Del 1
Innledende del

1 Helse- og omsorgspolitikken

Regjeringens hovedmål er å videreutvikle og styrke vår felles helsetjeneste og motvirke sosiale og økonomiske helseforskjeller. Vi skal skape et helsefremmende samfunn, forebygge sykdom og sikre en helsetjeneste som gir god hjelp, behandling og omsorg til befolkningen i hele landet. En sterk offentlig helse- og omsorgstjeneste, styrt av felleskapet og finansiert over skatteseddelen, er avgjørende i kampen mot økte sosiale og geografiske forskjeller og mot en todeling av helsetjenesten. Den offentlige helsetjenesten skal sørge for beredskap og trygghet i hverdagen og tilgang på helsehjelp av høy kvalitet ut fra behov. De brede, tverrsektorielle folkehelsetiltakene er fundamentet for god helse og livskvalitet i befolkningen og for en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste.

Folkehelsemeldingen, Nasjonal helse- og samhandlingsplan og helseberedskapsmeldingen vil sammen danne rammen for regjeringens helse- og omsorgspolitikk og være der initiativer og løsninger samles. Det gjelder bl.a. arbeidet med allmennlegetjenesten. Innenfor disse rammene vil regjeringen legge fram noen særlig viktige arbeider: opptrappingsplan for psykisk helse, forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet og bo trygt hjemme-reformen.

Folkehelsen i Norge er generelt god, og levealderen er høy. Allikevel er sosial ulikhet i helse fortsatt en utfordring, både etisk, velferdsmessig og økonomisk. Regjeringen vil prioritere folkehelsearbeidet og kampen mot sosiale helseforskjeller for å sikre et bedre og mer rettferdig bærekraftig samfunn for framtiden.

Behovet for helse- og omsorgstjenester vil øke utover hva vi kan møte med kun økt bemanning de neste tiårene. Fremover vil den knappeste ressursen være helsepersonell med riktig kompetanse. Den demografiske utviklingen treffer de ulike delene av landet ulikt. Dette skaper utfordringer for prinsippet om et likeverdig tjenestetilbud. Vi forventer at vi vil leve lenger, og flere vil leve lenge med en eller flere kroniske lidelser. Mange pasienter og pårørende opplever en fragmentert helse- og omsorgstjeneste. Dette kan ha konsekvenser for pasientsikkerheten og bidra til dårlig utnyttelse av de samlede ressursene i helse- og omsorgstjenesten. Regjeringen vil at pasientene skal oppleve et helhetlig pasientforløp hvor de ulike delene av helsetjenesten jobber godt sammen.

Pandemien har vist at internasjonalt samarbeid er avgjørende for Norges evne til å håndtere grensekryssende helsetrusler. Samarbeid med naboland og internasjonale organisasjoner om forskning, utvikling, produksjon, innkjøp og distribusjon av legemidler og medisinsk utstyr skal bidra til at vi har god beredskap når forsyningen svikter eller vi er i en krise.

Regjeringens overordnede mål for helse- og omsorgspolitikken er:

1. God helse og mestring i befolkningen, uavhengig av sosial bakgrunn

2. Gode pasientforløp og rask tilgang til tjenester i hele landet

3. Helse- og omsorgstjenesten er et attraktivt arbeidssted i et livslangt karriereløp

4. Bærekraftig og rettferdig ressursbruk

5. Helse- og omsorgssektoren er forberedt i møte med kriser og katastrofer

De kommunale helse- og omsorgstjenestene skal sikre innbyggerne et tjenestetilbud som er helhetlig, sammenhengende og tilpasset den enkelte brukers behov. En velfungerende fastlegeordning er viktig. I tillegg må de kommunale tjenestene samhandle godt med hverandre og med spesialisthelsetjenesten. Å styrke fastlegeordningen og øvrig allmennlegetjeneste, samt bedre samhandlingen, er høyt prioritert av regjeringen. Tjenestene må i større grad legge til rette for at brukerne kan leve og bo som de ønsker, samtidig som de skal ha trygghet for at de får god hjelp og omsorg når de har behov for det.

1.1 Allmennlegetjenesten

Allmennlegetjenesten er en del av grunnmuren i helse- og omsorgstjenestene og fundamentet for det medisinskfaglige samarbeidet om pasienter som trenger hjelp fra ulike deler av tjenestene. Det har derfor konsekvenser for både innbyggere og tjenestene at stadig flere innbyggere står på en fastlegeliste uten fast lege. Samtidig viser rapporter fra Helsedirektoratet at kommunenes utfordringer med å rekruttere fastleger øker. Den netto tilveksten av fastleger har aldri har vært lavere enn i 2021. Nye fastleger har kortere lister enn de som slutter. Kapasiteten i ordningen går ned og kostnadene for kommunene øker. I en rapport fra 2022, utarbeidet på oppdrag fra KS, oppga kommunene å ha merutgifter til fastlegeordningen, ut over kostnader ved per capitatilskuddet, på i overkant av 800 mill. kroner i 2021.

Regjeringen vil utvikle en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste og en kommunal tjeneste som er nær, oppdatert og forberedt på å møte helse- og omsorgsbehovet til en befolkning i endring. Det forutsetter sterke fastlegetjenester, legevaktsordninger og øvrige kommunale allmennlegetjenester. Det skal være bredde og kvalitet i allmennlegetjenestetilbudet, tilstrekkelig kapasitet og faglige fellesskap som tilrettelegger for gode tjenester og trivsel. Det skal være tillit til at kommunene leder og innretter tjenestene ut fra sine behov.

Regjeringen følger opp Hurdalsplattformen der det fremgår at regjeringen vil styrke fastlegeordningen slik at rekruttering og stabil legedekning sikres i hele landet bl.a. ved å etablere nye rekrutteringshjemler, korte ned listelengden til fastlegene og øke basistilskuddet per innbygger. Regjeringen prioriterer i 2023 å styrke ordningen med nasjonale ALIS-avtaler med 200 mill. kroner for å følge opp løftet om rekrutteringshjemler. Gjennom å styrke ordningen vil alle som starter spesialisering i allmennmedisin i 2023 kunne få tilbud om en ALIS-avtale. I tillegg økes basistilskuddet for fastlegeordningen med 480 mill. kroner fra 1. mai samtidig som innretningen endres for bedre å reflektere legenes arbeidsbelastning. Helårseffekten av økningen i basistilskuddet er på 720 mill. kroner. I tillegg foreslås det i 2023 10 mill. kroner til å styrke forskning i allmennmedisin. Helårsvirkningen i 2024 av styrkingen på allmennlegetjenesten er på 920 mill. kroner.

Regjeringen har nedsatt et ekspertutvalg for å utrede hvordan fastlegeordningen kan gjøres mer bærekraftig. Dette innebærer at de samlede ressursene i helse- og omsorgstjenesten skal brukes best mulig. Utvalget skal blant annet vurdere og foreslå tiltak knyttet til hvordan kapasiteten kan økes ved å rekruttere flere leger, gjennom å tilrettelegge for flere profesjoner ved allmennlegekontorene og ved hjelp av digitalisering. Ekspertutvalget skal levere første rapport med foreløpige vurderinger og anbefalinger innen 1. desember 2022. Rapport med endelige vurderinger og anbefalinger skal leveres 15. april 2023.

1.2 Spesialisthelsetjenesten

De regionale helseforetakene skal innrette sin virksomhet med sikte på å nå følgende hovedmål:

1. Styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

2. Styrke forskning, innovasjon og kompetanse og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet

3. Rask tilgang til helsetjenester og sammenhengende pasientforløp

Mennesker med psykiske helseplager må få hjelp der de er. Pasientene skal oppleve sammenhengende tjenester, og samarbeid med den kommunale helse- og omsorgstjenesten om henvisninger skal vektlegges slik at pasientene får rett tilbud på riktig nivå med rask tilgang. Det må legges til rette for å forebygge kriser, akuttinnleggelser og forhindre feil bruk av tvang.

Omfanget av pasientskader skal reduseres. Trygge ansatte og åpenhet om uønskede hendelser er sentralt for å lære av og forebygge pasientskader. Arbeidet med å se arbeidsmiljø og pasientsikkerhet i sammenheng skal videreutvikles. Forskningsbasert kunnskap, pasient- og pårørendeerfaringer, kvalitetsmålinger og uønskede hendelser skal brukes aktivt i arbeidet med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet for å redusere uønsket variasjon.

Det er nedsatt et offentlig utvalg som skal vurdere tiltak for bedre ivaretakelse av kvinners helse og kjønnsperspektiver i helse- og omsorgstjenestene, forskning og utdanning. Utvalget leverer sin innstilling i mars 2023. Denne skal følges opp med en kvinnehelsestrategi i tråd med Hurdalsplattformen.

Et helsetilbud i verdensklasse utvikles gjennom forskning og innovasjon i samarbeid med næringslivet, private ideelle og akademia nasjonalt og internasjonalt. Regjeringen ønsker økt bruk av helsedata i helseforskning og flere kliniske studier, helsetjenesteforskning, forskningsbaserte kvalitetsforbedringsprosjekter og innovasjon. Klinisk forskning skal være en integrert del av klinisk praksis og pasientbehandling.

Helsepersonell i norsk spesialisthelsetjeneste skal ligge i front faglig slik at sykehusene kan tilby gode og trygge tjenester i hele landet. Spesialisthelsetjenestens arbeid med utdanning og kompetanse skal bidra til å rekruttere, beholde og utvikle personell. Å videreføre og forsterke arbeidet med heltidskultur er en del av dette. Regjeringens arbeid med å utvikle og gjennomføre en tillitsreform vil også gjelde helse- og omsorgssektoren, og arbeidet vil kunne bidra med å tiltrekke og beholde personell.

Ventetidene har økt som følge av pandemien og mange pasienter har opplevd å få utsatt sin helsehjelp. Det er et mål at ventetidene i spesialisthelsetjenesten ikke skal øke i 2023. På sikt er regjeringens mål at gjennomsnittlig ventetid skal være under 50 dager.

Regjeringen tar sikte på å avvikle godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg fra 2023. Ordningen har i liten grad nådd målet om å få ned ventetidene, og heller ikke gjort helsetjenesten mer effektiv. Samtidig har den bidratt til å svekke de offentlige sykehusene. Alle pasienter i spesialisthelsetjenesten skal fremdeles kunne velge mellom offentlige tilbud og private tilbud som de regionale helseforetakene har anskaffet gjennom anbud. De regionale helseforetakene skal påse at pasientene får videreført de tilbud de har behov for når ordningen avvikles.

Regjeringen vil legge til rette for at flere pasienter med alvorlig livsforkortende sykdom føler seg trygg på at tilgjengelige behandlingsalternativer er vurdert. Endringer i Nasjonalt organ for rådgivning ved alvorlig livsforkortende sykdom (Ekspertpanelet), som følge av evalueringen gjennomført i 2021, skal bidra til at flere pasienter kan få sin sak vurdert. Endringene innebærer bl.a. at panelets sammensetning utvides med en nevrolog.

System for Nye metoder vurderer nye behandlingsmetoder for innføring i spesialisthelsetjenesten og skal bidra til å understøtte likeverdig og rask tilgang til nye og innovative metoder, fremskaffe et kvalitetssikret grunnlag for prioritering, og gi transparente beslutninger. Regjeringen vil sørge for at system for Nye metoder videreutvikles i takt med den medisinskteknologiske utviklingen. Regjeringen følger opp evalueringen av Nye metoder. Det foreslås 28 mill. kroner til styrking av metodevurderingskapasitet og veiledning i Folkehelseinstituttet og Legemiddelverket i 2023.

Regjeringen vil legge frem en ny stortingsmelding om prioritering. Meldingen vil fokusere på utfordringer ved innføring av persontilpasset medisin og bidra til økt åpenhet og etterprøvbarhet i prioriteringsbeslutninger i helsetjenesten. Regjeringen vil i løpet av 2022 legge frem en revidert strategi for persontilpasset medisin. Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som skal utrede forslag til endringer i helseforetaksmodellen. Utvalget skal følge opp Hurdalsplattformen og vurdere forbedringer i styringen av sykehusene. Vurderingene skal baseres på fortsatt statlig eierskap. Utvalget skal bl.a. vurdere tiltak for å fjerne unødvendig rapportering, vurdere ordningen for finansiering av sykehusbygg, og se på lederstrukturen i sykehusene. Utvalget skal legge fram sin tilrådning innen 31. mars 2023.

1.3 Opptrappingsplan for psykisk helse og psykisk helsevern

Regjeringen vil styrke tilbudet innen psykisk helse, fra de brede helsefremmende og forebyggende tiltakene, via lavterskeltilbud i kommunene til det spesialiserte behandlingstilbudet i spesialisthelsetjenesten. Derfor skal det legges fram en ny opptrappingsplan for psykisk helse med øremerkede midler. Målet med planen er at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at de som har behov for psykisk helsehjelp skal få god og lett tilgjengelig hjelp.

Det arbeides foreløpig med tre hovedområder i planen:

• å styrke den psykiske folkehelsen og forebygge psykiske plager og lidelser

• tilgjengelighet og nærhet til psykisk helsehjelp av god kvalitet

• tjenestetilbudet til personer med langvarige og sammensatte behov

Hovedvekten av innsatsen i planen skal være innrettet mot kommunale tjenester, men opptrappingsplanen skal også bidra til å styrke behandlingstilbudet til psykisk syke i spesialisthelsetjenesten, og særlig innen psykisk helsevern for barn og unge. Planen skal også bidra til å styrke det helsefremmende og forebyggende psykiske helsearbeidet, med mål om at færre skal få psykiske helseproblemer i framtiden. Mestring av egen psykiske helse og helseutfordringer vil også være et tema i planen. Å øke vår mestring av psykisk helse er viktig. Det er i seg selv helsefremmende, og reduserer risikoen for sykeliggjøring og unødvendig bruk av helsetjenester.

Det arbeides nå med å hente inn innspill til planen, bl.a. gjennom regionale innspillsmøter. Det tas sikte på å legge frem en opptrappingsplan i 2023.

Det trengs en særlig innsats for barn og unges psykiske helse, bl.a. for å håndtere økende antall henvisninger om spiseforstyrrelser og andre alvorlige lidelser. I tråd med analyser fra sykehusene skal tilbudet om poliklinisk behandling og døgnbehandling styrkes i 2022 sammenlignet med 2021 for både voksne og barn.

Det skal legges til rette for at alle barn og unge som henvises til psykisk helsevern skal få tilbud om vurderingssamtale. Vurderingssamtale og tett samarbeid med kommunen kan sikre at man raskt får en vurdering av sine behov og hjelp videre til rett sted.

Regjeringen vil legge til rette for mer spesialiserte tjenester i psykisk helsevern der dette er hensiktsmessig for å oppnå gode behandlingsresultater. I tråd med Hurdalsplattformen vil regjeringen sette ned et ekspertutvalg som skal vurdere hvilke tilstander/grupper som kan nyttiggjøre seg mer spesialisert organisering, hvordan det kan legges til rette for at kunnskap og forskning ligger til grunn for behandlingen, og hvordan dette best kan organiseres for å sikre koordinerte, helhetlige tjenester av god kvalitet for pasienter og pårørende.

Regjeringen har oppnevnt et ekspertutvalg som skal evaluere vilkåret om manglende samtykkekompetanse for bruk av tvang i psykisk helsevern. Utvalget skal levere sin innstilling innen 1. mai 2023. Formålet med evalueringen er å bidra til et lovverk og en praksis som sikrer pasientens rett til nødvendige og forsvarlige helsetjenester og som kan forhindre feil bruk av tvang. Arbeidet må også vektlegge pårørendes behov og ivaretakelsen av samfunnets sikkerhet.

Regjeringen er opptatt av å sikre gode tjenester til utsatte grupper, slik som barn i barnevernet, innsatte i fengsel og ROP-pasienter. Helsesatsingen for barn i barnevernet skal videreføres og styrkes. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til utvidelse av tilbudet om tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet i 2023-budsjettet.

De regionale helseforetakene fikk i 2021 i oppdrag å etablere områdefunksjoner innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling til innsatte i fengsel. Dette innebærer bl.a. etablering av faste stedlige spesialisthelsetjenester i fengsel innenfor begge fagområder. Opptrappingen er i gang i et samarbeid mellom kriminalomsorgen og helseforetakene.

Forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet

Dagens ruspolitikk skal endres. Regjeringen skal gjennomføre en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet som styrker den rusmiddelforebyggende innsatsen og oppfølgingen etter tverrfaglig spesialisert rusbehandling mv.

Rusavhengige har rett til et verdig liv og til nødvendig helsehjelp uavhengig av hvilke rusmidler de bruker. Samfunnets reaksjoner på narkotikabruk skal også være forholdsmessige. Personer med rusavhengighet skal møtes med hjelp og behandling istedenfor strafferettslige reaksjoner. Samtidig går regjeringen imot en generell avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika.

Forebyggings- og behandlingsreformen skal bidra til å forebygge og redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner og for samfunnet. Det er et mål at bruken av narkotika reduseres og å forebygge rusmiddelbruk blant barn og unge. Som en del av reformen skal det fremmes et nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge.

Regjeringen vil at rusproblematikk identifiseres tidlig og sikrer rask og effektiv hjelp. Personer med rusproblemer skal oppleve god tilgang på behandling og oppfølging, deltakelse i arbeid eller annen meningsfull aktivitet som fremmer mestring og bedret livskvalitet.

Behandlings- og oppfølgingstjenester skal være helhetlige, koordinerte, effektive og individuelt tilpasset.

Arbeidet er startet og det tas sikte på å legge frem forebyggings- og behandlingsreformen i en stortingsmelding høsten 2023. Regjeringen tar sikte på å følge opp rusrelaterte punkter fra Hurdalsplattformen og anmodningsvedtak mv. i arbeidet med meldingen.

