Del 3
Andre saker

5 Fornye, forenkle og forbedre

Økt produktivitet og en mer effektiv økonomi er sentrale forutsetninger for å nå Nærings- og fiskeridepartementets hovedmål om størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Departementets arbeid for økt produktivitet og en mer effektiv økonomi er derfor viktig for de fleste politikkområder.

Nærings- og fiskeridepartementet har et koordinerende ansvar for at forenklinger for næringslivet gjennomføres i tråd med regjeringens politikk.

Forenklingsarbeidet tar utgangspunkt i målet om å regulere på en samfunnsøkonomisk effektiv måte. Regelverket skal være egnet til å ivareta gitte mål til en lavest mulig kostnad for næringslivet slik at ressursene i størst mulig grad kan brukes til bedriftenes kjerneaktiviteter.

Forenkling dreier seg bl.a. om å fjerne unødvendige informasjonskrav og legge til rette for digitale rapporteringsløsninger. Å utforme regelverket slik at næringslivet enkelt kan forstå og oppfylle sine forpliktelser, er også en vesentlig forenkling. Klare regler, med lett tilgjengelige veiledere, er derfor et mål både ved revisjon av eksisterende og utarbeidelse av nytt regelverk.

Ulike offentlige etater henter inn og lagrer mye opplysninger fra bedriftene. Det er et mål at det offentlige bare skal innhente opplysninger én gang. Brønnøysundregistrenes virksomhet bidrar til å gi oversikt over opplysninger det offentlige allerede har innhentet og til å utvikle løsninger for gjenbruk av data. Digitale løsninger som åpner for forhåndsutfylling av skjemaer og direkte utlevering av informasjon fra bedriftenes IKT-systemer, fører til at rapporteringen langt på vei kan automatiseres, og at den kan skje raskt og kostnadseffektivt.

Regjeringen vil arbeide for en mer effektiv og samordnet tilsynspraksis overfor næringslivet. Dersom tilsynsmyndigheter har bedre kunnskap om virksomhetene, vil treffsikkerheten for tilsyn øke. Tilsynene bør i stor grad prioritere kontroll av virksomheter med høy risiko for alvorlige brudd, samtidig bør de som over tid kan vise til god etterlevelse av regelverket, kontrolleres sjeldnere. En ny infrastruktur og samarbeid for å dele data mellom tilsyn – Tilda – ble lansert den 27. august 2021. Brønnøysundregistrene har ansvar for drift og forvaltning av løsningen.

Siden 2018 har forenklingsarbeidet gitt gevinster for næringslivet på om lag 11 mrd. kroner årlig, enten gjennom direkte sparte kostnader eller spart tid. Den største forenklingen er den gradvise forbedring av Altinn som næringslivet, i en større undersøkelse, rapporterer å spare mer tid på enn tidligere antatt. Et annet viktig tiltak er utvidet adgang til å avholde digitale styremøter, generalforsamlinger, årsmøter og selskapsmøter. Digitalisering av sykemeldingsprosessen og innføring av digitalt nabovarsel ved byggesøknader er eksempler på viktige digitaliseringstiltak. Forenklingstiltakene gir også betydelige samfunnsøkonomiske gevinster utover positive effekter på tidsbruken til den enkelte bedrift. Besparelsene i forvaltningen og for innbyggerne kommer i tillegg, men denne effekten er ikke prissatt i denne sammenheng.

I 2018 satte regjeringen i gang en helhetlig områdegjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet, og de eksterne konsulentenes arbeid med denne ble ferdigstilt i januar 2020. Målet med gjennomgangen var å gjøre virkemiddelapparatet mer oversiktlig, brukervennlig og effektivt. Det vises til nærmere omtale av oppfølgingen av gjennomgangen under programkategori 17.20 Forskning og innovasjon og programkategori 17.30 Markedsadgang og eksport.

Etatene under Nærings- og fiskeridepartementet har de siste årene arbeidet for mer brukervennlige tjenester og en mer effektiv saksbehandling. Investeringene i digitalisering er intensivert i en rekke etater.

6 Samfunnssikkerhet og beredskap

En rekke næringer og sektorer ligger innenfor Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområder. Nærings- og fiskeridepartementet har det overordnede koordineringsansvaret for matvareforsyning og drivstofforsyning, samt ansvar for skipsfartsberedskap, bygg- og anleggsberedskap og for statlig varekrigsforsikring. I tillegg har departementet sikringsansvar for de nukleære anleggene og samfunnskritisk rombasert infrastruktur.

Fagansvaret og sektoransvaret ligger til grunn for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Dette innebærer at en stor del av departementets beredskapsarbeid er knyttet til å legge til rette for at næringslivet kan levere de varer og tjenester samfunnet etterspør, også i kriser. Næringsberedskapsloven gir Nærings- og fiskeridepartementet et robust hjemmelsgrunnlag for å sikre tilgangen til varer og tjenester når samfunnet er utsatt for ulike former for påkjenninger. Loven vektlegger samarbeid mellom myndighetene og næringslivet, samtidig som den gir myndighetene hjemmel til å iverksette særskilte tiltak ved behov. I tillegg har departementet etablert formelt samarbeid med næringer som samfunnet er spesielt avhengig av i kriser, i form av Rådet for matvareberedskap, Rådet for drivstoffberedskap og Rådet for bygg- og anleggsberedskap. Innen skipsfarten er beredskapssamarbeidet mellom myndighetene og næringen ivaretatt gjennom NORTRASHIP-ledelsen. Gjennom næringsberedskapsrådene får departementet råd og utveksler informasjon om aktuelle sikkerhets- og beredskapsspørsmål med de aktørene som kjenner sektorene best. Disse samarbeidsorganene bidrar til at næringene er bedre rustet til å håndtere kriser og til at Nærings- og fiskeridepartementet og næringene kan iverksette hensiktsmessige tiltak for å forebygge eller håndtere forsyningsproblemer.

Departementet har ansvar for å kunne håndtere alle typer kriser i egen sektor på en effektiv måte og bidra til å løse kriser som berører andre sektorer og viktige funksjoner i samfunnet.

Status og resultater

I arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap legger departementet ekstra stor vekt på de systemene og funksjonene som er definert som samfunnskritiske. Dette omfatter forsyning av mat og drivstoff, sjøtransport, lagring av og tilgang til viktig registerinformasjon og et delansvar innenfor satellittbaserte tjenester. Departementets mål innenfor næringsberedskap er å bidra til at næringslivet gjøres i stand til å levere de varer og tjenester samfunnet etterspør også i kriser. Tiltak er igangsatt med bakgrunn i bl.a. risiko- og sårbarhetsanalyser og i dialog med aktører i næringsberedskapsrådene og berørte etater og andre virksomheter.

Utbruddet av koronaviruset har hatt store konsekvenser både for samfunnet og næringslivet. Departementets beredskapssystemer har vært og er viktige i håndteringen av pandemien. Som en del av krisehåndteringen har departementet hatt tett samarbeid med næringslivet for å sikre tilgangen på varer og tjenester. Departementet har bl.a. gjennomført regelmessige møter med departementets etablerte næringsberedskapsråd og hatt kontakt med bransjeorganisasjoner. Videre har departementet besluttet å gjennomføre et forskningsprosjekt høsten 2021 med mål om å innhente kunnskap om hvilke matvarer befolkningen etterspør i kriser, og hvordan pandemien har påvirket handlevaner og matkonsum til den norske befolkning. Departementet vil fortsatt følge situasjonen nøye og prioritere å legge til rette for at næringslivet er i stand til å ivareta sine oppgaver.

For å kunne styrke og opprettholde robustheten i kritiske samfunnsfunksjoner på Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde gjennomfører departementet regelmessig risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser).

Forsvarets forskningsinstitutt har gjennomført en ROS-analyse av norsk skipsfartsberedskap. Rapporten ble ferdigstilt juni 2021, og departementet vil følge opp med aktuelle tiltak i samarbeid med berørte departementer og NORTRASHIP-ledelsen.

Departementet har økt oppmerksomhet på sivilt-militært samarbeid og har tett dialog med Forsvarsdepartementet om Forsvarets behov for støtte når det gjelder matvarer, drivstoff og skipsfartsressurser. Departementet deltar løpende i det sivile beredskapsarbeidet i NATO.

Videre omfatter departementets sektoransvar krav til og oppfølging av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i underliggende virksomheter. Det er lagt vekt på at etatene må ha gode krise- og beredskapsplaner basert på ROS-analyser, at øvelser gjennomføres, at sikkerhetstilstanden vurderes og at strategi og handlingsplan for informasjonssikkerhet følges opp. I tillegg gjelder særlige krav til etater som behandler sikkerhetsgradert informasjon eller råder over skjermingsverdige objekter. Departementet har en kriseorganisasjon og krisehåndteringsverktøy for håndtering av uforutsette hendelser og gjennomfører og deltar regelmessig i øvelser.

Implementering av ny sikkerhetslov

Lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) trådte i kraft 1. januar 2019, og alle sektorer arbeider med å implementere loven. Formålet med loven er å trygge de nasjonale sikkerhetsinteressene våre og å forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet. De nasjonale sikkerhetsinteressene blir beskyttet ved at departementene identifiserer grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF) innenfor sine ansvarsområder. Virksomheter av avgjørende betydning for GNF underlegges sikkerhetsloven, og nødvendige sikringstiltak for skjermingsverdige verdier gjennomføres. For å ivareta lovens formål vil GNF-prosessen være en kontinuerlig prosess. Denne prosessen kan føre til endringer når det gjelder identifiserte funksjoner og skjermingsverdige verdier, hvilke virksomheter som er av vesentlig og avgjørende betydning, og i hvilken grad en virksomhet er avhengig av eksterne ressurser (andre virksomheter). Hva som kreves for å oppnå et forsvarlig sikkerhetsnivå, kan også bli endret.

Nærings- og fiskeridepartementet har identifisert følgende grunnleggende nasjonale funksjoner i egen sektor:

GNF 1: Nærings- og fiskeridepartementets virksomhet, handlefrihet og beslutningsdyktighet

Funksjonen omfatter departementets rolle som faglig sekretariat for politisk ledelse, utøvelse av myndighet, og styring og oppfølging av underliggende virksomheter.

GNF 2: Sikre at Forsvaret og forhåndsutpekte kritiske brukere får tilgang til tilstrekkelig drivstoff

GNFen innebærer å sikre tilstrekkelig tilgang til drivstoff til gjennomføring av kritiske transporter i regi av Forsvaret og kritiske transporter i regi av forhåndsutpekte sivile brukere.

GNF 3: Matvareforsyning

Funksjonen omhandler tilstrekkelig tilgang på trygge matvarer, og ansvaret for verdikjeden er delt mellom Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. I det videre arbeidet med GNF innen matvareforsyning vil det i første rekke legges vekt på behovene i de sivile og militære delene av totalforsvaret.

Identifiserte GNFer er meldt inn til sikkerhetsmyndigheten. Det vil bli fattet vedtak om utpeking av virksomheter og skjermingsverdige verdier med utgangspunkt i identifiserte GNFer. Vi tar sikte på å identifisere virksomheter som er av vesentlig eller avgjørende betydning for GNF innen utgangen av 2021. Alle vedtak fattet etter gammel sikkerhetslov gjelder inntil nytt vedtak er fattet.

Prioriteringer 2022

Arbeidet med samfunnssikkerhet, beredskap og intern sikkerhet vil bli videreført og utviklet med basis i relevante analyser, styringsdokumenter og i samarbeid med aktuelle aktører i sektoren og med øvrige departementer og virksomheter. På sikkerhets- og beredskapsområdet vil departementet prioritere å:

• Følge opp aktuelle tiltak i ROS-analysen av norsk drivstofforsyning i samarbeid med Rådet for drivstoffberedskap og berørte departementer.

• Vurdere og følge opp aktuelle tiltak i risiko- og sårbarhetsanalysen av norsk skipsfartsberedskap.

• Følge opp Forsvarets forskningsinstitutts rapport om etablering av responsmiljøer i sektoren for håndtering av digitale angrep.

• Følge opp implementeringen av ny sikkerhetslov med forskrifter i departementet og i sektoren.

• Videreutvikle det formelle samarbeidet med næringer av betydning for samfunnskritiske eller samfunnsviktige funksjoner.

• Følge opp oppgaver innenfor totalforsvaret og oppgaver knyttet til det sivile beredskapsarbeidet i NATO.

• Fortsette arbeidet med god sikkerhet og krisehåndteringsevne i sektoren og ivareta det overordnede oppfølgingsansvaret for sikring av samfunnskritiske funksjoner.

7 Klima- og miljørelevante saker

Regjeringens klima- og miljøpolitikk bygger på at alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for aktivitetene sine og for å medvirke til at de nasjonale klima- og miljømålene kan nås. For en omtale av regjeringens samlede klima- og miljørelevante saker vises det til Klima- og miljødepartementets budsjettproposisjon.

Mål, oppgaver og utfordringer

Departementet arbeider for at norsk klima- og miljøpolitikk skal være så effektivt innrettet som mulig, og at norsk næringsliv skal kunne utnytte de mulighetene som oppstår når det legges større vekt på klima- og miljømål i politikkutformingen. En aktiv innovasjonspolitikk for å fremme utvikling og kommersialisering av mer miljøvennlige teknologier og løsninger er en viktig del av dette arbeidet.

Teknologisk utvikling er en forutsetning for å løse miljø- og klimautfordringene. Det kan dreie seg om utvikling av teknologier som reduserer bruk av miljøforringende innsatsfaktorer, reduserer miljø- og klimaskadelig avfall eller som bidrar til å fjerne forurensning etter at den er oppstått. Næringslivet og offentlige forskningsmiljøer har en avgjørende rolle i å utvikle og ta i bruk ny miljøteknologi og mer miljøvennlige prosesser og produkter. Utviklingen av miljøteknologi vil typisk springe ut fra og bygge videre på kunnskap i eksisterende virksomheter og forskningsmiljøer. Kommersialisering og spredning av miljøteknologi vil kunne gi gevinster for både næringslivet og klimaet. Myndighetenes oppgave er først og fremst å utforme riktige rammebetingelser som skaper insentiver og etterspørsel etter denne typen teknologi og produksjonsløsninger.

Riktig regulering og prising av miljø- og klimakostnader kan gi økte utgifter for virksomheter som forurenser, men også gi nødvendige insentiv til å investere i miljøvennlig produksjon, etterspørre miljøteknologi og bidra til bedre ressursbruk i samfunnet. Hvilke miljøpolitiske virkemidler som er mest hensiktsmessige, avhenger bl.a. av miljøpåvirkningens art og kostnaden og nytten av det enkelte tiltaket.

Klimaendringer er en global utfordring. Parisavtalen ble vedtatt under Klimakonvensjonens 21. partsmøte i Paris og trådte i kraft 4. november 2016. Formålet med avtalen inkluderer å holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen godt under 2 grader celsius sammenlignet med førindustrielt nivå, og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader celsius.

Nasjonale tiltak som gjør at et land har strengere klimapolitikk enn andre land, kan gi bedriftene en konkurranseulempe. Dette kan føre til at landets bedrifter flytter sin virksomhet, eller velger å investere i land med svakere klimareguleringer (karbonlekkasje). Karbonlekkasje vil gjøre at nasjonale utslippskutt motsvares av økte utslipp globalt. Regjeringen vil ta hensyn til konsekvensene som særnorske miljøkrav kan ha for konkurranseevnen til norske bedrifter. Et viktig tiltak for å motvirke karbonlekkasje er CO₂-kompensasjonsordningen for kraftintensiv industri. Europakommisjonen lager nye retningslinjer for ordningen med CO₂-kompensasjon som skal gjelde for perioden 2021–2030. Regjeringen arbeider overfor Kommisjonen for å ivareta hensynet til norsk industri, herunder sikre likebehandling av virksomheter med tilsvarende risiko for karbonlekkasje, forutsigbarhet for norsk industri og at insentivene for reduksjon av klimagassutslippene ivaretas.

