Del 2
Budsjettforslag

6 Nærmere om budsjettforslaget mv.

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner

Programkategori 00.10 Det kongelige hus

Utgifter under programkategori 00.10 fordelt på kapitler

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for bevilgningene til Kongehuset. I tillegg til bevilgningene under kap. 1 og kap. 2 blir følgende midler foreslått til kongelige formål i 2021:

Kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen

Post 01 Apanasje

Bevilgningen dekker personlige utgifter for H.M. Kongen og H.M. Dronningen, samt utgifter til drift, vedlikehold og utvikling av private eiendommer.

Post 50 Det kongelige hoff

Det kongelige hoff er H.M. Kongens organisasjon, som skal understøtte H.M. Kongen og Kongefamilien. Det kongelige hoff forbereder og legger til rette for Kongefamiliens offisielle virksomhet, og utfører andre nødvendige støttefunksjoner. Bevilgningen dekker Kongehusets utgifter til offisielle oppgaver og driften av Det kongelige hoff, herunder lønnsmidler for alle ansatte. Bevilgningen skal også dekke utgifter til indre vedlikehold, mindre rehabiliteringsprosjekter og utvikling av de statlige kongelige eiendommene Det kongelige slott, Bygdø kongsgård (hovedhuset med sidebygning og park) og Oscarshall slott. Det kongelige hoff rapporterer gjennom sin årsrapport på bruken av de årlige bevilgningene, der også årsregnskap og revisorberetning fremkommer. Det kongelige hoff beholder disposisjonsretten til utbetalte midler dersom årsregnskapet viser et positivt driftsresultat, og har ansvaret for å dekke et eventuelt negativt årsresultat.

Det kongelige hoff rapporterer gjennom sin årsrapport på hvor mye av de ansattes arbeidstid som medgår til forvaltningsoppgaver som planlegging, innhenting av tilbud og oppfølgning av prosjekter og vaktmestertjenester, inkl. gartnertjenester, på de private kongelige eiendommene. Om lag halvparten av nevnte lønnsmidler brukes på Skaugum. Denne eiendommen har status som tronfølgerbolig, og brukes også til offisielle formål. Det er lagt til grunn at staten skal holde tronarvingen med bolig. Det kongelige hoff følger prinsippet om at større/verdiøkende tiltak på private kongelige eiendommer ikke skal utføres av de ansatte. Slike større tiltak finansieres av private midler og utføres av eksterne aktører.

Post 51 Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff

På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet har Politidirektoratet utarbeidet en rapport om sikkerheten ved de statlige og private kongelige eiendommer. Prosjektet ble første gang omtalt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2014.

Det kongelige hoff utøver byggherreansvaret for sikringsprosjektet, med unntak av nytt logistikkbygg ved Det kongelige slott, der Statsbygg er byggherre, se egen omtale under kap. 531 Eiendommer til kongelige formål, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

Kostnadsramme for sikringsprosjektet ble vedtatt ved behandlingen av statsbudsjettet for 2018. Kostnadsrammen er på 608,1 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2021). Det vises til forslag til romertallsvedtak. Sikkerhetsprosjektet ferdigstilles i 2021. Det foreslås en bevilgning på 87,9 mill. kroner til prosjektet i 2021.

Kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

Post 01 Apanasje

Bevilgningen skal dekke kronprinsparets personlige utgifter, inkludert utgifter til diverse offisielle oppdrag, og til drift, vedlikehold og utvikling av private eiendommer.

Programområde 13 Statsforvaltning og kommunesektoren mv.

Programkategori 13.00 Administrasjon

Utgifter under programkategori 13.00 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.00 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Programkategorien omfatter utgifter til drift og administrasjon av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og utgifter til felles forsknings- og utredningsoppgaver innenfor departementets fagområder.

Programkategorien omfatter også bevilgninger til enkelte fagområder:

• sikring av departementsbygningene

• arbeidet med nytt regjeringskvartal

• Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS)

• den sentrale arbeidsgiverfunksjonen i staten

Departementet har ansvaret for sikring av departementsbygningene. Dette omfatter etablering og vedlikehold av sikkerhetstiltak for å opprettholde et forsvarlig sikkerhetsnivå i henhold til sikkerhetsloven og gjelder felles bygningsmasse, fellesområder og utendørsområder. Ansvaret omfatter også regjeringens representasjonsanlegg, men ikke Forsvarsdepartementet og de midlertidige lokalene for Statsministerens kontor.

Departementet har ansvar for arbeidet med nytt regjeringskvartal.

Departementet er etatsstyrer for Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) som leverer fellestjenester til departementene og Statsministerens kontor.

Departementet har ansvaret for den sentrale arbeidsgiverfunksjonen i staten. Departementet forvalter statsansatteloven, tjenestetvistloven og karanteneloven med forskrifter. Videre forvalter departementet fullmakten til å forhandle og inngå tariffavtaler med hovedsammenslutningene i staten (LO Stat, Akademikerne, Unio og YS Stat). Den sentrale overordnede arbeidsgiverpolitikken angir mål og setter rammer for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret i de statlige virksomhetene.

Departementets arbeid med øvrige fagområder omtales samlet under den tilhørende programkategorien.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Mål 1 Statlige virksomheter er kompetente arbeidsgivere med attraktive arbeidsplasser

Den statlige arbeidsgiverpolitikken bygger på felles prinsipper og verdier. Virksomhetene er ulike og må utvikle sin egen arbeidsgiverpolitikk tilpasset sine oppgaver, organisering, størrelse og samfunnsoppdrag. Det er derfor nødvendig å gi dem stort lokalt handlingsrom og sentral støtte.

Rapport, strategier og tiltak

Virusutbruddet rammer norsk arbeidsliv hardt, også statlige virksomheter. Mange statlige virksomheter har samfunnskritiske funksjoner og opplever en sterk økning i arbeidsmengden. I tillegg ble alle statlige virksomheter berørt av at skoler og barnehager ble stengt og bruken av kollektivtrafikk skulle begrenses. Utstrakt bruk av hjemmekontor er innført der hvor dette er mulig.

Det er tett kontakt og godt samarbeid mellom departementet og hovedsammenslutningene i forbindelse med virusutbruddet. Den 16. mars inngikk de sentrale partene i staten en avtale om å endre rammene for arbeidstid, utvidelse av overtid og redusert hviletid samt opphevelse av kjernetiden. Avtalen gjaldt i første omgang frem til og med 30. april 2020, men ble den 28. april revidert og forlenget. Departementet gjennomførte en spørreundersøkelse til statlige virksomheter i april, som viste at mange virksomheter vurderte dette tiltaket som nyttig.

Arbeidsgiverportalen, som redigeres av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), fungerte som den viktigste informasjonskanalen ut til virksomhetene, med informasjon om hvordan de kunne sikre bemanning under virusutbruddet, endringer i regelverk som ble besluttet av sentrale myndigheter og om praktiseringen av regelverket i det statlige tariffområdet. Portalen formidlet også råd og ga veiledning til virksomhetene etter hvert som samfunnet og arbeidslivet gradvis ble åpnet opp. I undersøkelsen til virksomhetene ga de tilbakemelding om viktigheten av rettidig, relevant og god informasjon og at portalen fylte denne rollen godt. Departementet og DFØ har hatt løpende kontakt underveis for å sikre at informasjonsbehov ble møtt og at problemstillinger som virksomhetene reiste overfor arbeidsgiverstøtten ble besvart korrekt.

Sentrale arbeidsgiverpolitiske tiltak og føringer må være godt forankret i en felles overordnet arbeidsgiverstrategi for de statlige virksomhetene og i virksomhetenes behov, samtidig som det legges til rette for lokale tilpasninger.

Arbeidsgiverstrategien i staten er revidert med nye mål for perioden 2020–2023. Målgruppen for den nye strategien er virksomhetsledere. Strategien er imidlertid også viktig for HR-avdelinger i staten, fordi de er viktige samarbeidspartnere, både internt i den enkelte virksomhet og overfor Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Målene for strategiperioden er at statlige virksomheter 1) har høy endringskapasitet og gjennomfører gode omstillingsprosesser, 2) møter fremtidens kompetansebehov og 3) har ledere som er kompetente og tydelige i arbeidsgiverrollen. Disse strategiske målene skal understøtte det overordnede målet med den statlige arbeidsgiverpolitikken: At statlige virksomheter oppfyller sine samfunnsoppdrag, gjennom å rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere. Departementet vil arbeide videre for å støtte virksomhetene i implementeringen av strategien. Målene skal være retningsgivende for departementets arbeid med videreutvikling av den sentrale arbeidsgiverpolitikken – herunder å videreutvikle arbeidsgiverstøtten for statlige virksomheter.

Statens arbeidsgiverråd fullførte sin første periode våren 2020. Halvparten av rådsmedlemmene er reoppnevnt i 1,5 år for å sikre kontinuitet i rådets arbeid. Nye medlemmer er oppnevnt for en full rådsperiode på 3 år. Arbeidsgiverrådet har gitt råd og prioriteringer til departementet knyttet til både lønnsoppgjør og sentrale arbeidsgiverpolitiske satsinger. Rådets anbefalinger veier tungt i departementets arbeid med videreutviklingen av den statlige arbeidsgiverpolitikken.

Regjeringens mål for inkluderingsdugnaden i staten er at minst 5 pst. av de nyansatte skal ha funksjonsnedsettelse eller hull i CV-en. Reglene for ansettelser er fra 1. januar 2020 endret for å understøtte arbeidet med dugnaden. Minst én kvalifisert søker med hull i CV-en skal kalles inn til intervju, og søkere med hull i CV-en kan ansettes dersom de er tilnærmet like godt kvalifisert som den best kvalifiserte søkeren. Dermed er reglene for denne gruppen de samme som for søkere med funksjonsnedsettelse. I traineeprogrammet som ble utlyst i 2019 ble det ansatt 27 nye traineer fordelt på 20 virksomheter. Traineeprogrammet omfatter fra starten av 2020 både mennesker med funksjonsnedsettelse og de som har hull i CV-en. Midlertidig ansatte deltakere i traineeprogrammet kan fra samme tidspunkt ansettes fast uten ny utlysning. Grunnet virusutbruddet er det i 2020 lagt opp til større fleksibilitet og virksomhetene vil selv kunne bestemme når de vil lyse ut og ansette traineer.

For å støtte virksomhetene i arbeidet med å oppnå 5 prosent-målet i inkluderingsdugnaden i staten har DFØ tilrettelagt for et omfattende tilbud av virkemidler som virksomhetene kan gjøre nytte av i rekrutteringsarbeidet. NAV har bistått ved ansettelser i statlige virksomheter. Virksomhetene har i årsrapportene for 2019 rapportert om resultatene fra arbeidet med inkluderingsdugnaden og 5 prosent-målet. Fire departementsområder har oppnådd 5 prosent-målet. Samlet for departementene og de underliggende virksomhetene har 2,2 pst. av alle ansettelsene vært fra målgruppen (nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en). Resultatet er en fremgang sammenlignet med den første rapporteringen for andre halvår 2018, men innsatsen må trappes opp for å nå målet. For å få et mer helhetlig grep om arbeidet har regjeringen gitt tilslutning til at hvert departement lager en handlingsplan for hvordan departementet og dets underliggende virksomheter skal arbeide med inkluderingsdugnaden i staten ut stortingsperioden. Alle statlige virksomheter, inkludert departementene selv, oppfordres til å benytte traineeordningen i staten for å styrke resultatoppnåelsen.

Forsøket med anonyme søknader i staten er en del av integreringsløftet. Forsøket skal undersøke om anonyme søknader fører til at flere innvandrere blir innkalt til intervju og får tilbud om ansettelse i staten. Det er nå utviklet en ny funksjonalitet i rekrutteringssystemene, i form av digital anonymisering av søknader. Femten statlige virksomheter deltar. Forsøksperioden startet 1. august 2019 og varer til og med 31. desember 2020. DFØ skal dokumentere gjennomføring av forsøket og evaluere resultatene. En sluttrapport skal ferdigstilles innen fire måneder etter at forsøket er avsluttet.

For å legge til rette for en kunnskapsbasert utvikling av arbeidsgiverpolitikken gjennomfører departementet fra våren 2020 en halvårlig undersøkelse overfor statlige virksomheter, kalt arbeidsgiverbarometer. Den første undersøkelsen rettet søkelys på organisatoriske og personalforvaltningsmessige konsekvenser av virusutbruddet.

Statsansatteundersøkelsen er en undersøkelse rettet mot ansatte i virksomhetene, som gjennomføres av DFØ (tidligere Difi) hvert tredje år. Undersøkelsen gir et bilde av hvordan de ansatte opplever ulike sider ved sin arbeidssituasjon. Medarbeiderne har stort engasjement og opplever i hovedsak et godt arbeidsmiljø. Undersøkelsen i 2018 viste at omstillingsevne, bedre utnyttelse av mulighetene for digitalisering, god ledelse i endringsprosesser, god forståelse for ansvar, plikter og handlingsrom, vil være viktig for å lykkes med omstilling i årene fremover.

Det har vært gjennomført forsøk med alternative arbeidstidsordninger, såkalte langvakter, i Kriminalomsorgen, Forsvaret og Tolletaten. Forsøkene ble avsluttet i 1. kvartal 2019. En rapport fra forskningsstiftelsen Fafo, viser at både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i stor grad er fornøyd. Arbeidstakerne er særlig fornøyd med bedre balanse mellom arbeid og fritid. De sentrale partene har åpnet for at forsøkene kan fortsette ut 2020.

Meld. St. 30 (2019–2020) En innovativ offentlig sektor – Kultur, ledelse og kompetanse vil følges opp ved at DFØ i samarbeid med Digitaliseringsdirektoratet videreutvikler lederprogrammer som understøtter innovasjon, digitalisering og endring. Mobilitetsprogrammet har blant annet som formål å stimulere til samarbeid for å løse samfunnsoppdragene i virksomhetene på en innovativ og helhetlig måte. Det skal også legges til rette for å utvikle verktøy for å måle innovasjonskultur i den enkelte virksomhet.

Kompetanseutvikling for ansatte og ledere i statlige virksomheter er et av de sentrale elementene i den reviderte statlige arbeidsgiverstrategien. Nye satsinger innen kompetanseutvikling i virksomhetene, i hovedsak basert på digitale plattformer i regi av DFØ, vil være en sentral del av implementeringen av den nye strategien. Regjeringens mål om livslang læring vil ligge til grunn for kompetanseutviklingstiltakene.

Fra oktober 2019 har opplæringskontoret OK stat styrket bemanningen knyttet til lærlingordningen i Nord-Norge, med nytt kontor i Harstad. Målet er å bidra til flere lærlinger i staten og gjøre lærlingordningen mer kjent. Dette er et prøveprosjekt over tre år og skal evalueres i første halvdel av 2021. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) fikk i 2019 Lærlingprisen for størst innsats i staten for tilrettelegging av læreplasser.

Departementet har igangsatt et arbeid for å legge bedre til rette for praksis- og traineeopphold for studenter i departementene, direktoratene og statsetatene. Praksis- og traineeopphold i staten vil blant annet kunne bidra til rekruttering av dyktige medarbeidere, og at staten oppfattes som en attraktiv arbeidsgiver. Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kunnskapsdepartementet vil i fellesskap foreslå tiltak for å legge bedre til rette for praksisopphold i staten. Det planlegges for at tiltak kan inngå i stortingsmeldingen fra Kunnskapsdepartementet om arbeidsrelevans som skal legges frem våren 2021.

Lønnsoppgjøret i 2019 ble gjennomført innenfor forsvarlige økonomiske rammer, og i samsvar med frontfaget. Store deler av rammene er delegert til fordeling gjennom lokale forhandlinger og i tråd med lokal lønnspolitikk. Lønnsoppgjøret i 2020 ble som følge av virusutbruddet utsatt til høsten 2020. Partene i det statlige tariffområdet satte 15. september som ny forhandlingsfrist. Lønnsoppgjøret for 2020 omtales derfor ikke her.

Staten har siden 2016 hatt to tariffavtaler. I tariffavtalen med Akademikerne ble lønnssystemet skrittvis modernisert som ledd i tariffoppgjørene i 2017 og 2018. Det er et pågående partssammensatt arbeid med LO Stat, Unio og YS Stat med intensjon om å modernisere lønnssystemet i deres avtale. De lokale lønnsforhandlingene har blitt en viktig del av lønnsutviklingen i staten. Disse forhandlingene evalueres gjennom en årlig spørreundersøkelse rettet til virksomhetene.

Statens sentrale særavtaler regulerer arbeidsvilkår som ikke er omfattet av hovedtariffavtalene i staten. Gjennom forhandlinger med hovedsammenslutningene vil departementet arbeide for at særavtalene moderniseres i tråd med arbeidsgiverstrategien i staten, og tilpasses de endrede kravene som stilles til staten som en omstillingsdyktig sektor.

Hovedavtalen i staten er inngått mellom staten og hovedsammenslutningene i staten. Avtalen har som formål å skape et best mulig samarbeidsgrunnlag mellom partene på alle nivåer i sektoren. Det viste seg å ikke være grunnlag for reelle forhandlinger om revisjon av avtalen høsten 2019. Avtalen varer til og med 31. desember 2020, og det skal gjennomføres forhandlinger om revisjon med oppstart i slutten av november i år. Den sentrale arbeidsgiverfunksjonen i staten og de fire hovedsammenslutningene er enige om at det skal etableres et felles kunnskapsgrunnlag om samarbeidsrelasjonen og praktiseringen av hovedavtalen. På oppdrag fra partene gjennomfører Forskningsstiftelsen Fafo en undersøkelse hos tillitsvalgte og ledere, som skal være avsluttet før partene starter forhandlingene i november.

Mange statlig ansatte utøver myndighet overfor borgerne som del av sitt arbeid, og kan derfor være utsatte for hevnaksjoner. Det er besluttet å etablere en ordning hvor statlig ansatte kan få refundert tap eller merutgifter som er en følge av hevnaksjoner, som har sammenheng med arbeid for staten. Ordningen innebærer at statlig ansatte kan søke arbeidsgiver om refusjon ved ødeleggelse av eiendom og eiendeler, som ikke dekkes av forsikring samt eventuelt inntektstap som følge av iverksatte sikkerhetstiltak. Dette er tap eller merutgifter som ikke dekkes av yrkesskadeerstatningen eller voldsoffererstatningsordningen. Ordningen forankres i en kongelig resolusjon.

Departementet vil sette ned et utvalg som skal foreta en helhetlig gjennomgang av lederlønnssystemet i staten slik at det møter dagens utfordringer og krav. En rekke statlige virksomhetsledere er fortsatt utenfor systemet, mens flere stillinger på lavere nivå er innenfor. Sammensetning vil derfor være en viktig del av arbeidet. Departementet har dialog med hovedsammenslutningene i staten om mandatet for og sammensetningen av utvalget.

Karantenenemnda er et uavhengig forvaltningsorgan og er gitt myndighet til å treffe vedtak om karantene og saksforbud for statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere ved overgang til stillinger og verv utenfor statsforvaltningen samt oppstart av næringsvirksomhet. Karantenenemnda legger hvert år frem årsmelding for departementet. Departementet har nedsatt et lovutvalg som skal gjennomgå karanteneloven. Dette er en oppfølging av anbefalingene som er gitt av Karantenenemnda i årsmeldingene for 2017, 2018 og 2019 og av representantforslaget som ble fremmet i Innst. 393 S (2018–2019) (Dokument 8:77). Utvalget har startet sitt arbeid og skal legge frem rapport i 2021. Eventuelle lovendringsforslag vil bli fremmet til Stortinget på ordinær måte.

Departementet har sendt på høring et forslag til lovhjemmel for en registreringsordning for statsansattes verv og økonomiske interesser. Regjeringen har bestemt at registreringsordningen også skal kunne omfatte statssekretærer og politiske rådgivere, ettersom disse, i motsetning til statsråder, ikke er omfattet av lov om registrering av regjeringsmedlemmers verv og økonomiske interesser med tilhørende forskrift. Det arbeides derfor både med en registreringsordning for statsansattes verv og økonomiske interesser, og en registreringsordning for statssekretærer og politiske rådgivere.

Departementet følger opp IA-avtalens gjennomføring i de statlige virksomhetene. Statlig tariffområde reetablerte i 2019 sin partssammensatte IA-gruppe med representanter fra departementet og de fire hovedsammenslutningene. IA-gruppen har også fått i oppdrag å se nærmere på mulighetene i det nasjonale konseptet HelseIArbeid. I tillegg er det rettet søkelys på seniorene. Departementet har bidratt til igangsetting av en undersøkelse i regi av Arbeidsforskningsinstituttet AFI kalt Seniorer i en sentralforvaltning under omstilling.

Mål 2 Departementene mottar effektive fellestjenester med riktig kvalitet

Gode og effektive felles administrative tjenester er en forutsetning for at departementene skal kunne ivareta rollen som sekretariat for politisk ledelse. Felles løsninger, samlet kompetanse, standardisering og digitalisering gir sterke fagmiljøer, økt effektivitet og bedre kvalitet i oppgaveutførelsen samt stordriftsfordeler som kostnadseffektiv drift og forvaltning. Det er derfor viktig å fortsette arbeidet med standardisering, etablering av sterke fagmiljøer og effektiv samhandling i departementsfellesskapet.

Rapport, strategier og tiltak

Departementet har i 2019 fortsatt oppfølgingen av Strategi for bedre og mer effektive administrative tjenester i departementsfellesskapet (2016–2020). Det er etablert nye fellestjenester innenfor rekruttering, kompetanseutvikling og HR-statistikk i DSS. Videre er det inngått en rekke nye fellesavtaler som dekker departementenes behov for anskaffelser. Implementeringen av de nye tjenestene har startet opp. Pågående arbeid med innføring av nye fellestjenester og standardiserte arbeidsprosesser i departementsfellesskapet, vil støtte opp under hovedmålet om et mer effektivt og velfungerende departementsfellesskap.

En ny strategi for departementsfelleskapet for perioden 2021–2025 er under utarbeidelse, og skal etter planen ferdigstilles i løpet av 2020.

Det pågår et arbeid med å etablere en felles IKT-plattform for alle departementene og Statsministerens kontor. Arbeidet er et fellesprosjekt med Forsvarsdepartementet og skal bidra til bedre samhandling og bedre informasjonssikkerhet. Finansdepartementet skal over på departementenes felles IKT-plattform som driftes av DSS, og migreringen er planlagt gjennomført i 2020. Dette er en del av prosessen for å samle alle departementene på en felles IKT-plattform. Parallelt med dette, arbeides det også med innføring av en ny felles sak- og arkivløsning for Statsministerens kontor, departementene og DSS. Ambisjonen er at alle brukere har tatt i bruk nytt sak- og arkivsystem i løpet av 2022.

Arbeidet med bedret sikkerhetskultur i departementsfellesskapet fortsetter. Ansattes kompetanse, holdninger og adferd skal kartlegges høsten 2020 for å tilpasse nødvendige tiltak. I 2019 ble podkasten «Strengt hemmelig – veien inn» utviklet og lansert i samarbeid med Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Podkasten har hittil hatt over 30 000 lyttere.

Mål 3 Et nytt, effektivt regjeringskvartal

Regjeringen vil utvikle et åpent, trygt og grønt regjeringskvartal. Regjeringskvartalet skal være velegnet for regjeringens og departementenes arbeid, ha gode bymessige kvaliteter og nødvendig sikkerhetsnivå.

Rapport, strategier og tiltak

Det har i ni år vært arbeidet med å gjenreise regjeringskvartalet etter bombeangrepet 22. juli 2011. Erfaringen fra 22. juli 2011 og sikkerhetslovens krav til sikring av grunnleggende nasjonale funksjoner og nasjonale sikkerhetsinteresser har vært førende i planleggingen av regjeringskvartalet. Etablering av tilfredsstillende infrastruktur, perimetersikring, innebygd sikkerhet i konstruksjoner og kjøp av eiendom gjør prosjektet kostbart, men er nødvendig for å oppfylle sikkerhetslovens krav til sikring av grunnleggende nasjonale funksjoner, samtidig som kvartalet skal være trygt både for ansatte, besøkende og de som ferdes i området. Politiets sikkerhetstjeneste, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Forsvarsbygg, Politidirektoratet og Oslo politidistrikt er involvert i arbeidet med utvikling av prosjektet. Regjeringskvartalet skal være åpent, trygt og grønt, med gode byrom og ha flere trygge og gode gang- og sykkelforbindelser enn i dag. Sikkerheten som ligger i det valgte konseptet er ikke til hinder for dette.

Regjeringen la i april 2019 frem Meld. St. 21 (2018–2019) Nytt regjeringskvartal. Meldingen redegjør for mål og grunnleggende verdier og hensyn, for detaljer om planleggingen av nytt regjeringskvartal, skadene etter terrorbomben, sikkerhet, miljø- og klimaspørsmål og bymiljø og byutvikling. Stortinget behandlet meldingen 18. juni 2019, og ba om at så mye som mulig av 22. juli-senteret forblir slik det har vært siden opprettelsen i 2015. Det er derfor besluttet at Statsministerens kontor ikke skal tilbake til Høyblokken, men flytte inn i D-bygget. 22. juli-senteret vil bli fremlagt for Stortinget som et eget prosjekt, etter planen i statsbudsjettet for 2022, men byggingen skal skje som en del av regjeringskvartalet. Det er i arbeidet lagt vekt på å ta vare på flest mulig spor etter terrorangrepet. Se omtale av anmodningsvedtak 609 (2018–2019).

Beslutningen om å rive Y-blokken ble tatt i 2014, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Det er av sikkerhetsmessige årsaker ikke tilrådelig å benytte Y-blokken til departementsformål. Reguleringsplanen fra 2017 utgjør det juridiske grunnlaget for rivingen, jf. Meld. St. 21 (2018–2019). Stortinget har votert over forslag om riving av Y-blokken og sluttet seg til riving, da Meld. St. 21 (2018–2019) var oppe til behandling, og ved behandlingen av Dok. 8:106 S (2019–2020) i juni 2020. Rivingen av S-blokken, Møllergata 17 og R4 er ferdig høsten 2020. De to øverste påbygde etasjene av Høyblokken rives også høsten 2020, slik at Høyblokken tilbakeføres til sitt opprinnelige uttrykk og høyde fra byggeåret.

Statsbygg inngikk i oktober 2019 flere samspillskontrakter for bygging av nytt regjeringskvartal. Dette innebærer at entreprenør kommer tidlig inn i prosjektet og deltar i detaljplanleggingen. Se omtale av anmodningsvedtak 705 (2017–2018).

Som følge av prosjektutviklingen har departementet vedtatt noen mindre endringer i reguleringsplanen for nytt regjeringskvartal. Dette inkluderer justering av høyden på A-blokken og endring av planområdet på Youngstorget. Det er etablert samarbeid med Oslo kommune og berørte aktører for å finne løsninger som gjør at dagens bruk av Youngstorget kan opprettholdes.

Stortinget er for øvrig orientert om arbeidet med gjenoppbyggingen av regjeringskvartalet i de årlige budsjettproposisjonene, og er orientert om og har behandlet spørsmål om nytt regjeringskvartal en rekke ganger i form av interpellasjoner, spørsmål og representantforslag.

Byggetrinn 1 er prosjektert i tråd med omtalen i Meld. St. 21 (2018–2019), og det foreligger nå et eksternt kvalitetssikret forprosjekt (KS2) for dette byggetrinnet. I tillegg til rehabilitering av Høyblokken og Møllergata 19 omfatter byggetrinn 1 etablering av bygg A og bygg D, inngangsparti G-blokk, store deler av kjeller for det nye kvartalet, perimetersikring og deler av utendørsanlegg, eksternt kontrollsenter, eiendomserverv, erstatning til grunneiere og brukerutstyr for byggetrinn 1. Innflytting i byggetrinn 1 vil etter planen kunne skje i andre halvdel av 2025 og første halvdel av 2026. Regjeringen legger til grunn at prosjektet skal styres etter kostnad fremfor kvalitet og tid.

Kvalitetssikret kostnadsramme for byggetrinn 1 er 20,5 mrd. kroner (prisnivå 1. juli 2021). Ekstern kvalitetssikrer har gjennomført en oppdatering av prosjektets samfunnsøkonomiske lønnsomhet. Analysen viser lavere lønnsomhet enn ved kvalitetssikringen av konseptvalgutredningen (KS1), fordi kostnadene har økt. I den oppdaterte analysen har prosjektet fortsatt positive ikke-prissatte virkninger, men har negativ nåverdi for de prissatte virkningene på minus 5,4 mrd. kroner sammenliknet med nullalternativet. For regjeringskvartalet er imidlertid nullalternativet ikke valgbart fordi det ikke tilfredsstiller sikkerhetskravene. Kvalitetssikrers vurdering er at endringene i liten grad ville påvirket konseptene ulikt, og at andre konsepter ikke ville blitt vurdert som mer gunstig enn valgt konsept. Departementet vurderer på denne bakgrunn avveiningen mellom prissatte og ikke-prissatte virkninger totalt sett som positive for prosjektet. Ved KS1 var ikke sikkerhetskravene fastsatt og forståelsen av hvordan sikkerheten kunne påvirke prosjektet var umodent. Konkretisering av sikkerhetskrav har medført en betydelig kostnadsvekst i prosjektet. Med gjeldende sikkerhetskrav ville alle konsepter fått betydelig økte kostnader. Ekstern kvalitetssikrer konstaterer at prosjektets størrelse, varighet, kompleksitet og spesielle interessentbilde bidrar til stor usikkerhet. Etter deres vurdering er prosjektet trolig det mest krevende prosjektet Statsbygg har håndtert. Prosjektet vurderes likevel til å være modent for igangsetting. Den samfunnsøkonomiske analysen viser at det vil være lønnsomt å bygge trinn 2 og 3 når først byggetrinn 1 er ferdigstilt. Dette skyldes at byggetrinn 1 omfatter betydelige grunninvesteringer som kommer senere byggetrinn til nytte. Ekstern kvalitetssikrer anslår samlet forventet kostnad (P50) for byggetrinn 1, 2 og 3 til 24,1 mrd. kroner (prisnivå 1. juli 2021). Regjeringen vil komme tilbake til kostnadene for byggetrinn 2 og 3 når forprosjekt for disse byggetrinnene er utarbeidet og har gjennomgått ekstern kvalitetssikring.

Ekstern kvalitetssikrer har i sin tilrådning til kostnadsramme kommet med anbefalinger for det videre arbeidet for å sikre at kostnadene i prosjektet ikke går ut over kostnadsrammen. Departementet vil i gjennomføringsfasen følge opp anbefalingene, og legger opp til oppfølging som sikrer forankring, forutsigbarhet og kontroll. De viktigste anbefalingene gjelder helhetlig plan og styring, koordinering av delprosjekter og tilgrensede prosjekter, og å sikre en tilstrekkelig helhetstenkning og systematisk erfaringsoverføring mellom delprosjekter. Prosjekt- og prosjekteierstyring, sammen med markedsusikkerhet og lokale forhold knyttet til byggeplass, logistikk og grensesnitt, utgjør de største usikkerhetene i ekstern kvalitetssikrers usikkerhetsanalyse. I tråd med ordinær praksis for store statlige prosjekter er valutausikkerhet ikke inkludert i usikkerhetsanalysen. Det innebærer at det ikke er tatt høyde for økte valutakostnader ved beregning av kostnadsrammen. Prosjektets størrelse, kompleksitet, gjennomføringsintensitet, markedsusikkerhet og styringsmessige utfordringer tilsier at prosjektet har vesentlig større usikkerhet enn andre store byggeprosjekter, men dette er hensyntatt i forslaget til kostnadsramme.

Prosjektet har i planleggingsfasen hatt fokus på kostnadskontroll og kostnadsreduksjoner gjennom kostnadsstyrt prosjektutvikling, og er optimalisert i mange runder. Viktige kostnadsreduksjoner har vært å tilpasse arealbruk til faktisk behov, flytte støttefunksjoner til omkringliggende bygg og at fellesfunksjoner som resepsjon og kantine mv. ikke dubleres. Det er også gjort grundige avveininger av forholdet mellom sikkerhet og kostnader. Arealbruken i nytt regjeringskvartal blir mer effektiv enn i dag, men gir samtidig rom for gode arbeidsplasser. Som en konsekvens av at Statsministerens kontor ikke skal tilbake til Høyblokken, vil høyden på bygg D bli økt med en etasje. Det er kostnadsbesparende og reduserer usikkerhet i prosjektet å ikke bygge på fire nye etasjer på Høyblokken. Å rehabilitere eksisterende påbygg fra 1990, vil bli dyrere enn å rive det eksisterende påbygget slik regjeringen har besluttet. En vesentlig årsak er at rehabilitering av påbygget utløser krav om nye heisløp, som krever areal i alle etasjer. Dermed blir det færre arbeidsplasser i hele Høyblokken. Å ta ned høyden på Høyblokken til 1958-høyden vil dessuten ha positiv innvirkning på antall arbeidsplasser i D-blokken, fordi det bedrer lysforholdene i de nedre etasjene av D-blokken. Høyblokken vil fortsatt være det høyeste bygget i regjeringskvartalet. Regjeringen kommer tilbake til forslag om byggetrinn 2 (bygg C) og byggetrinn 3 (bygg B, E og rehabilitering av bygg G) når disse er prosjektert og kvalitetssikret.

Det vises til Prop. 1 S (2020–2021) for Forsvarsdepartementet for omtale av fase 2 for Sikker teknisk infrastruktur i regjeringskvartalet. Forsvarsbygg skal gjennomføre prosjektet på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Regjeringskvartalet legger til rette for samhandling mellom departementene gjennom samlokalisering og funksjonell arbeidsplassutforming. Det etableres et samhandlingsstrøk på plan to, der bygningene er bundet sammen med gangbroer. Samhandlingsstrøket og områder med representative funksjoner er preget av bruk av tre. Se omtale av anmodningsvedtak 709 (2017–2018). De nederste etasjene rommer alle fellesfunksjonene, blant annet to hovedinnganger. I nytt regjeringskvartal er det etter faglige anbefalinger lagt til grunn et aktivitetsbasert arbeidsplasskonsept uten fast plass og med færre arbeidsstasjoner enn antall ansatte, men dekningsgraden av arbeidsstasjoner er høyere enn målinger av faktisk tilstedeværelse viser. Dette gir rom for løsninger tilpasset ulike oppgaver i departementene, og gode muligheter for konsentrasjonsarbeid. Departementene vil ha mulighet til å velge fast plass med full dekning for sine ansatte. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har som følge av virusutbruddet gitt Statsbygg i oppdrag å se på forhold som kan redusere risikoen for spredning av virus på arbeidsplassen i nytt regjeringskvartal. Departementet har bedt Statsbygg om å samarbeide med aktuelle forskningsbaserte fagmiljøer for å vurdere hvordan det nye regjeringskvartalet gjennom ulike tiltak kan redusere risiko for spredning av virus.

Etter anbefalinger fra sikkerhetsfaglige myndigheter har departementet satt krav til sikkerhet i nytt regjeringskvartal, for eksempel til materialbruk i bærende konstruksjoner. Innenfor rammen av disse kravene er det satt høye miljøkrav til prosjektet, og prosjektet skal oppnå BREEAM-NOR nivå «excellent». For nærmere omtale av klima- og miljøpåvirkning, se omtale av anmodningsvedtakene 706, 707 og 708 (2017–2018).

Senking og overbygging av Ring 1 vil bli gjennomført som et ordinært veiprosjekt i regi av Statens vegvesen. Regjeringen vil komme tilbake med forslag til kostnadsramme og startbevilgning når forprosjekt er ferdigstilt og kvalitetssikret.

Kunst i offentlig rom (KORO) er ansvarlig for kunstnerisk utsmykning i det nye regjeringskvartalet, på lik linje med øvrige statlige byggeprosjekter, jf. omtale under kap. 530.

Nytt regjeringskvartal er et ordinært prosjekt innenfor statens husleieordning. Det innebærer at det skal betales husleie som dekker både avskrivninger, forvaltning, drift og vedlikehold. Økt husleie vil bli kompensert, og regjeringen vil legge dette til grunn for senere budsjettfremlegg når dette blir aktuelt. Det er forutsatt at husleieordningen for nytt regjeringskvartal skal gi insentiver til kostnadseffektive løsninger og arealbruk i nytt kvartal.

Det er utarbeidet en overordnet gevinstrealiseringsplan som støtter realisering av effektmålene som er satt for nytt regjeringskvartal, jf. Prop. 1 S (2016–2017). I det videre arbeidet med å utarbeide og beslutte en forpliktende gevinstrealiseringsplan vil det bli lagt vekt på å bidra til at gevinstene blir så store som mulig. Prosjektet skal gi følgende gevinster: økt sikkerhet og evne til å opprettholde samfunnskritiske funksjoner, mer attraktivt bymiljø og et mer miljøvennlig regjeringskvartal, økt kvalitet og effektivitet i saksbehandlingen, mer fleksibel og effektiv arealbruk og mer effektiv bygningsdrift samt mer funksjonelle fellestjenester gjennom samlokalisering.

Det vises også til omtale under kap. 2445 Statsbygg.

Kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker i hovedsak lønn, husleie og andre faste driftsutgifter i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Departementets mål, strategier og tiltak for 2021 og resultatrapport for 2019 beskrives under de aktuelle programkategoriene.

Departementets behov for lokaler er redusert som følge av effektivisering av arealbruken. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 2,7 mill. kroner mot en tilsvarende økning på post 23 Husleie for fellesarealer m.m.

Som departementets bidrag til å styrke Statens innkjøpssenter, foreslås det å redusere bevilgningen med 385 000 kroner mot en tilsvarende økning på kap. 1605, post 01 under Finansdepartementet.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 3,4 mill. kroner til 413,9 mill. kroner, inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering. Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 3500, post 01, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Bevilgningen skal dekke departementets behov for kjøp av statistikk, data, utredninger, evalueringer og formidling av kunnskap samt gjennomføring av midlertidige tiltak og prosjekter. Prosjektene skal bidra til et godt grunnlag for utvikling og gjennomføring av regjeringens politikk på departementets ansvarsområde.

Rapport

Arbeidsgiverpolitikk

Det er benyttet midler til en felles satsing på digital opplæring, lederutviklingstilbud og på traineeprogram for personer med nedsatt funksjonsevne og høyere utdanning samt på kunnskapsinnhenting. Videre er det benyttet midler til innhenting og bearbeiding av lønns- og personaldata, som særlig benyttes i forbindelse med gjennomføring av lønnsoppgjøret i staten.

Effektivisering og fornying

I 2019 er det benyttet midler til arbeidet med å utvikle politikk for innovasjon i offentlig sektor, jf. nærmere omtale under programkategori 13.40. Det er også satt av midler til dette formålet i 2020. Det er også benyttet midler til Stat & Styring – tidsskrift for politikk og forvaltning, og til forvaltningslovutvalget, som departementet har finansiert sammen med Justis- og beredskapsdepartementet. I tillegg er det i 2019 og 2020 benyttet midler til evaluering av Statens innkjøpssenter. I 2020 vil det også benyttes midler til å dekke utgifter til personvernkommisjonen og til departementets koordinering av arbeidet med bærekraftsmålene.

Fylkesmennenes fellesadministrasjon (FMFA)

I 2019 ble det benyttet midler for å bedre IKT-sikkerheten hos fylkesmannsembetene og hos FMFA. Det ble blant annet utarbeidet beredskapsrutiner for håndtering av uønskede IKT-hendelser for alt fra tapt mobiltelefon til cyberangrep.

Planlegging og bypolitikk

Kunnskapsinnhenting og -deling gjennom utredninger, analyser og møteplasser er viktige for utvikling av politikk og virkemidler. Midlene bidrar til utvikling av bedre og mer effektive planprosesser og til at kommunene kan utnytte utviklingspotensialet på en bærekraftig måte.

I 2019 og 2020 er det brukt midler til departementets arbeid med digitalisering av planprosesser gjennom bruk av IKT-verktøy. En mer standardisert planbehandling vil gi store effektiviseringsgevinster. Staten har ansvar for å utarbeide standarder og kravspesifikasjoner som brukerne, dvs. kommunene og aktørene i byggenæringen og deres systemleverandører, kan nyttiggjøre seg. Arealstatistikk utvikles og gjøres tilgjengelig på en enkel og brukervennlig måte, slik at det i alle planprosesser etableres et felles, omforent og godt kunnskapsgrunnlag som utgangspunkt for planarbeidet. Digital informasjon og veiledning er en flerårig satsing på mer brukervennlig veiledning. Det er benyttet midler til arbeid med gravefrie løsninger for fornyelse av avløpsledninger som kan redusere kommunenes investeringsbehov med 1,8 mrd. kroner per år.1 Videre er det benyttet midler til oppfølging av samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, til utredninger knyttet til områdeutvikling, fortetting og transformasjon og til en NOU som skal se på levekårs- og integreringsutfordringer. Departementet har også støttet opp om fylkesmennenes arbeid med samordning av innsigelser, byvekstavtaler og plankompetanse i kommunene.

Regional- og distriktspolitikk

Midlene har gått til analyser, utredninger og dialogarenaer i forbindelse med politikkutvikling og virkemiddelbruk innenfor regional- og distriktspolitikken. I 2019 ble det blant annet benyttet midler til utarbeidelse av en analyse av 15 verdikjeder i Norge, en evaluering av programmet Verdiskaping og næringsutvikling i fjellområdene og en rapport om bruk av statlige innovasjonsvirkemidler i små distriktskommuner. Det har videre blitt gjennomført en rekke dialogarenaer og oppstart av Ungdommens distriktspanel. Panelet startet sitt arbeid i 2020. Det har også blitt benyttet midler til forvaltning og utvikling av Regionalforvaltning.no, et fagsystem spesielt tilrettelagt for tilskuddsforvaltning. Systemet brukes av alle fylkeskommuner og av mer enn 275 kommuner og regionråd. I inneværende år finansieres også utvalgsarbeid i forbindelse med en NOU om demografiutfordringer i distriktene, en NOU om næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn, en kartlegging og vurdering av lokale ordninger for å beholde og rekruttere arbeidskraft i Nord-Norge samt oppstart av et læringsnettverk for smart mobilisering.

Bolig- og bygningspolitikk

Det er benyttet midler til å finansiere en rammeavtale med Statistisk sentralbyrå (SSB) for statistikk og analyse om bolig, boforhold, boligøkonomi og byggkvalitet. Videre har det fra 2019 pågått et arbeid med å vurdere om det er behov for å klargjøre kommunenes boligsosiale ansvar, og hvordan dette i så fall skal gjøres. Departementet har også finansiert en kartlegging av kommunenes boligsosiale oppgaver og en utredning om bedre informasjon til boligkjøpere.

I 2019 ble et forprosjekt som skal avklare behov for digitale løsninger for kommunalt disponerte utleieboliger finansiert over posten. I 2020 er det tildelt midler til planlegging og utvikling av de aktuelle digitale løsningene. Et prosjekt om muligheter for forenkling og effektivisering av transformasjonsprosesser i byer og tettsteder ble ferdigstilt i 2019. I februar 2020 leverte Byggkvalitetutvalget sine anbefalinger om tiltak for å sikre god kvalitet og seriøsitet i byggenæringen. Utvalgsarbeidet ble finansiert over denne posten. Departementet har igangsatt flere prosjekter som skal vurdere konsekvensene av noen av forslagene. Regjeringen vil nedsette en ekspertgruppe som skal utrede bostøtten. Ekspertgruppen skal gi en grundig vurdering av bostøttens måloppnåelse, vurdere hvordan den statlige bostøtten virker sammen med andre virkemidler, og gi forslag til hvordan en fremtidig bostøtteordning kan innrettes. Ekspertgruppen skal levere sin rapport i november 2021.

Departementslokaler og nytt regjeringskvartal

Departementslokalene er skjermingsverdige objekter og underlagt krav til sikkerhetsstyring. I 2019 er det benyttet midler til analyser og utredning av sikringsbehov og tiltak for både midlertidige og øvrige departementslokaler i tråd med lov og forskrift. I forbindelse med utviklingen av nytt regjeringskvartal ble det i 2019 benyttet midler til ekstern kvalitetssikring (KS2) av sikker teknisk infrastruktur, og sikkerhetsmessig analyse og utredning av planer for å sikre at krav som er satt til sikkerhet ivaretas. Arbeidet er videreført i 2020.

Samer og nasjonale minoriteter

I 2019 ble det blant annet benyttet midler til oppfølging av NOU 2007: 13 Den nye sameretten, til anskaffelse av Northern Research Institutes (Norut) rapport Utredning om forholdet mellom samisk språk, kultur og næring, og til å dekke departementets utgifter til arbeid med Handlingsplan mot antisemittisme 2016–2020. I 2020 er det tildelt midler til Divvun – samisk språkteknologi ved Universitetet i Tromsø, for utvikling av tekst-til-tale-teknologi for samiske språk.

Budsjettforslag

I 2021 vil regjeringen markere 10-årsdagen for 22. juli-angrepet. Det foreslås å øke bevilgningen med 1 mill. kroner til minnemarkering på det nye nasjonale minnestedet på Utøyakaia og ved minnestedet i regjeringskvartalet.

Som en del av regjeringens satsing på digital opplæring i staten, har Digitaliseringsdirektoratet bygget opp en virksomhetsplattform. I 2019 ble ansvaret for virksomhetsplattformen overført til DFØ. For å sikre varig finansiering av plattformen, foreslås det å redusere bevilgningen med 2 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 1605, post 01 under Finansdepartementet.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 2 mill. kroner for å gi rom for andre prioriteringer på departementets område. Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 3,4 mill. kroner til 73,2 mill. kroner, inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

Post 23 Husleie for fellesarealer m.m.

Bevilgningen skal dekke utgifter til husleie for ledige arealer i R5, utgifter til erstatningslokaler og driftskostnader for ødelagte bygg i regjeringskvartalet.

Det inngås husleiekontrakt for kapitalkostnadene for sikker teknisk infrastruktur fase 1, og det foreslås at bevilgningen økes med 93,9 mill. kroner for å dekke husleiekompensasjon.

Som følge av at lokaler har blitt ledige, foreslås det å øke bevilgningen med 2,7 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på post 01. Det foreslås videre å overføre husleiemidler på 0,3 mill. kroner til Olje- og energidepartementet knyttet til omfordeling av lokaler.

Inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering, foreslås det en bevilgning på 122,3 mill. kroner.

Post 25 Nytt regjeringskvartal, kan overføres

Bevilgningen skal dekke innkjøp av faglig bistand og utredninger til departementets arbeid med nytt regjeringskvartal, herunder vurderinger av sikkerhetsspørsmål, gevinstrealisering og kvalitetssikring av prosjektet.

I 2019 ble midlene benyttet til innkjøp av faglig bistand og ekstern kvalitetssikring, herunder KS2, samt til å tilrettelegge for at det kan arbeides forsvarlig med behandling av høyt sikkerhetsgradert informasjon. Arbeidet er videreført i 2020.

Inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering, foreslås det en bevilgning på 4,1 mill. kroner, til faglig bistand prosjektledelse, prosjektstøtte og analysearbeid samt anskaffelse av rådgivningstjenester for sikring av bygg.

Post 27 Felles IKT-løsning, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utgifter for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, DSS og Forsvarsdepartementet til innføring av ny sak- og arkivløsning for Statsministerens kontor, departementene og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS).

Migreringen til Forsvarsdepartementets tonivå-plattform krever blant annet at det innføres ny sak- og arkivløsning som skal være felles for Statsministerens kontor, departementene og DSS.

Det foreslås å øke bevilgningen med 25 mill. kroner til 66,4 mill. kroner, inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering.

Post 50 Forskningsprogrammer

Bevilgningen skal dekke departementets behov for langsiktig kunnskapsoppbygging i regi av Norges Forskningsråd. Bevilgningen skal underbygge og gi et godt grunnlag for faglige og politiske beslutninger samt bidra til at det finnes kompetente forskningsmiljøer innenfor departementets sektoransvar. Bevilgningen blir også brukt til direkte støtte til forskning ved statlige forskningsinstitusjoner samt satsing for å inkludere klarspråk i jusutdanningen. Norges forskningsråd er en sentral aktør i det norske forsknings- og innovasjonssystemet og et viktig virkemiddel for å nå regjeringens forskningspolitiske mål.

Regjeringen har fastsatt fem mål for Forskningsrådet. Målene er:

• Økt vitenskapelig kvalitet.

• Økt verdiskaping i næringslivet.

• Møte store samfunnsutfordringer.

• Et velfungerende forskningssystem.

• God rådgiving.

Målene er felles for alle departementene. Kunnskapsdepartementet har i samarbeid med departementene og Forskningsrådet utarbeidet et styringssystem for departementenes styring av Forskningsrådet. Samlet måloppnåelse for Forskningsrådets virksomhet i 2019 er omtalt i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2021.

Rapport

Demokratisk og effektiv styring og forvaltning (DEMOS)

DEMOS er et tiårig forskningsprogram som startet i 2015. Programmet skal bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget for en demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning. Et mål for DEMOS er å bygge kompetente forskermiljøer som kan hevde seg internasjonalt. Programmet har utlyst relativt store forskerprosjekter for å oppnå dette.

Prosjektene i DEMOS retter seg spesifikt mot offentlig sektor, både på statlig, regionalt og kommunalt nivå, og mange belyser forholdet mellom nivåene. Statlig styring og forvaltning, kommunereformen og styrings- og samarbeidsformer er noen av temaene.

I 2019 fortsatte arbeidet med prosjektet «NoReg», ved blant andre Transportøkonomisk institutt og Vista Analyse. Prosjektet utvikler en regional likevektsmodell for norsk økonomi, og i begynnelsen av 2020 leverte prosjektet den første årlige fremskrivningen av norsk økonomi basert på NOREG-modellen. Den første rapporten la blant annet vekt på å illustrere regionaløkonomiske konsekvenser av Statistisk sentralbyrås befolkningsprognoser, og modellens fleksible regioninndeling muliggjør å studere relevante problemstillinger på flere nivåer. Modellen skal etter hvert være tilgjengelig for lokale, regionale og nasjonale myndigheter, og for akademiske miljøer for studier av politikkreformer og strukturelle endringer i norsk økonomi over tid.

Prosjekt om kommune- og regionreformprosessene ble avsluttet i 2019. Forskningsrådet har i 2020 lyst ut et nytt prosjekt under DEMOS, om overordnede effekter av kommune- og regionreformprosessene og om generalistkommunesystemet.

Et nytt program innen planforskning ble startet opp i 2019 med en totalramme på om lag 50 mill. kroner. Dette er av typen «Kompetanse- og samarbeidsprosjekter» (KSP). Satsingen er ledd i et langsiktig arbeid for å bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget som må ligge til grunn for planlegging etter plan- og bygningsloven. Målet er at det også skal bygge sterke fagmiljøer, øke forskningsinnsatsen og å bidra til å koble forskningsmiljøer tettere på utdanninger innenfor dette feltet. Midlene er besluttet lyst ut i to omganger. Den første utlysningen resulterte i tre prosjekter med en samlet ramme på 27 mill. kroner for perioden 2020–2023. Den andre ble lyst ut våren 2020 med en ramme på 25 mill. kroner. Beslutningen om tildeling vil skje i regi av Forskningsrådet ved årsskiftet 2020/2021. Samlet vil dette kunne gi rom for inntil seks større prosjekter med virketid ut 2024.

Samlet tildeling til DEMOS i 2020 er 40 mill. kroner.

Velferd, arbeid og migrasjon (VAM)

VAM er det største samfunnsvitenskapelige forskningsprogrammet i Norge. Programmets hovedmål er å gi kunnskap av høy kvalitet som bidrar til at samfunnet får bedre evne, virkemidler og kapasitet til å håndtere og løse samfunnsutfordringer innenfor velferd, arbeidsliv og migrasjon.

Fra 2011 ble programmet utvidet til å omfatte boligspørsmål. Formålet er å få mer kunnskap om boligens betydning i sammenheng med andre velferdstematiske felt. Departementets bidrag er 7,6 mill. kroner i 2020.

Innenfor forskningsprogrammet pågår det nå et større prosjekt om vanskeligstilte på boligmarkedet og effekter av tiltak. I tillegg er et prosjekt om uønskede posisjoner på boligmarkedet i sluttfasen.

FORKOMMUNE

Det er behov for å øke kapasiteten for innovasjon og forskning i offentlig sektor for å kunne løse viktige samfunnsutfordringer, øke effektiviteten og gi brukerne bedre tjenester. FORKOMMUNE er Forskningsrådets program for forskning og innovasjon i kommunesektoren. Departementets bidrag er 5,1 mill. kroner i 2020. Fra 2019 ses søknadene til FORKOMMUNE i sammenheng med andre forskningsprogrammer, som Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) og Forskning og innovasjon i utdanningssektoren (FINNUT). I mars 2020 delte Forskningsrådet ut 210 mill. kroner til 33 prosjekter ledet av offentlig sektor der de skal samarbeide med forskere. Over 80 kommuner deltar.

Joint Programming Initiative Urban Europe (JPI Urbant Europa)

JPI Urbant Europa er et forsknings- og innovasjonssamarbeid om urbane spørsmål som i dag involverer opp mot 20 europeiske land og EU-kommisjonen. Aktiviteter under programmet gjøres i tillegg til det som skjer under rammeprogrammet Horisont 2020. Arbeidet i JPI Urbant Europa videreføres i 2021. Det er ikke endelig avklart om arbeidet med urbane spørsmål skal inngå i et eget partnerskap i Horisont Europa.

Departementet og Norges forskningsråd har hovedansvaret for den norske oppfølgingen av JPI Urbant Europa. Norske forskningsmiljøer er aktivt med i relevante prosesser. Byene og deres omland står overfor betydelige dilemmaer i sine bestrebelser på å møte sosiale, næringspolitiske og miljømessige utfordringer ved byutvikling. Viktige mål for programmet er å belyse og legge grunnlaget for utviklingen av byer som er bærekraftige og gode å leve i, gjennom en sektorovergripende og tverrfaglig tilnærming til forskning og innovasjon. I arbeidet vektlegges koblingen til bærekraftsmålene og det å oppnå resultater som er relevante for pågående politiske prosesser, herunder arbeidet med EUs Urban Agenda. Departementets bidrag er 2,8 mill. kroner i 2020.

Samisk forskning (SAMISK)

Programmet samisk forskning III er et løpende program med en ikke-definert tidsperiode. Det er et faglig bredt grunnforskningsprogram for samiske problemstillinger innenfor humaniora og samfunnsvitenskap. Programmet skal fremme forskning av høy kvalitet som er relevant for politikkutvikling, forvaltning og for andre aktører i samfunnet. Målet er å få mer kunnskap om kulturuttrykk, samisk identitet og samfunnsbygging, oppvekst og utdanning, språk, klima og miljø, levekår og befolkningsutvikling. Departementets bidrag er 3,5 mill. kroner i 2020.

Forskning som gjelder nasjonale minoriteter (SAMKUL)

Forskning som gjelder nasjonale minoriteter finansieres gjennom Norges forskningsråds program Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger (SAMKUL). Departementets bidrag er 2,95 mill. kroner i 2020.

I Forskningsrådets satsing inngår flere prosjekter som følger opp regjeringens handlingsplan mot antisemittisme (2017–2021), blant annet i regi av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. I tillegg finansierer Forskningsrådet et pågående prosjekt om kvensk språk og kultur ved Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Universitet.

Direkte støtte til statlige forskningsinstitutter

Høsten 2018 ga Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Finansdepartementet OsloMet, Samfunnsøkonomisk analyse og Eiendomsverdi i oppdrag å etablere et nytt senter for boligmarkedsforskning. Det nye senteret, Housing Lab, skal forske på hva som er driverne i boligmarkedet, og sammenhenger mellom boligmarkedet, makroøkonomien og finansmarkedene. Senteret skal legge til rette for at det forskes mer på forhold i boligmarkedet der forskningen er mangelfull, og da særlig på tilbudssiden. Senteret er etablert med ansatte og lokaler. Det er produsert flere forskningsartikler som er publisert i anerkjente tidsskrifter, og flere relevante forskningsprosjekter er under arbeid. Housing Lab er tildelt 2,5 mill. kroner i 2020.

Det er tildelt 1,2 mill. kroner i 2019 og i 2020 til en doktorgrad i rettsinformatikk ved UiO med varighet på tre år. Midlene bidrar til å øke kompetansen om forholdet mellom bygningsrett og digitalisering av byggesaksprosess.

Universitetet i Oslo (UiO) er tildelt 3 mill. kroner i 2020 til deres satsing på å integrere klart språk i jusutdanningen.

ARENA Senter for europaforskning er tildelt 1 mill. kroner i 2020. Forskningen ved senteret fokuserer på politisk integrasjon og endring i Europa. Formålet med tilskuddet er å sikre forskning og kompetansebygging på EU og hvordan norsk forvaltning er integrert i den fremvoksende flernivå-forvaltningen i Europa.

Senter for forskningsbasert innovasjon ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er tildelt 1 mill. kroner i 2020. Bevilgningen til Centre for Advanced Structural Analysis (CASA) ved NTNU gjelder forsknings- og utviklingsaktiviteter innen sikkerhet og beskyttelse av bygninger. Arbeidet gir kunnskap og metoder for å kunne utføre beregninger, sette funksjonskrav og dimensjonere konstruksjoner som oppfyller kravene. Arbeidet er viktig for nåværende departementsbygg og det nye regjeringskvartalsprosjektet.

Budsjettforslag

For å redusere avsetningene som er knyttet til denne posten, foreslås det en ettårig reduksjon av bevilgningen med 15,2 mill. kroner i 2021. Denne reduksjonen skal ikke føre til redusert aktivitet, og Forskningsrådet skal fortsette å lyse ut midler som om bevilgningen ikke var redusert. Forskningsrådet kan i 2021 legge opp til aktivitet med utgangspunkt i at disse midlene vil bli ført tilbake til posten i 2022.

Til inndekning av kontingent til norsk deltakelse i Horisont Europa foreslås det å redusere bevilgningen med 1,8 mill. kroner mot en tilsvarende økning av Kunnskapsdepartementets kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak, post 73 EUs rammeprogram for forskning og innovasjon.

Samlet foreslås det en bevilgning på 53,3 mill. kroner inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

Post 70 Diverse formål, kan overføres, kan nyttes under post 21

Bevilgningen skal dekke kontingenter og enkeltstående tilskudd med navngitt mottaker, som ikke hører naturlig inn under andre budsjettposter.

I 2021 skal bevilgningen dekke Norges årlige kontingent for medlemskap i European Institute of Public Administration (EIPA), i European Centre of Employers and Enterprises providing Public Services and Services of general interest (CEEP) og i International Hydrographic Organization (IHO).

Bevilgningen skal videre dekke utgifter på 1,3 mill. kroner til oppfølging av handlingsplan mot antisemittisme. Midlene skal blant annet benyttes til sikkerhetstiltak og informasjonstiltak ved Jødisk Museum i Trondheim.

Bevilgningen skal også dekke noen mindre stipendutbetalinger til mastergradsstudenter innenfor økonomi og juss på bolig-, bomiljø- og byggområdet.

Samlet foreslås det en bevilgning på 3,1 mill. kroner, inkludert prisjustering.

Kap. 502 Tariffavtalte avsetninger

Bevilgningene på postene forhandles mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet og hovedsammenslutningene i staten som parter i hovedtariffoppgjøret i det statlige tariffområdet. På grunn av virusutbruddet er årets lønnsoppgjør utsatt til høsten med 15. september som forhandlingsfrist. Det foreslås derfor ikke bevilgning på post 21 og 70 for 2021. Bevilgningen på post 71 foreslås beregningsteknisk videreført inntil oppgjøret er klart. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter avslutning av forhandlingene og påfølgende mekling.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Posten er i hovedsak benyttet til honorarer i forbindelse med de sentrale partenes satsing på forsøk i statens felles regel- og avtaleverk.

Post 70 Kompetanseutvikling mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

Posten er benyttet til å dekke tilskudd til kompetanse- og omstillingsarbeid og skal bidra til å legge til rette for en god praktisering av de tillitsvalgtes medbestemmelse.

Post 71 Opplæring og utvikling av tillitsvalgte

Posten dekker organisasjonenes utgifter i forbindelse med opplæring og utvikling av tillitsvalgte. Bevilgningen benyttes i samsvar med særavtale om opplærings- og utviklingsmidler. Bevilgningen foreslås beregningsteknisk videreført. Departementet vil komme tilbake med eventuell justering etter lønnsoppgjøret.

Kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) skal levere gode og effektive fellestjenester til departementene og Statsministerens kontor. DSS leverer tjenester innenfor områdene anskaffelser, bedriftshelsetjeneste, post- og varemottak, resepsjon, kantine, renhold, møteromstjenester, IKT og digitale innholdstjenester, vakthold og sikring mv. DSS skal styrkes som hovedleverandør av fellestjenester. Oppgaver innenfor HR er etablert og arkiv- og dokumentforvaltning skal etableres som nye fellestjenester.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker utgifter til lønn og andre driftsutgifter for DSS. I tillegg dekker bevilgningen utgifter til fellestjenester for departementsfellesskapet og Statsministerens kontor.

Rapport

DSS har fortsatt arbeidet med å utvikle standardiserte fellesløsninger som understøtter og effektiviserer departementenes kjerneprosesser. I 2019 er det implementert løsninger for utarbeidelse av statsbudsjettet og spørsmål fra Stortinget. Departementenes samhandlingsverktøy for statsbudsjettet (Budmod) er under videreutvikling. Det er utarbeidet felles miljøpolicy og miljømål for departementsfellesskapet. Miljøkartlegging, oppfølging av handlingsplaner, rapportering og overvåking er fellesprosesser som utføres av DSS på vegne av departementsfellesskapet.

Sentralbordet for departementsfellesskapet ble overført til Statens servicesenter i Engerdal (SSiE) fra 1. juli 2019.

DSS har de senere år hatt en større satsing på læreplasser. Dette gjelder spesielt innenfor sikkerhetsfaget, men også innenfor andre felt. Flere av de som har tatt fagbrev, har fått fast stilling i DSS etter endt læretid. DSS har i løpet av 2019 hatt totalt 14 læreplasser. Tolv av disse har vært i sikkerhetsfaget, én i IKT-faget og én i medieproduksjonsfaget. Det begynner seks nye lærlinger høsten 2020. I desember 2019 ble DSS kåret til statens beste lærebedrift for 2019.

Budsjettforslag

DSS har gjennom flere år hatt merinntekter på brukerfinansierte tjenester. Posten foreslås derfor økt med 20 mill. kroner mot en tilsvarende økning av inntektene på kap. 3510, postene 02 og 03.

Det foreslås å øke bevilgningen med 7,8 mill. kroner i forbindelse med virusutbruddet til digitale tjenester som medieproduksjon og pressekonferanser samt økt bemanning til renholdstjenester.

