Del 3
Andre saker

5 Fordeling av spilleoverskuddet

5.1 Fordeling av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS

Fordelingen av overskuddet fra spillevirksomheten i Norsk Tipping AS er regulert i lov om pengespill mv. (pengespilloven) § 10. Det fordeles midler til helse- og rehabiliteringsformål, idrettsformål, kulturformål, samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner, bingoformål og tiltak mot spilleavhengighet. I tillegg fordeles midler gjennom Grasrotandelen.

Overskuddet fra Norsk Tippings spillevirksomhet til fire av formålene blir først fordelt med 6,4 pst. til helse- og rehabiliteringsformål. Deretter blir resten av overskuddet fordelt med 64 pst. til idrettsformål, 18 pst. til kulturformål og 18 pst. til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner som ikke er tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, jf. pengespilloven § 10 andre ledd. Midlene fordeles nærmere av Kongen.

Overskuddet fra spillevirksomheten i Norsk Tipping AS i 2020 til fordeling på ovennevnte formål i 2021 var 6 166,5 mill. kroner. Det er 623 mill. kroner mer enn hva som ble fordelt til formålene i 2020, jf. Prop. 1 S (2020–2021) Kulturdepartementet.

Fordelingen av spilleoverskuddet i 2021 er nærmere omtalt under pkt. 5.2.

5.2 Fordelingen av spilleoverskuddet til kulturformål

5.2.1 Tildeling av spillemidler til kulturformål i 2021

Hovedfordelingen av spillemidler til kulturformål fastsettes av Kongen i statsråd etter at generalforsamlingen i Norsk Tipping AS er avholdt. Det samlede overskuddet til fordeling på kulturformål i 2021 var på 908,6 mill. kroner. Fordelingen for 2021 er fastsatt ved kongelige resolusjoner av 7. mai 2021 og 3. september 2021.

Nedenfor følger omtale av tiltakene det er tildelt midler til i 2021.

Den kulturelle skolesekken

Tilskuddet til Den kulturelle skolesekken (DKS) forvaltes av den statlige virksomheten Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge. Tilskuddet fordeles videre til fylkeskommuner og kommuner i DKS-ordningen etter en fordelingsnøkkel som tar hensyn til elevtall i grunnskole og videregående skole, geografiske avstander og infrastruktur.

Frifond

Formålet med Frifond er å stimulere barn og unges lokale aktivitet og deltakelse, og å bedre rammebetingelsene for frivillige organisasjoners og gruppers medlemsbaserte virke på lokalt nivå. Frifondmidlene skal nå ut til et bredt spekter av organisasjoner, frittstående grupper og foreninger med ulike formål og aktivitetsgrunnlag.

Departementet gir tilskudd til paraplyorganisasjonene Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) og Norsk musikkråd, som fordeler midlene videre til lokal aktivitet gjennom Frifond. Den største andelen av midlene fordeles gjennom ordningen Frifond organisasjon til lokale lag gjennom sentralleddet til landsdekkende, frivillige og demokratiske organisasjoner med barne- og ungdomsaktivitet. I tillegg fordeler paraplyorganisasjonene midler direkte til frittstående grupper i ordningene Frifond barn og unge, Frifond musikk og Frifond teater.

Gaveforsterkningsordningen

Formålet med gaveforsterkningsordningen er å stimulere til økt privat finansiering av kunst og kultur gjennom pengegaver. Ordningen ble gjort rammestyrt fra 1. januar 2021. Dette innebærer at pengegaver utløser en gaveforsterkning til mottakeren på normalt 25 pst. av gavebeløp inntil 1 mill. kroner, og en avkorting i tilskuddet for beløp over 1 mill. kroner. Forsterkningsprosenten kan reduseres hvis samlet gaveforsterkning av gaver inntil 1 mill. kroner overstiger tilgjengelig ramme for ordningen.

Regionale kulturbygg

Desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg gir tilskudd til kulturhus, flerbrukslokaler eller spesiallokaler for kunst og kultur. Midlene kan benyttes til nybygg, ombygging og modernisering av kulturbyggene, men ikke til vedlikehold eller drift. Midlene fordeles til fylkeskommunene etter en nærmere fastsatt fordelingsnøkkel. Søknader fremmes gjennom kommunen der bygget skal ligge. Tilskudd kan utgjøre inntil 1/3 av godkjente prosjektkostnader for kulturbygget.

Prosjektmidler på bibliotek-, museums- og arkivfeltet

Nasjonalbiblioteket forvalter prosjekt- og utviklingsmidler som skal stimulere til utvikling av norske folke- og fagbibliotek. Tiltakene skal ha verdi utover det enkelte bibliotek, og de skal fremme nye tilbud. Utviklingsmidlene finansierer også felles infrastrukturtiltak i regi av Nasjonalbiblioteket, til disposisjon for alle bibliotek, jf. omtale under Del II, kap 326.

Norsk kulturråd forvalter midlene som er avsatt til museumsfeltet. Midlene fordeles til sikringstiltak samt treårige utviklingsprogrammer for museumssektoren. Titlene på programmene for perioden 2021–2023 er:

• Digitalisering – mangfold, dialog og samarbeid

• Forskning – forskningskompetanse, samarbeid og infrastruktur

• Museene som samfunnsaktører – mangfold, relevans og bærekraft

Programmene skal stimulere til kompetanseheving, samordning og metodeutvikling i museene.

Arkivverket forvalter tilskudd til prosjekter og utviklingstiltak på arkivfeltet. Tilskuddene skal gå til enkeltprosjekter, til landsomfattende eller regionale samarbeidstiltak og til utvikling av fellesløsninger.

Prosjektmidler på scenekunstfeltet

I 2021 er 10 mill. kroner av spilleoverskuddet til kulturformål fordelt til etabering av nye prosjekt- og utviklingstiltak på scenekunstfeltet. Satsingen er en del av oppfølgingen av regjeringens scenekunststrategi som ble lagt fram i september 2021, jf. omtale under Del II, kap. 323 Musikk og scenekunst. Midlene utbetales til Norsk kulturråd, som får ansvar for å forvalte midler til:

• ordning for nye formidlings- og visningsarenaer for scenekunst for å stimulere til økt publikumsmangfold

• ordning som skal stimulere til økt samarbeid mellom institusjoner, visningssteder og scenekunstnere om utvikling, produksjon og formidling av profesjonell scenekunst

• ordning for tidsskrifter og kritikk for å sikre bedre ytringsklima om scenekunst

Det er også satt av midler til et eget talentsatsingsprogram for scenekunst i regi av Talent Norge.

Frivillig kulturliv

Som del av regjeringens kulturpolitikk er tilskudd til det frivillige kulturlivet et viktig bidrag. Det gis spillemidler til nasjonale musikkorganisasjoner, til innkjøp av musikkinstrumenter, til teknisk musikkutstyr og øvingslokaler, til sang og kor, til spel og til folke- og kirkeakademier.

Studieforbund

Kulturdepartementet overtok fra 2021 finansieringsansvaret for 10 av 14 studieforbund og Voksenopplæringsforbundet fra Kunnskapsdepartementet, jf. omtale under kap. 315, post 73. Ved overføringen var det lagt til grunn at tilskuddene til disse formålene skulle videreføres på samme nivå som i 2020. For å ivareta dette er studieforbundene tildelt et tilskudd på 9,2 mill. kroner fra spilleoverskuddet til fordeling til kulturformål i 2021.

Særskilte tildelinger i 2021

Av spilleoverskuddet til fordeling til kulturformål i 2021 er 34 mill. kroner fordelt på ulike prosjekter og tiltak som ikke er forutsatt videreført i tildelinger fra spilleoverskuddet i kommende år. Disse engangstilskuddene er fordelt på følgende formål:

• 12,5 mill. kroner er utbetalt til ulike kulturinstitusjoner som har søkt Kulturdepartementet om støtte til prosjekter og tiltak som skal stimulere til mangfold, likestilling og integrering mv.

• 4,5 mill. kroner er utbetalt til Norsk filminstitutt til fordeling på ulike mangfoldstiltak på filmfeltet.

• 12 mill. kroner er utbetalt til ulike museer som har søkt Kulturdepartementet om midler til prosjekter og tiltak for å ivareta kulturhistoriske bygninger, samiske samlinger og digitalisering av kulturarven mv.

• 5 mill. kroner er utbetalt til Norsk kulturråd til tilskuddsordning for tiltak og arrangementer i forbindelse med Skeivt Kulturår 2022.

5.2.2 Spilleoverskudd til kulturformål i 2022

Den seneste prognosen fra Norsk Tipping AS tilsier at årsresultatet i inneværende år vil være på om lag 6 357 mill. kroner, dvs. en forbedring av resultatet med 190 mill. kroner sammenlignet med årsresultatet i 2020. Dersom denne prognosen slår til vil spilleoverskuddet til fordeling på kulturformål i 2022 utgjøre om lag 936,9 mill. kroner, dvs. en økning på om lag 28,3 mill. kroner.

Kulturdepartementet legger med dette til grunn at tildelingen til formålene som er omtalt ovenfor, med unntak av de særskilte tildelingene i 2021, skal kunne videreføres i hovedfordelingen av spillemidler til kulturformål i 2022. Utover dette har departementet lagt til grunn at prognosen gir rom for at følgende formål kan finansieres av spilleoverskuddet til kulturformål i 2022:

• videreføring av tilskudd til amatørteaterformål, jf. omtale under kap. 320 Norsk kulturråd

• tilskudd til 1000-årsjubileet Moster 2024, jf. omtale under kap. 300, post 79

• tilskudd til Frivillighet Norge til planlegging og gjennomføring av Frivillighetens år 2022, jf. omtale under kap. 315, post 78 og Del III, kap. 7 Frivillighetspolitikken

Endelig fordeling av spilleoverskuddet til kulturformål i 2022 vil bli fastsatt av Kongen i statsråd etter at generalforsamlingen i Norsk Tipping AS er avholdt og regnskapet for 2021 er godkjent.

5.3 Fordeling av spilleoverskudd til idrettsformål

Hovedfordelingen av spillemidler til idrettsformål fastsettes av Kongen i statsråd etter at generalforsamlingen i Norsk Tipping AS er avholdt. Fordelingen for 2021 ble fastsatt ved kongelige resolusjoner 7. mai 2021 og 3. september 2021.

Overskuddet i Norsk Tipping 2020 til fordeling i 2021 var 3 230,6 mill. kroner. Departementet er gitt fullmakt til å disponere ufordelte midler, ikke utbetalte midler og opptjente renter av innestående spillemidler til idrettsformål til idrettsanlegg og tilskudd til allmenne idrettsformål. Det er benyttet 29 mill. kroner av slike midler til ulike tiltak i 2021.

Departementet har utbetalt tilskudd for 2021 som vanlig. Tilskuddsmottakere er oppfordret til eventuell viderefordeling av tilskudd så snart som mulig, for å bidra til bedre likviditet i pandemiperioden. Tilskuddsmottakere er også gitt mulighet til alternativ bruk av midlene med bakgrunn i restriksjoner i forbindelse med covid-19, eventuelt også overføring av spillemidler til bruk neste år.

Nedenfor følger omtale av tiltakene det er tildelt midler til i 2021.

Idrettsanlegg – tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet

Idrettsanlegg i kommunene

Statens viktigste virkemiddel for å bidra til idrett og fysisk aktivitet for alle er tilskudd til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg. Tilskuddene delfinansierer bygging av anlegg for organisert idrett, friluftsliv og annen egenorganisert aktivitet, fra større konkurranseanlegg til mindre anlegg i barn og unges nærmiljø. Barn og unge (6–19 år) er hovedmålgruppen. Tilskuddene skal også legge til rette for at personer med funksjonsnedsettelse kan delta på lik linje med andre, og at inaktive kan komme i gang med aktivitet.

Det er fylkeskommunene som foretar detaljfordelingen av tilskudd til idrettsanleggene i kommunene. Etter departementets gjennomgang av tilskuddsordningen i 2019 har fylkeskommunene fått en tydeligere rolle og større rom til å fatte beslutninger i søknadsbehandlingen. Som hovedregel kan det søkes om tilskudd på inntil 1/3 av godkjent kostnad til bygging og rehabilitering av ordinære anlegg.

Løypetiltak i fjellet og overnattingshytter

Det gis tilskudd til bygging og rehabilitering av overnattingshytter i fjellet, i lavlandet og ved sjøen. I tillegg gis det tilskudd til løypetiltak i fjellet, herunder til opparbeiding og remerking av løyper og tilskudd til broer mv. Fra 2020 har Den Norske Turistforening (DNT), Friluftsrådenes Landsforbund og Norsk Friluftsliv fått ansvar for fordelingen av tilskuddene.

Utstyr

Det gis tilskudd til utstyr via Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF), både til den ordinære utstyrsordningen, hvor særforbundene kan søke om tilskudd til godkjent utstyr, og til en egen ordning for rekrutteringsutstyr for personer med funksjonsnedsettelse.

I tillegg er det gitt tilskudd til utstyr via Norges Bilsportforbund.

Nyskapende aktivitetsarenaer

Tilskuddsordningen Nyskapende aktivitetsarenaer skal bidra til bygging av nye anleggstyper for egenorganisert fysisk aktivitet. Kommunene kan søke om midler. Hensikten med ordningen er å stimulere kommuner til å tenke nytt når det gjelder bygging av anlegg for egenorganisert aktivitet og dermed skape nye og bedre muligheter for fysisk aktivitet for større deler av befolkningen.

Nasjonalanlegg/spesielle anlegg

Nasjonalanlegg skal brukes til presentasjon av internasjonal eliteidrett og kunne være arenaer for internasjonale mesterskap og konkurranser i Norge. Det er videre et mål at nasjonalanleggene skal fungere som sentre for de respektive særidrettene. Tilskudd gis til investeringer i form av utbygging, ombygging eller rehabilitering. I 2021 gis det tilskudd til Holmenkollen, Hafjell, Kvitfjell, Vikingskipet, Vikersund Hoppsenter og Ullevaal Stadion.

Tilskudd til spesielle anlegg gis etter særskilt vurdering fra departementet.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Idrettsforskning er en forutsetning for en kunnskapsbasert utvikling på idrettsområdet og for den statlige idrettspolitikken. Avsetningen skal bl.a. dekke tilskudd til fire forskningssentre: Senter for idrettsskadeforskning og Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett ved Norges idrettshøgskole og Senter for idrettsanlegg og teknologi og Senter for toppidrettsforskning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Tilskudd til drift og utvikling av Anleggsregisteret, som forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet, og Gode idrettsanlegg, som forvaltes av NTNU, dekkes også av avsetningen til forsknings- og utviklingsarbeid.

Spesielle aktiviteter

Antidopingarbeid mv.

Det avsettes bl.a. midler til nasjonalt og internasjonalt antidopingarbeid, som tilskudd til Stiftelsen Antidoping Norge (ADNO), til Norges laboratorium for dopinganalyse og Norges bidrag til World Anti-Doping Agency (WADA).

Gjennom UNESCOs antidopingkonvensjon (International Convention against Doping in Sport) og Europarådets antidopingkonvensjon (The Anti-Doping Convention) har Norge internasjonale forpliktelser på antidopingområdet.

Fysisk aktivitet og inkludering i idrettslag

Det fordeles midler til tilskuddsordningen Inkludering i idrettslag. Ordningen skal bidra til å inkludere nye grupper i idrettslagenes aktivitetstilbud ved å motvirke økonomiske og kulturelle barrierer som hindrer deltakelse. Midlene skal gå til tiltak for barn og ungdom med innvandrerbakgrunn, særlig jenter, og barn og ungdom fra familier med lav betalingsevne.

I tillegg fordeles midler til tiltak innenfor paraidrett (idrett for personer med funksjonsnedsettelse). Det gis også tilskudd til opprettholdelse og videreføring av tradisjonelle samiske idrettsaktiviteter.

Friluftstiltak for barn og ungdom

Friluftsliv, særlig i form av lavterskeltilbud i nærområdene, er viktig for å nå mål om redusert inaktivitet. Tilskuddet skal primært stimulere barn og ungdom mellom 6 og 19 år til å drive friluftsliv.

Midlene til friluftstiltak for barn og ungdom fordeles til Norsk Friluftsliv og Friluftsrådenes Landsforbund og går bl.a. til nærmiljøanlegg, friluftsskoler, friluftsdager, Barnas turlag og bynært friluftsliv.

Egenorganisert fysisk aktivitet

Det er et mål at flest mulig skal få muligheten til å delta i idrettsaktivitet, men vi vet at ikke alle ønsker å drive med organisert idrett. Det er viktig å legge til rette for aktivitet også for denne gruppen. Det fordeles midler gjennom tilskuddsordningen Frifond barn og unge til slik aktivitet. Barn og ungdom som driver egenorganisert fysisk aktivitet utenfor rammene av den organiserte idretten kan søke om tilskudd til aktiviteten sin fra denne ordningen.

Det gis også tilskudd til Tverga, ressurssenteret for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet i Norge. Senteret skal legge til rette for aktivitet i hele landet og ivareta interessene for barn og unge som står utenfor den organiserte idretten. Tverga skal også gi bistand og fremme kunnskap og kompetanse om egenorganisertes erfaringer og behov.

Arrangementstilskudd

Det er innført en prøveordning der aktører med begrensede kommersielle inntektsmuligheter kan søke om tilskudd til å arrangere europa- eller verdensmesterskap på seniornivå innenfor idrett eller fysisk aktivitet. Ordningen er forbeholdt frivillige, medlemsbaserte organisasjoner, eller arrangementsselskap som er majoritetseid av slike organisasjoner, og som kan dokumentere at de oppfyller nærmere oppsatte kriterier.