Norge meldte i februar 2020 inn et forsterket mål under Parisavtalen. Målet er å redusere utslippene med minst 50 pst., og opp mot 55 pst. sammenlignet med 1990-nivå. Gjennom klimaavtalen med EU har Norge allerede forpliktet seg til å samarbeide med EU om å redusere utslippene med 40 pst. innen 2030. Regjeringen ønsker også å oppfylle forsterkningen sammen med EU.

I januar la regjeringen frem Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021-2030, en plan for hvordan Norge kan oppfylle klimaforpliktelsene. I tråd med Granavolden-plattformen har regjeringen også planlagt for innenlandske kutt i ikke-kvotepliktige utslipp på 45 pst. innen 2030. Flere av tiltakene i planen vil støtte opp under den grønne omstillingen av norsk næringsliv. Dette gjelder bl.a. økt CO₂-avgift, økt bruk av klima- og miljøkrav i offentlige anbud, og fortsatt satsing på forskning og innovasjon på klima- og miljøområdet. Som en oppfølging av klimaplanen har regjeringen også satt ned et ekspertutvalg som skal se på rammevilkårene for klimavennlige investeringer i Norge.

Sjødeponering av avgang fra gruvedrift og bruk av prosesskjemikalier kan skape konflikter mellom hensynet til verdiskaping fra mineralutvinningen og andre næringer, og hensynet til naturmangfoldet. Det er derfor viktig med helhetlige avveiinger av fordelene og ulempene med mineralprosjekter.

Regjeringens ambisjon er å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030 sammenlignet med 2005 og å stimulere til null- og lavutslippsløsninger i alle fartøyskategorier. Regjeringen vil stimulere til grønn vekst ved å legge til rette for utvikling og økt bruk av lav- og nullutslippsløsninger, energieffektiviseringstiltak og mer miljøvennlig drivstoff. I Handlingsplan for grønn skipsfart (2019) forankres regjeringens ambisjon, og politikken er videreført i Meld. St. 10 Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring fra desember 2020. Meldingen varsler lav- og nullutslippskriterier for flere fartøyssegmenter. Samtidig ble virkemidler med mål om flåtefornyelse i nærskipsfarten fra 2020 videreført i 2021, herunder Låneordningen for skip i nærskipsfart og fiskefartøy og kondemneringsordningen for skip i nærskipsfart. Kondemneringsordningen ble i 2021 utvidet til også å gjelde offshorefartøy.

Sjømatnæringen er avhengig av et sunt og rent hav. For å sikre en bærekraftig høsting av de viltlevende marine ressursene er det nødvendig med en helhetlig og økosystembasert forvaltning. Kunnskap om uønskede stoffer og næringsstoff er viktig for utnyttelsen av marine ressurser og for å dokumentere at sjømaten er trygg og sunn. Langtransportert forurensning er hovedutfordringen, men også lokal forurensning påvirker marint miljø og mattrygghet.

Utslippsreduksjoner fra sjømatproduksjonen vil i hovedsak komme fra mer energieffektive fangstmetoder. Dette fordrer utvikling av bedre fremdriftsmaskineri og mindre energikrevende fangstmetoder. En viktig nyvinning på dette området er elektrifiserte kystfiskefartøy. For å stimulere til økt endringstakt ble det innført full CO₂-avgift for fiskeflåten fra 1. januar 2020. Fiskeflåtens tidligere refusjonsordning for innbetalt CO₂-avgift er avviklet, men erstattet av en kompensasjonsordning for å lette omstillingen for næringen. Ordningen er innrettet slik at den skal gi incentiv for det enkelte fartøy til å drive mer klimavennlig, jf. omtale under kap. 919, post 73.

Miljøhensyn skal være et grunnleggende premiss for videreutvikling og vekst i havbruksnæringen. Lakselussmitte fra oppdrett til villaks og sjøørret og genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks på villaksen er de to viktigste miljøutfordringene i norsk havbruksvirksomhet på kort sikt. Andre områder som har betydning for havbruksnæringens miljøbelastning, er utslipp, produksjon/høsting av fôrråvarer og hvordan kystarealet til havbruksformål disponeres.

Nærings- og fiskeridepartementets arbeid med klima og miljø

Forskning og innovasjon

Miljøspørsmål og kunnskap om miljøproblemenes årsaker, virkninger og løsninger er sektorovergripende. Miljørelevant forskning inngår i mange av programmene og ordningene som blir finansiert over Nærings- og fiskeridepartements budsjett.

Regjeringens satsing på grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid videreføres bl.a. gjennom tiltaket Grønn plattform. Plattformen er en felles konkurransearena i regi av Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Siva. Formålet med plattformen er å skape samfunnsøkonomisk lønnsomt og bærekraftig næringsliv som bidrar til grønn omstilling. Plattformen skal fremme grønn omstilling fra grunnleggende forskning til kommersialisering og innovasjon.

I perioden mellom 2020 og 2022 er det satt av totalt 1 mrd. kroner til Grønn plattform. I revidert nasjonalbudsjett 2021 ble Grønn plattform styrket med 125 mill. kroner, og det foreslås en ytterligere styrking av plattformen i 2022. I 2021 ble midlene under Grønn plattform lyst ut i to trinn. Det ble innvilget midler til 93 forprosjekter for å mobilisere gode søknader og konsortier til hovedutlysningen. I hovedutlysningen kom det inn 44 søknader, og i september 2021 ble det innvilget om lag 1 mrd. kroner til 11 hovedprosjekter. Grønn plattform er omtalt ytterligere i programkategori 17.20 Forskning og innovasjon.

Miljørettet forskning innenfor marin og maritim sektor inkluderer forskning både på miljøkonsekvenser av påvirkninger i marine økosystemer og hvordan virksomheter innenfor disse sektorene kan drives mer miljøvennlig.

I Forskningsrådets utvelgelse av prosjekter gjøres det en vurdering av prosjektenes miljøvirkninger. I Forskningsrådets totale portefølje i 2020 utgjorde forskning som kan føre til reduserte klima- og miljøavtrykk, i alt 3 mrd. kroner. Dette er på samme nivå som i 2019. Over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett skjer tildelingen til miljø- og klimarelevant forskning i hovedsak gjennom programmene Grønn plattform, BIA, Marinforsk, MAROFF, Havbruk og Forny2020 og bevilgninger til instituttene. Tiltakene dreier seg om teknologier som begrenser forurensning ved hjelp av rensing, mer miljøvennlige produkter og produksjonsprosesser, mer effektiv ressurshåndtering og ressursutnyttelse og teknologiske systemer som reduserer miljøpåvirkningen.

Innovasjon Norge skal være en pådriver for å fremme innovasjon og utvikling av konkurransedyktige og bærekraftige nye teknologier og løsninger. Dette innebærer bl.a. at bærekraft, i form av effekter på samfunn og miljø, beskrives og vurderes i alle finansieringssaker. Bærekraftige prosjekter blir prioritert foran andre like gode prosjekter som er mindre bærekraftige.

I 2020 gikk 49 pst. av Innovasjon Norges tilsagn om lån og tilskudd – rundt 6,1 mrd. kroner – til miljørettede prosjekter. Dette er en nedgang på 2 pst. fra 2019. Nedgangen skyldes i all hovedsak koronatiltakene og økte bevilgninger til ekstraordinært innovasjonstilskudd, hvor det ikke var føringer eller krav til miljøeffekt. En stor andel av bevilgningene innenfor dette virkemidlet har gått til næringsområder hvor man normalt ikke kan forvente høy miljøeffekt. Den betydelige økningen i volum til prosjekter med forventet positiv virkning på miljø og/eller klima viser imidlertid tydelig at næringslivet vil bidra til å utvikle nye løsninger som kan skape grønne arbeidsplasser og grønne eksportinntekter for Norge. Innovasjon Norge definerer et prosjekt som miljørettet dersom det har en miljøbegrunnelse. Eksempler er kommersialisering av miljøteknologi, forbedring av miljøkvalitet på foretakets produkt eller at prosjektet fører til at foretaket blir miljøsertifisert.

I tillegg til å gi finansiell støtte til prosjekter med en miljøprofil, bidrar Innovasjon Norge med nettverksaktiviteter og kompetansetjenester i prosjekter som har miljø som hovedinnretning. Bærekraftig utvikling er et viktig mål for flere av næringsklyngene i Innovasjon Norges klyngeprogram. Innovasjon Norge tilbyr også tjenesten The Explorer som skal gi ekstra drahjelp til norske, grønne løsninger for å lykkes i internasjonale markeder. Tjenesten fungerer som et digitalt utstillingsvindu for profilering og eksport av norske bærekraftige løsninger. The Explorer har gjennom 2020, og spesielt etter nedstengningen i mars, drevet omfattende digital markedsføring for norsk teknologi i viktige eksportmarkeder. Arbeidet har vært koordinert med Innovasjon Norges utekontorer, slik at sentrale norske industrier har blitt promotert i relevante markeder. Høsten 2020 ble utvalgte deler av The Explorer oversatt til kinesisk, og ved årets slutt var Kina blant topp tre land med flest besøkende til TheExplorer.no. TheExplorer.no har gjennom 2020 hatt over 100 000 besøkende i måneden, hovedsakelig fra Norges viktigste eksportmarkeder.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS finansierer FoU-prosjekter som skal bidra til nyskaping, økt verdiskaping og bærekraft i sjømatnæringen.

Handelspolitikk

Sammen med de øvrige EFTA-statene (Island, Liechtenstein og Sveits) legger Norge frem et kapittel om handel og bærekraftig utvikling i alle frihandelsavtaleforhandlinger. Kapitlet omhandler ivaretakelse av miljøhensyn. EFTA kom i 2019 til enighet om modernisering av kapitlet. Dette har medført at kapitlet også inneholder bestemmelser knyttet til likestilling, i tillegg til miljø og arbeidstakerrettigheter. Videre er det inntatt nye bestemmelser om handel og henholdsvis biologisk mangfold, klimaendringer og fiskeri og havbruk. Partene gis nå også mulighet til å forelegge en eventuell tvist til et ekspertpanel for uttalelse. Også ved reforhandling av tidligere inngåtte frihandelsavtaler gjennom EFTA har Norge som mål å innta kapitlet om handel og bærekraftig utvikling. Nærings- og fiskeridepartementet følger også arbeidet i OECDs arbeidsgruppe for handel og miljø.

Den OECD-tilknyttede eksportfinansieringsavtalen, Arrangement on Officially Supported Export Credits, regulerer betingelsene for Eksportfinansiering Norge (Eksfin) sine eksportgarantier og eksportlån, f.eks. minstenivå for renter og maksimale løpetider. Det legges her til rette for grønn energi ved at eksportkontrakter som faller innenfor virkeområdet til klimasektoravtalen, kan tilbys gunstigere finansieringsvilkår (hovedsakelig lengre nedbetalingstider) enn øvrige eksportkontrakter. OECD har også egne retningslinjer for vurdering og håndtering av risiko for negativ miljøpåvirkning i offentlige eksportlån og eksportgarantier. Eksfin følger disse retningslinjene, og aktsomhetsvurderinger knyttet til miljøpåvirkning utgjør en integrert del av virksomhetens utlåns- og garantivirksomhet. Nærings- og fiskeridepartementet deltar i OECDs eksportfinansieringsgrupper, bl.a. i arbeidet med utvikling av retningslinjene på miljøområdet. I 2020 sto fornybar energi, hovedsakelig offshore vind for 43 pst. av nytt garantiansvar. Ved utgangen av 2020 sto fornybar energi for 2 pst. av samlet utlånsportefølje under eksportkredittordningen og 12 pst. av samlet portefølje av utestående garantier.

Statlig eierskap

Staten er en ansvarlig eier. Fellesskapets verdier skal forvaltes på en måte som gir tillit hos allmennheten. Høyest mulig avkastning eller mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål over tid forutsetter at selskapene er bærekraftige. Bærekraftig verdiskaping forutsetter at det enkelte selskap identifiserer og håndterer muligheter og risikoer både for selskapet og de som berøres av virksomheten. Videre er staten opptatt av at selskapenes virksomhet er ansvarlig. Staten som eier stiller tydelige forventninger på bærekraftområdet som inkluderer klima og miljø. Forventningene som stilles er bl.a.:

• Selskapene har en plan for bærekraftig verdiskaping.

• Selskapene er ledende i arbeidet med ansvarlig virksomhet.

• Selskapene arbeider for å redusere sitt klima- og miljøfotavtrykk.

Nærings- og fiskeridepartementet følger opp forventningene knyttet til klima og miljø i Meld. St. 8 (2019–2020) Statens direkte eierskap i selskaper – Bærekraftig verdiskaping i eierdialogen med selskaper med statlig eierandel.

Klima og utslipp

Klimatilpasning

Marint miljø, fiskeri og havbruk blir påvirket av klimaendringene. Fiskeri- og havbruksforvaltningen må tilpasse seg nye naturgitte forutsetninger. Både i programmer finansiert av Norges forskningsråd og ved Havforskningsinstituttet legges det ned en omfattende forskningsinnsats for økt kunnskap om havets rolle i klimasystemet og konsekvensen av klimaendringer for marine økosystem og ressurser. Forskningen viser at en rekke ulike klimafaktorer vil påvirke marine organismer.

Som følge av klimaendringer og stadig større isfrie områder er det store endringer i bestandsutbredelser og dynamikken i havøkosystemene. Derfor har både kompleksiteten i og arealet for ressurs- og miljøovervåking økt vesentlig de siste årene.

Opprydding etter industri og gruvedrift

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) er statens fagetat for forvaltning og utnyttelse av mineralressurser. På vegne av Nærings- og fiskeridepartementet gjennomfører DMF også tiltak for å redusere miljøkonsekvenser etter tidligere mineralvirksomhet i områder hvor departementet har et eier- eller forvalteransvar.

Miljødirektoratet har fastsatt en handlingsplan for forurensningstiltak i områder med antatt størst forurensningsrisiko. DMF har siden 1989 gjennomført tiltak i disse områdene, og tungmetallavrenningen av kobber og sink er blitt vesentlig redusert i perioden. DMF vurderer i samarbeid med Miljødirektoratet ytterligere tiltak i disse og andre områder hvor det har vært mineralutvinning.

Løkken

Miljødirektoratet har gitt Nærings- og fiskeridepartementet pålegg om å iverksette tiltak for å begrense forurensningen ved Løkken Gruver. Arbeidet med å utrede alternative tiltak har pågått i mange år. DMF har vurdert og sammenlignet alternative rensetekniske løsninger som kan oppfylle miljøkravene i pålegget. Miljødirektoratet ga i mai 2014 tilslutning til tiltaksplan for Løkken. DMF har ansvar for gjennomføring av tiltaksplanen. Det er tidligere avdekket et stort behov for renovering og ombygging av eksisterende anlegg fra 1990-tallet. I 2020 har drift og vedlikeholdsarbeid av det etablerte nøytraliseringsanlegget vært prioritert. Foreløpige analyser viser at tiltakene på Løkken har gitt god effekt. Resultater fra Løkken viser at det er store årlige variasjoner ved de ulike målestasjonene. Det er likevel en avtagende trend for kobberkonsentrasjonen tilknyttet Løkken verk. Den avtagende trenden er forsterket etter oppstart av nøytraliseringsanlegget. Basert på vannovervåkning i 2020 er det ikke påvist noen negativ påvirkning av sekundærresipienten Orkla. Dermed er pålegg om vannkvaliteten i Orkla oppnådd.