Inkludert avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering, foreslås det en samlet bevilgningsøkning på 29,4 mill. kroner, til 669,8 mill. kroner. Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3510, postene 02 og 03, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke deler av IKT-tjenestene som DSS leverer til departementene på felles IKT-plattform. Standardiserte løsninger som hvert enkelt departement har behov for, skal være obligatoriske og bevilgningsfinansierte.

Inkludert avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering, foreslås det en bevilgning på 62,8 mill. kroner.

Post 22 Fellesutgifter

Bevilgningen dekker deler av fellesutgiftene for departementsfellesskapet. Dette gjelder blant annet husleie for fellesareal, statsforvaltningens avtale med Kopinor og drifts- og vedlikeholdsavtaler og utviklingskostnader for regjeringen.no.

Om lag 102 mill. kroner av utgiftene gikk i 2019 til å dekke husleie, energi og brukeravhengige driftskostnader for fellesarealer i regjeringskvartalet. Til statens avtale med Kopinor, utenom forsvarssektoren, ble det utgiftsført om lag 9,4 mill. kroner. Resterende bevilgning er benyttet til kjøp av tjenester for drift og utvikling av regjeringen.no.

Inkludert avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering, foreslås det en bevilgning på 138,3 mill. kroner.

Post 23 22. juli-senteret

22. juli senteret ble overført til kap. 251, post 01 under Kunnskapsdepartementet fra 1. juli 2019. Utgiftene for 2019 var i hovedsak lønn og personalutgifter, husleie og renhold av senteret.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utgifter til investeringer, vedlikehold, utskifting av utstyr og utviklingskostnader knyttet til DSS' tjenesteleveranser innenfor tjenesteområdene Vakt- og resepsjonstjenester, Digitale tjenester, Fasilitetstjenester og HR-tjenester.

Bevilgningen ble i 2019 benyttet til ombygging av Akersgata 64 for å klargjøre for riving av Y-blokken, nye uniformer, oppgradering av statsbudsjettets samhandlingsverktøy for budsjettdata (Budmod), teknisk utstyr for vakt- og resepsjonstjenestene og utstyr til IKT infrastruktur.

Inkludert prisjustering, foreslås det en bevilgning på 21,7 mill. kroner.

Post 46 Sikringsanlegg og sperresystemer, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter til elektroniske sikringsanlegg og sperresystemer i regjeringsbyggene.

Bevilgningen i 2019 ble i all hovedsak benyttet til investeringer og vedlikehold av elektroniske sikkerhetssystemer og teknisk sikringsutstyr samt vedlikehold av kjøretøysperrer.

Inkludert prisjustering, foreslås det en bevilgning på 9 mill. kroner.

Kap. 3510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Post 02 Diverse inntekter

På posten føres i hovedsak betaling for standard- og tilleggstjenester til Høyesterett, Statsbygg og driftsinntekter for Statens servicesenter i Engerdal. Inntekter fra Statsbygg er i hovedsak betaling for støtte fra DSS til prosjektet nytt regjeringskvartal. Beløpets størrelse varierer med arbeidene i prosjektene.

DSS har gjennom flere år hatt merinntekter på brukerfinansierte tjenester. Posten foreslås derfor økt med 17 mill. kroner mot tilsvarende økning av utgiftene, jf. kap. 510, post 01.

Det foreslås en bevilgning på 40,4 mill. kroner.

Post 03 Brukerbetaling

På posten føres brukerbetaling for tilleggstjenester til departementene og Statsministerens kontor.

DSS har gjennom flere år hatt merinntekter på brukerfinansierte tjenester. Posten foreslås derfor økt med 3 mill. kroner mot tilsvarende økning av utgiftene, jf. kap. 510, post 01.

Det foreslås en bevilgning på 67 mill. kroner.

Programkategori 13.25 Fylkesmannsembetene

Utgifter under programkategori 13.25 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.25 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. Fylkesmannens ansvar er fastsatt i Instruks for Fylkesmenn.2

Innen samfunnssikkerhet og beredskap er Fylkesmannen gitt et særskilt ansvar av regjeringen for å samordne dette regionalt.3

Fra 1. januar 2019 ble Fylkesmennenes fellesadministrasjon (FMFA) etablert som eget forvaltningsorgan underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet. De ansatte har kontorsted ved embetene, og hovedsetet er i Arendal. FMFA har ansvar for styrings-, drifts- og utviklingsoppgaver innen det administrative området for fylkesmannsembetene. Målet med etableringen er gode administrative tjenester tilpasset framtidens embeter.

Utviklingstrekk og utfordringer

I forbindelse med virusutbruddet har fylkesmannsembetene en sentral samordningsrolle i regionene, særlig innenfor krise- og beredskapsområdet og helse- og sosialområdet.

Fylkesmennenes regionale samordningsrolle er avgjørende for å bidra til felles situasjonsforståelse mellom regionalt og sentralt nivå.

Kommunene er i stadig større grad involvert i oppgaveløsningen av ikke bare nasjonale og regionale, men også globale samfunnsutfordringer knyttet til bærekraftsmålene. Mange kommuner som opplever befolkningsnedgang og aldring, har utfordringer med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse i organisasjonen for å dekke opp alle fagområder. I mange byområder er det sterk befolkningsvekst og uhensiktsmessige kommunegrenser, noe som vanskeliggjør en bærekraftig samfunnsutvikling der samlet areal og effektive transportløsninger mellom bosted, arbeid og fritid sees i sammenheng. Større kommuner og en mer ensartet og framtidsrettet kommunestruktur er viktig for å sikre sterke og bærekraftige velferdskommuner over hele landet.

Det er et overordnet nasjonalt mål at kommunene utvikler en bærekraftig og sunn økonomiforvaltning. Sterk inntektsvekst og god innsats fra både kommunene og fylkesmannsembetene har de siste årene ført til en stor nedgang i antall kommuner i Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK). For å holde antall kommuner i ROBEK på et lavt nivå er det viktig at fylkesmannen fortsetter å jobbe aktivt med kommuneøkonomi og prioriterer oppfølging av kommuner i ROBEK og andre kommuner i økonomisk ubalanse.

Endringene i det helhetlige utfordringsbildet på samfunnssikkerhetsområdet krever planlegging for å sikre at samfunnet er godt forberedt lokalt, regionalt og nasjonalt. I kraft av sin samordningsrolle har fylkesmannen ansvar for å ha oversikt over det helhetlige situasjonsbildet i fylket. I tillegg til å gi råd, veiledning og oppfølging av kommunene skal fylkesmannen også bidra til kunnskapsdeling og situasjonsrapporteringer mellom forvaltningsnivåene og regionale aktører, både offentlige og private.

Håndteringen av virusutbruddet har tydeliggjort hvor viktig fylkesmennenes samordningsrolle er under hendelser, ikke minst for å bidra til felles situasjonsforståelse mellom regionalt og sentralt nivå samt hensiktsmessig koordinering og oppfølging regionalt og lokalt.

Helseberedskap inngår som en sentral del av det helhetlige utfordringsbildet. Fylkesmannen skal gjennom tilrettelegging og veiledning medvirke til at kommunene og regionale og lokale etater etablerer planer som del av samordnet planverk, jf. Nasjonal helseberedskapsplan.

Evaluering og læring av håndteringen av virusutbruddet og videreutvikling av totalforsvaret vil være viktig arbeid framover. Økt digitalisering av samfunnet skaper muligheter, men også sårbarheter. Denne tendensen og hendelser som blant annet virusutbruddet, krever at fylkesmannen har en tydelig og aktiv rolle innen samfunnssikkerhet og beredskap, og at det sikres god samhandling på alle nivå

De kommunale sosiale tjenestene er velferdsstatens siste sikkerhetsnett og retter seg mot vanskeligstilte. Fylkesmannen skal gjennom tiltak som styrker kompetansen og regelverksetterlevelsen bidra til at kommunene ivaretar sitt ansvar for de sosiale tjenestene på en god måte, herunder tilgjengelighet til de sosiale tjenestene, at kommunene gjør individuelle vurderinger i den enkelte sak og sørger for at barneperspektivet ivaretas i NAV-kontoret. Fylkesmennene vil være en viktig bidragsyter for å sikre best mulig sosiale tjenester i en slik situasjon.

Å løse klima- og miljøutfordringene er blant vår tids største utfordringer. Vi står overfor flere svært alvorlige utviklingstrekk knyttet til endringer i klimaet, tap av naturmangfold, marin forsøpling og spredning av mikroplast i havet. Press på arealer som følge av arealinngrep og arealbruksendringer er en viktig del av disse utfordringene. Klima- og miljøutfordringene fører til endringer som påvirker befolkningens helse, livsgrunnlag og verdiskaping. Disse utfordringene må løses på alle nivå.

Reindriften har vinteren 2020 opplevd en alvorlig beitekrise, da unormalt store snømengder og krevende isforhold som følge av ustabilt vær gjorde beitene utilgjengelige. Endringer i beiteforhold som følge av klimaendringer er en utfordring for reindriften, og værforholdene vil kunne endre forutsigbarheten i beiteforholdene betydelig framover. Fylkesmannen skal som reindriftsmyndighet ha kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvordan utfordringene skal løses, gjennom god dialog med reindriftsnæringen.

Sårbare grupper har behov for at samfunnet ivaretar dem og beskytter deres interesser. Tilsynserfaringer og funn fra landsomfattende tilsyn viser at det forekommer svikt i tjenesteytingen. Fylkesmannens tilsyn skal forebygge svikt og avdekke når tjenestene ikke er gode og sikre nok. Det er behov for økt harmonisering, kvalitetsutvikling og kompetanseheving i tilsynet. For å få et virkningsfullt tilsyn, som bidrar til styrket kvalitet og sikkerhet i tjenestene, er det viktig at pasienters og brukeres perspektiv og erfaring blir brukt. Utvidede varselordninger om alvorlige hendelser skal bidra til bedre pasient- og brukersikkerhet. Behandlingen av saker om mulig svikt i tjenestene må gjøres ressurseffektivt og målrettet, og virksomhetenes ansvar for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av helselovgivningen må tydeliggjøres.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Mål 1 Nasjonal politikk skal være kjent og iverksatt i fylket

Fylkesmannen utfører sektoroppgaver på sentrale samfunnsområder på vegne av flere departement. Departementene har direkte instruksjonsmyndighet overfor fylkesmannen på sine ansvarsområder. Som sektormyndighet skal fylkesmannen gjennom veiledning, dialog og tilsyn med kommunene, fylkeskommunene og andre offentlige og private tjenesteleverandører medvirke til å iverksette nasjonal politikk. Fylkesmannen er en sentral bidragsyter på flere fagområder som understøtter bærekraftsmålene. For å sikre en balansert sosial, økonomisk og miljømessig utvikling skal embetene bidra til at bærekraftsmålene er godt kommunisert og at de ligger til grunn for den kommunale og fylkeskommunale planleggingen.

Rapport, strategier og tiltak

Ny kommunelov

Fylkesmannen gjør hvert år viktig arbeid med å veilede og formidle kunnskap om lover og forskrifter på kommunalrettens område. Ny kommunelov ble vedtatt av Stortinget i juni 2018, og er trådt i kraft. Fylkesmannen har hatt og vil fortsatt ha en sentral rolle i å veilede kommuner, folkevalgte og private i ny kommunelov og tilhørende forskrifter.

Økonomiforvaltning

Fylkesmannen veileder og formidler kunnskap om regelverk på økonomi, langsiktig planlegging og rapportering til kommunene.

Fylkesmannen har en viktig rolle med å veilede kommunene i rapportering og bruken av styringsdata som Kommune-stat-rapportering (KOSTRA). Det er viktig at fylkesmannen formidler til kommunene hvordan de kan bruke KOSTRA-data til styringen i egen kommune, samtidig som fylkesmannen aktivt bruker KOSTRA i dialogen med kommunene.

Regjeringen ønsker å bidra til at kommunene kan tenke nytt og at det utvikles innovative løsninger for de utfordringene samfunnet står overfor. Fylkesmannen har tildelt om lag 152 mill. kroner i skjønnsmidler til omstillings- og fornyingsarbeidet i kommunene i 2019. Også i 2021 vil kommuner som ønsker å prøve ut nye løsninger i sin virksomhet, kunne søke fylkesmannen om skjønnsmidler til innovasjons- og fornyingsprosjekter.

Helse- og omsorgstjenester

Fylkesmannen driver veiledning og fører tilsyn med helse- og omsorgstjenestene. Et overordnet mål for denne virksomheten er økt pasientsikkerhet og styrket kvalitet i samsvar med nasjonale målsettinger. Fylkesmannen støtter tverrsektorielle og tverrfaglige tiltak som fagdager for helsepersonell og tverrfaglige nettverk.

Ved akutte kriser vil tilsyn som regel være en lite egnet aktivitet. Virusutbruddet vil strekke seg langt inn i 2021, og relevant tilsyn vil være en viktig aktivitet. Det er viktig å sikre tilstrekkelig omfang av tilsynsaktiviteter i 2021.

I 2019 la regjeringen fram en ny strategi for helsekompetanse, og fylkesmannen skal bidra til å gjøre begrepet og strategien kjent.

Fylkesmannen har en sentral rolle i gjennomføringen av tiltak i Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre. Fylkesmannen koordinerer de regionale støtteapparatene for gjennomføring av Leve hele livet i perioden 2019–2023. Støtteapparatet skal veilede kommunene i deres arbeid med å planlegge og gjennomføre reformen lokalt. Det legges opp til en prosess hvor kommunestyrene behandler og vedtar hvordan reformens løsninger kan innføres og gjennomføres lokalt. De kommunene som omstiller seg i tråd med reformen Leve hele livet, vil bli prioritert innenfor en rekke relevante tilskuddsordninger fra og med 2021. Det vises til nærmere omtale under kap. 761 i Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet. Regjeringen vil i løpet av 2020 legge fram en nasjonal ernæringsstrategi for eldre. Strategien skal inngå som en del av støtteapparatenes arbeid med gjennomføringen av Leve hele livet.

Regjeringen har våren 2020 lagt fram Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg. Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve. Stortingsmeldingen skal bidra til mer åpenhet om døden, til at mennesker med behov for lindrende behandling og omsorg ivaretas på en helhetlig måte for best mulig livskvalitet og til økt grad av valgfrihet ved livets slutt. Fylkesmannen skal bidra til å gjøre meldingen kjent i fylket.

Nasjonal helse- og sykehusplan gjelder for perioden 2020–2023, jf. Meld St. 7 (2019–2020). Fylkesmannen skal bidra til å realisere målene i planen og i særlig grad legge til rette for tettere samhandling mellom nivåene i helsetjenesten.

Fylkesmannen vil ha en viktig rolle i oppfølgingen av Kompetanseløft 2025, ny handlingsplan for rekruttering, fagutvikling og kompetanseheving i kommunale helse- og omsorgstjenester. Fylkesmannen må prioritere innsatsen slik at kommuner med særlige utfordringer blir fulgt opp.

Regjeringen vil legge fram Demensplan 2025, som vil gjelde fra 1. januar 2021. Fylkesmannen vil ha en viktig rolle i oppfølgingen av Demensplan 2025 ved å stimulere til at kommunene følger opp satsingsområder og tiltak i planen og tilrettelegger tjenestene for personer med demens og deres pårørende.

Regjeringen tar sikte på å legge fram en samlet pårørendestrategi og handlingsplan i løpet av 2020. Strategien vil omfatte pårørende i vid forstand og skal bidra til at pårørende i større grad anerkjennes som en ressurs og kan leve gode liv. Fylkesmennene skal bidra til at strategien blir kjent og iverksatt i fylket.

Fylkesmannen har en viktig rolle i oppfølgingen av blant annet Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – Nærhet og helhet.

Fra og med 2021 innføres det et plankrav for investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser. Endelig innføringstidspunkt tilpasses tilsagnsrammen og situasjonen med virusutbruddet. Formålet med plankravet er å stimulere til bedre og mer helhetlige behovsvurderinger av kommunenes helhetlige bo- og omsorgstilbud. Fylkesmannen har en sentral rolle i oppfølgingen av tilskuddet i samarbeid med Husbanken.

Regjeringen la våren 2020 fram Handlingsplan for allmennlegetjenesten (2020–2024). Handlingsplanen skal bidra til en attraktiv, teambasert tjeneste av god kvalitet som bygger en god allmennlegetjeneste for framtiden. Fylkesmannen skal bidra til å gjøre tiltakene i planen kjent i fylket og stimulere til at kommunene tilrettelegger for implementering.

Psykisk helse, rus og vold

Fylkesmannen skal være en sentral pådriver for å styrke det kommunale arbeidet med psykisk helse, rus og vold. Derfor er det ved embetene etablert egne stillinger med et særlig ansvar for å gi faglig bistand og oppfølging til kommunene innenfor disse områdene. Fylkesmannen skal følge opp tiltakene i Mestre hele livet – Regjeringens strategi for god psykisk helse (2017–2022), Handlingsplan for forebygging av selvmord og implementeringen av pakkeforløp psykisk helse og rus. Fylkesmannens innsats på rusfeltet, herunder oppfølging av Nasjonal overdosestrategi 2019–2022, må ses i sammenheng med områdene psykisk helse og voldsproblematikk.

Rapporter fra samtlige fylkesmannsembeter viser at alle har en tilfredsstillende oppfølging av Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020), jf. Innst. 240 S (2015–2016). Faglig veiledning til å utvikle kommunalt rusarbeid og opplysning om statlige virkemidler er av de sentrale oppgavene som utføres av rådgiverne ved kontorene. Landets kommuner er ved dette arbeidet blitt gjort godt kjent med målsetningen i planen og muligheter for å kunne søke tilskudd. Forvaltningen av tilskudd til kommunalt rusarbeid er delegert til embetene. Tilskuddene er et sentralt virkemiddel for å oppnå resultater i tråd med formålene i Opptrappingsplanen.

Vold og overgrep i nære relasjoner og mot barn og unge er både et alvorlig samfunnsproblem og et folkehelseproblem. Det fører til store lidelser for den enkelte og påfører samfunnet store kostnader. Derfor er det behov for både statlig og kommunal innsats. Samordning på tvers av sektorer er en forutsetning for å lykkes i det forebyggende arbeidet. Fylkesmannen skal aktivt bidra til at kommunene ivaretar sitt ansvar for å avdekke og forebygge vold og overgrep, gir et helhetlig krisesentertilbud og bidrar i arbeidet med opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017–2021).

Folkehelse

Fylkesmannen skal være pådriver for et styrket og kunnskapsbasert folkehelsearbeid, blant annet ved formidling av nasjonale normer og standarder for godt folkehelsearbeid, jf. folkehelselovens § 24. Videre skal fylkesmannen påse at kommuner og fylkeskommuner ivaretar helsehensyn, herunder bidrar til å utjevne sosiale helseforskjeller som synliggjøres i planer etter plan- og bygningsloven. Rapporteringen fra embetene i 2019 viser at de fleste kommuner nå har etablert et systematisk folkehelsearbeid. Det er imidlertid fortsatt variasjon blant kommunene, og ikke alle embetene rapporterer om tilstanden i sine regioner. Embetene skal prioritere innsatsen mot kommuner der det er avdekket særlige utfordringer.

Psykisk helse og livskvalitet som del av det systematiske folkehelsearbeidet er under utvikling både lokalt og nasjonalt. I en nyere kartlegging av By- og regionforskningsinstituttet NIBR rapporterer over 60 pst. av kommunene at psykiske helseplager hos barn og unge er deres fremste utfordring i folkehelse- og forebyggingsarbeidet. Fra 2021 skal Fylkesmannen også følge opp tiltak i Prop. 121 S (2018–2019) Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019–2024). I planen påpekes et behov for å tydeliggjøre forventninger til fylkesmennene om psykisk folkehelsearbeid for barn og unge. For 2021 er 100 mill. kroner av den foreslåtte veksten i de frie inntektene til kommunene begrunnet med regjeringens økte satsing på barn og unges psykiske helse, det vises til omtale under kap. 571, post 60.

I april 2019 ble ny folkehelsemelding Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga– Gode liv i eit trygt samfunn lagt fram. Fylkesmannen skal legge denne og nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023 til grunn ved formidling av statlig politikk og vurdering av planer etter folkehelseloven og plan- og bygningsloven. I Prop. 91 L (2018–2019) Endringer i smittevernloven, jf. Innst. 328 L (2018–2019) § 7-4 er det vedtatt at «fylkesmannen skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot smittevernet i fylket, herunder ha oversikt over og kunnskap om lokale planer om smittevern, samt yte bistand ved behov».

Ny handlingsplan for fysisk aktivitet for perioden 2020–2029 ble lagt fram våren 2020. I tråd med føringer omtalt i Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga– Gode liv i eit trygt samfunn, rettes innsatsen mot forhold som påvirker folks muligheter til å være fysisk aktive i hverdag og fritid.

Barnevern

Fylkesmannen skal ha god oversikt over situasjonen og utfordringer i det kommunale barnevernet, og har en viktig oppgave i å følge opp regjeringens mål om økt kvalitet i barnevernstjenestene. Fylkesmannen har fått flere oppgaver gjennom kompetansestrategien Mer Kunnskap – bedre barnevern, som ble lansert høsten 2017.

Fylkesmannen har de siste årene gjennomført møter med kommunene for å drøfte tilstanden og utviklingsbehov i barnevernstjenestene, samt bidratt til å identifisere og motivere barnevernstjenester som har behov for kompetanseheving og veiledning. Fylkesmannen har videre etablert og fulgt opp læringsnettverk der kommunene samarbeider om kvalitets- og tjenesteutvikling i barnevernet, blant annet på fosterhjemsområdet. Disse arbeidsområdene vil fortsatt være viktige i 2021, blant annet som del av fylkesmannens arbeid med å forberede kommunene på ansvarsendringene i barnevernsreformen som skal tre i kraft i 2022. Dette omfatter også at fylkesmannen skal bidra til en forsvarlig og god organisering av akuttberedskapen for utsatte barn og unge og aktivt følge opp kommunenes fosterhjemsarbeid.

Barn som vokser opp med omsorgspersoner med vedvarende lavinntekt

Andelen barn som vokser opp med omsorgspersoner med vedvarende lavinntekt øker. Fylkesmannen spiller en viktig rolle som kunnskapsformidler, og skal bidra til at veileder for tverrsektorielt arbeid mot fattigdom i barnefamilier og indikatorene på kommunenivå blir kjent.

Sosiale tjenester

Fylkesmannen skal gjennom tilsyn, klagesaksbehandling og kompetanseheving bidra til gode sosiale tjenester som oppfyller regelverkets krav. Som en del av embetenes kompetansehevende arbeid overfor NAV- kontorene, ble det i 2019 gitt tilbud om opplæring i sosialtjenesteloven til alle NAV- kontor.

Fylkesmannen skal i 2021 medvirke til god regelverksetterlevelse og god praktisering av sosialtjenesteloven. Fylkesmannen skal benytte erfaringer fra tilsyn, klagesaksbehandling og øvrig kontakt med de kommunale tjenestene til å utforme kompetansehevende tiltak som kan bidra til styrket ivaretakelse av innbyggerne i kommunene. Fylkesmannen skal også i 2021 medvirke til at blant annet tilgjengelighet til tjenestene, individuelle vurderinger og barneperspektivet sikres. Ved eventuell høy arbeidsledighet i 2021 som følge av virusutbruddet, bør fylkesmennene ha et særskilt fokus på behovet for økonomisk rådgiving.

Fylkesmannen skal bidra med råd og veiledning overfor kommunene om plikten for kommunen til å stille vilkår om hensiktsmessig aktivitet til mottakere av økonomisk sosialhjelp under 30 år.

Kvalifiseringsprogrammet er et viktig virkemiddel i regjeringens innsats for å bekjempe fattigdom. Kvalifiseringsprogrammet er et individuelt arbeidsrettet program, og er en rettighet for de som fyller vilkårene. Fylkesmannen skal gjennom kompetansehevende tiltak medvirke til at retten til kvalifiseringsprogram blir oppfylt.

Landbruksbasert forvaltning og næringsutvikling

Fylkesmannen er statlig sektormyndighet på landbruks- og matområdet regionalt, og er et viktig kompetansesenter og bindeledd mellom kommunene og staten i gjennomføringen av den nasjonale landbruks- og matpolitikken. Fylkesmannen har utstrakt samarbeid med andre regionale aktører, og vil i 2021 videreutvikle veiledning, dialog og oppfølging av kommunene. Samtidig vil samarbeidet med fylkeskommunen bli videreført.

Fylkesmannen har gjennom sin dialog med kommunene bidratt til en reduksjon i omdisponering av dyrket jord de siste årene. Dialogen med kommunene vil bli prioritert også i 2021, for å redusere og holde omdisponeringen på et lavt nivå framover. Fylkesmannen har en viktig rolle når det gjelder å følge med på kunnskapsutviklingen om jordbrukets samlede klimagassutslipp og bidrag til utslippsreduksjoner, og vil i 2021 videreføre arbeidet for å bidra til at denne kunnskapen når ut til forvaltning og næring.

Fylkesmannen skal påse at investeringer i infrastrukturtiltak i skogbruket og investeringer i oppbygging av ny skog fortsatt har høy prioritet. Fylkesmannen vil arbeide for å styrke verdiskapingen i skognæringen, bidra til å videreutvikle effektive transportårer fra skog til marked og koordinere innsatsen i skogbruksplanleggingen med miljøregistreringer. På denne måten legger staten til rette for langsiktig bærekraft og økt verdiskaping med basis i skogressursene, jf. også strategidokumentet Skog og trenæringen ein drivar for grøn omstilling.

Som førstelinjetjeneste for reindriftsnæringen har fylkesmannen prioritert rådgivning og veiledning av distriktene. Fylkesmannen skal legge til rette for at reindriftsinteressene ivaretas i planprosesser og utbyggingssaker, sørge for at offentlige aktører er kjent med aktuelle distriktsplaner og at reindriftens arealbrukskart legges til grunn. Å tilrettelegge for dialog mellom reinbeitedistrikt og offentlige myndigheter og bidra til utvikling av en markedsorientert, bærekraftig reindriftsnæring, vil fortsatt ha prioritet. Fylkesmannen vil bistå ved evaluering av håndteringen av beitekrisen vinteren 2020, og eventuell oppfølging av denne i 2021.

Målrettet klima- og miljøarbeid

Fylkesmannsembetene er viktige for iverksettingen av nasjonal klima- og miljøpolitikk. De utøver myndighet og har en rekke oppgaver innenfor naturforvaltning, forurensning og klima.

Embetene har i 2019 bidratt til at kommunene tar klima- og miljøhensyn i plansaker. De har fortsatt å levere resultater knyttet til marin forsøpling og opprydding i forurenset grunn og sjøbunn i prioriterte områder. Embetene har videre fortsatt arbeidet med vern av norsk skog og fremmet forslag til vern av marine områder.

Reduksjon av klimagassutslipp og tilpasning av samfunnet til klimaendringer er prioritert i 2021. I oppfølgingen av en 3-årig plan for årene 2019–2021 vil embetenes arbeid med klima og miljø i arealplanlegging, skogvern og revidering av avløpstillatelser være høyt prioritert. Embetene skal også prioritere arbeidet med vannforvaltning, inkludert opprydding i forurenset sjøbunn på prioriterte skipsverft.

Samfunnssikkerhet og beredskap i kommunene

Fylkesmannen skal være pådriver for å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet i kommunene gjennom råd og veiledning for å bidra til å utvikle trygge og robuste lokalsamfunn. Styrking av kommunenes samordningsrolle utøves gjennom tilsyn, øvelser og veiledning.

Rapporteringen fra embetene for 2019 viser at de arbeider målrettet og systematisk for å gjøre nasjonal politikk kjent i fylket. Embetene har vært aktive ut mot kommuner og regionale samarbeidsaktører, til tross for utfordringer embetene har hatt med region- og kommunereformen.

Fylkesmannen skal bruke erfaringene fra virusutbruddet til å videreutvikle egenberedskap. Embetene skal i 2021 implementere læringspunkter fra håndtering og evalueringer av virusutbruddet, herunder sørge for at Nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer implementeres i kommunene og at deres planverk harmoniseres med denne. Det er også viktig at det systematiske arbeidet rettet mot kommunene innen samfunns-, areal- og beredskapsplanlegging videreføres. En viktig oppgave for fylkesmannen er å bidra til at arbeidet med kommunal beredskapsplikt blir tydeligere forankret i planer og prosesser etter plan- og bygningsloven.

Planlegging, byutvikling og geodata

Fylkesmannen skal i kraft av sin samordningsrolle ivareta helhet og effektivitet i areal- og samfunnsplanleggingen. Utviklingen i ulike sektorer må ses i sammenheng. Samfunnsutviklingen må bli mer bærekraftig, samtidig som verdiskapingen skal øke. Regjeringen legger stor vekt på lokaldemokratiet i plan- og byggesaker, samtidig som nasjonale hensyn skal ivaretas. Bærekraftsmålene er tatt inn som et grunnlag for den kommunale og fylkeskommunale planleggingen. Se programkategori 13.90 og del III for nærmere omtale av departementets oppfølging av bærekraftsmålene.

Fylkesmannen skal også bidra til å identifisere tiltak for mer effektive planprosesser og bedre plankvalitet. Fylkesmannen skal være pådriver for at kommunen som planmyndighet har oppdaterte kommuneplaner. Dette gjøres gjennom tidlig dialog, veiledning og samordning av statlige interesser. Planene skal ta inn i seg nye føringer og oppdatert kunnskap, herunder innen samfunnssikkerhet. Planene skal benyttes som virkemiddel for å redusere klimagassutslipp, og til at samfunnet forberedes på og tilpasses et klima i endring.

Fylkesmannen arbeider for å sikre god kvalitet i det bygde miljø, som ivaretar sikkerhet, miljø og universell utforming. Fylkesmannen har siden 2018 hatt oppgaver knyttet til ivaretakelse av arealdimensjonen i arbeidet med byvekstavtaler.

Fylkesmannen har fulgt opp og rapportert om sin rolle på planområdet i 2019 i tråd med ovennevnte føringer. Disse videreføres i 2021, jf. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023.

Mål 2 Statlige virksomheter på regionalt nivå skal være godt samordnet og legge til rette for gode helhetsløsninger

Fylkesmannen er det eneste regionale organet med fullmakt til å ta samordningsinitiativ overfor andre statlige etater på samme nivå. Oppgaven er i hovedsak begrunnet ut fra ønsket om en effektiv statsforvaltning og hensynet til brukerne, og handler om statens evne til å realisere nasjonale mål på tvers av nivåer og sektorer, og samordning av statens styring av kommunene.

Rapport, strategier og tiltak

Samordning av tilsyn

Fylkesmannen har etter kommuneloven kapittel 30 i oppgave å samordne det planlagte statlige tilsynet med kommuner og fylkeskommuner. Fylkesmannen arbeider for å innrette eget tilsyn på en måte som bidrar til mer læring og forbedring etter tilsyn, og for at det i tilsynsarbeidet tas hensyn til forvaltningsrevisjoner i kommunene.

Fra 1. januar 2020 har fylkesmennene, andre statlige tilsynsmyndigheter, kommuner og fylkeskommuner tatt i bruk en ny, felles nasjonal tilsynskalender som et verktøy for samordning av tilsyn med kommuner og fylkeskommuner etter kommuneloven. Gjennom tilsynskalenderen vil statlige tilsynsmyndigheter og kommunesektoren få en samlet oversikt over planlagte og gjennomførte statlige tilsyn med kommuner, og over kommunenes egne forvaltningsrevisjoner. Tilsynskalenderen vil legge til rette for bedre dialog med kommunene i forbindelse med planlagte tilsyn. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil legge til rette for en videreutvikling av tilsynskalenderen for å sikre at løsningen er helhetlig og brukervennlig.

Bolig for velferd

Bolig for velferd – Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014–2020) har gitt retningen for arbeidet med boliger og oppfølgingstjenester for vanskeligstilte på boligmarkedet. Strategien bidrar til at kommunene møter en mer samordnet stat og til bedre rammebetingelser i arbeidet. Barn og unge er prioritert. Se nærmere omtale av resultater fra strategiperioden i Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet under programkategori 13.80. Fylkesmannen har hatt en viktig samordningsrolle ved å se ulike statlige satsinger i sammenheng med Bolig for velferd. Fylkesmannen har hatt ansvar for å bidra til at boligsosiale hensyn vektlegges helhetlig i kommunal planlegging. Fylkesmannen har i strategiperioden også bidratt til at regionale aktører møter kommunene samordnet, for å løse boligsosiale problemstillinger. Sammen med Husbanken har fylkesmannen opprettet regionale samordningsfora. Strategien er i 2020 under evaluering. Fylkesmannens styrkede samordningsrolle på det boligsosiale området skal fortsette i også 2021.

Klimahensyn

I samarbeid med andre statlige aktører bidrar fylkesmannen til at kommunene og næringslivet reduserer sine klimagassutslipp og samfunnets samlede sårbarhet for klimaendringer. Klimahensyn skal ivaretas i alle sektorer. De statlige planretningslinjene om samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging og om klima- og energiplanlegging og klimatilpasning skal ligge til grunn i kommunale og regionale planprosesser. Embetene arbeider også for å ivareta miljøhensyn ved konseptvalgutredninger.

I 2019 har embetene fulgt opp og veiledet kommunene i deres arbeid med klimatilpasning og klima- og energiplanlegging, blant annet ved å gjennomføre kunnskapsfremmende og kompetansehevende tiltak. Embetene har fulgt opp kommunenes arbeid med klima- og energiplaner, og embetene i Oslo og Viken, Vestfold og Telemark, Trøndelag og Troms og Finnmark har hatt ansvar for pilotprosjekter knyttet til klimatilpasning. Fylkesmannen har videre bidratt i gjennomføring av byvekstavtalene og i ivaretakelsen av klimahensyn i plansaker. Rundskriv T–2/16 Nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet – klargjøring av miljøforvaltningens innsigelsespraksis er lagt til grunn for arbeidet med plan- og energisaker.

Fylkesmannen skal i 2021 fortsette arbeidet med å ivareta klimahensyn i alle sektorer for å bidra til reduserte klimagassutslipp og tilpasning av samfunnet til klimaendringer.

Utsatte barn og unge

Fylkesmannen er pådriver for samarbeid og samordning mellom kommuner, fylkeskommuner, sektorer, tjenester og institusjoner som arbeider for og med barn og unge og deres familier. Fylkesmannen har en viktig rolle i å følge opp kommuner med stor risiko for svikt i tjenestene, med råd og veiledning.

Kommuner og samarbeidspartnere gir gode tilbakemeldinger på embetenes innsats for utsatte barn og unge, men for at arbeidet skal få en langvarig effekt er det er behov for videre innsats. I 2021 blir det særlig viktig med god dialog med alle embetene om hvordan arbeidet kan styrkes ytterligere.

Som en del av 0-24-samarbeidet har departementene fra og med 2015 gitt fylkesmennene i oppdrag å samordne innsatsen for utsatte barn og unge og deres familier. Årsrapporteringen for 2019 viser at oppdraget er høyt prioritert og ledelsesforankret. Oppdraget vurderes som strategisk viktig for utvikling av tverrgående strukturer i embetene, og samordning på regionalt nivå, for eksempel mellom fylkeskommunen, NAV, KS, kompetansesentrene og andre statlige virksomheter. Samordningsaktivitetene er blant annet knyttet til regionale nettverk og felles møtearenaer, lederforankrede samarbeidsavtaler og felles opplæringstiltak. Fylkesmennene har også iverksatt mange aktiviteter ut mot kommunene for å sette utsatte barn og unge på dagsordenen. Fylkesmannen skal sikre at barnevernkonvensjonen legges til grunn for arbeidet.

Under virusutbruddet har fylkesmannsembetene hatt en viktig rolle når det gjelder å framskaffe informasjon om status for tjenestetilbudet til sårbare barn og unge i kommunene. Embetene har også bidratt med informasjon og veiledning til kommunene om at tjenester til sårbare barn og unge skal være tilgjengelige og åpne så fremt smittevernhensyn kan ivaretas.

Bosetting og integrering av flyktninger

Fylkesmannen bidrar til raskere bosetting av flyktninger, i samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Enkelte fylkesmannsembeter deltar i Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger og etablering og nedlegging av mottak samt omsorgssentre. Utvalget ledes av IMDi. Siden 2018 har bosettingsbehovet vært stabilt på om lag 5 000 personer i året. I 2019 bosatte kommunene 4 822 flyktninger, hvorav 2 806 overføringsflyktninger. Det er på samme nivå som i 2018 og lavere enn i 2017, da det ble bosatt 11 078 flyktninger. I toppåret 2016 ble det bosatt 15 291 flyktninger. Ventetiden for å bli bosatt har aldri vært kortere enn i 2019. Prognosene tilsier at kommunene må bosette om lag 3 730 flyktninger i 2020, men tallet er usikkert på grunn av virussituasjonen. Bosetting av nyankomne flyktninger har blitt forsinket i 2020. Alle bosettingsplassene i kommunene vil ikke bli benyttet som planlagt. Asylankomster og ankomster av overføringsflyktninger er betydelig redusert som følge av virusutbruddet.

Fylkesmannen fører tilsyn med kommunenes oppfyllelse av plikter etter introduksjonsloven. Tilsynsoppgaven vil bli videreført i Prop. 89 L (2019–2020) Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) som etter planen skal tre i kraft i 1. januar 2021. Fylkesmannen er også klageinstans for enkeltvedtak truffet etter introduksjonsloven og integreringsloven med tilhørende forskrifter.

Stortinget har vedtatt at fylkeskommunene skal få et økt ansvar på integreringsfeltet. Flere integreringsoppgaver ble overført fra IMDis regionkontorer til fylkeskommunene fra og med 1. januar 2020, jf. Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regioner. Dette gjelder blant annet oppgaver relatert til bosetting, veiledning og oppfølging av kommunene i arbeidet med kvalifisering av nyankomne innvandrere. Dette ansvaret er foreslått regulert i ny integreringslov.

Samfunnssikkerhet og beredskap – regional samordning

Godt tverrsektorielt samfunnssikkerhetsarbeid krever at hver enkelt aktør kjenner roller og ansvar gitt ansvarsprinsippet, og tar det ansvaret de til enhver tid har. Fylkesmannen skal legge til rette for felles arenaer og aktiviteter i samarbeid med andre regionale samfunnssikkerhetsaktører, både offentlige og private, og ved håndtering av uønskede hendelser.

Gjennom rapporteringen for 2019 framkommer det at embetene jobber aktivt i sin samordningsrolle og bidrar godt med videreutvikling av det sivil-militære samarbeidet i fylket, herunder totalforsvaret og egenberedskap i befolkningen. Håndteringen av virusutbruddet viser stor nytte og effekt av det arbeidet som er gjort gjennom Totalforsvarsprogrammet. Fylkesmannen skal ha klare mål og planer for å følge opp utfordringer og tiltak i det regionale samfunnssikkerhetsarbeidet både i forebygging, beredskapsplanlegging og krisehåndtering.

Et viktig arbeid i 2021 vil være å ta læring av håndteringen av virusutbruddet. Læringspunktene etter evalueringer må implementeres og følges opp på tvers av sektorer både på regionalt og lokalt nivå.

Planlegging, byutvikling og geodata

Fylkesmannen skal bidra til framtidsrettet areal- og samfunnsplanlegging gjennom å gi et helhetlig bilde av statens forventninger og krav i planleggingen. Plan- og bygningsloven og geodataloven med tilhørende forskrifter er verktøy som bidrar til måloppnåelse innenfor flere sektorer. Innsigelser skal bare fremmes når det er nødvendig for å ivareta nasjonale og viktige regionale interesser, der tidlig dialog og interesseavveining ikke har ført fram. Det lokale selvstyret skal vektlegges.

Embetenes rapportering for 2019 bekrefter at samordning av statlige innsigelser bidrar til mer effektive planprosesser, et bedre samarbeid mellom kommunene og statlige myndigheter og bedre planer.

Fylkesmannen skal også i 2021 prioritere å følge opp Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023 i sin samordningsrolle.

Mål 3 Rettssikkerhet skal være ivaretatt på en enhetlig måte i fylket og på tvers av embetene

Fylkesmannen er klagemyndighet for kommunale enkeltvedtak og tilsynsmyndighet etter særlovgivningen. Fylkesmannen er også klage- og tilsynsmyndighet for statlig og privat drevet barnevern, familievern, krisesentre, helseforetak og private tjenesteytere innen helse- og omsorgstjenester. Dette utgjør hovedelementene i fylkesmannens rettssikkerhetsfunksjon. Det gjelder i forholdet mellom kommunene som offentlige utøvende myndighetsorgan, og innbyggerne og næringslivet som mottakere av kommunale tjenester og vedtak. Tilsyn skal sikre at innbyggerne får oppfylt sine rettigheter til nødvendige tjenester. Overordnet tilsynsmyndighet tilrettelegger for harmonisert og enhetlig praksis i embetene.

Rapport, strategier og tiltak

Vergemål

Fylkesmannen er lokal vergemålsmyndighet og førstelinje på vergemålsområdet. Det var en betydelig økning i antall vergemål etter reformstart i 2013, men de siste årene har utviklingen flatet ut og antallet har stabilisert seg. Det er i dag om lag 42 000 voksne som har verge.

Alle personer har en grunnleggende rett til selvbestemmelse. På bakgrunn av «Tolga-saken» gjennomførte fylkesmennene en kartlegging av vergemål som ble rapportert å være uønsket, og om lag 250 vergemål ble avsluttet i 2019.

Vergemålet skal være tilpasset til den enkeltes behov og ønske. Digitalisering og en enklere hverdag for vergene er også en målsetting. Å gi vergene tilgang til de digitale portalene som følger av vergens mandat kan både bidra til individtilpasning og forenkling. Statens sivilrettsforvaltning deltar for tiden i to digitaliseringsprosjekter som vil forenkle og effektivisere arbeidet for både verger og forvaltningen; FUFINN-prosjektet og automatisert vergeregnskapskontroll. Det arbeides også med å gjøre vergeopplæringen mer digital. Opplæring av og tilsyn med verger skal også prioriteres.

Rettshjelp

Fylkesmannen behandler saker i første instans etter rettshjelploven med tilhørende forskrifter. Statens sivilrettsforvaltning (SRF) er klageinstans, og skal som etatsstyrer av fylkesmennene på rettshjelpsområdet bidra til å sikre en mest mulig ensartet praksis og god kompetanse på rettsfeltet. Det har vært en nedgang i saksinngangen de senere årene. Nedgangen har vært særlig stor i utlendingsrelaterte saker.

Velferd, helse og personlig tjenesteyting

Statens helsetilsyn har ansvar for å føre tilsyn og kontroll med helse- og omsorgstjenestene og de sosiale tjenestene. Dette arbeidet gjøres i all hovedsak av fylkesmannen.

Fylkesmannsembetenes tilsynsaktiviteter i 2019 er nærmere beskrevet under kapittel 748 Statens helsetilsyn i Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Innenfor kommunale tjenester skal fylkesmennene i 2021 føre tilsyn med helse- og omsorgstjenester til sårbare barn og unge. På grunn av virusutbruddet har fylkesmennene fått gjennomført få tilsyn med tvungen somatisk helsehjelp i 2020. Dette landsomfattende tilsynet videreføres derfor første halvår 2021. Fylkesmennene skal også gjøre en landsomfattende undersøkelse med tilgjengeligheten til sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.

Det to-årige landsomfattende tilsynet med somatiske spesialisthelsetjenester til pasienter som er plassert på en annen sengepost enn den som har spesifikk kompetanse på pasientens aktuelle helseproblem, ble avsluttet i 2020 på grunn av virusutbruddet.

I tillegg til de omtalte temaene vil Statens helsetilsyn løpende vurdere hva som er relevante og situasjonstilpassede tilsynsaktiviteter, og fylkesmennene må justere sin prioritering og gjennomføring av tilsynsaktiviteter i tråd med Helsetilsynets veiledere.

Barnehage og grunnopplæring

Myndighetsoppgaver knyttet til rettsikkerhet er fylkesmannens viktigste oppgave på barnehage- og grunnopplæringsområdet. Tilsyn, klagebehandling og veiledning er fylkesmannens virkemidler for å sikre at barn og unge får det tilbudet de har rett og krav på.

For at tilsyn skal ha slagkraft og effekt i sektoren må tilsynsaktiviteten ha et visst volum. I perioden 2014 til 2018 var det nedgang i antall tilsyn for hvert år, men fra 2018 til 2019 er det en liten økning i dette antallet. De enkelte tilsynene som ble gjennomført i 2018 var omfangsrike med mange tema, men det ble avdekket få brudd på regelverket. I 2019 har embetene gjennomført mindre omfangsrike tilsyn med færre temaer, og det kan se ut til at det har medvirket til at tilsynene også mer treffsikkert avdekker brudd på regelverket. Dette er positivt fordi tilsynets hovedoppgave er å avdekke brudd og pålegge endring av praksis som er i strid med regelverket.

Fylkesmennene og Utdanningsdirektoratet må følge opp all risiko for brudd på regelverket fortløpende. For både friskoler og kommuner skal det være økt bruk av tilsyn som virkemiddel der risikovurderingene tilsier det. I 2021 skal tilsyn på barnehage- og opplæringsområdet brukes som et proaktivt virkemiddel.

Kapittel 9 A i opplæringsloven trådte i kraft høsten 2017. I 2019 ble det meldt inn 1 585 saker til embetene, som er en økning på 81 saker sammenlignet med 2018. I tillegg hadde embetene 338 saker til behandling fra 2018. Årsrapporteringen for 2019 viser en betydelig økning i gjennomsnittlig saksbehandlingstid i håndhevingssakene. Det er bekymringsfullt med tanke på barnas rettsikkerhet. Embetene viser selv til sammenslåingsprosesser og høy turnover som medvirkende årsaker til økt saksbehandlingstid.

Fylkesmannen skal prioritere å arbeide forebyggende og systematisk for å sikre at alle elever skal ha et trygt og godt skolemiljø. I håndhevingssakene må fylkesmannen sørge for forsvarlig saksbehandlingstid og god kvalitet på vedtakene. Samtidig må embetene bidra til god regelverksetterlevelse i sektoren også på andre områder, slik som for eksempel innenfor spesialundervisning og opplæring i og på samisk.

Barnevern, krisesenter og familievern

Fylkesmannen fører tilsyn med disse tjenestene, og følger særlig opp kommuner med store utfordringer på barnevernområdet med råd og veiledning

Fylkesmennene skal justere sin prioritering og gjennomføring av klage- og tilsynsaktiviteter på barnevernsområdet i tråd med Helsetilsynets retningslinjer i forbindelse med virusutbruddet.

Fylkesmennene gjennomførte i 2019 tilsyn med barnevernstjenestens tilbud om ettervern og samhandling med sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. I 2021 skal fylkesmannen videreføre det toårige landsomfattende tilsynet med undersøkelser i barnevernet som startet i 2020.

Fylkesmannen skal bistå og samarbeide med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) om tiltakene i kompetansestrategien for det kommunale barnevernet. Fylkesmannen skal blant annet gjennomføre konkrete tiltak og dialogmøter med kommunene, legge til rette for samarbeid mellom kommunene gjennom kommunale læringsnettverk og forvalte midler til lokale utviklingsprosjekter.

Alle embetene har gjennomført tilsyn med kommuners krisesentertilbud i løpet av de tre siste årene. Det er imidlertid store variasjoner mellom embetene med hensyn til hvor mange kommuner det er ført tilsyn med. Fylkesmannen skal i 2021 føre tilsyn med kommunenes ansvar for krisesentertilbudet, og videreføre arbeidet med å gjøre kjent veileder om innhold og kvalitet i krisesentertilbudet utgitt av Bufdir.

Det er også gjennomført tilsyn med virksomheten ved familievernkontorene, men med variasjon mellom embetene. Ikke alle embetene har gitt tilstrekkelig prioritet til oppgavene knyttet til tilsyn med familievernkontorene. Fylkesmannsembetene skal i 2021 videreføre arbeidet med å føre tilsyn innenfor gjeldende rammer.

Fylkesmannsembetene behandler søknader etter ekteskapsloven, anerkjennelsesloven og brudvigjingslova. Søknadsprosessen ved separasjon og skilsmisse er digitalisert, slik at informasjon i saken automatisk kan hentes fra blant annet Folkeregisteret. Dette fører til forenkling for søkeren, men også for saksbehandlingen ettersom et elektronisk søknadsskjema fører til færre feil og færre mangelfulle skjema som må returneres.

Gravferdsloven

Fra 1. januar 2021 flyttes oppgavene bispedømmerådene har hatt etter gravferdsloven til fylkesmennene, jf. Prop. 130 L (2018–2019) punkt 22.6.3 og Innst. 208 L (2019–2020). Dette dreier seg i hovedsak om godkjenning av endringer av gravplasser og klagesaker etter gravferdsloven. Oppgavene vil bli samlokalisert for hele landet hos Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, tjenestested Tønsberg.

Tros- og livssynssamfunn

Den nye trossamfunnsloven trer i kraft 1. januar 2021. Fra samme tid samlokaliseres oppgavene etter trossamfunnsloven kapittel 2 hos to fylkesmannsembeter. Dette dreier seg i hovedsak om registrering, tilskuddsforvaltning og tilsyn.

Oppfølging av næringslivet på områder der fylkesmannen er forurensningsmyndighet

Fylkesmannsembetene arbeider med oppfølging av bedrifter og virksomheter innenfor områder der de er forurensningsmyndighet. Embetene har en viktig rolle i å sikre likebehandling og enhetlig praksis slik at konkurransevilkårene for industrien blir tilnærmet like i hele landet. Arbeidet med konsesjonsbehandling og tilsyn er gebyrlagt etter prinsippet om at forurenser betaler. Miljødirektoratet, som overordnet tilsynsmyndighet, legger til rette for landsdekkende aksjoner og harmonisert og enhetlig praksis i embetene. Deres tilsynsaktivitet økte i 2019, og er i større grad basert på risiko. Embetene deltar også i digitaliseringen av saksbehandling for tillatelser og tilsyn. I 2021 skal arbeidet med risikobasert tilsyn og oppfølging av konsesjonsbehandling videreføres.

Landbruksbasert forvaltning og næringsutvikling

Fylkesmannen har i 2019 ivaretatt forvaltningsoppgaver knyttet til juridiske og økonomiske virkemidler innen landbruk, og tilrettelagt for utvikling av ulike produksjoner i og i tilknytning til landbruket. Fylkesmannen vil i 2021 følge opp Riksrevisjonens etterlevelseskontroll for å sikre at etablerte systemer for kontroll og oppfølging av inntekts- og velferdspolitiske virkemidler blir fulgt.

Lovlighetskontroll av kommunale vedtak

Fylkesmannen har ansvar for å gjøre lovlighetskontroller av kommunale vedtak etter kommuneloven kapittel 27. I 2019 er 67 lovlighetskontroller gjennomført etter klage, hvorav 13 vedtak er kjent ulovlig. Åtte lovlighetskontroller er gjennomført etter fylkesmannsembetenes eget initiativ, hvorav seks er kjent ulovlig.

Mål 4 Fylkesmannen skal ta de initiativ som finnes påkrevd og holde sentrale myndigheter orientert om tilstanden i fylket og effekten av statlig politikk

Fylkesmannen skal virke til beste for fylket ved å ta de initiativ som er påkrevd, og fremme forslag til løsning av oppgaver i den utstrekning fylkesmannen finner det nødvendig eller formålstjenlig. Fylkesmannen skal videre holde regjeringen og sentraladministrasjonen orientert om viktige spørsmål i fylket, og rapportere til sentralt nivå om kommunenes oppfølging av statlige mål og prioriteringer. Fylkesmannen skal formidle informasjon til kommunale, fylkeskommunale og statlige organ om forhold som antas å berøre deres virksomhet.

Rapport, strategier og tiltak

Barnehage og grunnopplæring

Fylkesmannen har en viktig oppgave med å informere om sektortilstanden i fylket og virkningen av statlig politikk til sentrale myndigheter. I tillegg skal fylkesmannen ta nødvendige initiativ slik at nasjonal politikk blir tilpasset lokale behov.

Fylkesmannen har en sentral oppgave i å støtte, tilrettelegge og stimulere barnehage- og skoleeiere i deres arbeid med regional og desentralisert kompetanseutvikling. I 2019 har fylkesmennene jobbet videre med å legge til rette for arbeidet med lokal kompetanseutvikling for barnehager og skoler. Kompetansetiltak har vært drøftet og vurdert i samarbeidsfora, og fylkesmannen har jobbet godt med å legge til rette for utvikling av partnerskap mellom universiteter og høyskoler og barnehage- og skoleeiere.

Partnerskapene er et viktig utgangspunkt for videre arbeid med regional og desentralisert ordning. Fra 2021 skal fylkesmennene forvalte ordningene for barnehage og skole som en tilskuddsordning. Tilskuddsordningen vil også omfatte tiltak knyttet til kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis.

Oppfølgingsordningen er et statlig tiltak for kommuner som over tid ikke oppnår ønsket utvikling på sentrale områder av opplæringen. I 2019 har fylkesmannen fulgt opp og støttet kommunene i ordningen i deres utviklingsarbeid, og samarbeidet med veilederkorps i de kommuner der de benyttes. Fylkesmannen disponerer og fordeler midler etter søknad for nye og/eller pågående kvalitetsutviklingstiltak i kommunene.

Oppfølgingsordningen ble fra 2020 utvidet fra to til tre år. I 2021 skal fylkesmannen sammen med eksterne veiledere bistå nye kommuner i ordningen i analyser og valg av tiltak for kompetanseutvikling.

Kommunale helse- og omsorgstjenester

Mange kommuner har utfordringer med å rekruttere fastleger og sykepleiere. Fylkesmannen skal følge med på fastlegedekningen i kommunene og tilby veiledning til kommuner med underdekning av fastleger. Tilsvarende må fylkesmannen følge med på rekrutteringssituasjonen for sykepleiere i kommunale helse- og omsorgstjenester. Fylkesmennene har også oppdrag med å følge opp spesialistutdanningen av allmennleger. Planperioden for Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering 2017–2019 gikk ut 2019. Fylkesmannen skal følge opp og understøtte en fortsatt utvikling i tråd med de nasjonale målene om en styrking av tjenestene. Utviklingsarbeidet skal ha særlig vekt på de nasjonale målene om å styrke tjenestene i kommunene slik at de blir bedre i stand til å yte gode tjenester uavhengig av bosted. Funn og resultater fra evalueringen av opptrappingsplanen i 2020 vil være et viktig grunnlag for arbeidet.

Klima- og miljø

Fylkesmannen har en viktig rolle i å bidra til at klima- og miljødata blir formidlet og benyttet som grunnlag for beslutninger nasjonalt, regionalt og lokalt. Embetene har gitt råd, veiledet og fulgt opp kommunene i klima- og miljøsaker, herunder bidratt til å spre informasjon om støtteordningen Klimasats og andre tilskuddsordninger på klima- og miljøområdet. I 2021 er klimaarbeidet fortsatt prioritert, blant annet gjennom formidling av veiledningsmateriale og klimagasstatistikk for kommuner.

Kap. 525 Fylkesmannsembetene

Fylkesmannsembetene utfører fagoppgaver for 13 departementer og 10 direktorater og tilsyn. Finansiering av fagoppgavene skjer i hovedsak gjennom overføring av midler fra fagkapitler til kap. 525 i tråd med gjeldende finansieringsordning for fylkesmannen.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke ordinære lønns- og driftsutgifter for fylkesmannsembetene og for Fylkesmennenes fellesadministrasjon (FMFA). Bevilgningen er avgjørende for forsvarlig oppgavegjennomføring i embetene på vegne av 13 departementer.

Rapport

I 2019 ble det bevilget 12 mill. kroner for å dekke kostnader i forbindelse med etablering av FMFA. Midlene ble brukt til etablering av den nye virksomheten, inkludert samlinger for alle ansatte, diverse investeringer i teknisk infrastruktur og etablering av virksomhetsledelsen i FMFA. 7 mill. kroner av ekstrabevilgningen er videreført til og med 2020.

Figuren nedenfor viser utgifter på kap. 525 Fylkesmannsembetene, post 01 i 2019 fordelt på departementsområder.

Administrative utgifter er fordelt likt på alle departement etter deres relative størrelse. I kategorien «Andre» inngår Forsvarsdepartementet, Kulturdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet.

Rapport, strategier og tiltak for Fylkesmennenes fellesadministrasjon

Fylkesmennenes fellesadministrasjon (FMFA) skal levere gode administrative tjenester som understøtter fylkesmannsembetenes samfunnsoppdrag. FMFA er delegert ansvar for alle tjenester for fylkesmannsembetene innen IKT, dokumentforvaltning og anskaffelser. FMFA er også delegert ansvaret for informasjonssikkerhet, unntatt informasjonssikkerhet i løpende drift. I tillegg har FMFA ansvar for noen av embetenes oppgaver innen økonomi og HR.

FMFA ble etablert 1. januar 2019. Det ble overført rundt 200 årsverk fra embetene og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I oppstartsåret var hovedprioriteringene å sørge for god drift av administrative tjenester til embetene, etablering av rutiner i FMFA og samhandling med embetene. Nå kan oppmerksomheten rettes mot realiseringen av formålet med endringene; et sterkere fagmiljø og kostnadseffektive administrative tjenester som understøtter fylkesmannsembetenes samfunnsoppdrag. FMFA har ansvaret for forvaltning av IKT-strategien for fylkesmannen. FMFA viderefører i 2020 arbeidet med nødvendige tiltak for å øke IKT-sikkerheten, som ble påbegynt i 2019.

Budsjettforslag

Det foreslås at bevilgningen økes med 4 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon under Helse- og omsorgsdepartementet. Overføringen gjelder oppfølging og bistand til kommunene i forbindelse med Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering (2017–2019). Helse- og omsorgsdepartementet ønsker at fylkesmennene fortsatt skal følge opp kommunene vedrørende habilitering og rehabilitering.

Fylkesmennene har som følge av feiltolkning av trygderegelverket i NAV-sakene fått økt sakstilfang. Ressursbehovet til behandling av rettshjelpsakene hos fylkesmennene tilsvarer tre årsverk i 2021, og bevilgningen foreslås økt med 3,2 mill. kroner.

I statsbudsjettet for 2020 ble det bevilget midler til en ny verneområdeforvalter i Gutulia nasjonalpark. Nye verneområdeforvaltere ble da midlertidig registrert på Miljødirektoratets budsjettkapittel det første året, under Klima- og miljødepartementet. Siden dette er faste oppgaver, som skal bevilges på kap. 525, post 01, foreslås det at bevilgningen økes med 1 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon under Klima- og miljødepartementet.

I 2019 ble det bevilget 12 mill. kroner for å dekke engangskostnader i forbindelse med etablering av Fylkesmennenes fellesadministrasjon. I 2020 ble bevilgningen redusert med 5 mill. kroner. For 2021 foreslås bevilgningen redusert med ytterligere 7 mill. kroner.

Det skal realiseres gevinster som følge av ny geografisk inndeling av embetene og effektivisering av det administrative området. I tråd med gevinstrealiseringsplan foreslås bevilgningen redusert med 6 mill. kroner for 2021.

Regjeringen har satt i gang et arbeid med mer effektive leieavtaler for statlige virksomheter. Som en konsekvens av nye leiekontrakter for 2021 foreslås bevilgningen redusert med 3,4 mill. kroner i 2021.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 7,9 mill. kroner til 1 889 mill. kroner, inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3525, post 02, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for tidsbegrensede oppgaver for fylkesmannen som er finansiert av departementer, direktorat, tilsyn og andre virksomheter. Dette gjelder blant annet handlingsplaner og prosjekter av ulik karakter. Midlene inntektsføres på kap. 3525, post 01, og utgiftsføres på post 21 når utgiftene påløper.

For rapportering vises det til de respektive fagdepartementenes fagproposisjoner.

Som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering foreslås bevilgningen økt med 4,6 mill. kroner til 176,9 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3525, post 01, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 3525 Fylkesmannsembetene

Post 01 Inntekter ved oppdrag

På posten føres inntekter fra andre som gir oppdrag eller prosjekter til fylkesmannen og Fylkesmennenes fellesadministrasjon (FMFA). Midlene gis fra departementer, direktorater, tilsyn eller andre virksomheter, for eksempel fylkeskommunene.

Som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering foreslås bevilgningen økt med 4,6 mill. kroner til 176,9 mill. kroner.

Post 02 Diverse inntekter

På posten føres refusjoner av ordinære driftsutgifter på kap. 525, post 01 som kan gjelde andre embeter, andre statlige virksomheter eller andre virksomheter og organisasjoner.

Programkategori 13.30 Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning

Utgifter under programkategori 13.30 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.30 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for statens bygge- og eiendomspolitikk i sivil sektor. Departementet gir retningslinjer for hvordan statens byggeprosjekter og leie av lokaler i markedet skal gjennomføres. I byggeprosjekter der Statsbygg er byggherre, har departementet et koordineringsansvar og sørger for en samlet budsjettmessig oppfølging av prosjektene fra oppstart til ferdigstillelse. Departementet skal legge til rette for at Statsbygg kan forvalte og utvikle eiendommer på en god måte.

Programkategorien omfatter bevilgninger til alle byggeprosjekter som Statsbygg har ansvaret for. Bevilgningene dekker også forvaltning, drift og vedlikehold av eksisterende eiendommer.

Utviklingstrekk og utfordringer

Samlede investeringer i byggeprosjekter økes noe i 2021 sammenliknet med 2020. Dette skyldes at nytt regjeringskvartal etter planen igangsettes i 2021. Store prosjekter som nytt nasjonalmuseum og nybygg for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Veterinærinstituttet på Ås blir ferdigstilt i 2020. Samtidig vil andre store prosjekter være i byggefase i 2021, blant annet nybygg for livsvitenskap og Vikingtidsmuseet, begge ved Universitetet i Oslo.

Lokaler utgjør en stor utgift og er en vesentlig innsatsfaktor for at statlige virksomheter skal nå sine mål. Det legges derfor vekt på samfunnsøkonomiske analyser, kostnad-nytte-analyser og realisering av samfunns- og effektmål i nye prosjekter. I større grad enn tidligere vil statlig eiendomsutvikling handle om god arealbruk, modernisering og ressursutnyttelse i eksisterende bygningsmasse, slik at behovet for nybygg begrenses. Databasen statenslokaler.no ble lansert høsten 2019 og gir oversikt over statens samlede ressursbruk til lokaler. Den viser arealer og kostnader for eiendommer statlige virksomheter forvalter selv, og eiendommer Statsbygg forvalter innenfor den statlige husleieordningen. I tillegg viser databasen lokaler som staten leier i markedet. Databasen er et grunnlag for analyser og et viktig verktøy for bedre porteføljestyring.

