Del 2
Budsjettforslag

6 Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjettforslag for 2023

Det er fastsatt følgende mål for arbeids-, integrerings- og velferdspolitikken:

1. Et velfungerende arbeidsmarked med god utnyttelse av arbeidskraften

2. Et sikkert og seriøst arbeidsliv

3. Redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet

4. God inkludering av utsatte grupper i arbeidsmarkedet

5. God integrering av innvandrere i arbeid og samfunn

6. Inntektssikringsordninger som gir økonomisk trygghet og samtidig stimulerer til arbeid

7. Gode og forutsigbare pensjoner for dagens og framtidige generasjoner

8. Inkludering i samfunnet og gode levekår for de vanskeligst stilte

Høy sysselsetting er avgjørende for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn. En stor arbeidsstyrke med relevant kompetanse er vår viktigste ressurs, som må forvaltes godt. Faste, hele stillinger er viktig for den enkelte, og det er også viktig i et samfunnsøkonomisk perspektiv for å kunne bidra til best mulig utnyttelse av arbeidskraftpotensialet. Samtidig er deltakelse i arbeidslivet for mange nøkkelen til gode og selvstendige liv. Arbeidsmarkedspolitikken skal stimulere til god tilgang på arbeidskraft, og bidra til å redusere og forebygge arbeidsledighet og tidlig avgang fra arbeidslivet.

De fleste i Norge arbeider under gode og forsvarlige arbeidsforhold, men i flere yrker og næringer er det fortsatt utfordringer. Et sikkert og seriøst arbeidsliv med arbeidsplasser hvor gode arbeidsforhold er ivaretatt, vil kunne bidra til økt inkludering og redusert sykefravær, og motvirke for tidlig frafall fra arbeidslivet.

Høyt sykefravær og frafall fra arbeidslivet har betydelige konsekvenser både for den enkelte og for samfunnet. Et godt forebyggende arbeidsmiljøarbeid vil bidra til å redusere sykefravær og til at flere kan stå lenger i arbeid. God oppfølging av sykmeldte, særlig ved lengre sykefravær, er også viktig for å hindre varig frafall fra arbeidslivet og flere på uføretrygd.

God inkludering for å få flere i arbeid vil bidra til å øke antall sysselsatte i befolkningen, og gi den enkelte mulighet til økonomisk selvstendighet. Mange av dem som står utenfor arbeidsmarkedet har behov for samordnet bistand og oppfølging fra arbeids- og velferdsforvaltningen og helsetjenestene, samt tilgang til tilpassede opplæringstilbud for å skaffe seg kompetansen som etterspørres i arbeidsmarkedet. Mange innvandrere har ikke tilstrekkelige norskkunnskaper til å kunne delta i arbeid, utdanning og i samfunnet for øvrig. God integrering, bl.a. gjennom et målrettet og fleksibelt opplæringstilbud, og at nyankomne flyktninger bosettes i kommuner med relevante tilbud om kvalifisering, utdanning og arbeid, vil bidra til at flere innvandrere får en varig tilknytning til arbeidslivet.

Inntektssikringsordninger gir økonomisk trygghet til personer som midlertidig eller varig ikke kan delta i arbeidslivet, og bidrar til utjevning av inntekt og levekår. Ordningene legger dermed også til rette for at personer kan delta i samfunnet selv om de ikke er i stand til å delta i arbeidslivet. Samtidig må ordningene støtte opp om arbeidslinjen ved at det skal lønne seg å jobbe. Inntektssikring gjennom folketrygden er også viktig for evnen og viljen til å ta risiko, og understøtter arbeidslivets omstillingsevne.

Pensjonsreformen skal bidra til at dagens og framtidige generasjoner får gode og forutsigbare pensjoner. Etter hvert som andelen eldre i befolkningen øker, blir yrkesaktiviteten blant eldre stadig viktigere. Fleksibilitet og bedre insentiver i pensjonssystemet skal stimulere eldre til å stå lenger i arbeid, og gjør at vi kan forvente et økt arbeidstilbud fra eldre arbeidstakere i tiden fremover.

Til tross for universelle velferdsordninger og en godt utbygd velferdsstat, kan enkeltpersoner og familier oppleve fattigdom og lavinntekt. Det største skillet i levekår går mellom dem som er i arbeid og de som står utenfor. Deltakelse i arbeidslivet er viktig for sosial tilhørighet og fellesskap, i tillegg til at det gir den enkelte et selvstendig økonomisk livsgrunnlag. Det sosiale sikkerhetsnettet skal bidra til alle kan delta på ulike samfunnsarenaer, og motvirke at personer faller utenfor sosiale felleskap på grunn av lav inntekt og dårlige levekår. Hjelpemidler fra folketrygden, sammen med andre tilretteleggingsfunksjoner i skole, arbeidsliv og dagligliv skal bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i arbeidsliv og samfunn på lik linje med andre.

6.1 Et velfungerende arbeidsmarked med god utnyttelse av arbeidskraften

God bruk av arbeidskraften er en forutsetning for høy verdiskaping og for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn. For å oppnå det må vi ha et arbeidsmarked som understøtter omstillinger i næringslivet gjennom høy mobilitet og tilgang på arbeidskraft med rett kompetanse. Det bidrar også til lav ledighet. Høy yrkesdeltakelse og et velfungerende arbeidsmarked bidrar til å dempe presstendenser i økonomien slik at vi kan opprettholde et høyere aktivitetsnivå. Alle som kan og vil jobbe skal få mulighet til det. Det er viktig å forebygge langvarig ledighet og varig utenforskap, og å motvirke diskriminering og utstøting fra arbeidslivet, slik at alle kan bidra med sine evner. Det er en nær sammenheng mellom arbeid og velferd, både for den enkelte og for samfunnet.

Aktiviteten i norsk økonomi og arbeidsmarked er høy. Andelen sysselsatte i yrkesaktiv befolkning er nå på sitt høyeste nivå siden 2009, se også omtale under avsnitt 3.2. Antall ledige jobber er rekordhøyt, og arbeidsgivere i mange næringer har utfordringer med å rekruttere den arbeidskraften de trenger. Dette betyr at personer utenfor arbeidslivet nå har økte muligheter til å komme i arbeid. Samtidig er det viktig å gjøre god nytte av den arbeidskraften som allerede er i jobb, ved at de som ønsker å jobbe mer får mulighet til det. Yrkesaktiviteten blant eldre blir også stadig viktigere, i takt med en større andel eldre i befolkningen framover.

Arbeidsmarkedspolitikken skal stimulere til god tilgang på arbeidskraft, redusere og forebygge arbeidsledighet og motvirke avgang fra arbeidslivet. Omtalen under dette målet må også ses i sammenheng med omtalen under punkt 6.4 God inkludering av utsatte grupper i arbeidsmarkedet.

6.1.1 Formidling og arbeidsmarkedstiltak

I en situasjon med høy etterspørsel etter arbeidskraft er det sentralt å bidra til høy søkeaktivitet blant arbeidsledige og formidling til ledige jobber. For å bidra til et velfungerende arbeidsmarked må Arbeids- og velferdsetaten ha oversikt over brukernes kompetanse og arbeidsmarkedets behov på kort og lang sikt, slik at det kan gjøres gode koblinger mellom brukere og ledige stillinger. Rekruttering og formidling av arbeidskraft fra og til EØS-området skjer gjennom EURES- samarbeidet, jf. punkt 6.1.4 Arbeidsinnvandring.

Arbeidsmarkedstiltakene er sentrale for å få flere i arbeid. Tiltakene skal bidra til å styrke mulighetene i arbeidsmarkedet for personer som står utenfor. Samtidig skal de forhindre at personer faller ut av arbeidslivet, og blir stående varig utenfor. Det er viktig at tiltakene understøtter aktivitet og jobbsøking.

Lavere forventet ledighet i 2022 gjorde at tiltaksbevilgningen ble redusert fra 2021 til 2022. Utviklingen i arbeidsmarkedet i 2022 har vært bedre enn anslått i nasjonalbudsjettet for 2022. Bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak ble derfor redusert ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2022. Regjeringen foreslår en ytterligere reduksjon i bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak under kap. 634, post 76 for 2023.

Til tross for at etterspørselen etter arbeidskraft har økt og behovet for arbeidsmarkedstiltak er redusert, strever mange med å komme i jobb. Det er særlig viktig å fange opp unge tidlig, slik at de får nødvendig bistand til å fullføre utdanning og delta i arbeidslivet. Samtidig som det legges opp til et noe lavere tiltaksnivå i 2023, foreslår regjeringen å innføre en ny ungdomsgaranti som skal sikre utsatte unge som trenger hjelp til å komme i arbeid tidlig innsats og tett oppfølging så lenge det er nødvendig. Dette er nærmere omtalt under punkt 6.4 God inkludering av utsatte grupper i arbeidsmarkedet.

Regjeringen foreslår videre å styrke individuell jobbstøtte for personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer (IPS), og igangsette forsøk med tettere oppfølging av deltakere i varig tilrettelagt arbeid (VTA) i ordinært arbeidsliv. For å styrke det samlede tjenestetilbudet slik at flere NAV-brukere kan ta fag- og yrkesopplæring, foreslår regjeringen å igangsette et forsøk med et tilskudd som skal stimulere til lokalt samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og fylkeskommunen, se kap. 634, post 21. Se også omtale under punkt 6.4 God inkludering av utsatte grupper i arbeidsmarkedet.

Arbeids- og velferdsetaten skal benytte tiltaksbevilgningen best mulig ut fra situasjonen i arbeidsmarkedet og den enkeltes behov. Personer med nedsatt arbeidsevne utgjør en stor gruppe som potensielt kan komme i arbeid, men hvor mange trenger arbeidsrettet bistand for å komme dit. Derfor utgjør personer med nedsatt arbeidsevne en betydelig andel av deltakerne i arbeidsmarkedstiltak.

Noen grupper kan være særlig utsatte i arbeidsmarkedet, som unge, personer som har vært lenge ledige og innvandrere fra land utenfor EØS-området. Sistnevnte gruppe inkluderer også et økende antall ukrainske flyktninger. Disse gruppene er prioriterte for deltakelse i arbeidsmarkedstiltak.

Lønnstilskudd har gjennom en rekke evalueringer vist positiv effekt på overgang til jobb. I 2019 ble det gjort endringer i regelverket for midlertidig lønnstilskudd for å forenkle og øke bruken av ordningen, og denne har økt de siste årene. Bruken av lønnstilskudd har likevel vært beskjeden i statlig sektor. Fra 1. juli 2022 er det gjort endringer i forskrift til statsansatteloven for å gjøre det enklere å ansette flere med lønnstilskudd i staten. Endringene innebærer mulighet for unntak fra kravet til offentlig utlysing av ledige stillinger ved ansettelse av personer med lønnstilskudd fra Arbeids- og velferdsetaten i inntil to år.

For mange av arbeids- og velferdsforvaltningens brukere vil fullføring av videregående opplæring være avgjørende for å komme i arbeid. Regelverket for Arbeids- og velferdsetatens opplæringstiltak ble endret i 2019, med en tydeligere prioritering og bruk av fag- og yrkesopplæring. Det siste året er det denne delen av opplæringstiltaket som har økt mest. Det er etablert opplæringskoordinatorer i alle fylker. Disse teamene er nå i full drift. Opplæringskoordinatorene skal bidra til økt bruk av opplæringstiltaket og tettere samarbeid med fylkeskommunene. De skal også jobbe med å øke NAV-kontorenes kompetanse om utdanningssystemet, og gi bistand i enkeltsaker.

Se programkategori 09.30 Arbeidsmarked for nærmere omtale av arbeidsmarkedstiltak.

6.1.2 Motvirke langtidsledighet

Det å stå lenge utenfor arbeid kan redusere sannsynligheten for å komme tilbake i jobb. Motivasjon for å søke jobb kan svekkes ved lange fravær, i tillegg til at den enkelte ikke vedlikeholder ferdigheter og går glipp av kompetansehevingen som skjer gjennom å være aktiv i arbeidslivet. Det er uheldig for den videre arbeidsmarkedstilknytningen.

Antallet som har vært sammenhengende helt ledig i seks måneder eller mer har gått ned fram til juli 2022, etter å ha vært på et høyt nivå i 2021. Når samlet antall ledige er lavt utgjør likevel de langtidsledige en relativt stor andel av de ledige.

Mange langtidsledige har behov for ekstra innsats i form av oppfølging fra NAV-kontoret og deltakelse i arbeidsmarkedstiltak for å komme i arbeid. Det er viktig at disse sikres nødvendig arbeidsrettet bistand slik at de kan komme i arbeid så raskt som mulig. Langtidsledige og permitterte med kort tid igjen av dagpengeperioden får forsterket oppfølging fra NAV-kontoret med mål om å komme tilbake i arbeid.

Frischsenteret og Proba gjennomfører for tiden en evaluering av den forsterkede innsatsen for langtidsledige som ble innført i 2017. Studien vil gi mer kunnskap om Arbeids- og velferdsetatens implementering av denne innsatsen og etatens oppfølging av langtidsledige.

6.1.3 Dagpengeordningen og permitteringsregelverket

Dagpengeordningen skal sikre delvis kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt ved arbeidsledighet i en begrenset periode. Dagpengene beregnes på grunnlag av tidligere arbeidsinntekt. Det sikrer at ordningen har et betydelig innslag av forsikring. Det gir også insentiver til å opparbeide seg rettigheter til dagpenger gjennom arbeid. Samtidig er ordningen utformet med sikte på å motivere til aktiv jobbsøking, bl.a. gjennom aktivitetskrav, mobilitetskrav og sanksjoner. Det skal bidra til rask overgang til arbeid og til god tilgang på arbeidskraft til virksomheter som trenger det. Derfor er det lagt vekt på at dagpengemottakere må være villige til å bytte arbeidsplass og bosted, eller skifte yrke. Mobilitetskravene i regelverket skal praktiseres konsekvent for å understreke at de som mottar dagpenger skal være reelle arbeidssøkere.

Permitteringsordningen og reglene for mottak av dagpenger skal støtte opp under arbeidslinjen og omstillinger. For å styrke arbeidstakeres inntektssikring under koronapandemien, og for å redusere bedriftenes kostnader, ble det innført en rekke midlertidige endringer i dagpenge- og permitteringsregelverket i 2020. Det ble også innført en ny midlertidig lønnskompensasjonsordning for dag tre til 20 i permitteringsperioden. Inngangsvilkår og varighet i dagpenge- og permitteringsregelverket er nå tilbake slik det var før pandemien. Det gjelder også reglene for arbeidsgivers lønnspliktperiode ved permittering.

Et nytt regelverk for å kombinere dagpenger og utdanning fra 1. oktober 2021, gjør det lettere for dagpengemottakere å kombinere opplæring og utdanning med dagpenger. Det er særlig lagt til rette for at flere skal kunne fullføre grunnskole og videregående opplæring, men det gis også muligheter til å ta høyere utdanning.

For å styrke inntektssikringen ved ferie, foreslår regjeringen å innføre et ferietillegg til dagpenger i 2023. Dagpengemottakere som har mottatt ytelsen i åtte uker eller mer i 2022, vil i 2023 få 9,5 pst. av utbetalte dagpenger i 2022. Regjeringen vil se nærmere på mulighetene for å innføre en ordning med ferietillegg til dagpenger fra 2024 som ligger nærmere ordningen med feriepenger for arbeidstakere. Det legges videre til grunn at sykepenger på grunnlag av dagpenger også skal gi opptjening til ferietillegg. Som følge av innføringen av ferietillegget, foreslår regjeringen å oppheve reglene om at de som har mottatt dagpenger i 52 uker eller mer, kan ha feriefravær med dagpenger i inntil fire uker.

Regjeringen foreslår å i større grad målrette dagpengeordningen mot personer som har en aktuell tilknytning til arbeidslivet. Regjeringen foreslår derfor å avvikle alternativet med lang opptjeningsperiode, slik at bare inntekt de 12 sist avsluttede kalendermånedene kan legges til grunn. For å få rett til dagpenger stilles det i dag krav om arbeidsinntekt på minst 1,5 G de 12 sist avsluttede kalendermånedene før søknad, eller minst 3 G de 36 sist avsluttede kalendermånedene. Perioden som legges til grunn for dagpengegrunnlaget er lik for opptjening av minsteinntekt og beregningsgrunnlag. Minsteinntektskravet vil fortsatt være 1,5 G.

For å hindre at personer har vært eller har pleiet syke de siste 12 månedene før de søker om dagpenger faller ut av dagpengeordningen, foreslås syke-, pleie-, opplærings-, og omsorgspenger inkludert i arbeidsinntekten som vurderes i forbindelse med minsteinntektskravet.

Forslaget innebærer også at muligheten til å legge til grunn gjennomsnittsinntekt de siste 36 kalendermånedene ved vurderingen av dagpengeperioden (104 eller 52 uker) avvikles, slik at bare inntekt på minst 2 G de siste 12 månedene før søknad gir lang dagpengeperiode (104 uker).

Se programkategori 33.30 Arbeidsliv for nærmere omtale av dagpengeordningen og permitteringsregelverket.

6.1.4 Arbeidsinnvandring

Når etterspørselen etter arbeidskraft ikke kan dekkes innenlands, legges det til rette for enkel og rask rekruttering fra utlandet. Norge har gjennom mange år vært en del av et felles nordisk arbeidsmarked, og med EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen er Norge en del av det felles europeiske arbeidsmarkedet. I tillegg er det mulig å rekruttere arbeidskraft fra land utenfor EØS-området. Knapphet på kvalifisert arbeidskraft virker å være særlig store i bedrifter som tidligere har basert seg på bruk av mye utenlandsk arbeidskraft. Det kan ha sammenheng med at antallet personer som jobber i Norge på korttidsopphold, ikke har kommet tilbake til nivået fra før pandemien. Se nærmere omtale under punkt 3.2 Situasjonen i arbeidsmarkedet.

Arbeids- og velferdsetaten samarbeider med andre europeiske arbeidsmarkedsmyndigheter gjennom EURES-nettverket (European Employment Services) for å hjelpe arbeidsgivere som har behov for å rekruttere arbeidskraft fra utlandet, eller hjelpe personer som ønsker å søke jobb i andre EØS-land. Det europeiske arbeidsmarkedsbyrået (European Labour Authority, ELA) koordinerer EURES-samarbeidet.

Rekruttering av arbeidskraft fra land utenfor EØS omfatter i hovedsak faglærte arbeidstakere, utsendte tjenesteytere og sesongarbeidere. Disse må ha oppholdstillatelse for å kunne arbeide i Norge. For å sikre rask rekruttering av fagkompetanse, kan Utlendingsdirektoratet (UDI) innvilge inntil 5 000 oppholdstillatelser årlig etter en forenklet prosedyre, uten krav til vurdering av om stillingen kan besettes av arbeidskraft i Norge eller fra EØS. Denne faglærtkvoten har så langt vært godt tilpasset behovet. Fra 1. januar 2021 er britiske borgere omfattet av regelverket for arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS. Det kan få betydning for vurderingen av kvotens størrelse. Arbeids- og inkluderingsdepartementet følger utviklingen løpende.

Søknad om oppholdstillatelse for arbeid er prioritert i saksbehandlingen hos UDI. På grunn av innreiserestriksjoner og andre smitteverntiltak under pandemien, behandlet UDI i 2021 kun søknader om oppholdstillatelse fra personer som var unntatt fra innreiserestriksjonene og kunne reise inn umiddelbart. Det har gitt økt ventetid, og UDI jobber med å redusere saksbehandlingstidene tilbake til nivået før pandemien. Justis- og beredskapsdepartementet er etatsstyrer av UDI og følger utviklingen tett. Arbeids- og inkluderingsdepartementet er i dialog med Justis- og beredskapsdepartementet og UDI for å sikre tilgangen til nødvendig arbeidskraft fra land utenfor EØS.

Høsten 2021 ble det satt ned et offentlig utvalg for å se nærmere på hvordan arbeidsinnvandrere og deres familiemedlemmer kan bli bedre integrert i norsk arbeids- og samfunnsliv. Utvalget skal etter planen ferdigstille sitt arbeid innen utgangen av 2022, jf. omtale under punkt 6.5 God integrering av innvandrere i arbeid og samfunn.

6.2 Et sikkert og seriøst arbeidsliv

Den norske arbeidslivsmodellen bygger på høy organisasjonsgrad for arbeidstakere og arbeidsgivere, partssamarbeid, medvirkning og medbestemmelse på arbeidsplassene. Regjeringen vil jobbe i nært samarbeid med partene for å sikre et seriøst og organisert arbeidsliv.

Et sikkert og seriøst arbeidsliv er viktig for å verne arbeidstakere mot helseskade og utnytting. Tydelige rammebetingelser for arbeidslivet, med vekt på sikre og seriøse arbeidsforhold, vil også legge forholdene bedre til rette for de seriøse virksomhetene. De enkelte virksomhetene må ivareta sitt ansvar for det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet på de lokale arbeidsplassene, og myndighetene vil tilrettelegge gjennom nødvendige regelverksendringer, tilsyn og veiledning. Se nærmere om forebyggende arbeidsmiljøarbeid i punkt 6.2.2.

Arbeidsplasser hvor gode arbeidsforhold er ivaretatt, vil i tillegg kunne bidra til økt inkludering og redusert sykefravær og frafall fra arbeidslivet. En satsing på forebyggende arbeidsmiljøarbeid har av denne grunn bl.a. vært en viktig del av IA-avtalen, jf. nærmere omtale under punkt 6.3 Redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet.

Arbeidsforholdene i Norge er i hovedsak bra, men på flere områder er det fortsatt utfordringer. Det seriøse arbeidslivet utfordres bl.a. av lav organisasjonsgrad, useriøse aktører, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i flere utsatte bransjer. Regjeringen har derfor i Hurdalsplattformen vist til at det er behov for en storrengjøring i arbeidslivet, bl.a. rettet mot utfordringer knyttet til bruk av innleie og andre arbeidsmiljøutfordringer, jf. punkt 6.2.1.

Regjeringen styrker nå innsatsen mot useriøsitet og sosial dumping gjennom en betydelig satsing på 30 mill. kroner. Satsingen følger opp forslagene til regelverksendringer med styrket håndheving bl.a. knyttet til innleieområdet, og styrkingen understøtter regjeringens handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, jf. punkt 6.2.3.

For en nærmere omtale av sentrale utviklingstrekk på området vises til del I, punkt 3.3 Arbeidsmiljøtilstanden og punkt 3.2 Situasjonen i arbeidsmarkedet, herunder om arbeidstid og tilknytningsformer.

6.2.1 Trygge rammer og et organisert arbeidsliv

Tilknytningsformer

Regjeringen legger vekt på at hele og faste stillinger skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Alternative tilknytningsformer, slik som midlertidig ansettelse og innleie, eller virksomhetsorganisering med hensikt å omgå arbeidsgiveransvar, skaper økte forskjeller og utrygghet. Det er regjeringens syn at arbeidsmiljøloven må forsterkes og fornyes, bl.a. for styrke og videreføre den norske arbeidslivsmodellen.

Regjeringen har igangsatt, og gjennomført, en rekke tiltak som på ulike måter styrker hovedregelen om fast ansettelse i arbeidslivet.

Den generelle adgangen til midlertidig ansettelse i arbeidsmiljøloven § 14-9 andre ledd bokstav f er fjernet. Regjeringen mener midlertidige ansettelser bør begrenses til å være et supplement til å dekke midlertidige behov. Forslag om å oppheve bestemmelsen ble derfor fremmet i Prop. 35 L (2021–2022), og det ble vedtatt av Stortinget ved endringslov 18. mars 2022. Endringen trådte i kraft 1. juli 2022.

Innleie fra bemanningsforetak utfordrer etter regjeringens syn hovedregelen om fast ansettelse på flere måter. I Prop. 131 L (2021–2022) er det fremmet forslag til flere tiltak og endringer i regelverket for inn- og utleie fra bemanningsforetak. Forslagene omfatter en generell innstramming i adgangen til innleie fra bemanningsforetak, ved at adgangen til innleie «når arbeidet er av midlertidig karakter» oppheves. I tilknytning til dette forslaget foreslås en forskriftshjemmel som åpner for avgrenset unntaksadgang på enkelte områder. Det foreslås i tillegg en bestemmelse i arbeidsmiljøloven som oppstiller momenter for når en oppdragsavtale mellom to virksomheter innebærer innleie. Det er også et forslag om å styrke innleid arbeidstakers rett til fast ansettelse hos innleier, ved at denne retten utvides til å gjelde også ved innleie som skjer etter avtale med tillitsvalgte. Det foreslås videre at slik rett inntrer når arbeidstaker har vært sammenhengende innleid i mer enn tre år. I lovproposisjonen varslet også regjeringen at det vil fastsettes en forskrift om forbud mot innleie fra bemanningsforetak til bygningsarbeid på byggeplasser i Oslo-området. Det vil også etableres en godkjenningsordning for bemanningsforetak.

Det er også behov for å styrke etterlevelsen av innleiereglene. Forslag om å gjeninnføre regler om søksmålsrett for fagforeninger om ulovlig innleie ble fremmet i Prop. 54 L (2021–2022) og vedtatt av Stortinget ved endringslov 8. april 2022. Endringene trådte i kraft 1. juli 2022.

Reglene innebærer at fagforeninger som har medlemmer i en virksomhet som har leid inn arbeidstakere fra bemanningsforetak, kan reise søksmål om lovligheten av slik innleie. Tilsvarende regler ble innført i arbeidsmiljøloven i 2013, og opphevet i 2015. Den innleide vil kunne få avklart sin rettsstilling uten selv å måtte fronte sin sak, og vil lettere kunne oppnå fast ansettelse og erstatning. Reglene vil også kunne bidra til at flere slike saker kommer opp for domstolen, noe som trolig vil ha en preventiv effekt.

Regjeringen vil også raskt følge opp de resterende forslagene fra Fougner-utvalget i NOU 2021: 9, bl.a. knyttet til arbeidstakerbegrepet og arbeidsgiverplikter.

Utviklingen av de ulike tilknytningsformene følges tett, bl.a. gjennom et pågående FoU-prosjekt. Det vil også bli igangsatt et FoU-prosjekt for å belyse virkningene av forslagene som er fremmet knyttet til endringene i innleieregelverket. For nærmere omtale av utfordringsbildet knyttet til ulike tilknytningsformer, se del I, punkt 3.2 Situasjonen i arbeidsmarkedet.

Heltid/deltid

Faste og hele stillinger skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Heltid er viktig både i et samfunnsøkonomisk perspektiv, for å utnytte arbeidskraftpotensialet best mulig, og det er viktig for de enkelte arbeidstakerne. En høy velferd i framtiden avhenger bl.a. av at det tilbys nok arbeidskraft. I tillegg til å få flere til å jobbe lenger, er det viktig å inkludere flere i arbeid, og å sørge for god bruk av den arbeidskraften som allerede er i jobb, bl.a. ved å legge til rette for at flere kan jobbe heltid.

Manglende heltidskultur er etter regjeringens syn fortsatt et stort problem i deler av både offentlig og privat sektor, og det rammer særlig kvinner. Heltid er også viktig for kvaliteten og kontinuiteten i arbeidet, og vil kunne påvirke arbeidsmiljøet for de ansatte og rekrutteringen til viktige stillinger bl.a. i helse- og omsorgssektoren. Regjeringen vil sammen med partene i arbeidslivet jobbe aktivt for å bygge heltidskultur i alle deler av arbeidslivet og styrke retten til heltid i arbeidsmiljøloven.

Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven for å styrke retten til heltid ble fremmet 17. juni 2022, jf. Prop. 133 L (2021–2022). Forslagene innebærer å innføre en ny bestemmelse om at hovedregelen er ansettelse på heltid, og krav om at behov for deltidsansettelse skal dokumenteres av arbeidsgiver og drøftes med tillitsvalgte. I tillegg foreslås det å styrke deltidsansattes fortrinnsrett ved å lovfeste at fortrinnsretten til utvidet stilling også skal gjelde framfor ny innleie i virksomheten, og å gi deltidsansatte fortrinnsrett til ekstravakter o.l. Det foreslås videre at Arbeidstilsynet får kompetanse til å føre tilsyn med at dokumentasjons- og drøftingsplikten ved deltidsansettelse etterleves.

Det er i tillegg behov for mer kunnskap som kan bidra til å redusere bruken av deltid og øke heltidsandelen. For å endre dagens praksis bør kunnskapen omfatte konkrete forsøk som virksomhetene selv ønsker, og som partene har tro på at vil virke. Det foreslås derfor 15 mill. kroner i 2023 til en heltidspott med søkbare midler for forsøk med å redusere bruken av deltid. Satsingen er treårig, og inkluder også midler til administrasjon av ordningen, samt følgeforskning, jf. del I, punkt 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer. Tildelingen av midlene vil skje i samarbeid med partene i arbeidslivet. Se også omtale under kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning mv. og kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten.

Departementet har videre satt av midler til et kunnskapsutviklingsprosjekt om heltid/deltid. Prosjektet har som formål å se på hvorfor arbeidsgivere benytter deltid, samt å øke kunnskapen om arbeidskraftreserven blant deltidsansatte. Departementet følger utviklingen på dette området tett. For nærmere omtale av utfordringsbildet knyttet til heltid/deltid, jf. del I, punkt 3.2 Situasjonen i arbeidsmarkedet.

Organisert arbeidsliv

Høy organisasjonsgrad og sterke fagorganisasjoner er kjernen i den norske arbeidslivsmodellen. Organisasjonsgraden for arbeidstakere i Norge har endret seg lite de siste 15 årene. Den ligger på om lag 50 pst. samlet. Det er høyt i internasjonal sammenheng, men likevel lavest i Norden. Organisasjonsgraden er størst i offentlig sektor med om lag 80 pst., og under 40 pst. i privat sektor. Samtidig er det utviklingstrekk som kan gjøre det utfordrende å opprettholde og styrke organisasjonsgradene i arbeidslivet.

Andelen lønnstakere som jobber i en organisert virksomhet har økt de siste ti årene, men andelen av disse som er dekket av tariffavtale har gått ned. Tallene for privat sektor tyder på at tariffavtaledekningen blant alle lønnstakerne har gått noe ned de siste årene, jf. Alsos (2021). Det er store forskjeller mellom næringene i privat sektor. Dersom det blir en videre negativ utvikling i organisasjonsgrad og tariffavtaledekning for utsatte næringer, vil det kunne øke risikoen for et mer todelt arbeidsliv. I offentlig sektor har alle virksomheter tariffavtale. Med utgangspunkt i registertall og opplysninger om AFP-tilknytning anslås at om lag 45 pst. av lønnstakerne i privat sektor er ansatt i en virksomhet med tariffavtale, mens andre beregninger ligger noe høyere.1

Regjeringen vil føre en politikk som stimulerer til økt organisasjonsgrad blant både arbeidstakere og arbeidsgivere. Bl.a. vil det bidra til å styrke organisasjonenes betydning at virksomheter som er bundet av landsomfattende tariffavtale med fagforening med innstillingsrett gis ytterligere unntak og rettigheter. Kollektiv søksmålsrett er gjeninnført ved ulovlig innleie, og prosessen med å doble maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent innen to år er snart sluttført. Regjeringen vil i samarbeid med organisasjonene i arbeidslivet jobbe for å øke informasjon om fagforeningenes rolle og trepartssamarbeidet. Det gjennomføres også forskningsprosjekter for å få oppdatert kunnskap om det organiserte arbeidslivet.

Hjemmearbeid

Det er gjort endringer i forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem (forskrift 5. juli 2002 nr. 715). Behov for oppdatering av forskriften ble aktualisert gjennom koronapandemien, men skyldtes også et generelt behov for oppdateringer. Endringene trådte i kraft 1. juli 2022. Arbeidstilsynet er gitt myndighet til å føre tilsyn med forskriften.

Arbeidsforskningsinstituttet ved Oslo Met (AFI) har på oppdrag fra departementet gjennomført en kartlegging av omfang, utviklingstrekk og konsekvenser ved bruk av hjemmekontor og annet fjernarbeid. AFI har fått tildelt midler fra Forskningsrådet til å utvide kartleggingen i et nytt forskningsprosjekt som, sammen med pågående kunnskapsutvikling ved STAMI, vil gi mer langsiktig kunnskap om arbeidsmiljøkonsekvensene av hjemmekontor og annet fjernarbeid. Departementet følger utviklingen på området tett.

6.2.2 Forebyggende arbeidsmiljøarbeid

Et arbeidsmiljø som forebygger skade og sykdom og fremmer jobbmotivasjon og trivsel er avgjørende både for at den enkelte skal ha et godt liv og for at arbeidslivet skal være produktivt og inkluderende.

De fleste i Norge arbeider under gode og forsvarlige arbeidsforhold, men i flere yrker og næringer er det fortsatt utfordringer. Det er også godt dokumentert at det foreligger årsakssammenhenger mellom arbeidsmiljøeksponeringer og redusert helse, jobbengasjement og sykefravær hos arbeidstakere. Arbeidsplasser hvor gode arbeidsforhold er ivaretatt, vil bl.a. kunne bidra til økt sikkerhet for arbeidstakere, bedre inkludering og redusert sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Dette vil igjen kunne bidra til positiv utvikling for virksomhetene og samfunnet.

Nasjonale overvåkingsdata og forskning viser at det fortsatt finnes et betydelig potensial for å redusere forekomsten av helsebelastninger blant yrkesbefolkningen gjennom å iverksette tiltak på arbeidsplassen. Stadig flere jobber i yrker preget av kunde-, bruker- og pasientrelasjoner med utfordringer knyttet til emosjonelle krav, rollekonflikter og i enkelte yrkesgrupper; vold og trusler. Samtidig som forekomsten av muskel- og skjelettplager og psykiske plager har vist en svak økning over tid, er også flere av de tradisjonelle fysiske, kjemiske og mekaniske arbeidsmiljøeksponeringene utbredt i flere yrker. Se nærmere om utfordringsbildet i del I, punkt 3.3 Arbeidsmiljøtilstanden.

Virksomhetene er ifølge arbeidsmiljøloven ansvarlige for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig og for at det gjennomføres et forebyggende arbeidsmiljøarbeid. På virksomhetsnivå handler det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet om arbeidets innhold og hvordan man organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet. For mer effektivt å redusere negative arbeidsmiljøforhold og utvikle trygge og helsefremmende arbeidsplasser, må virksomhetene gjøre risikokartlegginger og iverksette tiltak ut fra virksomhetens behov. Tilpassede tiltak må være basert på oppdatert kunnskap om hvilke faktorer som har dokumentert betydning for arbeidshelse, sykefravær, frafall og arbeidsskader. Det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet må videre gjennomføres med utstrakt arbeidstakermedvirkning og inngå i virksomhetens drift.

Myndighetene legger til rette gjennom å gi gode rammer i lovverk og å sørge for at det drives et effektivt og kunnskapsbasert arbeid med tilsyn og veiledning samt kontinuerlig oppbygging av ny kunnskap. Regjeringen vektlegger også samarbeid med partene i arbeidslivet som en vesentlig suksessfaktor.

Regjeringen foreslår fra høsten 2022 en utvidelse av levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø. Utvidelsen av undersøkelsen har som formål å muliggjøre en mer finmasket beskrivelse av arbeidsmiljøtilstanden i ulike bransjer og yrker. I tillegg vil utvidelsen gi et bredere statistisk grunnlag med hensyn til å kunne presentere data for undergrupper av yrkesaktive, samt gi bedre muligheter for å dekke flere temaer og spørsmål om nye utviklingstrekk i arbeidslivet.

Det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet er helt sentralt i innsatsen for å redusere sykefravær og forebygge frafall fra arbeidslivet og er derfor et av innsatsområdene i Intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) 2019–2022. Gjennom et av IA-avtalens virkemidler; arbeidsmiljøsatsingen, bidrar Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, STAMI og Arbeids- og velferdsetaten samt Petroleumstilsynet til utvikling av kunnskap, kompetanse og verktøy om forebyggende arbeidsmiljøarbeid til virksomhetene. Det er også etablert bransjeprogrammer i syv bransjer som ledes av hovedorganisasjonene i arbeidslivet. Se nærmere omtale av IA-avtalen under punkt 6.3 Redusert sykefravær og frafall fra arbeidslivet.

ILO-konvensjon om vold og trakassering

International labour Organisation (ILO) vedtok sommeren 2019 konvensjon nr. 190 om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet. Konvensjonen er en internasjonal arbeidslivsstandard og anerkjenner alles rett til et arbeidsliv fritt for vold og trakassering. Den er den første internasjonale avtalen som retter seg mot vold og trakassering i arbeidslivet. Konvensjonen har relevans for likestilling og arbeidsliv og har bl.a. fokus på kjønnsbasert vold og trakassering, herunder seksuell trakassering.

Den 8. mars 2022 sendte departementet forslag om å ratifisere ILO-konvensjon nr. 190 på høring. I høringen ble det også lagt fram forslag om endringer i arbeidsmiljølovens regelverk om trakassering, herunder forslag om å presisere at vernet mot trakassering i arbeidsmiljøloven også innebærer et vern mot seksuell trakassering, og forslag om å lov- eller forskriftsfeste en plikt for arbeidsgiver til å ha rutiner mot trakassering på arbeidsplassen. Høringsfristen utløp 8. juni 2022. Departementet følger opp saken videre.

6.2.3 Seriøse og anstendige arbeidsvilkår, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

Regjeringen har foreslått flere viktige regelverksendringer for å begrense bruken av innleide arbeidstakere og midlertidig ansatte. En høy grad av faste ansettelser og et organisert arbeidsliv er det viktigste vernet mot at useriøse arbeidsforhold brer om seg. Håndheving av regelverksendringene er viktig, slik at vi ikke kommer i en situasjon hvor arbeidstakere blir utnyttet ved at virksomheter forsøker å organisere seg bort fra arbeidsgiveransvaret eller at seriøse virksomheter taper oppdrag og kunder til useriøse aktører.

Regjeringen foreslår en betydelig styrking av innsatsen mot useriøsitet og sosial dumping. Satsingen innebærer bl.a. en oppfølging av de nye regelverksendringene knyttet til innstrammingene i bruk av innleie og midlertidig ansettelse. De nye innleiereglene vil bl.a. innebære store endringer i bedriftenes ansettelses- og rekrutteringsstrategier. Endringene er viktige for å bidra til et seriøst arbeidsliv med like konkurransevilkår. Det er sentralt at Arbeidstilsynet følger opp de nye regelverksendringene med styrket tilsyn og kontroll. Arbeidstilsynet får i tillegg økt sin kapasitet for en tydelig tilstedeværelse og synlighet i norsk arbeidsliv. Styrkingen av Arbeidstilsynet innebærer bl.a. også utvikling og drift av en godkjenningsordning for bemanningsforetak. Det er behov for et bredt spekter av tiltak for å redusere sosial dumping og useriøsitet. Styrkingen innebærer derfor også støtte til Fair Play Bygg Norge, forbedring av og informasjon om veiledning knyttet til seriøsitetskrav i offentlige anskaffelser og samarbeid med partene om å styrke det organiserte arbeidslivet. For nærmere omtale av satsingen, se del I, punkt 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer.

Sosial dumping og useriøse forhold i arbeidslivet innebærer bl.a. brudd på bestemmelser i arbeidsmiljøloven om arbeidskontrakter, arbeidstid, overtid mv. og brudd på allmenngjøringsforskrifter. Det kan også innebære mangler ved opplæring, sikkerhetstiltak og innkvartering som arbeidsgiver har ansvar for. Arbeidslivskriminalitet karakteriseres ved at det foregår systematiske brudd på lover og regler som gjelder en rekke ulike områder, gjerne utført organisert, på måter som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende for virksomhetene og undergraver samfunnsstrukturen. Økonomisk profitt er en sentral drivkraft bak sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og andre former for økonomisk kriminalitet.

Utenlandske arbeidstakere med begrensede språkkunnskaper og manglende kunnskap om rettigheter og plikter i det norske arbeidslivet er særlig utsatt for å få dårlige lønns- og arbeidsvilkår, og de kan også oppleve å bli utnyttet av useriøse og kriminelle virksomheter til svart og ulovlig arbeid. Ikke minst gjelder dette nyankomne og de som har kortere oppholdstid i landet.

Konsekvensene er alvorlige for de arbeidstakerne som berøres. Det kan også føre til svekket rekruttering til utsatte yrker og næringer, og til at seriøse virksomheter taper oppdrag og kunder til useriøse og kriminelle aktører. Høy grad av faste ansettelser og et organisert arbeidsliv er det viktigste vernet mot at useriøse arbeidsforhold brer om seg. For å møte utfordringene er det også nødvendig å se innsatsen mot useriøsitet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i sammenheng. Det er videre viktig med et bredt samarbeid mellom offentlige myndigheter og arbeidslivets parter, og at forbrukere og private og offentlige oppdragsgivere benytter sin innkjøpsmakt til å velge seriøse leverandører.

Regjeringen vil føre en aktiv politikk for å bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, og hindre at arbeidstakere blir utnyttet på jobb. Regjeringen har bl.a. lagt fram en handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Handlingsplanen uttrykker regjeringens politikk og planer for videre arbeid på dette området i inneværende stortingsperiode. Partene i arbeidslivet, frivillige organisasjoner og offentlige etater har gitt innspill til utarbeidelsen av planen. Det brede samarbeidet skal videreføres i oppfølgingen av tiltakene. For nærmere omtale av tiltakene i handlingsplanen, se boks 6.1.

I transportnæringen er det avdekket utfordringer knyttet til useriøse aktører og dårlige arbeidsforhold i deler av bransjen. Regjeringen legger fram en egen handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren, jf. også Prop. 1 S (2022–2023) Samferdselsdepartementet, kap. 1320 post 28 Trafikant- og kjøretøytilsyn.

Tverretatlig samarbeid

Det kreves samordnet innsats fra en rekke offentlige myndigheter for å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Det er bl.a. fortsatt en betydelig andel næringsdrivende innen bygg og anlegg, renhold, transport og fiskeri som oppgir at utfordringer knyttet til arbeidslivskriminalitet er vanlig i deres næring.

Det er organisert et tverretatlig samarbeid mellom Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten, Skatteetaten, Tolletaten og politiet. Det er etablert a-krimsentre i Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Trondheim, Bodø og Tønsberg. Et nytt a-krimsenter i Alta etableres i løpet av høsten 2022. Det er utover de samlokaliserte sentrene også et betydelig etatssamarbeid lokalt andre steder i landet, både knyttet til innsatsen mot arbeidslivskriminalitet og mot useriøsitet og sosial dumping.

Tilstrekkelige muligheter til å dele informasjon er en forutsetning for et godt tverretatlig samarbeid. Forskrift om deling av taushetsbelagte opplysninger og behandling av personopplysninger m.m. i det tverretatlige samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet tråde i kraft fra 20. juni 2022 og forventes å legge et grunnlag for et mer effektivt samarbeid.

På oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet gjennomfører KPMG en forskningsbasert evaluering av det tverretatlige samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet. En rapport vil foreligge mot slutten av inneværende år. Regjeringen vil bl.a. på bakgrunn av rapporten vurdere tiltak for å videreutvikle det tverretatlige samarbeidet.

Treparts bransjeprogrammer

I samsvar med Regjeringens målsetting om et forsterket trepartssamarbeid i arbeidslivet er treparts bransjeprogram en egnet arbeidsform for at arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter i fellesskap kan ta fatt i utfordringer i utsatte bransjer. Hensikten er å utvikle nye innfallsvinkler og arbeidsformer og gjennomføre konkrete tiltak for å bidra til gode og lovlige lønns- og arbeidsvilkår, redusere useriøsitet og forebygge arbeidslivskriminalitet samt forbedre utfordringer knyttet til HMS og arbeidsforhold i bransjene. Det er i dag bransjeprogram innen renhold, transport, uteliv og bilbransjen. Arbeidstilsynet har leder- og sekretariatsfunksjonen i bransjeprogrammene, i tillegg til å være myndighetenes sentrale representant inn i samarbeidet med partene. Det er gjennomført en evaluering som gir grunnlag for videre arbeid i bransjeprogrammene.

Allmenngjøring av tariffavtaler

Allmenngjøring av tariffavtaler er et viktig virkemiddel for å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har, og å hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet. Tariffnemnda, som er et uavhengig forvaltningsorgan, fastsetter allmenngjøringsforskrifter. Nemnda består av fem medlemmer; tre nøytrale, én representant for arbeidstakersiden og én for arbeidsgiversiden. Etter krav fra en arbeidstaker- eller arbeidsgiverorganisasjon som er part i avtalen og har innstillingsrett etter arbeidstvistloven, kan Tariffnemnda fastsette at lønns- og arbeidsvilkår som følger av en tariffavtale helt eller delvis skal gjelde for alle arbeidstakere som utfører arbeid innenfor tariffavtalens virkeområde. I praksis betyr det at et lønnsnivå framforhandlet av tariffpartene blir minstelønn for en bestemt bransje. Det er nå allmenngjorte forskrifter i ni bransjer. Arbeidstilsynet fører tilsyn med etterlevelsen av forskriftene.

Allmenngjøringsordningen har flere regler som til sammen skal gjøre den effektiv og sikre etterlevelse av gjeldende lønns- og arbeidsvilkår, samt motvirke arbeidslivskriminalitet. En evaluering gjennomført av Samfunnsøkonomisk analyse i 2021 konkluderte med at allmengjøringsordningen fungerer etter hensikten gjennom å bidra til å redusere sosial dumping og konkurransevridning. Departementet vil, i dialog med partene i arbeidslivet, vurdere justeringer i regelverket, herunder utvidelse av solidaransvaret.

Informasjon og veiledning

Styrking av arbeidstakeres rettigheter, økt tilsynsinnsats og målrettet informasjon og kommunikasjon er Regjeringens viktigste tiltak for å hindre utnyttelse av arbeidstakere.

Det er viktig at også utenlandske arbeidstakere og arbeidsgivere kjenner til sine plikter og rettigheter i det norske arbeidslivet. Dette kan bl.a. forebygge sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Gjennom Servicesentrene for utenlandske arbeidstakere (SUA) samarbeider Arbeidstilsynet, Skatteetaten, politiet og Utlendingsdirektoratet om å gi informasjon og veiledning til utenlandske arbeidstakere og deres arbeidsgivere om norsk arbeidsliv. Etatene arbeider med å styrke og videreutvikle disse servicesentrene.

Kommunikasjonskampanjen «Know Your Rights», finansiert av EØS-midler, er gjennomført av Arbeidstilsynet i samarbeid med myndighetene i Bulgaria, Romania, Estland og Litauen. Kampanjen avsluttes i løpet av 2022, men innholdet vil bli videreført og videreutviklet til en fast del av Arbeidstilsynets informasjon og veiledning til utenlandske arbeidstakere og arbeidsgivere, på flere ulike språk.

Samarbeid med andre lands myndigheter, bl.a. gjennom Det europeiske arbeidsmarkedsbyrået (ELA), vil også kunne bidra til bedre informasjon til utenlandske arbeidstakere og virksomheter.

Seriøsitet i anskaffelser

Regjeringen vil utarbeide en Norgesmodell med nasjonale seriøsitetskrav for alle offentlige anskaffelser. Offentlig sektor kjøper varer og tjenester for over 600 mrd. kroner hvert år, der rundt 1/3 av dette er innen bygg og anlegg. Disse innkjøpene kan utgjøre et attraktivt marked for kriminelle aktører. Det er viktig at offentlige myndigheter bruker sin innkjøpsmakt til å fremme seriøsitet og forebygge sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, bl.a. ved å stille krav til leverandørene, og at oppdragsgiverne følger opp at kravene etterleves.

Utarbeidelsen av Norgesmodellen vil skje gradvis, og starter hovedsakelig med tiltak for å styrke reguleringene i innkjøpsreglene innen bygg/anlegg og renhold. Arbeidet skjer i samarbeid mellom Nærings- og fiskeridepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Det foreslås et tiltak knyttet til forbedret veiledning og informasjon om seriøsitetskrav i offentlige anskaffelser. Dette vil understøtte arbeidet med Norgesmodellen, jf. del I, punkt 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer. Det vises for øvrig til Nærings- og fiskeridepartementets omtale av prioriteringer 2023 for konkurransepolitikken i budsjettproposisjonens del II, programkategori 17.10 Forvaltning og rammebetingelser.

Regjeringen vil ut over dette også legge til rette for at forbrukere, private virksomheter og offentlige innkjøpere kan finne fram til og benytte seriøse leverandører. Arbeidstilsynet har egne godkjenningsordninger for virksomheter i renhold og bilpleie. Regjeringen har lagt fram forslag om tilsvarende godkjenningsordning for bemanningsbransjen. Tiltak for å øke kjennskapen til disse ordningene vil bidra til å gjøre det enklere for innkjøpere å føre kontroll med sine leverandører.

Myndighetene følger også utviklingen på området tett. Departementet har sammen med Nærings- og fiskeridepartementet gitt Deloitte i oppdrag å foreta en evaluering av hvordan offentlige innkjøp bidrar til å fremme seriøsitet. Rapport ble offentliggjort 8. juli 2022.

Den internasjonale arbeidstakerorganisasjonen (ILO) og FNs bærekraftmål

ILO er en viktig internasjonal arena for å fremme grunnleggende rettigheter i arbeidslivet og trepartssamarbeidet. Myndighetene og partene i arbeidslivet samarbeider om norsk oppfølging av ILO gjennom arbeidet i Den norske ILO-komiteen. Nordiske myndigheter samarbeider tett om arbeidet i ILO gjennom Nordisk ILO Samrådsgruppe.

Under årets arbeidskonferanse vedtok ILOs generalforsamling bl.a. at helse-, miljø og sikkerhet (HMS) skal bli en grunnleggende menneskerettighet i arbeidslivet. Videre diskuterte arbeidskonferansen sysselsettingspolitikk, solidaritetsøkonomi, ny internasjonal standard for lærlinger samt alvorlige brudd på konvensjoner som regulerer internasjonale arbeidstakerrettigheter.

FN har utviklet et sett med bærekraftmål for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. Bærekraftmål 8 handler om anstendig arbeid og økonomisk vekst. Delmål 8.8 omhandler behovet for å beskytte arbeidstakerrettigheter og fremme et trygt og sikkert arbeidsmiljø for alle arbeidstakere, herunder arbeidsinnvandrere og særlig kvinnelige arbeidsinnvandrere, samt arbeidstakere i vanskelige arbeidsforhold. Norge har gjennom sin arbeidslivsmodell, med samarbeid mellom arbeidslivets parter og myndighetene, en helhetlig tilnærming hvor beskyttelse av arbeidstakerrettigheter og like konkurransevilkår for bedrifter er viktig. De lover, forskrifter og handlingsplaner som er utarbeidet, sikrer den store majoriteten av arbeidstakere i Norge et trygt og sikkert arbeidsmiljø i samsvar med delmål 8.8. For en samlet omtale av bærekraftmålene vises til Nasjonalbudsjettet for 2022, se også en nærmere omtale i del III.

6.2.4 Sikkerhet i petroleumssektoren og annen industrivirksomhet til havs

Over tid har HMS-nivået i petroleumsvirksomheten utviklet seg i en positiv retning, og myndighetene og partene er enige om at sikkerhetsnivået i næringen i Norge er høyt. Regjeringens ambisjon om at norsk petroleumsvirksomhet skal være verdensledende på HMS ligger fast og støttes av partene.

Et fortsatt høyt sikkerhetsnivå kan samtidig ikke tas for gitt. Det er på enkelte områder fortsatt behov for bedre forebyggende arbeid og tilpasset oppfølging av risiko. En videre utvikling i næringen krever samarbeid og høy oppmerksomhet fra selskapene, partene og myndighetene. For en nærmere omtale av tilstandsbildet, se del I, punkt 3.3. Arbeidsmiljøtilstanden.

HMS-regimet i petroleumsvirksomheten er fleksibelt og tilpasningsdyktig, har bred støtte og anses å ha hatt stor betydning for det høye sikkerhetsnivået vi har i norsk petroleumsvirksomhet. En grunnleggende faktor for regimet er at det er virksomhetene selv som er ansvarlige for sikkerheten i norsk petroleumsvirksomhet. Myndighetenes strategi for kontinuerlig forbedring av sikkerhetsnivået er derfor å ansvarliggjøre aktørene i næringen slik at disse til enhver tid opptrer forsvarlig og i samsvar med regelverket. Myndighetenes oppfølging kommer i tillegg til, og ikke som erstatning for, selskapenes oppfølging av egen virksomhet.

Et velfungerende partssamarbeid er en viktig forutsetning for HMS-regimet i norsk petroleumsvirksomhet. God og åpen kommunikasjon og gjensidig tillit og respekt for hverandres roller og ansvar bidrar til dette. Det er samtidig viktig at samarbeidet mellom myndighetene og partene også bidrar til topartssamarbeidet i de enkelte selskapene, og at HMS-arbeidet i virksomhetene også følges opp lokalt.

Petroleumstilsynet må i sin oppfølging av næringen være tydelig i sin virkemiddel- og reaksjonsbruk og ta i bruk hele bredden av virkemidler i hele tilsynsområdet om nødvendig. Bruken av virkemidler og reaksjoner må innrettes slik at den samsvarer med alvorligheten i de forhold som avdekkes, og på en slik måte at virksomhetene tar sitt ansvar og sikrer etterlevelse av regelverket.

Som en del av oppfølgingen etter Meld. St. 12 (2017–2018) HMS i petroleumsvirksomheten, har Safetec på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet gjennomført en evaluering av Petroleumstilsynets utviklingsarbeid. Overordnet konkluderer Safetec med at Petroleumstilsynet har gjennomført endringer i tråd med forventningene fra HMS-meldingen om å styrke og tydeliggjøre deres tilsynsvirksomhet, og at dette har hatt effekter i næringen, se også kap. 642 Petroleumstilsynet.

Safetec har i tillegg på oppdrag fra Petroleumstilsynet gjennomført et utredningsprosjekt om ivaretakelse av storulykkesrisiko og arbeidsmiljø i utvinningstillatelser og rettighetshavergrupper. Utredningen har vist at rettighetshavere bidrar positivt til å opprettholde et høyt HMS-nivå på sokkelen, bl.a. gjennom rettighetshaveres påvirkning på operatøren i en utvinningstillatelse, samt gjennom kunnskaps- og erfaringsdeling mellom lisenshaverne.

Den endrede geopolitiske situasjonen i forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina har bl.a. medført økt oppmerksomhet om energisikkerhet i Europa. Trusselbildet for petroleumssektoren har ytterligere aktualisert viktigheten av sikker drift på norsk sokkel. Samtidig er aktivitetsnivået i bransjen økende, noe som gir press på kapasitet og kompetanse innen flere fagdisipliner. Myndighetene følger situasjonen tett.

Klimautfordringene spiller videre en stadig sterkere rolle. Næringen omstiller seg til også å bidra innen nye energiformer, og har stor oppmerksomhet på å utvikle og ta i bruk mer ressurseffektive og miljøvennlige løsninger. Endringsprosessene er ofte komplekse, og det kan være utfordrende å gjennomføre helhetlige vurderinger av hvilke konsekvenser endringene kan få for sikkerhet og arbeidsmiljø. Myndighetene legger vekt på at selskapene også ved endringsprosesser vektlegger sikkerheten.

Regjeringen foreslår en styrking av Petroleumstilsynet på 2 mill. kroner, som del av en styrking av innsatsen mot useriøsitet og sosial dumping. Bevilgningsøkningen omfatter bl.a. tilsynets oppfølging knyttet til regelverksendringer, herunder tilsyn og veiledning knyttet til innstrammingene i innleieregelverket, jf. del I, punkt 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer.

Havvind, havbunnsmineraler og CO₂ transport og lagring

Regjeringen vil legge til rette for aktivitet og utvikling på norsk sokkel, med økt innslag av næringer knyttet til karbonfangst og -lagring, hydrogen, havvind, havbruk og mineraler.

Som følge av dette har regjeringen lansert en satsing på havvind, med ambisjon om at det innen 2040 er tildelt områder for 30 GW havvindproduksjon i Norge – tilsvarende en utbygging på om lag 1500 vindturbiner. Dette innebærer bl.a. en satsing på norsk leverandørindustri, et godt regelverk og utvikling av nettinfrastruktur på norsk sokkel. Petroleumstilsynet er delegert ansvaret for å utvikle et regelverk for sikkerhet og arbeidsmiljø i denne virksomheten, samt føre tilsyn med at regelverket overholdes. Prosessen for utvikling av regelverket gjennomføres med tett involvering av relevante parter gjennom tilsynets Regelverksforum.

Utvinning og utnyttelse av havbunnsmineraler er et nytt satsingsområde i Norge. Den 1. april i år delegerte regjeringen ansvaret for sikkerhet og beredskap for slik virksomhet til Petroleumstilsynet. Tilsynet har tilsvarende ansvar når det gjelder transport og lagring av CO₂ på kontinentalsokkelen. Petroleumstilsynet vil utvikle et sikkerhets- og arbeidsmiljøregelverk også for denne nye industrivirksomheten til havs.

6.3 Redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet

Høyt sykefravær og frafall fra arbeidslivet har betydelige konsekvenser både for den enkelte og for samfunnet. Innsats for å redusere sykefraværet og frafallet fra arbeidslivet kan avgrenses og måles på flere måter. I omtalen under beskrives innsats rettet mot å redusere sykefravær og frafall gjennom sykdom og tidligpensjonering. Forebyggende arbeidsmiljøarbeid, innretningen av pensjonssystemet og innsatsen rettet mot arbeidsledige er også viktig for dette målet, jf. omtale under punkt 6.2 Et sikkert og seriøst arbeidsliv, punkt 6.7 Gode og forutsigbare pensjoner for dagens og framtidige generasjoner og punkt 6.1 Et velfungerende arbeidsmarked med god utnyttelse av arbeidskraften.

Sykefraværet i Norge er høyt sammenlignet med andre land og har vært forholdsvis stabilt over flere år. Utviklingen i sykefraværet og mottak av sykepenger har stor betydning for antall nye mottakere av de øvrige helserelaterte ytelsene. Overgangen til mer langvarige helserelaterte ytelser reduseres når antallet som bruker opp sykepengerettighetene går ned, jf. omtale i del I, punkt 3.5 Helserelaterte ytelser.

Sykefraværet justert for sesongvariasjoner var på 7,1 pst. i 1. kvartal og 6,5 pst. i 2. kvartal 2022, se figur 6.1. Det er det høyeste nivået siden høsten 2009. I perioden 2010 til 2021 varierte det sesongjusterte sykefraværet rundt 6 pst. Når sykefraværet også justeres for influensadiagnoser (som inkluderer koronavirus), gikk det derimot kraftig ned i 1. kvartal, før det igjen økte i 2. kvartal. De store svingningene må ses i sammenheng med stor smittespredning av omikronvarianten av covid-19.

Det er til dels store variasjoner i sykefraværet mellom ulike grupper. Kvinner har et vedvarende høyere sykefravær enn menn. Det er også betydelig forskjell mellom ulike næringer, hvor typiske kvinnedominerte yrker har et høyt sykefravær. Eldre har et høyere sykefravær enn yngre. De vanligste årsakene til legemeldt sykefravær er muskel-/skjelettplager og psykiske lidelser.

Forstørr bilde

¹ Influensadiagnoser inkluderer koronavirus.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Frafall gjennom sykdom kan resultere i mange år utenfor arbeidslivet. Det er særlig viktig å arbeide for å redusere langtidssykefraværet, ikke minst for å hindre varig frafall fra arbeidslivet ved at personer ender opp med uføretrygd. Frafall i ung alder gir betydelig lavere inntekt over livsløpet for den enkelte og høyt samfunnsøkonomisk tap, fordi flere år med forventet yrkesaktivitet går tapt. De som faller fra et arbeidsforhold, er en sårbar gruppe. Regjeringen legger stor vekt på målet om et arbeidsliv hvor alle kan delta. Se nærmere omtale under punkt 6.4 God inkludering av utsatte grupper i arbeidsmarkedet.

Det vil bli en større andel eldre i befolkningen i årene som kommer, og yrkesaktiviteten blant eldre blir derfor stadig viktigere. Som følge av økt levealder, bedre helse og bedre arbeidsinsentiver i pensjonssystemet, er det grunn til å forvente økt arbeidstilbud fra eldre arbeidstakere framover. Flere eldre i arbeid vil bidra til verdiskapning, skatteinntekter og gi den enkelte økt pensjonsopptjening. Gode og forutsigbare pensjoner for dagens og framtidige generasjoner er omtalt nærmere under punkt 6.7.

I tillegg til inntektssikring i alderdommen, skal pensjonssystemet legge til rette for en fleksibel overgang fra arbeid til pensjon. Et sentralt mål med pensjonsreformen er å stimulere eldre til å stå lenger i arbeid, og regelverket er utformet med det siktemålet. Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet en indikator for «forventet yrkesaktivitet etter 50 år». Indikatoren viser at det har vært en klar vekst i yrkesaktiviteten blant eldre de siste årene. I perioden før pensjonsreformen, fra 2001 til 2010, økte forventet yrkesaktivitet med 1,3 år. Fra 2011 til 2021 økte antall forventete yrkesaktive år etter 50 år med ytterligere 1,1 år. I 2021 kunne en 50-åring forvente å ha om lag tolv gjenstående årsverk i arbeidslivet.

Faggruppen for IA-avtalen har etablert et indikatorsett for frafall fra aktive arbeidsforhold. Indikatorene måler frafall etter langtidssykefravær (sykefravær utover ni måneder) og frafall ved tidligpensjonering. De måler utvikling på et gitt tidspunkt, og kan ikke si noe om hvorvidt frafallet blir varig eller ei. Utviklingen i frafall etter langtidssykefravær var forholdsvis stabil i perioden 2016 til 2021. Mellom 31 og 33 pst. av de langtidssykmeldte har i denne perioden falt fra et aktivt arbeidsforhold seks måneder senere. Det utgjør mellom 14 000 og 16 000 personer årlig. Utviklingen i frafall fra arbeidslivet som følge av tidligpensjonering var også ganske stabil i perioden 2016 til 2021. Mellom 12 og 14 pst. av de ansatte i alderen 62–66 år har i denne perioden gått fra et aktivt arbeidsforhold til pensjon. Det utgjør mellom 23 000 og 26 000 personer årlig.

For å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet, er det nødvendig å ta ulike virkemidler i bruk. Et effektivt og hensiktsmessig system for oppfølging av sykmeldte er viktig. Systemet for oppfølging av sykmeldte og tiltak for å styrke de ulike aktørenes rolle er omtalt under punkt 6.3.1 Redusere sykefraværet.

Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv er også et sentralt virkemiddel for å bidra til å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet, se omtale under punkt 6.3.2 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). IA-avtalen utløper ved utgangen av 2022. Regjeringen har innledet drøftinger med partene i arbeidslivet om hvordan denne avtalen skal tas videre.