Folldal

Nærings- og fiskeridepartementet er pålagt å gjennomføre tiltak for å redusere forurensningen fra gruveområdet i Folldal. Resultater fra overvåkningsprogrammet i Folldal viser høye tungmetallkonsentrasjoner, og at elva Folla er sterkt påvirket av tidligere gruvedrift. Tildekking av kildeområdet (bergveltene) anses for å ha størst effekt og er det anbefalte primærtiltaket. I tillegg må supplerende tiltak vurderes dersom målene i pålegget skal nås. I 2020 prioriterte DMF å se nærmere på tildekking av bergveltene tilknyttet den gamle gruvevirksomheten.

DMF fikk i 2020 også gjennomført en mulighetsstudie som ser på ulike muligheter for tildekking av områder hvor det også er varslet kulturminnevern. Arbeidet i 2020 har lagt grunnlag for at DMF i 2021 kunne starte arbeidet med å lage en helhetlig tiltaksplan for å oppfylle miljøpålegget i Folldal.

Sulitjelma

I Sulitjelma er utslippene av kobber til innsjøen Langvatnet fortsatt høyere enn kravene fra Miljødirektoratet. Etter pålegg fra Miljødirektoratet har DMF overvåket vannkvaliteten og kartlagt kilder og deres betydning for metalltransporten ut i Langvatnet. Resultater fra Sulitjelma viser at hovedbidraget til kobber- og metallforurensning i Langvannet kommer fra Grunnstollen/Giken sammen med Furuhaugbekken. Det kan også være bidrag fra andre bekker som ikke er inkludert i dagens overvåkingsprogram. Det er i 2020 utarbeidet et forslag til revidert overvåkingsprogram. Fiskebestanden i Langvatnet ser ut til å være lite påvirket av dagen metallbelastning. Dersom kobberkonsentrasjonen i vannet fra Grunnstolen øker vesentlig i forhold til dagens situasjon, må behov for tiltak revurderes.

Søve

Staten har påtatt seg å bekoste og gjennomføre opprydding etter virksomheten til statsaksjeselskapet AS Norsk Bergverk ved Søve i Telemark i perioden 1953–1965. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet ga i 2014 Nærings- og fiskeridepartementet pålegg om opprydding basert på departementets forslag til tiltaksplan.

Departementet har kunngjort oppryddingen i 2014 og 2016 uten at det har lykkes å få på plass en egnet deponiløsning. Departementet arbeider med mulige fremgangsmåter for å gjennomføre oppryddingen så raskt som mulig. Det kan være aktuelt både å benytte et godkjent deponi og etablere en løsning lokalt. Nærings- og fiskeridepartementet ga i 2020 Norsk nukleær dekommisjonering i oppdrag å forberede gjennomføring og oppfølging av en løsning for Søve-massene.

Miljøtiltak Raufoss

Miljøtiltakene som er gjennomført i Raufoss Industripark siden 2004 har ført til en betydelig forbedring av miljøkvaliteten i parken. Overvåking viser at vannkvaliteten i Hunnselva er i kontinuerlig forbedring, og miljøbelastningen fra industriparken til omgivelsene reduseres årlig. Oppryddingsprosjektet på Raufoss har oppfylt alle tidligere gitte pålegg fra Miljødirektoratet og miljømålene som er satt. I 2012 kom Miljødirektoratet med nye pålegg overfor Raufoss Næringspark ANS. Fra og med 2015 gikk prosjektet over i en overvåkingsfase som innebærer at gjenværende historisk grunnforurensning overvåkes gjennom overvåkingsprogrammer. Videre er det fortsatt behov for drift av enkelte tiltak i industriparken hvor forurenset vann pumpes opp og renses. Det kan også komme ytterligere forpliktelser under garantiene knyttet til historisk relatert forurensning i forbindelse med gravearbeider for bygg og annen infrastruktur.

Opprydding etter norske forskningsreaktorer

Staten har ut fra et samfunnsmessig hensyn tatt et ansvar for finansiering av opprydding etter Institutt for energiteknikks nukleære forskningsvirksomhet i Halden og på Kjeller, og etablert etaten Norsk nukleær dekommisjonering for å gjennomføre oppryddingen. Utredninger beregner at investeringskostnadene for oppryddingen alene kan bli på mer enn 24 mrd. kroner over flere tiår. Tallene er svært usikre. Regjeringen la i 2020 frem Meld. St. 8 (2020–2021) Trygg nedbygging av norske atomanlegg og håndtering av atomavfall som beskriver problemstillinger og prosesser.

Maritim næring

Norsk maritim næring har i flere år ledet an i utviklingen av nye og mer klimavennlige løsninger. Gjennom nasjonale satsinger og virkemidler har næringen realisert teknologi, løsninger og forretningsmodeller som senere har dannet grunnlag for eksport til internasjonale markeder. Maritime lav- og nullutslippsløsninger er i dag et av norsk skipsfarts viktigste konkurransefortrinn.

Grønn skipsfart er en viktig del av det grønne skiftet og et satsingsområde for regjeringen. Klima og miljø var et prioritert innsatsområde i regjeringens maritime strategi fra 2015, mens Handlingsplanen for grønn skipsfart fra 2019 er grunnlaget for regjeringens arbeid med grønn skipsfart i dag og forankrer regjeringens ambisjon om å halvere utslippene fra sjøfart og fiske innen 2030.

4. desember 2020 la regjeringen frem Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring. Stortingsmeldingen bygger videre på handlingsplanen og angir grønn skipsfart som en av tre hovedprioriteringer for regjeringens maritime politikk. Både i den maritime meldingen, Meld. St. 10 og i Klimaplan for 2021-2030 varsles det fremtidige krav til lav- og nullutslippsløsninger i flere segmenter.

Satsing på grønn skipsfart skal bidra til vekst og arbeidsplasser langs hele kysten, i tillegg til reduksjon av utslipp. Regjeringen har benyttet veien ut av koronapandemien til å fremme grønn omstilling i skipsfarten. I 2020 ble det opprettet en kondemneringsordning for skip i nærskipsfart og en låneordning for skip i nærskipsfart og fiskeflåten. Ordningene ble videreført til 2021. Det ble i 2020 gitt tilsagn om støtte til seks prosjekter, og til sammen syv skip, derav 14 mill. kroner fra kondemneringsordningen, og 146 mill. kroner fra låneordningen. I 2021 ble kondemneringsordningen utvidet til å også gjelde offshorefartøy, og Stortinget bevilget 146,5 mill. kroner ekstra til ordningen. Ordningen åpnet for søknader sommeren 2021. Regjeringen foreslår å videreføre låneordningen for skip i nærskipsfart og fiskeflåten til 2022, med en låneramme på 400 mill. kroner.

Utviklingen av nullutslippsløsninger har kommet lengst innenfor ferjesektoren. For større skip som operer over lengre strekninger, er det behov for betydelig forsknings- og utviklingsinnsats for å utvikle nullutslippsløsninger. Regjeringen foreslår å bevilge 40 mill. kroner til en ny satsing på utvikling av nullutslippsløsninger for store fartøy under Forskningsrådet.

Den offentlige støtten til forsknings- og innovasjonsprosjekter bidrar til å realisere regjeringens ambisjoner om grønn vekst i den maritime næringen. Klima- og miljøvennlig maritim virksomhet er bl.a. ett av de prioriterte områdene i Maroff-programmet i Norges forskningsråd. I 2020 gikk det til sammen 231 mill. kroner til maritime klima- og miljøprosjekter fra Norges forskningsråd og Skattefunn-ordningen. I 2020 ga Innovasjon Norge betydelige støtte til prosjekter for grønn skipsfart, med henholdsvis om lag 417 mill. kroner i lån og 305 mill. kroner i tilskudd. Innovasjon Norge er gitt ansvaret for regjeringens styrking av eksportfremme av norske grønne løsninger, som vil være viktig for havnæringene.

Innovasjon Norge administrerer havpilotordningen for pilotering og demonstrasjon av ny teknologi, systemer og prosesser innen maritime og marine næringer. I 2018 ble det opprettet en egen pilot- og demonstrasjonsordning for marin og maritim sektor i Innovasjon Norge. I 2020 og 2021 ble det øremerket 30 mill. kroner til tiltaket gjennom Innovasjon Norges miljøteknologiordning. Det foreslås at øremerkingen videreføres på samme nivå i 2022.

Enovas formål er å bidra til reduserte klimagassutslipp og styrket forsyningssikkerhet for energi, samt teknologiutvikling som på lengre sikt også bidrar til reduserte klimagassutslipp. Enova benytter om lag en tredjedel av budsjettet til transportprosjekter, hvor maritim virksomhet utgjør den største delen. Enova har flere programmer som gir støtte til bl.a. prosjektering og bygging av klima- og miljøvennlige skip og ferger, energieffektiviserende tiltak og landstrømanlegg.

PILOT-E er et samarbeid mellom Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova som skal bidra til at nye produkter og tjenester innen miljøvennlig energiteknologi raskere skal bli utviklet og tatt i bruk. De tre aktørene samarbeider om å følge PILOT-E-prosjektene som får tilsagn gjennom utviklingsløpet, fra idé til marked. Gjennom PILOT-E-programmet har det vært flere utlysninger rettet mot maritim sektor, enten helt eller delvis. Gjennom flere utlysningsrunder har det blitt gitt støtte til en rekke innovative prosjekter knyttet til utslippsfri maritim transport og infrastruktur for hydrogen i maritim transport.

NO_X-avtalen har vært et viktig tiltak for utvikling av norsk miljøvennlig flåte. I 2017 ble det inngått en ny NO_X-avtale mellom Klima- og miljødepartementet og 15 næringsorganisasjoner for perioden 2018–2025. Næringsorganisasjonene som er parter til miljøavtalen, har etablert Næringslivets NO_X-fond. Fondet har gitt hovedtyngden av sin støtte til prosjekter i maritim sektor som har stått for om lag 60 pst. av utslippsreduksjonene av NO_X. NO_X-reduserende tiltak som følge av redusert drivstofforbruk eller energiomlegging gir også lavere CO₂-utslipp.

Sjøfartsdirektoratets samarbeid med næringen og involvering i prosjekter for å utvikle ny teknologi er viktig for Norge som flaggstat. Med en større flåte under norsk flagg får Norge også større innflytelse på utforming av det internasjonale regelverket, noe som understøtter Norges pådriverrolle for et strengere klima- og miljøregelverk i Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO. IMO vedtok i 2018 en ambisjon om at utslippene fra internasjonal skipsfart skal reduseres med minst 50 pst. innen 2050 fra nivået i 2008. Samtidig ble det enighet om en visjon om å fase ut klimagassutslipp fra skipsfarten så raskt som mulig i dette århundret.

Fiskeri

Norge har lovfestet at forvaltningen av fiskeriressursene skal være bærekraftig og basert på best tilgjengelig kunnskap. Fiskerimyndighetene vurderer jevnlig bestandssituasjonen og behovene for å fastsette forvaltningstiltak i de ulike fiskeriene, for å sikre bærekraftig høsting. Riktig kvotefastsetting, andre reguleringstiltak og kontroll med at reguleringene følges er viktig for å unngå overbeskatning.

For de kommersielt viktigste fiskebestandene har forvaltningen et godt kunnskapsgrunnlag, som blir oppdatert årlig. Utviklingen i gytebestanden for de økonomisk viktigste fiskeriene de siste tretti årene dokumenterer at det er en god balanse mellom høsting og beskyttelse. Langsiktige høstingsregler har sammen med vern av yngel og småfisk gjennom stenging av områder, tekniske reguleringer, selektive redskap og utkastforbud bidratt til en positiv utvikling av de kommersielt viktige fiskebestandene.

For de mange øvrige bestandene er kunnskapsgrunnlaget varierende, og det gjøres årlige vurderinger av hvilke bestander som har behov for nye forvaltningstiltak eller hvor det er behov for økt kunnskap. I 2020 var de prioriterte bestandene kysttorsk (nord og sør), kongsnegl, sjøkreps og stillehavsøsters. Det ble i 2019 innført tiltak for kysttorsk sør for 62 grader nord. Det står også dårlig til med kysttorsken i nord. Havforskningsinstituttet kom i 2020 med et forslag til en gjenoppbyggingsplan og forvaltningstiltak. Forvaltningen gjør nå grundige vurderinger av de gjeldende kysttorskreguleringene i nord og de foreslåtte tiltakene, samtidig som havforskerne vurderer nye bestandsmål og metoder for gjenoppbygging. Allerede i 2021-sesongen ble stenging av felt med stort innslag av kysttorsk brukt som virkemiddel i skreifisket.

Fiskeriforvaltningen arbeider for å sikre et mest mulig klima- og miljøvennlig fiske, både for å unngå skade på bunnhabitat og for å redusere fiskeflåtens energiforbruk. Forvaltningen arbeider også for å fremme utvikling og bruk av selektive fiskeredskaper, samt å regulere fiskeriene slik at utkast av fisk og bifangst reduseres mest mulig. Hummeren er en art som har vært overbeskattet, men som responderer godt på fredningsområder. I 2020 ble det opprettet 10 nye fredningsområder, slik at totalen er kommet opp i 51. Målet er å ha et nettverk langs kysten med fredningsområder for hummer.

Havressursloven pålegger fiskere å søke etter tapte redskap og rapportere dersom redskapen likevel går tapt. Tapte fiskeredskap kan forårsake spøkelsesfiske. Opprydding av fiskeredskaper er derfor en av Fiskeridirektoratets oppgaver. Siden 2018 har Fiskeridirektoratet forsterket sin oppryddingsinnsats, bl.a. med tokt etter snøkrabbeteiner i Svalbardsonen.

Håndheving av fiskeriregelverket er nødvendig for at regelverket skal virke etter sin hensikt. Ulovlig fangst og omsetning undergraver en bærekraftig og skånsom høsting av de marine ressursene. Nærings- og fiskeridepartementet har en sterk posisjon i det internasjonale arbeidet med å få slutt på ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) og fiskerikriminalitet. Samtidig har regjeringen satt i gang en reform av det nasjonale arbeidet med fiskerikontroll og forebygging av fiskerikriminalitet med utgangspunkt i fiskerikontrollutvalgets anbefalinger, NOU 2019: 21 Framtidens fiskerikontroll. Arbeidet med reformen er en prioritert oppgave for fiskeriforvaltningen i årene fremover. Et sentralt virkemiddel er å utvikle teknologi og digitale løsninger som gir troverdig dokumentasjon på at fiskerireguleringene etterleves. Samtidig styrkes Fiskeridirektoratets analyse- og kontrollkapasitet og politiets arbeid med forebygging av fiskerikriminalitet.

Havbruk

Utviklingstillatelser ble etablert som en midlertidig ordning i november 2015 og avsluttet i november 2017. Ordningen har fått stor oppmerksomhet i næringen, og det kom inn totalt 104 søknader. Dette er særtillatelser som kan tildeles prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer. Formålet er å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor, f.eks. ved konstruksjon av prototyper og testanlegg, industriell design, utstyrsinstallasjon og fullskala prøveproduksjon. Per 17. august 2021 er det gitt tilsagn om til sammen 114 utviklingstillatelser til 23 søkere. I tillegg arbeides det med sikte på å gi tilsagn om utviklingstillatelser til ytterligere tre søkere. Dette omfatter lukkende anlegg, oppdrettsanlegg lengere ut til havs, nedsenkbare merder og andre innovative løsninger som har som mål å redusere miljøbelastning fra havbruk.

Rømming

Tabellen viser at antall rømte oppdrettsfisk varierer fra år til år. Det nasjonale programmet for overvåking av rømt oppdrettslaks har tallfestet innslagene av rømt fisk i 218 vassdrag i 2020. Da ble til sammen 178 elver vurdert til å ha lavt innslag av rømt oppdrettslaks (mindre enn 4 pst.), 27 vassdrag ble vurdert til å ha moderat innslag (mellom 4 og 10 pst.), mens 13 vassdrag ble vurdert til å ha et høyt innslag. Innslag av rømt oppdrettslaks i elvene har hatt en fallende trend de siste ti årene.

