvederlag på inntil 12 månedslønner utover avtalt oppsigelsestid, dog redusert hvis vedkommende har annen inntekt i utbetalingsperioden.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Administrerende direktør Jan Morten Ertsaas tiltrådte 1. april 2018. Han mottok 1 212 000 kroner i fastlønn for 2018. Bonus opptjent i 2018 utgjorde 238 000 kroner, mens annen godtgjørelse utgjorde 94 000 kroner. Pensjonskostnaden til administrerende direktør utgjorde 104 000 kroner. Wenche Ravlo, som fratrådte som administrerende direktør 31. mars 2018, mottok 647 000 kroner i lønn for 2018.

Pensjonsvilkårene er på linje med andre ansattes vilkår i selskapet, og begrenset oppad til 12 G. Bonus kan maksimalt tilsvare tre måneders lønn. Dersom selskapet sier opp ansettelsesforholdet, gis seks måneders etterlønn fra utløpet av opp-sigelsestiden, med avkortning for eventuell annen inntekt i perioden.

12 Standardiserte nøkkeltall for forvaltningsorganer med særskilte fullmakter – Norsk Romsenter

Innledning

Det er i tilknytning til budsjettproposisjonen for 2020 utarbeidet tre standardtabeller med følgende nøkkeltall for Norsk Romsenter:

Tabell 12.1 Utgifter og inntekter etter art: Formålet med tabellen er å vise virksomhetens brutto utgifter og inntekter basert på kontantprinsippet og artsinndelt etter samme prinsipper som gjelder for de bruttobudsjetterte virksomhetene. Tall for årene 2016–2018 og 2019 er basert på henholdsvis virksomhetens regnskaper og interne budsjett.

Tabell 12.2 Inntekter etter inntektskilde: De fleste nettobudsjetterte virksomheter har flere inntektskilder, og formålet med tabellen er å gi en oversikt over de ulike inntektskildene. Tall for årene 2016–18 og 2019 er basert på henholdsvis virksomhetens regnskaper og interne budsjett.

Tabell 12.3 Virksomhetens kontantbeholdning per 31. desember: Med spesifikasjon av de formål kontantbeholdningene skal benyttes til. Formålet med tabellen er å vise totale overføringer til neste budsjettår og sammensetningen av overføringene.

Tabeller med kommentarer

Kommentarer til tabell 12.2

Tilskudd fra internasjonale organisasjoner er overføring fra den europeiske romorganisasjonen ESA, som bidrag til EASP-programmet på Andøya Space Center AS. Beløpet knytter seg til Frankrikes, Tysklands og Sveits sine deler av programmet.

Andre inntekter og tidsavgrensninger er inntekter fra avtaler Norsk Romsenter har med NASA, NOAA, USGS og ESA om å levere bakkestasjonstjenester til noen av deres romprogrammer. Disse inntektene motsvares av nærmest identiske utgiftsposter. Eventuelle forskjeller skyldes valutaeffekt.

Kommentarer til tabell 12.3

Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet er prosjekter som finansieres over nasjonale følgeprogrammer som ennå ikke er utbetalt.

Andre avsetninger til vedtatte, ikke igangsatte formål er midler til finansiering av følgeprogrammer fra andre organisasjoner, hvor midlene ikke er satt i ansvar.