1.4 Bo trygt hjemme-reformen

Regjeringen ønsker trygge og levende lokalsamfunn. Når andelen eldre øker, skal vi møte dette med en ny og bærekraftig politikk. Regjeringen har derfor startet arbeidet med en stortingsmelding om en Bo trygt hjemme-reform. Ett av våre hovedmål er at eldre skal få bo i egen bolig lengst mulig, dersom de kan og vil. Å bidra til at flere kan bo trygt hjemme lenger handler om langt mer enn helse- og omsorgstjenester. Dette krever en tverrsektoriell innsats, og en innsats av oss selv og våre nærmeste, av lokalmiljøet og av frivillige. Skal vi lykkes med at flere skal oppleve det som trygt å bo hjemme, trenger vi en moderne og målrettet boligpolitikk. Regjeringen vil i tråd med Hurdalsplattformen ta initiativ til et eget eldreboligprogram. Videre vil vi sørge for gode tjenester til brukere og pårørende, og vil styrke lavterskeltjenester til personer med demens og jobbe for en hjemmetjeneste som arbeider forebyggende og holder folk friskere og hjelper eldre i aktivitet. Det vil kunne bidra til at flere kan bo lengre hjemme. Et levende lokalsamfunn er også et aldersvennlig samfunn, og et godt samfunn for alle på tvers av generasjoner.

Det pågår mye godt arbeid i norske kommuner. Bo trygt hjemme-reformen skal bygge videre på og styrke det gode arbeidet kommunene allerede er i gang med. Gjennom reformen vil vi jobbe for en helhetlig og god planlegging som gir aldersvennlige nærmiljø, sikre eldre mulighet for aktivitet og deltakelse, og utvikle tjenester som fremmer mestring.

Det arbeides nå med å hente inn innspill til planen, bl.a. gjennom regionale innspillsmøter. Det tas sikte på å legge fram en stortingsmelding i 2023.

1.5 Digitalisering

Digitale løsninger og bedre digital samhandling skal bidra til at innbyggere får gode, sammenhengende og tilgjengelige tjenester. Bruk av digitale løsninger skal gjøre det enklere å være pasient og ansatt i vår felles helsetjeneste. Innbyggerne skal ha tillit til at opplysninger om helsen deres blir behandlet på en trygg måte. Dette stiller krav til teknologien, men det handler vel så mye om kultur, kompetanse og gode rutiner. Personvern og informasjonssikkerhet er viktig i det videre arbeidet med digitaliseringen av helse- og omsorgssektoren. Regjeringen vil legge frem en strategi for digital sikkerhet i helse- og omsorgssektoren i stortingsmeldingen om helseberedskap. Strategien skal bidra til å løfte sikkerhetsnivået i sektoren.

Digitale løsninger skal understøtte en helhetlig samhandling mellom helsepersonell og styrke pasienter og innbyggeres mulighet til å ta aktivt del i eget behandlingsopplegg. Regjeringen ønsker at bruk av innovative e-helseløsninger skal bidra både til en trygg og effektiv helse- og omsorgstjeneste og til å skape et hjemmemarked for norske leverandører. I Norge er det mange aktører som hver for seg digitaliserer og omstiller tjenestene for å levere helse- og omsorgstjenester på nye måter. Regjeringen vil jobbe for nasjonal koordinering på e-helsefeltet og sikre at vi bruker de samlede ressursene på en god måte.

De nasjonale e-helseløsningene kjernejournal, helsenorge.no, e-resept og helsenettet med grunndata og helseID skal videreutvikles. Det skal også etableres en ny nasjonal tjeneste for laboratorie- og radiologisvar. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å realisere pasientens legemiddelliste. Det legges opp til en trinnvis utvikling som gradvis vil gi helsepersonell bedre oversikt over oppdaterte legemiddelopplysninger.

Det er et stort behov for bedre journalløsninger i kommunene. Regjeringen vil vurdere hvordan statens rolle kan dreies fra programfinansiering til virkemidler som stimulerer til at kommunene kan foreta investeringer og forenkler kommunenes anskaffelse og modernisering av journalsystemene. Målet er at tydelige rammebetingelser med standarder, krav og prinsipper for digitalisering skal bidra til en mer helhetlig utvikling.

Regjeringen vil legge til rette for bedre bruk av helsedata i helseforskning, styrke grunnlaget for kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester og stimulere til innovasjon og næringsutvikling. Departementet har sendt på høring et forslag om vedtaksmyndighet for Helsedataservice som nasjonal løsning for tilgang til helsedata. I tillegg vurderes mulighetene for å utnytte eksisterende infrastrukturer for data- og analysetjenester i universitets- og høyskolesektoren og helsesektoren mer effektivt. Målet er å realisere så mye som mulig av det planlagte ambisjonsnivået for helsedatasatsingen med distribuerte data og stegvis utvikling av tjenestetilbudet.

1.6 Folkehelsepolitikken – nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller

Regjeringen vil våren 2023 legge fram en ny folkehelsemelding. Folkehelsemeldingen vil bygge på premissene i Hurdalsplattformen om at forebygging og helsefremmende arbeid må skje på alle samfunnsområder. Å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller er viktig for å fremme den norske folkehelsen.

Som en del av folkehelsemeldingen, vil regjeringen lage en ny strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller. I St. meld. 20 (2006–2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller, var utfordringen å løfte hele befolkningen opp på nivået til dem som har best helse. Denne utfordringen er like aktuell i dag. Regjeringen vil ta tak i utfordringer knyttet til levekår, sosial mobilitet og barnefattigdom i byene. Gode fellesskapstjenester som er tilgjengelige for alle skal redusere forskjeller og forebygge ensomhet.

Under pandemien har enkelte grupper i befolkningen rapportert om økte psykiske helseplager og ensomhet. Regjeringen vil arbeide videre med å sikre at psykisk helse er en likeverdig del av folkehelsepolitikken, og rette oppmerksomheten mot psykiske helse og fremming av livskvalitet i befolkningen. Det vises for øvrig til omtale under punkt 1.3 Opptrappingsplan for psykisk helse og psykisk helsevern.

Regjeringen vil videreføre arbeidet med et aldersvennlig Norge, som bygger på samarbeid mellom ulike aktører for få økt bevissthet om hvilken rolle eldre selv kan spille for å få en bedre aldring, om hvordan vi i alle sektorer kan tilrettelegge for aktive eldre, og få til nytenking om muligheter og løsninger.

Vi vil videreføre og videreutvikle en restriktiv tobakks- og alkoholpolitikk og opprettholde Vinmonopolets samfunnsrolle. Tobakks- og alkoholpolitikken er forankret i kunnskapsbaserte virkemidler som har god effekt på folkehelsen. Det er et mål at bruken av narkotika reduseres, samt å forebygge rusmiddelbruk blant barn og unge.

Trygg vannforsyning er også grunnleggende for folkehelsen. Regjeringen vil revidere nasjonale mål for vann og helse og utarbeide en tverrsektoriell gjennomføringsplan for å styrke innsatsen på drikkevannsområdet.

Folkehelsemeldingen vil inneholde en fornyet innsats for å fremme et sunnere kosthold i befolkningen, med kunnskapsbaserte virkemidler som bidrar til å redusere sosiale helseforskjeller. Regjeringen har ambisjoner om gradvis å innføre et daglig sunt, enkelt skolemåltid og daglig fysisk aktivitet i skolen. Skolene skal ha frihet til å organisere dette selv. Regjeringen ønsker et best mulig kunnskapsgrunnlag ved innføring av ordningen. Kunnskap og erfaringer fra skoler og skoleeiere som allerede har en satsing på skolemåltider er sentralt. Regjeringen følger opp Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2023) – Sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle! Samarbeidet med næringslivet for et sunnere kosthold videreføres gjennom revidert intensjonsavtale som trådte i kraft 1. januar 2022, og varer til 2025. Nye nordiske ernæringsanbefalinger (NNR) der bærekraft skal integreres, publiseres i 2023. De vil danne grunnlaget for en oppdatering av de norske kostrådene. Regjeringen følger opp departementenes handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029 – sammen om aktive liv. Nasjonale råd for fysisk aktivitet og stillesitting er oppdatert basert på WHOs nye anbefalinger fra 2020.

Det følger av Hurdalsplattformen at klima og natur skal være en ramme rundt all politikk. Derfor er tilrettelegging for gode friluftsopplevelser og tilgang til naturområder for alle nøkkelen i godt folkehelsearbeid. Regjeringen er opptatt av at frivillige organisasjoner skal ha en viktig rolle i gjennomføring av lokale folkehelsetiltak. Frivillighet handler om aktivitet, tilhørighet og engasjement – som gir både livskvalitet og god fysisk og psykisk helse. Aktivitetsvennlige nærmiljøer er viktig for folkehelsen. Aktiv transport som sykling og gåing bidrar også til renere luft, mindre støy og lavere utslipp i byene. Regjeringen vil derfor gjøre det enklere for fotgjengere og syklister å ferdes trygt. Samtidig må alle – uavhengig av alder og funksjonsnivå – ha god tilgang til grøntområder og andre områder med kvaliteter som kan gi muligheter for lek, fysisk aktivitet og rekreasjon.

Folkehelsearbeidet skal støtte opp under en bærekraftig samfunnsutvikling i tråd med FNs bærekraftmål.

1.7 Strategi og beredskapsplan for videre håndtering av pandemien

Regjeringen la 5. april 2022 frem strategi og beredskapsplan for videre håndtering av pandemien. Planen har en varighet frem til juni 2023.

Målet med håndteringen er å ivareta liv og helse, samtidig som samfunnet holdes åpent og økonomien kan fungere så normalt som mulig. Det skal være god overvåking, kapasitet og beredskap for å oppdage og håndtere ulike mulige fremtidige scenarier.

Beredskapsplanen skal sette samfunnet i stand til å reagere raskt dersom overvåkning og risikovurdering indikerer at epidemien truer med å gi en betydelig sykdomsbyrde eller kritisk belastning av helsetjenesten.

Relevante aktører, som bl.a. Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, kommunene og helseforetakene, skal ha beredskap for å forsterke kunnskapsinnhenting, overvåkning, vurdering og rådgivning er en del av beredskapsplanen.

Testing, isolering, sporing og karantene (TISK) er viktig for å kontrollere smittespredning og begrense muligheten for at en smittet person smitter videre. TISK er en viktig del av beredskapen og skal raskt oppskaleres ved behov.

Vaksine er vårt viktigste virkemiddel mot pandemien, og koronavaksinasjonsprogrammet videreføres til juni 2023. Vaksinasjonsstrategien vil fortsatt være dynamisk, og basert på oppdatert kunnskap om sykdom og pandemiens utvikling.

Kommunene må ha et løpende tilbud, slik at alle som ønsker å starte eller fullføre sin vaksinasjon kan gjøre det. Under pandemien er det bygget opp beredskapslagre for forsyningskritiske legemidler i primær- og spesialisthelsetjenesten

For å bidra til økt forutsigbarhet og bedre fleksibilitet i håndteringen av pandemien har regjeringen utarbeidet tiltakspakker med smitteverntiltak som en del av beredskapsplanen. Alle sektorer skal ha tilstrekkelig beredskap til å kunne mobilisere og iverksette nødvendige og forholdsmessige tiltak så raskt som mulig. Sektorene skal vurdere eget planverk og behovet for beredskap opp mot regjeringens strategi.

1.8 Læring og mestring

Pasient- og pårørendeopplæring er en av helse- og omsorgstjenestens hovedoppgaver og skal bidra til at sykdom blir håndterbar, samt fremme helse i hverdagen. Gode lærings- og mestringstjenester er viktig for å gi pasienter og pårørende helsekompetanse og økt innsikt i egen livssituasjon slik at de kan mestre den bedre. Det er igangsatt et arbeid for å videreutvikle nasjonale føringer og veiledere for læring og mestring i helse- og omsorgstjenesten. Det skal vurderes en fremtidig organisering og struktur for fagutvikling og samhandling mellom lærings- og mestringstilbudene i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

1.9 Nasjonal helse- og samhandlingsplan

Regjeringen tar sikte på å fremme en stortingsmelding om Nasjonal helse- og samhandlingsplan innen utgangen av 2023. Meldingen vil utgjøre rammene for utviklingen av vår felles helse- og omsorgstjeneste. Sentrale mål er gode og sømløse pasientforløp og gode tjenester i hele landet.

Nasjonal helse- og samhandlingsplan vil omhandle utvikling av både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Meldingen vil inkludere temaene samhandling, rehabilitering, digitalisering, kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, kompetanse og svangerskap-, føde- og barseltilbud. Det er nødvendig å se hvordan enkelte virkemidler innen svangerskap, føde og barsel kan justeres, slik det framgår av Hurdalsplattformen. Arbeidet vil derfor bl.a. omfatte bemanning, følgetjeneste, heltidsstillinger og finansiering, samt hvordan disse virkemidlene kan understøtte regjeringens ambisjon om et helhetlig svangerskaps-, føde- og barseltilbud.

Sykehusutvalget og helsepersonellkommisjonen vil følges opp i meldingen.

Selv om det har skjedd mye positivt siden samhandlingsreformen trådte i kraft i 2012 er det fortsatt pasienter og pårørende som opplever en fragmentert helse- og omsorgstjeneste som ikke legger til rette for gode pasientforløp. Samhandling, både mellom kommuner og sykehus og innad i tjenestenivåene, vil derfor være et sentralt tema i meldingen. God samhandling er ikke et mål i seg selv, men avgjørende for å nå målene om gode pasientforløp og gode tjenester i hele landet på en bærekraftig måte. Regjeringen vil bygge videre på helsefellesskapene og bidra til at de blir en drivkraft for tjenesteutvikling og felles planlegging til det beste for pasienter og brukere. Digitalisering er et av våre viktigste verktøy for å skape en sammenhengende helse- og omsorgstjeneste og vil være et tema i meldingen.

I tråd med Hurdalsplattformen vil regjeringen styrke det nasjonale arbeidet for pasientsikkerhet og kvalitet for å redusere og forebygge omfanget av pasientskader, både i kommunehelsetjenesten og på sykehus.

Det legges opp til en åpen og involverende prosess om meldingsarbeidet.

1.10 Akuttmedisinske tjenester

Befolkningen skal ha et forsvarlig tilbud ved akutt sykdom og skade. Regjeringen har som mål å opprettholde beredskap og sikre et akuttmedisinsk tjenestetilbud i hele landet.

Det er over 20 år siden forrige stortingsmelding om akuttmedisinske tjenester ble lagt fram, og det har skjedd en betydelig utvikling i de akuttmedisinske tjenestene siden da. Regjeringen vil derfor legge frem en egen stortingsmelding om akuttmedisinske tjenester som omfatter legevakt, responstid for ambulansetjeneste og en faglig standard for innholdet i ambulansetjenesten.

1.11 Fostermedisinske undersøkelser

Stortinget vedtok i 2021 en rekke endringer i bioteknologiloven. Endringene omfattet bl.a. fostermedisinske undersøkelser. Gravide over 35 år og andre med økt risiko for å ha foster med utviklingsavvik eller alvorlig arvelig sykdom får tilbud om tidlig ultralyd og blodprøven NIPT. Fra 2023 skal alle gravide få tilbud om tidlig ultralydundersøkelse.

1.12 Kompetanse, utdanning og personell

I vår felles helse- og omsorgstjeneste er fagfolkene den viktigste ressursen. Et av regjeringens viktigste mål er å sikre nok fagfolk med riktig kompetanse. Helse- og omsorgstjenesten skal være et attraktivt arbeidssted i hele yrkeslivet. Regjeringen har derfor nedsatt en helsepersonellkommisjon som skal levere sin utredning 1. februar 2023. Kommisjonen skal gi en helhetlig og kunnskapsbasert vurdering av behovene for personell og kompetanse fram mot 2040. Den vil også foreslå tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert personell i helse- og omsorgstjenestene over hele landet.

Regjeringen vil arbeide for at tilgangen på personell er i tråd med behovene som følger av utviklingen i sykdomsbyrden, demografi og behov i tjenesten. Økt behov for tjenester innen psykisk helse og utfordringene i allmennlegetjenesten har et særlig fokus nå. Regjeringen vil at fagfolkene i norsk helse- og omsorgstjeneste skal ligge i front i faget. Ansatte fra alle personellgrupper over hele landet skal ha mulighet til å delta i fagutvikling og forskning. Godkjenningsordningene vi har for helsepersonell skal bidra til trygge helse- og omsorgstjenester av god kvalitet, og til at fagfolkene våre får bruke kompetansen sin til det de kan best. Regjeringen vil følge opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 417 (2021–2022) om helhetlig gjennomgang av ordningene for autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning av helsepersonell i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Desentraliserte utdanningsmodeller bedrer rekrutteringen av fagfolk i hele landet. Helhetlige utdanningsløp for leger i spesialisering i faste stillinger i helseforetakene bidrar til dette. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til 199,6 mill. kroner til de søknadsbaserte ordningene for studiesenter og desentralisert og fleksibel utdanning som forvaltes av Direktoratet for høyere utdanning. Regjeringen har inngått en bilateral samarbeidsavtale med KS om kvalitets- og kapasitetsøkning i praksis for helse- og sosialfagstudenter i kommunene. Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om profesjonsutdanningene våren 2024, med hovedvekt på helse- og sosial-, lærer- og ingeniørutdanningene.

1.13 Forskning, innovasjon og kunnskapsbaserte tjenester

Regjeringen vil styrke grunnlaget for kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester og stimulere til innovasjon og næringsutvikling. Dette målet går igjen i mye av regjeringens arbeid for å videreutvikle våre felles helse- og omsorgstjenester og folkehelsearbeidet. Det skal legges til rette for at helse- og sosialpersonellets kompetanse er oppdatert og fremtidsrettet. Det skal arbeides systematisk med å omsette ny kunnskap til innovasjon og bedre praksis. Et godt samarbeid mellom næringslivet og det offentlige er en forutsetning for dette. Tilgang til helsedata og åpenhet om forskningsbasert kunnskap, pasient- og pårørendeerfaringer, kvalitetsmålinger og uønskede hendelser er sentralt i arbeidet med kvalitetsforbedring og for å redusere uønsket variasjon.

Klinisk forskning skal være en integrert del av pasientbehandlingen. Dette bidrar til en kunnskapsbasert tjeneste og gir pasienter tilgang til utprøvende behandling. Dette skal realiseres gjennom en systematisk tilrettelegging for kliniske studier i alle deler av tjenestene, samt gjennom samarbeid om kompetanse og ressurser i tråd med Nasjonal handlingsplan for kliniske studier (2021–2025).

1.14 God kvalitet og trygge tjenester

Norsk helsetjeneste skal være preget av åpenhet og tillit. Regjeringen arbeider for en tillitsreform i offentlig sektor. Målene i offentlig sektor skal være få, tydelige og relevante. Reformen skal gi tillit, tiden og makten tilbake til de som utgjør førstelinjen, slik at de kan gi brukerne av helse- og omsorgstjenesten bedre tjenester. Den offentlige helsetjenesten skal sørge for beredskap, trygghet og tilgang på helsehjelp av høy kvalitet ut fra behov og uavhengig av bosted. Regjeringen er opptatt av å skape en heltidskultur, redusere vikarbruken og øke kontinuitet i helse- og omsorgstjenesten. Faste, hele stillinger skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv.