6.3.1 Redusere sykefraværet

Systemet for sykefraværsoppfølging

For å redusere sykefraværet er det avgjørende med målrettet innsats fra alle de fire sentrale aktørene i sykefraværsoppfølgingen – den sykmeldte, arbeidsgiver, sykmelder og Arbeids- og velferdsetaten. Det er i dag et omfattende lovregulert system for de ulike aktørenes roller i oppfølging av sykefravær, både gjennom arbeidsmiljøloven og folketrygdloven. Arbeidsgiveren har hovedansvaret for å legge arbeidet til rette og å følge opp arbeidstakere som er sykmeldt, mens den sykmeldte har plikt til å medvirke og til å samarbeide om å finne løsninger. Sykmelder og Arbeids- og velferdsetaten har også klart definerte roller i oppfølgingsarbeidet, og etaten har bl.a. ansvar for å følge opp sykmeldte uten arbeidsgiver. Det er fastsatt «stoppunkter» med konkrete krav til oppfølging innen angitte tidsfrister. Godt forebyggende arbeidsmiljøarbeid i virksomhetene vil være et godt grunnlag for å forebygge og redusere sykefravær i virksomhetene. Tidlig innsats, tett oppfølging, tilrettelegging og utprøving av arbeidsevne er sentrale elementer som skal bidra til å redusere sykefraværet – og som dermed også er viktig for å redusere mer langvarig fravær og frafall fra arbeidslivet. For å støtte opp om de ulike aktørenes roller i dette systemet, og for å sette dem bedre i stand til å oppfylle sine plikter og roller, er det over tid satt i verk en rekke tiltak rettet mot de ulike aktørene.

Arbeids- og velferdsetaten arbeider med utvikling av digitale løsninger for å bidra til bedre oppfølging og bedre brukermøter for sykmeldte. Det pågår en omfattende digitalisering av etatens arbeid med sykefravær, både for å understøtte NAV-veiledernes arbeid, men også knyttet til tjenester rettet mot de sykmeldte, arbeidsgivere og sykmeldere. I 2018 ble det innført digital sykmelding og digital søknad om sykepenger over hele landet. Det ble i den forbindelse også gjort endringer som gjør det mulig for sykmeldte arbeidstakere å prøve seg i jobb før sykmeldingen utløper uten å gi særskilt melding til Arbeids- og velferdsetaten om dette. Digital sykmelding brukes i stadig større grad i helseforetakene, og alle helseforetakene har planer om å gå over på nye løsninger som muliggjør digitale sykmeldinger.

Gradert (delvis) sykmelding kan gi økt yrkesdeltakelse og kortere sykefravær, og er derfor et viktig virkemiddel for å redusere sykefraværet. Gradert sykmelding skal være hovedalternativet ved sykmelding, og det stilles derfor krav til den sykmeldte om at vedkommende så tidlig som mulig, og senest innen åtte uker, skal være i aktivitet. Den sykmeldte kan få unntak fra dette aktivitetskravet for rett til sykepenger når medisinske grunner klart er til hinder for slik aktivitet, eller når arbeidsrelaterte aktiviteter ikke kan gjennomføres på arbeidsplassen. Gjennomsnittlig sykmeldingsgrad avtok mye i 2004 da aktivitetskravet ble innført og legene ble pålagt å alltid vurdere gradert sykmelding. Gjennomsnittlig sykmeldingsgrad fortsatte å avta fram mot 2015, mens den i de siste årene har økt noe. Konsekvent håndheving av aktivitetskravet kan bidra til å redusere sykefraværet.2 Arbeids- og velferdsetatens oppfølging av sykmeldte har de senere årene blitt justert for å bidra til dette.

Senest innen 26 ukers sykefravær skal Arbeids- og velferdsetaten avholde dialogmøte 2 mellom den sykmeldte og arbeidsgiver, og ev. også med sykmelder til stede.3 Formålet med møtet er å snakke sammen om hva som skal til for å hindre at sykefraværet blir unødig langvarig. Aktørene skal sammen se på muligheter og begrensninger og legge planer for det videre oppfølgingsarbeidet. Over tid har det vært en utvikling i retning av at Arbeids- og velferdsetaten avholder færre dialogmøte 2. I 2019 innførte etaten en digital møtebehovstjeneste som gir NAV-veilederne bedre informasjonsgrunnlag for å vurdere hvem som skal innkalles til dialogmøte 2.

En studie fra 20204 gjennomført bl.a. av forskere ved Frischsenteret,5 konkluderer bl.a. med at dialogmøte 2 ikke reduserer gjennomsnittlig antall sykefraværsdager. Funnene i studien står i motsetning til resultater fra tidligere studier.6 På denne bakgrunn, og i lys av utviklingen i andel avholdte dialogmøte 2, ble det i 2021 gjennomført en kvalitativ og en kvantitativ studie knyttet til bruk og effekt av møtebehovstjenesten for dialogmøter med Arbeids- og velferdsetaten.

Disse studiene7 tyder på at både innføring av møtebehovstjenesten og endrede prioriteringer fra Arbeids- og velferdsdirektoratet bidrar til å forklare nedgangen i antall avholdte dialogmøte 2. De fleste veilederne som er intervjuet i den kvalitative studien opplever at tjenesten har ført til at man i større grad gjennomfører de riktige dialogmøtene. Videre viser en caseundersøkelse i denne studien at det er stor variasjon i hvordan enkeltsaker vurderes og hvilke opplysninger som vektlegges når veilederne skal vurdere om dialogmøte 2 skal avholdes. I den kvantitative studien estimeres også mulige effekter på sykefraværet. Estimatene er usikre, men færre dialogmøter ser ikke ut til å ha ført til en vesentlig økning i gjennomsnittlig sykefraværsvarighet eller sykmeldingsgrad. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil, i samråd med Arbeids- og velferdsdirektoratet, vurdere hvordan funnene i disse studiene bør følges opp.

Friskmelding til arbeidsformidling er en ordning for sykmeldte som av helsemessige årsaker ikke kan gå tilbake til sitt vanlige arbeid, men som ellers er arbeidsføre. Det er et vilkår for å få rett til sykepenger etter ordningen at man har meldt seg som arbeidssøker og at arbeidsforholdet er opphørt. Ordningen innebærer at den sykmeldte friskmeldes, men kan beholde sykepengene fullt ut i inntil tolv uker for å søke nytt arbeid. Ordningen er lite brukt. Arbeids- og velferdsdirektoratet har fått et oppdrag som kan gi grunnlag for justeringer av ordningen med sikte på å øke bruken av den.

I tilfeller hvor bedriftsintern tilrettelegging ikke fører fram, skal Arbeids- og velferdsetaten vurdere så tidlig som mulig om arbeidsrettede tiltak skal prøves. For å støtte opp under og styrke dette ansvaret, er det gjennom IA-avtalen etablert et forsøk med utvidet bruk av kompetansetiltak for langtidssykmeldte. Til bruk i enkeltsaker med lange og/eller hyppig gjentakende sykefravær, hvor arbeidstaker og arbeidsgiver har vurdert og/eller forsøkt å løse utfordringene på arbeidsplassen uten å lykkes, er det gjennom IA-avtalen etablert et tilskudd til ekspertbistand. Se nærmere omtale av disse tiltakene under punkt 6.3.2 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) nedenfor og under kap. 2650, post 76.

HelseIArbeid er en modell for tjenestesamhandling som sikter seg inn mot grupper som står i fare for å bli sykmeldt eller falle ut av arbeidslivet pga. muskel-/skjelett- og/eller psykiske plager. Den består både av et bedriftstiltak rettet mot virksomhetene og et individtiltak rettet mot enkeltpersoner. Tiltaket er også omtalt under punkt 6.3.2 nedenfor og under punkt 6.4 God inkludering av utsatte grupper i arbeidsmarkedet.

Det er utviklet en rekke digitale tjenester som skal bistå virksomheter i arbeidet med å forebygge og redusere sykefravær. Dersom slike digitale tjenester ikke er tilstrekkelige, kan virksomheter få bistand fra NAV Arbeidslivsenter. Arbeidslivssentrene er nærmere omtalt under punkt 6.3.2 nedenfor.

Tiltak knyttet til sykmelders rolle og dialog mellom aktørene i et sykefravær

Det er over tid etablert flere virkemidler for å støtte opp om sykmelders rolle i sykefraværsoppfølgingen. Det er etablert et beslutningsstøttesystem for sykmeldere som skal gi faglig støtte til sykmeldere og bidra til større forutsigbarhet og likebehandling i sykmeldingsprosessen. Videre er det etablert obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid, for å sikre at leger har tilstrekkelig kunnskap til å vurdere pasientens arbeidsevne og mulighet til å være helt eller delvis i arbeid. Som en oppfølging av IA-avtalen 2019–2022 er det etablert en kursmodul i sykmeldingsarbeid i regi av Senter for kvalitet i legetjenester, se nærmere omtale under punkt 6.3.2 nedenfor.

For å få rett til sykepenger kreves i utgangpunktet personlig oppmøte hos sykmelder for at sykmelder skal kunne vurdere om vilkårene er oppfylt. Regjeringen ønsker at det også skal kunne gis sykmelding ved e-konsultasjon, og sendte et forslag om dette på høring 8. juni 2022. Høringsfristen var 31. august, og det tas sikte på å fremme forslag for Stortinget om dette i løpet av høsten 2022. Legene har en portvokterrolle for sykepenger, og det er viktig at denne ikke svekkes. For å unngå uheldige virkninger, som at sykmelding utstedes på feil grunnlag, ble det i forslaget som var på høring foreslått enkelte rammer for ordningen. Rammene er knyttet til forholdet mellom lege og pasient, pasientens diagnose og krav til faglig forsvarlighet. Ut året 2022 er det i forbindelse med koronapandemien i midlertidig forskrift gitt adgang til at sykmelding kan gis ved e-konsultasjon, uten fysisk oppmøte. Nasjonalt senter for e-helseforskning har evaluert bruken av og erfaringer med bruk av e-konsultasjon ved sykmelding.8 Erfaringene er i hovedsak positive. Det å kunne sykmelde ved e-konsultasjon er tidsbesparende og fleksibelt for sykmelder, som i de aller fleste tilfeller er pasientenes fastlege. Også for pasienter vil sykmelding ved e-konsultasjon kunne være tidsbesparende, særlig for pasienter med lang reisevei. Dessuten kan det å reise til et legekontor oppleves som en unødig byrde når man er syk. I forslaget som var på høring ble det presisert at personlig oppmøte fortsatt skal være hovedregel, og at pasienter som ønsker å møte personlig alltid skal ha rett til dette.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har i samråd med Helsedirektoratet utarbeidet rapporten «Informasjonsutveksling mellom NAV og fastleger – en gjennomgang av attester og erklæringer som fastleger utsteder for Arbeids- og velferdsetaten». I rapporten er det anbefalt å fortsette arbeid med å digitalisere dialogen mellom Arbeids- og velferdsetaten og fastleger og annet helsepersonell. Det framkommer at det største forbedringspotensialet handler om hvordan informasjonsinnhentingen gjennomføres, herunder prosessen for dialog og samhandling. Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og direktoratene arbeider for tiden med oppfølging av anbefalingene i rapporten.

Sysselsettingsutvalget har i sine rapporter diskutert tiltak for å redusere sykefraværet.9 Det er særlig lagt vekt på å redusere langtidsfraværet, og dermed også redusere risikoen for frafall fra arbeidslivet. De har både foreslått tiltak knyttet til sykepengeordningen og til oppfølging av sykmeldte. Regjeringen vil i samråd med partene i arbeidslivet vurdere hvordan utvalgets forslag på dette området ev. skal følges opp. Som ledd i en vurdering av utvalgets forslag, har departementet gitt Vista Analyse og Frischsenteret i oppdrag å evaluere og utrede mulige endringer i skjermingsordningen for kronisk syke og forsikringsordningen for små bedrifter. Rapport fra utredningen ble ferdigstilt i september 2022.

6.3.2 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen)

Ett av virkemidlene for å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet er intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). I desember 2018 ble regjeringen ved arbeids- og sosialministeren og partene i arbeidslivet enige om en intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv for perioden 2019–2022 (IA-avtalen 2019–2022).

Målet med IA-avtalen er å legge til rette for at så mange som mulig kan arbeide så mye som mulig, så lenge som mulig. Arbeidet med å forebygge og redusere sykefravær skal skje på den enkelte arbeidsplass, og avtalens innsatsområder, organisering og virkemidler skal støtte virksomhetenes arbeid.

IA-avtalen 2019–2022 har to mål. Det ene målet er å redusere sykefraværet med 10 pst. sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018, som var på 5,7 pst. Det andre målet i avtalen er å redusere frafallet fra arbeidslivet. Den bransje- og sektorvise utviklingen innen arbeidsmiljø, sykefravær og frafall er viktig for utviklingen i avtalens nasjonale mål. For å støtte opp under målene i avtalen, er bedre forebyggende arbeidsmiljøarbeid og innsats mot lange og/eller hyppig gjentakende sykefravær løftet fram som innsatsområder i avtalen.

I perioden 2018 til 2021 har det sesong- og influensajusterte10 sykefraværet økt med 1,8 pst. I 1. kvartal 2022 ble sykefraværet målt på denne måten kraftig redusert, før det igjen økte i 2. kvartal. De store svingningene må ses i sammenheng med stor smittespredning av omikronvarianten av covid-19. I 2. kvartal lå sykefraværet dermed 3,5 pst. over årsgjennomsnittet for 2018. Frafall etter langtidssykmelding (som andel av alle sysselsatte) var i 2021 på samme nivå som i 2018. Også frafall blant arbeidstakere i alderen 62–66 år ved tidligpensjonering var om lag uendret i perioden 2018 til 2021.

Oppfølgingen av IA-avtalen på nasjonalt nivå er ivaretatt gjennom det partssammensatte Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd under ledelse av arbeids- og inkluderingsministeren. Den operative oppfølgingen ivaretas av en partssammensatt koordineringsgruppe ledet av Arbeids- og inkluderingsdepartementet. En partssammensatt faggruppe følger og drøfter status og utviklingen i IA-målene.

IA-avtalen skal stimulere til kunnskapsutvikling, både innenfor avtalens innsatsområder og om tiltak på arbeidsplassene og partssamarbeidet på arbeidsplassnivå. Det er satt av midler til utvikling av bedre data- og kunnskapsgrunnlag. Det er etablert et statistikkforum og et FoU-program, begge ledet av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Det er videre iverksatt FoU-aktiviteter for å evaluere bransjeprogrammene og arbeidsmiljøsatsingen. For nærmere omtale, se kap. 601, post 22.

IA-avtalen 2019–2022 omfatter følgende virkemidler:

• Arbeidsmiljøsatsing

• Bransjeprogrammer

• Tilskudd til ekspertbistand

• Forsøk med kompetansetiltak

• Bedre data- og kunnskapsgrunnlag

• Utvikling av kursmodul i sykmeldingsarbeid

• En koordinert arbeidslivstjeneste

• HelseIArbeid

Virkemidlene er nærmere omtalt nedenfor og til dels også under programkategoriene.

Arbeidsmiljøsatsingen, i regi av Arbeidstilsynet, STAMI, Arbeids- og velferdsetaten og Petroleumstilsynet, bidrar til å støtte opp under partenes ansvar for forebyggende arbeidsmiljøarbeid i virksomhetene. Satsingen gir kunnskap, kompetanse, rådgivning og veivisning i forebyggende arbeidsmiljøarbeid. Arbeidet skal understøtte virksomhetenes forebyggende arbeidsmiljøarbeid på de områder som i størst grad bidrar til å redusere sykefravær og frafall. Det er etablert en nettbasert arbeidsmiljøportal for å formidle mest mulig målrettet og bransjerettet kunnskap, og verktøy om effektivt forebyggende arbeidsmiljøarbeid til ulike bransjer/sektorer og virksomheter. Per 1. september 2022 er det utviklet og lansert innhold for 15 bransjer på portalen. Arbeidsmiljøportalen er et langsiktig arbeid som vil bygges ut over tid. En følgeevaluering av arbeidsmiljøsatsingen utføres av Agenda Kaupang. Sluttrapport vil foreligge i 2023.

For å målrette innsatsen mot bransjer og sektorer som har stort potensiale for å redusere sykefravær og frafall, er det etablert bransjeprogrammer i syv bransjer: sykehus, sykehjem, barnehager, leverandørindustrien olje og gass, næringsmiddelindustrien, rutebuss og persontrafikk, og bygg og anlegg. Et viktig mål for bransjeprogrammene er å tydeliggjøre og forsterke partenes arbeid på bransje- og virksomhetsnivå, og partene har hovedansvaret for å drive programmene. Myndighetene, ved Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten og Petroleumstilsynet, deltar på strategisk nivå. Bransjeprogrammene prøver ut ulike målrettede og kunnskapsbaserte tiltak rettet mot reelle behov på den enkelte arbeidsplass. Gjennomføring av tiltak og oppfølging skjer i regi av relevante organisasjoner på bransjenivå, og i samarbeid mellom partene på arbeidsplassene. NAV Arbeidslivssenter har en sentral rolle i å støtte arbeidet på den enkelte arbeidsplass. Ettersom det har tatt tid før bransjeprogrammene var organisert og klare til å iverksette tiltak, og arbeidet ble forsinket på grunn av koronapandemien, er bransjeprogrammene forlenget til 30. juni 2023, selv om IA-avtalen utløper ved utgangen av 2022. Se nærmere omtale under kap. 601, post 71.

På oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet gjennomfører Deloitte en evaluering av bransjeprogrammer som virkemiddel i IA-avtalen. Videre er STAMI tildelt midler for å gjennomføre arbeidsmiljøkartlegginger i bransjer som har bransjeprogrammer. Sluttrapporter for disse prosjektene vil foreligge i 2023.

For omtale av arbeidsmiljøtilstanden, se del I, punkt 3.3 Arbeidsmiljøtilstanden. For nærmere omtale av arbeidsmiljø og sikkerhetsområdet, se under punkt 6.2 Et sikkert og seriøst arbeidsliv. For omtale av Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt, se programkategori 09.40.

Som en oppfølging av IA-avtalen og for å støtte legers sykmeldingsarbeid, fikk Senter for kvalitet i Legekontor (SKIL), nå Senter for kvalitet i legetjenester, i 2019 i oppdrag å utvikle en kursmodul i sykemeldingsarbeid. Kursmodulen ble lansert i 2020. Den bygger på eksisterende faglige støtteverktøy for sykmeldere og understøtter IA-avtalens mål om lavere sykefravær og redusert frafall fra arbeidslivet. Evaluering av kursmodulen viser at kurset ser ut til å ha bidratt til en endring i legenes sykmeldingspraksis. Det er en økning i bruk av gradert sykmelding blant de legene som har gjennomført kurset, og kurset har også ført til mer kommunikasjon med pasient og arbeidsgiver. Det har ikke ført til signifikante endringer i sykmeldingsvarighet. Kursmodulene har også bidratt til å gi legene bedre oversikt og bedre kvalitet i egen sykmeldingspraksis. Kursmodulen i sykmeldingsarbeid er nå en del av SKIL sitt kurstilbud. Det er refusjonsgodkjent av Den norske legeforening, noe som betyr at deltakere får støtte til kursavgift samt kompensasjon for tapt arbeidstid.

NAV Arbeidslivssenter er også et virkemiddel i IA-arbeidet. Arbeidslivssentrenes primæroppgaver er oppfølging av virksomheter innen IA-arbeid, og prosessveiledning av virksomheter innenfor de tre hovedtjenestene: redusere sykefravær, forebyggende arbeidsmiljøarbeid og HelseIArbeid. Arbeids- og velferdsetatens samlede innsats overfor virksomhetene skal sikre helhetlige og koordinerte tjenester til arbeidsgivere i form av selvbetjente digitale tjenester og tjenester med prosesstøtte til prioriterte virksomheter. For i størst mulig grad å bidra til å nå målene i IA-avtalen, er innsatsen fra NAV Arbeidslivssenter rettet mot virksomheter med høyest sykefravær og størst potensiale for reduksjon.

HelseIArbeid er et tiltak i IA-avtalen og en modell for tjenestesamhandling om helsefremmende og forebyggende tiltak rettet mot arbeidslivet. Modellen sikter seg inn mot grupper som står i fare for å bli sykmeldt eller falle ut av arbeidslivet pga. muskel-, skjelett- og/eller psykiske plager. Tiltaket er nærmere omtalt under punkt 6.4 God inkludering av utsatte grupper i arbeidsmarkedet.

Som en del av IA-avtalen 2019–2022 er det etablert en ordning med tilskudd til ekspertbistand til bruk i enkeltsaker med lange og/eller hyppig gjentakende sykefravær. Det er også satt i gang et forsøk med kompetansetiltak for sykmeldte som pga. sykdom eller skade ikke kan komme tilbake til sin tidligere arbeidsgiver. Disse tiltakene er nærmere omtalt under kap. 2650, post 76.

Regjeringen har innledet drøftinger med partene i arbeidslivet om hvordan denne avtalen skal tas videre.

6.4 God inkludering av utsatte grupper i arbeidsmarkedet

Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Arbeid utjevner økonomiske og sosiale forskjeller, motvirker fattigdom og gir den enkelte mulighet til økonomisk selvstendighet. Regjeringen legger vekt på at alle som kan og vil jobbe skal få mulighet til det, og at arbeidslivet er åpent og inkluderende.

Situasjonen i arbeidsmarkedet er nå bedre enn på mange år, med lav arbeidsledighet og høy sysselsetting, jf. omtalen under punkt 3.2 Situasjonen i arbeidsmarkedet. Det gir økte muligheter for utsatte grupper som nå står utenfor arbeidslivet. Fortsatt er det likevel for mange i yrkesaktiv alder som ikke deltar i arbeidsmarkedet, og antallet personer med nedsatt arbeidsevne har økt under koronapandemien. Personer med lav formell kompetanse, personer med helseproblemer, enkelte unge og noen innvandrergrupper er overrepresentert blant dem som har utfordringer med å komme i arbeid. Mange av dem som har vært uten arbeid lenge, har omfattende bistandsbehov og trenger arbeidsrettet oppfølging for å komme i jobb.

For å bidra til god inkludering av utsatte grupper i arbeidsmarkedet, er det sentralt å motvirke passivitet og styrke jobbmulighetene for personer med nedsatt arbeidsevne og arbeidsledige som har problemer med å skaffe seg arbeid på egen hånd. Det er videre viktig å motvirke utstøting og diskriminering, samt sikre et tilrettelagt arbeidstilbud for grupper som trenger dette.

Mange av dem som står utenfor arbeidslivet opplever flere utfordringer samtidig, som sammen kan gjøre det vanskelig å komme i jobb. Dette knytter seg ofte til manglende kompetanse og psykiske og/eller fysiske helseproblemer. Samarbeidet mellom ulike offentlige tjenester er viktig, og virkemidlene innenfor arbeids- og velferdspolitikken og på opplærings- og helsefeltet må ses i sammenheng for å bistå personer med slike sammensatte utfordringer på en god måte. Arbeids- og velferdsetaten samarbeider derfor med tilgrensende tjenester for å få på plass flere tilrettelagte tilbud, bl.a. knyttet til helse og utdanning. Det er særlig viktig å fange opp unge tidlig, slik at de får nødvendig bistand til å fullføre utdanning og delta i arbeidslivet.

Under dette målet omtales hvordan innsats innenfor arbeids- og velferdspolitikken, i samarbeid med opplærings- og helsepolitikken, kan bidra til god inkludering i arbeid for utsatte grupper.

Det er et mål for regjeringen at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne være i arbeid på linje med andre. Hjelpemidler og tilrettelegging er sentrale virkemidler for å gi innpass i arbeidslivet og beholde denne gruppen i jobb, jf. nærmere omtale av hjelpemidler under programkategori 29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne mv. og punkt 6.8 Inkludering i samfunnet og gode levekår for de dårligst stilte.

6.4.1 Innsats for ungdom

Mange unge strever med å komme i jobb. Unge personer som ikke kommer inn i, og får fotfeste i arbeidsmarkedet, risikerer å bli stående varig utenfor. Flere år uten inntektsgivende arbeid innebærer et stort tap, både for den enkelte og for samfunnet. Det er derfor særlig viktig å unngå utenforskap blant de yngste. Unge er en prioritert målgruppe i arbeidsmarkedspolitikken.

Mange unge som har behov for arbeidsrettet oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten, har liten arbeidserfaring og svake grunnleggende ferdigheter. En stor andel har også nedsatt arbeidsevne og helseproblemer, særlig psykiske lidelser, og andre tilleggsutfordringer. Unge innvandrere med svake norskferdigheter og lavt utdanningsnivå, er særlig utsatt i arbeidsmarkedet.

Økte kompetansekrav i arbeidsmarkedet, gjør at det er et økende gap mellom utsatte unges kompetanse og den kompetansen bedriftene trenger. Samtidig skaper den lave ledigheten og den store etterspørselen etter arbeidskraft en mulighet som gjør at flere utsatte unge kan få innpass i arbeidslivet dersom de får nødvendig hjelp.

Ulike undersøkelser av tidligere og nåværende innsats for unge, viser at tidlig innsats, tett individuelt tilpasset oppfølging og godt tverrfaglig samarbeid mellom helse-, arbeids- og utdanningsmyndighetene, er viktig for å lykkes med å få unge i jobb eller utdanning. God tid til oppfølging løftes fram som en grunnleggende forutsetning. En fast kontaktperson er også trukket fram som viktig for å bygge tillit og avklare behov. Dagens ungdomsinnsats gir unge NAV-brukere tilbud om arbeidsrettet oppfølging innen åtte uker, men sikrer ikke tett nok oppfølging etter det.

Regjeringen ønsker et løft i satsingen på unge som står utenfor arbeid og utdanning. For å sikre at unge får tett oppfølging så lenge det er nødvendig, foreslår regjeringen en ny ungdomsgaranti. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten i 2023, slik at etaten kan ansette flere veiledere som skal følge opp unge. I dette inngår også en styrking av ungdomsveiledernes kompetanse, jf. omtale under kap. 605, post 01.

Med færre unge brukere per veileder vil oppfølgingen kunne bli tettere og mer systematisk, og ivareta flere ulike oppgaver. Veilederen vil være en fast kontaktperson, og kan bidra til å koordinere bistanden mellom ulike aktører og hjelpeinstanser for unge med sammensatte behov. Dette gir rom for å bygge tillit, avklare behov og finne fram til mulige løsninger gjennom dialog med brukeren, arbeidsgivere og andre tjenesteytere som helse- og utdanningssektoren.

Individuelt tilpasset oppfølging skal motvirke lange passive perioder utenfor utdanning og arbeid. Målet er at flere personer under 30 år som har behov for arbeidsrettet oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten, herunder mottakere av arbeidsavklaringspenger, skal komme i ordinært arbeid. Hjelp til å fullføre utdanning som et ledd i å komme i arbeid, vil kunne inngå. Oppfølgingen skal bl.a. kunne gis samtidig med deltakelse i arbeidsrettede aktiviteter, medisinsk behandling og på arbeidsplassen. Det vil bli lagt vekt på å finne fram til løsninger i dialog med den unge, arbeidsgivere og andre tjenesteytere som helse- og utdanningssektoren.

Regjeringens satsing på en ny ungdomsgaranti må ses i sammenheng med satsinger i tilknytning til oppsøkende psykisk helse- og rusarbeid blant barn og unge, se Prop. 1 S (2022–2023) for Helse- og omsorgsdepartementet. Slikt oppsøkende arbeid har som mål å forebygge utenforskap, psykisk uhelse og rusmiddelmisbruk blant barn og unge, bl.a. gjennom å komme tidlig inn med relevante tiltak.

I tillegg til regjeringens nye ungdomsgaranti, er unge prioritert for deltakelse i arbeidsmarkedstiltak og målgruppe for flere ulike satsinger. Offentlige og private virksomheter kan bl.a. få tilskudd for å ta inn unge som er under oppfølging fra NAV-kontoret på sommerjobb. Videre kan unge som har behov for tett oppfølging under gjennomføring av opplæring som arbeidsmarkedstiltak, få tilbud om oppfølgingstjenester i Arbeids- og velferdsetatens egen regi, og unge med psykiske lidelser og/eller rusproblemer er målgruppen for forsøk med IPS ung. IPS ung innebærer tett og samtidig oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten og helse- og omsorgstjenesten med sikte på å få flere til å gjennomføre utdanning og komme over i lønnet arbeid. Se også omtale under punkt 6.1.4 nedenfor.

Arbeids- og velferdsetaten samarbeider med Oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen om unge som faller ut av videregående opplæring. Det er behov for å styrke dette samarbeidet og sikre at de unge fanges opp tidligere. Arbeids- og velferdsdirektoratet kartlegger, i samarbeid med Utdanningsdirektoratet, samarbeidsflater og utfordringer i samarbeidet mellom oppfølgingstjenesten og Arbeids- og velferdsetaten. Med utgangpunkt i denne kartleggingen vil det i 2023 iverksettes en pilot for å prøve ut hvordan Oppfølgingstjenesten kan samarbeide med Arbeids- og velferdsetaten og andre tjenester, som f.eks. skolehelsetjenesten, om å forebygge frafall fra videregående opplæring. Det vises også til forslag fra Kunnskapsdepartementet om å utvide øvre aldersgrense for målgruppen for oppfølgingstjenesten fra 21 år til 25 år, jf. omtale i Prop. 1 S (2022–2023) for Kunnskapsdepartementet.

Noen unge bruker mye tid på dataspill og gaming. Det er viktig å forhindre at disse faller ut av skolesystemet. Samtidig kan det være et potensial for å videreutvikle og bedre nyttiggjøre seg unge gameres digitale kompetanse i arbeidslivet og koble dem opp mot bedrifter som trenger arbeidskraft. Arbeids- og velferdsetaten fortsetter å videreutvikle innsatsen overfor unge gamere gjennom piloter i Møre og Romsdal og Troms og Finnmark.

Se også omtale av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år under punkt 6.8 Inkludering i samfunnet og gode levekår for de vanskeligst stilte.

Innsatsen for utsatte unge må ses i sammenheng med oppfølgingen av FNs bærekraftsmål, delmål 8.6 om å redusere prosentandelen unge som verken er i arbeid, under utdanning eller i opplæring vesentlig. Oppfølging av bærekraftsmålene omtales samlet i del III.

6.4.2 Arbeidsorientert uføretrygd

Andelen uføretrygdede i befolkningen har økt over tid. Særlig bekymringsfull er økningen blant unge, nettopp fordi unge mennesker potensielt har mange år foran seg i arbeidslivet.

Det viktigste for å forhindre ungt utenforskap er å bidra til at unge mennesker, også de med helseutfordringer, kommer i ordinært arbeid. Innsatsen fra det offentlige gjennom skole, helsevesenet og Arbeids- og velferdsetaten må settes inn tidlig, og fortrinnsvis før uføretrygd blir aktuelt. Denne innsatsen forsterkes bl.a. gjennom regjeringens forslag om en ny ungdomsgaranti, se punkt 6.4.1 over.

Samtidig er det en betydelig gruppe unge med helsemessige utfordringer som til tross for arbeidsrettet oppfølging ikke klarer å konkurrere i det ordinære arbeidsmarkedet. Gevinstene er store dersom disse likevel kan bidra i produktivt arbeid med arbeidsevnen de har. Regjeringen vil derfor gjøre det lettere å kombinere trygd og arbeid, bl.a. gjennom en aktivitetsreform for nye mottakere av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.

Til tross for ulike tiltak for å øke andelen som kombinerer uføretrygden med arbeid, er mindre enn 20 pst. av dem som mottar uføretrygd registrert med et arbeidsforhold. Andelen er særlig lav blant unge mottakere. Om lag 25 pst. av nye uføre får innvilget gradert uføretrygd. Gjennom uførereformen i 2015 ble det innført en ny, fleksibel og «sømløs» ordning for å kombinere uføretrygd og arbeid, slik at den uføre kunne tilpasse seg sin egen (varierende) inntektsevne og ikke til terskler i regelverket. Uføre har likevel i liten grad økt sin deltakelse i inntektsgivende arbeid etter reformen.

Sysselsettingsutvalget påpekte i NOU 2021: 2 at en hovedutfordring med dagens uføreordning er at den legger for liten vekt på etterspørselssiden i arbeidsmarkedet, dvs. tiltak som mobiliserer arbeidsgivere til å ansette flere personer med helseutfordringer. Arbeidsmarkedspolitikken har tradisjonelt lagt mest vekt på tilbudssiden, dvs. at personer med nedsatt arbeidsevne skal kunne øke sine muligheter for å få en jobb i det ordinære arbeidsmarkedet gjennom kvalifisering, arbeidstrening og i noen grad økonomiske insentiver. Derimot er det lite omfang av effektive tiltak som gjør at arbeidsgivere faktisk vil ansette arbeidstakere med nedsatt arbeidsevne. Det gjelder særlig de som bare kan jobbe i små stillingsprosenter, og som på grunn av helseutfordringer ikke kan møte det ordinære arbeidslivets krav til bl.a. effektivitet og stabil tilstedeværelse.

Som et mulig svar på denne utfordringen foreslo et flertall i Sysselsettingsutvalget å prøve ut såkalt arbeidsorientert uføretrygd som et avgrenset forsøk. Formålet er at flere av dem som i dag får vedtak om 100 pst. uføretrygd i stedet skal få vedtak om arbeidsorientert gradert uføretrygd, og få hjelp til å kombinere uføretrygd med inntektsgivende arbeid. Arbeidsorientert uføretrygd har enkelte likhetstrekk med fleksjobbordningen i Danmark. Denne ordningen kan vise til gode resultater, der hele 83 pst. av deltakerne kom i arbeid to år etter at de kom inn i ordningen. Erfaringene fra Danmark tyder på at arbeidsmarkedsmyndighetene har en viktig oppgave i å gi god oppfølging før og etter at et arbeidsforhold etableres, men også i å skape etterspørsel etter disse arbeidstakerne.

Regjeringen ønsker å legge til rette for at flere kan kombinere arbeid og trygd, og at alle som kan og vil jobbe skal få mulighet til det. Det er også ønskelig å få ny kunnskap om hvordan man best mulig kan inkludere flest mulig unge med helseutfordringer i arbeid. Regjeringen foreslår derfor å teste ut en aktivitetsreform for nye mottakere av uføretrygd gjennom et avgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for nye uføre under 30 år. Forsøket vil følges tett gjennom en prosess- og effektevaluering.

I forsøket skal to nye virkemidler kombineres; at også personer som har fått vedtak om (arbeidsorientert) uføretrygd skal få tett oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten og at det avtales mellom partene i arbeidslivet at lønnen i disse tilfellene kan settes lavere enn lønn fastsatt på ordinære vilkår (trygdejustert lønn). Trygdejustert lønn innebærer at lønnen fastsettes ut fra det arbeidet som den uføre kan utføre, slik at arbeidsgiver vil ønske å ansette vedkommende. Risiko for arbeidsgiver kan i tillegg vurderes redusert gjennom lettelser i finansieringsansvaret for sykepenger mv. Det gis inntektssikring i arbeidssøkerperioden. For den som får et vedtak om arbeidsorientert uføretrygd vil samlet inntekt fra gradert uføretrygd og arbeidsinntekt bli høyere enn hva vedkommende ville fått med 100 pst. uføretrygd. For å hindre fortrengingseffekter og misbruk av ordningen, er det nødvendig at trygdejustert lønn kun kan gis til personer som har fått vurdert at de ikke har muligheter til å få arbeid i ordinært arbeidsliv. Forsøket skal ikke påvirke måten Arbeids- og velferdsetaten og bruker jobber sammen i arbeidsavklaringspengeperioden med sikte på ordinært arbeid. Dette forslaget skiller seg fra dagens ordning med gradert uføretrygd, der deltidsarbeid kombineres med en gradert uføreytelse. Personer som er vurdert å kunne arbeide deltid på ordinære vilkår vil ikke oppfylle vilkårene for deltakelse i forsøket, og det vil ikke være anledning til å ansette disse arbeidstakerne med trygdejustert lønn.

Regjeringen vil ha dialog med partene i arbeidslivet om hvordan forsøket skal avgrenses, samt hvordan ordningen mer konkret skal utformes. Behovet for tilpasninger i tariffavtaler mv. må også drøftes nærmere med partene. Det må videre avklares hvordan trygdejustert lønn i praksis skal fastsettes, herunder hvilken rolle Arbeids- og velferdsetaten skal ha i denne sammenhengen.

Det foreslås at forsøket avgrenses til nye uføre under 30 år. Det legges videre opp til at forsøket avgrenses til virksomheter med tariffavtale. En slik avgrensing kan begrense tilgangen på mulige arbeidsplasser noe, men dette må vurderes opp mot at det kan gi økt trygghet for deltakerne i forsøket. Andre avgrensinger, for eksempel geografisk, kan også vurderes.

Se også omtale under programkategori 09.00, kap. 601, post 21 og programkategori 09.10, kap. 605, post 01.

6.4.3 Kompetanse for inkludering og omstilling

Høyere kompetansekrav og sterkere skille mellom de som står utenfor og de som er innenfor arbeidsmarkedet stiller større krav til både arbeidsmarkedspolitikken og kompetanse- og utdanningspolitikken. Det må legges til rette for opplæringstilbud som bidrar til at flere får den kompetansen som morgendagens arbeidsliv trenger, og som bl.a. sikrer tilgang på arbeidskraft med relevant yrkesfaglig bakgrunn. For mange av arbeids- og velferdsforvaltningens brukere vil kompetanseheving være avgjørende for å komme i arbeid. Det gjelder særlig dem som ikke har fullført videregående opplæring. En stor andel har også helsemessige utfordringer. Det øker risikoen for langvarig ledighet og utenforskap. En stor brukergruppe med sammensatte behov setter krav til godt tverrsektorielt samarbeid, både mellom tjenester rettet mot arbeid, kompetanse/utdanning og helse.

Det er viktig at utdanningssystemet har et tilbud som er tilpasset til arbeids- og velferdsforvaltningens brukere, hvorav mange er voksne, og at NAV-veilederne har god kjennskap til fylkeskommunens ordninger på opplæringsfeltet. Arbeids- og velferdsetaten har ansatt opplæringskoordinatorer i alle fylker som er aktive i ulike former for kompetansetiltak ut mot NAV-kontorene og i nettverksbygging med samarbeidspartnere.

Det samarbeides bredt mellom arbeids- og velferdsforvaltningen og utdanningsmyndighetene på opplæringsfeltet, på sentralt og lokalt nivå. Det er utviklet ulike lokale samarbeidsmodeller hvor målet er å få flere til å fullføre fag- og yrkesopplæring, se boks 6.2.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har gitt et felles oppdrag til Arbeids- og velferdsdirektoratet, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om kompetansetiltak for ledige, permitterte og utsatte grupper i arbeidsmarkedet. De tre direktoratene har bl.a. fått i oppdrag å utvikle og prøve ut modeller for tilpassede opplærings- og utdanningstiltak i tråd med behovene og realkompetansen til arbeidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne. Direktoratene ser også nærmere på regelverket for Arbeids- og velferdsetatens opplæringstiltak for å ytterligere kunne øke bruken av fag- og yrkesopplæring.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse gjennomfører et forsøk med modulstrukturert opplæring for voksne. Forsøket startet opp i 2017 og omfatter nivået under videregående opplæring, 13 utvalgte lærefag i fag- og yrkesopplæringen, og en kombinasjon av de to nivåene (kombinasjonsforsøket). Med modulstrukturert opplæring skal voksne få et mer tilrettelagt tilbud gjennom fleksible, hensiktsmessige og tilpassede opplæringsløp. Modulene skal også gjøre det enklere å tilby opplæring på ulike arenaer, som for eksempel i tiltak gjennom Arbeids- og velferdsetaten, introduksjonsprogrammet eller i arbeidslivet. En modulisert organisering av opplæringen innebærer også at den enkelte kan starte på det trinnet i det enkelte fag som bygger på den enkeltes tidligere skolebakgrunn og leder fram mot ønsket sluttkompetanse. Det tas sikte på å innføre modulstrukturert opplæring som hovedmodell for opplæring for voksne på grunnskolens nivå, og de 13 lærefagene for fag- og yrkesopplæring, fra skoleåret 2024/2025, jf. behandling i Stortinget i forbindelse med Fullføringsreformen.

En modulisert opplæring innebærer et behov for å utvikle et bedre system for å vurdere den enkeltes realkompetanse. Realkompetansevurdering kan bidra til at flere arbeidssøkere blir motivert til å ta fag- og yrkesopplæring, og føre til mer komprimerte og ressurseffektive opplæringsløp hvor flere fullfører. Som oppfølging av Fullføringsreformen skal det vurderes om det skal lages et nasjonalt rammeverk og/eller verktøy for vurdering av realkompetanse på videregående nivå. I forslag til ny opplæringslov, som var på høring høsten 2021, foreslås det å videreføre retten til realkompetansevurdering for voksne med rett til videregående, og å innføre en rett til realkompetansevurdering på nivået under videregående.

For å styrke det samlede tjenestetilbudet slik at flere NAV-brukere kan ta fag- og yrkesopplæring, foreslår regjeringen å igangsette et forsøk med en tilskuddsordning som skal stimulere til lokalt samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og fylkeskommunen om tilrettelagt videregående opplæring. Forsøket har en tentativ ramme på fem år, og vil evalueres. Se nærmere omtale under programkategori 09.30 Arbeidsmarked.

Det skal opprettes et avgrenset forsøk med opplæring av lengre varighet i Øst-Viken, Oslo og Vestland, med sikte på oppstart i 2023. Noen av Arbeids- og velferdsetatens brukere har så svake grunnleggende ferdigheter, bl.a. norskferdigheter, at de har vanskeligheter med å gjennomføre nødvendig opplæring innenfor de tidsrammene som er satt for opplæringstiltaket i Arbeids- og velferdsetaten. I denne målgruppen vil det bl.a. finnes flere innvandrere som trenger norskopplæring før, eller parallelt med gjennomføring av fag- og yrkesopplæring. Forsøket vil bl.a. gi Arbeids- og velferdsetaten mulighet til å følge tiltaksdeltakerne gjennom hele opplæringsløpet.

Se også omtale av opplæringstiltak og andre arbeidsmarkedstiltak fra Arbeids- og velferdsetaten under punkt 6.1 Et velfungerende arbeidsmarked med god utnyttelse av arbeidskraften og under programkategori 09.30 Arbeidsmarked.

«Fagbrev på jobb» er en ordning som skal legge til rette for at flere skal kunne ta fagbrev samtidig som de er i arbeid. Regjeringen har foreslått å videreføre og styrke tilskuddet til «Fagbrev på jobb» i 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023) for Kunnskapsdepartementet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet vil vurdere om ordningen «Fagbrev på jobb», som i dag retter seg mot voksne som er i et arbeidsforhold, også kan utvikles til å bli en ordning for Arbeids- og velferdsetatens brukere, slik at de kan ta fagbrev samtidig som de får arbeidserfaring.

Det tverrsektorielle samarbeidet mellom Arbeids- og velferdsetaten og fylkeskommunene må ses i sammenheng med flere av regjeringens forslag på Kunnskapsdepartementets område. I Kunnskapsdepartementets forslag til budsjett for 2023 legges det bl.a. til rette for å styrke arbeidet for flere læreplasser og bidra til kvalifisering og formidling til læreplasser i fag- og yrkesopplæringen. I tillegg foreslår regjeringen å legge til rette for en rett til særskilt norskopplæring for voksne i grunnopplæringen. Se Prop. 1 S (2022–2023) for Kunnskapsdepartementet for nærmere omtale.

6.4.4 Arbeid og helse

Mange med ulike helseproblemer som står utenfor arbeidslivet har behov for samtidig bistand fra både arbeids- og velferdsforvaltningen og helse- og omsorgstjenestene for å komme i arbeid og få bedre helse. Flere vil også ha kompetansemessige utfordringer, jf. omtale i boks 6.2 og under punkt 6.4.3. Samtidighet i behandling og arbeidsrettet bistand gir i mange tilfeller raskere overgang til arbeid enn der arbeidsrettede tjenester gis etter eller sent i behandlingsforløpet. Dette gjør at helse- og omsorgtjenestene og arbeids- og velferdsforvaltningen må samarbeide for å kunne møte brukernes behov for tjenester. Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil i 2023 videreføre samarbeidet med mål om å bedre tjenestetilbudet til personer som trenger samtidige helse- og arbeidsrettede tjenester for å forbli eller komme i arbeid. Målet er at flere med nedsatt arbeidsevne og ulike helseproblemer skal kunne delta i arbeidslivet.

Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet arbeider med å videreutvikle arbeid- og helseområdet som fagfelt. Direktoratene har satt ned et nasjonalt fagråd for arbeid og helse, som skal styrke myndighetenes fagrolle ved å gi kunnskapsbaserte råd. Direktoratene utarbeidet en felles strategi i 2016. Strategien ble revidert i 2021, og direktoratene samarbeider nå om oppfølging av denne.

Det er over tid utviklet flere samhandlingsmodeller for ulike grupper av brukere og pasienter som har behov for samtidige eller samordnete tjenester fra arbeids- og helsesektoren. Direktoratene er i gang med å utarbeide felles nasjonale faglige anbefalinger for tjenesteutøvere innen fagområdet. Anbefalingene skal ha en temabasert oppbygging. I første omgang utarbeides anbefalinger for samhandlingsmodellene i individuell jobbstøtte (IPS) og HelseIArbeid.

IPS skal bidra til at personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser og/eller rusproblemer kommer over i ordinært, lønnet arbeid. Gjennom tett og samtidig oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten og helse- og omsorgstjenesten styrkes den enkelte deltakers mulighet til å få og beholde arbeid. Individuell jobbstøtte kan tilbys brukere som er under behandling i psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling i spesialisthelsetjenesten, og psykisk helse- og rustjenester i kommunen. Det er godt dokumentert at IPS gir gode resultater for målgruppen.11

I 2021 ble det iverksatt et forsøk overfor unge under 30 år med psykiske lidelser og/eller rusproblemer, IPS ung. Målet med IPS ung er at flere gjennomfører utdanning og kommer i ordinært, lønnet arbeid. Forsøket skal evalueres.

Selv om IPS er blitt styrket og antall jobbspesialister i Arbeids- og velferdsetaten har økt de siste årene, er tilbudet ikke tilgjengelig i alle deler av landet. Regjeringen foreslår derfor å styrke IPS i 2023 slik at flere med psykiske lidelser og/eller rusproblemer kan delta i arbeidslivet, jf. nærmere omtale under kap. 634, post 01.

Det vises for øvrig til satsing i forbindelse med Opptrappingsplan for psykisk helse og en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet som planlegges lagt fram i 2023. For nærmere omtale, se Prop. 1 S (2022–2023) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Også mange med milde til moderate psykiske lidelser og/eller rusproblemer vil ha behov for å kombinere arbeidsrettede tjenester og behandling. Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet har derfor fått i oppdrag å kartlegge barrierer, identifisere og foreslå tiltak samt identifisere og foreslå en systematisk utprøving av ulike modeller for tettere og mer systematisk tjenestesamhandling. Modellene som foreslås skal særlig rettes mot denne målgruppen. Forslag til modeller skal utarbeides med sikte på at én eller flere av disse skal prøves ut fra 2024.

HelseIArbeid er en modell for tjenestesamhandling om helsefremmende og forebyggende tiltak rettet mot arbeidslivet. Modellen sikter seg inn mot grupper som står i fare for å bli sykmeldt eller falle ut av arbeidslivet pga. muskel-, skjelett- og/eller psykiske plager. HelseIArbeid består av både et bedrifts- og et individtiltak. HelseIArbeid kan i dag tilbys i Troms og Finnmark og i Nordland. I Møre og Romsdal, Oslo, Rogaland, Vestfold og Telemark, Vestland, Trøndelag og Øst-Viken kan HelseIArbeid tilbys i liten skala. I Agder og Vest-Viken er individtiltaket tilgjengelig i begrenset omfang. I tråd med IA-avtalen 2019–2022 arbeides det for å gjennomføre tiltaket i større omfang, innenfor rammen av dagens regelverk og prioriteringsforskriften. Arbeidslivssentrene deltar i dette arbeidet.

I 2021 kartla statsforvalteren, i samarbeid Arbeids- og velferdsetaten, tjenestesamhandling mellom NAV-kontor og helse- og omsorgstjenester. Basert på denne kartleggingen skal statsforvalteren, NAV Fylke og kommunene i 2022 utvikle tiltak for å styrke samhandlingen om felles tjenestemottakere/pasienter lokalt.

Det vises også til omtale av arbeid og helse i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon kap. 781, post 21 og kap. 765, post 73.

6.4.5 Varig tilrettelagt arbeid

Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et tiltak for personer som mottar, eller i nær framtid ventes å få innvilget uføretrygd, og som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Gjennom VTA tilbys det arbeid i en forhåndsgodkjent virksomhet, eller på en ordinær arbeidsplass med oppfølging. VTA er det viktigste arbeidsmarkedstiltaket for utviklingshemmede, og denne gruppen er prioritert ved inntak til tiltaket. Videre utgjør uføretrygdede med psykiske lidelser en stor andel, og til sammen utgjør disse to gruppene om lag tre fjerdedeler av deltakerne. Antall plasser i VTA er økt vesentlig de senere årene.

Med virkning fra 1. januar 2023 erstattes den nåværende permisjonsordningen for deltakere i VTA i forhåndsgodkjente virksomheter, med en ny ordning med hospitering hvor arbeid i forhåndsgodkjent virksomhet kan suppleres med hospitering i ordinære virksomheter. Dagens ordning hadde som formål å oppmuntre til overgang til ordinært arbeidsliv. En kartlegging viser imidlertid at svært få VTA-deltakere som er ansatt i forhåndsgodkjente virksomheter ønsker å slutte i virksomheten, og at permisjonsordningen av den grunn oppfattes som lite relevant. I den nye ordningen forutsettes det at den forhåndsgodkjente virksomheten følger opp deltakeren.

Med oppstart i 2023 er det også under planlegging et forsøk med tettere oppfølging av deltakerne i VTA i ordinært arbeidsliv. Forsøket må ses i sammenheng med anmodningsvedtak nr. 407 og 409 av 3. mars 2022. I forsøket skal det prøves ut en modell der bedrifter som tilsetter deltakere i VTA, får økt støtte og oppfølging.

Se programkategori 09.30 Arbeidsmarked for nærmere omtale av arbeidsmarkedstiltak.

6.5 God integrering av innvandrere i arbeid og samfunn

Over 1 mill. innbyggere i Norge er enten selv innvandrere eller har to foreldre som er innvandret. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjør 18,9 pst. av befolkningen, og har bakgrunn fra over 200 land. Ved inngangen av 2022 er det flest innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra Polen, Litauen, Somalia, Pakistan, Syria, Sverige, Irak, Eritrea og Tyskland. Innvandrere er kommet til landet av ulike årsaker. Personer med flyktningbakgrunn utgjør 4,5 pst. av totalbefolkningen, og 30 pst. av alle innvandrere i Norge.

Målet for integreringspolitikken er god integrering av innvandrere i arbeid og samfunn. Integreringsarbeidet skal få flere i arbeid, bygge sterke fellesskap og gode fellesarenaer, fremme likestilling, og bekjempe negativ sosial kontroll. Integreringspolitiske virkemidler retter seg i størst grad mot innvandrere, men de retter seg også inn mot norskfødte med innvandrerforeldre. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvar for regjeringens integreringspolitikk og samordning på tvers av ulike sektorer. Departementet har et særlig ansvar for å utforme og gjennomføre politikk for bosetting og kvalifisering av nyankomne flyktninger (herunder overføringsflyktninger), tolking i offentlig sektor og statsborgerskap. Departementet har videre ansvar for arbeid for frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, mangfold i arbeidslivet og forebygging av rasisme og diskriminering I tillegg inngår arbeid mot radikalisering ekstremisme også i departementets ansvarsområder. Alle sektorer har imidlertid et selvstendig ansvar for å sikre at deres politikk og tiltak inkluderer og treffer hele befolkningen, også innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.

Sivilsamfunnet og særlig frivillige organisasjoner, er viktige aktører i integreringsarbeidet og nødvendige for å bygge sterke fellesskap og gode fellesarenaer. Regjeringen vil i løpet av regjeringsperioden styrke frivillighetens rolle. Arbeid er en viktig nøkkel til integrering. Regjeringen jobber for et mangfold i arbeidslivet ved at innvandreres ressurser og kompetanse blir brukt på en god måte. Partene i arbeidslivet er sentrale i å sikre rekruttering av innvandrere og for å motvirke diskriminering i arbeidslivet.

6.5.1 Styrt og spredt, rask og treffsikker bosetting

Overføringsflyktninger og personer som har fått oppholdstillatelse på bakgrunn av søknad om beskyttelse, blir som hovedregel bosatt med offentlig hjelp etter avtale mellom staten og kommunene. Det er frivillig for kommunene å bosette flyktninger. Bosetting skal skje styrt og spredt, raskt og treffsikkert. Styrt og spredt bosetting innebærer at nyankomne flyktninger skal bosettes i alle landsdeler og i kommuner av ulik størrelse. Rask bosetting innebærer at nyankomne flyktninger skal bosettes så raskt som mulig etter innvilget oppholdstillatelse. Enslige mindreårige flyktninger og barnefamilier skal prioriteres for rask bosetting. Treffsikker bosetting innebærer bl.a. at nyankomne flyktninger skal bosettes i kommuner med relevant tilbud om kvalifisering, utdanning, arbeid og andre tjenester. Bosetting av flyktninger krever samordning og koordinering mellom Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Utlendingsdirektoratet (UDI), Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Helsedirektoratet, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), Husbanken, kommuner og fylkeskommuner, statsforvaltere og Kommunesektoren (KS).

Svingninger i bosettingsbehovet

Arbeidet med styrt og spredt, rask og treffsikker bosetting påvirkes av at bosettingsbehovet kan endre seg raskt. Siden 2018 har bosettingsbehovet vært på omtrent 5 000 personer årlig, hvorav et flertall har vært overføringsflyktninger. Koronapandemien og globale reiserestriksjoner førte til redusert og forsinket bosetting i 2020 og 2021. Ventetiden fra vedtak til bosetting for flyktningene økte, og kommunene fikk ikke bosatt flyktninger som planlagt.

I 2022 førte krigen i Ukraina til et betydelig økt bosettingsbehov. Basert på prognoser for ankomster per mars 2022, ble norske kommuner anmodet om å bosette 35 000 personer i 2022. Det er syv ganger flere enn antallet som årlig har blitt bosatt i norske kommuner de siste årene. Samtidig er situasjonen i Ukraina og nærområdene uforutsigbar, og det er svært stor usikkerhet knyttet til ankomstene i 2023. For nærmere omtale av ankomster av flyktninger fra Ukraina, se del III Omtale av særlege tema, punkt 1 Innkomstar frå Ukraina.

I 2022 har det vært en historisk vilje til å bosette flyktninger i kommuner over hele landet. Iverksatte tiltak som kompensasjonsordning og midlertidige regelverksendringer har bidratt til at kommunene enklere kan bosette flere flyktninger. Kommunene har vedtatt at de kan bosette over 35 000 flyktninger, dette er ny rekord. Samtidig har bosettingen gått mye raskere enn tidligere år. Likevel er det krevende for kommunene å bygge opp kapasitet, kompetanse og tjenester for å bosette et økt antall flyktninger. En del flyktninger som er akseptert for bosetting i en kommune, venter derfor lengre enn ønskelig på faktisk bosetting i kommunen.

Kompetansekartlegging før bosetting er viktig for mest mulig treffsikker bosetting på individnivå, og for at kommunene raskt skal kunne tilby tiltak som er tilpasset den enkelte. I situasjoner med et høyt antall samtidige ankomster, kan det være utfordrende å gjennomføre tilstrekkelig kompetansekartlegging før bosetting. Personer som ikke er kompetansekartlagt før bosetting, skal kartlegges av bosettingskommunen etter bosettingen.

Tiltak for styrt og spredt, rask og treffsikker bosetting

Anmodningskriteriene for bosetting, som fastsettes hvert år av departementet, er et tiltak for å bidra til styrt og spredt, rask og treffsikker bosetting av nyankomne flyktninger. Kriteriene fastsetter bl.a. at flyktninger skal bosettes i alle landsdeler og i kommuner av ulik størrelse. Det skal tas hensyn til andel innvandrere og levekårsutfordringer i kommunene. Bosetting skal skje i kommuner som har gode resultater i introduksjonsprogrammet de siste årene, og i regioner med kapasitet til å gi tilrettelagt videregående opplæring. Kommunenes tjenestetilbud og kompetanse til å sikre godt integreringsarbeid, også for barn og unge og personer med særsikte behov eller nedsatt funksjonsevne, skal tas hensyn til. Det blir også lagt vekt på beredskap for svingninger i bosettingsbehovet, og kommunenes kapasitet til rask bosetting og opp- og nedbygging av tjenester.

IMDi har ansvaret for å anmode kommunene om å bosette et gitt antall personer. Fylkeskommunene skal anbefale hvor mange flyktninger som bør bosettes i den enkelte kommunen i fylket.

Det er en klar målsetting å ha så kort ventetid som mulig fra den enkelte flyktning får vedtak om opphold til bosetting. Departementet jobber aktivt for å bedre informasjon om bosetting av flyktninger og redusere saksbehandlingstiden. I forbindelse med høye ankomster av flyktninger fra Ukraina er det gjort flere forenklinger i bosettingsordningen for å redusere tiden fra innvilget oppholdstillatelse til bosetting. I denne situasjonen har departementet lagt til rette for at anmodning av kommunene om bosetting tar kortere tid og forenklet kartleggingen av disse flyktningene. IMDi har oppfordret kommunene til å legge til rette for avtalt selvbosetting, hvor flyktningene selv kan finne bolig i en kommune som deretter avtaler bosetting med IMDi.

Det har over tid vært en utfordring at et fåtall personer i asylmottak må vente lenge på bosetting. Dette er i hovedsak familier der ikke alle familiemedlemmene har oppholdstillatelse som gir grunnlag for bosetting. I tillegg venter noen personer med svært tunge oppfølgingsbehov lenge på bosetting. For å legge til rette for raskere bosetting av disse familiene har departementet gitt IMDi og UDI i oppdrag å gjennomgå praksis ved bosetting av barnefamilier med ulik oppholdsstatus. For å bidra til raskere bosetting av personer med svært tunge oppfølgingsbehov ble særskilt tilskudd ved bosetting av personer med nedsatt funksjonsevne eller atferdsvansker i 2022 utvidet fra fem til ti år for flyktninger som blir bosatt fra UDIs særskilte botilbud.

I tillegg til utfordringer med et ekstraordinært høyt antall flyktninger som skulle bosettes i 2022, har det vært en kraftig økning i antall personer som oppholder seg utenfor mottakssystemet (privatboende). Disse personene kan etter innvilget beskyttelse søke IMDi om bosetting med offentlig hjelp dersom de ønsker det. Normalt gjelder dette 100–200 personer årlig, mens det halvveis i 2022 var blitt bosatt nærmere 3 000 privatboende med offentlig hjelp. Fordelingen av privatboende i mottak påvirker bosettingsarbeidet.

Det er viktig med gode digitale systemer for bosettings- og kvalifiseringsarbeidet som kan bidra til raskere og mer treffsikker bosetting. Hvordan relevant informasjon til bosetting kan innhentes, deles mellom relevante aktører, struktureres og holdes vedlike, er et viktig utviklingsområde framover.

Departementet vil ta med erfaringer fra de høye ankomstene av flyktninger fra Ukraina og ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse i det videre utviklingsarbeidet.

6.5.2 Innvandrere kommer i jobb og får varig tilknytning til arbeidslivet

For å bidra til at innvandrere skal komme i arbeid finnes det en rekke kvalifiseringstiltak. Kvalifiseringstiltakene skal fylle gapet mellom kompetansen den enkelte nyankomne har, og det arbeidsmarkedet krever. Det er mange ulike aktører på kvalifiseringsfeltet, og kvalifisering av nyankomne innvandrere skjer i skjæringspunktet mellom introduksjonsprogram, voksenopplæring, videregående opplæring, arbeidsmarkedstiltak i regi av Arbeids- og velferdsetaten og tilbud og aktiviteter i frivillig sektor. Det er et stort behov for samordning av aktører, ordninger og virkemidler. Departementet, i samarbeid med IMDi, har en sentral rolle som pådriver og samordner overfor aktører på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå for å styrke arbeidet kommunene, sektormyndighetene og andre samarbeidspartnere gjør for kvalifisering av målgruppen.

Flere innvandrere skal delta i jobb og få en varig tilknytning til arbeidslivet. Formell kompetanse og tilstrekkelige norsk- og engelskferdigheter vil ofte være en forutsetning for å oppnå dette. I den sammenheng er det viktig å sikre god implementering av Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven). Det er igangsatt en utredning av nye områder og grep i integreringsloven som vil leveres sommeren 2023. Utredningen vil gi kunnskap om effektene av endringene gjort i den nye integreringsloven.

Foruten de lovregulerte ordningene for nyankomne innvandrere og flyktninger, som introduksjonsprogram og norskopplæring, har regjeringen en rekke ordninger og virkemidler rettet mot kommuner, fylkeskommuner, frivillige organisasjoner, arbeidsgivere og virksomheter for å styrke innvandreres tilknytning til arbeidslivet. IMDi, i samarbeid med AVdir og HK-dir, er bl.a. gitt i oppdrag å utrede behovet for et nytt arbeidsrettet kvalifiseringstiltak for innvandrere med svake norskferdigheter og lite formell kompetanse. Det rettes også en særlig innsats inn mot at flere kvinner kommer i arbeid eller utdanning, og mot rasisme og diskriminering i arbeidslivet. Se nærmere omtale under programkategori 09.70 Integrering og mangfold.

Styrket opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Integreringspolitikken skal bidra til at innvandrere i større grad deltar i arbeids- og samfunnsliv. For å oppnå dette er det sentralt at nyankomne innvandrere blir tilbudt og gjennomfører kvalifisering, som på sikt kan gi en varig tilknytning til arbeidslivet. Ferdigheter i norsk er viktig for å få tilgang til arbeid og utdanning, men også for å delta på andre samfunnsarenaer. Det er mange som ikke har tilstrekkelige norskkunnskaper til å kunne delta fullt ut i arbeids- og samfunnsliv. Dette gjelder i stor utstrekning også arbeidsinnvandrere fra EØS, som ikke har krav på gratis norskopplæring.

Asylsøkere som bor i mottak og som er over 18 år, har plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Koronapandemien, reduserte antall mottaksbeboere og raskere bosetting påvirket dette opplæringstilbudet i 2021.

Etter bosetting er opplæring i norsk og samfunnskunnskap både en plikt og en rettighet for nyankomne flyktninger og deres familiegjenforente. I 2021 deltok 21 497 innvandrere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne. Det er over fire tusen færre deltakere enn året før. Reduksjonen skyldes at det er færre personer i målgruppen for opplæring i 2021 sammenlignet med 2020. Det er stor variasjon mellom kommunene når det gjelder hvor mange måneder det tar før deltakerne begynner i norskopplæring og 52 pst. starter innen kravet om 3 måneder. Kommuner har meldt at det i perioder har vært utfordrende med kartlegging og oppstart av norskopplæring for nye deltakere, på grunn av smittevernrestriksjoner. En utfordring for kommunene har vært å samle homogene grupper av tilstrekkelig størrelse for å gjennomføre opplæring i samfunnskunnskap.

Flyktninger fra Ukraina med midlertidig kollektiv beskyttelse har rett til opplæring i norsk i inntil ett år, jf. midlertidige lovendringer i integreringsloven i forbindelse med ankomstene fra Ukraina.