Ved leie av lokaler i markedet, statlig eiendomsforvaltning og i tidligfase av statlige byggeprosjekter, skal grundige behovsanalyser, strategiske arealplaner og gevinstrealiseringsplaner legges til grunn for videre utvikling. Det er et stort potensial for å redusere statens areal- og investeringsbehov gjennom god utredningspraksis.

Utvikling og tilpasning av eksisterende eiendom, fremfor å bygge nytt, gir store miljøgevinster. Statsbygg arbeider derfor med revitalisering og optimalisering av funksjonalitet og løsninger i eksisterende bygningsmasse.

Energi, miljø og klima er viktig innenfor alle virksomhetsområder i Statsbygg. Regjeringens mål om reduserte klimagassutslipp krever høy miljøfaglig kompetanse om lokalisering og konseptvalg samt gjennomføring av betydelige tiltak i byggeprosessen og i eiendomsforvaltningen.

Statsbyggs virksomhet er relevant for mange av bærekraftsmålene. To viktige virkemidler for samtlige bærekraftsmål er digitalisering og samarbeid. Statsbygg arbeider kontinuerlig med kostnadseffektivisering for økt produktivitet, jf. mål 8 Anstendig arbeid og økonomisk vekst. I tillegg bidrar arbeidet med seriøsitet; sikkerhet, helse og arbeidsmiljø; universell utforming og inkluderingsdugnaden til trygge, sikre og anstendige arbeidsplasser.

Statsbygg har mål om å kvantifisere sin klimapåvirkning og oppnå betydelige reduksjoner i klimagassutslipp, jf. mål 13 Stoppe klimaendringene. I tillegg jobber Statsbygg systematisk med å identifisere spesielt utsatte eiendommer, for å kunne gjennomføre klimatilpasningstiltak.

Tiltak som arealeffektivitet, å unngå å bygge på tidligere ubebygde tomter og å utnytte eksisterende bygninger fremfor å bygge nytt bidrar til bærekraftig forvaltning og effektiv bruk av naturressurser, jf. mål 12 Ansvarlig forbruk og produksjon. I tillegg er sirkulærøkonomi et hovedtema i miljøsatsingen.

Statsbygg bidrar videre med lokaliseringsvurderinger, å ivareta kulturhistoriske eiendommer og universell utforming, jf. mål 11 Bærekraftige byer og samfunn, energieffektivisering og fornybar energi, jf. mål 7 Ren energi til alle, å begrense nedbygging av natur og bidra til naturmangfold på eiendommene, jf. mål 15 Livet på land, miljøkrav i anskaffelser som bidrag til grønn omstilling og innovasjon i næringslivet, jf. mål 9 Industri, innovasjon og infrastruktur, og lærlingeordningen, jf. mål 4 God utdanning.

Bygge-, anleggs- og eiendomsbransjen har utfordringer med useriøse aktører. Statsbygg samarbeider med næringen for å etablere rutiner og verktøy for å forebygge og avdekke brudd på regelverk og seriøsitetskrav. Det tas i bruk system for leverandørevaluering slik at manglende etterlevelse av regelverk og krav kan få konsekvenser for fremtidige konkurranser.

Det pågår flere tiltak for økt kostnadseffektivitet. Staten er den største leietakeren i det norske markedet, med årlige leiekostnader på nesten 8,9 mrd. kroner. Fra 1. mars 2020 har staten profesjonalisert sin innleie av lokaler ved å gjøre det obligatorisk å bruke Statsbyggs rådgivningstjeneste for leiekontrakter med en kontraktsverdi over 30 mill. kroner.

En effektiv og verdibevarende forvaltning av statens eiendommer har stor betydning. Det krever profesjonell eiendomsdrift, gode vedlikeholdsplaner og forutsigbare budsjetter. I tillegg jobbes det målrettet med porteføljeanalyser og utviklingsplaner i samarbeid med brukere og oppdragsgivere. Eksempler er campusutviklingsplaner, mulighetsstudier og andre utviklingsplaner for enkelteiendommer og eiendomsporteføljer.

I gjennomføringen av statlige byggeprosjekter arbeides det med å hente ut effektiviseringspotensial. Statsbygg har i 2020 på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet levert en utredning som identifiserer aktuelle systematiserings- og standardiseringstiltak.

Det pågår store strukturendringer i statlig sektor. Statsbygg erfarer at omstruktureringer, digitalisering og teknologisk utvikling fører til endrede, og i noen tilfeller reduserte, lokal- og arealbehov hos brukerne.

I statlig sivil sektor er det et potensial for en mer samlet tilnærming til bygg og eiendom. Dette gjelder både for byggeprosjekter, eiendomsforvaltning og leie i markedet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har startet et arbeid for å utvikle en helhetlig strategi for bygg og eiendom i statlig sivil sektor. Det tas sikte på å legge frem strategien i 2021.

Statsbyggs virksomhet er, som mange andre virksomheter, påvirket av virusutbruddet og restriksjoner iverksatt av myndighetene. Statsbygg jobber for i størst mulig grad å kunne opprettholde et normalt aktivitetsnivå for drifts-, utviklings- og byggearbeid innenfor Folkehelseinstituttets retningslinjer.

I starten av nedstengingen falt aktivitetsnivået i byggeprosjektene med om lag 50 pst. sammenliknet med planlagt aktivitet. Igangsatte tiltak bidro til at aktiviteten steg raskt, og den er nå på et tilnærmet normalt nivå. Virusutbruddet har påvirket fremdrift og kostnader i byggeprosjektene negativt. På kostnadssiden priser leverandørene inn høyere risiko, og den svake norske kronen gir betydelige økte kostnader. Dette gjelder blant annet for spesialisert brukerutstyr, som ofte har en stor andel utenlandske leverandører. Fremdriften påvirkes generelt av innførte tiltak og spesielt av mangel på utenlandske leveranser, og at eksperter på montering av byggeelementer og teknologi er forhindret fra å reise til Norge.

Varigheten av restriksjoner i Norge og andre land vil ha betydning for fremdrift og kostnader i byggeprosjektene i tiden fremover. Spesielt de to store prosjektene Campus Ås og Nasjonalmuseet, som begge ferdigstilles i 2020, er påvirket av situasjonen.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Mål 1 Statlige virksomheter har effektive lokaler som støtter virksomhetenes formål

Rapport, strategier og tiltak

I 2019 arbeidet Statsbygg med 116 oppdrag innen utredning, analyse, arealutvikling, planlegging og rådgivning ved leie i markedet. Av disse ble 53 prosjekter ferdigstilt. 66 av oppdragene i 2019 gjaldt leie i markedet. Det ble inngått ni nye leieavtaler. Disse ga en gjennomsnittlig arealeffektivisering på 44 pst. og en kostnadseffektivisering på 32 pst. per ansatt, sammenliknet med tidligere leieavtaler. Samlet ga de ni kontraktene en kostnadsbesparelse på 346 mill. kroner i nåverdi, beregnet for kontraktenes levetid på ti år. Gjennomsnittlig bruttoareal per ansatt i disse lokalene er 19,4 kvm. Gjennom kontraktene stilles det tydelige krav til klimafotavtrykk og seriøsitet.

I tillegg bisto Statsbygg i 2019 ved kjøp og salg av ti eiendommer utenfor egen portefølje. Rådgivningsoppdragene kommer fra departementer, direktorater, andre statlige virksomheter og egen eiendomsforvaltning.

I 2019 ble program for arealutvikling avsluttet. Programmet har etablert et metodeverk og en kunnskaps- og formidlingsplattform for arbeidet med modernisering og optimalisering av statens lokalbruk. Programmet følges opp av forsknings- og utviklingsprosjekter.

Alle oppdrag og tiltak i Statsbygg blir vurdert etter utredningsinstruksen og instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor for å sikre tilstrekkelig behovsforståelse og modenhet før igangsetting. Statsbygg gjennomførte i 2019 elleve konseptutredninger av ulik kompleksitet og omfang. Anbefalt konsept har i flere tilfeller bidratt til å redusere arealbehovet med opp mot 40 pst. sammenlignet med opprinnelig angitt behov.

Rett lokalisering av statlige virksomheter bidrar til lav miljøbelastning og styrket stedsutvikling. Lokalisering vurderes både i Statsbyggs byggeprosjekter og når staten skal leie i markedet. I 2019 ble det blant annet gjennomført lokaliseringsutredninger for nytt Oslo fengsel og nytt politihus i Bergen.

Statens byggeprosjekter gjennomføres ved utlysing av konkurranser i markedet. Det gjelder både prosjektering og bygging. Grundige beslutningsgrunnlag er viktige for å oppnå anskaffelser av god kvalitet, og for at staten skal ha effektive og bærekraftige lokaler. Anskaffelsene skal også bidra til innovasjon og utvikling av næringen.

Regjeringen har styrket arbeidet med kostnadsstyring i prosjektenes tidligfase, jf. omtale i Prop. 1 S (2017–2018). Statsbygg benytter metodikk for kostnadsstyrt prosjektutvikling for porteføljen i tråd med gjeldende veileder. Så langt er erfaringene at arbeidet bidrar til at endringsforslag og kostnadskonsekvenser vurderes mer systematisk tidlig i prosjektutviklingen. Dette gir en større bevissthet hos oppdragsdepartementet og brukeren om kostnadsutvikling før forslag til kostnadsramme og startbevilgning fremmes for Stortinget.

Miljøstrategien for 2019–2020 skal sammen med Statsbyggs miljøstyringssystem bidra til å kunne levere bærekraftige byggeprosjekter. Miljøstrategien har tre satsingsområder: klima, sirkulærøkonomi og lokalmiljø. Det er opprettet et utviklingsprosjekt for å kunne gjøre gode kostnad-nytte-vurderinger av miljøtiltakene i et livsløpsperspektiv.

For porteføljen av byggeprosjekter har Statsbygg som mål å redusere klimagassutslippene med 40 pst., målt mot minstekrav i byggteknisk forskrift og standard materialvalg i norsk byggenæring. Klimagassutslippene for byggeprosjekter som var i byggefase i 2019 ble redusert med 36 pst. når utslipp fra materialer til prosjektene og utslipp fra energi i drift over byggenes normerte livsløp på 60 år er inkludert i beregningen.

Fra 2017 og 2018 ble passivhusnivå standard, både for byggene Statsbygg prosjekterer, og for byggene som ferdigstilles. Denne standarden gir miljøvennlige bygninger med høy kvalitet, godt inneklima og lavt energibehov. Tilsvarende er andelen nybyggprosjekter med energimerke A økende. Andelen utgjør om lag 2/3 av ferdigstilte nybyggprosjekter de siste årene. Det jobbes systematisk med å øke avfallssortering på byggeplass, og i 2019 var gjennomsnittet 88 pst., mot forskriftskravet på 60 pst. For prosjektene i byggefase i 2019 var 30 pst. av areal under oppføring under miljøsertifisering etter BREEAM-NOR nivå excellent.

De siste årene har statlige byggeprosjekter blitt fullført godt innenfor Stortingets godkjente kostnadsrammer. Nybygg for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Veterinærinstituttet ferdigstilles i 2020 og vil overskride opprinnelig kostnadsramme. Statsbygg har de siste fem årene (2015–2019) ferdigstilt byggeprosjekter til en sluttkostnad tilsvarende 98 pst. av styringsrammen for porteføljen som helhet. I 2019 pågikk det 39 byggeprosjekter i tidligfase og 55 prosjekter i gjennomføringsfase. 15 av disse ble ferdigstilt, hvor de største var sikker teknisk infrastruktur i regjeringskvartalet, boligene i Longyearbyen, påbygg ved Høgskolen i Sørøst-Norge, campus Ringerike og rehabilitering ved Ullersmo fengsel. Av prosjektene i gjennomføringsfase var de største nytt nasjonalmuseum på Vestbanen, nybygg for NMBU og Veterinærinstituttet, nybygg for livsvitenskap ved Universitetet i Oslo, ny energiløsning i regjeringskvartalet og Agder fengsel.

Gjennom målrettet arbeid med sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) og seriøsitet har Statsbygg bidratt til en tryggere og mer seriøs bygge-, anleggs- og eiendomsnæring. Skadefrekvensen i 2019 viser 5,1 fraværsskader per million arbeidede timer, en nedgang fra 2018 hvor skadefrekvensen var 8,2. For å sikre effektiv og målrettet oppfølging av seriøsitet i hele leverandørkjeden benytter Statsbygg et system for føring av elektroniske oversiktslister over tilstedeværelse på byggeplass (HMSREG). Systemet tilrettelegger for effektiv og målrettet oppfølging av seriøsitet i hele leverandørkjeden. I tillegg har Statsbygg innført leverandørevaluering som benyttes i nye anskaffelser, med tilbakemelding til leverandører, slik at næringen utvikler seg i riktig retning innenfor disse områdene. Statsbygg fortsetter samarbeidsavtalen med Skatteetaten, som ble inngått i 2017. I 2019 har avtalen blant annet bidratt til utestengelse av åtte firmaer fra Statsbyggs byggeplasser og til innbetaling av 31 mill. kroner i skatterestanser.

Statsbygg jobber aktivt for økt digitalisering i bygge- og eiendomsnæringen. Dette skjer i samarbeid med næringen og ulike kunnskapsmiljøer. Ved å stille krav til konsulenter, prosjekterende og entreprenører i statens anbudskonkurranser, er Statsbygg en pådriver for digitalisering og innovasjon i bygge- og eiendomsnæringen. Statsbygg tar selv i bruk nye digitale løsninger for å bidra til rasjonell drift, god arealutnyttelse og energisparing. Digitaliseringen gir også muligheter for bedre informasjon til brukere og andre berørte, samtidig som det gir mer effektive interne arbeidsprosesser.

Det pågår flere digitaliseringsprosjekter for å effektivisere arbeidsprosesser, øke kvalitet på leveranser, bedre sikkerhet og redusere klimabelastning. Arbeidet med å etablere digitale modeller av alle bygg er godt i gang. Både tilrettelegging av databaser for lagring, avtaler for skanning, nye systemer for digital samhandling og et felles styrings- og energioppfølgingssystem er under innføring. Statsbyggs realisering av gevinster av disse prosjektene kan starte i 2021. I tillegg utvikler Statsbygg nye automatiske og robotiserte prosesser både i støttefunksjoner og i kjernevirksomheten. Blant annet arbeides det med å erstatte utvendig manuell inspeksjon av byggene med inspeksjon ved hjelp av droner. Statsbygg arbeider også med å innføre verktøy for digital kontroll av krav i byggeprosjekter, SIMBA, og forventer at dette arbeidet vil bidra til å effektivisere byggeprosessene. Statsbygg samarbeider bredt med næringen på flere arenaer om digitalisering.

Mål 2 Statlig eiendomsforvaltning er verdibevarende, bærekraftig og effektiv

Rapport, strategier og tiltak

Statsbyggs eiendomsforvaltning omfatter forvaltning, drift, verdibevarende vedlikehold og utvikling av bygninger og eiendommer som inngår i den statlige husleieordningen. Statsbygg forvalter også eiendommer til kongelige formål under kap. 531 Eiendommer til kongelige formål og kulturhistoriske eiendommer under kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen.

Eiendomsforvaltningen i Statsbygg ble fra 1. januar 2019 omorganisert fra én til to avdelinger, en for eiendomsutvikling og forvaltning og en for drift og vedlikehold. Avdeling for eiendomsutvikling og forvaltning er organisert etter sektorer og er brukers og oppdragsgivers hovedkontaktpunkt i Statsbygg. Avdeling for drift og vedlikehold er organisert i geografiske områder og gjennomfører drifts- og vedlikeholdsoppgaver. Omorganiseringen skal styrke Statsbyggs evne til strategisk forståelse av oppdragsgivers og brukers behov samt legge til rette for fremtidsrettet drift og vedlikehold av eiendommene.

Statsbyggs rådgivning for eiendoms- og arealutvikling skal øke funksjonalitet, fleksibilitet og attraktivitet i statlige eiendommer, samtidig som ressursbruk, kostnader og behov for nybygg reduseres. I 2019 arbeidet Statsbygg med porteføljeanalyser for å styrke kunnskapen om utviklingstrekk innenfor de ulike sektorene, eiendommenes potensial og brukernes behov. Det er også utarbeidet fem campusutviklingsplaner. Disse omfatter arealstudier som viser potensial for å utnytte eksisterende bygningsmasse samt konsepter og plangrep for å møte fremtidens behov og lokal stedsutvikling. Statsbygg opplever økt etterspørsel etter slike planer.

Stadig flere brukere etterspør muligheten til å reforhandle gjeldende husleieavtale i leieperioden. På bakgrunn av dette har Statsbygg i 2019 utarbeidet nye retningsgivende prinsipper for å reforhandle og forlenge løpende leiekontrakter.

Utenriksdepartementet jobber med å profesjonalisere eiendomsforvaltningen i departementet, og samarbeider med Statsbygg om å vurdere fremtidig ansvarsfordeling av enkelte oppgaver og tjenester.

Fra kap. 2445 Statsbygg ble det i 2019 inntektsført 3,3 mrd. kroner til statskassen i form av driftsresultat, avskrivninger, renter og avsetning til investeringsformål.

Statsbygg følger en fastsatt strategi for verdibevarende og forebyggende vedlikehold og utførte i 2019 vedlikeholdstiltak for 929 mill. kroner. Omfanget i 2020 forventes å være en del høyere, grunnet tiltak i møte med virusutbruddet, jf. Prop. 127 S (2019–2020). Vedlikeholdet i 2019 utgjorde 325 kroner per kvm for eiendommer i husleieordningen. Vedlikeholdet er tilstandsbasert, noe som innebærer at tilstand og konsekvensgrad (risiko) ligger til grunn for prioritering av vedlikeholdstiltakene i porteføljen. Statsbygg har i større grad enn tidligere prioritert eiendomsutvikling, funksjonalitetsforbedringer, god arealbruk og ressursutnyttelse i eksisterende bygningsmasse i prioritering av vedlikeholdstiltak. Målet med tiltakene er å sørge for at lokalene tilfredsstiller brukernes behov samt å opprettholde statens verdier i eiendomsmassen.

Ved utgangen av 2019 hadde Statsbygg en godt vedlikeholdt eiendomsportefølje, med unntak av fengselsporteføljen og porteføljen for kulturhistoriske eiendommer utenfor husleieordningen.

For fengselseiendommene, som ble overført til Statsbygg i 2009, er det i perioden 2009–2019 gjennomført vedlikeholdstiltak for om lag 1 915 mill. kroner. Vedlikeholdsetterslepet er likevel anslått å være på 3,7–3,8 mrd. kroner. Vedlikeholdet som er utført, har redusert risikoen for uønsket stenging av soningsplasser, og pågående arbeid med utskifting av gammel og utrangert bygningsmasse bidrar til bedre sikkerhets- og soningsforhold og mer effektiv drift. Nedlegging av fengselsenheter med stort vedlikeholdsetterslep og bygging av nye fengsler bidrar til å redusere vedlikeholdsetterslepet. I 2020 ble to nye avdelinger ved Agder fengsel i Froland og Mandal ferdigstilt, noe som ga 300 nye fengselsplasser.

Statsbygg forvalter om lag 140 vernede eiendommer klassifisert som kulturhistoriske eiendommer. Den største andelen av disse ligger innenfor husleieordningen på kap. 2445 Statsbygg. De resterende eiendommene, som er uten leieinntekter, finansieres over kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen. De fleste av eiendommene i Statsbyggs portefølje for kulturhistoriske eiendommer er av monumental karakter og har høy nasjonal kulturhistorisk verdi. Forvaltning, drift og vedlikehold av disse eiendommene gjøres i nært samarbeid med vernemyndigheter og miljøer med høy kulturminnefaglig kompetanse. Fra 2008–2019 er det ferdigstilt totalt 119 forvaltningsplaner for kulturhistoriske eiendommer. I 2019 ble det laget forvaltningsplaner for tre norske utenriksstasjoner av spesielt høy kulturhistorisk verdi. Dette arbeidet fortsetter i 2020.

I 2019 ble det etablert en ordning for tilstandsanalyser som skal sikre et godt empirisk underlag for planlegging av vedlikehold. Ordningen er innført fra og med 2020 og vil omfatte om lag 20 pst. av porteføljen hvert år.

Statsbyggs arbeid med universell utforming av eksisterende bygningsmasse er i rute, og i 2019 ble det ferdigstilt tiltak ved 55 bygg med et samlet areal på 73 000 kvm. Det gjenstår å gjennomføre tiltak på i underkant av 235 bygg, med et samlet areal på 480 000 kvm BTA, innen 2025.

Departementets krav til driftskostnader per kvm ble innfridd i 2019. Driftskostnader per kvm i 2019 er redusert sammenlignet med 2018, fra 96 til 90 kroner per kvm.

Effektiviseringen av arbeidsprosesser har bidratt til å øke forvaltningsarealet per driftsårsverk, fra 8 627 kvm i 2018 til 9 513 kvm i 2019.

Departementets krav til energibruk i 2019 ble innfridd og var på 204 kWh/kvm. Redusert energibruk og mer lokal fornybar energiproduksjon er oppnådd gjennom satsing på ENØK, god energiledelse og systematisk oppfølging i eiendomsforvaltningen. Det er også oppnådd en reduksjon i CO₂-utslipp fra eiendommene på 4,6 pst. sammenliknet med 2018.

Statsbygg forberedte i 2019 innløsing av tomtefeste på Lindøya, Bleikøya og Nakholmen. En tredjedel av de om lag 600 festerne meldte innløsingskrav innen fristens utløp 31. desember 2019.

Ved omorganisering av eiendomsforvaltningen til en drifts- og vedlikeholdsavdeling, er det igangsatt omfattende effektiviseringsarbeid, både når det gjelder organisering og teknologiutvikling av eiendommene. Det er satset betydelig på å oppnå klimamål gjennom ENØK-tiltak og miljøvennlig drift av eiendommene. Statsbygg samlet i 2019 en rekke pågående tiltak under paraplyen SmartDrift. Formålet er å oppnå effektiviseringsgevinster ved bruk av moderne teknologi. En målsetting er å ha etablert digitale kopier (digitale tvillinger) av alle fysiske eiendommer i porteføljen innen 2025. Dette vil sørge for digital samhandling både internt og eksternt.

Statsbygg planlegger å anskaffe et nytt IKT-verktøy som skal overvåke og fjernstyre de tekniske anleggene i byggene. Dette verktøyet vil gi store effektiviseringsgevinster, og målsettingen er at alle relevante bygg har dette systemet innen 2025. Statsbygg har også anskaffet et nytt energioppfølgingssystem (EOS) for hele porteføljen. Et moderne EOS vil gi vesentlig bedre styring og overvåking av energibruken i porteføljen, og vil bidra til energieffektivisering.

Statsbygg har i 2019 hatt totalt 13 lærlinger. Elleve av disse var lærlinger i byggdrifterfaget og har hatt sin læretid på en eller flere av eiendommene.

Kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Bevilgningene på kapitlet gjelder byggeprosjekter hvor Statsbygg er byggherre, mens oppdragsgiverne har ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold av bygningene etter at de er ferdigstilt.

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

I 2019 ble bevilgningen benyttet til videreføring av prosjektering av Tromsø Museum ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, prosjektering av rehabilitering av Nationaltheatret, Utstillingsveksthuset ved Universitetet i Oslo og til skisseprosjekt for Odontologisk fakultet ved Universitetet i Oslo. I tillegg ble det benyttet midler fra grunnbevilgningen til prosjektering av campussamlingen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Budsjettforslag

I 2021 videreføres prosjekteringen av rehabilitering av Nationaltheatret med 6 mill. kroner. I tillegg foreslås det videreføring av forprosjekt for Campus NTNU og Ocean Space Laboratories med henholdsvis 137 mill. kroner og 30 mill. kroner. Samlet foreslås det en bevilgning på 173 mill. kroner i 2021.

Post 31 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres

I 2020 startet bygging av nytt vikingtidsmuseum ved Universitetet i Oslo. Det foreslås ikke oppstart av nye byggeprosjekter på posten i 2021.

Post 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres

Posten inneholder midler til videreføring av byggeprosjekter som Stortinget tidligere har vedtatt å starte opp. Bevilgningen skal sikre optimal fremdrift i prosjekter under oppføring.

Budsjettforslag

Tabellen nedenfor viser prosjekter på kap. 530 som er under bygging i 2021:

Statsbygg kan fordele midlene på posten mellom de ulike prosjektene, avhengig av fremdrift og likviditetsbehov for det enkelte prosjekt i 2021.

Nytt livsvitenskapsbygg skal gi realfagene og livsvitenskap bedre rammevilkår. Allerede under planlegging av byggeprosjektet var det kjent at det var krevende grunnforhold på tomten. Det har vist seg å være mer utfordrende og kostbart enn tidligere antatt å stabilisere grunnen på tomten, og kostnadsrammen er derfor presset. Virusutbruddet har også påvirket kostnadene i prosjektet. Regjeringen vurderer nå kostnadsreduserende tiltak. Det vises til nærmere omtale under Kunnskapsdepartementets Prop. 1 S (2020–2021).

Stortinget vedtok nybygg for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Veterinærinstituttet på Ås i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013, jf. Prop. 149 S og Innst. 470 S (2012–2013). Ved behandlingen av Prop. 20 S (2018–2019) Endringer av statsbudsjettet 2018 for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf. Innst. 118 S (2018–2019), ble indeksjustert kostnadsramme vedtatt økt med 150 mill. kroner til 7 203,8 mill. kroner i prisnivå per 1. juli 2018. Prosjektet var da planlagt ferdigstilt 1. halvår 2020. Ved behandling av Prop. 1 S (2019–2020), jf. Innst. 16 S (2019–2020), ble kostnadsrammen økt med 681,7 mill. kroner til 8 015 mill. kroner, i prisnivå per 1. juli 2020. I løpet av høsten 2019 og starten av 2020 viste det seg at gjenstående arbeidsomfang i prosjektet var betydelig undervurdert. Dette har påvirket både prosjektering og etterfølgende bygging og forsinket mottak og montering av brukerutstyr. I tillegg kom virusutbruddet, med påfølgende restriksjoner, som påvirket både fremdriften og kostnadene i prosjektet. For å sluttføre prosjektet rasjonelt, foreslår regjeringen å øke kostnadsrammen med 335 mill. kroner til 8 350 mill. kroner, i prisnivå per 1. juli 2021. Prosjektet planlegges ferdigstilt i 2020. Det er beregnet at om lag 200 mill. kroner av økningen på 335 mill. kroner skyldes merkostnader som følge av virusutbruddet. Regjeringen foreslår at de resterende 135 mill. kronene dekkes av Statsbyggs reguleringsfond, ved at resultatkravet på kap. 2445, post 24 økes med 135 mill. kroner.

Prosjektet på Bygdøy for nytt vikingtidsmuseum omfatter nybygg, sikring av vikingskipene og tilhørende gjenstander. I tillegg blir det eksisterende Vikingskipshuset og anlegget utendørs rehabilitert.

Bevilgningen foreslås økt med 298,3 mill. kroner til 1 769,5 mill. kroner i 2021.

Post 34 Statens eiendom på Adamstuen, kan overføres

Som en følge av samlokalisering av virksomheter i nye bygg ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås, skal lokalene som NMBU, Veterinærinstituttet og Mattilsynet i dag benytter på Adamstuen i Oslo, fraflyttes. Opprinnelig tidspunkt for flytting var 2. halvår 2020, men pga. virusutbruddet er dette foreløpig endret til årsskiftet 2020/2021. Statsbygg er gitt i oppdrag å planlegge for fremtidig bruk av eiendommen, inkludert forberedelser til et eventuelt salg, jf. omtale under kap. 5447 Salg av eiendom utenfor statens forretningsdrift.

Det foreslås ingen bevilgning på posten i 2021.

Post 36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres

Posten inneholder midler til kunstnerisk utsmykking i statlige bygg, også for byggeprosjekter på kap. 2445 Statsbygg. Bevilgningen disponeres av Kunst i offentlige rom (KORO) som gjennomfører prosjektene. Kostnader til kunstnerisk utsmykking tas ikke inn i grunnlaget for husleieberegningen.

Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner til 33 mill. kroner i 2021. Midlene skal benyttes til kunstprosjekter i bygg under oppføring.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten gjelder de tilfeller der Statsbygg gis i oppdrag å prosjektere og anskaffe brukerutstyr til byggeprosjektene. Det inkluderer også brukerutstyr i byggeprosjekter på kap. 2445 Statsbygg. Et brukerutstyrsprosjekt er et separat prosjekt, ikke del av byggeprosjektet. Oppdragsdepartementet er ansvarlig for gjennomføring av brukerutstyrsprosjektet. Kostnader til brukerutstyr tas ikke inn i grunnlaget for husleieberegningen.

I 2019 ble midlene benyttet til brukerutstyr til det nye Nasjonalmuseet i Oslo, til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås og livsvitenskap ved UiO. Videre ble midlene brukt til prosjektering av brukerutstyr til Nationaltheatret og Veksthuset ved UiO. Brukerutstyr til det nye Nasjonalmuseet i Oslo og for NMBU på Ås skal ferdigstilles i 2020. Kostnadsrammene for Vikingtidsmuseet og livsvitenskap ved UiO er henholdsvis 273,5 mill. kroner og 1 284,9 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2021).

Budsjettforslag

Bevilgningene til brukerutstyr for nytt livsvitenskapsbygg og Vikingtidsmuseet, begge ved UiO, campussamlingen ved NTNU, Ocean Space Laboratories og prosjektering av Nationaltheatret foreslås videreført. Anslått behov er 87 mill. kroner til livsvitenskapsbygget og 10 mill. kroner til Vikingtidsmuseet. Videre er det anslått et behov til prosjektering på 22,7 mill. kroner til campussamlingen, 10 mill. kroner til Ocean Space Laboratories, 2,2 mill. kroner til Nationaltheatret, 20,8 mill. kroner til fagskole for brann, redning og samfunnssikkerhet og 2 mill. kroner til nybygg i Kautokeino for Samisk videregående skole og reindriftsskole og Beaivváš samisk nasjonalteater. I tillegg er det anslått et behov på 25,7 mill. kroner og 13,2 mill. kroner til sluttføring av henholdsvis Nasjonalmuseet og NMBU på Ås. For ytterligere omtale av prosjektene, se Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Kulturdepartementet.

Det foreslås en kostnadsramme for brukerutstyrsprosjektet for byggetrinn 1 av nytt regjeringskvartal på 322 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2021). Brukerutstyrsprosjektet starter opp først i 2024.

Det foreslås en kostnadsramme for brukerutstyrsprosjektet for fagskole for brann, redning og samfunnssikkerhet på 109,4 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2021).

Det foreslås en bevilgning på 193,6 mill. kroner i 2021.

Kap. 531 Eiendommer til kongelige formål

H.M. Kongen har disposisjonsrett til Det kongelige slott, hovedhuset på Bygdø kongsgård med sidebygning og park, Oscarshall slott, Stiftsgården i Trondheim og Gamlehaugen i Bergen. Ved Stiftsgården og Gamlehaugen har staten ved Statsbygg ansvaret for bygninger, interiør og utendørsanlegg. Ved eiendommene i Oslo har Statsbygg ansvaret for ytre vedlikehold, tekniske installasjoner og større vedlikeholdsarbeider, mens Det kongelige hoff har ansvaret for innvendig vedlikehold og parkanlegg. Eiendommene representerer store kulturhistoriske verdier. Det kongelige hoff og Statsbygg har et nært samarbeid med Riksantikvaren om forvaltning av eiendommene.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker statens kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold av statlige eiendommer som H.M. Kongen har disposisjonsrett til. Vedlikeholdsarbeidene skjer i nært samarbeid med Det kongelige hoff.

Det foreslås en bevilgning på 27,5 mill. kroner i 2021.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen dekker bygningsmessige arbeider av investeringsmessig karakter.

I 2019 ble midlene hovedsakelig benyttet til logistikkbygg i Stallgården ved Det kongelige slott, rehabilitering av vinduer og fasader ved Gamlehaugen i Bergen og rehabilitering av Stallbygningen ved Det kongelige slott.

Budsjettforslag

For 2021 foreslås det å bruke 17,6 mill. kroner til tiltak av investeringsmessig karakter på de kongelige eiendommene. Det vil bli arbeidet videre med ulike bygningsmessige rehabiliteringstiltak på Stiftsgården, Gamlehaugen og Det kongelige slott. I tillegg foreslås 20 mill. kroner til å videreføre rehabiliteringen av Ridehallen i Stallbygningen ved det kongelige slott. Det tas sikte på å ferdigstille rehabiliteringen i 2022.

Videre foreslås 10 mill. kroner til nytt logistikkbygg ved Det kongelige slott. Formålet er å etablere et post- og varemottak, i tråd med Politidirektoratets anbefalte sikkerhetstiltak. Prosjektet har en kostnadsramme på 125,1 mill. kroner. Bygget er planlagt ferdigstilt i 2020 med sluttbevilgning i 2021.

Samlet foreslås det en bevilgning på 47,6 mill. kroner i 2021.

Kap. 532 Utvikling av Fornebuområdet

Staten har, som stor eiendomsbesitter på den tidligere hovedflyplassen på Fornebu i Bærum kommune, deltatt i utviklingen av området til boligformål, næringsvirksomhet, offentlige formål og rekreasjon. Statens oppgaver er i all hovedsak gjennomført. Utbyggingen av infrastruktur og opparbeidelse av grøntområder på Fornebu skjer i samarbeid mellom staten og Oslo kommune som tidligere grunneiere. Kostnadene er fordelt i tråd med avtale inngått mellom partene.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen dekker Statsbyggs driftsutgifter i etterbruksprosjektet på Fornebu. Det foreslås ingen bevilgning i 2021.

Post 30 Investeringer, kan overføres

Bevilgningen dekker statens del av investeringer i infrastruktur og grøntområder på Fornebu og kostnader ved fradeling av tomter etter regulering. Prosjektet er forventet avsluttet i 2020. Det foreslås ingen bevilgning i 2021.

Kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen

Kapitlet omfatter Statsbyggs forvaltning av kulturhistoriske eiendommer utenfor den statlige husleieordningen. Samlet bygningsareal er om lag 32 000 kvm og inkluderer Håkonshallen og Rosenkrantztårnet på Bergenhus festning, Munkholmen, Austråttborgen, Grotten, Bjørgan prestegård, statens eiendommer etter Røros kobberverk, Villa Stenersen, Klemenskirken, Stavern fort på Citadelløya, Sjømennenes minnehall, fjell- og ødestuer og bygningene på Bygdø kongsgård, med unntak av hovedhuset og Oscarshall som sorterer under kap. 531 Eiendommer til kongelige formål.

Statsbygg skal utøve et faglig godt vedlikehold av eiendommene i nært samarbeid med vernemyndighetene. Det er gjennomført en grundig analyse av rehabiliterings- og vedlikeholdsbehovet på eiendommene i et tiårsperspektiv fra 2012 til 2022. Det er konstatert betydelig vedlikeholdsetterslep på flere av bygningene. Ikke minst gjelder dette bygningsmassen på Bygdø kongsgård. Det ble derfor fra og med 2015 avsatt midler til ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen, jf. Prop. 1 S og Innst. 16 S (2014–2015).

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av bygningsmassen. I 2019 ble det utført vedlikeholdstiltak blant annet ved Bergenhus, Jotkajavre fjellstue, Sjømennenes minnehall i Stavern og Munkholmen.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 21,3 mill. kroner i 2021.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 3533, post 02, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen dekker ekstraordinært vedlikehold på eiendommene.

I 2019 utførte Statsbygg ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen, blant annet på Bygdø kongsgård der det ble gjennomført tiltak på gartneriområdet, Villa Gjøa, fyrhuset og oppstart av rehabilitering av Hengsengen hovedhus.

Ansvaret for forvaltningen av statens eiendommer på Røros ble overført fra Klima- og miljødepartementet til Statsbygg i 2018, jf. Prop. 85 S (2017–2018). Behovet i 2021 finansieres med overførte midler fra 2020.

Budsjettforslag

I 2021 foreslås det 35 mill. kroner til å videreføre ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen, hovedsakelig på Bergenhus. Fasaderestaureringen av Rosenkrantztårnet på Bergenhus og rehabilitering av Villa Stenersen videreføres i 2021.

Videre foreslås 300 mill. kroner til det nasjonale minnestedet etter 22. juli på Utøyakaia i Hole kommune. Prosjektet har en kostnadsramme på 512,6 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2021). Om lag 80 pst. av kostnadene gjelder infrastruktur for å innfri reguleringsplanens krav til adkomst og parkering. Regjeringen har som mål å ferdigstille minnestedet til tiårsmarkeringen i 2021. Dette forutsetter en meget stram fremdrift, og at det ikke oppstår forhold som fører til forsinkelser. Dersom hele prosjektet ikke lar seg ferdigstille til juli 2021, vil det likevel bli tilrettelagt for å kunne avholde en markering på tiårsdagen.

Samlet foreslås det en bevilgning på 335 mill. kroner i 2021.

Kap. 3533 Eiendommer utenfor husleieordningen

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen gjelder i hovedsak inntekter fra parkering ved Bygdø kongsgård. Det foreslås en bevilgning på 2,5 mill. kroner i 2021.

Kap. 2445 Statsbygg

Statsbygg er organisert som forvaltningsbedrift og forvalter 2,9 mill. kvm bygningsmasse, fordelt på 2 163 bygninger. Virksomheten har 843 årsverk, fordelt på hovedkontoret i Oslo, fem lokalkontor og driftspersonale på eiendommene.

Kap. 2445 Statsbygg inneholder både drifts- og investeringsbudsjett. Post 24 Driftsresultat er driftsinntekter fratrukket driftskostnader og kapitalkostnader, samt bevegelser til og fra reguleringsfondet. Investeringsbudsjettet, postene 30 til 49, inneholder bevilgninger til prosjektering, bygging og kjøp av eiendom.

For å synliggjøre kostnaden ved binding av kapital i statens eiendommer bedre, vil all kapital i Statsbygg være rentebærende fra 1. januar 2021. Dette medfører at avsetningen til post 24.5 Til investeringsformål avvikles, og settes til null. Videre vil dette medføre at Statsbyggs rentebelastning øker fra om lag 100 mill. kroner til om lag 700 mill. kroner. Den økte rentebelastningen på om lag 600 mill. kroner vil sammen med økt krav på om lag 550 mill. kroner på post 24 Driftsresultat, motsvare effekten av at avsetning til investeringsformål blir avviklet. Omleggingen er derfor budsjettnøytral. Ny økonomimodell vil innebære risiko for svingninger i inntekter og kostnader mellom år, blant annet fordi det skal belastes rente på hele kapitalen.

Byggeprosjektene blir finansiert etter to ulike modeller, ordinære og brukerfinansierte byggeprosjekter. Ordinære byggeprosjekter fremmes for Stortinget med forslag til kostnadsramme for hvert enkelt prosjekt og mulighet for hel eller delvis husleiekompensasjon for brukeren. Kostnadsrammene for prosjektene blir beregnet med basis i gjennomført forprosjekt og fastsatt på et nivå som innebærer at man med 85 pst. sannsynlighet skal klare å holde dem.

I brukerfinansierte byggeprosjekter finansieres investeringen gjennom økt husleie som dekkes innenfor brukerens eksisterende økonomiske ramme. Disse prosjektene blir behandlet etter forenklede prosedyrer i tråd med egen fullmakt fra Stortinget, jf. forslag til romertallsvedtak.

Statsbygg har ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold av alle byggeprosjekter under kap. 2445 Statsbygg etter at de er ferdigstilt.

Post 24 Driftsresultat

Driftsbudsjettet til Statsbygg skal dekke alle utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av eiendommene samt avskrivninger og renter.

Underpost 24.1 Driftsinntekter

Inntektene består i det alt vesentlige av husleie. Husleien dekker forvaltning, drift, verdibevarende vedlikehold av eiendommene, avskrivninger og avkastning på investert kapital. I tillegg regnskapsføres netto inntekter fra salg av eiendom, fakturerte rådgivningstjenester og inntekter fra andre oppdrag på denne underposten.

Underpost 24.2 Driftsutgifter

Driftsutgiftene består i hovedsak av forvaltning, drift og vedlikehold av eiendomsmassen samt administrasjon og lønn.

Underpost 24.3 Avskrivninger

Alle eiendeler blir avskrevet lineært. Normal avskrivningstid for nybygg er 60 år. Tekniske anlegg og andre særskilte bygningskomponenter har kortere avskrivningstid. Avskrivningene føres som en driftsutgift i Statsbygg og motsvares av en tilsvarende inntekt på kap. 5491 Avskrivninger på statens kapital i statens forretningsdrift, post 30 Avskrivninger.

Underpost 24.4 Renter av statens kapital

Forslaget til bevilgning er i samsvar med retningslinjer for utregning av renter i statlige forvaltningsbedrifter. Rentene føres som en driftsutgift i Statsbygg, og motsvares av en tilsvarende inntekt på kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift, post 80 Renter av statens faste kapital. Økningen fra 2020 skyldes at all kapital i Statsbygg vil være rentebærende fra 1. januar 2021, jf. omlegging av økonomimodellen.

Underpost 24.5 Til investeringsformål

Posten gjelder avsetning til investeringsformål. Posten utgår fra 2021 som følge av endring av økonomimodellen.

Underpost 24.6 Til reguleringsfondet

Reguleringsfondet brukes til å dekke eventuelle avvik i driftsinntekter og driftsutgifter. Fondet skal også dekke utgifter ved skadetilfeller på eiendommene. For at fondet skal virke etter hensikten, er det viktig å holde det på et tilstrekkelig nivå. I Prop. 1 S (2016–2017) var dette nivået anslått til minimum 300 mill. kroner. Ved utgangen av 2019 var beholdningen på reguleringsfondet 493 mill. kroner.

Departementet kan overskride årlige bevilgninger på investeringspostene ved bruk av midler fra fondet. Det gjelder både tilførsel av likviditet for å holde optimal fremdrift i byggeprosjekter under arbeid, og kjøp av eiendom på kap. 2445 Statsbygg, jf. forslag til romertallsvedtak.

Budsjettforslag

Det foreslås at all kapital i Statsbygg gjøres rentebærende med virkning fra 2021. Omleggingen gjøres budsjettnøytral. Videre foreslås det at 135 mill. kroner av kostnadsøkningen på Campus Ås dekkes av Statsbyggs reguleringsfond, ved at post 24.6 Til reguleringsfond reduseres med 135 mill. kroner, jf. omtale under kap. 530, post 33. I tillegg foreslås det å tilbakeføre 7,5 mill. kroner fra kap. 530, post 34, ved å redusere krav til driftsresultat tilsvarende.

Det er gjennomført sikkerhetsprosjekter for regjeringens representasjonsanlegg (RRA) og regjeringsbygg 6 (R6). I 2021 utgjør investeringenes avskrivnings- og rentekostnader til sammen 10 mill. kroner. Det foreslås at Statsbygg kompenseres for disse kostnadene ved at krav til driftsresultat reduseres tilsvarende. Avskrivninger på statens kapital i forretningsdriften gir en inntekt som blir budsjettert på kap. 5491, post 30 Avskrivninger.

Det foreslås et driftsresultat på 1 326 mill. kroner, en økning på 674,8 mill. kroner.

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter til prosjektering av ordinære byggeprosjekter frem til fullført forprosjekt.

I 2019 ble midlene blant annet brukt til prosjektering av nytt regjeringskvartal, forprosjekt for ny energiløsning i regjeringskvartalet basert på sjøvann samt prosjektering av samlokalisert nybygg i Kautokeino for Samisk videregående skole og reindriftsskole og Beaivváš samisk nasjonalteater.

Budsjettforslag

Det foreslås å bevilge 43,8 mill. kroner i 2021 til videre prosjektering av nytt Oslo fengsel. Videre foreslås det en bevilgning på 13 mill. kroner til oppstart prosjektering av samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet, 11 mill. kroner til prosjektering av Bergen tinghus og 11 mill. kroner til prosjektering av et samlokalisert bygg i Kautokeino for Beaivváš samisk nasjonalteater og Samisk videregående skole og reindriftsskole.

Samlet foreslås det en bevilgning på 78,8 mill. kroner i 2021.

Post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Posten dekker utgifter til oppstart av nye byggeprosjekter innenfor husleieordningen.

I 2019 ble det bevilget midler til oppstart av tre prosjekter: nytt museumsbygg for Saemien Sijte i Snåsa, ny energiløsning i regjeringskvartalet og forsterket fellesskapsavdeling ved Ila fengsel og forvaringsanstalt. I 2020 ble det bevilget midler til oppstart av rehabilitering av tekniske anlegg ved Ila fengsel og forberedende arbeider i nytt regjeringskvartal.

Utbyggingen av nytt regjeringskvartal er planlagt gjennomført i tre byggetrinn. Byggetrinn 1 omfatter riving og forberedende arbeider, rehabilitering av Høyblokka og Møllergata 19, bygg A og D, mesteparten av kjeller, perimetersikring og deler av utendørsanlegg. I tillegg kommer erverv av bygg og tomtegrunn, samt eventuell erstatning til grunneiere for ulemper ved innføring av perimetersikring. Deler av fast brukerutstyr samt eksternt kontrollsenter er også inkludert i byggetrinn 1. Innflytting i byggene i byggetrinn 1 er foreløpig planlagt i andre halvår 2025 og første halvår 2026.

Det foreslås en kostnadsramme på 20 465 mill. kroner for byggetrinn 1 (prisnivå per 1. juli 2021).

Budsjettforslag

Det foreslås bevilget 1 158 mill. kroner i 2021 til oppstart av byggetrinn 1 av nytt regjeringskvartal. Det vises til programkategori 13.00, mål 3 Et nytt, effektivt regjeringskvartal for en nærmere omtale av prosjektet, samt Meld. St. 21 (2018–2019) Nytt regjeringskvartal.

Videre foreslås det 103,8 mill. kroner til oppstart av Fagskole for brann- og redningspersonell. Kostnadsrammen foreslås satt til 511,7 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2021). Prosjektet forventes ferdigstilt høsten 2023. For ytterligere omtale av prosjektet, se Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet.

Samlet foreslås det en bevilgning på 1 261,7 mill. kroner i 2021.

Post 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres

Bevilgningen dekker midler til prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter på oppdrag fra departementene. Departementet har i eget rundskriv utarbeidet retningslinjer for gjennomføring av brukerfinansierte byggeprosjekter.

Det foreslås en bevilgning til prosjektering og igangsetting av nye prosjekter på 327 mill. kroner.

Post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Posten dekker midler til videreføring av byggeprosjekter som Stortinget tidligere har vedtatt å starte opp. Midlene skal sikre optimal fremdrift i de prosjektene som pågår.

Budsjettforslag

Tabellen nedenfor viser prosjekter på kap. 2445 Statsbygg som er under bygging i 2021:

Statsbygg kan fordele midlene på posten mellom de ulike prosjektene, avhengig av fremdrift og likviditetsbehov for det enkelte prosjekt i 2021.

Ved Stortingets behandling av Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019, jf. Innst. 391 S (2018–2019), ble det vedtatt kostnadsramme for ny energiløsning for nytt regjeringskvartal. For 2021 foreslås det en bevilgning på 333 mill. kroner til videreføring av prosjektet.

Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2016–2017) ble det vedtatt en samlet kostnadsramme for nye lokaler for Arkivverket. Prosjektet omfatter et nybygg for Norsk helsearkiv på Tynset, som ble ferdigstilt i 2019, og et depotmagasin for Arkivverket i Nasjonalbibliotekets fjellanlegg i Rana. Det ble også vedtatt en kostnadsramme for bygging av nye sikringsmagasiner for Nasjonalbiblioteket i fjellanlegget i Rana. Depotmagasinet for Arkivverket gjennomføres samtidig med sikringsmagasinprosjektet for å utnytte synergieffektene med en felles prosjektorganisasjon og for å redusere kostnadene. For 2021 er det til sammen planlagt å bruke 120 mill. kroner til videreføring av prosjektene.

Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2018–2019) ble det vedtatt kostnadsramme for nytt museumsbygg for Saemien Sijte i Snåsa. For 2021 foreslås det en bevilgning på 57 mill. kroner til avslutning av det nye museumsbygget.

Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2019–2020) ble det vedtatt kostnadsramme for rehabilitering av Ila fengsel. For 2021 foreslås det en bevilgning på 149 mill. kroner til videreføringen av rehabiliteringen.

Samlet foreslås det en bevilgning på 743,4 mill. kroner, hvorav 84,4 mill. kroner gjelder prosjekter i reklamasjonsfasen.

Post 34 Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter til videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter.

I 2019 var 40 prosjekter i byggefase. Av disse ble ti prosjekter ferdigstilt i 2019. To av prosjektene ble ferdigstilt før avtalt tid og to prosjekter ble ferdigstilt etter avtalt tid. Prosjektene ble ferdigstilt innenfor styringsrammen, med unntak av ett prosjekt.

Budsjettforslag

De største prosjektene i 2021 er bygg for fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, rehabilitering av kanselliet i Washington D.C. i USA, mediebygg ved Høgskulen i Volda og rehabilitering av bygg ved Norges Handelshøyskole.

Det foreslås en bevilgning på 900 mill. kroner i 2021.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen dekker utstyr på eiendommene Statsbygg forvalter, inkludert påkostninger, utskiftinger og installering av tekniske anlegg.

Bevilgningen for 2019 ble brukt til innkjøp som skal aktiveres i balansen og avskrives. Dette gjelder investeringer i IKT og større utstyr til Statsbyggs administrasjon og til drift av eiendommene. I tillegg ble det brukt midler til bygningsmessige utskiftninger og påkostninger. Videre ble midlene brukt til perimetersikring i regjeringskvartalet.

Budsjettforslag

I 2021 foreslås det å avsette 112,4 mill. kroner til innkjøp av utstyr og installering av tekniske anlegg på eiendommer som Statsbygg forvalter. I tillegg foreslås det 200 mill. kroner til bygningsmessige utskiftinger og påkostninger.

Samlet foreslås det en bevilgning på 312,4 mill. kroner i 2021.

Post 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres

Bevilgningen dekker kjøp av eiendommer og tomter til bruk i aktuelle byggeprosjekter.

I 2019 ble det blant annet kjøpt tomt til regjeringskvartalet (Møllergata 11), tomt til bygging av mediebygg ved Høgskolen i Volda, tomt til Universitetet i Stavanger og tomt til nytt museumsbygg for Saemien Sijte på Snåsa. Samlet kjøpesum var 72,7 mill. kroner.

Det foreslås en bevilgning på 303,6 mill. kroner i 2021, hvorav 137,1 mill. kroner gjelder kjøp av eiendom til nytt regjeringskvartal og 137 mill. kroner gjelder kjøp av boligene som i dag eies av Universitetssenteret på Svalbard AS.

Kap. 5445 Statsbygg

Post 39 Avsetning til investeringsformål

Innføring av ny økonomimodell medfører at posten utgår, jf. omtale under kap. 2445, post 24.

Kap. 5446 Salg av eiendom, Fornebu

Post 40 Salgsinntekter

På posten føres inntekter fra salg av gjenstående statlige arealer på Fornebu, se omtale under kap. 532 Utvikling av Fornebuområdet. Det foreslås ingen salgsinntekter i 2021.

Kap. 5447 Salg av eiendom utenfor statens forretningsdrift

Post 40 (Ny) Salgsinntekter

Staten eier to eiendommer på Adamstuen i Oslo som blir frigjort etter at byggeprosjektet på Campus Ås blir ferdigstilt, jf. kap. 530, post 34. Den nordlige eiendommen er balanseført hos Statsbygg og inngår i statens forretningsdrift. Se omtale under kap. 2445, post 24. Den sørlige eiendommen forvaltes av NMBU og Veterinærinstituttet og er utenfor statens forretningsdrift.

På posten føres inntekter fra salg av den sørlige eiendommen. Grunnet virusutbruddet er det foreløpig noe usikkerhet omkring når eiendommen blir fraflyttet og gjort tilgjengelig for salg. Det foreslås en bevilgning på 1 400 mill. kroner, som tar utgangspunkt i at salg gjennomføres i sin helhet i 2021.

Oslo kommune planlegger å benytte deler av eiendommene til kommunale formål. Det legges opp til at disse delene kan selges direkte til Oslo kommune til markedstakst, jf. forslag til romertallsvedtak. Øvrige deler av eiendommene vil bli lagt ut for åpent salg.

Programkategori 13.40 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk

Utgifter under programkategori 13.40 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.40 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har koordineringsansvaret for forvaltningspolitikken, regjeringens IT-politikk og sektoransvaret for elektronisk kommunikasjon.

Forvaltningspolitikken handler om sektorovergripende spørsmål som innovasjon i offentlig sektor, styring, organisering, medarbeiderutvikling og ledelse. Forvaltningspolitikken fastsetter felles rammer for hvordan forvaltningen bør arbeide og være organisert. Den bygger på viktige verdier som rettssikkerhet, faglig integritet, effektivitet og demokrati. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har en rolle som pådriver og tilrettelegger for en åpen og samordnet forvaltning som har høy tillit i befolkningen. Hver enkelt sektor, departement og underliggende virksomhet har et selvstendig ansvar for å organisere seg og arbeide slik at de politiske målene nås.

Formålet med IT-politikken er å utvikle rammebetingelser som understøtter digitaliseringen i sektorene, på tvers av sektorer og samfunnet som helhet. Kommunal- og moderniseringsdepartementets koordineringsansvar innebærer blant annet å identifisere sektorovergripende utfordringer og å initiere, koordinere og følge opp tverrgående tiltak, herunder utvikling av strategier og handlingsplaner. Departementet har også et særskilt ansvar for å arbeide for en styrket og mer helhetlig tilnærming til informasjonssikkerheten i forvaltningen. Digitaliseringen av samfunnet skal skje på en bærekraftig og inkluderende måte. Digitaliseringen skal bidra til forenkling og effektivisering i både offentlig og privat sektor, samtidig som denne utviklingen skal balanseres opp mot eventuelle negative organisatoriske eller samfunnsmessige konsekvenser. Digitaliseringen skal også understøtte innovasjon og verdiskaping i næringslivet.

Formålet med ekompolitikken er å legge til rette for en sikker og framtidsrettet digital infrastruktur som kan betraktes som grunnmuren i et digitalisert samfunn. Innbyggere, næringsliv, forvaltning og samfunnskritiske funksjoner blir stadig mer avhengige av effektive, sikre og pålitelige elektroniske kommunikasjonstjenester, som høyhastighetsbredbånd og mobil- og internettjenester, for å utføre sine oppgaver. Ekompolitikken griper inn på tvers av samfunnssektorene. Elektroniske kommunikasjonstjenester er en grunnleggende forutsetning for verdiskaping, innovasjon og samfunnssikkerhet. Regjeringen vil legge til rette for et likeverdig tilbud av sikre elektroniske kommunikasjonstjenester av god kvalitet og til rimelige priser over hele landet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for etatsstyringen av Digitaliseringsdirektoratet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Departementet har ansvar for den faglige styringen av den sentrale arbeidsgiverfunksjonen i staten, organisering og innkjøpspolitikken, blant annet gjennom Statens innkjøpssenter i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Finansdepartementet har ansvaret for etatsstyringen av DFØ.

Digitaliseringsdirektoratet

Digitaliseringsdirektoratet ble formelt opprettet 1. januar 2020 gjennom en sammenslåing av Altinn, en del av fagmiljøet for informasjonsforvaltning i Brønnøysundregistrene og avdelinger fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Avdeling for ledelse og avdeling for utredning og analyse i Difi ble overført til DFØ fra 1. januar 2020. Fra 1. september 2020 ble også avdeling for offentlige anskaffelser overført fra Digitaliseringsdirektoratet til DFØ. Digitaliseringsdirektoratet har per 1. september 2020 om lag 310 ansatte fordelt på kontorer i Brønnøysund, Leikanger og Oslo.

Digitaliseringsdirektoratet skal være regjeringens fremste verktøy for raskere og mer samordnet digitalisering av samfunnet. Direktoratet er som leverandør av fellesløsninger som for eksempel ID-porten, Altinn og Kontakt- og reservasjonsregistret, ansvarlig for å forvalte, videreutvikle og utbre egne fellesløsninger på en samordnet måte. Direktoratet skal ha en premissgiverrolle i digitaliseringen av offentlig sektor. Staten, kommunene, næringsdrivende, frivillig sektor og innbyggerne er viktige målgrupper og samarbeidsparter. Direktoratet har også ansvaret for klart språk i staten og arbeid med innovasjon i offentlig sektor sammen med DFØ og andre sentrale aktører.

Digitaliseringsdirektoratet skal føre tilsyn med at IT-løsninger i offentlig og privat sektor følger kravene i forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger. Direktoratets tilsyn, veiledning og områdeovervåkning skal understøtte virksomhetens eget arbeid for etterlevelse av krav til universell utforming. Tilsynsrollen skal utøves uavhengig av direktoratets øvrige oppgaver.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Nasjonal kommunikasjonsmyndighets hovedoppgaver er å føre tilsyn med markedet for elektronisk kommunikasjon, og å føre kontroll med at regelverket på området etterleves. Tilsynsoppgavene omfatter blant annet å kontrollere kvaliteten og sikkerheten i nett og tjenester og å legge til rette for gode og framtidsrettede tjenester gjennom regulering av ekomsektoren.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet bistår departementet med å utarbeide lov- og forskriftsutkast, treffer enkeltvedtak om markedsregulering og forvalter radiofrekvens-, navne- og nummerressurser. Videre har etaten ansvar for markedskontroll av radio- og terminalutstyr og utfører løpende oppgaver i forbindelse med sikkerhet og beredskap i ekomsektoren. I samarbeid med departementet representerer etaten også norske interesser internasjonalt på ekomområdet.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er videre, sammen med departementet, ansvarlig myndighet for Norges frekvensforvaltning. Frekvenser utgjør en verdifull og begrenset naturressurs, og det stiller høye krav til forvaltningen.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har hovedkontor i Lillesand, samt regionkontor i Lødingen, Trondheim, Lillehammer, Bergen og Oslo, og hadde 171 ansatte per 1. september 2020.

Utviklingstrekk og utfordringer

Forvaltningsutvikling

Norge har en velfungerende offentlig forvaltning, noe som blant annet går fram av internasjonale sammenligninger. Verdensbankens indikatorer for effektiv forvaltning fra 2017 rangerer Singapore, Sveits og Norge på topp.

Mål 16 i bærekraftsmålene gjelder blant annet velfungerende institusjoner, herunder utvikle effektive, ansvarlige og åpne institusjoner på alle områder.

Kilde: OECD. Government at a Glance 2019.

OECD har pekt på at tillit er en driver for effektiv forvaltning og økonomisk utvikling og et mål på hvordan offentlig sektor lykkes.

Sammenliknet med andre OECD-land er tilfredsheten og tilliten til myndighetene høy. I 2018 oppgir hele 68 pst. av den norske befolkningen at de har tillit til og er fornøyde med norske myndigheter. Til sammenlikning oppgir i gjennomsnitt kun 45 pst. av befolkningen i andre OECD-land at de har tillit til og er tilfredse med sine myndigheter.

De første månedene under virusutbruddet har innbyggernes tillit til regjeringen, helsemyndighetene, Stortinget, nasjonale og lokale politikere samt statsministeren økt signifikant ifølge aktuell forskning (Christensen, T. og Lægreid P (2020). «Balancing governance capacity and legitimacy – how the Norwegian government handled the COVID-19 crisis as a high performer». Public Administration Review). Forskerne framhever flere suksesskriterier for at Norge, sammenlignet med andre land, håndterte starten av krisen svært godt. Blant annet nevner forskerne den gjensidige tilliten mellom politikerne og embetsverket, kompetente politikere, høy grad av tillit i samfunnet og et pålitelig og profesjonelt byråkrati.

Selv om forvaltningen i Norge gjennomgående nyter høy tillit i befolkningen, viser målinger at det er utfordringer. Tilliten til politikerne har før virusutbruddet vist en fallende tendens, og mange innbyggere mener også at det er mye plunder og heft i det offentlige. For å få til en tillitsbasert mål- og resultatstyring er én av utfordringene å ha få, men klare målformuleringer. Dette gir økt handlingsrom og fleksibilitet lokalt slik at man kan trekke på brukernes og de ansattes kompetanse.

Forventninger fra brukerne og krav til en bærekraftig offentlig sektor fordrer nye løsninger, og innovasjon gjør det mulig for stat og kommune å løse sine samfunnsoppdrag på helt nye måter. Det er derfor et behov for å arbeide med innovasjon og spredning av innovasjon for å få til den omstillingstakten som det offentlige trenger framover.

Siden årtusenskiftet har mange statlige virksomheter endret organisasjons- og tilknytningsformer. Endringene er gjennomført for å fremme en formåls- og kostnadseffektiv oppgaveløsning ved å tilpasse styrings- og organisasjonsformene etter oppgavenes karakter. Utviklingen har samtidig medført en mer differensiert og spesialisert statsforvaltning. Det er viktig at det skjer et løpende utviklingsarbeid for å sikre at organisasjonsformene er tidsmessige og tilpasset endringer i samfunnet. Virusutbruddet gjorde det nødvendig med midlertidige unntaksforskrifter for flere bestemmelser i dagens regelverk for statlig eide selskaper. Departementet har igangsatt et arbeid for å modernisere lov om statsforetak for å sørge for at loven er i takt med samfunnsutviklingen.

Økende kompleksitet i statens organisering reflekterer statens mange roller og formål i et moderne samfunn. Samtidig er det avgjørende at staten makter å samordne sin mangeartede virksomhet på en effektiv måte. Det er en voksende erkjennelse av at store samfunnsmessige utfordringer blir stadig mer sammensatte og komplekse. Utfordringene er tverrsektorielle og kan kreve innsats fra mange offentlige organer for å nå sentrale politiske mål. Forvaltningens evne til å håndtere slike utfordringer er viktig for å opprettholde innbyggernes tillit til offentlig sektor.

Antall statsansatte som andel av total sysselsetting i Norge har ifølge DFØ ligget jevnt på 6 pst. fra 2000 til 2019. Det meste av veksten i antall statsansatte i perioden 2013 til 2019 har kommet på prioriterte områder for regjeringen, blant annet i universitets- og høyskolesektoren og politiet. En kartlegging av sentralforvaltningen gjort av DFØ, viser at antall ansatte i departementene har gått ned fra 2013 til 2019. Veksten i direktoratene har bremset opp fra 2013 til 2019 når det sammenlignes med perioden 2009 til 2013. Fra 2016 til 2017 var det en nedgang i antall ansatte i direktoratene. Fra 2017 til 2019 har antall ansatte i direktoratene økt, i hovedsak på grunn av omorganiseringer internt i statsforvaltningen. Veksten er fortsatt lavere enn i perioden 2009 til 2013. Hvis det justeres for omorganiseringene, har antall ansatte gått ned i direktoratene fra 2016 til 2019. Det vises til Meld. St. 1 (2020–2021) Nasjonalbudsjettet 2021, kap. 5.3 for en nærmere beskrivelse av effektiv ressursbruk i offentlig sektor.