Regjeringen vil styrke det nasjonale arbeidet for pasientsikkerhet og kvalitet for å redusere og forebygge omfanget av pasientskader, både i kommunehelsetjenesten og på sykehus. Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal gjennomgå varselordningen til Helsetilsynet og Undersøkelseskommisjonen, som vil gi oss et viktig grunnlag i arbeidet med å styrke sikkerheten og kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten.

1.15 Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten

Regjeringen vil ha en faglig sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste med dyktige ansatte som kan fremme god helse, drive godt forebyggende arbeid og gi god helsehjelp og omsorg. Derfor legger regjeringen frem en opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten. Se kap. 10 i del III. Planen følges opp gjennom Kompetanseløft 2025, samtidig som det varsles at den vil inngå i både Bo trygt hjemme-reformen og Nasjonal helse- og samhandlingsplan, og ta høyde for prosesser i etterkant av at Helsepersonellkommisjonen har levert sin rapport.

Omsorgstjenesten står overfor betydelige bemanningsutfordringer i årene fremover. Regjeringen mener utfordringene løses best i samarbeid mellom flere aktører, slik at kommuner får de virkemidler og verktøy de trenger.

Formålet med opptrappingsplanen er å bidra til en bærekraftig omsorgstjeneste med tilstrekkelig årsverk med relevant utdanning. Planen vil være dynamisk, der strategier og tiltak vil videreutvikles i tråd med utvikling av ny politikk og ny kunnskap. Det pågår allerede en rekke relevante prosesser som opptrappingsplanen vil ses i sammenheng med, som tillitsreformen og regjeringens arbeid med heltid.

1.16 Utvalg som skal gjennomgå tannhelsetjenestene

Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som skal gjennomgå tannhelsetjenestene, og utrede alternativer som kan legge til rette for at tannhelsetjenestene blir likestilt med andre helsetjenester. Utvalget skal legge til grunn prinsippene for prioritering i helse- og omsorgstjenesten slik de er beskrevet i Meld. St. 38 (2020–2021) Nytte, ressurs og alvorlighet – Prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Som ledd i utredningen skal utvalget utrede og vurdere løsninger for skjermingsordninger, inkludert vurderinger av et universelt egenandelstak. Utvalget skal legge fram sin rapport innen utgangen av juni 2024.

1.17 Barn og unge

Barn, unge og deres familier er ett av regjeringens viktigste satsningsområder. Barn og unge skal oppleve god tilgjengelighet til hjelp når de trenger det. For å lykkes med dette kreves det koordinering og samarbeid på tvers av tjenester, sektorer og forvaltningsnivåer. Fra 1. august 2022 ble det innført en lovfestet rett til barnekoordinator. Fra samme tidspunkt ble det innført harmoniserte og styrkede regler om samordning og samarbeid mellom velferdstjenestene. Felles forskrift om individuell plan trådte også i kraft 1. august 2022. Direktoratene for velferdstjenestene har utarbeidet en felles veileder til regelverksendringene.

Et sentralt mål for regjeringen er å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet til barn, unge og deres familier, inkludert tilbudet til gravide, gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenesten. For barn og unge med psykiske plager og lidelser er det viktig at hjelpen er lett tilgjengelig, av god kvalitet og tilpasset barn og unges behov. Regjeringen vil satse på lavterskel psykisk helsehjelp i kommunene, slik at man kan få rask hjelp uten krav om henvisning. Regjeringen vil også styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og ha en særskilt satsning på barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP).

Barn i barnevernet har som gruppe et større omfang av helseplager enn andre barn. Helsesatsingen i barnevernet skal derfor videreføres og styrkes.

Regjeringen skal legge fram en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Regjeringen skal videre legge fram en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet i form av en stortingsmelding i 2023. I den forbindelse skal det også lanseres et nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge. Det foreslås å styrke kommunenes oppsøkende arbeid rettet mot barn og unge.

Barn og unge har høy digital kompetanse, men mange opplever det som krevende å finne fram til helseinformasjon og vurdere kildene. Det arbeides derfor med å legge til rette for utvikling og drift av digitale tjenester til barn og unge, herunder digitalisering av helsestasjons- og skolehelsetjenesten og for å tilrettelegge for kvalitetssikret og relevant informasjon som er lett tilgjengelig. Regjeringen har besluttet at ung.no skal være det offentliges primære kanal til barn og unge.

1.18 Helse- og omsorgssektoren er forberedt i møte med kriser og katastrofer

Helseberedskap er en del av regjeringens innsats for samfunnssikkerhet og beredskap og har til formål å verne liv og helse, samt bidra til at befolkningen kan tilbys nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester ved kriser og katastrofer, i fredstid og krig.

Norge har generelt en velfungerende og god helseberedskap. Dette viser evalueringer fra håndtering av hendelser som tsunamien i 2004, svineinfluensapandemien i 2009 og terrorangrepet i 2011. Koronakommisjonen del 1 og 2 underbygger i hovedsak at den norske helseberedskapen er god.

En rekke helsetrusler er grenseoverskridende. Norge deltar derfor i internasjonalt samarbeid om overvåking, varsling, analyse og tiltak for å forebygge, oppdage og håndtere hendelser i Verdens helseorganisasjon, Det internasjonale atomenergibyrået, NATO og OECD. Nordisk helseberedskapsavtale gir rammer for nordisk samarbeid og omfatter bl.a. informasjonsutveksling og assistanse ved kriser. Norge samarbeider også nært med EU om helseberedskap.

Verden er i rask endring. Det setter premisser for hvordan vi bør innrette den fremtidige helseberedskapen. En motstandsdyktig helseberedskap må tilpasses den verden vi lever i, og ta utgangspunkt i det utfordringsbildet vi står overfor. Endringer i det sikkerhetspolitiske landskapet med krig i Europa, og Finland og Sverige på vei inn i NATO, klimaendringer, demokratisk tilbakegang, globalisering, teknologisk utvikling, demografiske endringer og urbanisering har stor betydning, også for arbeidet med helseberedskap. Samtidig har covid-19-pandemien synliggjort internasjonale avhengigheter som avdekket at vi var og er mer sårbare enn vi trodde.

Regjeringen vil i 2023 legge frem en melding om helseberedskap som gir overordnede føringer for fremtidens helseberedskap.

1.19 Legemiddelberedskap

Regjeringen vil forebygge legemiddelmangel ved å ta et større ansvar nasjonalt og globalt for å sikre tilgang til viktige medisiner og vaksiner. Svakheter i den nasjonale legemiddelberedskapen ble avdekket allerede før pandemien, bl.a. gjennom Helsedirektoratets gjennomgang i 2019. Regjeringen følger opp denne og Koronakommisjonens anbefalinger på området gjennom flere konkrete tiltak.

Markedet og forsyningslinjene for legemidler er globale, og gode internasjonale samarbeid for å ivareta tilgangen i en krise er viktig. Norges viktigste partner for å trygge vår helseberedskap er EU. Pandemien har imidlertid vist at eksisterende mekanismer for europeisk helseberedskapssamarbeid har vært for begrenset. Av den grunn har EU etablert et helsesamarbeid for å styrke europeisk helseberedskap. Regjeringen har besluttet at Norge skal arbeide for å kunne inngå en avtale om norsk tilknytning til det styrkede europeiske helseberedskapssamarbeidet. Det skal arbeides for en løsning som gir Norge størst mulig påvirkning gjennom fulle deltakerrettigheter.

2 Profilen i budsjettforslaget

Helse- og omsorgsdepartementets samlede budsjettforslag er om lag 260,5 mrd. kroner, jf. tabell 2.1. Dette er fordelt med 220 mrd. kroner på programområde 10, Helse og omsorg, og 40,5 mrd. kroner på programområde 30, Helsetjenester, folketrygden. Samlet foreslås om lag 18,4 mrd. kroner mer enn i Saldert budsjett 2022. Dette svarer til en økning på 7,6 pst.

For å komme fram til hvor stor reell endring budsjettforslaget representerer sammenliknet med Saldert budsjett 2022, gjøres det fratrekk for om lag 5,5 mrd. kroner i økte bevilgninger knyttet til pensjonspremier og -kostnader for de regionale helseforetakene. Videre gjøres det fratrekk for bevilgningsøkninger for å dekke opp for forventet pris- og kostnadsvekst, herunder takstoppgjør for leger, psykologer, fysioterapeuter mv. I tillegg korrigeres det for flytting av oppgaver og ansvar mellom departementene.

Korrigert for ovennevnte forhold representerer budsjettforslaget en reell økning på om lag 5,9 mrd. kroner, eller om lag 2,4 pst. sammenliknet med Saldert budsjett 2022. Realveksten fordeler seg med om lag 3,4 mrd. kroner på programområde 10 Helse og omsorg og knapt 2,5 mrd. kroner på programområde 30 Helsetjenester, folketrygden.

Realveksten under programområde 10 er bl.a. påvirket av at det i Saldert budsjett 2022 ble bevilget vel 3,8 mrd. kroner til ekstraordinære tiltak ifb. koronapandemien, mens det i denne proposisjonen foreslås om lag 2,1 mrd. kroner til samme formål i 2023. Alt annet like reduserer dette realveksten under programområde 10 med vel 1,7 mrd. kroner. På den annen side foreslås det å øke bevilgningene til investeringslån og byggelånsrenter til store sykehusbygg med om lag 2,8 mrd. kroner i tråd med prosjektframdrift og ferdigstilling, mens bevilgningene til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser foreslås redusert med om lag 1 mrd. kroner knyttet til tilsagn gitt tidligere år. Videre inngår forslag om 480 mill. kroner til økt risikojustert basistilskudd til fastleger fra 1. mai 2023 i realveksten på programområde 10, selv om beløpet bevilges på Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett.

Oppdaterte anslag fra Beregningsgruppen for folketrygden indikerer om lag 1,2 mrd. kroner høyere utgifter i 2022 på Programområde 30 sammenliknet med Saldert budsjett 2022. Takstoppgjøret for leger, psykologer, fysioterapeuter mv. er her holdt utenfor, jf. omtale over. I og med at utgiftsanslagene for folketrygden for 2023 tar utgangspunkt i det anslått høyere utgiftsnivået i 2022, forklarer dette om lag 1,2 mrd. kroner av realveksten på Programområde 30 sammenliknet med Saldert budsjett 2022.

De viktigste styrkingene i budsjettforslaget ut over anslag for regelstyrte ordninger under folketrygden er omtalt i boks 2.1. Under pkt. 2.29 redegjøres det for gjennomgående budsjett- og strukturtiltak som foreslås for 2023.

2.1 Økt aktivitet i sykehus og grunnfinansiering

Det foreslås 2 000 mill. kroner til økt aktivitetsvekst og 700 mill. kroner i økt grunnfinansiering. Korrigert for effektiviseringskrav på 263 mill. kroner, foreslås det å øke driftsbevilgningene til sykehus med 2 437 mill. kroner i 2023. Dette er sammenlignet med Saldert budsjett 2022. Sammenlignet med anslag på regnskap 2022 ved framlegging av Prop. 1 S (2022–2023) gir dette en realvekst på 1,4 pst. Realveksten gir et uttrykk for veksten i driftsbevilgningene til de regionale helseforetakene justert for pris- og kostnadsvekst, dvs. målt i faste priser.

Saldert budsjett 2022 innebar en realvekst på knapt 2,4 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2021. Etter at statsbudsjettet for 2022 ble fremlagt har særlig en høyere pris- og lønnsvekst medført lavere realvekst i driftsbevilgningene til de regionale helseforetakene for 2022. Isolert sett trekker dette ned realveksten i driftsbevilgningene med om lag 3,4 mrd. kroner i 2022. Den økte kostnadsveksten innebærer at det nå anslås en reell nedgang i driftsbevilgningene til helseforetakene på om lag 1,2 mrd. kroner, svarende til -0,7 pst. i 2022. Deflatoren som her er brukt gir uttrykk for gjennomsnittlig lønns- og prisvekst og avspeiler i 2022 for en stor del spotprisene på strøm. De regionale helseforetakene har inngått prissikringsavtaler som demper kostnadseffekten fra de høye strømprisene. Samtidig er økte byggekostnader i liten grad reflektert i deflatoren som her er brukt. Kostnadsøkningen på anslagsvis 3,4 mrd. kroner kompenseres ikke i 2023, og det høye kostnadsnivået vil påvirke sykehusøkonomien også i 2023. For å sikre økonomisk kontroll er det derfor nødvendig med omstillingstiltak og at investeringsprosjekter som ennå ikke er vedtatt skyves på.

Helse Nord RHF har nå svært negative økonomiske resultater målt mot egne budsjett ved flere av sine helseforetak. Allerede før pandemien var det identifisert behov for omstilling for å få en drift tilpasset de økonomiske rammene. Det var vanskelig å videreføre dette arbeidet under pandemien. Regionens resultater så langt i 2022 viser at de økonomiske utfordringene er så omfattende at styret i Helse Nord RHF vurderer at forutsetningene for å iverksette nye større investeringer ikke lenger er tilstede. Den økonomiske utviklingen i regionen er svært bekymringsfull og innebærer behov for omfattende omstillingstiltak, som det nå arbeides med. Det er helt avgjørende for Helse Nord RHF sin langsiktige økonomiske stilling og framtidige handlingsrom at økonomien kommer under kontroll. Helse Nord RHF vil få i oppdrag å vurdere egnede tiltak.

Sykehusene har hatt betydelige merutgifter og reduserte inntekter som følge av virusutbruddet i 2020, 2021 og i første halvår 2022, som har blitt kompensert med særskilte bevilgningsøkninger. Bevilgningsforslaget for 2023 tar utgangspunkt i Saldert budsjett 2022, noe som betyr at endringer i bevilgninger som følge av kompensasjon for pandemikostnader og tapte ISF-inntekter i tilleggsproposisjoner i 2022 ikke videreføres.

Av den økte grunnfinansieringen på 700 mill. kroner, skal 150 mill. kroner gå til døgnbehandling innen psykisk helsevern for barn, unge og voksne. Resterende 550 mill. kroner skal gi rom for vedlikehold, investeringer, beredskapsarbeid og intensivkapasitet.

Foreslått økt driftsbevilgning på 2 437 mill. kroner fremkommer etter at det gjort fratrekk for effektiviseringskrav på 201 mill. kroner for å styrke andre prioriterte tiltak. Videre er det tatt hensyn til underregulering av tilskudd som inngår i de regionale helseforetakenes driftsbevilgninger på til sammen 62 mill. kroner sammenliknet med forventet pris- og kostnadsvekst, hvor av 52 mill. kroner knyttet til offentlige laboratorie- og røntgentjenester. I tillegg kommer pris- og lønnsjustering av bevilgningene med 3,8 pst.

Det foreslås å redusere ISF-andelen for somatikk fra 50 til 40 pst. fra 2023. Gjennom økt rammefinansiering vil de regionale helseforetakene gis økt strategisk handlingsrom, og det kan bli økonomisk enklere for sykehusene å prioritere oppgaver som ikke gir inntekter gjennom ISF. Omleggingen er budsjettnøytral. Poliklinisk psykisk helsevern og TSB ble inkludert i ISF i 2017, og ISF-andelen for dette tjenesteområdet anslås å være om lag 25 pst. Det foreslås i 2023 ingen endringer i ISF-andelen for poliklinisk psykisk helsevern og TSB.

Den foreslåtte bevilgningen til aktivitetsvekst på 2 000 mill. kroner legger til rette for en vekst i pasientbehandlingen på om lag 1,5 pst. fra Saldert budsjett 2022. I tråd med etablert praksis er det da lagt til grunn at den økte aktiviteten kan realiseres til 80 pst. av gjennomsnittlig behandlingskostnad.

Tall fra Helsedirektoratet, basert på bruk av spesialisthelsetjenester, indikerer at den demografiske utviklingen kan tilsi en aktivitetsvekst i sykehusene på om lag 1,3 pst. i 2023. De regionale helseforetakene vil få i oppdrag at ventetiden ikke skal øke i 2023 sammenlignet med 2022.

Den generelle aktivitetsveksten omfatter aktivitet i de offentlige sykehusene og kjøp fra private aktører. Veksten omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. For pasientbehandling som omfattes av innsatsstyrt finansiering legges det til rette for en vekst på om lag 1,4 pst. fra Saldert budsjett 2022, mens det innenfor laboratorie- og radiologiske undersøkelser i helseforetakene legges til rette for en vekst på om lag 2,5 pst. neste år.

Ny forskrift om kapitaliseringsrente ved utmåling av personskadeerstatning vil tre i kraft fra 1. oktober 2022. Merutgiftene for de regionale helseforetakene vil være om lag 170 mill. kroner på årsbasis. Disse merutgiftene må dekkes innenfor gjeldende økonomiske opplegg for 2022 og foreslått budsjettopplegg for 2023.

For å trygge forsyningen under koronapandemien ble det inngått midlertidige avtaler for å bygge opp nasjonale beredskapslagre av legemidler. Departementet vil sende utkast til lov- og forskriftsendringer om en permanent innretning for legemiddelberedskapen på høring. De regionale helseforetakene skal ivareta legemiddelberedskapen i spesialisthelsetjenesten. Dette må finansieres av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene. Det er gitt tilskudd i 2022 som ikke foreslås videreført i 2023.

2.2 Allmennlegetjenesten

Regjeringen foreslår betydelige økte bevilgninger til allmennlegetjenesten i 2023. Det foreslås å styrke allmennlegetjenesten med 690 mill. kroner. Helårseffekten av forslaget er 920 mill. kroner f.o.m. 2024. Det foreslås 480 mill. kroner til å styrke og risikojustere basistilskuddet med virkningstidspunkt fra 1. mai 2023. Den nasjonale ALIS-ordningen foreslås styrket med 200 mill. kroner og 10 mill. kroner foreslås for å styrke forskning i allmennmedisin i 2023. Styrkingen samlet skal legge til rette for rekruttering, kapasitet og kvalitet i allmennlegetjenesten.