I regjeringens strategi mot rømming fra akvakultur prioriteres fem satsingsområder: kunnskap, erfaringsformidling og dialog, sterk sikkerhetskultur, effektivt sikkerhetsregelverk og profesjonell beredskap.

Havbruksnæringen er gjennom forskrift pålagt å organisere og finansiere utfisking i vassdrag med for høyt innslag av rømt oppdrettsfisk. Det ble som ledd i ordningen gjennomført tiltak i 49 elver i 2020.

Lakselus

Grensene for hvor mye lus det kan være på oppdrettsfisken, er satt svært lavt for å beskytte viltlevende laksefisk. På grunn av økende resistens mot lakselusmidler har bekjempelsen de siste årene blitt mer utfordrende.

Data for 2021 viser at nasjonalt nivå av lakselus på oppdrettsfisk lå litt lavere enn nivåene i 2020 på starten av året. Fra mars har nivåene ligget relativt likt.

Figur 7.1 viser utvikling i gjennomsnittlig antall voksne hunnlus per fisk i oppdrett. Den heltrukne linjen markerer tillatt nivå etter luseregelverket.

Forstørr bilde

Kilde: Lusedata.no

I 2020 var det en viss økning i forbruket av legemidler mot lakselus, etter at bruken har vært kraftig redusert siden 2015. Årsakene til nedgangen siden 2015 er sammensatte. For det første har lakselusa i stor grad utviklet resistens mot legemidlene. For det andre har Nærings- og fiskeridepartementet strammet inn regelverket i 2017 og i 2019 for å redusere negative miljøeffekter av lakselusmidler. For det tredje har Mattilsynet de senere årene hatt forsterket innsats mot uforsvarlig legemiddelbruk.

Antall legemiddelbehandlinger mot lus ble redusert fra 3 294 i 2015 til 683 i 2020. Antallet medikamentfrie behandlinger (termisk, mekanisk, ferskvann og annet) økte i samme tidsrom fra 201 til 2 983, ifølge Veterinærinstituttets fiskehelserapport for 2020.

Mattilsynet har de siste årene prioritert å følge opp anleggene med de største luseproblemene og har brukt flere og strengere virkemidler enn tidligere. Ett av virkemidlene er redusert maksimal biomasse (MTB) på lokaliteter med alvorlige eller langvarige luseproblemer. Dette har vist seg å være effektivt.

Utslipp fra havbruksanleggene

Miljøovervåking av bunnen under og rundt oppdrettsanlegg skjer i samsvar med norsk standard NS9410. I nærområdene til havbruksanleggene viser undersøkelsene at tilstanden er stabil med gode miljøforhold. Resultatene fra miljøundersøkelsene viser at på landsbasis har mer enn 90 pst. av lokalitetene god eller svært god miljøtilstand, i underkant av 7 pst. har dårlig tilstand og om lag 1 pst. svært dårlig tilstand. Dette har vært en stabil trend det siste tiåret.

Nærings- og fiskeridepartementet samarbeider med Klima- og miljødepartementet om et oppdatert regelverk for utslipp og overvåking av forurensning fra havbruksnæringen.

Elektrifisering av havbruksnæringen

Det pågår en betydelig elektrifisering av havbruksnæringen. I dag er allerede mer enn 70 pst. av fôrflåtene koblet til landstrøm. Dette har redusert klimautslippet betydelig. I 2020 ble den første helelektriske oppdrettslokaliteten åpnet (Bremnes Seashore). Dette innebærer at det i tillegg til fôrflåten legges strøm ut til merdene slik at arbeidsbåter kan koble seg til og benytte strøm fremfor diesel når de utfører nødvendige operasjoner på anlegget. I tillegg bygges det stadig nye fullelektriske eller hybridelektriske arbeidsbåter i havbruksnæringen. I henhold til regjeringens handlingsplan for grønn skipsfart tar regjeringen sikte på å innføre krav til null- og lavutslippsløsninger for servicefartøy i havbruksnæringen med en trinnvis innfasing fra 2024 der forholdene ligger til rette for det.

Sjømat

Konsum av bærekraftig sjømat kan bidra til bedre klima og miljø, men sunt klima og miljø er også en grunnleggende forutsetning for sjømat. Økt konsum av sjømat er tiltak for å fremme klima og bærekraft. Departementet har ansvar for oppfølging av flere tiltak på sjømat i Handlingsplanen for bedre kosthold (2017–2023). En endring i befolkningens kosthold i tråd med helsemyndighetenes anbefaling er identifisert som viktig både for å nå ernæringspolitiske og klimapolitiske mål i Miljødirektoratets rapport Klimakur 2030 og også omtalt i regjeringens Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021-2030. Det arbeides med å øke sjømatinntaket i befolkningen i tråd med kostrådene. Forutsetning for sjømatens bidrag er et sunt og rent naturmiljø, bærekraftig ressursforvaltning og produksjon, samt at nok, trygg og sunn sjømat kommer seg gjennom matkjeden og til slutt blir spist som del av befolkningens kosthold. Det er nødvending med helhetlig tilnærming og samarbeid mellom de ulike sektorer og aktører som har ansvar for og påvirker ulike elementer i matverdikjeden. Våre kunnskapsstøtteinstitusjoner, som Havforskningsinstituttet, Nofima, Sintef m.fl., har mandat til å fremme kunnskap til grunn for vurderinger om sunn og bærekraftig sjømat.

Fiskesprell

Kostholdsvaner utvikles tidlig, og det nasjonale kostholdsprogrammet Fiskesprell er etablert for å øke sjømatkonsumet hos barn og unge. Som et ledd i klimasatsingen vil klima- og bærekraftsdimensjonen integreres i programmet sammen med ernæring.

Matsvinn

Mat som produseres og ikke blir spist, er unødig bruk av ressurser og har en uheldig påvirkning på miljøet. Matsvinn bidrar til nesten 10 pst. av de globale menneskeskapte klimagassutslippene. Å redusere matsvinn er derfor et viktig miljøtiltak. Matsvinnet fra sjømatindustrien (ikke inkludert produksjons- eller fangstleddet) var for 2019 beregnet å utgjøre 3 pst. Dette tilsvarer 30 157 tonn sjømat.

Myndighetene og matbransjen inngikk i juni 2017 en samarbeidsavtale om reduksjon av matsvinn, signert av fem departementer og tolv bransjeorganisasjoner. Formålet med avtalen er å halvere matsvinnet i hele matverdikjeden i Norge innen 2030, samtidig er det stilt delmål om 15 pst. reduksjon i 2020 og 30 pst. reduksjon i 2025. Matsvinnet falt med totalt 12 pst. per innbygger fra 2015 til 2019. Det er likevel et ambisiøst mål å halvere matsvinnet innen 2030.

Strategier for å redusere matsvinn må rettes inn mot alle leddene i verdikjeden. Dette inkluderer utvikling av ny teknologi og produksjonsmetoder, bedre emballasje og fokus på rask nedkjøling og ubrutt kjølekjede for å forlenge holdbarheten på matvarer. Størstedelen av matsvinn skjer derimot i forbrukerleddet, og kompetansen må økes også her. Å styrke kunnskaps- og formidlingsarbeidet om forebygging av matsvinn, særlig overfor forbrukerne, er et av tiltakene i Nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi. Reduksjon av matsvinn i verdikjeden på sjømat vil bidra til større matsikkerhet, bedre ernæring og til å fremme en bærekraftig utvikling. Å legge til rette for forskning, kunnskap og teknologi i hele matverdikjeden er viktig for å understøtte arbeidet med å utnytte ressursene og å redusere matsvinnet.

Trygg sjømat

Rene hav er en viktig forutsetning for havet som et trygt og sunt matfat. Kravene til dokumentasjon øker stadig, og overvåkingen må tilpasses nye problemstillinger. Forholdene i havområdene endrer seg også i takt med klimapåvirkning og miljøforandringer. Klimaendringer fører bl.a. til endret utbredelsesområde og diett for mange arter i havet, som igjen kan føre til endringer i nivåene av miljøgifter oppover i næringskjeden. Miljøgifter forblir i miljøet og i organismer lenge etter at utslipp stanses, samtidig som nye miljøgifter kommer til. Arbeidet med miljøgifter er derfor viktig ikke bare for miljøet, men også for sjømattrygghet og folkehelse.

Havforskningsinstituttet overvåker årlig innholdet av uønskede stoffer i sjømat generelt, inkludert oppdrettsfisk fra norske kyst- og havområder, som bl.a. genererer unike tidsserier. Funnene i norsk sjømat ligger med få unntak under grenseverdiene som er fastsatt i internasjonalt regelverk for handel med mat.

Forvaltningen har god dokumentasjon på innhold av miljøgifter i de viktigste kommersielle villfiskartene som høstes, og også i oppdrettsfisk. Selv om tilstanden generelt er god, finnes det utfordringer for enkelte arter og i visse områder. Ved funn av uønskede stoffer over grenseverdier iverksetter myndighetene tiltak.

Med bakgrunn i overvåkning fra både Havforskningsinstituttet og Miljødirektoratet advarer Mattilsynet mot å spise selvfanget fisk og skalldyr fra forurensede fjorder og havner. Mindre utslipp av miljøgifter har gjort miljøtilstanden bedre flere steder. I noen tilfeller har derfor advarslene blitt mindre omfattende de siste årene. I andre områder synker nivåene av miljøgifter i fisk og skalldyr svært langsomt, til tross for utslippsreduksjoner.

Miljøgifter i oppdrettsfisk kommer hovedsakelig gjennom fôret. Innholdet av miljøgifter i fôret er regulert ved grenseverdier både for fôrråvarer og ferdig fôr. Havforskningsinstituttet overvåker uønskede stoffer i fôr og fôrråvarer på oppdrag fra Mattilsynet. I 2020 ble det ikke funnet tungmetaller eller miljøgifter over de tillatte grenseverdiene i verken fôr, fôrråvarer eller i oppdrettsfisken. Nye fôringredienser kan endre innholdet av uønskede stoffer og påvirke næringsopptaket fra fôret. Utfordringer knyttet til nye fôrråvarer er derfor et prioritert forskningsområde. Havforskningsinstituttet overvåker også forekomsten av plantevernmidler og soppmidler i fiskefôr, og hvilken effekt de har på fisken.

Det er økt interesse for utnyttelse av nye marine arter, og Havforskningsinstituttet innhenter og analyserer nå bl.a. mesopelagiske arter og makroalger (tang og tare) for uønskede stoffer og næringsstoffer. I 2019 og 2020 har det blitt publisert flere arbeider på Havforskningsinstituttet med oversikt over næringsstoffer og fremmedstoffer i mesopelagiske arter for fremtidig bruk som mat eller fiskefôr. Det er behov for økt kunnskap om hvordan totalbelastningen av stoffer som f.eks. plast, tungmetaller, radioisotoper, organiske miljøgifter og oljekomponenter påvirker økosystemene og sjømaten.

Mikroplast er plastpartikler under 5 mm, som stammer fra både direkte utslipp og nedbryting og slitasje av større plastgjenstander. Mikroplast er funnet i luft, vann, på sjøbunnen og i levende organismer og kan påvirke det marine økosystemet. Plast kan inneholde både miljøgifter og ansamle mikroorganismer på overflaten, og kan dermed potensielt bidra til økt spredning av begge deler. Havforskningsinstituttet åpnet i mai 2019 et avansert laboratorium for å styrke forskningen på effekten av de minste plastpartiklene. I 2020 startet Havforskningsinstituttet, gjennom det felles europeiske forskningssamarbeidet FACTS finansiert av JPI Oceans, å undersøke spredning av plast i vann og fisk i Nordeuropeiske farvann fra Tyskland til Svalbard. Tilgjengelig kunnskap peker på at de minste partiklene, den minste mikroplasten og nanoplasten, kan være problematiske for mattryggheten, som er akkurat den størrelsesfraksjonen som har vist seg å være mest utfordrende å kvantifisere. Det jobbes nå med egne prosjekter innen kvantifisering av de minste mikroplast-partiklene, inkludert nanoplast, med samarbeidspartnerne både nasjonalt og internasjonalt.

Tverrgående tema i fiskeri- og havbruksforvaltning

Kartlegging av marine naturtyper

MAREANO-programmet har siden 2005 drevet kartlegging av havbunnen i norske havområder gjennom systematisk innsamling av dybdedata og data om havbunnens geologi, landskap og naturtyper, biologiske mangfold og forurensning. Formålet med kartleggingen er bl.a. å bidra til en kunnskapsbasert forvaltning av de havbaserte næringene og de marine økosystemene gjennom bidrag til forvaltningsplanene for norske havområder. Kartleggingen gjennomføres av Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Statens kartverk. I 2020 ble kartleggingen konsentrert om nye dybdekartlegginger ved Spitsbergenbanken i Barentshavet på 3 708 km². Det er utført geologiske, biologiske og kjemiske prøvetakinger i Norskehavet ved bl.a. Frøyabanken, Haltenbanken og Trænabanken over et område på til sammen 11 333 km². Nye modelleringer fra sokkelkanten fra Møre til Lofoten viser et stort antall sannsynlige korallforekomster. En rekke nye kart ble ferdigstilt i 2020, inkludert kart for fiskeflåten. Resultater og kart fra MAREANO-programmet publiseres løpende på www.mareano.no.

Fremmede arter

Havforskningsinstituttet kartlegger forekomst av fremmede arter gjennom programmer for hav- og kystovervåkning. Det er miljømyndighetene som har ansvaret for arbeidet mot fremmede arter, med unntak av forvaltningen av kongekrabbe, som ligger til fiskeriforvaltningen.

Bestanden av kongekrabbe nådde sitt maksimum i 2008 og har etter den tid stabilisert seg på et lavere nivå. Det er lite som indikerer spredning av bestanden nordover og til havs. Dagens forvaltning av kongekrabbe er basert på St.meld. nr. 40 (2006–2007) Forvaltning av kongekrabbe og Meld. St. 17 (2014–2015) Evaluering av forvaltningen av kongekrabbe. Øst for 26°Ø, der kongekrabben allerede er veletablert, forvaltes bestanden slik at det legges til rette for næringsaktivitet og sysselsetting. Samtidig er det et mål å avgrense ytterligere spredning av bestanden. Vest for 26°Ø er det derfor fri fangst og utkastforbud. Et høyt beskatningstrykk i det kvoteregulerte området øst for 26°Ø, samt det frie fisket og tilskuddsordningen i utrydningsfiske vest for 26°Ø, har redusert tettheten av kongekrabbe utenfor det kvoteregulerte området, og dermed også spredningshastigheten videre vestover.

Sykdom hos viltlevende akvatiske arter

Nærings- og fiskeridepartementet har det forvaltningsmessige ansvaret for å forebygge og bekjempe sykdom hos villfisk og andre viltlevende akvatiske arter. Sykdommer som kan true en art, blir prioritert. De mest aktuelle slike sykdommer er krepsepest hos edelkreps, og parasitten Gyrodactylus salaris hos atlantisk laks.

Krepsepest kan føre til total utryddelse av edelkrepsbestanden i et vassdrag. Signalkreps, som er en fremmed art i Norge, kan være smittet uten å bli syk. Ulovlig utsetting av signalkreps eller flytting av båter og utstyr som har vært brukt i smittede vassdrag, gir økt risiko for smittespredning. Det er siden 2016 ikke påvist krepsepest i nye vassdrag. I alt syv vassdrag er i dag infisert.

Gyrodactylus salaris kan føre til at hele bestander av den atlantiske villaksen i elver går tapt. Parasitten angriper ikke laksefisk i sjø. Det er frem til i dag påvist Gyrodactylus salaris på laks og røye i 51 vassdrag i Norge. Ved utgangen av 2019 hadde åtte elver status som infiserte, mens fem elver er under friskmelding. Det siste tilfelle av Gyrodactylus salaris, ble påvist i Selvikvassdraget i Sande kommune i desember 2019.

Mattilsynet og Veterinærinstituttet har også i 2020 fått melding om syk og død villaks i Enningdalselva i Østfold. Det er fortsatt ikke klart hva laksen lider av, men sykdomsbildet blir kalt «red skin disease» og er registrert også i andre nordeuropeiske land.

Beskyttede områder

Norge har iverksatt en rekke beskyttende tiltak mot skadelig fiskeriaktivitet med hjemmel i havressursloven. Totalt er over 50 pst. av norske havområder omfattet av områdebaserte reguleringer som bidrar til beskyttelse av bunnhabitatene. Særlig omfattende er det generelle forbudet mot bruk av bunnslept redskap i områder dypere enn 1 000 meter. Det generelle forbudet har imidlertid vist seg ikke å være tilfredsstillende i deler av Barentshavet, bl.a. fordi det er andre arter der enn lenger sør. I 2019 ble det derfor innført nye regler for å sørge for bedre beskyttelse av bløtkoraller, svamp og andre sårbare arter i disse områdene, inkludert stenging av ti områder for alt bunnfiske. I tillegg er en rekke områder med dypvannskorallforekomster beskyttet mot all bunnberørende fiskeriaktivitet.

Nærings- og fiskeridepartementet er involvert i arbeidet med beskyttelse og vern av marine områder under Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) og i oppfølging av FNs bærekraftsmål. Fiskeriforvaltningstiltakene som er hjemlet i havressursloven, bidrar i vesentlig grad til måloppnåelsen. Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet gjennomførte i 2020 en revisjon av fiskeritiltakene basert på CBDs kriterier og fant at om lag 44 pst. av alle norske havområder er underlagt effektive arealbasert forvaltningstiltak Tiltakene er også i tråd med FN-resolusjoner, FN-avtalen om fiske på det åpne hav og FAOs retningslinjer.

Prioriteringer 2022

Forskning og innovasjon

Bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett skal bidra til at det utvikles nye, grønne løsninger. Miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge er én av ordningene som bidrar til dette. I 2022 foreslås det en bevilgning på 527,8 mill. kroner til ordningen. Målgruppen for miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge er bedrifter i hele landet som skal sette i gang pilot- og demonstrasjonsprosjekter innen miljøteknologi. Innen Norges forskningsråds programmer vil det bli gitt støtte til prosjekter som har en positiv betydning for klima og miljø. Forskningen på konsekvenser av klimaendringer for marine økosystem og ressurser vil bli videreført.

Regjeringens satsing på Grønn plattform videreføres i 2022. I perioden mellom 2020 og 2022 ble det opprinnelig satt av 1 mrd. kroner til ordningen. Regjeringen foreslår å styrke Grønn plattform med ytterligere 252,7 mill. kroner i 2022. Dette gir en samlet ramme på 585,7 mill. kroner. Grønn plattform er omtalt ytterligere i programkategori 17.20 Forskning og innovasjon.

Nysnø Klimainvesteringer AS («Nysnø») ble stiftet i desember 2017. Selskapets formål er å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer som direkte eller indirekte bidrar til dette. Investeringene skal i hovedsak rettes mot ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering. Ny teknologi bidrar til det grønne skiftet og til å bygge fremtidens lavutslippssamfunn. Kapitaltilgang er en viktig forutsetning for utvikling av ny teknologi. Nysnø har i perioden 2017–2021 fått tilført til sammen 2 425 mill. kroner i kapital.

Mineralnæringen

Direktoratet for mineralforvaltning skal arbeide for at Norges mineralressurser blir forvaltet og utnyttet til det beste for samfunnet. Dette omfatter også forsvarlig og bærekraftig forvaltning av mineralressurser og å redusere miljømessige konsekvenser av tidligere mineraluttak.

Maritime næringer

Regjeringen vil i 2022 prioritere oppfølgingen av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring og handlingsplanen for grønn skipsfart. Regjeringen opprettet i 2020 en kondemneringsordning for skip i nærskipsfart og en egen låneordning for skip i nærskipsfart og fiskeflåten. Regjeringen vil fortsette å legge til rette for videre grønn omstilling i maritim næring, og låneordningen foreslås videreført med en ramme på 400 mill. kroner. Regjeringen foreslår 40 mill. kroner til en ny satsing på utvikling av nullutslippsløsninger for store fartøy som operer over lengre strekninger under Forskningsrådet.

Regjeringen vil legge vekt på at Sjøfartsdirektoratet skal utvikle regelverk som åpner for bruk av ny teknologi og miljøvennlige løsninger for skip, samtidig som sikkerheten ivaretas.

Arbeidet i FNs sjøfartsorganisasjon IMO knyttet til utvikling av et klima- og miljøvennlig internasjonalt regelverk vil fortsatt være et prioritert område.

Fiskeri og havbruk

Regjeringen vil prioritere stadig forbedring av kunnskapsgrunnlaget for bestandsestimater og sikre tilstrekkelig kontroll med bestandsuttaket. Oppfølging av oppbyggingsplanen for kysttorsk nord vil være en viktig prioritering, sammen med videreføring av tiltakene for kysttorsk i sør. Regjeringen viderefører satsingen på forbedret kontroll med ressursuttaket og opprydding av tapte fiskeredskap og andre tiltak i Fiskeridirektoratets handlingsplan mot marin forsøpling. Norges innsats mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) og Blue Justice-initiativet for å bekjempe fiskerikriminalitet globalt er også høyt prioritert.

For å oppnå målsettingen om mer matproduksjon fra havet vil det være avgjørende å sikre tilstrekkelig tilgang til egnet areal for havbruksvirksomheten. Dette gjelder både for tradisjonelle anlegg i kystsonen, utslippsfrie lukkede anlegg lengere inn i fjordene og store offshoreanlegg lengre ut til havs. Videreutvikling av det nye produksjonsreguleringsregimet i havbruksnæringen er viktig for å sikre at den ønskede veksten i havbruksproduksjonen foregår innenfor miljømessig akseptable rammer.

Trygg og sunn sjømat

Helhetlig overvåkning av de viktigste fiskebestandene og sjømat for å kartlegge innholdet av uønskede stoffer og næringsstoffer vil bli videreført. Det er viktig fortsatt å knytte arbeidet med overvåkning av miljøgifter i sjømat til kartlegging av hav- og havbunnsforurensning.

I tillegg er det behov for kartlegging og kunnskapsoppbygging om uønskede stoffer, smittestoffer og næringsstoffer i nye marine arter som tas i bruk som mat og fôr. Forskning på nye arter er et prioritert område.

Kunnskapen om hvordan plastpartikler påvirker matsikkerhet og mattrygghet er mangelfull, og det er behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget om forekomst og betydning av mikroplast og nanoplast i det marine miljøet og i sjømat. Havforskningsinstituttet har forskning på plast i sjømat som et høyt prioritert område.

8 Oppfølging av FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål ble vedtatt av FNs generalforsamling i 2015. De 17 utviklingsmålene fastsetter en global fellesinnsats frem mot 2030, for å realisere en miljømessig, sosial og økonomisk bærekraftig utvikling for alle. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for den nasjonale oppfølgingen innenfor flere av delmålene, og har det nasjonale koordineringsansvaret for hovedmål 9 om å bygge robust infrastruktur, fremme bærekraftig industrialisering og innovasjon, og for hovedmål 14 som omhandler bevaring og bruk av hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.

Regjeringen la våren 2021 frem Meld. St. 40 (2020–2021) Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030. Nedenfor følger omtale av målene som er av særlig betydning for fiskeri- og sjømatministeren og næringsministeren sine ansvarsområder.

Mål 2 – om matsikkerhet og ernæring

Bærekraftsmål 2 er å utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring og fremme bærekraftig landbruk. Begrepet landbruk brukes her i betydningen matproduksjon og inkluderer fiskeri og akvakultur.

Matsikkerhet innebærer at alle har tilgang til nok, trygg og sunn mat som ivaretar ernæringsmessige behov og matpreferanser. Matsikkerheten er generelt sett god i Norge, men vi har utfordringer knyttet til ernæring og sunt kosthold, bl.a. for lavt inntak av fisk og plantebasert mat. Vi har gode rammeverk og forvaltningsinstitusjoner som sikrer at maten som tilbys, er trygg å spise. Norge er verdens nest største sjømateksportør, og vi deler over 90 pst. av de kommersielle fiskebestandene med andre land, og bidrar dermed til deres matsikkerhet.

Bærekraftig produsert sjømat er viktig for matsikkerhet og ernæring. Det arbeides derfor for å synliggjøre og styrke betydningen av bærekraftig sjømatproduksjon som kilde til mat og viktige næringsstoffer og viktig element for bærekraftige matsystemer. I forbindelse med FNs ernæringstiår (2016–2025), og som en oppfølging av bærekraftsmålene, har Norge etablert et globalt handlingsnettverk. Nettverket skal fremme mat fra hav og innlandsvann sin viktige rolle for matsikkerhet og ernæring, dele kunnskap for å skape handling nasjonalt, som ivaretar de ulike elementene i matsikkerhet (tilgang til nok, trygg og sunn mat som dekker ernæringsmessige behov og matpreferanser) i hele verdikjeden – fra sunne hav til sunn befolkning. Nettverkets aktiviteter rapporteres til FNs generalforsamling. Nettverket har arrangert flere nettverksmøter og andre arrangementer med faglige innlegg. I arbeidet med FNs Matsystemtoppmøte 2021 har nettverket arrangert en serie webinarer som er registrert som uavhengige dialoger og som rapporterer til toppmøtet. Nærings- og fiskeridepartementet leder arbeidet i tett samarbeid med Havforskningsinstituttet og en nasjonal arbeidsgruppe bestående av Utenriksdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Norad og Miljødirektoratet, samt nestleder i Ernæringsrådet. Det er utviklet en nettside for deling av informasjon om nettverket: https://nettsteder.regjeringen.no/foodfromtheocean/.

Kunnskap om sjømat og dens effekter på helse er viktig for anbefalinger knyttet til mat og ernæring. Havforskningsinstituttet overvåker innholdet av uønskede stoffer og analyserer næringsstoffer i ulike typer sjømat. Dataene ligger åpent tilgjengelig på nettet i Sjømatdatabasen. Norges forskningsråd støtter forskning på bærekraftig matproduksjon og legger til rette for helhetlig kunnskapsutvikling på fagområdene mat, ernæring og helse.

I tillegg gjennomføres flere tiltak for økt sjømatkonsum, jf. nasjonal handlingsplan for bedre kosthold.

Mål 8 – om å fremme inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst og sysselsetting

Bærekraftsmål 8 er å fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.

Gjennom de siste tiårene har Norge hatt høy økonomisk vekst, høy sysselsetting og lav arbeidsledighet sammenlignet med andre OECD-land, og BNP per innbygger ligger på et høyt nivå. Koronapandemien og strenge smitteverntiltak førte til at verdiskapingen i Norge avtok i 2020, men både de økonomiske og helsemessige konsekvensene av pandemien har så langt vært moderate i Norge sammenlignet med andre land.

Potensialet for omstilling og økt produktivitet varierer mellom ulike deler av landet, bl.a. som følge av forskjeller i næringsstruktur. Norske regioner har sterk innovasjonsevne sammenlignet med Europa ellers1. Stadig flere personer i Norge blir gründere. I 2019 var det 65 600 nyetablerte foretak, 40 pst. flere enn i 20112. Utviklingen i arbeidslivet går i retning av økende spesialisering og høyere krav til kompetanse. Digitalisering, robotisering og automatisering vil endre behovet for kompetanse og arbeidskraft og utfordre relasjonene i arbeidslivet.

En forsterket satsing på avanserte produksjonsprosesser i tett samarbeid mellom næringsliv og offentlige kunnskapsmiljøer er viktig for å legge til rette for verdiskaping og arbeidsplasser i Norge, både innenfor nye og etablerte virksomhetsområder.

Regjeringen la frem Gründerplanen høsten 2015 og presenterte regjeringens politikk for å fremme flere gode gründere i Norge. Planen har blitt fulgt opp med bl.a. tre nye såkornfond, etablering av pre-såkornordning, styrking av etablerertilskuddsordningen og FORNY-ordningen. Ordningene har blitt godt mottatt av både investorer, gründere og forvaltningsmiljøer. Det er også utviklet en egen stipendordning, STUD-ENT, for å fremme entreprenørskap blant studenter. Innovasjon Norges gründerrettede kompetansetjenester er i tillegg styrket. I tillegg er det opprettet en ny ordning i Forskningsrådet, Idélab, som skal bidra til nyskaping gjennom teknologi- og kompetanseoverføring mellom sektorer og en ny skatteinsentivordning for investeringer i oppstartsselskaper. Innovasjon Norges ramme for landsdekkende innovasjonslån har også blitt styrket. Det er gjennomført skatte- og avgiftsendringer som bl.a. skal bidra til ytterligere omstilling av norsk næringsliv.

Regjeringen arbeider for en bærekraftig utvikling av reiselivsnæringen som fremmer miljømessige, sosiale og økonomiske verdier. Næringen skal være økonomisk lønnsom og tilføre lokalsamfunn verdier uten å gå på akkord med miljøet. Norge er internasjonalt kjent som et bærekraftig reisemål, og det arbeides godt både på bedrifts- og destinasjonsnivå for å styrke Norges profil på dette området. Norge har, som det første landet i verden, implementert en nasjonal merkeordning for bærekraftige reisemål.

Reiselivsnæringen la i 2017 frem veikartet Mot et bærekraftig reiseliv. Nærings- og fiskeridepartementet samarbeider med berørte departementer om hvordan myndighetene kan legge til rette for en bærekraftig utvikling i reiselivet.

Det har vært et betydelig fall i etterspørselen etter norske reiselivsprodukter i 2020. På grunn av reiserestriksjoner og andre smitteverntiltak som er innført for å begrense spredningen av koronaviruset, har det vært svært redusert interesse for Norge som reisemål fra utenlandske turister. Vi ser imidlertid at nordmenn har feriert i eget land. Norske turister ønsker ikke de samme ferieopplevelsene i Norge som utenlandske turister. Reisemål som tradisjonelt har hatt utfordringer knyttet til for mange gjester på samme sted til samme tid (spesielt cruisedestinasjoner), har i 2020 ikke opplevd disse utfordringene. Erfaringene så langt tyder ikke på at det har vært problematisk store belastninger på natur, miljø og lokalsamfunn som følge av reiselivsaktivitet i 2020.

Både i Norge og internasjonalt skjer det lovutvikling knyttet til ansvarlig næringsliv, og balansen mellom frivillige og lovpålagte tiltak er i ferd med å forskyves i retning av sistnevnte. I Norge leverte Etikkinformasjonsutvalget i 2019 sin utredning og forslag til lov om virksomheters åpenhet om leverandørkjeder, kunnskapsplikt og aktsomhetsvurderinger. Barne- og familiedepartementet fremmet i april 2021 Prop. 150 L (2020–2021) Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven), som Stortinget vedtok i juni.

Mål 9 – om bærekraftig industrialisering, innovasjon og infrastruktur

Bærekraftsmål 9 er å bygge solid infrastruktur og fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og innovasjon.