Norskopplæringsordningen skal være et supplement til tilbudet om norskopplæring som kommunene tilbyr. Formålet med norskopplæringsordningen er å gi et målrettet og fleksibelt tilbud til innvandrere som har behov for å styrke norskferdighetene sine, uavhengig av innvandringsårsak og botid, og uten lovbasert rett til norskopplæring. Ordningen skal bidra til at deltakerne på sikt når norsknivå B1 eller høyere. Ordningen skal også bidra til innovasjon i metoder for norskopplæring der frivillige organisasjoner og offentlige og private aktører samarbeider.

Frivillige organisasjoner kan, gjennom tilskuddsordningen for integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner, søke om tilskudd til å tilby norsk- og engelsktrening.

I 2021 ble det satt ned et offentlig utvalg som skal vurdere integreringspolitiske virkemidler for bedre å integrere arbeidsinnvandrere i norsk arbeids- og samfunnsliv. Utvalget leverer sin utredning i desember 2022.

Prøvegjennomføring

Det må anskaffes et nytt prøvesystem for prøver i norsk og samfunnskunnskap, herunder statsborgerprøven, ettersom eksisterende avtale utløper. Uten et nytt prøvesystem vil ikke innvandrere kunne oppfylle krav i regelverket i forbindelse med søknad om permanent oppholdstillatelse, statsborgerskap eller opptak til høyere utdanning, og heller ikke kunne dokumentere norskferdigheter ved jobbsøking. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 24,2 mill. kroner til anskaffelse og etablering av nytt prøvesystem.

Introduksjonsprogram

Introduksjonsprogram tilbys i all hovedsak flyktninger og deres familiegjenforente, som er bosatt i en kommuner etter avtale med IMDi. Introduksjonsprogrammet skal gi deltakerne grunnleggende ferdigheter i norsk og grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv og forberede de til arbeid eller utdanning. Deltakere i målgruppen for introduksjonsprogram har rett og plikt til å gjennomføre kompetansekartlegging og karriereveiledning. Dette skal bidra til at introduksjonsprogrammet blir tilpasset den enkeltes behov. Kommunen skal sørge for kompetansekartlegging og fylkeskommunen skal sørge for karriereveiledning. Programmet er individuelt tilpasset kvalifisering som skal styrke mulighetene for yrkes- og samfunnsdeltakelse for innvandrere. I 2021 var det i underkant av 10 000 personer som deltok i introduksjonsprogrammet, mot 14 000 deltakere året før. Tall for 2021 viser at 49 pst. gikk over til arbeid eller utdanning direkte etter avsluttet program. Blant de som avsluttet program i 2020, gikk 50 pst. over i arbeid eller utdanning direkte etter avsluttet introduksjonsprogram. Antall deltakere i introduksjonsprogrammet i 2023 vil, sammenlignet med 2021, øke som følge av flyktningankomstene fra Ukraina.

Det har siden innføringen av programmet i 2004 vært stor variasjon mellom kommunene i innholdet i introduksjonsprogrammet, og det har vist seg at programmet ikke dekker gapet mellom den kompetansen flyktningene har med seg, og det som kreves i det norske arbeidsmarkedet. Med integreringsloven, som trådte i kraft 1. januar 2021, er det tatt flere grep for å redusere dette gapet. Veiledning og oppfølging av implementering av den nye loven, er en viktig oppgave for IMDi. I tillegg implementeres de midlertidige lovendringene i integreringsloven i forbindelse med ankomster fra Ukraina, som trådte i kraft 15. juni 2022. De midlertidige endringene gjelder til 1. juli 2023. Statsforvalterne har også fått et særskilt oppdrag med å veilede kommunene og fylkeskommunen om de midlertidige lovendringene.

Mangfold i arbeidslivet

Innvandrere kommer til Norge med kompetanse og erfaringer, og er en viktig ressurs for det norske arbeidslivet. Samtidig har innvandrere lavere sysselsettingsgrad, lavere jobbtrygghet og høyere arbeidsledighet sammenlignet med resten av befolkningen. Dette kommer til dels av at innvandrere, særlig de med fluktbakgrunn, har lavere formell kompetanse enn resten av den norske befolkningen. Samtidig får mange innvandrere ikke jobb som tilsvarer den utdanningen og kompetansen de har, og er i større grad overkvalifisert for jobben de har enn befolkningen for øvrig.

For å få flere innvandrere inn i arbeidslivet må det, sammen med individuelle kvalifiseringsordninger gjøres en økt innsats blant arbeidsgivere og virksomheter slik at innvandreres kompetanse og ressurser benyttes i større grad. For å bidra til dette, er samarbeid med partene i arbeidslivet sentralt. Regjeringen vil fortsette innsatsen for å øke kunnskap om mangfold som ressurs blant arbeidsgivere gjennom ulike tiltak i regi av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), og i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet og partene i arbeidslivet. Viktige virkemidler for å bidra til økt mangfold er tilskudd til virksomheter, informasjon og veiledningstjeneste og Mangfoldsprisen. I forbindelse med krigen i Ukraina og store ankomster av flyktninger derfra, har Arbeids- og velferdsdirektoratet og IMDi også publisert veiledningsmateriell for arbeidsgivere, kommuner og Arbeids- og velferdsetaten (NAV) om bruk av fleksibelt hurtigspor i introduksjonsprogrammet, og om hvordan bidra til at flyktninger med kollektiv beskyttelse kan gå direkte i arbeid etter at de er bosatt i en kommune.

Rasisme og diskriminering

Rasisme og diskriminering er barrierer for deltakelse i arbeids- og samfunnsliv, og med det, integrering og inkludering. Rasisme og diskriminering kommer til uttrykk når noen mener at andre er mindre verdt på grunn av til for eksempel hudfarge, hva de heter, hva de tror på, eller hvor de har røttene sine. Fordommer og hat kan i verste fall koste menneske livet. Men også ubevisste fordommer, eller rasistiske kommentarer og holdninger, rammer de som opplever det hardt. Diskriminering kan være et strukturelt hinder for gode levekår, inngang til arbeidslivet og utbytte av opplæring. Erfaringer med rasisme kan påvirke tillit og tilhørighet til storsamfunnet. Det er behov for tiltak som bryter ned og forebygger rasisme og diskriminering, og regjeringenvil legge frem en handlingsplan mot rasisme og diskriminering høsten 2023. Hovedtema i planen vil være veien inn og opp i arbeidslivet, og ungdommers utfordringer med rasisme og diskriminering på samfunnsarenaer de ferdes på, som til for eksempel skole, utdanning, frivillighet, fritid og sosiale medier. Målgruppen omfatter alle som kan bli utsatt for rasisme og diskriminering, som innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre, samer og nasjonale minoriteter og utenlandsadopterte.

6.5.3 Flere innvandrere deltar i samfunnslivet

Det er et mål for integreringspolitikken at innvandrere skal delta i det norske samfunnslivet. Sivilsamfunnet og særlig frivillig sektor fyller viktige roller både for samfunnet og for enkeltpersoner. Det er stort mangfold av frivillige organisasjoner. Både store nasjonale, og små lokale innvandrerorganisasjoner bidrar til kompetanse, læring og inkludering og gir folk i alle aldre anledning til å møtes, engasjere seg og være en del av et fellesskap.

Behov for å styrke rollen til sivilsamfunnet i lokalt og nasjonalt integreringsarbeid

Frivillige organisasjoner har potensiale for å rekruttere enda bredere og gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Færre innvandrere deltar og har formelle verv i frivillige organisasjoner enn resten av befolkningen. Samtidig er det store variasjoner etter botid, inntekt og utdanning også her. Flere kommuner og sivilsamfunnsaktører melder at det er behov for, og viktig med, felles møteplasser på tvers av befolkningsgrupper. Sivilsamfunnet medvirker bl.a. med å ha møtesteder og inspirere til interessefellesskap og samfunnsdeltakelse.

De frivillige organisasjonene spiller en viktig rolle i integreringsprosesser ved bl.a. å gi informasjon og norsktrening til nye innbyggere, tilby kulturaktiviteter, rekruttere barn til idretten, bidra til dialog og være talerør for ulike grupper og behov. De frivillige organisasjonene har også spilt en viktig rolle under koronapandemien og i forbindelse med håndteringen av flyktninger fra Ukraina. De gjør det mulig for folk å delta, samtidig som de bidrar til å løse viktige samfunnsoppgaver. Slikt bygger tillit og tilhørighet. Sivilsamfunnet er en ressurs, med potensial til å få og ta en større plass i nasjonalt og lokalt integreringsarbeid. Hverdagsintegrering - strategi for å styrke sivilsamfunnets rolle på integreringsfeltet (2021–2024) synliggjør satsingen på dette området.

Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold

Negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er vedvarende utfordringer og alvorlige samfunnsproblem. Det utgjør en barriere for den enkeltes rett til å leve et fritt og trygt liv. Det kan gjelde bl.a. retten til å ta selvstendige valg om utdanning, arbeid, og ekteskap og til et liv uten vold og overgrep. Både nyankomne flyktninger, innvandrere og personer som er født og oppvokst i Norge med og uten innvandrerbakgrunn, kan være utsatte.

I tillegg til de ordinære hjelpetjenestene er det etablert særskilte tjenester med spisskompetanse om negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Det finnes bl.a. 59 minoritetsrådgivere på utvalgte skoler i alle landets fylker. Minoritetsrådgiverne er et viktig lavterskeltilbud for utsatte personer da de kan komme tidlig inn med rådgivning og forebyggende tiltak. IMDis minoritetsrådgivere skal også styrke kompetansen til skoleansatte og offentlige tjenesteapparat om tematikken. Det finnes også fire integreringsrådgivere på utenriksstasjonene i Kenya, Jordan, Pakistan og Tyrkia. Disse yter konsulær bistand til personer som er utsatt for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Det pågår en omfattende satsing mot negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse bl.a. gjennom handlingsplanen Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021–2024). Handlingsplanen har fokus på innsats for nyankomne flyktninger og innvandrere, kunnskap og kompetanse for et helhetlig hjelpetilbud, et styrket rettsvern for utsatte personer, å forebygge ufrivillige utenlandsopphold og internasjonalt samarbeid.

Det er nedsatt et utvalg for å gjøre en helhetlig juridisk utredning av problemstillinger i saker som omhandler negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og psykisk vold. Utvalget skal også utrede to punkter som har sammenheng med lovutvalgets mandat som gjelder forslag om endringer i straffeloven § 282 (familievold) og § 283 (grov familievold) samt vurdere om tvangsekteskap og æreskontroll på tvers av landegrenser kan anses som organisert kriminalitet og/eller menneskehandel. Rapport vil foreligge innen juni 2023.

Tolking i offentlig sektor

God og tilpasset kommunikasjon er en forutsetning for likeverdige offentlige tjenester og for at nye borgere får bedre informasjon om plikter og rettigheter i det norske samfunnet. Bedre tilrettelagt informasjon fra offentlig sektor kan føre til økt deltakelse i samfunnet og større tillit til det offentlige. Bruken av kvalifiserte tolker er for lav, og flere tolkeoppdrag blir utført av tolker uten dokumenterte kvalifikasjoner. I 2020 brukte offentlig sektor 755 mill. kroner på tolketjenester. Halvparten av tolkeoppdragene ble utført av tolker uten tolkefaglige kvalifikasjoner. Offentlige organer organiserer tolkebruken på ulike måter. Noen har egne tolketjenester eller fast ansatte tolker, mens andre benytter seg av private leverandører av tolketjenester gjennom rammeavtaler.

Lov om offentlige organs ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven), ble vedtatt i juni 2021 og trådte i kraft 1. januar 2022. Hovedformålet med loven er todelt. Loven skal bidra til å sikre rettssikkerheten og forsvarlig hjelp og tjeneste for personer som ikke kan kommunisere forsvarlig med offentlige organer uten tolk. Det andre formålet er å bidra til å sikre at tolker holder en faglig forsvarlig standard. Loven regulerer bl.a. et krav om å bruke kvalifisert tolk, dersom bruk av tolk er nødvendig for å ivareta hensyn til rettssikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste. Det er dispensasjon fra dette kravet fram til 31. desember 2026. I overgangsperioden kan organene bruke ukvalifiserte tolker. Offentlige organer kan velge mellom frammøtetolking og fjerntolking. IMDi er nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor, og direktoratet har en sentral rolle med å implementere og veilede om loven.

Levekår i utsatte byområder

I flere utsatte byområder, med opphopning av dårlige levekår, er innbyggere med innvandrerbakgrunn i flertall. Regjeringen vil fortsette å benytte områdesatsinger som et virkemiddel for å bedre levekår i utsatte byområder. Det vises til arbeid under Kommunal- og distriktsdepartementets ansvarsområde.

Statsborgerskap

Et rekordhøyt antall (41 100 personer) fikk innvilget norsk statsborgerskap i 2021. Norsk statsborgerskap har en viktig symbolsk betydning ved at det markerer en tilhørighet til det norske samfunnet og dets grunnleggende verdier. Statsborgerskapet gir videre viktige rettigheter og plikter som har betydning for innbyggernes deltakelse i det norske samfunnet. Statsborgerskapets betydning som politisk virkemiddel varierer fra land til land. Hva staten ønsker å oppnå reflekteres i hvilke vilkår, rettigheter og plikter som er knyttet til statsborgerskap. Norsk statsborgerskap er viktig som ramme for fellesskap og skal bidra til integrering. Det har i løpet av de siste årene blitt gjort endringer i statsborgerloven som har vært begrunnet med integreringshensyn. Hevet krav om ferdigheter i norsk muntlig trådte i kraft 1. oktober 2022 (med forbehold om fastsettelse i kongelig resolusjon). Formålet med endringen er å bidra til at flere får gode ferdigheter i norsk, ettersom dette er viktig for stabil arbeidstilknytning. Norskferdigheter er også viktig for deltakelse på andre samfunnsområder.

UDI behandlet rekordmange søknader om statsborgerskap i 2021. 45 000 personer fikk svar på søknaden eller meldingen om norsk statsborgerskap, og 19 000 av disse sakene ble behandlet helautomatisk. Likevel var det restanseøkningen for statsborgerskapssaker i 2021, som henger sammen med den kraftige økningen i antallet søknader etter at det ble åpnet for dobbelt statsborgerskap fra 2020.

Våren 2019 ble det iverksatt et tidsavgrenset identitetsavklaringsprogram for irakiske statsborgere. UDI er instruert om å legge til rette for en rask avvikling av programmet. Det er fortsatt utfordrende å gjennomføre prosedyren som benyttes for verifisering av identiteten til deltakerne og mange venter fortsatt på svar. Norske myndigheter løfter saken med kurdiske selvstyremyndigheter jevnlig og vil fortsette med det fremover på ulike nivåer. Behandling av sakene er høyt prioritert i UDI.

Radikalisering og ekstremisme

Radikalisering og ekstremisme kan få store konsekvenser for innbyggernes liv, helse og trygghet. Forebygging av radikalisering og ekstremisme handler om å forhindre at innbyggere blir utsatt for vold, trusler og hatytringer, og å forhindre at noen kommer inn i ekstremistiske miljøer og handlinger. Forebygging av radikalisering og ekstremisme har stor betydning for at innbyggere med og uten innvandrerbakgrunn kan delta fullt ut på alle samfunnets arenaer. I juni 2022 oppnevnte regjeringen ekstremismekommisjonen. Ekstremismekommisjonen skal ha en bred tilnærming til ekstremismefeltet og innhente kunnskap som skal bidra til å forbedre landets evne til å forebygge radikalisering og fremveksten av ekstremisme. Kommisjonen skal levere sin utredning ved utgangen av 2023.

6.6 Inntektssikringsordninger som gir økonomisk trygghet og samtidig stimulerer til arbeid

Inntektssikringsordningene skal gi økonomisk trygghet til personer som midlertidig eller varig ikke kan delta i arbeidslivet. Ordningene skal sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter i forbindelse med sykdom, arbeidsledighet, barns sykdom, midlertidig svikt i arbeids- og inntektsevnen, uførhet og alderdom. Inntektssikringsordningene skal også bidra til utjevning av inntekt og levekår. Den økonomiske tryggheten ordningene gir, legger til rette for at personer kan delta i samfunnet selv om de ikke er i stand til å delta i arbeidslivet. Denne tryggheten er også viktig for evnen og viljen til å ta risiko, og for arbeidslivets omstillingsevne. Inntektssikringsordningene må samtidig stimulere til arbeid, og gjøre det lønnsomt for den enkelte å utnytte sin arbeidsevne og forsørge seg selv. Dette er avgjørende for høy sysselsetting.

Folketrygdens system er utformet slik at man i hovedsak opparbeider seg rettigheter gjennom arbeid. Nivået på ytelsene er stort sett knyttet til tidligere inntekt, og for flere ytelser er tidligere arbeidsinntekt også en forutsetning for å komme inn under ordningen. Kompensasjonsgraden, eller hvor stor andel av den bortfalte inntekten som blir erstattet, er noe ulik i de forskjellige ordningene. I sykepengeperioden gis det full inntektskompensasjon opp til seks ganger folketrygdens grunnbeløp. De andre ordningene har en lavere kompensasjonsgrad. De fleste vil dermed få høyere inntekt dersom de går fra trygd til arbeid. Disse forutsetningene stimulerer til deltakelse i arbeidslivet. Samtidig gir mulighet for minsteytelser i enkelte ordninger et sikkerhetsnett for alle. For nærmere omtale av dagpengeordningen for arbeidsledige og ordningen med alderspensjon se punkt 6.1 Et velfungerende arbeidsmarked med god utnyttelse av arbeidskraften og punkt 6.7 Gode og forutsigbare pensjoner for dagens og framtidige generasjoner.

Inntektssikringsordningene skal både støtte opp om arbeidslinjen ved at det skal lønne seg å jobbe og samtidig gi gode nok ytelser til at de gir økonomisk trygghet for de som ikke kan jobbe. Disse hensynene kan stå i motstrid, og må balanseres i utformingen av ordningene. For å sikre forutsigbarhet og bærekraft, må hovedprinsippene i ordningene ligge fast over tid. Samtidig må de tilpasses de behovene de skal møte. For å finne en god balanse mellom disse hensynene, er det viktig å benytte erfaringer og stadig ny kunnskap i det videre arbeidet med å videreutvikle gode inntektssikringsordninger. Bruk av forsøksordninger for å teste ut om justeringer fungerer slik de er tenkt, kan bidra til det samme.

Regjeringen har foretatt flere endringer i inntektssikringsordningene. Regelverket for arbeidsavklaringspenger er endret fra 1. juli 2022, jf. omtale under. For å bedre inntekten til utsatte barnefamilier, er også bestemmelsen om at summen av uføretrygd og barnetillegg ikke kan utgjøre mer enn 95 pst. av inntekt før uførhet avviklet, jf. omtale under programkategori 29.50, kap. 2655. Regjeringen foreslår videre enkelte endringer i regelverket for sykepenger og pleie-, opplærings- og omsorgspenger, med formål å sikre mer samsvar mellom regelverk og praksis, bidra til mottak av riktig ytelse og å gi noe utvidede rettigheter, jf. omtale under programkategori 29.50, kap. 2650.

Mange av dem som i perioder står utenfor arbeidslivet, mottar helserelaterte ytelser. Norge har en høy andel mottakere av uføretrygd og andre helserelaterte ytelser, jf. omtale i del I, punkt 3.5 Helserelaterte ytelser. Denne gruppen utgjør størstedelen av de i yrkesaktiv alder som står utenfor arbeidslivet. Særlig bekymringsfull er veksten blant personer under 30 år. Regjeringen vil gjøre det lettere å kombinere inntektsgivende arbeid og trygd, bl.a. ved å bidra til at det finnes tilgjengelige jobber og øke etterspørselen etter arbeidstakere med nedsatt arbeidsevne. Regjeringen vil innføre en aktivitetsreform for nye mottakere av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Som ledd i dette foreslår regjeringen et avgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for nye uføre under 30 år. Det vises til omtalen av et forsøk med arbeidsorientert uføretrygd omtalt under punkt 6.4 God inkludering av utsatte grupper i arbeidsmarkedet.

De sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen er det nedre økonomiske og sosiale sikkerhetsnettet. Se nærmere omtale av disse tjenestene under punkt 6.8 Inkludering i samfunnet og gode levekår for de vanskeligst stilte.

6.6.1 Endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger

Regjeringen har sørget for at personer som mottar arbeidsavklaringspenger, får forlengelse dersom de ikke er ferdig avklart. Forslag til lovendringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger fra 1. juli 2022 ble fremmet 12. mai 2022 og vedtatt av Stortinget 16. juni.12 Endringene omfatter:

• Avvikling av karensperioden.

• Et nytt framoverskuende unntak fra varighetsbestemmelsen innrettet mot stønadsmottakere som enten allerede deltar i arbeidslivet, eller som er nært ved å kunne delta i det ordinære arbeidslivet.

• En overgangsordning fra 1. juli til 31. oktober 2022, for å sikre at mottakere ikke blir stående uten ytelse inntil rett til arbeidsavklaringspenger etter nye regler har blitt vurdert.

Begrunnelsene for endringene er flere, men det overordnede er at regelendringene som ble iverksatt i 2018 var for strenge. Mottakere av arbeidsavklaringspenger er en svært sammensatt gruppe der både helseutfordringer og avstand til arbeidsmarkedet vil variere betydelig. Nytt regelverk tar i større grad hensyn til dette. Med regelendringene vil de som er på vei mot en avklaring av arbeidsevnen/arbeid, kunne få unntak fra varighetsbestemmelsene, mens de som trenger lengre tid for å avklare arbeidsevnen og står lengre unna arbeidsmarkedet vil kunne få rett til en ny stønadsperiode.

Avvikling av karensperioden vil redusere usikkerhet for livsoppholdet, som igjen kan gi mer rom for å konsentrere oppmerksomhet og innsats på arbeidsavklaringen. Avvikling av karensperioden vil ivareta de som trenger lengre tid til avklaring, og fokus flyttes fra manglende inntektssikring til avklaring.

Reglene som gjaldt for unntak fra varighetsbegrensingen (folketrygdloven § 11-12 andre ledd) fram til 1. juli 2022 var tilbakeskuende, dvs. de vektla nærmere spesifiserte hindringer tidligere i stønadsløpet som medførte forsinkelser i prosessen med å få avklart arbeidsevnen. Det var også strenge vilkår for å få unntak, og unntakene var ikke i tilstrekkelig grad innrettet for å ivareta de som med noe lengre tid til avklaring vil kunne komme i arbeid eller øke arbeidsinnsatsen.

Regelverksendringene innebar ikke reversering av samtlige endringer som ble innført i 2018. Bl.a. er maksimal varighet fortsatt tre år. Arbeids- og velferdsdirektoratet har undersøkt effekten av endringen fra 2018 som reduserte maksimal varighet fra fire til tre år. Funnene indikerer at reduksjonen i maksimal varighet på arbeidsavklaringspenger har ført til raskere avklaring til både arbeid og uføretrygd.13

Regelverket for arbeidsavklaringspenger er nærmere omtalt under Programkategori 29.50, kap. 2651.

Det er viktig at regelverket for arbeidsavklaringspenger er utformet slik at det best mulig understøtter hensikten med ordningen, som er å sikre inntekt for personer som får aktiv behandling, deltar på arbeidsrettede tiltak eller får annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid. Samtidig er det innholdet i den enkeltes avklarings- og oppfølgingsløp som er det mest sentrale for resultatet av arbeidsavklaringen. Derfor har Arbeids- og velferdsdirektoratet våren 2022 lyst ut et FoU-oppdrag for å innhente mer kunnskap om oppfølgingen mottakere av arbeidsavklaringspenger får, med sikte på at kunnskapen skal brukes til å utvikle oppfølgingsarbeidet og dermed bidra til raskere avklaring. Det har vært foretatt flere studier av endringene i regelverket fra 2018. Studiene er publisert i Arbeid og velferd, og i 2021 ble det publisert en kunnskapsoppsummering.14 Det pågår fremdeles et par studier som er knyttet til utfallet for de som ikke ble avklart til arbeid eller uføretrygd etter maksimal stønadsperiode, og av endringen i minsteytelsen for nye mottakere under 25 år som ble innført fra 1. februar 2020. Regjeringen vil bruke ny kunnskap til å vurdere om det er behov for ytterligere justeringer i tilknytning til ordningen.

6.7 Gode og forutsigbare pensjoner for dagens og framtidige generasjoner

6.7.1 Mål for pensjonspolitikken

Pensjonspolitikken har som mål at pensjonssystemet skal være økonomisk og sosialt bærekraftig, og sikre både dagens og kommende generasjoner forutsigbare og gode pensjoner. Pensjonssystemet må derfor gi gode insentiver til arbeid, samtidig som det er fleksibelt slik at man selv kan velge når og hvor stor andel som skal tas ut. Det må videre ha en god likestillings- og fordelingsprofil, oppleves som rettferdig, være mest mulig oversiktlig og forutsigbart og ha god oppslutning i befolkningen.

Det er fra 2011 gjennomført en omfattende reform av pensjonssystemet som trygger framtidens pensjoner og bidrar til å styrke bærekraften. Reformen stimulerer til økt yrkesdeltakelse som igjen øker offentlige inntekter. Yrkesaktiviteten blant eldre har økt etter 2010, jf. målet om redusert frafall fra arbeidslivet (punkt 6.1) og omtalen av utviklingen i sysselsetting blant eldre (punkt 3.2). Samtidig gir reformen mulighet for en fleksibel overgang mellom arbeid og pensjon. Utgiftene til alderspensjon blir på lang sikt lavere enn om reformen ikke hadde blitt gjennomført, men utgiftene vil, selv med pensjonsreformen, fortsette å øke sterkt i årene framover som følge av at det blir flere eldre.

På lang sikt er det særlig levealdersjusteringen som bidrar til innsparinger. Nye årskull av alderspensjonister må ved økende levealder utsette uttaket av pensjon for å få like høy pensjon som eldre årskull. I forlikene som ledet opp til pensjonsreformen var det bred enighet om at alderspensjon under utbetaling skal reguleres svakere enn lønnsveksten. Dette gjelder for alle alderspensjonister og demper utgiftsveksten også på kortere sikt. Det er rimelig at også dagens eldre bidrar til å sikre et bærekraftig pensjonssystem, slik at ikke hele regningen sendes til neste generasjon.

Regjeringen fremmet 17. desember 2021 en lovproposisjon om endret regulering av løpende pensjon til gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst, jf. Prop. 41 L (2021–2022), og Stortinget vedtok våren 2022 nye regler for regulering av alderspensjon under utbetaling. De gamle reglene som ble innført med pensjonsreformen, ble innført med sikte på at pensjonene over tid skulle ha en utvikling som tilsvarte gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. De gamle reglene forutsatte en reallønnsvekst på 1,5 pst., og innebar at pensjonene ble regulert med lønnsveksten og deretter fratrukket en fast faktor på 0,75 pst. Alderspensjon under utbetaling reguleres fra og med 2022 med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Dette gjelder også for regulering av minste pensjonsnivå og garantipensjon. AFP i privat sektor reguleres i tråd med de gamle reglene.

Regjeringen Solberg oppnevnte 12. juni 2020 et utvalg som fikk i mandat å beskrive pensjonssystemet og evaluere om de langsiktige målene for reformen vil kunne nås. Videre skulle utvalget vurdere behov for justeringer som kan bidra til å sikre pensjonssystemets økonomiske og sosiale bærekraft. Utvalget har vært sammensatt av fageksperter samt politisk oppnevnte utvalgsmedlemmer. Utvalget leverte sin rapport NOU 2022: 7 Et forbedret pensjonssystem til Arbeids- og inkluderingsdepartementet 16. juni 2022. Et samlet utvalg viser til at pensjonsreformen var nødvendig for å begrense veksten i utgiftene til alderspensjon fra folketrygden og bedre bærekraften i offentlige finanser. Videre vurderer utvalget at reformen ser ut til å virke etter hensikten, og at hovedelementene i reformen må ligge fast. Utvalget peker imidlertid på behov for enkelte justeringer for å styrke den sosiale bærekraften i pensjonssystemet, herunder gradvis økning i aldersgrensene i pensjonssystemet, bedre regulering av minstenivåene og økt alderspensjon til uføre.

6.7.2 Det samlede pensjonssystemet

Det samlede pensjonssystemet beskrives ofte som tredelt: folketrygdens alderspensjon, tjenestepensjoner (pensjoner opptjent i arbeidsforhold) inkl. AFP samt individuell pensjonssparing.

• Folketrygdens alderspensjon er bærebjelken i pensjonssystemet, og utgjør for de fleste den klart største delen av samlet alderspensjon. Samlede utbetalinger av alderspensjon fra folketrygden i 2023 er anslått til 289 mrd. kroner, og nåverdien av de opptjente rettighetene til alderspensjon i folketrygden er anslått til drøyt 9600 mrd. kroner ved inngangen til 2022.

• Retten til tjenestepensjon bygges gradvis opp gjennom ansettelsesforhold, og finnes i ulike ordninger med varierende utforming og ytelsesnivå. Innskuddspensjon har over tid blitt det tjenestepensjonsproduktet som langt de fleste arbeidstakere i privat sektor dekkes av. Innskuddspensjon kjennetegnes av at et årlig innskudd til pensjon, normalt som en prosentandel av den enkeltes lønn, er definert i pensjonsavtalen. Årlig innskudd skal fra 1. januar 2022 minst utgjør to pst. av lønn opp til tolv grunnbeløp. I offentlig sektor er tjenestepensjonsordningen for årskull født før 1963 en bruttoordning som garanterer et gitt samlet nivå på årlig pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen. Årskull født fra og med 1963 tjener fra og med 2020 opp offentlig tjenestepensjon i en påslagsordning som beregnes uavhengig av folketrygden. Ifølge Statistisk sentralbyrå utgjorde pensjonsforpliktelsene i tjenestepensjonsordningene, ekskludert AFP, om lag 2400 mrd. kroner ved utgangen av 2021, hvorav offentlig sektors forpliktelser utgjorde nær 60 pst.

• Avtalefestet pensjon (AFP-ordningen) er ulik i offentlig og privat sektor. AFP i privat sektor gir et livsvarig tillegg til alderspensjon fra folketrygden. I offentlig sektor er AFP fortsatt en tidligpensjonsordning i alderen 62–66 år. Det er avtalt at AFP i offentlig sektor skal legges om etter mønster av AFP-ordningen i privat sektor for ansatte født i 1963 eller senere, dvs. fra 2025. Alle ansatte i offentlig sektor er omfattet av AFP-ordningen, mens om lag halvparten av ansatte i privat sektor arbeider i en virksomhet som er tilsluttet AFP-ordningen.

• Individuell pensjonssparing (IPS), avgrenset til de skattefavoriserte ordningene, utgjør en begrenset del av pensjonssystemet. Pensjonsforpliktelsene i disse ordningene utgjorde om lag 75 mrd. kroner ved utgangen av i 2021.

For den enkelte vil årlig samlet pensjon særlig avhenge av hvilke pensjonsordninger vedkommende har rett til, inntekten i og lengden på opptjeningsperioden, fødselsår og når pensjonen tas ut. Folketrygdens alderspensjon er bærebjelken i pensjonssystemet, og de øvrige pensjonsordningene er tilpasset denne. Innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden og levealdersjustering fra 2011 har gjort det nødvendig å justere en rekke tilstøtende ordninger, både i og utenfor folketrygden. Mye av dette arbeidet er gjennomført, men det pågår fortsatt arbeid på ulike områder som omtales nærmere nedenfor.

6.7.3 Pågående prosesser på pensjonsområdet

Evaluering av pensjonsreformen

Pensjonsutvalget, ledet av Kristin Skogen Lund, leverte sin utredning NOU 2022: 7 Et forbedret pensjonssystem til Arbeids- og inkluderingsdepartementet 16. juni 2022. Utredningen er sendt på alminnelig høring med frist 21. oktober 2022. Pensjonsutvalget foreslår en rekke tiltak for å styrke den sosiale bærekraften til pensjonssystemet. Tre sentrale forslag er:

• En gradvis økning av aldersgrensene i pensjonssystemet og tilgrensende ordninger (helserelaterte ytelser, dagpenger mv.) for personer født 1964 og senere, i takt med økningen i forventet levealder.

• Lønnsregulering av minstenivå i alderspensjon

• Økt pensjon til uføre i yngre årskull gjennom økt alder for opptjening og overgang til alderspensjon for personer som mottar uføretrygd.

Utvalgets forslag vil i hovedsak innebære endringer for personer født 1964 og senere. Med gjeldende regelverk kan personer født i 1964 starte uttak av alderspensjon tidligst februar 2026. Utvalgets forslag om økt opptjening i ny opptjeningsmodell for personer som mottar uføretrygd vil imidlertid også kunne påvirke pensjonsopptjeningen og -nivået for personer født i årene 1954–1963, hvor de eldste årskullene allerede har fylt 67 år og blitt overført til alderspensjon. Regjeringen vil vurdere utvalgets tilrådinger samt innsendte høringssvar, og vil legge fram for Stortinget på egnet vis hvordan utvalgets vurderinger og forslag følges videre opp. Regjeringen tar sikte på et nytt bredt politisk forlik om pensjon og vil involvere partene i arbeidslivet i dette arbeidet.

Offentlig tjenestepensjon

Partene i offentlig sektor kom 3. mars 2018 til enighet om en ny pensjonsløsning for offentlig sektor. Avtalen omfatter både alderspensjon og avtalefestet pensjon (AFP). Departementet fulgte opp avtalen med lovforslag i de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene, som ble vedtatt av Stortinget 5. juni 2019 jf. lov 21. juni 2019 nr. 26, Lovvedtak 72 (2018–2019), Innst. 314 L (2018–2019) og Prop. 87 L (2018–2019).

De nye tjenestepensjonsordningene gjelder fra 2020 og omfatter årskull født f.o.m. 1963. Ny AFP i offentlig sektor omfatter de samme årskullene og vil gjelde fra 2025. De nye ordningene gir bedre uttelling for å stå lenger i arbeid, bygger ned mobilitetshindringer mellom offentlig og privat sektor og er tilpasset pensjonsreformen. I tråd med pensjonsavtalen fra 3. mars 2018 skal ny AFP i offentlig sektor utformes etter mønster av AFP i privat sektor. Regelfesting av ny AFP i offentlig sektor, i tråd med pensjonsavtalen 3. mars 2018 med partene i offentlig sektor, gjenstår og departementet har igangsatt et arbeid for å utarbeide lovforslag for ny offentlig AFP.

I pensjonsavtalen fra 3. mars 2018 framgår det at regelverket for personer med særaldersgrenser som er født i 1963 eller senere må tilpasses påslagsmodellen. I påvente av en endelig avtale om pensjon til personer med særaldersgrense er det videreføre en tidligpensjonsordning for personer med særaldersgrense for årene fram til fylte 67 år, jf. Prop. 87 L (2018–2019), Innst. 314 L (2018–2019) og lovvedtak 72 (2018–2019). Etter vedtak i Stortinget i juni 2021, jf. lovvedtak 160 (2020–2021), Prop. 138 L (2020–2021) og Innst. 519 L (2020–2021) er det fra 1. juli 2021 ikke lenger noen plikt til å fratre stilling ved aldersgrensen for personer med særaldersgrense 60, 63 eller 65 år.

Regjeringen og partene i offentlig sektor har inngått en prosessavtale for det videre arbeidet med særaldersgrensene for å følge opp pensjonsavtalens punkt om at regelverket for personer med særaldersgrenser som er født i 1963 eller senere må tilpasses påslagsmodellen.

Regjeringen sikret flertall for å fremskyve innføringstidspunktet for pensjon fra første krone i privat sektor til 1. januar 2022. Departementet sendte 1. juli på høring forslag om å fjerne minstegrensen på 20 pst. stilling for rett til medlemskap i lovfestet offentlig tjenestepensjon. Forslaget innebærer at det gis pensjonsopptjening fra første krone og første dag også i lovfestet offentlig tjenestepensjon.

AFP i privat sektor

LO og NHO gjennomførte i 2017 en evaluering av AFP-ordningen i privat sektor, som ble lagt om som en del av pensjonsreformen i 2011, og konkluderte med at ordningen etter omleggingen i hovedsak har fungert som forutsatt, men at det er enkelte forhold ved dagens ordning som bør utredes videre.

LO og NHO ble i tariffoppgjøret i 2018 enige om å utrede alternativer til den gjeldende AFP-ordningen, jf. tariffpartenes protokoll 8. april 2018. Av protokollen framgår det at felles mål for en framtidig ordning er at det skal være bedre samsvar mellom tid i AFP-bedrift og hva man får utbetalt i pensjon. Det daværende Arbeids- og sosialdepartementet og Finansdepartementet bistod partene i utredningsarbeidet.

Utredningsarbeidet identifiserte et mulig handlingsrom og etablerte noen rammer for løsninger som kan balansere ulike hensyn. Arbeidet er dokumentert i rapporten «Utredning av en mulig reformert AFP-ordning i privat sektor» som ble publisert 12. mai 2021. AFP i privat sektor er partenes ordning. Regjeringen er innstilt på å gå i forhandlinger med partene med sikte på en omlegging, dersom partene ønsker å gå videre med en omlegging av ordningen.

Reform av ytelser til etterlatte

Regjeringen oppnevnte 2. oktober 2015 et offentlig utvalg med oppdrag å utrede etterlatteytelsene i folketrygden. Utvalget hadde i mandat å vurdere behovet for de enkelte etterlatteytelsene, og komme med tilråding om hvilke etterlatteytelser folketrygden skulle ha i framtiden og eventuelt utformingen av disse. Utvalget leverte sin rapport, NOU 2017: 3 Folketrygdens ytelser til etterlatte – forslag til reform, 2. februar 2017. Forslaget ble sendt på høring med høringsfrist 1. juni 2017.

Etter forslag fra Regjeringen Solberg vedtok Stortinget 10. desember 2020 en reform av folketrygdens etterlatteytelser, jf. lovvedtak 39 (2020–2021), Innst. 128 L (2020–2021) og Prop. 13 L (2020–2021). Vedtaket må ses i lys av pensjonsreformen og innebærer en omfattende omlegging av folketrygdens ytelser til etterlatte. Etterlatteytelsene til personer under 67 år skal omgjøres til en tidsbegrenset omstillingsstønad med aktivitetsplikt, hvor målet er at den etterlatte i løpet av omstillingsperioden skal komme ut i jobb og bli selvforsørget. Barnepensjonene styrkes og forenkles. Videre skal det ikke lenger være særlige regler for beregning av uføretrygden eller alderspensjonen til etterlatte. Det er nødvendig å følge opp Stortingets vedtak med utfyllende lov- og forskriftsbestemmelser, f.eks. når det gjelder aktivitetskravet og inntektsavkortingen. Det er også nødvendig med endringer i samordningsreglene for offentlig tjenestepensjon som også må tilpasses disse nye ytelsene og reglene. Departementet følger opp dette arbeidet og sendte 13. juli 2022 forslag til regelverksoppfølging av etterlattereformen på høring med frist 13. oktober. Departementet vil framover sende ytterligere forslag om lov- og forskriftsbestemmelser på høring, med sikte på at reformen kan tre i kraft 1. januar 2024.

Pensjonstrygden for fiskere

Fiskere som helt eller delvis har inntekt i form av lott, blir i dag ikke regnet skatte- og trygderettslig som arbeidstakere, men som selvstendige næringsdrivende. I likhet med andre selvstendig næringsdrivende er det ikke omfattet av obligatorisk tjenestepensjon, men det har i motsetning til andre selvstendig næringsdrivende likevel en pliktig pensjonsordning. Pensjonstrygden for fiskere er en lovbestemt, pliktig tidligpensjonsordning (avtrappingspensjon) fra 60 til 67 år for personer som har eller har hatt fiske som hovednæring.

Pensjonstrygden er utligningsfinansiert, dvs. at ordningen ikke er fondert, men at årets pensjonsutgifter dekkes av årets inntekter fra medlemspremie og omsetningsavgift på salg av fisk. Det har imidlertid over flere år vært lavere inntekter enn utgifter og det har derfor vært nødvendig med til dels betydelige bidrag fra ordningens likviditetsfond, som i sin tid ble bygget opp av den tidligere utførselsavgiften, som ble avviklet i 1993. I 2020 var likviditetsfondet brukt opp, og siden ordningen er garantert av staten har det derfor vært blitt gitt tilskudd fra staten over statsbudsjettet.

For å sikre en bedre balanse mellom ordningens inntekter og utgifter, har både medlemspremien og omsetningsavgiften blitt økt i 2020 og 2021. Medlemspremien og omsetningsavgiften utgjør i 2022 hhv. 12 326 kroner og 0,35 pst.

Under Regjeringen Solberg sendte departementet 16. september 2021 på høring et forslag om lukking av ordningen slik at den på sikt blir avviklet, med henvisning til at ordningen er underfinansiert og i tillegg har en rekke svakheter. Enkelte høringsinstanser har rettet kritikk mot prosessen, og regjeringen vil sette ned en partssammensatt arbeidsgruppe som skal utrede ordningen. En ev. videreføring av ordningen er forutsatt finansiert av næringen selv. Ved en ev. lukking av ordningen er regjeringen innstilt på at staten bør dekke deler av underdekningen, tilsvarende et beløp som i størrelsesorden vil være det som følger av en videreføring av dagens ordning. For å bedre balansen mellom ordningens inntekter og utgifter, i påvente av arbeidsgruppens vurderinger, foreslår regjeringen i statsbudsjettet for 2023 å øke omsetningsavgiften med 0,05 prosentpoeng, til 0,40 pst., og at medlemspremien økes med 25 pst. ut over den økningen som følger av den årlige endringen av folketrygdens grunnbeløp, noe som vil redusere statens tilskudd til ordningen over statsbudsjettet.

Innspill fra pensjonistenes organisasjoner til utformingen av eldrepolitikken

Regjeringen mener at pensjonistene i større grad skal kunne komme med innspill på utformingen av regjeringens eldrepolitikk og andre områder som berører dem, og har derfor i Hurdalsplattformen slått fast at den vil gi pensjonistenes organisasjoner forhandlingsrett på andre områder enn reguleringen av pensjoner, for å gi mulighet til å drøfte viktige spørsmål i eldrepolitikken. Regjeringen inngikk på denne bakgrunn 20. juni 2022 en avtale med pensjonistenes og arbeidstakernes organisasjoner om fire årlige møter om statsbudsjettene, for at regjeringen gjennom disse årlige møtene kan nyttiggjøre seg organisasjonenes kompetanse og innsikt i et viktig politikkområde. Regjeringens politikk på områder som berører eldre, vil på den måten være bedre forankret i pensjonistenes ønsker og behov, og virkemidlene i eldrepolitikken kan slik innrettes til det beste for eldres levekår og livssituasjon, jf. også omtale i Prop. 41 L (2021–2022), kapittel 10.

Pensjonist- og arbeidstakerorganisasjonene har til budsjettet for 2023 fremmet krav på flere departementers områder. Regjeringen viser til organisasjonenes ønske om en mer tilgjengelig arbeids- og velferdsforvaltning. Når det gjelder fysisk tilgjengelighet vises det til regjeringens svar på Stortingets anmodningsvedtak nr. 909 av 11. mai 2021, hvor regjeringen bes om å fremme forslag om nasjonale retningslinjer som sørger for at de svakeste brukerne er sikret en tilgjengelig og åpen arbeids- og velferdsforvaltning. Se nærmere omtale under punkt 4 Anmodningsvedtak. Når det gjelder digital tilgjengelighet har Arbeids- og velferdsetaten over tid hatt en betydelig utvikling av IKT-systemene for bl.a. å støtte opp under slik tilgjengelighet. Dette arbeidet fortsetter. Se programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken for nærmere omtale.

Regjeringen viser videre til at organisasjonene ønsker økt minstepensjon, bedring av uføres alderspensjon og sykepengerettigheter etter fylte 67 år. Dette er områder som også Pensjonsutvalget har pekt på i sin rapport, NOU 2022: 7 Et forbedret pensjonssystem, se omtale ovenfor. Regjeringen vil ta med seg organisasjonenes ønsker på disse områdene med seg i oppfølgingen av utvalgets rapport.

Organisasjonene har videre etterspurt bedre opplæring av de kommunale eldrerådene. Regjeringen ser at dette vil bidra til bedre legitimitet i demokratiske prosesser og styrke eldreperspektivet i kommunal planlegging og i lokalpolitikken, og foreslår å bevilge 5 mill. kroner til dette tiltaket i 2023, se nærmere omtale i Prop. 1 S (2022–2023) Helse- og omsorgsdepartementet. Organisasjonene ønsker en satsning på allmennlegetjenesten, og regjeringen følger dette opp med å fortsette sin styrking av fastlegeordningen for å sikre rekruttering og stabil legedekning i hele landet, se nærmere omtale i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon.

Regjeringen er videre enig med organisasjonene at det er behov for grep knyttet til kompetanseheving om eldres psykiske helse, og vil i løpet av 2023 komme tilbake til dette som en del av en opptrappingsplan for psykisk helse som regjeringen vil legge fram i løpet av 2023. Regjeringen vil også legge frem en stortingsmelding om Bo-trygt-hjemme-reformen i 2023, der flere strukturelle grep vil kunne fange opp organisasjonenes innspill på flere områder. Det vises videre til at er nedsatt et offentlig utvalg som skal foreta en helhetlig gjennomgang av tannhelsetjenesten, herunder organisering, finansiering og lovverket inkl. rettigheter. Det vises til omtale i Prop. 1 S (2022–2023) Helse- og omsorgsdepartementet.

Organisasjonene har i møtene med regjeringen fremmet krav om styrket kommuneøkonomi. Kommuneøkonomi er et prioritert område for regjeringen, og i 2023 foreslås det en vekst i kommunesektorens frie inntekter på 2,6 mrd. kroner, se nærmere omtale Prop. 1 S (2022–2023) Kommunal- og distriktsdepartementet. Videre vil organisasjonenes krav om sosial boligbygging bli vurdert i forbindelse med arbeidet med en stortingsmelding om en helhetlig boligpolitikk, og i forbindelse med arbeidet med Bo trygt hjemme-reformen, som skal gjøre det trygt for eldre å bo lenger hjemme.

Organisasjonene ønsker en satsning på digital kompetanse for eldre. I februar 2022 ble strategien for Digital hele livet forankret i regjeringen. Kommunal- og distriktsdepartementet vil utarbeide en handlingsplan basert på strategien senere i høst.

Regjeringen har igangsatt arbeid med tillitsreformen, og pensjonistorganisasjonenes synspunkter om reformen vil bli vurdert i forbindelse med dette arbeidet.

6.8 Inkludering i samfunnet og gode levekår for de vanskeligst stilte

Høy yrkes- og samfunnsdeltakelse er viktige forutsetninger for gode levekår i befolkningen. Det sosiale sikkerhetsnettet skal bidra til at alle får nødvendig bistand for å kunne delta i arbeidslivet og på andre arenaer i samfunnet. Regjeringen vil ha et samfunn med et sterkt sikkerhetsnett med velferdstjenester for dem som trenger det permanent eller i faser av livet.

Til tross for universelle velferdsordninger og en godt utbygd velferdsstat, rammes enkeltpersoner og familier av fattigdom og lavinntekt. Det har over tid vært en økning i antallet og andelen barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt. En oppvekst under slike vilkår gir økt risiko for å stå utenfor arbeidslivet og ha lavinntekt som voksen. Regjeringen vil ta tak i utfordringer knyttet til levekår, sosial mobilitet og barnefattigdom i byene.

De sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen er det nedre sikkerhetsnettet i velferdsordningene. Tjenestene skal bidra til økonomisk og sosial trygghet, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet.

Frivillige organisasjoner og sosiale entreprenører yter viktige bidrag for å hindre at folk blir stående varig utenfor arbeids- og samfunnslivet, og er en del av samfunnets sikkerhetsnett.

Det er et mål for regjeringen at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i arbeidsliv og samfunnet på lik linje som andre. Hjelpemidler og tilrettelegging er viktige virkemidler for å bidra til dette. Hjelpemidler fra folketrygden er støttefunksjoner, og virker sammen med andre tilretteleggingsfunksjoner i skolen, arbeidslivet og dagliglivet for å tette gapet mellom isolasjon og deltakelse.

6.8.1 De sosiale tjenestene i NAV-kontoret og forebyggende sosialt arbeid

Kommunene har, gjennom ansvar for de sosiale tjenestene i NAV-kontoret, en sentral rolle i å fremme sosial og økonomisk trygghet. Ansvaret omfatter både forebyggende sosialt arbeid og de individuelle tjenestene opplysning, råd og veiledning, økonomisk stønad, midlertidig botilbud, individuell plan og kvalifiseringsprogram. De sosiale tjenestene i NAV-kontoret er et nedre sikkerhetsnett i velferdsordningene.

Arbeids- og velferdsdirektoratet er fagdirektoratet for de kommunale sosiale tjenestene, og skal gjennom ulike tilretteleggende tiltak bidra til at kommunene ivaretar sitt ansvar for disse tjenestene på en god måte. Blant viktige virkemidler i direktoratets arbeid er kompetansehevende tiltak og tilskuddsmidler til utvikling av de sosiale tjenestene. Statsforvalterne er en viktig samarbeidspartner.

Forebyggende sosialt arbeid

Sosiale tjenester og sosialfaglig arbeid er viktig i et helhetlig tjenestetilbud til personer som opplever sosiale problemer, men også i kommunenes arbeid for å forebygge at slike problemer oppstår. De siste årene har det vært flere initiativer for å bedre kvalitet og måloppnåelse for de individuelle sosiale tjenestene. Det har i liten grad vært gjennomført tiltak rettet mot det generelle forebyggingsansvaret. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har på denne bakgrunn tatt initiativ til å utvikle et program for forebyggende sosialt arbeid og helhetlig forebyggende innsats lokalt. Et overordnet mål for programmet skal være å forebygge at folk faller utenfor og får sosiale problemer, slik at færre blir stående permanent utenfor arbeids- og samfunnsliv. Arbeids- og velferdsdirektoratet har i 2022 fått i oppdrag å planlegge og gjennomføre et slikt program. En arbeidsgruppe ledet av direktoratet utarbeidet våren 2022 et forslag til mål og rammer for programmet. Direktoratet skal høsten 2022 med utgangspunkt i dette forslaget gå videre i planlegging og konkretisering av programmet.

Kvalifiseringsprogrammet

Kvalifiseringsprogrammet med tilhørende kvalifiseringsstønad ble fra 1. januar 2010 en lovpålagt oppgave for kommunene og en rettighet for dem som oppfyller lovens vilkår. Programmet er innrettet mot personer mellom 18 og 67 år med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven. Formålet med programmet er å bidra til at flere i målgruppen kommer i arbeid. Fra 1. januar 2019 ble det innført enkelte endringer i regelverket knyttet til inngangsvilkår, varighet og innhold i programmet.

Ved utgangen av 2021 var det i overkant av 6 300 deltakere i kvalifiseringsprogrammet, en nedgang fra om lag 6 950 ved utgangen av 2020.

Det framgår av rapportering fra Arbeids- og velferdsdirektoratet at det er stor variasjon i hvordan NAV-kontorene arbeider med kvalifiseringsprogrammet. Noen vedvarende utfordringer er knyttet til identifisering og kartlegging av potensielle deltakere, manglende kompetanse om programmet og de mulighetene det gir, og prioritering av ressurser til arbeidet med programmet. Tidligere anslag direktoratet har gjort på hvor mange som er i målgruppen for kvalifiseringsprogrammet er høyere enn faktisk antall deltakere. Statsforvalterembetene mener også at det er et potensiale for flere deltakere i kvalifiseringsprogrammet. Samlet gir dette grunnlag for bekymring for om alle i målgruppen blir vurdert for deltakelse og får tilbud om program hvis de fyller lovens vilkår.

I en kartlegging av arbeidet med kvalifiseringsprogrammet framgår det at terskelen for å tilby programmet er hevet de senere årene, ved at man nå tilbyr programmet til mer ressurssterke deltakere enn tidligere.15 Forskerne påpeker at kravet om at programmet skal være et fulltidsprogram kan virke omfattende, både for veiledere som skal drive oppfølging i programmet og for deltakere som i utgangspunktet er vurdert til å ha vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne. Kartleggingen identifiserer en rekke barrierer for bruk av kvalifiseringsprogrammet, herunder finansiering, personell og tid. Det foreslås at disse blir adressert for å øke antall deltakere i programmet.

Regjeringen vil styrke ordninger som kvalifiseringsprogrammet, arbeidsforberedende trening, praksisplasser og varig tilrettelagt arbeid og gjøre dem tilgjengelig for flere.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har sammen med statsforvalterne gjennomført en rekke kompetansehevende og andre tilretteleggende tiltak overfor kommunene siden innføringen av programmet. Dette arbeidet videreføres i 2023.

Departementet ser i tillegg behov for å foreta en gjennomgang av erfaringer med programmet, bl.a. i lys av arbeids- og velferdsforvaltningens samlede virkemidler for å inkludere flere i arbeid blant dem som står langt fra arbeidsmarkedet.

Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere

Fra 1. januar 2017 ble det innført en plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet til sosialhjelpsmottakere under 30 år. Videre ble det innført en plikt fra 1. januar 2021 til å stille vilkår om norskopplæring for sosialhjelpsmottakere dersom manglende norskkunnskap er årsaken til at en person ikke er selvhjulpen. Forskerne konkluderer i en evaluering av lovendringen fra 201716 med at det synes som aktivitetsplikten bidrar til bedre opplæring av brukergruppen, men at en generell og betydelig mangel er at få NAV-kontor evner å gi meningsfull og velegnet aktivitet til hele bredden av en sammensatt gruppe. Departementet ser behov for mer kunnskap om hvilke typer tiltak og aktiviteter som tilbys sosialhjelpsmottakerne. Arbeids- og velferdsdirektoratet har fått i oppdrag å ta initiativ til en kartlegging av dette. Kartleggingsoppdraget vil bli utlyst eksternt høsten 2022.

Statlige veiledende satser for økonomisk sosialhjelp

Med virkning fra årsskiftet prisjusteres de statlige veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp i henhold til anslått vekst i konsumprisene for 2023. Disse ble oppjustert ekstraordinært med virkning fra 1. juli 2022, i tråd med anslått vekst i konsumprisene i Revidert nasjonalbudsjett 2022. Bakgrunnen for den ekstraordinære justeringen var økte levekostnader. Kommunene er kompensert for den anslåtte helårseffekten av endringen med 143,4 mill. kroner i 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023) for Kommunal- og distriktsdepartementet.

Barn, unge og familier

Barn er spesielt sårbare i vanskelige situasjoner, og det er viktig at deres særskilte behov blir ivaretatt i familiens møte med NAV-kontoret. Dette gjelder ved utøvelse av både de kommunale sosiale tjenestene og de statlige tjenestene og ytelsene. Arbeids- og velferdsdirektoratet har igangsatt utviklingsarbeid for å ivareta og styrke barne- og familieperspektivet i arbeids- og velferdsforvaltningen. Statsforvalterne vil i 2022–2023 gjennomføre landsomfattende tilsyn med NAV-kontorenes ansvar for å ivareta barns behov når familien søker økonomisk stønad.

Stortinget har vedtatt endringer i flere velferdstjenestelover, herunder sosialtjenesteloven og NAV-loven, jf. Prop. 100 L (2020–2021) og Innst. 581 L (2020–2021), for at barn og unge med sammensatte behov og familiene deres skal få et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Endringene omfatter bl.a. harmonisering og styrking av reglene om samarbeid og individuell plan, innføring av en samordningsplikt for kommunen ved ytelse av velferdstjenester, og innføring av en rett til barnekoordinator. Endringene trådte i kraft 1. august 2022. Lovendringene vil følges opp med utarbeidelse av en veileder for samarbeid og samordning, samt med evaluering fram til 2027.

Det er et behov for å koordinere samarbeidet om utsatte barn og unge som overskrider sektorområder og forvaltningsnivåer. Arbeids- og inkluderingsdepartementet deltar i en kjernegruppepilot sammen med andre departementer for samordning av arbeidet for utsatte barn og unge. Arbeidet ledes av Barne- og familiedepartementet.

Stortinget har vedtatt en endring i sosialtjenesteloven med virkning fra 1. september 2022 som innebærer at det ved vurdering av søknad om stønad til familier ikke skal tas hensyn til barnetrygd, jf. Prop. 87 L (2021–2022) og Innst. 375 L (2021–2022). Barnetrygden står i en særstilling i relasjon til økonomisk sosialhjelp sammenlignet med andre midler som kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen kan se hen til i vurderingen av en søknad. Barnetrygden er en universell ordning som alle mottar uavhengig av inntekt, og kan være et viktig virkemiddel for å bedre familienes økonomi. Lovendringen er derfor et virkemiddel for å bedre økonomien til denne gruppen. Kommunene er kompensert for den anslåtte helårseffekten av endringen med 580,1 mill. kroner i 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023) for Kommunal- og distriktsdepartementet.

Tilsyn

Statsforvalterne har i 2020–2021 gjennomført en landsomfattende undersøkelse om tilgjengeligheten til sosiale tjenester i NAV-kontoret. En samlet rapport vil bli publisert høsten 2022. Departementet vil da gå igjennom rapporten sammen med Arbeids- og velferdsdirektoratet.

6.8.2 Samarbeid med frivillig sektor og sosiale entreprenører

Frivillige organisasjoner og sosiale entreprenører yter viktige bidrag i arbeidet med å utvikle og ta i bruk nye løsninger på sosiale og samfunnsmessige problemer, og således supplere det offentlige tilbudet.

Departementet viderefører tiltakene i strategien for økt innovasjon og bedre tjenester på arbeids- og velferdsfeltet som Solberg-regjeringen la fram i august 2021.

Over kap. 621, post 70 bevilges det tilskudd til frivillige organisasjoner og sosiale entreprenører som utfører arbeid for sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Tilskudd til aktivisering og arbeidstrening og tilskudd til sosialt entreprenørskap er eksternt evaluert i 2021. Departementet følger opp evalueringen sammen med Arbeids- og velferdsdirektoratet. Se nærmere omtale under kap. 621, post 70.

6.8.3 Tiltak mot fattigdom

2030-agendaen med bærekraftsmålene er verdenssamfunnets arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. Bærekraftsmål 1 om å utrydde fattigdom følges opp nasjonalt, gjennom innsatsen for å redusere økonomiske og sosiale forskjeller, og redusere fattigdom.

Regjeringens mål er et samfunn med små forskjeller. Fattigdom skal reduseres, særlig den som rammer barnefamilier. Regjeringen vil føre en politikk som reduserer de økonomiske, sosiale og geografiske forskjellene i samfunnet. De viktigste grepene for å redusere økonomiske og sosiale forskjeller og redusere fattigdom er å inkludere flere i arbeid, sikre universelle og gode velferdsordninger, og ved mer rettferdig og omfordelende skatt.

Svak eller manglende tilknytning til arbeidslivet er en viktig årsak til fattigdom og lav inntekt. Deltakelse i arbeidslivet gir enkeltmennesker et selvstendig økonomisk livsgrunnlag, sosial tilhørighet og fellesskap. Høy sysselsetting er også avgjørende for den sosiale og økonomiske bærekraften i samfunnet. Regjeringens innsats for et velfungerende arbeidsmarked (punkt 6.1), et sikkert og seriøst arbeidsliv (punkt 6.2) og for inkludering av flere i arbeid (punkt 6.4) er viktig for å forebygge og redusere fattigdom.

Skattesystemet bidrar til omfordeling gjennom finansieringen av offentlige tjenester og overføringer. Regjeringen vil ha et mer rettferdig skattesystem der de med høy formue og inntekt får høyere skatt og de med inntekt under 750 000 kroner får lavere skatt. Se om skatt i Prop. 1 S (2022–2023) for Finansdepartementet.

Godt utbygde offentlige tjenester som utdanning, barnehager og helse- og omsorgstjenester reduserer forskjeller i levekår og legger til rette for deltakelse i arbeidslivet. Folketrygdens stønadsordninger gir inntekt ved sykdom, arbeidsledighet, uførhet, tap av forsørger og høy alder. Se omtale under punkt 6.6 Inntektssikringsordninger som gir økonomisk trygghet og samtidig stimulerer til arbeid.

Det er høy forekomst av lavinntekt blant innvandrere med flyktningbakgrunn. Mange nyankomne flyktninger har svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Noen innvandrergrupper har lav inntekt også etter å ha bodd lenge i Norge. Ny integreringslov fra 1. januar 2021 skal legge til rette for at flere nyankomne flyktninger kan ta formell utdanning gjennom introduksjonsprogrammet, og setter tydeligere krav til norskkunnskaper. Kvalifisering, utdanning og arbeid er viktige innsatsområder. Se omtale av innsatsen for god integrering av innvandrere i arbeid og samfunn under punkt 6.5 God integrering av innvandrere i arbeid og samfunn. Økt sysselsetting og deltakelse på andre samfunnsarenaer vil bedre levekår og redusere utenforskap blant innvandrere.

De fleste barn i Norge vokser opp i familier med gode økonomiske vilkår. Samtidig er det barn og familier som faller utenfor sosiale fellesskap pga. lav inntekt og dårlige levekår. Det har over en tid vært en økning i antallet og andelen barn i husholdninger med lavinntekt. Regjeringen vil arbeide for å redusere og forebygge fattigdom blant barnefamilier og fremme sosial mobilitet. Regjeringen vektlegger tiltak som bidrar til at foreldrene kommer i arbeid. Dette vil bedre barnas muligheter og familiens levekår. Barnehager og skoler som løfter alle barn, uavhengig av foreldrenes bakgrunn, er viktig for å skape like muligheter for alle. Regjeringen prioriterer reduserte barnehagepriser og innføring av gratis deltidsplass i SFO. Regjeringen har satt ned en ekspertgruppe som skal se på hvordan innsatsen bør prioriteres for å gi barn som vokser opp i fattigdom bedre levekår, og for å forebygge at fattigdom går i arv. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2022–2023) for Barne- og familiedepartementet, og del III i denne proposisjonen.

Regjeringen vil ta tak i utfordringer knyttet til levekår, sosial mobilitet og barnefattigdom i byene. Områdesatsingene er et viktig tiltak for å medvirke til inkludering og likeverdige levekår i utsatte byområder. Regjeringen vil legge fram en melding til Stortinget om levekår i byer.

Kommunene har gjennom ansvaret for barnehage, skole og grunnleggende velferdstjenester en sentral rolle i å forebygge fattigdom. Frivillige organisasjoner og sosiale entreprenører yter viktige bidrag for å hindre utenforskap og skape et inkluderende samfunn.

Mange som står utenfor arbeidsmarkedet med langvarig lav inntekt har helseproblemer og utfordringer knyttet til psykisk helse og rus. Innsatsen for å skape trygge og gode boforhold for alle er også viktig for å bedre levekårene for vanskeligstilte. Den samlede og tverrsektorielle innsatsen mot fattigdom og oppfølging av bærekraftsmål 1 er nærmere omtalt i del III i denne proposisjonen.

6.8.4 Hjelpemidler

Hjelpemidler bidrar til at folk i størst mulig grad settes i stand til å klare seg selv på ulike livsarenaer. Det gjør at mennesker med funksjonsutfordringer kan leve gode liv der de kan mestre, delta og være aktive i arbeids- og samfunnsliv.