2.3 Utdanningsstillinger spesialsykepleiere

Pandemien har tydeliggjort behovet for spesialsykepleiere, særlig intensivsykepleiere. Det ble i 2022 bevilget midler til minst 200 nye utdanningsstillinger for spesialsykepleiere innen anestesi-, barne-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleie (ABIOK) og jordmødre, sist gjennom Stortingets behandling av Prop. 51 S (2021–2022) Endringer i statsbudsjettet 2022 under Kunnskapsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien og ekstraordinære strømutgifter). Det foreslås 199 mill. kroner til tiltaket i 2023. Midlene skal gå til helårseffekt av stillingene opprettet i 2022, samt opprettelse av 200 nye utdanningsstillinger i 2023.

2.4 Psykisk helse, rus og helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Innsatsen på psykisk helse- og rusfeltet skal styrkes gjennom en opptrappingsplan for psykisk helse og en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet som legges fram i løpet av 2023. Opptrappingen skal styrke kommunale tjenester, inkludert helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og skal også sikre bedre kvalitet og økt kapasitet i spesialisthelsetjenesten. Kompetanseheving om eldres psykiske helse følges også opp i opptrappingsplan for psykisk helse. Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet skal styrke kommunenes forebyggende tilbud, herunder utvikling av et nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge. Videre skal behandlings- og oppfølgingstilbud, både i spesialisthelsetjenesten og kommunene styrkes og videreutvikles. Det foreslås på denne bakgrunn å styrke bevilgningen til psykisk helse- og rusfeltet og til helsestasjons- og skolehelsetjenesten med 150 mill. kroner i 2023.

2.5 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

Det foreslås 144 mill. kroner til tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede. Midlene skal dekke økte kostnader knyttet til gjennomføring av dom til tvungen omsorg.

2.6 Beredskapslagring av legemidler

Det foreslås 110,6 mill. kroner til beredskapslagring av forsyningskritiske legemidler. For å trygge forsyningen under koronapandemien ble det inngått midlertidige avtaler om å bygge opp nasjonale beredskapslagre.

2.7 Koronavaksinasjonsprogrammet

Det foreslås 80 mill. kroner til drift av koronavaksinasjonsprogrammet, fordelt med 69 mill. kroner til Folkehelseinstituttet og 11 mill. kroner til Legemiddelverket.

2.8 Tarmscreening

Det foreslås ytterligere 38,1 mill. kroner til innføring av et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft, med en samlet bevilgning på 203,0 mill. kroner i 2023. Tilbudet gis til kvinner og menn det året de fyller 55 år, og skal gjøres landsdekkende innen 2024.

2.9 Helsedata

Det foreslås 36 mill. kroner til investeringer i gjenbruk av eksisterende data- og analyseinfrastrukturer, bl.a. i universitets- og høgskolesektoren, og til styrking av basisfinansieringen av Helsedataservice for å sikre en bærekraftig finansieringsmodell. Totalt foreslås det bevilget 78,1 mill. kroner til formålet i 2023.

2.10 Styrking av metodevurderingskapasiteten i Nye metoder

System for Nye metoder beslutter hvilke nye behandlinger som innføres i spesialisthelsetjenesten, og er et viktig virkemiddel for at helsetjenesten kan prioritere sine ressurser best mulig. Evalueringen av Nye metoder viser at det tar lengre tid å innføre nye behandlinger i Norge enn i andre land. Årsaken er bl.a. at metodevurderingsprosessen i Statens legemiddelverk og Folkehelseinstituttet av kapasitetsmessige grunner tar lang tid. Det foreslås 28 mill. kroner til styrking av metodevurderingskapasitet og veiledning i de to etatene.

2.11 Livmorhalsscreening – hjemmetester

En ny norsk studie gjennomført av Kreftregisteret i 2019, viste at oppmøte til livmorhalsprogrammet økte med 27,9 pst. hos kvinner som fikk hjemmetest tilsendt i posten. I saldert budsjett 2022 er det satt av 20,5 mill. kroner til oppstart implementering hjemmetest som del av livmorhalsprogrammet. Det foreslås ytterligere 8 mill. kroner som bl.a. skal dekke driftskostnader knyttet til utsendelse av prøvetakingsutstyr og oppfølging av positive prøver.

2.12 Sekvensering av covid-19 tester

Smittespredningen fremover er usikker, og nødvendig kapasitet av laboratorieanalyser må trygges. Det foreslås 16 mill. kroner til dette for første halvår 2023.

2.13 Regional koordinator i strategisk kompetanseutvikling

Det foreslås 12 mill. kroner til å etablere en regional koordinatorrolle organisatorisk plassert hos statsforvalter, for å gi støtte og veiledning til kommuner i deres arbeid med strategisk kompetanseutvikling.

2.14 Felles IT-prosjekt for NPE og Helseklage

Norsk pasientskadeerstatning og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten må anskaffe ny felles saksbehandlingsløsning. Dagens saksbehandlingssystemer ble utviklet for mange år siden, og det er behov for oppgradering. Det foreslås 12 mill. kroner til dette.

2.15 Data fra institusjon til Legemiddelregisteret

Det foreslås 10 mill. kroner til å utvide Legemiddelregisteret til også å omfatte data fra institusjon, for å få bedre informasjon om bruk, effekt og bivirkninger av legemidler gitt til pasienter i institusjon.

2.16 Effektivisering av tydearbeidet i Mammografiprogrammet

I lys av mangel på brystradiologer både i Norge, Norden og delvis Europa, ønsker Kreftregisteret å effektivisere leseprosessene av screeningprogrammene ved å ta i bruk kunstig intelligens. Det foreslås 10 mill. kroner til dette.

2.17 Noklus

Det foreslås 7,8 mill. kroner til Noklus for å videre- og sluttføre det viktige nasjonale arbeidet med å kvalitetssikre laboratorievirksomheten i hjemmetjenesten.

2.18 Pasient- og brukerombudene

De 15 lokale pasient- og brukerombudene skal ivareta pasienter og brukeres behov, interesser og rettssikkerhet overfor helse- og omsorgstjenesten. Det foreslås 6 mill. kroner for å dekke økte kostnader.

2.19 Nasjonale eksperter til EU

Det foreslås 6 mill. kroner for å finansiere to nasjonale eksperter til EU-kommisjonen ifb. arbeidet i EU knyttet til Health Technology Assesment (medisinske metodevurderinger) og digital helse (European Health Data Space).

2.20 Eldrepolitikk

Regjeringen vil gi pensjonistenes organisasjoner forhandlingsrett på andre områder enn reguleringen av pensjonene, og dermed mulighet til å drøfte viktige spørsmål i eldrepolitikken, jf. Prop. 41 L (2021–2022) hvor regjeringen redegjorde for hvordan innspill fra pensjonistenes organisasjoner kan følges opp. Det vises til omtale i Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjettproposisjon for 2023. Organisasjonene ønsker en bedre og mer systematisk opplæring av eldrerådene og få mulighet til erfaringsutveksling. Det forslås 5 mill. kroner for å styrke opplæring av de kommunale og fylkeskommunale eldrerådene for å styrke deres medvirkningsrolle. Tiltaket skal bidra til å sikre bedre legitimitet i demokratiske prosesser og styrke eldreperspektivet i kommunal planlegging og i lokalpolitikken. Organisasjonene har også hatt innspill knyttet til allmennlegetjenesten. Regjeringen vil fortsatt styrke fastlegeordningen for å sikre rekruttering og stabil legedekning i hele landet, jf. styrking av allmennlegetjenesten med totalt 690 mill. kroner, omtalt under 2.2.

2.21 Økt saksbehandlingskapasitet i Helseklage

Det foreslås 3 mill. kroner til økt saksbehandlingskapasitet i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

2.22 Tilsyn med blod, celler, vev og organ

Det foreslås 3 mill. kroner til Statens helsetilsyn for å gjennomføre tilsyn med blod, celler, vev og organer i tråd med forskriftsfestede frekvenskrav.

2.23 Menn i helse

Det foreslås 3 mill. kroner til å styrke bevilgningen til rekrutteringstiltaket Menn i helse.

2.24 Tverrfaglig helsekartlegging i barnevernet

Det foreslås 3,4 mill. kroner for å styrke spesialisthelsetjenestens kartleggingsteam og til koordinerende tiltak i Helsedirektoratet.

2.25 Sentralt egg- og sæddonorregister

Det sentrale egg- og sæddonorregisteret i Helsedirektoratet er et elektronisk register som skal sikre at personer født etter assistert befruktning ved hjelp av donorsæd på norske klinikker får oppfylt sin rett til å få informasjon om donors identitet. Da eggdonasjon ble tillatt fra 1. januar 2021, ble registeret utvidet til også å omfatte eggdonorer. Det foreslås 2 mill. kroner til videreutvikling og drift av registeret.

2.26 Flerkulturell doula

Det foreslås 2 mill. kroner til Norske Kvinners Sanitetsforening for tiltak til flerkulturell doula.

2.27 Styrking av Bioteknologirådet

Det foreslås 1 mill. kroner til styrking av rådets arbeid.

2.28 Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19

Pandemisituasjonen tilsier at deler av befolkningen også i 2023 og sannsynligvis i årene fremover kan få behov for oppfriskningsdoser og/eller vaksiner som beskytter mot nye virusvarianter. Deltakelse i EUs vaksineanskaffelser er regjeringens hovedstrategi for tilgang til koronavaksiner til befolkningen i Norge. Det foreslås derfor 1 920,8 mill. kroner knyttet til innkjøp av vaksine og vaksinasjon mot covid-19. For å kunne inngå ytterligere avtaler om fremtidige vaksineleveranser, foreslås en bestillingsfullmakt på inntil 500 mill. kroner i 2023.

2.29 Budsjett- og strukturtiltak

Gjennomgående budsjettiltak

Innenfor Helse- og omsorgsdepartementets ramme foreslås det et flatt prosentvis kutt på en rekke driftsposter og tilskuddsposter for å kunne styrke andre prioriterte områder. Samlet utgjør disse kuttene 265,9 mill. kroner.

Det foreslås et rammekutt på 30 mill. kroner i Helsedirektoratets driftsbevilgning. Bevilgningen omfatter også Helfo. Den konkrete innretningen vil bli avklart i styringsdialogen med etaten. Gjennomføringen av myndighetspålagte oppgaver vil bli skjermet fra kuttet. Det foreslås et rammekutt på 20 mill. kroner i driftsbevilgningen til Direktoratet for e-helse. Den konkrete innretningen vil bli avklart i styringsdialogen med etaten.

Gjennomgang av den sentrale helseforvaltningen

Regjeringen vil gjennomgå organisering, roller og ansvar i den sentrale helseforvaltningen. Kartleggingen skal avdekke uklare ansvarsforhold, ulik rolleforståelse og organisatoriske forhold som kan bidra til at ressursene ikke benyttes effektivt. Hensikten med gjennomgangen er effektiv ressursbruk og avklaring av roller og ansvar mellom etatene, og arbeidsfordelingen mellom etatene og Helse- og omsorgsdepartementet. Beredskapsrelaterte oppgaver, inkludert smittevern, atomberedskap og digitaliseringsarbeid, skal særlig vurderes. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Budsjett- og strukturtiltak under folketrygden

For 2023 foreslås egenbetalingene i sum prisjustert med 3,5 pst., svarende til 187 mill. kroner, hvorav 178 mill. kroner under folketrygden. Dette foreslås gjennomført ved å øke egenandelstaket med 119 kroner. Videre foreslås det å øke egenandelen for lege-, psykolog- og fysioterapitjenester, poliklinikk, lag/røntgen, opphold ved opptreningsinstitusjoner, behandlingsreiser til utlandet samt pasientreiser med 3 pst. Egenandelen for pasientreiser og opphold ved opptreningsinstitusjoner og behandlingsreiser til utlandet, økes fra 1. januar. Øvrige egenandeler økes fra 1. juli som svarer til en økning på 1,5 pst. for året under ett. Nytt egenandelstak foreslås fastsatt til 3 040 kroner.

Gebyret for manglende fremmøte til somatisk poliklinikk er i dag tre ganger egenandelsbeløpet eller 1 125 kroner. Gebyret inngår ikke i frikortet. Det foreslås å øke gebyret til å utgjøre fire ganger egenandelens størrelse. Med dagens egenandelsnivå innebærer dette et gebyr tilsvarende 1 500 kroner. Forslaget innebærer en samlet innsparing tilsvarende 59,7 mill. kroner. Ved poliklinisk helsehjelp innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialist rusbehandling er gebyret i dag normert til samme beløp som egenandelen, dvs. 375 kroner. Det foreslås ingen endring av dette gebyret.

Underreguleringen av refusjoner for laboratorie- og radiologitjenester er for 2023 foreslått å være på 1,5 pst. Det tilsvarer en innsparing på anslagsvis 15,6 mill. kroner.

Det foreslås å øke den prosentvise egenbetalingen fra 39 pst. til 50 pst. for legemidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept, men beholde maksimal egenandel på 520 kroner. Det tilsvarer en innsparing på anslagsvis 97 mill. kroner.

Budsjettgevinster for endrede jobbreisevaner

Pandemien har ført til endrede jobbreisevaner. Redusert reiseaktivitet vil både redusere reiseutgifter i virksomhetene og spare reisetid for de ansatte. Selv om reiseaktiviteten er høyere nå enn under pandemien, vil nivået på reiseaktiviteten trolig være varig redusert. I Saldert budsjett 2022 ble det lagt til grunn et gevinstuttak på om lag 7 pst. av reiseutgiftene før pandemien. Ifb. RNB 2022 ble gevinstuttaket økt til om lag 14 pst. i andre halvår 2022. Regjeringen foreslår å øke gevinstuttaket i 2023 til om lag 20 pst. av reiseutgiftene før pandemien. Dette innebærer et økt gevinstuttak under Helse- og omsorgsdepartementet sammenlignet med Saldert budsjett 2022 på om lag 13 mill. kroner. Det vises til omtale på den enkelte budsjettpost.

Budsjettiltak knyttet til enkeltstående tilskudd med navngitte mottakere

Tilskuddsmidler skal normalt lyses ut og fordeles på grunnlag av åpne søknadsprosesser og kjente tildelingskriterier, slik at flere får mulighet til å søke tilskudd og alternative tilnærminger for oppnåelse av mål og samfunnseffekter kan vurderes opp mot hverandre. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har gjennomført en områdegjennomgang av praksis for navngiving av tilskuddsmottagere i statsbudsjettet. Tilskudd der mottakeren er navngitt i budsjettproposisjonen utgjør unntak fra bestemmelsene i økonomiregelverket. Slike unntak kan være hensiktsmessige i enkelte tilfeller, for eksempel dersom det gjelder viktige formål uten alternative tilbydere, men navngitte mottakere kan også medføre mindre effektiv måloppnåelse fordi mottakeren unntas fra konkurranse og prioritering. Regjeringen har derfor startet et arbeid med å redusere antall navngitte tilskuddsmottagere i statsbudsjettet. Det vises til Prop. 1 S (2022–2023) Gul bok for ytterligere beskrivelse.

Regjeringen foreslår kutt på 42,2 mill. kroner på Helse- og omsorgsdepartementets område, i tillegg er en rekke øremerkede tilskudd avviklet og innlemmet i søkbare ordninger. Det vises til omtale under relevant kapittel og post.

Kompensasjonsberegninger i forbindelse med innføring av ny premiemodell for statlige virksomheter fra 2022

Statens pensjonskasse (SPK) innførte fra og med 2022 en ny hendelsesbasert og virksomhetsspesifikk premiemodell for statlige virksomheter. Det ble lagt opp til at omleggingen skulle være om lag budsjettnøytral på innføringstidspunktet, ved at de berørte virksomhetene fikk en reduksjon eller en økning i bevilgningen i tråd med endret premie, sammenlignet med hva som ville fulgt av gammelt premiesystem. Saken var omtalt i Arbeids- og inkluderingsdepartementets Prop. 1 S (2021–2022) for 2022 på sidene 28 og 29.

I etterkant av at kompensasjonsberegningene ble gjennomført, er det registrert forhold som tilsier at virksomhetene samlet er noe overkompensert. Dette skyldes at beregningene i saldert budsjett 2022 av pensjonspremier etter gammel premiemodell var basert på pensjonsgrunnlaget per 1. januar 2022. Grunnlaget ble ved en inkurie ikke oppjustert med lønnsveksten gjennom året. Det betyr at premieanslagene etter gammel modell skulle vært noe høyere, som igjen betyr at kompensasjonen skulle vært noe lavere. Under Helse- og omsorgsdepartementet utgjør dette 5,8 mill. kroner. Regjeringen vil som følge av dette redusere bevilgningen under Helse- og omsorgsdepartementet med samme beløp fra 2023. Det vises til Arbeids- og inkluderingsdepartementets Prop. 1 S (2022–2023) for nærmere omtale.

3 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Helse- og omsorgsdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2021–2022, samt de vedtakene som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 141 S (2021–2022) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

Stortingssesjon (2021–2022)

Utredning av status for tannhelsetjenestene i Norge

Vedtak nr. 35, punkt 51, 18. januar 2022

«Stortinget ber regjeringen sette i gang en utredning av status for tannhelsetjenestene i Norge, herunder sosiale og geografiske forskjeller i bruk og tilgang, årsaker til forskjeller, forholdet mellom tilbud i privat og offentlig regi, samt forskjeller i priser og behandling.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), jf. Innst. 2 S (2021–2022).

Vedtaket er fulgt opp ved at det i statsråd 12. august 2022 ble nedsatt et offentlig utvalg som skal gjennomgå tannhelsefeltet. Utvalget skal levere sin utredning innen utgangen av juni 2024. Det vises til omtale på kap. 770.

Nedsettelse av utvalg for tannhelsetjenestene

Vedtak nr. 35, punkt 52, 18. januar 2022

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som skal komme med forslag som skal sikre at tannhelsetjenestene blir likestilt med andre helsetjenester, herunder modeller for egenandelstak.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), jf. Innst. 2 S (2021–2022).

Vedtaket er fulgt opp ved at det i statsråd 12. august 2022 ble nedsatt et offentlig utvalg som skal gjennomgå tannhelsefeltet. Utvalget skal levere sin utredning innen utgangen av juni 2024. Det vises til omtale på kap. 770.