IT-politikk og digitalisering

Virusutbruddet har vært en kritisk belastning for samfunnet. Samtidig har dette vært en katalysator for det digitale skiftet. Norge har på kort tid fått en helt unik mulighet til å forberede seg på å ta i bruk ny teknologi og utvikle nye arbeidsmåter. I sum har virusutbruddet bidratt til et voldsomt skyv for økt samhandling ved bruk av digital teknologi innenfor alle samfunnsområder.

Virusutbruddet har også vist hvilket potensial som ligger i utstrakt bruk av fjernjobbing. Desentralisert arbeid i den skalaen, og med den kvaliteten vi har sett under virusutbruddet, ville vært helt utenkelig for bare fem til ti år siden. Med en velutviklet IT-infrastruktur og god generell IT-kompetanse i befolkningen vil dette fungere som et godt supplement, og i noen tilfeller også som erstatning for mer tradisjonelle arbeidsmåter.

Virusutbruddet har rammet norsk næringsliv hardt. Både offentlig og privat sektor har vært godt rustet til å håndtere denne vanskelige tiden fordi vi har en gjennomgående høy digital kompetanse i samfunnet og en god digital infrastruktur. Samtidig er det fortsatt et uutnyttet potensial for digitalisering i næringslivet. Dette gjelder særlig for små og mellomstore bedrifter (SMB-er).

Norge har gode forutsetninger for å lykkes med digitalisering. The Digital Economy and Society Index (DESI) måler EU-landene samt Norge og Storbritannia på digital infrastruktur, i hvilken grad næringslivet tar i bruk digital teknologi, bruken av offentlige digitale tjenester, digital kompetanse og bruk av teknologi og tjenester i samfunnet. Indeksen for 2020 viser at Norge rangeres som nummer tre i Europa etter Finland og Sverige. Norge var i 2019 rangert som nummer fem.

Kilde: Kilde: European Commission.

DESI 2020 viser klar framgang for Norge på områdene digital infrastruktur (utbredelse av bredbånd og mobilnett), offentlige digitale tjenester og digital kompetanse. Innenfor digital infrastruktur gjør Norge det spesielt godt på underkategoriene som omfatter fiberbredbånd og kabel-TV-nett, og i hvilken grad aktuelt frekvensspektrum er gjort tilgjengelig for markedsaktørene. På området bruk av offentlige digitale tjenester gjør Norge det særlig bra på underkategoriene andelen brukere av eforvaltningsløsninger og digitale tjenester for næringslivet, mens Norge på indikatoren for åpne data ligger litt under gjennomsnittet for EU. Innenfor området digital kompetanse øker andelen uteksaminerte med IT-utdanning fra 3,2 pst. til 3,7 pst. og andelen med grunnleggende digitale ferdigheter øker fra 77 pst. til 83 pst. Norge har stabilt høy bruk av internett, men klar framgang på bruk av videosamtaler og økt bruk av sosiale plattformer.

Datadrevet innovasjon vil være en av de viktigste driverne for økonomisk vekst framover. Hver uke blir det produsert mer data enn det som ble produsert i løpet av hele det forrige årtusenet. Vi må forvalte disse dataene riktig, skal Norge kunne gå foran i utvikling og bruk av data som ressurs. Det må legges til rette for økt deling og bruk av data på en ansvarlig og pålitelig måte i og mellom offentlig og privat sektor. Tilgang til store mengder kvalitetsdata er også nødvendig for utviklingen av kunstig intelligens (KI).

Digital kompetanse og deltakelse i hele befolkningen gjennom livsløpet er en sentral forutsetning for å hente ut gevinstene av digitalisering i offentlig og privat sektor. Norge skal være et inkluderende samfunn der alle kan delta på lik linje. Dette gjelder også innenfor den digitale utviklingen i samfunnet.

Et stadig skiftende trusselbilde gjør det også nødvendig å følge nøye med på informasjonssikkerheten i offentlig sektor. Informasjonssikkerhet skal være en del av ethvert digitaliseringsprosjekt i forvaltningen fra starten av og i hele IT-løsningens livssyklus, såkalt innebygd informasjonssikkerhet.

Digitalisering er et globalt fenomen. IT-politikken må derfor utformes i et internasjonalt perspektiv. Norge må være til stede i de fora hvor denne politikken formes, som for eksempel i OECD, EU, FN (ITU), og det nordisk-baltiske samarbeidet (Digital North).

Elektronisk kommunikasjon – grunnmuren for digitalisering

Norge har gode ekomnett og -tjenester i internasjonal målestokk. DESI-indeksen viser at Norge har den høyeste internettbruken i befolkningen blant alle europeiske land og sammen med Danmark den beste mobil- og bredbåndstilgangen.

Det ble observert en umiddelbar og stor økning i trafikk og endring i bruksmønster i nettene for fast og mobilt bredbånd som følge av utstrakt bruk av hjemmekontor og hjemmeundervisning under virusutbruddet våren 2020. Betydelige investeringer i utbygging og drift av nettene over flere år har gitt et godt utgangspunkt for å takle denne stresstesten. I tillegg bidro ekstra innsats og god dialog mellom selskapene og myndighetene til at den økte belastningen ble håndtert på en god måte. Virusutbruddet understreket ytterligere at gode nett for fast og mobilt bredbånd er en grunnmur og forutsetning for den digitaliserte samfunnsutviklingen.

Markedet for elektronisk kommunikasjon er preget av rask teknologisk utvikling og markedsmessige endringer. Noen aktuelle eksempler på dette er:

• Innfasingen av neste generasjons mobilnett (5G) er i gang samtidig som tidligere generasjoner vedlikeholdes (4G, 2G) eller er i ferd med å slukkes (3G).

• Telenor er i ferd med å avvikle kobbernettet (det opprinnelige fasttelefoninettet).

• Selskapene i sektoren prioriterer i hovedsak utbygging av mobil- og fibernett og utvikling av tjenester.

• Rask utvikling i digitalisering ved bruk av tingenes internett, sensorteknologi og kunstig intelligens, der ekomnettene danner en viktig digital grunnmur.

Sikre og robuste elektroniske kommunikasjonstjenester av høy kvalitet er nødvendige og forventes i dagens samfunn. Dette er grunnleggende innsatsfaktorer i digitaliseringen som preger hele samfunnsutviklingen. Det er fortsatt behov for å legge til rette for bærekraftig konkurranse for å fremme sikre, gode, rimelige og framtidsrettede tjenester.

5G vil, sammen med utviklingen innenfor tingenes internett, stordata og kunstig intelligens, legge til rette for betydelig teknologisk endring og innovasjon med muligheter for store samfunnsøkonomiske gevinster. Tidlig innføring av 5G vil være til nytte for samfunnet som helhet og berøre både myndigheter, mobiloperatører og befolkningen generelt. Det er en viktig del av regjeringens mål om økt digitalisering. Norge satser på tidlig innføring av 5G, og de første tildelingene av frekvensressurser som er viktige for 5G er gjennomført. Norske tilbydere har startet utbyggingen av 5G, som etter hvert skal kunne bidra til blant annet kommersialisering av autonom transport (skip, busser mv.), automatisering av industri, smart havbruk, e-helsetjenester, neste generasjons nød- og beredskapstjenester og høyhastighets bredbånd. Denne satsingen gjenspeiles også i en høy skår på «5G readiness» i EUs DESI-indeks omtalt tidligere.

5G-nettene vil utgjøre en av Norges mest kritiske infrastrukturer, og regjeringen tar 5G-sikkerhet på høyeste alvor. Regjeringen har lagt til rette for 5G-investeringer i Norge ved å sikre tidlige og forutsigbare sikkerhetskrav for tilbydernes 5G-anskaffelser. Norske myndigheter utelukker ingen leverandører fra det norske markedet. Tilbyderne har nå valgt utstyrsleverandører i global konkurranse og innenfor rammene av myndighetenes sikkerhetskrav. Sikre og robuste mobilnett er i alles interesse, og de er helt avgjørende for et samfunn som blir stadig mer digitalisert.

Telenors kobbernett var for inntil noen år siden hovednettet for fasttelefoni og bredbånd. Antall abonnenter som bruker dette nettet har gått kraftig ned de senere årene. Som et ledd i moderniseringen av fastnettet har Telenor varslet at kobbernettet skal fases helt ut innen utløpet av 2022. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet påla i september 2020 Telenor å opprettholde grossisttilgangen til kobbernettet i inntil 5 år. Utfasingen av kobbernettet er et stort teknologiskifte som får konsekvenser for mange telefoni- og bredbåndskunder. Alle husstander og virksomheter som i dag har telefontjeneste over kobberlinjen, og som mister denne tjenesten når kobbersaneringen gjennomføres, vil være sikret en alternativ telefonitjeneste som følge av Telenors plikt til å levere slik tjeneste. Telenor har ikke leveringsplikt på bredbånd, men har informert om at selskapet vil fortsette å vedlikeholde kobbernettverket dersom kunden ikke har alternativt bredbåndstilbud over mobilnettverk eller annet fastnett fra Telenor eller andre tilbydere.

En hovedutfordring er å legge forholdene til rette for videre utbygging og et godt tilbud av bredbåndstjenester over hele landet. Områder med få brukere kan være kommersielt ulønnsomme å bygge ut.

Utviklingen i teknologi og tjenester innenfor elektronisk kommunikasjon skaper mange muligheter, men også utfordringer for personvern, integritet og konfidensialitet. Disse må håndteres på en tilfredsstillende måte for brukerne, blant annet i forbindelse med forvaltningen av fritak fra tilbydernes taushetsplikt overfor politi og påtalemyndighet. Særlig vil dette bli viktig for nye tjenester innenfor tingenes internett.

I forbindelse med EUs nye regler for personvern er det også forventet reviderte regler fra EU om kommunikasjonsvern. Departementet har over tid arbeidet for å fremme norske posisjoner.

Endringer i teknologi, bruksmønstre og internasjonalisering av tjenesteproduksjon har skapt et behov for økt sikkerhet og beredskap knyttet til nett og tjenester, både nasjonalt og for tilknytning internasjonalt. Bortfall eller kompromittering av ekomtjenester som følge av blant annet ekstremvær, sabotasje og teknisk eller menneskelig svikt, kan få store konsekvenser for samfunnet.

Norge ligger langt fremme innenfor digitalisering, noe som gjør at vi som samfunn tidlig møter sårbarhetsutfordringene. Trusselsituasjonen er skjerpet, og elektronisk kommunikasjon er en kritisk innsatsfaktor for alle samfunnsfunksjoner. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er i ferd med å styrke egen IT-sikkerhet og beredskapsevne og vil legge til rette for at sektorens IT-sikkerhet og –beredskap styrkes. Nasjonal kommunikasjonsmyndighets EkomCERT er viktig for koordinering av informasjonsflyt mellom myndigheter, sikkerhetsaktører og ekomtilbyderne innenfor cyberdomenet.

Frekvenser er avgjørende for produksjon av mobiltjenester og utgjør en verdifull og begrenset naturressurs. Dette stiller høye krav til forvaltningen av ressursene, som skal være teknologinøytral og fleksibel, gi mest mulig samfunnsnytte og legge til rette for bærekraftig konkurranse. Når det er konkurranse om verdifulle frekvensressurser, er blant annet regjeringens mål om minst tre konkurrerende mobilnett førende for forvaltningen. Tilgang til og fordeling av ressursene kan styrke konkurransen i mobilmarkedet. Styrket konkurranse vil bidra til mer konkurransedyktige priser sammenlignet med våre naboland og innovative tjenester for sluttbrukerne.

Forstyrrelser av elektronisk kommunikasjon vil i mange tilfeller være kritisk. Det er derfor viktig at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har god kompetanse og avansert utstyr for å kunne håndtere krevende hendelser. I tillegg er det viktig med god kapasitet til å føre tilsyn med ulovlig radioutstyr som skaper forstyrrelser i nettene.

Stråling er et tema som blir diskutert når ny trådløs teknologi innføres. Det er viktig å kunne gi god veiledning og informasjon om dette. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vil i denne forbindelse sammenstille dokumentasjon og publisere resultater fra målinger av stråling fra radiosystemer, blant annet fra 5G-nett.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet tok over ansvaret for regjeringens datasenterpolitikk våren 2019. Datasenternæringen melder om økt aktivitet. I 2019 og 2020 har flere datasentre blitt etablert og internasjonale investeringer økt.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Mål 1 Forvaltningen i Norge er effektiv, åpen, samordnet og har høy tillit i befolkningen

Forvaltningen skal tilby gode og effektive offentlige tjenester, være åpen og ha høy tillit i befolkningen. Enklere regler, mindre byråkrati og brukervennlige digitale tjenester vil skape større frihet i hverdagen og et bedre møte mellom offentlig sektor og innbyggerne. Videreutviklingen av offentlig forvaltning skal forankres i sentrale forvaltningsverdier. Utviklingen av forvaltningen skal sikre gode tjenester, bedre samordning og god bruk av samfunnets ressurser. Dette er også omtalt i del I under pkt. 2.4 Modernisering av Norge.

Rapport, strategier og tiltak

Forvaltningsutvikling og innovasjon

Regjeringen la i 2020 fram en melding til Stortinget om innovasjon i offentlig sektor, jf. Meld. St. 30 (2019–2020) En innovativ offentlig sektor – Kultur, ledelse og kompetanse. Meldingen presenterer regjeringens mål og politikk på området. Regjeringen vil gi offentlig sektor handlingsrom og insentiver til å innovere. Ledere må bygge kultur for innovasjon, og offentlig sektor må samarbeide om innovasjon på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer og med næringsliv, forskningsmiljøer og sivilsamfunn. Regjeringen vil også legge til rette for at offentlig sektor skal bruke teknologi, forsøk og utprøving mer systematisk for å utvikle og ta i bruk innovative løsninger og omsette flere av de vellykkede forsøkene til varige løsninger. Meldingen vil legge grunnlaget for regjeringens videre arbeid med å øke innovasjonskapasiteten og innovasjonstakten i offentlig sektor og utvikle virkemidlene til støtte for innovasjon. Stimuleringsordningen for innovasjon og tjenestedesign i offentlig sektor, StimuLab, under kap. 540, post 26 gir en nærmere omtale av hvordan offentlig forvaltning kan jobbe med innovasjon.

Innbyggernes tillit til offentlig sektor må bygges over tid. Det er derfor en god investering å satse kontinuerlig på tillitsskapende arbeid og tiltak, for eksempel på opplærings- og kompetansetiltak blant annet om god rolleforståelse og forvaltningens verdigrunnlag. Å utarbeide faglig gode beslutningsgrunnlag er en kjerneoppgave for forvaltningen og bidrar til å opprettholde tilliten til at vi har et godt styresett.

Tillit bygges også ved å legge til rette for at det sivile samfunn og innbyggerne kan se til at offentlige ressurser brukes effektivt og at rettssikkerheten ivaretas. Tidlig involvering av det sivile samfunn i politikkutformingen kan bidra til dette og gjøre beslutningene bedre. Samtidig må det være åpenhet om hvem som er med på å påvirke offentlige beslutningsprosesser for at befolkningen skal kunne ha tillit til at beslutningene er til samfunnets beste.

Norge deltar i et internasjonalt samarbeid for nasjonalt moderniseringsarbeid, Open Government Partnership (OGP). Gjennom samarbeidet skal landene gjøre offentlig sektor mer åpen, ansvarlig og lydhør overfor innbyggerne. Nærmere omtale av OGP er gitt under kap. 541, post 70.

Klart språk er et virkemiddel for brukerretting og tillit, innovasjon og effektivisering. Regjeringen ønsker å stille tydeligere krav og sette arbeidet med klart språk og klart lovspråk i system. Et språkpolitisk krav om klart språk er foreslått i den nye språkloven, og forvaltningslovutvalget har foreslått at klart språk reguleres i forvaltningsloven.

Digitaliseringsdirektoratet og KS har utviklet prinsipper for klart språk i digitale selvbetjeningsløsninger og følger opp arbeidet med disse. KS har mellom 2014/2015 og 2020 fått støtte til sin satsing på klart språk i kommunal sektor av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Over 200 kommuner har deltatt i aktiviteter av programmet innen 1. september 2020. Departementet arbeider også med tiltak for et klart og digitaliseringsvennlig regelverk.

Digitalisering gir bedre og mer effektive offentlige tjenester

Regjeringens digitaliseringsstrategi – Én digital offentlig sektor – digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025 skal understøtte arbeidet med digital transformasjon i offentlig sektor. Det vil si hvordan virksomhetene skal løse sine grunnleggende oppgaver ved hjelp av ny teknologi. Digitaliseringsdirektoratet publiserte våren 2020 første versjon av en handlingsplan som viser status for gjennomføring av tiltakene i digitaliseringsstrategien.

Digitaliseringsstrategien fastsetter at staten skal legge til rette for mer samordnet digitalisering og IT-utvikling på tvers av statlig og kommunal sektor. Strategien og tiltakene i denne omfatter derfor både statlig og kommunal sektor. Innholdet og oppfølging av tiltakene i strategien er forankret i en samarbeidsavtale mellom KS og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Digitaliseringsrundskrivet stiller krav til statlige virksomheter om at digitaliseringstiltak som berører kommunal sektor skal drøftes med KS på et tidlig tidspunkt. Digitaliseringsstrategien inneholder tiltak som vil styrke kommunal påvirkning i statlige digitaliseringstiltak som berører kommuner og/eller fylkeskommuner. Flere av tiltakene i strategien skal gjennomføres i et samarbeid mellom staten og KS.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet og KS har etablert en finansieringsordning for kommunale digitaliseringsprosjekter som vil gi innbyggerne bedre tjenester og en enklere hverdag, kalt Digifin, jf. nærmere omtale i programkategori 13.70.

Digitaliseringsrådet ble opprettet i 2016 for å bidra til at statlige virksomheter lykkes med digitaliseringsprosjekter. Det er frivillig å bruke rådet. Fram til august 2020 har Digitaliseringsrådet behandlet 70 prosjekter og bistått vel 50 virksomheter med råd og veiledning.

Medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter bidrar til gjennomføring av flere digitaliseringsprosjekter i offentlig sektor. Det vises til nærmere omtale under kap. 540, post 25.

Felles IT-løsninger i offentlig sektor

Felles IT-løsninger for å dekke like behov er et viktig effektiviseringstiltak. Kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter skal benytte fellesløsninger for å utvikle brukervennlige og sammenhengende digitale tjenester. Kommunal sektor har etablert fellesløsninger og tjenester der plattformen for digital samhandling (FIKS-plattformen) til KS er sentral. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil samarbeide med berørte departementer og KS for å sikre samordnet styring og utvikling av felles datakilder, fellesløsninger, nasjonale arkitekturer mv. gjennom et felles økosystem for nasjonal digital samhandling og tjenesteutvikling.

Bruken av felles IT-løsninger i forvaltningen øker. Mange, både innbyggere og næringsliv, foretrekker nå å bruke digitale tjenester og løsninger når de kommuniserer med det offentlige. I 2019 hadde ID-porten over 174 millioner innlogginger, noe som er en økning på over 25 pst. fra 2018. Bruken av Digital postkasse har også økt, fra 2,1 millioner innbyggere ved utgangen av 2019 til over 2,3 millioner innbyggere i april 2020. Som figuren under viser, har det også vært en jevn økning i virksomheter som bruker fellesløsningene. Denne økningen har vært spesielt kraftig etter virusutbruddet.

Tallene for 2020 gjenspeiler kommunereformen. Tallene for Altinn inkluderer private virksomheter (Digital Samhandling Offentlig Privat – DSOP).

Digitaliseringsstrategien slår fast at det er behov for å se fellesløsninger i offentlig sektor, tjenesteutviklingsplattformer og grunndataregistre med videre som et felles «økosystem». Dette systemet skal sikre at offentlige virksomheter kan samhandle digitalt, og at de har tilgang til nødvendig fellesfunksjonalitet og felles IT-arkitekturer. Som en del av dette arbeidet har Digitaliseringsdirektoratet fått i oppdrag å utarbeide et forslag til samordnet modell for organisering, styring og finansiering av de felleskomponenter og fellesløsninger som direktoratet har ansvaret for. Ny finansieringsmodell skal bidra til robust og skalerbar drift og videreutvikling av Altinn og de andre fellesløsningene framover. Arbeidet skal også vurdere nivået på brukerfinansiering og hva brukerfinansieringen skal dekke.

Lov om elektroniske tillitstjenester som implementerer eIDAS-forordningen innebærer at Digitaliseringsdirektoratet må tilpasse ID-porten til kravene for samhandling på tvers av landegrenser. Det må også foretas en tilpasning for gjenkjenning av utenlandske borgere i folkeregisteret. Rammeverk for bruk av eID i offentlig sektor, forskrifter til lov om elektroniske tillitstjenester, herunder forskrift om selvdeklarasjon, ble fastsatt 21. november 2019. Hovedføringen er fortsatt at eID-løsninger i markedet skal brukes der markedet kan tilby gode og hensiktsmessige løsninger.

Informasjonssikkerhet i forvaltningen

Difi, nå Digitaliseringsdirektoratet, evaluerte forvaltningens arbeid med informasjonssikkerhet i 2018. Evalueringen viste at det er behov for å arbeide mer målrettet med informasjonssikkerheten i forvaltningen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i 2019, i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet, etablert et toårig prosjekt for å følge opp rapportens anbefalinger. Prosjektet gjennomføres som et tverrfaglig samarbeid mellom Digitaliseringsdirektoratet, DFØ, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norsk senter for informasjonssikring og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Digitaliseringsdirektoratet har, sammen med KS, også igangsatt et arbeid med å innhente et kunnskapsgrunnlag om arbeidet med informasjonssikkerhet i kommunene. KS har parallelt også startet et FoU-prosjekt med formål å hjelpe toppledere i kommuner og fylkeskommuner til å få en helhetlig etterlevelse av krav til personvern og informasjonssikkerhet i kommunens/fylkeskommunens tjeneste- og verdiperspektiv. Hovedformålet med KS-prosjektet er å utvikle et overordnet styringssystem for kommunedirektørnivået for å kunne ivareta lederansvaret.

Offentlige anskaffelser

I 2019 la regjeringen fram Meld. St. 22 (2018–2019) Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser. Målet med meldingen er å utvikle en mer helhetlig og effektiv anskaffelsespolitikk for å sette det offentlige i stand til å oppnå regjeringens ambisiøse mål på feltet. Arbeidet med flere av tiltakene i meldingen er igangsatt, blant annet arbeidet med å etablere felles kjøreregler om offentlige anskaffelser, utvikling av fagplaner og sertifiseringsordning for anskaffelser og utvikling av et bedre kompetansetilbud om anskaffelser til ledere.

Fra 1. september 2020 ble fagområdet offentlige anskaffelser overført fra Digitaliseringsdirektoratet til DFØ. DFØs veiledning, kurs, digitale verktøy og maler er viktige virkemidler for å styrke forvaltningens kompetanse om anskaffelser. Hovedkanalen for veiledning er fagsidene anskaffelser.no, og antallet brukere av portalen økte med 8 pst. i 2019. Difi har i 2019 arbeidet aktivt for å fremme flere innovative anskaffelser. Tilbud om kompetansebygging, utvikling av maler og anskaffelsesfaglig veiledning i prosjekter har stått sentralt i arbeidet. Styrking av innkjøpernes kompetanse til å stille krav til samfunnsansvar og miljø i anskaffelsesprosessene har også vært et prioritert område.

I 2019 fortsatte Program for digitale anskaffelser arbeidet mot en heldigital anskaffelsesprosess. Programmet er tverrsektorielt og ledes av DFØ og vil vare fram til 2024. Programmets hovedfokus er å øke den generelle modenheten hos brukerne ved blant annet å etablere nettverk for digitale anskaffelser. I regi av programmet er det i 2019 igangsatt to nye prosjekter. Etableringen av disse prosjektene – ny og mer funksjonell Doffin-løsning og videreutvikling av eBevis-tjenesten for anskaffelsesområdet – vil bidra til at det blir mer attraktivt for næringslivet å delta i konkurranser om offentlige anskaffelser. Samtidig vil disse prosjektene bidra til å forenkle anskaffelsesprosessene for både næringslivet og offentlige oppdragsgivere.

Elektronisk handelsformat (EHF) vedlikeholdes av DFØ og er basert på europeisk standardiseringsarbeid, noe som også gir støtte for grenseoverskridende fakturering. I 2019 ble det overført mer enn 58 millioner EHF-fakturaer i Norge. Dette er en økning på 29 pst. i forhold til 2018. DFØ rapporterer at for de statlige virksomhetene de betjener, er ca. 80 pst. av alle inngående fakturaer i EHF. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fastsatt forskrift om elektronisk faktura i offentlige anskaffelser som implementerer Direktiv 2014/55/EU. Forskriften er hjemlet i lov om offentlige anskaffelser og pålegger offentlige oppdragsgivere å kreve faktura på EHF-format når de anskaffer varer og tjenester. Forskriften trådte i kraft i april 2019.

Markedsplass for skytjenester

I 2020 har Digitaliseringsdirektoratet startet utvikling av en markedsplass for skytjenester rettet mot offentlig sektor. Markedsplassen skal gjøre det enklere for virksomhetene å anskaffe sikre, lovlige og kostnadseffektive skytjenester. Arbeidet omfatter utvikling av en digital markedsplass, inngåelse av rammeavtaler for skytjenester og vurderinger og veiledning knyttet til risiko og sikkerhet. Det er planlagt at et såkalt «proof of concept» skal være klart innen utgangen av 2020. Markedsplassen skal etter planen ferdigstilles i 2021 og deretter videreutvikles og utvides ut fra offentlig sektors behov. Ansvaret for markedsplassen er i 2020 overført til DFØ.

Statens innkjøpssenter

Statens innkjøpssenter etablerer statlige rammeavtaler som utnytter statens stordriftsfordeler og kutter offentlige kostnader. Statens innkjøpssenter gir mer effektive innkjøp i form av reduserte priser og transaksjonskostnader for staten, sikrer god etterlevelse av regelverket, profesjonelle innkjøpsprosesser og ivaretar relevante samfunnshensyn.

Siden etableringen i 2016 er det signert 19 innkjøpsavtaler på syv områder, blant dem forbruksmateriell, telefoni, PC og reiser. I 2019 har senterets virksomhet vært konsentrert om å forvalte eksisterende rammeavtaler og utarbeide en kategoristrategi for reiser i staten. Omsetningen på alle de syv avtaleområdene viser en klar økning fra 2018 til 2019. Omsetningen har vært særlig sterk på avtalene for mobiltelefoner og PC-klienter, der avtalene ble inngått høsten 2018. Kategoristrategien for reiseområdet munner ut i en helhetlig handlingsplan for området med anbefalte tiltak og statlige fellesavtaler. Implementeringen av strategien er påbegynt, men innkjøpssenteret trenger økt kapasitet for å kunne gjennomføre alle tiltakene. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 S (2020–2021) for Finansdepartementet, kap. 1605, post 01.

Program for innovasjonskjøp fra oppstartsselskaper (StartOff)

Bruk av innovative anskaffelser kan være et viktig bidrag til å fornye offentlig sektor. Offentlig sektor må åpne opp for nye måter å samarbeide med markedet på og utnytte mulighetene som ligger i innovative offentlige anskaffelser. For å stimulere til dette vil regjeringen igangsette et arbeid med etablering av et program for økt samhandling mellom offentlig sektor og oppstartsselskaper.

StartOff er regjeringens program for innovasjonskjøp fra oppstartsselskaper og ble signalisert i regjeringens digitaliseringsstrategi for offentlig sektor. Programmet er også omtalt i Meld. St. 30 (2019–2020) En innovativ offentlig sektor – Kultur, ledelse og kompetanse. Kjernen i programmet vil være at offentlige virksomheter formulerer behov som oppstartsmiljøer kan utarbeide løsninger for. For å lykkes med dette er det behov for å utvikle ny anskaffelsesmetodikk tilpasset de nye leverandørmarkedene, og gi tydelig veiledning som klargjør regelverket. StartOff skal gjøre det enklere for oppstartsselskaper å bli leverandør til det offentlige ved å tilrettelegge for rask og enkel anskaffelsesprosess, mindre detaljspesifikasjoner og korte utviklingsløp.

Programmet skal forvaltes av DFØ i samarbeid med Digitaliseringsdirektoratet og Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP). DFØ vil ha ansvar for å lede og drifte ordningen, for innkjøpsfaglig veiledning og for å gjennomføre prosessene. Dette inkluderer ansvaret for å koordinere de ulike virkemiddelaktørenes bidrag til StartOff. Digitaliseringsdirektoratet vil ha ansvar for å identifisere relevante tiltak og prosjekter. LUP vil bistå oppdragsgivere med å avgrense og formidle sine behov til oppstartsmarkedet. De regionale ressursene i LUP vil koble behov fra offentlige virksomheter fra sin region, særlig kommuner, til ordningen og være involvert i forberedelsesfasen av anskaffelsene.

I 2021 foreslås en bevilgning på 7,9 mill. kroner til programmet. Ressursene vil bli fordelt mellom samarbeidspartnerne, jf. nærmere omtale under kap. 540, post 21, kap. 541, post 70 og Prop. 1 S (2020–2021) for Finansdepartementet kap. 1605, post 01.

Mål 2 Digitaliseringen i samfunnet gir gode vilkår for deltakelse, verdiskaping og innovasjon i offentlig og privat sektor

Regjeringen legger til rette for at Norge utnytter mulighetene som bruk av teknologi gir for økt verdiskaping, innovasjon og bærekraftig utvikling. For å understøtte dette er det viktig å styrke digital deltakelse og å øke befolkningens digitale kompetanse slik at alle kan ta i bruk de mulighetene som digitaliseringen gir. Det er viktig å ha gode rammebetingelser som støtter utvikling og bruk av digitale tjenester og nye forretningsmodeller i hele samfunnet og for alle sektorer.

Rapport, strategier og tiltak

Utvikling og samordning av digitaliseringspolitikken

Digitaliseringens sektorovergripende natur gjør det nødvendig å se på hvordan viktige virkemidler, ofte knyttet opp mot ulike sektorer, virker sammen, også i et internasjonalt perspektiv. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har samordningsansvaret for regjeringens IT-politikk samtidig som alle departementene er ansvarlige for digitalisering innenfor sin sektor.

Digitaliseringsstrategien for offentlig sektor er et viktig verktøy i samordningen av digitaliseringspolitikken. Ett av de viktigste tiltakene i denne strategien handler om å etablere sammenhengende tjenester innenfor syv definerte livshendelser. Det er det enkelte departement som har ansvaret for å utvikle de sammenhengende tjenestene under livshendelsene de har ansvaret for. Digitaliseringsdirektoratet skal i samarbeid med KS utvikle metoder og samle kunnskap om brukerorientering, organisering og koordinering i utviklingen og drift av sammenhengende tjenester på tvers av fagsektorer og forvaltningsnivåer. I dette arbeidet skal det også utvikles felles prinsipper for god brukskvalitet i digitale tjenester. Digitaliseringsdirektoratet skal også på eget initiativ og sammen med KS og de andre direktoratene se på mulighetene for å følge prosessene med forskning og utredninger.

Tjenesteyting som involverer mange selvstendige enheter, ofte på ulike forvaltningsnivåer, krever nye former for permanent samarbeid, inkludert klare og bærekraftige finansieringsmodeller og fordeling av ansvar for håndheving av aktuelt regelverk. Et eksempel på et tverrsektorielt koordineringstiltak er Digitale sosialtjenester (Digisos). Dette tiltaket tilbyr digitale tjenester innenfor sosialtjenesteområdet. Tjenestene er utviklet i et samarbeid mellom kommuner, NAV og KS og er frivillig for kommunene å ta i bruk. Som en følge av virusutbruddet ble det tilrettelagt for at alle innbyggere skal kunne benytte den digitale tjenesten for søknad om økonomisk bistand selv om kommunen ikke hadde tatt i bruk Digisos.

Næringsrettet IT-politikk

Regjeringen har i 2018 mottatt en rapport fra Digital21-styringsgruppen med råd om hvordan næringslivet i større grad kan utvikle og ta i bruk kompetanse og teknologi i takt med den økende digitaliseringen. De fleste av anbefalingene i Digital21 blir nå fulgt opp av flere tiltak i ulike sektorer. Kommunal- og moderniseringsdepartementet er i denne sammenheng ansvarlig for å vurdere den helhetlige oppfølgingen av anbefalingene i rapporten.

Digital21 framhever deling av data som et viktig tema. Rapportens forslag ble vurdert av en hurtigarbeidende ekspertgruppe fra næringslivet. Ekspertgruppens anbefalinger vil danne et grunnlag for stortingsmeldingen om datadrevet økonomi og innovasjon som regjeringen tar sikte på å legge fram i begynnelsen av 2021. Dette gjør regjeringen fordi data er en viktig ressurs for å styrke Norges framtidige konkurranseevne og en driver for økonomisk vekst. Å sørge for at Norge har de beste rammebetingelsene for å dra nytte av verdien av data blir derfor viktig.

Departementet tilrettelegger for at forvaltning og næringsliv kan utnytte datadrevet innovasjon. I dette ligger økt deling og bruk av offentlige data i næringslivet, bruk av stordata i offentlig sektor samt tilrettelegging for utviklingen av smarte byer. Design og arkitektur Norge (DOGA) har i samarbeid med Smartbyene, Nordic Edge og utvalgte offentlige og private aktører fra hele landet utarbeidet et nasjonalt veikart for smarte og bærekraftige byer og lokalsamfunn. Departementet deltok i referansegruppen for dette arbeidet. Veikartet utgjør et felles verdigrunnlag og et sett med prinsipper som kommuner og andre aktører kan jobbe etter. Departementet følger opp utarbeidelsen av en overenskomst (Memorandum of Understanding) med Sør-Korea som omhandler felles interesser og samarbeid knyttet til utvikling av smarte byer i begge land.

Viderebruk og gjenbruk av offentlige data

En helhetlig politikk for informasjonsforvaltning og deling av offentlige data er et viktig element i å nå det langsiktige målet om at innbyggernes og næringslivets informasjon til forvaltningen skal leveres kun én gang. For å få dette på plass må arbeidet med å få til en effektiv utveksling og gjenbruk av informasjon på tvers i forvaltningen prioriteres. Digitaliseringsdirektoratets rammeverk for informasjonsforvaltning gir føringer, og vil være et verktøy i det videre arbeidet med å etablere «kun én gang» som et førende prinsipp. Informasjonsforvaltning og deling av data er fokusområder i digitaliseringsstrategien. Økt deling av data er en forutsetning for utvikling av sammenhengende tjenester på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Mer offentlige data må tilgjengeliggjøres for viderebruk i næringslivet for utvikling av nye tjenester og verdiskaping.

Et viktig element i arbeidet med informasjonsforvaltning har vært etableringen av en felles datakatalog. En grunnleggende forutsetning for å dele data er kunnskap om hvilke data som finnes hvor, hva de betyr og hvordan disse kan deles. Tidligere felles datakatalog og data.norge.no er nå slått sammen til én katalog på adressen data.norge.no. Denne katalogen gir en oversikt over hvilke data og begreper som finnes hvor. Felles datakatalog legger således til rette både for næringslivets viderebruk av offentlige data for tjenesteutvikling og verdiskaping, og for gjenbruk og oppfølging av kun-én-gang-prinsippet i offentlig sektor.

Felles datakatalog vil løpende fylles med innhold. Digitaliseringsdirektoratet vil ha et nasjonalt samordningsansvar for arbeidet med informasjonsforvaltning i offentlig sektor. Det er etablert et nasjonalt ressurssenter for deling av data i Digitaliseringsdirektoratet. Senteret skal blant annet bidra til mer digitaliseringsvennlig regelverk og tilby rådgivning og veiledning knyttet til deling av data.

Digitaliseringsdirektoratet skal i samarbeid med Digital Norway utvikle en første versjon av en felles plattform for deling av offentlige og private data til små og mellomstore bedrifter – en «datafabrikk». Se også kap. 540, post 21.

I arbeidet med viderebruk av offentlige data er det viktig at offentlige virksomheter følger Retningslinjer ved tilgjengeliggjøring av offentlige data. Departementet har våren 2020 fått utredet muligheten for å kunne pålegge offentlige virksomheter en plikt til å publisere åpne offentlige data. Det videre arbeidet med et mulig pålegg vil koordineres med arbeidet med å implementere direktiv 2019/1024/EU om åpne data og viderebruk av informasjon fra offentlig sektor som er en omarbeidelse av viderebruksdirektiv 2013/37/EU. Departementet vurderer løpende behovet for å styrke satsingen på tilgjengeliggjøring av data i andre sektorer enn dem som er omtalt i Digital agenda for Norge.

I 2018 vedtok EU en forordning som introduserer prinsippet om fri flyt av andre opplysninger enn personopplysninger i EU (FFD-forordningen). Formålet med forordningen er å fjerne nasjonale hindringer for fri flyt av data i EU. Forordningen er EØS-relevant. Regjeringen sendte forordningen på høring våren 2019. Forordningen vil gjennomføres i lovs form. Forordningen er til vurdering hos EFTA-landene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeider med implementering av forordningen. Endringer i nasjonalt regelverk som er nødvendig for å etterleve forordningen vil gjennomføres særskilt i sektorlovgivningen.

Nasjonal strategi for kunstig intelligens

Regjeringen la i januar 2020 fram Nasjonal strategi for kunstig intelligens. Regjeringen vil legge til rette for at Norge skal ha infrastruktur for kunstig intelligens (KI) som er i verdensklasse i form av digitaliseringsvennlig regelverk, gode språkressurser, raske og robuste kommunikasjonsnett og tilstrekkelig regnekraft. KI blir stadig viktigere innenfor forskning, og det er ønskelig å stimulere virksomheter til å ta i bruk KI for å sikre innovasjon og næringsutvikling. For å oppnå dette trengs både spiss og bred kompetanse innenfor KI i Norge.

Strategien slår fast at Norge skal gå foran i utvikling og bruk av kunstig intelligens med respekt for den enkeltes rettigheter og friheter. Viktige prinsipper for etisk utvikling og bruk av KI etableres i strategien. Norge, ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet, deltar også i arbeidet med kunstig intelligens, herunder etisk utvikling og bruk av KI, i flere internasjonale fora, som EU, OECD, Europarådet og Nordisk ministerråd. Universitetene og høgskolene har fra 2018 økt antall studieprogrammer og studieplasser innen kunstig intelligens betydelig for å møte etterspørselen fra både studenter og arbeidsmarked. Regjeringens satsing på flere studieplasser innen IT vil gjøre det mulig for utdanningsinstitusjonene å utvide disse satsingene ytterligere. I april 2020 lanserte Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet – NTNU det nettbaserte kurset «Elements of AI», som skal bidra til at alle kan få en grunnleggende forståelse av kunstig intelligens.

I 2021 vil regjeringen jobbe videre med veiledning knyttet til utvikling og bruk av kunstig intelligens. DFØs arbeid med anskaffelser og standard kontraktsvilkår skal hjelpe virksomhetene å sikre seg rettigheter til relevante data, også språkressurser. Datatilsynets regulatoriske sandkasse, jf. omtale under programkategori 13.45, skal både bistå i konkrete prosjekter, men også gi generell veiledning basert på erfaringene fra prosjektene.

Internasjonalt samarbeid

Departementet legger stor vekt på det internasjonale samarbeidet når det gjelder digitalisering. Det er et mål at norsk næringsliv og norske fagmiljøer drar nytte av den norske deltakelsen i EU-programmer og det nordiske samarbeidet om digitalisering under Nordisk ministerråd med eget ministerråd for det digitale (MR-DIGITAL). Dette krever at Norge deltar aktivt, koordinert og målrettet. I forbindelse med det strategiske nordisk-baltiske samarbeidet om digitalisering, er det et viktig mål å understøtte det europeiske digitaliseringssamarbeidet og realiseringen av Det digitale indre marked. Å enes om viktige posisjoner eller innspill til Europakommisjonen på områder som er strategisk viktig for den nordiske regionen, er et eksempel på hvordan det nordiske samarbeidet følges opp konkret.

EU har fremmet forordning (EU) 2019/1150 om rimelig forretningspraksis på digitale plattformer. Initiativet er en del av kjernen i Europakommisjonens strategi for et digitalt, indre marked (DSM) som går ut på å sikre tilgang til aktiviteter på nett for individer og bedrifter under forhold som rettferdig konkurranse, forbruker- og datavern, fjerning av geoblokkeringer og problemer med opphavsretten. Å sikre felles regler på europeisk nivå skal sikre forutsigbarhet, likebehandling og bærekraftig og tillitsvekkende regulering av aktørene. Reguleringen vil gjelde aktører også utenfor Europa, gitt visse forutsetninger. Departementet har overtatt ansvaret for forordningen fra Nærings- og fiskeridepartementet og vurderer EØS-relevansen av forordningen og vil koordinere arbeidet med eventuell implementering, da reguleringen berører mange departementers ansvarsområder.

IT-faglig kompetanse

Tilgang på relevant IT-faglig kompetanse er en viktig rammebetingelse for både offentlig og privat sektor. Både for realiseringen av målene i digitaliseringsstrategien for offentlig sektor og for å møte anbefalingene fra Digital21, som også er forsterket gjennom rapporten fra ekspertgruppen om deling av data i næringslivet. Departementet vil behandle viktige spørsmål hva gjelder tilgangen på IT-faglig kompetanse i forbindelse med meldingen om datadrevet økonomi og innovasjon. Dette skjer i dialog med Kunnskapsdepartementet. Departementet har også delfinansiert en studie sammen med Kunnskapsdepartementet som skal frambringe nærmere kunnskap om forholdet mellom tilbud og etterspørsel når det gjelder IT-faglig kompetanse. Studien gjennomføres av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og ferdigstilles i 2020. For nærmere omtale av politikken for IT-faglig kompetanse i høyere utdanning og etter- og videreutdanning, se Kunnskapsdepartementets Prop. 1 S. (2020–2021).

Digital deltakelse og kompetanse i befolkningen og universell utforming av IT

Digitale skiller kan lett oppstå dersom vi ikke legger til rette for at alle har en mulighet til å delta digitalt. Et viktig tiltak er å utvikle kommunale veiledningstilbud slik at alle innbyggerne får en mulighet til å tilegne seg grunnleggende digitale ferdigheter og kompetanse. Departementet har over flere år samarbeidet med Kompetanse Norge og KS om videreutvikling av gratis opplæringsmateriell som kurs- og veiledningspersonell i kommunene kan benytte til dette formålet. KS har i et samarbeid med Kompetanse Norge og Kommunal- og moderniseringsdepartementet også igangsatt et koordineringsprosjekt – Digihjelpen – for å bistå kommuner med utviklingen av et slikt lavterskeltilbud i hele landet. Departementet har som mål å starte systematisk måling av befolkningens digitale deltakelse og kompetansenivå fra 2020. Lovverket er også endret slik at for eksempel IT-løsninger i skole og utdanning også må tilfredsstille krav til universell utforming.

Departementet arbeider med implementeringen av EUs direktiv 2016/2102 om tilgjengelighet av nettsteder og mobilapplikasjoner. Konkrete forslag til gjennomføring av direktivet og tilhørende gjennomføringsrettsakter ble sendt på høring i 2019. Departementet samarbeider med Kulturdepartementet om å følge opp høringen og EFTA-prosessen for å innlemme direktivet i EØS-avtalen. I tillegg har departementet startet arbeidet med å implementere den delen av EUs direktiv om tilgjengelighet av varer og tjenester som retter seg mot IT-produkter og -tjenester (Tilgjengelighetsdirektivet). Direktivet berører mange sektordepartement, og arbeidet ledes av Kulturdepartementet.

Digitaliseringsdirektoratet har i sin rolle som tilsyn så langt ført risikobasert tilsyn med universell utforming av IT. Tilsynet har prioritert områder og tjenester med stort bruksvolum og som er av stor betydning for innbyggernes samfunnsdeltakelse. Tilsynet forbereder seg til regelverksendringene som vil komme i forbindelse med gjennomføring av EUs direktiv 2016/2102. I tillegg følger tilsynet opp Tilgjengelighetsdirektivet i samarbeid med departementet. I forbindelse med starten på virusutbruddet i mars-mai 2020 fokuserte tilsynet særskilt på informasjonsarbeid og veiledning.

Forordning om Single Digital Gateway

Single Digital Gateway-forordningen (EU 2018/1724) omfatter etablering av en felles digital portal for informasjon, prosedyrer og digitale tjenester i andre land. Forordningen har vært på høring. EFTA-landene har brukt tid på å vurdere EØS-relevansen, og forordningen er derfor foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen. Alle landene har nå sendt inn standard sheet, og det forhandles om tilpasningstekst. Lovproposisjon skal etter planen fremmes i løpet av høsten 2020. Digitaliseringsdirektoratet deltar på EU-nivå med den praktiske tilretteleggingen av portal og tilgang til tjenester.

Forordning om transparens og god forretningspraksis ved bruk av nettbaserte mellomledd (Platform to Business forordningen)

Platform to Business forordningen har som formål å skape en bedre balanse mellom plattformselskaper og bedrifter som tilbyr varer og tjenester via disse plattformene (P2B). Forordningen skal bidra til en mer transparent forretningspraksis mellom tilbydere av plattformer og bedriftene som bruker dem. Forordningen trådte i kraft i EU 1. juli 2019. EØS-prosessen knyttet til forordningen er fortsatt i innledende faser.

Mål 3 Et likeverdig tilbud av sikre elektroniske kommunikasjonstjenester av høy kvalitet og til rimelige priser over hele landet

Rapport, strategier og tiltak

Legge til rette for konkurranse, utbygging og utvikling av tjenester

Tilbyderne investerte om lag 12,2 mrd. kroner i fastnett og mobilnett i 2019. Investeringer utgjorde om lag 35 pst. av samlet omsetning, noe som er en økning sammenlignet med 2018. Nøkkeltall for investeringer går fram av figuren under.

Regjeringens mål om minst tre konkurrerende mobilnett står fast. Tre konkurrerende mobilnett vil styrke konkurransen i mobilmarkedet og bidra til mer konkurransedyktige priser og innovative tjenester. Telenor Norge AS, Telia Norge AS og ICE Communication Norge AS har frekvenstillatelser som gir grunnlag for utbygging av mobilnett. Det er gitt tillatelser for etablering og drift av flere systemer for offentlig mobilkommunikasjon og mobilt bredbånd. De vanligste teknologiene er GSM (2G) og LTE (4G). Neste generasjons mobilnett (5G) er under utvikling. Utbyggingen har startet og 5G-nett er åpnet for vanlige brukere på utvalgte steder. I løpet av de neste tre til fire årene forventes det at Telenor, Telia og Ice vil ha 5G-nett med betydelig nasjonal utbredelse. I 2019 begynte Telia og Telenor slukkingen av 3G-nett med sikte på utfasing i løpet av 2020.

Den totale datatrafikken i mobilnettene øker stadig. Mobilnettene oppgraderes stadig for å tilby nye og mer avanserte tjenester, høyere dataoverføringshastigheter og bedre dekning. Dekningsgraden for de ulike mobilteknologiene går fram av tabellen under.

Kilde: Nasjonal kommunikasjonsmyndighets årlige ekomstatistikk.

Tallene for flatedekning og befolkningsdekning er hentet fra teoretiske beregninger foretatt av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Tallene for 2G-flatedekning har økt noe siden 2019, trolig på grunn av at det noen steder er blitt etablert nye 2G-sendere i forbindelse med utbygging av nye 4G-sendere. Dekningsgraden for 3G er ytterligere redusert ettersom tilbyderne er i ferd med å fase ut 3G-nettet for å gi plass til satsing på 4G og 5G. Dekningstallet for 4G er den samlede dekningen for de tre mobilnettene til Telenor, Telia og Ice. Dekningstallet for 4G inkluderer 450 MHz-båndet. 450 MHz-båndet kan brukes av trådløse rutere (brukes typisk på hytter og båter) og spesialutstyr, men kan per september 2020 ikke brukes av normalt tilgjengelige smarttelefoner. Flatedekningen og befolkningsdekningen uten bidraget fra 450 MHz-båndet er på henholdsvis 81,6 pst. og 99,9 pst.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal i 2021 fortsatt følge opp markedsreguleringen gjennom analyser og eventuelle vedtak i ulike forhåndsdefinerte markeder. Etaten utpeker eventuelle tilbydere som har sterk markedsstilling, og pålegger deretter virkemidler for å hindre at den sterke markedsstillingen misbrukes. Arbeidet følges opp gjennom tilsyn og behandling av klagesaker.

EUs nye regelverkspakke (European Electronic Communications Code (EECC)) skal erstatte EUs ekompakke som er gjennomført i ekomloven med forskrifter. Departementet tar sikte på å sende et forslag til lovendringer på alminnelig høring innen utgangen av 2020.

Regjeringen vil videreføre en markedsbasert, teknologinøytral bredbåndspolitikk og arbeide for mest mulig kostnadseffektive føringsveier slik at det blir lønnsomt å bygge ut bredbånd. Departementet vil i 2021 fortsatt prioritere tiltak som bidrar til størst mulig grad av markedsbasert utbygging av bredbånd med tilstrekkelig god kapasitet.

Bredbånd

I dag har nesten alle tilbud om mobilt og/eller fast bredbånd der de bor. Hastighet for både private bredbåndsabonnement og bedriftsabonnement øker stadig.

Utbyggingen av bredbånd med høy kapasitet pågår for fullt, men det er fortsatt betydelige geografiske forskjeller i tilbudet av bredbånd med de høyeste kapasitetene. Videre er kapasitetsbehovet hos bredbåndsbrukere stadig økende.

Fiber er den mest utbredte og raskest voksende teknologien for norske bredbåndsabonnement, mens bredbånd over kobbernettet har en klart fallende tendens. Dette antas å ha sammenheng med Telenors beslutning om å fase ut kobbernettet innen utgangen av 2022 og en økt utbyggingstakt for fiber blant annet til erstatning for kobberkabler.

Regjeringens mål er tilbud om bredbånd med hastighet på minst 100 Mbit/s (nedlasting) til 90 pst. av husstandene innen utgangen av 2020 basert på kommersiell utbygging, og på sikt er målet at alle husstander skal ha tilbud om høyhastighetsbredbånd. Ved utgangen av første halvår 2020 hadde 89 pst. tilbud om slik nedlastingshastighet.

Ved utbygging av bredbånd utgjør bygge- og anleggskostnader en stor del av totalkostnaden. Stortinget vedtok i 2020 bredbåndsutbyggingsloven. Loven skal bidra til kostnadseffektiv etablering av høyhastighets bredbånd i Norge, blant annet ved å sikre tilgang til, og informasjon om, passiv fysisk infrastruktur som er egnet for framføring av bredbånd. Videre har Nasjonal kommunikasjonsmyndighet under utvikling en tjeneste som gir tilbydere som vil legge ny fiber eller leie fiberkapasitet fra andre tilbydere veiledning slik at de kan velge nye, alternative føringsveier som sikrer økt diversitet, sikkerhet og robusthet. Samlet vil bredbåndsutbyggingsloven og tjenesten med oversikt over føringsveier kunne legge til rette for et bedre, sikrere og mer robust bredbåndstilbud.

Leveringspliktige tjenester

Telenor Norge AS og departementet inngikk i januar 2020 en forlengelse av avtale om leveringspliktige tjenester. Avtalen gjelder fram til 1. juni 2021. Den omfatter telefontjeneste, men ikke plikt til å levere bredbånd. Telenor kan oppfylle pliktene ved å tilby faste eller mobile tjenester. Dersom telefontjenesten baseres på mobilnett, skal Telenor tilby løsning for innendørs dekning for kunder som i dag kun har utendørs mobildekning fra Telenor eller andre.

Avtalen omfatter ikke tjenester til personer med nedsatt funksjonsevne og andre sluttbrukere med spesielle behov. Departementet har derfor pålagt Telenor å tilby slike tjenester fram til 1. januar 2022.

Det er en prioritert oppgave å sikre langsiktige løsninger og et tilstrekkelig tjenestetilbud for elektronisk kommunikasjon til alle.

Departementet har hatt på høring et forslag om endring av ekomloven som vil gi hjemmel for å inkludere bredbånd i leveringsplikten. Departementet tar sikte på å legge fram en proposisjon i 2021.

Frekvensforvaltning og neste generasjons mobilnett (5G)

I 2019 og 2020 har departementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet arbeidet videre med planleggingen av frekvensressurser til 5G og mobilkommunikasjon for å sikre at tilbyderne tidlig skal få tilgang til og ta i bruk tilgjengelige ressurser til nye tjenester og teknologier. I dette arbeidet er det viktig å følge opp regjeringens mål om minst tre konkurrerende mobilnett.

Mange basestasjoner og TV- og radiosendere har ikke tilgang til fiber eller andre faste aksessløsninger, men er i stedet avhengig av trådløse kommunikasjonsløsninger som radiolinje for å kunne sende og motta data. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet gjennomførte i mai 2020 en auksjon for å tildele store frekvensressurser (4 739 MHz med spektrum) nettopp til slik bruk. Dette er ressurser som er svært viktige for å kunne tilby mobilnett i Norge, inklusive Nødnett, men også mange andre tjenester.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet gjennomførte den første 5G-frekvensauksjonen og tildelte frekvenser i 700 MHz-båndet allerede i 2019 etter at regjeringen hadde brukt 150 mill. kroner på å frigjøre båndet. Dermed er det lagt til rette for at mobiloperatører kan introdusere 5G tidlig. Det er også tildelt en rekke tillatelser for testing av 5G. Videre tas det sikte på tildeling av ytterligere frekvensressurser for 5G, spesielt 3,6 GHz-båndet, i 2021. Disse vil være avgjørende for fullverdige 5G-tjenester i Norge og viktige for utvikling av nye tjenester og teknologier.

For å bidra til vellykket innføring av 5G er det viktig at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, i samråd med andre myndigheter, fylker og kommuner, legger til rette for at lokasjoner for basestasjoner og føringsveier gjøres enkelt tilgjengelige.

Samfunnssikkerhet

Endringer av ekomregelverkets bestemmelser knyttet til sikkerhet vil sendes på høring sammen med den planlagte høringen i 2020 av endringer i ekomloven.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal ha oversikt over sikkerhetstilstanden i nettene, og foreslå og gjennomføre nødvendige tiltak for å ivareta kravet om sikre og robuste nett. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er tilsynsmyndighet både etter ekomloven og sikkerhetsloven for ekomsektoren. For å ivareta dette ansvaret fører Nasjonal kommunikasjonsmyndighet tilsyn med og følger opp en rekke sikkerhetstiltak og -hendelser, som for eksempel klassifisering og sikring av anlegg, sikkerhet, beredskap og varslingsrutiner hos tilbyderne, nettkonfidensialitet og -integritet, utfallshendelser, tjenesteutsetting, personvern og datalagring. Videre skal Nasjonal kommunikasjonsmyndighet fortsette arbeidet med å tydeliggjøre og ved behov skjerpe kravene til motstandsdyktighet i nettene og veilede tilbyderne om regelverket. Hendelser og øvelser blir også benyttet som erfaringsgrunnlag for å videreutvikle rutiner og styrke hendelseshåndteringen ved cyberangrep. Systematisk kartlegging av infrastruktur og forvaltning av tilskuddsmidler er også viktige oppgaver for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Formålet med arbeidet på området er å ivareta forsvarlig sikkerhet, herunder motstandsdyktighet, i norske ekomnett.

Befolkningen har behov for mobildekning ved hendelser, som for eksempel jordras, flom og uvær. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet leverte i 2019 en rapport til departementet om etablering av midlertidig dekning ved utfall. Det vil, i samråd med fagmiljøer, bli vurdert mulige løsninger for å sikre raskere gjenopprettelse av mobilnett ved utfall.

I 2019 og 2020 har departementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet jobbet med implementeringen av ny sikkerhetslov for norske ekomnett, jf. nærmere omtale i del III pkt. 7.1.

Til tross for positiv utvikling i den senere tid er fortsatt mange ekomtilbydere avhengige av funksjoner i Telenors transportnett for å kunne levere sine tjenester. Større feil i transportnettene vil kunne få store konsekvenser for ekomnett og tjenester over hele landet og få alvorlige konsekvenser på tvers av sektorer. Arbeidet med pilottiltak for alternativt kjernenett/transportnett vil fortsette i 2021, og har som mål å teste ut løsninger som styrker robustheten i norske ekomnett.

Internett

For å sikre at Internett forblir en åpen og demokratisk plattform som stimulerer til økonomisk utvikling og innovasjon, vil departementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet i 2021 fortsette det aktive engasjementet og arbeidet i internasjonale fora der utviklingen formes. Det er behov for nasjonal og internasjonal koordinering for å bidra til god internettforvaltning og internettsikkerhet og -stabilitet, herunder sikring av domenenavnshierarkiet og tildeling av IP-adresser. Det internasjonale arbeidet skjer blant annet på europeisk nivå, i den internasjonale domenenavnsforvalteren ICANN, i OECD og i Den internasjonale teleunions (ITU) arbeid.

Norid AS, som forvalter de tre norske toppnivådomenene (.no, .sj, .bv), er i dag et heleid datterselskap av Uninett AS, som er eid av Kunnskapsdepartementet. Eierskapet til Norid vil bli overført til Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021. Norid har hovedkontor i Trondheim og har 17 ansatte.

Datasenter

Regjeringens mål er at Norge skal være en attraktiv nasjon for datasentre og annet databasert næringsliv. I 2020 har departementet fått gjennomført en kartlegging av datasenteretableringer i Norge og ringvirkninger av disse. Utredningen viser at megawattkapasiteten i bransjen har økt med 17 pst. årlig siden 2010, at omsetningen i datasenterselskaper som kun driver datasenteraktivitet har økt med i gjennomsnitt 19 pst. årlig siden 2015, at det investeres rundt 2,7 mrd. kroner i norsk datasenternæring i 2019 og 2020 og at industrien i dag bidrar med i overkant av 1 800 arbeidsplasser i Norge (direkte og indirekte). I utredningen ble også framtidige scenarioer for etableringer og ringvirkninger av disse analysert, og det ble pekt på noen elementer som kan være viktige for å lykkes i å nå målet om enda flere etableringer. Regjeringen tar sikte på å legge fram en oppdatert datasenterstrategi i 2021.

Stortingsmelding om elektronisk kommunikasjon

Departementet tar sikte på å legge fram en egen stortingsmelding om elektronisk kommunikasjon i 2021. I meldingen vil blant annet konkurranse og investeringer, sikkerhet og robusthet, neste generasjons mobilnett (5G) og mål for bredbåndsdekning behandles.

Kap. 540 Digitaliseringsdirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker lønn til ansatte, husleie og andre faste driftsutgifter.

Budsjettforslag

I forbindelse med overføring av ansvarsområdene under avdelingene for ledelse og for utredning og analyse til DFØ fra 1. januar 2020 ble det tatt høyde for behov for senere justeringer, jf. Prop. 1 S (2019–2020). Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 1,6 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 1605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, post 01 Driftsutgifter.

Som følge av at ansvarsområdet for offentlige anskaffelser ble overført til DFØ fra 1. september 2020, foreslås bevilgningen redusert med 75,2 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 1605, post 01. Utgiftsanslagene er usikre, og det kan være behov for senere justeringer.

Som følge av at færre kredittvurderingsselskaper enn forventet benytter seg av betalingstjenesten til Norsk lysingsblad, foreslås bevilgningen redusert med 341 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 3540, post 03.

Bevilgningen foreslås videre økt med 2 mill. kroner til oppfølging av EUs WAD-direktiv, jf. nærmere omtale under kap. 540, post 21.

Samlet forslås det å redusere bevilgningen med 75,2 mill. kroner til 158,1 mill. kroner inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3540, post 03, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter til Digitaliseringsdirektoratets utviklingsoppgaver og IT-prosjekter.

Budsjettforslag

Som følge av at ansvarsområdet for offentlige anskaffelser ble overført til DFØ fra 1. september 2020, foreslås bevilgningen redusert med 24,8 mill. kroner. Overføringen omfatter program for digitale anskaffelser og drift av markedsplass for skytjenester. Siden tildelingen til markedsplass for skytjenester foreslås økt med 7 mill. kroner, vil kap. 1605, post 01 økes med 31,8 mill. kroner.

Økt deling og gjenbruk av data er en viktig forutsetning for utvikling av mer sammenhengende og brukerrettede tjenester. Bevilgningen foreslås derfor økt med 16 mill. kroner til etablering av Datafabrikken, et samarbeid med DigitalNorway om en tjeneste for dem som ikke har mulighet til å etablere en egen data- og kunstig intelligens (KI)-satsing. Datafabrikken vil gi SMB-er og oppstartsselskaper, akademia og mindre offentlige virksomheter rask og enkel tilgang på data, verktøy (som kunstig intelligens) og nødvendig kompetanse for å kunne utvikle nye tjenester og ny næring.

Direktoratet forvalter og fører tilsyn etter forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. Fra 2021 vil det være behov for å utvikle digitale løsninger for å følge opp EUs WAD-direktiv. Dette inkluderer løsning for tilgjengelighetserklæring og til digital innrapportering. Bevilgningen foreslås derfor økt med 7,5 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås videre økt med 2 mill. kroner til arbeidet med regjeringens program for innovasjonskjøp fra oppstartsselskaper, StartOff, hvor direktoratet vil ha ansvar for å identifisere relevante tiltak og prosjekter, jf. nærmere omtale under mål 1 Forvaltningen i Norge er effektiv, åpen, samordnet og har høy tillit i befolkningen.

Bevilgningen foreslås redusert med 1,5 mill. kroner for å gi rom for andre prioriteringer på departementets område.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 0,6 mill. kroner til 44,7, mill. kroner inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3540, post 03, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 22 Bruk av nasjonale fellesløsninger

Bevilgningen dekker utgifter for bruk av elektronisk ID på høyt sikkerhetsnivå utstedt av private leverandører samt elektronisk ID med lavere sikkerhetsnivå ved sending av SMS. På vegne av offentlige virksomheter har Digitaliseringsdirektoratet inngått avtale med flere kommersielle aktører. Hver gang en innbygger bruker en elektronisk ID utstedt av disse til en offentlig tjeneste, vil det utløse et betalingskrav. Bevilgningsforslaget er basert på forventet volum for den enkelte virksomhet.

Posten dekker også utgifter for bruk av Digital postkasse til innbyggere hvor det er inngått avtale med flere kommersielle aktører samt kostnader for innlogging til postkassene via ID-porten og signaturkostnader knyttet til Signeringstjenesten. Disse kostnadene vil den enkelte virksomhet bli fakturert for, jf. kap. 3540, post 05. Det er usikkerhet knyttet til bevilgningsanslaget.

Budsjettforslag

Integreringskostnader for de virksomhetene som tar i bruk Signeringstjenesten, utgiftsføres i dag på post 23 og inntektsføres på kap. 3540, post 06. Digitaliseringsdirektoratet viderefakturerer disse utgiftene til tjenesteeierne det gjelder. Fra 2021 foreslås det derfor at kostnadene utgiftsføres på post 22 og inntektsføres på kap. 3540, post 05.

På bakgrunn av forventede kostnader for økt bruk av løsningene foreslås det å øke bevilgningen med 29,3 mill. kroner til 109,3 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3540, post 05, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 23 Utvikling og forvaltning av nasjonale fellesløsninger, kan overføres

Bevilgningen dekker utvikling, forvaltning og drift av nasjonale fellesløsninger, som inkluderer ID-porten, Digital postkasse til innbyggere og Kontakt- og reservasjonsregisteret. I tillegg dekker posten utvikling, forvaltning og drift av Signeringstjenesten og nødvendige tilpasninger som følger av CEF Digital og nordisk-baltisk samarbeid. Videre dekker posten deler av arbeidet med strategi og samordning av nasjonale fellesløsninger slik at de forvaltes og videreutvikles på en helhetlig måte.

Som en del av oppgavene med å drifte, forvalte og utvikle løsningene utfører Digitaliseringsdirektoratet enkelte oppdrag knyttet til utvikling av særskilt funksjonalitet og tilleggstjenester som er etterspurt av en offentlig virksomhet. Denne typen utgifter vil den virksomheten det gjelder bli fakturert for, jf. omtale under kap. 3540, post 06.

Budsjettforslag

I 2020 er det bevilget 6 mill. kroner til å etablere en permanent køløsning for ID-porten, jf. Prop. 127 S og Innst. 360 S (2019–2020). Løsningen etableres til bruk for relevante tjenester hos for eksempel Skatteetaten, NAV, Altinn og Helsenorge, som alle har hatt økt trafikk og behov for stabile digitale løsninger etter virusutbruddet. Køløsningen vil medføre mer stabil drift av ID-porten. Bevilgningen foreslås økt med 1 mill. kroner for å dekke årlige driftskostnader knyttet til løsningen.

Maskinporten er en fellesløsning som Digitaliseringsdirektoratet tilbyr. Drift, forvaltning og utvikling av Maskinporten blir dekket av de virksomhetene som tar denne fellesløsningen i bruk. Utgifter med tilhørende inntekter anslås å utgjøre 4,5 mill. kroner i 2021. Bevilgningen foreslås derfor økt med 4,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning av kap. 3540, post 06.

Digitaliseringsdirektoratet forventer et mindre volum på utviklingsoppdrag og tilleggstjenester som direktoratet gjør på vegne av virksomhetene som benytter ID-porten og Digital postkasse til innbyggere. Oppdragene utgiftsføres på post 23. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 0,7 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 3540, post 06.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 7,8 mill. kroner til 119,4 mill. kroner, inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3540, post 06, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 25 Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, kan overføres

Formålet med bevilgningen er å bidra til økt gjennomføring av samfunnsøkonomisk lønnsomme digitaliseringsprosjekter og realisering av gevinster. Fra 2020 omfatter ordningen også finansiering av fellestjenester og tverrgående digitaliseringstiltak som støtter opp under målet om sammenhengende tjenester i digitaliseringsstrategien. Disse tiltakene kan ha en kostnadsramme på opptil 100 mill. kroner, og maksimal del for medfinansiering er 15 pst.

Ordningen innebærer at virksomheter som mottar midler skal tilbakebetale 50 pst. av netto virksomhetsinterne gevinster gjennom budsjettreduksjon. Fra 2020 kreves det også at andre statlige virksomheter som får vesentlige gevinster godtar å realisere 50 pst. av netto gevinstene gjennom budsjettreduksjon.

Virksomhetene leverer en gevinstrealiseringsplan til Digitaliseringsdirektoratet som blant annet inneholder informasjon om forventede gevinster.

Andre statlige virksomheter som blir omfattet av krav om budsjettreduksjon skal godta dette før tiltaket kan tildeles midler.

Rapport

Medfinansieringsordningen har siden oppstarten i 2016 bidratt til at 61 tiltak med samlede prosjektkostnader på over 1,2 mrd. kroner er igangsatt. Ordningen har bidratt til å dekke vel 675 mill. kroner av de samlede prosjektkostnadene. Prosjektene som har fått midler oppgir samlede netto gevinster i statlig sektor på 370 mill. kroner per år, og 636 mill. kroner i kommunal sektor per år.

I 2019 fikk 13 prosjekter støtte fra medfinansieringsordningen innenfor en samlet tilsagnsramme på 124,4 mill. kroner. Med endrede retningslinjer for 2020 ble det åpnet for at prosjekter opp til 100 mill. kroner kunne søke midler. Det er også åpnet for å få mer enn 15 mill. kroner i støtte per prosjekt. Selv om potten har økt, har ikke antall prosjekter som har fått midler økt tilsvarende. I 2020 har ni prosjekter fått tilsagn om til sammen 159,7 mill. kroner i medfinansiering. I tillegg er ett prosjekt fremdeles under behandling. Anslagene over inkluderer derfor ikke dette prosjektet.

Nytt av 2020 er at potten er delt i to kategorier: 1) små og mellomstore digitaliseringstiltak og 2) tiltak som understøtter regjeringens digitaliseringsstrategi. 85 pst. av midlene tildelt i medfinansieringsordningen i 2020 har gått til prosjekter som understøtter regjeringens digitaliseringsstrategi. Flere av prosjektene er del av de sju livshendelsene i digitaliseringsstrategien, blant annet «tilrettelegging for oppgjør etter dødsfall» fra Digitaliseringsdirektoratet og «digitalisering av hjelpemiddelformidlingen i NAV og kommunene» fra NAV.

Året 2020 er første tildelingsrunde med det nye kravet til budsjettreduksjon der også andre statlige virksomheter er omfattet. Det kan synes som at dette kravet har bidratt til en vridning i søknadsmassen fra tiltak med intern effektivisering i offentlig sektor til tiltak der gevinstene først og fremst kommer i privat og kommunal sektor, som ikke er underlagt et krav om gevinstrealisering gjennom budsjettreduksjon.

Budsjettforslag

Posten budsjetteres med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning.

Det foreslås en tilsagnsramme på 189,5 mill. kroner i 2021. Tilsagnsrammen er summen av nye tilsagn som kan gis i budsjettåret, og er den relevante størrelsen for å vurdere hvor stor ny aktivitet det kan legges opp til i budsjettåret. Bevilgningen dekker den delen av tilsagn gitt i budsjettåret som antas å bli utbetalt samme år og tidligere års tilsagn som man antar kommer til utbetaling dette budsjettåret. Tilsagnsfullmakten viser statens utestående forpliktelser ved utgangen av året, dvs. den delen av tidligere gitte tilsagn som det ennå ikke er gitt bevilgning til.

Det foreslås en bevilgning på 176,3 mill. kroner, inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 163,9 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 26 StimuLab, kan overføres

StimuLab er en stimuleringsordning for innovasjon og tjenestedesign i offentlig sektor. Formålet er en bedre og mer effektiv offentlig sektor med mer relevante, treffsikre og samordnede tiltak for brukerne. StimuLab skal gjennom tilskudd og faglig veiledning til enkeltprosjekter øke innovasjonskapasiteten og -kompetansen i stat og kommuner samt bidra til å utvikle kunnskap og spre erfaringer om samordnede tjenester til beste for brukerne.

Tilskuddsregelverket for StimuLab omfatter blant annet tildelingskriterier om at prosjektene skal ha et tydelig brukerfokus og innovasjonspotensial. Gjennomføringsevne ved blant annet klar lederforankring og egen ressursinnsats, et tydelig gevinstpotensial samt lærings- og overføringsverdi til andre virksomheter er også viktige tildelingskriterier. StimuLab skal prioritere prosjekter som er krevende fordi de ofte må finne sin løsning i samarbeidet mellom flere aktører og har problemstillinger som lett «faller mellom flere stoler», pga. sektoransvar, manglende finansiering, samordningsutfordringer eller annet. StimuLab kan prioritere særskilte tema eller problemstillinger for det enkelte år. Inntil 15 pst. av budsjettet kan brukes til erfaringsspredning og kunnskapsutvikling om brukerorientert innovasjon og samordning i forvaltningen nasjonalt og internasjonalt.

Digitaliseringsdirektoratet forvalter ordningen i et samarbeid med Design og arkitektur Norge (DOGA). Resultater formidles gjennom erfaringsspredning samt direktoratets årsrapport.

Rapport

Siden opprettelsen av StimuLab i 2016 har per mai 2020 i alt 29 prosjekter fått tilskudd fra StimuLab og 11 er ferdigstilt. Den samlede prosjektporteføljen dekker nå et bredt spekter av offentlige virksomheter med en stor bredde i temaer. Interessen og søkertallet øker. I 2020 ble tilskuddsmidlene fordelt på åtte nye prosjekter. Prioriteringene for 2020 var sammenhengende tjenester, jf. Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025. To nye StimuLab-prosjekter inngår som en del av livshendelsene «alvorlig sykt barn» og «starte og drive en frivillig organisasjon». I 2020 har StimuLab oppsummert sine erfaringer gjennom fire år, og Menon gjennomfører en kunnskapsoppsummering som dokumenterer effekter og resultater av tidligere prosjekter.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 20,7 mill. kroner inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering.

Post 27 Opplæringskontoret OK stat

Bevilgningen ble i 2020 overført til kap. 1605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, post 22 Opplæringskontoret OK stat.

Post 28 Altinn, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utgiftene til forvaltning av Altinn og Felles datakatalog, herunder lønns- og driftsutgifter, som Digitaliseringsdirektoratet forvalter på vegne av de deltagende etatene. På posten føres i tillegg kostnader knyttet til enkeltbestillinger fra tjenesteeierne, dvs. bestillinger som gjelder utvikling av funksjonalitet som kun gjelder den tjenesteeier som foretar bestillingen. Disse kostnadene viderefaktureres til tjenesteeier og inntektsføres på kap. 3540, post 03.

Altinn er en viktig fellesløsning som er mye brukt av næringslivet og innbyggere.

Brønnøysundregistrene fikk i 2019 en bevilgningsøkning på 30 mill. kroner, jf. Prop. 20 S og Innst. 102 S (2019–2020). Bevilgningsøkningen skulle sikre at Altinn var i økonomisk balanse når ansvaret ble overført til Kommunal- og moderniseringsdepartementet fra 1. januar 2020. For 2020 fikk direktoratet en bevilgningsøkning på 16 mill. kroner for å sørge for absolutt nødvendige tiltak for å opprettholde drift og forvaltning av dagens Altinn-løsning. Samtidig fortsetter arbeidet med Altinn Tjenester 3.0, som er en løsning for effektiv og selvbetjent tjenesteutvikling. Se for øvrig omtale av arbeid med samordnet modell for organisering, styring og finansiering av felleskomponenter og fellesløsninger under mål 1 Forvaltningen i Norge er effektiv, åpen, samordnet og har høy tillit i befolkningen.

Budsjettforslag

Bevilgningen foreslås økt med 45 mill. kroner for å ivareta nødvendige behovsendringer og opprettholde sikker, stabil og robust drift og forvaltning av Altinn.

I 2020 er det bevilget 6,8 mill. kroner til diverse tiltak i Altinn som følge av iverksatte tiltak i møte med virusutbruddet, jf. Prop. 127 S og Innst. 360 S (2019–2020). Bevilgningen foreslås økt med 3,4 mill. kroner for å dekke varige kostnader knyttet til de iverksatte tiltakene.

For å forenkle styringen av bevilgningen til Altinn foreslås det å skille ut utgiftene til drifts- og driftsrelatert applikasjonsforvaltning som viderefaktureres tjenesteeierne. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 94 mill. kroner mot en tilsvarende økning på ny post 29.

Samlet foreslås det en bevilgning på 181,9 mill. kroner inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3540, post 03, jf. forslag til romertallsvedtak.

Altinn-løsningen vedlikeholdes og videreutvikles gjennom månedlige oppdateringer. Oppdateringer av Altinn bestilles flere måneder i forkant av produksjonssetting. Det betyr at bestillinger som foretas etter utløpet av tredje kvartal i et år, vil binde opp budsjettmidler for etterfølgende år. Det foreslås derfor at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021 kan foreta bestillinger utover gitt bevilgning, men slik at ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overskrider 50 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 29 (Ny) Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn, kan overføres

Bevilgningen på posten dekker utgifter til drift og driftsrelatert applikasjonsforvaltning knyttet til Altinn. Utgiftene viderefaktureres til tjenesteeierne i samsvar med gjeldende fordelingsnøkkel i samarbeidsavtalen mellom tjenesteeierne og Digitaliseringsdirektoratet. I tillegg dekker posten utgifter til private leverandører for SMS-varsling som viderefaktureres virksomhetene det gjelder. Posten dekker også driftsmessige endringer bestilt av den enkelte tjenesteeier. Inntektene fra tjenesteeierne budsjetteres på kap. 3540, post 07.

Budsjettforslag

Det foreslås bevilget 94 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 540, post 28. På bakgrunn av forventede kostnader for bruk av løsningene foreslås det videre å øke bevilgningen med 18,9 mill. kroner slik at samlet bevilgning utgjør 112,9 mill. kroner i 2021.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3540, post 07, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 71 IT-standardisering

Formålet med bevilgningen er å støtte Standard Norges arbeid med IT-standardisering generelt og oppfølgingsarbeid innenfor IT-sikkerhetsstandardisering samt å bidra til kompetanseoverføring på området mellom Standard Norge og forvaltningen. Standard Norge har enerett på å fastsette og utgi Norsk Standard. Tilskuddet skal blant annet bidra til fastsettelse og utbredelse av bruk av standarder samt styrke Norges deltakelse i det internasjonale standardiseringsarbeidet innen IT. Digitaliseringsdirektoratet vil gjennom tilskuddsbrev stille krav og vilkår for bruken av midler og rapportering. Standard Norge rapporterer årlig på bruk av tildelte midler.

Rapport

I 2020 har Standard Norge arbeidet bredt med standarder innen IT-området; spesielt innen IT-sikkerhet, ID-forvaltning, IT-anskaffelser, digitale anskaffelsesprosesser og efaktura, kunstig intelligens og smarte byer. Standard Norge har deltatt i Digitaliseringsdirektoratets arkitektur- og standardiseringsråd hvor de særlig har hatt et internasjonalt perspektiv.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 837 000 kroner, inkludert prisjustering.

Kap. 3540 Digitaliseringsdirektoratet

Post 02 Opplæringskontoret OK stat

Bevilgningen ble overført til DFØ i 2020.

Post 03 Diverse inntekter

På posten budsjetteres diverse inntekter i Digitaliseringsdirektoratet. Posten inkluderer eventuelle inntekter knyttet til videreutvikling av Altinn-plattformen for funksjonalitet kun den enkelte tjenesteeier har behov for.

Som følge av at færre kredittvurderingsselskaper enn forventet benytter seg av betalingstjenesten til Norsk lysingsblad, foreslås bevilgningen redusert med 341 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 540, post 01.

Det foreslås en bevilgning på 90 000 kroner.

Post 04 Internasjonale oppdrag

Bevilgningen ble avviklet i 2020.

Post 05 Bruk av nasjonale fellesløsninger

På posten budsjetteres inntekter knyttet til betaling fra offentlige virksomheter for bruk av elektronisk ID på høyt sikkerhetsnivå utstedt av private leverandører, samt elektronisk ID med lavere sikkerhetsnivå og SMS-kostnader. I tillegg til dette budsjetteres inntekter fra virksomheter for bruk av Digital postkasse til innbyggere, innlogging til postkassene via ID-porten og signeringskostnader knyttet til Signeringstjenesten. Posten dekker også inntekter fra virksomheter som tar i bruk Signeringstjenesten, jf. omtale under kap. 540, post 22.

På bakgrunn av forventede kostnader for bruk av løsningene foreslås det en bevilgning på 109,3 mill. kroner.

Post 06 Tilleggstjenester til nasjonale fellesløsninger

På posten budsjetteres inntekter knyttet til utviklingsoppdrag og tilleggstjenester Digitaliseringsdirektoratet gjør på vegne av virksomhetene som benytter ID-porten, Digital postkasse til innbyggere og eSignering. I tillegg budsjetteres inntekter knyttet til finansiering av drift, forvaltning og utvikling av Maskinporten. Bevilgningen på posten foreslås økt med 4,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 540, post 23.

Direktoratet forventer et mindre volum på utviklingsoppdrag og tilleggstjenester. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 0,7 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 540, post 23.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 3,8 mill. kroner til 4,6 mill. kroner.

Post 07 Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn

På posten budsjetteres inntekter knyttet til drifts- og driftsrelatert applikasjonsforvaltning av Altinn som Digitaliseringsdirektoratet viderefakturerer til tjenesteeierne etter gjeldende fordelingsnøkkel basert på retningslinjene for Altinn-samarbeidet, jf. omtale under kap. 540, post 29.

På bakgrunn av forventede kostnader for bruk foreslås det en bevilgning på 112,9 mill. kroner.

Post 86 Tvangsmulkt

Digitaliseringsdirektoratet forvalter og fører tilsyn etter forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. Direktoratet kan pålegge virksomheter å iverksette nødvendige tiltak for å sikre oppfyllelse av forskriften og treffe vedtak om tvangsmulkt etter lov 21. juni 2013 nr. 61 om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne § 29.

Det foreslås en bevilgning på 100 000 kroner.

Kap. 541 IT- og ekompolitikk

Post 22 Utvikling, gjennomføring og samordning av IT- og ekompolitikken, kan overføres, kan nyttes under post 70

Bevilgningen skal benyttes til gjennomføring og videreutvikling av IT- og ekompolitikken. Midlene skal benyttes til tiltak som skal bekjempe digitale skiller i befolkningen, styrking av befolkningens digitale kompetanse og koordinering av Norges interesser i arbeidet med det digitale indre markedet i EU. Midlene skal også benyttes til oppfølging av mål og tiltak i Én digital offentlig sektor: Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025, herunder styrket samordning av digitaliseringen av offentlig sektor. Midlene skal videre benyttes til tiltak som gir økt kunnskap om trygg og robust digital infrastruktur og til tiltak som understøtter digitalisering av næringslivet, herunder oppfølgingen av Nasjonal strategi for kunstig intelligens, arbeidet med datadrevet økonomi og innovasjon og oppfølgingen av Digital 21-strategien. Bevilgningen skal også dekke medlemskontingent til Toppindustrisenteret.

I 2020–2022 vil det benyttes midler til etablering og drift av en regulatorisk sandkasse for personvern og kunstig intelligens i Datatilsynet, jf. omtale under kap. 545, post 01. Flere departementer bidrar med finansering.

Bevilgningen er i 2019 benyttet til tiltak for økt digital deltakelse og kompetanse i befolkningen, jf. omtale under kap. 541, post 70. Bevilgningen er også benyttet til Kompetanse Norges drift og videreutvikling av gratis læringsressurser for dem som driver opplæring og veiledning i grunnleggende digitale ferdigheter i befolkningen (Digidel).

Videre er bevilgningen benyttet til oppfølging av tverrgående digitaliseringstiltak og til finansiering av utredninger og rapporter for å styrke kunnskapsgrunnlaget og politikkutformingen innenfor IT- og ekompolitikken.

Budsjettforslag

Bevilgningen foreslås redusert med 1 mill. kroner for å gi rom for andre prioriteringer på departementets område.

Det foreslås en bevilgning på 19,6 mill. kroner inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

Post 50 Forskningsprogrammer

Bevilgningen skal dekke samfunnets behov for langsiktig kunnskapsoppbygging innenfor IT-forskning og forskning på elektronisk kommunikasjon i regi av Norges forskningsråd. Bevilgningen skal videre dekke Forskningsrådets finansiering av Simula Research Laboratory og det nye programmet Effektiv Digitalisering av Offentlig Sektor (EDOS). For en omtale av regjeringens mål for Norges forskningsråd vises det til omtale under kap. 500, post 50.

Muliggjørende teknologier herunder IT

Muliggjørende teknologier bidrar sterkt til utviklingen av nye næringer, nye produkter og til nye løsninger og tjenester på de fleste samfunnsområder. Norges Forskningsråds tematiske prioriteringer reflekterer dette. Forskningsrådets satsing på IT og digital transformasjon innebærer fokus på områder som kunstig intelligens, stordata, robotikk, tingenes internett, digital sikkerhet, e-vitenskap og e-helse.

Næringslivet deltar i økende grad i samarbeidsprosjekter med forskningsmiljøene gjennom prosjekter finansiert av IKTPLUSS.

Det er ønskelig å prioritere prosjekter kjennetegnet av samarbeid med brukermiljøene i arbeidet med IT-forskning i 2020. Departementet vil ta opp behovet for revisjon av gjeldende nasjonal strategi for IT-forskning og -utvikling i lys av samfunns- og teknologiutviklingen og revidert langtidsplan for høyere utdanning og forskning.

For å sikre tilgang til superdatamaskiner deltar Norge i EuroHPC-samarbeidet – et samarbeid om å bygge europeiske superdatamaskiner og kompetansemiljøer som skal sikre god utnyttelse av kapasiteten. Uninett Sigma2 er Norges nasjonale kompetansesenter for tungregning, og et konsortium med Uninett Sigma2 og syv andre europeiske land har blitt tildelt 1 mrd. kroner fra EU til dette. Konsortiet følger planen og vil ha en ny superdatamaskin i produksjon i 2021. Uninett Sigma2 vil ha et sterkt fokus på å hjelpe industrien i Norge til å ta i bruk superdatamaskiner for større verdiskapning. SINTEF og NORCE er viktige partnere i det nasjonale kompetansesenteret.

Se også omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet, kap. 285 og Del III, kap. 5.

Simula startet i 2020 arbeidet med det nye forskningsprogrammet EDOS. Simula vil opprette et forskningssenter med mål om å framskaffe og spre kunnskap om hvordan offentlig sektor kan lykkes bedre med å unngå kostnadsoverskridelser og sikre gevinster av digitaliseringsinvesteringer.

Forskningsrådet har i 2019 økt innsatsen for rekruttering av IT-forskere og kople IT-forskere til bedrifter og offentlige virksomheter. Rådet vil fortsette å styrke den grunnleggende IT-forskningen. Rådet vil også styrke samarbeidet mellom sektorsatsingene og prosjekter finansiert av rettede IT-midler. Forskning rettet mot kunstig intelligens, digital sikkerhet, digitalisering som prosess og digitale nøkkelteknologier vil være viktige innsatsområder.

Elektronisk kommunikasjon

Innbyggere, næringsliv, forvaltning og samfunnskritiske funksjoner blir stadig mer avhengige av effektive, sikre og pålitelige ekomtjenester for å utføre sine oppgaver. Ekommarkedet er i stadig endring, og ekomnettene bærer stadig høyere verdier.

Forskning er viktig for å kunne drive god politikkutvikling for sektoren og for å kunne legge til rette for trygge og robuste nett og tjenester og videre vekst i markedet. Bevilgningen til ekomforskning skal bidra til forskning på sikkerhetsmessige, teknologiske, næringsmessige og samfunnsmessige problemstillinger innen elektronisk kommunikasjon. I 2020 ble bevilgningen fordelt mellom Norges forskningsråds IKTPLUSS og forskningsrådets finansiering av Simula Research Laboratory. Departementet vil også i 2021 fordele midlene mellom disse formålene.

Simula Research Laboratory driver grunnleggende langsiktig forskning på utvalgte områder innenfor programvare og kommunikasjonsteknologi. Via Norges forskningsråd mottar Simula Research Laboratory en grunnfinansiering og støtte til forskningssentrene CRNA (Robuste nett-senter) og Simula UiB. CRNA produserer blant annet en årlig rapport om norske mobilnett. Simula UiB utdanner kryptologer. Simula og CRNA blir evaluert jevnlig og resultatene fra evalueringene har vært gode. Det er en forutsetning for departementets støtte at evalueringer gjennomføres jevnlig og at resultatene er gode. Departementet har årlige dialogmøter med Simula, CRNA og Simula UiB.

Budsjettforslag

Bevilgningen foreslås redusert med 7 mill. kroner til inndekning av kontingent til norsk deltagelse i Horisont Europa mot en tilsvarende økning av Kunnskapsdepartementets kap. 288, post 73.

Bevilgningen foreslås redusert med 6,2 mill. kroner til inndekning av kontingent til norsk deltagelse i Digital Europe Programme mot en tilsvarende økning under kap. 542, post 70. Norsk deltakelse i Digital Europe Programme er blant annet viktig for å ta ut full effekt av norsk deltakelse i Horisont Europa, som blant annet skal sikre tung europeisk FoU-innsats på IKT-området.

For å redusere avsetningene som er knyttet til denne posten, foreslås det en ettårig reduksjon av bevilgningen med 24 mill. kroner i 2021. Reduksjonen skal ikke føre til redusert aktivitet, og Forskningsrådet skal fortsette å lyse ut midler på posten som om bevilgningen ikke var redusert. Forskningsrådet kan i 2021 legge opp til aktivitet med utgangspunkt i at disse midlene vil bli ført tilbake til posten i 2022.

Samlet foreslås det en bevilgning på 167,4 mill. kroner inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

Post 60 Bredbåndsutbygging

Tilskuddet skal bidra til utbygging av bredbånd i geografiske områder der det ikke er kommersielt grunnlag for investeringer. Ordningen forvaltes av fylkeskommunene.

Formålet med ordningen er å bidra til at alle husstander og virksomheter får et tilbud om bredbånd med god kvalitet. I tillegg kan midlene brukes til å øke kapasiteten på bredbåndet i områder der markedet ikke leverer tilfredsstillende kapasitet.

Hovedkriteriet for måloppnåelse er antall nye bredbåndsaksesser som realiseres gjennom ordningen.

Departementet fastsetter i samråd med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet en fordeling av midlene blant fylkeskommunene og kriterier for bruk av midlene. Kriteriene kan blant annet gjelde eventuelle krav til lokal medfinansiering, krav til hastighet på bredbåndet som bygges ut og krav til teknologinøytralitet.

Fylkene rapporterer til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet om prosjektene som skal få støtte og deretter på bruken av midlene så snart prosjektene er ferdige. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet avgir en samlet rapport årlig til departementet.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal fortsatt ha en aktiv, faglig veiledningsrolle for bruk av midlene, blant annet når det gjelder spørsmål om statsstøtteregelverk og regler om tredjepartstilgang.

Rapport

Det ble bevilget 249,8 mill. kroner til bredbåndsutbygging i 2019. Inkludert finansiering fra regionale og lokale myndigheter og privat delfinansiering utløste tilskuddsmidlene fra staten prosjekter for over 1 mrd. kroner. Dette bidrar til at om lag 19 000 husstander får et nytt eller forbedret bredbåndstilbud.

Fra 2014 til 2019 har det blitt tildelt tilskudd som har gitt eller vil gi over 80 000 husstander et nytt eller forbedret tilbud.

Ettersom stadig større deler av landet har fått et tilbud, skjer utbyggingen basert på statlige tilskudd i stadig mer spredtbygde områder. Det forventes derfor at kostnadene per tilknyttet husstand øker. I 2018 var den gjennomsnittlige kostnaden per husstand om lag 49 000 kroner, mens den i 2019 var om lag 55 500 kroner.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 264,1 mill. kroner, inkludert prisjustering.

Post 70 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk, kan nyttes under post 22

På posten bevilges diverse tilskudd og kontingenter innenfor forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk.

Tilskudd til økt digital deltakelse og kompetanse i befolkningen

Det foreslås et tilskudd på 2 mill. kroner som skal underbygge målsettinger i Digital agenda for Norge om å sikre et tilbud om veiledning i grunnleggende digital kompetanse i alle landets kommuner (Digihjelpen). Veiledningen skal inkludere bruk av grunnleggende digitale tjenester, herunder tjenester fra offentlig sektor. Tilskuddet skal også kunne bidra til å motvirke negative effekter – som økt sosial isolasjon – av virusutbruddet.

Tilskuddet er i tråd med samarbeidsavtalen som er inngått mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet og KS i 2020.

Tilskuddet skal medvirke til en tydelig reduksjon i antallet svake og ikke-brukere av digitale verktøy blant dem over 65 år og andre grupper som har lav digital kompetanse i samfunnet. Tilskuddet skal også bidra til at det utvikles permanente kommunale Digihjelpen-tilbud i grunnleggende digital kompetanse.

Kommuner som ikke har et tilbud fra tidligere, vil bli prioritert.

Kravene til bruk av tilskuddet framkommer i tilskuddsbrevene. Tilskuddsmottakerne leverer rapport og regnskap innen 31. mars påfølgende år.

I 2019 tildelte departementet 5 mill. kroner i engangsstøtte til 36 kommuner som ønsker å etablere et veiledningstilbud innen digital kompetanse. Per juni 2020 har 117 kommuner oppgitt at de har et slikt veiledningstilbud. Disse kommunene dekker 2,79 millioner innbyggere.

Tilskudd til Seniornett

Det foreslås et driftstilskudd på 3,55 mill. kroner til Seniornett Norge. Seniornett Norge er en uavhengig, ideell organisasjon som arbeider for å styrke den digitale kompetansen blant eldre gjennom opplærings- og informasjonstiltak. Arbeidet med å få flere over 55 år på nett gjøres både lokalt og nasjonalt og i samarbeid med andre aktører. Målet med driftstilskuddet til Seniornett Norge er å styrke aktiviteter rettet mot målgruppen svake eller ikke-brukere av internett over 65 år over hele landet.

I forbindelse med Seniornett Norges måloppnåelse er det ønskelig at foreningens aktiviteter bidrar til å understøtte departementets og KS’ samarbeidsprosjekt for å utvikle kommunale veiledningstilbud, jf. omtale av Digihjelpen ovenfor. Viktige kriterier for måloppnåelsen vil være antallet klubber, geografisk plassering av disse samt tilbudet av kurs og veiledning i klubbene.

Departementet har stilt krav og vilkår for bruken av midler og rapportering og følger opp rapporteringen fra Seniornett Norge opp mot disse.

I 2020 ble 3,55 mill. kroner av bevilgningen tildelt Seniornett Norge for å styrke eldres kompetanse og deltakelse på nett. Etter søknad fikk Seniornett et ekstra tilskudd på 0,5 mill. kroner for å oppbemanne foreningens hjelpetelefon «Datahjelpen» i forbindelse med virusutbruddet. Seniornett Norge rapporterer på bruk av midlene gjennom årsrapport og revisorgodkjent regnskap. Foreningen har ca. 9 000 medlemmer og har per februar 2020 232 lokalklubber. Seniornett Norge har i sin årsrapport estimert at om lag 20 000 kursplasser for seniorer har blitt brukt i 2019.

Tilskudd til Norsk Teknisk Museum

Det foreslås et tilskudd på 7,3 mill. kroner til Norsk Teknisk Museum. Telenor avviklet sin støtte til Telemuseet. For å sikre bevaring av Telemuseets museale samlinger og kulturminner som dokumenterer norsk telehistorie fra 1855 og fram til i dag, og kompetansen Telemuseet hadde bygd opp om samlingene, ble Norsk Teknisk Museum og Telemuseet slått sammen. Tilskuddet vil bidra til å ta vare på samlingene og kompetansen på teleområdet.

Tilskudd til Nasjonalt program for leverandørutvikling (NHO)

Det foreslås et tilskudd på 1,5 mill. kroner til NHO for å støtte opp om leverandørutviklingsprogrammet og til arbeidet med regjeringens program for innovasjonskjøp fra oppstartsselskaper, StartOff, jf. nærmere omtale under mål 1 Forvaltningen i Norge er effektiv, åpen, samordnet og har høy tillit i befolkningen.

Programmets formål er å gi praktisk bistand til å gjennomføre flere lønnsomme innovative anskaffelser med bedre tjenester, effektivisering av offentlig sektor og lønnsom næringsutvikling som resultat. Det er et mål at innovative offentlige anskaffelsesprosesser, med økt samspill mellom det offentlige og leverandører, blir innarbeidet som varig praksis i både kommuner, regioner, statlige virksomheter og i næringslivet. En evaluering gjennomført av Menon i 2019, konkluderer med at programmet i stor grad oppfyller de mål som er satt, og viser at de virksomhetene som har fått bistand fra programmet i snitt gjennomfører dobbelt så mange innovative anskaffelser som virksomheter som ikke har fått bistand. Virksomheter som har fått bistand fra programmet, bidrar også til spredningseffekter.

Departementet har stilt krav og vilkår for bruken av midler og rapportering og følger opp rapporteringen fra Nasjonalt program for leverandørutvikling. Det vises til nærmere omtale av programmet i Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet, kap. 900, post 81.

Kontingent til Open Government Partnership

Målet med det internasjonale samarbeidet Open Government Partnership (OGP) er å bidra til økt velstand for befolkningen. Dette skjer ved at offentlig sektor og det sivile samfunn samarbeider om å skape en mer åpen, velfungerende og brukervennlig forvaltning som har høy tillit i befolkningen. OGP samarbeider med multilaterale organisasjoner som OECD og Verdensbanken.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet er koordinator og pådriver for Norges OGP-handlingsplaner.

Norges fjerde OGP-handlingsplan ble satt i verk 1. juli 2019. Varigheten er to år. Planen inneholder i alt åtte forpliktelser og er et ledd i regjeringens moderniseringsarbeid. Planen har forpliktelser om integritet og åpenhet i forvaltningen, åpne data og viderebruk av offentlige data, åpenhet om offentlige anskaffelser, reelle rettighetshavere og antikorrupsjon.

Planen er lagd i samarbeid med det sivile samfunn og i tråd med prinsippene som OGP legger til grunn. Regjeringen arbeider med en oppdatering av planen som igjen vil kunne danne grunnlag for en ny plan, Handlingsplan 5.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har blant annet etablert et interessentforum med deltakere fra forvaltningen og det sivile samfunn som skal bidra i arbeidet med å implementere handlingsplanene.

Det budsjetteres med en medlemskontingent til OGP på 1,9 mill. kroner i 2021.

Tilskudd til OGP-rådet

Regjeringen opprettet i 2019 et nytt OGP-råd på seks personer. Rådet skal bistå både forvaltningen og det sivile samfunnet i åpenhetsarbeidet. Rådet har også en sentral rolle i å implementere tiltakene i Norges handlingsplaner.

Rådet har en selvstendig pådriverrolle og kan selv ta initiativ til å foreslå tiltak for økt åpenhet i samfunnet. Det forventes at rådet dermed vil bidra til at åpenhet i både offentlig og privat sektor settes på dagsordenen. Rådet vil særlig konsentrere seg om hvordan hensynet til åpenhet har vært ivaretatt under virusutbruddet.

Det budsjetteres med et tilskudd til OGP-rådet på 350 000 kroner i 2021. Bevilgningen skal forvaltes av Transparency International Norge på vegne av OGP-rådet. Midlene vil blant annet brukes til å arrangere webinarer hvor målet er å nå grupper som vanligvis ikke deltar i det offentlige ordskiftet.

Budsjettforslag

I 2020 ble finansieringen av kontingenter knyttet til Norges deltakelse i Den internasjonale teleunion (ITU), Den europeiske post- og teleorganisasjon (CEPT) og Det europeiske nettverks- og informasjonssikkerhetsbyrået (ENISA) bevilget på kap. 542, post 70. Det foreslås at kontingentene i 2021 bevilges på kap. 541, post 70. Bevilgningen foreslås derfor økt med 15,1 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 542, post 70.

Som følge av endringer i valutakursen forventer departementet at kontingentene til internasjonale organisasjoner vil øke med om lag 2,1 mill. kroner i 2021. Bevilgningen på posten foreslås derfor økt med 2,1 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås videre økt med 1 mill. kroner til arbeidet med regjeringens program for innovasjonskjøp fra oppstartsselskaper, StartOff.

Samlet foreslås en bevilgning på 34 mill. kroner, inkludert prisjustering.

Kap. 542 Internasjonalt samarbeid

Bevilgningen skal bidra til å nå målene om at forvaltningen i Norge er effektiv, åpen, samordnet og har høy tillit i befolkningen og at digitaliseringen i samfunnet gir gode vilkår for deltakelse, verdiskaping og innovasjon i offentlig og privat sektor.

Det er et mål at norsk næringsliv og norske fagmiljøer drar nytte av den norske deltakelsen i EU-programmer. Dette krever at Norge deltar aktivt, koordinert og målrettet. I forbindelse med det strategiske nordisk-baltiske samarbeidet om digitalisering er det et viktig mål å understøtte det europeiske digitaliseringssamarbeidet og realiseringen av Det digitale indre marked. Å enes om viktige posisjoner eller innspill til EU-kommisjonen på områder som er strategisk viktig for den nordiske regionen, er et eksempel på hvordan det nordiske samarbeidet følges opp konkret.

EU er i ferd med å vedta et nytt stort digitaliseringsprogram for årene 2021–2027 – Digital Europe Programme (DEP). Flere tiltak og løpende programmer der Norge deltar i dag, foreslås inkludert i DEP.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker utgifter til lønn og drift for nasjonale eksperter til EU-kommisjonen som del av deltakelse i EU-programmene. De norske nasjonale ekspertene innenfor IT-politikken er knyttet til arbeidet med skytjenester og fri flyt av data i EU/EØS og arbeidet med utforming og samordning av IT-politikken i EU.

Det foreslås en bevilgning på 4,9 mill. kroner, inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

Post 70 Internasjonale program, kan overføres

Forslaget til bevilgning gjelder EU-programmer som Norge tar del i etter EØS-avtalen og som er knyttet til utviklingen av informasjonssamfunnet og elektronisk forvaltning. Bevilgningsforslaget dekker programkontingenter og andre utgifter til EU-programmer samt etterslep fra avsluttede EU-programmer. Årlig medlemskontingent for norsk deltakelse i EU-programmer fastsettes i euro av EU-kommisjonen på grunnlag av ventet framdrift under det enkelte program. Kontingent betales samlet av Utenriksdepartementet mot senere refusjon fra de departementene som er ansvarlige for de enkelte programmene.

Programmet Connecting Europe Facility (CEF) løper fra 2014–2020 og har tre deler. Norges deltakelse er begrenset til programdelen CEF Telecom som omfatter områdene bredbånd og digitale tjenesteinfrastrukturer (CEF Digital). Programmet gir finansiell støtte til prosjekter som bidrar til utviklingen av en felles grenseoverskridende digital infrastruktur for utveksling av data, informasjon og tjenester. CEF Digital gir støtte til utvikling og drift av felleskomponenter på europeisk nivå og til nasjonale oppkoplinger mot slik infrastruktur. EU har også etablert støtteordningen WiFi4EU som gir tilskudd til etablering av gratis WiFi-soner i medlemsland. Ordningen ble operativ i 2018 og skal vare ut 2020. Ordningen finansieres i hovedsak av CEF, og Norge deltar i ordningen på linje med medlemsland.

EU-programmet ISA² (Samvirkeløsninger og felles rammer for europeiske offentlige forvaltninger, foretak og borgere som et middel til å modernisere den offentlige sektor) løper fra 2016–2020. Formålet med programmet er å legge til rette for elektronisk samhandling på tvers av landegrenser og sektorer. Programmet er en videreføring av ISA-programmet 2010–2015 som Norge deltok i.

50 pst. av utgiftene til ISA² dekkes over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, mens ni andre berørte departementer dekker med like deler den resterende halvparten av utgiftene til programmet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har det overordnede ansvaret for å koordinere norsk deltakelse i programmet.

Rapport

Norge har deltatt i programmet CEF Telecom siden juni 2014. Programmet implementerer og sørger for drift av en rekke grensekryssende digitale tjenesteinfrastrukturer som forenkler og effektiviserer trygg utveksling av data mellom myndigheter, næringsliv og privatpersoner i Europa. Programmet har også en komponent som bidrar til bredbåndsutbygging. Digitaliseringsdirektoratet er nasjonalt kontaktpunkt for programmet. Sammen med aktuelle norske virksomheter driver direktoratet profilerings- og mobiliseringsarbeid samt koordinerer og fremmer norske interesser i programmet. Siden 2014 har antallet infrastrukturer i CEF Digital vokst fra 11 i 2015 til 21 i 2020, pluss WiFi4EU-initiativet som forvaltes av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. De nyeste infrastrukturene gjelder samarbeid om e-arkivering, blokkjedeteknologi, digital kompetanse, feilinformasjon på nett og Once-Only plattform (OOP, datadeling).

I perioden 2014–2020 er 23 norske prosjekter tildelt 6 mill. euro fra EU-kommisjonen gjennom programmet. Totalt 82 norske kommuner har fått tildelt til sammen 1 230 000 euro i perioden 2018–2019. Det gjenstår en tildeling i 2020.

ISA²-programmet har i 2019 understøttet fellesløsninger for samarbeid mellom europeiske land, herunder et nettverk (Testa-ng) for sikker utveksling av informasjon mellom administrasjoner i EØS-området, blant annet i Schengen-samarbeidet. European Interoperability framework (EIF), utviklet av ISA²-programmet, er viktig for den nasjonale IT-arkitekturen og nasjonalt rammeverk for elektronisk samhandling. Felles prinsipper, rammeverk og referansearkitektur er et viktig grunnlag i utviklingen av nye digitale tjenester og infrastrukturer i Norge og i Europa. I arbeidet med å etablere et rammeverk for informasjonsforvaltning og felles datakatalog brukes elementer og standarder fra ISA²-programmet.

Budsjettforslag

I 2020 ble finansieringen av kontingenter knyttet til Norges deltakelse i Den internasjonale teleunion (ITU), Den europeiske post- og teleorganisasjon (CEPT) og Det europeiske nettverks- og informasjonssikkerhetsbyrået (ENISA) bevilget på posten. Det foreslås at kontingentene i 2021 bevilges på kap. 541, post 70. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 15,1 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 541, post 70.

Digital Europe Programme (DEP) 2021–27 er EUs program for digital omstilling og bruk av innovative digitale teknologier i samfunn og næringsliv. Initiativet forsøker å korrigere Europas tidligere investeringsmangler i ny digital teknologi og den økende forskjellen mellom tilbud og etterspørsel på kapasitet og kompetanse på disse teknologiområdene. Programmet har som mål å etablere EU som en pådriver i den digitale transformasjonen. Det skal også fremme framtidsrettede digitale teknologier som forventes å ha stor betydning for vekst og sysselsetting i Europa de neste årene. Innsatsen i DEP skal bygge videre på investeringene gjort i Horisont Europa og CEF- og ISA²-programmene som Norge deltok i ut 2020.

Programmet har en foreslått total ramme på 7,17 mrd. euro i 2021–27 fordelt på fem hovedområder: Superdatamaskiner (tungregning), kunstig intelligens, cybersikkerhet og tillit, digital transformasjon og digitale ferdigheter. Det totale norske bidraget til DEP er av EFTA estimert til 1,943 mrd. kroner. Estimatet er usikkert og vil avhenge av endelig budsjett for programmet, valutakurser og proporsjonalitetsfaktoren.

Regjeringen går inn for full norsk deltakelse i DEP 2021–27, men det tas et generelt forbehold om at endelig beslutning om norsk deltakelse i EUs programmer 2021–2027 blir tatt etter at EUs langtidsbudsjett er vedtatt. Det vises for øvrig også til omtale av deltakelse i EUs programmer 2021–2027 i Prop. 1 S (2020–2021) for Utenriksdepartementet. Det foreslås en bevilgning på 56,2 mill. kroner i 2021 til Norges deltakelse i DEP.

Som følge av at programmene CEF Digital og ISA² avsluttes, foreslås det å redusere bevilgningen med 37,3 mill. kroner. Det gjenstår 22,6 mill. kroner til å dekke etterslep i 2021. Bevilgningsforslaget er usikkert. De endelige kontingentkravene fra EU-kommisjonen vil foreligge høsten 2021.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 5 mill. kroner til 78,8 mill. kroner, inkludert prisjustering.

Kap. 3542 Internasjonalt samarbeid

Post 01 Refusjon fra Utenriksdepartementet

Enkelte bidrag til internasjonale organisasjoner kan i samsvar med statistikkdirektivene til OECD/DAC (Development Assistance Committee) godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA). Inntektsanslaget for 2021 på 2,6 mill. kroner gjelder 18 pst. av bidraget til Den internasjonale teleunion, jf. kap. 541, post 70. Det vises for øvrig til omtale under Utenriksdepartementets kap. 151, post 74.

Det foreslås en bevilgning på 2,6 mill. kroner i 2021.

Kap. 543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Post 01 Driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen dekker lønn til ansatte, husleie og andre faste driftsutgifter. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har sitt hovedkontor i Lillesand.

Budsjettforslag

Bevilgningen ble i 2020 økt med 8,6 mill. kroner for å legge til rette for at Norge blir klargjort for neste generasjons mobilnett (5G). Det foreslås å øke bevilgningen med ytterligere 1,3 mill. kroner til dekning av helårsvirkningen av driftsutgifter.

I 2019 ble det bevilget 8,8 mill. kroner til økt IKT-sikkerhet og -beredskap i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Det foreslås å øke bevilgningen med 1,1 mill. kroner til dekning av konsekvensene i 2021.

Samlet foreslås det en bevilgning på 234,7 mill. kroner, inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3543, post 01, jf. forslag til romertallsvedtak.

I forbindelse med forslaget om avvikling av Nasjonal kommunikasjonsmyndighets reguleringsfond foreslås det at kap. 543, post 01 tilføyes stikkordet kan overføres i 2021, jf. omtale under kap. 3543, post 01.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal blant annet brukes til måleutstyr til tilsynsvirksomhet på frekvensområdet, videreutvikling av Nasjonal kommunikasjonsmyndighets IT-løsninger og IT-utstyr og til utvikling av analysemodeller som benyttes i etatens arbeid med reguleringen av ekommarkedet.

Budsjettforslag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1,3 mill. kroner som følge av bortfall av engangskostnader til ny og forsterket nødstrømløsning til Nasjonal kommunikasjonsmyndighets hovedkontor og til å speile dagens serverløsning hos ekstern leverandør. Dette ble bevilget i forbindelse med satsingen i 2019 på økt IKT-sikkerhet og -beredskap.

Samlet foreslås en bevilgning på 14,9 mill. kroner, inkludert prisjustering.

Post 70 Telesikkerhet og –beredskap, kan overføres

Mer ekstremvær, og ikke minst økt avhengighet av elektronisk kommunikasjon, gjør at det er behov for å styrke beredskapsevnen og øke robustheten i ekomnettene. Bevilgningen skal benyttes til avtaler om sikkerhet og beredskap og til programmet Forsterket ekom.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet inngår avtaler om sikkerhets- og beredskapstiltak med tilbydere av ekomnett og -tjenester utover det som de selv er ansvarlige for i henhold til ekomloven. Avtalene omfatter administrative og organisatoriske beredskapstiltak, lagring og vedlikehold av transportabelt beredskapsutstyr samt investeringer i ekominfrastruktur og beredskapsmateriell. Avtalen med Telenor inneholder i tillegg fortifikatoriske sikringstiltak.

En del av bevilgningen vil benyttes til tiltak i programmet Forsterket ekom. Med forsterket ekom menes utvidet reservestrømkapasitet (tre døgn) for basestasjoner og i hovedsamband. Der det er hensiktsmessig etableres alternative sambandsløsninger. Tiltakene gjennomføres i de mest sårbare kommunene utpekt gjennom et samarbeid mellom de enkelte fylkesmenn, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og de enkelte tilbyderne. Tiltaket gjør nettene mer robuste og styrker lokal og regional krisehåndteringsevne med mobilkommunikasjon i krisesituasjoner. I 2021 vil utbyggingen fortsette i nye kommuner. Det langsiktige målet er å etablere ett område i alle landets kommuner med forsterket mobilkommunikasjon.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan vurdere støtte til mobilutbygging på utfartssteder, veistrekninger eller lignende, der kommersielle utbyggere ikke finner det lønnsomt å bygge ut, men som likevel har stor betydning for næringsdrift, varsling av hendelser, turisme eller andre samfunnsviktige forhold.

For årene 2018–2020 er det bevilget totalt 100 mill. kroner til å legge til rette for fiberkabler til utlandet. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har tildelt én kontrakt i 2020. Departementet vurderer nå hvordan resterende midler til tiltaket skal benyttes.

Rapport

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet hadde beredskapsavtaler med fem tilbydere for 2019, samt avtale om fortifikatoriske sikringstiltak med Telenor.

I program for Forsterket ekom ble det igangsatt utbygging i seks nye kommuner i 2019 og i 21 kommuner i Indre Agder og Finnmark i 2020. Totalt er det bevilget midler til slik forsterket mobilberedskap i 62 kommuner siden oppstart i 2014.

For å legge til rette for fiberkabler til utlandet er det satt av totalt 100 mill. kroner, jf. forutsetningene i Nasjonal transportplan 2018–2029 og Prop. 1 S (2017–2018) for Samferdselsdepartementet. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har etter en konkurranse i 2020 inngått en kontrakt på om lag 30 mill. kroner om etablering av et nytt sjøfibersamband mellom Kristiansand og Esbjerg i Danmark. Sjøfiberkabelen skal være operativ fra starten av 2022. Tiltaket skal bidra til å redusere sårbarheten med ensidig ruting av ekomtrafikk via Sverige.

I pilot for alternativt kjernenett/transportnett er det gjennomført et tiltak som knytter Svalbardfiberen til to uavhengige transportnett på fastlandet. Piloten har som formål å teste ut løsninger som fører til høyere motstandsdyktighet i norske ekomnett.

Midler fra posten har delfinansiert bygging av mobildekning langs en 11 kilometer lang vei mellom Trollstigen og Valldal. Tiltaket vil gjøre det enklere å komme i kontakt med nødetater og veihjelp, og sørge for en tryggere reise for næringsliv, turister og folk som ferdes langs veien.

Budsjettforslag

Rammen for tilrettelegging for fiberkabler til utlandet var 100 mill. kroner. Satsingen er fullfinansiert med de siste 20 mill. kronene som er bevilget i 2020. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen i 2021 med 20 mill. kroner.

Samlet foreslås det en bevilgning på 125,3 mill. kroner inkludert prisjustering. Bevilgningen inngår ikke i Nasjonal kommunikasjonsmyndighets ordning for selvfinansiering.

Kap. 3543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Post 01 Diverse gebyrer

Nasjonal kommunikasjonsmyndighets utgifter på kap. 543, postene 01 og 45 dekkes i hovedsak av inntekter fra sektoravgifter og gebyrer. I tillegg skal inntektene også dekke merverdiavgift som belastes sentralt på kap. 1633, post 01.

I selvfinansieringsordningen inngår ikke:

• 10 mill. kroner i refusjon til drift av Radiostøykontrollen

• 0,9 mill. kroner til å veilede fylkeskommunene i forbindelse med tilskudd til bredbåndsutbygging.

En del av inntektene som tidligere var kategorisert som gebyrer, kan mer korrekt kategoriseres som sektoravgifter. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 300 000 kroner mot en tilsvarende økning av kap. 5570, post 70. Dette vil bedre reflektere de faktiske, forventede inntektene på de to postene.

Inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen foreslås det en bevilgning på 294 000 kroner i gebyrinntekter. Dette består i hovedsak av gebyrer knyttet til tillatelser for radioamatører og gebyr for radioutstyr i luftfartøy.

Avvikling av reguleringsfondet

Nasjonal kommunikasjonsmyndighets reguleringsfond er et hjelpemiddel for å kompensere for tilfeldige inntekts- og utgiftsvariasjoner. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er den eneste statlige virksomheten med reguleringsfondsordning, som ikke er en forvaltningsbedrift. Det foreslås at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet får fullmakt til å avvikle reguleringsfondet i 2021, jf. forslag til romertallsvedtak.

Det er viktig å sikre at nødvendig fleksibilitet ivaretas, og at alle innbetalte sektoravgifter og gebyrer fra reguleringsfondet går til drift av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet i henhold til regelverket i rundskriv R-112/15 Bestemmelser om statlig gebyr- og avgiftsfinansiering. Det foreslås derfor i romertallsvedtaket at resterende midler kan inntektsføres på kap. 3543, post 01. Midlene kan overføres til senere års anvendelse gjennom merinntektsfullmakt kombinert med stikkordet kan overføres på kap. 543, post 01.

Det foreslås samtidig at inntektskravet på kap. 5570, post 70 settes lavere enn behovet i henhold til selvfinansieringsordningen tilsier, jf. omtale under kap. 5570, post 70, og at midlene fra reguleringsfondet dekker det resterende behovet. Dette sikrer at sektoravgiftene som ekom- og posttilbyderne har betalt inn tidligere går til formålet.

Kap. 5570 Sektoravgifter under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Post 70 Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Sektoravgiftene og gebyrene skal i hovedsak dekke Nasjonal kommunikasjonsmyndighets utgifter som er budsjettert på kap. 543, postene 01 og 45, og merverdiavgift på kap. 1633, post 01.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet administrerer og tildeler 5-sifrede nummer direkte til organisasjoner og virksomheter. Inntektene føres på kap. 5583 Særskilte avgifter i bruk av frekvenser, post 70 Avgift på frekvenser mv. Sektoravgifter for å dekke kostnadene med å administrere ordningen inntektsføres på kap. 5570, post 70.

Som følge av forslaget om avvikling av Nasjonal kommunikasjonsmyndighets reguleringsfond og at resterende midler på reguleringsfondet skal inntektsføres på kap. 3543, post 01, jf. omtale under kap. 3543, post 01, vil det være et midlertidig behov for å sette inntektskravet på posten lavere enn behovet i henhold til selvfinansieringsordningen tilsier. En midlertidig nedjustering av inntektskravet bidrar til å utligne «inntektsoverskuddet» som kunne oppstått dersom det kreves sektoravgifter tilsvarende full inntektsdekning i henhold til selvfinansieringsordningen samtidig med at midlene på reguleringsfondet inntektsføres på kap. 3543, post 01. Dette bidrar til at midlene som er innbetalt av avgiftsobjektene tidligere, går til drift av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 8 mill. kroner.

Det foreslås å øke bevilgningen med 300 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon av kap. 3543, post 01 for bedre å reflektere de faktiske, forventede inntektene på de to postene, jf. omtale under kap. 3543, post 01.

Det foreslås å øke bevilgningen med 800 000 kroner i forbindelse med helårsvirkning av klargjøring for neste generasjons mobilnett (5G), jf. omtale under kap. 543, post 01.

Det vises til omtale av forslag om bevilgningsendringer knyttet til satsingen på økt IKT-sikkerhet i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet på kap. 543, postene 01 og 45, blant annet som følge av bortfall av engangskostnader til ny og forsterket nødstrømløsning. Som følge av at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet i all hovedsak er finansiert gjennom sektoravgifter, innebærer endringene at også sektoravgiftene må reduseres. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 500 000 kroner.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 5,7 mill. kroner, inkludert prisjustering. Sektoravgiftene anslås til 242,1 mill. kroner i 2021.

Programkategori 13.45 Personvern

Utgifter under programkategori 13.45 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.45 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har det overordnede ansvaret for personvernpolitikken og ansvaret for personopplysningsforskriften, samt administrativt ansvar for Datatilsynet og Personvernnemnda. Formålet med arbeidet er å bidra til at personvernhensyn ivaretas i politikk- og regelverksutforming. Ansvaret for personopplysningsloven ligger i Justis- og beredskapsdepartementet. Personvern er sektorovergripende, og det enkelte departement har ansvaret for at personvernregelverket følges og at personvernhensyn ivaretas i deres sektor. Kommunal- og moderniseringsdepartementets personvernarbeid er nært knyttet til departementets arbeid med forvaltningspolitikk og IT-politikk.

Datatilsynet er et faglig uavhengig forvaltningsorgan opprettet i medhold av personopplysningsloven § 20 jf. personvernforordningen artikkel 51. Tilsynet skal kontrollere at personvernregelverket følges, veilede om behandling av personopplysninger og behandle klager på behandling av personopplysninger. De skal også oppmuntre til utarbeidelse av atferdsnormer og mekanismer for personvernsertifisering, holde seg orientert om utviklingen på personvernområdet og delta i internasjonalt personvernsamarbeid.

Personvernnemnda er klageorgan for vedtak fattet av Datatilsynet. Nemndas oppgaver og organisering følger av personopplysningsloven § 22 med forskrifter.

Departementet legger årlig fram en melding til Stortinget om Datatilsynets og Personvernnemndas virksomhet.

Programkategorien omfatter bevilgninger til Datatilsynet og Personvernnemnda.

Utviklingstrekk og utfordringer

Stadig flere tjenester og teknologiske hjelpemidler er koblet til internett. Innbyggernes bruk av disse genererer enorme informasjonsmengder. Mye av informasjonen er tilsynelatende ikke personidentifiserbar, men kan likevel med enkle hjelpemidler knyttes til identifiserbare enkeltpersoner. Informasjonen er verdifull i produksjon og utvikling av en rekke tjenester. Enkel og rimelig tilgang til enorme mengder data kan utfordre personvernet og innbyggernes tillit til at personvernet ivaretas. Samtidig åpner teknologi muligheter for å ivareta personvernet, og derigjennom håndtere mange av de utfordringene registrering og behandling av personopplysninger kan by på. Personvernregelverket forutsetter bruk av innebygd personvern og personvern som standardinnstilling. Løsninger skal designes slik at personvernhensyn ivaretas og personvernvennlige alternativer er forhåndsprogrammerte førstevalg.

Digitale tjenester er effektivt både for innbyggerne og forvaltningen. Bruk av digitale løsninger forutsetter at innbyggerne har tillit til systemene og teknologien. Stabile, pålitelige og personvernvennlige systemer er grunnleggende for innbyggernes vilje til elektronisk samhandling med både forvaltningen og næringslivet. Difi-rapport 2019:8, Innbyggerundersøkelsen 2019, viser en liten nedgang i innbyggernes tillit til at det offentlige sikrer deres personvern, fra 67 pst. i 2015 og 2017 til 63 pst. i 2019. Det er derfor nødvendig å fortsette arbeidet for at de som behandler personopplysninger skal kjenne regelverket og forstå viktigheten av å iverksette tiltak for å etterleve reglene.

Internasjonal informasjonsutveksling øker med økende internasjonal handel. Et stort antall utenlandske aktører er involvert i behandling av personopplysninger som ledd i norske borgeres bruk av digitale tjenester. Internasjonalt personvernregelverk har stor betydning også for norske borgere og virksomheter. Personopplysningsloven gjennomfører EUs forordning 2016/679 om vern av personopplysninger i norsk rett. Forordningen forutsetter et betydelig samarbeid mellom europeiske personvernmyndigheter både for å løse enkeltsaker og mer overordnede personvernutfordringer. Datatilsynet er en aktiv bidragsyter i det viktige europeiske personvernsamarbeidet. Slikt samarbeid er avgjørende for at vi skal lykkes med å ivareta norske borgeres personvern.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Mål 1 Et godt personvern for alle

Personvern som menneskerett følger av både Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av Grunnloven § 102. Personvernhensyn gjør seg gjeldende på alle områder der personopplysninger samles inn og behandles. Regler både i Grunnloven, personopplysningsloven og i særlovgivning skal beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket ved behandling av personopplysninger, og ivareta enkeltindividets personlige integritet. Kjennskap til og forståelse for reglene er viktig. Departementets arbeid skal støtte opp om Datatilsynets aktiviteter og tiltak i samsvar med de oppgaver tilsynet er gitt i personvernregelverket.

Personopplysningsvern, som personopplysningsloven og personvernforordningen ivaretar, og vern av den personlige integritet, privatliv og familieliv, er grunnleggende og nødvendige verdier i et demokratisk samfunn. Noen prinsipper står sentralt i lovgivningen:

• Personopplysninger kan bare samles inn og brukes til klart definerte formål som er saklig begrunnet i den behandlingsansvarliges virksomhet.

• All behandling av personopplysninger skal ha et rettslig grunnlag.

• Den som behandler personopplysninger, skal gi de registrerte innsyn i opplysningene som er lagret om dem, og gi forståelig informasjon om behandlingen.

• Registrerte personopplysninger skal være korrekte. Feil skal rettes.

• Informasjonssikkerhet skal ivaretas. Systemer og rutiner for ivaretakelse av personvernregelverket skal dokumenteres.

• Når nye teknologiske løsninger utvikles, skal det legges vekt på innebygd personvern og personvern som standardinnstilling.

Rapport, strategier og tiltak

Det ligger store verdier i god bruk av personopplysninger, og mulighetene er mange. De kommersielle driverne for innsamling og bruk av opplysninger er sterke. Gode rettslige rammer for å sikre ivaretakelse av personvernet er derfor viktig. Samtidig kan det synes som at mange opplever regelverket som krevende å forstå og etterleve, noe som kan medføre at det potensialet som ligger i riktig bruk av data ikke utnyttes til fulle. Regulatoriske sandkasser gir mulighet for å prøve ut nye teknologier og/eller nye forretningsmodeller innenfor gitte rammer og under kyndig veiledning. En regulatorisk sandkasse for personvern og kunstig intelligens kan derfor være et virkemiddel for å legge til rette for utforsking av muligheter som ligger i innovativ bruk av personopplysninger. Slike sandkasser er også trukket fram som et virkemiddel i regjeringens strategi for kunstig intelligens. Departementet legger nå til rette for at det kan opprettes en slik sandkasse hos Datatilsynet. Tiltaket finansieres ved midler fra kap. 541 post 22 samt bidrag fra flere andre departementer.

Et oppdatert regelverk, Datatilsynets virksomhet, Personvernnemnda som uavhengig overprøvingsinstans, og et robust internasjonalt personvernsamarbeid skal bidra til å sikre et forsvarlig personvern. Både offentlige og private virksomheter har ansvar for å kjenne og handle i samsvar med personvernlovgivningen. Informasjon om behandling av egne personopplysninger er grunnleggende for å ivareta eget personvern. Datatilsynet legger derfor stor vekt å gjøre både rettighetene og pliktene i personvernregelverket kjent.

Hensynet til personvern må balanseres med hensynet til effektivitet og informasjonsutveksling. Det er viktig å undersøke hvordan personvernregelverket etterleves i praksis. Det er også viktig å undersøke i hvilken grad borgerne forstår hvordan personopplysninger om dem behandles, og om de, basert på informasjonen de får, er i stand til å ivareta eget personvern. Regjeringen har derfor nedsatt en personvernkommisjon som skal utrede personvernets stilling på utvalgte områder. Kommisjonen kan også foreslå tiltak for å bedre borgernes personvern dersom det er nødvendig og mulig innenfor det internasjonale regelverket Norge er forpliktet av på personvernområdet.