I et velfungerende samfunn er effektiv og god infrastruktur avgjørende. Eksempler er skoler og helseinstitusjoner, fysisk infrastruktur for transport og energi, og informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

For å løse de globale bærekraftsutfordringer vil forskning og innovasjon ha en sentral rolle. Kompleksiteten i utfordringene vil kreve bedre tilrettelegging for forskning og samarbeid på tvers av sektorer, finansieringskilder og land. Samtidig gir de sammensatte utfordringene behov for å se forskning, innovasjon og verdiskaping i sammenheng, både nasjonalt og internasjonalt. Derfor har Norge bl.a. besluttet å delta i forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont Europa i perioden 2021 til 2027.

Norsk industri og næringsvirksomhet har over mange år måttet omstille seg og har gjennomgående god omstillingsevne. Industrien bidrar også til utvikling av produksjonsprosesser og produkter som er viktig i et lavutslippssamfunn. Det er samtidig behov for at næringslivet produserer mer klimavennlig og reduserer sine utslipp. Industri var lenge den største kilden til klimagassutslipp i Norge, men utslippene har gått ned. Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050.

Regjeringens visjon er at Norge skal være en fremtidsrettet industri- og teknologinasjon. Topplederforum for digitalisering i industrien ble etablert i forbindelse med Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende. Målet med forumet er å bidra til industriell nyskaping og bærekraftig verdiskaping, særlig med utgangspunkt i de muligheter som digital teknologi utgjør.

Tilgang til kapital og et velfungerende kapitalmarked er en nødvendig forutsetning for bærekraftig vekst, omstilling og innovasjon. Hovedinntrykket av kapitalmarkedet i Norge er at verdipapirmarkedene fungerer godt, at norske finansforetak er solide og likvide, og at offentlige ordninger bidrar til å finansiere prosjekter som ikke finner ordinær markedsfinansiering. Samtidig er det et mål for regjeringen å forenkle tilgangen til risikokapital og kompetente investorer.

Som en del av oppfølgingen av Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021-2030 har regjeringen satt ned et ekspertutvalg som skal vurdere rammevilkårene og markedet for klimavennlige investeringer og lange verdikjeder basert på bruk av fornybare ressurser i Norge. Ekspertutvalget skal bl.a. vurdere om dagens samlede rammevilkår bidrar til et velfungerende marked med tilstrekkelig tilgang på kapital for samfunnsøkonomisk lønnsomme klimavennlige investeringer og verdikjeder basert på fornybare ressurser i Norge.

Regjeringen arbeider for at private investorer skal plassere kapital i oppstarts- og vekstbedrifter. Det er etablert flere programmer som skal avhjelpe utfordringer som nyetablerte foretak har når de skal finansiere utvikling og drift, bl.a. ordningen for pre-såkornfond, etablerertilskuddsordningen og tiltak for å skape flere møteplasser. Såkornfond, innovasjonslån og skatteinsentivordninger for både investorer og for ansatte som tildeles opsjoner i arbeidsforhold, er andre tiltak som skal bidra til ytterligere fornyelse av norsk næringsliv.

Nysnø Klimainvesteringer AS er et statlig eid investeringsselskap som skal bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom lønnsomme investeringer i unoterte selskaper og/eller fond rettet mot unoterte selskaper, og med investeringsfokus på bedrifter i tidlige faser.

Grønn plattform ble innført i revidert nasjonalbudsjett for 2020. Plattformen er felles konkurransearena i regi av Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva, og bygger på allerede etablerte ordninger. Formålet med tiltaket er å skape et samfunnsøkonomisk lønnsomt og bærekraftig næringsliv som bidrar til grønn omstilling. Plattformen skal bidra til at hele løpet fra forskning til kommersialisering og markedsintroduksjon ses i sammenheng, på tvers av de involverte virkemiddelaktørene.

Regjeringen vektlegger brede programmer som åpner opp for deltakelse fra hele næringslivet for å sikre at midlene går til prosjekter med mest potensial for verdiskaping. Det skal bidra til mer forskning og kunnskapsutvikling i næringslivet.

Mål 11 – om bærekraftige byer og lokalsamfunn

Bærekraftsmål 11 er å gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige.

Norges to atomreaktoranlegg ligger i tett befolkede områder i Halden og på Kjeller. Oppryddingen av atomavfallet vil på lengre sikt innebære tryggere og sikrere områder og mulighet til utvikling av områdene til andre formål.

Mål 12 – om bærekraftig produksjon og forbruk

Bærekraftsmål 12 er å sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre.

De siste 50 årene er verdens befolkning doblet og BNP firedoblet. Gevinsten har i mange land vært ulikt fordelt, og utviklingen har satt press på naturresurser, bidratt til forurensning, tap av naturmangfold, økt belastning på vannressurser og økte klimagassutslipp.

Effektive strategier for å redusere matsvinn bør utvikles på alle nivåer i verdikjeden. Dette omfatter bl.a. å identifisere årsaker til matsvinn og finne frem til mulige løsninger, nøkkelaktører og prioriteringer. Mindre matsvinn gir økt tilgang til mat uten at produksjonen øker, og dermed mindre press på klima og miljø. Regjeringens klimaplan 2021–2030 har også identifisert redusert matsvinn som et viktig tiltak for å redusere ikke-kvotepliktige utslipp. I perioden 2015–2019 ble matsvinnet redusert med 12 pst., bl.a. som følge av bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn med aktørene i matverdikjeden. Målet med avtalen er at matsvinnet skal halveres innen 2030. I tråd med klimaplanen skal arbeidet med matsvinn også settes i sammenheng med økt utnyttelse av matressursene som blir høstet/dyrket, inkludert økt bruk av restråstoff.

Norsk offentlig sektor kjøper inn varer, tjenester og bygg- og anleggsarbeider for om lag 600 mrd. kroner årlig. Det følger av lov om offentlige anskaffelser at statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at de bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant. Som oppfølging av tiltak i stortingsmeldingen om offentlige anskaffelser fra 2019 har Direktoratet for forvaltning og økonomistyring på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet utarbeidet en handlingsplan for økt andel klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon. Handlingsplanen skal bidra til å forenkle, profesjonalisere og målrette offentlige innkjøp som virkemiddel for å nå fastsatte klima- og miljømål. Videre skal den medvirke til at offentlig sektor som kunde etterspør og utvikler nye grønne teknologier, produkter og løsninger og fremmer en mer sirkulær økonomi. Handlingsplanen konkretiserer og utfyller hva regjeringens klima- og miljøpolitikk innebærer, og hvordan politikken kan omsettes i overordnede anbefalinger for grønn og innovativ innkjøpspraksis. Dette vil gjøre det lettere for offentlige oppdragsgivere å innrette sin grønne anskaffelsespraksis på en måte som drar markedene i ønsket retning. Samtidig vil krav om grønne og innovative offentlige anskaffelser kunne bli mer forutsigbare for næringslivet. Handlingsplanen redegjør for åtte prioriterte innkjøpskategorier hvor grønne og innovative anskaffelser kan bidra til at Norge når fastsatte klima- og miljømål. Eksempler på prioriterte innkjøpskategorier er transport, bygg og anlegg, batteri, møbler og tekstiler. Dessuten presenterer handlingsplanen ti hovedgrep for det videre arbeidet med grønne og innovative offentlige anskaffelser.

Staten som eier gir tydelig uttrykk for sine forventninger til selskaper med statlig eierandel på ulike områder som skal bidra til å nå statens mål som eier, jf. Meld. St. 8 (2019–2020) Statens direkte eierskap i selskaper – Bærekraftig verdiskaping. Det forventes bl.a. at selskaper med statlig eierandel har en plan for bærekraftig verdiskaping og er ledende i arbeidet med ansvarlig virksomhet. Det forventes videre at selskapene arbeider for å ivareta menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter, reduserer sitt klima- og miljøavtrykk og forebygger økonomisk kriminalitet som bl.a. korrupsjon og hvitvasking av penger. Statens forventninger til selskapene følges opp i eierdialogen med selskapene. I Statens Eierrapport 2020 er det for første gang tatt inn informasjon om selskapenes klimagassutslipp og plan for bærekraftig verdiskaping.

Regjeringen forventer at norske selskaper kjenner til og etterlever OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Her ligger det en klar forventning om at selskaper gjennomfører aktsomhetsvurderinger for å unngå skade på mennesker, samfunn og miljø i egen virksomhet og i leverandørkjeden. Disse forventningene gjelder uansett hvor på kloden aktiviteten foregår og omfatter både private og statlig eide selskaper. Disse retningslinjene utgjør den globale standarden og de internasjonale kjørereglene for ansvarlig forretningsdrift. OECDs kontaktpunkt i Norge veileder norske selskaper i å kartlegge risiko for negativ effekt og skade forårsaket av egen virksomhet, av aktører i leverandørkjeden eller av forretningsforbindelser.

Mål 13 – om klima

Bærekraftsmål 13 er å handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem.

De næringsrettede virkemidlene til Innovasjon Norge, Siva SF og Norges forskningsråd finansierer alle prosjekter som har positive miljøeffekter, selv om dette ikke er virkemidlenes hovedformål. I tillegg til Grønn plattform som er omtalt under mål 9, er miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge en viktig ordning for grønn omstilling i næringslivet. Ordningen tilbyr finansiering til bygging av pilot- og demonstrasjonsanlegg innen miljøteknologi. Bedrifter får mulighet til å prøve ut og vise frem sine miljøteknologiløsninger og arbeide for at produktene blir mest mulig tilpasset de nasjonale og internasjonale markedene de skal konkurrere i.

Innovasjon Norge tilbyr også tjenesten The Explorer som skal gi ekstra drahjelp til norske, grønne løsninger for å lykkes i internasjonale markeder. Tjenesten fungerer som et digitalt utstillingsvindu for eksport av norske klima- og miljøvennlige løsninger. The Explorer skal bidra til økt bruk av klima‐ og miljøvennlig teknologi og innsats for FNs bærekraftsmål gjennom norsk eksport. TheExplorer.no har gjennom 2020 hatt over 100 000 besøkende i måneden.

Eksportfinansiering Norge (tidligere GIEK og Eksportkreditt Norge) tilbyr eksportfinansiering til prosjekter som kan ha positive miljøeffekter. Den OECD-tilknyttede eksportfinansieringsavtalen legger til rette for grønn energi ved at det kan tilbys gunstigere finansieringsvilkår enn for øvrige eksportkontrakter. I tillegg er det begrensninger på finansiering av kullkraftverk; i hovedsak finansieres kun de mest effektive kullkraftverkene og kullkraftverk med operative karbonfangst- og lagringssystemer.

Mål 14 – om bevaring og bærekraftig bruk av hav og marine ressurser

Bærekraftsmål 14 er å bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.

Regjeringen har siden den tiltrådte i 2013 satset på hav og havnæringer. I rapporten Blått hav, grønn fremtid fra 2021 belyser regjeringen viktigheten av havet for norsk økonomi og samfunnsliv og gjør opp status for satsingen på hav og havnæringene de siste årene. Å kombinere bevaring av rene og rike hav med bærekraftig bruk er en av de viktigste oppgavene til regjeringen.

Norge har siden 2018 vært hovedsponsor for FNs næringslivsplattform for hav, UN Global Compact Action Platform for Sustainable Ocean Business. Gjennom plattformen har havrelatert næringsliv utviklet et rammeverk for beste praksis for bærekraftig forretningsvirksomhet tilknyttet havet.

Hav er en av satsingsområdene i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, og det har vært en vekst i bevilgningene til havforskning de siste årene. Kontinuerlig kunnskapsinnhenting, god forvaltning og overvåkingsprogrammer sørger for bærekraftig bruk av havets ressurser og bevaring av økosystemene.

De kommersielt viktige fiskebestandene reguleres gjennom forvaltningsplaner for å sikre bærekraftige uttak. Norge deler rundt 90 pst. av de kommersielle fiskeressursene med andre land. Sammen med en rekke kontrolltiltak og forskningsinnsatser, utgjør det et helhetlig forvaltningsregime som sikrer et kontrollert og forutsigbart uttak av fiskebestandene. Norge har implementert relevant internasjonalt regelverk som skal forhindre UUU-fiske. En rekke arealverktøy anvendes i fiskerireguleringene, f.eks. forbud mot å fiske med visse redskap, tidsavgrenset fiske, åpning og lukking av fiskefelt og arealbaserte reguleringer som korallvern og forbud mot bunnfiske. Omtrent 44 pst. av alle norske havområder er underlagt effektive arealbaserte forvaltningstiltak.

Konkurransen om bruken av kystsonen er økende i Norge. Økosystemtilstanden langs norskekysten er i hovedsak fortsatt god, men stadig mer omfattende bruk og påvirkning fordrer overvåking og oppsyn med utviklingen.

Havforskningsinstituttet kartlegger forekomster av fremmede arter gjennom programmer for hav- og kystovervåking. Å utrydde fremmede arter er ofte ikke mulig eller aktuelt, men det er et mål å holde kontroll med utviklingen slik at de ikke ødelegger viktige habitater eller endrer økosystemfunksjoner i negativ retning.

Klimaendringer, marin og landbasert forurensning, overfiske og ødeleggelser av viktige marine økosystemer er de største truslene mot verdens havområder. Disse problemene skyldes primært utilstrekkelig lokal og regional forvaltning. Norge legger sterk vekt på internasjonalt samarbeid om havrelaterte saker i FNs generalforsamling, Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO), FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), FNs kontor for narkotika og kriminalitet og INTERPOL, i tillegg til de regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonene hvor Norge er medlem.

Som havnasjon har Norge tatt en lederrolle globalt og regionalt for å bekjempe marin forsøpling. Hovedansvaret for dette ligger til Klima- og miljødepartementet, men fiskerimyndighetene gjør en særlig innsats for å redusere forsøpling fra fiskeriene. Under norske havforskningstokt i våre tre havområder registreres forekomster av marint søppel, inkludert plast og mikroplast. I Barentshavet samarbeider Norge og Russland om registrering av plast tatt i pelagisk trål og bunntrål. For å redusere spøkelsesfiske med tapte fiskeredskaper gjennomføres opprydningstokt i regi av Fiskeridirektoratet. I 2018–2020 er innsatsen økt, og det er bl.a. fjernet mer enn 12 000 teiner fra havbunnen, hvorav hovedtyngden er snøkrabbeteiner i Barentshavet.

Skipsfart spiller en viktig rolle i den globale handel. Norge har arbeidet aktivt for å sikre innlemmelsen av FNs bærekraftsmål i IMOs strategiske plan og arbeidsprogrammene for relevante komiteer. Det overordnede målet om å bevare og bruke hav på en måte som fremmer bærekraftig utvikling, er sentralt i IMOs arbeid. I tillegg er det mange aspekter ved IMOs arbeid som kan linkes til flere bærekraftsmål. Dette gjenspeiles i organisasjonens arbeidsplan og bistandsprogrammer.

Norge har vært en pådriver for å få etablert det felles europeiske forskningssamarbeidet JPI Healthy and Productive Seas and Oceans. Målet med JPI Oceans er å bidra til et rent og rikt hav som forsyner fremtidens generasjoner med mat og andre ressurser og tjenester, gjennom å utvikle langsiktige felles europeiske strategier for utvikling og forvaltning av havet.

I en lang periode har en dominerende andel av finansieringen fra Eksportfinansiering Norge (tidligere GIEK og Eksportkreditt Norge) vært relatert til aktører som har sin inntjening fra olje- og gassvirksomhet. Etaten har bidratt med sine erfaringer med å sette standarder i finanssektoren og til gjennomføring av due diligence i verftssektoren og i FNs arbeid med å skape et globalt rammeverk for ansvarlig næringslivspraksis og bærekraftig vekst i havøkonomien. Eksportfinansiering Norge har så langt vært involvert i utviklingen av de ni prinsippene for bærekraftig hav og deltar i pågående utarbeidelse av veiledningsnotater for flere maritim-relaterte sektorer.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS finansierer forskning som skal bidra til å utvikle ny kunnskap for norsk sjømatnæring som muliggjør verdiskaping, bærekraft og innovasjon. Kunnskapen skal bidra til realisering av FNs bærekraftsmål.

På verdensutstillingen Expo 2020 i Dubai har Norge valgt bevaring og bærekraftig bruk av hav og marine ressurser som tema, Norges deltakelse vil synliggjøre at norsk næringsliv er i verdensklasse for bærekraftig utvikling innenfor mange havnæringer.

9 Likestilling og ikke-diskriminering – oppfølging av aktivitets- og rapporteringsplikten

9.1 Likestillingskonsekvenser av koronapandemien for 2020

Koronakrisen har satt sitt preg på hele samfunnet. Pandemien og tiltakene som ble iverksatt for å begrense smitte og opprettholde aktivitet i næringslivet og samfunnet, fikk ulike konsekvenser for ulike personer avhengig av kjønn, alder, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuelle orientering, kjønnsidentitet osv.

Som offentlig myndighet er departementene forpliktet til å vurdere likestillingskonsekvenser i alt sitt arbeid, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 24 første ledd. Stortinget har i vedtak nr. 537 (2019–2020) bedt regjeringen kartlegge effekten av koronakrisen på likestillingsfeltet og komme tilbake til Stortinget med resultater og funn på egnet måte. Nærings- og fiskeridepartementet vil i det følgende gi en overordnet oversikt over likestillingskonsekvenser av koronakrisen i 2020 og så langt i 2021 innenfor virkemiddelapparatet departementet har ansvaret for. Det vises også til Kulturdepartementets Prop. 1 S for en samlet oversikt over likestillingskonsekvenser av koronakrisen.

I forbindelse med koronavirusutbruddet ble det lagt frem en rekke tiltak for å avhjelpe situasjonen for næringslivet, bl.a. en styrking av flere ordninger under Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Siva og GIEK. Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva vektlegger kjønnsbalanse i tildelinger under ordinære forhold. Pandemien har ikke endret på dette.

Innovasjon Norge legger til grunn at økt mangfold bidrar til økt verdiskaping og innovasjon og er opptatt av å styrke deltakelsen til kvinner og andre underrepresenterte innen gründerskap, innovasjon og vekst. Det er ikke gjort endringer i prioriteringene i forbindelse med koronapandemien. Innovasjon Norge rapporterer i sin årsrapport og sine tertialrapporter om andelen av tilsagn til kvinnerettede prosjekter3. Andelen kvinnerettede prosjekter er vanligvis høyere i oppdragene fra Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet/fylkeskommunene, enn fra Nærings- og fiskeridepartementet. Dette kan forklares med regionale og distriktspolitiske målsettinger og tilpasninger til eksisterende regionalt næringsliv. Den betydelige økningen i oppdraget fra Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan derfor forklare nedgangen i kvinnerettede prosjekter, fra 27 pst. av totale tilsagn (i kroner) i 2019 til 23 pst. i 2020.

Forskningsrådet jobber for en god kjønnsbalanse ved utlysning av forskningsmidler gjennom programmene. Virksomheten har fokus på en god kjønnsfordeling blant innledere på møteplasser og blant deltakere. Forskningsrådet har mål om 40 pst. kvinneandel blant nye prosjektledere. Ved utgangen av 2020 var prosjektledere fra universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren totalt sett på vei til å nå dette målet, selv om det er store variasjoner mellom fagområder og institusjoner. Næringslivs- og teknologiprosjekter ligger fremdeles et stykke unna dette målet.

I programmet for næringslivsfinansiering (Brukerstyrt Innovasjonsarena) er andel kvinnelige prosjektledere 32 pst. Dette er en økning fra 24 pst. i 2019. Andel kvinnelige doktorgradsstipendiater som er finansiert gjennom programmet i 2020, var 43 pst., mot 50 pst. i 2019. Forskningsrådet har også arbeidet med tiltak for å mobilisere flere kvinner til ordningen STUD-ENT. I utlysningen for 2020 var om lag 25 pst. av prosjektlederne kvinner (mot 44 pst. i 2019). STUD-ENT skal støtte studenter ved universitet og høyskoler som har kunnskapsbaserte ideer med forretningspotensial.

I perioden 2013–2020 har andelen kvinnelige prosjektledere i Skattefunn økt fra 10 til 15 pst., mens andelen kvinnelige daglige ledere i Skattefunn-bedrifter har økt fra 8 til 11 pst. i samme periode. Skattefunn-ordningen er en rettighetsbasert ordning og Forskningsrådet har ikke mulighet til å prioritere prosjekter med kvinnelige prosjektledere.

Siva er medeier i over 70 innovasjonsselskaper som inngår i en nasjonal portefølje. Gjennom sitt eierskap bidrar Siva til at selskapene har fokus på likestilling i bred forstand. Tallene for andel kvinnelige ledere, styreledere og styremedlemmer i selskapene tilsier ikke at koronasituasjonen har hatt negative konsekvenser for likestilling i selskapene. Innenfor sin programvirksomhet har Siva en målsetting om 40 pst. kvinneandel (målt som kvinner i ledende stillinger). Det har vært en positiv utvikling i kvinneandelen siden 2013, og denne utviklingen fortsatte også fra 2019 (35,4 pst.) til 2020 (37,2 pst.). Totalt sett er det lite som tyder på at korona-situasjonen og gjennomførte tiltak har hatt særskilte negative likestillingskonsekvenser på Sivas arbeidsfelt.

9.2 Status for departementet og de underliggende virksomhetene i 2020

9.2.1 Status for departementet

Nærings- og fiskeridepartementet har som mål å være en likestilt og inkluderende virksomhet. Arbeidsmiljøet i departementet skal være mangfoldig. Alle skal være inkludert og ha like muligheter uavhengig av etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn, alder, kjønn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Departementet etterstreber å ha en organisasjonskultur som gir rom for ansatte med ulik bakgrunn, og som kjennetegnes av toleranse og respekt. I 2020 ble det gjennomført en medarbeiderundersøkelse som et tiltak for å kartlegge situasjonen og igangsette tiltak.

Aktivitetsplikten innebærer at statlige virksomheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. I tillegg skal virksomhetene redegjøre i årsrapportene for iverksatte og planlagte tiltak. Aktivitets- og redegjørelsesplikten gjelder kjønn, nedsatt funksjonsevne, etnisitet, religion m.m.

Rapportering for Nærings- og fiskeridepartementet i 2020

Nærings- og fiskeridepartementet er opptatt av å ha en rimelig kjønnsbalanse, både i departementets avdelinger og i ulike stillingstyper. Fra 2018 har 60 pst. av de tilsatte i departementet vært kvinner. Denne andelen er lik for 2020. Kvinneandelen i stillingsgrupper på ledernivå tilsvarte andelen for menn i 2020, i likhet med i 2019. For avdelingsdirektører med personalansvar har kvinneandelen økt fra 52 pst. i 2018 til 64 pst. i 2019, og videre til 69 pst. i 2020.

I 2019 var gjennomsnittslønnen for kvinner relativt til menn 91,7 pst. I 2020 har denne økt til 92,8 pst. Kvinner i førstekonsulent- og rådgiverstillinger har høyere gjennomsnittslønn enn menn i samme stillingskategori i 2020, i likhet med 2019. I øvrige stillingskategorier er menn høyere avlønnet enn kvinner.

Nærings- og fiskeridepartementet deltar i statens inkluderingsdugnad og arbeider aktivt med å tiltrekke seg flere søkere med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en.

I 2020 ble det gjennomførte en ny grundig analyse av NFD sine utviklingsområder i arbeidet med mangfoldsrekruttering. Det ble utarbeidet en handlingsplan for mangfoldsrekruttering, med ambisjon om å øke andelen ansettelser av personer med funksjonsnedsettelse, hull i CVen eller innvandrerbakgrunn. Sentralt for handlingsplanen har vært å øke kunnskapen om temaet, bedre informasjonsflyten, få til et tettere samarbeid, samt mer tilgjengelig informasjon om mulighetene for å få bistand i den enkelte rekrutteringsprosess. NFD har en tydelig uttalt ambisjon å innfri målet i inkluderingsdugnaden med at 5 pst. av alle nyansettelser skal komme fra målgruppen. Departementet har i 2020 jobbet aktivt med å øke oppmerksomheten på søkere fra målgruppene i alle ledd av rekrutteringsprosessen. Tiltakene var bl.a. et mer aktivt samarbeid med NAV og økt deltakelse i Traineeprogrammet i staten for personer med høyere utdannelse og nedsatt funksjonsevne eller hull i CVen. I tillegg har ledere blitt informert og bevisstgjort om temaet. Informasjonsskriv som blir sendt ut til alle ledere i begynnelsen av en rekrutteringsprosess er blitt oppdatert. Nå fremkommer det enda tydeligere at leder av den enkelte rekrutteringsprosess har ansvar for å gjøre en konkret vurdering av søkere som har krysset av for funksjonsnedsettelse, hull i CV-en eller innvandrerbakgrunn. I informasjonsskrivet er det videre presisert at minst én søker fra hver av de tre nevnte gruppene skal innkalles til intervju, så fremt de er kvalifiserte. Det må også begrunnes i innstillingen hvorfor eventuelle søkere fra målgruppen ikke er innkalt til intervju.

Departementet har en likestillingstillitsvalgt i innstillingsrådet og uttalelsesrådet som kan uttale seg om innstilte kandidater før ansettelse. Til topplederstillinger skal det sørges for at det finnes aktuelle kvalifiserte kvinner blant søkerne. For øvrig følges statens prosedyrekrav for rekruttering til slike stillinger.

Departementet hadde en lærling innen kontor- og administrasjonsfaget i 2020.

9.2.2 Status for departementets underliggende etater

Føringer for NFDs underliggende etaters arbeid for likestilling og mot diskriminering fremgår av etatenes tildelingsbrev. For en nærmere beskrivelse av hver enkelt etat vises det til etatenes årsrapporter, hvor det også fremgår hvordan etaten har ivaretatt aktivitetskravene for mangfold på andre områder, som etnisitet, nedsatt funksjonsevne m.m.

Tallene er hentet fra etatenes årsrapporter for 2020 eller ved forespørsel. Etater med under 15 ansatte er ikke tatt med i oversikten. Det omfatter Regelrådet og Klagenemnda for industrielle rettigheter, samt Klagenemdssekretariatet for 2019.

9.3 Nærings- og fiskeridepartementets arbeid for likestilling og mot diskriminering

Næringslivet har selv hovedansvaret for å arbeide bevisst med likestillingsstrategi, målrettet rekruttering og virkemidler for å oppnå et større mangfold. Mangfold kan gi et bredere grunnlag for å ta gode beslutninger, og det er et potensial å hente ut for norsk næringsliv ved å øke kvinners deltakelse. Et konkurransedyktig næringsliv bør rekruttere fra hele befolkningen. Norge har i dag en høy andel sysselsatte kvinner, og flere kvinner enn menn fullfører høyere utdanning. Det er likevel store kjønnsforskjeller i utdannings- og yrkesvalg som innebærer at kvinner utgjør en uutnyttet ressurs i næringslivet. Færre kvinner enn menn er gründere, ledere og styremedlemmer. Bare én av tre gründere er kvinner. Selv om andelen kvinner i toppledergruppene i de 200 største selskapene i Norge har økt fra 22 pst. i 2018 til 25 pst. i 2020, er andelen fortsatt lav. Andelen kvinnelige styremedlemmer i selskaper som ikke omfattes av bestemmelsen om kjønnsrepresentasjon, er lav og synkende. Den har gått ned fra 21 pst. i 2018 til 19 pst. i 2020.

Regjeringen har bl.a. som mål å bidra til at flere kvinner blir gründere, øke andelen kvinnelige styreledere i selskaper med statlig eierandel og tilstrebe mest mulig lik representasjon mellom kvinner og menn i disse styrene.

Likestilling og ikke-diskriminering er også et tema i departementets arbeid med eierstyring og frihandelsavtaler.

Prinsipper, prosedyrer og standarder for arbeid med likestilling og ikke-diskriminering som ledd i oppfølgingen av statens direkte eierskap i selskaper følger av eierpolitikken i Meld. St. 8 (2019–2020) Statens direkte eierskap i selskaper – Bærekraftig verdiskaping (eierskapsmeldingen). Hensynet til likestilling og ikke-diskriminering er i eierpolitikken integrert både ved styrevalg og ved oppfølging av selskapene.

I henhold til statens prinsipper for god eierstyring er relevant kompetanse hovedhensynet ved statens arbeid med styresammensetting. Kapasitet og mangfold ut fra selskapets egenart skal også vektlegges. Med utgangspunkt i kompetansebehovene vil departementet bidra til at det enkelte styre har relevant mangfold ut fra selskapets egenart. Mangfold i det enkelte styre oppnås gjennom å rekruttere ulik relevant bakgrunn og kompetanse, bl.a. som følge av ulik arbeidserfaring, utdanning, kjønn, alder, geografisk tilhørighet og kulturell bakgrunn. Arbeidet med mangfold i styrevalgprosessen er operasjonalisert gjennom en etablert praksis for styrerekruttering. I tråd med en definert kompetansebeskrivelse ber departementet eksterne rådgivere som departementet har rammeavtale med, om bl.a. å identifisere både menn og kvinner, samt å søke særskilt etter kandidater med flerkulturell bakgrunn. Kvinneandelen blant styreledere i selskapene det rapporteres på i Statens eierrapport var på 42 pst. per 31. mars 2021. Når det gjelder kvinner blant eiervalgte styremedlemmer, var gjennomsnittlig kvinneandel på 47 pst. per 31. mars 2021.

Det følger av eierskapsmeldingen at det forventes at selskaper med statlig eierandel arbeider planmessig med rekruttering og utvikling av medarbeidere, og har tydelige mål og tiltak for å fremme økt relevant mangfold, inkludert kjønnsbalanse, i selskapene. Med mangfold menes ulik bakgrunn og kompetanse som gir ulike perspektiver og meninger. Foruten kjønn vil det kunne være ulik arbeidserfaring, utdanning, geografi, kulturell bakgrunn, alder, funksjonsnedsettelse, seksuell legning og ikke-arbeidsrelaterte erfaringer. Det fremgår av meldingen at for å fremme mangfold i selskapets ledelse, er det vesentlig å arbeide godt med dette på alle nivåer. Tydelige mål og tiltak, samt styrets involvering, er sentralt for at arbeidet prioriteres og følges opp. I meldingen er det også inntatt konkrete eksempler på tiltak for hvordan arbeide godt for å oppnå mer mangfold og bedre kjønnsbalanse til inspirasjon. Departementet følger opp statens forventninger til mangfold og kjønnsbalanse som del av eierdialogen med selskapene. I Statens eierrapport for 2020 fremgår det at for selskaper med statlig eierandel var gjennomsnittlig kvinneandel ved utgangen av 2020 henholdsvis 41 pst. i konsernledelsen (42 pst. i 2019) og 38 pst. på nivået under konsernledelsen (39 pst. i 2019). Kvinneandelen blant administrerende direktører var ved utgangen av 2020 38 pst. (40 pst. i 2019).

Likestilling og ikke-diskriminering er også et tema i arbeidet med departementets frihandelsavtaler. Alle nye frihandelsavtaler inkluderer et kapittel om handel og bærekraftig utvikling. Det er også et pågående arbeid for å inkludere et slikt kapittel i eksisterende avtaler.

Innen Nærings- og fiskeridepartementets sektor har det blitt utarbeidet handlingsplaner for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Bl.a. har Sjøfartsdirektoratet utarbeidet en slik handlingsplan.