Kostnader kommunal sektor – KS

Vedtak nr. 87, 14. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen om at de årlige endringene i kostnader for kommunal sektor drøftes i konsultasjonsordningen med KS.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 3 L (2021–2022), jf. Innst. 47 L (2021– 2022). Helse- og omsorgsdepartementet har i samarbeid med KS laget et årshjul for samarbeidet som tar hensyn til at de årlige endringene skal drøftes i konsultasjonsordningen. Videre har Direktoratet for e-helse i tildelingsbrevet for 2022 fått i oppdrag å legge opp et årshjul som bidrar til forankringsprosesser mellom regjeringen og KS for saker som er relevant for utviklingen innen e-helseområdet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Det vises til omtale under kap. 701, post 21.

Investeringsbeslutninger og tiltak i nasjonal e-helseportefølje

Vedtak nr. 88, 14. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at vekst i kostnader til forvaltning og drift som er en konsekvens av investeringsbeslutninger og tiltak i nasjonal e-helseportefølje, skal synliggjøres og behandles i den nasjonale styringsmodellen for e-helse.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 3 L (2021–2022), jf. Innst. 47 L (2021–2022). Direktoratet for e-helse har i tildelingsbrevet for 2022 fått i oppdrag å sørge for at vekst i kostnader til forvaltning og drift som er en konsekvens av investeringsbeslutninger og tiltak i nasjonal e-helseportefølje, synliggjøres og behandles i den nasjonale rådsmodellen (tidligere styringsmodellen). I tillegg skal direktoratet sørge for at det gjøres en konkret vurdering av om kostnadene faller innenfor plikten til betaling, krever lov eller forskriftsendring eller må finansieres på annen måte.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Det vises til omtale under kap. 701, post 21.

Evaluering av prismodell for nasjonale e-helseløsninger

Vedtak nr. 89, 14. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at prismodellene for de nasjonale e-helseløsningene evalueres og justeres basert på erfaringer med ordningene innen 2024, og at kommunenes andel av kostnadsveksten skal ta utgangspunkt i en vurdering av nytten for den kommunale helse- og omsorgstjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 3 L (2021–2022), jf. Innst. 47 L (2021–2022). Anmodningsvedtaket følges opp gjennom oppdrag til Norsk helsenett SF og Direktoratet for e-helse. Norsk helsenett har lagt fram forslag til hvordan evaluering og justering av prismodellene for de nasjonale e-helseløsningene skal gjennomføres og forberede for gjennomføring. Direktoratet for e-helse bistår Norsk helsenett i arbeidet. Evaluering og justering av prismodellene skal behandles i teknisk beregningsutvalg for nasjonale e-helseløsninger (TBU), i den nasjonale rådsmodellen for e-helse og drøftes i politiske konsultasjoner med KS. Norsk helsenett har startet arbeidet med sikte på gjennomføring av justeringer i prismodellene fra 1. januar 2024.

Overgangsordning for autorisasjon av paramedisinere

Vedtak nr. 416, 8. mars 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere en overgangsordning som kan gi ambulansearbeidere og sykepleiere med Nasjonal paramedic-etterutdanning mulighet til å bli autorisert som paramedisiner etter søknad.»

Vedtaket ble truffet ved Stortinget behandling av Prop. 236 L (2020–2021), jf. Innst. 170 L (2021–2022).

Helse- og omsorgsdepartementet følger opp vedtaket i samarbeid med Kunnskapsdepartementet.

Avklaring knyttet til Register for utøvere av alternativ behandling

Vedtak nr. 417, 8. mars 2022

«Stortinget ber regjeringen avklare hvilke av tjenestetilbyderne som er registrert i Registeret for utøvere av alternativ behandling, som kan anses å yte helsehjelp, og komme tilbake til Stortinget med en helhetlig gjennomgang av ordningene for autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning av helsepersonell, herunder en vurdering av hvilke grupper som skal omfattes av disse ordningene og få fritak fra merverdiavgiftsloven, så snart som mulig.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av lovforslag om endringer i helsepersonelloven (autorisasjon av naprapater, osteopater og paramedisinere). Endringene i loven omfatter etter Stortingets behandling også manuellterapeuter.

Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp gjeldende anmodningsvedtak i stortingsmeldingen Nasjonal helse- og samhandlingsplan som det tas sikte på at fremlegges høsten 2023.

Sikring av helsefaglig oppfølging etter fødsel med hjemmebesøk

Vedtak nr. 516, 3. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med det varslede arbeidet med nasjonal helse- og samhandlingsplan og helhetlig gjennomgang av føde- og barseltilbudet, sikre kvinner nødvendig helsefaglig oppfølging etter fødsel, herunder hjemmebesøk.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:85 S (2021–2022), jf. Innst. 255 S (2021–2022).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om oppfølging av vedtaket i forbindelse med arbeidet med nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Lovfesting av rett til selvvalgt støtteperson gjennom graviditet og fødsel

Vedtak nr. 517, 3. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste retten til å ha med en støtteperson som mor velger, under svangerskap og i fødsel og i barsel.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:85 S (2021–2022), jf. Innst. 255 S (2021–2022). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Oppfølging og hjelpeapparat for forebygging av fødselsdepresjon

Vedtak nr. 518, 3. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen sikre bedre oppfølging og hjelpeapparat i forbindelse med svangerskap og barseltid for å forebygge og behandle fødselsdepresjon.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:85 S (2021–2022), jf. Innst. 255 S (2021–2022).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om oppfølging av vedtaket i forbindelse med arbeidet med nasjonal helse- og samhandlingsplan og den kommende opptrappingsplanen for psykisk helse. Den varslede opptrappingsplanen for helsestasjons- og skolehelsetjenesten vil bl.a. inngå i disse arbeidene

Behandlingssenter for alvorlig fødselsdepresjon tilrettelagt mor med barn

Vedtak nr. 519, 3. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for behandlingssenter hvor mor kan være sammen med barnet ved alvorlig fødselsdepresjon.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:85 S (2021–2022), jf. Innst. 255 S (2021–2022). Vedtaket anses som fulgt opp gjennom oppdrag til Helsedirektoratet om å utrede om det er behov for å styrke forebygging og behandling ved ulike alvorlighetsgrader av fødselsdepresjon, og hvordan dette kan innrettes og organiseres.

Rettighetsfesting av hjemmebesøk av jordmor

Vedtak nr. 520, 3. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen rettighetsfeste hjemmebesøk av jordmor innen én uke etter fødsel.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:85 S (2021–2022), jf. Innst. 255 S (2021–2022).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om oppfølging av vedtaket i forbindelse med arbeidet med nasjonal helse- og samhandlingsplan og den kommende opptrappingsplanen for psykisk helse.

Utredning av spesialistforskriften

Vedtak nr. 561, 24. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig utrede å endre spesialistforskriften§ 18 første ledd for å åpne for at leger som har gjennomført praktisk tjeneste i et annet EU-/EØS-land, etter søknad og konkret vurdering av læringsmål kan få godkjent hele eller deler av den praktiske tjenesten som LIS1-tjeneste, samtidig som LIS1-ordningen sikres og opprettholdes. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte innen utgangen av 2022.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:98 S (2021–2022) og Dokument 8:128 S (2021–2022), jf. Innst. 297 S (2021–2022). Helse- og omsorgsdepartementet vil utrede saken helhetlig og i henhold til Stortingets vedtak. Som grunnlag inngår rapporter og annet materiale som Helsedirektoratet har utarbeidet om den første delen av legenes spesialistutdanning (LIS1). I tillegg vil ulike regelverk være relevante, herunder spesialistforskriften, EØS-regelverket og regelverk om krav til kompetanse for leger som arbeider i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Saken vil bli utredet i lys av behovet for leger, særlig i distriktene. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Helsehjelp og psykologisk oppfølging av ukrainske flyktninger

Vedtak nr. 570, 24. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen sikre at helsetjenestene er beredt til å ta imot ukrainske flyktninger med kollektiv beskyttelse og gi de som trenger det, helsehjelp og tilbud om psykologisk oppfølging, og gi sikkerhet for at ekstraordinære kostnader knyttet til dette vil bli kompensert.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:147 S (2021–2022), jf. Innst. 292 S (2021–2022).

Helse- og omsorgsdepartementet viser til at personer fordrevet fra Ukraina som har midlertidig kollektiv beskyttelse og asylsøkere i Norge har samme rett til helsetjenester som resten av Norges befolkning. Helse- og omsorgsdepartementet har siden krigsutbruddet fulgt situasjonen med økte ankomster av personer fra Ukraina nøye, bl.a. for å følge med på at det er tilstrekkelig kapasitet i helse- og omsorgstjenesten som følge av økte ankomster. Det har vært tett kontakt mellom helsemyndighetene og statsforvaltere og kommuner for å vurdere tiltak som kan avlaste eller øke kapasiteten i helsetjenesten. Kommunene har i hovedsak meldt om at kapasiteten i helsetjenesten jevnt over er god, samtidig rapporterer mange kommuner, særlig de som har mottak, om press på fastlegetjenesten, helsestasjons- og skolehelsetjenesten og psykososial oppfølging. Gjennom Stortingets behandling av Prop. 78 S (2021–2022), jf. Innst. 270 S (2021–2022) ble det bevilget 15 mill. kroner til å styrke psykososial beredskap. Dette har skjedd gjennom en midlertidig økning til relevante kompetansesentre og gjennom å opprette en rammeavtale som kan sikre kommunene praktisk psykososial bistand ved kriser og katastrofer.

De regionale helseforetakene ble bedt om å forberede seg på en stor flyktningetilstrømming fra Ukraina, og i den forbindelse bl.a. sikre stor nok kapasitet til tuberkulosescreening. Her er det gjennomført tiltak for å øke kapasiteten. I tillegg har de regionale helseforetakene etablert en nasjonal og regional koordinering av mottak av medisinsk evakuerte pasienter fra Ukraina som befinner seg i nabolandene. Det lagt til grunn at kostnadene for behandling av medisinsk evakuerte pasienter fra Ukraina vil bli dekket. Videre vil det bli vurdert om det er behov for å kompensere spesialisthelsetjenesten for ekstrabelastningen som følge av den økte flyktningetilstrømmingen.

Anmodningsvedtaket anses som kvittert ut. Det vises til omtale på kap. 762.

Døgnbehandling for psykisk syke barn

Vedtak nr. 641, 2. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle psykisk syke barn og unge under 13 år som har behov for det, får tilgang på døgnbehandling både på ukedager og i helgene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8: 166 S, jf. Innst. 426 S (2021–2022).

Flere barn og unge henvises til BUP og mange henvises med mer alvorlige lidelser enn tidligere. Noen vil i perioder ha behov for døgnbehandling. Det er innhentet status fra de regionale helseforetakene, som viser at alle helseforetak har tilgang til døgnbehandling for barn og unge med psykiske lidelser under 13 år hele uken og hele året, og at det gjennomføres tiltak for å øke kapasiteten.

De regionale helseforetakene er bedt om å prioritere tilbudet til barn og unge med psykiske lidelser. I oppdragsdokumentet for 2022 er det innført mål om å styrke tilbudet for bl.a. barn og unge, samt stilt krav om at aktiviteten i psykisk helsevern skal være høyere i 2022 sammenlignet med 2021 både innen døgnbehandling og poliklinisk aktivitet. I revidert oppdragsdokument fra juni 2022 er RHF bedt om å prioritere tilbudet til mennesker med spiseforstyrrelser gjennom å videreutvikle og styrke tilbudet for barn, unge og unge voksne. Det vises også til at regjeringen har styrket budsjettet for 2022 til kommunene og spesialisthelsetjenesten, bl.a. for å legge til rette for at barn og unge skal få den hjelpen de trenger. I 2023 skal 150 millioner kroner av den økte grunnfinansieringen til sykehusene gå til døgnbehandling innen psykisk helsevern for barn, unge og voksne.

Gjennom den kommende opptrappingsplanen for psykisk helse skal man styrke kapasitet og kvalitet i hele tjenesten, øke fokuset på forebygging, gjøre hjelpen mer tilgjengelig og bedre tilbudet til dem med sammensatte behov. Som innspill til planen er de regionale helseforetakene bedt om å gjøre en fornyet helhetlig analyse og framskriving av behov for tjenester, personell og kompetanse innen psykisk helsevern og TSB, og på bakgrunn av dette foreslå konkrete tiltak for å styrke spesialisthelsetjenestens innsats innen disse to fagområdene. De skal også vurderer hvordan BUP, i samarbeid med kommunene, kan jobbe for å forebygge, fange opp og gi tidlig hjelp til barn og unge. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med forslag til ny opptrappingsplan.

Anmodningsvedtaket anses som kvittert ut.

Handlingsplan for reduksjon av ensomhet

Vedtak nr. 762, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for å redusere ensomhet og etablere verktøy for å måle forekomsten av ensomhet.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:219 S (2021–2022), jf. Innst. 357 S (2021–2022). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styrking av forskning på ensomhet

Vedtak nr. 763, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen styrke forskning på ensomhet og øke kunnskapen om tiltak som motvirker ensomhet.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:219 S (2021–2022), jf. Innst. 357 S (2021–2022). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styrking av samarbeid for forebygging av ensomhet

Vedtak nr. 764, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen styrke samarbeidet mellom det offentlige, næringslivet, arbeidslivet og frivillige lag og organisasjoner for å forebygge ensomhet.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:219 S (2021–2022), jf. Innst. 357 S (2021–2022). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Gjennomgang av unntaksordning i Nye metoder

Vedtak nr. 765, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen følge anbefalingen fra Proba om å gjennomgå praktiseringen av unntaksordningen og å komme tilbake til Stortinget med en drøfting av unntaksordningen og praktiseringen av den i den varslede stortingsmeldingen om prioritering.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:233 S (2021–2022) Representantforslag om å gi raskere tilgang til medisiner for norske pasienter, jf. Innst. 359 S (2021–2022). Anmodningsvedtaket ansees som fulgt opp ved at det er gitt følgende oppdrag til de regionale helseforetakene i revidert oppdragsdokument 2022:

«De regionale helseforetakene skal i samarbeid, og under ledelse av Helse Vest RHF, gjennomgå praktiseringen av unntaksordningen i system for Nye metoder. De regionale helseforetakene skal herunder vurdere om unntaksordningen praktiseres i tråd med premissene i Prop. 55 L (2018–2019) og undersøke variasjon i praktiseringen av unntak for enkeltpasienter. Arbeidet skal vurdere forslag til forbedringer og eventuelle behov for endringer i ordningen. Gjennomgangen skal også vurdere sammenhengen mellom unntaksordningen i Nye metoder og ordninger for tilgang til utprøvende behandling, som for eksempel compassionate use program, godkjenningsfritak eller kliniske studier.»

Helse- og omsorgsdepartementet vil motta rapportering på oppdraget i årlig melding 2023. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en drøfting av unntaksordningen og praktiseringen av den i den varslede stortingsmelding om prioritering i 2024.

Redegjøre for oppfølging av evaluering av Nye metoder

Vedtak nr. 766, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2023 gi en redegjørelse for hvordan evalueringen av systemet for Nye metoder er fulgt opp, inkludert tiltak for å få saksbehandlingstiden ned, sikre tillit til systemet og gi brukere og fagfolk en sterkere stemme.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:233 S (2021–2022) Representantforslag om å gi raskere tilgang til medisiner for norske pasienter, jf. Innst. 359 S (2021–2022). Anmodningsvedtaket ansees som fulgt opp ved at det er gjort rede for oppfølging av evaluering av Nye metoder i kapittel 12 i Prop. 1 S (2022–2023).

Helsetjenester Trandum

Vedtak nr. 831, 17. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen sikre at helsetjenesten på Politiets utlendingsinternat, Trandum, legges under den offentlige helsetjenesten og at beslutningen om dette tas i løpet av 2022 slik at overføringen kan gjennomføres senest 1. juli 2023.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 2 (2021–2022), jf. Innst. 450 S (2021–2022). Ansvaret for oppfølging av anmodningsvedtaket ligger hos Justis- og beredskapsdepartementet. Det vises derfor til omtale i Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 1 S (2022–2023).

Fylkeskommunens plikt til å tilby tannhelsetjenester

Vedtak nr. 832, 17. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag som utvider det lovfestede omfanget av fylkeskommunens plikt til å tilby tannhelsetjenester til å omfatte 21- og 22-åringer, samt forskriftsfeste retten til redusert betaling for disse årskullene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 2 (2021–2022), jf. Innst. 450 S (2021–2022).

I statsråd 12. august 2022 ble det nedsatt et offentlig utvalg som skal gjennomgå tannhelsefeltet. Utvalget skal levere sin utredning innen utgangen av juni 2024. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingssesjon (2020–2021)

Økonomiske modeller for utvikling av nye, virksomme antibiotika

Vedtak nr. 5, 6. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til økonomiske modeller for utvikling av nye, virksomme antibiotika som premierer medikamentutvikling, ikke salg og bruk, der både belønningsmekanismer og avgift/skatt vurderes som virkemiddel.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med trontaledebatten 6. oktober 2020.

Regjeringen har i Hurdalsplattformen sagt at den ønsker å utvikle en ny strategi for bekjempelse av antibiotikaresistens og vil i den anledning komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Lovendring om mennesker på sykehjem mot deres egen vilje

Vedtak nr. 9, 6. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendig lovendring som slår fast at ingen kommuner kan plassere mennesker mellom 0 og femti år, på sykehjem mot deres egen vilje. For barn vil det være nærmeste pårørendes vilje som må gjelde.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Hans Majestet Kongens tale til det 165. storting ved dets åpning og melding om Noregs rikes tilstand og styring (trontaledebatt).

Arbeidet med å følge opp vedtaket har reist flere prinsipielle spørsmål, og arbeidet har derfor vært mer tidkrevende enn antatt. Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å sende et lovforslag på høring høsten 2022.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Helhetlig revisjon av smittevernloven

Vedtak nr. 84, 17. november 2020

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig revisjon av smittevernloven etter at koronakommisjonen har levert sin rapport.»

Vedtaket er truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:109 S (2019–2020), jf. Innst. 56 S (2020–2021)

Arbeidet har blitt forsinket som følge av arbeid med håndtering av koronapandemien. Oppfølging av vedtaket må også sees i sammenheng med at regjeringen 29. april 2022 nedsatte et uavhengig utvalg som skal evaluere myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien samlet sett, og i tillegg evaluere omikronhåndteringen i perioden fra 1. november 2021 til tentativt 1. mai 2022. Utvalget skal levere sin rapport til statsministeren innen utgangen av mai 2023 og skal i sitt arbeid se hen til de to delrapportene som koronakommisjonen avga hhv. 14. april 2021 (NOU 2021: 6 Myndighetenes håndtering av koronapandemien) og 26. april 2022 (NOU 2022: 5 Myndighetenes håndtering av koronapandemien – del 2).