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF)

Statens overordnede mål for tilskuddet til NIF er å

• bidra til å opprettholde og utvikle NIF som en frivillig, medlemsbasert organisasjon

• bidra til å opprettholde og utvikle et godt aktivitetstilbud i den organiserte idretten

• bidra til å bevare og sikre NIF som en åpen og inkluderende organisasjon og til at idrettslagene er arenaer for meningsdannelse og verdifulle rammer for sosialt fellesskap

For staten er det et mål å styrke de frivillige organisasjonene på deres egne premisser. Målene for tilskuddet er formulert på et overordnet nivå. Det er NIF som formulerer konkrete mål og prioriteringer for bruken av spillemidler innenfor de fire tilskuddspostene: Grunnstøtte NIF sentralt og regionalt (135 mill. kroner), Grunnstøtte særforbund (276 mill. kroner), Barn, ungdom og bredde (174 mill. kroner) og Toppidrett (165 mill. kroner). Målene og prioriteringene skal reflektere behovene blant medlemmer og medlemsorganisasjoner.

Idretten har et mangfold av aktiviteter og tilbud der den enkelte kan få brukt ressursene sine i fellesskap med andre. Ved å legge til rette for bred deltakelse bidrar idretten til at flest mulig kan drive idrett og være fysisk aktive, og til å skape møteplasser og fellesskap av stor samfunnsmessig betydning. Frivillige er av avgjørende betydning for å få gjennomført større arrangement, og er med på å gi både deltakere og publikum unike opplevelser av idrettsglede, samhold og tilhørighet.

Toppidrettsutøvere inspirerer og er viktige forbilder for barn og ungdom. Toppidrett er også uttrykk for en positiv prestasjonskultur som har overføringsverdi til andre samfunnsområder. Tilskuddet til toppidrett skal gå til basisfinansiering av toppidrettssatsingen, til stipender og til deltakelse i olympiske leker og Paralympics. Tilskuddet er først og fremst begrunnet med toppidrettens rolle som kulturell identitetsskaper, og den store interessen toppidrett har i befolkningen.

Tilskudd til lokale lag og foreninger

Tilskudd til lokale lag og foreninger, også kalt lokale aktivitetsmidler (LAM), er midler til lokalidretten i Norge. Midlene går i sin helhet ut til idrettslag og foreninger og skal bidra til økt aktivitetstilbud og til å holde kostnadene i lagene nede. LAM-ordningen er en grunnstøtteordning som gir store rom for lokale tilpasninger og prioriteringer.

Prioriteringer i idrettsstrategi

Regjeringen la 3. september 2021 fram sin idrettsstrategi Sterkere tilbake – en mer inkluderende idrett. Strategien inneholder både tiltak for å gjenoppta idrettsaktiviteten etter pandemien og tiltak som skal bidra til mangfoldig og inkluderende deltakelse i idrett. I 2021 er det fordelt midler til ulike tiltak ifb. idrettsstrategien. Tiltakene framkommer av tabellen over.

5.3.1 Spilleoverskudd til idrettsformål i 2022

Den seneste prognosen tilsier at spilleoverskuddet til fordeling til idrettsformål i 2022 utgjør om lag 3 331,3 mill. kroner, dvs. en økning på om lag 100,7 mill. kroner.

Det er lagt opp til å benytte spillemidler til idrettsformål i 2022 til Frivillighetens år 2022. Midlene vil bli fordelt til Frivillighet Norge og skal benyttes både til planlegging og gjennomføring av året samt til ulike tiltak ifb. frivillighetsåret. Se mer om Frivillighetens år under kap. 315, post 78 og Del III, kap. 7 Frivillighetspolitikken.

Det er videre lagt opp til å bruke spillemidler til idrettsformål i 2022 til mangfolds- og inkluderingsprosjekter – idrett og fysisk aktivitet, jf. omtale under kap. 315, post 86.

Endelig fordeling av spilleoverskuddet til idrettsformål i 2022 vil bli fastsatt av Kongen i statsråd etter at generalforsamlingen i Norsk Tipping AS er avholdt og regnskapet for 2021 er godkjent.

5.4 Fordeling av spilleoverskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner

Midlene til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner fordeles av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Fordelingen til organisasjonene følger av forskrift 4. mai 2018 nr. 678 om tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner fra spilleoverskuddet til Norsk Tipping. Beredskapsorganisasjonene Røde Kors, Redningsselskapet og Norsk Folkehjelp mottar følgende prosentandel av samlet tilskudd, uten søknad: Røde Kors 31,6 pst., Redningsselskapet 19,5 pst., Norsk Folkehjelp 2,4 pst. Øvrige landsdekkende organisasjoner som fyller kriterier i henhold til forskriften kan søke om tilskudd fra resten av beløpet til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Det er innført en minstegrense for å kunne delta i ordningen på 10 mill. kroner i søknadsgrunnlag.

Ordningen skal bidra til å trygge viktige samfunnsoppgaver på områdene helse, sosiale tjenester, krisehjelp, støttearbeid, natur- og miljøvern og dyrevern, i tillegg til å sikre at sentrale rednings- og beredskapsoppgaver videreføres.

Overskuddet i Norsk Tipping i 2020 til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner i 2021 var 908,6 mill. kroner. I tillegg er det benyttet 5,6 mill. kroner av opptjente renter fra tidligere år, slik at det totale beløpet til fordeling i 2021 er 914,2 mill. kroner.

5.5 Fordeling av spilleoverskudd til helse- og rehabiliteringsformål

Midlene til helse- og rehabiliteringsformål fordeles av Stiftelsen Dam. Stiftelsen mottar 4/12 av forventet overskudd fra Norsk Tipping til helse- og rehabiliteringsformål som forskudd i januar. Resten av beløpet overføres i mai, når kongelig resolusjon om fordelingen er vedtatt.

Spillemidlene til helse- og rehabiliteringsformål går til forskning og helseprosjekter, drevet fram av frivillige helsesorganisasjoner, som skal gi bedre helse gjennom deltakelse, aktivitet og mestring for den norske befolkningen.

I 2021 er det fordelt 345,1 mill. kroner til helse- og rehabiliteringsformål av Norsk Tippings overskudd i 2020. I tillegg er det fordelt 0,2 mill. kroner til Stiftelsen Dam av tidligere opptjente renter.

I 2020 fordelte Stiftelsen Dam 292 mill. kroner på 643 prosjekter til organisasjoner over hele landet.

5.6 Grasrotandelen

Grasrotandelen gjør det mulig for den enkelte spiller hos Norsk Tipping å gi 7 pst. av spillinnsatsen til et selvvalgt lag eller en selvvalgt forening. Ved spill på Multix, Instaspill og Oddsen er Grasrotandelen 14 pst. av spillinnsatsen etter fratrekk for gevinster. For å kunne motta midler gjennom Grasrotandelen må enheten være registrert i Frivillighetsregisteret og være registrert med deltakelse i Grasrotandelen.

I 2020 ble det generert 716,8 mill. kroner til norske lag, foreninger og organisasjoner tilknyttet Grasrotandelen. Grasrotmidlene går i hovedsak til små organisasjoner og er en viktig inntektskilde for lag og foreninger i hele Norge. At midlene er frie bidrar til å fremme lokal frivillighet. Om lag 1,3 mill. grasrotgivere sørget for at over 31 000 organisasjoner mottok midler fra Grasrotandelen i 2020.

Grasrotmidlene utbetales direkte fra Norsk Tipping. Disse midlene regnes ikke som inntekt fra selskapets spill og inngår derfor ikke i selskapets overskudd. Lotteri- og stiftelsestilsynet fører tilsyn med ordningen. De nærmere rammene for Grasrotandelen følger av forskrift 15. desember 2017 nr. 2136 om grasrotandel.

5.7 Overskudd fra bingo

I 2021 er det fordelt 40,1 mill. kroner til bingoentreprenørenes overskuddsformål. I 2020 ble det fordelt 55,1 mill. kroner.

Overskuddet fra de utbetalingsautomater som kun er tillatt oppstilt i bingohaller (bingoterminaler), kan fordeles direkte til lag og organisasjoner som mottar overskuddet fra de øvrige bingospill i bingohallen. Forskrift for fordelingen er fastsatt av departementet. Dette overskuddet utbetales direkte fra Norsk Tipping.

5.8 Tiltak mot spilleavhengighet

I 2021 er det avsatt 17 mill. kroner til tiltak mot spilleavhengighet, 2 mill. kroner mer enn i 2020.

Avsetningen går til forskning, informasjon, forebygging og behandling i tilknytning til spilleavhengighet. Midlene går til tiltak i regi av bl.a. Medietilsynet, Lotteri- og stiftelsestilsynet, Helsedirektoratet og Norges forskningsråd.

6 En ansvarlig og aktiv pengespillpolitikk

De overordnede målene for pengespillpolitikken er å forebygge spilleproblemer og andre konsekvenser av pengespill og å sikre at pengespill gjennomføres på en ansvarlig og trygg måte. Det regulerte markedet for pengespill består av de statlig kontrollerte aktørene Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS, den private spillsektoren med bingo- og lotterivirksomhet samt spill på skip. I tillegg finnes det et uregulert marked som i all hovedsak består av private aktører på internett, som tilbyr spilltjenester fra utlandet rettet mot det norske markedet uten å ha tillatelse til dette.

En befolkningsundersøkelse fra 2019 viser at andelen av befolkningen som er moderate risikospillere eller problemspillere har økt noe siden 2015. Årsaken antas blant annet å være økt bruk av mobil til pengespill og økt tilgjengelighet av pengespill med høyere risiko for spilleproblemer. Undersøkelsen viser også at det er en større andel problemspillere knyttet til pengespill hos utenlandske spillselskap enn sammenlignbare spill hos Norsk Tipping.

Antallet henvendelser til den nasjonale hjelpelinjen for spilleavhengige økte gradvis i perioden 2014 til 2017. De siste årene har antallet gått noe ned igjen, og det har vært en merkbar nedgang etter covid-19, med generelt færre samtaler i 2020 enn i 2019. Samtidig har det vært en sterk økning i bruk av nettsiden www.hjelpelinjen.no, noe som trolig er en effekt av at det er vanskeligere for folk å kontakte Hjelpelinjen i perioder der man er tettere på familie. Samtaler om kasinospill, og særlig fra utenlandske tilbydere, fortsetter å dominere samtalene ved Hjelpelinjen.

Befolkningsundersøkelsen og resultater fra Hjelpelinjen viser at det er viktig å fortsatt ha en pengespillpolitikk som har ansvarlighet som hovedmål. Departementet har foreslått flere regelverksendringer som skal ivareta og styrke dette.

Etter føringer i regjeringens handlingsplan mot spilleproblemer har det i de senere årene blitt fordelt 15 mill. kroner årlig til ulike tiltak mot spilleproblemer. Dette beløpet er nå økt til 17 mill. kroner fra og med 2021 og fram til ny pengespillov vedtas og trer i kraft. I Prop. 220 L (2020–2021) om ny lov om pengespill har regjeringen foreslått å lovfeste at midlene som settes av til tiltak mot spilleproblemer skal utgjøre minimum 0,5 pst. av overskuddet til Norsk Tipping. Dersom Stortinget vedtar dette, vil den økonomiske rammen for handlingsplanen øke til omtrent 30 mill. kroner, basert på Norsk Tippings regnskap for 2020.

1. januar 2021 trådte det i kraft en ny bestemmelse i kringkastingsloven. Bestemmelsen gir Medietilsynet hjemmel til å pålegge den som eier eller disponerer nett som formidler fjernsyn eller audiovisuelle bestillingstjenester å hindre eller vanskeliggjøre tilgangen til markedsføring for pengespill i strid med norsk rett. Formålet er å begrense ulovlig markedsføring av pengespill i audiovisuelle medietjenester som sendes eller gjøres tilgjengelig fra utlandet, av hensyn til sårbare spillere og et ønske om å styrke enerettsmodellen.

Regjeringen fremmet i juni 2021 forslag til ny lov om pengespill, jf. Prop. 220 L (2020–2021) Lov om pengespill (pengespilloven). Loven skal erstatte dagens tre lover på feltet (pengespilloven, lotteriloven og totalisatorloven). Ny pengespillov vil sikre en helhetlig og konsekvent regulering, og vil samle forvaltningsansvaret for all pengespillpolitikk i Kulturdepartementet. Lovens hovedformål er å forebygge spilleproblemer og andre negative konsekvenser av pengespill, og å sikre at slike pengespill gjennomføres på en ansvarlig og trygg måte. Lovforslaget viderefører enerettsmodellen.

Det er også et hensyn i pengespillpolitikken å legge til rette for at inntekter fra pengespill kommer gode formål til gode. Norsk Tipping AS legger vekt på å drive effektivt for at mest mulig av selskapets inntekter skal komme samfunnet til gode. Dette vektlegger også departementet i eierstyringen av Norsk Tipping AS.

7 Frivillighetspolitikken

Frivillighetspolitikken er forankret i Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Den statlege frivilligheitspolitikken og tilhørende Innst. 254 S (2018–2019), samt Granavolden-plattformen. Regjeringen har fastsatt fire hovedmål for frivillighetspolitikken:

• bred deltakelse

• en sterk og uavhengig sektor

• forenklingsreform

• en samordnet frivillighetspolitikk

Disse målene ligger til grunn for bevilgningene til frivillig sektor og for regjeringens prioriteringer. Dette er utdypet videre i beskrivelsen av de ulike målene under. Målene ligger også til grunn for regjeringens håndtering av utfordringene sektoren står overfor som følge av covid-19.

Kulturdepartementet samordner den statlige frivillighetspolitikken, mens det enkelte departement har ansvar for virkemidler og tiltak som berører frivillige organisasjoner i sin sektor. Virkemidler og tiltak på ulike samfunnsområder er omtalt i de enkelte departementers budsjettproposisjoner. På Kulturdepartementets område omtales virkemidler og tiltak for 2022 i kat. 08.15, kap. 315 og kap. 325. Det største tilskuddet til frivillig sektor fra Kulturdepartementet er i form av spillemidler. Dette er nærmere omtalt i kap. 5 Fordeling av spilleoverskuddet.

Bred deltakelse

Frivilligheten er en viktig del av det norske samfunnet. Frivillige organisasjoner er sentrale aktører og møtesteder for interessefellesskap, samfunnsdeltakelse, mestring og inkludering. Regjeringen har et overordnet mål om å øke deltakelsen i frivillige organisasjoner og i frivillig arbeid.

Frivilligheten skal oppleves som inkluderende, mangfoldig, representativ og med like muligheter for deltakelse for alle i befolkningen, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, seksuell orientering, funksjonsevne og sosio-økonomisk bakgrunn. Å ta et krafttak for mangfold er derfor en viktig prioritering for regjeringen, også i frivillighetspolitikken. Kulturdepartementet gir gjennom brede tilskuddsordninger frivillige organisasjoner økonomiske rammevilkår som skal bidra til at de kan rekruttere og ha et mangfold av medlemmer, deltakere og frivillige. Merverdiavgiftskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner er den største av slike ordninger. Det gis samtidig støtte til målrettede tiltak i organisasjonene for å senke terskler for deltakelse og for å rekruttere flere inn i organiserte aktiviteter og fellesskap. Inkludering i idrettslag og Inkludering i kulturliv er eksempler på slike ordninger.

Deltakelse i fritidsaktiviteter gir store gevinster, både for den enkelte og for det norske samfunnet. Frivillige organisasjoner gir både barn og voksne mulighet til å utvikle sosiale ferdigheter, vennskap og nettverk og oppleve mestring og tilhørighet. Videre kan deltakelse i fritidsaktiviteter bidra til sosial inkludering og god fysisk og mental helse. Frivilligheten er derfor en viktig bestanddel i et demokratisk samfunn. Høy grad av deltakelse i frivillige organisasjoner er avgjørende for det norske velferdssamfunnet og den norske beredskapsmodellen, noe som har kommet tydelig til uttrykk under pandemien. En sterk og mangfoldig frivillig sektor er i tillegg med på å skape robuste lokalsamfunn.

I Norge var det i 2019 nesten 100 000 frivillige organisasjoner, hvorav 3 875 hadde nasjonal utbredelse.1 Satellittregnskapet for ideelle og frivillige organisasjoner systematiserer grunnleggende statistikk om ideell og frivillig sektor og viser frivillighetens bidrag til brutto nasjonalprodukt. Siste satellittregnskap er fra november 2020 og viser at verdiskapningen i sektoren var 139 mrd. kroner i 2018, inkludert ulønnet arbeid. Ulønnet innsats sto for om lag 78 mrd. kroner av dette.2

Deltakelse i frivillige organisasjoner har ligget på et stabilt, høyt nivå de siste årene selv om det forventes en nedgang som følge av covid-19. SSBs Levekårsundersøkelse for 2020 viser at 78 pst. av befolkningen er medlem i minst en frivillig organisasjon. Det er imidlertid viktige forskjeller blant ulike grupper når det gjelder deltakelse og innflytelse i frivillige organisasjoner.

Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor publiserte i 2020 en rapport som viser at like mange kvinner som menn deltar i frivillig arbeid. Kvinners representasjon i styrer og ledelse, både i lokale og nasjonale organisasjoner, har imidlertid gått noe tilbake de siste årene.3 Minoritetsbefolkningen har hatt en jevn økning når det gjelder deltakelse i frivillig aktivitet, men også denne gruppen er underrepresentert i styreverv i organisasjonene.4

Deltakelse er grunnleggende for en god oppvekst i Norge. Barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter og organisasjoner er i stor grad påvirket av foreldrenes nettverk, utdanning, inntekt og yrkesdeltakelse. Samtidig er det store forventninger til foreldreinnsats i norsk frivillighet, og foreldres innsats sees i sammenheng med barn og unges deltakelse. I tillegg synes gode norskkunnskaper å være en nøkkelfaktor for å kunne delta i samfunnsliv og frivillige organisasjoner.

Flere aktører i frivillig sektor har tatt grep i arbeidet med ulikhet i deltakelse. Årsmøtet til Frivillighet Norge vedtok i mai 2020 Mangfoldsplakaten, et verktøy for å skape større etnisk og kulturelt mangfold i frivillige organisasjoner. Bakgrunnen for vedtaket er at frivillig sektor ikke speiler befolkningen. Økonomi, funksjonsnedsettelser, kjønn, seksualitet og utdanning trekkes fram som barrierer for deltakelse.