Datatilsynet har avdekket at mange virksomheter i både offentlig og privat sektor har mangelfulle rutiner for behandling av personopplysninger. Tilsynsmyndigheten legger derfor vekt på å informere om verdien av og plikten til å ha gode og dokumenterte rutiner for behandling av personopplysninger. Trygg behandling av personopplysninger er sentralt for borgernes tillit til forvaltning. Dette gjelder ikke minst i kommunene som behandler store mengder informasjon om innbyggerne sine for å kunne levere gode tjenester.

I 2019 har Datatilsynet særlig prioritert arbeid med personvern for barn og unge, personvern i helsesektoren og personvern i arbeidslivet. Barn er en sårbar gruppe, og uriktig behandling av personopplysninger kan få store negative konsekvenser. Tilsynet har ilagt flere kommuner overtredelsesgebyr for ikke å ha ivaretatt barn og unges personopplysningssikkerhet. Det er over flere år drevet omfattende informasjonsarbeid rettet mot kommunesektoren, og tilsynet har arrangert en rundebordskonferanse med mål om gjensidige læring mellom kommunene. Arbeidet for å øke bevisstheten om og forståelsen for ivaretakelse av personvernhensyn på alle nivåer i kommunal sektor vil fortsette.

I helsesektoren har den enkelte liten selvbestemmelse, samtidig som helseopplysninger er særlig beskyttelsesverdige personopplysninger. Datatilsynet har tett kontakt med sentrale aktører i sektoren, og har særlig fulgt opp arbeidet i helseanalyseplattformen og helsedataprogrammet. Både tilsynet og departementet vektlegger arbeidet for godt personvern i helsesektoren.

Om lag 20 pst. av alle veiledningshenvendelser Datatilsynet mottar gjelder personvern i arbeidslivet, særlig innsyn i epostkasse, GPS-sporing og kameraovervåkning på arbeidsplassen. Tilsynsmyndigheten har deltatt i utviklingen av en veileder om kontroll og overvåking i arbeidslivet, og lagt ned et betydelig arbeid i å utvikle datatilsynet.no slik at både arbeidsgivere og arbeidstakere kan finne god informasjon.

Både departementet og Datatilsynet arbeider så vel nasjonalt som internasjonalt for et oppdatert regelverk som ivaretar den enkeltes personvern. Effektiv håndheving av reglene forutsetter en kompetent sektormyndighet med tilstrekkelige ressurser. Datatilsynets mål er å påvirke og ta lederrollen i noen utvalgte internasjonale prosesser for å fremme bedre personvern. Tilsynet har ledet Det europeiske personvernrådets arbeid med to sentrale veiledere, og deltar dessuten aktivt i viktige ekspertgrupper. De deltar også i flere andre internasjonale fora, blant annet det viktige samarbeidet mellom personvern-, konkurranse- og forbrukermyndigheter. Datatilsynet er videre involvert i behandlingen av flere store, overnasjonale enkeltsaker, blant annet mot store, internasjonale aktører. Departementet deltar i personvernarbeid på EU-/EØS-nivå og i OECD.

Personvernnemnda er en del av det nasjonale virkemiddelapparatet for effektiv håndheving av personvernregelverket. Nemndas oppgave er å behandle klager over vedtak fattet av Datatilsynet. I 2019 ferdigbehandlet nemnda 20 saker. Datatilsynets vedtak ble opprettholdt i 15 av disse. Antall klagesaker og omgjøringer er meget lavt sett i forhold til at Datatilsynet fattet 285 vedtak i 2019. Personvernnemnda legger stor vekt på kvalitet i vedtakene sine og har som ambisjon å skrive faglig gode vedtak som kan gi veiledning i senere liknende saker. Departementet mener dette er en riktig prioritering, siden nemndas vedtak i de aller fleste av sakene innebærer endelig avgjørelse av saken. Departementet legger derfor betydelig vekt på å sikre at nemnda er sammensatt med bred kompetanse slik at den er i stand til å foreta gode avveininger av ulike, og til dels motstridende, hensyn.

Kap. 545 Datatilsynet

Datatilsynet har både tilsyns- og ombudsoppgaver. Tilsynsoppgavene følger blant annet av personopplysningsloven og personvernforordningen, pasientjournalloven, helseregisterloven, helseforskningsloven, politiregisterloven og lov om Schengen informasjonssystem. Tilsyn, saksbehandling og andre virkemidler brukes for kontroll av at regelverket blir fulgt og at mangler rettes. Ombudsrollen krever at det tas tydelig stilling i personvernspørsmål, og at virksomheten deltar i den offentlige personverndebatten.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker drift av løpende oppgaver samt drift av en regulatorisk sandkasse for personvern og kunstig intelligens.

Inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering, foreslås det en bevilgning på 66,5 mill. kroner.

Kap. 3545 Datatilsynet

Post 01 Inntekter ved oppdrag

Inntektene er innbetalte overtredelsesgebyrer og tvangsmulkt i forbindelse med overtredelser og unnlatelse av å etterleve personvernregelverket.

Kap. 546 Personvernnemnda

Personvernnemnda har sju medlemmer oppnevnt for fire år. Leder og nestleder er oppnevnt av Stortinget, mens de øvrige medlemmene er oppnevnt ved kgl. res. Nåværende medlemmer er oppnevnt for perioden 2017–2020. Nemnda er sammensatt med variert kompetanse og er godt rustet til å foreta krevende avveininger mellom personvern og andre viktige samfunnshensyn.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker i hovedsak lønns- og driftsutgifter til nemndas sekretariat, reiseutgifter og godtgjørelse til nemndas medlemmer, samt eventuelt dekning av sakskostnader der dette tilkjennes.

Inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering, foreslås det en samlet bevilgning på 2,6 mill. kroner.

Programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

Utgifter under programkategori 13.50 fordelt på kapitler

Målet med regional- og distriktspolitikken er regional balanse gjennom vekstkraft, likeverdige levekår og bærekraftige regioner i hele landet. En bærekraftig region har en balansert befolkningssammensetning og forvalter menneskelige ressurser og naturressurser for utvikling og verdiskaping nå og i framtiden. Dette vil legge til rette for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. En vellykket regional- og distriktspolitikk forutsetter innsats på en rekke politikkområder. Blant annet er satsing på samferdsel, vekstfremmende skatte- og avgiftspolitikk, gode helsetjenester, utdanning, forskning, digitalisering og innovasjon viktig for å få til en god regional utvikling og regional balanse. Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner og den differensierte arbeidsgiveravgiften har stor betydning. Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å støtte bedrifter og ansatte i en periode med strenge smitteverntiltak som følge av virusutbruddet. I tillegg til generelle tiltak som treffer hele landet, inkluderer dette tiltak som treffer næringslivet i distriktene spesielt, blant annet sesongbasert jordbruk og reiseliv. Vedlegg 1.1 gir en oversikt over virkemidler under andre politikkområder som enten er begrunnet i distriktspolitiske mål, eller som er særlig viktige for distriktsområder. Samlet foreslår regjeringen å bevilge om lag 46 mrd. kroner til dette, en vekst på om lag 3 pst. fra 2020.

Ansvarsområder

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har en samordningsrolle i saker som har betydning for regional- og distriktspolitiske mål, og skal bidra til at regjeringens politikk i sum støtter opp under disse målene. Departementet har også et spesielt ansvar for å koordinere regjeringens arbeid med lokalisering av statlige arbeidsplasser, arbeide for at EØS-regelverket for regionalpolitisk offentlig støtte gir handlingsrom for regional- og distriktspolitikken, og å samordne regjeringens innsats i Nord-Norge.

Fylkeskommunene har ansvar for å legge til rette for verdiskaping og samfunnsutvikling i sine fylker, også gjennom internasjonalt arbeid. Fylkeskommunene skal, ut fra regionale utfordringer og strategier, gi oppdrag og fordele delegerte tilskudd som skal mobilisere og utvikle bedrifter og gründere. Departementet har ansvar for både geografisk avgrensede og landsdekkende næringsrettede virkemidler som skal bidra til verdiskaping i alle deler av landet. Innovasjon Norge, Siva og Norges forskningsråd forvalter virkemidlene på oppdrag fra fylkeskommunene og departementet. Innovasjon Norge skal utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og regionenes næringsmessige muligheter. Siva skal, gjennom fysisk og organisatorisk infrastruktur, utvikle oppstarts- og innovasjonsmiljøer og bedriftsfellesskap. Forskningsrådet skal arbeide for at næringslivet etterspør mer forskning og kunnskap, at bedriftene forsker mer og at forskningsresultater i større grad blir tatt i bruk. Kompetanse Norge forvalter ordningen med kompetansepiloter, som retter seg mot manglende samsvar mellom etterspørsel og tilbud av kompetanseutviklende tiltak for virksomheter i Distrikts-Norge.

Kommunene skal være en pådriver for lokal samfunns- og næringsutvikling.

Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret) skal arbeide for at kommunene blir gode samfunnsutviklere. Senteret skal bidra til å koordinere og målrette lokal utviklingsinnsats gjennom samarbeid, nettverksbygging og erfaringsutveksling samt bidra med faglige innspill til nasjonal politikkutvikling. Distriktssenteret forvalter også Merkur-programmet, som skal sikre tilgang til grunnleggende private tjenester, med vekt på dagligvarer og drivstofftilbud, i områder med få innbyggere.

Utviklingstrekk og utfordringer

Utfordringer for vekstkraft

Før virusutbruddet var det høy sysselsetting og lav arbeidsledighet i Norge, ikke minst i distriktene. Verdiskapingen i norsk økonomi har falt kraftig som følge av virusutbruddet og omfattende smitteverntiltak. Store deler av næringslivet over hele landet er eller har vært rammet. Sterk vekst i antall permitterte ga våren 2020 den høyeste registrerte ledigheten siden andre verdenskrig. Sammenfallende med virusutbruddet falt oljeprisen kraftig, noe som særlig rammet maritim næring og leverandørindustrien. Oppmykingen av smitteverntiltakene, sammen med de kraftfulle økonomiske krisepakkene, har bidratt til at aktiviteten i norsk økonomi er på vei opp. Dette har gjort at folk har kommet tilbake i jobb over hele landet. Men fortsatt står mange uten jobb, mange bedrifter sliter med betydelig svikt i omsetningen og usikkerheten om utviklingen framover er uvanlig stor.

Ledigheten i Distrikts-Norge i kjølvannet av virusutbruddet er sammensatt. Gjennom hele våren var det den absolutt laveste ledigheten i lite sentrale distriktsområder. Samtidig var det også i distriktskommuner man hadde den absolutt høyeste ledigheten. Reiseliv, offshore leverandørindustri og annen industri var gjerne fellesnevnere for disse kommunene. Ledigheten har sunket siden toppen i mars og april. Fortsatt er det de minst sentrale distriktsområdene som har den høyeste og laveste arbeidsledigheten.

Kompetent og relevant arbeidskraft er en forutsetning for vekst og for å gjennomføre nødvendige endringer i offentlig sektor og i næringslivet, noe som kan være særlig utfordrende for små bedrifter i distriktene. Mange distriktsområder har også strukturelle utfordringer på grunn av små og ensidige næringsmiljøer, små markeder og store avstander til kompetansemiljøer, investorer og andre samarbeidspartnere. Dette gjelder særlig i Nord-Norge, med lange avstander mellom sentra og mange små lokalsamfunn samt lavere tilgang på kompetent arbeidskraft og kapital. Det gjør det krevende å utnytte ressursene for vekst og verdiskaping, samt å omstille seg når det skjer endringer i markeder, teknologier eller ressurs- og kompetansetilgang. En omstilling mot det grønne skiftet skaper muligheter for teknologiutvikling og nye arbeidsplasser, men også utfordringer knyttet til selve omstillingen og utvikling av ny kunnskap og kompetanse.

Tilgangen på privat risikokapital er ofte dårligere i distriktsområder. Avstandsulemper gir investorer og banker dårligere tilgang til stedsrelevant informasjon. Lavere annenhåndsverdi på blant annet eiendom, bygg og maskiner gir også høyere risiko. Nyetablerte bedrifter vokser ofte raskere og har høyere produktivitet enn virksomhetene de erstatter. De kan derfor trenge kapital for å realisere prosjekter og vekstområder.

De regionale forskjellene i FoU-investeringene i næringslivet er relativt store, noe som blant annet har sammenheng med næringsstrukturen. Nivået på investeringer i FoU henger også sammen med kompetansenivå, finansieringsmuligheter og kjennskap/nærhet til FoU-institusjoner. Manglende samhandling mellom bedrifter, forsknings- og utviklingsmiljø og offentlige aktører begrenser innovasjons- og omstillingsevnen.

Grenseregionale utfordringer

Landegrenser og kulturforskjeller kan være hindre for flyt av varer, tjenester, kapital og personer, og dermed samlet økonomisk vekst i grenseregioner. Virusutbruddet og ulike regler mellom landene som følge av utbruddet, har ytterligere begrenset mobiliteten for befolkning og næringsliv mellom Norge og andre land og vanskeliggjort internasjonalt samarbeid. De fleste grensekommunene ligger i det distriktspolitiske virkeområdet og har naturlige samarbeidspartnere i Norges naboland. Dette er særlig tydelig i Nord-Norge, der mange utfordringer best løses gjennom internasjonalt samarbeid.

Utfordringer for lokal utviklingskapasitet og velfungerende tjenestetilbud i distriktene

Distriktsområder er preget av lange avstander til større sentra og små markeder for private og offentlige tjenester. Dette reduserer grunnlaget for tilbudet av offentlige og private tjenester. Framover vil endringer i befolkningssammensetningen, særlig i distriktsområder, innebære færre personer i arbeidsfør alder per pensjonist. En økende andel eldre kan øke behovet for bistand og pleie. Færre personer i arbeidsfør alder og økt konkurranse om arbeidskraften kan gjøre det utfordrende for distriktskommuner å sikre innbyggerne likeverdige velferdstjenester.

Kommuner med små administrasjoner og fagmiljøer kan ha mindre kapasitet til å tilegne seg oppdatert kunnskap og erfaringer med å drive helhetlig samfunnsutvikling. Et eksempel er beredskapsplanlegging, der konsekvenser av klimaendringene gir behov for tilpasning til og beredskap for økt nedbør, vind og skred.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Mål 1 Vekstkraftig næringsliv, verdiskaping og attraktive arbeidsmarkeder i regioner og distrikter

Regjeringen vil bidra til vekstkraftig næringsliv, verdiskaping og attraktive arbeidsmarkeder i hele landet. Dette krever en koordinert innsats fra flere departementer. Fylkeskommunene har en viktig oppgave i å utarbeide og iverksette strategier og tiltak tilpasset den enkelte regions særegne utfordringer og muligheter.

Rapport, strategier og tiltak

Regionalt tilpasset næringspolitikk

Fylkeskommunene samarbeider med Innovasjon Norge og Siva om tilpasning av næringsrettede virkemidler. Disse er særlig rettet mot små bedrifter i distriktene, og har over tid gitt gode resultater for verdiskaping og sysselsetting. Virkemidlene bidrar til arbeidsplasser og tilgang på tjenester, gjennom å redusere bedriftenes risiko i forbindelse med nyvinning, vekst og kunnskapsutvikling. Se nærmere omtale under kap. 553, post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling, og rapportering under kap. 550, post 62 og 70 og kap. 553, post 74.

Regional omstilling skal bidra til etablering av nye arbeidsplasser og styrke næringsgrunnlaget i kommuner og regioner som opplever stor nedgang i sysselsettingen. Omstillingsprosjektene sikret og/eller skapte 402 arbeidsplasser i 2019. Se kap. 553, post 65 Omstilling.

Departementet startet i 2020 en ny treårig ordning (2020–2022) med kompetansepiloter særlig rettet mot små bedrifter i Distrikts-Norge. Formålet er å styrke tilgangen på relevant og kompetent arbeidskraft. Se kap. 553, post 62 Kompetansepiloter.

Departementet gir Innovasjon Norge og Forskningsrådet i oppdrag å forvalte virkemidler som bidrar til innovasjon, verdiskaping og omstillingsevne, gjennom samarbeid mellom bedrifter, forskningsmiljøer, næringsliv og offentlig sektor. Se kap. 553, post 74 Klynger og innovasjon.

Kunnskapsutvikling og kunnskapsspredning

Regjeringen har satt ned et utvalg som skal utrede betydningen privat næringsliv har for levende og bærekraftige lokalsamfunn. Utvalget skal beskrive næringslivets utvikling i ulike deler av landet, hvilke næringer som er viktige for Distrikts-Norge, og på hvilken måte de er viktige. Betydningen av å være en del av nasjonale og internasjonale verdikjeder skal kartlegges, og utvalget skal vurdere hva som fremmer eller hemmer lønnsom næringsvirksomhet i distriktene. Formålet er en bedre forståelse av hvordan det best kan legges til rette for lønnsom og bærekraftig næringsutvikling i distriktene, og for hvordan bærekraftig utnytting av naturressursene kan gi positive virkninger for lokalsamfunnene. Utvalget skal levere sin rapport høsten 2020.

Gjennom veileder for smart spesialisering, regionalt utviklingsverksted, regjeringens kontaktkonferanse og politisk dialog med KS arbeider departementet for å tilrettelegge for fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle.

Distriktsindeksen

Distriktsindeksen er et uttrykk for graden av distriktsutfordringer i en kommune. Den ble revidert i 2020, og er presentert i kommuneproposisjonen for 2021. Distriktsindeksen er satt sammen av to typer indikatorer som måler kommunenes distriktsutfordringer. Indikatorene er knyttet til geografiske ulemper (sentralitet), dvs. kommuner med lite befolknings- og markedsgrunnlag og lang reiseavstand til andre eller større sentra, og samfunnsutfordringer som følger av geografiulempene. Indeksen brukes til å fordele distriktspolitiske virkemidler, og blir tilpasset formålet med de enkelte tilskuddene. Den vil også bli brukt i forbindelse med revisjonen av virkeområdene for distriktsrettet investeringsstøtte og ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. For distriktstilskuddene i inntektssystemet benyttes inntil videre den gamle distriktsindeksen fra 2017, jf. omtalen av distriktstilskudd for Sør- og Nord-Norge på kap. 571, post 61 og post 62.

Internasjonale rammebetingelser

EØS-regelverket for offentlig støtte regulerer offentlige myndigheters mulighet til å gi støtte til enkelte foretak eller næringer for å sikre like konkurranse- og rammevilkår i hele EØS-området. Regelverket er nå oppe til revisjon. Departementet jobber opp mot EU-kommisjonen og ESA for å sikre tilstrekkelig handlingsrom som kan gi gode rammebetingelser for ordninger som differensiert arbeidsgiveravgift og distriktsrettet investeringsstøtte.

Lokalisering av statlige arbeidsplasser

Regjeringen har fulgt opp de høye ambisjonene i Granavolden-plattformen. Det er et mål å sikre en god regional fordeling av statlige kompetansearbeidsplasser, også utenfor de største byene, og å redusere negative, samlede virkninger av strukturendringer for berørte kommuner og regioner. Utflytting fra Oslo eller sentrale kommuner i Oslo-området skal alltid vurderes når statlige etater skal reorganiseres.

Regjeringen følger opp plan for lokalisering av statlige arbeidsplasser (lagt fram i 2017) og arbeider for ytterligere utflyttinger. Regjeringen har så langt vedtatt å lokalisere om lag 1 230 arbeidsplasser utenfor Oslo.

Pilot Statens hus er en ordning for styrket samarbeid og eventuelt samlokalisering av mindre avdelinger av statlige etater i samme bo- og arbeidsmarkedsregion. Statens hus er et ledd i regjeringens oppfølging av Granavolden-plattformen om statlig lokaliseringspolitikk, og ble presentert i Meld. St. 5 (2019–2020) Levende lokalsamfunn for fremtiden – Distriktsmeldingen. Regjeringen skal etablere pilot Statens hus, med en varighet på inntil fire år. Pilot Statens hus etableres i Narvik, Orkland, Stad og Lyngdal. Se kap. 553, post 65 Omstilling.

Mål 2 Regional utvikling over landegrensene og i nordområdene

Regjeringen vil bidra til regional utvikling gjennom samarbeid over landegrensene og i nordområdene.

Rapport, strategier og tiltak

Styrking av samarbeid over landegrenser gjennom Interreg-program

De fleste grensekommuner er også distriktskommuner. Samarbeid om felles utfordringer over landegrensene som offentlig tjenesteyting, eller en felles forvaltning av ressurser som krysser en grense, kan være viktig for innbyggere eller næringsaktører i disse grenseområdene.

Interreg-programmene er en arena for å styrke grenseregionalt samarbeid. Den norske deltakelsen i flere Interreg-program har gitt økt samarbeid om etablering og utvidelse av økonomiske klynger, høyere utdanning og opplæringssentre, offentlige tjenester, rådgivningstjenester for bedrifter og gründere og samarbeidsnettverk mellom forskningsinstitusjoner. I nordisk sammenheng har samarbeid om sivil beredskap, helsetjenester og mobilitet i arbeidsmarkedet vært sentrale tema. Interreg gir i tillegg prosjektdeltagere tilgang på kompetanse, verktøy for samarbeid og tilgang på samarbeidspartnere, og er et viktig virkemiddel for å introdusere aktører i distriktene til internasjonalt arbeid (spørreundersøkelse til fylkeskommunene i 2019). Deltagelsen bidrar også til å ivareta norske interesser i EUs regionalpolitikk.

Samfunnseffektene av programmene er bredspektret, som nye produkter og tjenester og oppgraderte utdanningstilbud, sertifisering av grønnere reiselivsprodukter, gode kulturtilbud, økt produktivitet og verdiskaping. I fylkeskommunenes forvaltning av Interreg-programmene ivaretas en rekke miljøkriterier. Se rapportering fra de enkelte programmene under kap. 553, post 63 Interreg og Arktis 2030 og kap. 553, post 76 Nordisk og europeisk samarbeid.

Interreg er et viktig instrument for å løse felles lokale og regionale utfordringer på tvers av landegrenser i våre nærområder, ikke minst i distriktsområder. Regjeringen vil videreføre Norges deltakelse i Interreg i perioden 2021–2027.

Nordområdene er et viktig strategisk ansvarsområde

Regjeringen vil, i tråd med Granavolden-plattformen og nordområdestrategien (2017), arbeide for at Nord-Norge blir en av Norges mest skapende og bærekraftige regioner. Regjeringen samarbeider med andre land for å ivareta norske interesser i nord, og sikre at Arktis forblir en fredelig og stabil region. Regjeringens samlede budsjett omfatter forslag til en rekke tiltak som støtter opp om videre utvikling i nord. I budsjettet for 2021 foreslår regjeringen blant annet 139,1 mill. kroner til etablering av en ny fagskole for brann og redningspersonell i Tjeldsund, 30 mill. kroner til opprydning av Hammerfest havn, 27,8 mill. kroner til værradar på Finnmarksvidda, 25 mill. kroner til etablering av testfasiliteter for oljevernteknologi på Fiskebøl, 15 mill. kroner til kjøp av flyruter mellom Evenes og Bodø, 15 mill. kroner til økt driftstilskudd til Redningsselskapet til drift av redningsskøyte i Vardø og 10 mill. kroner for å videreutvikle Regionalt samisk kompetansesenter (RESAK) til et nasjonalt samisk kompetansesenter for familievern, barnevern og krisesentertilbud. En stortingsmelding om nordområdepolitikken skal legges fram mot slutten av 2020.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Utenriksdepartementet har, sammen med fylkeskommunene i nord, sentrale roller i nordområdepolitikken. Departementene har dialog med de nordligste fylkeskommunene og Sametinget gjennom Regionalt nordområdeforum. Dialogforumet skal bidra til å styrke samordningen mellom nordområdepolitikken og annen nasjonal og regional innsats i Nord-Norge.

Fra 2020 forvalter Nordland og Troms og Finnmark fylkeskommuner deler av tilskuddsordningen Arktis 2030, som skal bidra til å ivareta norske interesser og Norges rolle som en ansvarlig polarnasjon samt støtte opp under regjeringens nordområdepolitikk. Prosjektene skal bidra til bærekraftig utvikling og verdiskaping. Se omtale under kap. 553, post 63 Interreg og Arktis 2030.

Mål 3 Styrket utviklingskapasitet og velfungerende tjenestetilbud i distriktene

Alle kommuner skal ha et velfungerende tjenestetilbud tilpasset lokale behov og forutsetninger, og kommunene bør ha utviklingskapasitet til å legge til rette for tilpasning, nytenking og innovasjon i kommunens tjenester og arbeidsformer. Regjeringen vil bidra til styrket utviklingskapasitet og velfungerende tjenestetilbud i distriktene.

Rapport, strategier og tiltak

Meld. St. 5 (2019–2020) Levende lokalsamfunn for fremtiden – Distriktsmeldingen viser helheten i regjeringens arbeid for å styrke utviklingskapasiteten og bidra til velfungerende tjenestetilbud i distriktene. Kommunal og moderniseringsdepartementet har et spesielt ansvar for å fremme utviklingsarbeid lokalt og regionalt som kan bidra til erfaringsdeling om nye løsninger for gode tjenester.

Kunnskapsutvikling og kunnskapsspredning

Regjeringen satte høsten 2019 ned et offentlig utvalg som skal utrede konsekvensene av demografiutfordringer i distriktene. Utvalget skal framskaffe kunnskap om hvordan utviklingen mot økt andel eldre og færre i yrkesaktiv alder vil påvirke de mindre sentrale områdene av landet, og gi forslag til hvordan utfordringene kan bli møtt av myndigheter og private. Utvalget vil legge fram sin utredning i desember 2020.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har opprettet Ungdommens distriktspanel, med ti deltakere fra hele landet. Panelet skal gi regjeringen råd om framtidens distriktspolitikk og hva ungdom ønsker seg for å investere framtiden sin i Distrikts-Norge. Panelet skal oppsummere arbeidet i ti råd til regjeringen våren 2021. Ungdomspanelet får bistand fra Distriktssenteret. De tar utgangspunkt i etablert forskning på feltet og gjennomfører dialogprosesser for å komme fram til rådene.

Som en oppfølging av Distriktsmeldingen har departementet invitert fylkeskommunene til et tidsavgrenset læringsnettverk om smart mobilitet i tynt befolkede områder preget av lange avstander. Målet er erfaringsdeling om god praksis i fylkeskommuner og kommuner.

Innsats for å understøtte utviklingskapasitet i mindre distriktskommuner

Regjeringen la i juni 2020 fram Meld. St. 30 (2019–2020) En innovativ offentlig sektor – Kultur, ledelse og kompetanse. Meldingen framhever betydningen av kultur for innovasjon og samarbeid mellom offentlige virksomheter og med innbyggere, frivillig sektor, forskningsinstitusjoner og næringsliv. Telemarksforsking har kartlagt at små distriktskommuner har begrenset kapasitet til utviklingsarbeid og deltar mindre i nasjonale ordninger for innovasjon og digitalisering enn andre kommuner.4 Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil vurdere tiltak for innovasjon i offentlig sektor i distriktsområder i lys av stortingsmeldingen og resultatene fra kartleggingen.

Distriktssenteret arbeider med å utvikle veiledning overfor kommunene om innsats for lokal samfunnsutvikling. Senteret har satt i gang et pilotarbeid om behov for veiledning i utvalgte kommuner kalt Distriktskommune 3.0, og samarbeider med fylkeskommunene om utvikling av veiledningspakker for å styrke utviklingsarbeid i små distriktskommuner.

Fylkeskommunene har med sin nærhet til lokalsamfunn god kunnskap om hva som skal til for å styrke utviklingen i distriktsområdene i fylket. Tilskuddet over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett til inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn ble innlemmet i fylkeskommunenes rammetilskudd fra 2020. Dette gir fylkeskommunene mulighet til å støtte arbeid i kommunene med bl.a. inkludering av tilflyttere, næringsutvikling og økt kapasitet for gjennomføring av utviklingstiltak.

I prosjektet Aldersvennlige boliger og bomiljø i distriktskommuner samarbeider Husbanken og Distriktssenteret om å utvikle og spre kunnskap om arbeidsmåter og virkemidler for å fremme aldersvennlige botilbud der boligmarkedet fungerer dårlig og boligmassen ikke er i tråd med behovene. Prosjektet skal vare ut 2022. Regjeringen vil også kartlegge i hvilken grad arbeidsgivere i distriktene opplever manglende tilgang på boliger som en begrensning for rekruttering av arbeidskraft. Videre vil regjeringen gjennom Husbanken sørge for at adgangen til å ta distriktspolitiske hensyn i långivningen blir bedre kjent, og styrke kunnskapen om hvordan ordningene praktiseres.

Styrke grunnlaget for grunnleggende private tjenester

Tilgang på grunnleggende private tjenester er en utfordring i mange områder med spredt bosetting og lite marked. Merkur-programmet er et virkemiddel for å bidra til at dagligvaretilbudet opprettholdes i slike områder. I programmet arbeides det også med å styrke samarbeidet mellom kommuner og butikker for å gi et bedre tjenestetilbud. Merkur-butikkene har god omsetningsutvikling, se rapportering under kap. 554, post 73 Merkur.

Kap. 550 Omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distriktene

Som følge av regionreformen ble det i 2020 gjort flere endringer i programkategorien. Se boks 6.1 i Prop. 1 S (2019–2020).

Post 62 Bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene, kan nyttes under post 64

Posten ble avviklet fra og med 2020. Posten dekket en rekke virkemidler forvaltet av Innovasjon Norge på oppdrag fra fylkeskommunene. Som følge av regionreformen ble fylkeskommunenes oppdragsgiveransvar for disse og andre næringsrettede virkemidler i 2020 samlet på kap. 553, post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling. Rapportering for 2019 på posten følger under5.

Rapport

Bedrifter som mottok investeringstilskudd fra Innovasjon Norge i perioden 2003–2018, hadde gjennomsnittlig 9,1 prosentpoeng høyere vekst i verdiskaping og 3,8 prosentpoeng høyere vekst i antall ansatte, sammenliknet med tilsvarende bedrifter som ikke hadde mottatt støtte. For bedriftene som fikk bedriftsutviklingstilskudd, var de tilsvarende tallene henholdsvis 6,0 prosentpoeng høyere vekst i verdiskaping og 2,8 prosentpoeng for antall ansatte. For bedrifter som fikk distriktsrettede risikolån var den gjennomsnittlige merveksten i perioden 16,2 prosentpoeng for verdiskaping og 6,2 prosentpoeng for antall ansatte. Dette er på nivå med effektene av Innovasjon Norges øvrige oppdrag.

I statsbudsjettet for 2019 ble det bevilget 453,1 mill. kroner til bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene, inkludert 47,6 mill. kroner i administrasjons- og gjennomføringskostnader. Fylkeskommunene overførte samlet 87,2 mill. kroner til kap. 550, post 64 Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn, slik at rammen fra fylkeskommunene til Innovasjon Norge utgjorde 365,9 mill. kroner.

Inkludert overførte midler fra tidligere år, ga Innovasjon Norge over 600 tilsagn for 377 mill. kroner i form av investeringstilskudd, bedriftsutviklingstilskudd og distriktsrettet etablerertilskudd. Det ble gitt 112 distriktsrettede risikolån og garantier for til sammen 313 mill. kroner. Tapsfondsavsetninger for lån og garantier var på om lag 40 mill. kroner.

I Innovasjon Norges strategi er bærekraft spesielt vektlagt. Prosjekter vurderes opp mot de tre bærekraftsdimensjonene økonomi, miljø og samfunnseffekter. Innovasjon Norge har en veileder for helhetlig vurdering av bærekraft i finansieringssaker. Av oppdragsgiverrapporten fra Innovasjon Norge for 2019 framgår det at 47 pst. av risikolån, tilskudd og programmer i 2019 over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett gikk til prosjekter som ble vurdert til å ha positiv effekt på det ytre miljø.

I 2019 var 34 pst. av tilsagnsbeløpene og 55 pst. av Innovasjon Norges tilsagn fra departementet kvinnerettede6. Dette er samlet for kap. 550, post 62 Bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene og post 70 Bedriftsrettede programmer i distriktene og kap. 553, post 74 Klynger og innovasjon.

Post 64 Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn, kan nyttes under post 62

Tilskuddet ble innlemmet i fylkeskommunenes rammetilskudd fra 2020. Tilskudd til inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn var særlig knyttet til inkludering av tilflyttere, styrke sårbare næringsmiljøer og styrke kommunenes evne til å planlegge og gjennomføre utviklingstiltak.

Rapport

I statsbudsjettet for 2019 ble det bevilget 50 mill. kroner på posten, og 87,2 mill. kroner ble overført fra kap. 550, post 62 Bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene. Det ble gitt tilsagn for 158,1 mill. kroner fra fylkeskommunene i 2019. De høyest prioriterte områdene på tvers av fylkeskommunene var fysisk infrastruktur (16 pst.), destinasjon og reiseliv (15 pst.), utviklingstiltak i avgrensede områder (9 pst.), tiltak for å fremme bedriftssamarbeid og klynger (8 pst.) og forprosjekter for å fremme gode næringsmiljøer og vekstkraftige lokalsamfunn (8 pst.).

Det ble gitt 64 mill. kroner i tilsagn fra kommunale og regionale næringsfond i 2019, fordelt mellom kap. 550, post 64 og overførte midler fra kap. 551, post 60. Midlene går i hovedsak til direkte bedriftsstøtte (53 pst.), destinasjon og reiseliv (10 pst.) og tiltak for å fremme bedriftssamarbeid og klynger (6 pst.). Fylkeskommunene kan disponere bevilgningen uavhengig av budsjettår samt overføre bevilgninger mellom postene 62 og 64. Det er derfor ikke samsvar mellom bevilgningstall og tilsagnstall det enkelte budsjettår.

I 2013 satte departementet i gang et program for å styrke grunnlaget for verdiskaping og næringsutvikling i fjellområdene gjennom kompetanse- og nettverksbygging, entreprenørskap og innovasjon i næringslivet. Midlene skulle brukes til å møte noen av de særegne utfordringene for fjellområdene. Det ble bevilget 10 mill. kroner til programmet hvert år fra 2013–2017, til totalt 44 prosjekter. Oppland fylkeskommune forvaltet midlene. Asplan Viak har evaluert programmet. Konklusjonen er at programmet har styrket grunnlaget for verdiskaping og næringsutvikling, men at en tydeligere og mer spisset satsing kunne gitt en høyere måloppnåelse. Dette gjelder særlig en tettere faglig og tematisk kobling mellom prosjektene som er tildelt midler i programmet, en tettere kobling til andre satsinger og andre regionale midler, og en tydeligere prioritering av de større, regionale prosjektene. Rapporten legges til grunn for videre arbeid med verdiskaping og næringsutvikling basert på natur- og kulturressurser.

Post 66 Forenkling av utmarksforvaltning – forsøksordning, kan overføres

Departementet satte i 2016 i gang en forsøksordning for kommuner som ønsker å forenkle utmarksforvaltningen. Ordningen ble avsluttet fra og med 2018. Tre prosjekter i Lom, Åfjord og Tynset/Alvdal kommuner har fått til sammen 1,8 mill. kroner. De siste utbetalingene ble foretatt i 2019.

Post 70 Bedriftsrettede programmer i distriktene

Posten dekket Næringshageprogrammet i regi av Siva og Bioøkonomiordningen og Mentortjenesten for gründere forvaltet av Innovasjon Norge. Som følge av regionreformen ble Næringshageprogrammet og Mentortjenesten for gründere i 2020 flyttet til kap. 553, post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling. Bioøkonomiordningen ble flyttet til kap. 553, post 74 Klynger og innovasjon. Nedenfor rapporteres det for Næringshageprogrammet og Mentortjenesten, mens det rapporteres for Bioøkonomiordningen under kap. 553, post 74.

Rapport

Næringshageprogrammet

Fra 2017 til 2018 hadde 60 pst. av bedriftene vekst i omsetningen og 8 pst. hadde mer enn doblet sin omsetning. 53 pst. av bedriftene som mottok innovasjonsstøtte gjennom programmet hadde vekst i verdiskapingen fra 2017 til 2018. Akkumulert verdiskaping i perioden 2012–2018 er 91,2 mrd. kroner.

Midtveisevalueringen av Næringshageprogrammet7 viste høyere verdiskaping for bedrifter i næringshager enn for sammenlignbare bedrifter etter tre år. De samme resultatene framkommer i en SSB-rapport fra 2018.8

I alt 1 883 målbedrifter fikk rådgivnings- og utviklingstjenester fra 40 næringshager i 2019. Dette er en økning på 77 målbedrifter fra året før. Rundt en tredjedel av bedriftene opplevde en økning i antallet ansatte fra 2018 til 2019. Bedrifter som har deltatt i programmet i løpet av perioden 2013–2019 hadde totalt 45 460 ansatte i 2019. I alt 37 av 40 næringshager har målbedrifter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Andelen aktive målbedrifter med kvinner i ledende stillinger var 35 pst. Det er en økning på 6 prosentpoeng fra 2013 til 2019.

Bevilgningen til Næringshageprogrammet i 2019 var 88 mill. kroner. Det ble gitt tilsagn om totalt 72,4 mill. kroner. Bevilgningen finansierte også Sivas arbeid med tilskudd og nettverk innenfor programmet, regionalt arbeid og Sivas utøvelse av eierskap i innovasjonsselskapene.

Mentortjenesten for gründere

Mentortjenesten ble evaluert av Menon Economics i 2018. De anser at tjenesten tilbyr skreddersydd kompetanse tilpasset gründeres behov, og at det er liten grad av overlapp med andre tjenester. Effektanalysene gir indikasjoner på at mentortjenesten har hatt en positiv innvirkning på bedriftenes verdiskapings- og sysselsettingsvekst. I 2019 startet Innovasjon Norge en studie for å måle effekten av mentorordningen i kombinasjon med kapitaltjenester. De første analysene vil gjennomføres basert på bedriftenes resultater i 2020, og disse vil så følges opp tre og fem år etter mottatt tjeneste. Det ble gjennomført totalt 169 koblinger til mentorer i 2019, og 53 av disse var finansiert fra departementets ramme.

I 2019 var rammen for mentortjenesten 9,5 mill. kroner, hvorav 5,9 mill. kroner var distriktsrettede midler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og 3,6 mill. kroner var landsdekkende midler fra Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

Post 73 Merkur-programmet, kan overføres

Posten er i 2020 flyttet til kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling, og ordningen omtales i sin helhet under dette kapitlet.

Kap. 553 Regional- og distriktsutvikling

Post 60 Regionale tiltak for utvikling av næringsmiljøer og tilgang til kompetanse, kan nyttes under post 63 og 65

Tilskuddet ble innlemmet i fylkeskommunenes rammetilskudd fra 2020. Ordningen har hatt som mål å øke samarbeidet mellom bedrifter i næringsmiljøer og å styrke koblingene mellom bedrifter og utdanningsmiljøer for å møte behovet for kunnskap og relevant arbeidskraft.

Det ble gitt tilsagn for om lag 87 mill. kroner fra fylkeskommunene i 2019. De høyest prioriterte områdene var bedriftssamarbeid og klynger (33 pst.), å fremme tilgang på kompetanse (14 pst.), tilrettelegging for utdanning og kompetanse for næringslivet (11 pst.) og forskningsbasert innovasjon (FORREGION) (9 pst.). Fylkeskommunene har anledning til å disponere bevilgningen uavhengig av budsjettår. Det er derfor ikke samsvar mellom bevilgningstall og tilsagnstall.

Post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling

Som en del av regionreformen fikk fylkeskommunene i 2020 et større ansvar for mobiliserende og kvalifiserende næringspolitiske virkemidler i regi av Innovasjon Norge og Siva. Boks 6.1 gir en oversikt over de aktuelle virkemidlene fylkeskommunene kan benytte. Tilskuddet skal bidra til å mobilisere og utvikle et verdiskapende næringsliv. Målgruppen er bedrifter og entreprenører i hele landet.

Kriterier for måloppnåelse

Kriterier for måloppnåelse er vekst i verdiskaping, omsetning, sysselsetting og nyskaping. Kriteriene varierer mellom virkemidlene.

Innovasjon Norge og Siva skal vurdere søknader etter kvalitet. Innenfor disse rammene er det for næringsrettede ordninger et mål at minst 40 pst. av virkemidlene skal nå fram til bedrifter med kvinnelig leder eller eier.

Tildelingskriterier

Tildelingskriterier er omtalt i Prop. 1 S (2019–2020). Midlene fordeles til fylkeskommunene etter to komponenter: en distriktsdel og en regionaldel. Den distriktsrettede delen skal utjevne geografiske forskjeller ved å kompensere for ulemper i distriktsområder. Den regionale delen skal legge til rette for vekst og utvikling i hele landet ved at hvert fylke realiserer sitt potensial, basert på muligheter og utfordringer.

Oppfølging og kontroll

Fylkeskommunene har ansvar for å utforme og finansiere oppdrag til Innovasjon Norge og Siva, i tråd med regionale behov og prioriteringer, og prioriterer selv fordelingen mellom virkemidlene beskrevet i boks 6.1. Bruken av tilskuddsmidlene skal være forankret i regionale mål og planer, og i forpliktende partnerskap med næringslivet og regionale og lokale aktører. Departementet har laget retningslinjer for posten i samråd med fylkeskommunene, Siva, Innovasjon Norge og Nærings- og fiskeridepartementet, der aktørenes oppgaver og ansvarsområder er omtalt. Innovasjon Norge og Siva skal forvalte midlene i tråd med gjeldende programplaner. Fylkeskommunene har ansvar for styringsdialog med Innovasjon Norge og Siva for de fylkeskommunale oppdragene. Se fyldigere omtale i Prop. 1 S (2019–2020).

Rapport

Posten er ny i 2020. Rapportering for 2019 framgår under tidligere poster:

• Kap. 550, post 62 Bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene og post 70 Bedriftsrettede programmer i distriktene og kap. 553, post 74 Klynger og innovasjon.

• Nærings- og fiskeridepartementets budsjettproposisjon, kap. 2421 Innovasjon Norge, post 50 Innovasjon – prosjekter, fond, post 71 Innovative Næringsmiljøer og post 74 Reiseliv, profilering og kompetanse og kap. 2426 Siva SF, post 70 Tilskudd.

• Kulturdepartementets budsjettproposisjon, kap. 325 Allmenne kulturformål, post 71 Kultur som næring.

Som et tiltak i møte med virusutbruddet ble det våren 2020 bevilget 600 mill. kroner til kommunale næringsfond, jf. Prop. 127 S og Innst. 360 S (2019–2020). Dette er en engangsbevilgning til kommuner som er hardt rammet av høy arbeidsledighet som følge av virusutbruddet. Midlene skal sette kommunene i stand til å legge til rette for økt aktivitet, sysselsetting og verdiskaping basert på lokale utfordringer.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 780,8 mill. kroner i 2021. Dette inkluderer prisjustering og gjennomføringskostnader til Innovasjon Norge og Siva. Departementet tildeler midlene til fylkeskommunene som tilskudd uten krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romertallsvedtak. Fylkeskommunene kan dermed disponere midlene uavhengig av bevilgningsår.

Post 62 Kompetansepiloter, kan overføres

Målet med ordningen er å identifisere og mobilisere virksomhetenes behov for kompetansehevende tiltak, og koble og tilrettelegge for et tilpasset etter- og videreutdanningstilbud i Distrikts-Norge. Pilotordningen skal utvikle og prøve ut ulike modeller for å nå målet. Ordningen støtter opp under fylkeskommunens strategiske rolle og ansvar for regional kompetansepolitikk. Målgruppen er offentlige og private virksomheter, med særlig vekt på små bedrifter i Distrikts-Norge.

Kriterier for måloppnåelse

Kriterier for måloppnåelse er at fylkeskommunene har utviklet og prøvd ut nye og/eller forsterket eksisterende måter å identifisere og mobilisere virksomheters behov for kompetanseutvikling i områdene som deltar i prosjektet, og koblet og tilrettelagt for etter- og videreutdanningstilbud.

Tildelingskriterier

Fylkeskommunen kan søke om støtte til etablering og gjennomføring av prosjekter som skal utvikle modeller for å identifisere, mobilisere og koordinere målgruppens kompetansebehov i samsvar med målet for ordningen. Det enkelte prosjekt bør omfatte funksjoner som pådrivere, meglere eller møteplasser. Midlene er lyst ut én gang for hele pilotperioden 2020–2022, med forbehold om årlige bevilgninger i statsbudsjettet. Prosjektsøknaden skal beskrive hele perioden.

Det stilles krav om 1) at prosjektene forankres i regionale partnerskap og planer, 2) lokal/regional delfinansiering, 3) at prosjektene gjennomføres i samarbeid med næringslivet, kommunene og relevante utdannings-, kompetanse-, og arbeidsmarkedsaktører og 4) at fylkeskommunen forplikter seg til å delta med prosjektet på en felles læringsarena mellom fylkeskommunene og nasjonalt nivå.

Oppfølging og kontroll

Det er utarbeidet egne retningslinjer for posten. Kompetanse Norge forvalter ordningen og bistår fylkeskommunene med gjennomføring. Departementet vil evaluere pilotordningen.

Rapport

Posten var ny i 2020. Midlene er lyst ut, og alle fylkeskommuner vil starte opp pilotprosjekt i løpet av høsten 2020. Det gis i 2020 tilskudd på inntil 1,4 mill. kroner per fylke.

Budsjettforslag

Inkludert prisjustering foreslås det en bevilgning på 16,9 mill. kroner i 2021. Fylkeskommunene kan disponere midlene uavhengig av bevilgningsår, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 63 Interreg og Arktis 2030

Posten omfatter tilskudd til grenseregionale Interreg-program, tilskudd til Arktis 2030 og sekretariat for Regionalt nordområdeforum i Vadsø. Tilskudd til transnasjonale og internasjonale Interreg-programmer omtales under post 76.

Grenseregionale Interreg-program

Interreg skal bidra til balansert utvikling i EUs territorium gjennom grenseregionalt, transnasjonalt og interregionalt samarbeid. Regionalpolitikk er et område hvor det internasjonale elementet er sentralt. Programmene er relevante virkemidler for å nå norske sektorpolitiske mål og regionalpolitiske mål, både på regionalt og nasjonalt nivå. Gjennom Norges deltakelse i Interreg synliggjøres norske prioriteringer og spesielle utfordringer overfor Europakommisjonen og deltakerlandene. I 2021 starter en ny Interreg-periode, som varer ut 2027. Norge skal delta som en aktiv og likeverdig aktør i samarbeidet. Departementet forbereder i samarbeid med fylkeskommunene de nye programmene. Tematisk skal programmene konsentreres om et utvalg av følgende mål: a) et smartere Europa, b) et grønnere Europa, c) et mer sammenknyttet Europa, d) et mer sosialt Europa og e) et Europa nærmere borgerne. Dette er mål som i stor grad er felles for EU og Norge.

De grenseregionale programmene organiserer samarbeid mellom naboland. Den norske innsatsen er spesielt konsentrert om et smartere og et grønnere Europa.

Kriterier for måloppnåelse finnes i programdokumentene for hvert Interreg-program. For perioden 2021–2027 vil disse bli godkjent av norske myndigheter, samarbeidslandene og Europakommisjonen vinteren 2020–21. Hvert program formulerer arbeidsmål, styringsparametere, evalueringsplaner og vurderer egen måloppnåelse.

Tildelingskriterier og oppfølging og kontroll vil bli fastsatt gjennom EUs regelverk samt i programdokumentene for hvert program.

Rapport

Det ble gitt tilsagn om 52,7 mill. kroner i 2019 til grenseregionale Interreg-programmer.

Øresund-Kattegat-Skagerrak (ØKS) – Norge, Sverige og Danmark

Programmet omfatter kystfylkene fra Viken til Agder, samt svenske og danske regioner i tilgrensende kystområder. Aktivitetsmålene i programmet er i all hovedsak nådd. Innenfor aktivitetsmålet innovasjon bidrar prosjektene til å øke antall forskere som jobber grenseregionalt og styrker andelen som jobber med anvendt forskning. Innenfor aktivitetsmålet sysselsetting er resultatet både nye bedrifter og økt antall grensependlere, men resultatene er fortsatt av begrenset omfang. Innenfor aktivitetsmålene grønn økonomi og transport er det for tidlig å oppsummere resultater av innsatsen. En evaluering (Kontigo 2018) viser at næringslivet deltar for å dra nytte av resultater innen forsknings- og utviklingsarbeid, for å styrke sine nettverk og for å få økt kunnskap om konkurrenter og nye markeder. Rammen til Interreg ØKS var 9 mill. kroner i 2019.

Sverige-Norge

Programmet omfatter 108 norske kommuner langs grensen fra Viken til Trøndelag og 61 kommuner på svensk side. Innsatsen er rettet mot å benytte og forsterke grenseregionens samlede ressurser, utløse bærekraftig nærings- og samfunnsutvikling, redusere grensebarrierer og utvikle samarbeid mellom små og mellomstore byer. Rammen til Interreg Sverige-Norge var 23,5 mill. kroner i 2019. Over 80 pst. av midlene er gitt til prosjekter med hovedvekt på innovative næringsmiljøer og små- og mellomstore bedrifter.

Konsulentselskapet Kontigo har evaluert næringslivets deltakelse i Sverige-Norge-programmet og Botnia-Atlantica-programmet. Evalueringen viser at bedriftene som deltar aktivt i samarbeidsprosjektene har nytte av kunnskapen og nettverket de får tilgang til. Samtidig er det krevende å få bedriftene til å delta som aktive partnere i prosjektene. Evaluator anbefaler derfor å følge opp med tiltak som kan bidra til at flere bedrifter ser nytten av mer aktiv deltakelse i prosjektene, og at bedriftene kommer tidlig inn i prosjektutviklingen. Programstyret vil ta stilling til disse anbefalingene.

Botnia-Atlantica – Norge, Sverige og Finland

I Botnia-Atlantica samarbeider aktører i Nordland med aktører i Nord-Sverige og Nord-Finland for å øke innovasjonsevnen, utvikle næringslivet, legge til rette for grønne og samordnede transportløsninger som bedrer samhandlingen i regionen, og finne gode løsninger for natur- og kulturarv på begge sider av grensen. Se omtale av evalueringen av næringslivets deltakelse i Sverige-Norge og Botnia-Atlantica over. Rammen til Interreg Botnia-Atlantica var 2 mill. kroner i 2019.

Nord – Norge, Sverige og Finland

Målet er å styrke programområdets konkurransekraft og attraktivitet. Området omfatter Troms og Finnmark og Nordland, regioner i Nord-Finland, Nord-Sverige samt Sápmi (det samiske området fra Innlandet til Troms og Finnmark). Rammen til Interreg Nord var 10,2 mill. kroner i 2019.

Evaluator (Kontigo 2018) skriver blant annet at prosjektene har gode forutsetninger for å nå sine mål, er godt forankret blant prosjektpartnerne og hos sine målgrupper samt legger stor vekt på den grenseregionale merverdien. Innenfor innsatsområdet forskning og innovasjon skriver evaluator at prosjektene i stor grad bidrar til å forsterke bedriftenes evne til å gjennomføre kommersialiserbare innovasjoner.

Kolarctic – Norge, Sverige, Finland og Russland

Programmets kjerneområde er Nordland, Troms og Finnmark, Norrbotten, Lappland, Murmansk, Arkhangelsk og Nenets. Programmet følger opp erklæringen om Barentssamarbeidet fra 2013, og bidrar til samarbeid med Russland i nordområdene. Rammen til Kolarctic var 8 mill. kroner i 2019.

Programmet bidrar til Folk-til-folk-samarbeid, bl.a. med vekt på ungdom, kreative næringer og samarbeid mellom kommuner, utdanningsinstitusjoner og frivillige organisasjoner. Lærings- og rekrutteringsprosjektet Be Tech har utspring i lokalt næringsliv i Barentsregionen som uttrykte bekymring for framtidig rekruttering. Prosjektet bidrar til økt motivasjon for teknisk utdanning og entreprenørskap hos unge i nord. Prosjekteier Alta kommune presenterte, sammen med representanter fra UiT Norges arktiske universitet og Universitetet i Oulu, prosjektet på en av Europas største konferanser om realfaglig undervisning.

Arktis 2030

De nordlige fylkeskommunene fikk med regionreformen styrket ansvar for å gi strategisk retning, mobilisere og koordinere innsats og virkemiddelbruk i Nord-Norge. Som følge av dette ble deler av midlene i tilskuddsordningen Arktis 2030 overført fra Utenriksdepartementet i 2020. Innsatsen ble delt i en nasjonal innsats, som ivaretas av Utenriksdepartementet over kap. 118, post 70, og en regional innsats over denne posten.

Målet med Arktis 2030 er å ivareta norske interesser i nord og Norges rolle som en ansvarlig og sentral polarnasjon. Bevilgningen over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett skal bidra til en helhetlig nordområdepolitikk i tråd med regjeringens nordområdestrategi. Den regionale innsatsen skal omfatte hele Nord-Norge og bidra til bærekraftig samfunnsutvikling i nordområdene. Bruken av tilskuddsmidlene skal således være forankret i regionale mål, strategier og/eller planer. Prosjekter av utenrikspolitisk karakter skal søke støtte fra Utenriksdepartementet.

Kriterier for måloppnåelse

Innsatsen skal måles etter følgende kriterier for måloppnåelse innenfor fire innsatsområder:

• Kunnskap: Økt kunnskap om polare strøk og samfunn, kompetansebehov, forvaltning og miljø, og naturressurser i nordområdene.

• Infrastruktur: Økt kunnskap om og tilrettelegging for infrastrukturbehov som følge av økt aktivitet i nordområdene.

• Miljøvern, sikkerhet, beredskap og klimaendringer: Økt kunnskap om og kapasitet til forebygging og håndtering av forurensning og ulykker i nordområdene. Økt kunnskap om klimaendringer, konsekvenser av dette og grønn omstilling.

• Næringsliv: Økt økonomisk aktivitet, næringsutvikling og verdiskaping i nordområdene.

Tildelingskriterier

Troms og Finnmark fylkeskommune forvalter midlene i samarbeid med Nordland fylkeskommune. Prosjekter som skal bidra til operativ bruk av nyutviklet kunnskap, teknologi og/eller kompetanse om nordområdene kan få tilskudd. Prosjekter og tiltak skal legge bærekraftsmålene til grunn. Ved vurdering av prosjektene skal forvalter legge vekt på situasjonen for urfolk. Midlene kan gå til forprosjekter og større flerårige strategiske prosjekter.

Både næringsliv, interesseorganisasjoner, offentlige aktører og kunnskapsmiljøer knyttet til nordområdene kan søke om tilskudd. Søkere trenger ikke være lokalisert i Nord-Norge, men må kunne tydelig vise at resultatene av aktivitetene som finansieres kommer nordområdene til gode. Fylkeskommunene kan finansiere tiltak og programmer i egen regi.

Oppfølging og kontroll

Troms og Finnmark fylkeskommune har ansvaret for organiseringen av arbeidet, i nært samarbeid med Nordland fylkeskommune. Arktis 2030 skal ha et landsdelsperspektiv. Direkte bedriftsrettede tilskudd skal forvaltes av Innovasjon Norge, gjennom oppdragsbrev fra fylkeskommunen. Departementet har utarbeidet en forskrift for ordningen: Forskrift om Kommunal- og moderniseringsdepartementets tilskuddsmidler til Arktis 2030.

Rapport

Posten er ny i 2020. For rapportering for 2019 se Utenriksdepartementets kap. 118, post 70. For 2020 har Troms og Finnmark fylkeskommune i samarbeid med Nordland fylkeskommune lyst ut 25,5 mill. kroner. De resterende 20 mill. kroner forvaltes av Innovasjon Norge Arktis og skal gå til bedriftsrettede tiltak.

Sekretariat for Regionalt nordområdeforum i Vadsø

Regionalt nordområdeforum er en politisk dialogarena. Forumets faste medlemmer er den politiske ledelsen i Utenriksdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, de nordnorske fylkene og Sametinget. Formålet med forumet er å bedre dialogen og forståelsen mellom nasjonalt og regionalt nivå om problemstillinger som er særlig relevante for utviklingen i nord. Forumet skal bidra til å bedre samordningen mellom nordområdepolitikken og annen nasjonal og regional innsats i Nord-Norge.

Det er i 2020 etablert et sekretariat for forumet i Vadsø, lagt til Troms og Finnmark fylkeskommune. Sekretariatet skal blant annet forberede og følge opp møtene i Regionalt nordområdeforum, fremstille fagnotater på oppdrag fra forumet og utarbeide forslag til strategier for arbeidet. Øvrige oppgaver til sekretariatet bestemmes i felleskap av forumets medlemmer.

Budsjettforslag

2021 er første året i en ny Interreg-programperiode som varer ut 2027. Norge har forpliktet seg til å delta i Interreg-programmene ØKS, Sverige-Norge, Botnia-Atlantica, og Kolarctic. Det foreslås 56,1 mill. kroner til disse programmene i 2021. Den nasjonale bevilgningen utløser minst 50 pst. medfinansiering. Fylkeskommunene har anledning til å bevilge egne midler til programmene utover dette, dersom de ønsker å prioritere det.

Det foreslås 46,9 mill. kroner over posten til Arktis 2030. Inntil 5 pst. av bevilgningen kan nyttes til å forvalte ordningen. Det foreslås 1,5 mill. kroner for å dekke sekretariat for Regionalt nordområdeforum i Vadsø.

Departementet tildeler midlene til fylkeskommunene som tilskudd uten krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romertallsvedtak. Det innebærer at fylkeskommunene kan disponere midlene uavhengig av bevilgningsår.

Inkludert prisjustering foreslås det en bevilgning på 104,5 mill. kroner i 2021.

Post 65 Omstilling

Posten omfatter tilskudd til omstilling i kommuner eller regioner som opplever vesentlig reduksjon i sysselsettingen og pilot Statens hus.

Omstilling og ekstraordinær omstilling

Ordningen skal styrke næringsgrunnlaget og bidra til etablering av nye arbeidsplasser i kommuner eller regioner som opplever vesentlig reduksjon i sysselsettingen. Kriterier for måloppnåelse er antall arbeidsplasser som er etablert eller sikret, en mer variert næringsstruktur og styrket utviklingsevne.

Tildelingskriterier og oppfølging og kontroll er omtalt i Prop. 1 S (2019–2020) og i forskrift om departementets distrikts- og regionalpolitiske tilskuddsposter forvaltet av fylkeskommunene.

Rapport

For 2019 er det hentet inn informasjon fra 17 omstillingskommuner/-regioner. Hovedresultatene er 236 nye arbeidsplasser, 166 sikrede arbeidsplasser og 44 nye bedrifter. Innovasjon Norge har registrert resultater fra prosjekter hvor omstillingsorganisasjonen har bidratt finansielt eller på annen måte. Omstillingsorganisasjonene trekker også fram andre resultater som nettverksbygging mellom bedrifter og mellom bedrifter og det offentlige samt kompetanseheving i næringslivet.

Omstillingsprogrammene evalueres etter endt omstillingsperiode. I 2019 ble det gjennomført sluttevalueringer av programmene i Lærdal, Ringeriksregionen, Gratangen, Nordkapp og Måsøy. Evalueringene viser at resultatene i hovedsak kommer i sluttfasen av et omstillingsløp på inntil seks år. Det viser at omstillingsarbeidet må ha et langsiktig perspektiv.

Hovedmålet for omstillingsprogrammet i Måsøy kommune var å bidra til etablering av 60 nye arbeidsplasser og å stabilisere innbyggertallet. Programmet ble gjennomført i perioden 2013–2019 med et totalbudsjett på om lag 20 mill. kroner. Evaluator registrerte at programmet bidro til 74 nye årsverk og om lag 90 sikrede arbeidsplasser. Om lag halvparten av de nye arbeidsplassene har kommet innenfor fiskerinæringen. Evaluator mener at resultatene må vurderes opp mot ressursinnsatsen og størrelsen på næringslivet i kommunen, og at resultatene i Måsøy er svært gode.

I 2019 ble det bevilget 79,9 mill. kroner til omstillingsarbeid, hvorav 15 mill. kroner i ekstraordinære statlige omstillingsmidler til Andøy kommune.

Pilot Statens hus

Regjeringen vil som en oppfølging av Granavolden-plattformen om statlig lokaliseringspolitikk, sette i gang en pilot for Statens hus med en varighet på inntil fire år. Statens hus skal bidra til å styrke samarbeid i kompetanseklynger og eventuelt samlokalisere mindre enheter av statlige etater i samme bo- og arbeidsmarkedsregion. Rammene til fylkeskommunene Vestland, Trøndelag, Nordland og Agder øker med totalt 16 mill. kroner i 2021, og midlene skal gå til piloter i kommunene Stad, Orkland, Narvik og Lyngdal.

Pilotene skal teste ut forsterket samarbeid mellom etatene innenfor områder som for eksempel rekruttering, IKT, utnyttelse av tverrsektoriell kompetanse og felles samhandling med kommuner og fylkeskommune. Målet er å styrke det samlede faglige, offentlige kompetansemiljøet i regionen, gjøre det lettere å beholde og rekruttere kompetanse i de statlige etatene og legge bedre til rette for at flere statsetater enn i dag kan rekruttere og tilsette folk desentralisert.

Piloten skal følgeevalueres. Kriterier for måloppnåelse og tildelingskriterier er under utvikling. Det kan være aktuelt å gi tilskudd til å løse utfordringer som hindrer god samhandling mellom etatene, og til å dekke mindre kostnader i forbindelse med eventuell samlokalisering.

Budsjettforslag

Bevilgningen til det ordinære omstillingsarbeidet foreslås videreført med 68 mill. kroner i 2021.

Det foreslås en bevilgningsøkning på 15 mill. kroner til ekstraordinært omstillingsarbeid i Andøy kommune. Fra 2017 til 2020 er det bevilget 60 mill. kroner til omstillingsarbeidet i Andøy. Regjeringen vil bidra med ytterligere 20 mill. kroner til omstilling i Andøy kommune i årene som kommer. Regjeringen legger til grunn at også Nordland fylkeskommune bidrar med ressurser til omstillingsarbeidet.

Innovasjon Norge kan på oppdrag fra fylkeskommunene bistå omstillingsprosjekter i hele landet med råd, virkemidler, veiledning og kvalitetssikring. En andel av bevilgningen går derfor til Innovasjon Norge.

I tillegg foreslås det en bevilgningsøkning på 16 mill. kroner til en ny fireårig pilot, Statens hus. Midlene skal dekke utgiftene til piloter i de fire kommunene Stad, Orkland, Narvik og Lyngdal i inntil fire år.

Inkludert prisjustering foreslås det å øke bevilgningen med 33 mill. kroner til 99 mill. kroner.

Departementet tildeler midlene til fylkeskommunene som tilskudd uten krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romertallsvedtak. Det innebærer at fylkeskommunene kan disponere midlene uavhengig av bevilgningsår.

Post 74 Klynger og innovasjon

Posten omfatter det nasjonale klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters, Innovasjonspartnerskap og Bioøkonomiordningen i Innovasjon Norge og Forskningsbasert innovasjon i regionene (FORREGION) i Forskningsrådet.