Oppfølging av vedtaket må også sees i sammenheng med regjeringens pågående arbeid med stortingsmelding om folkehelsepolitikken og stortingsmelding om helseberedskap, samt igangsatt gjennomgang av organisering, roller og ansvar i den sentrale helseforvaltningen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med oppfølging av anmodningsvedtaket på egnet måte.

Gjennomgang av folketrygdens refusjonsordning for tannbehandling

Vedtak nr. 96, 17. november 2020

«Stortinget ber regjeringen om en helhetlig gjennomgang av folketrygdens refusjonsordning for tannbehandling. Stortinget ber om forslag til forbedring og forenkling av ordningene, og spesielt § 22-15 a om tilbakekreving av utbetaling etter direkteoppgjørsordningen. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med dette før oktober 2021.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 121 L (2019–2020) Endringer i folketrygdloven (krav til direkte oppgjør), jf. Innst. 72 L (2020–2021) og Lovvedtak 20 (2020–2021).

Kontroll- og konstitusjonskomiteen merket seg i Innst. 141 S (2021–2022) at det ikke er gjort noen helhetlig gjennomgang, og at rapporteringen derfor ikke kan avsluttes.

I statsråd 12. august 2022 ble det nedsatt et offentlig utvalg som skal gjennomgå tannhelsefeltet. Utvalget skal levere sin utredning innen utgangen av juni 2024. Oppfølging av vedtaket må også sees i sammenheng med regjeringens pågående arbeid med stortingsmelding om folkehelsepolitikken og stortingsmelding om helseberedskap, samt igangsatt gjennomgang av organisering, roller og ansvar i den sentrale helseforvaltningen. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte etter at utvalget har levert.

Hospice Malvik og Barnehospice Kristiansand

Vedtak nr. 153, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen øremerke 30 millioner kroner til Hospice Malvik og 30 millioner kroner til barnehospice i Kristiansand også hele pilotperioden.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av behandlingen av Prop. 1 S (2020–2021), jf. Innst. 2 S (2020–2021).

Lukas stiftelsens hospice i Malvik og Foreningen for barnepalliasjon sitt barnehospice i Kristiansand har mottatt øremerket tilskudd til etablering og drift over flere år. I statsbudsjettet for 2022, jf. Innst. 11 S (2021–2022) ble det øremerket 30,8 mill. kroner til Hospice Malvik og 30,8 mill. kr til Barnehospice i Kristiansand. Regjeringen vil øke likebehandlingen av tilskuddssøkere og som en del av områdegjennomgangen av enkeltstående tilskudd til navngitte mottakere, jf. nærmere omtale under kap. 2, foreslås det å avvikle en rekke tilskudd øremerket til navngitte mottakere i 2023, inkludert tilskuddene til Barnehospice i Kristiansand og Lukas hospice Malvik. Samtidig foreslås det å styrke det søkbare tilskuddet til etablering og drift av lindrende enheter som drives etter hospicefilosofien på posten med 33,3 mill. kroner, til 51,6 mill. kroner i 2023. Forslaget er en del av og må sees i sammenheng med, områdegjennomgangen av enkeltstående tilskudd til navngitte mottakere, jf. nærmere omtale under kap. 2

Lindrende behandling og omsorg er en del av både RHF-ene og kommunenes lovpålagte ansvar. Frittstående hospice er tilbud på siden av de ordinære helse- og omsorgstjenestene og kan bidra til skjevfordeling av tjenestene ved at det er lettere å benytte seg av tilbudet for de som hører til i den aktuelle regionen. De regionale helseforetakene vil få i oppdrag i å gjennomgå status for etableringen av barnepalliative team og vurdere behovet for ytterligere etablering og styrking av barnepalliative team. Sykehusene fikk oppdrag om å etablere regionale barnepalliative team i 2020 i samsvar med Nasjonal faglig retningslinje for palliasjon til barn og unge, og er i gang med dette.

Regjeringen foreslår at vedtak nr. 153 oppheves, jf. forslag til romertallsvedtak.

Sykehusenes intensivkapasitet og beredskap i etterkant av covid-19-pandemien

Vedtak nr. 229, 11. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå alle forhold rundt sykehusenes intensivkapasitet og beredskap i etterkant av covid-19-pandemien, herunder også de private, slik at helsetjenesten er forberedt på krisesituasjoner som innebærer økt pasienttilstrømning.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av representantforslag Dokument 8:144 S (2019–2020) om å styrke norsk intensivkapasitet, jf. Innst. 144 S (2020–2021).

I oppdragsdokument for 2022 ble de regionale helseforetakene bedt om å ta stilling til behovet for økning i intensivkapasitet i hver region og nasjonalt, og vurdere tiltak på kort og lang sikt. De regionale helseforetakene ble særlig bedt om å vurdere personellbehov og kompetansehevende tiltak for å skape fleksibilitet i behandlingskapasiteten og for å avlaste intensivavdelingene. Dette oppdraget må sees i sammenheng med oppdraget i oppdragsdokument for 2021 om å utrede det fremtidige behovet for intensivkapasitet i spesialisthelsetjenesten.

De regionale helseforetakene leverte en statusrapport 15. juni 2022 knyttet til disse oppdragene, hvor man var kommet til enighet rundt felles definisjoner av ulike sengekategorier, og det ble beskrevet ulike tiltak for å møte et eventuelt behov for økt intensivkapasitet på kort sikt, med bl.a. tiltak innen bemanning, kompetanse, areal, utstyr og organisering av behandlingstilbudet.

De regionale helseforetakene vil gjennomføre prosesser og prosjekter i regionalt for å følge opp oppdraget videre. Regjeringen vil derfor komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

Alternative behandlere – fritak fra merverdiavgiftsloven

Vedtak nr. 328, 18. desember 2020.

«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt noen av medlemmene i de organisasjoner som i dag er registrert i registeret for alternative behandlere, kan anses å yte helsehjelp, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige endringer som gjør det mulig for disse å få fritak fra merverdiavgiftsloven.»

Vedtaket er truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 1 LS (2020–2021) og regjeringens forslag om å oppheve merverdiavgiftsloven § 3-3 om avgiftsunntak for alternativ behandling som ytes av utøvere som er registrert i Register for utøvere av alternativ behandling i Brønnøysundregistrene, jf. Innst. 4 L (2020–2021).

Oppfølgingen av vedtaket har blitt forsinket, hovedsakelig på grunn av pandemisituasjonen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, men viser imidlertid til at Stortinget har vedtatt endringer i helsepersonelloven som innebærer at naprapater, manuellterapeuter og osteopater ble omfattet av autorisasjonsordningen i helsepersonelloven fra 1. mai 2022.

Planlegging og evaluering av nye sykehusbygg

Vedtak nr. 604, 11. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at ansatte involveres i planlegging og evaluering av nye sykehusbygg.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:147 S (2020–2021), jf. Innst. 205 S (2020–2021).

Vedtaket er fulgt opp i foretaksmøte i de regionale helseforetakene 15. juni 2021. Her ble de regionale helseforetakene bedt om å rapportere på hvilke rutiner og prosesser som foreligger for å involvere de ansatte i planlegging og evaluering av nye sykehusbygg i årlig melding for 2021. De regionale helseforetakene rapporterte i årlig melding for 2021 på kravet som var stilt i foretaksmøtet 15. juni 2021. Rapporteringen viser at de ansatte er involvert i stor grad i planlegging, gjennomføring og evaluering av nye sykehusbygg.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Det vises til nærmere omtale under kap. 732.

Utredning av endringer i innkjøpsforskriften for Vinmonopolet

Vedtak nr. 607, 11. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede endringer i innkjøpsforskriften for Vinmonopolet med sikte på å øke utvalget av lokalproduserte varer ved hvert enkelt utsalg. Utgangspunktet kan være modellen til Systembolaget i Sverige, men kriteriene må tilpasses norske forhold, og de må være objektive.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:54 S (2020–2021), jf. Innst. 206 S (2020–2021). Det er innhentet informasjon fra Vinmonopolet om innkjøpssystemet. Utredningen er under arbeid i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Voksenvaksinasjonsprogram

Vedtak nr. 645, 18. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan et voksenvaksinasjonsprogram kan gjennomføres, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtak 645 og 646 ble truffet under behandlingen av Dokument 8:146 S (2019–2020), jf. Innst. 211 S (2020–2021). Arbeidet er forsinket som følge av koronapandemien. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Automatisk informasjonsordning

Vedtak nr. 646, 18. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere muligheten for å etablere en automatisk informasjonsordning til innbyggere om når det er behov for påfyllingsvaksine mot difteri, stivkrampe og kikhoste. Denne tjenesten kan organiseres som en del av helsenorge.no og også innebære mulighet for å avregistrere seg fra en slik ordning.»

Vedtak 645 og 646 ble truffet under behandlingen av Dokument 146 S (2019–2020), jf. Innst. 211 S (2020–2021). Arbeidet er forsinket som følge av koronapandemien. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Sikring av fortsatt drift av fødeavdelingen i Kristiansund

Vedtak nr. 650, 23. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen instruere Helse Midt-Norge RHF om å sikre fortsatt drift av fødeavdelingen i Kristiansund i tråd med Stortingets vedtak nr. 574 (2019–2020).»

Vedtak 650 og 651 ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:7 S (2020–2021), jf. Innst. 217 S (2020–2021).

Vedtakene ble fulgt opp i foretaksmøte i Helse Midt-Norge RHF 8. mars 2021. Videre ble det også stilt krav i foretaksmøte i Helse Midt-Norge RHF 10. januar 2022 knyttet til vedtakene. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Det vises til nærmere omtale under kap. 732.

Drift av fødeavdelingen i Kristiansund

Vedtak nr. 651, 23. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen snarest sørge for at Helse Møre og Romsdal HF tilføres de nødvendige faglige og økonomiske ressursene til å sikre forsvarlig drift av fødeavdelingen i Kristiansund, og informere Stortinget på egnet måte.»

Vedtak 650 og 651 ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:7 S (2020–2021), jf. Innst. 217 S (2020–2021).

Vedtakene ble fulgt opp i foretaksmøte i Helse Midt-Norge RHF 8. mars 2021. Videre ble det også stilt krav i foretaksmøte i Helse Midt-Norge RHF 10. januar 2022 knyttet til vedtakene. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Det vises til nærmere omtale under kap. 732.

Botilbud for personer som har kommet ut av aktiv rus

Vedtak nr. 692, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at personer som har kommet ut av aktiv rus, sikres et botilbud der man ikke plasseres sammen med personer som fortsatt er i aktiv rus.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:49 S (2020–2021), Innst. 235 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket følges opp gjennom regjeringens arbeid med stortingsmeldingen om en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet, se omtale under kap. 765. Vedtaket sees i sammenheng med det tverrsektorielle boligsosiale arbeidet som følger av Nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken (2021–2024). Strategien varsler flere tiltak for å styrke bo- og tjenestetilbudet til personer med rus- og psykiske lidelser. Det vises også til Prop. 132 L (2021–2022) Lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Finansieringsordning innen rusfeltet

Vedtak nr. 693, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en forbedret og mer rettferdig finansieringsordning for de heldøgns omsorgs- og rehabiliteringstilbudene innen rusfeltet som ikke er å anse som en del av spesialisthelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:49 S (2020–2021), Innst. 235 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket følges opp gjennom regjeringens arbeid med stortingsmeldingen om en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet, se omtale under kap. 765. Behovet for, og eventuell innretning og finansiering av heldøgns omsorgs- og rehabiliteringstilbud utenfor spesialisthelsetjenesten, vil bli vurdert i stortingsmeldingen. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Levekårsundersøkelse for personer med alvorlig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP)

Vedtak nr. 694, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringa gjennomføre ei levekårsundersøking for personar med alvorleg rusliding og psykisk liding (ROP) med utgangspunkt i evaluering av opptrappingsplanen for rusfeltet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2019–2020), jf. Innst. 243 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom oppdrag til Helsedirektoratet i 2022 om å vurdere om kunnskapsgrunnlaget om gruppens levekårsutfordringer anses tilstrekkelig eller om det foreligger behov for ytterligere studier eller undersøkelser før relevante tiltak og tilbud kan iverksettes. Det foreligger allerede god dokumentasjon, bl.a. gjennom Brukerplan kartlegginger, om målgruppens levekår. Helsedirektoratets konkluderer med at det ikke er behov for ytterligere kunnskapsinnhenting om målgruppens levekår før tiltak kan utvikles og iverksettes. Det vises i den sammenheng til regjeringens Forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet, Opptrappingsplan psykisk helse, se omtale under kap. 765, samt Nasjonal strategi for den boligsosiale politikken (2021–2024), for utvikling av tilbud og tjenester til personer med samtidige rus- og psykiske lidelser.

Helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud

Vedtak nr. 702, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 første ledd bokstav a, slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud, barn ikke bosettes i sykehjem i strid med familiens ønske og barnets beste, samt pasienter mellom 18–49 år ikke bosettes i sykehjem i strid med eget eller vergens ønske.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:16 S (2020–2021), jf. Innst. 242 S (2020–2021).

Arbeidet med å følge opp vedtaket har reist flere prinsipielle spørsmål, og arbeidet har derfor vært mer tidkrevende enn antatt. Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å sende et lovforslag på høring høsten 2022.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Responstider, kompetanse og akuttmedisinsk utstyr

Vedtak nr. 726, 2. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste responstider for ambulansetjenesten og sette en standard for kompetanse og akuttmedisinsk utstyr i ambulansebilene og på ambulansebasene.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 5 (2020–2021), jf. Innst. 275 S (2020–2021).

Vedtaket blir fulgt opp med oppdrag til Helsedirektoratet om å vurdere forslaget og utrede hvordan forslaget eventuelt kan innføres, slik at departementet får et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Helsedirektoratet skal utrede modeller for hvordan forskriftsfesting av responstid kan innføres og konsekvensene av dette, samt foreslå funksjonskrav for kompetanse og medisinsk utstyr. Frist for oppdraget er utgangen av 2022. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Norges tilgang til produksjonskapasitet for kritisk medisinsk utstyr

Vedtak nr. 727, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at Norge har tilgang til produksjonskapasitet for kritisk medisinsk utstyr, herunder gjennom offentlig-private avtaler som raskt kan etablere produksjonslinjer for smittevernutstyr og kritiske medikamenter.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 5 (2020–2021), jf. Innst. 275 S (2020–2021).

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom oppbygging av nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr og beredskapslagre for forsyningskritiske legemidler. Vedtaket er videre fulgt opp ved at de regionale helseforetak på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har utredet tiltak for det permanente nasjonale smittevernlageret hvor det inngår leverandøravtaler og Helsedirektoratets utredning om forskriftsfesting av krav til beredskap for smittevernutstyr og personlig verneutstyr. Vedtaket er omtalt under kap. 702.

Koronakommisjonen – situasjonen for kommuneoverleger og kommunale smittevernleger

Vedtak nr. 876 4. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at Koronakommisjonen gjør en grundig vurdering av situasjonen for kommuneoverleger og kommunale smittevernleger under pandemien og fremme forslag til nødvendige tiltak for tilstrekkelig rekruttering og stabilisering i denne delen av tjenesten.»

Vedtak 876 ble truffet under behandlingen av statsministerens redegjørelse holdt den 26. april 2021 om Koronakommisjonens rapport.

Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag å gi innspill om videreutvikling av kommunelegefunksjonen. Ev. tiltak blir omtalt i folkehelsemeldingen og helseberedskapsmeldingen som planlegges å legges frem for stortinget våren 2023.

Nasjonal produksjon og beredskap for kritisk viktig smittevernutstyr

Vedtak nr. 889, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen gjennom dialog med potensielle norske produsenter sikre en nasjonal produksjon og beredskap for kritisk viktig smittevernutstyr.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:124 S (2020–2021), jf. Innst. 363 S (2020–2021).

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom oppbygging av nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr. Vedtaket er videre fulgt opp ved at de regionale helseforetak på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har utredet tiltak for det permanente nasjonale smittevernlageret hvor det inngår leverandøravtaler og Helsedirektoratets utredning om forskriftsfesting av krav til beredskap for smittevernutstyr og personlig verneutstyr. Vedtaket er omtalt under kap. 702.

Beredskapsavtaler for norsk produksjon av legemidler

Vedtak nr. 963, 20. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart gå i dialog med relevante produksjonsmiljøer med sikte på å inngå beredskapsavtaler for norsk produksjon av viktige legemidler.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:171 S (2020–2021), jf. Innst. 405 S (2020–2021).

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom bl.a. Legemiddelverkets kartlegging av produksjonskapasitet våren 2020. Denne viste at det kun var mulig å egenprodusere noen få legemidler. Som oppfølging ble det kjøpt inn virkestoff for enkelte kritiske intensivlegemidler, jf. også omtale av vedtak nr. 575 av 14. mai 2020. Det vises videre til departementets forslag om å opprette et Nasjonalt legemiddelberedskapsråd. Nasjonalt legemiddelberedskapsråd skal gi faglige anbefalinger i legemiddelberedskapsspørsmål og sikre større grad av samhandling mellom både etatene og primær- og spesialisthelsetjenesten. Nasjonalt legemiddelberedskapsråd vil gi faglige råd som vil være del av grunnlaget for beslutninger i etatene og virksomhetene med ansvar for legemiddelberedskapen. Dette inkluderer også faglige anbefalinger om innkjøp og lagring av virkestoff, herunder ev. kriseproduksjon.

Innkjøp av legemidler til norsk helsetjeneste må i utgangpunktet gjennomføres etter regelverk for offentlige anskaffelser, herunder også prinsippet om ikke-diskriminering på grunnlag av nasjonalitet. Forbudet mot diskriminering innebærer at en oppdragsgiver ikke kan fastsette krav eller kriterier, eller foreta handlinger eller unnlatelser, som gjør at utenlandske leverandører diskrimineres og/eller at norske leverandører favoriseres. Både direkte diskriminering og indirekte diskriminering er forbudt. Vedtaket er omtalt under kap. 702.