Ett av tiltakene regjeringen har satt i gang for å utjevne sosial ulikhet i deltakelse er pilotprosjektet med fritidskort for barn fra 6 til fylte 18 år. Fritidskort har vært prøvd ut i 24 kommuner, og prosjektet skal nå gradvis rulles ut nasjonalt. Kortet kan benyttes til å dekke deltakeravgift til faste, organiserte fritidsaktiviteter. Målet er at flere barn og unge får mulighet til å delta i fritidsaktiviteter sammen med jevnaldrende. Fritidskortet er en oppfølging av Fritidserklæringen fra 2016 der regjeringen, KS og en rekke frivillige organisasjoner slo fast at alle barn skal ha mulighet til å delta jevnlig i en fritidsaktivitet sammen med andre. Målsettingen om å senke terskler for deltakelse i frivillig aktivitet er også viktig i regjeringens samarbeidsstrategi for barn og unge i lavinntektsfamilier, som ble lansert høsten 2020.

Framleggelse av en idrettsstrategi

Regjeringen la i september 2021 fram en idrettsstrategi, Sterkere tilbake – en mer inkluderende idrett. Med denne strategien vil regjeringen fremme mangfold og inkludering i idrett. Strategien inneholder kortsiktige tiltak som skal bidra til arbeidet med å gjenoppta idrettsaktivitet etter pandemien. Det er særlig viktig å sikre at pandemien ikke bidrar til økte sosiale forskjeller i deltakelse. Strategien vektlegger videre behovet for gode rammevilkår for mangfoldig og inkluderende deltakelse både i organisert idrett og i egenorganisert idrett og fysisk aktivitet. Strategien lanserer også et treårig krafttak for mangfold og inkludering i NIF og deres medlemsorganisasjoner.

En sterk og uavhengig sektor

Statlige tilskudd

Regjeringen fikk raskt på plass tiltak for frivilligheten i forbindelse med koronautbruddet. For alle typer frivillige organisasjoner og ordninger under alle departement ble det enighet om en praksis der organisasjonene fikk beholde statlige tilskudd de allerede hadde mottatt eller det var vedtatt at de skulle motta. Departementene og andre tilskuddsforvaltere ble samtidig bedt om å vise fleksibilitet rundt spørsmål om alternativ bruk av midlene eller omdisponering av midler.

Støtten til frivillige organisasjoner fra ordninger under ulike departement bidrar til å gi forutsigbarhet og fleksibilitet for planlegging og gjennomføring av aktiviteter. Denne praksisen har vært videreført i 2021. I ordninger der medlemstall utgjør grunnlaget for tilskudd har medlemstall fra 2019 blitt lagt til grunn der det er relevant. På denne måten unngår organisasjonene som mottar tilskudd fra slike ordninger uheldige utslag og svingninger som følge av koronasituasjonen. Særskilte tiltak for frivilligheten og idretten knyttet til koronapandemien er for øvrig omtalt i Del I og under kap. 325 post 77. Flere departement har også gitt ekstra tilskudd til frivillige organisasjoner under koronapandemien.

Regjeringen anerkjenner frivillige organisasjoners samfunnsrolle og at deres bidrag er med på å løse viktige samfunnsoppgaver i de fleste samfunnssektorer. Dette gjenspeiles i at 13 av 15 departement gir tilskudd til frivillige organisasjoner. I 2019 utgjorde offentlig støtte totalt 26 pst. av inntektene til frivillige organisasjoner. Egengenererte inntekter utgjorde 65 pst. og private bidrag 9 pst.5

Kulturdepartementet kartlegger statlige tilskudd til frivillige organisasjoner. Oversikten omfatter ordninger og tilskudd som er rapportert av departementene – enkelttilskudd og tilskuddsordninger forbeholdt frivillige organisasjoner, samt tilskuddsordninger hvor frivillige organisasjoner kan søke. I kartleggingen inngår Utenriksdepartementets tilskudd til norske frivillige organisasjoner for å styrke sivilsamfunn i utviklingsland, men ikke midler til bistands- og nødhjelpsarbeid i utlandet som kanaliseres gjennom norske frivillige organisasjoner.

Siste rapportering viser at det i 2020 ble utbetalt minst 11,3 mrd. kroner til frivillige organisasjoner som enkelttilskudd eller ordninger forbeholdt frivillige organisasjoner.6 Av dette var 2,6 mrd. kroner tilskudd av spillemidler fra overskuddet i Norsk Tipping AS på Kulturdepartementets område – idrettsformål (1,3 mrd. kroner), kulturformål (260 mill. kroner), tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner (805 mill. kroner) og tilskudd til helse- og rehabiliteringsformål (306 mill. kroner).

Tilsvarende rapportering viste at det i 2019 ble utbetalt 10,1 mrd. kroner i enkelttilskudd til frivillige organisasjoner eller ordninger forbeholdt frivillige organisasjoner, hvorav 2,6 mrd. kroner var spillemidler. Økninger fra ett år til et annet kan skyldes økte bevilgninger, men også at departementene har identifisert og tatt med flere tilskudd og tilskuddsordninger i rapporteringen.

Kulturdepartementet tildelte mest tilskudd til frivillige organisasjoner i 2020, totalt 4,9 mrd. kroner utenom kompensasjonsordningene. Den største tilskuddsordningen er Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner med 1,7 mrd. kroner i 2020. Kompensasjonen går til frivillige organisasjoner i alle sektorer.

Utenriksdepartementet tildelte nest mest tilskudd til frivillige organisasjoner i 2020, totalt 2,6 mrd. kroner. Den største tilskuddsordningen er felles tilskuddsordning for sivilt samfunn med 2 mrd. kroner i 2020. Midlene går til frivillige organisasjoner for å styrke sivilsamfunn i utviklingsland.

Utenom ovennevnte enkelttilskudd og tilskuddsordninger forbeholdt frivillige organisasjoner kan frivillige organisasjoner motta midler fra tilskuddsordninger som også er åpne for andre søkere. Departementene har innrapportert om lag 3,5 mrd. kroner i åpne ordninger for 2020. Kulturdepartementet har ikke oversikt over hvor mye frivillige organisasjoner mottar fra slike ordninger. Prosjektet Digitilskudd vil fra 2022 gi bedre oversikt over tilskudd til frivillig sektor. Dette prosjektet er beskrevet under delen om forenklingsreform nedenfor.

Frivillige organisasjoner mottar også midler via Grasrotandelen, en ordning der spillere hos Norsk Tipping kan gi en andel av spilleinnsatsen til en frivillig organisasjon. Rundt 1,3 mill. givere sørget for at over 31 000 norske lag, foreninger og organisasjoner mottok 716,8 mill. kroner i 2020, en økning på 18,5 mill. kroner fra 2019. Mer informasjon om Grasrotandelen og annen fordeling av spillemidler finnes i kap. 5. For mer informasjon om tilskudd til frivillige organisasjoner vises det til de enkelte departementenes budsjettproposisjoner.

Frivilligsentraler

I perioden 2017 til 2020 ble tilskuddet til frivilligsentraler i en overgangsordning fordelt med særskilt fordeling på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett på kap. 571, post 60. Tilskuddet ble overført til kommunene med en øremerking til frivilligsentraler. I 2021 ble tilskuddet ført tilbake til Kulturdepartementets budsjett kap. 315, post 60. Kulturdepartementet lager en ny tilskuddsordning for frivilligsentralene som har som formål å støtte opp om en aktiv og lokalt forankret frivillighetspolitikk. Forskrift for tilskudd til frivilligsentraler ble sendt ut på høring i august 2021 og har høringsfrist 12. november. Det vil være Lotteri- og stiftelsestilsynet som forvalter den nye ordningen.

Forenklingsreform

I Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig ble det varslet en forenklingsreform for frivillig sektor. Regjeringen har igangsatt reformen. Forenklingsreformen er forankret i målet om at det skal være enkelt å engasjere seg som frivillig, det skal være enkelt å drive frivillig organisasjon og det skal være enkelt for frivilligheten å søke og rapportere på statlige tilskudd.

Forutsigbarhet

Langsiktighet og forutsigbarhet i rammevilkår og økonomi framheves som en viktig forutsetning for uavhengighet, aktivitet og engasjement fra sektoren selv. Gjennom flerårige avtaler om støtte vil organisasjonene få økt forutsigbarhet i planlegging og gjennomføring av sine aktiviteter og innsatser. Det vil også være tidsbesparende og forenklende for både mottaker og forvalter om tilskudd gis for flere år. Med bakgrunn i erfaringene fra ordninger med flerårige tilskudd vil det vurderes utvidet bruk der det er hensiktsmessig. Flerårige avtaler vil være avhengig av Stortingets årlige budsjettbehandling.

Digitalisering

I juni 2019 presenterte regjeringen, i samarbeid med KS, Digitaliseringsstrategien (2020–2025) som oppfølging av Stortingsmeldingen Digital agenda (2015–2016). Strategien peker på at digitalisering av offentlig sektor skal gi en enklere hverdag for innbyggere, næringsliv og frivillig sektor, og ett av målene fram mot 2025 er at flere oppgaver løses digitalt og som sammenhengende tjenester. Strategien peker ut syv prioriterte livshendelser. Starte og drive en frivillig organisasjon er én av de prioriterte livshendelsene.

Kulturdepartementet har overordnet ansvar for oppfølging av livshendelsen. Brønnøysundregistrene, i samarbeid med Kulturdepartementet, Frivillighet Norge og Innsamlingsrådet, mottok i 2020 tilsagn fra StimuLab-ordningen, som drives av Digitaliseringsdirektoratet og DogA. Prosjektet hadde oppstart i januar 2021 og forventes ferdigstilt i desember samme år. Prosjektet har livshendelsen Starte og drive en frivillig organisasjon som overgripende ramme og skal utforske og teste innovative, digitale løsninger og etablere et veikart for framtidige forenklinger.

Kulturdepartementet og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) samarbeider om å lage en digital oversikt over statlige tilskuddsordninger til frivillig sektor. Prosjektet Digitilskudd består av en registreringsløsning for innhenting av data og en nettside med oversikt over statlige tilskuddsordninger og enkelttilskudd til frivillige organisasjoner. Prosjektet har mottatt 15 mill. kroner fra medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter fra Digitaliseringsdirektoratet. Målet er at det skal være enkelt å finne informasjon om relevante tilskuddordninger, mottakere og tilskuddsbeløp. Det er også et mål at løsningen skal videreutvikles og utvides til å inkludere alle statlige tilskudd, også utover tilskudd til frivillig sektor, etter prosjektperiodens slutt i 2022.

Frivillighetsregisteret

I Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig slås det fast at Frivillighetsregisteret i større grad skal brukes som inngangskriterium i ordninger forbeholdt frivillig sektor. Frivillighetsregisteret skal videreutvikles i tråd med at tilskuddsforvaltningen digitaliseres. Det ble høsten 2019 nedsatt en arbeidsgruppe, ledet av Kulturdepartementet, som særlig fokuserer på registreringsrett i Frivillighetsregisteret og hvordan registeret kan bidra til forenkling i forvaltningen overfor frivillig sektor. Arbeidet er forsinket på grunn av covid-19. Det forventes at arbeidsgruppen leverer sin rapport innen utgangen av 2021, og at rapporten følges opp videre i 2022. Registrering i Frivillighetsregisteret har vært et krav for søkere til kompensasjons- og stimuleringsordningene for idrett og frivillighet. Dette har gitt verdifull kunnskap om bruken av Frivillighetsregisteret, som er nyttig for videreutviklingsarbeidet.

En samordnet frivillighetspolitikk

Kulturdepartementet har et koordinerings- og samordningsansvar for regjeringens frivillighetspolitiske mål. Utover dette er frivillighetspolitikken et ansvar på tvers av departementer. Dialog og samspill med frivillig sektor vektlegges for å skape et godt beslutningsgrunnlag i saker av betydning for sektoren. Årlig tilskudd til frivillige organisasjoners interesse- og samarbeidsorgan, Frivillighet Norge, må også sees i sammenheng med dette.

I Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig går det fram at 2022 skal være frivillighetens år. Frivillighetens år 2022 skal vise frem hele bredden av frivilligheten – tradisjonshåndverk, nærmiljø, redningstjeneste, idrett, korps, fartøyvern og alt imellom. Frivillighetens år har tre mål: 1) Økt deltakelse i frivillig sektor, 2) Økt tilgjengelighet og mangfold i frivillig sektor og 3) Økt synlighet og kunnskap om verdien av frivillig sektor i samfunnet. Frivillighet Norge har fått i oppdrag å koordinere innsatsen rundt dette året i samarbeid med bredden av frivilligheten.

Som oppfølging av frivillighetsmeldingen skal frivillighetserklæringen revideres. Frivillighetserklæringen ble vedtatt i 2015 og gir konkrete og praktiske føringer for samspillet mellom det offentlige og frivillig organisasjoner, samtidig som den anerkjenner verdien og selvstendigheten til frivillig sektor. Departementet vil benytte Frivillighetens år 2022 til å utarbeide en ny frivillighetserklæring i dialog med frivillig sektor.

En samordnet frivillighetspolitikk fordrer oppdatert kunnskap om frivillighetssektoren. Kulturdepartementet har ansvar for og samordner forskningspolitikken på feltet sivilsamfunn og frivillig sektor gjennom forskningsprogrammer ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Formålet med forskningen er:

• å øke og utvikle kunnskapen om frivillig sektors betydning og rolle i samfunnet

• å utvikle frivillighetspolitikken

• å styrke frivillig sektor gjennom forskningsbasert kunnskap

Forskningen ved senteret er basert på et samarbeid med flere departement og i dialog med frivillig sektor. En ny femårig forskningsperiode startet i 2020.

Senteret publiserer forskningsrapporter, tidsskriftsartikler og bøker. I en undersøkelse om frivillig innsats under koronakrisen (rapport 2021:2) anslår senteret at 280 000 personer har gjort frivillig arbeid for organisasjoner, 160 000 har hjulpet andre personer direkte og flere har gitt penger til frivillige organisasjoner. På oppdrag fra Kulturdepartementet har senteret også analysert fordelingen av støtte fra kompensasjonsordningen for idrett og frivillighet i 2020 (notat 2020:1).

I rapporten Finansiering av frivillighet: Frivillig sektors økonomi og lokallagenes rammevilkår (rapport 2020:6) undersøkes hvilke endringer som har skjedd i frivillig sektors økonomi og hvordan kommunal frivillighetspolitikk, i samspill med den statlige politikken på feltet, påvirker rammevilkårene til lokale frivillige organisasjoner.

I rapporten Sivilsamfunn og integrering: en kunnskapsoppsummering (rapport 2021:3) oppsummeres forskningen på sivilsamfunn og integrering i Norge. Rapporten peker blant annet på økonomi, norskkunnskaper, uklare forventninger og lite kunnskap om dugnadskultur som viktige faktorer som påvirker graden av deltakelse.

Senterets rapporter er tilgjengelige på nettstedet sivilsamfunn.no.

8 Samfunnssikkerhet og beredskap

Kulturdepartementets hovedmål i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kultursektoren er å forebygge uønskede hendelser og redusere konsekvensene dersom slike hendelser skulle oppstå. Departementet har stor oppmerksomhet på å utvikle en bevisst sikkerhets- og beredskapsforståelse internt i departementet og i sektoren.

Kulturdepartementets planverk for samfunnssikkerhet og beredskap sikrer kontinuitet i driften av departementet ved en eventuell krise. Medarbeiderne i Kulturdepartementet skal være godt kjent med evakueringsplaner, varslingsprosedyrer og hvor de finner relevant informasjon og planverk hvis det oppstår en krise. Virksomhetene i kultursektoren er svært forskjellige mht. omfang, ansvarsområder og tilknytning/eierskap, og vil ha ulike roller og ansvar i en større krise. Hver enkelt virksomhet må i sitt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, dimensjonere sine planer, øvelser, kapasiteter og kompetanse, opp mot det samfunnsoppdrag og ansvaret den har og den rollen den kan få i en eventuell krisesituasjon.

Kulturdepartementet følger opp de underliggende virksomhetene gjennom styringsdialogen. Departementet stiller krav om at virksomhetene utarbeider risiko- og sårbarhetsanalyser og krise- og beredskapsplaner og at de gjennomfører øvelser for å teste sin egen beredskap. Departementet stiller også krav om at virksomhetene har internkontroll på informasjonssikkerhetsområdet. Kulturdepartementet har utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse for hele sektoren som oppdateres minst en gang i året.

Norsk rikskringkasting AS (NRK) er i en særstilling innenfor kultursektoren i kraft av sine nasjonale beredskapsforpliktelser. NRK er pålagt beredskap for å sikre at informasjon fra regjeringen når befolkningen over kringkastingsnettene under beredskap og i krig. Departementet er i nær dialog med NRK for å sikre at de oppfyller denne forpliktelsen. Det er inngått en egen avtale mellom Kulturdepartementet og NRK som beskriver NRKs plikt til å stille mobil teknisk kapasitet til rådighet for regjeringen. NRKs beredskapsforpliktelser inngår i den kritiske samfunnsfunksjonen «Styring og kriseledelse», jf. Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn – Samfunnssikkerhet. I tillegg har NRK inngått en avtale med Norsk Lokalradioforbund om å benytte lokalradioene for å komme ut med krisekommunikasjon. Avtalen regulerer forholdet mellom NRK og lokale radiostasjoner til oppfyllelse av forpliktelser etter gjeldende lover og forskrifter.

Lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) trådte i kraft 1. januar 2019, og alle sektorer arbeider med å implementere loven. Formålet med loven er å trygge de nasjonale sikkerhetsinteressene våre og å forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet. De nasjonale sikkerhetsinteressene blir beskyttet ved at departementene identifiserer grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF) innenfor sine ansvarsområder, virksomheter av avgjørende betydning for GNF underlegges sikkerhetsloven og nødvendige sikringstiltak for skjermingsverdige verdier gjennomføres. For å ivareta lovens formål, vil GNF-prosessen være en kontinuerlig prosess. Denne prosessen kan føre til endringer når det gjelder identifiserte funksjoner og skjermingsverdige verdier, hvilke virksomheter som er av vesentlig og avgjørende betydning og i hvilken grad en virksomhet er avhengig av eksterne ressurser (andre virksomheter). Hva som kreves for å oppnå et forsvarlig sikkerhetsnivå, kan også bli endret.