Sterk befolkningsvekst blant eldre og økt levealder gjør at flere vil ha behov for hjelpemidler framover. Behovet vil dempes noe av at folk er friske lenger. Yrkesdeltakelsen er relativt lav blant personer med nedsatt funksjonsevne. I en situasjon med relativt færre i yrkesaktiv alder, er det desto viktigere med hjelpemidler, tilpasninger og tiltak som bidrar til at flest mulig av de med funksjonsnedsettelser kan gjennomføre utdanning og delta i arbeid.

For nærmere omtale av hjelpemiddelforvaltningen og pågående arbeid for å bedre hjelpemiddeltjenestene, se programkategori 09.10. For nærmere omtale av hjelpemidler fra folketrygden, se programkategori 29.60.

Styrke tolketjenester for døve og døvblinde

Behovet for tolketjenester innenfor undervisning, arbeid og annen samfunnsdeltakelse er økende, bl.a. fordi stadig flere unge tar lengre utdanning. Dette medfører også at det vil være behov for mer spesialisert tolketjeneste og økt kompetanse for å møte brukernes behov. Tolketjenestene dekkes per i dag av faste ansatte i Arbeids- og velferdsetaten og frilanstolker.

For å legge til rette for kvalitativt bedre tolketjenester, økt forutsigbarhet for brukerne, bedre muligheter for å ivareta prioriterte oppdrag, sikre gode arbeidsvilkår for flere tolker og enklere administrasjon for etaten, styrkes etaten med flere fast ansatte tolker. En større andel fast ansatte tolker (lavere andel frilandstolker) gir Arbeids- og velferdsetaten større muligheter for kvalitets- og kompetanseoppbygging i tolketjenesten. Det vil også gi flere tolker en sterkere tilknytning til arbeidsplassen. Flere fast ansatte tolker vil i tillegg styrke dekningen av brukernes behov for døvetolking og tolke- og ledsagerhjelp. Regjeringen øker derfor driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med 32 mill. kroner i 2023, noe som gir rom for å øke antall fast ansatte tolker med om lag 35 stillinger i 2023.

For å øke kunnskapen på tolkeområdet har departementet iverksatt to FoU-oppdrag: Fjerntolking for døve, hørselshemmede og døvblinde – Undersøkelse av skjerm- og videotolking under koronapandemien og Helhetlig gjennomgang av honorarsystemet for frilanstolker.

Ny ordning med stønad til briller til barn

Regjeringen har forbedret ordningen med brillestøtte til barn, i tråd med at Stortinget bevilget 220 mill. kroner til en forbedret brillestøtteordning til barn. De fleste barn har tidligere ikke fått dekket utgifter til briller til ordinær synskorrigering. Det er derfor fra 1. august 2022 innført en ny ordning for stønad til briller til barn, som har behov for synskorrigering av ulike årsaker. Ordning gjelder fram til barnet fyller 18 år og kommer i tillegg til de to andre ordningene som dekker briller til barn. Stønaden gis etter faste satser basert på brillens styrke og trekkes fra regningen hos optiker når brillen skal betales. Den nye ordningen gir barna som falt ut av ordningen med behandlingsbriller i 2020 på ny en rett til brillestøtte, men også til barn som tidligere ikke har hatt rett til brillestøtte, jf. nærmere omtale under kap. 2661, post 75.

Programkategori 09.00 Administrasjon

Utgifter under programkategori 09.00 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.00 fordelt på postgrupper

Kap. 600 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

• Overført fra 2021 til 2022:

• Post 01: 8 994 000 kroner

Arbeids- og inkluderingsdepartementets oppgaver og prioriteringer følger av politikken som utformes og de mål som er fastsatt for arbeids-, velferds- og integreringspolitikken.

Administrasjonens hovedoppgave er å tilrettelegge for en kunnskapsbasert, samordnet og helhetlig politikk på departementets ansvarsområde. Departementet skal være et utviklingsorientert og effektivt faglig sekretariat for politisk ledelse. Det skal være en tydelig og forutsigbar etatsstyrer og forvalter av gjeldende lover o.a. regelverk.

Rapport 2021

Per 31. desember 2021 var det 199 ansatte. Kvinneandelen var på 67,8 pst. Det vises til omtale av kjønnsfordeling for de ulike stillingskategoriene i del III, punkt 11 Likestilling og mangfald.

Regnskapet for 2021 under kap. 600, post 01 viste et forbruk på 227,8 mill. kroner. Midlene er nyttet til å dekke departementets ordinære driftsutgifter. Av det totale regnskapet ble 185,9 mill. kroner nyttet til å dekke lønn og sosiale kostnader og 41,7 mill. kroner til å dekke andre driftskostnader.

Budsjettforslag 2023

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker de ordinære driftsutgiftene som er nødvendige for at departementet skal kunne ivareta sine oppgaver. De største driftsutgiftene er knyttet til lønn, husleie og tjenesteavtaler med Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon.

Bevilgningen foreslås redusert med 2 mill. kroner som følge av at utvalgsutgifter er foreslått overført til kap. 601, post 21.

Bevilgningen foreslås redusert med kr 374 000 som følge av at bidragsområdet er foreslått overført til Barne- og familiedepartementet.

Bevilgningen foreslås redusert med kr 295 000 som utgjør departementets andel i forbindelse med at lisenskostnader for e-postsynkronisering i departementsfellesskapet skal dekkes gjennom brukerbetaling. Bevilgningen under Kommunal- og distriktsdepartementets kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold er foreslått økt tilsvarende.

Bevilgningen foreslås redusert med kr 355 000 som følge av at det i saldert budsjett 2022 ble beregnet for mye i kompensasjon ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse. Det vises til omtale under del I, punkt 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer.

Det er forventet at endrede jobbreisevaner som følge av koronapandemien vil gi budsjettgevinster pga. lavere reisekostnader. Bevilgningen er på bakgrunn av dette foreslått redusert med kroner 650 000.

For 2023 foreslås en bevilgning på 268,2 mill. kroner.

Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning mv.

• Overført fra 2021 til 2022:

• Post 21: 3 556 000 kroner

• Post 22: 39 315 000 kroner

• Post 71: 500 000 kroner

Allmenn omtale

Sektorprinsippet i norsk forskningspolitikk innebærer at departementet har et overordnet ansvar for forskning innenfor departementets ansvarsområder. Ansvaret innebærer å bidra til forskning og kompetansebygging for sektoren, og å sørge for forskning for politikkutvikling og forvaltning. Myndighetene og forvaltningen utgjør en stor del av egen sektor og er viktige brukere av forskningens resultater.

Departementets investeringer i forskning og annen kunnskapsutvikling er et virkemiddel for å nå fastsatte mål for arbeids-, integrerings- og velferdspolitikken. Kunnskapsutviklingen skal bidra til god forståelse av hvordan samfunn, arbeidsmarked og arbeidsliv utvikler seg, samt bidra til treffsikker politikk og utvikling av gode og effektive tjenester og tiltak i møtet med store samfunnsutfordringer.

Departementet og sektoren trenger et variert kunnskapsgrunnlag med god kvalitet for at det skal fungere som grunnlag for beslutninger og veivalg. Noen områder er avhengig av forutsigbar og løpende statistikkproduksjon. Andre områder, som f.eks. arbeidsmarkedstiltak og reguleringer i arbeidslivet, må jevnlig evalueres og vurderes mht. måloppnåelse og effekt. Større samfunnsutfordringer og utviklingstrekk må møtes med langsiktig forskning basert på omfattende datagrunnlag og empiri. Eksempler er utfordringer og muligheter knyttet til globalisering og migrasjon, endringer i demografi og teknologi, digitalisering samt nødvendig omstilling i norsk økonomi og arbeids- og næringsliv.

Departementets FoU-strategi for perioden 2019–2023 gjør rede for hvordan departementet ivaretar sektoransvaret for forskning og strategiske kunnskapsbehov. Departementet skal utvikle et godt kunnskapsgrunnlag for bredden i sektoransvaret, og samtidig prioritere kunnskap som bidrar til et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting. Høy kvalitet og relevans i forskningen er en forutsetning for god nytteverdi for sektorens brukere og for at forskere skal kunne anvende resultater i den videre forskningen.

Regjeringen legger fram en ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning samtidig med årets budsjettproposisjon: Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2023–2032). Planen har et tiårig perspektiv, med en konkretisering av mål og prioriterte områder for den kommende fireårsperioden. Tematiske prioriteringer i planen som berører departementets sektoransvar følges opp gjennom ulike virkemidler som enkeltvis og i sammenheng skal bidra til at sektoransvaret ivaretas og kunnskapsbehov dekkes. Langtidsplanen er nærmere omtalt i del III, kap. 5 i Prop. 1 S (2022–2023) for Kunnskapsdepartementet.

Departementet ivaretar sektoransvaret for forskning hovedsakelig gjennom fire virkemidler/aktører:

• Norges forskningsråd

• Departementets egne anskaffelser

• Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

Departementets tildeling til Norges forskningsråd skal hovedsakelig bidra til langsiktig og målrettet kompetanse- og kunnskapsoppbygging for sektoren. Det vises til omtale av Norges forskningsråd under kap. 601, post 50.

Departementets egne anskaffelser av forskning og utredninger har som hovedformål å gi departementet et godt kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling og forvaltning på kort og mellomlang sikt. Anskaffelsene er ofte knyttet til pågående eller kommende utviklingsprosesser, samt dagsaktuelle problemstillinger som krever relativt presise beskrivelser av kunnskapsbehov fra departementets side. Det vises til omtale under kap. 601, post 21 samt kap. 671, post 21.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er det nasjonale forskningsinstituttet for arbeidsmiljø og arbeidshelse i Norge. STAMI skal bl.a. frambringe og å formidle kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse. STAMI bistår med kvalitetssikret fagkunnskap til bl.a. departementet, Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, bedriftshelsetjenesten og partene i arbeidslivet. Det vises til omtale av STAMI under kap. 643.

Arbeids- og velferdsdirektoratets midler til forskning og utredningsaktiviteter omtales under kap. 605, post 22. Arbeids- og velferdsdirektoratet skal gjennom sin rolle som rådgiver og faglig premissleverandør for departementet, arbeide for at egen virksomhet er kunnskapsbasert. Direktoratet skal som hovedregel ha ansvar for evalueringer av virkemidler, tjenester og tiltak på arbeids- og velferdsforvaltningens områder. Dette innebærer både kjøp av forskning i markedet og bruk av direktoratets egen utrednings- og analysekompetanse. Arbeids- og velferdsdirektoratet ferdigstilte i 2021 en ny FoU-plan for arbeids- og velferdsforvaltningen som skal gi retning for FoU-arbeidet i perioden 2021–2025.

Departementet søker å styrke trygderettslig/EØS-rettslig forskning og kompetanseutvikling. Dette gjøres både gjennom innsatsen i Norges forskningsråd og gjennom en samarbeidsavtale med de juridiske fakultetene ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø. Det er etablert en tilskuddsordning øremerket disse fakultetene, se omtale under kap. 601, post 73 Tilskudd til trygderettslig/EØS-rettslig forskning og kompetanseutvikling.

Deltakelse i internasjonale organisasjoner er også en kilde til kunnskap for departementet. Departementet gir tilskudd til internasjonale organisasjoner under kap. 601, post 70.

Departementet yter tilskudd til Senter for seniorpolitikk, hvorav en andel går til forsknings- og utviklingsarbeid. Det vises til omtale under kap. 601, post 72.

Utgifter til arbeid med kunnskapsutvikling i avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), samt tilskudd til bransjeprogrammer og enkelte administrative utgifter knyttet til oppfølging av avtalen, finansieres under kap. 601. Det vises til omtale under postene 22 og 71.

Fra 2023 foreslås også at utgifter til en treårig satsing knyttet til søkbare midler til forsøksprosjekter for å redusere deltid og øke heltidsandelen finansieres under kap. 601. Det vises til omtale under post 23.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Allmenn omtale

Posten finansierer departementets egne anskaffelser av forskning og utredningsvirksomhet. Hovedformålet med anskaffelsene er å gi departementet et godt kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling og praksis. Posten dekker bredden av departementets fagområde, samtidig som faglig fokus og innretning vil variere over tid avhengig av departementets kunnskapsbehov og kommende utviklingsprosesser. Posten finansierer hovedsakelig forsknings- og utredningsoppdrag, utgifter forbundet med større utredningsutvalg, samt statistikk og analyser av utviklingen på departementets ansvarsområder. Årlig finansieres også internasjonalt samarbeid om utvikling og utveksling av kunnskap. Det omfatter bl.a. samarbeid i regi av OECD, ILO og EU-kommisjonen.

Rapport

Nedenfor gis eksempler på oppdrag som ble ferdigstilt i 2021/2022:

• Hjemme–Borte–Uavgjort. Hjemmekontor o.a. fjernarbeid: Kartlegging av omfang, utviklingstrekk og konsekvenser (AFI-rapport 2022:04)

• Offentlige byggherrers bruk og oppfølging av innleie fra bemanningsforetak (Proba-rapport 2022-02)

• Velferdsordninger til unge. Bruk av arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsprogram blant unge utenfor arbeid og utdanning (Fafo-rapport 2021:35)

• E-konsultasjon og sykmelding (NSE-rapport 2021-3)

• Evaluering av ordningen med allmenngjøring av tariffavtaler (Rapport nr. 13-2021 fra Samfunnsøkonomisk analyse AS)

• Vinneren tar alt? Fordelingsvirkninger av det nye norske pensjonssystemet (Artikkel av Anne Skevik Grødem, publisert i Søkelys på arbeidslivet nr. 2-2021)

• NAVs tilbud til veteraner (Proba-rapport 2022-16)

• Kartlegging av tiltaket Grønt arbeid (Rapport nr. 699-2022 fra Telemarksforskning)

Budsjettforslag 2023

Deler av midlene på posten er bundet opp i inngåtte avtaler og aktivitet som videreføres i 2023. Det omfatter bl.a. innhenting av statistikk og analyser for å belyse status, utviklingstrekk og utfordringer på departementets ansvarsområder, pågående evalueringer, forskningsavtaler og internasjonalt samarbeid om utvikling og utveksling av kunnskap.

Departementet har strategiske innsatser som skal bidra til systematisk oppbygging og vedlikehold av kompetanse og kunnskap i forskningsmiljøene og i departementet. Dette inkluderer langsiktige forskningsavtaler som også gir rom for forskerinitierte problemstillinger og vinklinger. Avtaler som følges opp i 2023 omhandler utvikling i ulike tilknytningsformer i arbeidslivet, det kollektive arbeidslivet, pensjonssystemet samt evalueringer av arbeidsmarkedstiltak.

Departementet viderefører avtaler med SSB som inkluderer delfinansiering av forløpsdatabasen FD-Trygd og MOSART-modellen. FD-Trygd er en viktig kilde til data om arbeidsmarkedstilpasningen til målgrupper for arbeidsmarkedspolitikken og for trygdeforskningen. Departementet henter inn kunnskap gjennom bruk og utvikling av MOSART-modellen bl.a. for å kunne vurdere langsiktige effekter av pensjonsreformen.

Ny aktivitet som skal finansieres over posten i 2023 planlegges høsten 2022.

Bevilgningen er foreslått styrket med 5 mill. kroner til evaluering av et tidsavgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd, se nærmere omtale under kap. 605, post 01.

Bevilgningen under posten foreslås også styrket med 1 mill. kroner til forbedringer i og informasjon om veiledning angående seriøsitetskrav ved offentlige anskaffelser. Bevilgningsøkningen er en del av en satsing til styrket innsats mot useriøsitet og sosial dumping, jf. del I, punkt 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer.

Bevilgningen i 2022 ble styrket med 6 mill. kroner i forbindelse med opprettelse av en kommisjon som skal arbeide fram en kompensasjonsordning for oljepionerer. Kommisjonen leverer etter planen sin rapport i desember 2022, og bevilgningen nedjusteres i tråd med dette.

Statsforvaltningens direkte finansiering av offisiell statistikk skal samles på grunnbevilgningen til de berørte statistikkprodusentene. I den forbindelse foreslås bevilgningen redusert med 4,4 mill. kroner. Det foreslås å øke bevilgningen tilsvarende under Finansdepartementets kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 01 Driftsutgifter. Størstedelen av beløpet knytter seg til utvidelse av levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø, se omtale under kap. 601, post 22.

Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner for å finansiere utvalgsutgifter, mot en tilsvarende reduksjon under kap. 600, post 01.

For 2023 foreslås en bevilgning på 68,9 mill. kroner.

Post 22 Kunnskapsutvikling i IA-avtalen mv., kan overføres

Allmenn omtale

Bevilgningen på posten dekker utgifter til kunnskapsutvikling i IA-avtalen, samt enkelte andre utgifter knyttet til oppfølging av avtalen. For en nærmere omtale av selve avtalen vises det til omtale under punkt 6.3 Redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet.

For å oppnå målene for avtalen, må innsats og virkemidler på alle nivåer bygge på relevant kunnskap. I avtalen er det enighet om å satse på utvikling av bedre data- og kunnskapsgrunnlag. Det skal i den forbindelse satses på kunnskapsutvikling innenfor avtalens innsatsområder, og kunnskap om tiltak på arbeidsplassen og om partssamarbeidet på arbeidsplassnivå. I tillegg er det behov for å utvikle et bedre data- og statistikkgrunnlag innenfor IA-avtalens område.

Som en del av IA-avtalen er det etablert bransjeprogrammer i syv bransjer. Tilskuddsmidler under ordningen bevilges under en egen post, kap. 601, post 71, mens utgifter til forvaltning av tilskuddsordningen, kunnskapsutvikling og evaluering av bransjeprogrammene bevilges under post 22.

Oppfølging av IA-avtalen innebærer et omfattende arbeid både for partene og myndighetene. Deler av de administrative utgiftene knyttet til dette, finansieres over bevilgningen på denne posten, herunder utgifter til faggruppen og koordineringsgruppen for IA-avtalen samt utgifter til utvikling av informasjonstiltak.

Rapport

Arbeids- og velferdsdirektoratet har et sentralt ansvar for utvikling av FoU og statistikk innen IA-avtalens områder, og er i 2022 tildelt 4,5 mill. kroner til drift av FoU-program og statistikkforum innen IA-avtalen, samt ledelse av sekretariatet for faggruppen.

Departementet inngikk i 2020 en flerårig avtale med Deloitte om evaluering av bransjeprogram som virkemiddel i IA-avtalen. Sluttrapport vil foreligge i 2023. Videre er STAMI tildelt midler for å gjennomføre arbeidsmiljøkartlegginger i bransjer med bransjeprogram. Sluttrapport vil foreligge i 2023. SSB gjennomfører en utvidelse av levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø fra 2022. Arbeidstilsynet har forvaltningsansvar for oppfølging av tilskuddsordningen for bransjeprogrammene og ble i 2022 tildelt 0,5 mill. kroner.

Arbeidet med kunnskapsutvikling under IA-avtalen, herunder arbeid med FoU-program, pågår og gjennomføres i samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og STAMI. Det er også dialog med faggruppen i IA-avtalen og arbeidslivets parter.

Samarbeid med statistikkutvikling i statistikkforum startet opp tidlig i 2020, men ble satt på vent under koronapandemien. Arbeid i statistikkforum har vært gjennomført som planlagt i 2022.

Budsjettforslag 2023

Midlene på posten skal benyttes til satsingen i IA-avtalen på et bedre data- og kunnskapsgrunnlag, administrative utgifter til faggruppen og koordineringsgruppen, samt utgifter til utvikling av informasjonstiltak.

Det er videre i oppfølgingen av IA-avtalen og i dialog med partene lagt til grunn at midler til felles kunnskapsutvikling og evaluering av bransjeprogrammene, samt forvaltning av tilskuddsordningen, bevilges over denne posten. Bevilgningen til tilskuddsordningen for bransjeprogrammene er omtalt under kap. 601, post 71.

Det foreslås, etter avtale med partene under IA-avtalen, å avsette 4 mill. kroner til utvidelse av levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø, som gjennomføres av Statistisk sentralbyrå. Som følge av endring i finansieringen av offisiell statistikk er midlene foreslått overført til Finansdepartementet. Se nærmere omtale under kap. 601, post 21.

For 2023 foreslås en bevilgning på 25,2 mill. kroner.

Post 23 Tiltak for redusert deltid og økt heltidsandel

Allmenn omtale

Bevilgningen på posten dekker utgifter til en heltidspott, som innebærer en treårig satsing for perioden 2023–2025. Heltidspotten omfatter en ordning med søkbare midler for gjennomføring av forsøksprosjekter for redusert bruk av deltid og økt bruk av heltid. Se også omtalen i del I, punkt 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer.

Bevilgningsandelen til den søkbare ordningen foreslås til 12,6 mill. kroner i 2023.

Det skal videre gjennomføres en følgeforskning av forsøkene. Bevilgningsandelen til følgeforskningen foreslås til 1,5 mill. kroner.

Arbeids- og velferdsdirektoratet administrerer ordningen, og kostnadene for administrasjon er beregnet til 0,9 mill. kroner, jf. omtalen under kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten. Tildelingen av midlene skal skje i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Budsjettforslag 2023

Bevilgningen innebærer søkbare midler til gjennomføring av forsøksprosjekter for redusert bruk av deltid og økt bruk av heltid, samt en følgeforskning av forsøkene.

For 2023 foreslås en bevilgning på 14,1 mill. kroner.

Post 50 Norges forskningsråd

Allmenn omtale

Norges forskningsråd (Forskningsrådet) er et viktig virkemiddel for å nå regjeringens forskningspolitiske mål. Forskningsrådet har fem mål som er felles for alle departementene:

• økt vitenskapelig kvalitet

• økt verdiskaping i næringslivet

• å møte store samfunnsutfordringer

• et velfungerende forskningssystem

• god rådgiving

Kunnskapsdepartementet har i samarbeid med departementene og Forskningsrådet utarbeidet et system for departementenes styring av Forskningsrådet. Den samlede måloppnåelsen for virksomheten og økonomisituasjonen i Forskningsrådet er omtalt i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2023.

Departementets tildeling til Forskningsrådet skal hovedsakelig bidra til langsiktig og målrettet kompetanse- og kunnskapsoppbygging for sektoren. Midlene skal finansiere forskning som er relevant for sektorens utfordringer og mål, og som samtidig er av høy vitenskapelig kvalitet.

Tildelingen går til budsjettformål som tidligere ble fulgt opp gjennom programmene VAM II, Helsevel og Petromaks, og midlene forvaltes av porteføljestyrene for hhv. Velferd, kultur og samfunn, Helse samt Petroleum. Overgangen til porteføljestyring i Forskningsrådet medfører at programmer og programplaner fases ut, samtidig som programmenes formål videreføres som budsjettformål og legges til grunn for porteføljestyrenes planer og investeringer.

Velferd, arbeidsliv og migrasjon

Departementet viderefører en bred og langsiktig satsing på forskning innen budsjettformålet velferd, arbeidsliv og migrasjon. Dette er forskning som tar utgangspunkt i samfunnsutfordringer og utviklingstrekk som har betydning for arbeidsliv og arbeidsmarkedets virkemåte, herunder arbeidsmiljø, arbeidshelse og sikkerhet, og som påvirker bruk og innretning av velferdsordninger. Forskningsinnsatsen inkluderer også forskning relatert til sosial og økonomisk ulikhet, utenforskap og inkludering, samt forvaltningens organisering og gjennomføringsevne. Store velferdsordninger studeres mht. måloppnåelse og effektivitet, økonomisk bærekraft og legitimitet.

Bevilgningen skal også brukes til forskning av høy kvalitet som sikrer et godt kunnskapsgrunnlag for utvikling av integreringspolitikken.

Det er særlig viktig å få fram forskning som kan bidra til at Norge har et omstillingsdyktig og inkluderende arbeidsliv med høy sysselsetting. Dette krever mer kunnskap om hva som kan bidra til at færre faller utenfor arbeidslivet og at flere står lenger i arbeid, herunder kunnskapsgrunnlag for innretning av virkemidler, tiltak og tjenester.

Fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester

Arbeids- og velferdstjenestene inngår i Forskningsrådets målrettede innsats for fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester. Arbeids- og velferdstjenestene er av strategisk betydning for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv. Samtidig er det forskningsbaserte grunnlaget for utvikling av tjenester, utdanning til tjenestene og praksis preget av svakheter. Departementets tildeling til budsjettformålet Helsevel skal særlig bidra til økt kvalitet og kapasitet i forskningen på de brukernære arbeids- og velferdstjenestene, samt gi kunnskap om god og effektiv samhandling mellom ulike forvaltingsnivåer i tjenestene og på tvers av sektorer og områder (helse, sosial, arbeid, barn, familie, oppvekst, skole og utdanning).

Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten

I en tid med omstillinger og endringer i petroleumsvirksomheten, er det avgjørende med et mest mulig relevant kunnskapsgrunnlag. Det er derfor fortsatt behov for ny kunnskap for å opprettholde det høye nivået på helse, miljø og sikkerhet i næringen. Departementet viderefører FoU-innsatsen innenfor dette området. Forskningsinnsatsen skal bidra til grunnleggende og anvendt forskning som bidrar til ny kompetanse, teknologi og innovasjoner for å forhindre storulykker, og forbedret arbeidshelse, arbeidsmiljø og sikkerhet i petroleumsnæringen.

Rapport

Departementets generelle vurdering er at Forskningsrådet innretter sin innsats i tråd med departementets føringer og sektorpolitiske prioriteringer. Forskningsrådet rapporterer at de i utlysninger for 2021 har vektlagt prosjekter som forsker på effekter av tiltak og virkemidler for inkludering i arbeids- og samfunnsliv, og de har i større grad etterspurt rettsvitenskapelige perspektiver i forskningen. Forskningsrådet har også tatt initiativ til å etablere forskerskoler som styrker koblingen mellom forskning, utdanning og praksisfeltet.

Forskningsrådet har i 2021 innvilget prosjekter av høy kvalitet som vil bidra til oppdatert kunnskap på vesentlige deler av departementets sektoransvar, og Forskningsrådet rapporterer at det er en generelt positiv utvikling i kvaliteten på søknader. På noen områder er det imidlertid fortsatt utfordringer mht. å få gode og mange nok søknader. Departementet har gjennomført en fagdialog med Forskningsrådet om hvordan disse kan følges opp på en god måte. På områdene Arbeidsmiljø og arbeidshelse og Arbeids- og velferdstjenestene starter Forskningsrådet nå opp arbeidet med å få utarbeidet to forenklede kunnskapsoppsummeringer, som grunnlag for departementets forskningsstrategiske arbeid og Forskningsrådets arbeid med videre prioriteringer og utlysninger på områdene.

Den overordnede vurderingen av HMS-forskningen i petroleumsvirksomheten, er at denne er innrettet i tråd med departementets prioritering om å dekke grunnleggende og anvendt forskning og innovasjon som bidrar til ny kompetanse og teknologi. Forskningsrådet rapporterer at sikkerhet og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten har blitt løftet inn i Norges nasjonale teknologistrategi for petroleumsnæring, OG21, som gir stor strategisk synlighet for forskningsområdet.

I 2022 ble integreringsområdet overført fra Kunnskapsdepartementet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Vi viser til rapportering under kap. 671, post 50.

Budsjettforslag 2023

Bevilgningen går til budsjettformål og innsatser som er omtalt under Allmenn omtale.

Bevilgningen er foreslått økt med 10,4 mill. kroner, mot en tilvarende reduksjon under kap. 671, post 50.

For 2023 foreslås en bevilgning på 191 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen dekker tilskudd til institusjoner og organisasjoner på departementets politikkområde og departementets forpliktelser knyttet til internasjonale avtaler. Store deler av bevilgningen er bundet opp av internasjonale avtaler og driftstilskudd til ulike organisasjoner.

Rapport

Av en bevilgning på 32,5 mill. kroner har departementet utgiftsført 31,9 mill. kroner i 2021.

Om lag 94 pst. av det totale regnskapet på posten knytter seg til departementets internasjonale forpliktelser, hvorav de to største gjelder ESF+/EaSI-programmet og Det europeiske arbeidsmiljøinstituttet i Bilbao.

Institusjoner og organisasjoner som ble tildelt midler i 2021 var:

Budsjettforslag 2023

Store deler av bevilgningen benyttes til å følge opp departementets internasjonale forpliktelser. Det gis tilskudd til Det europeiske arbeidsmiljøinstituttet i Bilbao som bistår EØS-land, Kommisjonen og andre beslutningstakere med faglig, vitenskapelig og økonomisk informasjon for å fremme bedre arbeidsmiljø, helse og sikkerhet på arbeidsplassene.

For perioden 2021–2027 deltar Norge i en del av EU-programmet European Social Fund Plus (ESF+). Den delen av programmet hvor Norge deltar (ESF+/EaSI) dekker samarbeid på hele arbeids- og sosialområdet, og bidrar til flere møteplasser og samarbeidsarenaer hvor EUs politikk blir diskutert og utformet. Kontingentens størrelse vil variere noe fra år til år over perioden, avhengig av aktivitet og kronekurs.

Andre tilskuddsmottakere knyttet til internasjonale forpliktelser er:

• EUROFOUND (kontingent)

• Nordiska expertgruppen för kriteriedokument om kjemiska hälsorisker (driftsstøtte)

• Grensetjenesten i Morokulien (informasjonstjeneste mellom Norge og Sverige)

• FN-sambandet (informasjonsvirksomhet om International Labour Organisation)

Bevilgningen nyttes også til å gi støtte til ulike institusjoner og organisasjoner, og for 2023 foreslås det å gi følgende tilskudd:

• Mental helse (tilskudd til drift av telefon for arbeidslivet)

• Norsk arbeidslivsforum (driftstilskudd)

Det er etablert et europeisk arbeidsmarkedsbyrå, European Labour Authority (ELA) i EU, og kontingent for eventuell norsk deltakelse vil dekkes under denne posten.

Posten foreslås styrket med 2 mill. kroner til Fair Play Bygg Norge. Bevilgningsøkningen inngår som en del av en satsing til styrket innsats mot useriøsitet og sosial dumping, jf. del I, punkt 2.2. Satsinger og hovedprioriteringer.

For 2023 foreslås en bevilgning på 57,2 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til bransjeprogrammer under IA-avtalen mv., kan overføres

Som oppfølging av IA-avtalen 2019–2022 er det etablert syv bransjeprogrammer som skal støtte opp under målene for IA-avtalen om å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet.

Bevilgningen på posten dekker tilskudd til bransjeprogrammene. Bransjetiltakene skal være målrettede og kunnskapsbaserte med formål om å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Tilskuddet forvaltes gjennom en egen tilskuddsordning som administreres av Arbeidstilsynet.

Rapport

Ettersom det tok tid før bransjeprogrammene var organisert og klare til å iverksette tiltak, og arbeidet ble forsinket pga. koronapandemien, er bransjeprogrammene administrativt forlenget til 30. juni 2023. Det er på denne bakgrunn lagt til grunn at bransjeprogrammenes ev. mindreforbruk i 2022 kan overføres til 2023 og benyttes til dette formålet.

Deloitte gjennomfører en evaluering av bransjeprogram som virkemiddel i IA-avtalen. Sluttrapporten vil foreligge høsten 2023.

For en nærmere omtale av bransjeprogrammer vises det til omtalen av IA-avtalen i del II, punkt 6.3 Redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet.

Budsjettforslag 2023

I tråd med den administrative forlengelsen knyttet til etablerte bransjeprogrammer under IA-avtalen til 30. juni 2023, benyttes overførte midler fra 2022 til dette formålet. Det er lagt til grunn at bevilgningen skal benyttes til tilskudd knyttet til gjennomføring av bransjeprogrammene under IA-avtalen etter nærmere vilkår fastsatt i forskrift.

For 2023 foreslås en bevilgning på 70 mill. kroner.

Post 72 Tilskudd til Senter for seniorpolitikk

Senter for seniorpolitikk (SSP) er et nasjonalt kompetansesenter som skal stimulere og bidra til å utvikle god seniorpolitikk i private og offentlige virksomheter, og til at flere seniorer fortsetter i arbeid. En hovedstrategi er å synliggjøre seniorenes ressurser i arbeidslivet. SSPs virksomhet skal være basert på fakta og relevant kunnskap.

Målgruppene for SSPs arbeid er virksomheter i norsk arbeidsliv, seniorene selv, politiske myndigheter, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, arbeids- og velferdsforvaltningen og organisasjonslivet for øvrig.

SSP har eget styre der arbeidslivets organisasjoner er representert. 29 organisasjoner var tilsluttet SSP ved utgangen av 2021. Tilskuddet går til daglig drift av senteret, herunder informasjon og rådgiving, utvikling og formidling av kunnskap og til holdningsskapende arbeid.

Rapport

SSP har et høyt aktivitetsnivå og har arrangert en rekke seminarer det siste året. Smittevernrestriksjonene for å hindre spredning av koronaviruset har ført til at SSP har satset på webinarer og hybride møter. Oppslutningen om disse har vært meget god. SSPs ulike publikasjoner og arrangementer bidrar til oppmerksomhet om seniorer i arbeidslivet og har gitt oppslag i en rekke riksmedier, samt deltakelse i ulike radio- og TV-programmer.

FoU er et viktig grunnlag for SSPs arbeid med å gi norsk arbeids- og samfunnsliv økt kunnskap om hva som motvirker utstøting og hva som fremmer økt yrkesdeltakelse blant arbeidslivets seniorer. FOU-arbeidet har blitt ytterligere forsterket i 2021 og inn i 2022. Dette omfatter bl.a. flere kartleggingsprosjekter om seniorenes situasjon innen sentralforvaltningen, helse- og utdanningssektoren, der formålet er å bidra til en bedre seniorpolitikk. Større prosjekter som omhandler temaer som omstilling, alderisme, strategier for forlenging av senkarrierer og hvorvidt eldre arbeidstakere fortrenger de yngre i arbeidsmarkedet har enten blitt iverksatt eller gjennomført.

Den årlige undersøkelsen Norsk seniorpolitisk barometer som måler oppfatninger av og holdninger til seniorer og andre seniorpolitiske spørsmål i arbeidslivet, er gjennomført i regi av SSP siden 2003. Barometeret for 2021 fokuserte bl.a. på å fange opp eventuelle endringer i holdninger blant ledere til seniorarbeidskraften, som følge av pandemien. Disse resultatene, samt andre nye forskningsresultater, ble presentert på den årlige forskningskonferansen i oktober 2021.

Det jobbes kontinuerlig med å utvikle området for rådgivning og veiledning, alt fra innlegg og foredrag til mer opplæring og prosessveiledning i virksomheter, kommuner og etater. Nedstengningen mot slutten av året satte imidlertid arbeidet noe tilbake. Våren 2022 har SSP fornyet innsatsen på dette området, med målsetting om å få til et enda tettere praktisk samarbeid med et utvalg virksomheter. Antallet deltakelser i møter og på fysiske samlinger hos virksomheter og organisasjoner har økt kraftig sammenlignet med høsten 2021.

Budsjettforslag 2023

SSP skal fortsatt være det sentrale kunnskapssenteret på seniorpolitikk for arbeidslivets parter og myndighetene. Senterets arbeid med å synliggjøre seniorenes ressurser i arbeidslivet, bidra til å utvikle et inkluderende arbeidsliv og arbeide for et utvidet samarbeid om seniorpolitikk mellom arbeidslivets organisasjoner og mellom organisasjonene og myndighetene, vil stå sentralt i 2023.

SSPs aktiviteter baserer seg på mål og innsatsområder som er beskrevet i deres strategiplan for 2020–2023. Følgende områder er prioritert:

• Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU)

• Rådgivning og veiledning

• Kommunikasjon og samfunnspåvirkning

• Samhandling og samarbeid

Året 2023 er det siste for SSPs gjeldende strategiplan der de fire hovedsatsingsområder vil fortsatt være styrende for senterets hovedprioriteringer. I et tilnærmet normalisert arbeidsliv etter korona vil senteret prioritere tiltak og aktiviteter som ble vanskeliggjort under korona. Målet er å få etablert nye samarbeidsprosjekter samt styrke formidlings- og rådgivningsarbeidet. I tillegg vil FoU fortsatt være et viktig grunnlag for Senter for seniorpolitikks arbeid med å gi norsk arbeids- og samfunnsliv økt kunnskap om arbeidslivets seniorer.

For 2023 foreslås en bevilgning på 17,7 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd til trygderettslig/EØS-rettslig forskning og kompetanseutvikling

Posten omfatter tilskudd til de juridiske fakultetene ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø. Formålet med tilskuddet er å bidra til fakultetenes satsinger på trygderettslig/EØS-rettslig forskning og kompetanseutvikling.

Rapport

Tilskuddet ble opprettet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2021, jf. Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020 og Innst. 600 S (2020–2021). Tilskuddsmottakerne leverte skriftlig rapport i mars 2022. Det er opprettet et samarbeid mellom institusjonene knyttet til å tilby veiledningsressurser for vitenskapelige rekrutteringsstillinger. Det er lyst ut stipendiatstillinger ved alle institusjonene og tildelt mastergradsstipend. Det er også opprettet/videreutviklet spesialemner i undervisningen som behandler relevante problemstillinger innenfor trygderett/EØS-rett.

Budsjettforslag 2023

For 2023 foreslås en bevilgning på 5,3 mill. kroner.

Programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

Utgifter under programkategori 09.10 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.10 fordelt på postgrupper

Kap. 604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen

Overført fra 2021 til 2022:

Post 21: 49 770 000 kroner

Allmenn omtale

Bevilgningen dekker utgifter til særskilte utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen. For 2023 dekker bevilgningen utgifter knyttet til IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten.

Modernisering av etatens IKT-systemer er nødvendig for å skifte ut svært gamle systemer som ikke tilfredsstiller krav til sikkerhet og brukervennlige tjenester. Systemene medfører også unødvendig mye manuell behandling i ytelsesforvaltningen og gjør det vanskelig å implementere politiske reformer. Målene er å bidra til bedre tjenester for brukerne, en enhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning og bedre tjenester overfor offentlige og private samarbeidspartnere.

Moderniseringen gir bl.a. økt automatisering av vedtaksbehandlingen, nye selvbetjeningsløsninger for brukerne, digital samhandling med samarbeidspartnere og bedre integrasjon med viktige fellesløsninger i offentlig sektor. Dette vil bidra til bedre kvalitet i ytelsesforvaltningen og for de arbeidsrettede tjenestene, raskere saksbehandling og redusert risiko for feilutbetalinger. Brukerne vil i stadig høyere grad oppleve at de ikke behøver å gi opplysninger til forvaltningen mer enn én gang. I moderniserte løsninger er nødvendig informasjonssikkerhet definert som et absolutt krav.

IKT-moderniseringen innebærer et langsiktig utviklingsløp. Prosjekt 1 og 2 er avsluttet. Prosjekt 3 avsluttes i 2022, og Prosjekt 4 ble startet opp i 2021.

Prosjekt 3 har levert løsninger som bidrar til høy grad av automatisering, selvbetjening og effektiv saksbehandling, både for personbrukere og saksbehandlere i etaten. Prosjekt 3 gjennomføres i henhold til «design to cost» og prinsipper for smidig utvikling.

I 2022 vil Prosjekt 3 være avsluttet, og alle løsninger vil fra 2023 være overført til den ordinære driften. På sykepengeområdet er det i Prosjekt 3 utviklet løsninger som bl.a. ivaretar automatisk utbetaling av sykepenger til en betydelig andel av brukerne og arbeidsgiverne. Det arbeides med å øke automatiseringsgraden, og det gjenstår fortsatt funksjonalitet for at alle sykepengesaker kan behandles i nytt system. Dette vil Arbeids- og velferdsetaten gjennomføre innenfor rammene av den ordinære driften. I tillegg til utviklingen av sykepengeløsningen, er det bl.a. ferdigstilt løsninger for svangerskapspenger og omsorgspenger, med høy grad av automatisering. Det er videre laget nye løsninger for stønad ved pleie av syke barn, pleie av nærstående, opplæringspenger, barnetrygd og stønad til enslig mor eller far.

I prosjekt 3 var det lagt til grunn at 50 pst. av det opprinnelige anslaget for årlige netto gevinster skal bidra til økt handlingsrom i den ordinære budsjettprosessen. Dette innebærer at det trekkes ut 19,5 mill. kroner av etatens driftsbevilgning for 2023, jf. kap. 605, post 01.

Prosjekt 4 ble startet opp i 2021 med en bevilgning på 60 mill. kroner, jf. Stortingets vedtak om igangsetting av prosjektet i forbindelse med behandlingen av Prop. 195 S (2020–2021). For 2023 er det kun Prosjekt 4 som finansieres på kapitlet. Prosjekt 4 skal legge til rette for en utfasing av systemene Arena og Abetal. Disse systemene håndterer i dag bl.a. vesentlige ytelsesområder som dagpenger og arbeidsavklaringspenger. I prosjektet er det også planlagt å modernisere tjenesteyting og forvaltning av arbeidsmarkedstiltakene. Prosjektet planlegges avsluttet i 2025. I Prosjekt 4 er det så langt bl.a. lansert en løsning for digital utveksling av informasjon med tiltaksarrangører. Det er også utviklet en nasjonal løsning for arbeidslivsentrene, slik at disse bedre kan støtte store virksomheter som er omfattet av IA-avtalen. Videre er etaten i gang med digitalisering av ytelsene dagpenger, arbeidsavklaringspenger og tiltakspenger, samt forbedringer knyttet til arbeidsoppfølging. Utfasing av utbetalingsløsningen Abetal går etter planen, og systemet vil i all hovedsak være utfaset 1. kvartal 2023.

Prosjekt 4 følger prinsipper for smidig utvikling. Framdriften og budsjettbehovet vil utvikle seg dynamisk underveis i prosjektperioden. Det anslås for 2022 et mindreforbruk sammenlignet med totalbevilgningen (inkludert overført beløp fra 2021) på 50 mill. kroner. Deler av beløpet består av usikkerhetsavsetning i departementet. Ellers utgjør årsaken til mindreforbruket noe lavere aktivitet enn planlagt i Arbeids- og velferdsetaten, i hovedsak fordi personell i en periode har vært omdisponert til å håndtere koronarelaterte aktiviteter. Mindreforbruket i 2022 innebærer kun en forskyvning av aktivitet fra 2022 til 2023. Kap. 604 foreslås isolert sett økt med 50 mill. kroner for 2023 som følge av dette. Forskyvning til 2023 vil ikke gjøre Prosjekt 4 dyrere totalt sett.

Budsjettforslag 2023

For 2023 foreslås en bevilgning på 335,8 mill. kroner til Prosjekt 4 i IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 45

For 2023 foreslås en bevilgning på 166,7 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 21

For 2023 foreslås en bevilgning på 169,1 mill. kroner.

Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten

Overført fra 2021 til 2022:

Post 01: 557 386 000 kroner

Post 21: 1 755 000 kroner

Post 22: 3 008 000 kroner

Post 45: 3 780 000 kroner

Allmenn omtale

Arbeids- og velferdsforvaltningen består av den statlige Arbeids- og velferdsetaten og de delene av kommunenes tjenester som inngår i NAV-kontoret. Det statlig-kommunale samarbeidet i NAV-kontoret, partnerskapet, gir brukerne både statlige og kommunale arbeids- og velferdstjenester. Arbeids- og velferdsforvaltningen skal fremme overgang til arbeid, sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter og bidra til sosial inkludering eller aktiv deltakelse i samfunnet.

Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for å gjennomføre den statlige delen av arbeids- og velferdspolitikken, og forvalter arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven (med unntak av kapittel 5) og andre lover hvor oppgaver er lagt til etaten. Etaten skal sikre rett ytelse og tjeneste til den enkelte og følge opp og kontrollere tjenester, ytelser og utbetalinger. Sentrale brukergrupper omfatter arbeidssøkere, mottakere av helserelaterte ytelser og familieytelser, pensjonister og brukere av hjelpemidler. Etaten yter også tjenester til arbeidsgivere og samhandler med aktører i ulike sektorer.

Arbeids- og velferdsdirektoratet leder Arbeids- og velferdsetaten og er fagdirektorat for etaten og for de kommunale sosiale tjenestene. Oppfølging av brukere og tilbud om tjenester finner i de fleste tilfeller sted ved de lokale NAV-kontorene. I 2021 var det om lag 13 400 statlige årsverk og om lag 6 000 kommunale årsverk i arbeids- og velferdsforvaltningen.

I 2021 ble det utbetalt om lag 540 mrd. kroner i statlige ytelser. Utgifter til kommunale stønader som NAV-kontorene forvalter og ytelser på vegne av Statens pensjonskasse kommer i tillegg. I 2021 behandlet Arbeids- og velferdsetaten om lag 5 millioner ytelsessøknader, og om lag 2,9 millioner brukere fikk en utbetaling fra Arbeids- og velferdsetaten.

Rapportering, strategier og tiltak for 2023

Arbeids- og velferdsforvaltningen har en viktig rolle i å bidra til bl.a. arbeid til alle i et inkluderende arbeidsliv samt gode velferdstjenester og mindre ulikhet i levekår. Det vises til nærmere omtale av hovedprioriteringer og mål under del I.

Regjeringen gjennomfører en tillitsreform i offentlig forvaltning. Reformen handler om å gi ansatte tid og tillit til å gi brukerne bedre tjenester, og den skal utformes i samspill med brukerorganisasjoner, tillitsvalgte, ansatte og ledelsen i alle store offentlige virksomheter.

I arbeids- og velferdsforvaltningen er et av regjeringens sentrale premisser for tillitsreformen at NAV-kontorene og ansatte i førstelinjen skal ha større handlingsrom til å benytte sin faglighet og kompetanse i arbeidet. Målet er at brukerne skal få bedre tjenester som er tilpasset ulike behov og livssituasjoner. Dette betyr bl.a. å utnytte mulighetene som ligger i det statlig-kommunale samarbeidet i NAV-kontorene bedre for å gi faglig gode og lokalt tilpassede tjenester. Mål- og resultatstyring skal praktiseres slik at det gir rom for at de ansatte kan utnytte sin faglighet i møte med brukerne. Regjeringen legger til grunn at brukermedvirkning vektlegges både på individnivå og på systemnivå, og at de ansattes medbestemmelse skal være reell.

Regjeringen har allerede styrket rammen til Arbeids- og velferdsetaten varig med 225 mill. kroner. Styrkingen støtter opp under arbeidet med tillitsreformen.

Arbeids- og velferdsetaten har i 2020 og 2021 vært i en ekstraordinær situasjon som følge av koronapandemien og feilpraktiseringen av folketrygdens oppholdskrav for rett til sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger, ved opphold i andre EØS-land, jf. trygdeforordning 883/2004, artikkel 21 (NAV-/EØS-saken). Dette har preget etatens prioriteringer sammenlignet med foregående år. Ettervirkningene av pandemien har også preget etatens drift i 2022. NAV-/EØS-saken har blitt, og vil fortsatt bli, fulgt tett opp i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Arbeids- og velferdsetaten har prioritert ressurser inn mot formål med størst behov. Selvbetjenings- og dialogløsninger etableres for å forbedre og forenkle kommunikasjonen mellom etaten og brukerne, og utvikling av systemstøtte og tjenester legger til rette for bedre oppfølging av brukere for å øke overgangen til arbeid. I forbindelse med følgene av koronapandemien har det også vært utviklet en rekke midlertidige løsninger med høy grad av selvbetjening gjennom automatisering. For at mest mulig ressurser skal komme brukerne til gode og for å sikre en robust forvaltning i møte med framtidens utfordringer, er det behov for fortsatt effektivisering og omstilling av arbeids- og velferdsforvaltningen.

Modernisering av IKT-systemene i etaten vil fortsatt gi et vesentlig bidrag til effektivisering, se nærmere omtale nedenfor og under kap. 604. Moderniseringen legger bl.a. til rette for automatisering av saksbehandlingen.

Arbeidsrettede tjenester

Arbeids- og velferdsetaten arbeider for å fremme overgang til arbeid og bistår personer som trenger hjelp til å komme i arbeid. Dette omfatter både ordinære arbeidssøkere og personer som står lenger unna arbeidsmarkedet og som har et mer omfattende oppfølgingsbehov.

Etatens arbeidsrettede tjenester omfatter også bistand til arbeidsgivere, bl.a. i forbindelse med rekruttering og ved permitteringer og nedbemanning. Det har over tid vært et økt samarbeid med arbeidsgivere for å styrke inkluderingsarbeidet. Arbeids- og velferdsetaten har også en sentral rolle i sykefraværsarbeidet, og har bl.a. ansvar for å avholde dialogmøte 2 for sykmeldte. Det vises til nærmere omtale av etatens arbeid for økt inkludering og oppfølging av IA-avtalen under punkt 6.3 Redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Videre vises det til omtale av arbeidsmarkedstiltak under programkategori 09.30 Arbeidsmarked og omtalen nedenfor av arbeidet med videreutvikling av tjenestene for arbeidsgivere og brukere.

For å sikre en kunnskapsbasert utvikling av arbeids- og velferdsforvaltningen er det viktig å utvikle god informasjon om resultatene av Arbeids- og velferdsetatens innsats for å få flere i arbeid. Oslo Economics og Frischsenteret har på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeidet en anbefaling om hvordan Arbeids- og velferdsetaten bedre kan måle om man lykkes med å få arbeidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne i arbeid.17

Anbefalingen baserer seg på en gjennomgang av eksisterende forskning på temaet, andre sektorers erfaringer og hvordan dette gjøres av arbeidsmarkedsetater i andre land. Ifølge forskerne vil forslaget deres ha en rekke fordeler sammenlignet med dagens indikatorer, ettersom den bl.a. kontroller vekk variasjon i resultater som Arbeids- og velferdsetaten ikke selv kan påvirke, som kjennetegn ved brukerne og arbeidsmarkedet. Arbeids- og velferdsdirektoratet planlegger en utprøvingsperiode høsten 2022 hvor det bl.a. vil arbeides med å forbedre datagrunnlaget, innhente kunnskap om hvordan indikatorene kan fungere og ev. videreutvikle elementer. Arbeidet med nye indikatorer må ses i sammenheng med evalueringer, jf. omtalen nedenfor om Kunnskapsbaserte tjenester.

Ytelsesforvaltningen

Et sentralt mål for ytelsesforvaltningen er at brukerne skal få utbetalt rett ytelse til rett tid. Videre skal forvaltningen av ytelsesordningene sørge for høy kvalitet i vedtakene, og at brukerne får ivaretatt sine rettigheter på en god måte.

Ytelsesforvaltningen har over tid vært gjennom en omfattende omorganisering med spesialisering av saksbehandlingen. Gjennom spesialisering og organisasjonsutvikling, sammen med mer digitale saksbehandlingsløsninger, er det etablert større fagmiljøer innenfor de ulike ytelsesområdene. Formålet med spesialiseringen har vært bedre måloppnåelse med bl.a. redusert saksbehandlingstid, bedre kvalitet og økt likebehandling. Arbeids- og velferdsetaten arbeider målrettet og systematisk for å bedre kvaliteten i saksbehandlingen.

Grunnet forsinkelse i arbeidet med ny sykepengeløsning var det nødvendig med mer manuell saksbehandling på sykepengeområdet enn opprinnelig planlagt. Dette innebar omdisponering av ressurser fra andre områder til sykepengeområdet. I tillegg ble det omdisponert ressurser i forbindelse med ny nedstenging av samfunnet i desember 2021, for å behandle økt antall søknader om dagpenger. Begge disse forholdene var med på å bidra til at Arbeids- og velferdsetaten i 1. tertial 2022 ikke overholdt kravene til gjennomsnittlig saksbehandlingstid på flere områder sammenlignet med samme tertial i 2021. Hvis sykepenger holdes utenom, gikk restansene over ytre grense samlet sett ned fra 1. tertial 2021 til 1. tertial 2022.

Brukere kan klage på vedtak fattet av Arbeids- og velferdsetaten.18 Fra 2020 har ny statistikk gjort det mulig med en tettere oppfølging av klage- og ankebehandlingsområdet. Departementet vektlegger behovet for en tett dialog mellom Arbeids- og velferdsetaten og Trygderetten i klage- og ankesaker. En slik dialog skal likevel ikke gå på bekostning av Trygderettens uavhengige rolle. Utvalget som skal gjøre en helhetlig gjennomgang av klage- og ankesystemet i Arbeids- og velferdsetaten og Trygderetten, vil levere sin rapport innen 31. mars 2023.

Koronapandemien medførte at ytelsesforvaltningen i Arbeids- og velferdsetaten ble hardt presset gjennom håndtering av nye midlertidige ordninger og endrede regelverk samt kraftig økning i saksinngang på bl.a. dagpenger.

Videre har koronapandemien hatt betydning for Arbeids- og velferdsetatens kontrollvirksomhet og arbeid med feilutbetalinger og trygdesvindel. Forventningene til rask iverksettelse av de midlertidige koronatiltakene kombinert med en tilnærmet eksplosiv vekst i antall saker førte til at det ikke var mulig for Arbeids- og velferdsetaten å bygge inn omfattende kontrolltiltak i de tekniske løsningene. Mange av ressursene til kontrollarbeid ble omdisponert til å behandle den store mengden dagpengesøknader. Stortinget er tidligere orientert om dette i Prop. 79 S (2020–2021) og Prop. 1 S (2021–2022).

Riksrevisjonen gjennomførte i 2020 en revisjon av bevilgninger til tiltak under koronapandemien, som konkluderte med at Arbeids- og velferdsetaten i hovedsak hadde etterlevd Stortingets forutsetninger om rask gjennomføring av de økonomiske tiltakene i møte med koronapandemien. Det ble likevel påpekt at etaten ikke hadde etablert tilstrekkelige kontroller for å forebygge feilutbetalinger og avdekke eventuelle misbruk av de koronarelaterte ytelsene.

Arbeids- og velferdsetatens kontrollvirksomhet og arbeid med mulige feilutbetalinger og trygdesvindel skulle starte opp for fullt høsten 2021. På grunn av pandemiens utvikling ble flere av koronatiltakene forlenget ut i 2022, og presset på etaten medførte at arbeidet med kontrolltiltak igjen måtte ses opp mot behovet for utbetaling av ytelser.

Prioritering av utbetaling av livsoppholdsytelser under pandemien, manglende innebygde kontroller samtidig med en ekstraordinær saksinngang medfører et stort omfang av mulige feilutbetalinger. Det er satt i gang et arbeid med å vurdere omfanget av gjenstående etterkontroller med tanke på når mulige feilutbetalinger blir foreldet og prioritering av arbeidet med etterkontroller opp mot løpende ytelsesbehandling og klagesaker. Departementet viser til at det på lengre sikt vil være viktig at det utvikles gode digitale løsninger i forebyggingen av feilutbetalinger. Innebygde kontroller og automatisert saksbehandling er viktige faktorer i det pågående arbeidet med å modernisere etatens IKT-systemer.

Som ledd i Arbeids- og velferdsetatens kontrollarbeid deltar etaten i det tverretatlige samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Grov trygdesvindel er ofte muliggjort gjennom, eller blir kombinert med, annen arbeidslivskriminalitet. Arbeids- og velferdsetaten er derfor en viktig deltaker i a-krimsamarbeidet. 20. juni 2022 ble det vedtatt en egen forskrift som regulerer muligheten til å dele taushetsbelagte opplysninger i det tverretatlige samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Forskriftsendringen muliggjør et styrket tverretatlig samarbeid mot arbeidslivskriminalitet framover.

For å styrke arbeidet på dette området ytterligere har regjeringen lagt fram en handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Det vises til omtale av handlingsplanen under punkt 6.2 Et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Hjelpemiddelforvaltningen

Saksbehandlingstiden for saker som gjelder hjelpemidler har økt fra 22 til 34 dager i gjennomsnitt fra 2020 til 2021, samtidig som antall saker har økt med 22 pst. Det var sakene som gjaldt ortopediske hjelpemidler, høreapparater, parykker og brystproteser som hadde for lang saksbehandlingstid, mens sakene som behandles av hjelpemiddelsentralene var innenfor målet for området. I 2021 var det en økning i antall søknader og utleverte hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralene sammenlignet med 2019 og 2020. Økningen er størst på hjelpemidler til dagliglivet. Det har vært en økning i antallet betjente brukere med utlån av hjelpemiddel på 5,5 pst. i løpet av ett år og 9 pst. de siste fem årene.

Hjelpemiddelforvaltningen står overfor ulike utfordringer, hovedsakelig som følge av den demografiske utviklingen med en økende andel eldre i befolkningen, men også endrede forventninger blant brukerne.

Det pågår et kontinuerlig arbeid for å forbedre hjelpemiddeltjenestene. NAV Hjelpemidler og tilrettelegging har utarbeidet en handlingsplan for å effektivisere og videreutvikle hjelpemiddelområdet med følgende utviklingsområder: digitalisering, styrket innsats for mestring og deltakelse i utdanning og arbeid, samt organisering og kompetanse. Det er et betydelig behov for digitalisering av hjelpemiddelforvaltningen.

I 2020 ble en ny digital formidlingsløsning for tolkeoppdrag for hørselshemmede, døve og døvblinde innført i hele landet. Arbeids- og velferdsetaten har siden den gang videreutviklet funksjonaliteter i denne løsningen. For hjelpemidler ble også en enkel digital søknadsløsning for kommunalt ansatte innført i 2020. Kommunen har ansvar for søknadsprosess, opplæring, reparasjon, utlevering og innlevering av hjelpemidler. Løsningen dekker i dag et begrenset antall typer hjelpemidler, men videreutvikles kontinuerlig med flere hjelpemidler og støttefunksjoner. Det er nå gjort mulig å se status i egen sak i denne løsningen.

Per 1. tertial 2022 har samtlige hjelpemiddelsentraler tatt det nye saksbehandlingssystemet (HOTSAK) i bruk. Det er i første omgang de enkleste sakene som behandles i HOTSAK. Saker som krever mer dokumentasjon eller er mer omfattende blir fortsatt saksbehandlet i gamle systemer. Saksbehandlingstiden for den sakstypen som til nå er lagt inn i HOTSAK er 70 pst. kortere enn tilsvarende før HOTSAK.

Det vises for øvrig til omtale om hjelpemidler under punkt 6.8 Inkludering i samfunnet og gode levekår for de vanskeligst stilte og programkategori 29.60.

Bedre brukermøter

Arbeids- og velferdsetaten arbeider for å legge til rette for bedre brukermøter. Informasjon om personbrukernes og arbeidsgivernes erfaringer med, og vurderinger av, etatens tjenester innhentes gjennom årlige brukerundersøkelser. Årets brukerundersøkelser forventes å foreligge i oktober.

Det er utstrakt bruk av nav.no. I 2021 hadde nav.no i overkant av 50 millioner innlogginger. Digitalisering av tjenestene endrer måten Arbeids- og velferdsforvaltningen tilbyr sine tjenester på. Det ble forsterket i forbindelse med koronapandemien. Det generelle arbeidet med utvikling av digitale tjenester tar utgangspunkt i innbyggernes behov og forutsetninger. Det har blitt lansert flere nye digitale løsninger for både brukere, arbeidsgivere og saksbehandlere, bl.a. for foreldrepenger, omsorgspenger, hjelpemiddelområdet, inkludering, arbeidstrening og lønnstilskudd. Digitale tjenester gir i mange tilfeller grunnlag for å erstatte besøk på NAV-kontoret med bruk av selvbetjening på nett.

For å nå barn og unge særskilt, har regjeringen besluttet at ung.no skal være statens primære tverrsektorielle kanal for digital informasjon, dialog og digitale tjenester til barn og unge på tvers av tjenestenivåer.

Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet vil i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet og andre relevante departementer utvikle ung.no videre gjennom realisering av DigiUng-programmet. Det vises til omtale i Barne- og familiedepartementets proposisjon, Programkategori 11.10 Familie- og oppvekst og Helse- og omsorgsdepartementets proposisjon, kap. 762, post 21.

For brukere som har behov for å oppsøke NAV-kontoret, f.eks. ved individuelle vurderinger om stønad til livsopphold og arbeidsrettet oppfølging, vil det være hensiktsmessig med en timeavtale slik at både bruker og veileder kan være forberedt og ha mulighet til å sette av tilstrekkelig tid. NAV-kontoret skal sørge for nødvendig bistand til brukere som ikke er på digitale plattformer, er i en nødsituasjon, har lese- og skrivevansker, språkproblemer eller som av andre årsaker har vanskelig for å bruke selvbetjening og telefoni.

Regjeringen viser til pensjonist- og arbeidstakerorganisasjonenes ønske om en mer tilgjengelig arbeids- og velferdsforvaltning. Når det gjelder fysisk tilgjengelighet vises det til regjeringens svar på Stortingets anmodningsvedtak nr. 909 av 11. mai 2021, hvor regjeringen bes om å fremme forslag om nasjonale retningslinjer som sørger for at de svakeste brukerne er sikret en tilgjengelig og åpen arbeids- og velferdsforvaltning. Se nærmere omtale under punkt 4 Anmodningsvedtak. Når det gjelder digital tilgjengelighet har Arbeids- og velferdsetaten over tid hatt en betydelig utvikling av IKT-systemene for bl.a. å støtte opp under slik tilgjengelighet. Dette arbeidet fortsetter. Se øvrig omtale under programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken.

Kunnskapsbaserte tjenester

Arbeids- og velferdsforvaltningens brukere skal bli møtt av kunnskapsorienterte veiledere og saksbehandlere med høy kompetanse.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har siden 2016 styrket samarbeidet med universitets- og høgskolesektoren for å øke kvaliteten og relevansen i forskningen, utdanningene og kunnskapsutviklingen på forvaltningens tjenesteområder. Målet var å bygge opp to til fire strategiske samarbeidsavtaler med universitets- og høgskolemiljøer innen 2020. Direktoratet har per høsten 2022 samarbeidsavtaler med OsloMet-Storbyuniversitetet, Høgskolen i Innlandet (HiNN), Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Direktoratet samarbeider også med SFI-Big Insight ved Norsk regnesentral. Fra 2022 er det også inngått samarbeid med Forskningsrådet om satsingen «Forskningsstøttet digitalisering av arbeids- og velferdstjenestene».

Kunnskapstilfanget på arbeids- og velferdsfeltet er betydelig, både gjennom forskningsprogrammer, evalueringer av NAV-reformen, kunnskapsoversikter og en rekke FoU-prosjekter i regi av arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsetaten hadde totalt tolv offentlig sektor ph.d. stipendiater i 2022. Direktoratet har inngått rammeavtaler med en rekke forskningsmiljøer på områdene effektstudier, kartlegging og evalueringer, samt kunnskapsoppsummeringer. Undersøkelser av effekter av tiltak og tjenester forvaltningen administrerer og iverksetter, suppleres med systematiske kartlegginger av erfaringer fra tjenesteytere og brukere. Kunnskapen som framkommer er et viktig bidrag til stadig kvalitetsforbedring av tiltak og tjenester.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet samarbeider med Arbeids- og velferdsdirektoratet om kunnskapsbehov i arbeids- og velferdssektoren, og en ny FoU-plan for arbeids- og velferdsforvaltningen for perioden 2021–2025 ble ferdigstilt våren 2021. Planen er senere oppdatert og harmonisert med ny virksomhetsstrategi for Arbeids- og velferdsetaten høsten 2022. FoU-planen stadfester prinsipper for FoU-arbeidet i arbeids- og velferdsforvaltningen, presenterer virkemidler for FoU-arbeidet, beskriver hvordan FoU-arbeid kan bidra til kunnskapsbasert praksis og utviklingsarbeid i forvaltningen og til å forsterke fagdirektoratsrollen gjennom å forbedre grunnlaget for beslutninger, råd og anbefalinger. Det er i planperioden særlig lagt vekt på kunnskapsoppbygging innen fire tematiske satsingsområder – samhandling med brukere, arbeidsrettede tiltak og virkemidler, pålitelig forvaltning og sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltingen. I 2022 ble 30 mill. kroner lyst ut innen satsingsområdet pålitelig forvaltning, og det er opprettet en portefølje med FoU-prosjekter innen tema som «brukernes rettssikkerhet», «skjønnsforvaltning i NAV», «digital velferdsforvaltning», «forvaltning av EØS-regelverk» og «bruk av kunstig intelligens som beslutningsstøtte».