Eldrevoldssaker – nasjonale retningslinjer

Vedtak nr. 986, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen etablere nasjonale retningslinjer for utredning og håndtering av eldrevoldssaker.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8: 218 S (2020–2021), jf. Innst. 485 S (2020–2021). Helse- og omsorgsdepartementet følger opp anmodningsvedtaket gjennom gitt oppdrag til Helsedirektoratet om å utrede ev. etablering av nasjonale faglige retningslinjer eller vurdere andre normerende virkemidler for utredning og håndtering av eldrevoldssaker. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Eldrevoldssaker – meldeplikt

Vedtak nr. 987, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen etablere meldeplikt til tilsynsmyndighetene når det er grunn til å tro at eldre blir utsatt for vold og overgrep.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:218 S (2020–2021), jf. Innst. 485 S (2020–2021). Helse- og omsorgsdepartementet følger opp anmodningsvedtaket gjennom gitt oppdrag til Helsedirektoratet om å gjennomgå dagens virkemidler og prosedyrer for utredning og håndtering av saker der det er grunn til å tro at eldre blir utsatt for vold og overgrep og vurdere effektive meldesystemer for å ivareta behovet for oppfølging fra tilsynsmyndighetene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Helse-, sosial- og omsorgssektoren – saksbehandling av klager

Vedtak nr. 1105, 2. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at saksbehandlingstiden hos statsforvalteren i klagesaker på helse-, sosial- og omsorgssektoren reduseres. Stortinget orienteres på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 25 (2020–2021), jf. Innst. 570 S (2020–2021). Kontroll- og konstitusjonskomiteen merket seg i Innst. 141 S (2021–2022) at Stortinget har behov for et konkret resultat som viser reduksjon i saksbehandlingstiden.

Andmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom ressursrapportering og tall fra NESTOR (nettbasert system for tilsyn og rettighetssaker) som viser at det har vært en økning i andel rettighetsklager behandlet innen tre måneder for sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Videre har antall restanser for rettighetsklager innen helse- og omsorgstjenester blitt redusert i perioden 1. januar 2022 til 30. juni 2022. Det vises til omtale på kap. 762.

Legemiddelloven – narkotika til eget bruk

Vedtak nr. 1114, 3. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen foreslå lovendringer som sørger for at fengsel ikke lenger blir straffereaksjon for brudd på legemiddellovens bestemmelser om bruk og besittelse av narkotika til eget bruk, herunder også foreslå avbøtende tiltak for konsekvenser av endringer i lov.»

Vedtaket ble truffet ved første behandling av Prop. 92 L (2020–2021), jf. Innst. 612 L (2020–2021)

Anmodningsvedtaket følges opp gjennom regjeringens arbeid med stortingsmeldingen om en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag knyttet til endringer i legemiddelloven § 31 annet ledd, vedrørende strafferammen for overtredelse av legemiddelloven § 24 første ledd. Regjeringen vil videre vurdere eventuelle avbøtende tiltak for konsekvenser av endringer i legemiddelloven.

Rusfaglig kompetanse i BUP

Vedtak nr. 1120, 3. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) får rusfaglig kompetanse.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:119 S (2020–2021), jf. Innst. 578 S (2020–2021).

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom oppdrag til Helsedirektoratet i 2022 om å utrede hvordan spesialisert rusbehandling for barn og unge bør tilbys og beskrive konkrete forslag til styrking av tjenesten. I tillegg vises det til at det enkelte helseforetak har ansvar for tilstrekkelig kunnskap om rusproblematikk hos spesialister i BUP og kompetanse i intervensjoner og behandling. Regjeringen har en målsetning om å utvikle det faglige samarbeidet mellom BUP og TSB, og derved også behandlingstilbudet til unge med skadelig bruk av rusmidler og rusbrukslidelser. I tillegg vil regjeringen legge til rette for å utvikle oppfølgings- og behandlingstilbudet til barn og unge med rusproblemer gjennom den varslede forebyggings- og behandlingsreformen, se omtale under kap. 765. Det vises også til Opptrappingsplan psykiske helse, se nærmere omtale under kap. 765. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderinger under kap. 734.

Ettervernsreform for rusavhengige

Vedtak nr. 1122, 3. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en ettervernsreform der rusavhengige blir fulgt opp på en systematisk måte etter behandlings- og fengselsopphold, herunder sikre boforhold og oppfølging som forebygger at de faller tilbake til rusmiljøet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:119 S (2020–2021), jf. Innst. 578 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket følges opp gjennom regjeringens arbeid med stortingsmeldingen om en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet, se omtale under kap. 765. Vedtaket sees videre i sammenheng utvikling av behandlingstilbud til innsatte med rusproblematikk og det tverrsektorielle samarbeidet knyttet til løslatelse samt tverrsektorielt samarbeid som følger av Nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken (2021–2024) mv. Det vises også til Prop. 132 L (2021–2022) Lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Bruk av Nalokson

Vedtak nr. 1123, 3. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide bruken av Nalokson nesespray til en nasjonal ordning for å behandle overdoser.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:119 S (2020–2021), jf. Innst. 578 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom at Helsedirektoratet i 2022 fikk i oppdrag å vurdere behovet for utvidelse og innretting av ordningen med nalokson nesespray, herunder administrative og økonomiske konsekvenser. Eventuelle videre utvidelser av ordningen med nalokson nesespray vil finansieres gjennom den løpende bevilgningen til arbeidet mot overdoser. Det vises i denne sammenheng også til regjeringens forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet, herunder videre oppfølging av overdosearbeidet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderinger under kap. 734.

Evaluering av de regionale odontologiske kompetansesentrene

Vedtak nr. 1164, 8. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av de regionale odontologiske kompetansesentrene. Evalueringen må blant annet vurdere hvorvidt man har nådd målet om at sentrene skal bidra til en desentralisering av spesialisert kompetanse på tannhelsefeltet, om innretningen av dagens statlige tilskuddsordning er riktig, og hvorvidt bruken av disse statlige tilskuddsmidlene bør endres, for bedre å kunne bidra til at man sikrer pasienter tilgang på god spesialisert tannhelsebehandling i hele landet. Resultatet av evalueringen og forslag til tiltak legges fram for Stortinget.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:200 S (2020–2021), jf. Innst. 540 S (2020–2021).

Departementet vil foreta en evaluering av tannhelsetjenestens kompetansesentre i 2022. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

WHO – tilgang til effektive antibiotika

Vedtak 1170, 8. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen inkludere tilgang til effektive antibiotika i arbeidet med å utarbeide en traktat for helseberedskap i regi av WHO. Stortinget ber regjeringen vurdere om antibiotikaresistens egner seg for behandling under denne traktaten, og alternativt komme tilbake til Stortinget med forslag til videre oppfølging av antibiotikaresistens i WHO.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:200 S (2020–2021), jf. Innst. 540 S (2020–2021).

Vedtaket er fulgt opp bl.a. i forbindelse med oppfølging av Nasjonal strategi mot Antibiotikaresistens. De mellomstatlige diskusjonene om utvikling av et bindende internasjonalt regelverk for helseberedskap, for eksempel en traktat, er fortsatt i startfasen. WHO-sekretariatets anbefalinger om hvilket innhold en avtale bør ha, inkludert om en slik avtale er et egnet verktøy for oppfølging av antibiotikaresistens, vil være en del av grunnlaget for et forslag til avtaletekst. Antibiotikaresistens er et felt hvor internasjonalt samarbeid er avgjørende for mulighetene til å lykkes nasjonalt. Nasjonal strategi mot Antibiotikaresistens skal revideres, og internasjonalt samarbeid vil inngå i en revidert strategi. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styrket opplæring av eldrerådene

Vedtak nr. 1281, 17. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en styrket opplæring av eldrerådene gjennom at det søkes å få til et samarbeid mellom Pensjonistforbundet, KS og Rådet for et aldersvennlig Norge.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 33 (2020–2021) Regulering av pensjoner i 2021 og pensjonisters inntektsforhold, jf. Innst. 665 S (2020–2021).

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Senteret for et aldersvennlig Norge i oppdrag å tilby de kommunale og fylkeskommunale eldrerådene og andre kommunale folkevalgte og administrative medarbeidere opplæring i eldrerådenes oppgaver og i medvirkningsarbeid for å fremme mer aldersvennlige lokalsamfunn. Oppgaven skal løses i samarbeid med Rådet for et aldersvennlig Norge, herunder med Pensjonistforbundet og KS, og også involvere andre organisasjoner som representerer eldre innbyggere. Senteret har i samarbeid med Pensjonistforbundet og KS regionalt utviklet et opplæringsopplegg som skal testes ut i Vestfold og Telemark høsten 2022 med to kurssamlinger, som skal tilbys både digitalt og med fysisk deltakelse. På bakgrunn av erfaringene skal det ferdigstilles et kursopplegg som kan være landsdekkende og tilbys etter kommunevalget i 2023. Som del av forarbeidet ble det gjennomført en undersøkelse blant medlemmer av eldrerådene som viste at over 50 prosent av de som svarte ikke har fått noe opplæring. Eldrerådene er viktige representanter og talerør for hele eldrebefolkningen, de har en sentralt rolle i å bidra til utviklingen av aldersvennlige lokalsamfunn, og som attraktive samarbeidspartnere for kommunens administrative og politiske ledelse. Regjeringen vil derfor bidra til ytterligere styrking av opplæringstilbud for eldrerådene. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Stortingssesjon (2019–2020)

Prøveprosjekt der helsesykepleiere henviser til BUP

Vedtak nr. 347, 4. februar 2020

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre et prøveprosjekt der helsesykepleiere kan henvise barn og unge til Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP).»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 121 S (2018–2019), jf. Innst. 131 S (2019–2020).

Helsedirektoratet har utredet hvordan et slikt prøveprosjekt kan utformes. Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i den kommende opptrappingsplanen for psykisk helse. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Permanent ambulansehelikopter i Kirkenes og jetfly i Tromsø

Vedtak nr. 573, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for et permanent ambulansehelikopter i Kirkenes og et jetfly stasjonert fast i Tromsø.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020).

Helse- og omsorgskomiteen, jf. Innst. 11 S (2020–2021), og Kontroll- og konstitusjonskomiteen, jf. Innst. 580 S (2020–2021), mente begge at vedtaket bare delvis er fulgt opp ettersom jetfly i Tromsø ennå ikke er på plass, og at vedtaket derfor opprettholdes.

Ambulansehelikopter i Kirkenes kom på plass i 2020. Luftambulansetjenesten HF fikk våren 2022 på plass et ambulansejetfly i Tromsø.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Det vises til nærmere omtale under kap. 732.

Beredskapsmodell for norsk produksjon av legemidler

Vedtak nr. 575, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig få på plass en beredskapsmodell for norsk produksjon av viktige legemidler, herunder antibiotika, og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020).

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom flere tiltak. Helse- og omsorgsdepartementet vil i løpet av høsten sende utkast til lov- og forskriftsendringer om den permanente innretningen for legemiddelberedskapen på høring. I høringsnotatet foreslås det bl.a. å opprette et Nasjonalt legemiddelberedskapsråd ledet av Helsedirektoratet. Rådet skal ha totaloversikten over nasjonale legemiddelberedskapslagre og sikre tett samhandling på tvers av helsetjenesten. Rådet skal også gi faglige anbefalinger om innkjøp og lagring av virkestoff, herunder ev. kriseproduksjon dersom det vurderes som egnet tiltak for å ivareta tilgangen til enkeltlegemidler. Dette er en vurdering som vil måtte sees i sammenheng med øvrige tiltak, herunder lagervolum, forsyningssituasjonen og ev. felleseuropeiske tiltak. Eksempelvis ble det under pandemien kjøpt inn råstoff for å kunne kriseprodusere enkelte forsyningskritiske intensivlegemidler, uten at dette viste seg å være nødvendig for å ivareta tilgangen.

Helsedirektoratet har gjennomført en mulighetsstudie for norsk produksjon av antibiotika innenfor en ramme på 15 mill. kroner. Studien viste at tiltaket ville medført betydelige kostnader for staten, med et svært usikkert inntektspotensial og juridisk grunnlag for gjennomførbarhet. Vedtaket er omtalt under kap. 702.

Sykehuset i Kirkenes – intensivvirksomhet nivå 2

Vedtak nr. 577, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen definere sykehuset i Kirkenes som intensivvirksomhet nivå 2.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020).

Anmodningsvedtaket anses fulgt opp gjennom vedtak i foretaksmøtet 10. juni 2020 hvor Helse Nord RHF ble bedt om å vurdere styrevedtaket fra 2008 om nivådeling av intensivavdelingene i regionen på nytt på bakgrunn av erfaringer gjort siden den gang og på bakgrunn av Stortingets anmodningsvedtak, og gjennom Helse Nord RHFs tilbakemelding gjennom deres regionale delrapport om intensivkapasitet fra juni 2022. Det vises til omtale under kap. 732.

Gjennomgang av helselovgivningen jf. FNs barnekonvensjon

Vedtak nr. 581, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå helselovgivningen for å sikre at denne er i tråd med FNs barnekonvensjons prinsipper om barns rett til å bli hørt, beslutninger til barnets beste og barns rett til privatliv.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020). Kontroll- og konstitusjonskomiteen opprettholdt vedtaket, jf. Innst. 580 S (2020–2021).

Barnekonvensjonen er inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven § 2 første ledd nr. 4. Ved strid mellom nasjonal rett og barnekonvensjonen med protokoller, vil barnekonvensjonen ha forrang, jf. menneskerettighetsloven § 3. I helseretten er det kun unntaksvis at enkeltgrupper reguleres særskilt. Som en hovedregel gjelder de samme overordnede rettighetsbestemmelsene uavhengig av alder, kjønn, etnisitet etc. Likevel er det unntaksvis egne regler for ulike grupper i samfunnet som f.eks. barn. Ett eksempel er kapittel 6 i pasient- og brukerrettighetsloven som regulerer barns særlige rettigheter i helsetjenesten. I de senere år er det også vedtatt endringer i helselovgivningen for å styrke barns rettigheter bl.a. lov om endringer i pasient- og brukerrettighetslova, helsepersonellova m.m. (styrking av rettsstilling til barn ved yting av helse- og omsorgstjenester). Disse endringene ga barn rett til økt grad av medvirkning og rettigheter når de er pårørende til alvorlig syke søsken eller er etterlatte til foreldre eller søsken. Regjeringens vurdering, er at helselovgivningen er i overenstemmelse med barnekonvensjonens prinsipper om barns rett til å bli hørt, beslutninger til barnets beste og barns rett til privatliv. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Utredning av markedet for genetisk selvtesting

Vedtak 611, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en utredning av markedet for genetisk selvtesting, som skal danne grunnlag for lovregulering av dette markedet. Utredningen må blant annet ivareta hensynet til personvern, retten til egne helsedata og helsekonsekvenser ved villedende testresultater.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

På oppdrag fra departementet, har Helsedirektoratet utredet markedet for genetisk selvtesting som beskrevet i dette vedtaket. Utredningen er presentert i rapporten Regulering av genetiske selvtester. Utredning av markedet for genetiske selvtester og av forslag til lovendringer som sikrer at testing av barn utenfor helsetjenesten blir forbudt. Svar på tilleggsoppdrag nr. 50 til tildelingsbrev for 2020, punkt 2.4. Rapporten ble levert 17. desember 2021. Utredningen omfatter også forslag til lovendringer som sikrer at testing av barn utenfor helsetjenesten blir forbudt, jf. vedtak 612. Bioteknologirådet og Forbrukerrådet har deltatt i arbeidet, og bl.a. Statens legemiddelverk og Datatilsynet har gitt innspill til arbeidet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Forbud genetisk testing av barn

Vedtak nr. 612, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag som sikrer at genetisk testing av barn utenfor helsetjenesten er forbudt.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

På oppdrag fra departementet, har Helsedirektoratet utredet markedet for genetisk selvtesting som beskrevet i vedtak 611. Utredningen er presentert i rapporten Regulering av genetiske selvtester. Utredning av markedet for genetiske selvtester og av forslag til lovendringer som sikrer at testing av barn utenfor helsetjenesten blir forbudt. Svar på tilleggsoppdrag nr. 50 til tildelingsbrev for 2020, punkt 2.4. Rapporten ble levert 17. desember 2021. Utredningen omfatter også forslag til lovendringer som sikrer at testing av barn utenfor helsetjenesten blir forbudt, jf. vedtak 612. Bioteknologirådet og Forbrukerrådet har deltatt i arbeidet, og bl.a. Statens legemiddelverk og Datatilsynet har gitt innspill til arbeidet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Preimplantasjonsdiagnostikk

Vedtak nr. 616, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for en gjennomgang av vilkår og retningslinjer for preimplantasjonsdiagnostikk og fosterdiagnostikk, slik at disse kan ses i sammenheng og gi et helhetlig og sammenhengende tilbud for kvinner og familier som har særlig risiko for alvorlig sykdom eller skade hos fosteret. Gjennomgangen skal vektlegge lidelse og tapt livskvalitet ved lindrende og livsforlengende behandling i gjennomgangen av vilkårene for å få innvilget PGD. Regjeringen bes legge frem forslag til de nødvendige lovendringer som følge av denne gjennomgangen.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

I Innst. 11 S (2020–2021) merker komiteen seg at tiltaket ikke er utkvittert av regjeringen, og understreker at tilbudet skal være innført innen 1. januar 2021.

På oppdrag fra departementet har Helsedirektoratet gjennomgått vilkårene og retningslinjene for PGD og fosterdiagnostikk som beskrevet i vedtaket og utredet og foreslått enkelte lovendringer som følge av gjennomgangen. Svar på oppdraget er presentert i rapporten Et helhetlig og sammenhengende tilbud til kvinner og par som har økt risiko for å få et foster eller barn med en alvorlig, arvelig sykdom eller tilstand. Gjennomgang av vilkår for preimplantasjonsdiagnostikk og genetisk fosterdiagnostikk og forslag til endringer i regelverk. Svar på tilleggsoppdrag nr. 50 til tildelingsbrev for 2020, punkt 2.3. Rapporten ble levert 17. desember 2021.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Svangerskap – ultralyd med tilleggsundersøkelser

Vedtak nr. 617, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ultralyd med tilleggsundersøkelser som kan avdekke alvorlig sykdom eller skade hos fosteret, blir et tilbud til alle kvinner i første trimester gjennom den offentlige svangerskapsomsorgen.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). I Innst. 11 S (2020–2021) merker komiteen seg at tiltaket ikke er utkvittert av regjeringen, og understreker at tilbudet skal være tilgjengelig for alle kvinner i første trimester gjennom den offentlige svangerskapsomsorgen innen 1. januar 2021.