Kulturdepartement har fastsatt følgende grunnleggende nasjonale funksjoner i egen sektor:

«KUD GNF 1: Kulturdepartementets virksomhet, handlefrihet og beslutningsdyktighet» omfatter departementets rolle som faglig sekretariat for politisk ledelse, utøvelse av myndighet, og styring og oppfølging av underliggende virksomheter.

«KUD GNF 2 Krisekommunikasjon til befolkningen» er knyttet til NRKs pålagte beredskap for å sikre at informasjon fra regjeringen når befolkningen over kringkastingsnettene under beredskap og i krig.

Kulturdepartementet har identifisert virksomheter som er av vesentlig eller avgjørende betydning for GNF. Identifiserte GNF er meldt inn til sikkerhetsmyndigheten.

Særskilt om departementets håndtering av covid-19-situasjonen.

Kulturdepartementets håndtering av covid-19 har vært basert på nasjonale planer og regelverk innen beredskap og smittevern og departementets eget beredskaps- og kontinuitetsplanverk, herunder departementets pandemiplan.

Departementet har i planverket beskrevet hvordan departementet kan opprettholde sine kritiske funksjoner og leveranser ved bortfall av arbeidskraft og andre innsatsfaktorer.

Arbeidet internt i departementet har vært organisert i tråd med Kulturdepartementets planverk.

Når det gjelder departementets oppfølgings- og styringsansvar overfor sektoren, har det vært løpende dialog med virksomhetene, både statlige etater, større statlige aksjeselskap og øvrige, større tilskuddsmottakere. Departementet har hatt en særskilt oppfølging knyttet til NRKs nasjonale beredskapsforpliktelser. Departementet har i hele perioden opprettholdt alle sine kritiske funksjoner og øvrige forpliktelser og leveranser.

9 Fornye, forenkle, forbedre

Digitalisering

Hovedmålsettingen i regjeringens digitaliseringsstrategi, som gjelder for perioden 2020 til 2025, er at digitalisering av offentlig sektor skal gi en enklere hverdag for innbyggere, næringsliv og frivillig sektor. Ett av målene fram mot 2025 er at flere oppgaver løses digitalt, som sammenhengende tjenester. Digitaliseringsstrategien identifiserer sju hendelser i livet – livshendelser – med særskilt behov for sammenhengende tjenester. Starte og drive en frivillig organisasjon er én av de prioriterte livshendelsene i strategien, og Kulturdepartementet har overordnet ansvar for oppfølging av denne livshendelsen. I dette arbeidet inngår to underprosjekter. Det ene, Digitilskudd, er et samarbeidsprosjekt mellom Kulturdepartementet og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) om å utarbeide en digital oversikt over statlige tilskuddsordninger til frivillig sektor. Det andre er å videreutvikle Frivillighetsregisteret, i tråd med målsettingen om digitalisering og forenkling av forvaltningen av tilskudd til frivillig sektor. I tillegg har Brønnøysundregistrene, i samarbeid med Kulturdepartementet, Frivillighet Norge og Innsamlingsrådet, mottatt støtte fra StimuLab-ordningen til Digitaliseringsdirektoratet og DogA. Dette prosjektet har livshendelsen Starte og drive en frivillig organisasjon som overgripende ramme, og utforsker innovative digitale løsninger i forvaltningen overfor frivillig sektor. Gjennom prosjektet skal det også etableres et veikart for framtidige forenklinger. StimuLab-prosjektet hadde oppstart i januar 2021 og ferdigstilles i desember samme år. Se Del III, kap. 7 Frivillighetspolitikken, for ytterligere omtale av prosjektene og arbeidet med forenkling for frivillig sektor.

Kulturdepartementet har også iverksatt en strategi for å gjøre kultursektorens data mer tilgjengelig for bruk. Strategien fastslår at kultursektoren skal ha en kultur for åpenhet og transparens der data som hovedregel gjøres åpent tilgjengelige.

For å sikre at det offentlige kan digitaliseres på en slik måte at innbyggerne får helhetlige og sømløse digitale tjenester på norsk, er det en forutsetning at ulike datasystemer i ulike deler av det offentlige kan «snakke sammen». Språkrådet deltar i tverrsektorielt arbeid med systematisk harmonisering og definering av begreper slik at dette blir mulig.

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) arbeider kontinuerlig med utviklingsprosjekter for å bedre tilbudet til lånerne og effektivisere prosesser internt, jf. også rapport under kap. 326. I 2020 har NLB innført en automatisert låneordning for å effektivisere bokvalget til lånere som ønsker at NLB skal velge ut bøker for dem. Dette frigjør mye tid i utlånsavdelingen. NLB har lansert nye talesyntesestemmer for bokmål og nynorsk. De nye stemmene gir bedre kvalitet bl.a. på studielitteratur, hvor 98 pst. er produsert med talesyntese.

Nasjonalbiblioteket har i samarbeid med Språkrådet utviklet en automatisk løsning for innhøsting av bruk av bokmål og nynorsk på statlige virksomheters nettsider. Løsningen ble klar til bruk for målbruksrapporteringen for 2020. Den foreløpige vurderingen er at tallgrunnlaget er pålitelig. Virksomhetene må fremdeles sende inn enkelte opplysninger manuelt.

Vedlikehold av digitalt skapt arkivmateriale og overføring av dette til langtidsbevaring var tidligere ressurskrevende. Arkivverket har forbedret den tekniske infrastrukturen slik at overføring av arkiver nå er enklere og mer automatisert enn tidligere. Arkivverket har bistått statlige arkivskapere ved å veilede, motta og bearbeide digitale arkiver. Terskelen for å ta uttrekk har blitt betydelig lavere for arkivskaperne, og det blir dermed mye enklere å sikre digitalt skapte arkiver for framtiden. Arkivverket utarbeidet i 2020 sju nye veiledere for offentlige organer. Veilederne har forenklet hverdagen for Arkivverkets brukere og bedret oppfølgingen etter tilsyn.

Arkivverkets satsing på maskinlæring og kunstig intelligens ble styrket i 2020. Eksisterende programvare for kunstig intelligens ble kartlagt og evaluert for bruk i arkivsammenheng. Arkivverket gjorde lokale tilpasninger og etablerte egne «treningssett» og modeller som gir et godt grunnlag for å tolke både gamle og nye dokumenter. Etter hvert som kunstig intelligens blir bedre og når et høyere presisjonsnivå i gjenkjenning og tolkning av tegn, ord og begreper, vil det bli lettere for brukerne å finne fram i Digitalarkivet. I 2020 ble det lagt ut en pilot i Digitalarkivet for søk i et dokumentsett ved bruk av kunstig intelligens.

10 Likestilling i budsjettet og oppfølging av aktivitets- og redegjørelsespliktene

10.1 Overordnet om departementets arbeid med likestilling og ikke-diskriminering

Kulturdepartementet har koordinerende ansvar for den statlige politikken for likestilling og mot diskriminering og for å koordinere oppfølgingen av tre av FNs ikke-diskrimineringskonvensjoner. Departementet har også forvaltningsansvaret for likestillings- og diskrimineringsloven og administrativt ansvar for Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda. En vesentlig del av departementets arbeid er gjennom dette direkte forankret i likestillings- og ikke-diskrimineringshensyn. Departementet bidrar aktivt inn i andre departementers arbeid med å fremme likestilling og hindre diskriminering.

Departementets strategier, handlingsplaner og regelverk på likestillings- og ikke-diskrimineringsområdet utgjør fundamentet også for departementets likestillingsarbeid innenfor sektorene kultur, media, idrett og frivillighet.

Aktivitets- og redegjørelsesplikten er en viktig del av rammeverket for departementets likestillingsarbeid. Aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven ble styrket med virkning fra 1. januar 2020. De nye reglene viderefører aktivitetsplikten for offentlige myndigheter og fastsetter også en redegjørelsesplikt for de offentlige myndighetsorganene.

I 2020 har Bufdir, på oppdrag fra departementet, ferdigstilt veiledningsmateriell knyttet til aktivitets- og redegjørelsespliktene. Kulturdepartementet har i 2020 arbeidet aktivt for å bidra til at både departementet selv, øvrige departementer og underliggende virksomheter har kompetanse om disse pliktene. Aktivitets- og redegjørelsesplikten til offentlige myndigheter har også vært grunnlaget for departementenes kartlegging av likestillingskonsekvenser av covid-19, noe Kulturdepartementet har hatt et overordnet ansvar for.

10.2 Likestillingskonsekvenser av covid-19

I forbindelse med behandlingen av likestillingspolitisk redegjørelse i 2020 fattet Stortinget følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen kartlegge effekten av koronakrisen på likestillingsfeltet, og komme tilbake til Stortinget med resultater og funn på egnet måte.» (Vedtak nr. 537 (2019–2020)). Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har på oppdrag fra Kulturdepartementet fulgt med på og rapportert om likestillingskonsekvenser av covid-19 for kjønn og andre diskrimineringsgrunnlag. Nedenfor følger en oppsummering av funnene. De ulike fagdepartementene redegjør i sine egne budsjettproposisjoner for likestillingskonsekvenser av covid-19 innenfor egen sektor. Kulturdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Likestillingsperspektivet og sårbarhetsfaktorer som eksisterte i forkant av covid-19 er relevant for å forstå de fulle konsekvensene av covid-19 og smitteverntiltakene. Selv om vi ikke med sikkerhet kan slå fast de fulle og langsiktige konsekvensene covid-19 har fått for likestillingen, tyder tilgjengelig kunnskap på at covid-19 har rammet bredt, men skjevt. Tilgjengelig kunnskap om pandemien og tiltakene tyder på at pandemien har rammet ulike grupper på ulike måter. Forhold som sosiale og økonomiske ressurser, tilknytning til arbeidslivet, yrke, bosituasjon og geografi, eller kombinasjoner av dette, har også betydning. Kunnskap om slike forskjeller er viktig, og offentlige myndigheter bør fortsette å følge med på hvordan covid-19 og tiltakene påvirker ulike grupper i samfunnet. Lærdom fra covid-19 bør brukes for å tilpasse og eventuelt målrette ulike tjenester og tiltak. Dette er viktig for å beskytte og hindre negative konsekvenser av covid-19 for enkeltgrupper på kort og lengre sikt, og for å fremme likestilling, likeverdige tjenester og tilgjengelig informasjon – i og utenom krisesituasjoner.

Arbeid og økonomi

Covid-19 har fått konsekvenser for likestilling i arbeidsliv og økonomi på flere måter. Kvinner og personer med innvandrerbakgrunn har vært overrepresentert i frontlinjeyrkene under covid-19. Tall fra arbeidskraftsundersøkelsen til SSB viser at andelen arbeidsledige menn økte med 0,8 prosentpoeng mellom 2019 og 2020, og andelen arbeidsledige kvinner økte med 0,9 prosentpoeng. Det er en høyere andel menn enn kvinner som er arbeidsledige både før og etter at smitteverntiltakene ble innført i mars 2020. Personer med funksjonsnedsettelser ser ut til å være rammet av en større nedgang i sysselsetting enn i befolkningen som helhet. Innvandrere ser ut til å skille seg ut fra andre som ble arbeidsledige under covid-19 ved at flere blir værende arbeidsledige lenger. Personer med funksjonsnedsettelse og enkelte innvandrergrupper var allerede før covid-19 overrepresentert blant de som sto utenfor eller hadde en løsere tilknytning til arbeidslivet. For å unngå varige økonomiske og sosiale likestillingskonsekvenser av covid-19, er det viktig å ha innsats som motvirker varig utenforskap for ulike grupper i arbeidsmarkedet.

Økt bruk av digitale løsninger og hjemmekontor er andre ringvirkninger av covid-19 som synes å ha fått konsekvenser for likestillingen på kort sikt – i positiv og negativ forstand. Når flere arbeidsgivere og arbeidstakere i perioden som kommer, ønsker mer utstrakt bruk av arbeid fra hjemmet, blir det viktig å følge med på hvilken betydning dette vil få for tilrettelegging, mulighet for å kombinere arbeid og familieliv, lønns- og karriereutvikling, og risiko for trakassering og seksuell trakassering.

Omsorgsoppgaver og kombinasjon av arbeid og familieliv

Reduserte skole- og omsorgstilbud og strengere krav til barnas helsetilstand på skoler og i barnehager, har for mange bidratt til økt omsorgsbelastning under covid-19. Dette synes å ha vært særlige utfordrende for de med mindre fleksible arbeidshverdager, familier i trangbodde husholdninger, aleneforsørgere, for foreldre til barn med funksjonsnedsettelser, foreldre med lave norskkunnskaper og lite kjennskap til etablerte velferdstilbud og kombinasjoner av disse forholdene. Når det gjelder konsekvenser for likestilling mellom kvinner og menn på hjemmebane, tyder undersøkelser gjort under pandemien på at alle har fått mer å gjøre, men at kvinner i større grad har båret denne ekstra omsorgsbelastningen. Dette gjelder særlig oppgaver kvinner også før pandemien oftere hadde hovedansvar for, som lek/aktivisering og stell/pass av barn, og hjelp til skolearbeid. Det ser imidlertid ut til at menn med hjemmekontor har tatt mer ansvar for syke barn enn menn uten hjemmekontor.

Likeverdige tjenester, isolasjon og livskvalitet

Stengte, reduserte og endrede helse-, omsorgs- og velferdstjenestetilbud har fått negative konsekvenser for personer med funksjonsnedsettelse, eldre med hjelpebehov, pårørende, og personer med begrensede norskkunnskaper eller kjennskap til det norske velferdssystemet. Gravide og deres partnere, og personer som gjennomgår eller ønsker å gjennomgå kjønnsbekreftende behandling peker seg også ut blant grupper som har fått utfordringer når tilbud og tjenester endres eller reduseres.

Når en rekke tjenestetilbud stenges, reduseres eller flyttes til digitale flater på samme tid, kan mange havne i en ekstra sårbar situasjon. For personer med funksjonsnedsettelser og deres familier som har behov for flere og koordinerte tjenester, synes dette å ha vært særlig utfordrende. Det kan se ut som at covid-19 har rammet personer med funksjonsnedsettelser og deres familier ulikt etter bl.a. kjønn, innvandrerbakgrunn, sosioøkonomisk bakgrunn og bostedsregion. Tilgjengelig kunnskap tyder også på at fravær av tjenester har bidratt til store belastninger for personer som har behov for et sammensatt tjenestetilbud, og deres familier.

For grupper i utsatte situasjoner, blir konsekvensene av covid-19 spesielt merkbare når tjenestetilbud og arenaer for sosial kontakt og felleskap stenger ned på samme tid. Mangel på trygge møteplasser og arenaer er særlig utfordrende for lhbtiq-personer og personer med funksjonsnedsettelser som mangler trygge arenaer og nettverk av likepersoner i nærheten av der de bor.

Vold

Tilgjengelig kunnskap om barn og unges utsatthet for vold og overgrep under første nedstengning tyder på at jenter, ungdom med funksjonsnedsettelse, ungdom i lavinntektsfamilier og unge i familier der foreldrene hadde psykososiale vansker, har vært ekstra utsatt under covid-19. Mange opplevde også nettovergrep for første gang. Under nedstengningene har det vært et fall i antall opphold og beboere på krisesentrene, i henvendelser om vold mot barn og unge og en liten nedgang i saker om vold og overgrep meldt til politi. Statistikk fra krisesentertilbudene viser også at flere voldutsatte har vendt tilbake til voldsutøver under covid-19. Tjenester og arenaer som i normaltid fanger opp, eller yter bistand til volds- og overgrepsutsatte, har i perioder hatt redusert kapasitet eller lagt om deler av aktiviteten sin. Fokus på smitte og redusert fysisk kontakt kan også ha bidratt til at utsatte har vegret seg for å oppsøke ulike hjelpetilbud og tjenester. Likevel melder både krisesentrene, sentrene mot seksuelle overgrep og flere av hjelpelinjene for utsatte for vold om flere henvendelser på telefon i 2020 enn noen gang. Dette viser viktigheten av tilgjengelige tjenester og hjelpetiltak for personer utsatt for vold i nære relasjoner i en krisesituasjon.

Hatefulle ytringer, trakassering og rasisme

Tilgjengelig kunnskap og innspill fra sivilt samfunn tyder på at covid-19, smittevernbegrensningene, mer tid tilbrakt på digitale flater og tap av trygge møteplasser, har ført til en større belastning knyttet til hatefulle ytringer, rasisme og trakassering. Pandemirelatert rasisme og trakassering ser ut til å ha vært særlig belastende for mange med etnisk minoritetsbakgrunn.

Ringvirkninger og likestillingskonsekvenser på ulike områder

Det er viktig å ta i betraktning at enkeltpersoner kan ha blitt rammet av covid-19 på flere områder, for eksempel i form av tapt arbeid, lite tilgang på informasjon og reduserte tjenestetilbud. Konsekvensene av covid-19 for likestilling på ett område kan også være relatert til, og få konsekvenser, på andre områder. For eksempel kan et redusert helse- og omsorgstjenestetilbud bidra til svekket helse, noe som igjen kan redusere muligheter for å delta i utdanning og arbeid. Dette kan også få konsekvenser for pårørende i form av økte omsorgsbelastninger, slitasje og/eller redusert tid til for eksempel lønnet arbeid. Økonomiske konsekvenser av covid-19, i form av tapt inntekt og et usikkert arbeidsmarked, kan på sin side få konsekvenser for muligheter til å bryte ut av et voldelig forhold.

10.3 Kulturdepartementets og underliggende virksomheters likestillingsarbeid som offentlig myndighet

Likestillings- og diskrimineringsloven § 24 første ledd pålegger offentlige myndigheter en plikt til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering pågrunn av de diskrimineringsgrunnlagene som haret diskrimineringsvern etter likestillings- og diskrimineringsloven § 6. Plikten omfatter all virksomhet og innebærer at likestillings- og ikke-diskrimineringsperspektivet skal innlemmes i myndighetsorganets virksomhet. Plikten innebærer blant annet at offentlige myndigheter skal forebygge trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold og motarbeide stereotypisering.