Arbeids- og velferdsdirektoratets rolle som fagdirektorat for etaten og de kommunale sosiale tjenestene skal fortsatt videreutvikles, og FoU-planen bygger opp under dette. Det innebærer både å ha oversikt over kunnskapsutviklingen på feltet, og å legge til rette for en lærende organisasjon hvor kunnskap kan formidles og tas i bruk i forvaltningen på hensiktsmessige måter lokalt, regionalt og sentralt. Direktoratets kunnskapsfunksjon og faglige rolle, som faglig rådgiver for departementet og som kompetanseorgan utad overfor sektoren, andre offentlige organer og allmennheten, skal også videreutvikles.

Effektivisering gjennom digitalisering og omorganisering

Gode, digitale løsninger for brukerne og organisatoriske tilpasninger for økt kvalitet og effektivitet i saksbehandling og tjenesteproduksjon, er viktig for å kunne gi bedre oppfølging av de brukerne som trenger bistand for å komme i arbeid. Etaten har over tid hatt en dreining fra manuell saksbehandling til digitale løsninger. Dette har bidratt til å frigjøre ressurser i ytelseslinjen, bl.a. til å styrke den arbeidsrettede oppfølgingen i NAV-kontoret.

I tillegg til IKT-moderniseringen er etaten i gang med flere viktige tiltak for tjenesteutvikling og digitalisering som hver for seg vil kunne gi positive virkninger for brukerne og for effektivisering av forvaltningen.

Prosjektet Digisos har gitt bedre tjenester for dem som søker om stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven hos kommunene. Digital søknad om økonomisk sosialhjelp er tilgjengelig for 97 pst. av befolkningen, og 77 pst. har tilgang til digitalt innsyn i egen sak.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet arbeider sammen med underliggende virksomheter og øvrig forvaltning for å tilpasse regelverket slik at det tilrettelegges for digital utvikling, forenkling og en effektiv forvaltning.

Partnerskapet

I januar 2019 endret Arbeids- og velferdsetaten regionstruktur, og gikk fra 19 fylkesledd til 12 regionkontorer. Reduksjon i antall ledd på regionalt nivå medfører at en større andel av ressursene flyttes til NAV-kontorene. Det var 268 NAV-kontorer ved utgangen av 2021.

Partnerskapet mellom stat og kommune i NAV-kontorene utøves lokalt. Tjenesteinnholdet i NAV-kontorene vil variere, avhengig av samarbeidsavtalen som er inngått mellom etaten og den enkelte kommune. For å styrke partnerskapet og bidra til videreutvikling av NAV-kontorene, har KS og Arbeids- og inkluderingsdepartementet en samarbeidsavtale som konkretiserer viktige forpliktelser og målsettinger i samarbeidet mellom KS og departementet.

Økt handlingsrom for NAV-kontorene handler om at kommune og stat på lokalt nivå kan gi tjenester til brukerne ut fra felles mål og forventninger. I arbeids- og velferdsforvaltningen er et av regjeringens sentrale premisser for tillitsreformen at NAV-kontorene og ansatte i førstelinjen skal ha større handlingsrom til å benytte sin faglighet og kompetanse i arbeidet. Målet er at brukerne skal få bedre tjenester som er tilpasset ulike behov og livssituasjoner. Dette betyr bl.a. å utnytte mulighetene som ligger i det statlig-kommunale samarbeidet i NAV-kontorene bedre for å gi faglig gode og lokalt tilpassede tjenester. Regjeringen legger til grunn at brukermedvirkning vektlegges både på individnivå og på systemnivå, og at de ansattes medbestemmelse skal være reell.

Budsjettforslag 2023

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under posten skal dekke lønns- og driftsutgifter i Arbeids- og velferdsetaten.

For 2023 foreslås en bevilgning på 12 809,9 mill. kroner, som samlet sett innebærer en økning med 349,5 mill. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2022. Dette inkluderer også lønns- og prisjustering. Nedenfor oppsummeres de fleste forslagene til bevilgningsendringer på posten.

Driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten foreslås økt med 17 mill. kroner i 2023 som følge av endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger, se nærmere omtale under programkategori 29.50, kap. 2651.

For å kunne iverksette en ny ungdomsgaranti i 2023 er det behov for økt bemanning ved NAV-kontorene til arbeidsrettet oppfølging av unge. Det foreslås derfor å øke driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med 175 mill. kroner i 2023.

Regjeringen foreslår et avgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for nye uføre under 30 år som en del av en aktivitetsreform for nye mottakere av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Driftsbevilgningen foreslås økt med 30 mill. kroner i 2023 for å dekke de administrative utgiftene knyttet til implementering av forsøket. Den største delen av utgiftene er knyttet til systemendringer i Arbeids- og velferdsetaten.

Med oppstart i 2023 er det under planlegging et forsøk med tettere oppfølging av deltakerne i varig tilrettelagt arbeid (VTA) i ordinært arbeidsliv. På bakgrunn av dette foreslås driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten økt med 10 mill. kroner i 2023. Forsøket må ses i sammenheng med anmodningsvedtak nr. 407 og 409 av 3. mars 2022. I forsøket skal det prøves ut en modell der bedrifter som tilsetter deltakere i VTA, får økt støtte og oppfølging. Se omtale av VTA under programkategori 09.30.

Det foreslås å styrke tolketjenesten for hørselshemmede, døve og døvblinde ved å øke antall fast ansatte tolker i Arbeids- og velferdsetaten. Det innebærer en økning i bevilgningen på denne posten på 32 mill. kroner. Det må forventes at en økning i antall fast ansatte tolker vil medføre en viss nedgang i etterspørselen etter frilanstolker. Anslaget for folketrygdens utgifter til tolking i regi av frilanstolker som går over stønadsbudsjettet vil derfor være noe redusert som følge av omleggingen, jf. omtale under programkategori 29.60, kap. 2661, postene 73 og 76. Dette innebærer en nettoøkning til formålet på 19 mill. kroner.

Som følge av forslaget om redusert bevilgning til arbeidsmarkedstiltak i 2023, foreslås driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten redusert med 112,4 mill. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2022, og 77,4 mill. kroner sammenlignet med vedtatt budsjett for 2022.

Som følge av innføring av et ferietillegg til dagpenger i 2023, økes driftsbevilgningen med 15 mill. kroner for å ivareta endringene i Arbeids- og velferdsetatens IKT-systemer.

Prosjektet «Vi inkluderer» avsluttes i 2022. Driftsbevilgningen foreslås derfor redusert med 3,5 mill. kroner.

I 2022 ble det gitt en ettårig bevilgningsøkning på 10 mill. kroner for å dekke IKT-utvikling og saksbehandling i forbindelse med at et nytt regelverk som regulerer adgangen til å ta opplæring i dagpengeperioden trådte i kraft 1. oktober 2021. Fra og med 2023 vil etaten ha varige driftskostnader på 2,5 mill. kroner som følge av endringene. Driftsbevilgningen foreslås derfor redusert med 7,5 mill. kroner.

De vedtatte endringene i folketrygdlovens etterlatteytelser innebærer store endringer i Arbeids- og velferdsetatens saksbehandlingssystemer. I 2022 ble bevilgningene under post 01 og post 45 samlet økt med 90 mill. kroner i den forbindelsen. Utviklingskostnaden til formålet er lavere i 2023 enn i 2022. Bevilgningene under post 01 og post 45 foreslås derfor begge redusert med 17,5 mill. kroner.

EU-direktivet om balansert arbeids- og familieliv (WLB-direktivet) innebærer tilpasninger i foreldrepengeordningen. I 2022 ble det gitt en ettårig bevilgningsøkning på 7 mill. kroner for å dekke utviklingskostnader i Arbeids- og velferdsetaten. Fra og med 2023 vil etaten ha varige driftskostnader på 1,2 mill. kroner som følge av endringene. Driftsbevilgningen foreslås derfor redusert med 5,8 mill. kroner.

Prosjektet for framtidens innkreving i Skatteetaten medfører økte utgifter for Arbeids- og velferdsetaten. I 2022 ble Arbeids- og velferdsetaten derfor styrket med 16,3 mill. kroner, fordelt på postene 01 og 45 med hhv. 10,8 og 5,5 mill. kroner. Utgiftene til formålet er høyere i 2023 enn i 2022. Bevilgningen under post 01 foreslås økt med 4,9 mill. kroner, mens bevilgningen under post 45 foreslås økt med 4,1 mill. kroner.

Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning foreslås økt med 0,9 mill. kroner til administrasjon av en treårig ordning med søkbare midler til gjennomføring av forsøksprosjekter for redusert bruk av deltid og økt bruk av heltid. Tildelingen av midlene skal skje i samarbeid med partene i arbeidslivet, jf. nærmere omtale i del I, punkt 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer.

Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning foreslås redusert med 19,5 mill. kroner som følge av gevinstuttak fra IKT-moderniseringens Prosjekt 3. Dette tilsvarer 50 pst. av de årlige netto besparelsene.

Driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten foreslås redusert med 3,7 mill. kroner som følge av gevinstrealisering knyttet til reduserte leiekostnader for statlige virksomheter.

Driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten foreslås redusert med 20,1 mill. kroner som følge av gevinstrealisering knyttet til reduserte reiseutgifter for statlige virksomheter.

Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning foreslås redusert med 1,5 mill. kroner som følge av gevinstuttak i forbindelse med etatens nye systemløsninger knyttet til nytt folkeregister. Dette tilsvarer 50 pst. av de årlige netto besparelsene.

Skatteetaten utvikler i 2021 og 2022 en løsning for å dele opplysninger fra a-ordningen til bruk i forbindelse med obligatorisk tjenestepensjon. Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning har tidligere år blitt styrket for å dekke deler av Arbeids- og velferdsetatens utgifter til arbeidet med løsningen. For 2023 er bevilgningsbehovet noe lavere enn tidligere år, og det foreslås å redusere bevilgningen med 3,3 mill. kroner.

I 2021 og 2022 har Arbeids- og velferdsetaten midlertidig bidratt med midler til en regulatorisk sandkasse for personvern og kunstig intelligens hos Datatilsynet. Bidraget gjøres nå varig. Det foreslås derfor å redusere driftsbevilgningen med 1 mill. kroner, mot tilsvarende økning under kap. 545, post 01 hos Kommunal- og distriktsdepartementet.

Statsforvaltningens direkte finansiering av offisiell statistikk skal samles på grunnbevilgningen til de berørte statistikkprodusentene. I den forbindelsen foreslås bevilgningen redusert med 3 mill. kroner. Det foreslås å øke bevilgningen tilsvarende under Finansdepartementets kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 01 Driftsutgifter.

Bevilgningen under posten er redusert med 20,3 mill. kroner som følge av at det i Saldert budsjett 2022 ble beregnet for mye i kompensasjonen ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse. Det vises til omtale under del I, punkt 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer.

For 2023 foreslås en bevilgning på 12 809,9 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen nyttes bl.a. til utgifter til ordningen med tilretteleggings- og oppfølgingsavtale, ulike tiltak for å styrke arbeidet med arbeidsrettet rehabilitering og øvrige arbeidsmarkedstiltak for sykmeldte. Bevilgningen går også til tettere oppfølging og formidling til jobb av fremmedspråklige arbeidssøkere.

For 2023 foreslås en bevilgning på 36,8 mill. kroner.

Post 22 Forsknings- og utredningsaktiviteter

Arbeids- og velferdsdirektoratets FoU-midler er i hovedsak samlet under post 22. Bevilgningen nyttes bl.a. til evalueringer av virkemidler på arbeids- og velferdsforvaltningens områder. Arbeids- og velferdsdirektoratet utlyser FoU-midler både som enkeltoppdrag og i form av åpne utlysninger av prosjektmidler innenfor tematiske satsingsområder. Det vises til nærmere omtale ovenfor om kunnskapsbaserte tjenester. Bevilgningen benyttes også til evalueringer av tilskudd til ekspertbistand og forsøk med kompetansetiltak for sykmeldte som en oppfølging av IA-avtalen.

For 2023 foreslås en bevilgning på 62,9 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen nyttes bl.a. til ordinære IKT-investeringer i Arbeids- og velferdsetaten. Dette omfatter bl.a. utskiftning og oppgradering av utstyr som ikke lenger tilfredsstiller gjeldende krav til funksjonalitet og driftssikkerhet og utskiftning av programvare.

Bevilgningen foreslås redusert med 17,5 mill. kroner i forbindelse med endringene i folketrygdlovens etterlatteytelser, jf. nærmere omtale under kap. 605, post 01.

Bevilgningen foreslås økt med 4,1 mill. kroner i forbindelse med prosjektet for framtidens innkreving i Skatteetaten, jf. nærmere omtale under kap. 605, post 01.

For 2023 foreslås en bevilgning på 347,9 mill. kroner.

Kap. 3605 Arbeids- og velferdsetaten

Post 01 Administrasjonsvederlag

Inntektene under post 01 består av vederlag for etatens administrasjon av enkelte andre ytelser enn folketrygdens egne ytelser.

Kildene for administrasjonsvederlag er:

• Kommunale tilleggsytelser

• Statens pensjonskasse

Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

For 2023 foreslås en bevilgning på 10,6 mill. kroner.

Post 04 Tolketjenester

Under post 04 regnskapsføres inntekter fra tolketjenester som skal dekkes av andre instanser enn Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

For 2023 foreslås en bevilgning på 4,5 mill. kroner.

Post 05 Oppdragsinntekter mv.

Under post 05 inntektsføres bl.a. driftsrelaterte inntekter. Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

For 2023 foreslås en bevilgning på 19,9 mill. kroner.

Post 06 Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag

Det foreslås å overføre ansvaret for ordningen med bidragsforskott og lov om stans i utbetalinger etter barnebortføring til Barne- og familiedepartementet. I den forbindelsen foreslås å overføre budsjettansvaret for gebyrinntekter ved fastsettelse av bidrag til Barne- og familiedepartementet.

Som følge av dette framgår forslag om bevilgning for 2023 av Barne- og familiedepartementets Prop. 1 S for 2023, under kap. 3841, post 01.

Kap. 606 Trygderetten

Overført fra 2021 til 2022:

Post 01: 1 841 000 kroner

Allmenn omtale

Trygderetten er et domstollignende forvaltningsorgan som skal treffe avgjørelser om enkeltpersoners rettigheter til trygd og pensjon. Trygderetten behandler saker fra Arbeids- og velferdsetaten og offentlige tjenestepensjoner der det er uenighet om retten til trygde- og pensjonsytelser.

Trygderetten er styrket de senere årene og disponerte om lag 63 årsverk i 2021, som er på samme nivå som i 2020.

Rapportering, strategier og tiltak for 2023

Nøkkeltall saksbehandling 2017–2021

Tabellen viser utviklingen på vesentlige indikatorer for ankebehandlingen i Trygderetten.

Arbeids- og velferdsetaten er ankemotpart i om lag 92 pst. av ankesakene.

I 2021 mottok Trygderetten 4 663 saker til behandling. Det er en oppgang fra 2020, men er omtrent på nivå med 2019. Saksinngangen til Trygderetten blir påvirket av bl.a. antall vedtak om pensjons- og trygdeytelser i Arbeids- og velferdsetaten (NAV Klageinstans).

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2021 var 359 dager, over 100 dager høyere gjennomsnitt enn i 2020. Saksbeholdningen økte også i 2021 og var høyere enn årets produksjon. Også antallet saker eldre enn ett år har fortsatt å øke fra 2020, og er over tre og en halv gang så høyt som i 2020. Dette skyldes dels vridningen i saksinngangen de senere årene som krever at flere saker settes med tverrfaglig rett, dels vesentlige endringer i bemanningen og dels ferdigbehandling av gjenværende saker mottatt på papir.

Sakssammensetningen til Trygderetten har endret seg de siste årene med en vridning mot mer ressurskrevende helserelaterte saker. Størst saksinngang i 2021 var det på områdene uføreytelser, arbeidsavklaringspenger og yrkesskade, som samlet sett utgjorde 57 pst. av saksinngangen. Normalt settes retten i en ankesaksbehandling med to rettsmedlemmer, men i ankesaker som gjelder uføretrygd og arbeidsavklaringspenger er det ofte nødvendig å sette rett med både et medisinsk og et attføringskyndig rettsmedlem i tillegg til administrator. Vridningen i sakssammensetning har derfor medført et større behov for fagkyndige rettsmedlemmer. I 2020, 2021 og 2022 har Trygderetten styrket sin bemanning av fagkyndige rettsmedlemmer for bedre å kunne håndtere sakssammensetningen framover. Det forventes at Trygderettens produksjon vil øke som følge av denne bemanningsstyrkingen.

I 2021 har det vært betydelig turnover knyttet til pensjon og tidsbegrensede juridiske stillinger. En femtedel av medarbeiderne i dømmende virksomhet ble skiftet ut i løpet av året, og det tar tid og opplæring før nyansatte medarbeidere produserer på forventet nivå. Enkelte stillinger har stått vakante i perioder.

Trygderetten har behov for å effektivisere driften og har iverksatt effektiviseringstiltak i ankesaksbehandlingen. Fram til 2020 mottok Trygderetten sakene i papirformat fra ankemotpartene. Selv om det i 2020 ble innført elektronisk oversendelse av sakene, hadde Trygderetten fremdeles gjenværende saker på papir i 2021. I løpet av året ferdigbehandlet Trygderetten de fleste av disse sakene. Trygderettens kjennelser avidentifiseres og publiseres nå fortløpende på Lovdata. Publiseringen gjør det enklere å skaffe seg oversikt over praksis på saksfeltet for Trygderetten, forvaltningen og allmenheten.

I saker hvor kjennelsen antas å få betydning for praksis på et saksområde, kan det settes utvidet rett (rett med fem medlemmer). Disse kjennelsene blir omtalt som prinsipielle kjennelser. I 2021 ble det avsagt 15 prinsipielle kjennelser. Dette er et betydelig høyere antall enn i de tre foregående årene, da det ble avsagt tre prinsipielle kjennelser i året. Saker satt med utvidet rett er viktige for å bidra til rettsavklaring og ensartet praksis. Høyere anvendelse av utvidet rett er også i tråd med anbefalingene fra granskningsutvalget bak NOU 2020: 9 Blindsonen.

I 2020 ble det satt ned et utvalg som skal foreta en helhetlig gjennomgang av klage- og ankesakssystemet i Arbeids- og velferdsetaten og Trygderetten. Utvalget skal etter planen levere sin rapport 31. mars 2023.

Budsjettforslag 2023

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under post 01 skal dekke lønns- og driftsutgifter i Trygderetten.

Arbeids- og velferdsdirektoratet og Trygderetten igangsatte i 2020 et arbeid for å utarbeide bedre prognoser for ankeinngang til Trygderetten. Foreløpig er det utarbeidet prognoser for årene 2022–2024, der det anslås en saksinngang på i overkant av 4 000 saker per år.

Med økt bemanning og nedjusterte prognoser, forventer Trygderetten å kunne bygge ned restanser i 2023.

Bevilgningen under posten er redusert med 0,1 mill. kroner som følge av at det i Saldert budsjett 2022 ble beregnet for mye i kompensasjonen ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse. Det vises til omtale under del I, punkt 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer.

For 2023 foreslås en bevilgning på 105 mill. kroner.

Programkategori 09.20 Tiltak for bedrede levekår mv.

Utgifter under programkategori 09.20 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.20 fordelt på postgrupper

Kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

• Overført fra 2021 til 2022:

• Post 21: 4 350 000 kroner

• Post 63: 22 246 000 kroner

• Post 70: 1 550 000 kroner

Kap. 621 omfatter bevilgninger til kompetanse- og kvalitetsutvikling av de sosiale tjenestene i kommunene, og tilskudd til frivillig arbeid for sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Bevilgningene forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet, som ivaretar oppgaver på sosial- og levekårsområdet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen går til tiltak for å legge til rette for kompetanse- og kvalitetsutvikling i de sosiale tjenestene i kommunene. Størsteparten av midlene går til å dekke drift av Arbeids- og velferdsdirektoratets og Statsforvalterens kompetanse- og kvalitetsutviklingstiltak rettet mot kommuner og NAV-kontor, jf. kap. 621, post 63.

Arbeids- og velferdsdirektoratet er fagdirektoratet for kommunale sosiale tjenester. Direktoratet skal gjennom kompetansehevende og tilretteleggende tiltak bidra til at kommunene ivaretar sitt ansvar for de sosiale tjenestene på en god måte. Arbeidet med kompetansehevende og andre tilretteleggende tiltak videreføres i 2023.

Direktoratet skal ha hovedansvaret for et nytt program for å styrke og videreutvikle forebyggende sosialt arbeid og helhetlig forebyggende innsats lokalt, jf. omtale under punkt 6.8 Inkludering i samfunnet og gode levekår for de vanskeligst stilte.

Direktoratet samarbeider med Statsforvalteren om kompetanseutviklingstiltak for de sosiale tjenestene i NAV-kontorene. Viktige innsatsområder i 2023 skal være tiltak som understøtter lovens krav om individuelle vurderinger, barne- og familieperspektivet, og god tilgjengelighet til tjenestene.

Arbeids- og velferdsdirektoratet skal i 2023, i samarbeid med statsforvalterne, fortsette arbeidet med å øke kompetansen i den økonomiske rådgivningen i NAV-kontorene gjennom kurs, samlinger og faglige fora for økonomiske rådgivere. Den landsdekkende økonomirådstelefonen, NAV Økonomi- og gjeldsrådgivning, driftes av NAV Kontaktsenter Nordland og har som formål å gjøre økonomisk rådgivning lettere tilgjengelig. Økonomirådstelefonen er et lavterskeltilbud, som tilbyr enkel rådgivning med sikte på hjelp til selvhjelp. Se også omtale under kap. 621, post 63.

Statsforvalteren har i samarbeid med NAV Fylke særlige oppfølgingsoppgaver knyttet til kvalifiseringsprogrammet. Tiltak for å øke kunnskapen om kvalifiseringsprogrammet og bidra til at alle som fyller vilkårene for deltakelse i kvalifiseringsprogrammet får tilbud om program, videreføres i 2023.

Statsforvalterne skal også i samarbeid med NAV Fylke bidra til individuell tilpasning av tiltak i aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottakere under 30 år.

Arbeids- og velferdsdirektoratet deltar i samarbeidet om en rekke tverrsektorielle strategier og satsinger, herunder handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner (2021–2024) og handlingsplan om frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021–2024).

Bevilgningen under posten er redusert med 60 000 kroner som følge av at det i saldert budsjett 2022 ble beregnet for mye i kompensasjonen ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse. Det vises til omtale under del I, punkt 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer.

Budsjettforslag 2023

For 2023 foreslås en bevilgning på 90,5 mill. kroner.

Post 63 Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, kan overføres

Bevilgningen går til tilskudd til kommunene til utvikling av de sosiale tjenestene i NAV-kontoret og prosjekter rettet mot sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Kommunene har gjennom sosialtjenesteloven ansvar for viktige fellesoppgaver for å sikre alle innbyggere gode levekår.

Midler over posten har fra 2017 vært samlet i en kommunerettet tilskuddsordning, Tilskudd til utvikling av de sosiale tjenestene i NAV-kontoret.

Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til utvikling av sosiale tjenester og tiltak i kommunene etter sosialtjenesteloven. Målgruppen er sosialt og økonomisk vanskeligstilte som har behov for sosiale tjenester, og andre som står i fare for å komme i en vanskelig livssituasjon. Tiltakene skal ta utgangspunkt i lokale utfordringer, sett i sammenheng med målene for ordningen. Det kan innenfor målene for ordningen også gis tilskudd til lokale tiltak som inngår i nasjonale forsøk og satsinger.

Statsforvalterne er fra 2021 gitt beslutningsmyndighet for tilskudd til lokalt initierte tiltak innenfor tilskuddsordningen. Det er i 2022 fordelt 125 mill. kroner til 211 slike tiltak fordelt på alle landets fylker. Målgrupper for tiltakene er bl.a. unge med svak tilknytning til arbeidslivet, unge med psykiske helseutfordringer og/eller rusutfordringer, familier med lavinntekts- og levekårsproblemer, flyktninger og innvandrere, samt langtidsmottakere av sosialhjelp.

Direktoratet startet i 2022 opp et arbeid med utprøving av prosessevaluering. Formålet er å få mer robust kunnskap om resultater og overføring av erfaringer til andre NAV-kontor. Det har også vært lagt opp til en økt satsing på kompetanse i kommunene. Satsingen må ses i sammenheng med andre satsinger på kompetanse i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet og Statsforvalteren og videreføres i 2023.

Økonomi- og gjeldsrådgivning

Økonomisk rådgivning, herunder gjeldsrådgivning, er en del av veiledningsplikten som NAV-kontoret har etter sosialtjenesteloven. Formålet med økonomisk rådgivning er å bidra til at enkeltpersoner og familier med økonomiske problemer og gjeldsbyrder får kontroll og styring over egen økonomi. Tjenesten har i utgangspunktet alle kommunens innbyggere som målgruppe, men er også et virkemiddel for å unngå eller redusere behovet for økonomisk stønad.

Det er over flere år iverksatt tiltak for å heve kvalitet og kompetanse og bedre tilgjengeligheten i tilbudet til personer med økonomi- og gjeldsproblemer. Det finnes ingen nyere undersøkelser om tilgjengeligheten til og kvaliteten på den økonomiske rådgivningen i NAV-kontorene. Departementet vil ta initiativ til å få oppdatert kunnskap om tjenesten.

Økonomisk rådgivning krever god, og i enkelte tilfeller spesialisert, kompetanse. Statsforvalterne gjennomfører opplæring og kompetanseheving gjennom kurs, samlinger og faglige fora for ansatte i NAV-kontorene som jobber med økonomisk råd og veiledning. Det er utarbeidet faglig veiledningsmateriell for økonomiske rådgivere i NAV-kontorene. Mange kommuner har en lav stillingsandel innen økonomi- og gjeldsrådgivning, noe som gjør det vanskelig å opprettholde et godt fagmiljø. Det er etablert en landsdekkende råd- og veiledningstjeneste (en direktelinje) for ansatte som arbeider med økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning i NAV-kontorene. Det er etablert videreutdanningstilbud i økonomisk rådgivning ved Universitetet i Agder, Nord Universitet i Bodø og OsloMet. Fagmateriell til bruk i undervisning og for veiledere i NAV-kontor er oppdatert, digitalisert og tilgjengelig på nett. Det er etablert et interkommunalt kompetansesenter i Trøndelag for samarbeid om de tyngste gjeldssakene. Et interkommunalt kompetansesenter i Agder bistår kommunene i økonomirådgivningssaker etter en forretningsmodell. Det er også etablert et interkommunalt samarbeid i Rogaland med formål å følge opp personer under gjeldsordning, i samarbeid med Namsmannen i Sør-Vest politidistrikt.

Det er behov for å fange opp personer med økonomiske problemer på et tidlig tidspunkt som et forebyggende tiltak. Det er iverksatt tiltak for å gjøre økonomisk rådgivning i arbeids- og velferdsforvaltningen mer tilgjengelig. Den landsdekkende økonomirådstelefonen er et lavterskeltilbud og et supplement til den personlige rådgivningen i NAV-kontorene. Kapasiteten ved økonomirådstelefonen er utvidet. Direktoratet har utviklet en digital veiviser for økonomisk rådgivning på nav.no for å gjøre informasjon og råd om hva en selv kan gjøre for å få orden på økonomien mer tilgjengelig for brukerne.

Nærmere om nasjonale forsøk og satsinger

Staten bidrar med en særskilt innsats i enkelte områder i storbyene som har høy konsentrasjon av levekårsutfordringer. Disse områdene preges ofte av dårlige bomiljø, trangboddhet, høy arbeidsledighet, stor barnefattigdom, høy andel med lav utdanning, høy innvandrerbefolkning, høy kriminalitet mv. Mange står utenfor skole-, arbeids- og samfunnsliv. Områdesatsingene skal forbedre tjenester og nærmiljøkvaliteter der behovene er størst, slik at flere blir økonomisk selvstendige og aktivt deltakende i lokalsamfunn og storsamfunn. Det er satt av 5 mill. kroner til Groruddalssatsingen over denne posten, og 4 mill. kroner til områdesatsingen i Oslo indre øst. Midlene går til kvalifisering til arbeid. Det er også avsatt 1 mill. kroner til områdesatsingen Oslo sør. Midlene videreføres i 2023. Staten og Stavanger inngikk i 2017 et langsiktig samarbeid om områderettet innsats i de nordøstlige delene av Storhaug bydel. Et av satsingsområdene er sosialt entreprenørskap for å skape nye veier til velferd og arbeid. Det er satt av 3 mill. kroner til dette formålet. Midlene videreføres i 2023. Se nærmere omtale av områdesatsingene i Prop. 1 S (2022–2023) for Kommunal- og distriktsdepartementet.

Som en del av 0–24-samarbeidet ble det i 2020 satt i gang en pilot for programfinansiering i tolv kommuner i tre fylker; Trøndelag, Innlandet og Vestfold og Telemark. Programfinansieringen innebar en sammenslåing av statlige tilskudd rettet mot barn og unge, også tilskuddsmidler fra denne posten. Midlene er benyttet til å utvikle og gjennomføre tverrsektorielle og tverrfaglige tiltak for utsatte barn og unge og deres familier. Forsøket skal gå ut 2022, og følgeevalueres. Evalueringen vil foreligge høsten 2023. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2022–2023) for Kunnskapsdepartementet.

Arbeids- og velferdsdirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet samarbeider om gjennomføring av et pilotprosjekt med formål å teste ut velferdsobligasjoner som modell for utvikling og finansiering av nye tiltak for å forebygge tilbakefall til kriminalitet. Velferdsobligasjoner, eller effektkontrakter som det også ofte kalles, brukes om resultatbaserte avtaler mellom flere parter, som oftest offentlige myndigheter, investorer/stiftelser og private eller ideelle tjenesteleverandører, og har som formål å løse sosiale problemer på en ny måte. Utforming, anskaffelse og inngåelse av kontrakter skjer lokalt i utvalgte kommuner. Staten bidrar med midler til dekning av deler av kostnadene til sluttoppgjøret etter gjennomført lokalt prosjekt dersom oppsatte mål nås.

Det er gitt tilsagn om tilskudd til dekning av deler av sluttoppgjør til to lokale prosjekter, ett samarbeidsprosjekt mellom fire kommuner i Vestfold og Telemark og ett prosjekt i Trøndelag. Prosjektene skal vare to år fra oppstart. Samarbeidsprosjektet i Vestfold og Telemark administreres av Larvik kommune som har inngått kontrakt med Back in the Ring, en ideell organisasjon. Ferd Sosiale Entreprenører er investor. Prosjektet startet opprinnelig opp i 2021, men har pga. utfordringer knyttet til rekruttering av deltakere dels knyttet til koronapandemien blitt restartet fra 1. januar 2022. I Trøndelag har Trondheim kommune inngått kontrakt med HOGST AS, et ideelt AS eid av Røde Kors og Trønder Energi. Trønder Energi er også investor i prosjektet som startet opp høsten 2021.

Arbeids- og velferdsdirektoratet tildelte i 2022 midler til en interkommunal koordinator for vestfoldkommunene og til en tilrettelegger for piloten.

Det foreligger to rapporter fra evalueringen av pilotprosjektet. Den første rapporten inneholder en sammenstilling av kunnskap på feltet, den andre presenterer foreløpige funn fra pilotprosjekt i Vestfold og Telemark. Evaluator vurderer dette som en interessant pilot som genererer god læring om effektkontrakter i en norsk, kommunal kontekst, men tar bl.a. opp spørsmål knyttet til forankring av modellen hos alle aktørene. Pandemien har også gitt en krevende ytre ramme for prosjektet.

Kommunene/NAV-kontorene er i 2022 gitt mulighet til å søke om tilskudd til lokale forsøk med effektkontrakter e.l. modeller. Formålet er å prøve ut nye løsninger for å løse sosiale problemer, stimulere til økt samarbeid mellom kommuner/NAV-kontor og sosiale entreprenører og få mer erfaring med bruk av effektkontrakter o.l. modeller for finansiering og utvikling av nye løsninger på sosiale problemer. Utforming av forsøkene skjer i tråd med lokale prioriteringer og resultatkrav settes lokalt. Midlene skal benyttes til å dekke kommunens kostnader med å utrede og inngå avtaler, samt koordinere og følge opp forsøket. I tillegg kan det søkes om egne midler for å koordinere erfaringsdeling mellom forsøkene som mottar midler. Det gis ikke tilskudd til dekning av sluttoppgjør. Det er satt av 5 mill. kroner til formålet. Midlene videreføres i 2023.

Som ledd i oppfølgingen av handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme, kan midler over denne posten gå til kompetanse- og utviklingstiltak og prosjekter knyttet til de sosiale tjenestene rettet mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Budsjettforslag 2023

For 2023 foreslås en bevilgning på 158,5 mill. kroner.

Post 70 Frivillig arbeid, kan overføres

Bevilgningen går til frivillige organisasjoner og private stiftelser som utfører arbeid for vanskeligstilte. Disse fungerer som talerør for sosialt og økonomisk vanskeligstilte og utfører likemanns- og selvhjelpsarbeid. Enkelte organisasjoner tilbyr tjenester og tiltak til målgruppen.

Det gis over posten tilskudd til Samarbeidsforum mot fattigdom. Samarbeidsforum mot fattigdom består av ti landsdekkende bruker- og pårørendeorganisasjoner. Representanter fra Samarbeidsforum mot fattigdom deltar på møter i Kontaktutvalget mellom regjeringen og representanter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Det ble avholdt tre møter i Kontaktutvalget i 2021 og to møter i 1. halvår 2022.

Det gis over posten driftsstøtte til Batteriet Oslo, Batteriet Sør, Batteriet Vest-Norge, Batteriet Midt-Norge og Batteriet Nord-Norge. Batteriet Oslo er et landsdekkende ressurssenter for egenorganisering, selvhjelp og påvirkningsarbeid, og drives av Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo. Batteriet Oslo er sekretariat for Samarbeidsforum mot fattigdom. Batteriene er i kontakt med et stort nettverk av organisasjoner lokalt.

Tilskudd til brukerstyrte organisasjoner som arbeider mot fattigdom

Det gis over posten tilskudd til brukerstyrte organisasjoner som arbeider mot fattigdom. Målet med tilskuddsordningen er å fremme egenorganisering, styrke organisasjonenes muligheter til å drive interessepolitisk arbeid og bidra til økt brukermedvirkning.

Tilskuddsordningen er eksternt evaluert. Ifølge evalueringen bidrar tilskuddet til mer robuste brukerorganisasjoner, et mangfold i arbeidsmåter og målgrupper og økt samarbeid mellom organisasjonene på fattigdomsfeltet. Tilskuddet bidrar også til aktiviteter innen egenorganisering, selvhjelp og påvirknings- og inkluderingsarbeid som oppleves som meningsfulle for målgruppen. Det ble fastsatt nytt regelverk for tilskuddsordningen i forskrift gjeldende fra tilskuddsåret 2021.

I 2022 er det gitt tilskudd til elleve organisasjoner. Tilskuddsordningen forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Tilskuddet videreføres i 2023.

Tilskudd til humanitære tiltak rettet mot EØS-borgere

Det gis over posten tilskudd til frivillige organisasjoner og kommuner som tilbyr overnatting, sanitære tiltak og matutdeling til EØS-borgere som tigger i Norge i kortere eller lengre perioder. Formålet med tilskuddsordningen er å bedre humanitære forhold for EØS-borgere som kommer til Norge uten egne midler og uten rett til offentlige ytelser. Det gis tilskudd til grunnleggende humanitære tiltak, helsehjelp, rådgivingstiltak mv. I 2022 er det fordelt tilskudd til 17 tiltak. Tilskuddsordningen forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Tilskuddet videreføres i 2023.

Tilskudd til aktivisering og arbeidstrening

Det gis over posten tilskudd til frivillige organisasjoner som tilbyr aktivisering og arbeidstrening til personer med liten eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet. Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til utvikling av nye tiltak og metoder for aktivisering og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner. Det overordnede målet er å gi alle muligheter til å komme i arbeid, og å bedre levekårene for de vanskeligst stilte. Målgruppen er personer som står svært langt fra arbeidsmarkedet, og som i mange sammenhenger er sosialt ekskludert. Siktemålet vil for enkelte være rehabilitering, inkludering og økt livskvalitet, mens andre vil kunne nyttiggjøre seg av mer arbeidsrettede tiltak med sikte på inkludering i arbeidslivet. Tiltakene omfatter et bredt spekter av tiltak, fra sosial trening og hverdagsmestring, til mer arbeidsrettede tiltak. Personer med rusproblemer og tidligere rusavhengige er en prioritert målgruppe.

Tilskuddsordningen forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. I 2022 er det tildelt tilskudd til totalt 84 prosjekter, herunder 19 nye prosjekter og 65 prosjekter som videreføres. Tilskuddet videreføres i 2023.

Tilskudd til sosialt entreprenørskap

Det gis over posten tilskudd for å stimulere til utvikling av sosialt entreprenørskap og sosiale entreprenører som retter sin virksomhet mot bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon. Formålet med tilskuddsordningen er også å bidra til at egenorganiserte som har erfart fattigdom og sosial eksklusjon stimuleres til utvikling av sosialt entreprenørskap. Målgruppen er sosialt og økonomisk vanskeligstilte som enten opplever eller står i fare for å oppleve fattigdom og sosial eksklusjon. Det er innenfor tilskuddsordningen også mulig å søke om utviklingstilskudd. Utviklingstilskuddet skal stimulere til utvikling av gode ideer og forretningsmodeller for søkere som er eller vil bli sosiale entreprenører på fattigdomsfeltet.

Se kap. 621, post 63 for omtale av sosialt entreprenørskap som innsatsområde i en områdesatsing og pilotprosjekt med velferdsobligasjoner.

Tilskuddsordningen forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. I 2022 har elleve aktører mottatt tilskudd gjennom ordningen. Personer med rusproblemer, tidligere innsatte og personer med innvandrer- eller flyktningbakgrunn er i målgruppen for flere av aktørene. Tilskuddet videreføres i 2023.

Tilskudd til aktivisering og arbeidstrening og tilskudd til sosialt entreprenørskap er eksternt evaluert (Proba-rapport nr. 2021-12). Ifølge evalueringen bidrar prosjektene til gode løsninger for inkludering av målgruppene, ved at det tilbys fleksible løsninger og innsatsen ofte er helhetlig. Tilbudet gjennom de frivillige organisasjonene bidrar til et mangfold i tjenestetilbudet til målgruppene og anses som viktig for å møte variasjonene i målgruppenes behov. Evaluator mener at tilskuddsordningene har en utforming som understøtter utvikling av nye tiltak og løsninger, fordi søker selv definerer løsninger ut fra overordnede mål for ordningene. Det er imidlertid en utfordring med videreføring av tiltakene og finansiell bærekraft på sikt. Evaluator peker på at det mangler et marked for salg og kjøp av tjenester eller andre former for finansiering av denne typen tiltak som kan erstatte tilskudd når perioden med tilskudd opphører. Departementet følger opp evalueringen for å se på hvordan tilskuddsordningene mest formålstjenlig bør innrettes framover, herunder endringer i tilskuddsregelverk.

Budsjettforslag 2023

For 2023 foreslås en bevilgning på 132 mill. kroner.

Post 74 Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner mv.

Tilskuddsordningen skal gi økonomiske bidrag til pensjonistorganisasjoners drift og eldrepolitiske arbeid. Ordningen er regulert i en egen forskrift. Målet er økt engasjement og aktivitet på området. Målgruppen for tilskuddsordningen er landsdekkende pensjonistorganisasjoner som har som formål å fremme eldrepolitiske interesser, herunder pensjonistenes sosiale, økonomiske, helsemessige og kulturelle interesser, og styrke pensjonistenes stilling i samfunnet.

Pensjonistenes organisasjoner utrykker at de har store ambisjoner om å være en aktør som tar ansvar for hvordan samfunnet skal utvikle seg slik at alder ikke er til hinder for gode, aktive og verdige liv. Med mål om et mer aldersvennlig samfunn og aktive eldre, er det sentralt at pensjonistenes organisasjoner i større grad får komme med innspill på utformingen av politikken på ulike områder som berører dem. Det er viktig at regjeringen i de årlige møtene nyttiggjør seg av organisasjonenes kompetanse og innsikt i eldrebefolkningens behov, slik at regjeringens eldrepolitikk er forankret i pensjonistenes ønsker og behov, og at virkemidlene kan innrettes til det beste for eldres levekår og livssituasjon og å skape mer aldersvennlige løsninger. Regjeringen har derfor i Hurdalsplattformen sagt at den vil gi pensjonistenes organisasjoner forhandlingsrett på andre områder enn reguleringen av pensjonene, og dermed mulighet til å drøfte viktige spørsmål i eldrepolitikken. Som en oppfølging av dette er det inngått en avtale med pensjonistenes og arbeidstakernes organisasjoner om at det skal avholdes fire årlige møter mellom representanter fra regjeringen og organisasjonene om de årlige statsbudsjettene, ledet av Arbeids- og inkluderingsministeren, se nærmere omtale under omtalen av målet Gode og forutsigbare pensjoner.

Tilskuddsordningen til pensjonistenes organisasjoner mv er sentral for at disse organisasjonene bl.a. skal kunne være i stand til å gi innspill i regjeringens eldrepolitikk. Det er innvilget tilskudd til åtte organisasjoner i 2022, fordelt forholdsmessig etter antall medlemmer.

Tilskuddsordningen forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Budsjettforslag 2023

For 2023 foreslås en bevilgning på 14,9 mill. kroner.

Programkategori 09.30 Arbeidsmarked

Utgifter under programkategori 09.30 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.30 fordelt på postgrupper

Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak

• Overført fra 2021 til 2022:

• Post 01: 19 150 000 kroner

• Post 76: 448 172 000 kroner

• Post 77: 43 051 000 kroner

Allmenn omtale

Arbeids- og velferdsetaten gir veiledning og oppfølging til jobbsøkere, kartlegger den enkeltes behov for bistand og gir informasjon om arbeidsmarkedet, jf. nærmere omtale av Arbeids- og velferdsetatens arbeidsrettede innsats under kap. 605. Dersom det er behov for mer omfattende oppfølging, kan Arbeids- og velferdsetaten tilby arbeidsmarkedstiltak.

Målet med de fleste arbeidsmarkedstiltakene er å styrke tiltaksdeltakernes muligheter for å skaffe seg eller beholde arbeid. Tiltakene kan også benyttes for å avklare arbeidsevne, eller gi et meningsfullt arbeid til personer som har vanskeligheter med å få arbeid på ordinære lønns- og arbeidsbetingelser. Personer som ikke har rett til andre ytelser fra arbeids- og velferdsforvaltningen, kan få tiltakspenger ved deltakelse i arbeidsmarkedstiltak.

Arbeidsmarkedstiltak skal tildeles ut fra den enkeltes behov for arbeidsrettet bistand etter en individuell vurdering. De fleste som blir arbeidsledige kommer raskt i arbeid igjen uten annen bistand fra Arbeids- og velferdsetaten enn bruk av selvbetjente løsninger. For ledige vurderes derfor arbeidsmarkedstiltak vanligvis først etter en tid med jobbsøk/egenaktivitet i kombinasjon med oppfølging fra NAV-veileder. Blant alle som er arbeidsledige, vil imidlertid flere ha vært ledige lenge og ha behov for bistand som arbeidsmarkedstiltak. Selv om antallet ledige som har behov for bistand er lavere i perioder med fallende eller lav arbeidsledighet, vil andelen av de ledige med slikt behov typisk være høyere. Om lag tre av fire tiltaksplasser går til personer med nedsatt arbeidsevne, som er vurdert å ha et mer omfattende behov for bistand for å komme i arbeid enn arbeidsledige. Arbeidsmarkedstiltak er derfor et viktig virkemiddel for å øke arbeidsstyrken, på tvers av konjunkturene.

Arbeidsmarkedstiltakene arbeidsrettet rehabilitering, avklaring, oppfølging og opplæring kjøpes etter regelverket for offentlige anskaffelser eller gjennomføres i det ordinære utdanningssystemet. Oppfølging kan også skje i Arbeids- og velferdsetatens egen regi. Oppfølgingstiltaket individuell jobbstøtte (IPS) skjer i samarbeid med helse- og omsorgstjenesten. Videre gis det for flere arbeidsmarkedstiltak direkte tilskudd til arbeidsgivere og leverandører av tjenester til enkeltpersoner. De direkte tilskuddene til arbeidsgivere for tiltakene midlertidig lønnstilskudd, varig lønnstilskudd, inkluderingstilskudd og mentor utformes og tildeles på individuelt grunnlag som kompensasjon for nedsatt produktivitet eller tilretteleggingskostnader. For tiltakene varig tilrettelagt arbeid (VTA) og arbeidsforberedende trening (AFT) er tilskuddene standardiserte per tiltaksplass.

Arbeidsmarkedstiltakene er rammefinansiert, og utgiftene er fordelt på ulike poster under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak. Post 01 Driftsutgifter inneholder utgifter til Arbeids- og velferdsetatens oppfølgingstjenester i egen regi. Post 21 Spesielle driftsutgifter inneholder en ny finansieringsordning for å understøtte videregående opplæring. Hovedvekten av arbeidsmarkedstiltakene, samt utgifter til tiltakspenger, budsjetteres under post 76 Tiltak for arbeidssøkere. Tiltaket varig tilrettelagt arbeid budsjetteres under post 77 Varig tilrettelagt arbeid. Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser budsjetteres under post 78. Post 79 inneholder utgifter til funksjonsassistanse i arbeidslivet.

Rapport

Gjennomføring av arbeidsmarkedstiltak

Tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at det ble gjennomført om lag 62 300 plasser per måned i gjennomsnitt i 2021 under kap. 634, post 01 Driftsutgifter og post 76 Tiltak for arbeidssøkere. Dette fordelte seg med om lag 16 200 plasser rettet mot ledige og 46 100 plasser til personer med nedsatt arbeidsevne. I tillegg kommer tiltaksplasser i varig tilrettelagt arbeid, se omtale i eget avsnitt nedenfor.

I 1. halvår 2022 ble det gjennomført om lag 65 250 plasser i gjennomsnitt per måned, hvorav om lag 15 600 plasser for ledige og om lag 49 650 plasser for personer med nedsatt arbeidsevne under kap. 634, post 01 Driftsutgifter og post 76 Tiltak for arbeidssøkere. I revidert nasjonalbudsjett for 2022 ble det vedtatt å redusere bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak, inkludert personellressurser i Arbeids- og velferdsetaten. Reduksjonen tilsvarer om lag 4 700 færre tiltaksplasser til ledige i gjennomsnitt per måned fra 2. halvår 2022.

De to mest brukte tiltakene i 2021 under post 76 var oppfølging og midlertidig lønnstilskudd. Disse utgjorde til sammen om lag 30,5 pst. av tiltaksplassene. I 2021 var det en økning i bruken av midlertidig lønnstilskudd på om lag 1 900 plasser fra 2020. Tiltaket utgjorde 14,2 pst. av plassene i 2021, mot 12,5 pst. i 2020. De to tiltakene som utgjorde størst andel av forbruket i kroner under post 76 i 2021 var arbeidsforberedende trening (AFT) og midlertidig lønnstilskudd, begge med andeler på 20 pst. av totalt forbruk.

Formell opplæring gjennom opplæringstiltaket har vært tydeligere vektlagt de siste årene, særlig fag- og yrkesopplæring. I 2021 ble det gjennomført om lag 3 800 plasser innen fag- og yrkesopplæring på videregående skoles nivå eller høyere yrkesfaglig utdanning. Dette utgjorde om lag 7 pst. av tiltaksplassene under post 76 i 2021, mot 5 pst. i 2020.

Satsingen på oppfølgingstiltaket individuell jobbstøtte (IPS) og forsøket IPS ung er styrket de siste årene. Det innebærer at flere med moderate til alvorlige psykiske lidelser og/eller rusproblemer får tilbud om samtidig helsemessig og arbeidsrettet oppfølging. Fra inngangen til 2022 til utgangen av april måned, økte antall personer under oppfølging i IPS ung fra 320 til om lag 800. Totalt har antall plasser i IPS økt fra om lag 200 plasser i 2018 til i overkant av 2 000 så langt i 2022. Manuell rapportering som også omfatter helsesiden, viser at tallene kan være noe høyere.

Det ble i 2021 innført et tilskudd til offentlige og private virksomheter som tar inn unge registrert i Arbeids- og velferdsetaten i sommerjobb. Tiltaket skal bidra til at unge arbeidssøkere med behov for arbeidsrettet bistand kan få arbeidserfaring i form av fire ukers sommerjobb. Erfaringer fra Arbeids- og velferdsetaten viser at flere deltakere i sommerjobbtiltaket har fått mulighet til ansettelse i virksomheten etter endt sommerjobb, enten som fortsatt ansatt med midlertidig lønnstilskudd eller ansatt på ordinære vilkår.

Unge som har behov for tett oppfølging under gjennomføring av opplæring som arbeidsmarkedstiltak, kan fra 2021 få tilbud om oppfølgingstjenester i Arbeids- og velferdsetatens egenregi. Ordningen skal bidra til å øke fullføringen av fag- og yrkesopplæring, og til at flere får kompetanse som er etterspurt i arbeidsmarkedet. Antallet deltakere i tiltaket har økt jevnt siden oppstarten i mai 2021.

Kvalifiseringsprogrammet retter seg mot personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne, og som har ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden. Arbeidsmarkedstiltak i statlig eller kommunal regi inngår som viktige elementer i programmet. Ved utgangen av 2021 deltok 59 pst. av deltakerne i kvalifiseringsprogrammet kun i statlige tiltak. 11 pst. av deltakerne deltok i både statlige og kommunale tiltak, mens 30 pst. deltok i kun kommunale tiltak.

Prioriterte grupper ved tildeling av tiltak i 2021 var innvandrere fra land utenfor EØS-området, unge under 30 år og langtidsledige. Blant innvandrere fra land utenfor EØS, arbeidssøkere under 30 år og langtidsarbeidssøkere19 deltok hhv. 15,0 pst., 13,6 pst. og 19,6 pst. på arbeidsmarkedstiltak i 2021, mot 9,8 pst. blant arbeidssøkere sett under ett. I gruppen personer med nedsatt arbeidsevne var andelene på tiltak for innvandrere utenfor EØS-området og unge under 30 år hhv. 24,9 pst. og 40,7 pst. i 2021, sammenlignet med 29,5 pst. for personer med nedsatt arbeidsevne samlet sett.

Varig tilrettelagt arbeid

Det ble gjennomført i underkant av 12 100 plasser i gjennomsnitt per måned i varig tilrettelagt arbeid (VTA) i 2021. I 1. halvår 2022 ble det gjennomført om lag 12 450 tiltaksplasser i gjennomsnitt, hvorav om lag 9 350 plasser i forhåndsgodkjente virksomheter, og om lag 3 100 plasser i ordinær virksomhet.

Siden tilskuddet per plass til VTA i ordinær virksomhet er lavere enn til VTA i forhåndsgodkjente virksomheter, vil det totale antallet nye VTA-plasser være avhengig av fordelingen mellom VTA i forhåndsgodkjente virksomheter og VTA i ordinær virksomhet. Over tid har andelen av VTA-plassene som er i ordinær virksomhet økt gradvis. Ved utgangen av juni 2022 utgjør plasser i ordinær virksomhet rundt 25 pst. av alle plasser i VTA, mot 23 pst. i samme måned i 2021.

Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser

I 2021 var det i gjennomsnitt om lag 775 personer som mottok tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser. Nivået har holdt seg stabilt i 1. halvår 2022.

Nordlandsforskning AS har evaluert ordningen på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Evalueringen konkluderer med at den fungerer godt. Mange av brukerne gir uttrykk for at de er svært fornøyde med ordningen, og at den er viktig for å kunne være i arbeid. Arbeids- og utdanningsreiser ser imidlertid ut til å være lite kjent blant NAV-ansatte, brukerorganisasjonene og brukere i målgruppen som ikke allerede mottar tilskudd. Evalueringen peker også på tiltak som kan bidra til økt fleksibilitet i ordningen. Arbeids- og velferdsdirektoratet vurderer på bakgrunn av dette behovet for endringer i rutiner og retningslinjer.

Funksjonsassistanse i arbeidslivet

I 2021 var det i gjennomsnitt om lag 300 personer som mottok tiltaket funksjonsassistanse i arbeidslivet. Gjennomsnittlig antall mottakere holdt seg relativt stabilt i 1. halvår 2022.

Utvikling, kvalitet, resultater

For å bedre bruken av arbeidsmarkedstiltakene, er det sentralt å videreutvikle kunnskapen om hva som er god tiltaksbruk. Arbeids- og velferdsdirektoratet formidler resultater av evalueringer og analyser av arbeidsmarkedstiltak til veilederne i NAV-kontoret, slik at denne kunnskapen kan benyttes ved valg av tiltak. Arbeids- og velferdsetaten stiller krav til kvalitet og resultater av arbeidsmarkedstiltakene, og følger opp dette overfor tiltaksleverandørene.

Arbeidsmarkedstiltak kan ha en rekke ulike effekter på individnivå og på arbeidsmarkedet. Arbeidsmarkedstiltak har heller ikke bare direkte virkninger for deltakerne, men kan også påvirke andre arbeidssøkere og arbeidsmarkedets funksjonsmåte mer generelt. Sysselsettingsutvalget har i NOU 2021:2 ment at det er mangelfull kunnskap om gjennomføring og effekter av arbeidsmarkedstiltak. Arbeids- og inkluderingsdepartementet jobber sammen med Arbeids- og velferdsdirektoratet om å utvikle kunnskapen om effekter av arbeidsmarkedstiltak. Det er bl.a. igangsatt en overordnet evaluering av effekter av arbeidsmarkedstiltak høsten 2022, og Oslo Economics og Frischsenteret er tildelt oppdraget. Sluttrapport vil etter planen foreligge våren 2024.

Det er planlagt en større områdegjennomgang på tiltaksområdet som skal igangsettes høsten 2022. Formålet med områdegjennomgangen er å oppnå raskere og mer stabil tilknytning til arbeidslivet for flere gjennom mer effektiv og kunnskapsbasert bruk av arbeidsmarkedstiltak. Områdegjennomgangen vil pågå i 2023.

Ulike studier har vist at lønnstilskudd er et effektivt arbeidsmarkedstiltak for å få flere i arbeid, og Sysselsettingsutvalget foreslo å vurdere økt bruk av lønnstilskudd. For å forenkle bruken av midlertidig lønnstilskudd ble tilskuddsordningen til arbeidsgiver lagt om og standardisert fra 2. halvår 2019. Tallet på deltakere har senere økt.

I 2022 er det gjort endringer i forskrift til statsansatteloven for å gjøre det enklere å ansette flere med lønnstilskudd i staten. Endringene innebærer mulighet for unntak fra kravet til offentlig utlysing av ledige stillinger i statlig sektor ved ansettelse av personer med lønnstilskudd fra Arbeids- og velferdsetaten i inntil to år.

Fra 2. halvår 2019 ble Arbeids- og velferdsetatens opplæringstiltak endret slik at flere arbeidssøkere enn tidligere kunne tilbys bl.a. fag- og yrkesopplæring i inntil tre år. Tilgang til formell kompetanse skulle prioriteres. Fra 1. halvår 2019 til 1. halvår 2022 økte antall arbeidsledige deltakere i opplæringstiltak med om lag 500 deltakere per måned, og økningen kom først og fremst innenfor fag- og yrkesopplæring. I først halvår 2022 deltok i gjennomsnitt om lag 1 100 arbeidsledige i fag- og yrkesopplæring som tiltak. Samtidig falt antall deltakere på AMO-kurs. Data fra Arbeids- og velferdsdirektoratet antyder at nedgangen i AMO-kurs fram mot 1. kvartal 2021 skyldes avvikling av kurs som ikke gir formell kompetanse.20 I perioden etter 1. kvartal 2021 har bruken av opplæringstiltak gått opp. Fag- og yrkesopplæring har økt mest, men også bruken av AMO-kurs har økt. Fag- og yrkesopplæring har økt fra om lag 3 800 tiltaksplasser i gjennomsnitt per måned i 1. halvår 2021 til om lag 4 800 tiltaksplasser i samme periode i 2022.

For å sikre varierte og individuelt tilpassede arbeidsrettede tjenester til brukerne, legges det til rette for at mindre og nye aktører skal kunne levere ulike tiltak og tjenester til arbeids- og velferdsforvaltningen. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har videreført tiltakene i strategien for økt innovasjon og bedre tjenester på arbeids- og velferdsfeltet, jf. også omtalen under programkategori 09.20 Tiltak for bedre levekår mv. Strategien skal legge bedre til rette for at flere gode krefter får bidra med nye, innovative løsninger på arbeids- og velferdsfeltet. Arbeids- og velferdsdirektoratet startet høsten 2021 opp en utprøving av mer innovative anskaffelsesmetoder av arbeidsmarkedstiltak for å hindre utenforskap blant unge, og inviterte ideelle aktører, oppstartsbedrifter og andre til å bli med i konkurransen om å videreutvikle avklaringstiltaket. Direktoratet har så langt erfart at det er nyttig å ha dialog med leverandørmarkedet i forkant av en anskaffelse, og at mer åpne kravspesifikasjoner kan åpne for nye løsninger og tilnærminger. Flere av tilbudene fra ideelle virksomheter og sosiale entreprenører nådde imidlertid ikke opp i konkurransen. Ifølge direktoratet er årsaken at de tilbudte løsningene ikke var tilstrekkelige sett i forhold til krav som må stilles til et avklaringstiltak. Piloteringen av mer innovative anskaffelser har imidlertid gitt nyttige erfaringer om muligheter og utfordringer mindre aktører har som potensielle tiltaksarrangører til Arbeids- og velferdsetaten. Direktoratet vil på bakgrunn av erfaringene fra prosessen med innovative anskaffelser vurdere andre mulige grep for å legge til rette for mindre aktører.

I 2021 ble samarbeidet mellom Arbeids- og velferdsetaten og helsetjenesten om Individuell jobbstøtte evaluert av Norce helse og samfunn. Evalueringen identifiserte suksesskriterier og barrierer for samarbeidet, også noen juridiske. Som ledd i oppfølgingen vil Arbeids- og inkluderingsdepartementet bl.a. gjennomgå og vurdere eventuelle behov for endringer i regelverket.

Arbeids- og velferdsdirektoratet publiserer statistikk om arbeidssituasjonen for ledige og personer med nedsatt arbeidsevne seks måneder etter avgang fra arbeidsmarkedstiltak. Deltakelse i tiltak skal øke sjansen for å komme i arbeid, men mange andre faktorer påvirker også hvor mange som får arbeid etter tiltak. Sammensetningen av deltakerne på de ulike tiltakene og jobbmulighetene i arbeidsmarkedet er viktige i så måte. For enkelte brukere kan arbeidsmarkedstiltaket være et steg mot arbeidsmarkedsdeltakelse på lengre sikt, f.eks. ved å ha overgang til utdanning, eventuelt til andre tiltak, som mål. Statistikken er ikke justert for slike forhold.

Statistikken omfatter personer i alderen 16–66 år.21 For ledige med avgang fra arbeidsmarkedstiltakene i 2020 var status for overgang til arbeid eller arbeid kombinert med offentlige ytelser seks måneder etter avgang 82 pst. for midlertidig lønnstilskudd, 62 pst. for oppfølgingstiltaket og 54 pst. for arbeidstrening. For personer med nedsatt arbeidsevne var overgangen til arbeid eller arbeid kombinert med ytelser 75 pst. for midlertidig lønnstilskudd, 45 pst. for oppfølgingstiltaket og 36 pst. for arbeidstrening. For personer med nedsatt arbeidsevne kombinerte flertallet arbeidsforholdet med samtidig å motta offentlige stønader. For ledige er flertallet i arbeid uten å motta offentlige ytelser.

Oslo Economics og Frischsenteret har på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeidet en anbefaling om hvordan Arbeids- og velferdsetaten bedre kan måle om man lykkes med å få arbeidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne i arbeid. Se nærmere omtale under programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken.

Gjennomføring av forsøk

Fra 1. januar 2018 ble det i regi av Arbeids- og velferdsetaten iverksatt et forsøk med resultatbasert finansiering av oppfølging (REFINO). Forsøket er utformet slik at eventuelle effekter av forsøket kan evalueres på en forskningsmessig god måte. Forsøket avsluttes i 2022. Proba Samfunnsanalyse og Institutt for samfunnsforskning (ISF) evaluerer forsøket. Sluttrapport fra forsøket skal etter planen være ferdig høsten 2022.

Det er fra 2018 igangsatt forsøk i seks kommuner hvor man prøver ut endringer i ansvarsdelingen mellom stat og kommune for arbeidsmarkedstiltaket varig tilrettelagt arbeid (VTA). Forsøket ble avsluttet ved utgangen av 2021. Forsøket vil bli evaluert, med planlagt oppstart høsten 2022.

Arbeids- og velferdsetaten gjennomfører et samarbeidsprosjekt med hovedorganisasjonene i arbeidslivet for å fremme inkludering i arbeidslivet. Prosjektet Vi inkluderer! skal bidra til at flere utenfor arbeidslivet kommer i lønnet arbeid gjennom et tettere og bedre samarbeid mellom virksomheter, Arbeids- og velferdsetaten og tiltaksleverandører. Prosjektet foregår i Trøndelag, Vestland og Oslo. Prosjektet startet i 2019 og har en varighet ut 2022. Prosjektet er på god vei til å utvikle og teste ut nye måter å arbeide med inkludering på. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil gjennomføre en sluttevaluering av prosjektet.

Det ble i oktober 2021 igangsatt et ettårig forsøk med avklaring og arbeidsutprøving på skip. Hensikten med forsøket er å rekruttere unge brukere som enten har vært vanskelig å motivere for andre tiltak, eller der tradisjonelle avklarings- og arbeidstreningstiltak ikke har gitt tilstrekkelig effekt. For å legge til rette for at det skal være mulig å seile i internasjonalt farvann, er det gitt en midlertidig forskrift som åpner for at tiltaket kan anvendes utenfor landets grenser. Forsøket gjennomføres i NAV Oslo og vil senere inkludere deltakere fra andre fylker. Da erfaringsgrunnlaget fra ordningen er lite, har Arbeids- og inkluderingsdepartementet forlenget den midlertidige forskriften til utgangen av april 2023. Arbeids- og velferdsetaten vil kartlegge erfaringer med forsøket.