Vedtaket er fulgt opp gjennom økning av bevilgningen under kap. 732 i 2022. Tilbudet skal innføres i alle helseforetak i løpet av 2022. I Prop. 1 S (2022–2023) foreslås det bevilget helårsvirkning for tjenestetilbudet. Vedtaket er omtalt under kap. 732.

NIPT til alle kvinner som har krav på fosterdiagnostikk

Vedtak nr. 619, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Non-invasiv prenatal test (NIPT) tilbys alle kvinner som har krav på fosterdiagnostikk, eller ved funn på tidlig ultralyd med tilleggsundersøkelser, uavhengig av kvinnens alder»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

I Innst. 11 S (2020–2021) merker komiteen seg at tiltaket ikke er utkvittert av regjeringen, og understreker at tilbudet skal være innført innen 1. januar 2021.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp ved at de regionale helseforetakene har etablert tilbud om NIPT til alle gravide som har krav på fosterdiagnostikk (gravide over 35 år eller som har andre indikasjoner for fosterdiagnostikk).

Stortingssesjon (2018–2019)

Styrking av norsk tannhelse

Vedtak nr. 20, 15. november 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om styrking av norsk tannhelse, med mål om å utjevne sosial ulikhet i tannhelse gjennom å hjelpe dem som trenger det mest. Stortinget ber om at saken inneholder:

1. forslag til hvordan man kan styrke det forebyggende arbeidet for god folketannhelse

2. en gjennomgang av refusjonsordningene på tannhelsefeltet

3. forslag som i større grad vil hjelpe dem som i dag ikke har økonomisk mulighet for å få gjennomført nødvendig tannhelsebehandling

4. forslag til forbedring og forenkling av ordningene for refusjon gjennom folketrygden til spesielle diagnoser.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:209 S (2017–2018), jf. Innst. 39 S (2018–2019).

I statsråd 12. august 2022 ble det nedsatt et offentlig utvalg som skal gjennomgå tannhelsefeltet. Utvalget skal levere sin utredning innen utgangen av juni 2024. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ensomhet inn i folkehelseloven § 7

Vedtak nr. 25, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at «ensomhet» tas inn i folkehelseloven § 7.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets møte 20. november 2018. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering i forbindelse med ny folkehelsemelding 2023.

Forslag om merking av alkoholholdig drikk

Vedtak nr. 39, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å innføre krav om innholdsmerking av alkoholholdig drikk.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:141 S (2017–2018) om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).

I Nasjonal alkoholstrategi (2021–2025) framgår det at det vil settes i gang en prosess for å foreslå nasjonale krav til innholdsmerking i Norge. Det ventes at Europakommisjonen fremmer et forslag om felles europeisk regelverk om obligatorisk innholdsmerking, både næringsdeklarasjon og ingrediensliste, innen utgangen av 2022. Tidligere utsendt oppdrag til Mattilsynet om å vurdere et nasjonalt regelverk om dette er utsatt inntil videre, i påvente av forslag om felles europeiske regler. Departementet vil følge opp dette videre og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Innføring av merking av alkoholholdig drikk

Vedtak nr. 44, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen innføre en merkeordning for alkoholholdig drikk med helseadvarsler om alkoholbruk under graviditet og i forbindelse med kjøring.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:141 S (2017–2018) om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).

I Nasjonal alkoholstrategi (2021–2025) framgår det at det vil foreslås innføring av krav til advarselsmerking på alkoholholdig drikk i Norge. Som et ledd i dette arbeidet har Helsedirektoratet levert en utredning om advarselsmerking som alkoholpolitisk virkemiddel, inkludert kunnskapsgjennomgang og juridiske vurderinger. Departementet vil følge opp dette videre, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ideelle organisasjoners pensjonskostnader

Vedtak nr. 82, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke de ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor med sikte på at de dekkes av kommunene og fylkeskommunene. Utredningen bør også se på om dekningen bør gå gjennom å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen som det er enighet om å etablere i budsjettavtalen for 2019.»

Vedtaket ble truffet ved behandling Meld. St. 1 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019).

Vedtaket omfatter ideelle organisasjoners arbeid for kommuner og fylkeskommuner over flere år og innenfor ulike sektorer. Anmodningsvedtaket forutsetter et omfattende kartleggingsarbeid når det gjelder i hvor stor grad kommunene og fylkeskommunene allerede har påtatt seg forpliktelser, og i hvilket omfang kommuner og fylkeskommuner i dag står uten ansvar. Arbeidet med utredningen har blitt forsinket som følge av koronasituasjonen både i 2020 og i 2021, men er nå startet opp. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Utredning om BPA-ordningen

Vedtak nr. 87, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning med sikte på at BPA utformes slik at ordningen bidrar til å oppnå likeverd, like muligheter uansett bosted, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne, gode arbeidsforhold for assistentene og bærekraft i ordningen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom NOU 2021: 11 Selvstyrt er velstyrt, som departementet fikk overlevert 16. desember 2021. Utvalget som står bak utredningen, hadde i oppgave å gjennomgå og foreslå forbedringer i ordningen brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Utredningen har vært på høring og departementet vil ta stilling til videre oppfølging. Det vises til omtale på kap. 761.

Årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter

Vedtak nr. 93, 4. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene i årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hvordan anbefalingene er fulgt opp.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 6 (2017–2018), jf. Innst. 78 S (2018–2019). Kontroll- og konstitusjonskomiteen opprettholdt vedtaket, jf. Innst. 580 S (2020–2021).

Anbefalingen fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter om ECT hører inn under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde og lyder slik:

«Omfanget av og behovet for ECT uten samtykke på nødrettslig grunnlag må utredes snarest. Dersom ECT uten samtykke skal brukes i nødrettstilfeller, må denne tvangsbehandlingsformen hjemles eksplisitt og ha klare rettssikkerhetsgarantier knyttet til seg. Det må videre settes inn konkrete og effektive tiltak for å sikre at praktiseringen av ECT i slike tilfeller er ensartet.»

Som redegjort i svarbrevet til justiskomiteen 25. juni 2018 nedsatte regjeringen i 2016 et lovutvalg, Tvangslovutvalget, som fikk i mandat å foreta en revisjon av tvangshjemler i helse- og omsorgssektoren. Tvangslovutvalget leverte sin innstilling (NOU 2019: 14) 18. juni 2019. Utvalget har levert et omfattende lovutkast med bl.a. forslag til bestemmelser om elektrokonvulsiv behandling (ECT). Departementet har oppnevnt et ekspertutvalg som skal evaluere lovendringene som innførte manglende samtykkekompetanse som vilkår for tvungen observasjon, tvungent psykisk helsevern og undersøkelse og behandling uten eget samtykke. Tvangslovutvalget foreslo bl.a. en felles mer diagnosenøytral lov om bruk av tvang i helse- og omsorgssektoren. Utvalget foreslo at manglende samtykkekompetanse skulle være et sentralt vilkår. Det vil bli tatt stilling til hvordan forslagene fra Tvangslovutvalget bør følges opp når resultatet av evalueringen er klar. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingssesjon (2017–2018)

Legevakt- og fastlegeordningen

Vedtak nr. 468, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak til Stortinget om forbedringer i legevaktordningen som også bidrar til rekrutteringen til fastlegeordningen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst. 109 S (2017–2018).

Kontroll- og konstitusjonskomiteen merket seg i Innst. 141 S (2021–2022) at regjeringen har kommet med en handlingsplan, og at denne ikke er fremmet i Stortinget. Komiteen anser derfor ikke anmodningsvedtaket som utkvittert.

Det er nedsatt et hurtigarbeidende ekspertutvalg som har som formål å utrede hvordan fastlegeordningen kan gjøres mer bærekraftig. Endringer i legevakt for å oppnå redusert arbeidstid i legevakt for allmennleger er ett av temaene utvalget skal utrede. Utvalget skal levere foreløpige vurderinger og anbefalinger 1. desember 2022. Endelige vurderinger og anbefalinger leveres 15. april 2023. Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp overfor Stortinget i Nasjonal helse- og samhandlingsplan som kommer i 2023. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Evaluering av turnusordningen

Vedtak nr. 469, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen i lys av den varslede evalueringen av turnusordningen fremme nødvendige forslag til endringer og økonomiske incentiver for å styrke rekrutteringen av medisinstudenter til lokalsykehus og rekrutteringssvake områder i kommunehelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av representantforslag om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, Dokument 8:3 S (2017–2018), Innst. 109 S (2017–2018).

Konteksten for vedtaket tilsier at vedtaket gjelder rekruttering av nyutdannede leger til LIS1-stillinger i rekrutteringssvake områder. Helsedirektoratet har gjennomført en evaluering av omleggingen av den tidligere turnusordningen til den første delen av spesialiseringsløpet for leger, kalt LIS1. Direktoratet overleverte rapporten 9. juni 2021. Evalueringen viser at den nye ordningen med LIS1-stillinger har videreført en god geografisk fordeling av LIS1-leger til ulike deler av landet. Det er imidlertid visse utfordringer med frafall, spesielt i rekrutteringssvake områder. Regjeringen ser det derfor som viktig å særlig legge til rette for en bedre rekruttering av leger, og benytter ulike virkemidler for å oppnå dette.

Å rekruttere og stabilisere bemanningen ved de mindre sykehusene vil bl.a. kreve en mer systematisk innsats for å utvikle fagmiljøer og utdanne egne spesialister. De regionale helseforetakene fikk derfor i oppdrag for 2022 å iverksette tiltak for å styrke rekruttering og spesialistutdanning for leger ved de mindre sykehusene i distriktene. I 2019 ble det opprettet 38 LIS1 stillinger som alle gikk til Nord-Norge. I 2022 ble det opprettet 31 LIS1-stillinger med kobling til rekrutteringssvake spesialiteter, herunder allmennmedisin.

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for bedre rekruttering til fastlegeordningen gjennom en god, fleksibel og trygg spesialistutdanning i allmennmedisin. Departementet har nylig nedsatt et ekspertutvalg for gjennomgang av allmennlegetjenesten. Den skal utrede nærmere hvordan både permanente og tidsavgrensede endringer i kompetansekrav og endringer i utdanningsløp for spesialistutdanning i allmennmedisin kan bedre rekrutteringen. I utredningen inngår å vurdere innretningen på den delen av allmennlegenes spesialisering som skal skje i sykehus, egne stillinger for ALIS i sykehus og hvordan mulighet for fast lønn for leger som spesialiserer seg i allmennmedisin kan innrettes. Vedtaket anses som fulgt opp.

Regelverket for pasientreiser

Vedtak nr. 615, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen foreta en bred gjennomgang av regelverket for pasientreiser og fremme en sak for Stortinget med tiltak for å forenkle og forbedre ordningen.»

Helsedirektoratet fikk i tildelingsbrevet for 2019 i oppdrag å foreta en gjennomgang av regelverket for pasientreiser og oversendte departementet en rapport om gjennomgangen i midten av oktober 2020. Departementet arbeider med forslag til endringer i pasientreiseforskriften for å følge opp innspillene i rapporten og vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere omtale av forskriftsendringene når disse har vært på offentlig høring.

Styringen av helsevesenet

Vedtak nr. 625, 18. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen integrere målene for livskvalitet i styringen av helsevesenet i større grad enn i dag.»

Vedtaket ble truffet ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).

Vedtaket følges opp gjennom oppfølging av Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Evaluering av LAR-ordningen

Vedtak nr. 634, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen evaluere LAR-ordningen og fremme tiltak for å sikre innhold, kvalitet og forbedringer i ordningen, slik at LAR kan fungere optimalt.»

Vedtaket ble truffet i Stortingets behandling av Dokument 8:29 S (2017–2018), jf. Innst. 215 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å gjennomføre en følgeevaluering av implementeringen av den nye retningslinjen for legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Den reviderte retningslinjen ble publisert våren 2022. Følgeevalueringen vil gi informasjon om hvordan denne bidrar til å sikre innhold, kvalitet og forbedringer i LAR-ordningen.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderinger under kap. 734.

Fødselsomsorg

Vedtak nr. 753, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjøres en ny vurdering av behovet for å innføre et screening-tiltak for å avdekke depresjon blant gravide kvinner /barselkvinner.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og Representantforslag 168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i den kommende opptrappingsplanen for psykisk helse. Vedtaket må også sees i sammenheng med vedtak nr. 516 av 3. mai 2022. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tobakksskadeloven

Vedtak nr. 915, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om endringer i tobakksskadeloven med mål om å hindre at en ny generasjon blir avhengig av tobakk, og mål om å gjøre flere arenaer i samfunnet tobakksfrie og å styrke vernet mot passiv røyking.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:189 S (2017–2018), jf. Innst. 367 S (2017–2018). Regjeringen arbeider for tiden med en ny tobakksstrategi, som vil inngå i folkehelsemeldingen som skal fremmes våren 2023. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingssesjon (2016–2017)

Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar

Vedtak nr. 847, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en prøveordning som innebærer at kommuner som ønsker det, etter søknad kan få tillatelse til å overta ansvaret for tannhelsetjenesten fra 2020.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017).

Stortinget fattet 24. mai 2022 lovvedtak som opphever vedtatte lovendringer som legger til rette for overføring av ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene til kommunene, jf. Prop. 64 L (2021–2022) Endringer i lov om endringer i helselovgivningen (oppheving av overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret) og Innst. 295 L (2021–2022). Regjeringen la i lovproposisjonen til grunn at det ikke lenger er politisk flertall for anmodningsvedtak 847, 848, 849, 850 og 851 i Stortinget, og at det derfor ikke planlegges ytterligere oppfølging av vedtakene. Ved behandlingen av Prop. 64 L (2021–2022) ble det ikke flertall i Stortinget for fortsatt oppfølging av anmodningsvedtakene. Regjeringen varslet i proposisjonen at endelig sluttrapportering på anmodningsvedtakene med forslag om at vedtakene oppheves, vil bli gjort i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2023. Vedtak 847 foreslås derfor opphevet, jf. forslag til romertallsvedtak.

Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar

Vedtak nr. 848, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen sørge for at prøveordningen som starter i 2020, i de kommunene som ønsker å overta tannhelsetjenesten, følgeevalueres frem til 2023. Basert på erfaringene i prøvetiden og endringer i kommunestruktur etter 2020, kan en videre utvidelse til flere kommuner tidligst skje etter 2023.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017).

Stortinget fattet 24. mai 2022 lovvedtak som opphever vedtatte lovendringer som legger til rette for overføring av ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene til kommunene, jf. Prop. 64 L (2021–2022) Endringer i lov om endringer i helselovgivningen (oppheving av overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret) og Innst. 295 L (2021–2022). Regjeringen la i lovproposisjonen til grunn at det ikke lenger er politisk flertall for anmodningsvedtak 847, 848, 849, 850 og 851 i Stortinget, og at det derfor ikke planlegges ytterligere oppfølging av vedtakene. Ved behandlingen av Prop. 64 L (2021–2022) ble det ikke flertall i Stortinget for fortsatt oppfølging av anmodningsvedtakene. Regjeringen varslet i proposisjonen at endelig sluttrapportering på anmodningsvedtakene med forslag om at vedtakene oppheves, vil bli gjort i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2023. Vedtak 848 foreslås derfor opphevet, jf. forslag til romertallsvedtak.

Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar

Vedtak nr. 849, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for økonomiske incentiver for kommuner som ønsker å overta tannhelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017).

Stortinget fattet 24. mai 2022 lovvedtak som opphever vedtatte lovendringer som legger til rette for overføring av ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene til kommunene, jf. Prop. 64 L (2021–2022) Endringer i lov om endringer i helselovgivningen (oppheving av overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret) og Innst. 295 L (2021–2022). Regjeringen la i lovproposisjonen til grunn at det ikke lenger er politisk flertall for anmodningsvedtak 847, 848, 849, 850 og 851 i Stortinget, og at det derfor ikke planlegges ytterligere oppfølging av vedtakene. Ved behandlingen av Prop. 64 L (2021–2022) ble det ikke flertall i Stortinget for fortsatt oppfølging av anmodningsvedtakene. Regjeringen varslet i proposisjonen at endelig sluttrapportering på anmodningsvedtakene med forslag om at vedtakene oppheves, vil bli gjort i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2023. Vedtak 849 foreslås derfor opphevet, jf. forslag til romertallsvedtak.

Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar

Vedtak nr. 850, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med egen sak som vurderer overføring av den samlede tannhelsetjenesten basert på erfaringene fra prøveordningen som kan gi grunnlag for beslutning om overføring fra 2023.»

Anmodningsvedtaket anses som utkvittert gjennom omtale i Prop. 64 L (2021–2022) der det vises til at det ikke lenger er politisk flertall for anmodningsvedtakene i Stortinget.

Stortinget fattet 24. mai 2022 lovvedtak som opphever vedtatte lovendringer som legger til rette for overføring av ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene til kommunene, jf. Prop. 64 L (2021–2022) Endringer i lov om endringer i helselovgivningen (oppheving av overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret) og Innst. 295 L (2021–2022). Regjeringen la i lovproposisjonen til grunn at det ikke lenger er politisk flertall for anmodningsvedtak 847, 848, 849, 850 og 851 i Stortinget, og at det derfor ikke planlegges ytterligere oppfølging av vedtakene. Ved behandlingen av Prop. 64 L (2021–2022) ble det ikke flertall i Stortinget for fortsatt oppfølging av anmodningsvedtakene. Regjeringen varslet i proposisjonen at endelig sluttrapportering på anmodningsvedtakene med forslag om at vedtakene oppheves, vil bli gjort i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2023. Vedtak 850 foreslås derfor opphevet, jf. forslag til romertallsvedtak.

Stortingssesjon (2015–2016)

Prevensjon til rusavhengige

Vedtak nr. 627, 28. april 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere å gi alle kvinner med alvorlig rusmiddelavhengighet tilbud om gratis langtidsvirkende prevensjon.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020), jf. Innst. 240 S (2015–2016).

En ordning med gratis langtidsvirkende prevensjon til alle kvinner med alvorlig rusmiddelavhengighet, vil reise flere juridiske, økonomiske og faglige spørsmål. Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere dette etter å ha høstet flere erfaringer med gratis langtidsvirkende prevensjon til kvinner i LAR, og komme tilbake til Stortinget i sammenheng med melding om forebyggings- og behandlingsreform.