Det følger av likestillings- og diskrimineringsloven § 24 andre ledd at offentlige myndigheter skal redegjøre for hva de gjør for å integrere hensynet til likestilling og ikke-diskriminering i sitt arbeid. De skal også redegjøre for hvordan de arbeider med å omsette prinsipper, prosedyrer og standarder for likestilling og ikke-diskriminering til handling, vurdere resultatene som er oppnådd og opplyse hvilke forventninger de har til dette arbeidet fremover. Redegjørelsesplikten trådte i kraft 1. januar 2020.

10.3.1 Kulturdepartementets likestillingsarbeid som offentlig myndighet

Kulturdepartementet arbeider aktivt for likestilling. Gjennom vår innsats ønsker vi å ta tak i systematiske skjevheter og forhindre diskriminering. Pliktene som følger av likestillings- og diskrimineringsloven tar utgangspunkt i at det ikke er rimelig å overlate til enkeltpersoner som diskrimineres, å ta tak i forskjellsbehandling. Derfor må beslutningstakere jobbe med dette på eget initiativ.

I vårt arbeid for å fremme likestilling og hindre diskriminering arbeider vi bredt og målrettet.

Styrking av aktivitets- og redegjørelsesplikten

Aktivitets- og redegjørelsespliktene er et viktig verktøy i arbeidet for et mer likestilt samfunn. Fra 1. januar 2020 ble pliktene styrket. I tillegg til å skjerpe offentlige myndigheters aktivitetsplikt og innføre en redegjørelsesplikt for offentlige myndigheter, er også arbeidsgivernes aktivitets- og redegjørelsesplikt skjerpet. Endringene betyr blant annet at også arbeidsgivere som jevnlig sysselsetter minst 20 ansatte kan bli pålagt en mer omfattende aktivitetsplikt enn tidligere, og en redegjørelsesplikt. Endringene innebærer også at arbeidsgivere i alle offentlige virksomheter og private virksomheter over en viss størrelse nå er forpliktet å kartlegge og redegjøre for lønnsforskjeller og ufrivillig deltidsarbeid i virksomheten annethvert år. I 2020 har Bufdir utviklet maler og kartleggingsverktøy på oppdrag fra Kulturdepartementet.

Krafttak for mangfold

Et særlig prioritert område i Kulturdepartementet har vært arbeidet med et krafttak for mangfold. Målet er at kunst- og kulturlivet, frivilligheten og idretten skal oppleves som inkluderende, mangfoldig, representativ og med like muligheter for deltakelse for alle i befolkningen, uavhengig av for eksempel diskrimineringsgrunnlagene kjønn, etnisitet, religion, seksuell orientering, funksjonsevne og/eller sosial og økonomisk bakgrunn og bosted m.m. Det er et bredt mangfoldsbegrep som ligger til grunn for krafttaket.

I 2020 fikk relevante underliggende virksomheter et særskilt oppdrag om kulturelt mangfold. Målet med oppdraget var å tydeliggjøre at kunst- og kulturinstitusjoner selv har ansvar for å skape et representativt og tilgjengelig kulturliv. Institusjonene skal utvikle egne strategier for å medvirke til økt relevans og representativitet i kulturlivet.

I 2020 fikk Norsk kulturråd rollen som nasjonal koordinator for økt mangfold, inkludering og deltakelse i kultursektoren. Rollen er videreført i 2022 og er en viktig del av departementets krafttak for mangfold.

Arbeid mot hatefulle ytringer

I 2016 lanserte regjeringen en strategi mot hatefulle ytringer som varte ut 2020. Målet med strategien var å bidra til en god, offentlig meningsutveksling, forebygge og motvirke hatefulle ytringer, skape bevissthet om hatefulle ytringer og synliggjøre konsekvensene av denne formen for ytringer. Strategien var et ledd i regjeringens arbeid mot hatefulle ytringer på bakgrunn av kjønn, etnisitet, religion eller livssyn, nedsatt funksjonsevne eller seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, og ble koordinert av Kulturdepartementet.

By- og regionforskningsinstituttet NIBR har evaluert Regjeringens strategi mot hatefulle ytringer (2016–2020). Evalueringen7 trekker blant annet frem at strategien har bidratt til viktig kunnskapsutvikling, som igjen har bidratt til å øke bevisstheten om hatefulle ytringer.

Arbeid mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion

Norge er et samfunn med små forskjeller, høy tillit mellom folk og stor grad av trygghet. Dette er det viktig å ta vare på. Regjeringens innsats mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer har økt betydelig de siste årene. I desember 2019 la regjeringen fram Handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion (2020–2023). Handlingsplanen inneholder 50 tiltak innenfor ni ulike områder. Handlingsplanen koordineres av Kulturdepartementet og tar utgangspunkt i at rasisme og diskriminering rammer ulike grupper i det norske samfunnet.

Samfunnsutviklingen – med økende fordommer, diskriminering og hets mot muslimer – har gjort det nødvendig med en egen handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer. Høsten 2020 la regjeringen frem Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer (2020–2023). Planen ble godt mottatt av sivilsamfunnet og blir møtt med internasjonale interesse.

Et mer likestilt utdannings- og arbeidsliv

Regjeringen la i september 2021 fram Strategi for et mer likestilt utdannings- og arbeidsmarked 2021–2024. Strategien har to hovedmål; å få flere menn inn i kvinnedominerte næringer og flere kvinner inn i mannsdominerte næringer. Strategien fremhever overordnede grep for et mer likestilt utdannings- og arbeidsmarked, samt seks innsatsområder; flere menn i barnehage, grunnskole, og helse- og omsorg og flere kvinner i teknologi, flere kvinnelige gründere og flere kvinnelige ledere. Behovet for arbeidskraft er stort framover i enkelte av disse områdene. Økt likestilling og jevnere kjønnsbalanse på disse områdene vil være viktig for et mer fleksibelt arbeidsmarked, der både kvinner og menn søker til områdene.

I 2018 etablerte regjeringen et offentlig utvalg, #UngIDag-utvalget. Utvalgets mandat var å se på likestillingsutfordringer barn og unge møter gjennom deltakelse på viktige arenaer. I november 2019 mottok regjeringen NOU 2019: 19 Jenterom, gutterom og mulighetsrom. Utredningen er et viktig kunnskapsgrunnlag i strategi for et mer likestilt utdannings- og arbeidsmarked 2021–2024.

Handlingsplan og strategi for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse

Kulturdepartementets politikk for personer med funksjonsnedsettelse er forankret i menneskerettslige prinsipper om likeverd, likestilling, selvbestemmelse, deltakelse og inkludering. FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) ligger til grunn for regjeringens politikk.

Kulturdepartementets arbeid for å fremme likestilling og hindre diskriminering er også styrt av handlingsplaner og strategier på områdene vi arbeider. Når det gjelder likestilling av personer med funksjonsnedsettelse, er strategien Et samfunn for alle, som gjelder for perioden 2020–2030 og handlingsplanen Et samfunn for alle (2020–2025) styrende for politikken. Handlingsplanen er sektorovergripende og fremmer likestilling og like muligheter knyttet til utdanning, arbeid, helse- og omsorgstjenester og kultur- og fritidsaktiviteter. Den legger til rette for selvbestemmelse og demokratisk deltakelse og bidrar til å bryte barrierer og fjerne fordommer.

Handlingsplan for universell utforming

Regjeringens visjon er et samfunn der alle kan delta. Regjeringen viderefører høye krav til universell utforming ved utbygging av boliger, infrastruktur og næringsområder og sørger for bedre etterlevelse av regelverk om universell utforming av IKT-løsninger i offentlig sektor. Det arbeides systematisk for universell utforming innen alle sentrale samfunnsområder. Den største utfordringen er oppgradering av eksisterende bygninger, uteområder og infrastruktur med universell utforming. Regjeringens handlingsplan for universell utforming 2021–2025 Bærekraft og like muligheter– et universelt utformet Norge ble lagt fram i august 2021. Kulturdepartementet koordinerer handlingsplanen som er utarbeidet i samarbeid mellom åtte departementer, og inneholder rundt 70 tiltak på sentrale samfunnsområder.

Nasjonal gjennomføring av EU-direktiver om tilgjengelighet

EUs tilgjengelighetsdirektiv (EAA) har som mål å gi mennesker med funksjonsnedsettelser lik tilgang til produkter og tjenester i EU. Kulturdepartementet har hovedansvar for å koordinere arbeidet med den nasjonale gjennomføringen av direktivet. Direktivet stiller krav om tilgjengelighet til en rekke forskjellige typer varer og tjenester, herunder E-handel, finansielle tjenester og audiovisuelle medietjenester. Kulturdepartementet utredet, i samarbeid med flere andre departementer, hvilke konsekvenser direktivet vil få for norsk lovgivning. Utredningen konkluderer med at endring i nasjonal lovgivning er nødvendig for å gjennomføre direktivets krav.

EUs Web Accessibility Directive (EU 2016/2102) stiller krav om tilgjengeligheten av offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner. Kulturdepartementet arbeidet, sammen med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, med gjennomføringen av direktivet. Departementene fulgte opp høringen av forslaget til den nasjonale gjennomføringen og utarbeidet forslag om lovendring som skal gjennomføre direktivets krav i norsk rett. Regjeringen fremmet et forslag til lovendring til Stortinget i våren 2021 og Stortinget vedtok i mai 2021 endringer i likestillings- og diskrimineringsloven, som gjennomfører direktivets krav. Lovendringene trer i kraft 1. januar 2022.

Handlingsplanen Trygghet, mangfold og åpenhet

Regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika for perioden 2021–2024, rammer inn regjeringens nye innsats og prioriteringer for de kommende årene. Økt åpenhet om kjønns- og seksualitetsmangfold, bedre levekår og livskvalitet for skeive og styrket samarbeid med og støtte til sivilsamfunn er overordnede målsetteringer for regjeringens innsats. Planen inneholder fem innsatsområder: 1) Økt kunnskap og forskning, 2) Likestilt arbeidsliv, trygge nærmiljø og offentlige rom, 3) Åpenhet om kjønnsmangfold og likeverdige offentlige tjenester, 4) Konverteringsterapi og 5) Videreføre internasjonalt lederskap.

Høringsnotat om regulering av konverteringsterapi

Høsten 2019 ble konverteringsterapi satt på agendaen i den offentlige debatten. Vi vet lite om omfanget av slike praksiser i Norge. Fra utenlandsk forskning vet vi at konverteringsterapi kan være svært skadelig. Kulturdepartementet sendte i juli 2021 på høring et lovforslag om regulering av konverteringsterapi. Høringsfristen er 15. oktober 2021. Det ble gjennnomført et høringsmøte høsten 2021.

Lavterskeltilbud for saker om seksuell trakassering

Seksuell trakassering er fortsatt et omfattende problem i arbeidslivet. Regjeringen etablerte derfor Diskrimineringsnemnda som et lavterskeltilbud for behandling av saker om seksuell trakassering i 2020. Dette tilbudet gir personer som utsettes for seksuell trakassering et raskt og kostnadsfritt alternativ til domstolsbehandling. Diskrimineringsnemnda behandlet i alt ti saker om seksuell trakassering i 2020.

Internasjonal innsats

Kulturdepartementet har ansvar for tre FN-konvensjoner: FNs kvinnekonvensjon, FNs konvensjon mot rasediskriminering og FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Kulturdepartementet samarbeider tett med Utenriksdepartementet om Norges internasjonale innsats for likestilling og kvinners rettigheter. I 2020 var det internasjonale arbeidet sterkt preget av covid-19. FNs kvinnekommisjon, som arrangeres i mars hvert år i New York, ble i hovedsak gjennomført som et digitalt arrangement. Markeringen av 25-årsjubileet for Beijing-plattformen, Generation Equality Forum, ble på grunn av covid-19 utsatt til 2021 og ble gjennomført som primært digitale arrangementer i 2021. Covid-19 har konsekvenser for kvinners rettigheter og det internasjonale likestillingsarbeidet. Norge jobber aktivt for at hensyn til likestilling skal ivaretas i internasjonalt samarbeid knyttet til covid-19.

Den europeiske kommisjon mot rasisme og intoleranse (ECRI) besøkte Norge i 2020. Her hadde de møter med blant annet myndigheter og sivilt samfunn. Den 23. februar 2021 publiserte ECRI den 6. landrapport om Norge. Innspillene i rapporten følges nå opp.

10.3.2 Underliggende virksomheters likestillingsarbeid som offentlig myndighet

Bufdir

Blant Bufdir og Bufetats innsatsområder er prinsippet at brukernes behov skal settes først. Det gjøres blant annet ved å sikre at likestilling og ikke-diskriminering ivaretas i alle deler av tjenesteapparatet gjennom likeverdige tjenester. Hensynet til likestilling er stadfestet i Bufdir og Bufetats overordnede strategier og på de enkelte fagområdene i virksomheten. Bufdir vedtok i 2019 også en egen strategi for sitt arbeid som fagdirektorat på likestillingsfeltet.

Et særlig prioritert område for Bufdir og Bufetat de senere årene har vært å fremme likestilling og hindre diskriminering knyttet til etnisitet og religion i barnevernet. I 2016 utarbeidet Bufdir strategien Barnevernet i et mangfoldig Norge – strategi for å øke tilliten mellom etniske minoritetsmiljøer og barnevernet. Det ble også vedtatt en egen handlingsplan for å bedre tilliten mellom barnevern og etniske minoritetsmiljøer. Bakgrunnen for arbeidet er at en del minoritetsforeldre har lav tillit til barnevernet, samtidig som en fjerdedel av barna med barnevernstiltak er enten innvandrere eller barn av innvandrere.

Bufdir jobber med å framskaffe kunnskap om likestilling og ikke-diskriminering på sine fagområder gjennom FoU-oppdrag, undersøkelser blant organisasjoner, kommuner og brukere av våre tjenester, samt brukermedvirkning. Bufdir har også en avtale med SSB om koordinering av likestillingsstatistikk. Analyseavdelingen jobber med å fremskaffe og systematisere kunnskap om likestillingsutfordringer på Bufdirs ansvarsområder.

Bufdir har også utviklet verktøy og veiledning for arbeidsgiveres rapporter om likestilling mellom kvinner og menn i virksomhetene. Videre er det utviklet verktøy og veiledning til arbeidsgivere og lønnssystemer som de kan bruke for å utarbeide rapporter om likestilling mellom kvinner og menn i virksomhetene. Veiledningsmateriellet skal hjelpe arbeidsgivere og offentlige myndigheter til å oppfylle de lovbestemte pliktene, samtidig som det aktive, målrettede og planmessige likestillingsarbeidet skaper reelle resultater. Bufdir vil publisere og jobbe videre med veiledningen i 2021 og legge til rette for at de nye pliktene blir tatt i bruk

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Samfunnsoppdraget til Likestillings- og diskrimineringsombudet er å arbeide for å fremme likestilling og hindre diskriminering på alle diskrimineringsgrunnlag og alle samfunnsområder. Ombudet har en ambisjon om å være synlige og nyttige for folk.

Hvert år mottar ombudet 2000 veiledningssaker der folk tar kontakt for å få svar på spørsmål om diskriminering. Det er mulig å kontakte ombudet både muntlig og skriftlig, og man kan også avtale møter. Ombudet tilbyr tolk og skjermtolk der det er behov for det. Målet er at de som tar kontakt skal få rask veiledning som er tilpasset dem og det de lurer på.

Ombudet holder kurs og foredrag for ulike målgrupper. De har som mål å treffe dem som selv opplever diskriminering, og andre instanser som hjelper dem som opplever diskriminering og kan stå i fare for å diskriminere.

Språkrådet

Som del av arbeidet med å fremme norsk språks status og bruk på alle samfunnsområder, og å verne og fremme norsk tegnspråk og nasjonale minoritetsspråk, arbeider Språkrådet for å fremme mangfold og likestilling og hindre diskriminering på språklig grunnlag. Arbeidet omfatter blant annet rådgiving om språk og språkbruk og tiltak for å sikre at innbyggerne, inkludert brukere av ulike mindretallsspråk, får mulighet til å møte og bruke språket sitt. Språkrådet bidrar også til å sikre at mangfold og likestilling gjenspeiles i Bokmålsordboka og Nynorskordboka.

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) produserer og låner ut litteratur i tilrettelagte formater til personer med funksjonsnedsettelser som medfører lesevansker, og arbeider for å fremme universell utforming av utgivelser. Slik bidrar NLB til økt tilgang til litteratur og informasjon, og dermed økt samfunnsmessig likestilling for målgruppen. NLB er bevisst på å ivareta et mangfolds- og likestillingsperspektiv både i samlingsutvikling og formidlingsvirksomhet.

Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken (DKS) tilbyr et mangfold av kunst- og kulturopplevelser til alle barn og unge i skolen. Utøvere, produksjoner og apparatet som elevene møter gjennom DKS bidrar til å speile samfunnet og synliggjøre forbilder og rollemodeller som fremmer mangfoldige og inkluderende fellesskap. Fylkeskommunene og kommunene ivaretar en viktig oppgave for å tilrettelegge for et mangfold av brukergrupper i DKS, blant annet gjennom produksjoner spesielt rettet mot elever med funksjonsnedsettelser og psykisk utviklingshemmede. Over tid har det også vært en målrettet satsing for å øke andelen produksjoner med samisk innhold og andelen nynorske produksjoner.

10.4 Kulturdepartementets og underliggende virksomheters likestillingsarbeid som arbeidsgiver

Det følger av likestillings- og diskrimineringsloven § 26 at alle arbeidsgivere har en plikt til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering.