Til og med 2019 ble Bedriftsnettverk og Inkubasjonsprogrammet finansiert på posten. Oppdragsgiveransvaret for disse ordningene er overført til fylkeskommunene fra 2020, se omtale under kap. 553, post 61.

I 2019 ble midlene på posten fordelt med 90,2 mill. kroner til klyngeprogrammet, 24 mill. kroner til Innovasjonspartnerskap, 18,9 mill. kroner til Bioøkonomiordningen og 80,2 mill. kroner til FORREGION.

Norwegian Innovation Clusters

Klyngeprogrammet skal bidra til å styrke verdiskapingen og innovasjonsevnen til deltakende bedrifter gjennom samarbeid.

Klyngeprogrammet driftes av Innovasjon Norge i et samarbeid med Norges forskningsråd og Siva. Programmet finansierer klyngenivåene Arena, Arena Pro og Norwegian Centres of Expertise (NCE). I tillegg fullfører tre Global Centres of Expertise (GCE) sin programperiode.

I tillegg til finansiering tilbyr programmet et omfattende kompetansetilbud, rådgivning, nettverk og felles profilering av klyngene. Klyngeprogrammet er revidert etter en programevaluering i 2017, jf. omtale i Prop. 1 S (2018–2019). Det nye nivået Arena Pro erstatter det tidligere Norwegian Centres of Expertise (NCE). Et eget delprogram for modne klynger skal legge til rette for at disse klyngene kan bidra til omstilling og vekst i næringslivet også utenfor klyngen. Programmet tilbyr læring og utvikling både for eksisterende og nye klyngeinitiativ.

Kriterier for måloppnåelse er økt samarbeidsbasert utvikling hos klyngens aktører og økt tilgang på vekstkapital og relevant kompetanse i klyngen. I tillegg kommer økt synliggjøring og anerkjennelse av klyngens ressurser og attraktivitet og økt samarbeid med andre innovasjonsaktører for å forsterke innovasjonsøkosystemet.

Norwegian Innovation Clusters tar opp de beste prosjektene gjennom en årlig nasjonal konkurranse. Klyngene vurderes etter følgende kriterier 1) ambisjoner og mål, 2) ressursgrunnlag, 3) potensial for økt verdiskaping utløst gjennom samarbeid, 4) gjennomføringsplan for samarbeidsaktiviteter og 5) rolle i utviklingen av et innovasjonsøkosystem.

Rapport

Det er en positiv utvikling i antall samarbeid for både Arenaprosjektene og for NCE-/GCE-prosjektene. Klyngebedriftene bruker SkatteFUNN mer enn det øvrige næringslivet, og deltar i forsknings- og innovasjonsprosjekter med både norske og internasjonale midler.

35 klynger har fått tjenester fra klyngeprogrammet i form av finansiering, kompetanse og verktøy, rådgivning, nettverk og profilering i 2019. Også nye nettverk og tidligere klynger har mottatt bistand.

De tre Global Centres of Expertise (GCE) ble midveisevaluert av Oxford Research i 2019. Evaluator konkluderer med at de tre klyngene har levert i henhold til ambisjonene i klyngeprogrammet og kan vise til stor grad av måloppnåelse. Det er utløst betydelige midler til forskning og utvikling, men det fulle potensialet er ikke realisert på dette området. Oxford Research anbefalte at støtten til de tre GCE-klyngene videreføres i den neste femårsperioden, men at det ikke gis GCE-status til flere modne klynger. Klyngeprogrammet valgte å følge evaluators anbefaling, med noen justeringer.

Gjennom programmets utlysning i 2019 kom det inn 31 prosjektsøknader av svært god kvalitet og med god geografisk spredning. Det ble tatt opp fire nye Arenaklynger (Construction City Cluster, Nosca Clean Oceans, Marin Recycling Cluster og Ocean Autonomy Cluster og fire klynger ble løftet opp på det nye Arena Pro-nivået (Norwegian Smart Care Cluster, The WoodWorks Cluster, Norwegian Tunnel Safety Cluster, Solenergiklyngen). Gjennom klyngeprogrammets lærings- og utviklingsplattform ble det gjennomført om lag 60 workshops.

Norwegian Innovation Clusters ga tilskudd til prosjekter for 79,6 mill. kroner fra posten i 2019. Totalt ble det gitt 168 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer ordningen. Fordeling mellom modulene i klyngeprogrammet fra posten var: Arena 26,7 mill. kroner, NCE 45,2 mill. kroner og GCE 7,6 mill. kroner.

Innovasjonspartnerskap

Innovasjonspartnerskap er en modell for offentlig-privat samarbeid der målet er å utvikle og ta i bruk helt nye løsninger på dagens og framtidens samfunnsutfordringer. Ordningen tar utgangspunkt i offentlige behov innen f.eks. klima og miljø, mobilitet, smartere forvaltning og helse/velferd.

Kriterier for måloppnåelse er om offentlige aktører tar nye innovative løsninger i bruk, om næringsaktørene gjennomfører salg og om det er vellykket implementering av nye løsninger hos offentlige virksomhet(er). Både offentlige og private aktører skal øke sin kompetanse om innovative offentlige anskaffelsesprosesser.

Innovasjonspartnerskap vurderer prosjekter i nasjonal konkurranse ut fra 1) om prosjektet vil løse en betydelig utfordring som berører flere interessenter, 2) mottakernes gjennomføringsevne, 3) verdiskapingspotensial for næringslivet og 4) samarbeid mellom flere offentlige virksomheter.

Rapport

Tilskudd til Innovasjonspartnerskap ble etablert i 2017. Per utgangen av 2019 hadde 13 offentlig-private innovasjonssamarbeid fått risikoavlastning og prosessveiledning fra Innovasjon Norge.

I første halvdel av 2019 lyste Innovasjon Norge og Forskningsrådet ut til sammen 100 mill. kroner til offentlig-private samarbeid. Totalt kom det inn 57 søknader og fem nye innovasjonspartnerskap ble finansiert. Alle prosjektene finansiert fra 2019 har inngått samarbeid med eller skal bidra til kunnskapsoverføring til mindre kommuner. Ny utlysning er gjennomført våren 2020.

I 2019 ble ordningen med innovasjonspartnerskap evaluert. Evalueringen så på hvilke resultater en kan se så langt for de offentlige og private aktørene som har vært involvert i ordningen, og hvilke langsiktige effekter aktørene ser for seg at de vil kunne oppnå. Evalueringen viser et stort potensial for økt verdiskaping, og at kompetansen og prosessveiledningen som tilbys fra Innovasjon Norge er av avgjørende betydning. 95 pst. av de offentlige aktørene som har deltatt har svart at de var veldig eller ekstremt fornøyde med prosessveiledningen som de mottar fra Innovasjon Norge, Leverandørutviklingsprogrammet og Difi. De offentlige aktørene mener at programdeltagelsen har ført til en forbedret innovasjonskultur og økt innovasjonskompetanse i organisasjonen. Halvparten av de offentlige aktørene sier også at de gjennom ordningen har initiert nye typer samarbeid med andre offentlige virksomheter. Bedriftene som har deltatt sier blant annet at de har blitt mer innovative og økt sin kompetanse på innovative anskaffelser.

Bioøkonomiordningen

Bioøkonomiordningen forvaltes av Innovasjon Norge. Ordningen skal bidra til økt verdiskaping og bærekraftig omstilling av norsk næringsliv ved å utnytte markedspotensialet som bionæringene representerer, basert på ressurser fra hav, jord og skog. Målgruppen er bedrifter eller grupper av bedrifter, og kunnskapsmiljøer som bygger opp om målsettingen til ordningen.

Kriterier for måloppnåelse er internasjonalt innovasjonsnivå, bevisstgjøring om nye markedsmessige og teknologiske muligheter, utløsning av privat kapital, nye produksjonsprosesser med utgangspunkt i fornybare bioråvarer og økt verdiskaping.

Det kan gis tilskudd til prosjekter som Innovasjon Norge vurderer utfra generelle kriterier som økonomi, gjennomføringsevne, innovasjonsgrad og effekten av prosjektet. For Bioøkonomiordningen benyttes følgende kriterier for å prioritere hvilke prosjekter som får støtte: 1) skal bidra til økt verdiskaping og sysselsetting i Norge, 2) skal bidra til økt lønnsomhet for bedriften, 3) skal utvikle løsninger i produksjon, foredling og/eller full utnyttelse i bruk av bioressurser (eksempelvis produktutvikling, prosessutvikling eller organisatorisk utvikling), 4) skal bidra til utvikling av markedsrettet strategi, nye markeder og/eller merkevarebygging, 5) kan sannsynliggjøre et positivt klimabidrag, 6) skal bidra til økt og bærekraftig matproduksjon.

Departementets bevilgning til Bioøkonomiordningen skal kun benyttes til prosjekter i virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte som er i samsvar med regionale utviklingsstrategier. Det kan gis tilskudd for å utvikle og ta i bruk løsninger for produksjon, foredling og distribusjon av bioressurser. Ordningen dekker utviklingsstøtte både i og på tvers av eksisterende verdikjeder samt etablering av nye verdikjeder.

Rapport

Prosjektene har et høyt innovasjonsnivå, og i Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse svarte 84 pst. av bedriftene at Innovasjon Norge i stor grad var utløsende for at prosjektet kunne gjennomføres. Innovasjon Norge rapporterer at det er høy etterspørsel etter virkemidler innenfor bioøkonomi. Alle tilskuddene fra departementets ramme er gitt innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte.

Det ble i 2019 gitt tilsagn for 11,5 mill. kroner til 17 bioraffineringsprosjekter fra kap. 550 post 70 Bedriftsrettede programmer i distriktene. Bioøkonomiordningen hadde en ramme på totalt 77 mill. kroner fra Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

FORREGION

Målet er å styrke regionenes næringsmiljøer og omstillingsevne. Kriterier for måloppnåelse er økt antall bedrifter som samarbeider med forskningsmiljøer, styrket regional forskningskapasitet for næringslivets behov og at regional og nasjonal innsats for forskningsbasert innovasjon forsterker og utfyller hverandre.

Forskningsrådet skal vurdere søknader etter kvalitet. Innenfor disse rammene er det et mål at minst 40 pst. av virkemidlene skal nå fram til bedrifter med kvinnelig leder eller eier.

Tildelingskriterier

Følgende tildelingskriterier gjelder for ordningen:

• Breddevirkemidler for mobilisering til forskningsbasert innovasjon: Målgruppen er bedrifter som innoverer basert på erfaring og som kan oppgradere sitt innovasjonsarbeid gjennom bruk av forskning. Forskningsrådet tildeler midler til mobiliseringsprosjekter etter en kvalitetsvurdering av prosjektene. Kriteriene er: kvalitet, relevans for utlysningen samt virkninger og effekter og gjennomføring.

• Kapasitetsløft for å styrke samarbeidet mellom forsknings- og utdanningsmiljøene og næringslivet, og gi næringslivet tilgang til relevant utdanning og forskning i sin region: Hovedmålgruppen for kapasitetsløftprosjekter er FoU-institusjoner. Forskningsrådet tildeler midler i nasjonal konkurranse etter kriteriene: forskningskvalitet, virkninger og effekter, gjennomføring samt relevans for utlysningen.

• Kunnskap og dialog om regionalt arbeid med forskningsbasert innovasjon: Programmet skal fremme kunnskapsutvikling og erfaringsutveksling for regional næringsutvikling, omstilling og innovasjon.

Rapport

De 15 mobiliseringsprosjektene ble i 2019 tildelt 47,5 mill. kroner og har samlet gitt gode resultater og mobiliserer næringsliv i hele landet til å ta i bruk FoU.9 Mobiliseringsprosjektene bruker kompetansemegling, forprosjekter, nettverksmøter og mobilitetsordninger for å nå sine mål. Over 1 000 bedrifter har mottatt kompetansemegling i 2019. Syv kapasitetsløft hadde oppstart i 2018 og hadde sitt første fulle år i 2019. Ved utgangen av 2019 var det 17 stipendiater tilknyttet prosjektene, og gjennom kapasitetsløftene er det i 2019 utviklet nye studie-, etter- og videreutdanningstilbud for og i samarbeid med næringslivet. Det ble bevilget 80,2 mill. kroner til FORREGION fra posten i 2019.

I Forskningsrådets program FORREGION hadde 44 pst. av prosjektene en kvinne som prosjektansvarlig eller prosjektleder i 2019. Programmets prosjektportefølje har også to prosjekter som skal bidra til økt deltakelse av kvinner i satsingen.

Inkubasjonsprogrammet

Som følge av regionreformen ble oppdragsgiveransvaret for Inkubasjonsprogrammet overført til fylkeskommunene i 2020. Se omtale under kap. 553, post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling.

Rapport

Antall bedrifter som benytter seg av programmet økte fra 827 i 2013 til 2 099 bedrifter i 2019. Økningen fra 2018 til 2019 er på 1 pst. (18 bedrifter). Over halvparten av bedriftene i programmet har økt sin omsetning og verdiskaping fra 2017 til 2018. For perioden 2012–2018 har inkubatorbedriftene en akkumulert verdiskaping på 6,6 mrd. kroner og omsetning på 38,3 mrd. kroner. Kundetilfredshetsundersøkelsen viser at inkubasjonsprogrammet har en positiv effekt på målbedriftenes utvikling.

En evaluering av Sivas virkemidler10 viser en betydelig mervekst og høyere verdiskaping for foretakene etter at de kommer inn i et inkubasjonsprogram, og at effektene virker relativt permanente. Midtveisevalueringen11 av programmet viser at verdiskapingen i bedrifter knyttet til inkubatorer er høyere enn for sammenlignbare bedrifter etter tre år. Programmet bidrar, gjennom de lokale programoperatørene, til å bygge og utvikle lokal kapasitet for tilrettelegging av entreprenørskap og bedriftsutvikling.

Det ble bevilget 56,8 mill. kroner til Inkubasjonsprogrammet fra posten i 2019. Siva ga tilsagn om 49,8 mill. kroner. I tillegg ble det gitt om lag 47,5 mill. kroner i tilsagn fra Nærings- og fiskeridepartementet. Andelen aktive målbedrifter med kvinner i ledende stillinger var 27 pst. i 2019, en økning på 5,5 prosentpoeng fra 2013.

Bedriftsnettverk

Som følge av regionreformen ble oppdragsgiveransvaret for Bedriftsnettverk overført til fylkeskommunene i 2020. Se omtale under kap. 553, post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling.

Rapport

Innovasjon Norges undersøkelse for 2019 viser at bedriftsnettverkstjenesten virker godt og bidrar effektivt til måloppnåelse. Bedriftene rapporterer at bedriftsnettverk bidrar vesentlig til økt samarbeid, innovasjon og økonomisk utvikling. Innovasjon Norge har i 2019 støttet 18 nye bedriftsnettverk, og totalt var det 55 bedriftsnettverk i programmet ved utgangen av året. Det var noe lavere søknadsinngang sammenlignet med 2018, og Innovasjon Norge vurderer at omleggingen til regional mobilisering og løpende søknadsmottak, med vurdering og utvelgelse av prosjekter ved regionskontorene, var en medvirkende årsak til dette. Alle fylker har aktive bedriftsnettverk, men fordelingen er noe ujevn. De tre siste årene sett under ett har det vært flest prosjekter i Trøndelag, Vestland og Oslo, mens Troms og Finnmark, Vestfold og Telemark og Innlandet har hatt en svakere utvikling.

I oppfølging av nordområdestrategien var det i perioden 2017–2019, innenfor rammen til Bedriftsnettverk, satt av midler til prosjekter til utvikling av leverandørmiljøer i Nord-Norge. De avsatte midlene er en del av leverandørutviklingssatsingen «N2 – Fremtidens leverandører innen sjømat, reiseliv og opplevelsesnæringen i Nord-Norge». Satsingen kom operativt i gang i 2019, og på høsten ble midler lyst ut uten søknadsfrist. I løpet av 2020 har det kommet inn flere søknader både fra Nordland og Troms og Finnmark.

Bedriftsnettverks forbruk i 2019 var på 10,4 mill. kroner fra posten. Det ble gitt totalt 30,5 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer ordningen.

Budsjettforslag

Til inndekning av kontingent til norsk deltakelse i Horisont Europa foreslås det å redusere tildelingen til FORREGION i Forskningsrådet med 3,2 mill. kroner mot en tilsvarende økning av Kunnskapsdepartementets kap. 288, post 73. Det foreslås 79,2 mill. kroner til FORREGION i Forskningsrådet.

Inkludert prisjustering foreslås det en bevilgning på 219,7 mill. kroner i 2021.

Det foreslås totalt 140,5 mill. kroner til Klyngeprogrammet, Bioøkonomiordningen og Innovasjonspartnerskap i Innovasjon Norge. Innovasjon Norge fordeler midlene mellom programmene.

Norwegian Innovation Clusters og Bioøkonomiordningen skal innrettes i tråd med betingelsene i det alminnelige gruppeunntaket (GBER) for støtte som er forenlig med EØS-avtalen, jf. GBER artikkel 1–9, samt artikkel 17–20, 25–30, 31 og 36–49 for klynger og bedriftsnettverk og artikkel 14, 21–22, 25–30, 31 og 36–49 for bioraffineringsprogrammet.

Prosjekter innenfor FORREGION i de fleste tilfellene medfinansiert av fylkeskommunene. Mobiliseringsprosjektene innenfor FORREGION vil fra 2021 følge fylkesstrukturen slik at hver fylkeskommune får en økonomisk ramme til mobiliseringsprosjekt. Midlene for 2021 lyses ut av Forskningsrådet.

Departementet tildeler midlene til Innovasjon Norge og Forskningsrådet som tilskudd uten krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romertallsvedtak. Det innebærer at de kan disponere midler uavhengig av bevilgningsår.

Post 76 Nordisk og europeisk samarbeid, kan overføres

Posten omfatter Norges deltagelse i transnasjonale og interregionale Interreg-program, som dekker større europeiske regioner. I tillegg omfatter posten annet internasjonalt samarbeid, herunder OECDs program Local Economic and Employment Development (LEED) og Nordisk Atlantsamarbejde (NORA).

Grenseregionale Interreg-programmer som forvaltes av fylkeskommunene, omtales under post 63 Interreg og Arktis 2030.

I 2021 starter en ny Interreg-programperiode som varer ut 2027. Den norske innsatsen for programmene på posten er spesielt konsentrert om et smartere Europa, et grønnere Europa og et mer sammenknyttet Europa. For nærmere omtale av Interreg 2021–2027, omtale av mål for ordningen, kriterier for måloppnåelse og tildelingskriterier, se post 63 Interreg og Arktis 2030.

Oppfølging og kontroll

Forvaltningen av Interreg er lagt til myndighetsorganer i landene innenfor programområdene. Midlene til Interreg disponeres av nasjonale og regionale representanter fra programlandene. Departementet kontrollerer at midlene er brukt i henhold til forutsetningene gjennom programmenes overvåkningskomitéer. Rapportering og evaluering brukes til å utvikle og justere innsatsen.

Rapport

Bidraget fra posten i 2019 var i underkant av 23 mill. kroner til de transnasjonale programmene og om lag 5 mill. kroner til de all-europeiske programmene. Det ble gitt tilsagn på om lag 800 000 kroner til de nasjonale kontaktpunktene for Interreg Europe (til Vest-Agder fylkeskommune), Interreg Nordlig Periferi og Arktis (til Nordland fylkeskommune), Østersjøprogrammet (til Østlandssamarbeidet) og ESPON (til Hedmark fylkeskommune). Det ble gitt tilsagn for om lag 1 mill. kroner til OECDs program Local Economic and Employment Development (LEED) og Nordisk Atlantsamarbejde (NORA). Det ble totalt gitt tilsagn om 30,9 mill. kroner fra posten i 2019.

De transnasjonale Interreg-programmene jobber med utfordringer knyttet til miljø- og klima, bærekraftig transport og internasjonale verktøy for innovasjon, forskning og utvikling i større europeiske regioner som for eksempel rundt havbassenger. De all-europeiske programmene har vekt på politikkutvikling, analyse og erfaringsoverføring, og dekker hele Europa.

Interreg Nordlig Periferi og Arktis – Norge, Sverige, Finland, Island, Grønland, Færøyene, Irland, Skottland og Nord-Irland

Målet er levende, konkurransedyktige og bærekraftige lokalsamfunn. Programmet omfatter arktiske og kystnære regioner i deltakerlandene. Regioner i Russland og Canada kan delta i prosjekter. Programmet har en arktisk dimensjon, og er knutepunkt for Interreg-programmer og nettverk i nordområdene. I 2019 arrangerte programmet konferansen «Hva kan programsamarbeid gjøre for Arktis», med over 100 deltakere fra arktiske land, regioner og EU. Prosjektet Building Shared Knowledge Capital to Support Natural Resource Governance in the Northern Periphery mottok Arctic Award prisen. Prosjektet har utviklet planleggingsverktøy for arealbruk og naturressursstyring i perifere og tynt befolkede områder. Prosjektet har skapt stor lokal forankring, kunnskap og deltagelse blant naturbaserte industrier, og har implementert urfolks- og lokalkunnskaper i arealplanlegging. Programmet ble tildelt en økonomisk ramme fra posten på 1,6 mill. kroner i 2019.

Interreg Nordsjøen – hele Norge og Danmark samt deler av Sverige, Storbritannia, Belgia, Nederland og Tyskland

Målet er sterkere og bærekraftig økonomisk vekst gjennom samarbeid mellom landene i Nordsjøen. Innsatsområdene i programmet er: forskning, utvikling og innovasjon, klimatilpasning, miljøvern og bærekraftig ressursforvaltning samt bærekraftig transport. Gjennom programmet har transport- og logistikkvirksomheter på 48 steder tatt i bruk nye forvaltningsløsninger for bærekraftig langtransport. Programmet ble tildelt en økonomiske ramme fra posten på 18,2 mill. kroner i 2019.

Interreg Østersjøen – Norge, Sverige, Danmark, Finland, Polen, Latvia, Litauen, Estland, Hviterussland, Nordvest-Russland og deler av Tyskland

Målet er å fremme en integrert territoriell utvikling, styrke samarbeidet og bidra til en mer innovativ, tilgjengelig og bærekraftig Østersjøregion. Programmet vektlegger å rydde opp i miljøforurensninger i havet og å utvikle og ta i bruk potensialet i nye grønne maritime teknologier. Blant resultater som kan trekkes fram er: Ordninger for bedre bruk av transportinfrastruktur, bedre koordinering av energiplanlegging mellom landene i regionen og styrkede redningstjenester til sjøs og i havner. Programmet ble tildelt en økonomisk ramme fra posten på 5,7 mill. kroner i 2019.

Interreg Europe – EUs 28 medlemsland, Norge og Sveits

Målet er å styrke arbeidet med å lage og gjennomføre strategier og programmer for regional utvikling. Programmet har offentlige myndigheter som primær målgruppe. Programmet har påvirket om lag 300 politikkinstrumenter i kommuner og regioner over hele Europa innenfor temaene forskning og innovasjon, økt konkurransekraft hos små og mellomstore bedrifter, miljø og bærekraftig bruk av ressurser og lavkarbonøkonomi.

Interreg Europe har også en åpen læringsplattform, som har publisert over 1 500 beste praksis-eksempler, en rekke fagartikler og arrangerer seminarer og workshops. Programmet tilbyr ekspertrådgivning og peer review, og setter lokale og regionale myndigheter i ulike deler av Europa i kontakt med hverandre om konkrete problemstillinger også utenom prosjektene. Programmets midtveisevaluering er omtalt i Prop. 1 S (2019–2020). Programmet ble tildelt en økonomisk ramme på 1,8 mill. kroner fra posten i 2019.

ESPON – EUs 28 medlemsland, Norge, Sveits, Island og Liechtenstein

Målet er territoriell utvikling og arealplanlegging i Europa. Programmet frambringer sammenlignbare fakta, analyser og scenarier om forutsetningene for utvikling i europeiske regioner og byer. Norske kommuner, fylkeskommuner og offentlige etater kan sammen med aktører i andre europeiske land bestille forskning fra programmet. ESPON-programmet gir en metode for å vurdere alle sider ved samarbeidet, herunder økonomisk og sosial utjevning, økologiske konsekvenser, infrastruktur og politiske styringsarenaer. Programmet ble tildelt en økonomisk ramme fra posten på 1,2 mill. kroner i 2019.

Budsjettforslag

Inkludert prisjustering foreslås det en bevilgning på 31,9 mill. kroner i 2021.

Bevilgningen skal dekke deltakelse i Interreg-programmene Nordlig Periferi og Arktis, Østersjøen, Nordsjøen, ESPON, URBACT (et program for erfaringsutveksling og gjensidig læring som bidrar til bærekraftig byutvikling i Europa) og Interreg Europe. For alle programmer kommer i tillegg minst 50 pst. annen offentlig eller privat medfinansiering. I den foreslåtte tildelingen inngår om lag 800 000 kroner til de nasjonale kontaktpunktene for Interreg og ESPON, 500 000 danske kroner til driftstilskudd til Nordisk Atlantsamarbejde (NORA), og 32 100 euro til en nasjonal kontingent for deltakelse i OECD LEED.

I 2021 starter en ny Interreg-programperiode som varer ut 2027. Regjeringen vil videreføre Norges deltakelse i Interreg i perioden 2021–2027.

Kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønn og øvrige driftsutgifter, utvikling av ny kunnskap, herunder innkjøp av forskning og utredninger, kompetanseoppbygging og informasjonstiltak. Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret) er et nasjonalt kompetansesenter som arbeider for at kommunene skal bli gode samfunnsutviklere, for å oppnå styrket utviklingsevne i områder med særlige distriktsutfordringer. Distriktssenteret forvalter også Merkur-programmet.

Rapport

Distriktssenteret arbeider med å utvikle kunnskap som kommunene og øvrige brukere kan bruke i sitt arbeid med lokal samfunnsutvikling. I 2019 har Distriktssenteret gitt ut en rekke utredninger, læringshefter, nettartikler og filmer, samt avholdt ni webinar med til sammen 334 deltakere. En fullstendig oversikt over aktiviteten finnes på www.distriktssenteret.no.

Resultatene fra brukerundersøkelsen Distriktssenteret gjennomførte i 2019, tyder på at Distriktssenteret når bredt ut i målgruppen av distriktskommuner, også blant kommuner med de største utfordringene innen samfunnsutvikling. Kommunene finner nyttig kunnskap gjennom Distriktssenterets publikasjoner på nett og papir, gode eksempler og læringshistorier samt presentasjoner på seminarer. Tema som dekkes er blant annet næringsutvikling, lokal samfunnsutvikling, integrering av tilflyttere og innvandrere og utvikling av dagligvaretilbud i små markeder.

Budsjettforslag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,5 mill. kroner for å gi rom for andre prioriteringer på departementets område. Det foreslås en bevilgning på 32,9 mill. kroner, inkludert prisjustering og endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekt på kap. 3554, post 01 Driftsutgifter, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 73 Merkur, kan overføres

Merkantilt kompetanseprogram for utkantbutikker (Merkur-programmet) er et utviklings- og tilskuddsprogram for de minste dagligvarebutikkene i distriktene.

Målet for Merkur er å sikre innbyggerne i distriktene tilgang til en nærliggende dagligvarebutikk med god kvalitet og med tilleggstjenester som øker omsetningen, sikrer videre drift og gir innbyggerne i lokalsamfunnet bedre tjenester. Programmet skal bidra til å styrke den butikkfaglige kompetansen og øke antall tjenester i butikkene.

Kriteriene for måloppnåelse er omsetningsutvikling, andel inntekter fra andre kilder enn dagligvarehandelen og overlevelsesrate blant Merkur-butikker.

Merkur er rettet mot helårsåpne dagligvarebutikker i områder med få innbyggere, som har et varetilbud som dekker det alminnelige ernæringsbehovet og andre grunnleggende behov for dagligvarer. Tildelingskriterier er beskrevet i Prop. 1 S for 2019–2020.

Merkur-programmet forvaltes av Distriktssenteret. Departementet oppnevner et styre som skal gi strategiske føringer for arbeidet med Merkur-programmet. Distriktssenteret tildeler tilskudd og fører tilsyn med at kravene i forskrift om tilskot frå Merkur-programmet (Merkur-forskrifta) av 1. juni 2018 og tilskuddsbrev til butikkene blir oppfylt.

Effektene av tilleggstjenester rapporteres ikke årlig, men gjennom evalueringer. Departementet tar sikte på å evaluere Merkur-programmet i 2021.

Rapport for ordningene

Omsetningen i Merkur-butikkene økte med 2,9 pst. i 2018 (de nyeste tallene). Dette er en bedre omsetningsutvikling enn de vesentlig større øvrige distriktsbutikkene, som hadde en økning i omsetning på 2,3 pst. i 2018. Alle landets dagligvarebutikker økte til sammenligning omsetningen i 2018 med 3,2 pst.12

I 2019 var 585 dagligvarebutikker registrert som Merkur-butikker. Det var ni hovedprogram i gang i 2019 med om lag 100 butikkdrivere som deltakere. Hovedprogrammet er et kompetanseprogram skreddersydd for Merkur-butikkene.

222 butikker i 137 kommuner har fått økonomisk støtte gjennom tilskuddsordningene i Merkur-programmet i 2019. Til sammen ble det fordelt 52,4 mill. kroner på fem støtteordninger og innvilget 310 søknader.

Distriktssenteret har vært med på å bevisstgjøre kommuner om nærbutikkens rolle i lokalsamfunnet, blant annet gjennom rapporten «Nærbutikken – klar til innsats for bygd og kommuner». Distriktssenteret har også bidratt til å koble nærbutikker og kommuner tettere sammen gjennom dialogmøter, etablering av serviceavtaler og andre former for forpliktende samarbeid.

Våren 2020 ble bevilgningen økt med 30 mill. kroner som ble øremerket en ny midlertidig ordning for Merkur-butikker, jf. Prop. 67 S (2019–2020) og Innst. 216 S (2019–2020). Formålet med tilskuddsordningen er å kompensere dagligvarebutikker som er med i Merkur-programmet for tapt inntekt som en følge av virusutbruddet. 31 butikker har fått utbetalt til sammen 4,7 mill. kroner for perioden mars–april gjennom denne ordningen. Færre butikker enn forventet har søkt om midler fra denne tilskuddsordningen.

Budsjettforslag

Inkludert prisjustering, foreslås det en bevilgning på 61,3 mill. kroner i 2021. De minste butikkene i de mest perifere områdene skal prioriteres.

Programkategori 13.60 Samiske formål

Utgifter under programkategori 13.60 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.60 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Samene er anerkjent som urfolk i Norge. I tråd med Grunnloven § 108 har regjeringen som mål å legge til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Norge har også folkerettslige forpliktelser som legger føringer for samepolitikken, blant annet ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27.

Sametinget er samenes folkevalgte organ og regjeringens viktigste premissleverandør og dialogpartner i samepolitiske spørsmål. Regjeringen bygger videre på de institusjonelle og rettslige rammene som allerede er lagt for samepolitikken. Regjeringen er ikke ansvarlig for Sametingets politiske virksomhet eller vedtakene som Sametinget gjør som politisk organ.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for å samordne statlig politikk som berører samene i Norge, og skal arbeide for helhet og sammenheng i politikken, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Hvert fagdepartement har et ansvar for å følge opp statlig politikk overfor samene innenfor sin sektor.

Det er statens ansvar å sikre at hensynet til samene blir ivaretatt. Samtidig legger staten til grunn at kommuner og fylkeskommuner på eget initiativ, og som en del av lokaldemokratiet, også følger opp forpliktelsene sine overfor de samiske innbyggerne. For eksempel har kommunene et ansvar for opplæring i samisk.

Utviklingstrekk og utfordringer

Samisk kultur er i stadig utvikling. Flere unge engasjerer seg i samiske spørsmål, og det er en økning i antall personer som skriver seg inn i Sametingets valgmanntall. Det samiske mangfoldet er også mer synlig.

De senere årene har det vært befolkningsnedgang i en rekke tradisjonelle samiske områder, og stadig flere samer bor i større byer og tettsteder. Endringene har ført til at flere kommuner er gitt et større ansvar for å imøtekomme den samiske befolkningens behov.

Mange samer fikk ikke lære samisk som følge av fornorskingspolitikken. Flere ønsker nå å lære seg språket og føre det videre til neste generasjon. De samiske språkene er viktige kulturbærere. Samtidig er språkene små og sårbare. Dette gjelder særlig sørsamisk og lulesamisk, som begge er klassifisert som alvorlig truede språk. De samiske språkene står overfor enkelte utfordringer som digitalisering kan være med på å løse, for eksempel ved å få bedre tilgang til digitale læremidler. Samtidig som disse mulighetene er der, opplever mange at økt digitalisering har ført til en negativ utvikling for språket. Sentrale fysiske språkarenaer forsvinner, en del offentlig informasjon er ikke lenger tilgjengelig på samisk, og det finnes fortsatt maskinvare og programvare som ikke støtter samiske tegn.

I de samiske områdene er det i dag et stort engasjement omkring samenes rettigheter, og det pågår flere viktige rettighetsdiskusjoner. Ett viktig tema er samenes rett til å delta i beslutningsprosesser i saker som direkte berører samiske interesser. Regjeringen ønsker å sikre dette gjennom klare lovregler om konsultasjoner.

Videre gjenstår det spørsmål om kartlegging av eksisterende rettigheter til grunn og naturressurser – både for samer og andre. Det gjenstår også spørsmål knyttet til hvordan grunn og naturressurser på statsgrunn i Nordland og Troms bør forvaltes.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Mål 1 Samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv

Å styrke samiske språk og samiske institusjoner er viktig for å sikre og utvikle samisk kultur og samfunnsliv. Økt kunnskap om samer og samiske forhold kan motvirke hatytringer, diskriminering, stereotypier og negative holdninger. Økt kunnskap gjør det også enklere å sikre og utvikle språk, kultur og samfunnsliv. Kommunal- og moderniseringsdepartementet støtter derfor flere tiltak som gir økt kunnskap om samiske forhold.

Rapport, strategier og tiltak

I oktober 2016 leverte samisk språkutvalg NOU 2016: 18 Hjertespråket til Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Sametinget. Utvalget foreslår en rekke tiltak for å legge til rette for samiske språkbrukere og styrke samiske språk. Utvalgets rapport har vært på høring, og departementene og Sametinget arbeider med å vurdere utvalgets forslag og andre forslag for å styrke samiske språk. Sametinget vil bli konsultert om eventuelle lovendringer og forslag til tiltak. Regjeringen er opptatt av å utforme et regelverk for samiske språk som er fleksibelt, og som tar høyde for at utfordringene og behovene til ulike kommuner og samiske språkbrukere vil kunne variere fra sted til sted. Regjeringen tar sikte på å sende et lovforslag om endringer i samelovens språkkapittel på høring høsten 2020.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet er ansvarlig for koordineringen av oppfølgingen av NOU 2016: 18 Hjertespråket. I statsbudsjettet for 2020 ble Sametingets budsjett økt til arbeidet med de samiske språkene.

Norge, Sverige og Finland avsluttet forhandlingene om en nordisk samekonvensjon i 2016. Et overordnet mål med konvensjonen er at samene skal kunne bevare, utøve og utvikle sin kultur, sine språk og sitt samfunnsliv med minst mulig hinder av landegrensene. Samisk parlamentarisk råd sendte i juni 2018 forslag til enkelte endringer i den framforhandlede teksten. I september 2020 svarte distrikts- og digitaliseringsministeren på henvendelsen, i brev til Sametinget i Norge. Det ble orientert om at regjeringen ikke ønsker å åpne for reforhandling av konvensjonsteksten, bortsett fra eventuelle mindre, tekniske justeringer. Regjeringen viser til at konvensjonen, slik den er forhandlet fram, vil være et viktig skritt framover og inviterer nå Sametinget til å gi sin tilslutning til den. Slik konvensjonen er bygget opp, er tilslutning fra de tre sametingene nødvendig før regjeringen kan gå videre med undertegning og eventuell proposisjon om samtykke til ratifikasjon.

Mål 2 Samene deltar i offentlige beslutningsprosesser

Det er et sentralt politisk mål at samene skal ha reell innflytelse på beslutninger som gjelder dem selv. Når det gjelder saker som berører samene, er det naturlig at Sametinget fatter avgjørelsene. Aktuelle eksempler er bevaring og revitalisering av samiske språk og arbeid med å samle inn og sikre samisk tradisjonell kunnskap. I andre saker står statlige myndigheter for avveining av interesser og tar en endelig beslutning. Da er det viktig å sørge for reell involvering i forkant. Gjennom Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget er statlige myndigheter forpliktet til å konsultere Sametinget når det overveies å innføre lover eller tiltak som kan påvirke samiske interesser direkte. Formålet med konsultasjonene skal være å oppnå enighet.

Rapport, strategier og tiltak

Konsultasjonsprosedyrene har bidratt til å styrke dialogen og samarbeidet mellom regjeringen og Sametinget. Ikke alle konsultasjoner resulterer i enighet, men prosedyrene sørger for at de statlige myndighetene blir kjent med, og må vurdere Sametingets synspunkter. Regjeringen vil bevare konsultasjonsordningen og er opptatt av at konsultasjonsprosedyrene skal fungere konstruktivt og effektivt. Kommunal- og moderniseringsdepartementet gir veiledning om konsultasjoner.

Høsten 2018 fremmet regjeringen Prop. 116 L (2017–2018) Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner), som en oppfølging av NOU 2007: 13 Den nye sameretten. I proposisjonen foreslo departementet et eget kapittel i sameloven om konsultasjoner. Stortinget vedtok i mai 2019 å sende proposisjonen tilbake til regjeringen, og anmodet regjeringen om å sende forslaget til endringer i sameloven ut på alminnelig høring, før saken fremmes for Stortinget til ny behandling. Bakgrunnen var at det hadde gått lang tid siden samerettsutvalgets utredning var på høring. I tråd med Stortingets anmodning sendte regjeringen høsten 2019 saken på høring, sammen med utkast til veileder, med høringsfrist 29. februar 2020. Departementet har vurdert høringsinnspillene, og tar sikte på å legge fram lovforslaget på nytt for Stortinget i løpet av våren 2021.

Når det gjelder konsultasjoner på statlig nivå, legger lovforslaget opp til å lovfeste hovedprinsippene for konsultasjonsplikten og gi nærmere regler i forskrift. Departementet vil utarbeide utkast til og sende på høring forskrifter med nærmere regler for statlig sektor, etter at loven er vedtatt.

Siden 2019 har årlige overføringer til Sametinget vært samlet under én post i statsbudsjettet. Ordningen innebærer at Sametinget får større handlingsrom til selv å prioritere økonomiske virkemidler mellom ulike tiltak.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidet egne retningslinjer for hvordan den nye budsjettordningen skal håndteres i departementene. Retningslinjene skal blant annet bidra til å håndtere de utfordringene én samlet post vil kunne skape når det gjelder ansvarsfordelingen mellom departementene. Et viktig utgangspunkt er at hvert departement fortsatt har ansvaret for samiske saker innenfor egen sektor.

Som folkevalgt organ er Sametinget ikke underordnet Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kommunal- og moderniseringsministeren har derfor i utgangspunktet ikke konstitusjonelt ansvar for Sametingets virksomhet. Kommunal- og moderniseringsministeren har imidlertid et konstitusjonelt ansvar for bruk av budsjettmidler bevilget under kap. 560, post 50. Ansvaret innebærer at kommunal- og moderniseringsministeren, på overordnet nivå, skal følge opp at midlene blir brukt i samsvar med fastsatt økonomiregelverk og Stortingets bevilgningsvedtak.

Mål 3 Samene får gode og likeverdige tjenester

Målet om at samene får gode og likeverdige tjenester gjelder tjenester fra både staten, fylkeskommunene og kommunene.

Rapport, strategier og tiltak

Sametinget støtter opp under tjenester som er viktige for samiske brukere, på flere områder. Som følge av den nye budsjettordningen får Sametinget økt frihet til selv å prioritere mellom økonomiske virkemidler. Videre er det et mål at arbeidet med å følge opp NOU 2016: 18 Hjertespråket vil lede fram til tiltak for å legge til rette for gode tjenester for samene.

Regjeringen la i august 2020 fram Meld. St. 31 (2019–2020) Samisk språk, kultur og samfunnsliv, med tema digitalisering. Meldingen belyser mulighetene, men også utfordringene stat og kommune står overfor når de skal tilby digitale tjenester til samiske innbyggere, og de problemene samiske innbyggere støter på i en digital hverdag.

Departementet gir støtte til Divvun ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, som lager teknologiske løsninger for de ulike samiske språkene. Språkverktøyene som Divvun utvikler bidrar til å gjøre det enklere å benytte samisk språk i kommunikasjon med offentlige myndigheter.

Kompetanse i og kunnskap om samisk språk og kultur vil i årene framover være avgjørende for utviklingen av det samiske samfunnet. Sametinget har påpekt behov for «en kartlegging av kompetansesituasjonen i det samiske samfunnet knyttet til framtidige behov for arbeidskraft», jf. Meld. St. 31 (2018–2019) Samisk språk, kultur og samfunnsliv. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil sammen med Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet invitere Sametinget til konsultasjoner hvor målsetningen er å kartlegge kompetansesituasjonen og behovet for kunnskap og kompetanse om samisk språk og kultur.

Kap. 560 Samiske formål

Post 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv

Posten utgjør hovedbevilgningen til Sametinget. For en samlet oversikt over bevilgninger til Sametinget og andre samiske formål vises det til publikasjonen Bevilgninger til samiske formål i statsbudsjettet 2021 på regjeringen.no.

Sametingets bruk av midler bevilget over statsbudsjettet går fram av Sametingets årsmelding 2019.

Sametinget fikk i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2020 en tilleggsbevilgning på 4 mill. kroner til ekstraordinære tiltak som følge av virusutbruddet. Sametinget har brukt tilleggsbevilgningen til å styrke samisk næringsliv, reiseliv og kreative næringer.

Tjeldsund kommune ble fra 1. juli 2020 innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2020 ble bevilgningen økt med 2,25 mill. kroner for å legge til rette for tospråklig forvaltning i Tjeldsund kommune. Til helårsvirkningen i 2021 foreslås det å øke bevilgningen med 4,5 mill. kroner.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 3,5 mill. kroner til Sametingets merkostnader til gjennomføring av sametingsvalget i 2021.

Nybygg for det sørsamiske museet og kultursenteret Saemien Sijte skal være ferdigstilt andre halvår 2021. Bevilgningen foreslås økt med 2,7 mill. kroner til å styrke driften av museet og til dekning av husleie i 2021.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 26,3 mill. kroner til 539,2 mill. kroner, inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering. Bevilgningen forvaltes i sin helhet av Sametinget.

Post 51 Divvun

Bevilgningen skal benyttes til drift av Divvun, som er en egen enhet ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Divvuns oppgave er å drifte og utvikle retteprogrammer for samiske språk til bruk på ulike dataplattformer. Moderne språkteknologi er en forutsetning for at samiske språk skal kunne overleve som bruksspråk i dagens samfunn.

Divvun har i 2019 arbeidet videre med den første versjonen av grammatikkontrollen for nordsamisk, som ble lansert i februar 2020. De har videre gitt ut en ny versjon av mobiltastaturet for iOS. Det er også gitt ut en oppdatert versjon av tastatur for iPhone og iPad. Det er ellers gjort mye arbeid med den underliggende teknologien, som vil være til hjelp på flere områder av teknologiarbeidet framover. I tillegg arbeider Divvun og Giellatekno (forskingsgruppa for samisk språkteknologi) kontinuerlig med å samle inn og forbedre tekstmateriale (korpus) på de samiske språkene.

Divvun har i 2019 deltatt på flere arrangementer som en del av FNs urfolksspråkår. De har også arrangert den første konferansen om sørsamisk lingvistikk. Divvun har hatt møte om samarbeid med Finland om Termwiki og ordboksredigering, og Divvun har også samarbeid med språksamfunn i Canada og Russland. Divvun bruker sosiale medier aktivt for å nå ut med informasjon om hva de kan tilby.

Divvun vil i 2020 og 2021 arbeide videre med å oppdatere, vedlikeholde og forbedre språkverktøyene.

Det foreslås en bevilgning på 7,6 mill. kroner i 2021, inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering.

Post 55 Samisk høgskole

Bevilgningen går til drift av Faglig analysegruppe for samisk statistikk og av ordningen Samiske veivisere.

På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet fungerer Samisk høgskole som sekretariat for Faglig analysegruppe for samisk statistikk og for ordningen Samiske veivisere. For å supplere foredragene som gjennomføres av Samiske veivisere, har det blitt lagd egne nettsider med informasjon om samisk språk, kultur og samfunnsliv, spesielt rettet mot ungdom. Samisk høgskole lanserte nettsidene høsten 2019. Samisk høgskole jobber med å fylle sidene med ytterligere faglig innhold.

Det foreslås en bevilgning til Samisk høgskole på 5,5 mill. kroner i 2021, inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering. Bevilgningen skal dekke utgifter til Faglig analysegruppe og Samiske veivisere, herunder en nettside med informasjon om samisk språk, kultur og samfunnsliv spesielt rettet mot ungdom.

Kap. 563 Internasjonalt reindriftssenter

Post 01 Driftsutgifter

Internasjonalt reindriftssenter i Kautokeino er en faglig selvstendig institusjon som vedtar egne mål og resultatkrav innenfor de rammene som departementet fastsetter. Arbeidet skal være rettet mot næringsutøvere, offentlige myndigheter, forskningsmiljøer, andre fagmiljøer, internasjonale organisasjoner og samarbeidsorganer. Styret er senterets øverste organ. Senteret vil fortsette å videreutvikle sin rolle i utvikling av nye kunnskapsstrategier for urfolkssamarbeid i nordområdene.

Internasjonalt reindriftssenter videreutviklet i 2019 sitt urfolkssamarbeid med institusjoner, organisasjoner og reindriftsfolk i Russland, Kina, Mongolia, Nord-Amerika og Norden. Gjennom folk-til-folk-samarbeid i nordområdene har senteret sammen med Verdensforbundet for reindriftsfolk initiert prosjekter som vektlegger lokal kompetansebygging.

Senteret rapporterer om store endringer i urfolkssamfunn i Arktis på grunn av klimaendringer, globalisering og industriell utbygging. Senteret har i 2019 videreutviklet sitt internasjonale institusjonssamarbeid, blant annet med the Belfer Center ved Harvard-universitetet.

Internasjonalt reindriftssenter framleier lokaler ved det samiske vitenskapsbygget Diehtosiida i Kautokeino, hvor senteret har en langsiktig leiekontrakt med Statsbygg fram til 2039. Leieinntektene har blitt ført på kap. 3563, post 03. I henhold til rundskriv R-101 Statens kontoplan for statsbudsjettet og statsregnskapet skal leieinntektene nå føres som en utgiftsreduksjon. Det foreslås derfor å redusere utgiftene med 0,3 mill. kroner og at den tilhørende inntektsposten avvikles, jf. kap. 3563, post 03. Endringen er av teknisk karakter og har ingen økonomiske konsekvenser for driften av senteret.

Det foreslås en bevilgning på 6,2 mill. kroner i 2021, inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten dekker utgifter knyttet til eksternt finansierte prosjekter og har tilsvarende inntekter på kap. 3563, post 02.

Internasjonalt reindriftssenter har i 2019 igangsatt og gjennomført flere internasjonale urfolksprosjekter i nordområdene. Sentrale prosjekter har vært forankret i Arktisk råd og FNs miljøprogram, i nært samarbeid med Verdensforbundet for reindriftsfolk, nasjonale og internasjonale partnere og akademia. Prosjektene har hatt fokus på tilpasning til endring i arktiske og pastorale urfolkssamfunn, gjennom engasjement av urfolksungdom og lokal kompetanseoppbygging, og har vært gjenstand for vedvarende internasjonal oppmerksomhet.

Det foreslås en bevilgning på 2,9 mill. kroner i 2021, inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3563, post 02, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 3563 Internasjonalt reindriftssenter

Post 02 Diverse inntekter

På posten føres inntekter knyttet til eksternt finansierte prosjekter i regi av Internasjonalt reindriftssenter. Tilhørende utgifter føres på kap. 563, post 21. Det foreslås en bevilgning på 2,9 mill. kroner i 2021.

Post 03 Leieinntekter

Posten foreslås avviklet jf. omtale under kap. 563, post 01.

Programkategori 13.67 Nasjonale minoriteter

Utgifter under programkategori 13.67 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Etniske, religiøse og/eller språklige minoriteter med langvarig tilknytning til et land regnes som nasjonale minoriteter. Jøder, kvener/norskfinner, rom, romanifolk/tatere og skogfinner er anerkjent som nasjonale minoriteter i Norge. Når det gjelder spørsmål om hvem som tilhører en nasjonal minoritet, skal myndighetene legge vekt på den enkeltes selvidentifisering.

Norges politikk overfor nasjonale minoriteter bygger på prinsippet om likeverd og ikke-diskriminering og er forankret i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, som FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter og den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for å samordne statlig politikk som berører nasjonale minoriteter, og skal arbeide for helhet og sammenheng i politikken, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Hvert departement har ansvar for å følge opp den statlige politikken innenfor sin sektor. Det er statens ansvar å sikre at hensynet til nasjonale minoriteter blir ivaretatt. Staten legger til grunn at kommuner og fylkeskommuner også følger opp aktuelle forpliktelser.

Utviklingstrekk og utfordringer

Det er positivt at flere blant de nasjonale minoritetene taler sin sak, både i offentligheten og overfor myndighetene. De fem nasjonale minoritetsgruppene har ulike saker de er opptatt av og forskjellige behov og interesser.

De nasjonale minoritetene har ulike historier i Norge. Flere har opplevd statlige overgrep og nedbrytende politikk, noe som fremdeles kan påvirke forholdet gruppene har til myndighetene. Noen opplever også diskriminering og hatytringer i dag. Det er en utfordring at det er lavt kunnskapsnivå i befolkningen om nasjonale minoriteters historie og deres situasjon.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har startet arbeidet med en ny stortingsmelding om politikk og tiltak overfor nasjonale minoriteter, i samarbeid med andre berørte departementer. Departementet har kontakt med de nasjonale minoritetene i forbindelse med arbeidet med stortingsmeldingen. Meldingen skal etter planen legges fram innen utgangen av 2020.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Mål 1 Nasjonale minoriteter deltar aktivt i samfunnet og kan uttrykke og videreutvikle sine språk og sin kultur

Det er et mål at de nasjonale minoritetene skal delta aktivt i arbeidet med å bevare og utvikle sine språk og sin kultur. Økt kunnskap om nasjonale minoriteter og deres kulturuttrykk kan motvirke diskriminering, stereotypier og negative holdninger. Kommunal- og moderniseringsdepartementet støtter derfor tiltak som kan gi større innsikt i nasjonale minoriteters situasjon.

Rapport, strategier og tiltak

Regjeringen la i oktober 2016 fram en handlingsplan mot antisemittisme for perioden 2016–2020. Tiltakene i handlingsplanen er iverksatt og pågår. Regjeringen har også startet arbeidet med å fornye og videreføre handlingsplanen etter 2020. Handlingsplan mot antisemittisme for neste periode skal etter planen legges fram tidlig i 2021.

Kirkens Bymisjon mottar tilskudd fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til drift av Romano Kher – romsk kultur- og ressurssenter. Senteret er et resultat av statens kollektive oppreisning til norske rom. Romano Kher får nye lokaler i Oslo i 2020.

Målrettet plan 2017–2021 – videre innsats for kvensk språk inneholder ulike tiltak og innsatsområder for å styrke kvensk språk. Som oppfølging av planen er det blant annet gitt midler til etablering av tre nye kvenske språksentre.

Forvaltningen av tilskuddsordningen til kvensk språk og kultur, som blant annet gir driftsstøtte til de kvenske språk- og kultursentrene, er fra 2020 overført fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Troms og Finnmark fylkeskommune.

Departementet vil følge opp NOU 2015: 7 Assimilering og motstand – Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag og innspillene fra høringen av rapporten i stortingsmeldingen om nasjonale minoriteter, som etter planen legges fram i desember 2020.

Regjeringen har i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 foreslått at det gis tilsagn om investeringstilskudd til Norsk Skogfinsk Museum til nybygget Finnskogens hus på Svullrya over Kulturdepartementets ordning om Nasjonale kulturbygg, jf. Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet.

Mål 2 Nasjonale minoriteter deltar i offentlige beslutningsprosesser

Rapport, strategier og tiltak

Kommunal- og moderniseringsdepartementet arrangerer årlig «kontaktforum», som er en dialogarena mellom nasjonale minoriteters organisasjoner og myndighetene. I tillegg har departementet kontakt med representanter for nasjonale minoriteter i ulike saker og prosesser, for eksempel i arbeidet med å fornye og videreføre handlingsplanen mot antisemittisme. Kontakt med de berørte gruppene, herunder unge representanter for de nasjonale minoritetene, er også viktig i arbeidet med stortingsmeldingen om nasjonale minoriteter.

Departementets dialog med representanter for norske rom har vært viktig i arbeidet med Romano Kher – romsk kultur- og ressurssenter.

Mål 3 Nasjonale minoriteter får gode og likeverdige tjenester

Rapport, strategier og tiltak

Minoriteter kan være i en utsatt situasjon når beslutninger tas gjennom flertallsvedtak. For å fremme likestilling og gode demokratiske prosesser, og styrke minoriteters stilling på ulike samfunnsområder, kan det i noen tilfeller være nødvendig med særskilte tiltak.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har tildelt Oslo kommune midler til en skolelosordning for romelever. Skolelostjenesten har arbeidet for å styrke romelevers læringsutbytte, redusere fravær og øke antallet elever som fullfører grunnopplæringen. Videre har departementet tildelt Kirkens Bymisjon midler til drift av brobyggertjenesten i Romano Kher. Brobyggertjenesten bistår blant annet rom i kontakt med det offentlige, og holder kurs og foredrag for offentlige etater.

Kap. 567 Nasjonale minoriteter

Post 22 Kollektiv oppreisning til norske rom mv.

Bevilgningen på posten dekker utgifter knyttet til kollektiv oppreisning til norske rom. Regjeringen har utformet oppreisningen i dialog med representanter for rom, og i 2018 ble Romano Kher åpnet, jf. post 74 Kultur- og ressurssenter for norske rom.

Bevilgningen har i 2018, 2019 og 2020 dekket kostnader for å finne nye, permanente lokaler til Romano Kher. Arbeidet har vært utført av Statsbygg. En langsiktig leieavtale for lokaler til kultur- og ressurssenteret ble signert i juni 2020. Innflytting vil skje etter at lokalene er ombygd og innredet til formålet, trolig tidlig i 2021.

Bevilgningen skal dekke kostnader knyttet til arbeidet med Romano Khers etablering i permanente lokaler i 2021, og eventuelt andre kostnader knyttet til arbeidet med den kollektive oppreisningen.

Det foreslås en bevilgning på 1,1 mill. kroner i 2021, inkludert prisjustering og endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

Post 60 Rom, kan overføres

Målet for ordningen er å bedre levekårene til norske rom, særlig gjennom tiltak i skolen. Midlene på posten går i sin helhet til Oslo kommune, som har ansvar for gjennomføringen. Kriterier for måloppnåelse er at rom deltar i tiltaket, og gis mulighet til å bidra i utformingen av det.

Departementet følger opp rapporteringen for bruken av tilskuddsmidlene etter de krav og vilkår som er satt i regelverk og i tilskuddsbrev.

Oslo kommune driver en skolelosordning for romelever. Ved utgangen av 2019 virket ordningen på 14 ulike skoler i Oslo. Skolelosene har arbeidet med å styrke læringsutbyttet til elever med rombakgrunn, redusere fravær og øke andelen elever som fullfører grunnopplæringen.

Det foreslås en bevilgning på 3,7 mill. kroner i 2021, inkludert prisjustering.

Post 70 Nasjonale minoriteter

Målet for ordningen er å styrke nasjonale minoriteters kultur, språk og egenorganisering. Det er særlig et mål at nasjonale minoriteters egne organisasjoner kan fremme sine interesser overfor ulike myndigheter.

Kriterier for måloppnåelse for driftstilskuddet er graden av egenorganisering hos de nasjonale minoritetene, om språk og/eller kultur styrkes og graden av deltakelse i offentlige beslutningsprosesser. Kriterier for måloppnåelse for prosjekttilskuddet er antall arrangerte prosjekter, kurs og aktiviteter som fremmer formålet, antall personer som deltar eller blir nådd gjennom prosjekter, grad av kontakt mellom organisasjonene og antall barn og unge som blir nådd.

Tilskudd over ordningen kan gis både som driftstilskudd til organisasjonene som representerer de nasjonale minoritetene, og som prosjekttilskudd.

For å motta driftstilskudd er det krav om at organisasjonen blant annet har som formål å fremme interessene og ivareta rettighetene til nasjonale minoriteter i Norge. Organisasjonen må ha sitt medlemsgrunnlag i en nasjonal minoritet. Tilskudd blir gitt ut fra en samlet skjønnsmessig vurdering, basert blant annet på antall medlemmer, antall lokallag og aktiviteter i organisasjonen.

Prosjekttilskudd blir gitt til frivillige organisasjoner, kommuner, institusjoner og foretak som har virksomhet i tilknytning til nasjonale minoriteter. Tilskudd gis til tiltak som bidrar til formidling av kunnskap om situasjonen for minoritetsgruppene, styrking av minoritetenes språk, identitetsskapende arbeid rettet mot barn og unge, dokumentasjon av diskriminering, holdningsskapende arbeid, selvhjelpsvirksomhet og kontakt og samarbeid mellom de nasjonale minoritetene.

Kulturrådet følger opp rapporteringen for bruken av tilskuddsmidlene etter de krav og vilkår som er satt i forskrift om tilskudd til nasjonale minoriteter og i tilskuddsbrev. Kommunal- og moderniseringsdepartementet er klageinstans. Kulturrådet har ansvar for å evaluere ordningen.

Av en total ramme på 7,3 mill. kroner i 2019 fordelte Kulturrådet 5,1 mill. kroner i driftsstøtte til sju organisasjoner og 2,2 mill. kroner i prosjektstøtte. Driftsmidlene bidro til at organisasjonene kunne gjennomføre faste møter og arrangementer, og delta i offentlige beslutningsprosesser. Prosjekttilskuddet bidro til å styrke minoritetenes språk og kultur, og til økt barne- og ungdomsarbeid blant minoritetene.

Det foreslås å øke bevilgningen med 0,5 mill. kroner for å legge til rette for flere språk- og litteraturprosjekter for nasjonale minoriteter, mot en tilsvarende reduksjon under Kulturdepartementets kap. 320, post 55. Tilsvarende overføring ble også gjort i 2020, jf. Prop 117 S og Innst. 360 S (2019–2020).

Samlet foreslås det en bevilgning på 8 mill. kroner i 2021, inkludert prisjustering.

Post 72 Det Mosaiske Trossamfund

Målet for tilskuddet er både å bidra til å motvirke antisemittisme og å sørge for sikkerhet rundt lokalene til Det Mosaiske Trossamfund (DMT) i Oslo. Tilskuddet tildeles DMT.

For informasjonstiltakene om jødedom og jøder i Norge er kriteriet for måloppnåelse at personer som får informasjon gjennom tiltakene, opplever å ha fått økt bevissthet og kunnskap om jøder, jødedom og antisemittisme. Måloppnåelseskriteriet for sikkerhetstiltaket er at en høy andel av medlemmene i DMT opplever at deres sikkerhet er ivaretatt, i og rundt lokalene til DMT.

Departementet følger opp rapporteringen for bruken av tilskuddsmidlene etter de krav og vilkår som er satt i regelverk og i tilskuddsbrev.

I 2019 fikk DMT tildelt 3,8 mill. kroner til informasjonstiltak og 3,4 mill. kroner til sikkerhetstiltak. Hoveddelen av midlene til informasjonstiltak har finansiert Jødiske veivisere. Jødiske veivisere inngår også som et tiltak i regjeringens handlingsplan mot antisemittisme (2016–2020).

Inkludert prisjustering, foreslås det en bevilgning på 9,5 mill. kroner i 2021, hvorav 3,9 mill. kroner benyttes til informasjonstiltak, 3,5 mill. kroner til sikkerhetstiltak og 2,1 mill. kroner til oppfølging av tiltak i regjeringens handlingsplan mot antisemittisme, som skal videreføres etter 2020.

Post 73 Kvensk språk og kultur

Tilskuddsordningen skal bidra til å revitalisere kvensk språk og til å fremme kvensk/norskfinsk kultur. Kriterier for måloppnåelse er antall arrangerte prosjekter, kurs og aktiviteter som fremmer formålet, og antall deltakere på de ulike tiltakene.

Frivillige organisasjoner, privatpersoner, kommuner og institusjoner kan søke om prosjektstøtte til kulturformål og tiltak som bidrar til å styrke kvensk språk og identitet. Tiltak som retter seg mot barn og unge, vil bli prioritert. Nærmere tildelingskriterier er fastsatt i forskrift. Over tilskuddsordningen kan det også søkes midler til etablering og drift av kvenske språk- og kultursentre og til kvensk avis.

Forvaltningen av tilskuddsordningen ble overført til Troms og Finnmark fylkeskommune fra 2020. I forbindelse med at fylkeskommunen overtok forvaltningen av ordningen, er det utarbeidet ny forskrift om tilskudd til kvensk språk og kultur. Forskriften trådte i kraft i november 2019, med virkning for tildeling av tilskudd fra og med 2020.

Ordningen blir kunngjort via Troms og Finnmark fylkeskommunes nettsider og andre relevante kanaler. Troms og Finnmark fylkeskommune følger opp rapporteringen for bruken av tilskuddsmidlene etter de krav og vilkår som blir satt i forskrift og i tilskuddsbrev.

Av en total ramme på 10 mill. kroner i 2019 tildelte departementet om lag 3,2 mill. kroner til drift av fire kvenske språksentre og ett kvensk kultursenter, og 805 000 kroner i støtte til avisen Ruijan Kaiku. Det ble også tildelt om lag 6 mill. kroner til ulike språk- og kulturprosjekter. Tilskuddene til drift av språksentrene har bidratt til at det er gjennomført en rekke språkkurs og kulturaktiviteter for kvenske barn og unge. Prosjekttilskuddene har bidratt til språk- og kulturutvikling på flere nivåer.

Det foreslås en bevilgning på 10,8 mill. kroner i 2021, inkludert prisjustering.

Post 74 Kultur- og ressurssenter for norske rom

Formålet med tilskuddet er å utvikle og drifte Romano Kher – romsk kultur- og ressurssenter, blant annet for kultur- og kunnskapsformidling. Senteret skal fungere som et sted hvor rom og majoritetsbefolkningen kan møtes.