I 2021 ble det iverksatt et forsøk med individuell jobbstøtte overfor unge under 30 år med psykiske lidelser og/eller rusproblemer, IPS ung. Målet med IPS ung at flere gjennomfører utdanning og kommer i ordinært, lønnet arbeid. Forsøket skal for øvrig følge IPS-metodikken som bygger på et tett og integrert samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og helse- og omsorgstjenesten. Forsøket er under evaluering av Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet.

Budsjettforslag 2023

Andelen sysselsatte i yrkesaktiv alder er nå på sitt høyeste nivå siden 2009 og arbeidsledigheten har ikke vært lavere siden før finanskrisen i 2008. Bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak bør tilpasses konjunktursituasjonen. Arbeidsmarkedspolitikken inngår i den samlede økonomiske politikken. Det er lang historikk for å øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak ved tilbakeslag i arbeidsmarkedet, og redusere bevilgningen når arbeidsmarkedet bedrer seg igjen. Med høy etterspørsel etter arbeidskraft er det gode muligheter for mange av dem som står uten arbeid til å komme inn i arbeidsmarkedet.

Lavere forventet ledighet i 2022 gjorde at tiltaksbevilgningen ble redusert fra 2021 til 2022. Utviklingen i arbeidsmarkedet i 2022 har vært bedre enn anslått i nasjonalbudsjettet for 2022. Bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak, inkludert personellressurser i etaten, ble redusert med 264 mill. kroner ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2022. Regjeringen foreslår en ytterligere reduksjon i bevilgningen på 472 mill. kroner for 2023. Innenfor dette styrkes individuell jobbstøtte til personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer med 20 mill. kroner.

Beregningsteknisk tilsvarer foreslått bevilgning under kap. 634, post 01 Driftsutgifter og post 76 Tiltak for arbeidssøkere et samlet tiltaksnivå på om lag 55 500 plasser i 2023. Det er en nedgang på om lag 1 100 tiltaksplasser sammenlignet med planlagt nivå for 2. halvår 2022. Bevilgningen for 2023 vil bli vurdert i revidert nasjonalbudsjett.

Valg av tiltakstyper avhenger av hva som er mest hensiktsmessig for den enkelte. Prisene på ulike tiltak varierer. I tillegg kan sammensetningen av arbeidssøkerne og deres behov vise seg å avvike fra det som er lagt til grunn for årets budsjett. Det realiserte tiltaksnivået vil derfor kunne avvike fra det som beregningsteknisk er lagt til grunn for bevilgningen.

Ytterligere 12 300 plasser finansieres under kap. 634, post 77.

Budsjettforslaget omtales nærmere nedenfor under de enkelte postene.

Post 01 Driftsutgifter

Oppfølgingstjenester i Arbeids- og velferdsetatens egen regi omfatter utvidet oppfølging og individuell jobbstøtte, og er hjemlet i en egen forskrift.

I innsatsen med utvidet oppfølging følges metoden «Supported Employment», og i innsatsen med individuell jobbstøtte følges metoden «Individual Placement and Support» (IPS). Både utvidet oppfølging og individuell jobbstøtte utføres av en jobbspesialist. I forbindelse med individuell jobbstøtte er det samarbeid mellom jobbspesialisten og helsetjenesten for å bistå personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser og/eller rusproblemer ut i arbeid.

I 2021 ble det iverksatt forsøk med IPS-ung for personer under 30 år med psykiske lidelser og/eller rusproblemer. Målet er at flere i målgruppen får arbeidsrettet oppfølging i kombinasjon med behandling fra helsetjenesten, gjennomfører utdanning og kommer over i ordinært arbeid.

Arbeids- og velferdsetatens innsats i form av utvidet oppfølging og individuell jobbstøtte under kap. 634, post 01 inngår i det samlede tiltaksnivået, jf. omtale ovenfor.

Budsjettforslag

For 2023 foreslås en bevilgning på 483,6 mill. kroner.

Forslaget til bevilgning gir grunnlag for å styrke innsatsen med individuell jobbstøtte i 2023, inkludert forsøket med IPS ung, med 20 mill. kroner, hvorav 3 mill. kroner til tiltakspenger under post 76. Det skal bidra til at flere med psykiske lidelser og/eller rusproblemer får tilbud om oppfølging og kan delta i arbeidslivet.

Bevilgningen under posten er redusert med 521 000 kroner som følge av at det i saldert budsjett for 2022 ble beregnet for mye i kompensasjon ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse.

For å sikre nødvendig fleksibilitet i gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltakene foreslås følgende omdisponeringsfullmakt:

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 01 til kap. 634, post 76

Regjeringen foreslår at Arbeids- og inkluderingsdepartementet gis fullmakt til å omdisponere inntil 10 pst. av bevilgningen under kap. 634, post 01 Driftsutgifter til kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere for å sikre fleksibilitet, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 21 Forsøk med tilrettelagt videregående opplæring, kan overføres

Posten omfatter midler til forsøk med en ny tilskuddsordning som skal understøtte tilrettelagt videregående opplæring for Arbeids- og velferdsetatens brukere.

Mange arbeidssøkere som er i kontakt med Arbeids- og velferdsetaten har ikke fullført videregående opplæring. Disse har økt risiko for varig utenforskap. Formålet med forsøket med en ny tilskuddsordning er å stimulere til et utvidet, lokalt samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og fylkeskommunen om gjennomføring av fag- og yrkesopplæring som er bedre tilpasset Arbeids- og velferdsetatens brukere, og som inkluderer både Arbeids- og velferdsetatens og fylkeskommunens virkemidler.

Tilskuddsordningen skal bidra til å dekke tjenester som kommer i tillegg til det som vanligvis inngår i ordinære skoleløp i videregående opplæring, men som mange arbeidssøkere trenger for å kunne fullføre opplæringen. Eksempler på dette kan være avklaring og karriereveiledning, realkompetansevurdering, tilpasninger i selve opplæringstilbudet, nødvendig norskopplæring og tettere oppfølging gjennom skole- og læringsløpet. Forsøksmidlene skal videre kunne dekke administrative kostnader ved tverrsektorielt samarbeid. Forsøket har en tentativ ramme på fem år og vil bli evaluert.

Budsjettforslag

For 2023 foreslås en bevilgning på 25 mill. kroner under kap. 634, post 21.

Post 76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres

De fleste tiltakene beskrevet i boks 6.3 finansieres over kap. 634, post 76.

Arbeids- og velferdsetaten skal benytte tiltaksbevilgningen best mulig ut fra situasjonen i arbeidsmarkedet og den enkeltes behov. Noen grupper kan være særlig utsatte i arbeidsmarkedet, som unge, personer som har vært lenge ledige og innvandrere fra land utenfor EØS-området. Sistnevnte gruppe inkluderer også et økende antall ukrainske flyktninger. Disse gruppene er prioriterte for deltakelse i arbeidsmarkedstiltak.

Budsjettforslag

For 2023 foreslås en bevilgning på 7 137,8 mill. kroner under kap. 634, post 76.

I statsbudsjettet for 2022 ble det vedtatt å redusere satsen på tiltakspenger til et nivå tilsvarende minste sats på dagpenger. Endringen gjaldt for nye mottakere, og får helårseffekt i 2023. Redusert sats på tiltakspenger vil kunne gi økt behov for økonomisk sosialhjelp. For å kompensere kommunene for dette, foreslås kommunenes rammetilskudd under kap. 571, post 60 økt med 17,4 mill. kroner i 2023. Se også omtale i Prop. 1 S (2022–2023) for Kommunal- og distriktsdepartementet. Regjeringen foreslår at lang opptjeningsperiode for minsteinntekt og beregningsgrunnlag for dagpenger avvikles fra 2023, se omtale under Programkategori 33.30 Arbeidsliv. Det innebærer at minste dagpengesats vil øke. Fra 2023 vil satsen for tiltakspenger fastsettes uavhengig av dagpengesatsen. Tiltakspengene vil fra 1. januar 2023 bli regulert med samme sats som reguleringen av grunnbeløpet per 1. mai 2022.

I tillegg til bevilgningen i 2023 kommer behovet for tilsagnsfullmakter på 3 017,9 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Disse tilsagnsfullmaktene er knyttet til tiltaksplasser som gjennomføres i 2023, men hvor kostnadene kommer til utbetaling i 2024, og til opprettholdelse av tiltaksaktiviteten over årsskiftet 2023/2024.

For å sikre nødvendig fleksibilitet og god ressursutnyttelse i gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltakene, foreslås følgende omdisponeringsfullmakter:

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 01 til kap. 634, post 76

Det vises til omtale under kap. 634, post 01 Driftsutgifter.

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 76 til kap. 634, post 79

Det vises til omtale under kap. 634, post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet.

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 77 til kap. 634, post 76

Det vises til omtale under kap. 634, post 77 Varig tilrettelagt arbeid.

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 76 til kap. 634, post 78

Det vises til omtale under kap. 634, post 78 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser.

Post 77 Varig tilrettelagt arbeid, kan overføres

Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et tiltak for personer som mottar, eller i nær framtid ventes å få innvilget uføretrygd, og som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Tiltaket tilbyr tilrettelagte arbeidsplasser i forhåndsgodkjente eller ordinære virksomheter. Tiltaket finansieres gjennom tilskudd etter faste satser.

Budsjettforslag

For 2023 foreslås en bevilgning på 1 872,1 mill. kroner. Beregningsteknisk vil dette gi grunnlag for å gjennomføre om lag 12 300 plasser.

Prisen per tiltaksplass varierer mellom VTA i forhåndsgodkjente virksomheter og VTA i ordinære virksomheter. Fleksibiliteten Arbeids- og velferdsetaten har til å gjennomføre plassene i forhåndsgodkjente virksomheter eller ordinære virksomheter, gjør at det gjennomførte nivået kan avvike noe fra det tiltaksnivået som beregningsteknisk ligger til grunn for bevilgningen.

Med oppstart i 2023 er det under planlegging et forsøk med tettere oppfølging av deltakerne i VTA i ordinært arbeidsliv. Forsøket må ses i sammenheng med anmodningsvedtak nr. 407 og 409 av 3. mars 2022. I forsøket skal det prøves ut en modell der bedrifter som tilsetter deltakere i VTA, får økt støtte og oppfølging. Det vises til omtale under kap. 605, post 01 Driftsutgifter.

Med virkning fra 1. januar 2023 erstattes den nåværende permisjonsordningen for deltakere i varig tilrettelagt arbeid i forhåndsgodkjente virksomheter, med en ny ordning med hospitering hvor arbeid i forhåndsgodkjent virksomhet kan suppleres med hospitering i ordinære virksomheter. Dagens ordning hadde som formål å oppmuntre til overgang til ordinært arbeidsliv. En kartlegging viser imidlertid at svært få VTA-deltakere som er ansatt i forhåndsgodkjente virksomheter ønsker å slutte i virksomheten, og at den nåværende permisjonsordningen oppfattes som lite relevant av NAV-ansatte og tiltaksarrangører. I den nye ordningen forutsettes det at den forhåndsgodkjente virksomheten følger opp deltakeren. Det innføres også krav om skriftlig trepartsavtale og vilkår for avtalens innhold.

I tillegg til bevilgningen i 2023 kommer behovet for tilsagnsfullmakter på 1 050,4 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Disse tilsagnsfullmaktene er knyttet til tiltaksplasser som gjennomføres i 2023, men hvor kostnadene kommer til utbetaling i 2024, og til opprettholdelse av tiltaksaktiviteten over årsskiftet 2023/2024.

For å sikre nødvendig fleksibilitet og god ressursutnyttelse i gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltakene, foreslås følgende omdisponeringsfullmakt:

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 77 til kap. 634, post 76

Regjeringen foreslår at Arbeids- og inkluderingsdepartementet gis fullmakt til å omdisponere inntil 10 pst. av bevilgningen under kap. 634, post 77 Varig tilrettelagt arbeid til kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 78 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser

Arbeids- og utdanningsreiser skal bidra til at personer med forflyttingsvansker pga. nedsatt funksjonsevne kan være i ordinært arbeid eller gjennomføre arbeidsrettet utdanning. Tilskuddet kan gis til personer som er i ordinært arbeid eller som gjennomfører arbeidsrettet utdanning for å skaffe seg eller beholde ordinært arbeid.

Budsjettforslag

For 2023 foreslås en bevilgning på 79,6 mill. kroner.

For å sikre nødvendig fleksibilitet i gjennomføringen av ordningen med arbeids- og utdanningsreiser, foreslås følgende omdisponeringsfullmakt:

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 76 til kap. 634, post 78

Regjeringen foreslår at Arbeids- og inkluderingsdepartementet gis fullmakt til å omdisponere et beløp fra kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere til kap. 634, post 78 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser på inntil 10 pst. av bevilgningen under kap. 634, post 78, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet

Funksjonsassistanse kan gis til yrkesaktive personer som har omfattende fysiske funksjonsnedsettelser, og til blinde og sterkt svaksynte. Funksjonsassistanse må være nødvendig for at deltakeren skal kunne være i ordinært lønnet arbeid. Ordningen innebærer at en lønnet assistent bistår den enkelte med hjelp til praktiske formål i arbeidssituasjonen. Assistenten skal ikke utføre arbeidstakerens ordinære arbeidsoppgaver.

Budsjettforslag

For 2023 foreslås en bevilgning på 72 mill. kroner.

I tillegg til bevilgningen i 2023 kommer behovet for tilsagnsfullmakter på 41,4 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Disse tilsagnsfullmaktene er knyttet til funksjonsassistanse som gjennomføres i 2023, men hvor kostnadene kommer til utbetaling i 2024, og til opprettholdelse av aktiviteten over årsskiftet 2023/2024.

For å sikre nødvendig fleksibilitet i gjennomføringen av funksjonsassistanse i arbeidslivet, foreslås følgende omdisponeringsfullmakt:

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 76 til kap. 634, post 79

Regjeringen foreslår at Arbeids- og inkluderingsdepartementet gis fullmakt til å omdisponere et beløp fra kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere til kap. 634, post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet på inntil 10 pst. av bevilgningen under kap. 634, post 79, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 3634 Arbeidsmarkedstiltak

Budsjettforslag 2023

Post 85 Innfordring av feilutbetalinger, arbeidsmarkedstiltak

Inntektene under post 85 kommer fra innfordringer av feilutbetalinger til tiltaksarrangører og enkelte tiltaksdeltakere.

For 2023 foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner.

Kap. 635 Ventelønn

Hovedtrekk ved regelverket

Ventelønnsordningen ga tjenestemenn som ble sagt opp uten egen skyld rett til ventelønn dersom bestemte vilkår var oppfylt. Virksomhetene måtte selv dekke ventelønnskostnadene gjennom refusjonsplikt. Arbeids- og velferdsetaten beregner og utbetaler ventelønn.

Ventelønnsordningen fases ut med virkning fra 1. mars 2016. Personer som før dette tidspunktet hadde fått utløst retten til ventelønn, vil fortsatt ha disse rettighetene i samsvar med tidligere regelverk.

Rapport

Det har de siste årene vært en betydelig nedgang i antall mottakere av ventelønn. Fra 2020 til 2021 ble gjennomsnittlig antall mottakere gjennom året redusert fra 24 til 14 personer. Utbetalingene ble redusert fra om lag 6,1 mill. kroner i 2020 til om lag 3,5 mill. kroner i 2021. De fleste mottakerne går ut den maksimale stønadsperioden, oftest til fylte 67 år. Et fåtall går over på AFP eller uførepensjon, eller til arbeid. Nåværende ventelønnsmottakere er alle 60 år eller eldre. Ved utgangen av 1. halvår 2022 var det 16 personer med rett til ventelønn, men kun 11 personer som mottok utbetaling fra ventelønnsordningen.

Budsjettforslag 2023

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

For 2023 foreslås en bevilgning på 1,9 mill. kroner.

Kap. 3635 Ventelønn mv.

Budsjettforslag 2023

Post 01 Refusjon statlig virksomhet mv.

Under posten føres refusjonspliktige inntekter fra statlige arbeidsgivere.

For 2023 foreslås en bevilgning på 1,9 mill. kroner.

Programkategori 09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet

Utgifter under programkategori 09.40 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.40 fordelt på postgrupper

Ansvarsområdet

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet omfatter arbeidsrett, arbeidsmiljø og sikkerhet i norsk arbeidsliv på land og på norsk kontinentalsokkel. Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene har ansvaret for forvaltning av arbeidsmiljøloven, med tilhørende forskrifter, og arbeidstvistlovgivningen. Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene har videre ansvar for forvaltning av enkeltbestemmelser i petroleumsloven, havenergilova, havbunnsmineralloven og lov om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster – med tilhørende HMS-forskriftsverk. Forvaltningsansvaret inkluderer også bl.a. regelverk for medbestemmelse i selskapslovgivningen, ferieloven og lov om lønnsnemnd i arbeidstvister. Departementet har på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet etatsstyringsansvar for Arbeidstilsynet (kap. 640), Petroleumstilsynet (kap. 642) og Statens arbeidsmiljøinstitutt (kap. 643), og administrativt ansvar for Riksmekleren (kap. 648) og Arbeidsretten (kap. 648).

Målbildet på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet omfatter bl.a. tilknytningsformer, forebyggende arbeidsmiljøarbeid, innsatsen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet samt sikkerhet i petroleumsvirksomheten og HMS knyttet til havvind, undersjøisk mineralutvinning og CO₂-transport og -lagring på sokkelen, jf. også omtalen under punkt 6.2 Et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Myndighetenes hovedstrategi for å nå målene er å støtte opp under arbeidsgiveransvaret, og bidra til at virksomhetene driver systematisk og forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid og sørger for lovlige arbeidsforhold. Dette er i samsvar med arbeidsmiljølovens krav om at det er arbeidsgiver selv som skal sørge for et fullt forsvarlig og inkluderende arbeidsmiljø, og i samsvar med petroleumslovens krav om forsvarlig virksomhet.

Strategiske virkemidler

Tilsyn, veiledning, informasjon og myndighetssamarbeid

Tilsynsmyndighetene prioriterer hvilke bransjer og virksomheter innsatsen bør rettes mot basert på kunnskap om risiko og utbredelse. Valg av virkemidler tar utgangspunkt i forholdene i den aktuelle bransjen, virksomhetenes utfordringer og tilsynenes kunnskap om hva som vil bidra til mest effektiv påvirkning.

Kunnskapsformidling gjennom veiledning og informasjon er viktige virkemidler for å bidra til at virksomhetene har tilstrekkelig kunnskap for å kunne arbeide forebyggende med HMS.

Samtidig er det viktig at myndighetene følger opp brudd på regelverket med tilsyn og kontroll. I forbindelse med tilsyn i enkeltvirksomheter kan Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet benytte ulike reaksjoner dersom de avdekker regelverksbrudd. Regjeringen legger vekt på at tilsynene skal benytte strenge reaksjonsmidler som tvangsmulkt og overtredelsesgebyr når det er behov for det, og at reaksjonene må stå i forhold til alvorlighetsgrad og vesentlighet.

I kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet rettes innsatsen bl.a. mot aktuelle aktører basert på kunnskap fra de samarbeidende etatene, jf. punkt 6.2 Et sikkert og seriøst arbeidsliv. Basert på de ulike etatenes virkemidler, velges oppfølging og reaksjoner ut fra hva som gir mest effektiv måloppnåelse samlet sett. Regjeringen viderefører det tverretatlige a-krimsamarbeidet, og vektlegger også på øvrige områder et godt myndighetssamarbeid.

Regelverksutvikling

Regelverket på arbeidsretts-, arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet skal bidra til en god HMS-tilstand og gode arbeidsforhold i virksomhetene, uten sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Regelverket skal være brukervennlig og tilgjengelig, og det er også en målsetting at det er stabilt og forutsigbart. Samtidig må regelverket håndtere arbeidslivets stadige endringer og utfordringer. I tråd med EØS-avtalen gjennomfører Norge bl.a. EUs direktiver om arbeidsrett og arbeidsmiljø. Både rettspraksis og regelverksendringer i EU påvirker behovet for regelverksutvikling på feltet.

Kunnskapsutvikling

Det er store og sammensatte kunnskapsbehov knyttet til områdene arbeidsrett, arbeidsmiljø, arbeidshelse og sikkerhet. Oppdatert kunnskap om risikoforhold og årsakssammenhenger mellom arbeid og helse er avgjørende både for at virksomhetene og partene i arbeidslivet skal kunne følge opp sitt ansvar for å forebygge helseskader og ivareta arbeidstakerne, og for at myndighetene skal kunne følge opp sitt ansvar og sine oppgaver.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet ivaretar sitt overordnede sektoransvar for forskning på området arbeidsvilkår, arbeidsrett, arbeidsmiljø og sikkerhet gjennom tre sentrale strategiske virkemidler: Statens arbeidsmiljøinstitutt (kap. 643), relevante forskningsprogrammer i Norges forskningsråd (kap. 601), samt gjennom målrettede FoU-oppdrag knyttet til departementets forskningsbehov i forbindelse med politikkutforming og forvaltning (kap. 601).

Partssamarbeid

Den norske arbeidslivsmodellen, med bl.a. et utstrakt partssamarbeid, er en av forutsetningene for de gode resultatene som er oppnådd med et velfungerende arbeidsliv, et godt arbeidsmiljø, lav arbeidsledighet sammenlignet med andre europeiske land og høy yrkesdeltagelse.

Regjeringen vil legge til rette for et organisert arbeidsliv med høy organisasjonsgrad og et velfungerende trepartssamarbeid. Partssamarbeidet er ett av flere virkemidler i arbeidet for et seriøst arbeidsliv uten sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Kap. 640 Arbeidstilsynet

• Overført fra 2021 til 2022:

• Post 01: 63 023 000 kroner

Allmenn omtale

Arbeidstilsynet skal legge premisser for og følge opp at virksomhetene holder et høyt nivå med hensyn til helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. Arbeidstilsynet skal, på et faglig og selvstendig grunnlag, følge opp at virksomhetene ivaretar sitt ansvar etter arbeidsmiljølovgivningen, allmenngjøringslovgivningen og øvrig relevant regelverk som er tillagt Arbeidstilsynets myndighet.

Det foreslås at Arbeidstilsynet fra 2023 styrkes med 25 mill. kroner til økt kapasitet og kompetanse. Forslaget innebærer bl.a. styrket tilsyn og kontroll, styrket kunnskapsoppbygging samt utvikling og drift av en godkjenningsordning for bemanningsforetak. Styrkingen inngår som en del av en satsing til styrket innsats mot useriøsitet og sosial dumping, jf. del I punkt 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer.

Arbeidstilsynets tilsynsmyndighet omfatter mer enn 250 000 virksomheter i det landbaserte arbeidslivet. Etatens utadrettede aktivitet er kunnskaps- og risikobasert. Dette innebærer at Arbeidstilsynets innsats rettes mot næringer, yrker og virksomheter der det er størst risiko for arbeidsrelaterte helsebelastninger, useriøsitet og alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven.

Arbeidstilsynet er også sekretariat for Rikslønnsnemnda, Tariffnemnda og Tvisteløsningsnemnda, som er egne forvaltningsorgan.

Arbeidstilsynet består av et direktorat og det lokale arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet disponerte i 2022 om lag 660 årsverk, jf. også likestillingsomtalen i del III.

Rapportering, strategier og tiltak for 2023

Arbeidstilsynets innsats bidrar både til at det forebyggende arbeidet i virksomhetene bedres, at virksomhetene sørger for forsvarlige arbeidsforhold og at flere kriminelle aktører avdekkes og stanses eller får redusert sitt handlingsrom. Dette vil kunne bidra til målet om et sikkert og seriøst arbeidsliv, herunder bidra til å hindre frafall og gi økt inkludering, og slik også bidra til målet om å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet.

Arbeidstilsynet har ulike virkemidler til rådighet i sin oppfølging av virksomheter. Gjennom tilsyn kontrollerer Arbeidstilsynet at virksomheter overholder bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, og gir reaksjoner ved manglende etterlevelse. Gjennom veiledning formidler etaten kunnskap om tilstanden i arbeidslivet, om eksponeringer og helseutfall og gir informasjon om hvordan regelverket skal forstås og etterleves. Arbeidstilsynet har også et forpliktende strategisk og operativt samarbeid med andre kontrolletater, og samhandler med partene i arbeidslivet og bransjeorganisasjoner, og med arbeidsmiljømyndigheter i andre land. Arbeidstilsynet har i tillegg ansvar for en rekke løpende forvaltningsoppgaver som er rettet mot særegne arbeidsmiljømessige risikoforhold slik som godkjenning av søknader, mottak og behandling av meldinger mv. Arbeidstilsynet bidrar også til å videreutvikle arbeidsmiljø- og HMS-regelverket, slik at regelverket er i tråd med kjente risikoforhold i arbeidslivet.

Arbeidstilsynet er aktivt, synlig og til stede i arbeidslivet og følger opp bransjer og virksomheter der utfordringene er størst. Etaten benytter virkemidler som gir størst mulig forventet effekt. Gjennom streng reaksjonsbruk vil innsatsen bidra til økt etterlevelse hos virksomheter som bryter regelverket. Arbeidstilsynet utvikler kunnskap og metoder for å målrette og bli mer treffsikker i bruken av virkemidlene sine.

Innsats for bedre forebyggende arbeid i virksomhetene

I deler av arbeidslivet er det virksomheter som ikke i tilstrekkelig grad arbeider systematisk og forebyggende med kjente og til dels alvorlige arbeidsmiljøutfordringer. Primærnæringene, helse og sosial, bygg og anlegg, industri, transport og overnatting/servering er eksempler på næringer med høy forekomst av ulike arbeidsmiljøeksponeringer.22 Arbeidstilsynet erfarer at særlig små virksomheter kan ha mangelfulle risikovurderinger, og utfordringene varierer både mellom yrker og bransjer og fra arbeidsplass til arbeidsplass. Arbeidstilsynet har et tett samarbeid med STAMI, for å sikre oppdatert og kunnskapsbasert tilstandsvurdering og risikobilde. Arbeidstilsynets valg av virkemidler avhenger bl.a. av hva som er arbeidsmiljøutfordringene i virksomheten, deres omfang, kompleksitet og alvorlighet, samt kunnskap, motivasjon og ressurser til forbedring hos virksomhetene.

Arbeidsmiljø handler om arbeidets innhold og hvordan virksomhetene organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet på den enkelte arbeidsplass. Forebygging er et langsiktig og kontinuerlig arbeid, hvor bl.a. arbeidsgiveres og arbeidstakeres kunnskap og samarbeid om systematisk forebyggende arbeid er viktige faktorer for å lykkes. Arbeidstilsynet vil i samarbeid med STAMI, Arbeids- og velferdsetaten og Petroleumstilsynet arbeide videre med arbeidsmiljøsatsingen. Det vises til nærmere omtale av virkemidlene under IA-avtalen under punkt 6.3 Redusert frafall fra arbeidslivet. Arbeidstilsynet har de siste årene utviklet flere digitale verktøy som virksomhetene kan ta i bruk for å få hjelp i det systematiske forebyggende arbeidsmiljøarbeidet, slik som Risikohjelpen, Arbeidsmiljøguiden og Arbeidsmiljøhjelpen.

Arbeidstilsynet skal også bidra til en mer målrettet, treffsikker og enklere bedriftshelsetjeneste.

Innsats mot sosial dumping og useriøsitet

Arbeidstilsynet følger opp at virksomhetene ivaretar arbeidstakernes krav til lønns- og arbeidsvilkår og sikkerhet, spesielt i næringer med høy andel utenlandske arbeidstakere og i næringer med allmenngjort lønn. Arbeidstilsynet følger også opp at virksomhetene ivaretar ansvaret sitt for å etterleve vilkårene for innleie fra bemanningsforetak og kravet til likebehandling ved utleie av arbeidstakere. Den 1. januar 2022 fikk Arbeidstilsynet myndighet til å håndheve arbeidsmiljølovens krav om at lønn som klar hovedregel skal utbetales via bank. Regjeringenes forslag om ytterligere endringer i arbeidsmiljøloven knyttet til bl.a. bruk av innleie og heltid vil også omfatte tilsynskompetanse for Arbeidstilsynet, se nærmere omtale under punkt 6.2 Et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Arbeidstilsynet benytter ulike virkemidler for å bidra til at virksomhetene har seriøse og anstendige arbeidsvilkår. Tilsyn, veiledning om rettigheter og plikter i arbeidsforhold, bl.a. gjennom Servicesentrene for utenlandske arbeidstakere (SUA) samt informasjonstiltak målrettet mot utenlandsk arbeidskraft og kampanjer som bl.a. Know Your Rights, er en viktig del av dette. Arbeidstilsynet forvalter flere godkjenningsordninger og registre som bidrar til økt seriøsitet. Dette omfatter bl. a. godkjenning av renholdsvirksomheter og registrering av bemanningsforetak. Disse skal bidra til at virksomheter som tilbyr renholdstjenester eller driver med utleie av arbeidskraft ivaretar krav til seriøse lønns- og arbeidsvilkår for sine arbeidstakere, og at det blir enklere for kjøpere av renholdstjenester og innleiere å velge seriøse leverandører. I 2022 etablerte Arbeidstilsynet en ny godkjenningsordning for virksomheter som tilbyr tjenester innen bilpleie, hjulskift og hjullagring. Ordningen trådte i kraft 1. juli 2022.

Arbeidstilsynets erfaringer fra tilsyn med offentlige oppdragsgivere i perioden 2017–2021 viser at det har vært en positiv utvikling knyttet til oppdragsgivernes etterlevelse av regelverket ved inngåelse av offentlige kontrakter, men at oppfølgingen av kontraktene kan bli bedre. Etaten gjennomfører også veiledningstiltak rettet mot offentlige oppdragsgivere. Arbeidstilsynet vil videre benytte de metoder og virkemidler som er best egnet til å påvirke oppdragsgivere til forbedret etterlevelse av regelverket. Det vises til nærmere omtale av innsatsen for seriøse og anstendige arbeidsvilkår under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

I treparts bransjeprogrammer for transport, renhold, uteliv og bil har Arbeidstilsynet, sammen med partene i arbeidslivet, gjennomført flere veilednings- og informasjonstiltak for å øke kunnskapen om arbeidsmiljøutfordringer og forebygge useriøsitet i disse bransjene, jf. også omtale av treparts bransjeprogrammer under punkt 6.2 Et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Innsats mot arbeidslivskriminalitet

Arbeidslivskriminalitet er fortsatt en utfordring i deler av arbeidslivet og innsatsen krever et bredt samarbeid mellom ulike myndigheter.

Arbeidstilsynet samarbeider med politiet, Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten, Tolletaten og andre myndigheter, bl.a. i a-krimsentrene. Samarbeidet er viktig for å bygge felles kunnskap som grunnlag for å prioritere innsatsen, avdekke kriminelle aktører og nettverk, gjennomføre kontroller og aksjoner, og for å kunne følge opp virksomheter og aktører med et bredt sett av virkemidler og sanksjoner. Etatene etablerer et nytt a-krimsenter i Alta, som etter planen skal være klart til 1. november 2022. Det tverretatlige samarbeidet mellom etatene er også et av de sentrale tiltakene i regjeringens handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Se også nærmere omtale under punkt 6.2 Et sikkert og seriøst arbeidsliv.

I tillegg til samarbeidet i a-krimsentrene er det også et operativt samarbeid flere andre steder i landet. Arbeidstilsynet samarbeider med Statens vegvesen som har etablert egne enheter for trafikk- og kjøretøyskriminalitet. Formålet med samarbeidet er å gjennomføre effektive kontroller med useriøsitet og arbeidslivskriminalitet i veitransportsektoren. Det er bl.a. også et godt samarbeid med Tolletaten og andre aktuelle myndigheter.

Arbeidstilsynet har også samarbeidsavtaler med land som er store eksportører av arbeidskraft til Norge slik som Estland, Litauen, Latvia, Polen, Romania og Bulgaria. Formålet med avtalene er å samarbeide om tiltak på kontroll og informasjons- og veiledningssiden, slik som felles samordnede kontroller for å gjøre det vanskeligere for utenlandske aktører å utføre arbeidslivskriminalitet i Norge.

Ettersom kriminelle aktører tilpasser og unndrar seg kontrolletatenes innsats, og fordi kriminaliteten er blitt vanskeligere å avdekke, er det særlig viktig å videreutvikle samarbeidet både i a-krimsentrene, i det lokale tverretatlige samarbeidet utenfor sentrene og det internasjonale samarbeidet.

For ytterligere omtale av utfordringer, strategier og tiltak knyttet til myndighetenes innsats for et sikkert og seriøst arbeidsliv vises det til omtale under punkt 6.2 Et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Budsjettforslag 2023

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker lønns- og driftsutgifter til Arbeidstilsynet. Dette skal bl.a. finansiere tilsyn, veiledning, kunnskapsinnhenting og informasjon, behandling av søknader, dispensasjoner, regelverksarbeid og internasjonalt arbeid.

For 2023 foreslås det en bevilgning på 808,3 mill. kroner, som samlet sett innebærer en endring på 35,3 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2022, inkludert pris- og lønnsjusteringer, gevinstrealiseringer mv.

Bevilgningen foreslås redusert med 0,8 mill. kroner som følge av gevinstrealisering knyttet til reduserte leiekostnader for statlige virksomheter. Bevilgningen foreslås redusert med 4,2 mill. kroner knyttet til gevinstrealisering ved reduserte reiseutgifter. Bevilgningen foreslås videre redusert med 1 mill. kroner som følge av at det i saldert budsjett for 2022 ble beregnet for mye i kompensasjonen ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse. Det vises til omtale under del I, punkt 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer.

Bevilgningen foreslås styrket med 25 mill. kroner til Arbeidstilsynet. Satsingen innebærer styrket tilsyn og kontroll med de nye regelverksendringene bl.a. knyttet til oppfølging av endringene i innleieregelverket, styrket kapasitet og kunnskapsoppbygging samt utvikling og drift av en godkjenningsordning for bemanningsforetak. Jf. omtalen av satsingen til styrket oppfølging av useriøsitet og sosial dumping i del I, punkt 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer.

Det foreslås at bevilgningen under kap. 640, post 01 kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3640, post 06 og post 07, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, regionale verneombud

Bevilgningen dekker kostnader som Arbeidstilsynet har ved å administrere ordningen med regionale verneombud i overnattings- og serveringsvirksomhetene og renholdsbransjen.

Bevilgningen foreslås redusert med 21 000 kroner som følge av at det i saldert budsjett for 2022 ble beregnet for mye i kompensasjonen ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse. Det vises til omtale under del I, punkt 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3640, post 08, jf. forslag til romertallsvedtak.

For 2023 foreslås en bevilgning på 17,3 mill. kroner.

Kap. 3640 Arbeidstilsynet

Post 04 Kjemikaliekontroll, gebyrer

Posten omfatter inntekter fra gebyrer i forbindelse med kjemikaliekontroll.

For 2023 foreslås en bevilgning på 5,2 mill. kroner.

Post 06 Refusjoner

Posten omfatter bl.a. refusjoner for midlertidige utlegg, og innbetaling av kursavgift der Arbeidstilsynet tar deltakeravgift.

Det foreslås at Arbeidstilsynet kan overskride bevilgningen under kap. 640, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak.

For 2023 foreslås en bevilgning på 3,6 mill. kroner.

Post 07 Byggesaksbehandling, gebyrer

Posten omfatter gebyrinntekter for tjenester Arbeidstilsynet utfører for virksomhetene ved byggesaksbehandling, etter arbeidsmiljøloven § 18–9.

Det foreslås at Arbeidstilsynet kan overskride bevilgningen under kap. 640, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak.

For 2023 foreslås en bevilgning på 23,7 mill. kroner.

Post 08 Refusjon utgifter regionale verneombud

Inntektene under posten er refusjon for utgifter til drift av regionale verneombud som administreres av Arbeidstilsynet. Utgiftene føres på kap. 640, post 21.

Det foreslås at Arbeidstilsynet kan overskride bevilgningen under kap. 640, post 21 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak.

For 2023 foreslås en bevilgning på 17,9 mill. kroner.

Post 85 Tvangsmulkt

Inntektene under posten omfatter innkrevd tvangsmulkt som virksomheter er blitt ilagt pga. manglende oppfølging av pålegg fra Arbeidstilsynet.

Inntektene under posten ble tidligere regnskapsført under post 05. I tråd med rundskriv R-101 regnskapsføres inntektene fra 2023 på post 85.

For 2023 foreslås en bevilgning på 7,2 mill. kroner.

Post 86 Overtredelsesgebyr

Posten omfatter inntekter fra overtredelsesgebyrer ilagt virksomheter for brudd på arbeidsmiljøregelverket. Gebyrordningen trådte i kraft 1. januar 2014.

Inntektene under posten ble tidligere regnskapsført under post 09. I tråd med rundskriv R-101 regnskapsføres inntektene fra 2023 på post 86.

For 2023 foreslås en bevilgning på 29,5 mill. kroner.

Kap. 642 Petroleumstilsynet

• Overført fra 2021 til 2022:

• Post 01: 15 325 000 kroner

• Post 21: 1 359 000 kroner

Allmenn omtale

Petroleumstilsynet skal legge premisser for, og følge opp at, aktørene innenfor tilsynets myndighetsområde holder et høyt nivå med hensyn til sikkerhet, helse, arbeidsmiljø og sikring.

Petroleumstilsynets myndighetsansvar omfatter petroleumsvirksomheten på norske kontinentalsokkel, i tillegg til enkelte nærmere angitte petroleumsanlegg på land. Innenfor sitt myndighetsområde har Petroleumstilsynet også ansvar for å følge opp aktørenes sikringstiltak og beredskap mot bevisste anslag.

Petroleumstilsynet har også myndighetsansvar for sikkerhet på anlegg for transport og lagring av CO₂ i undersjøiske geologiske formasjoner på kontinentalsokkelen. Petroleumstilsynet har videre forvaltningsansvaret for havenergilova § 5-1 om beredskap, sikkerhet og arbeidsmiljø, og forvaltningsansvaret for havbunnsmineralloven kapittel 6 og § 9-1 angående sikkerhet og beredskap.

Petroleumstilsynet skal, på et faglig og selvstendig grunnlag, følge opp at aktørene ivaretar sitt ansvar etter petroleumslovgivningen, arbeidsmiljølovgivningen og øvrig relevant regelverk som er tillagt Petroleumstilsynets myndighet.

Petroleumstilsynet disponerte 178 årsverk i 2021, jf. også likestillingsomtalen i del III.

Rapportering, strategier og tiltak for 2023

Petroleumstilsynets innsats bidrar til at risikoen for storulykker i petroleumssektoren og annen relevant industri på sokkelen reduseres, og at selskapene arbeider bedre med forebyggende arbeidsmiljø, helse og sikkerhet og selv sørger for å ivareta sitt ansvar for forsvarlige arbeidsforhold. Petroleumstilsynet bidrar videre til å videreutvikle og forsterke regimet i næringen gjennom en sterk og tydelig tilsynsoppfølging.

Petroleumstilsynets oppfølging, informasjonsformidling og veiledning knyttet til forebygging av storulykker og arbeidsmiljøutfordringer i petroleumsnæringen, vil kunne bidra til målet om et sikkert og seriøst arbeidsliv, herunder hindre frafall og bidra til økt inkludering, og slik også bidra til målet om å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet.

Petroleumstilsynets oppfølging er risikobasert og etatens innsats tilpasses og rettes inn mot de virksomheter og forhold der risikoen for storulykker, skader og yrkessykdom vurderes å være størst. Etaten tar på en aktiv og systematisk måte stilling til hvilken virkemiddelbruk som etter forholdene er mest effektiv, og vurderer effekter av sin tilsynsinnsats på både kort og lang sikt.

Petroleumstilsynet tilpasser sin oppfølging av virksomhetene til endringer i næringen. Som en del av sitt utviklingsarbeid har Petroleumstilsynet de siste årene styrket sin innsats i tilsyn, blitt tydeligere i sin reaksjonsbruk og utviklet systemer for å i større grad etterprøve at selskapene følger opp pålegg og retter avvik. En ekstern utredning gjennomført av Safetec Nordic AS på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, viser at Petroleumstilsynet i hovedsak har gjennomført endringer i tråd med forventningene fra HMS-meldingen om å styrke og tydeliggjøre deres tilsynsvirksomhet, og at dette har hatt positive effekter i næringen. Petroleumstilsynet vil arbeide videre med å forbedre tilsyn og oppfølging av næringen.

Petroleumsnæringen har over lengre tid vært preget av endrings- og omstillingsprosesser. Næringen er konjunkturavhengig, driftsmodeller og -løsninger er i endring og det er en utvikling i retning av mer klimavennlige løsninger. Som følge av midlertidige endringer i petroleumsskatteloven under koronapandemien, forventes det levert flere planer for utbygging og drift av nye prosjekter på sokkelen mot slutten av 2022. Oppfølging av kommende utbyggingsprosjekter vil være viktig de nærmeste årene. Et økt aktivitetsnivå i næringen, vil ev. gi økt press på kapasitet og kompetanse. Dette vil samlet kunne ha konsekvenser for risikonivået i petroleumssektoren. Petroleumstilsynet følger utviklingen tett, og tilpasser oppfølgingen av næringen til situasjonen. Petroleumstilsynet bidrar videre til et fortsatt sterkt partssamarbeid i petroleumsnæringen og opprettholder god kontakt med partene og aktuelle myndigheter.

For nye industrivirksomheter til havs må det utarbeides nye risikobaserte og virksomhetstilpassede forskrifter. Innenfor fornybar energiproduksjon til havs har arbeidet startet i samarbeid med partene.

Bedre forebyggende arbeid i virksomhetene

Arbeidsforhold og organisering av arbeidet i petroleumsnæringen har betydning for sikkerhet, arbeidsmiljø og helse. Systematisk arbeid for å redusere omfanget av arbeidsrelaterte helseskader er viktig for å sikre en fortsatt god langsiktig utvikling av arbeidsmiljøet i petroleumsnæringen. For en nærmere omtale av sikkerheten i petroleumssektoren, se også omtale under punkt 6.2 Et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Petroleumstilsynet har de senere årene rettet oppmerksomheten mot at omstillinger og effektiviseringstiltak i næringen ikke skal ha negative HMS-konsekvenser. Petroleumstilsynet har hatt oppmerksomhet rettet mot at medvirkningsordningene benyttes i omstillingsarbeidet og har lagt vekt på at selskapene, gjennom ledelse og styring av aktiviteter i en krevende situasjon, samtidig jobber for at et høyt HMS-nivå opprettholdes og utvikles.

Petroleumstilsynet prioriterer tilsyn med virksomhetenes systematiske forebyggende arbeid for å redusere arbeidsmiljørisiko relatert til personskader, fysisk og kjemisk eksponering, organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø, og ergonomi.

Som følge av bl.a. effektivisering i næringen, har Petroleumstilsynet økt oppmerksomhet mot konsekvenser for arbeidsmiljø, helse og sikkerhet, samt videreutvikling av etablerte trepartsarenaer og oppfølging av partssamarbeidet i næringen.

Petroleumstilsynet vil i samarbeid med Arbeidstilsynet, STAMI og Arbeids- og velferdsetaten arbeide videre med IA-arbeidsmiljøsatsingen. Det vises til nærmere omtale av virkemidlene under IA-avtalen under punkt 6.3 Redusert frafall fra arbeidslivet. Petroleumstilsynet vil bidra med å videreutvikle arbeidsmiljøportalen og innta en aktiv rolle knyttet til veivising og bransjespesifikk erfaringsutveksling innen IA-avtalens prioriterte områder.

Redusert risiko for storulykke i petroleumsvirksomheten

Petroleumstilsynet har en risikobasert og systematisk oppfølging av virksomhetenes ansvar for forebygging av storulykkerisiko. Forebygging av storulykker er en forutsetning for å kunne drive forsvarlig, og inngår derfor som et grunnleggende element i alle faser av petroleumsvirksomheten. Samarbeid og koordinert innsats mellom myndigheter står også sentralt i arbeidet med å forebygge storulykker.

Rask utvikling innen digitalisering har stadig større betydning for petroleumsvirksomheten. Petroleumstilsynet har derfor også styrket sin innsats innen tilsyn med IKT-sikkerhet. Både næringen og Petroleumstilsynet har videreført arbeidet for å få kunnskap om HMS-muligheter og utfordringer knyttet til digitalisering, og hvordan disse utfordringene kan håndteres.

For å sikre en felles forståelse av utviklingstrekk og risikoforhold mellom næringen og myndighetene, bidrar Petroleumstilsynet til å utvikle og formidle relevant kunnskap om risikoforhold i petroleumsnæringen.

Se nærmere omtale av tilstanden i næringen i del I, punkt 3.3 Arbeidsmiljøtilstanden. Se også nærmere omtale av sikkerheten i petroleumssektoren og annen industrivirksomhet til havs i del I, under punkt 6.2 Et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Seriøse og anstendige arbeidsvilkår

Petroleumstilsynet vil styrke sin oppfølging mot useriøsitet i petroleumsnæringen. Etaten fører bl.a. tilsyn med at selskapene etterlever kravene i innleieregelverket. Endring i rammebetingelser, tilknytningsformer m.m., samt hvordan selskapene tilrettelegger for en helhetlig oppfølging av innleide og utenlandske ansatte, følges opp i tilsyn og gjennom kunnskapsutvikling og veiledning.

Regjeringen foreslår fra 2023 en styrking av Petroleumstilsynet på 2 mill. kroner, som del av en satsing til styrket oppfølging av useriøsitet og sosial dumping. Bevilgningsøkningen omfatter bl.a. tilsynets oppfølging knyttet til nye regelverksendringer, herunder tilsyn og veiledning knyttet til innstrammingene i innleieregelverket, jf. del I, punkt 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer.

For ytterligere omtale av utfordringer, strategier og tiltak knyttet til myndighetenes innsats for et seriøst og anstendig arbeidsliv vises det til omtalen under punkt 6.2 Et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Budsjettforslag 2023

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21

Bevilgningen under posten dekker lønns- og driftsutgifter for etaten og skal finansiere tilsyn, regelverksarbeid, informasjon, internasjonalt arbeid mv.

For 2023 foreslås det en bevilgning på 329,1 mill. kroner, som samlet sett innebærer en økning på 7 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2022, inkludert pris- og lønnsjusteringer, gevinstrealiseringer mv.

Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner som del av en satsing til styrket oppfølging av useriøsitet og sosial dumping. Bevilgningsøkningen omfatter bl.a. tilsynets oppfølging knyttet til de nye endringene i innleieregelverket, jf. nærmere omtale i del I, punkt 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer.

Bevilgningen foreslås redusert med 1,7 mill. kroner knyttet til gevinstrealisering ved reduserte reiseutgifter. Bevilgningen foreslås videre redusert med 0,4 mill. kroner som følge av at det i saldert budsjett for 2022 ble beregnet for mye i kompensasjonen ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse. Det vises til omtale under del I, punkt 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer.

Det foreslås at bevilgningen under kap. 642, post 01 kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3642, post 06, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten omfatter særlige utgifter til tilsyn med petroleumsaktiviteter og annen aktivitet som Petroleumstilsynet vil utføre på egen hånd, eller ved hjelp av bistand. Posten omfatter også bistandsetaters refunderbare kontrollutgifter. Utgiftene refunderes i sin helhet av gebyrer og sektoravgift fra operatørselskapene/kontraktørene som inntektsføres under kap. 3642, post 03 Gebyr tilsyn og kap. 5571, post 70 Petroleumstilsynet – sektoravgift. Videre dekker bevilgningen reisekostnader etc. som Petroleumstilsynet har i forbindelse med NORADs virksomhet. Utgiftene refunderes i sin helhet under kap. 3642, post 02 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet.

Det foreslås at bevilgningen under kap. 642, post 21 kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3642, post 02, jf. forslag til romertallsvedtak.

For 2023 foreslås en bevilgning på 32,4 mill. kroner.

Kap. 3642 Petroleumstilsynet

Post 02 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

Bevilgningen skal dekke refunderbare timer som Petroleumstilsynets ansatte utfører og reisekostnader mv. knyttet til NORADs virksomhet.

Petroleumstilsynet kan overskride bevilgningen under kap. 642, post 21 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak.

For 2023 foreslås en bevilgning på 8,5 mill. kroner.

Post 03 Gebyr tilsyn

Posten omfatter gebyrer for Petroleumstilsynets tilsyn med helse, miljø og sikkerhet i petroleumssektoren.

For 2023 foreslås en bevilgning på 82,2 mill. kroner.

Post 06 Andre innbetalinger

Posten omfatter andre innbetalinger til Petroleumstilsynet.

Det foreslås at Petroleumstilsynet kan overskride bevilgningen under kap. 642, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 85 Tvangsmulkt

Posten vil omfatter innkrevd tvangsmulkt som virksomheter kan bli ilagt pga. manglende oppfølging av pålegg fra Petroleumstilsynet.

Det foreslås ikke bevilgning under posten, da inntekter vil variere og avhenge av i hvor stor grad tilsynet vil måtte benytte dette virkemidlet.

Post 86 Overtredelsesgebyr

Posten omfatter inntekter fra overtredelsesgebyrer ilagt virksomheter for brudd på regelverket.

Det foreslås ikke bevilgning under posten, da inntekter vil variere og avhenge av i hvor stor grad tilsynet vil måtte benytte dette virkemidlet.

Kap. 5571 Sektoravgifter under Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Post 70 Petroleumstilsynet – sektoravgift

Posten skal dekke Petroleumstilsynets faktiske kostnader for oppfølging av næringen i tillegg til tilsynsgebyrer under post 03.

For 2023 foreslås en bevilgning på 131 mill. kroner.

Kap. 643 Statens arbeidsmiljøinstitutt

Allmenn omtale

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er det nasjonale forskningsinstituttet for arbeidsmiljø og arbeidshelse. Sentralt i STAMIs arbeid står også utøvelse av forvaltningsnære oppgaver og myndighetsstøttende funksjoner som bygger på instituttets vitenskapelige fagkompetanse. STAMI skal frambringe, foredle og formidle kunnskap om arbeidsmiljø og arbeidshelse.

STAMI bygger sin virksomhet på forskning, og fordeler ressursinnsatsen mellom forskning, arbeidsmiljøovervåkning, undervisning, kunnskapsformidling og andre forvaltnings- og arbeidslivsstøttende funksjoner. STAMI skal bidra med kunnskap til den internasjonale forskningsfronten på arbeidsmiljøområdet, hente kvalitetssikret kunnskap hjem og omsette og formidle denne til beste for norsk arbeidsliv. STAMI skal gjennom dette bidra til kunnskapsbaserte tiltak og prioriteringer i norske virksomheter, hos myndighetene og organisasjonene i arbeidslivet.

STAMI arbeider med forskning og kunnskapsoppbygging knyttet til påvirkninger som kan bidra til å fremme gode arbeidsmiljøforhold og forebygge arbeidsrelatert sykdom eller skade. STAMIs faglige nedslagsfelt dekker alle forhold av betydning for arbeidsmiljø og arbeidshelse. Instituttet skal så langt det er mulig dekke arbeidslivets behov for ny kunnskap om arbeidsmiljø- og arbeidsforhold, og er bl.a. tillagt ansvaret for å opprettholde og videreutvikle kompetanse på forskning om arbeidsrelaterte kjemikalieskader. Instituttets innsats skal støtte opp under arbeidet med å videreutvikle et trygt og inkluderende arbeidsliv i Norge.

Instituttet har et fagråd med representasjon fra arbeidslivets parter og arbeidsmiljømyndighetene.

STAMI disponerte ved inngangen av 2022 om lag 130 årsverk, jf. også likestillingsomtalen i del III.

Rapportering, tiltak og strategier for 2023

STAMI bidrar til kvalitetssikret kunnskap om årsakssammenhenger mellom arbeid og helse og arbeidsevne. Sikker kunnskap er viktig for å drive god forebygging og forbedring, særlig i en tid preget av høy endrings- og omstillingstakt. På arbeidsmiljøområdet er det spesielt viktig med en uavhengig og partsnøytral premissleverandør av kunnskap med høy vitenskapelig standard og tillit.

Etter noe reduksjon i forskningsproduksjonen i pandemiens første år, hadde STAMI igjen en stigende produksjon i 2021. 78 vitenskapelige artikler ble publisert i fagfellebedømte tidsskrifter i 2021, mot 69 artikler i 2020. Gjennomsnittet i 2021 på 1,9 vitenskapelige artikler per år per forskerårsverk indikerer en vedvarende høy kunnskapsproduksjon. Instituttet hadde 65 løpende forskningsprosjekter i 2021 mot 63 prosjekter i 2020, fordelt på tematikk som dekker bredden i kunnskapsbehovene på arbeidsmiljøområdet i norsk arbeidsliv.

På basis av nasjonale arbeidsmiljøovervåkingsdata har STAMI i 2021 hatt særlig fokus på å formidle kunnskap om hvilke arbeidsmiljøfaktorer som er blant de viktigste å fokusere på i Norge, samt på sammenhengene mellom virksomheters arbeidsmiljø og deres kvalitet- og resultatoppnåelse. Gjennom sine aktiviteter identifiserer STAMI forebyggingspotensialet på arbeidsmiljømiljøområdet i Norge.

STAMI vil i tråd med sin strategi fordele forskningsinnsatsen mellom tre hovedområder. Disse områdene gjenspeiler utfordringer knyttet til arbeidsrelatert sykdom i norsk arbeidsliv:

1. psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø, herunder frafall, inkluderende arbeidsliv og nye organisasjons- og arbeidsformer,

2. fysiske og mekaniske arbeidseksponeringer,

3. kjemisk og biologisk arbeidsmiljø, herunder effekter av nanoteknologi og andre nye teknologier.

Et av STAMIs sentrale innsatsområder er Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA). NOAs målsetting er å utvikle et felles kunnskapsgrunnlag om status og utviklingen på arbeidsmiljøområdet for aktørene i arbeidslivet. NOAs viktigste oppgaver er å samle, analysere og formidle informasjon om arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseskader i Norge, samt tilrettelegge dette materialet for kunnskapsbaserte risikovurderinger og prioriteringer hos tilsynsetatene. NOA gjør data og informasjon tilgjengelig for alle aktørene på arbeidsmiljøfeltet, dvs. myndighetene, arbeidslivets parter, FoU-miljøer og allmennheten for øvrig. NOA la i 2021 fram Faktabok om arbeidsmiljø og helse som beskriver arbeidsmiljøtilstanden i Norge, og initierte et prosjekt som skal sikre en bedre digital fremstilling av NOAs datagrunnlag. Den nye digitale plattformen skal ferdigstilles innen lanseringen av neste faktabok om arbeidsmiljø og helse i 2024.

NOA bidrar også, i samarbeid med bl.a. Arbeidstilsynet, til at det foreligger et omforent og helhetlig bilde av arbeidsmiljøtilstanden og risikoforholdene som grunnlag for oppfølging og iverksettelse av forebyggende tiltak i det landbaserte arbeidslivet.

STAMI samarbeider med Petroleumstilsynet om overvåking av helse- og arbeidsmiljøforhold i petroleumsvirksomheten og utviklingen av et kunnskapsgrunnlag knyttet til disse forholdene.

STAMI vil i samarbeid med Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten og Petroleumstilsynet arbeide videre med arbeidsmiljøsatsingen. Det vises til nærmere omtale av virkemidlene under IA-avtalen under punkt 6.3 Redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. STAMI har en sentral rolle i kunnskapsproduksjonen, og arbeid knyttet til videre oppbygging av arbeidsmiljøsatsningen har vært et viktig satsingsområde for STAMI siden oppstarten i 2019.

STAMI videreutvikler kontinuerlig metoder og kanaler for kunnskapsutvikling og -formidling for å styrke tilbudet til alle målgrupper og dermed legge til rette for forskningsbasert forebyggende virksomhet. STAMI har et særskilt ansvar for å følge med på, kvalitetssikre og hente hjem relevant kunnskap fra den internasjonale forskningsfronten, og gjennomføre systematiske kunnskapsoppsummeringer på viktige fagområder for norsk arbeidsliv.

Budsjettforslag 2023

Post 50 Statstilskudd

STAMI er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, med bevilgning som netto tilskudd til drift av instituttet. Instituttets inntekter fra bidragsforskningen har de siste årene utgjort om lag 10 pst. av instituttets totale budsjett. De øvrige inntektskildene er i all hovedsak offentlige midler fra andre finansieringskilder, hovedsakelig Norges forskningsråd, fond i EU/EØS og andre forskningsfond.

Bevilgningen er endret som følge av pris- og lønnsjusteringer, gevinstrealiseringer mv. Bevilgningen foreslås redusert med 0,4 mill. kroner knyttet til gevinstrealisering ved reduserte reiseutgifter. Bevilgningen foreslås videre redusert med 0,2 mill. kroner som følge av at det i saldert budsjett for 2022 ble beregnet for mye i kompensasjonen ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse. Det vises til omtale under del I, punkt 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer.

For 2023 foreslås en bevilgning på 163,1 mill. kroner.

Kap. 646 Pionerdykkere i Nordsjøen

• Overført fra 2021 til 2022:

• Post 72: 35 000 kroner

Allmenn omtale

Med bakgrunn i Stortingets behandling av St.meld. nr. 47 (2002–2003), Innst. S. nr. 137 og 138 (2003–2004) ble stiftelsen Kontakttelefonen for pionerdykkere (Dykkerkontakten) opprettet, med bl.a. en døgnåpen telefontjeneste for oppfølging av tidligere nordsjødykkere.

Rapport

Dykkerkontakten har i 2021 hatt daglig leder i 20 pst. stilling samt to stillinger som kontaktsykepleier/helserådgiver og sosionom/familieterapeut. Svartelefontjenesten har også i 2021 vært bemannet hele døgnet, men hovedtyngden av henvendelsene har kommet på dagtid. Dykkerkontakten har en egen nettside for informasjon. I tråd med Stortingets beslutning, jf. Meld. St. 12 (2017–2018), tas det sikte på at Dykkerkontakten på noe sikt gradvis avvikles. Som en følge av dette har Dykkerkontakten utarbeidet en nedtrappingsplan for virksomheten med sikte på å avvikle stiftelsens arbeid i 2027. Eventuelle videre oppfølgingsbehov vil etter dette ivaretas i det ordinære helse- og velferdssystemet.

Budsjettforslag 2023

Post 72 Tilskudd, kan overføres

Posten dekker tilskudd til Dykkekontakten. Stiftelsen er knyttet til Sjømannskirken og drifter bl.a. en kontakttelefon for tidligere nordsjødykkere. Stiftelsen har videre knyttet til seg relevant kompetanse på gjeldsrådgivning og annen rådgivning for å kunne hjelpe nordsjødykkere som er i en vanskelig situasjon.

For 2023 foreslås en bevilgning på 3,1 mill. kroner.

Kap. 648 Arbeidsretten, Riksmekleren mv.

• Overført fra 2021 til 2022:

• Post 01: 184 000

• Post 21: 2 229 000 kroner

Allmenn omtale

Arbeidsretten er en spesialdomstol som avgjør kollektivrettslige tvister innenfor de rammer for domsmyndighetene som trekkes opp av arbeidstvistloven og tjenestetvistloven. Arbeidsretten behandler også tvister om forståelse, gyldighet og eksistens av tariffavtaler og saker om brudd på fredsplikten og om erstatningsansvar for tariffbrudd og ulovlig arbeidskamp.

Omfanget av rettens dømmende virksomhet beror på det antallet saker som bringes inn for retten. I tillegg til den dømmende virksomheten skal Arbeidsretten ha en utadrettet faglig virksomhet.

Riksmekleren er en uavhengig institusjon som mekler i tariffkonflikter hvor det er brudd mellom partene i forhandlingene om opprettelse og/eller fornyelse av tariffavtale. Riksmeklerens samfunnsoppdrag er å bidra til å bevare arbeidsfreden ved å bistå partene i arbeidslivet gjennom mekling og finne minnelige løsninger i interessetvister.

Arbeidsretten og Riksmekleren disponerte ved inngangen av 2022 om lag hhv. 4 og 2 ansatte, jf. også likestillingsomtalen i del III.

Rapport

Arbeidsretten fikk i 2021 inn 31 nye saker, mot 36 i 2020. Det ble avsagt 21 dommer i 2021, mot 15 i 2020. I tillegg ble det avsagt 1 begrunnet kjennelse. Antall avgjørelser (dommer og hevingskjennelser) var høyere i 2021 enn i 2019 og 2020. Antall dager med hovedforhandlinger var 48 i 2021 mot 39 i 2020. Tiden fra stevning kom inn til Arbeidsretten, til hovedforhandling ble holdt, var i 2021 på 7 måneder og 26 dager, mot 5 måneder og 20 dager i 2020.

Riksmeklerens saksmengde kan variere mye mellom år med hovedoppgjør og år med mellomoppgjør. Året 2021 var et mellomoppgjørsår. Koronapandemien har preget lønnsoppgjøret også i 2021. I motsetning til i 2020 ble lønnsoppgjøret gjennomført tilnærmet som normalt. Smittesituasjonen har også i 2021 preget meklingene ved redusert fysisk tilstedeværelse, utsatte meklinger og utstrakt bruk av digitale meklinger.

Det kom inn totalt 48 meklingssaker i 2021, mot 96 i 2020. Åtte av disse sakene endte i konflikt, samtlige i offentlig sektor. Antallet meklingssaker er vesentlig høyere enn forrige mellomoppgjørsår (2019). Pandemien og den økonomiske situasjonen i Norge kan se ut til å ha økt behovet for mekling.

Budsjettforslag 2023

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter driftsutgiftene til Arbeidsretten og Riksmekleren mv.

Bevilgningen er endret som følge av pris- og lønnsjusteringer, gevinstrealiseringer mv. Bevilgningen foreslås videre redusert med 16 000 kroner som følge av at det i saldert budsjett for 2022 ble beregnet for mye i kompensasjonen ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse. Det vises til omtale under del I, punkt 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer.

For 2023 foreslås en bevilgning på 23 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 01

Saksmengden og utgiftene til institusjonene på kapittelet varierer ut fra hvordan lønnsoppgjørene forløper, om det er hoved- eller mellomoppgjør og om oppgjørene er samordnet eller forbundsvise. Posten skal dekke utgifter ved institusjonene på kapittelet, samt kompetanseoppbygging og utredninger innen feltet kollektiv arbeidsrett.

For å kunne håndtere svingningene i budsjettbehov mellom år har posten stikkordet «kan overføres», og «kan nyttes under post 01».

For 2023 foreslås en bevilgning på 0,5 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til faglig utvikling

I 2008 ble det etablert et tiårig faglig utviklingsprosjekt ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo med formål om en langsiktig satsing for å ivareta og videreutvikle faglig kompetanse innen arbeidsrett, både i et samfunnsmessig perspektiv og for det praktiske retts- og arbeidsliv. Prosjektet videreføres for perioden 2018–2027. For denne perioden er det avtalt en 50–50 fordeling av kostnadene slik at myndighetene dekker 2 mill. kroner årlig og fakultetet dekker 2 mill. kroner årlig.

For 2023 foreslås en bevilgning på 2 mill. kroner.