Inkluderingsdugnaden

I arbeidet mot å nå målsettingen i inkluderingsdugnaden om at minimum 5 pst. av de nyansatte i staten skal ha nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en, har Kulturdepartementet i samarbeid med underliggende virksomheter utarbeidet Handlingsplan for inkludering og mangfold i Kulturdepartementets sektor. Denne er forankret i departementets ledelse, og ble vedtatt vinteren 2020. Planen vil bli fulgt opp over en flerårig periode. Av tiltak i handlingsplanen er det blant annet planlagt opplæring av ledere og rekrutteringspersonell i mangfoldsrekruttering og mangfoldsledelse. Målet er økt kompetanse om hvordan man kan ivareta hensynet til inkludering og mangfold gjennom hele rekrutteringsprosessen, og styrke kunnskapen om mangfoldsledelse.

Temaene har også inngått som del av den ordinære styringsdialogen med underliggende virksomheter. Departementet har oppfordret til deltakelse i traineeprogrammet i staten, og til samarbeid med NAV for å kunne få tilgang til prioriterte grupper. Gjennom årsrapportering fra virksomhetene gjenspeiles det at disse initiativene er iverksatt av flere av virksomhetene.

Andelen nyansatte i målgruppen i 2020 var 3,8 pst. i kultursektoren. I Kulturdepartementet var andelen 13 pst. Departementet deltok i traineeprogrammet i staten, og har besluttet å videreføre deltakelsen fremover.

Likestilling og mangfold i Kulturdepartementet

Det er et mål for departementet å ha et mangfoldig arbeidsmiljø, og vi arbeider aktivt for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Vi ønsker at alle skal føle seg inkludert og likestilt, uavhengig av kjønn, graviditet, permisjon, ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kombinasjoner av disse grunnlagene.

Kulturdepartementet etterstreber en organisasjonskultur som gir rom for ansatte med ulik bakgrunn, og at kulturen kjennetegnes av toleranse og respekt. Det legges også til rette for like muligheter for forfremmelse og utviklingsmuligheter for alle ansatte.

Alle ansatte har rett til å gi uttrykk for sin overbevisning om religion og livssyn på arbeidsplassen, og departementet har egne retningslinjer for utøvelse av religion og livssyn. Kulturdepartementet har også egne retningslinjer for å hindre mobbing og trakassering på arbeidsplassen, og oppdaterte varslingsrutiner.

I 2019 etablerte Kulturdepartementet en partssammensatt arbeidsgruppe som undersøkte og analyserte risiko for diskriminering i organisasjonen, og kom med forslag til mål og forebyggende tiltak. Arbeidet i gruppen ble videreført i 2020. For å sikre at hensynet til likestilling og ikke-diskriminering ivaretas i departementet, følges de identifiserte områdene og tiltakene opp. Det kommer fremover til å være fokus på dette området internt i departementet. Det skal årlig være en gjennomgang av iverksatte tiltak i arbeidsmiljøutvalget, og temaet skal jevnlig tas opp i aktuelle fora.

I Kulturdepartementet var kjønnsfordelingen 63 pst. kvinner og 37 pst. menn i 2020, slik det fremgår av tabell 10.2. I toppledergruppen, som består av stillingskategoriene departementsråd, assisterende departementsråd, ekspedisjonssjef og kommunikasjonssjef, er kjønnsfordeling 43 pst. kvinner og 57 pst. menn.

Departementets personal- og lønnspolitikk skal bidra til likelønn. For å redusere risikoen for diskriminering knyttet til alle grunnlag, er det utarbeidet retningslinjer for lønnsfastsettelse i lønnspolitikken. Kulturdepartementet arbeider aktivt med å oppnå bedre kjønnsbalanse i ulike stillingskategorier og utjevne lønnsforskjeller mellom kjønnene. Statistikken for 2020 viser at menn og kvinner i departementet har tilnærmet lik lønn i de fleste stillingskategorier. Noen stillingskategorier skiller seg ut. I stillingsgruppene ekspedisjonssjef, avdelingsdirektør og fagdirektør har kvinnene høyere lønn enn menn.

Kulturdepartementet følger den generelle målsettingen om å begrense bruken av både deltidsstillinger og midlertidige stillinger, og hvert år evalueres bruken av midlertidige stillinger med de ansattes representanter. I tabell 10.3 fremkommer status for deltidsarbeid, midlertidig ansatte, foreldrepermisjon og legemeldt sykefravær for kvinner og menn i Kulturdepartementet. Departementet har ikke identifisert at det er ansatte som arbeidet ufrivillig deltid i 2020. Kulturdepartementet legger til rette for fleksibilitet i ulike livsfaser for ansatte av begge kjønn ved behov. Bruken av deltidsstillinger er i all hovedsak begrunnet i nevnte livsfasebehov.

Kulturdepartementet har fleksible arbeidstidsordninger, og samarbeider tett med NAV og bedriftshelsetjenesten for å tilpasse tilrettelegging etter den ansattes behov. Det legges vekt på å tilrettelegge for at personer som har eller har fått nedsatt funksjonsevne, skal kunne fortsette fullt eller delvis i arbeid.

I løpet av 2020 hadde fem ansatte uttak av foreldrepermisjon i Kulturdepartementet, hvorav fire kvinner og en mann. Per 31. desember 2020 var 3,3 pst. kvinner i foreldrepermisjon og ingen menn, slik det fremkommer av tabell 10.3.

Per 31. desember 2020 hadde 7,6 pst. av kvinnene og ingen av mennene ansatt i Kulturdepartementet legemeldt sykefravær.

Virksomhetene under Kulturdepartementet

Norsk kulturråd har en større andel kvinner enn menn. Kulturrådet har også en høyere andel kvinner i ledergruppen. Gjennomsnittslønnen for kvinner i stillinger utenom ledergruppen er 98 pst. av gjennomsnittslønnen for menn i samme gruppe. I tråd med utvidet aktivitets- og redegjørelsesplikten har Kulturrådet intensivert arbeid for å unngå diskriminering og å jobbe aktivt for likestilling. Det er i 2020 satt i gang et omfattende arbeid med mangfold som også omfatter HR og en systematisk likestillings- og mangfoldsplan internt. Dette omfatter også forebyggende arbeid mot diskriminering i arbeidslivet og hvordan jobbe aktivt med mangfold og ledelse for å fremme likestilling og hindre diskriminering.

Riksteatret har en god kjønnsmessig balanse på alle nivåer i organisasjonen samlet sett. Det er skjevheter i kjønnsfordelingen i enkelte fagavdelinger, som teatret bevisst forsøker å rette opp gjennom ansettelsesprosesser. I sammensetning av produksjonslag har Riksteatret et nøytralt forhold til kjønn, etnisitet og andre likestillingsparametere. Den lønnsmessige forskjellen mellom kvinner og menn har jevnet seg ut sammenlignet med 2019. Riksteatret arbeider bevisst med mangfold i mange deler av sin virksomhet, både rettet mot publikum og kunstnerisk program, og i rekruttering av kunstnere og andre ansatte. En ny strategi er under arbeid som skal tydeliggjøre dette.

Kjønnsbalansen i Nasjonalbiblioteket har jevnet seg ut de siste årene. I 2020 er lederstillingene likt fordelt mellom kvinner og menn. Den lønnsmessige forskjellen mellom kvinner og menn har blitt noe mindre sammenlignet med 2019. Kvinnelige ansatte tjener 97 pst. av sine mannlige kollegaer i 2020.

Nasjonalbibliotekets medarbeiderundersøkelse er et viktig verktøy for å fange opp områder innenfor likestilling og mangfold som ikke lar seg måle direkte. Oppfølging av de områdene i undersøkelsen som omhandler spørsmål som kan avdekke mulige skjevheter, overvåkes særlig nøye. Videre vil Nasjonalbiblioteket fortsatt ha et særlig fokus på likestilling og ikke-diskriminering ved alle ansettelser. Som tiltak innenfor aktivitetsplikten arbeider Nasjonalbiblioteket målrettet med analyser basert på nøkkeltall av ansattmassen for å minimere eventuelle diskrimineringsgrunnlag. Dette gjøres blant annet gjennom kartlegginger, prosedyrer for tilsettinger, revisjoner av virksomhetens prosedyrer, bl.a. med henblikk på om de fungerer for ulike grupper ansatte og arbeidssøkere.

Arkivverkets prinsipper for likestilling er nedfelt i sentrale personalpolitiske dokumenter som virksomhetens lønnspolitikk, livsfasepolitikk og i tilpasningsavtalen om medbestemmelse. Arkivverket har gjennom året vært bevisst på bruk av bilder og tekst i stillingsannonser. Virksomheten vurderer tekstens betydning for kjønn, minoriteter og funksjonsevne, og inviterer til dialog om tilrettelegging. Arkivverket ansatte 34 personer, inkludert ferievikarer, i 2020. I rekrutteringsprosessene sikres likebehandling og at kvalifiserte søkere med hull i CV-en eller redusert funksjonsevne blir invitert til intervju. Med utgangspunkt i erfaringer i 2020 med digital samhandling, vil Arkivverket vurdere økt mulighet for hjemmekontor for bedre integrering av ansatte med redusert funksjonsevne. For å forhindre kjønnsbaserte lønnsforskjeller, utarbeider Arkivverket oversikter over gjennomsnittslønn i ulike stillingsgrupper. Individuell lønnsplassering for nye medarbeidere skjer med utgangspunkt i gjennomsnittslønn for stillingsgruppen.

Språkrådets likestillingsarbeid som arbeidsgiver er forankret i virksomhetens personalpolitikk og styringsdokumenter. Språkrådets ledelse arbeider sammen med de tillitsvalgte og verneombudet målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Målet for lønnspolitikken er å jevne ut lønnsforskjeller som ikke kan grunngis. Om lag 60 pst. av de ansatte i Språkrådet er kvinner. Den gjennomsnittlige årslønna for kvinnene er omtrent like høy som mennenes gjennomsnittslønn. 5,1 pst. av de tilsatte var i midlertidig stilling, samtlige var menn. 5,1 pst. av kvinnelig tilsatte og 7,7 pst. av mannlig tilsatte hadde deltidsstillinger. Ufrivillig deltid kartlegges i medarbeidersamtaler gjennom året. Gjennom covid-19 har Språkrådet lagt arbeidssituasjonen til rette slik at ansatte kan kombinere arbeid og omsorgsoppgaver i hjemmet.

I alle tilsettingsprosesser vurderer Språkrådet systematisk hvordan de kan bidra til regjeringens mål om at 5 pst. av statens nytilsettinger er medarbeidere med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en.

Av de 39 ansatte i NLB er det 25 kvinner og 14 menn. Ledergruppen består av 60 pst. menn. Til nå er det ikke funnet noe som tyder på at menn og kvinner systematisk behandles ulikt i spørsmål om lønnsfastsettelse og lønnsutvikling. Det skal gjennomføres lønnskartlegging i 2021. Det er regelen mer enn unntaket at menn tar ut foreldrepermisjon. Sju kvinner er tilsatt i deltidsstillinger, men det er ikke registret ufrivillig deltidsarbeid. Tre kvinner er midlertidig ansatte.

For NLB er det naturlig å legge til rette for medarbeidere som har behov for det, enten det er knyttet til funksjonsnedsettelser eller andre helsemessige utfordringer. NLB samarbeider med bedriftshelsetjenesten og relevante fagmiljøer om dette. Det er ikke tilsatt personer med funksjonsnedsettelser eller hull i CV-en i 2020.

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider legger vekt på å ha en balansert kjønns- og aldersfordeling. Kjønnsbalansen er god for virksomheten samlet sett, men skjev når det gjelder ulike funksjoner, for eksempel i publikumsrettet virksomhet og restaureringsarbeidet/verkstedet. Det er et mål for virksomheten å utjevne disse forskjellene. Ledergruppen består av fem personer, hvorav tre menn og to kvinner. Samlet gjennomsnittslønn for kvinner har med små variasjoner vært lik mennenes gjennomsnittslønn de siste årene. I 2020 utgjorde den 97 pst. av gjennomsnittslønnen til menn.

Kulturtanken har en jevn kjønnsfordeling totalt sett. I 2020 hadde de 14 nyansettelser, hvorav 1 var med nedsatt funksjonsevne. Virksomheten har god erfaring med personer som får arbeidstrening via NAV-tiltak og ønsker økt samarbeid for å få prøvd ut ulike former for tilrettelegging og testet egen kapasitet ved rekruttering av målgruppene. Opplæring i relevant lovverk og retningslinjer er en obligatorisk del av Kulturtankens kompetanseplan for 2021–2023 og alle ledere skal gjennomgå kurset mangfoldsrekruttering fra DFØ og bruke refleksjonskortene aktivt til diskusjon og kartlegging opp mot aktivitetsplikten.

Kunst i offentlige rom (KORO) er en relativt liten organisasjon med 23 ansatte. Samlet gjennomsnittslønn for kvinner er 84 pst. av gjennomsnittslønnen for menn. Dette skyldes i hovedsak sammensetningen av KOROs ledelse med en mannlig direktør. Gjennomsnittslønnen for kvinner i stillinger utenom ledergruppen er 96 pst. av gjennomsnittslønnen for menn i samme gruppe. Samtlige av KOROs ansatte i rådgiverkategorien er kvinner.

Medietilsynet hadde i 2020 totalt 37 ansatte i gjennomsnitt, 26 kvinner og 11 menn. Ledergruppen består av tre kvinner og én mann. Det er liten lønnsforskjell mellom kvinner og menn på samme stillingsnivå i virksomheten. Gjennomsnittslønnen i 2020 for kvinner var 667 000 kroner og for menn 671 000 kroner.

Lotteri- og stiftelsestilsynet hadde i 2020 totalt 77 ansatte i gjennomsnitt, 39 kvinner og 38 menn. Ledergruppen består av tre kvinner og tre menn. For virksomheten som helhet tjener kvinnelige ansatte 89,1 pst. av det mannlige kolleger tjener.

Norsk filminstitutt (NFI) hadde i 2020 totalt 99 ansatte, hvorav 50 kvinner og 49 menn. Blant lederstillingene var sju kvinner og seks menn. Kjønnsfordelingen blant alle ansatte og lederstillingene er med dette god. Gjennomsnittlig lønn per årsverk for alle stillinger er 9 pst. høyere for kvinner enn for menn, og gjennomsnittlig lønn per årsverk for lederstillingene er 17 pst. høyere for kvinner enn for menn.

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) hadde i 2020 42 ansatte. Av de ansatte var 23,3 pst. menn og 76,7 pst. kvinner. LDO har som mål å rekruttere kvalifiserte medarbeidere som i størst mulig grad speiler befolkningen. Det er et stort fokus på likestilt rekruttering.

Diskrimineringsnemnda er oppdelt i en nemnd og et sekretariat. Nemndsmedlemmene er utpekt i statsråd og er ikke ansatt i Diskrimineringsnemnda. Det var i 2020 totalt 18 nemndmedlemmer, 12 faste og 6 varamedlemmer, herunder 4 ledere. Blant disse var åtte menn og 10 kvinner. Det var totalt 21 personer som var ansatt i sekretariatet per 31.12.2020. Av de juridiske saksbehandlerne og administrasjonsmedarbeiderne var 14 kvinner og fire menn. Direktøren er mann og de to øvrige lederne er kvinner. Totalt arbeidet det altså fem menn og 16 kvinner i sekretariatet, fordelt på 17,69 årsverk. I tillegg har Sekretariatet deler av året hatt to innleide arkivassistenter, én mann og én kvinne.

Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda har hatt fire stillingsutlysninger i 2020, og ansatte totalt åtte personer, fire kvinner og fire menn. Ved ansettelser gjelder kvalifikasjonsprinsippet, samt regjeringens inkluderingsdugnad. Sekretariatet ønsker en jevnere kjønnsfordeling og at arbeidsstyrken i størst mulig grad skal gjenspeile mangfoldet i befolkningen.

Institusjoner som mottar tilskudd fra Kulturdepartementet

Kunstinstitusjonene

I musikk- og scenekunstinstitusjonene som fikk tilskudd på kap. 323, post 70 og 71 i 2020, var fordelingen av årsverk på kvinner og menn henholdsvis 49 pst. og 51 pst. Institusjonenes styrer, inkludert varamedlemmer, hadde 53 pst. kvinner og 47 pst. menn. Andelen kvinnelige styreledere var 58 pst.

Museene

I museene som fikk tilskudd over kap. 328, post 70 Det nasjonale museumsnettverket, var andelen kvinner og menn i faste stillinger i 2020 henholdsvis 57 pst. og 43 pst. Museenes styrer, inkludert varamedlemmer, hadde følgende kjønnssammensetning: 49 pst. kvinner og 51 pst. menn. På styreledernivå var 31 pst. kvinner.

Idrettsområdet

Departementet støtter opp om likestillingsarbeidet i idretten. Sentrale verdier for norsk idrett er frivillighet, demokrati og likeverd. Likestilling mellom kjønnene er spesielt ivaretatt i lov for Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). I § 2-4 Kjønnsfordeling heter det bl.a.:

Ved valg/oppnevning av styre, råd, utvalg/komité mv. og ved representasjon til årsmøte/ting, skal begge kjønn være representert.

Undersøkelser viser at barn og ungdom med minoritetsbakgrunn, spesielt jenter, i mindre grad er medlemmer av idrettslag enn gjennomsnittet i befolkningen. Det er et mål at flere jenter med minoritetsbakgrunn skal delta i idrett. Inkludering av jenter med minoritetsbakgrunn i idretten prioriteres gjennom tilskuddsordningen Inkludering i idrettslag.

Norsk idrett står sammen og sier #STOPP til rasisme, kjønnshets, homohets og alle andre former for diskriminering. For å tydeliggjøre idrettens klare standpunkt har NIF laget en samleside hvor alle organisasjonsledd i norsk idrett kan laste ned #STOPP-materiell til sine digitale flater.

Frivillighetsområdet

Undersøkelser i perioden 1998–2014 viste at det er flere menn enn kvinner i frivillig arbeid i organisasjonene. I 2017 var det imidlertid ingen forskjeller mellom kvinner og menn når det ses på frivillig arbeid samlet. Kjønnsfordelingen varier innenfor de ulike delene av frivillig sektor.8

Både i lokalforeningene og nasjonale organisasjoner er det en endring fra en relativt lik kjønnsfordeling i styrene til at kvinner er noe underrepresentert, jf. Organisasjonslandskap i endring 2009–2019.9 I nasjonale organisasjoner var det i gjennomsnitt 47 pst. kvinner i styrene i 2013, i 2019 var det 44 pst. I lokallagene var det i gjennomsnitt 50 pst. kvinner i styrene i 2009, i 2019 var det 43 pst.

Frivillig sektor er opptatt av likestilling. I Frivillighetspolitisk plattform 2019–202310 står det blant annet at frivillige organisasjoner skal

• drive inkluderende rekruttering og arbeide for at medlemmer, frivillige, tillitsvalgte og ansatte skal reflektere mangfoldet i befolkningen i alle nivå av organisasjonen

• være trygge arenaer for å møte andre på tvers av bakgrunn, kultur og alder, blant annet ved å tilby rusfrie arenaer

• ha retningslinjer som sikrer at personer ikke utsettes for trakassering av noe slag, og retningslinjer for å følge opp varslingssaker som ivaretar alle parters rettssikkerhet

11 Omtale av klima- og miljøsaker

Regjeringens klima- og miljøpolitikk bygger på at alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for aktivitetene sine og for å medvirke til at de nasjonale klima- og miljømålene kan nås. For en omtale av regjeringens samlede klima- og miljørelevante saker, se Klima- og miljødepartementets fagproposisjon.

Museumssektoren

Museenes bevarings- og formidlingsarbeid bidrar til å spre kunnskap om og opplevelse av sammenhenger og endringer i de natur- og kulturbaserte miljøer som omgir oss. Museumssektoren forvalter kulturminner i form av bygninger og anlegg. Museene rapporterer om ca. 5 000 kulturhistoriske bygninger i 2020. Det er et stort etterslep på istandsetting og restaurering av disse, ikke minst i lys av de globale klimaendringene.

I forbindelse med museumsmeldingen Meld. St. 23 (2020–2021) Musea i samfunnet. Tillit, ting og tid gjennomførte museene i Det nasjonale museumsnettverket i 2019 en kartlegging og tilstandsvurdering av sine kulturhistoriske bygninger. Kartleggingen tok utgangspunkt i Norsk Standard NS-EN 16096:2012 Bevaring av kulturminner – Tilstandsanalyse av fredete og verneverdige byggverk. Norsk kulturråd bisto museene i arbeidet og utarbeidet i 2020 en rapport basert på innrapporterte data fra museene. Videre utarbeidet HR Prosjekt høsten 2020 en oppfølgingsrapport med modell for beregning av restaurerings- og vedlikeholdsutgifter. Bygningsvernundersøkelsen viser at vedlikeholdet av mange av de 4 400 kulturhistoriske bygningene som inngikk i kartleggingen er mangelfullt. Tallene viser at 55 pst. av bygningene (2 400 bygninger) er i en tilstand som krever restaurering.

Mange museer forvalter også handlingsbåren kunnskap og immateriell kulturarv. Interessen for slik kunnskap er økende i vår tid, når bærekraft og samspill mellom natur og kultur for alvor er satt på dagsorden. Museene har en viktig rolle i dette arbeidet framover, ikke minst sett i lys av bærekraftsmålene. Bærekraftsmålene krever felles innsats fra styresmakter, sivilsamfunn, privat sektor og akademia i alle land.

I Meld. St. 23 (2020–2021) Musea i samfunnet. Tillit, ting og tid beskrives regjeringens museumspolitikk i et generasjonsperspektiv fram mot 2050. I meldingen inngår oppfølgingspunkt 5.6.4: Styrke museets arbeid med handlingsbåren kunnskap og annen immateriell kulturarv og 8.7.4: Innretta ei særleg satsing for heilskapleg ivaretaking av bygningsarven.

Regjeringen mener at museenes kunnskap om materialbruk, tradisjonshåndverk og tradisjonelle former for samspill mellom kultur og natur, bør videreutvikles for å komme storsamfunnet til gode på flere måter. Museene har et viktig samfunnsansvar i dette arbeidet. Tradisjonskunnskap knyttet både til kultur- og naturarv kommer etter regjeringens mening ikke minst til nytte i samtiden – i utviklingen mot en mer bærekraftig framtid. Kunnskapen om museenes arbeid med den immaterielle kulturarven er fragmentert og lite systematisk, og Kulturdepartementet ønsker at det framover blir lagt til rette for økt kunnskapsutvikling på dette området.

Med henvisning til Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold, sier museumsmeldingen at museene kan spille en viktig rolle i arbeidet med å nå målet om å ta vare på et mangfold av kulturmiljø som grunnlag for kunnskap, opplevelser og bruk. Bygningsvernundersøkelsen som i 2019 ble gjennomført i forbindelse med museumsmeldingen vil være del av kunnskapsgrunnlaget for å sikre et godt samarbeid i forvaltningen av bygningsarven som museene forvalter. Regjeringen vil videre innrette en særlig satsing for ivaretagelse av bygningsarven. Som en del av dette arbeidet må det gjøres grundige prioriteringer på tvers av museene og gjennom regional og nasjonal samordning. Dette må også ses i sammenheng med klimaendringer og konsekvensene som disse har på bygningsmassene.

Norsk kulturråd forvalter tilskuddsordningen for sikringstiltak ved museene. Over denne ordningen, som finansieres over spillemidlene, ble det for 2020 gitt tilskudd for 9 mill. kroner til 20 sikringstiltak ved i alt 17 museer. Det gis tilskudd til å forebygge ødeleggelser ved blant annet brann, tyveri, hærverk og naturskade. Store kostnadskrevende tiltak for brannsikring ble i stor grad prioritert for tildeling i 2020.

Musikk- og scenekunstinstitusjonene

Klima og bærekraft står høyt på agendaen i sektoren. Norsk teater- og orkesterforening har sammen med Virke, Norske Konsertarrangører og Norske kulturhus utarbeidet et Grønt veikart for kunst- og kultursektoren. Veikartet skal gi overordnet status, sette konkrete mål og foreslå tiltak for å redusere klimaavtrykket i kunst- og kultursektoren.

Gjennom tiltaket Grønt veikart stimuleres og veiledes den enkelte institusjon til å utforme miljøstrategier som forplikter institusjonen til å gjennomføre konkrete mål for å redusere institusjonens klimaavtrykk.

Kravet om redusert klimaavtrykk står i en motsetning til målet om at scenekunstproduksjoner av høy kunstnerisk kvalitet bør vises flere ganger og nå et større publikum over hele landet, når det er mulig. Det skaper et dilemma og reiser ulike interessekonflikter som aktørene selv må avveie og ta stilling til i hvert enkelt tilfelle.

Departementet vil sørge for at det utvikles et godt kunnskapsgrunnlag for politiske prioriteringer i arbeidet med å nå FNs klimamål på scenekunstområdet. I det arbeidet vil det være nødvendig med en god dialog med institusjonene.

Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet

Departementet forutsetter at mottakere av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet følger bestemmelsene i plan- og bygningsloven og aktuelle forskrifter, også når det gjelder klima- og miljørelaterte saker.

Norsk kulturråd

I 2020 har Kulturrådet arbeidet med å fastsette langsiktig miljøambisjon for egen virksomhet, et arbeid som baserer seg på utarbeidet klimaregnskap for Kulturrådet. En overveiende andel av Kulturrådets direkte klimaavtrykk skyldes reiseaktivitet og innsatsen for å redusere klimaavtrykket vil derfor i stor grad omfatte tiltak som reduserer reiseaktiviteten i årene framover.

Kulturrådet har satt i gang forsøksordningen prosjektstøtte til Miljø- og klimakrise – kunst og kultur. Målgruppen er primært produserende aktører innenfor kunst og kultur. Men også offentlige institusjoner og andre virksomheter kan søke. Forsøksprosjektet er i særlig grad egnet for nye allianser, partnerskap og samarbeidsformer.

Kunst i offentlige rom (KORO)

KORO har rutiner som ivaretar kravet om grønne og sosiale anskaffelser i forbindelse med produksjon av kunst og flere av KOROs innkjøpsavtaler. Når det gjelder produksjon av kunst, inngår miljøkrav og totale livssykluskostnader i malen for konkurransegrunnlag til leverandør og tildelingskriterier. Miljømessige hensyn blir vurdert og ivaretatt i forbindelse med kunstproduksjoner.

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider

Staten har hatt bygningsansvaret for Nidarosdomen siden gjenreisningen av domkirken ble påbegynt i 1869. Nidarosdomen og Erkebispegården har en enestående verneverdi og er blant landets viktigste kirke- og kulturhistoriske bygningsverk. Kontinuerlig sikring og vedlikehold av bygningene er nødvendig for en forsvarlig forvaltning av den kulturarven disse bygningene representerer.

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider, som har forvaltningsansvaret for byggene, har også en overordnet oppgave i å holde ved like og føre videre unike håndverkstradisjoner, og å utvikle disse. I 2020 ble Nidaros domkirkes restaureringsarbeider, sammen med bygghytter i Frankrike, Tyskland, Sveits og Østerrike, innskrevet på UNESCOs fortegnelse over gode vernepraksiser for den immateriell kulturarv. Dette er en viktig anerkjennelse for arbeidet med utvikling av gamle og verneverdige håndverksfag og med organiseringen av arbeidsprosessene rundt restaurering av kirkebygg.

Nasjonalt pilegrimssenter er en del av virksomheten ved Nidaros domkirkes restaureringsarbeider og fungerer som pådriver og koordinator for den nasjonale pilegrimssatsingen. Satsingen skal oppfylle målsettinger innenfor både kirke, kultur, næring og miljø. Pilegrimsferdsel er «grønn» turisme, og sammen med andre initiativer utgjør miljøaspektet en viktig del av pilegrimssatsingen, både for miljøet, de ulike aktører og for pilegrimene selv. Pilegrimssatsingen skal legge FNs ti bærekraftprinsipper for reiseliv til grunn for arbeidet, med blant annet spesiell vekt på å respektere, videreutvikle og framheve lokalsamfunnets historiske kulturarv, autentiske kultur, tradisjoner og særpreg og å minimere reiselivsbedrifters og turisters forurensing av luft, vann og land (inkludert støy), samt å minimere genereringen av avfall og forbruk av knappe og ikke-fornybare ressurser.

Riksteatret

Riksteatret har identifisert de vesentligste klima- og miljøutfordringene ved egen virksomhet knyttet til transport, scenografi og eiendomsdrift. Gjennom rutiner for anskaffelser og andre interne rutiner har teatret fokus på miljøkrav. Teatret venter større effekt av gjenbruk når et bransjesamarbeid i teatersektoren kommer på plass.

12 Oppfølging av FNs bærekraftsmål

Agenda 2030 med FNs bærekraftsmål ble vedtatt av FN i 2015. Bærekraftsmålene består av 17 hovedmål og 169 delmål og utgjør FNs arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Målene er universelle, det vil si at alle land har ansvar for å følge opp målene nasjonalt. Målene skal fungere som en felles global retning for stater, næringsliv og sivilsamfunn.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet koordinerer arbeidet med nasjonal oppfølging av bærekraftsmålene. I juni 2021 la regjeringen fram Meld. St. 40 (2020–2021) Mål med mening. Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030. Kulturdepartementet har ansvar for oppfølging av tiltak innenfor delmål under flere av hovedmålene og har det nasjonale koordineringsansvaret for hovedmål 5 Oppnå likestilling og styrke jenter og kvinners stilling.

1. Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

1.4) Innen 2030 sikre at alle kvinner og menn, særlig fattige og sårbare, har lik rett til økonomiske ressurser og tilgang til grunnleggende tjenester, til å eie og kontrollere jord og andre former for eiendom, og til arv, naturressurser, ny teknologi og finansielle tjenester, inkludert mikrofinansiering.

1.b) Opprette gode politiske rammeverk på nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå basert på utviklingsstrategier som gagner de fattige og ivaretar kjønnsperspektivet, med sikte på å øke investeringer i tiltak som bekjemper fattigdom.

Det vises til omtale av programmet likestilling for utvikling (LIKE) under delmål 16.b.

4. Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle

4.5) Innen 2030 avskaffe kjønnsforskjeller i utdanning og opplæring og sikre lik tilgang til alle nivåer innenfor utdanning og yrkesfaglig opplæring for sårbare grupper, inkludert personer med nedsatt funksjonsevne, urfolk og barn i utsatte situasjoner.

Kjønnstradisjonelle utdanningsvalg bidrar til å opprettholde et kjønnsdelt arbeidsmarked. To tredjedeler av det kjønnsdelte arbeidsmarkedet kan forklares med unges kjønnsdelte utdanningsvalg. Et kjønnsdelt arbeidsmarked bidrar til forskjeller i lønn, og er også tett knyttet til arbeidstid, arbeidsbetingelser og karriereutvikling og er med på å begrense både den enkeltes valgmuligheter og arbeidsmarkedets fleksibilitet. Regjeringen la derfor i september 2021 fram en strategi for å bidra til et mer likestilt utdannings- og arbeidsmarked. Strategien skal ha en varighet på fire år, 2021–2024. Et viktig dokument i arbeidet har vært NOU 2019: 19 Jenterom, gutterom og mulighetsrom – Likestillingsutfordringer blant barn og unge som inneholder flere forslag til tiltak for å få unge til å bryte med kjønnstradisjonelle valg av utdanning og yrke. Regjeringen stimulerer flere til å velge utradisjonelt gjennom satsingene Jenter og teknologi og Menn i helse.

4.a) Etablere og oppgradere utdanningstilbud som er barnevennlige, og som ivaretar hensynet til kjønnsforskjeller og til personer med nedsatt funksjonsevne og sikrer trygge, ikke-voldelige, inkluderende og effektive læringsmiljø for alle.

Bygningsmassen for opplæring og utdanning har mangler med hensyn til universell utforming. Dette påvirker læringsmiljøet for barn og unge med funksjonsnedsettelser negativt. Det medfører i noen tilfeller at barn ikke kan gå på sin nærskole. Kartlegginger viser at 1/3 av undervisningsbygningene i grunnskolesektoren har mangler. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har en tilskuddsordning som gir kommuner og fylkeskommuner mulighet for støtte til kartlegging av manglende universell utforming av skolebygninger og tidlig prosjektering av oppgradering. Utdanningsdirektoratet (Udir) skal, i samarbeid med Bufdir, Helsedirektoratet (Hdir) og KS, veilede barnehage- og skoleeiere om universell utforming av barnehage- og skolebygg.

Enheten Universell ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet gir veiledning innen universitets- og høyskolesektoren om universelt utformet læringsmiljø. Enheten Universell inngår nå i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (Diku).

5. Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling i samfunnet

Kulturdepartementet har ansvaret for koordinering av regjeringens likestillingspolitikk, herunder koordineringsansvaret for oppfølgingen av FNs bærekraftsmål nr. 5. Hvert departement har ansvar for likestilling innenfor egne sektorer. Alle offentlige myndigheter har et lovpålagt ansvar for å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling. Næringslivet og sivilt samfunn har også et viktig ansvar for å fremme likestilling. Regjeringen arbeider sammen med sivilsamfunnet, næringslivet, partene i arbeidslivet og andre aktører for å styrke likestillingen.

I World Economic Forums Gender Gap Report 2021 er Norge rangert på tredje plass i likestilling av 156 land, etter Island og Finland. Rangeringen er basert på de fire hovedområdene yrkesdeltakelse, utdanning, helse og politisk gjennomslag. Norge har falt en plass sammenlignet med 2020, men har likevel ytterligere lukket forskjellene mellom kvinner og menn (kjønnsgapet). Forskjellen er nå 84,9 pst. mot 84,2 pst. i 2020 der 100 pst. angir lik fordeling mellom kvinner og menn. Flere universelle velferdsordninger bidrar til å gjøre det lettere for mødre og fedre å kombinere familieliv og arbeid i Norge. Vi har en god foreldrepermisjonsordning og lovfestet rett til barnehageplass med maksimalpris. Vi har også et godt rettslig diskrimineringsvern. Økningen av kvinners deltakelse i arbeidslivet har vært viktig for den økonomiske veksten i Norge de siste tiårene og vi har kommet langt når det gjelder likestilling mellom kvinner og menn.

Likevel har Norge fortsatt likestillingsutfordringer, for eksempel vold mot kvinner, et kjønnsdelt utdannings- og arbeidsmarked, få kvinner i ledelsen i næringslivet og lav yrkesdeltakelse blant en del grupper kvinner med innvandrerbakgrunn.

5.1) Få slutt på alle former for diskriminering av jenter og kvinner i hele verden.

Regjeringen vil jobbe for likeverd og like muligheter for alle, uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, religion, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Videre vil regjeringen styrke likestillingen i samfunnet og legge til rette for at alle skal ha mulighet til å kombinere familie- og arbeidsliv.

1. januar 2018 trådte likestillings- og diskrimineringsloven i kraft. Loven håndheves av Diskrimineringsnemnda. Sammen med Likestillings- og diskrimineringsombudet utgjør nemnda et lavterskeltilbud for personer som er utsatt for diskriminering. 1. januar 2020 trådte endringer i loven i kraft. Aktivitets- og redegjørelsesplikten for arbeidsgivere og offentlige myndigheter har blitt styrket. Store private arbeidsgivere og alle offentlige arbeidsgivere har nå plikt til å gjennomføre en lønnskartlegging fordelt etter kjønn. De skal også kartlegge ufrivillig deltidsarbeid. Offentlige myndigheter har fått en mer konkret aktivitetsplikt, samt plikt til å redegjøre for hvordan de jobber med likestilling i sin myndighetsutøvelse.

Fra 1. januar 2020 er det også etablert et lavterskeltilbud for behandling av saker om seksuell trakassering for å gjøre rettsvernet mot seksuell trakassering mer effektivt. Lavterskeltilbudet består i at Diskrimineringsnemnda er gitt myndighet til å håndheve forbudet mot seksuell trakassering i likestillings- og diskrimineringsloven og til å ilegge oppreisning i saker om seksuell trakassering innenfor arbeidslivet. I tillegg er Likestillings- og diskrimineringsombudets veilednings- og hjelpetilbud til personer som utsettes for seksuell trakassering styrket.

Internasjonalt har Norge en tydelig stemme for styrking av jenters og kvinners stilling og rettigheter. Kvinner, fred og sikkerhet er en av Norges fire hovedprioriteringer i FNs sikkerhetsråd. Det vises til Utenriksdepartementets budsjettproposisjon for nærmere omtale av likestillingssatsingen i Norges internasjonale arbeid.

5.2) Avskaffe alle former for vold mot alle jenter og kvinner både i offentlig og privat sfære, inkludert menneskehandel, seksuell utnytting og andre former for utnytting.

Kvinner utsettes i større grad enn menn for vold i nære relasjoner, seksuell trakassering, voldtekt, sterk sosial kontroll, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. I 2016 la regjeringen frem en opptrappingsplan for å redusere vold i nære relasjoner og ivareta barn utsatt for overgrep. Våren 2019 la regjeringen fram en handlingsplan mot voldtekt. En handlingsplan mot vold i nære relasjoner, med en egen samisk del, ble lansert i august 2021.

Justis- og beredskapsdepartementet iverksatte en rekke tiltak mot vold i nære relasjoner i forbindelse med nedstengningen av samfunnet som følge av covid-19.

Regjeringen har nedsatt en partssammensatt arbeidsgruppe som arbeider med hvilke regelendringer som må gjøres før Norge kan ratifisere ILO-konvensjon nr. 190 om vold og trakassering i arbeidslivet. Konvensjonen ble vedtatt på ILOs arbeidskonferanse i 2019 og trådte i kraft i juni 2021.

Voksne med funksjonsnedsettelse og utviklingshemming er mer utsatt for vold og overgep enn andre grupper. Dette gjelder særlig kvinner. Mange er mer utsatt for vold i nære relasjoner, og det er en overhyppighet når det gjelder utsatthet for fysiske og seksuelle overgrep.

På vegne av Kulturdepartementet driver Bufdir prosjektet TryggEst, en ny og helhetlig modell for håndtering av mistanke om vold og overgrep mot risikoutsatte voksne, som for eksempel utviklingshemmede og mennesker med funksjonsnedsettelse. Piloten TryggEst ble prøvd ut i 12 kommuner (2018–2020). Følgeforskning har kartlagt hvordan kommunene har arbeidet mot vold mot målgruppene de to årene før piloteringen startet. Forskningen viser at kommunene har hatt en seksdobling av antall saker etter innføringen av TryggEst. Erfaringene fra prosjektet viser at de som har blitt utsatt for overgrep nå blir ivaretatt, og at langt flere saker avdekkes. Fra 2021 har TryggEst blitt styrket, blant annet gjennom utvikling av digitale læringsverktøy. TryggEst styrkes ytterligere i 2022 med et mål om å stimulere flere kommuner til å ta i bruk programmet.

Det vises til Justis- og beredskapsdepartementets og Barne- og familiedepartementets budsjettproposisjoner for nærmere omtale av regjeringens oppfølging av delmål 5.2.

5.3) Avskaffe all skadelig praksis, som barneekteskap, tidlige ekteskap og tvangsekteskap, og kjønnslemlestelse.

Det er en absolutt 18-årsgrense for å inngå ekteskap i Norge. Etter en lovendring våren 2021 er det vedtatt at ekteskap inngått før 18 år etter utenlandsk rett, som en klar hovedregel heller ikke vil bli anerkjent i Norge.

Regjeringen har styrket satsingen mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, blant annet ved å øke antallet minoritetsrådgivere på ungdoms- og videregående skoler. Nå er det minoritetsrådgivere i alle fylker. Det er også opprettet et fagteam som skal hjelpe skoler som ikke har minoritetsrådgivere. Minoritetsrådgiverne og fagteamet skal i tillegg til å følge opp elevene styrke kompetansen til skoleansatte og det offentlige tjenesteapparatet. Våren 2021 la regjeringen frem en ny handlingsplan på området, Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2121–2024).

Det vises til Kunnskapsdepartementets og Barne- og familiedepartementets budsjettproposisjoner for nærmere omtale av oppfølgingen av delmål 5.3.

5.4) Anerkjenne og verdsette ubetalt omsorgs- og husholdsarbeid gjennom offentlige tjenester, infrastruktur og sosialpolitikk, og fremme delt ansvar i husholdet og familien, alt etter hva som passer i det enkelte land.

Norge har en god og fleksibel foreldrepengeordning som er med på å fremme delt ansvar i husholdet og familien. Det er innført tredeling av foreldrepermisjonen som gir begge foreldre verdifull tid med barnet det første leveåret og stiller kvinner og menn likere på arbeidsmarkedet. Det vises til Barne- og familiedepartementets budsjettproposisjon for mer detaljert omtale av foreldrepengeordningen.

Foreldre til barn med alvorlig funksjonsnedsettelse og sykdom er pårørende med store omsorgsoppgaver. De må ofte forholde seg til flere deler av det offentlige tjenesteapparatet, og dette beskrives som arbeidskrevende. Mange opplever at det er utfordrende å forholde seg til hjelpesystemet som helhet, og å få hjelp fra riktig instans. De bruker ofte mye ressurser på å koordinere og administrere tjenester framfor det å være foreldre, og dette er ansvarsoppgaver som ofte faller på kvinner. Forskning viser samtidig at det er en systematisk skjevhet i hvem som har hovedansvaret for pårørendearbeid i familien, og at kvinner oftere har hovedansvaret. Regjeringen har lansert en pårørendestrategi og handlingsplan, der et viktig mål er at pårørende blir anerkjent som en ressurs og til at de kan leve gode liv.

5.5) Sikre kvinner fullstendig og reell deltakelse og like muligheter til ledende stillinger på alle nivåer der beslutninger tas, i det politiske, det økonomiske og det offentlige liv.

På politisk nivå er kvinner godt representert. På Stortinget var det 41 pst. kvinner i perioden 2017–2021, og i kommunestyrene er 40,5 pst. kvinner. 35 pst. av ordførerne er kvinner.

Selv om Norge er et av verdens mest likestilte land er det fortsatt langt færre kvinner enn menn i toppen av norsk næringsliv. I de 200 største norske selskapene er hvert fjerde medlem av toppledergruppene en kvinne, mens kun 14 prosent av øverste leder, administrerende direktør, er en kvinne. CORE – Senter for likestillingsforskning utfører et forskningsprosjekt for å samle kunnskap og skaffe til veie ny empiri om hva som skal til for å bedre kjønnsbalansen på toppen av næringslivet og hva som eventuelt motvirker en slik utvikling.

Bare en av tre gründere er kvinner. Regjeringen har lagt fram en handlingsplan for kvinnelige gründere for å få flere kvinner til å starte egen bedrift.

I statlig sektor har det vært en jevn økning i andelen kvinnelige ledere de senere år, fra 46 pst. i 2015 til 51 pst. i 2020.

Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn har økt svak fra 2019 til 2020. I 2020 tjente kvinner i gjennomsnitt 87,5 pst. av menns lønn, når vi inkluderer både heltids- og deltidsansatte. Tallene viser imidlertid at forskjellene avtok i samtlige sektorer. Dette tilsynelatende paradokset har sammenheng med hvordan koronapandemien har rammet sysselsetting og permitteringer ulikt på tvers av næringer og ansatte med forskjellig lønnsnivåer. Det har gitt store sammensetningseffekter som har betydning for tolkingen av lønnsutviklingen.

5.6) Sikre tilgang til god seksuell og reproduktiv helse og reproduktive rettigheter for alle, i samsvar med handlingsprogrammet fra den internasjonale konferansen om befolkning og utvikling, handlingsplanen fra Beijing og beslutningsdokumentene fra deres respektive tilsynskonferanser.

Regjeringens strategi for seksuell helse Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022) samlet for første gang arbeidet for seksuell helse i en felles strategi.

Det vises for øvrig til Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon for omtale av regjeringens oppfølging av dette delmålet.

5.a) Iverksette reformer for å gi kvinner lik rett til økonomiske ressurser, mulighet til å eie og kontrollere jord og andre former for eiendom samt tilgang til finansielle tjenester, arv og naturressurser, i samsvar med nasjonal lovgivning.

Det er et uttrykt mål i landbrukspolitikken at kvinner og menn skal ha de samme mulighetene til å drive næringsvirksomhet i landbruket. For nærmere omtale og statistikk vises det til Landbruks- og matdepartementets budsjettproposisjon.

5.b) Styrke bruken av muliggjørende teknologi, særlig informasjons- og kommunikasjonsteknologi, for å styrke kvinners stilling i samfunnet.

Norge er et landene i verden med den høyeste andelen av innbyggere som har tilgang til og bruker digital teknologi. SSBs mediebarometer for 2020 viser at 93 pst. av menn og 91 pst. av kvinner i alderen 9 til 79 år har benyttet internett på en gjennomsnittsdag.

Det vises til Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjettproposisjon for nærmere omtale.

5.c) Vedta og styrke god politikk og vedta gjennomførbar lovgivning for å fremme likestilling og styrke jenters og kvinners stilling på alle nivåer i samfunnet.

Norge har kommet langt når det gjelder likestilling. Kvinner og menn har de samme formelle rettighetene og pliktene. Gode velferdsordninger støtter opp under de formelle rettighetene. Norske kvinner er i dag i flertall i høyere utdanning og kvinner har lønnet arbeid i nesten samme grad som menn. Dette har i løpet av de siste tiårene bidratt til økonomisk utvikling og store samfunnsendringer. Aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven ble styrket i 2020, se omtale under delmål 5.1.

8. Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle

8.5) Innen 2030 oppnå full og produktiv sysselsetting og anstendig arbeid for alle kvinner og menn, innkludert ungdom og personer med nedsatt funksjonsevne, og oppnå lik lønn for likt arbeid.

Norske kvinner er i verdenstoppen når det gjelder arbeidsdeltakelse. Stadig flere kvinner jobber heltid. Ungdommers utdanningsvalg er fortsatt kjønnstradisjonelle, noe som fører til et kjønnsdelt arbeidsmarked. Regjeringen har derfor fremmet en strategi for å bidra til et mer likestilt utdannings- og arbeidsmarked. Et viktig grunnlagsdokument i arbeidet er NOU 2019: 19, som har flere forslag til tiltak for å få unge til å bryte med kjønnstradisjonelle utdanningsvalg.

Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn har økt svak fra 2019 til 2020. I 2020 tjente kvinner i gjennomsnitt 87,5 pst. av menns lønn, når vi inkluderer både heltids- og deltidsansatte.

Den viktigste forklaringen på forskjellen er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, dvs. at kvinner jobber i yrker og bransjer med lavere gjennomsnittslønn.

Mange personer med funksjonsnedsettelse er utenfor arbeidslivet. I 2. kvartal 2020 var 41 pst. av personer med funksjonsnedsettelse mellom 15 og 66 år sysselsatt. Blant befolkningen for øvrig var andelen 73 pst. Nærmere 30 pst. av personer med funksjonsnedsettelse som står utenfor arbeidslivet ønsker seg inn.

Regjeringen vil inkludere flere personer med funksjonsnedsettelse i arbeidslivet, blant annet gjennom inkluderingsdugnaden. Regjeringen har satt mål om at minst fem pst. av nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en.

Arbeid er et av innsatsområdene i Et samfunn for alle. Regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020–2030 og den tilhørende handlingsplanen Et samfunn for alle – Likestilling, demokrati og menneskerettigheter – Regjeringens handlingsplan for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse 2020-2025.

Diskriminering på arbeidsmarkedet er en barriere for deltagelse i arbeidslivet for etniske minoriteter. Regjeringen har lagt fram Handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion som gjelder for perioden 2020–2023. Planen er bred og inneholder innsatser innenfor flere ulike samfunnsområder, deriblant arbeidsliv. Regjeringen har også lagt fram Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer 2020-2023.

10. Redusere ulikhet i og mellom land

10.2) Innen 2030 sikre myndiggjøring og fremme sosial, økonomisk og politisk inkludering av alle, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne, rase, etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion eller økonomisk eller annen status.

Organisasjonene som fremmer likestilling, organisasjonene for funksjonshemmede, lhbtiq-organisasjoner, innvandrerorganisasjoner, religiøse organisasjoner og barne- og ungdomsorganisasjonene er viktige arenaer for utvikling og demokratiopplæring. Organisasjonene fremmer synspunktene til medlemmene overfor lokale og nasjonale myndigheter. Departementene har kontakt med organisasjonene i utforming og gjennomføring av politikken og gir støtte til en rekke sivilsamfunnsorganisasjoner. For mer informasjon se budsjettproposisjonen programkategori 08.45.

Personer med funksjonsnedsettelser skal på lik linje med alle andre ha mulighet til deltakelse i utdanning, arbeids- og samfunnsliv. Norsk politikk følger prinsippene i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. I 2018 la Regjeringen fram Et samfunn for alle – Regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020 – 2030. Strategien ble fulgt opp av en handlingsplan med konkrete tiltak i 2019. En ny handlingsplan om universell utforming ble lagt fram i august 2021.

For å kunne måle utviklingen for personer med funksjonsnedsettelser er det nødvendig å ha gode data og statistikk også for denne gruppen. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har samlet statistikk og analyser som belyser levekårssituasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne og gjør det mulig å følge utviklingen over tid. Fra 2020 har Bufdir i samarbeid med SSB publisert årlig statistikk om levekårssituasjonen til personer med funksjonsnedsettelse basert på ulike registerdata.

Regjeringen har lagt fram Handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion (2020–2023). Dette er en bred og overordnet plan som tar utgangspunkt i at rasisme og diskriminering rammer mange ulike grupper i det norske samfunnet. Handlingsplanen omfatter 50 tiltak fordelt på ti innsatsområder, i tillegg til at to tiltak har kommet til etter at planen ble lagt frem. Dette bidrar til forsterket innsats mot rasisme og diskriminering. Bufdir har lansert en kunnskapsportal om likestilling og levekår blant samer, nasjonale minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn. Kunnskapsportalen viser blant annet at samer, nasjonale minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn har erfaringer med etnisk diskriminering på ulike arenaer, særlig innen utdanning og arbeidsliv. Regjeringen har lagt fram en egen handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer og mot personer som antas å være muslimer. Målet med den nye handlingsplanen er å forebygge og hindre rasisme og diskriminering av muslimer og bidra til mer trygghet, dialog og kunnskap. Planen inneholder 18 tiltak, deriblant en ny tilskuddsordning mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer, som er den første av sitt slag i Norge.

I juni 2021 la regjeringen fram Trygghet, mangfold, åpenhet. Regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika 2021-2024. Planen er et samarbeid mellom 13 departementer.

10.3) Sikre like muligheter og redusere forskjeller i levekår, blant annet ved å avskaffe diskriminerende lover, politikk og praksis og ved å fremme lovgivning, politikk og tiltak som er egnet til å nå dette målet.

Det vises til omtale av endringer i likestillings- og diskrimineringsloven under delmål 5.1.

11. Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige

Tilgang for alle til boliger, tjenester, transportsystemer, grøntområder og offentlige rom er grunnleggende for å gjøre byer og tettsteder inkluderende og bærekraftige. Kulturdepartementet koordinerer regjeringens handlingsplan for universell utforming 2021-2025 som omfatter tiltak for å sikre allmenn tilgang til samfunnet. Planen har blant annet tiltak innen transport, samfunns- og arealplanlegging og bygninger, boliger og anlegg. Dette er av særlig betydning for personer med funksjonsnedsettelse, som framheves i bærekraftsmål 11, men også for eldre, barn og befolkningen generelt. Planen bidrar spesielt til delmålene 11.1, 11.2, 11,3, 11.7, 16.7 og 16.b.

De ulike sektordepartementene er ansvarlige for tiltak for universell utforming på de ulike sektorene. Kulturdepartementet forvalter stimuleringsmidler til gjennomføring av handlingsplanen og støtte til tiltak på flere av sektorene. En betydelig del av stimuleringsmidlene fordeles av Bufdir til kunnskapsutvikling, kompetanseheving og informasjon i offentlig og privat sektor.

Bufdir samordner og analyserer status for utvikling av universell utforming på de ulike sektorene. I en rapport med tilstandsanalyse og kunnskapsstatus for universell utforming våren 2020 vurderer Bufdir at det er positiv utvikling på flere områder, men at det fortsatt er behov for betydelig innsats. Dette gjelder spesielt oppgradering av eksisterende bygg, uteområder, infrastruktur og transportmidler. Det er usikkert om målet om allmenn tilgang til de deler av samfunnet som er eksplisitt nevnt under bærekraftmål 11 kan nås innen 2030.

16. Fremme fredelige og inkluderende samfunn for å sikre bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle, og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer

16.10) Sikre allmenn tilgang til informasjon og beskytte grunnleggende friheter, i samsvar med nasjonal lovgivning og internasjonale avtaler.

Bibliotekenes arbeid er synlig i alle FNs bærekraftsmål, særlig når det gjelder offentlig tilgang til informasjon, tilgang til teknologi og livslang læring. Bibliotekene er viktige bidragsytere til mange av målene i Agenda 2030. Bibliotekene befinner seg i skjæringspunktet mellom kultur, utdanning og livslang læring, folkehelse og sosialt arbeid. Dette gir et godt utgangspunkt for å jobbe aktivt med bærekraftsmålene. Med nær 16 mill. besøk bare i folkebibliotekene, har bibliotekene en unik mulighet til å nå befolkningen med kunnskap om 2030-agendaen.

16.b) Fremme og håndheve ikke-diskriminerende lover og politikk for bærekraftig utvikling.

Norge prioriterer kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken. Kulturdepartementet bidrar til Likestilling for utvikling (LIKE), som er et av programmene for institusjonssamarbeid i Kunnskapsbanken i Norad. Målet for programmet er å redusere fattigdom og kjønnsdiskriminering, gjennom å styrke samarbeidslands kapasitet til å utvikle og gjennomføre lovgivning og politikk som i neste omgang bedrer kvinners rettigheter og likestilling. Målet for Kunnskapsbanken er å styrke kompetanse og kapasitet i offentlige insitusjoner i samarbeidsland, jf. Kunnskapsbankens strategi for perioden 2020–2025.