Måloppnåelsen måles i første omgang i deltakelse. Norske rom skal både delta i og kunne påvirke beslutningsprosesser som angår innhold og drift av senteret. På sikt skal senteret og tiltakene der evalueres.

Bevilgningen på posten dekker tilskudd til etablering, drift og aktiviteter tilknyttet Romano Kher. Senteret er et resultat av statens kollektive oppreisning til norske rom.

Tilskuddsmottaker er Kirkens Bymisjon, som driver senteret i tett samarbeid med norske rom. Departementet følger opp rapporteringen for bruken av tilskuddsmidlene etter de krav og vilkår som er satt i regelverk og i tilskuddsbrev.

Kirkens Bymisjon har etablert Romano Kher, som også inkluderer en brobyggertjeneste. Senteret utvikles etter planen etappevis med blant annet kulturarbeid, tiltak rettet mot barn og ungdom, inkludering av rom-menigheten og enkelte arbeidsrettede tiltak. Senteret åpnet i midlertidige lokaler 1. mars 2018.

Det har vært arbeidet med å etablere Romano Kher i nye, permanente lokaler. Senteret flytter etter planen inn i permanente lokaler tidlig i 2021, jf. omtale under kap. 567, post 22.

Det foreslås en bevilgning på 14,5 mill. kroner i 2021, inkludert prisjustering. I bevilgningen inngår midler til Kirkens Bymisjons arbeid med brobyggertjenesten for norske rom.

Det foreslås videre en tilsagnsfullmakt på 4,1 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 75 Romanifolket/taterne, kan overføres

Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til å utvikle og synliggjøre romanifolket/taternes kultur og historie. Det kan også være aktuelt å vurdere andre tiltak som kan komme romanifolket/taterne til gode.

Gjennom prosjektrapporteringen skal det vurderes i hvilken grad prosjektet har oppnådd de målene som er satt i søknaden, om prosjektet har nådd målgruppen og hvilket resultat prosjektet har ført til i form av aktiviteter eller tiltak.

Privatpersoner, private og offentlige institusjoner, organisasjoner og andre virksomheter kan søke om tilskudd til prosjekter som bidrar til å synliggjøre, styrke og videreføre romanifolkets/taternes kultur og historie, til å styrke språket romani, til dokumentasjon og formidling av kunnskap om romanifolkets/taternes situasjon og til holdningsskapende arbeid.

Fra 2019 er den kollektive oppreisningen til romanifolket/taterne forvaltet av Kulturrådet som en tilskuddsordning. Representanter for romanifolket/taterne blir involvert i arbeidet med tilskuddsordningen gjennom en faggruppe som består av representanter oppnevnt av romanifolket/taternes organisasjoner, representanter fra romanifolket/taterne med særlig kompetanse på romani-/taterkultur og fagpersoner med særlig kjennskap til feltet. Det er utarbeidet en forskrift for tilskuddsordningen som har vært ute på bred høring. Kommunal- og moderniseringsdepartementet er klageinstans. Kulturrådet har ansvar for å evaluere ordningen.

Kulturrådet tildelte i 2019 tilskudd på totalt 3,4 mill. kroner til 22 ulike prosjekter over tilskuddsordningen til romanifolket/taterne. Prosjekter av ulikt omfang, med ulike formål og med forskjellige målgrupper mottok støtte, blant annet til musikk- og teaterforestillinger, filmprosjekt, bøker, samlingssted, informasjon- og selvhjelpsprosjekter og ulike arrangementer.

Det foreslås en bevilgning på 5,2 mill. kroner i 2021, inkludert prisjustering.

For at ubrukt bevilgning fra tidligere år skal gå til det tiltenkte formålet, foreslås det at Kommunal- og moderniseringsdepartementet gis fullmakt til å overføre udisponert beløp på kap. 567, post 75 fra 2021 til 2022, jf. forslag til romertallsvedtak.

Programkategori 13.70 Kommunesektoren mv.

Utgifter under programkategori 13.70 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.70 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Kommuner og fylkeskommuner er selvstendige, folkevalgte forvaltningsnivåer som ivaretar oppgaver som tjenesteytere, samfunnsutviklere, myndighetsutøvere og demokratiske arenaer for innbyggerne. Kommunene har blant annet ansvaret for barnehage, grunnskole, barnevern, helse-, omsorgs- og sosialtjenester, tekniske tjenester og kulturoppgaver. Fylkeskommunene har blant annet ansvaret for videregående opplæring, lokal kollektivtransport, fylkesveier, tannhelse, regional utvikling og kulturoppgaver. I forbindelse med regionreformen har fylkeskommunene fra 2020 fått overført nye oppgaver og virkemidler, blant annet innen samferdsel, kompetanse og integrering, folkehelse, klima og miljø, næringsutvikling og landbruk.

Departementene har sektoransvar for respektive områder av kommunesektorens tjenestetilbud, blant annet forvaltning og utvikling av lov- og regelverk og finansiering av reformer og nye tiltak.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal bidra til at statens styring av kommunesektoren er samordnet, helhetlig og konsistent. Departementet har et særlig ansvar for at kommunesektoren har et godt og framtidsrettet lov- og regelverk, i første rekke gjennom utvikling og forvaltning av kommuneloven. Departementet skal legge til rette for at landet har en hensiktsmessig kommunestruktur.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i samarbeid med Finansdepartementet ansvaret for kommunesektorens inntektsrammer. Videre har departementet ansvaret for inntektsfordelingen mellom kommuner og mellom fylkeskommuner gjennom utvikling og drift av inntektssystemet for kommunesektoren. Departementet har også ansvaret for Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA) og for forvaltningen av statens eierskap i Kommunalbanken AS.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har det overordnede ansvaret for valgordningen og valgregelverket. Valgdirektoratet har det operative ansvaret på statlig nivå for gjennomføring av stortings- og lokalvalg. Kommunene og fylkeskommunene har ansvaret for den praktiske valggjennomføringen. Departementet har også ansvaret for tilskudd til de politiske partiene.

Utviklingstrekk og utfordringer

Kommunesektoren har et bredt ansvar for tjenester som er svært viktige for mennesker i ulike livssituasjoner og livsfaser. Kommunesektoren forvalter derfor en betydelig del av samfunnets ressurser. Den samlede inntektsrammen anslås til om lag 581 mrd. kroner i 2021, tilsvarende om lag 19 pst. av bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge. Én av fem sysselsatte i landet er ansatt i kommunal sektor.

Kommunesektoren har gjort og gjør fortsatt en stor innsats for å bekjempe de helsemessige konsekvensene av virusutbruddet, og skal samtidig sørge for at innbyggerne kan motta tjenestene de er avhengige av hver dag.

Regjeringen er opptatt av at kommunene har en god og forutsigbar kommuneøkonomi, slik at de fortsatt kan levere tjenester som innbyggerne forventer og har krav på. Det er avgjørende for et godt tjenestetilbud til innbyggerne, både under dagens unntakssituasjon og når situasjonen etter hvert normaliseres.

De økonomiske konsekvensene for kommunesektoren av virusutbruddet er omfattende, men det er svært usikkert hvor store de vil bli. Regjeringen vil fortsatt følge nøye med på utviklingen for kommunesektoren. Kommunesektoren skal kompenseres for merutgifter og mindreinntekter i forbindelse med virusutbruddet. Regjeringen vil i løpet av november legge fram et tilleggsnummer til Prop. 1 S (2020–2021) med foreløpige anslag for merutgifter og mindreinntekter for kommunesektoren i 2021, med tilhørende bevilgningsforslag.

I løpet av våren vedtok Stortinget en rekke kompenserende og aktivitetsfremmende bevilgninger og tiltak for kommunesektoren. Økte bevilgninger og tiltak utgjorde 19,6 mrd. kroner. I Prop. 142 S (2019–2020) har regjeringen foreslått ytterligere 2,5 mrd. kroner til kommunesektoren. I tillegg vil lavere lønns- og prisvekst bedre kommunesektorens kjøpekraft med anslagsvis 8,2 mrd. kroner. Økte bevilgninger og tiltak og redusert kostnadsvekst anslås samlet sett til 30,3 mrd. kroner for 2020.

For å få et bedre vurderingsgrunnlag, ble det i april 2020 satt ned en arbeidsgruppe med representanter fra staten og kommunesektoren for å kartlegge de økonomiske konsekvensene av virusutbruddet for sektoren. Arbeidsgruppen vil avgi en delrapport i løpet av oktober 2020 som vil inngå i grunnlaget for regjeringens vurdering av behovet for nye tiltak. Arbeidsgruppen skal avgi endelig rapport innen 1. april 2021.

Regjeringen vil fortløpende vurdere om det er behov for å sette inn nye tiltak overfor kommunesektoren. Regjeringen vil i nysalderingen av statsbudsjettet for 2020 komme med en ny vurdering av merutgifter, inntektsbortfall og eventuelle behov for justeringer i bevilgningene til kommunesektoren.

I revidert nasjonalbudsjett for 2021 vil det bli gitt en analyse av de samlede økonomiske konsekvensene av virusutbruddet for kommunesektoren i 2020. Da vil eventuelle behov for justeringer av bevilgningene til kommunesektoren bli vurdert på ny.

Kommunesektorens frie inntekter har blitt styrket med anslagsvis 35 mrd. kroner i perioden 2013–2019. Antall ROBEK-kommuner var ved inngangen til september 2020 nede i 12. Det har satt kommunene i stand til å satse på de grunnleggende velferdstjenestene til innbyggerne. Uavhengig av den aktuelle situasjonen må kommunesektoren de kommende årene påregne strammere inntektsrammer. Bidraget til finansiering av offentlige utgifter fra oljeinntektene vil avta. Samtidig vil kommunenes merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen øke sterkt utover det kommende tiåret. I del I punkt 3 er det redegjort for regjeringens forslag til inntektsrammer for kommunesektoren i 2021.

Alle innbyggere, uavhengig av bosted, skal ha tilgang på gode og likeverdige offentlige tjenester. For å sikre dette, trenger vi bærekraftige og sterke kommuner. Utfordringene varierer i ulike deler av landet. Det er særlig utfordringene knyttet til kapasitet og kompetanse i små kommuner og behovet for en mer helhetlig og bærekraftig samfunns- og næringsutvikling som gjør det nødvendig å jobbe videre med endringer i kommunestrukturen.

Kommunenes tjenestetilbud er i hovedsak godt over hele landet. Det gjøres et betydelig omstillings- og effektiviseringsarbeid i kommunesektoren for å frigjøre ressurser som kan gi innbyggerne flere og bedre tjenester. Analyser fra Senter for økonomisk forskning (SØF) viser at samlet effektivitet i gjennomsnitt økte med om lag 0,25 pst. per år i perioden 2008–2018 innen sektorene barnehage, grunnskole og pleie og omsorg. Dette har gjort det mulig å bygge ut tjenestene ut over det inntektsveksten tilsier.

Det er likevel rom for en mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren. Sammenlikninger mellom kommunene avdekker betydelige forskjeller i tjenestetilbud og effektivitet, også om man sammenlikner kommuner med omtrent like mange innbyggere. Gjennom et systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og effektivisering kan tjenestetilbudet i kommunene forbedres og ressurser frigjøres, slik at innbyggerne får flere og bedre tjenester.

Demografiske endringer, globale utfordringer og redusert økonomisk handlingsrom gjør det stadig viktigere at forvaltningen er omstillingsdyktig og bruker ressursene mer effektivt og i samsvar med innbyggernes behov. Innovasjon i de offentlige tjenestene og økt grad av digitalisering er avgjørende for å utvikle et bedre og mer framtidsrettet tjenestetilbud for innbyggerne. Derfor vil dette fortsatt være et hovedsatsingsområde for regjeringen.

Regjeringen la i juni 2020 fram Meld. St. 30 (2019–2020) En innovativ offentlig sektor. Meldingen gir en tydeligere retning for innovasjon i offentlig sektor. Meldingen vektlegger hvorfor offentlig sektor må innovere, hva innovasjon i offentlig sektor er og status for innovasjon i offentlig sektor. Meldingen omtaler videre regjeringens hovedgrep for å øke innovasjonstakten og -evnen i offentlig sektor.

For en nærmere redegjørelse om regjeringens politikk for kommunesektoren, utfordringer, utviklingstrekk og oppnådde resultater, vises det til Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Mål 1 Et velfungerende demokrati

Demokrati er en styreform hvor innbyggerne velger ledere til nasjonale og lokale styringsorganer som fatter beslutninger på vegne av fellesskapet. I et demokrati skal innbyggerne fritt kunne ytre seg for å påvirke politiske beslutninger.

Det er mange ulike aktører som har viktige roller og oppgaver for å kunne opprettholde et velfungerende demokrati. De politiske partiene må ha rammebetingelser for å gjøre sin oppgave, kommuner og fylkeskommuner må ha handlefrihet til å fylle sin rolle, og borgerne må få informasjon og være trygge på å utøve sine demokratiske rettigheter. Det sivile samfunn har også en viktig rolle for å bidra til dette.

Frie og hemmelige valg er grunnleggende i vårt demokrati. Tilliten til valginstituttet er høy, og det er viktig at den opprettholdes. Dette forutsetter åpenhet om hvordan valg gjennomføres, og at teknologien som brukes ved valg er sikker. I tillegg må det demokratisk representative systemet og selve valgordningen ha legitimitet, og regelverket må være i tråd med internasjonale standarder.

Høy valgdeltakelse, representative folkevalgte organer og gode kanaler for innbyggerdeltakelse også mellom valg er viktige forutsetninger for et velfungerende demokrati.

Rapport, strategier og tiltak

Valg

Kommunal- og moderniseringsdepartementet satte i juni 2017 ned et lovutvalg som skulle foreslå ny valglov. Valglovutvalget leverte sin utredning 27. mai 2020. Utvalget har foretatt en helhetlig gjennomgang av hvordan valg gjennomføres i Norge. Utvalget foreslår blant annet ny klageordning ved valg, endringer i valgordningen ved stortingsvalg og en ny beredskapshjemmel. Utvalget har også utredet hvordan ny fylkesstruktur påvirker valgordningen. Utredningen er sendt på høring med høringsfrist 31. desember 2020. Flere av forslagene krever endring av Grunnloven. Ny valglov kan dermed tidligst tre i kraft til stortingsvalget i 2025.

På oppdrag fra departementet har Oslo Economics evaluert Valgdirektoratets tjenester til kommuner og fylkeskommuner ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019. Evalueringen viser at over 90 pst. av kommunene er fornøyde eller svært fornøyde med tjenestene Valgdirektoratet har levert i forkant av og under gjennomføringen av valget.

Som en begrenset forsøksordning ble valgkort i 2019 distribuert elektronisk til velgere i utvalgte kommuner. På oppdrag fra Valgdirektoratet har Opinion evaluert forsøket. Av undersøkelsen framgår det blant annet at 3 av 4 stemmeberettigede innbyggere ønsker valgkort tilsendt elektronisk ved neste valg. Departementet har i høringsnotat av juni 2020 foreslått en ny bestemmelse i valgforskriften som fastslår at valgkort sendes elektronisk til alle stemmeberettigede innført i manntallet som er bosatt innenriks, med unntak av Svalbard og Jan Mayen. Stemmeberettigede som har reservert seg mot kommunikasjon på nett eller ikke har oppdatert eller bekreftet sin digitale kontaktinformasjon i kontakt- og reservasjonsregisteret de siste 18 månedene, vil få valgkort på papir.

Departementet akkrediterte 70 valgobservatører ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019, og arrangerte et seminar om valggjennomføring i Norge.

Departementet ledet i 2019 en arbeidsgruppe som utarbeidet en tiltaksplan for å styrke motstandsdyktigheten mot påvirkningskampanjer og hybride trusler mot valggjennomføringen. Arbeidsgruppen bestod av representanter fra Forsvarsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Utenriksdepartementet, Valgdirektoratet, Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Etterretningstjenesten (E-tjenesten) og Medietilsynet. Tiltaksplanen ble lansert av regjeringen i juni 2019 og bestod av ti tiltak. Arbeidsgruppen er videreført med et revidert mandat, og vil jobbe videre fram mot stortings- og sametingsvalget i 2021.

Blant tiltakene var utlysningen av et forskningsoppdrag om kartlegging av utenlandsk informasjonspåvirkning under valget. Kommunal- og moderniseringsdepartementet inngikk kontrakt med SINTEF, som leverte sin rapport i november 2019. SINTEF baserte undersøkelsene sine på åpne kilder, og gjennomførte en systematisk analyse av noen utvalgte digitale plattformer. De fant ikke klare tegn til utenlandsk påvirkning ved kommunestyre- og fylkestingsvalget på de utvalgte plattformene.

På oppdrag fra departementet har Institutt for samfunnsforskning og NORCE Norwegian Research Centre AS gjennomført et forskningsoppdrag om sammenhengene mellom politisk og sosial ulikhet i deltakelse og politisk tillit. En kunnskapsoversikt og analyse av ulike gruppers tillit til lokaldemokratiet ble publisert i april 2020. Tilliten til kommunestyre og ordfører er høy, og høyere enn tilliten til regjering, stortingspolitikere og politiske partier. Det er en nedgang i tilliten blant innbyggere med lavere utdanning, de som står utenfor arbeidslivet og trygdemottakere (ikke alderspensjon). De som har lavest tillit deltar også mindre i valg. Sluttrapporten ble publisert i september 2020.

For å støtte opp om arbeidet med å utvikle og styrke demokratiet, har departementet utlyst et forskningsprosjekt som skal gjennomføre en bred og helhetlig tilstandsanalyse av det norske demokratiet.

Lokaldemokrati

Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennomførte i 2017 og 2018 prosjektet Fremtidens lokaldemokrati i nye kommuner for å sette demokratispørsmål på dagsordenen i kommunereformen. En evaluering gjennomført av By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet viste at kommunene i sammenslåingsprosessen jobbet godt med tiltak for å øke det politiske engasjementet og involvere innbyggerne i den nye kommunen.

For å følge opp arbeidet med lokaldemokrati vil departementet invitere kommuner til et utviklingsprosjekt for lokaldemokrati for å få fram og synliggjøre ulike lokaldemokratimodeller.

Departementet gjennomførte i 2018 en motivasjonskampanje for å bidra til god balanse av kvinner og menn i lokalpolitikken. Det ble utviklet et digitalt representasjonsbarometer som gir oversikt over representasjonen av kvinner og menn i lokalpolitikken. Etter valget i 2019 var det en klar økning i andelen kvinnelige ordførere, og andelen kvinnelige kommunestyrerepresentanter ble for første gang over 40 pst.

Som et ledd i arbeidet med hatefulle ytringer og trusler har Telemarksforsking, i samarbeid med Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo, fått i oppdrag å undersøke lokalpolitikeres arbeidsvilkår, herunder konsekvenser av hatefulle ytringer og trusler for politisk motivasjon, gjenvalg og rekruttering. Rapporten leveres i desember 2021.

Agenda Kaupang har fått i oppdrag å gjennomføre en undersøkelse av innbyggerforslagsordningen. Rapporten leveres i desember 2020, og vil blant annet benyttes i arbeidet med å videreutvikle departementets nettløsning Minsak.no.

Arbeid knyttet til rammebetingelser for de politiske partiene omtales under kap. 577.

Mål 2 Et velfungerende kommunalt selvstyre

Kommunesektoren forvalter på vegne av innbyggerne en stor del av fellesskapets ressurser og har betydelig offentlig myndighet. Åpenhet, rolleklarhet og god egenkontroll er viktig for å sikre innbyggernes tillit til kommunesektoren og god bruk av ressurser.

Kommuneloven legger juridiske rammer for all kommunal virksomhet og det kommunale selvstyret, herunder prinsipper for den statlige styringen av kommunesektoren. Kommuner og fylkeskommuner skal ha frihet til å organisere sitt arbeid på en måte som er tilpasset lokale forhold og utfordringer. Prinsippene for statlig styring av kommunesektoren legger til grunn økonomisk og juridisk rammestyring og dialog mellom forvaltningsnivåene. Statens styring må balanseres mellom nasjonale hensyn som for eksempel likeverdige tjenestetilbud og rettssikkerhet, og hensynet til lokal handlefrihet.

Rapport, strategier og tiltak

Ny kommunelov

Stortinget vedtok 22. juni 2018 ny kommunelov, jf. Prop. 46 L (2017–2018) Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) og Innst. 369 L (2017–2018). Mesteparten av loven trådte i kraft i forbindelse med konstitueringen av det enkelte kommunestyret og fylkestinget etter valget i september 2019, jf. kongelig resolusjon 20. desember 2018. Den nye kommuneloven lovfester det kommunale selvstyret. Det er dermed tydeliggjort at kommuner og fylkeskommuner er selvstendige rettssubjekter med egen folkevalgt ledelse, som ikke kan styres eller instrueres av statsforvaltningen uten hjemmel i lov.

Som følge av den nye loven, er det også vedtatt en rekke nye forskrifter:

• Forskrift om kommunale og fylkeskommunale råd for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom 17. juni 2019 nr. 727

• Forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap for kommuner og fylkeskommuner mv. 7. juni 2019 nr. 714

• Forskrift om garantier og finans- og gjeldsforvaltning i kommuner og fylkeskommuner 18. november 2019 nr. 1520

• Forskrift om beregning av samlet selvkost for kommunale og fylkeskommunale gebyrer 11. desember 2019 nr. 1731

• Forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner mv. 18. oktober 2019 nr. 1412

• Forskrift om kommunalt rapporteringsregister 18. november 2019 nr. 1521

• Forskrift om kontrollutvalg og revisjon 17. juni 2019 nr. 904.

Særlovgjennomgang av internkontrollbestemmelser

Da den nye kommuneloven ble vedtatt, ble det bestemt at en ny internkontrollbestemmelse i kommuneloven skal utgjøre en helhetlig regulering av internkontrollkrav med kommuneplikter. Dette for å styrke internkontrollen og for å unngå ulike internkontrollkrav i en rekke sektorlover. Stortinget har i lov av 19. juni 2020 nr. 89 om endringer av internkontrollregler i sektorlovgivningen (tilpasning til ny kommunelov) vedtatt å oppheve eller endre internkontrollbestemmelser i sosialtjenesteloven, barnevernloven, krisesenterloven, folkehelseloven, introduksjonsloven og opplæringsloven, jf. Prop. 81 L (2019–2020). Endringene vil tre i kraft 1. januar 2021 sammen med tilhørende endringer i forskrifter. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten 28. oktober 2016 nr. 1250 har vært unntatt fra gjennomgangen og skal fortsatt gjelde.

Midlertidig reguleringer som følge av virusutbruddet

Som følge av virusutbruddet har departementet gjort enkelte regulatoriske grep for blant annet å bidra til at de folkevalgte organene kan fungere tilnærmet normalt. Med hjemmel i kommuneloven § 11-7 fjerde ledd fastsatte departementet den 13. mars 2020 midlertidig forskrift om gjennomføring av fjernmøter i folkevalgte organer i kommuner og fylkeskommuner for å begrense spredning av Covid-19. Forskriften åpnet blant annet for at det kunne gjennomføres fjernmøter selv om møtene var lukket etter § 11-5 andre ledd, eller at deltakerne ikke kunne se hverandre eller at kommunestyret ikke hadde truffet vedtak om at det aktuelle organet kunne ha fjernmøter. Den 14. april vedtok Stortinget også midlertidig lov om unntak fra kommuneloven, IKS-loven og partiloven (Covid-19-tiltak). Loven varte til 16. september 2020, og åpnet blant annet for at representantskapet og styret i interkommunale selskaper etter IKS-loven kunne ha fjernmøter, utvidet adgangen til skriftlig saksbehandling og utsatte fristene for regnskapsrevisor, vedtak om årsregnskap og årsberetning i kommunene og fylkeskommunene. Departementet har hatt på høring forslag til ny midlertidig lov om unntak fra bestemmelser i IKS-loven og kommuneloven. I høringsnotatet ble det foreslått å gjeninnføre adgangen for interkommunale selskaper til å ha fjernmøter og til å kunne benytte elektronisk signatur. Det ble også foreslått å gjeninnføre adgangen til å kunne lukke fjernmøter i folkevalgte organer i alle typer saker. Departementet tar sikte på å sende en lovproposisjon til Stortinget om kort tid.

Samordnet statlig styring

Kommunal- og moderniseringsdepartementet samarbeider med øvrige departementer for å bidra til at staten legger rammestyring av kommunene til grunn for sin politikk overfor kommunesektoren. Departementet arbeider for en samordnet statlig styring av kommunene i tråd med utredningsinstruksen og retningslinjene for statlig styring av kommunesektoren.

Den nye kommuneloven har bestemmelser av betydning for en samordnet statlig styring. Loven styrker det kommunale selvstyret gjennom blant annet den nye formålsbestemmelsen og gjennom en eksplisitt lovfesting av det kommunale selvstyret. Selvstyret får med det en klar rettslig forankring i kommuneloven. I loven er det også tatt inn tre prinsipper for forholdet mellom nasjonale myndigheter og det kommunale selvstyret. Forholdsmessighetsprinsippet innebærer at det kommunale selvstyret ikke skal begrenses mer enn det som er nødvendig for å ivareta nasjonale mål. Nærhetsprinsippet innebærer at offentlige oppgaver fortrinnsvis bør legges til det forvaltningsnivået som er nærmest innbyggerne. Det tredje prinsippet, finansieringsprinsippet, innebærer at innenfor rammene av nasjonal økonomisk politikk bør kommuner ha frie inntekter som gir økonomisk handlingsrom.

Som en oppfølging av områdegjennomgangen av øremerkede tilskudd og regionreformen ble en rekke tilskudd innlemmet i rammetilskuddene til kommuner og fylkeskommuner i 2020. Disse tilskuddene utgjorde totalt om lag 3,6 mrd. kroner og rettet seg mot blant annet helse, utdanning, bolig og samferdsel. Innlemming av øremerkede tilskudd styrker det kommunale selvstyret og fører til mindre byråkrati i både staten og kommunesektoren. Regjeringen vil over tid avvikle flere øremerkede tilskudd og redusere det totale omfanget av øremerking.

Mål 3 Bærekraftige, innovative og omstillingsdyktige kommuner

Offentlig sektor og den norske velferdsmodellen vil stå overfor store utfordringer i tiårene framover. Oljeinntektene vil reduseres, og det vil bli færre yrkesaktive bak hver pensjonist. For å kunne opprettholde det samme velferdsnivået på viktige områder som utdanning, helse og eldreomsorg, er det nødvendig å tenke nytt om hvordan offentlig sektor arbeider og er organisert. Regjeringen ønsker mer innovasjon i offentlig sektor. For å nå målet er det nødvendig å utvikle kultur og kompetanse for innovasjon, offentlig sektor må gis handlingsrom, og offentlige virksomheter må søke nye former for samarbeid, jf. Meld. St. 30 (2019–2020) En innovativ offentlig sektor.

Kommunestrukturen må tilpasses dagens og framtidens utfordringer. Større og sterkere kommuner legger til rette for bedre velferdstjenester, en mer bærekraftig samfunnsutvikling og et sterkere kommunalt selvstyre.

1. januar 2020 trådte kommunereformen og regionreformen i kraft, og det er nå 356 kommuner og 11 fylkeskommuner i Norge.

Dersom kommunene også i framtiden skal være i stand til å ivareta den viktige rollen i velferdsstaten som de har hatt gjennom hele etterkrigstiden, må arbeidet med å legge til rette for flere kommunesammenslåinger fortsette. I tråd med Stortingets vedtak av 7. desember 2017 er det opp til kommunene selv å bestemme om de ønsker å slå seg sammen med nabokommuner.

Rammefinansiering av kommunesektoren gjennom rammetilskudd og skatteinntekter gir rom for lokale prioriteringer og bidrar til effektiv bruk av offentlige ressurser. Kommunesektoren skal ha inntektsrammer som står i forhold til oppgavene sektoren er satt til å løse. En rettferdig fordeling av inntektsrammene er en forutsetning for et likeverdig tjenestetilbud i hele landet.

Regjeringen vil legge til rette for effektiv bruk av samfunnets ressurser. Økt effektivitet i oppgaveløsningen vil gi kommunene større handlingsrom, slik at de blant annet får økt rom til å styrke velferdstjenestene. God økonomistyring, lokal tilpasning og innovative løsninger må derfor til for at kommuner og fylkeskommuner skal gi et godt og likeverdig tilbud.

Rapport, strategier og tiltak

Videre arbeid med kommunestruktur

Kommunereformen medførte den største endringen i kommunestrukturen i Norge siden 1960-tallet. I perioden 2014–2017 ble totalt 119 kommuner vedtatt slått sammen til 47 nye kommuner. Det er nå 356 kommuner i Norge, noe som er en reduksjon på 17 pst. fra 428 kommuner før kommunereformen startet. Til tross for et høyt antall sammenslåinger i reformen er ikke hovedtrekkene ved kommunestrukturen endret. Om lag halvparten av kommunene har under 5 000 innbyggere, og flere enn 120 kommuner har færre enn 3 000 innbyggere. Mange av disse kommunene vil være sårbare i møte med de krav, forventninger og utfordringer som de står overfor. Det betyr at det fortsatt er behov for endringer i kommunestrukturen. De nye befolkningsframskrivingene fra Statistisk sentralbyrå viser at byene vil vokse og at mange distriktskommuner vil få eldre og færre innbyggere. Dette vil forsterke utfordringene mange mindre kommuner har med å rekruttere og beholde ansatte med spesialkompetanse.

Ved behandlingen av kommuneproposisjonen for 2019 sluttet Stortinget seg til regjeringens opplegg for det videre arbeidet med endringer i kommunestrukturen. Departementet vil følge opp gjensidige vedtak fra kommuner om sammenslåing ved å legge til rette for vedtak av Kongen i statsråd, i tråd med reglene i inndelingslova.

Det vil i perioden 2018–2021 fortsatt være gode og langsiktige økonomiske virkemidler for kommuner som ønsker å slå seg sammen. Kommuner som slår seg sammen, vil motta engangstilskudd. Tilskuddet beregnes etter en standardisert modell, basert på antall innbyggere og antall kommuner i sammenslåingen. De nye kommunene vil også motta et inndelingstilskudd hvor kommunene får kompensasjon for tap av basistilskudd og netto nedgang i distriktstilskudd som følge av sammenslåingen. Kommuner som etter sammenslåingen får over om lag 8 000 innbyggere, og som ikke mottar storbytilskudd, vil få regionsentertilskudd. Det gis også støtte til utredning av sammenslåing og til informasjon og folkehøring.

Gjennomføring av regionreformen

Stortinget vedtok 8. juni 2017 at vi skal ha et sterkt folkevalgt nivå mellom stat og kommune, jf. Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå og Innst. 385 S (2016–2017). 13 fylkeskommuner ble vedtatt slått sammen til 6 nye, slik at vi har 11 fylker fra 2020: ti fylkeskommuner og Oslo kommune med fylkeskommunale oppgaver. Målene med reformen er å styrke fylkeskommunene som samfunnsutviklere og som demokratisk arena, gi økt kompetanse for å ivareta dagens oppgaver på en bedre måte, og til å kunne påta seg nye oppgaver. Større fylkeskommuner vil også kunne samhandle med statlige aktører på en bedre måte.

Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regioner ble lagt fram høsten 2018. Bakgrunnen var anmodningsvedtak i Stortinget om en samlet vurdering av oppgaveoverføringene til de nye fylkeskommunene basert på Hagen-utvalgets rapport om desentralisering av oppgaver fra stat til fylkeskommunene. Stortinget sluttet seg til forslagene om oppgaveoverføringer, jf. Innst. 119 S (2018–2019). Fylkeskommunene fikk fra 2020 nye oppgaver og virkemidler, blant annet innen samferdsel, kompetanse og integrering, folkehelse, klima og miljø, næringsutvikling og landbruk. Dette styrker fylkeskommunene som samfunnsutviklere. For øvrige oppgaver vises det til omtale i Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021.

Offentlig utvalg skal gå gjennom inntektssystemet for kommunene

Det ble i mai 2020 oppnevnt et offentlig utvalg som skal foreta en helhetlig vurdering av inntektssystemet for kommunene. Utvalget skal komme med prinsipielle og faglige vurderinger av fordelingen av inntekter og behovet for utjevning mellom kommunene, vurdere de ulike elementene i inntektssystemet og eventuelt foreslå endringer i inntektssystemet. Utvalget skal levere sin utredning innen 1. juni 2022.

Delkostnadsnøkkelen for grunnskole i inntektssystemet for kommunene

Fra og med høsten 2018 ble det innført en nasjonal norm for lærertetthet på 1.–10. trinn. Innføringen av normen ble finansiert gjennom et øremerket tilskudd på Kunnskapsdepartementets budsjett i 2018 og 2019. I 2020 ble det øremerkede tilskuddet innlemmet i rammetilskuddet, og gitt en særskilt fordeling i inntektssystemet. Fra og med 2021 gjøres det en endring i delkostnadsnøkkelen for grunnskole for å ta hensyn til innføringen av normen, jf. forslag i Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021. I 2021 vil halvparten av midlene som ble lagt inn i rammetilskuddet til økt lærertetthet fordeles etter den reviderte delkostnadsnøkkelen, mens de resterende 50 pst. fortsatt blir gitt en særskilt fordeling. Fra og med 2022 blir også de resterende midlene fordelt etter de ordinære kriteriene i inntektssystemet.

Vurdering av båtkriteriene i kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene

Departementet presenterte i Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021 en rapport fra Møreforsking Molde om kriteriene for båter i inntektssystemet for fylkeskommunene. Det ble ikke foreslått endringer i båtkriteriene i kostnadsnøkkelen for 2021, men departementet varslet at det vurderes å bygge videre på deler av Møreforskings forslag. Fylkeskommunene vil bli involvert i det videre arbeidet før departementet eventuelt kommer tilbake til Stortinget med saken.

Innovasjon, digitalisering og omstilling

Offentlig sektor og velferdssamfunnet vil stå overfor store utfordringer i tiårene framover. Oljeinntektene vil reduseres, og andelen eldre i befolkningen vil øke kraftig. Vi må derfor kontinuerlig vurdere om vi kan løse oppgavene på nye måter – ikke minst gjennom innovasjon og digitalisering.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet la i juni 2020 fram Meld. St. 30 (2019–2020) En innovativ offentlig sektor. Meldingen retter seg mot både stat og kommunesektoren, og skal bidra til å øke forståelsen for behovet for innovasjon, kunnskapen om innovasjon og mobilisere aktører som kan bidra til å øke innovasjonen i offentlig sektor. Se også nærmere omtale under programkategori 13.40.

Departementet har de siste årene delt ut en årlig innovasjonspris til en kommune som har tenkt nytt og prioritert innovasjon. Grunnet situasjonen kommunene måtte håndtere med virusutbruddet, valgte departementet i samråd med Digitaliseringsdirektoratet å avlyse søknadsprosessen våren 2020.

Forsøksloven har nå virket i snart tretti år. Den siste tiden har loven imidlertid blitt brukt mindre. Enkelte kommuner har søkt om forsøk. Noen av søknadene viser seg imidlertid å gjelde forsøk der det ikke er behov for å få innvilget forsøk etter forsøksloven fordi det ikke er behov for avvik fra lov. Regjeringen vil se på behovet for eventuelle endringer i forsøksloven, noe som blant annet kan gi bedre muligheter for innovasjon og nytenking i offentlig sektor. Våren 2020 lyste Kommunal- og moderniseringsdepartementet ut et oppdrag om en utredning som skal evaluere forsøksloven og vurdere behovet for eventuelle endringer. Endringene skal blant annet ha som mål å bidra til flere forsøk. Det er videre ønskelig at utredningen også har en vurdering av hvilket handlingsrom forsøksloven gir, og hvilke endringer som eventuelt er aktuelle for testing av nye løsninger basert på kunstig intelligens.

Digitalisering legger til rette for helt nye måter å levere offentlige tjenester på, og kan bidra til å øke produktiviteten i både privat og offentlig sektor. Regjeringen har derfor i 2020 arbeidet med å følge opp Én digital offentlig sektor: Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025. Strategien er utarbeidet i tett samarbeid med KS, og er rettet mot både stat, kommuner og fylkeskommuner. KS er derfor en sentral samarbeidspartner også i oppfølgingen av strategien. Det er blant annet etablert et årlig konsultasjonsmøte mellom KS og regjeringen om digitalisering, og det er inngått en samarbeidsavtale om oppfølging av strategien.

I 2017 og 2018 tildelte departementet totalt 125 mill. kroner til finansieringsordningen DigiFin for å bygge opp ordningens startkapital. Ordningen administreres av KS, og gir støtte til IKT-prosjekter av nasjonal betydning som kan komme hele kommunal sektor til gode. I tråd med forutsetningene fra departementet bidrar kommunesektoren selv med et engangsbeløp til ordningen, tilsvarende 20 kroner per innbygger for kommunene og 5 kroner per innbygger for fylkeskommunene. De fleste kommuner og fylkeskommuner deltar nå i ordningen. Løsningene som utvikles, kan kun tas i bruk av de kommunene som er med i ordningen og som har betalt engangsbeløpet. I tillegg må kommunen betale sin andel av utviklingskostnadene. Midlene går tilbake til ordningen for utvikling av nye tjenester eller løsninger, for slik å sikre at finansieringsordningen er varig over tid. KS har tildelt midler fra Digifin-ordningen til prosjektene Digisos, Digihelse, Fiks Minside, Fiks Folkeregister og Digibarnevern – delprosjekt innbyggertjenester. For flere av prosjektene har kommunene betalt tilbake sin andel av utviklingskostnadene, slik at finansieringsordningen står seg over tid. Flere tiltak er til behandling i KS.

Departementet har videre tatt initiativ til den kommunale veiledningsordningen Digihjelpen, jf. omtale under programkategori 13.40. Kommunal- og moderniseringsdepartementet fortsetter samarbeidsavtalen ut 2021 for å hjelpe kommunene med å etablere et lavterskel Digihjelpen-tilbud for innbyggere som har liten eller ingen grunnleggende digital kompetanse. 105 kommuner har siden 2017 fått tilskudd fra departementet for å etablere lavterskeltilbud. Målet er at flere kommuner etablerer et Digihjelpen-tilbud i løpet av 2020. Departementet vil også i 2020 utlyse tilskudd til etablering i kommuner som ikke har tilbud i dag. Tilbudet skal bidra til å videreutvikle og samordne veiledningstilbudet i grunnleggende digital kompetanse som kommunene allerede tilbyr sine innbyggere, i den hensikt å hjelpe innbyggere med lave eller ingen digitale ferdigheter.

Departementet hadde i perioden 2018–2019 en avtale med KS og hovedsammenslutningene LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne kommune om et prosjekt for økt digital kompetanse i kommunene. Det ble tildelt 3 mill. kroner til prosjektet i 2019. Formålet var å stimulere til digitalisering av kommunesektoren og skape en forståelse for og gi støtte til organisasjonsutviklingen og omstillingen som en slik digitalisering medfører for alle aktører i kommunen. Prosjektet ble avsluttet ved utgangen av 2019.

Et klart og brukertilpasset språk fra kommuner og fylkeskommuner fremmer demokratiet, rettssikkerheten og skaper tillit. Departementet har siden høsten 2015 støttet et femårig program i KS for klart språk i kommunene. Programmet skal legge til rette for at kommuner og fylkeskommuner forbedrer den skriftlige kommunikasjonen med sine målgrupper. Programmet ble avsluttet sommeren 2020, og departementet støttet programmet med 2,5 mill. kroner i 2020.

Det gjennomføres i dag et betydelig omstillings- og effektiviseringsarbeid i kommunesektoren for å frigjøre ressurser for å gi innbyggerne flere og bedre tjenester. Analyser fra Senter for økonomisk forskning (SØF), publisert i rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) i november 2019, viser likevel forskjeller i tjenestetilbud og effektivitet mellom kommunene, også om man sammenlikner kommuner med omtrent like mange innbyggere. Resultater fra SØFs analyser for den enkelte kommune er tilgjengelige på nettsiden kommunedata.no. Her vises effektivitetspotensialet for den enkelte kommune i 2017 og 2018 innenfor sektorene barnehage, grunnskole og pleie og omsorg.

Departementet vil fortsette å publisere kommunevise tall over effektivitetspotensialet på kommunedata.no. De kommunale tjenestene er komplekse. Det er mulig å skissere, men ikke fullt ut beskrive, tjenestene i de enkelte kommunene ved hjelp av indikatorer for produksjon og innsatsfaktorer. SØFs effektivitetsanalyse kan danne et grunnlag for en diskusjon om effektivitet i kommunene, men fra kommunens perspektiv vil andre tilnærminger og egne vurderinger måtte komme i tillegg for å få en god forståelse av effektiviteten i produksjonen av egne tjenester.

Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen går til forskning og utredning om kommuneøkonomi (herunder inntektssystemet), kommuneloven og øvrig juridisk rammeverk for kommunesektoren, lokaldemokrati og statlige tiltak overfor kommunesektoren. Bevilgningen omfatter også driftsmidler til Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU). Bevilgningen kan videre finansiere større utviklingsprosjekter, herunder utredningsstillinger i departementet knyttet til tidsbegrensede prosjekter.

Rapport

I 2019 og 2020 har det vært utredninger og evalueringer innenfor blant annet følgende tema:

• Ressurskrevende omsorgstjenester i kommunene

• Kriterier for båtruter i inntektssystemet for fylkeskommunene

• Delkostnadsnøkkel for grunnskole og norm for lærertetthet

• Lokalpolitikernes arbeidsvilkår og lokaldemokratiet

• Demokrati, tillit og politisk ulikhet

• Felles tilsynskalender

• Opplegg for evaluering av ny kommunelov

• Erfaringer med sammenslåing og inndelingsloven

Posten har i 2019 og 2020 også finansiert arbeid med valglovutvalget, og det er gitt midler til oppdraget til fylkesmannsembetene om ny kommunedialog.

Budsjettforslag

Bevilgningen foreslås redusert med 1 mill. kroner for å gi rom for andre prioriteringer på departementets område. Inkludert reduksjon som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen foreslås det en bevilgning på 33,4 mill. kroner. Bevilgningsforslaget inkluderer blant annet midler til videreføring av fylkesmennenes arbeid med ny kommunedialog og utgifter til det offentlige utvalget som skal gjennomgå inntektssystemet for kommunene.

Post 60 Innbyggertilskudd

Hoveddelen av rammetilskuddet fordeles gjennom innbyggertilskuddet. Innbyggertilskuddet fordeles i utgangspunktet med et likt beløp per innbygger, før det omfordeles gjennom utgiftsutjevningen, overgangsordningen og korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler.

For en nærmere omtale av innbyggertilskuddet, utgiftsutjevningen og kostnadsnøkkelen for kommunene vises det til Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2020–2021) Grønt hefte (H-2468 N).

Skatteutjevningen – håndtering av redusert skattesats

Kommunenes skatteinntekter kommer hovedsakelig fra skatt på inntekt og formue fra personlige skattytere. Både for inntekts- og formuesskatten er det fastsatt maksimalsatser som kommunene kan bruke. Kommunene kan velge å sette skattesatsene lavere enn maksimalsatsene. De siste tiårene har imidlertid alle kommuner brukt maksimalsatsene, både for inntekts- og formuesskatten.

Bø kommune i Nordland vedtok i desember 2019 å redusere satsen for den kommunale delen av formuesskatten, fra maksimalsatsen på 0,7 pst. til 0,2 pst. Dette skal gjelde fra og med skatteåret 2021. En lavere skattesats vil ikke bare kunne få konsekvenser for Bø kommunes skatteinntekter, men også for skatteutjevningen og omfordelingen av skatteinntekter mellom alle kommuner.

I skatteutjevningen utjevnes forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Skatt på inntekt og formue fra personlige skattytere er omfattet av skatteutjevning, i tillegg til naturressursskatt fra kraftforetak.

Måten skatteutjevningen beregnes på i dag innebærer at dersom en kommune setter ned skattesatsen, og med det får reduserte skatteinntekter, vil denne kommunen kunne få kompensert store deler av de reduserte skatteinntektene av de andre kommunene. For å unngå dette må det gjøres en korreksjon i beregningen av skatteutjevningen.

Det vil legges til grunn et korrigert skattegrunnlag for Bø kommune. Departementet vil fastsette rammeverket for hvordan denne korreksjonen skal gjennomføres for 2021, i tillegg til dialog med Skatteetaten om hvordan det skal beregnes korrigerte skattetall som kan legges til grunn i inntektsutjevningen.

Se også en nærmere redegjørelse i kommuneproposisjonen for 2021.

Kompensasjon for bortfall av eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner

Fra 2019 bortfalt adgangen for kommunene til å ilegge eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner. Stortinget vedtok en kompensasjonsordning begrenset oppad til 500 mill. kroner. Som følge av at lovendringen fases inn over en syvårsperiode, trappes kompensasjonen gradvis opp over den samme perioden. I 2020 utgjør kompensasjonen 143 mill. kroner, som fordeles til 116 kommuner.

Som et utgangspunkt bør ikke staten kompensere enkeltkommuner for endringer i skattereglene når skatten er en frivillig, lokal skatt. Etter en samlet vurdering foreslår regjeringen å redusere den samlede kompensasjonen til 300 mill. kroner. For 2021 innebærer det at kompensasjonen trappes opp med 31,4 mill. kroner. Med videre årlig opptrapping med samme beløp i perioden 2022–2025, vil samlet kompensasjon i 2025 utgjøre 300 mill. kroner.

Fordelingen av kompensasjonen i 2021 er vist i tabell c-k i Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2020–2021) Grønt hefte (H-2468 N).

Kostnadsnøkkel for kommunene i 2021

Utgiftsutjevningen skjer gjennom kostnadsnøkkelen. Kostnadsnøkkelen for kommunene består av åtte delkostnadsnøkler, en for hver sektor som inngår i utgiftsutjevningen.

For å ta hensyn til innføringen av en norm for lærertetthet i grunnskolen gjøres det i 2021 en mindre endring i delkostnadsnøkkelen for grunnskole, jf. omtale i Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021. Endringen innebærer at bosettingskriteriene (sonekriteriet og nabokriteriet) og gradert basiskriterium vektes noe ned, mens kriteriet innbyggere 6–15 år vektes tilsvarende opp. I 2021 vil halvparten av midlene som ble lagt inn i rammetilskuddet til økt lærertetthet fordeles etter den reviderte delkostnadsnøkkelen, mens de resterende 50 pst. blir gitt en særskilt fordeling. Den særskilte fordelingen er vist i tabell c-k i Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2020–2021) Grønt hefte (H-2468 N).

De ulike delkostnadsnøklene vektes sammen til én kostnadsnøkkel ut fra sektorens andel av de totale netto driftsutgiftene til sektorene som omfattes av utgiftsutjevningen. Vektingen av de ulike delkostnadsnøklene oppdateres årlig med faktiske utgiftsandeler fra siste tilgjengelige tall fra Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA). For 2021 er sektorvektingen basert på endelige KOSTRA-tall for 2019. Det er korrigert for oppgaveendringer og for innlemminger av øremerkede tilskudd fram til og med forslaget til statsbudsjett for 2021. Det korrigeres også for saker med særskilt fordeling som ligger inne i netto driftsutgifter i 2019, men som ikke skal påvirke sektorvektingen. For en oversikt over korreksjoner for 2021, se tabell 6.21. Tabell 6.15 viser de nye sektorandelene i 2021, mens departementets forslag til kostnadsnøkkel for kommunene i 2021 er vist i tabell 6.16.

Budsjettforslag

Det foreslås at bevilgningen reduseres med 2 593 mill. kroner til 134 458 mill. kroner i 2021. Reduksjonen må ses i sammenheng med det samlede økonomiske opplegget for kommunesektoren. På vanlig måte er det lagt til grunn at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene for sektoren. Innenfor den foreslåtte inntektsrammen for kommunesektoren i 2021 vil det innebære en forholdsvis sterk vekst i skatteinntektene i 2021, som motsvares av en reduksjon i innbyggertilskuddet.

Post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge

Distriktstilskudd Sør-Norge skal ivareta kommuner i Sør-Norge med svak samfunnsmessig utvikling og distriktsmessige utfordringer. Tildelingen av tilskuddet tar utgangspunkt i distriktsindeksen, som er et uttrykk for graden av distriktsutfordringer i en kommune.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har foretatt en revisjon av distriktsindeksen. Departementet foreslår at den gamle distriktsindeksen benyttes i Distriktstilskudd Sør-Norge inntil videre, jf. Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021. Det innebærer at distriktsindeksen fra 2017, som benyttes i distriktstilskuddene i 2020, videreføres i 2021.

Distriktstilskudd Sør-Norge blir tildelt kommuner i Sør-Norge (utenom Namdalen) som har under 3 200 innbyggere, eller som har en distriktsindeks på 46 eller lavere samt gjennomsnittlige skatteinntekter per innbygger de siste tre årene under 120 pst. av landsgjennomsnittet. Kommuner med færre enn 3 200 innbyggere mottar ett tilskudd per kommune. Satsene er differensiert etter kommunenes verdi på distriktsindeksen. Høyeste sats gis til kommuner med distriktsindeks på 35 eller lavere. Kommuner med en høyere verdi på distriktsindeksen får tilskudd etter lavere sats, slik at kommuner med distriktsindeks over 46 mottar halvparten av høyeste sats.

For kommuner med 3 200 innbyggere eller mer gis tilskuddet både per innbygger og per kommune. Kommuner med distriktsindeks på 35 eller lavere gis tilskudd per kommune og per innbygger med høyeste sats. Kommuner med høyere verdi på indeksen får tilskudd med henholdsvis 80, 60, 40 og 20 pst. av høyeste sats. Kommuner med distriktsindeks på 47 eller høyere mottar ikke tilskudd.

Satsene for distriktstilskudd Sør-Norge i 2021 er prisjustert og vist i tabell 6.17.

Det foreslås at bevilgningen økes med 23 mill. kroner til 808 mill. kroner i 2021.

Post 62 Distriktstilskudd Nord-Norge

Distriktstilskudd Nord-Norge fordeles med et kronebeløp per innbygger til alle kommuner i Nord-Norge og Namdalen. Kommuner med færre enn 3 200 innbyggere mottar i tillegg et småkommunetillegg etter samme kriterier og satser som distriktstilskudd Sør-Norge. Kommuner i Finnmark og tiltakssonen i Troms som får småkommunetillegg, får tilskudd etter en høyere sats.

Departementet foreslår at den gamle distriktsindeksen benyttes i småkommunetillegget i Distriktstilskudd Nord-Norge inntil videre. Det innebærer at distriktsindeksen fra 2017, som benyttes i distriktstilskuddene i 2020, videreføres i 2021. Departementet foreslår videre at den geografiske inndelingen av satsene som ble benyttet ved fordelingen av tilskuddet i 2020, videreføres i 2021. Satsen for den enkelte kommune blir dermed ikke påvirket av sammenslåingen av Troms og Finnmark. Satsene for distriktstilskudd Nord-Norge i 2021 er prisjustert og vist i tabell 6.18.

Det foreslås at bevilgningen økes med 65 mill. kroner til 2 270 mill. kroner i 2021.

Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64

Kommunal- og moderniseringsdepartementet fordeler årlig en del av rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner etter skjønn. Formålet med skjønnstilskuddet er å kompensere kommuner og fylkeskommuner for lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet, og bidra til fornying og utvikling. Departementet fastsetter tilskuddsrammer til hvert enkelt fylkesmannsembete for skjønnstildeling til kommunene, og fylkesmannen fordeler tilskuddet til kommunene etter retningslinjer gitt av departementet. Departementet fordeler selv skjønnstilskuddet til fylkeskommunene. Skjønnstilskuddet til kommuner og fylkeskommuner bevilges over henholdsvis kap. 571, post 64 og kap. 572, post 64.

Regjeringen foreslår en skjønnsramme for 2021 på 2 657 mill. kroner, hvorav 1 025 mill. kroner til kommunene og 1 632 mill. kroner til fylkeskommunene. Forslaget er 1 280 mill. kroner høyere enn skjønnsrammen som ble vedtatt ved behandlingen av kommuneproposisjonen for 2021. Av økningen foreslås det at 1 250 mill. kroner fordeles til fylkeskommunene for å dekke tap i den fylkeskommunale kollektivtransporten under koronapandemien, og at 30 mill. kroner fordeles til kommuner med høye utgifter per innbygger i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Endringene er nærmere omtalt nedenfor.

Det vises til kommuneproposisjonen for 2021 for nærmere omtale av skjønnsrammen 2021 og for rapportering om bruk av skjønnstilskudd i 2019.

Kommunene (kap. 571, post 64)

Regjeringen foreslår en bevilgning på 1 025 mill. kroner i 2021, som er en reduksjon på 59 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2020.

Basisrammen for kommunene foreslås satt til 850 mill. kroner, som er en reduksjon på 100 mill. kroner sammenliknet med 2020. Det er fortsatt forskjeller i størrelsen på skjønnstilskuddet mellom fylkesmannsembetene, uten at dette er begrunnet i reelle behov. Basisrammen er derfor justert slik at forskjellene mellom fylkesmannsembetene blir mindre. Fylkesmannsembetene har fordelt deler av basisrammen til kommunene. Fordelingen vises i Grønt hefte.

Basert på tidligere års erfaringer, settes det av 150 mill. kroner av kommunenes skjønnstilskudd til uforutsette hendelser (reservepotten), deriblant til kompensasjon etter naturskade.

Det er enkelte små kommuner som har spesielt høye utgifter til ressurskrevende tjenester. For å fange opp kommuner med spesielt høye utgifter per innbygger, foreslås det at skjønnsrammen for 2021 økes med 30 mill. kroner. Midlene skal rettes mot kommuner med under 3 000 innbyggere som har en særskilt stor økonomisk byrde på grunn av ressurskrevende tjenester. Midlene avsettes innenfor reservepotten.

Det settes av 25 mill. kroner innenfor kommunenes skjønnstilskudd til tilskudd til utviklings- og fornyingsprosjekter (prosjektskjønn). Prosjektskjønnet dekker også driftsutgifter og medlemskontingent i Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS), til sammen 540 000 kroner.

For nærmere omtale av kriterier for tildeling av prosjektskjønnsmidler i 2021 vises det til kommuneproposisjonen for 2021.

Fylkeskommunene (kap. 572, post 64)

Regjeringen foreslår en bevilgning på 1 632 mill. kroner i 2021, som er en økning på 1 250 mill. kroner fra saldert budsjett for 2020.

Økningen på 1 250 mill. kroner skal dekke tap i den fylkeskommunale kollektivtransporten under koronapandemien. Stortinget har bevilget til sammen 3,1 mrd. kroner til kompensasjon for inntektsbortfall i den fylkeskommunale kollektivtransporten som følge av virusutbruddet, jf. Innst. 216 S (2019–2020), Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020). I tillegg er det fremmet forslag om å bevilge ytterligere 1,5 mrd. kroner i støtte, jf. Prop. 142 S (2019–2020).

Da det er usikkerhet knyttet til virussituasjonen og hvilke smitteverntiltak som vil gjelde i 2021, er også de økonomiske utsiktene til kollektivselskapene usikre. Det foreligger per i dag ikke oppdatert informasjon om inntektsutviklingen til kollektivselskapene. Regjeringen legger derfor opp til å kunne støtte fylkeskommunene med midler ved behov også i 2021. Det legges opp til at midlene utbetales som skjønnstilskudd til fylkeskommunene i rater basert på fylkeskommunenes regnskap og oppdaterte prognoser. Dette innebærer at det må foreligge et dokumentert behov for at utbetaling skal skje. Eventuelle ubrukte midler ved årsslutt går tilbake til statskassen.

Fylkeskommunenes basisramme settes til 332 mill. kroner. Dette er en videreføring av rammen for 2020. Størrelsen på skjønnstilskuddet og fordelingen mellom fylkeskommunene vurderes årlig.

Fordelingen av skjønnstilskuddet mellom fylkene vises i Grønt hefte. I tillegg settes det av 50 mill. kroner til uforutsette hendelser, deriblant kompensasjon for naturskader.

Post 65 Regionsentertilskudd

Regionsentertilskuddet tildeles kommuner som slår seg sammen og som etter sammenslåingen får over om lag 8 000 innbyggere. Tilskuddet tildeles med en sats per innbygger på 70 kroner og en sats per sammenslåing på 3,344 mill. kroner. Satsene er prisjustert. Kommuner som mottar storbytilskudd kan ikke motta regionsentertilskudd.

Det foreslås at bevilgningen økes med 6 mill. kroner til 203 mill. kroner i 2021.

Post 66 Veksttilskudd

Veksttilskudd gis til kommuner med særlig høy befolkningsvekst. For 2021 foreslås det at veksttilskuddet gis til kommuner som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst som er høyere enn 1,4 pst. og skatteinntekter under 140 pst. av landsgjennomsnittet. Tilskuddet gis med en sats per innbygger over vekstgrensen. Satsen for veksttilskuddet foreslås prisjustert og satt til 62 252 kroner i 2021.

Det foreslås at bevilgningen reduseres med 13 mill. kroner til 191 mill. kroner i 2021.

Post 67 Storbytilskudd

Storbytilskudd tildeles i 2021 til Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Drammen. Tilskuddet fordeles med en sats på 393 kroner per innbygger. Satsen er prisjustert.

Det foreslås at bevilgningen økes med 24 mill. kroner til 605 mill. kroner i 2021.

Post 90 Forskudd på rammetilskudd

Skatteutjevningen i inntektssystemet omfordeler inntekter gjennom rammetilskuddet og blir avregnet fortløpende basert på siste opplysninger om skatteinngangen. Siden endelig skatteinngang for 2021 ikke er kjent før i februar 2022, kan departementet i den løpende skatteutjevningen ha behov for å utbetale forskudd på rammetilskuddet for 2022 i 2021. I forslag til romertallsvedtak bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 350 mill. kroner som forskudd på rammetilskudd til kommunene for 2022.

Kap. 3571 Tilbakeføring av forskudd

Post 90 Tilbakeføring av forskudd

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2019–2020) fikk Kommunal- og moderniseringsdepartementet fullmakt til å utbetale inntil 350 mill. kroner i forskudd i 2020 på rammetilskudd for 2021 til kommuner, jf. Innst. 5 S (2019–2020). På grunn av usikkerhet knyttet til skatteinngangen og skatteutjevningen for siste utbetalingstermin i 2020, er det på nåværende tidspunkt ikke mulig med sikkerhet å angi størrelsen på utbetalt forskudd på rammetilskudd i 2020. Fram til oktober 2020 er det ikke utbetalt forskudd på rammetilskuddet. Det fremmes derfor ikke bevilgningsforslag for 2021.

Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Post 60 Innbyggertilskudd

Hoveddelen av rammetilskuddet fordeles gjennom innbyggertilskuddet. Innbyggertilskuddet fordeles i utgangspunktet med et likt beløp per innbygger, før det omfordeles gjennom utgiftsutjevningen, overgangsordningen og korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler. Se Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2020–2021) Grønt hefte (H-2468 N) for nærmere omtale av innbyggertilskuddet.

Budsjettforslag

Det foreslås at bevilgningen reduseres med 45 mill. kroner til 36 916 mill. kroner i 2021. Reduksjonen må ses i sammenheng med det samlede økonomiske opplegget for kommunesektoren. På vanlig måte er det lagt til grunn at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene for sektoren. Innenfor den foreslåtte inntektsrammen for kommunesektoren i 2021 vil det innebære en forholdsvis sterk vekst i skatteinntektene i 2021, som motsvares av en reduksjon i innbyggertilskuddet.

Post 62 Nord-Norge-tilskudd

Tilskuddet blir utbetalt med et kronebeløp per innbygger til fylkeskommunene i Nord-Norge, jf. tabell 6.19. Satsene for tilskuddet i 2021 er prisjustert.

Det foreslås at bevilgningen økes med 16 mill. kroner til 714 mill. kroner i 2021.

Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64

Den samlede fordelingen av skjønnstilskudd til kommuner og fylkeskommuner er beskrevet under kap. 571, post 64 Skjønnstilskudd.

Det foreslås at bevilgningen til skjønnstilskudd til fylkeskommunene økes med 1 250 mill. kroner til 1 632 mill. kroner i 2021.

Post 90 Forskudd på rammetilskudd

Skatteutjevningen i inntektssystemet omfordeler inntekter gjennom rammetilskuddet og blir avregnet fortløpende basert på siste opplysninger om skatteinngangen. Siden endelig skatteinngang for 2021 ikke er kjent før i februar 2022, kan departementet i den løpende skatteutjevningen ha behov for å utbetale forskudd på rammetilskuddet for 2022 i 2021. I forslag til romertallsvedtak bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 150 mill. kroner i 2021 som forskudd på rammetilskudd til fylkeskommunene for 2022.

Kap. 3572 Tilbakeføring av forskudd

Post 90 Tilbakeføring av forskudd

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2019–2020) fikk Kommunal- og moderniseringsdepartementet fullmakt til å utbetale inntil 150 mill. kroner i forskudd i 2020 på rammetilskudd for 2021 til fylkeskommuner, jf. Innst. 5 S (2019–2020). Fram til oktober 2020 er det ikke utbetalt forskudd på rammetilskuddet. Det fremmes derfor ikke bevilgningsforslag for 2021.

Tilskudd gjennom inntektssystemet i 2020 og 2021

Tabell 6.20 gir en oversikt over tilskudd på kapittel og post gjennom inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner i 2020 og 2021. Anslag på regnskap 2020 tilsvarer vedtatt bevilgning ved framleggelsen av denne proposisjonen samt forslag fremmet i Prop. 142 S (2019–2020). I korrigert anslag på regnskap 2020 er det tatt hensyn til endringer fra 2020 til 2021 i oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene, regelendringer, innlemming av øremerkede tilskudd mv. Det gjør tallene for 2020 og 2021 sammenliknbare. I korrigert anslag på regnskap 2020 er det også tatt hensyn til ekstraordinære bevilgninger knyttet til virusutbruddet som ikke videreføres til 2021. Se tabell 6.21 med tilhørende omtale av korreksjonene.

Endringer i oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene, regelendringer og finansiering (inkl. innlemming av øremerkede tilskudd)

Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på 2,0 mrd. kroner i 2021, jf. nærmere omtale i punkt 3. Veksten er korrigert for endringer i oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene, regelendringer, innlemming av øremerkede tilskudd mv. Tabell 6.21 viser endringene som veksten er korrigert for, med påfølgende omtale av de enkelte sakene. Korreksjonene gjøres i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner. Se også Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2020–2021) Grønt hefte (H-2468 N).

Som varslet i kommuneproposisjonen for 2021 holdes ekstraordinære bevilgninger knyttet til virusutbruddet utenom beregningsgrunnlaget når veksten fra 2020 til 2021 skal beregnes. Tabell 6.21 viser i tillegg summen av korrigeringer for ekstraordinære bevilgninger i 2020 knyttet til virusutbruddet.