Kap. 649 Treparts bransjeprogrammer

Budsjettforslag 2023

Post 21 Spesielle driftsutgifter – Treparts bransjeprogrammer

Bevilgningen på posten ble i 2022 overført til kap. 640, post 01, og posten ble på denne bakgrunn avsluttet slik at det ikke lenger er bevilgning på posten.

Programkategori 09.50 Pensjoner mv. under Statens pensjonskasse

Utgifter under programkategori 09.50 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.50 fordelt på postgrupper

Inntekter under programkategori 09.50 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 09.50 fordelt på postgrupper

Allmenn omtale

Programkategorien omhandler både ytelsene som Statens pensjonskasse administrerer, og den administrative driften av Statens pensjonskasse som forvaltningsbedrift. Statens pensjonskasse forvalter Norges største tjenestepensjonsordning. Ytelsene fra Statens pensjonskasse omfatter:

• Alderspensjon

• Uførepensjon

• Enke- og enkemannspensjon

• Barnepensjon

Statens pensjonskasse administrerer også pensjonsordninger for bl.a. statsråder, stortingsrepresentanter, apotekvirksomhet, det kunstneriske personale ved Den Norske Opera & Ballett samt følgepersoner i utenrikstjenesten. I tillegg administrerer Statens pensjonskasse:

• Erstatning ved yrkesskade, jf. kap. 506 under Kommunal- og distriktsdepartementet.

• Gruppelivsforsikring (erstatning til etterlatte ved medlemmers død), jf. kap. 507 under Kommunal- og distriktsdepartementet.

• Enkelte særordninger for forsvarspersonell (kompensasjon for psykisk belastningsskade etter tjenestegjøring i internasjonale operasjoner m.m.).

• Engangserstatningsordning for vernepliktige m.m.

• Tariffbaserte personskadeerstatninger (særavtaler for reiser innenlands og utenlands, stasjonering i utlandet m.m.).

• Pensjoner av statskassen, jf. nærmere omtale under kap. 611.

• Avtalefestet pensjon (AFP).

• Boliglån for yrkesaktive medlemmer av Statens pensjonskasse og pensjonister, jf. kap. 505 under Kommunal- og distriktsdepartementet.

• Erstatning etter bilansvarsloven for personskade forårsaket av statens biler.

• Vartpenger.

Medlemmer23

Staten har siden 1917 hatt en lovhjemlet tjenestepensjonsordning for sine embets- og tjenestemenn og for skoleverket. Statens pensjonskasse hadde ved utgangen av 2021 om lag 1 128 000 medlemmer. Av disse er det om lag 315 000 pensjonister, 303 000 yrkesaktive medlemmer og nærmere 13 000 som er delvis yrkesaktive i kombinasjon med pensjon. I tillegg har 498 000 medlemmer rett til oppsatt pensjon. Disse medlemmene har opparbeidet seg pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse, men er for tiden ikke ansatt i en medlemsvirksomhet.

Statsansatte (ansatte i staten som juridisk enhet) og kommunalt og fylkeskommunalt ansatte lærere har obligatorisk medlemskap i Statens pensjonskasse. Av de yrkesaktive medlemmene tilhører i overkant av halvparten statsforvaltningen, om lag en tredjedel skoleverket i kommunal og fylkeskommunal sektor og om lag ti pst. øvrige virksomheter.

Overføringsavtalen

Det er inngått en overføringsavtale mellom Statens pensjonskasse og andre leverandører av offentlige tjenestepensjonsordninger (kommunale pensjonskasser, livsforsikringsselskap og lovfestede pensjonsordninger). Overføringsavtalen skal sikre at medlemmenes pensjon ikke blir påvirket ved skifte av arbeidsgiver innenfor offentlig sektor. Statens pensjonskasse er koordinerende organ for overføringsavtalen, og administrerer bl.a. regelverket for oppgjør mellom pensjonsordningene.

Kap. 611 Pensjoner av statskassen

Allmenn omtale

Pensjon av statskassen (billighetspensjon) er en særordning etablert gjennom praksis med hjemmel i Grunnloven § 75 bokstav i. Gjennom ordningen kan Stortinget, ut i fra en rimelighetsvurdering, gi pensjon til personer som ikke har kunnet tjene opp pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse på ordinær måte. De som får pensjon av statskassen er i hovedsak tidligere lokalt tilsatte arbeidstakere ved norske utenriksstasjoner som ikke er omfattet av adekvate lokale trygde- og forsikringsordninger.

Pensjon fra statskassen blir bare gitt unntaksvis, men representerer en viktig sikkerhetsventil som har stor verdi for de få det gjelder. Ordningen blir administrert i samarbeid med Utenriksdepartementet, og pensjonen utbetales gjennom utenrikstjenesten.

Rapport

Arbeids- og inkluderingsdepartementet gir midlertidig tilsagn om pensjoner av statskassen etter søknad. Forslag til vedtak legges frem for Stortinget i en egen årlig proposisjon. Departementet ga tilsagn om ti nye pensjoner i 2021. I årene 2020 og 2019 ble det gitt tilsagn om hhv. ni og ti nye pensjoner.

Budsjettforslag 2023

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Utgiftsanslaget for 2023 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2022 og 2023.

Anslaget for 2023 er på 16,5 mill. kroner. Dette er 0,5 mill. kroner høyere enn regnskap 2021, og 0,3 mill. kroner lavere enn anslaget i Saldert budsjett 2022. Anslaget for 2023 er basert på utbetalt beløp i 2021 og prognose for 2022.

For 2023 foreslås en bevilgning på 16,5 mill. kroner.

Kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse

Allmenn omtale

Den delen av netto pensjonsutgifter som ikke blir finansiert av premieinnbetalinger, dekkes av staten ved tilskudd. Ifølge § 16 i lov om Statens pensjonskasse skal alle medlemmer betale innskudd med to pst. av pensjonsgrunnlaget. Ifølge § 18 skal alle medlemsvirksomheter betale pensjonspremiens arbeidsgiverandel. Se nærmere omtale nedenfor om pensjonspremie under overskriften Premiebetaling til Statens pensjonskasse og synliggjøring av statens pensjonskostnader.

Inntektssiden utgjør i første rekke pensjonspremie fra medlemsvirksomhetene. Dette er innskudd for pensjonsrettigheter som skal utbetales langt fram i tid, mens utbetalingene er til dem som tidligere har vært yrkesaktive. Det er derfor ikke noen direkte sammenheng mellom utgiftene og inntektene på kapitlet i det enkelte budsjettår. Utgiftssiden utgjør i første rekke utbetalinger til alderspensjon, uførepensjon, enke- og enkemannspensjon, barnepensjon og avtalefestet pensjon (AFP). I tillegg blir det budsjettert avskrivninger, administrasjonsutgifter og renteutbetalinger. Det blir også budsjettert utbetalinger til yrkesskadeforsikring før 1. januar 1996 som ikke blir dekket av premieinnbetalinger.

Hovedtrekk ved regelverket og foreslåtte endringer

For de som i dag mottar alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon er tjenestepensjonsordningen en bruttoordning, dvs. at den sikrer et samlet nivå på tjenestepensjonen og folketrygden. Først beregnes brutto tjenestepensjon som ved full opptjeningstid utgjør 66 pst. av pensjonsgrunnlaget (sluttlønn) opp til 12 G før levealdersjustering. Netto tjenestepensjon beregnes ved at det gjøres fradrag for alderspensjon fra folketrygden etter bestemte samordningsregler.

I forbindelse med pensjonsreformen ble det gjort enkelte tilpasninger i offentlig tjenestepensjon. AFP-ordningen og bruttoordningen ble videreført med nødvendige tilpasninger til fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 2011, og med de tilpasningene som fulgte av Stortingets vedtak fra mai 2005. De viktigste endringene i reglene for offentlig tjenestepensjon som følge av pensjonsreformen er:

• Alderspensjonen levealdersjusteres på samme måte som alderspensjon fra folketrygden.

• Den enkelte kan kompensere for effekten av levealdersjusteringen ved å fortsette i stillingen etter 67 år, fram til bruttopensjonen er like høy som uten levealdersjusteringen.

• Alderspensjon under utbetaling reguleres på samme måte som i folketrygden.

Regler for samordning av alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger for årskull som omfattes av nye opptjeningsregler i folketrygden, og regler for hvordan tjenestepensjonen skal levealdersjusteres i disse tilfellene, ble vedtatt av Stortinget 4. juni 2018, jf. Prop. 61 L (2017–2018), Innst. 343 L (2017–2018) og lovvedtak 4. juni 2018. De nye samordningsreglene får virkning for utbetalt pensjon når 1954-kullet fyller 67 år, dvs. fra 2021.

Stortinget har vedtatt en ny tjenestepensjonsordning for medlemmer av Statens pensjonskasse. Den nye tjenestepensjonsordningen gjelder for årskull født i 1963 eller senere og ble iverksatt fra 1. januar 2020. Årskull født før 1963 skal beholde bruttordningen. Den nye tjenestepensjonsordningen følger opp avtalen som ble inngått 3. mars 2018 mellom Arbeids- og sosialdepartementet, LO, Unio, YS, Akademikerne, KS og Spekter om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor. Avtalen omfatter både alderspensjon og AFP.

Forslag til lovvedtak om den nye tjenestepensjonen ble fremmet 10. april 2019 ved Prop. 87 L (2018–2019). Stortinget har vedtatt lovendringene, jf. behandlingen av Innst. 314 L (2018 –2019) og lovvedtak 72 (2018–2019). Den nye tjenestepensjonen vil få virkning for utbetalt pensjon når 1963-kullet fyller 62 år, dvs. fra 2025.

Som i bruttordningen vil de nye reglene være like for kvinner og menn, og sikre en livsvarig utbetaling av pensjon. De nye ordningene vil gi bedre insentiver til å stå lenger i jobb og gjøre det lettere for offentlig ansatte å kompensere for effekten av levealdersjusteringen. Den nye alderspensjonen er utformet som en påslagsordning hvor:

• Alle år i jobb fram til 75 år gir pensjonsopptjening.

• Pensjonen beregnes uavhengig av folketrygden.

• Pensjonen kan tas ut fleksibelt fra 62 år og kan kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen reduseres.

I tråd med avtalen 3. mars 2018, skal ny AFP i offentlig sektor utformes etter mønster av AFP i privat sektor. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil høsten 2022 sende på høring om lovforslag som følger opp avtalens punkter om ny AFP i privat sektor.

I pensjonsavtalen som ble inngått 3. mars 2018 fremgår at regelverket for personer med særaldersgrenser som er født i 1963 eller senere, må tilpasses påslagsmodellen. I påvente av en endelig avtale om pensjon til personer med særaldersgrense har Stortinget vedtatt å videreføre en tidligpensjonsordning for personer med særaldersgrense for årene fram til fylte 67 år, jf. Prop. 87 L (2018–2019), Innst. 314 L (2018–2019) og lovvedtak 72 (2018–2019). Regjeringen og partene i offentlig sektor undertegnet 14. juni en prosessavtale for det videre arbeidet med særaldersgrensene.

Under Regjeringen Solberg fremmet det daværende Arbeids- og sosialdepartementet 9. april 2021 lovforslag om endringer i aldersgrenseloven og sykepleierpensjonsloven, jf. Prop. 138 L (2020–2021). Endringene innebærer at personer med særaldersgrense 60, 63 eller 65 år får rett til å fortsette i stillingen etter aldersgrensen og fram til den alminnelige aldersgrensen på 70 år. Stortinget vedtok endringene 7. juni 2021, jf. lovvedtak 160 (2020–2021), og plikten til å fratre ved nådd særaldersgrense ble opphevet med virkning fra 1. juli 2021. Opphevelsen av plikten til å fratre ved særaldersgrense innebærer ingen endringer i rettighetene til pensjon for personer med særaldersgrense.

F.o.m. 2015 ble det innført ny uføretrygd i folketrygden, og skattereglene for uføreytelser ble lagt om. I den forbindelse ble det innført en ny uføreordning i offentlig sektor. Den nye uførepensjonen fra offentlige tjenestepensjonsordninger er en nettoordning der ytelsen beregnes uavhengig av folketrygden. Reglene for avkortning av uførepensjon mot arbeidsinntekt er lagt tett opp til reglene som gjelder for den nye uføretrygden i folketrygden.

Uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger er fremdeles avhengig av tjenestetid, mens ny uførepensjon fra de private tjenestepensjonsordningene er blitt en ren forsikringsordning der uførepensjonen beregnes uavhengig av tjenestetid. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av om uførepensjon i offentlig sektor bør legges om til en ren forsikringsordning når de nye uføreordningene har fått virke over noe tid og det foreligger mer informasjon om tilpassingen til det nye regelverket for uførepensjon i de private tjenestepensjonsordningene.

Bruttopensjoner, jf. ovenfor, skal i Statens pensjonskasse (SPK) beregnes av medlemmets pensjonsgrunnlag ved fratredelse av stillingen. Grunnlaget fastsettes ut fra medlemmets faste arbeidsinntekt på fratredelsestidspunktet. Dersom medlemmet på et tidligere tidspunkt har hatt et høyere pensjonsgrunnlag enn på pensjoneringstidspunktet, skal det høyere grunnlaget gjelde for tiden før grunnlaget gikk ned, og resten av tiden regnes av grunnlaget ved pensjoneringen. SPK vurderer nå, i samråd med departementet, praksis og eventuelle framtidige regelverksendringer knyttet til nedgang i pensjonsgrunnlag for hvordan et tidligere høyere pensjonsgrunnlag skal fastsettes ved pensjonering, blant annet på bakgrunn av en kjennelse i Trygderetten.

Opptjente pensjonsrettigheter

Verdien av opptjente pensjonsrettigheter ble ved utgangen av 2021 estimert til om lag 600 mrd. kroner (ekskl. apotekvirksomhet), hvorav 510 mrd. kroner gjelder alderspensjon og AFP, 60 mrd. kroner gjelder etterlattepensjon, mens 30 mrd. kroner gjelder uførepensjon.

Pensjoner fra Statens pensjonskasse – utviklingstrekk

Antallet pensjonister i Statens pensjonskasse har økt kraftig fra 2010 og fram til i dag. I denne perioden økte antall alderspensjonister fra 129 000 til 225 000. Antall særalderspensjonister (pensjonister som går av ved særaldersgrense før de fyller 67 år) økte fra 8 600 til 11 700. Antall AFP-pensjonister har gått ned i perioden fra 13 200 i 2010 til 11 370 i 2021. Fram til 2014 var det en nedgang i antall AFP-pensjonister. Fra 2014 og fram til 2019 økte antall AFP-pensjonister, mens fra 2019 til 2021 har det vært en nedgang.

I perioden 2021–2035 forventes en fortsatt vekst i antall alders- og særalderspensjonister. Deretter forventes veksten å avta. I avtalen av 3. mars 2018 går det fram at dagens AFP, med virkning fra 2025, skal erstattes av en ny AFP etter mønster av AFP i privat sektor. I 2029 vil dagens AFP være utfaset. Når ny livsvarig AFP erstatter dagens AFP som er en ren tidligpensjonsordning, vil antallet AFP-mottakere øke markant over tid.

Antall uførepensjonister har vist en synkende tendens i flere år. Fra midten av 2019 stoppet nedgangen opp, men i 2021 har vi sett en svak reduksjon i antall uføre.

Premiebetaling til Statens pensjonskasse og synliggjøring av statens pensjonskostnader

Av Statens pensjonskasses over 1300 medlemsvirksomheter betaler alle virksomhetene nå en arbeidsgiverandel.24 Betalingen av pensjonspremie for yrkesaktive medlemmer i Statens pensjonskasse kan i dag deles inn etter virksomheter som betaler pensjonspremie uten at det gjennomføres et forsikringsteknisk oppgjør (blant andre statlige virksomheter) og virksomheter som betaler pensjonspremie med forsikringsteknisk oppgjør (i hovedsak fristilte statlige virksomheter).

Over flere år har det pågått et arbeid med å modernisere premiesystemet i Statens pensjonskasse. I perioden 2017–2019 ble det innført en forenklet modell for betaling av pensjonspremie (lik arbeidsgiverandel på tolv pst. i tillegg til medlemsandelen på to pst.) for de statlige virksomhetene som tidligere ikke betalte slik premie. Formålet var å gi den enkelte virksomhet et riktigere bilde av ressursbruken og synliggjøre pensjon som et viktig kostnadselement, slik at virksomhetene i større grad ble ansvarliggjort for sine pensjonskostnader. Tiltaket var et første skritt i arbeidet med et modernisert premiesystem i Statens pensjonskasse for de statlige virksomhetene. Det vises til nærmere omtale i Arbeids- og sosialdepartementets Prop. 1 S (2016–2017).

Fra 2022 ble det gjennomført en ytterligere modernisering av premiesystemet i Statens pensjonskasse ved at det ble innført en ny virksomhetsspesifikk og hendelsesbasert premiemodell for betaling av pensjonspremie for statlige virksomheter. Premiemodellen ble innført også for de statlige virksomhetene som betalte pensjonspremie før 2017. Den nye premiemodellen tar løpende hensyn til de faktiske hendelser i medlemsbestanden, slik at premiereserven er a jour med medlemmenes opptjening. Dette skal bidra til økt ansvarliggjøring av statlige virksomheter for egne pensjonskostnader. Pensjonspremien for de statlige virksomhetene blir også beregnet etter nytt pensjonsregelverk fra 2022, herunder påslagspensjon og nye samordningsregler, samt ny dødelighetstariff. Det vises til nærmere omtale i Arbeids- og sosialdepartementets Prop. 1 S (2021–2022).

Ved innføring av ny premiemodell for de statlige virksomhetene fra 2022 ble det lagt opp til at omleggingen skulle være om lag budsjettnøytral på innføringstidspunktet ved at de berørte virksomhetene får en reduksjon eller en økning i bevilgningen i tråd med endret premie. Beregningene er basert på en sammenligning av nytt premienivå for 2022 med hva pensjonspremien ville blitt for 2022 med dagens premiemodell.

I etterkant av at kompensasjonsberegningene ble gjennomført, er det registrert forhold som tilsier at virksomhetene samlet er noe overkompensert. Dette skyldes at beregningene av pensjonspremier etter gammel premiemodell gjort i forbindelse med saldert budsjett 2022 var basert på estimert pensjonsgrunnlag per 1. januar 2022. Grunnlaget ble ved en inkurie ikke oppjustert med lønnsveksten gjennom året. Det betyr at premieanslagene etter gammel modell skulle vært noe høyere, som igjen betyr at kompensasjonen skulle vært noe lavere. I sum utgjør dette 231,4 mill. kroner medregnet arbeidsgiveravgift. Regjeringen vil som følge av dette redusere bevilgningene til virksomhetene med samme beløp fra 2023. Det vises til nærmere omtale under del 1, punkt 2.2.

For øvrige medlemsvirksomheter har SPK innført en hendelsesbasert premiemodell gradvis over flere år. Per 1. januar 2017 hadde 60 medlemsvirksomheter fått innført denne modellen. Fra 2018 fikk også grunnskoler og videregående skoler innført hendelsesbasert premiemodell. Det legges opp til at også øvrige medlemsvirksomheter som folkehøyskoler, private grunn- og videregående skoler, stiftelser etc. får innført en virksomhetsspesifikk hendelsesbasert premiemodell fra 2023. Tilsvarende har det vært lagt opp til en gradvis innfasing av beregning av pensjonspremie etter nytt pensjonsregelverk, herunder påslagspensjon og nye samordningsregler samt ny dødelighetstariff. Nytt pensjonsregelverk m.m. er f.o.m. 2021 hensyntatt i premiefaktureringen for grunnskoler og videregående skoler, og for de om lag 60 fristilte virksomhetene som betaler pensjonspremie med forsikringsteknisk oppgjør. Øvrige medlemsvirksomheter blir fakturert etter nytt pensjonsregelverk fra 2022. Det vises til nærmere omtale i Arbeids- og sosialdepartementets Prop. 1 S (2021–2022).

Rapport

Utvikling i antall pensjoner 2020–2021 og anslag for 2022–2023

Netto økning i antallet pensjoner var på 6 500 i 2021, fra 334 600 til 341 100. Det er videre anslått en netto økning på 7 100 i 2022 og ytterligere 3 300 i 2023.

Budsjettforslag 2023

Det foreslås bevilget 10 065 mill. kroner i 2023, fordelt med 9 977 mill. kroner på post 01 og 88 mill. kroner på post 70. Dette er 972 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2022 og 478 mill. kroner høyere enn regnskap 2021. Det vises til nærmere beskrivelse nedenfor over endringer i anslaget sammenlignet med saldert budsjett 2022 og regnskap 2021.

Regulering av pensjoner under utbetaling

Utgiftsanslaget for 2023 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2022 og 2023. Stortinget har vedtatt at pensjoner under utbetaling skal reguleres med et gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst med virkning fra 2022. Anslaget for virkningen i 2023 av trygdeoppgjøret i 2022 og 2023 utgjør 1 449 mill. kroner under kap. 612, fordelt med 1 441 mill. kroner på post 01 og 8 mill. kroner på post 70.

Pensjonsutbetalinger

Utbetalingene for alderspensjoner, uførepensjoner og etterlattepensjoner er i sum ventet å utgjøre 30 850 mill. kroner i 2023. Dette er en økning på 3 401 mill. kroner sammenlignet med regnskap 2021, og en økning på 2 171 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2022. Av dette utgjør anslaget for virkningen i 2023 av trygdeoppgjørene i 2022 og 2023 totalt 1 280 mill. kroner. Videre er det lagt til grunn en netto vekst i antall alderspensjoner, uførepensjoner, etterlattepensjoner med totalt 3 300, fra 336 800 i 2022 til 340 100 i 2023. Anslagene for de ulike pensjonsartene fremgår av tabellen ovenfor.

Avtalefestet pensjon

Det er budsjettert med en utbetaling på 4 072 mill. kroner til avtalefestede pensjoner i 2023. Dette er en økning på 370 mill. kroner sammenlignet med regnskap 2021, og en økning på 461 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2022. Av dette utgjør anslaget for virkningen i 2023 av trygdeoppgjørene i 2022 og 2023 169 mill. kroner.

Pensjonspremie

Anslaget for innbetaling av pensjonspremie er 24 627 mill. kroner. Dette er 3 296 mill. kroner høyere enn regnskap 2021 og 1 674 mill. kroner høyere enn i saldert budsjett 2022. Økningen i anslaget sammenlignet med 2022 skyldes i hovedsak økningen i lønnsvekstforutsetningene. I motsatt retning reduseres pensjonspremien som følge av at statlige fristilte virksomheter var overfinansiert ved utgangen av 2021. Dette påvirker premien for 2023.

Inntekter og utgifter til Statens pensjonskasse – postene 01, 22 og 70 (i 1 000 kroner)

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder differansen mellom premieinntekter og pensjoner utbetalt for tidligere opptjente rettigheter for medlemmer i Statens pensjonskasse.

For 2023 foreslås en bevilgning på 9 977 mill. kroner.

Post 22 Sluttoppgjør, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke sluttoppgjør for virksomheter som melder seg ut av Statens pensjonskasse. Det er foreløpig ingen vedtatte utmeldinger med virkning for budsjettet for 2023.

For 2023 foreslås en bevilgning på 0 mill. kroner.

Post 70 For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning

Av de yrkesaktive medlemmene i Statens pensjonskasse er de aller fleste ansatte i statsforvaltningen, skoleverket, og i en del fristilte statlige virksomheter. I tillegg har enkelte ideelle og humanitære virksomheter medlemskap i Statens pensjonskasse.

Bevilgningen på posten gjelder differansen mellom premieinntekter og pensjoner utbetalt til ansatte i ikke-statlige virksomheter som er medlemmer av Statens pensjonskasse. Dette gjelder f.eks. ideelle og humanitære virksomheter.

For 2023 foreslås en bevilgning på 88 mill. kroner.

Kap. 613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden

Allmenn omtale

Postene omfatter arbeidsgiveravgift til folketrygden av beregnet arbeidsgiverandel og medlemsandel for virksomheter som ikke er pålagt å betale arbeidsgiverandel og medlemsandel direkte til Statens pensjonskasse. Kapitlet utgjør en teknisk beregning av arbeidsgiveravgiften.

Budsjettforslag 2023

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke beregnet arbeidsgiveravgift for arbeidsgiverandelen og medlemsandelen av pensjonsinnskuddet for virksomheter som ikke er pålagt å betale arbeidsgiverandel og medlemsandel direkte til Statens pensjonskasse. Arbeidsgiveravgiften i 2023 er beregnet til 1 mill. kroner. Dette er samme beløp som i regnskap for 2021 og samme beløp som i saldert budsjett 2022.

For 2023 foreslås en bevilgning på 1 mill. kroner.

Post 70 For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder beregnet arbeidsgiveravgift for arbeidsgiverandelen av pensjonsinnskuddet for andre medlemmer i Statens pensjonskasse som ikke betaler slikt innskudd direkte til Statens pensjonskasse. Innfasing av full premiebetaling for disse virksomhetene har skjedd fordelt over tre år fra 2021. Det betyr at det fra 2023 ikke beregnes arbeidsgiveravgift på denne posten. Dette innebærer en reduksjon på 10 mill. kroner sammenlignet med regnskap 2021 og en reduksjon på 4 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2022.

For 2023 foreslås det ingen bevilgning på denne posten.

Kap. 614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Med virkning fra 2022 ble budsjettansvaret for boliglånsordningen overført til Kommunal- og distriktsdepartementet som er ansvarlig departement for ordningen.

Som følge av dette fremgår forslag om bevilgning for 2023 av Kommunal- og distriktsdepartementets Prop. 1 S for 2023 under kap. 505. Rapporteringen for 2021 er omtalt samme sted.

Kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Forslag om bevilgning for 2023 fremgår av Kommunal- og distriktsdepartementets Prop. 1 S for 2023 under kap. 3505. Det vises til nærmere omtale under kap. 614.

Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Forslag om bevilgning for 2023 fremgår av Kommunal- og distriktsdepartementets Prop. 1 S for 2023. Det vises til nærmere omtale under kap. 614.

Kap. 615 Yrkesskadeforsikring

Med virkning fra 2022 ble budsjettansvaret for kap. 615 Yrkesskadeforsikring overført til Kommunal- og distriktsdepartementet som er ansvarlig departement for ordningen.

Som følge av dette fremgår forslag om bevilgning for 2023 av Kommunal- og distriktsdepartementets Prop. 1 S for 2023 under kap. 506. Rapporteringen for 2021 er omtalt samme sted.

Kap. 3615 Yrkesskadeforsikring

Forslag om bevilgning for 2023 fremgår av Kommunal- og distriktsdepartementets Prop. 1 S for 2023 under kap. 3506. Det vises til nærmere omtale under kap. 615.

Kap. 616 Gruppelivsforsikring

Med virkning fra 2022 ble budsjettansvaret for kap. 616 Gruppelivsforsikring overført til Kommunal- og distriktsdepartementet som er ansvarlig departement for ordningen.

Som følge av dette fremgår forslag om bevilgning for 2023 av Kommunal- og distriktsdepartementets Prop. 1 S for 2023 under kap. 507. Rapporteringen for 2021 er omtalt samme sted.

Kap. 3616 Gruppelivsforsikring

Forslag om bevilgning for 2023 fremgår av Kommunal- og distriktsdepartementets Prop. 1 S for 2023 under kap. 3507. Det vises til nærmere omtale under kap. 616.

Kap. 2470 Statens pensjonskasse

• Overført fra 2021 til 2022:

• Post 45: 45 122 000 kroner

Allmenn omtale

Statens pensjonskasse er en forvaltningsbedrift, jf. § 7 i bevilgningsreglementet. Dette innebærer at Statens pensjonskasses driftsbudsjett er nettobudsjettert. Statens pensjonskasse hadde i 2021 i gjennomsnitt 395 utførte årsverk. Ytelsene fra Statens pensjonskasse er nærmere omtalt under innledningen til programkategori 09.50.

De ordninger som Statens pensjonskasse forvalter skal sikre økonomisk trygghet for medlemmer i alle livets faser. Ordningene skal forvaltes slik at de bidrar til at staten oppfattes som en attraktiv og profesjonell arbeidsgiver for ansatte. Informasjon og veiledning skal bidra til at medlemmene kan ta opplyste valg ut fra sin livssituasjon. Forvaltningen og informasjon til medlemmer og medlemsvirksomheter skal bidra til målet for pensjonsreformen om at flere jobber lenger. Statens pensjonskasse skal sikre rettigheter gjennom god forvaltning, ha tilgjengelige tjenester med god service og være effektive og skape merverdi for samfunnet. Styringsparametere og resultatkrav fastsettes i styringsdialogen mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Statens pensjonskasse.

Rapportering, strategier og tiltak for 2023

Utbetaling av ytelser og innkreving av premie

Statens pensjonskasse skal utbetale rett ytelse til rett tid, samt fastsette og kreve inn rett premie til rett tid. Tabellen nedenfor viser resultatkravene for 2021 knyttet til disse målene, samt resultatene for 2021:

Administrative forberedelser til nytt pensjonsregelverk

Statens pensjonskasse (SPK) vil i 2023 fortsette arbeidet med de administrative forberedelser slik at de kan forvalte det nye pensjonsregelverket (ny offentlig tjenestepensjon, jf. omtale under kap. 612) effektivt og korrekt, og dermed sikre rettssikkerhet og trygghet for medlemmer og medlemsvirksomheter i SPK.

Tredje og siste fase av SPKs pensjonsprogram, Pro25, har vært gjennom kvalitetssikring av konseptvalg (KS1) våren 2022, hvor kvalitetssikrerne har gjort vurderinger og gitt sine anbefalinger for innføringen av ny offentlig tjenestepensjon. Kvalitetssikrer støtter SPKs anbefaling av konsept i konseptvalgutredningen «Opplyste pensjonsvalg». Departementet har ingen merknader til anbefalt konsept og legger til grunn at konseptet vil sikre at pensjonsreglene blir godt ivaretatt i ny løsning og samtidig gi et godt grunnlag for at medlemmer av SPK skal kunne ta opplyste pensjonsvalg.

Det skal gjennomføres en kvalitetssikring av styringsunderlag samt kostnadsoverslag for anbefalt løsning (KS2) vinteren 2022–2023. Departementet tar sikte på å orientere Stortinget om resultatet etter at KS2 er ferdigstilt. SPK følger opp merknader og anbefalinger fra kvalitetssikringen. De samlede forberedelser knyttet til det nye pensjonsregelverket i SPK er omfattende, kostnads- og tidkrevende.

Informasjon og kunnskapsformidling

For Statens pensjonskasse (SPK) var 2021 preget av informasjonsaktiviteter knyttet til ny offentlig tjenestepensjon og til innføring av ny premiemodell for medlemsvirksomhetene. Intern kompetanseheving ble også vektlagt. SPK lanserte ny forside og nye temasider på spk.no, og restrukturerte sidene etter lett gjenkjennelige livshendelser. De nye malene er optimalisert for å støtte kravene til universell utforming og økt fokus på personvern.

SPK innfridde alle kvalitets- og leveransekrav på kunde- og medlemsbetjening i 2021 med god margin. Brukerundersøkelser blant SPKs medlemsvirksomheter viste at den samlede kundetilfredsheten i 2021 var på 86 pst., en oppgang på tre prosentpoeng fra 2020, og over måltallet på 82 pst. Samtidig svarte 87 pst. at de i svært stor grad har tillit til SPK. Medlemsvirksomhetene er godt fornøyde med både service, tjenester og informasjon.

Brukerundersøkelser mot medlemmene viser at de fortsatt er godt fornøyde med SPK. I 2021 hadde SPK en medlemstilfredshet på 84 pst. Dette er en oppgang på to prosentpoeng fra 2020, og akkurat på måltallet som SPK økte i 2021. Som tidligere er det spesielt låneprosessen og tilfredsheten med kurs som trekker tilfredsheten opp. SPK ser også at medlemmene er fornøyde med betjeningen på e-post, chat og telefon, der over 85 pst. er fornøyd.

SPK jobbet også med å få bedre digitale arenaer og møteplasser, blant annet fordi det i 2021 var behov for mye kommunikasjon, spesielt med statlige medlemsvirksomheter, om ny premiemodell. SPK hadde om lag 1400 deltakere på digitale webinarer, og 300 kurs ble gjennomført med til sammen om lag 9000 deltakere.

Selvbetjening

I 2021 ble det gjort store endringer både på de åpne nettsidene til Statens pensjonskasse (SPK) og på SPKs selvbetjeningsportal Min side. Den første versjonen av SPKs nye pensjonsveileder ble lansert for medlemmer født 1963 eller senere, en veileder der det tilbys informasjon som kan bidra til at medlemmer forstår mer og dermed kan ta mer opplyste pensjonsvalg. Medlemmene kan blant annet se den økonomiske effekten av å ta ut pensjon med ett år til i arbeid. SPK hadde 1,7 millioner besøk på spk.no i 2021 og til sammen rundt seks millioner sidevisninger.

SPK jobber med å utvikle selvbetjeningsløsninger som skal være enkle å forstå for SPKs medlemmer og gjennom det bidrar til økt selvbetjeningsgrad, og har utstrakt bruk av tjenestedesign og brukerinvolvering for å oppnå dette. Selvbetjeningsgraden var 92 pst. i 2021, en liten reduksjon fra 2020.

Totalt for 2021 har SPKs kundesenter behandlet omtrent 140 000 henvendelser på telefon, e-post og chat. Dette er en reduksjon på 8,8 pst. sammenliknet med 2020. Trafikken var også jevnere fordelt i 2021 enn i 2020. Det er ingen store forskjeller fra tidligere år i hvilke kanaler medlemmene benytter når de kontakter Statens pensjonskasse.

Post 24 Driftsresultat

Det foreslås en bevilgning på -15,0 mill. kroner på post 24 Driftsresultat for 2023.

Underpost 24.1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning

Inntektene til Statens pensjonskasse forvaltningsbedrift er knyttet til betaling for de administrative tjenestene som blir utført for pensjonsordninger og andre produkter i Statens pensjonskasse forsikring. Vel 80 pst. av inntektene kommer fra administrasjon av de ulike pensjonsordningene, der inntekten knyttet til den statlige pensjonsordningen etter lov om Statens pensjonskasse utgjør det aller meste. Inntektene øker med 26 mill. kroner fra saldert budsjett 2022. Økningen skyldes økte volumer knyttet de tjenester SPK leverer, herunder økt volum i boliglånsordningen. 

Underpost 24.2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Lønnskostnader utgjør om lag halvparten av Statens pensjonskasses driftskostnader. Driftsutgiftene foreslås økt med 17 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2022. Økningen skyldes blant annet økt ressursbruk som følge av økt etterspørsel etter lån, økt lønnsvekst samt økte konsulentpriser.

Underpost 24.3 Avskrivninger

Alle eiendeler blir avskrevet lineært, men med ulik avskrivningstid. Fra og med 2023 vil anleggsmidler bli avskrevet fra det tidspunktet de tas i bruk, jf. forslag til romertallsvedtak VIII. Dette utgjør et avvik fra hovedregelen om avskrivningstidspunkt for forvaltningsbedriftene, jf. St.prp. nr. 48 (2004–2005) Om bevilgningsreglementet og Innst. S nr. 187 (2004–2005). Starttidspunktet for avskrivninger hos SPK har tidligere vært 1. januar året etter at anleggsmidlene ble tatt i bruk.

Underpost 24.4 Renter av statens kapital

I samsvar med reglene for forvaltningsbedrifter, skal det beregnes rente for den kapital som er investert i bedriften. Det er budsjettert med 1 mill. kroner i renter i 2023. Dette er en økning på 1 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2022.

Underpost 24.5 Til investeringsformål

Posten omfatter avsetning til egenfinansierte investeringer, jf. kap. 5470, post 30. Det er budsjettert med egenfinansiering på 30,0 mill. kroner i 2023. Dette er en reduksjon på netto 7 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2022 og inkluderer redusert trekk fra reguleringsfondet på 12,0 mill. kroner, jf. omtale under post 24.6 Til reguleringsfondet.

Underpost 24.6 Til reguleringsfondet

Reguleringsfondet skal benyttes til å dekke svingninger i virksomhetens økonomi mellom ulike år og til å dekke uforutsette utgifter i det enkelte budsjettåret. Fondet er en del av egenkapitalen til forvaltningsbedriften. Det legges til grunn at fondet kan benyttes til gjenkjøp av bl.a. systemløsninger. I 2023 er det ikke budsjettert med trekk på fondet. Til sammenligning var det i saldert budsjett 2022 budsjetterte med et trekk på 12,0 mill. kroner fra reguleringsfondet til investeringsformål, jf. også omtale under post 24.5 Til investeringsformål.

Det fremmes forslag om at det blir gitt anledning til å omdisponere inntil 50 mill. kroner fra reguleringsfondet til investeringsformål, jf. forslag til romertallsfullmakt.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten gjelder investeringer i varige driftsmidler, primært systemutvikling. Det foreslås en bevilgning på 141 mill. kroner for 2023. Dette er 14 mill. kroner lavere enn i saldert budsjett 2022, justert for generell prisstigning. Midlene skal i hovedsak dekke kostnader knyttet til ny offentlig tjenestepensjon, nytt lånesystem for boliglånsordningen, samt innføring av modernisert premiemodell mv.

Balanse Statens pensjonskasse

Kap. 5470 Statens pensjonskasse

Post 30 Avsetning til investeringsformål

Bevilgningen på posten skal dekke avsetninger til investeringsformål til inntekt i statsregnskapet, jf. omtale under kap. 2470, underpost 24.5.

For 2023 foreslås en bevilgning på 30 mill. kroner.

Programkategori 09.60 Kontantytelser

Utgifter under programkategori 09.60 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.60 fordelt på postgrupper

Kategorien omfatter kontantytelser/tilskudd til visse lovregulerte pensjonsordninger utenom folketrygden, som helt eller delvis finansieres av staten. Det gjelder krigspensjon, pensjonstrygden for sjømenn, pensjonstrygden for fiskere, avtalefestet pensjon med statstilskudd (AFP), samt supplerende stønad til personer med kort botid i Norge.

Kap. 660 Krigspensjon

Hovedtrekk ved regelverket

Hovedformålet med krigspensjonen er å gi invalidepensjon til personer som har fått mén eller redusert arbeidsevne som følge av skade eller påkjenninger under krigsdeltakelse, motstandsvirksomhet, politisk fangenskap eller sjøtjeneste under andre verdenskrig.

Krigspensjonen er primært en invalidepensjon, og er hjemlet i fire lover:

• Lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner (militærloven), som omfatter militærpersoner som har fått mén som følge av skade, sykdom eller påkjenninger under tjenestegjøring i andre verdenskrig.

• Lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner (sivilloven), som gjelder personer som er påført skade ved krigsulykke i Norge, på norske skip eller i fiendtlig politisk fangenskap.

• Tilleggslov 29. juni 1951 nr. 34, som gjelder sjømenn med en fartstid på minst seks måneder under andre verdenskrig som ikke var utsatt for krigsulykke som angitt i sivilloven, og personell ved det norske feltsykehuset i Korea.

• Lov 22. mars 1968 nr. 2 om tillegg til krigspensjoneringslovene av 1946, som omfatter seks kategorier av krigsdeltakere og politiske fanger som var utsatt for usedvanlig hard påkjenning.

Det gjelder ett felles pensjonsgrunnlag for de såkalte innsats- og overgrepsgruppene, og ett for tilfeldige krigsrammede.

Hovedprioriteringen framover er fortsatt å sikre de krigsskadde og deres etterlatte rett ytelse til rett tid.

Rapport

De aktuelle pensjonslovene regulerer forhold som ligger mange år tilbake i tid, og utgiftene til krigspensjon går ned for hvert år som følge av at antallet pensjonister synker.

Militære

Utgiftene til militære krigspensjonister i 2021 fordelte seg med 2,9 mill. kroner til invalidepensjon, 36,0 mill. kroner til enkepensjon og 0,03 mill. kroner til skadekur. Korrigert for den årlige reguleringen er dette en nedgang fra 2020 på 45 pst. for invalidepensjonistene og 16 pst. for enkepensjonistene.

I desember 2021 var det 23 militære invalidepensjonister og 312 militære enkepensjonister. Antall invalidepensjonister gikk ned med 26 pst. fra samme periode i 2020, mens antall enkepensjonister gikk ned med 16 pst. I 2021 var avgangen åtte invalidepensjonister og 60 enkepensjonister, mens det var en tilgang på en enkepensjonist (og ingen invalidepensjonister).

Gjennomsnittsalderen ved utgangen av 2021 var 93,7 år for invalidepensjonistene og 91,6 år for enkepensjonistene.

Sivile

Utgiftene til sivile krigspensjonister i 2021 fordelte seg med 31,6 mill. kroner til invalidepensjon, 82,6 mill. kroner til enkepensjon og 0,6 mill. kroner til skadekur. Korrigert for den årlige reguleringen er dette en nedgang fra 2020 på 18 pst. for invalidepensjonistene og 16 pst. for enkepensjonistene.

I desember 2021 var det 310 sivile invalidepensjonister og 795 sivile enkepensjonister. Antall invalidepensjonister gikk ned med 18 pst. fra samme periode i 2020, mens antall enkepensjonister gikk ned med 15 pst. I 2021 var det en avgang på 72 invalidepensjonister og 150 enkepensjonister, mens det var en tilgang på to invalidepensjonister og 14 enkepensjonister.

Gjennomsnittsalderen ved utgangen av 2021 var 86,5 år for invalidepensjonistene og 89,6 år for enkepensjonistene.

Budsjettforslag for 2023

Post 70 Tilskudd, militære, overslagsbevilgning

Det legges til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere på 239 pensjonister og en gjennomsnittlig ytelse på 115 200 kroner.

Utgiftsanslaget for 2023 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2022 og 2023.

Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2023 med 1 mill. kroner på post 70.

For 2023 foreslås en bevilgning på 28 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning

Det legges til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere på 832 pensjonister og en gjennomsnittlig ytelse på 100 480 kroner.

Utgiftsanslaget for 2023 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2022 og 2023.

Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2023 3 mill. kroner på post 71.

For 2023 foreslås en bevilgning på 84 mill. kroner.

Kap. 664 Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs

Allmenn omtale

Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs er en pliktig tjenestepensjonsordning som ble opprettet i 1948. Ordningen omfatter som hovedregel norske statsborgere, og personer med fast bopel i Norge som er tilsatt som arbeidstakere på skip og visse flyttbare innretninger som er innført i norsk skipsregister (NOR eller NIS) med minst hundre bruttotonn.

Ordningen forvaltes av Pensjonstrygden for sjømenn (PTS), og er en ordning for private virksomheter og medlemmer som arbeider i maritim sektor. PTS forvaltet i 2021 pensjonsrettigheter for om lag 153 000 medlemmer, derav var antall yrkesaktive medlemmer om lag 27 300. PTS har et eget styre på fem medlemmer som oppnevnes av departementet for fire år av gangen. Styret leder PTS i samsvar med bestemmelser fastsatt i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs, samt departementets instruks til styret i PTS.

Styret har ansvar for å utvikle den overordnede strategien for virksomheten, og har også det overordnede ansvaret for forvaltningen av reguleringsfondet. Styret har videre ansvar for driften innenfor de rammer som er trukket opp av departementet i tildelingsbrev og instruks mv. PTS har på bakgrunn av styrevedtak søkt AID om at virksomheten skifter navn til Maritim pensjonskasse fra og med 2023. Bakgrunnen for valget av navn er blant annet at det skal være kjønnsnøytralt, og at det skal være selvforklarende hva som er virksomhetens hovedoppgave. AID har ikke motforestillinger til navneendringen og har meddelt dette til PTS.

De årlige utgiftene til pensjoner og administrasjon dekkes løpende av ordningens årlige inntekter etter et utligningsprinsipp. Dersom ordningens årlige inntekter overstiger de årlige utgiftene, skal differansen overføres til ordningens reguleringsfond. Dersom ordningens årlige inntekter ikke dekker de årlige utgiftene, dekkes differansen av tilskudd fra fondet. Ordningens inntekter er pensjonspremie fra arbeidstakere og rederier, avkastning fra ordningens fond og lovbestemte tilskudd fra staten.

Staten dekker den beregnede delen av pensjonsutgiftene som skyldes tillegg for fartstid under andre verdenskrig, enkepensjoner etter menn som var medlem i ordningen før 1. september 1939 og utenlands hvalfangst. I tillegg har Staten siden 1983 ytt et fast årlig tilskudd på 8 mill. kroner som erstatning for laste- og fyravgifter. Ordningen er garantert av Staten, men med unntak av statens lovbestemte tilskudd, er ordningen forutsatt å være selvfinansiert. PTS krevde i 2021 inn om lag 1,1 mrd. kroner fra om lag 700 rederier fordelt på 2200 skip. Premieinntektene dekket pensjonsutbetalingene fullt ut i 2021. Statens lovpålagte tilskudd utgjorde 30,7 mill. kroner.

Hovedtrekk ved regelverket

Ordningen er flere ganger tilpasset endringer i folketrygdloven, sist med virkning fra 1. januar 2020, jf. Prop. 118 L (2018–2019) Endringer i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn m. m. (ny pensjonsordning). De som er ansatt etter 2020, og medlemmer som per 1. januar 2020 ikke hadde fylt 50 år, får pensjon etter nye regler. Medlemmer som har opptjente rettigheter etter tidligere regler, får rettighetene konvertert til en pensjonsbeholdning ved overgang til ny ordning ved pensjonering. Medlemmer som hadde fylt 50 år ved årsskiftet følger gammelt regelverk fullt ut, og får ikke opptjening etter nye regler.

For personer som omfattes av gammel ordning, kreves det minst 150 pensjonsgivende måneder (12,5 år) for å få pensjon, og minst 360 måneder (30 år) for full alderspensjon. Årlig pensjon utgjør 0,91 pst. av G per fartsmåned for overordnet sjømann, og 0,76 pst. av G for underordnet sjømann (0,65 pst. av G for fartstid før 1. mai 1993). Pensjonen ytes fullt ut ved siden av eventuell alderspensjon fra folketrygden. Alderspensjon under utbetaling reguleres som alderspensjon fra folketrygden. Det utbetales et engangsbeløp (tilbakebetaling av pensjonsavgift) etter nærmere regler for personer som ikke har opptjent nok fartstid til å få pensjon. Det kan ytes et pensjonstillegg til personer som har minst tre års fartstid de siste fem årene før pensjonering.

Alderspensjonen faller bort dersom pensjonisten får arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden for hel uførhet. Er ytelsen fra folketrygden gradert, faller en tilsvarende del av sjømannspensjonen bort. Tilsvarende gjelder dersom pensjonisten mottar avtalefestet pensjon i offentlig sektor fram til 65 år.

For personer som omfattes av ny ordning, kreves det tre års opptjening for å få rett til pensjon. Pensjonen tjenes opp til en pensjonsbeholdning med 6,3 pst. av egen inntekt opp til et tak på 12 G. Det er fleksible og nøytrale regler for uttak av pensjon. Tidligste nedre uttaksalder er 62 år. Pensjon kan tas ut i perioden mellom 62–70 år, og utbetales i perioden mellom 62–80 år. Det er en minste utbetalingsperiode på syv år. Uttak av pensjon kan kombineres med fortsatt arbeid. Fortsatt arbeid i ordningen gir opptjening av pensjon frem til 70 år. Uttak av pensjon kan kombineres med uttak av pensjon fra andre ordninger.

Rapport, strategier og tiltak for 2023

Hovedprioriteringer for Pensjonstrygden for sjømenn (PTS) er å sikre de berettigede rett pensjon til rett tid, yte god service til medlemmer og kunder, forvalte ordningens reguleringsfond samt gjennomføre løpende analyser av ordningens økonomiske situasjon. PTS har hatt god måloppnåelse på daglig drift i 2021, og har fokus på god og effektiv administrasjon, brukerservice, samt forenkling og fornyelse. Virksomheten har høy grad av automatisering, med nettbaserte selvbetjeningsløsninger for kunder og medlemmer. Kunde- og medlemsundersøkelser viser at brukerne er fornøyde med løsningene.

PTS har videreført utviklingsarbeidet med Arbeids- og velferdsdirektoratet for å finne fram til gode rutiner for utveksling av meldinger. Samhandlingen fungerer bra.

Pensjonsordningen hadde et overskudd i 2021 på 83 mill. kroner som er tilført reguleringsfondet. Reguleringsfondet var ved utgangen av 2021 om lag 430 mill. kroner. Ordningens pensjonsforpliktelser er på om lag 20 mrd. kroner. Styret i PTS fastsetter reglementet for forvaltning av reguleringsfondet i henhold til departementets instruks for styret.

Økonomien i ordningen er knyttet til den generelle sysselsettingssituasjonen for sjømenn og offshorepersonell om bord på norske og utenlandske skip og installasjoner som disponeres av norske rederier, noe som igjen har sammenheng med rammevilkårene for norsk skipsfart og offshorevirksomhet. Om lag halvparten av den aktive medlemsmassen er sysselsatt innenfor offshoresektoren.

Ifølge PTS sine prognoser vil ordningens inntekter de neste årene overstige ordningens utgifter, slik at reguleringsfondet ifølge disse prognosene vil bygges ytterligere opp. Ordningens inntekter er imidlertid usikre, blant annet som følge av usikkerhet om den framtidige medlemsmassen. Ifølge PTS vil en medlemsreduksjon på om lag 11 000 medlemmer over ett år trolig innebære at ordningens inntekter samt reguleringsfondet ikke vil være tilstrekkelig for å dekke ordningens utgifter. Som følge av at ordningen er garantert av Staten vil den delen av pensjonsutbetalingene som ikke kan dekkes av ordningens inntekter og reguleringsfond måtte dekkes over statsbudsjettet.

Virksomheten har siden opprettelsen i 1948 vært tilknyttet staten, og har vært fulgt opp av departementet som om den er et ordinært statlig forvaltningsorgan. Dette innebærer at departementet utarbeider tildelingsbrev og instruks til PTS i tillegg til å gjennomføre etatsstyringsmøter.

I 2021 har det vært gjennomført to etatsstyringsmøter med PTS, der også styreleder i PTS deltar. Sentrale områder i styringsdialogen er ordningens økonomi, rett pensjon og premie samt risikovurderinger knyttet til driften og ordningens økonomi.

Riksrevisjonen reviderer PTS, og hadde ingen vesentlige merknader til regnskapet for 2021. Departementet har startet et arbeid med å vurdere hva slags tilknytningsform PTS skal ha til staten i fremtiden. Arbeidet er omfattende og har et langsiktig perspektiv.

Budsjettforslag 2023

Post 70 Tilskudd

Utgiftsanslaget for 2023 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2022 og 2023. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2023 med 0,9 mill. kroner under kap. 664.

Det forventes at ordningen vil gå med overskudd i 2022 og 2023. Dette innebærer at reguleringsfondet vil øke ytterligere. Statstilskuddet etter lovens § 15 forventes å utgjøre 22,9 mill. kroner. Det er lagt til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere på om lag 1 030 og en gjennomsnittlig årlig ytelse på om lag 14 450 kroner. Det faste årlige statstilskuddet, jf. ovenfor, utgjør 8 mill. kroner.

For 2023 foreslås en bevilgning på 22,9 mill. kroner.

Kap. 665 Pensjonstrygden for fiskere

Allmenn omtale

Pensjonstrygden for fiskere er en lovbestemt pliktig ordning for personer som har fiske som hovednæring. Det er ca. 5 000 aktive fiskere i ordningen og ca. 1 550 pensjonister. Pensjonstrygden er utligningsfinansiert, og finansieres av partene selv ved medlemspremie, omsetningsavgift på førstehåndsverdien av råstoff levert fra norske fiskere og ev. bidrag fra et likviditetsfond. Trygden er garantert av staten, dvs. at dersom årlige inntekter ikke er tilstrekkelig til å dekke årlige utgifter, plikter staten å dekke underskuddet hvis det ikke er midler i likviditetsfondet. Det er Garantikassen for fiskere som administrerer pensjonstrygden.

Effektivisering i fiskerinæringen har ført til en nedgang i antall aktive fiskere de siste 20–30 årene, og dette har skapt en ubalanse mellom antall avgiftsbetalende fiskere og pensjonister. Som en følge av dette har pensjonsutgiftene vært høyere enn inntektene, og det har vært behov for betydelige bidrag fra likviditetsfondet. Fondet ble oppbrukt i 2020, og det ble som en følge av det ytt et tilskudd over statsbudsjettet til dekning av utgiftene ved ordningen. Uten endringer i ordningen er det anslått at staten må yte tilskudd til pensjonstrygden fram til 2034, da ordningen ut fra visse forutsetninger forventes å komme i balanse igjen.

For å sikre en bedre balanse mellom ordningens inntekter og utgifter ble medlemspremien i 2020 og 2021 økt med 25 pst. ut over den årlige reguleringen som skal skje i takt med folketrygdens grunnbeløp. I samme tidsrom er omsetningsavgiften økt med til sammen 0,10 prosentpoeng. Med dagens satser på medlemsavgift og omsetningsavgift er nåverdien av statens forventede garantiansvar i perioden fram til midten av 2030-tallet beregnet til om lag 360 mill. kroner.

Under Regjeringen Solberg varslet det daværende Arbeids- og sosialdepartementet i statsbudsjettet for 2020 en gjennomgang av pensjonstrygden for fiskere med sikte på å finne frem til en varig løsning. Bakgrunnen for dette var dels at ordningen må tilpasses pensjonsreformen, og dels at den er underfinansiert. Departementet sendte 16. september 2021 på høring et forslag om lukking av ordningen, slik at den på sikt blir avviklet. I høringsnotatet ble det vist til at fiskerpensjonen, slik den nå er innrettet, har en rekke svakheter, i tillegg til at den er underfinansiert. I høringen ble det fra enkelte høringsinstanser rettet kritikk mot prosessen, og regjeringen vil derfor nedsette en partssammensatt gruppe for å utrede ordningen, se nærmere omtale under målet om gode og forutsigbare pensjoner for dagens og fremtidige generasjoner under punkt 6.7 og punkt 6.7.3 Pågående prosesser på pensjonsområdet og avsnittet «Pensjonstrygden for fiskere».

Hovedtrekk ved regelverket og foreslått endring

Pensjonstrygden for fiskere ble opprettet ved lov 28. juni 1957 nr. 12. Ordningen er en pliktig lovfestet tidligpensjonsordning for aldersgruppen 60 til 67 år for personer som er oppført på blad B i fiskermanntallet.

For rett til pensjon må man ha betalt premie i minimum 14,4 år (750 uker). Full pensjon oppnås ved betalt premie i 30 år (1560 uker). Full årlig pensjon utgjør 1,6 G. Pensjonen reguleres som alderspensjon i folketrygden. Pensjonen avkortes mot uføreytelser, arbeidsavklaringspenger og avtalefestet pensjon.

Ordningen er utlikningsfinansiert og er forutsatt å være selvfinansiert av partene gjennom medlemspremie og avgift på omsetning av fisk. Trygden er garantert av staten.

For å bedre økonomien i ordningen foreslås det at medlemsavgiften økes med 25 pst. ut over den økningen som følger av at folketrygdens grunnbeløp øker, og at omsetningsavgiften økes med 0,05 prosentpoeng, det vi si fra 0,35 til 0,40 pst.

Rapport

I 2021 var trygdens utgifter på 157,0 mill. kroner, hvor av pensjonsutgiftene utgjorde 149,4 mill. kroner, mens resterende var utgifter til refusjon av medlemspremie og administrasjonsutgifter. Inntekt fra medlemspremien var på 57,1 mill. kroner, mens omsetningsavgiften var på 62,9 mill. kroner. Underskuddet på 37 mill. kroner ble dekket opp ved tilskudd fra staten.

Budsjettforslag 2023

Post 70 Tilskudd

Utgiftsanslaget for 2023 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2022 og 2023. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2023 med 8 mill. kroner under kap. 665.

Det forventes at trygden vil gå med 29,5 mill. kroner i underskudd i 2023, som i henhold til Statens garanti vil bli dekket av statstilskuddet.

Den foreslåtte økningen i medlemspremien vil gi merinntekter på anslagsvis 9 mill. kroner for 2023, og behovet for statstilskudd reduseres med tilsvarende beløp.

For 2023 foreslås en bevilgning på 20,5 mill. kroner.

Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)

Hovedtrekk ved regelverket

Staten gir tilskudd til AFP etter lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven). Statens tilskudd skal etter loven utgjøre en tredel av pensjonsutgiftene til AFP-pensjonistene. Staten skal også dekke utgiftene til et kompensasjonstillegg som ytes til arbeidstakere født i årene 1944 til 1962. Statens andel av AFP-utbetalingene, når kompensasjonstillegget medregnes, utgjorde 44 pst. i 2021. De øvrige pensjonsutgiftene til AFP i privat sektor dekkes av arbeidsgiverne. I tillegg til å dekke en del av pensjonsutgiftene, bidrar staten indirekte til finansieringen ved at kompensasjonstillegget er skattefritt, at det er skattefritak for bedriftenes premieinnbetalinger, og ved å dekke utgiftene ved Arbeids- og velferdsetatens administrasjon. Statens direkte utgifter til statstilskudd til AFP var i 2021 på 3 045 mill. kroner.

Ytelsen er utformet som et livsvarig påslag til alderspensjonen fra folketrygden. Pensjonen beregnes på grunnlag av alle år med pensjonsgivende inntekt til og med det året arbeidstakeren fyller 61 år. Årskullene født i 1944–1962 mottar i tillegg et kompensasjonstillegg. Formålet med kompensasjonstillegget er å kompensere de aktuelle årskullene som hadde kort tid igjen til pensjonering og dermed begrensede muligheter til å tilpasse seg ny AFP. AFP beregnes slik at summen av de årlige utbetalingene skal være uavhengig av når pensjonen tas ut, dvs. samme nøytrale løsning som gjelder for alderspensjon fra folketrygden. AFP kan tas ut fra 62 år og fritt kombineres med arbeidsinntekt. AFP-ordningen er en kvalifikasjonsordning, dvs. at arbeidstakere må oppfylle bestemte krav for å ha rett til ytelsen, herunder forutsettes at arbeidstaker er yrkesaktiv på uttakstidspunktet og dessuten ansatt i en bedrift som er omfattet av AFP-ordningen.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet fører tilsyn med Fellesordningen for AFP i privat sektor. Formålet med tilsynet er å sikre at administrasjon og finansiering av pensjonsordningen er i samsvar med bestemmelsene i AFP-tilskottsloven og vedtektene. I tråd med forskrift om tilsyn med ordninger for avtalefestet pensjon, har departementet gjennomført to tilsyn i 2021. Riksrevisjonen får kopi av referatene fra tilsynsmøtene.

Ifølge AFP-tilskottsloven skal arbeidsgivers premie fastsettes slik at den er tilstrekkelig til å dekke løpende utgifter og gi grunnlag for opplegg av et pensjonsfond. Pensjonsfondet skal, sammen med arbeidsgivernes erkjente plikt til fortsatt premiebetaling etter avtalenes eventuelle opphør, gi tilstrekkelig sikkerhet for dekning av arbeidsgivernes forventede framtidige forpliktelser.

Ifølge årsrapporten for 2021 fra Fellesordningen for AFP i privat sektor tilsvarte pensjonsforpliktelsene nærmere 80 mrd. kroner, og pensjonsfondet var i overkant av 58 mrd. kroner, slik at pensjonsfondet utgjorde om lag 73 pst. av Fellesordningens pensjonsforpliktelser. Ved årsslutt 2021 var det dermed vel 21 mrd. kroner av ordningens pensjonsforpliktelser som ikke var sikret i pensjonsfondet, men som i tråd med loven er sikret av arbeidsgivers erkjente plikt til å fortsatt premiebetaling etter avtalens eventuelle opphør. I tilsynsmøtene med Fellesordningen har departementet tatt opp om Fellesordningen har planer om å redusere underdekningen slik at fremtidige pensjonsforpliktelser i større grad er sikret av fondet. Ifølge Fellesordningen følges forholdet mellom forpliktelsene og pensjonsfondet kontinuerlig opp av ordningens styre, blant annet i forbindelse med styrets behandling av årsresultatet og ved fastsettelsen av årets premiesats. Departementet vil i tilsynsmøtene fremover følge med på utviklingen av ordningens forpliktelser, fondets størrelse og ordningens underdekning.

Fakturert premie var i 2021 om lag 7,5 mrd. kroner. Utbetalingene til AFP i 2021 var om lag 3,8 mrd. kroner. Styret har fastsatt premiesatsen for 2022 til 2,6 pst., en økning på 0,1 prosentpoeng fra året før.

Styret i Fellesordningen har ifølge loven ansvar for plasseringen av fondets midler. Departementet planlegger en ekstern vurdering av kapitalforvaltningsstrategien som del av tilsynsansvaret.

Fellesordningens revisor hadde ingen vesentlige merknader til regnskapet for 2021.

LO og NHO gjennomførte en evaluering av AFP-ordningen i 2017, og konkluderte med at det var enkelte forhold ved dagens ordning som burde utredes videre. I tariffoppgjøret i 2018 ble LO og NHO enige om å igangsette et arbeid for å utrede et grunnlag for forhandlinger om endringer i dagens AFP-ordning, bl.a. med sikte på å øke fonderingsgraden i ordningen og avtale et regelverk som kan skjerme ordningen mot risiko. Regjeringen har bistått LO og NHO i arbeidet. Utredningsarbeidet er dokumentert i rapporten: «Utredning av en mulig reformert AFP-ordning i privat sektor» som ble publisert 12. mai 2021.

Rapport

Utgiftsutviklingen

Det er bare AFP-ordningen i privat sektor som får statstilskudd under kap. 666, post 70. I kommunal og statlig sektor dekker arbeidsgiver utgiftene fullt ut.

Utgiftene til AFP under kap. 666 i 2021 var på 3 045 mill. kroner, mot 2 755 mill. kroner i 2020. Målt i løpende priser var dette en økning på 289 mill. kroner, eller 10,5 pst. Økningen skyldes vekst i antall mottakere og i gjennomsnittlig statstilskudd per mottaker.

Ettersom den nye AFP-ordningen i privat sektor fortsatt er under innfasing, må det forventes høy årlig vekst i antall mottakere og utgifter også i årene framover.

Viktige utviklingstrekk for grupper som omfattes av kap. 666, post 70

Ved inngangen til 2022 er om lag 11 000 foretak med om lag 910 000 arbeidstakere tilknyttet ordningen. 104 365 pensjonister mottok AFP i privat sektor, hvorav 43 769 var under 67 år. Økningen fra utgangen av 2020 er på 9 350. Den årlige økningen i perioden 2011–2021 har vært på 9 000–10 000 personer.

Antall mottakere av AFP med statstilskudd under kap. 666, post 70, tall ved utgangen av året 2019–2021

Det har vært en omfattende vekst i antall mottakere av ny AFP i privat sektor. Dette skyldes i hovedsak at AFP nå gis som et livsvarig tillegg til alderspensjonen, og at den nye ordningen, som ble innført i 2011, fortsatt er under innfasing. Antall mottakere av ny AFP som andel av befolkningen i alderen 62–66 år har økt fra 3,3 pst. i 2011 til 14,5 pst. i 2021.