Kartleggingen av arbeidet med likestilling og ikke-diskriminering for Nærings- og fiskeridepartementet er tilfredsstillende, men det er fortsatt en jobb å gjøre.

Innenfor Nærings- og fiskeridepartementets sektor jobbes det med forskjellige strategier for å fremme bl.a. større kjønnsbalanse i næringene. I 2021 er det utarbeidet en strategi for likestilling i fiskerinæringen. I fiskerinæringen var bare 360 av 9 504 fiskere kvinner i 2020. Det tilsvarer en andel på under 4 pst. Nærings- og fiskeridepartementet skal også utarbeide en likestillingsstrategi for maritim næring.

10 Lederes ansettelsesvilkår i virksomheter heleid av staten og der eierskapet forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet

I henhold til rundskriv fra Finansdepartementet skal det gis en samlet fremstilling av ansettelsesvilkårene til lederne i heleide statlige foretak i fagproposisjonene. For Nærings- og fiskeridepartementet omfatter oversikten selskapene nedenfor. Det gjøres oppmerksom på at godtgjørelsen til administrerende direktører for 2020 i disse selskapene også fremgår av Statens eierrapport for 2020. Tallene er rundet av til nærmeste tusen kroner.

Ambita AS

Administrerende direktør Stig W. Seljeseth mottok 2 031 000 kroner i fastlønn for 2020. Opptjent bonus var 298 000 kroner. Andre ytelser var 139 000 kroner, og pensjon utgjorde 147 000 kroner. Selskapet har bare innskuddspensjon. Det utbetales en pensjonskompensasjon relatert til avviklingen av den tidligere ytelsesbaserte pensjonsordningen som utgjør 30 pst. av lønn som overstiger 12 G og som utbetales månedlig. Ansatte som kom dårligere ut etter overgang til innskuddsbasert pensjonsordning får en månedlig lønnskompensasjon begrenset oppad til 50 000 kroner årlig. Administrerende direktør er berettiget til etterlønn ved oppsigelse fra selskapets side som tilsvarer seks måneders fastlønn. Avtalen om sluttvederlag inneholder ikke bestemmelse om reduksjon av sluttvederlag ved ny årsinntekt.

Argentum Fondsinvesteringer AS

Administrerende direktør Joachim Høegh-Krohn mottok 5 135 000 kroner i fastlønn i 2020. Opptjent bonus var 2 476 000 kroner. Annen godtgjørelse var 11 000 kroner, og pensjonskostnad var 174 000 kroner. Selskapet har en innskuddsbasert pensjonsordning. For fastlønn over 12 G betales det ikke inn til ordningen. Administrerende direktør har avtale om to års etterlønn, samt andre godtgjørelser dersom selskapet blir avviklet.

Baneservice AS

Administrerende direktør Ingvild Storås mottok 2 415 000 kroner i fastlønn for 2020. Det er ikke utbetalt bonus i 2020. Annen godtgjørelse var 189 000 kroner. Administrerende direktør har en innskuddsbasert pensjonsordning, og pensjonskostnaden i 2020 utgjorde 82 000 kroner. Det er inngått avtale om å dekke kostnader til en tilleggsdekning for pensjon utover 12 G maksimert til 16 G. Administrerende har avtale om 12 måneder sluttvederlagsperiode, evt. annen lønn i denne perioden kommer til fradrag.

Eksportkreditt Norge AS

Administrerende direktør Otto Søberg mottok 3 097 000 kroner i fastlønn for 2020. Opptjent bonus var 345 000 kroner. Annen godtgjørelse utgjorde 177 000 kroner. Pensjonskostnaden til administrerende direktør var på 139 000 kroner.

Electronic Chart Centre AS

Kirsten E. Bøe var konstituert administrerende direktør i 2020 og mottok 1 083 000 kroner i fastlønn, 11 000 kroner i annen godtgjørelse og innbetaling til pensjon var 20 000 kroner. Administrerende direktør har pensjonsordning gjennom Statens pensjonskasse og har ingen avtale om etterlønn ved opphør av ansettelsesforholdet.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS

Administrerende direktør Geir Andreassen mottok 1 589 000 kroner i lønn og feriepenger og 221 000 kroner i andre ytelser i 2020. Innbetalt pensjon var 175 000 kroner. Administrerende direktør er ansatt i åremålsstilling frem til 30. september 2025. Gjensidig oppsigelsesfrist er seks måneder. Ved oppsigelse fra FHFs side har administrerende direktør rett til å motta etterlønn tilsvarende 100 pst. av ordinær fastlønn på oppsigelsestidspunktet i seks måneder etter utløpet av oppsigelsestiden. Enhver inntekt og godtgjørelse som mottas i perioden kommer til fratrekk. FHF har en innskuddsbasert pensjonsordning. Ved forlengelse av åremålsstillingen ble avtalen fra 2013 om individuell tilleggspensjon videreført.

Flytoget AS

For 2020 mottok administrerende direktør Philipp Engedal 2 352 000 kroner i fastlønn og 204 000 kroner i annen godtgjørelse. Pga. koronapandemien har ledergruppen frasagt seg bonus for 2020. Pensjonskostnaden utgjorde 277 000 kroner. Administrerende direktør har avtale om gjensidig oppsigelsestid på seks måneder. Pensjonsgrunnlaget er begrenset opp til 12 G. Selskapet har gått over til ny innskuddsbasert pensjonsordning fra 1. januar 2019. Individuell bonusordning for administrerende direktør ble avviklet per 1. januar 2021.

Innovasjon Norge

Administrerende direktør Håkon Haugli mottok 2 192 000 kroner i fastlønn og 11 000 kroner i annen godtgjørelse i 2020. Ledende ansatte i Innovasjon Norge omfattes av samme pensjonsordninger som øvrige ansatte i selskapet. Innovasjon Norge har ingen bonusprogram for sine ledere. Administrerende direktør har avtale om fratredelsesvederlag. Vederlaget er seks måneders fastlønn ved fratredelsestidspunktet. Det vil opphøre dersom administrerende direktør får ny fast ansettelse i denne perioden.

Investinor AS

Administrerende direktør Terje Eidesmo mottok 2 799 000 kroner i fastlønn, 1 424 000 kroner i opptjent bonus, 229 000 kroner i andre ytelser og 132 000 kroner i pensjonsgodtgjørelse i 2020. Selskapet har en innskuddsbasert pensjonsordning. For fastlønn over 12 G betales det ikke inn til ordningen. Ved oppsigelse har administrerende direktør rett på seks måneders etterlønn i tillegg til lønn i oppsigelsestiden. Etterlønnen reduseres med et forholdsmessig beløp beregnet på grunnlag av eventuell ny årsinntekt.

Mantena AS

Administrerende direktør Kjetil Hovland mottok 2 219 000 kroner i fastlønn i 2020 og innbetalinger til pensjon var 152 000 kroner. I tillegg mottok økonomidirektør Vidar Leirvik 689 000 kroner i godtgjørelse ut over lønn fra sin faste stilling for å ha fungert som administrerende direktør i deler av 2020.

Mesta AS

Administrerende direktør Marianne Bergmann Røren mottok 3 111 000 kroner i fastlønn og 9 600 kroner i annen godtgjørelse for 2020. Opptjent variabel lønn for 2020 var 998 000 kroner. Ordningen er begrenset til 35 pst. av grunnlønn. Pensjonskostnaden utgjorde 74 000 kroner basert på en innskuddsbasert pensjonsordning inntil 12 G. Hun har avtale om seks måneders oppsigelsestid og 12 måneders etterlønn. Etterlønn avregnes mot annen inntekt i perioden.

Norges sjømatråd AS

Administrerende direktør Renate Larsen mottok 2 465 000 kroner i lønn og annen godtgjørelse i 2020. Administrerende direktør har ingen bonusordning eller annen incentivordning. Kostnadene til innskuddspensjon for administrerende direktør var 60 000 kroner, og pensjonsordningen for ledende personell avviker ikke fra den generelle pensjonsordningen i selskapet. Gjensidig oppsigelsestid for administrerende direktør er seks måneder. Ved selskapets oppsigelse har hun i tillegg til fastlønn og andre ytelser i oppsigelsestiden rett til en kompensasjon tilsvarende seks måneders fastlønn.

Nysnø Klimainvesteringer AS

Administrerende direktør Siri Kalvig mottok 2 629 000 kroner i fastlønn, 162 000 kroner i resultatbasert lønn, 11 000 kroner i annen godtgjørelse og 126 000 kroner i pensjonsgodtgjørelse i 2020. Selskapet har en innskuddsbasert pensjonsordning. For fastlønn over 12 G betales det ikke inn til ordningen. Ved foretakets oppsigelse har administrerende direktør rett på seks måneders etterlønn i tillegg til lønn i oppsigelsestiden. Etterlønnen reduseres med et forholdsmessig beløp beregnet på grunnlag av eventuell ny årsinntekt.

Petoro AS

Grethe K. Moen var administrerende direktør frem til august 2020. Moen hadde som administrerende direktør i 2020 fastlønn på 2 390 000 kroner, 208 000 kroner i variabel lønn og 116 000 kroner i annen godtgjørelse. Kostnadsførte pensjonsforpliktelser var 1 331 000 kroner.

I oppsigelsestiden fra september 2020 til februar 2021 mottok Moen lønn på 2 715 000 kroner, inkludert utbetaling av feriepenger. Annen godtgjørelse og kostnadsførte pensjonsforpliktelser utgjorde i oppsigelsestiden henholdsvis 96 000 kroner og 1 007 000 kroner. Moen har avtale om ett års etterlønn, til fradrag kommer andre inntekter i perioden.

Kjell M. Lund fungerte som administrerende direktør fra september 2020 til mai 2021. Lund mottok som fungerende administrerende direktør i perioden fra september til desember 2020 en lønn på 1 103 000 kroner, samt annen godtgjørelse på 51 000 kroner og innskuddspensjon på 63 000 kroner.

Kristin F. Kragseth er ny administrerende direktør fra juni 2021. Avtalt kompensasjon består av årlig lønn på 4 600 000 kroner og en bilgodtgjørelse på 150 000 kroner. Kragseth inngår i selskapets ordning for variabel lønn som kan gi inntil 10 pst. av fastlønn i utbetaling dersom avtalte mål blir oppnådd. Administrerende direktør er medlem i selskapets innskuddspensjonsordning for lønn opp til 12 G. I ansettelsesavtalen gjelder en gjensidig oppsigelsestid på seks måneder. Det er inngått avtale om etterlønn utover oppsigelsestiden svarende til seks måneders ordinær fastlønn. Kragseth har ikke krav på etterlønn om hun sier opp selv.

Posten Norge AS

For 2020 mottok administrerende direktør Tone Wille 5 665 000 kroner i fastlønn og 289 000 kroner i andre godtgjørelser. Bonusordningen for administrerende direktør ble avviklet per 1. januar 2019. Pensjonskostnaden var 121 000 kroner. Pensjonen er innskuddsbasert og pensjonsgrunnlaget begrenset oppad til 12 G. Sluttvederlag og lønn i oppsigelsestiden skal i sum ikke overstige 12 måneders lønn. Sluttvederlag reduseres forholdsmessig med ny årsinntekt.

Siva – Selskapet for industrivekst SF

I 2020 mottok administrerende direktør Ingrid Riddervold Lorange 2 090 000 kroner i fastlønn, og 103 000 kroner i andre godtgjørelser. Administrerende direktør er omfattet av selskapets avtale om pensjonsordning i Statens pensjonskasse. Kostnadsført pensjon til administrerende direktør utgjorde 131 000 kroner i 2020. Det benyttes ikke bonuser eller andre former for resultatavhengig godtgjørelse.

Space Norway AS

Administrerende direktør Jostein Rønneberg mottok 1 530 000 kroner i fastlønn i 2020. Administrerende direktør har en innskuddsbasert pensjonsordning, der inntekt over 12 G ikke er pensjonsgivende. Pensjonskostnaden for administrerende direktør i 2020 utgjorde 95 000 kroner. Administrerende direktør har ingen incentivordning utover fast lønn og har samme avtale som øvrige ansatte med hensyn til pensjonsordninger og pensjonsalder.

Statkraft SF

Konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen mottok 5 637 000 kroner i fastlønn for 2020. Opptjent bonus i 2020 var 1 158 000 kroner. Ordningen er begrenset oppad til 25 pst. av brutto grunnlønn. Annen godtgjørelse utgjorde 214 000 kroner. Pensjonskostnaden var 2 278 000 kroner. Konsernsjefen har en pensjonsalder på 67 år med en pensjonsytelse på 66 pst. av årslønnen forutsatt full opptjeningstid på 30 år.

Gjensidig oppsigelsestid er seks måneder. Det er avtalt en særskilt etterlønn ved oppsigelse fra arbeidsgiver med kortere frist enn ovennevnte, hvor konsernsjefen i et slikt tilfelle har rett til et sluttvederlag på inntil 12 månedslønner ut over avtalt oppsigelsestid, men som reduseres ved annen inntekt i utbetalingsperioden.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

For 2020 mottok administrerende direktør Jan Morten Ertsaas 1 843 000 kroner i fastlønn. Bonus opptjent i 2020 utgjorde 365 000 kroner, og annen godtgjørelse utgjorde 129 000 kroner. Pensjonskostnaden til administrerende direktør utgjorde 187 000 kroner.

Pensjonsvilkårene er på linje med andre ansattes vilkår i selskapet og begrenset oppad til 12 G. Bonusordningen for administrerende direktør ble avviklet per 1. januar 2021. Dersom selskapet sier opp ansettelsesforholdet, gis seks måneders etterlønn fra utløpet av oppsigelsestiden, med avkortning for eventuell annen inntekt i perioden.

11 Standardiserte nøkkeltall for forvaltningsorganer med særskilte fullmakter – Norsk Romsenter

Innledning

Det er i tilknytning til budsjettproposisjonen for 2022 utarbeidet tre standardtabeller med følgende nøkkeltall for Norsk Romsenter:

Tabell 11.1 Utgifter og inntekter etter art: Formålet med tabellen er å vise virksomhetens brutto utgifter og inntekter basert på kontantprinsippet og artsinndelt etter samme prinsipper som gjelder for de bruttobudsjetterte virksomhetene. Tall for årene 2018–2020 og 2021 er basert på henholdsvis virksomhetens regnskaper og interne budsjett.

Tabell 11.2 Inntekter etter inntektskilde: De fleste nettobudsjetterte virksomheter har flere inntektskilder, og formålet med tabellen er å gi en oversikt over de ulike inntektskildene. Tall for årene 2018–2020 og 2021 er basert på henholdsvis virksomhetens regnskaper og interne budsjett.

Tabell 11.3 Virksomhetens kontantbeholdning per 31. desember: Med spesifikasjon av de formål kontantbeholdningene skal benyttes til. Formålet med tabellen er å vise totale overføringer til neste budsjettår og sammensetningen av overføringene.

Tabeller med kommentarer

Kommentarer til tabell 11.2

Tildelinger fra internasjonale organisasjoner er overføringer fra den europeiske romorganisasjonen ESA, som bidrag til EASP-programmet på Andøya Space AS. Beløpet knytter seg til Frankrikes, Tysklands og Sveits sine deler av programmet.

Andre inntekter er inntekter fra avtaler Norsk Romsenter har med NASA, NOAA, USGS og ESA om å levere bakkestasjonstjenester til noen av deres romprogrammer. Disse inntektene motsvares av nærmest identiske utgiftsposter. Eventuelle forskjeller skyldes valutaeffekt.

Kommentarer til tabell 11.3

Andre avsetninger til vedtatte, ikke igangsatte formål er midler til finansiering av følgeprogrammer fra andre organisasjoner, hvor midlene ikke er satt i ansvar.

Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet er prosjekter som finansieres over nasjonale følgeprogrammer som ennå ikke er utbetalt.