Antall nye mottakere av AFP med statstilskudd under kap. 666, post 70, tall ved utgangen av året 2019–2021

Utviklingen i gjennomsnittlig AFP-pensjon

Ved utgangen av 2021 var gjennomsnittlig årlig pensjon 68 351 kroner for mottakere av AFP. Gjennomsnittlig pensjon var høyere for menn enn for kvinner.

Gjennomsnittlig pensjon per 31. desember 2017–2021, nominelle beløp, kroner

De fleste som tar ut AFP, starter uttaket ved 62 år. I 2021 gjaldt dette 87 pst. av de nye mottakerne. Andelen som tar ut ved 62 år, har variert mellom 55 og 87 pst. siden 2011. 97 pst. av de som tok ut AFP i 2021, tok ut ytelsen før de fylte 67 år.

Blant mottakerne av AFP i alderen 62–66 år var det 61 pst. som kombinerte pensjonen med arbeid ved utgangen av 2021, en økning fra 60 pst. ved utgangen av 2020

Muligheten til å kombinere arbeid og pensjon uten avkorting har ført til at mange som ellers ikke ville tatt ut pensjon, nå har tatt ut alderspensjon og AFP ved siden av arbeid.

De i alderen 62–66 år som kombinerte AFP med arbeid, hadde en gjennomsnittlig avtalt arbeidstid på 33,2 timer per uke, noe som viser at de fleste arbeider opp mot heltid. Dette var en økning sammenlignet med 2020.

Budsjettforslag 2023

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

For 2023 er det lagt til grunn et gjennomsnittlig statlig bidrag på om lag 30 600 kroner per mottaker og gjennomsnittlig antall pensjonister på 118 600 personer.

Utgiftsanslaget for 2023 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2022 og 2023. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2023 med 69 mill. kroner under kap. 666.

For 2023 foreslås en bevilgning på 3 630 mill. kroner.

Kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år og uføre flyktninger

Supplerende stønad ble innført fra 2006 og har som formål å garantere en minsteinntekt for personer med kort botid i Norge. Ordningen er ment som en avlastning av kommunenes utgifter til økonomisk stønad til den aktuelle gruppen. Stønaden er behovsprøvd.

Hovedtrekk ved regelverket

Stønaden er regulert i lov 29. april 2005 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg og er ikke en folketrygdytelse. Rett til stønad forutsetter at vedkommende har rett til opphold, og er bosatt, i Norge. Derfor tillates bare kortere utenlandsopphold før stønaden faller bort. Det kreves ikke avgiftsbetaling, og ordningen har trekk av å være en sosialhjelpsordning.

Ordningen sikrer personer som har fylt 67 år og som har liten eller ingen alderspensjon fra folketrygden, en inntekt på nivå med garantipensjon fra folketrygden. Dette gir mottakerne en mer stabil inntekt enn økonomisk stønad (sosialhjelp).

Fra 2021, er ordningen utvidet til også å omfatte uføre flyktninger, som følge av at folketrygdlovens særskilte bestemmelser for flyktninger falt bort. Det er en forutsetning at vedkommende har fått behandlet kravet sitt om uføretrygd og at det er konkludert med at folketrygdlovens vilkår for rett til uføretrygd er oppfylt, med unntak av kravet til forutgående medlemskap. Denne gruppen sikres en stønad inntil minste årlige ytelse for uføretrygd fra folketrygden.

Stønaden gis etter en streng behovsprøving. Ytelsen reduseres eller faller bort hvis mottaker eller ektefellen/samboer/registrert partner har pensjon, inntekt eller formue. Det er begrensninger på hvor lenge mottakere av stønaden kan oppholde seg i utlandet. Søknad må derfor settes fram ved personlig oppmøte og stønad gis bare for tolv måneder av gangen.

Trygdeforordningen (forordning 883/2004) har en egen bestemmelse i artikkel 70 om såkalte «særlige ikke-avgiftsbaserte kontantytelser». For å bli omfattet av denne kategorien av ytelser, må de være ført opp i vedlegg X til forordningen. Dette er gjort for ordningen med supplerende stønad gjennom EØS-komiteens beslutning 1. juli 2011, nr. 76/2011, se EØS-avtalen vedlegg VI, del I, nr. 1, bokstav k. Dette innebærer at trygdeforordningen ikke får full virkning for stønaden, og den kan unntas fra eksport også innenfor EØS.

Rapport

Antallet mottakere har økt noe fra ordningen ble innført i 2006, da det var 2 401 mottakere av supplerende stønad. Ved utgangen av 2021 var det 2 579 mottakere av supplerende stønad over 67 år, som er to flere enn ved utgangen av 2020. Veksten fra 2006 har sammenheng med en vekst i antall innvandrere over 67 år. Fra 2021 omfattet ordningen også uføre flyktninger. Dette er mottakere under 67 år. Foreløpige tall per desember 2021 viser 133 uføre flyktninger som mottakere av supplerende stønad, hvor 34 pst. var kvinner og 66 pst. menn.

Om lag to tredeler av mottakerne over 67 år er enslige og om lag 60 pst. er kvinner. Ved utgangen av 2021 fikk 90,5 pst. av mottakerne over 67 år redusert ytelse, de aller fleste fordi de også mottok alderspensjon fra folketrygden. For sjette år på rad, var i 2021 andelen kvinner med redusert ytelse høyere enn andelen menn med redusert ytelse, hhv. 91 pst. og 89 pst. Over tid har andelen med redusert ytelse økt, fordi mottakerne i gjennomsnitt har høyere opptjening av rettigheter ved alderspensjon enn tidligere.

I 2021 mottok 5,8 pst. av innvandrere over 67 år supplerende stønad. Mottakerne er hovedsakelig innvandrere fra land med lite utbygde sikringssystemer i Afrika, Asia og Øst-Europa utenfor EU. Mange har bodd lenge nok i Norge til å ha fått norsk statsborgerskap. Blant mottakerne i desember 2021 var 69 personer født i Norge.

Utgiftene til supplerende stønad var 312,9 mill. kroner i 2021. Gjennomsnittlig årlig ytelse var 119 610 kroner i 2021. Både i nominelle og faste kroner har gjennomsnittlig ytelse gått ned over tid, fordi mottakerne i stadig større grad har andre inntekter ved siden av.

Antall personer med supplerende stønad, andel med redusert ytelse og gjennomsnittlig ytelse, gjennomsnitt for året. 2019–2021

Utgiftsutviklingen 2019–2021

Budsjettforslag for 2023

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Det legges til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere på 3 335 og en gjennomsnittlig ytelse på 130 434 kroner.

Utgiftsanslaget for 2023 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2022 og 2023. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2023 med 16 mill. kroner under kap. 667.

For 2023 foreslås en bevilgning på 435 mill. kroner.

Programkategori 09.70 Integrering og mangfold

Utgifter under programkategori 09.70 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.70 fordelt på postgrupper

Inntekter under programkategori 09.70 fordelt på kapitler

Kap. 670 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Allmenn omtale

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) skal sørge for iverksetting og oppfølging av integreringspolitikken, være pådriver og bidra til samordning av integreringsarbeidet.

IMDi skal legge til rette for rask og treffsikker bosetting samt sikring av god kvalitet i kvalifiserings- og integreringstilbudet. IMDi er et fagdirektorat og nasjonalt kompetansesenter med ansvar for integreringsfeltet. IMDi hadde 251 tilsatte per 31. desember 2021. Disse var lokalisert i Oslo (161 tilsatte) og Narvik (31 tilsatte). 59 minoritetsrådgivere var plassert på skoler rundt om i landet.

Rapportering, strategier og tiltak for 2023

IMDi sikrer iverksetting, oppfølging og samordning av integreringspolitikken. Koronapandemien og smittevernsrestriksjonene fikk store konsekvenser for deler av innvandrerbefolkningen. IMDi fikk en styrket koordineringsrolle under pandemien, og direktoratet har bidratt til bedre samhandling med aktuelle offentlige instanser. Det ble bl.a. iverksatt en rekke tiltak for å nå ut til alle deler av befolkningen med tilpasset og målrettet informasjon og for å gi gode kvalifiseringstilbud.

Styrt, spredt, rask og treffsikker bosetting

IMDi har det statlige ansvaret for bosetting av flyktninger og har samtidig en pådriverrolle på tvers av etater og forvaltningsnivå. For å ivareta helhetsperspektivet og sikre et koordinert bosettingsarbeid og implementering av bosettingspolitikken samarbeider IMDi med Utlendingsdirektoratet (UDI), Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Helsedirektoratet, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), Husbanken, kommuner og fylkeskommuner, statsforvaltere og kommunesektorens organisasjon (KS).

IMDi har i 2021 og 2022 hatt tett dialog og samarbeid med UDI om bosetting av flyktninger. Under pandemien har direktoratene samarbeidet om å finne løsninger for å kartlegge overføringsflyktninger og mottaksbeboere i tråd med gjeldende smittevernstiltak og dermed tilrettelegge for bosetting. I tillegg har det i 2022 vært et tett samarbeid om håndtering av store flyktningankomster fra Ukraina.

Treffsikker bosetting er et viktig mål og virkemiddel i integreringspolitikken. IMDi jobber med treffsikker bosetting på tre måter: gjennom arbeidet med anmodning om bosetting, kartlegging av flyktninger og treffsikker fordeling – som innebærer fordeling av rett person til rett kommune. På overordnet nivå er det særlig arbeidet med anmodning av bosettingskommuner som legger til rette for treffsikkerhet i bosettingsarbeidet. På individnivå er det både kartlegging av den enkelte flyktningen og den endelige tildelingen av bosettingskommune med relevant tilbud som spiller inn.

Gjennom kartlegging av kompetansen flyktningene har med seg, og andre forhold, skal IMDi sørge for at koblingen mellom den enkelte flyktning og bosettingskommunen er treffsikker. Kompetansen og yrkeserfaringen en flyktning allerede har, er viktig for tildeling av bosettingskommune og skal bidra til at flyktninger får relevante kvalifiseringsmuligheter og tjenestetilbud etter bosetting. Integreringsloven fordeler ansvaret for kompetansekartlegging av overføringsflyktninger, mens vertskommuner for mottak kartlegger mottaksbeboere. I tillegg kartlegger bosettingskommuner kompetansen til flyktninger som ikke har blitt kartlagt før bosetting.

Kvalifisering for varig tilknytning til arbeidslivet

Integreringspolitikken skal bidra til at innvandrere deltar i arbeids- og samfunnsliv. For å oppnå dette er det sentralt at nyankomne innvandrere blir tilbudt og gjennomfører kvalifisering som på sikt kan gi en varig tilknytning til arbeidslivet. Kvalifiseringstiltakene skal fylle gapet mellom kompetansen den enkelte har, og det arbeidsmarkedet trenger. IMDi skal gjøre aktører som skal tilby kvalifiseringstiltak, bedre i stand til å gjøre gode prioriteringer og utvikle god praksis. Det er mange ulike aktører på kvalifiseringsfeltet, og kvalifisering av nyankomne innvandrere skjer i skjæringspunktet mellom introduksjonsprogram, voksenopplæring, videregående opplæring, høyere utdanning, arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV og tilbud og aktiviteter i frivillig sektor. Det er et stort behov for samordning og samhandling mellom aktører, ordninger og virkemidler. Innsatsen til IMDi skal bidra til at kommunene og fylkeskommunene kan jobbe kunnskapsbasert. IMDi gjennomfører evalueringer og FoU-prosjekter for å ivareta god praksis på tvers av kommuner.

Introduksjonsordningen er det viktigste virkemiddelet for å kvalifisere nyankomne flyktninger til arbeid og til å forsørge seg selv. IMDi har i 2021 bidratt til å gjøre kvalifiseringstilbudene til nyankomne mer effektive og målrettede. Dette bl.a. gjennom det felles oppdraget med AVdir og HK-dir om å utvikle utdannings- og opplæringstjenester for ledige, permitterte og utsatte grupper på arbeidsmarkedet. Kommunene har fått tilbud om veiledning, og IMDi har bidratt til å sikre samordning på kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå. I tillegg har IMDi samarbeidet godt med kommunesektorens organisasjon (KS) og andre sentrale aktører i bosettingsarbeidet. Bosettings- og kvalifiseringsarbeidet har, som følge av koronapandemien og krigen i Ukraina, vært krevende i 2021 og 2022. I 2021 utviklet IMDi kompetansehevende tiltak og støtteverktøy for å bidra til implementering av integreringsloven.

Høy deltakelse i samfunnsliv

IMDi har en viktig oppgave i å styrke både rollen og kompetansen kommunene og frivillige har i integrerings- og inkluderingsarbeidet. IMDi skal bidra til økt deltakelse i og bruk av sivilsamfunnet for å oppnå målet om at flere innvandrere deltar i arbeids- og samfunnsliv. Pådriver- og samordningsrollen til IMDi er avgjørende bl.a. for å sikre at økonomiske virkemiddel, som tilskudd til frivillige organisasjoner, bidrar til økt samfunnsdeltakelse. Det pedagogiske virkemiddelet til IMDi består av veiledning til frivillige organisasjoner og kommuner som forvalter tilskudd til lokalt integreringsarbeid. Samarbeidet bidrar til at organisasjoner og kommuner drar nytte av erfaringsdeling seg imellom. IMDi har hatt løpende kontakt med kommunene det siste året, og har fulgt opp kommunene gjennom flere møter for å forbedre og standardisere praksis knyttet til tilskuddsforvaltning – særlig det som gjelder mål- og rapporteringspraksiser.

IMDi har fortsatt arbeidet med å forebygge negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, inkludert tvangsekteskap og kjønnslemlesting. Koronapandemien synliggjorde behovet og viktigheten av å ha et aktivt hjelpeapparat som forhindrer negativ sosial kontroll. IMDi har videreutviklet minoritetsrådgiverordningen som en permanent statlig tjeneste i 2021.

IMDi har i 2021 jobbet aktivt med formidling av bruk av tolk i offentlig sektor, særlig under koronapandemien, som førte til et stort informasjonsbehov blant innvandrere. Direktoratet har registrert en økning i bruken av fjerntolking, og særlig har skjermtolking hatt en oppgang. En økt bruk av skjermtolking fører til at tolker blir brukt mer effektivt og sikrer tilgang på gode tolketjenester over hele landet.

Post 01 Driftsutgifter

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er fagdirektorat, premissleverandør og utøvende organ for integreringspolitikken. IMDi samarbeider med sektormyndigheter, kommunene og fylkeskommunene.

Budsjettforslag 2023

Situasjonen i Ukraina og nærområdene er uforutsigbar, og det er svært stor usikkerhet knyttet til ankomstene i 2023. For at IMDi skal ha beredskap for å håndtere ankomstene, er det behov for å videreføre økt saksbehandlingskapasitet i virksomheten til arbeid med bosetting og kartlegging av flyktninger fra Ukraina, samt veiledning og oppfølging av kommuner og andre aktører. Derfor foreslår regjeringen å øke bevilgningen til IMDi med 54,9 mill. kroner.

Kvoten for antall overføringsflyktninger er foreslått redusert fra 3 000 til 2 000 i 2023. Bevilgningen er redusert med 3,2 mill. kroner til arbeid med uttak og bosetting av overføringsflyktninger.

Bevilgningen foreslås redusert med 0,1 mill. kroner som følge av gevinstrealisering knyttet til reduserte leiekostnader for statlige virksomheter og 1,1 mill. kroner knyttet til gevinstrealisering ved reduserte reiseutgifter. Bevilgningen under posten er redusert med 0,3 mill. kroner som følge av at det i saldert budsjett 2022 ble beregnet for mye i kompensasjonen ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse. Det vises til omtale under del 1, punkt 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer.

For 2023 foreslås en bevilgning på 353,6 mill. kroner.

Kap. 3670 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Kap. 671 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Kapittel 671 omfatter integreringstilskudd og særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige som går til kommuner for arbeidet med bosetting, kvalifisering og integrering av flyktninger. Kapittelet omfatter også ulike tilskuddsordninger hvor kommuner og fylkeskommuner kan søke om tilskudd til å styrke og videreutvikle kvalifiserings- og integreringsarbeidet samt midler til kommunesektorens organisasjon (KS) for deres arbeid på feltet. Videre ligger tilskudd til sivilsamfunn og frivillige organisasjoner på integreringsfeltet og tilskudd til kvalifiseringsordninger under dette kapittelet. Kapittelet omfatter også midler til forskning- og utvikling på integreringsfeltet og midler til digitaliseringsarbeid i regi av IMDi.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen skal benyttes til evalueringer, forskning og utviklingsprosjekter, informasjon og veiledning, og kunnskapsoppsummeringer for å utvikle og formidle kunnskap om integrering og mangfold. Bevilgningen dekker også ulike samarbeids- og rammeavtaler og forskningsprogram med integreringsfaglige tema, i tillegg til utvalgsarbeid.

Midlene har bidratt til å øke kunnskapen om integrering blant myndighetene og aktører med ansvar for integreringspolitikk. I tillegg har midlene bidratt til innsikt i innvandreres erfaringer med integreringsarbeidet. En del av midlene er benyttet til prosjekter som inngår i samarbeidsavtalen med Statistisk Sentralbyrå (SSB) om å utvikle og vedlikeholde statistikk og analyser som er relevante for innvandrings- og integreringspolitikken. Midlene på posten har òg gått til forskningsprogram om sivilsamfunnet og frivillig sektor i regi av NORCE Norwegian Research Centre og Institutt for samfunnsforskning (ISF), og til rammeavtaler med Norsk kompetansesenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) og Velferdsforskningsinstituttet NOVA. Utgifter til ekstremismekommisjonen, lovutvalget om negativ sosial kontroll, utvalget om integreringspolitikk og arbeidsinnvandrere og beregningsutvalget som kartlegger utgiftene kommunene har til bosetting og integrering av flyktninger og familiemedlemmer, ble også dekket av bevilgningen. Midlene har i tillegg bidratt til forskning på koronapandemien, relatert til personer med innvandrerbakgrunn. Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi) forskningsaktiviteter dekkes også av bevilgningen.

Budsjettforslag 2023

Statsforvaltningens direkte finansiering av offisiell statistikk skal samles på grunnbevilgningen til de berørte statistikkprodusentene. I den forbindelse foreslås bevilgningen redusert med 1,5 mill. kroner. Det foreslås å øke bevilgningen tilsvarende under Finansdepartementets kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 01 Driftsutgifter.

For 2023 foreslås en bevilgning på 61 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold

Bevilgningen på posten skal benyttes til å utvikle gode digitale verktøy som skal gjøre arbeidet med bosetting, kvalifisering og tilskuddsforvaltning enklere. IMDis digitale løsninger skal gi effektive systemer for brukerne, bidra til bedre resultater i integreringsarbeidet og sikre en mer enhetlig behandling av kommuner og flyktninger.

Midlene har bidratt til å ferdigstille en digital fagressurs for økt kvalitet i introduksjonsprogrammet. Det ble gjennomført omfattende endringer i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) som følge av ny integreringslov, samt nødvendige oppdateringer i overføringstjenesten mellom NIR og de kommunale fagsystemene. Midlene på posten har også gått til utvikling av ny tall- og statistikkløsning som skal måle gjennomføring og resultater av integreringsreformen. Bevilgningen dekker også videreutvikling av bosettingssystemet og arbeid med digitalisering av en rekke tilskuddsordninger, som vil gjøre arbeidet sikrere, mer oversiktlig og gi større forutsigbarhet.

Budsjettforslag 2023

For 2023 foreslås en bevilgning på 45,2 mill. kroner

Post 50 Norges forskningsråd

Bevilgningen på posten har gått til programmet Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) under Norges forskningsråd. Program om velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) i Forskningsrådet har gjennom flere år fått fram forskning av høy kvalitet og solide forskningsmiljø som blir brukt i utviklingen av integreringspolitikken. Forskningen fra programmet gir kunnskap om internasjonal migrasjon, etnisk og kulturelt mangfold og integrering i det norske samfunnet.

Budsjettforslag 2023

For å samle bevilgningene fra departementet som går til Norges forskningsråd foreslås bevilgningen på 10,4 mill. kroner overført til kap. 601, post 50 fra 2023.

Post 60 Integreringstilskudd

Hovedtrekk ved regelverket

Kommunene får integreringstilskudd ved bosetting av personer som får opphold som overføringsflyktninger eller på bakgrunn av søknad om asyl, og familiegjenforening med disse. Tilskuddsordningen skal også medvirke til å bosette eldre og personer med alvorlige, kjente funksjonsnedsettelser eller atferdsvansker.

Kommunene skal gjennomføre et målrettet bosettings-, kvalifiserings- og integreringsarbeid slik at flyktningene kan forsørge seg selv og ta del i samfunnet.

Tilskuddet skal gi en rimelig dekning av kommunenes gjennomsnittlige merutgifter til bosettings- og kvalifiseringsarbeidet i bosettingsåret og de fire neste årene.

Rapport

Rapporten for 2021 fra Beregningsutvalget, som årlig kartlegger de gjennomsnittlige utgiftene kommunene har til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag, viser at dekningsgraden for integreringstilskuddet var 97,3 pst. i 2021, mot 105,9 pst. i 2020.

Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall bosatte de siste årene. I 2021 ble det bosatt 4 489 flyktninger, av disse var 3 641 overføringsflyktninger. Koronapandemien og globale reiserestriksjoner førte til forsinkelser i bosettingsarbeidet, også i 2021. Evakuering av rundt 900 afghanere og oppmykning av globale reiserestriksjoner førte til økt bosetting mot slutten av 2021.

De høye ankomstene av flyktninger fra Ukraina har ført til en betydelig økning i bosettingsbehovet og antall bosatte i 2022.

Nøkkeltall for bosetting 2018–juni 2022

Målet er at introduksjonsprogrammet skal bidra til varig tilknytning til arbeid. Det er derfor særlig interessant å måle deltakelse i arbeid og utdanning ett eller flere år etter avsluttet introduksjonsprogram. Tabellen under viser andelen deltakere som var sysselsatt eller i utdanning (videregående nivå eller høyere) ett eller fem år etter avsluttet program. Tabellen viser også resultater direkte etter avsluttet program i 2021 og andelen som hadde grunnskole og videregående skole som del av sitt program i 2021.

Nøkkeltall for resultater i kvalifiseringsarbeidet (introduksjonsprogram)

Oppfølging og kontroll.

Kommunene skal ikke legge fram særskilt regnskap for integreringstilskuddet. Et beregningsutvalg kartlegger hvert år utgiftene kommunene har til bosetting og integrering. Gjennom denne kartleggingen blir det gitt en oversikt som viser om det er rimelig samsvar mellom tilskuddet og utgiftene til kommunene. Kartleggingen inkluderer bl.a. utgifter til integreringstiltak som introduksjonsprogram/introduksjonsstønad, barne- og ungdomsverntjenester, sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering og arbeidstrening, kommunale helsetjenester, sosialkontor/sosialtjenester, barnehager og integreringstiltak i grunnskolen.

Budsjettforslag 2023

Alle kommuner får tilskudd etter samme satsstruktur og nivå. Satsene er vist i tabellen.

Satser for integreringstilskudd

Ved bosetting av barn i barnehagealderen (0–5 år) får kommunene et engangstilskudd til særskilt tilrettelegging for barn av nyankomne innvandrere, for eksempel tospråklige assistenter. Satsen er foreslått til 27 100 kroner i 2023.

Ved bosetting av personer som har fylt 60 år, får kommunen et ekstra engangstilskudd. Satsen er foreslått til 176 000 kroner i 2023.

Ved bosetting av personer med alvorlig nedsatt funksjonsevne eller atferdsvansker kan kommunene få ekstra tilskudd på grunnlag av dokumenterte behov. Ordningen har to deler. Personer kan utløse enten tilskudd 1 eller tilskudd 2. Satsen for tilskudd 1 er foreslått til 196 400 kroner og satsen for tilskudd 2 til 1 520 000 kroner i 2023. Tilskudd 1 er et engangstilskudd, mens tilskudd 2 kan utbetales i inntil 5 år. Flyktninger som blir bosatt fra UDIs særskilte botilbud kan utløse tilskudd 2 i inntil 10 år. Enslige, mindreårige kan utløse tilskuddet til og med det året de fyller 20 år, selv om perioden for integreringstilskudd er ferdig.

Tilskudd til ressurskrevende tjenester, jf. Prop. 1 S (2021–2022) for Kommunal- og distriktsdepartementet, går også til ressurskrevende flyktninger. Innslagspunktet for 2023 er på 1 526 000 kroner.

Departementet foreslår nominell videreføring av tilskuddssatsene for integreringstilskuddet.

Kvoten for antall overføringsflyktninger er foreslått redusert fra 3 000 til 2 000 i 2023. Dette innebærer isolert sett en reduksjon i antall personer i målgruppen for tilskudd og bevilgningen på posten er redusert i tråd med dette.

I 2022 ble det besluttet at kommuner skal motta en kompensasjon på 50 000 kroner per vedtaksplass kommunene har blitt anmodet om og har stilt til rådighet, men som ikke er blitt benyttet. Det forutsettes at kommunene tar imot de flyktningene de får tildelt fra IMDi og at kommunene har startet med å bygge opp kapasiteten for disse plassene, jf. Prop. 78 S (2021–2022). Bevilgningen inkluderer midler til kompensasjonsordningen.

Økningen i bevilgningsbehovet på posten, sammenliknet med saldert budsjett 2022, skyldes i hovedsak en økning i antall personer i målgruppa for tilskudd som følge av de økte ankomstene av flyktninger fra Ukraina. Situasjonen i Ukraina og nærområdene er uforutsigbar, og det er svært stor usikkerhet knyttet til ankomstene i 2023.

For 2023 foreslås en bevilgning på 15,3 mrd. kroner.

Post 61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger

Hovedtrekk ved regelverket

Kommunene får et særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger. Enslige mindreårige skal bosettes så raskt som mulig i gode bo- og omsorgstilbud tilpasset den enkelte ungdommen og lokale forhold.

Det blir utbetalt en høyere sats til og med det året barnet fyller 16 år, og en lavere sats fra og med det året ungdommen fyller 17 år. Tilskuddet blir differensiert ut fra den måneden barnet blir bosatt, og det blir utbetalt til og med det året den enslige, mindreårige fyller 20 år.

Rapport

I 2021 var det svært få enslige mindreårige i målgruppen for integreringstilskuddet. Det er derfor ikke utarbeidet en særskilt rapport for kommunenes utgifter for enslige mindreårige i 2021. Enslige mindreårige inngår i det totale resultatet for dekningsgraden av integreringstilskuddet på 97,3 pst. i 2021.

I 2021 ble det bosatt 108 enslige mindreårige. Ventetiden for enslige mindreårige fra vedtak til bosetting var på 3,1 måneder i 2021. For mer informasjon se tabell Nøkkeltall for bosetting 2018–juni 2022.

Oppfølging og kontroll.

Kommunene skal ikke legge fram særskilt regnskap for særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Et beregningsutvalg kartlegger utgiftene kommunene har til bosetting og integrering. Gjennom denne kartleggingen blir det gitt en oversikt som viser om det er rimelig samsvar mellom tilskuddet og utgiftene til kommunene.

Budsjettforslag 2023

Departementet foreslår nominell videreføring av tilskuddssatsene.

Økningen i bevilgningsbehovet på posten, sammenliknet med saldert budsjett 2022, skyldes i hovedsak en økning i antall personer i målgruppa for tilskudd som følge av de økte ankomstene av flyktninger fra Ukraina. Situasjonen i Ukraina og nærområdene er uforutsigbar, og det er svært stor usikkerhet knyttet til ankomstene i 2023.

Satsene for særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger i 2023 er foreslått til 1 118 000 kroner til og med det året personen fyller 16 år, og 705 000 kroner fra og med det året personen fyller 17 år.

For 2023 foreslås en bevilgning på 1,4 mrd. kroner.

Post 62 Kommunale integreringstiltak

Tilskuddsposten består av seks tilskuddsordninger i 2023: Jobbsjansen, tilskudd til områdesatsinger, tilskudd til utvikling av kommunale kvalifiserings- og integreringstiltak, tilskudd til nasjonalt bo- og støttetilbud for unge over 18 år som er utsatt for tvangsekteskap eller æresrelatert vold, tilskudd til kvalifiseringstiltak i integreringsmottak og tilskudd til tilrettelagt fag- og yrkesopplæring for voksne innvandrere.

Rapport

Jobbsjansen

Formålet med Jobbsjansen er å øke sysselsettingen blant innvandrerkvinner som står langt fra arbeidsmarkedet, og som har behov for grunnleggende kvalifisering for å komme i jobb eller ordinær utdanning. Jobbsjansen skal, gjennom individuelt tilpasset program, gi styrkede kvalifikasjoner for varig tilknytning til arbeidslivet og økonomisk selvstendighet.

I tidsperioden 2022–2025 blir det også prøvd ut en per capita-modell for finansiering av Jobbsjansen. Forsøket skal gi kunnskap om en slik finansieringsmodell er mer forutsigbar og gir mindre administrasjon for prosjektkommunene og deltakerne, og som dermed kan sikre at flere nye deltakere og kommuner kan bli innlemmet i ordningen. IMDi forvalter ordningen med Jobbsjansen.

I statsbudsjettet for 2021 ble det satt av 110,3 mill. kroner til Jobbsjansen. Tilskuddsrammen ble senere økt med 25 mill. kroner, jf. Prop. 79 S (2020–2021) Økonomiske tiltak i møte med pandemien. Målgruppen for Jobbsjansen ble utvidet til å inkludere innvandrerkvinner i husholdningen som mottar offentlige ytelser pga. koronapandemien, herunder arbeidsledighet, permittering, konkurs av næringsvirksomhet som omfattes av Jobbsjansen.

I 2021 fikk IMDi 41 søknader om Jobbsjansen-prosjekt, og alle ble innvilget. 30 av de 41 innvilgede prosjektene var videreføring fra 2020. Prosjektene tilbyr differensierte kvalifiseringsløp som dekker behovet deltakerne har for formell kompetanse og arbeidsrettet kvalifiseringskurs/-praksis.

I 2021 var det totalt 517 deltakere som avsluttet Jobbsjansen, og av disse gikk 79 pst. over i arbeid eller utdanning. Dette er en økning på 5 pst. sammenlignet med resultatene i 2020.

Områdesatsing

Områdesatsinger er et virkemiddel for å bedre miljø, boforhold og levekår i utsatte byområder. Fokuset i satsingene har særlig handlet om å forbedre oppvekstsvilkår for barn og unge, men er også rettet inn mot økt sysselsetting, bedre folkehelse, økt deltakelse, inkluderende bomiljø og kriminalitetsforebyggende arbeid.

Total bevilgning for områdesatsingene var i 2021 på 36,7 mill. kroner. 35,7 mill. kroner var øremerket områdesatsingene i Oslo og 1 mill. kroner til områdesatsingen i Strømsø i Drammen.

Utvikling av kvalifiserings- og integreringstiltak

Formålet med ordningen er å øke kvaliteten og forbedre resultatene i kommunenes og fylkeskommunenes kvalifiserings- og integreringsarbeid med sikte på å få målgruppen ut i arbeid eller utdanning. Tilskuddsordningen skal bidra til kunnskaps- og metodeutvikling av nasjonal interesse med overføringsverdi til andre kommuner og fylkeskommuner. Målgruppen er innvandrere. Nyankomne innvandrere som er omfattet av introduksjonsloven (jf. §§ 2 og 17) og integreringsloven (jf. §§ 9 og 28) prioriteres.

Ordningen består av sju delområder. Forsøk med å utvikle en nasjonal samarbeidsmodell for fag- og yrkesopplæring var et nytt delområdet fra 2022. Det skal etableres modeller for samarbeid mellom kommuner, fylkeskommuner, Nav og andre relevante arbeidsgiverorganisasjoner for å lage et god tilbud til personer som har for svake norskferdigheter til å følge ordinær opplæring uten tilrettelegging. Forsøket gjennomføres i utvalgte fylkeskommuner og kommuner.

I 2021 ble det til sammen gjennomført 67 prosjekter. Prosjektene tester bl.a. ut ulike modeller for å gi nyankomne innvandrere mer formell kompetanse. I tillegg har IMDi hatt møte med et utvalg av fylkeskommuner og formidlet informasjon om de kommunale prosjektene i de enkelte fylkene.

I 2022 kunne kommunene søke om prosjektmidler til sju delområder. Det foreslås at kommunene kan søke om prosjektmidler til tilsvarende delområder i 2023:

1. Lengre kvalifiseringsløp (4 år) etter gjennomført 3-årig introduksjonsprogram

2. Modeller for arbeidsrettet kvalifisering i samarbeid med sosiale entreprenører

3. Arbeidsmåter i norskopplæringen

4. Kvalitet i innhold i introduksjonsprogrammet

5. Innovative løsninger i introduksjonsordningen og opplæring i norsk og samfunnskunnskap som medvirker til overgang til arbeid og/eller utdanning etter avsluttet løp

6. Utvikling av tiltak som gir psysisk støtte

7. Forsøk med å utvikle en nasjonal samarbeidsmodell for fag- og yrkesopplæring.

Det nasjonale bo- og støttetilbudet for personer over 18 år som er utsatt for tvangsekteskap eller æresrelatert vold

Formålet med bo- og støttetilbudet er å gi brukerne hjelp innenfor trygge rammer til reetablering og til å kunne leve et så normalt liv som mulig. Tilbudet skal være et tillegg til kommunenes lovpålagte hjelpetilbud og tjenester. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har et overordnet ansvar for støttetilbudet. Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse koordinerer og administrerer tilbudet. Kommunene har det operative ansvaret for innhold og drift av det enkelte tilbudet.

I 2021 fikk 31 personer tildelt plass i botilbud i fem ulike kommuner. I botilbudet får beboerne miljøterapeutisk oppfølging, etablert kontakt med aktuelle tjenester i kommunen, kontakt med frivillige fra ulike aktuelle organisasjoner, samt tilbud om deltakelse i nettverk for beboere og tidligere beboere.

Kvalifiseringstiltak i integreringsmottak

Integreringsmottak er et botilbud for asylsøkere som har fått eller med stor sannsynlighet vil få opphold. Integreringsmottak skiller seg fra andre mottak ved at alle beboere over 18 år får tilbud om, og forplikter seg til å delta i, et fulltidsprogram. Tilbudet skal omfatte opplæring i norsk, kultur- og samfunnskunnskap, arbeidsretta aktiviteter i tillegg til kompetansekartlegging og karriereveiledning.

Tilskuddet skal bidra til at beboere i integreringsmottak får et fulltidsprogram som er tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov for grunnleggende kvalifisering. Kommuner som har etablert integreringsmottak etter avtale med IMDi kan søke tilskuddet. Tilskuddet tildeles kommunene basert på antall plasser i integreringsmottaket.

I 2022 er det to integreringsmottak, et i Kristiansand og et i Steinkjer. I 2021 deltok 173 personer i fulltidsprogram. 92 flyktninger ble bosatt fra integreringsmottak.

Tilrettelagt fag- og yrkesopplæring for voksne innvandrere

Tilskuddet skal stimulere til etablering og gjennomføring av tilbud om tilrettelagt fag- og yrkesopplæring for voksne innvandrere som har rett til videregående opplæring, men som har for svake norskferdigheter til å følge ordinær opplæring uten tilrettelegging. Deltakere rekrutteres fra introduksjonsprogrammet, blant NAVs brukere og fylkeskommunens søkere. Tilskuddsordningen skal bidra til å dekke merutgifter ved tilretteleggingen. Fylkeskommuner kan søke om tilskuddet. Ordningen forvaltes av IMDi.

I 2021 var det totalt 750 voksne innvandrere som deltok i ordningen, av disse var 20 pst. deltakere i introduksjonsprogram. Dette er en økning med 7 pst. fra 2020. I 2021 fikk ti fylkeskommuner tildelt midler. Fylkeskommunene som har fått midler har etablert samarbeid med kommuner, NAV og arbeidsgivere.

Budsjettforslag 2023

For 2023 foreslås en bevilgning på 243,5 mill. kroner til kommunale integreringstiltak. Tabellen nedenfor viser fordeling av midlene mellom de ulike tilskuddsordningene.

Fordeling av midler til kommunale integreringstiltak

Midlene til Områdesatsing fordeles som følger: 18,4 mill. kroner til Oslo indre øst, 15,4 mill. kroner til Oslo sør, 2,9 mill. kroner til Groruddalen i Oslo og 1 mill. kroner til Strømsø i Drammen.

Post 70 Bosettingsordningen og integreringstilskudd

Midlene på posten skal benyttes til det samlede arbeidet kommunesektorens organisasjon (KS) gjør på flyktningfeltet. Formålet er å sikre kunnskapsgrunnlag og samarbeid mellom staten og KS om bosetting og kvalifisering av flyktninger.

Midlene ble brukt til kommunesektorens organisasjon (KS) sin oppfølging av tilskuddsordninger, deltakelse i Beregningsutvalget og i Nasjonalt utvalg for bosetting. KS deltar også i fylkesvise møter for å vurdere anmodning om bosetting i den enkelte kommune. KS har òg vært i referansegruppen for ulike FoU-prosjekt i regi av IMDi. I tillegg ble midlene brukt til samarbeid med IMDi og UDI, jf. Samarbeidsavtalen om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering og nedleggelse av asylmottak.

Budsjettforslag 2023

For 2023 foreslås en bevilgning på 2,5 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner

Tilskuddsposten består av tre tilskuddsordninger i 2023: tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner, tilskudd til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet og tilskudd til norskopplæringsordningen.

Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner

Formålet med tilskuddsordningen er å øke arbeids- og samfunnsdeltakelsen blant personer med innvandrerbakgrunn. Målgruppen for ordningen er innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre, beboere i statlig mottak for asylsøkere og øvrig befolkning i lokalsamfunn. Tilskuddsordningen skal bl.a. støtte tiltak som stimulerer til fellesskap, tillit og tilhørighet, frivillig norsk- og engelsktrening samt tiltak rettet mot frihet fra negativ sosial kontroll og forebygging av utenforskap. Tilskuddet skal også gå til å styrke små og nyetablerte organisasjoner på integreringsfeltet.

Frivillige organisasjoner kan søke om tilskudd. Tilskuddsordningen forvaltes av IMDi og 40 utvalgte kommuner. Antall kommuner som forvalter ordningen ble utvidet fra 20 til 40 kommuner i 2022.

Det ble bevilget 106,2 mill. kroner til tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner i 2021. IMDi har veiledet kommunene og lagt til rette for erfaringsdeling knyttet til forvaltningen av tilskuddsordningen. Tilskuddsordningen har ulike delmål som støtter forskjellige aktiviteter til innvandrere og deres barn. Det er bl.a. gitt støtte til informasjon om norsk samfunnsliv, norsktrening, og til forebyggende tiltak mot rasisme, diskriminering, negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Det er i tillegg gitt støtte til tiltak og aktiviteter som bidrar til at innvandrere og barna deres i større grad deltar på møteplasser og aktiviteter i regi av frivillige organisasjoner i lokalsamfunnet. Både i 2020 og 2021 påvirket koronapandemien i stor grad gjennomføringen av prosjektene. Generelt deltok færre enn normalt per aktivitet på grunn av smitteverntiltak, og flere prosjekt måtte utsettes eller avlyses. Flere prosjekt ble også endret underveis. Samtidig bidro pandemien til utvikling av innovative prosjekt og utvikling av nye digitale tilbud og verktøy, som igjen bidro til å nå flere enn ved fysisk deltakelse.

I forbindelse med pandemien ble det i 2021, i tillegg, bevilget 40 mill. kroner i ekstraordinært tilskudd til informasjonstiltak om koronaviruset for innvandrerbefolkningen i regi av frivillige organisasjoner. I 2021 mottok 146 frivillige organisasjoner midler over det ekstraordinære tilskuddet. Organisasjonene har utarbeidet informasjonsmateriell til eget bruk og delt informasjon via egne hjemmesider, radiokanaler, telefon og digitale og fysiske møter. Gjennom jevnlig dialog med tilskuddsmottakere har IMDi formidlet informasjon fra myndighetene og fått verdifulle innspill til utfordringer blant innvandrerbefolkningen knyttet til pandemien. Både ekspertgrupper, forskere og Koronakommisjonen trekker frem innsatsen til frivilligheten som viktig under pandemien.

Tilskudd til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet

Tilskuddsordningen til nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet skal medvirke til bedre kunnskap om integrering i befolkningen, herunder kunnskap om muligheter og utfordringer ved integreringsprosessen. Den skal bidra til økt tillit og tilhørighet til det norske samfunnet blant voksne, barn og unge med innvandrerbakgrunn og øvrig befolkning. I tillegg skal den bidra til økt deltakelse og representasjon blant voksne, barn og unge med innvandrerbakgrunn på ulike samfunnsarenaer. Tilskuddsmottakerne er organisasjoner navngitt i Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjettproposisjon. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet forvalter tilskuddsordningen og skal føre kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene for tilskuddsordningen.

Det ble bevilget 37,5 mill. kroner til ordningen i 2021 fordelt på 14 nasjonale ressursmiljø. De nasjonale ressursmiljøene har bidratt med kunnskap og kompetanse i kontakt med offentlige instanser, næringsliv og internasjonale organisasjoner. Organisasjonene har i 2021 bl.a. bidratt til råd- og veiledningstjenester som språkkurs og arbeidskvalifiserende tiltak, og krise- og konflikthåndtering for enkeltindivider og grupper utsatt for diskriminering, utenforskap og vold i nære relasjoner.

Tilskudd til norskopplæringsordningen

Tilskudd til klippekortordning, nå norskopplæringsordning, ble etablert i 2021. Formålet er å gi et målrettet og fleksibelt tilbud til innvandrere som har behov for å styrke norskferdighetene sine uavhengig av innvandringsårsak og botid. Ordningen skal bidra til at deltakerne på sikt når norsknivå B1 eller høyere. Ordningen skal også bidra til innovasjon i metoder for norskopplæring der frivillige organisasjoner og offentlige og private aktører samarbeider. Ordningen er et supplement til tilbud om norskopplæring som kommunene tilbyr gjennom integrerings- og introduksjonsloven. IMDi forvalter ordningen.

Det ble bevilget 30 mill. kroner til ordningen i 2021. Midlene gikk til i overkant av 3 000 klippekort/opplæringstilbud. Hvert klippekort gir deltakeren 80–100 timer lærerstyrt norskundervisning fra godkjente tilbydere. Midlene ble fordelt på 15 unike tilbydere, både store og små private tilbydere og frivillige organisasjoner. Det har vært stor pågang av deltakere. Ordningen følgeevalueres.

Budsjettforslag 2023

Det er foreslått å avvikle noen navngitte enkelttilskudd i budsjettet for 2023. Midlene 11,2 mill. kronerf oreslås overført til søkbare ordninger under denne posten. For nærmere omtale se kap. 671, post 73.

For 2023 foreslås en bevilgning på 210,1 mill. kroner på posten med følgende fordeling:

• 132,5 mill. kroner til tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner

• 37,5 mill. kroner til tilskudd til nasjonale ressursmiljø

• 40 mill. kroner til tilskudd til norskopplæringsordningen.

Post 72 Kvalifiseringsordninger for tolker

Bevilgningen skal finansiere den faglige og administrative gjennomføringen av autorisasjonsprøven for tolker og annen utdanning og kvalifisering av tolker. Formålet med ordningen er å få flere kvalifiserte tolker i offentlig sektor. Høgskulen på Vestlandet, OsloMet og Samisk høyskole mottar tilskudd over ordningen.

IMDi er nasjonalt fagdirektoratet for tolking i offentlig sektor som arbeider med å øke kvaliteten og tilgangen på kvalifiserte tolker over hele landet. Et etablert og velfungerende kvalifiseringssystem for tolker, et moderne og brukervennlig Nasjonalt tolkeregister og et strategisk og systematisk kunnskapsarbeid er grunnpilarene for videreutvikling av feltet.

Stortinget vedtok i 2021 loven om offentlige organers ansvar for bruk av tolk (tolkeloven) og IMDi har i 2021 hatt økt fokus på arbeid med innføring av loven. Som en del av arbeidet med å sikre kvalifiserte tolker til bruk av offentlige myndigheter, drifter IMDi Nasjonalt tolkeregister, der kvalifiserte tolker kan registreres. Tolkene er kvalifiserte på ulike prøver og utdanningsordninger. Tallet på tolker i Nasjonalt tolkeregister har økt kraftig i 2021. Tallet på oppføringer har økt med 18 pst sammenlignet med 2020, og i 2021 var det 1948 oppføringer i 74 språk i registeret.

Budsjettforslag 2023

For 2023 foreslås en bevilgning på 20,2 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd

Bevilgningen blir brukt til tilskuddsordning for tiltak for økt etnisk mangfold i arbeidslivet, til deltakelse i nasjonale og internasjonale kunnskapsforum, til arbeid mot negativ sosial kontroll og til enkelte navngitte tilskudd.

Det ble utbetalt nærmere 4 mill. kroner over tilskuddsordning for tiltak for økt etnisk mangfold i arbeidslivet. Tilskuddet skal stimulere private og offentlige arbeidsgivere til større bevissthet om etnisk mangfold som ressurs, og støtte tiltak for økt rekruttering av innvandrere og bedre bruken av deres kompetanse. Midlene gikk til 16 ulike tiltak fordelt mellom ulike bransjer og aktører.

I 2021 ble det bevilget 0,2 mill. kroner til deltakelse i kunnskapsforumet Konsortium for forskning på terrorisme og internasjonal kriminalitet. Det ble bevilget 0,5 mill. kroner til Transatlantic Council on Migration. Deltakelse i forumene har gitt tilgang til ny forskning, seminar og nettverk til nytte for politikkutviklingen på integreringsfeltet.

Det ble bevilget 2,5 mill. kroner til TV 2 Skole i 2021. TV 2 Skole har produsert sendinger og opplæringsopplegg for voksne nyankomne flyktninger fra 2016. Formålet er å gjøre norskopplæring mer tilgjengelig for flyktninger i mottak.

I 2021 ble det bevilget 2,7 mill. kroner til mentorordningen mot negativ sosial kontroll. Av disse midlene gikk 2 mill. kroner til «Mentorfamilie» i regi av Oslo Røde Kors og 0,7 mill. kroner til brukernettverket «Sammen» i regi av Oslo Krisesenter. Det ble i tillegg bevilget 2,2 mill. kroner til arbeidet mot negativ sosial kontroll og tiltak 14 og 23 i handlingsplanen Retten til å bestemme over eget liv. Tiltak 14 omhandlet utvikling for ressurspersoner fra berørte miljøer og tiltak 23 omhandlet å styrke lokal og regional samordning i arbeidet mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Enkelttilskudd til frivillige organisasjoner

Det ble utbetalt følgende til frivillige organisasjoner på posten:

• 1 mill. kroner til Peace Painting

• 1 mill. kroner til SOS Barnebyer – prosjektet Sammen

• 8 mill. kroner til Språkopplæringsprogrammet KIA Velferd

• 1,3 mill. kroner til Kirkens bymisjon Trondheim – Søster til søster

Midlene til ovennevnte organisasjoner videreføres ikke som navngitte enkelttilskudd i budsjettet for 2023. Organisasjonene kan søke om støtte gjennom allerede eksisterende ordninger, se omtale under kap. 671, post 71.

IMDi har brukt 0,5 mill. kroner til arrangementet Til Topps i 2021. Øremerking av tilskudd til dette arrangementet videreføres ikke i 2023.

Budsjettforslag 2023

Det foreslås å omdisponere 11,2 mill. kroner fra navngitte enkelttilskudd til eksisterende søkbare tilskuddsordninger under kap. 671, post 71.

For 2023 foreslås en bevilgning på 18,9 mill. kroner. Midlene fordeles som følger:

• 10 mill. kroner til tilskuddsordninger for tiltak for økt etnisk mangfold i arbeidslivet

• 3,5 mill. kroner til mentorordningen mot negativ sosial kontroll. 2 325 000 kroner til Røde Kors for drift av en mentorfamilieordning og 1 155 000 kroner til Oslo Krisesenter for drift av mentornettverket «Sammen»

• 2,5 mill. kroner til TV 2 Skole

• 0,5 mill. kroner til Transatlantic Council on Migration

• 0,2 mill. kroner til Konsortium for forskning på terrorisme og internasjonal kriminalitet

• 2,3 mill. kroner til arbeid mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Midlene skal gå til Regionale ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) sitt arbeid med kompetanseheving i regi av regionale nettverk og til opplæringstilbudet Endringsagenter.

Kap. 3671 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Post 04 Tilskudd til integreringsprosjekt i asylmottak i regi av frivillige organisasjoner, ODA-godkjente utgifter

En del innenlandske utgifter til mottak av asylsøkere og flyktninger i Norge kunne tidligere, i samsvar med daværende statistikkdirektiv fra OECD/DAC (Development Assistance Committee), godkjennes som offisiell utviklingshjelp. I tråd med nytt klargjøringsdokument fra OECD/DAC kan noen midler til integreringstiltak i asylmottak under kap. 671, post 71 føres som ODA-godkjente utgifter. For 2023 foreslår departementet at 12,2 mill. kroner av utgiftene knyttet til integreringstiltak i asylmottak blir rapportert inn som utviklingshjelp.

Kap. 672 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Allmenn omtale

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har vært en, og er en sentral aktør i arbeidet med implementering av Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven). Dette gjelder særlig iverksetting av revidert læreplan i norsk og samfunnskunnskap, samt iverksetting og videreutvikling av standardiserte element i introduksjonsprogrammet og digital ressurs med lett tilgjengelige kvalitetsstandarder, faglige anbefalinger og verktøy til bruk for kommunene. Det gjelder også støtte og veiledning til fylkeskommunene som har ansvar for å sørge for tilbud om karriereveiledning for personer i målgruppen for introduksjonsprogram. Under pandemien har HK-dir, i samarbeid med IMDi, sørget for informasjon og veiledning ut til kommunene og fylkeskommunene om integreringspakkene og midlertidig lov om tilpasninger i integreringsloven.

HK-dir spiller videre en sentral rolle for å sørge for høy kvalitet i gjennomføringen av prøver i norsk, samfunnskunnskap og statsborgerprøven. Dette er avgjørende for påliteligheten og statusen til prøvene, og for rettssikkerheten til kandidatene.

Post 21 Særskilte driftsutgifter

Bevilgningen skal gå til å utvikle kompetanse, metoder og læringsressurser for den obligatoriske opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, og utgiftene som HK-dir har knyttet til dette. Videre skal bevilgningen bl.a. benyttes til etter- og videreutdanning for lærere i norsk og samfunnskunnskap og til karriereveiledning i integreringsmottak.

Videreutdanning av lærere i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven

Det er etablert en stipendordning for lærere i norsk som andrespråk. Det var én utlysning av stipend i 2021. 71 lærere fra 68 kommuner og 3 private tilbydere fikk innvilget stipend. Det er etablert fem videreutdanningstilbud ved tre universitet og høyskoler med 30 studiepoeng i faget norsk som andrespråk. Institusjonene mottok tilskudd til gjennomføring av studiene. Det er god geografisk spredning i tilbudene og det er med på å sikre at deltakere over hele landet på sikt får opplæring av lærere med kompetanse til å undervise voksne innvandrere i norsk som andrespråk.

Karriereveiledning og støtte og veiledning til fylkeskommuner som skal drive karriereveiledning for nyankomne flyktninger

Med integreringsloven ble det lovfestet rett og plikt til å gjennomføre karriereveiledning for personer i målgruppen for introduksjonsprogram. I 2021 mottok i underkant av 80 pst. av personene i målgruppen for introduksjonsprogram karriereveiledning. Karriereveiledning er også et tilbud for beboere i integreringsmottak. I integreringsmottak i 2021 ble det registrert 253 individuelle veiledninger, 67 gruppeveiledninger og 214 andre aktiviteter som for eksempel samarbeidsmøter med Nav og andre aktører, skole- og bedriftsbesøk. Fylkeskommunene skal sørge for tilbudet, og HK-dir støtter og veileder dem i tjenesteutviklingen.

Budsjettforslag 2023

For 2023 foreslås en bevilgning på 80,8 mill. kroner.

Post 22 Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Bevilgningen skal gå til å dekke utgiftene som Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har til å veilede og informere om prøver, utvikle og vedlikeholde prøver i norsk og samfunnskunnskap, gjennomføre prøvene og til sensur og tilbakemelding til opplæringsstedene om resultatene. Arbeidet inkluderer også statsborgerprøven. Formålet med prøvene er å gi voksne innvandrere mulighet til å vise og dokumentere ferdigheter i norsk og samfunnskunnskap.

Tall fra SSB viser at det i 2021 var avlagt 36 445 delprøver i norsk, fordelt på 11 212 muntlige og 25 233 skriftlige delprøver. Disse tallene inkluderer bare personer som har rett eller plikt til å avlegge prøver i norsk i henhold til integreringsloven eller introduksjonsloven. 45,4 pst. av de som gikk opp til delprøven i muntlig kommunikasjon, fikk nivå B1 eller høyere, en økning på 4,3 prosentpoeng fra 2020. Blant deltakerne i 2021 var det fremdeles en stor overvekt (87 pst.) som var omfattet av den gamle introduksjonsloven.Den skriftlige norskprøven er sammensatt av tre delprøver: lytteforståelse, leseforståelse og skriftlig fremstilling. Andelen med nivå B1 eller B2 var 45,2 pst. på delprøven i lytteforståelse, 46,7 pst. i leseforståelse og 40,5 pst. i skriftlig fremstilling. Dette er en reduksjon på 0,4 prosentpoeng i lytteforståelse, en økning på 6,3 prosentpoeng i leseforståelse, og en økning på 3,7 prosentpoeng i skriftlig framstilling fra 2020. Den nasjonale målsettingen for opplæringen i norsk er at 90 pst. av deltakerne oppnår B1 eller høyere på muntlig prøve og at 70 pst. skal oppnå B1 eller høyere på de skriftlige norskprøvene.

Videre ble det gjennomført 14 489 prøver i samfunnskunnskap av 13 253 kandidater. 84 pst. bestod prøven, som er lik andel som bestod prøven i 2020. Disse tallene inkluderer alle kandidater som gikk opp til prøven. 10259 prøver ble gjennomført av personer som har rett eller plikt til å avlegge prøve i samfunnskunnskap i henhold til integreringsloven eller introduksjonsloven, og 81,3 pst. bestod prøven. Den nasjonale målsettingen for opplæringen i samfunnskunnskap er at 90 pst. eller mer skal bestå prøven.

I 2021 var det 9 591 kandidater som gjennomførte 10 600 statsborgerprøver. 91 pst. av kandidatene bestod prøven. Dette økning fra 2020, hvor 88 pst. bestod prøven.

HK-dir har utviklet nye læreplaner i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven. For å bidra til å sikre god innføring av de nye læreplanene lokalt, har det blitt utviklet kompetansepakker som opplæringsstedene kan benytte. Erfaringene fra modulforsøket er ført videre i Fullføringsreformen (Meld. St. 21 (2020–2021)) der modulstrukturert opplæring er vedtatt som normalordning for voksne.

Koronapandemien påvirket norskopplæringen også i 2021, og bruk av nettbaserte læremidler var sentralt for å gi deltakerne et godt læringsutbytte. Det ble bevilget 10 mill. kroner til økt bruk av nettbasert norskopplæring også i 2021, ved å gjøre nettbasert norskopplæring og øvrige nettbaserte læringsressurser gratis tilgjengelig for målgruppen for opplæring i norsk etter introduksjons-/integreringsloven. En målsetting med ordningen var å bidra til mer fleksibilitet og innovasjon i den kommunale norskopplæringen.

Budsjettforslag 2023

Det må anskaffes et nytt prøvesystem for prøver i norsk og samfunnskunnskap, herunder statsborgerprøven, ettersom eksisterende avtale utløper. Det foreslås å bevilge 24,2 mill. kroner til anskaffelse og etablering av nytt prøvesystem.

For 2023 foreslås en bevilgning på 61,4 mill. kroner på posten.

Post 60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Hovedtrekk ved regelverket

Bevilgningen skal dekke tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for asylsøkere i mottak. Formålet med tilskuddet er å gi asylsøkere tidlig kjennskap til det norske språk og samfunnsliv. Asylsøkere som bor i mottak og er over 18 år, har plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Vertskommuner for mottak er ansvarlig for tidlig kvalifisering etter integreringsloven, og skal tilby asylsøkere 175 timer opplæring i norsk og 25 timer opplæring i samfunnskunnskap. Opplæringen i samfunnskunnskap skal være tilpasset deltakergruppen og tilbys på et språk som deltakerne forstår. Vertskommunen skal sørge for at opplæringen blir gitt så snart som mulig etter at asylsøkere i målgruppen er registrert i mottak i kommunen. Vertskommunene for asylmottak mottar tilskudd for antall personer i målgruppa for opplæring.

Bevilgningen dekker også tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap til personer som har fått en oppholdstillatelse som nevnt i integreringsloven § 27, og til personer som har fått innvilget oppholdstillatelse som nevnt i introduksjonsloven § 17 første ledd før 1. januar 2021. Formålet med tilskuddet er at kommunene og/eller fylkeskommuner gir opplæring til voksne innvandrer med plikt og/eller rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, slik at de lærer tilstrekkelig norsk og får nødvendig kunnskap om samfunnet til å kunne fungere i arbeids- og samfunnsliv. Tilskuddet skal også gå til gjennomføring av prøver i norsk og samfunnskunnskap. Innvandrere mellom 18 og 67 år som har fått innvilget oppholdstillatelse som nevnt i integreringsloven § 27 har rett og plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Kravet i integreringsloven er at den enkelte skal nå et individuelt bestemt nivå i norsk. Varigheten på opplæringen i norsk blir differensiert, avhengig av den enkeltes utdanningsbakgrunn. Kommune og/eller fylkeskommune som gjennomfører opplæringen mottar tilskudd per person som er registrert som deltakere i opplæring. Tilskuddet utbetales over tre år.

Flyktninger fra Ukraina med midlertidig kollektiv beskyttelse har rett, men ikke plikt, til opplæring i norsk i inntil ett år. Personer med denne tillatelsen har ikke rett eller plikt til opplæring i samfunnskunnskap. Kommunene mottar tilskudd i ett år for opplæringen.

Tilskuddene skal videre stimulere til effektivitet, gjennomstrømning og resultat i opplæringen.

Rapport

Norskopplæring for asylsøkere i mottak

I 2021 fikk 419 av 553 asylsøkere i målgruppen norskopplæring i mottak. Andelen asylsøkere som deltok i opplæringen har økt fra 51 pst. i 2020 til 76 pst. i 2021.

Opplæring i norsk kultur og norske verdier

I 2021 ga totalt 13 kommuner tilbud om opplæring i norsk kultur og norske verdier, inkludert vertskommuner for integreringsmottak. Totalt deltok 242 av 547 asylsøkere i målgruppen i opplæringen. 44 pst. av asylsøkere i målgruppen for opplæring i samfunnskunnskap deltok i opplæringen i 2021, mot 36 pst. i 2020.

Opplæringen i norsk kultur og norske verdier er fra 1. januar 2022 innlemmet i opplæring i samfunnskunnskap for personer med oppholdstillatelse, til én ordning. Opplæringen i samfunnskap er samtidig økt fra 50 til 75 timer, fordelt på 3 moduler. Asylsøkere har fra 1. januar 2022 plikt til å gjennomføre 25 timer av opplæringen i mottak og 50 timer etter innvilget oppholdstillatelse.

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap

I 2021 deltok 21 497 innvandrere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne. Det er over fire tusen færre deltakere enn året før. Reduksjonen skyldes at det er færre personer i målgruppen for opplæring i 2021 sammenlignet med 2020.

Tilbudet skal gis så snart som mulig og senest innen tre måneder etter folkeregistrering i kommunen eller at krav om deltakelse blir fremsatt. Blant de nesten 5 000 personene som fikk rett og plikt til opplæring i 2020, startet 48 pst. i norskopplæringen innen 3 måneder, mot 52 pst. året før.

Oppfølging og kontroll

Kommunene skal ikke legge fram særskilt regnskap for tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Et beregningsutvalg kartlegger utgiftene kommunene har til bosetting og integrering. Gjennom denne kartleggingen blir det gitt en oversikt som viser om det er rimelig samsvar mellom tilskuddet og utgiftene til kommunene. For mer informasjon om hvilke utgifter som inngår i kartleggingen se Beregningsutvalgets rapport for 2021.

Budsjettforslag 2023

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for asylsøkere i mottak

Vertskommunen mottar tilskudd for hver person i målgruppen for tilskudd. Satsen for tilskudd til opplæring i norsk for asylsøkere i mottak er i 2023 foreslått til 15 500 kroner. Satsen for tilskudd til opplæring i samfunnskunnskap for asylsøkere i mottak i 2023 er foreslått til 2 200 kroner.

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Kommunene mottar tilskudd for hver person i målgruppen som har rett og plikt eller rett til opplæring. Tilskuddet har to satser. Personer fra Afrika, Oseania (utenom Australia og New Zealand), Øst-Europa, Sør- og Mellom-Amerika utløser høy sats. Personer fra Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand utløser lav sats.

For å bedre de økonomiske rammebetingelsene for små og mellomstore kommuner mottar kommuner med mellom 1–3 personer og 4–150 personer i målgruppe også et grunntilskudd. Satsen for grunntilskudd for kommuner med 1–3 personer i målgruppa er foreslått til 217 000 kroner og satsen for kommuner med 4–150 personer i målgruppe er foreslått til 643 900 kroner i 2023. Kommuner med 1–150 personer i målgruppa per 15. januar 2023 vil få utbetalt grunntilskudd.

Satser for persontilskudd, kroner

Personer med midlertidig kollektiv beskyttelse gis rett til opplæring i norsk i inntil ett år. Satsen for tilskudd for ettårig norskopplæring er 45 000 kroner.

Kvoten for antall overføringsflyktninger er foreslått redusert fra 3 000 til 2 000 i 2023. Dette innebærer isolert sett en reduksjon i antall personer i målgruppen for tilskudd og bevilgningen på posten er redusert i tråd med dette.

Økningen i det totale bevilgningsbehovet på posten, sammenliknet med saldert budsjett 2022, skyldes i hovedsak en økning i antall personer i målgruppa for tilskuddet som følge av de økte ankomstene av flyktninger fra Ukraina. Situasjonen i Ukraina og nærområdene er uforutsigbar, og det er svært stor usikkerhet knyttet til ankomstene i 2023.

For 2023 foreslås en bevilgning på 1,5 mrd. kroner.

Post 61 Kompetansekartlegging i mottak før bosetting

Tilskuddsordningen ble etablert i 2021. Bevilgningen dekker tilskudd til den kompetansekartleggingen vertskommunene gjennomfører av personer med oppholdstillatelse i mottak før bosetting. Formålet med kompetansekartlegging før bosetting er at flere skal bli bosatt i en kommune med relevant tilbud om utdanning eller arbeid, og at introduksjonsprogrammet blir mer tilpasset behovene til den enkelte.

Kartlegging av kompetanse for mottaksbeboere er en ny oppgave for vertskommuner for asylmottak fra 2021. Av 886 mottaksbeboere i målgruppen for kartlegging hadde 780 gjennomført kompetansekartlegg i løpet av 2021 (88 pst.).

Budsjettforslag 2023

Satsene for tilskudd til kompetansekartlegging er foreslått til 718 000 kroner i 2023.

For 2023 foreslås en bevilgning på 0,8 mill. kroner.

Kap. 3672 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere