Del 2
Budsjettforslag

5 Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv.

Programområde 18 Olje- og energiformål

Programkategori 18.00 Administrasjon

Olje- og energidepartementet

Olje- og energidepartementet skal legge til rette for en samordnet og helhetlig petroleums- og energipolitikk.

Departementet ivaretar rollen som sektorforvalter, har ansvar for etatsstyringen av Oljedirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat og eieroppfølgingen av Statnett SF, Gassnova SF og Gassco AS. Videre har departementet ansvar for forvaltningen av Fond for CO₂-håndtering.

Det ble utført 139 årsverk i Olje- og energidepartementet i 2021. Departementet har i tillegg en energiråd ved Norges delegasjon til EU i Brussel, en energiråd ved ambassaden i Washington og en energimedarbeider ved OECD-delegasjonen i Paris.

Departementets petroleums- og energipolitiske mål og oppgaver for 2023 og resultatrapport for 2021 beskrives under de aktuelle programkategoriene.

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Vedrørende 2022

Ved Stortingets vedtak 17. juni 2022 ble post 01 redusert med 0,88 mill. kroner og post 21 økt med 11,2 mill. kroner, jf. Prop. 115 S (2021–2022) og Innst. 450 S (2021–2022).

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på om lag 210,6 mill. kroner til lønnsutgifter og andre driftsutgifter til Olje- og energidepartementet i 2023. Lønnsrelaterte utgifter utgjør om lag 82 prosent.

Økningen fra saldert budsjett 2022 har sammenheng med kompensasjon for virkningen av lønnsoppgjøret for 2022 og delvis prisjustering. Videre foreslås det en økning på 8 mill. kroner for å øke departementets saksbehandlingskapasitet innenfor blant annet arbeidet med havvind, konsesjons- og klagebehandling.

Økningen motsvares av en reduksjon som følge av at det i saldert budsjett 2022 ble beregnet for mye i kompensasjonen ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, jf. nærmere omtale under punkt 3.1 i Del I. Forslag til bevilgning er også redusert grunnet ytterligere krav om effektivisering og forventning om redusert reisevirksomhet etter pandemien, jf. omtale under punkt 3.2 i Del I. Videre foreslås det å rammeoverføre 222 000 kroner til kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold på Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett knyttet til brukerfinansiering av ny løsning for e-postsynkronisering i departementene.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 50, 71 og 72

Posten omfatter utgifter til tjenester, oppdrag og prosjekter som er vesentlige for Olje- og energidepartementets arbeid, men som departementet ikke har kapasitet eller kompetanse til å utføre selv. Dette omfatter blant annet større utredninger og analyser, beslutningsstøtte, uavhengige vurderinger og evalueringer og annen kunnskapsutvikling.

Videre omfatter posten utgifter til kulturminneundersøkelser i regulerte vassdrag i regi av Riksantikvaren. Kulturminneundersøkelsene er finansiert av sektoravgift for kulturminneundersøkelser i regulerte vassdrag som inntektsføres under kap. 5582, post 70.

Arbeidet med å legge til rette for vindkraft til havs krever omfattende utredning og ulik type ekstern bistand, jf. Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021). Dette omfatter blant annet tilknyttingsløsninger for havvind, effektivisering av konsesjonsprosessen og utredning av støtte for flytende havvind. Etablering av tildelingsmodell for vindkraft til havs omfatter arbeid med både auksjonsmodell og valg av kvalitative kriterier.

Det foreslås en bevilgning på 36 mill. kroner og en bestillingsfullmakt på 7 mill. kroner, jf. forslag til vedtak III. Økningen fra saldert budsjett 2022 har i hovedsak sammenheng med økt ekstern bistand til arbeidet med havvind, herunder ulik type spisskompetanse og juridisk bistand mv.

Økningen motsvares av reduserte midler til utvalgsarbeid og hydrogenutredning. Videre foreslås det å rammeoverføre 1 mill. kroner til kap. 912 Klagenemndsekretariatet, post 01 Driftsutgifter på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett knyttet til finansiering av ett nytt årsverk i Energiklagenemnda. Videre foreslås det å rammeoverføre 0,4 mill. kroner til kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 01 Driftsutgifter på Finansdepartementets budsjett til finansiering av offisiell statistikk. Midler til kulturminneundersøkelser i regulerte vassdrag foreslås økt med 4 mill. kroner, til 8 mill. kroner i 2023.

Resultatrapport 2021

Kulturminneundersøkelser i regulerte vassdrag

Riksantikvaren har utbetalt om lag 4,4 mill. kroner til gjennomføring av undersøkelser og analyser i 2021. De største utbetalingene gjelder undersøkelser i følgende vassdrag:

• Vinstravassdraget: Avslutning av prosjekt knyttet til å få ny kunnskap om storviltjakt og ferdsel langs Vinstravassdraget fra steinalder til middelalder.

• Osensjøen: Mindre arkeologisk utgraving av gravminner og spor etter rituell aktivitet på Skavernodden.

• Mesna: Registreringer og kontrollregistreringer langs breddene av Nord- og Sør-Mesna, samt Reinsvatnet, og det ble undersøkt et fiskeanlegg fra middelalder ved Bustokkelva i Nord-Mesna.

Post 50 Overføring til andre forvaltningsorganer, kan overføres

Tilrettelegging for nye næringer slik som havvind er en viktig del av statens oppgaver for å bidra til omstilling av økonomien. Det er store ambisjoner for utvikling av havvind i hele Norge. Regjeringens mål for havvindsatsingen er industriutvikling, tilrettelegging for innovasjon og teknologiutvikling, samt at havvind skal bidra til økt klima- og miljøvennlig kraftproduksjon i Norge for raskere å kunne omstille oss i grønnere retning og sikre god tilgang på rimelig strøm for folk og næringsliv i hele Norge. I veikartet for grønt industriløft som ble presentert i juni 2022 peker regjeringen på havvind som et av syv satsingsområder. Det er allerede flere gode kompetansemiljøer langs kysten, men det er viktig å bygge opp en enda bredere kompetansebase på steder og i regioner hvor det allerede finnes overførbar kompetanse fra for eksempel petroleums- og maritimsektor.

Det foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner i tilskudd for å styrke kompetansemiljø for havvind.

Tilskuddsordning for å styrke kompetansemiljø for havvind (Universitetet i Agder)

Mål og målgruppe

Ordningen skal bidra til kapasitets- og kunnskapsoppbygging, kompetanseoverføring og -formidling for industriutvikling og tilrettelegging for innovasjon og teknologiutvikling innenfor havvind. Tilskuddet skal bidra til å oppnå regjeringens overordnede mål i veikartet for grønt industriløft når det gjelder havvind.

De som kan motta tilskudd gjennom denne tilskuddsordningen er virksomheter, bedrifter, organisasjoner og akademiske miljøer. Tilskudd skal støtte opp under at disse aktørene gjennom samarbeid og fellesfinansiering bidrar til kapasitets- og kunnskapsoppbygging, kompetanseoverføring og -formidling som skal resultere i industriutvikling og tilrettelegging for innovasjon og teknologiutvikling innenfor havvind.

Tildelingskriterier og oppfølging

Norge har allerede flere gode regionale kompetansemiljøer. Regjeringen ønsker at Agder-regionen, som har en rekke relevante aktører, får mulighet til å bygge opp et felles kompetansemiljø. Det tas derfor sikte på at en nøytral og kompetent regional aktør, som Universitetet i Agder, forvalter tilskuddet og behandler søknader om tilskudd innenfor ordningen som innstiller på fordeling til departementet. I tilskuddsforvaltningen skal det legges særlig vekt på at det i søknaden/innstillingen om tilskudd opplyser eller adresserer:

• hvordan tiltaket underbygger kapasitets- og kunnskapsoppbygging, kompetanseoverføring og -formidling som igjen skal bidra til industriutvikling og tilrettelegging for innovasjon og teknologiutvikling innenfor havvind

• hvordan tiltaket eventuelt på annen måte understøtter formålet med ordningen og begrunne hvorfor støtten er utløsende for tiltaket

• prosjekter, prosesser eller tiltak der forholdene ligger godt til rette for å oppnå resultater eller etablere kunnskap mv. gjennom samarbeid og fellesfinansiering

• målene for tilskudd og hvilke måleparametere som vil bli benyttet for å verifisere resultatene av tiltaket

Departementet vil utarbeide et regelverk for oppfølging og kontroll. Ordningen kunngjøres på departementets og tilskuddsforvalters nettsider. Det må i utformingen og forvaltningen av midlene tas hensyn til gjeldende regelverk, herunder regler for offentlige anskaffelser og offentlig støtte.

Resultatrapport 2021

Universitetet i Oslo

Universitet i Oslo fikk i 2018 et tilsagn om tilskudd på inntil 2 295 000 kroner til gjennomføring av November-konferansen i Rio de Janeiro i årene 2018–2020. Tilskuddet skulle bidra til å utvikle nettverk mellom norske og brasilianske FoU-aktører og gjennomføring av bilaterale konferanser om forsknings- og teknologisamarbeid innen olje og gass mellom Brasil og Norge. Konferansen ble gjennomført som avtalt i 2018 og 2019. Det har ikke vært mulig å organisere tilsvarende konferanse i 2020 eller 2021 som følge av pandemien. Det er avtalt at siste del av tilskuddet på 765 000 kroner som ble utbetalt i 2021 kan benyttes til å arrangere den utsatte konferansen i november 2022.

Norges forskningsråd

Det ble utbetalt 400 000 kroner til Norges forskningsråds utredningsprosjekt «Forsknings- og innovasjonsdrevet næringsutvikling» i 2021. Prosjektet har gitt et oppdatert kunnskapsgrunnlag for Olje- og energidepartementets FoU-forvaltning, for Energi21 sitt strategiske arbeid for departementet og for revisjonen av Energi21-strategien.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv.

Det foreslås en bevilgning på 8,8 mill. kroner til ulike internasjonale organisasjoner. Utbetalingene avhenger blant annet av valutakurs på betalingstidspunktet for de aktuelle betalingsvalutaene og endring i anslag for utbetaling i det enkelte budsjettår. Økningen fra saldert budsjett 2022 har i hovedsak sammenheng med oppdaterte valutakursforutsetninger.

ACER

Innlemmelse av forordning 714/2009 om grensekryssende krafthandel og forordning 713/2009 i EØS-avtalen sikrer norsk deltakelse i EUs byrå for samarbeid mellom nasjonale reguleringsmyndigheter på energiområdet, ACER1. Det økonomiske bidraget til Norges deltakelse i ACER er anslått til om lag 400 000 euro som er en årlig kontingent basert på beregning av EFTA-landenes finansieringsandel i programmer og byråer som Norge deltar i gjennom EØS-avtalen.

International Energy Forum

International Energy Forum (IEF) er en arena for global energidialog. Målet for organisasjonen er å skape forståelse for fellesinteresser blant medlemslandene, tilrettelegge for stabile markeder og global handel med energi og teknologi, styrke energisikkerheten på tilbuds- og etterspørselssiden og utvikle prinsipper og retningslinjer for transparente og robuste energimarkeder. Innsamling, analyse og spredning av informasjon er en sentral del av dette arbeidet, og sekretariatene til International Energy Agency (IEA) og OPEC2 yter viktige bidrag i så måte.

Arbeidet finansieres gjennom bidrag fra deltakerlandene. Norges økonomiske bidrag til IEF er beregnet til 150 000 amerikanske dollar.

Gas Exporting Countries Forum

Gas Exporting Countries Forum (GECF) er en organisasjon for dialog mellom gassproduserende land og består av elleve medlemsland og syv observatørland. Målet for organisasjonen er å utveksle informasjon om temaer av felles interesse. Deltakelse som observatør i forumet gir Norge mulighet til å utveksle informasjon om og ha dialog rundt utviklingen i gassektoren globalt. Deltakelsen er en god måte å opprettholde kontakten med sentrale gassproduserende land på. Observatørrollen gjør også at man nært kan følge utviklingen i forumet over tid.

Arbeidet finansieres gjennom bidrag fra deltakerlandene. Norges økonomiske bidrag til GECF er beregnet til 120 000 amerikanske dollar.

Massachusetts Institute of Technology

Massachusetts Institute of Technologys (MIT) Joint Program on the Science and Policy of Global Change er et forskningsprogram som har et tverrfaglig perspektiv på hvordan løse globale klimaproblemer. Deltakelse i programmet gir departementet faglig innspill på relevante områder, dialog med et bredt faglig og internasjonalt miljø med høy kompetanse og bidrar til økt teknisk forståelse av globale problemstillinger knyttet til energi, klima og samfunn.

Norges økonomiske bidrag til MIT er beregnet til 100 000 amerikanske dollar.

The Oxford Institute for Energy Studies

The Oxford Institute for Energy Studies er et anerkjent uavhengig energiforskningsinstitutt med fokus på tverrfaglig analyse av globale energispørsmål på tvers av olje-, gass- og elektrisitetsmarkedene. Instituttet arrangerer blant annet kurs, møteplasser for energimarkedseksperter og utgir forskningsrapporter og andre publikasjoner.

Deltakelse i olje- og gassprogrammene ved instituttet bidrar til å gi departementet økt forståelse av relevante problemstillinger knyttet til olje- og gassmarkedene og gir departementet tilgang til et bredt faglig miljø med høy kompetanse relatert til globale energispørsmål.

Norges økonomiske bidrag til Oxford Institute for Energy Studies er beregnet til 50 000 britiske pund.

Gas & Oil Technology Collaboration Programme

Gas & Oil Technology Collaboration Programme (GOTCP) er et internasjonalt FoU-samarbeid under International Energy Agency (IEA) som skal bidra til innovasjon i petroleumssektoren. Antall medlemmer i GOTCP har blitt redusert de siste par årene, og innholdet i samarbeidet er nå under revisjon. Det skal legges om i retning av studier av hvordan man kan ivareta energiforsyningssikkerhet i overgangen til lavutslipps energiforsyning. Bruk av olje og gass med lave utslipp og tilhørende forsknings- og teknologibehov vil stå sentralt i arbeidet. EU-kommisjonen og Norge arbeider med denne revisjonen. Deltakelsen i GOTCP omfatter myndigheter, industri og forskningsmiljøer.

Gjennom GOTCP får departementet tilgang på internasjonal ekspertise og kvalitetssikret informasjon som inngår i kunnskapsgrunnlaget for departementets forsknings- og utviklingspolitikk.

Norges økonomiske bidrag til GOTCP er beregnet til 15 000 euro.

International Centre for Hydropower

International Centre for Hydropower (ICH) har omfattende kursvirksomhet globalt der en deler norsk kompetanse og erfaring fra vannkraftutvikling, noe som er et viktig bidrag til å fremme bærekraftige vannkraftløsninger internasjonalt samt å profilere norsk vannkraftkompetanse i det globale markedet.

Norges økonomiske bidrag til ICH er beregnet til 35 000 kroner.

Clean Energy Ministerial

Hydrogeninitiativet under Clean Energy Ministerial (CEM H2I) er en viktig arena for hydrogensamarbeid globalt, herunder kunnskapsbygging, kompetanseoverføring og samarbeid om utvikling av rammer for hydrogenproduksjon, distribusjon og bruk. Hovedhensikten med initiativet er å akselerere hydrogenetterspørsel og -bruk innen energisektoren. Det internasjonale energibyrået (IEA) ivaretar sekretariatsfunksjonen i henhold til rammeverket for initiativer under CEM.

De største energinasjonene i verden deltar i hydrogen-initiativet, blant annet: Australia, Brasil, Canada, India, Italia, Japan, Kina, Nederland, New Zealand, Norge, Portugal, Storbritannia, Sør-Afrika, Sør-Korea, Tyskland, USA og Østerrike. I tillegg deltar Europakommisjonen.

Arbeidet finansieres gjennom bidrag fra medlemslandene. Norges økonomiske bidrag til CEM H21 er beregnet til 20 000 euro.

International Partnership for Hydrogen and Fuel Cells in the Economy

International Partnership for Hydrogen and Fuel Cells in the Economy (IPHE) skal fremme internasjonalt samarbeid om hydrogen og brenselceller. IPHE har blant annet etablert en Task Force, «Hydrogen Production Analysis (H2PA) Task Force», som skal utvikle metodikk for å finne CO₂-fotavtrykket ved ulike former for hydrogenproduksjon. Målet er at en rekke IPHE-land skal bli enige om metodikk for å finne CO₂-fotavtrykket for hydrogen produsert ved blant annet elektrolyse og dampreformering med CO₂-håndtering.

Per i dag består samarbeidet av 22 deltakerland, blant annet: Australia, Brasil, Canada, Chile, Europakommisjonen, Frankrike, India, Japan, Kina, Nederland, Norge, Storbritannia, Sveits, Sør-Afrika, Sør-Korea, Tyskland og USA.

Arbeidet finansieres gjennom bidrag fra deltakerlandene. Norges økonomiske bidrag til IPHE er beregnet til 10 000 euro.

Post 71 Norsk Oljemuseum

Stiftelsen Norsk Oljemuseum er et nasjonalt senter for formidling av informasjon og kunnskap om petroleumsvirksomhetens utvikling og betydning for det norske samfunn. Museets hovedoppgave er å dokumentere og formidle den norske oljehistorien gjennom å samle inn, bearbeide og lagre relevant historisk kildemateriale, samt å gjøre denne informasjonen tilgjengelig gjennom utstillinger og annen publisering.

Driften av museet blir finansiert gjennom offentlige driftstilskudd fra stat, fylkeskommune og kommune, avkastning fra fondsmidler, bidrag fra oljeindustrien og egne inntekter.

Det foreslås et tilskudd på 15,3 mill. kroner til Norsk Oljemuseum.

Resultatrapport 2021

Norsk Oljemuseum hadde inntekter på om lag 35 mill. kroner i 2021, hvorav 14,7 mill. kroner i tilskudd fra Olje- og energidepartementet. Inntektene omfatter om lag 1,8 mill. kroner i kompensasjon fra Kulturrådet for 2020 som ble inntektsført i 2021. Offentlige tilskudd utgjorde 59 prosent av inntektene i 2021.

Pandemien har hatt store konsekvenser for driften i 2021 og har medført en nedgang i antall besøkende med 56 prosent sammenliknet med rekordåret 2019. Nedgangen i antall besøkende har medført til en inntektssvikt på om lag 4,1 mill. kroner sammenlignet med 2019.

Museet hadde et negativt driftsresultat på om lag 3,1 mill. kroner, men hadde en netto avkastning på museets finansplasseringer på om lag 7,6 mill. kroner. Årsresultatet ble dermed om lag 4,5 mill. kroner som ble avsatt til annen egenkapital. Annen egenkapital var om lag 57,8 mill. kroner per 31. desember 2021. Annen egenkapital utgjør tidligere «sponsorfond» som består av finansielle bidrag fra privat næringsliv, som fra og med 2016 ble tatt inn som en del av det ordinære regnskapet og balansen til museet. Det innebærer at avkastningen fra denne fondskapitalen føres som finansinntekt i museets regnskap. Disponering av denne inntekten skjer gjennom et årlig uttak av egenkapitalen, det vil si dekning av det tapet som fremkommer i museets regnskap – negativt årsresultat.

Flere prosjekter har vært under utvikling og blitt realisert ved Oljemuseet i 2021 til tross for pandemien. På tross av lavere besøkstall, har museet dermed kommet seg gjennom pandemien uten å permittere ansatte. Ett av museets største utstillingsprosjekt, subseautstillingen «Ned i dypet» ble åpnet i september. Samtidig er det utført et stort arbeid med jubileumsprosjektet «Equinor 50 år på nett», som ble lansert til Equinors 50-årsjubileum i 2022. Også historieprosjektet om riggnæringen i norsk oljevirksomhet har blitt igangsatt og utviklet i løpet av året.

Post 72 Tilskudd til petroleums- og energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21

Det foreslås en bevilgning på 4 mill. kroner og en tilsagnsfullmakt på 6 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IV.

Det foreslås et tilskudd til Standard Norge på 3 mill. kroner til videreføring av det treårige prosjektet (2022–2024), som skal bidra til utvikling og bruk av standardiserte digitaliserte løsninger for NORSOK3-porteføljen.

Videre foreslås det å sette av 1 mill. kroner til kompetanseutvikling og formidling med relevans for petroleums- og energiområdet.

Tilskuddsordning for kompetanseutvikling og formidling med relevans for petroleums- og energiområdet

Mål og målgruppe

Ordningen skal bidra til å styrke departementets kunnskap og arbeid med petroleums- og energipolitikk. Dette omfatter forsknings-, utviklings- og samarbeidstiltak som kan bidra til økt eller ny kunnskap. Tiltak skal primært, men ikke utelukkende, ha som formål å dekke temaområder som ikke dekkes av annen offentlig finansiert forskningsinnsats eller formidling.

De som kan motta tilskudd gjennom denne tilskuddsordningen er universiteter, høgskoler, frittstående forskningsinstitusjoner og andre organisasjoner som driver med kompetanseutvikling og formidling med relevans for petroleums- og energiområdet.

Tildelingskriterier og oppfølging

Det vil ved behandling av søknader om tilskudd innenfor ordningen bli lagt særlig vekt på:

• geografiske og tematiske områder som er særlig relevante for norsk petroleums- og energipolitikk

• tiltakets allmenngyldige verdi der erfaringer, formidling og metoder kan nyttiggjøres av andre

• samarbeid og fellesfinansiering med organisasjoner der forholdene ligger til rette for å oppnå resultater som bidrar til økt kunnskap og formidling om viktige temaer med relevans for petroleums- og energiområdet

Departementet er ansvarlig for oppfølging og kontroll. Ordningen kunngjøres på departementets nettsider.

Resultatrapport 2021

Standard Norge

Det ble utbetalt 4 mill. kroner til Sektorstyret for petroleumsstandardisering ved Standard Norge. Tilskuddet er benyttet til sluttføring av et treårig standardiseringsprosjekt som har hatt som formål å legge til rette for digital samhandling i norsk olje- og gassindustri som kan bidra til å redusere kostnader og øke sikkerheten. Et hovedresultat av prosjektet har vært utviklingen av plattformen READI, som etablerer et rammeverk for informasjonsstyring og en industritjeneste for automatisert digital verifisering av dokumentasjonskrav for leveranser i olje- og gassindustrien, inkludert styring og evaluering. Videre har tilskuddet bidratt til at 70 NORSOK-standarder er tilgjengeliggjort for industrien på maskinlesbart digitalt format.

EXPO

Nærings- og fiskeridepartementet har belastet Olje- og energidepartementet med 3,33 mill. kroner for Norges deltakelse i verdensutstillingen EXPO gjennom en samfinansiering mellom staten og næringslivet. Utstillingen ble utsatt med ett år som følge av pandemien og ble arrangert fra oktober 2021 til april 2022. Tema for Norges deltakelse var havrommet.

Norsk Industri

Norsk industri fikk i 2020 et tilsagn om tilskudd på inntil 10 mill. kroner til prosjektet «Leveransemodeller for havvind», hvorav 3 mill. kroner ble utbetalt i 2021. En stor bredde av leverandørindustrien og flere industriklynger har vært engasjert i prosjektet. Prosjektet la 15. juni 2021 fram flere rapporter etter omfattende kartlegging, vurderinger og anbefalinger fra arbeidsgrupper innen:

• det globale havvindmarkedet

• kartlegging av kompetansemiljøer

• drift og vedlikehold

• rammeverk og kontrakter

• teknologi og produkter

• leverandørkjeder

• kartlegging av maritime operasjoner

• havner, sammenstillingssteder og verft

I tillegg er det laget en hovedrapport som også inkluderer konkurransekraft, leveransemodeller, næringsklynger og HMS-erfaring.

Formålet med arbeidet har blant annet vært å skape veiledning for leverandører som ønsker å satse på havvindmarkedet. Gjennom kartlegging og spørreundersøkelser har prosjektet fått frem hva norske leverandører kan tilby av varer og tjenester, og konkurransekraften innenfor ulike segmenter av havvindindustrien.

International Energy Agency

Det ble utbetalt 3 mill. kroner til International Energy Agency til finansiering av sekretariatet for tredje fase av Clean Energy Ministerial (CEM). CEM samler land, internasjonale organisasjoner og selskaper for å få fart på energiomstillingen mot lavutslippssamfunnet. Sekretariatet forbereder blant annet et årlig møte der ministre og politiske ledere fra hele verden diskuterer energipolitiske temaer. Departementet deltar vanligvis på politisk nivå. Det er i tillegg en rekke arrangementer som inkluderer myndigheter, internasjonale organisasjoner og næringsliv.

UN Global Compact Initiative

Nærings- og fiskeridepartementet har belastet Olje- og energidepartementet med 0,5 mill. kroner til samfinansiering av den norske deltakelsen i UN Global Compacts (UNGC). UNGC er et FN-basert globalt nettverk for bedrifter som ønsker å arbeide med samfunnsansvar og bidra til forsvarlig og bærekraftig bedriftspraksis. Norge har vært hovedsponsor for UNGC Business Action Platform for Oceans. Arbeidet har resultert i blant annet en handlingsplan for bærekraftig næringsutvikling i og på havet.

Department for Business, Energy and Industrial Strategy

Det ble utbetalt 300 000 kroner til Department for Business, Energy and Industrial Strategy4 til finansiering av sekretariatet for Mission Innovation 2.0. Målet med Mission Innovation er å få fortgang i utviklingen av utslippsreduserende klimateknologi gjennom internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid. Tilskuddet til sekretariatet har blant gått til arbeid ifm. gjennomføring av ministermøtet i Chile i juni 2021 og det har bidratt til utvikling av «Insight Modules» – kartlegging av fremgang og resultater, innhenting av data og analyse av energipolitikken i deltakerlandene og koordinering av nasjonale innovasjonsaktiviteter.

Kap. 4800 Olje- og energidepartementet

Post 70 Garantiprovisjon, Gassco

Olje- og energidepartementet har stilt en garanti innenfor en samlet ramme på inntil 1 mrd. kroner for skader og tap på mottaksterminalene på kontinentet som har oppstått som følge av forsettlige handlinger hos ledende personell i Gassco AS, jf. garantifullmakt i Vedlegg 1.

Garantiprovisjonen er satt til 70 prosent av forsikringspremien på Gasscos ordinære ansvarsforsikring.

Programkategori 18.10 Petroleum

Utviklingstrekk

Petroleumsvirksomheten er Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi. Næringen er en viktig bidragsyter til økonomisk aktivitet og sysselsetting over hele landet, og stimulerer til positiv nærings-, teknologi og samfunnsutvikling. Norsk petroleumseksport bidrar til å dekke verdens grunnleggende behov for energi og er viktig for europeisk energisikkerhet.

Petroleumsressursene tilhører felleskapet og virksomheten er viktig for finansiering av velferdsstaten. Siden etableringen av Statens pensjonsfond utland (SPU) har statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten til og med 2021 vært om lag 7 700 mrd. 2022-kroner (RNB 2022). Inntjeningen fra norsk sokkel er for øyeblikket på et historisk høyt nivå. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er i 2022 anslått til rekordhøye 1 169 mrd. kroner. Ved vedvarende høye olje- og gasspriser vil de samlede bidragene inn i SPU de neste årene være betydelige også i forhold til dagens størrelse på fondet.

I 2021 stod petroleumsvirksomheten for rundt 20 prosent av all verdiskaping i landet, og utgjorde om lag halvparten av eksportinntektene ifølge tall fra SSB. Sektoren bidrar til at BNP per innbygger er vesentlig høyere enn for de fleste av våre handelspartnere.

Ringvirkningene på fastlandet er store både av utbygging og drift. Menon Economics (2022) har gjort beregninger av den totale sysselsettingen knyttet til næringen i 2020. Om lag 200 000 personer bosatt over hele landet var direkte eller indirekte knyttet til næringen.

Anslaget på totalt utvinnbare ressurser økte med om lag 97 mill. standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm³ o.e.) fra utgangen av 2020 til utgangen av 2021. Det totale ressursestimatet for både påviste og ikke-påviste ressurser er på 15,9 mrd. Sm³ o.e. Det er stor usikkerhet knyttet til estimatet over ikke-påviste ressurser. Estimatet inkluderer også antatte ressurser i områder som i dag ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet. Av de totale ressursene var 50 prosent produsert og solgt ved utgangen av 2021.

Aktiviteten på norsk sokkel innenfor leting, utbygging og drift var i 2021 på et relativt høyt nivå. Det ble påbegynt 40 letebrønner, ni flere enn i 2020. Det ble gjort 20 olje- og gassfunn, med en samlet ressurstilvekst på om lag 81 mill. Sm³ o.e. I perioden 2010 til 2021 ble det avsluttet 396 undersøkelsesbrønner, hvorav 190 resulterte i funn. Det vil si en funnsuksess på nær 50 prosent, noe som er høyt i internasjonal sammenheng.

Samlet samfunnsøkonomisk avkastning fra leting de siste 20 årene er anslått til å være vesentlig høyere enn normal markedsavkastning selv når moderate prisforutsetninger legges til grunn. I denne perioden har hver krone investert i leting gitt 2,40 kroner tilbake, i følge Oljedirektoratets Ressursrapport 2022. I 2022 er det ventet totalt 40 letebrønner, samme nivå som i 2021.

Dagens funnportefølje inneholder få store funn som forsvarer selvstendige utbygginger og som kan gi betydelig produksjon over tid. For å opprettholde en stabil produksjon, sysselsetting, verdiskaping og statlige inntekter over tid er man derfor avhengig av å også gjøre nye store drivverdige funn. Potensialet for store funn er størst i Barentshavet, som er det minst utforskede havområdet på norsk sokkel, men historien har vist at det også kan bli gjort store overraskelsesfunn i mer modne og utforskede områder.

I 2021 ble det produsert totalt 231 mill. Sm³ o.e, noe som tilsvarer 4 mill. fat o.e. per dag. Dette er en økning på om lag 2 prosent fra 2020. Oljeproduksjonen er i dag vesentlig lavere enn for 20 år siden, mens norsk gassproduksjon nå er på platå. Samlet produksjon ventes å øke noe frem til 2024 særlig som følge av oppstart av Johan Sverdrup byggetrinn II og Johan Castberg-feltet.

Som følge av situasjonen i gassmarkedet med knapphet på gass og høye priser har selskapene på norsk sokkel fra siste del av 2021 gjennomført tiltak for å bidra til høy gasseksport på kort sikt. Etter søknad fra selskapene har myndighetene gitt reviderte produksjonstillatelser for gass for flere felt. Videre har ikke-kritisk vedlikehold blitt utsatt. De høye gassprisene har også gjort det attraktivt for selskapene å selge en noe større andel av petroleumsproduksjonen (NGL) som rørgass.

Totalt ble det produsert og solgt 113,1 mrd. Sm³ (v/40MJ) gass i 2021. Hammerfest LNG var stengt gjennom hele 2021, slik at all norsk gasseksport i 2021 gikk til europeiske land via rørledninger. I 2022 er norsk gassproduksjon anslått til 122 mrd. Sm³. Økningen på 9 mrd. Sm³ fra i fjor tilsvarer et energiinnhold på rundt 100 TWh. Økningen er både knyttet til økte leveranser gjennom gassrørene og at Hammerfest LNG er tilbake i drift. Det er alltid usikkerhet knyttet til produksjonsnivået fremover, også for inneværende år.

Totale petroleumsinvesteringer i 2021 var på rundt 179 mrd. kroner. Per 1. august 2022 var det 93 felt i produksjon. Det gjøres kontinuerlig investeringer på eksisterende felt slik at utvinningsgraden øker og levetiden forlenges, samtidig som nye felt bygges ut. De fleste nye utbygginger på norsk sokkel er havbunnsutbygginger som fases inn til eksisterende infrastruktur. Selv slike utbygginger er hver for seg store industriprosjekter i et nasjonalt perspektiv. I 2021 mottok departementet Plan for utbygging og drift (PUD) for Kobra East og Gekko, Kristin Sør, Frosk, Tommeliten A og endret PUD for Troll, Ormen Lange, Gina Krog og Oseberg. Hittil i 2022 har departementet mottatt endret PUD for Eldfisk og PUD for Halten Øst og Trell og Trine. Det er videre ventet at myndighetene vil motta en rekke utbyggingsplaner innen utgangen av 2022.

Ettervirkningene av pandemien og krigen i Ukraina har ført til utfordrende forhold også i leverandørmarkedet til petroleumsvirksomheten. Det å sikre nødvendig kapasitet og leveranser ved å inngå kontraktsmessige forpliktelser med leverandører på et tidlig tidspunkt i prosjektgjennomføringen er enda viktigere for utbyggere i en slik situasjon. Gjennom dette kan risikoen for vesentlige forsinkelser i prosjektgjennomføringen og kostnadsøkninger reduseres. Det legger bedre til rette for god kvalitet i leveransene. Selskapene må ha samtykke fra departementet for å kunne inngå vesentlige kontraktsmessige forpliktelser før godkjennelse av plan for utbygging og drift, jf. petroleumsloven § 4-2 femte ledd. I tråd med praksis, samtykker departementet til godt begrunnede søknader. Slike samtykker endrer ikke på at rettighetshaverne har det fulle ansvaret for økonomisk risiko som inngåelse av kontraktene og påbegynnelse av byggearbeid innebærer. Departementet har gitt samtykke til slike kontraktmessige forpliktelser også til de tre største utbyggingsprosjektene på norsk sokkel som er i sen planleggingsfase; Wisting, NOAKA og Fenris (King Lear)/Valhall.

Oljemarkedet

Pandemien og smitteverntiltak har hatt store konsekvenser for oljemarkedet i 2021 og inn i 2022. Etterspørselen tok seg opp ettersom smitteverntiltakene ble avviklet og vaksineringsgraden økte, men nye smittebølger førte til periodevise tilbakeslag særlig i Kina som har fulgt en nulltoleransepolitikk og stengt ned millionbyer ved koronautbrudd. Investeringene i petroleumssektoren globalt har i flere år vært relativt sett lave og tilbudsveksten har vært lavere enn økningen i etterspørselen. Den stramme markedssituasjonen ble forverret ved Russlands invasjon av Ukraina og tiltak mot kjøp av russisk olje.

Oljeprisen steg gjennom 2021 fra 50 USD/fat til om lag 80 USD/fat. Etter Russlands invasjon av Ukraina og frykt for bortfall steg oljeprisen kraftig som følge av stor usikkerhet om fremtidige leveranser av russisk olje. Prisene har deretter vært svært volatile og svingt mellom 90 USD/fat og 120 USD/fat.

Utbruddet av pandemien våren 2020 førte til et umiddelbart og kraftig fall i etterspørselen etter oljeprodukter og da særlig drivstoff. Det har tatt tid å gjeninnhente etterspørselen fra før pandemien og det forventes at nivået vil nåes i løpet av andre halvår 2022. Det er særlig luftfarten som har hatt utfordringer med å øke aktivitetene til før-pandemi nivå. Foruten reiserestriksjoner har også aktiviteten i denne sektoren blitt påvirket av mangel på personell mv. Det er for tidlig å si om pandemien har ført til strukturelle endringer i folks forbruksmønstre. Høye oljepriser, inflasjonspress og utsikter for svakere økonomisk vekst bidrar isolert sett til svakere vekst i etterspørselen etter olje. På den annen side fører de høye gassprisene til at gass blir erstattet av olje i enkelte sektorer.

Tilbudssiden, gjennom markedsmekanismene reagerer og tilpasser seg relativt sett tregt til endringer i etterspørselen. En gruppe oljeproduserende land (OPEC+), bestående av OPEC og en del land utenfor OPEC, besluttet i april 2020 et historisk stort kutt i oljeproduksjonen som bidrag til å rebalansere markedet. Det ble lagt en plan for hvordan man gradvis skulle øke produksjonen tilbake til utgangspunktet for kuttene. Oppfølgingen og overholdelsen av vedtaket har vært svært god. I august 2022 skulle OPEC+ være tilbake til produksjonsnivået forut for kuttene. Lave investeringer i OPEC+-landene som i andre oljeproduserende land har imidlertid ført til at produksjonskapasiteten i mange av landene ikke har blitt opprettholdt og produksjonsøkningen har derfor blitt mindre enn planlagt. Det antas at kun Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater (UAE) innehar ledig produksjonskapasitet. Som følge av sanksjoner er iransk oljeproduksjon og -eksport fortsatt lav.

Amerikansk skiferoljeproduksjon falt raskt og mye i takt med de lave oljeprisene i kjølvannet av pandemien. Den har deretter gradvis økt igjen. Etter at prisene steg har produksjonen økt, men er ikke tilbake på nivået forut for pandemien.

Globalt falt investeringene i olje og gass med 30 prosent i 2020. De har ikke økt vesentlig i årene etter. Tilbudsøkningen har derfor vært mindre enn etterspørselsøkningen. De høye lagrene er bygget ned og markedet ble stramt med høye priser. Krigen i Ukraina og sanksjonene mot russisk olje har forsterket dette bildet i og med at Russland er en av de tre store oljeproduserende landene globalt.

USA annonserte våren 2022 at de ville frigi 180 millioner fat olje fra sine strategiske beredskapslagre (SPR). I tillegg var det også høsten 2021 besluttet salg fra SPR. Styret i International Energy Agency (IEA) besluttet ved to anledninger våren 2022 at medlemslandene skulle frigjøre lagre tilsvarende henholdsvis 60 millioner og 120 millioner råolje og produkter fra medlemslandenes lagre. Deler av de amerikanske volumer inngår i IEAs koordinerte tiltak om frigjøring av lagre. I Norge er selskaper som produserer eller importerer oljeprodukter pålagt å holde beredskapslagre tilsvarende 20 dagers forbruk. Som et bidrag til IEAs koordinerte aksjon ble dette lagerkravet redusert til 17 dager.

Russland var som verdens tredje største oljeprodusent og nest største oljeeksportør (råolje og produkter) viktig for oljemarkedet. Ifølge IEA gikk om lag 50 prosent av russisk oljeeksport til Europa. Når EUs sanksjoner mot import av råolje og produkter får full effekt ved årsskiftet 2022/2023, vil det kunne få en ytterligere tilstramningseffekt på oljemarkedet. Det vil avhenge av i hvilken grad russisk olje finner andre kjøpere og destinasjoner med lengre seilingsdistanse og kostnader og tilsvarende at europeiske kjøpere finner alternative leverandører. For oljeprodukter er dette noe mer krevende.

Gassmarkedet

Verdens energimarkeder var allerede før Russlands angrep på Ukraina under press på grunn av den raske gjeninnhentingen i økonomisk vekst etter pandemien. Gassmarkedet har blitt globalisert som følge av fremveksten av omfattende handel med gass på skip (LNG). Etterspørselen etter gass, og da særlig LNG, steg når verden åpnet opp igjen etter pandemien. Det tar tid å bygge opp produksjonskapasitet for LNG. Det er ventet at lite ny produksjonskapasitet for LNG settes i produksjon globalt de neste årene grunnet lave investeringer i siste halvdel av 2010-tallet. Det ventes derfor en tilstramming i forsyningsbalansen for LNG de nærmeste årene

Russlands angrep på Ukraina har forsterket tilstrammingen i gassmarkedet. Russland har historisk vært den klart største leverandøren av gass til Europa, med en andel av EU-markedet på over 40 prosent de siste årene. I 2022 har Russland gradvis redusert gasseksporten til et nivå som er omtrent to tredjedeler lavere enn i fjor. Reduksjonen i russiske leveranser har vært spesielt stor fra juni og utover. Reduksjonen kan i liten grad forklares utfra kommersielle eller produksjonstekniske forhold. Selv om det har vært noe økning i rørgassimport fra andre kilder (blant annet fra Norge) og at noe gassbruk er erstattet av andre brensler som for eksempel olje og kull, er Europa nå avhengige av å importere store mengder LNG for å erstatte bortfallet av russisk gass. LNG må kjøpes i konkurranse på det globale markedet og det må være infrastruktur på plass i Europa for å ta imot og transportere gassen som importeres som LNG videre. Hittil i 2022 har LNG-importen til Europa økt med 50 prosent og den har aldri vært høyere. Flere europeiske land jobber med å øke sin mottakskapasitet for LNG.

Energikrisen i Europa har blitt forsterket av værforholdene. I sommer har varmt vær og tørke bidratt til lavere tilgang på blant annet vannkraft og kjernekraft. Det europeiske kraftsystemet har derfor vært helt avhengig av gasskraft for å kunne forsyne husholdninger, næringsliv og andre brukere med elektrisitet.

På grunn av bortfall av russisk gass og for å sikre gassforsyningen, har EU også vedtatt en lovpålagt obligatorisk bygging av gasslagre slik at disse per 1. november i år skal utgjøre minst 80 prosent av lagerkapasiteten.

Lager og økt import av LNG vil antakelig ikke være nok til å møte gassetterspørselen i Europa i vinter dersom Russland kutter ytterligere i forsyningene og/eller det blir en kald vinter. For å unngå mangel og rasjonering av gass til vinteren har EUs medlemsland vedtatt en frivillig reduksjon i gassforbruket på 15 prosent i perioden fra august 2022 til mars 2023. Hittil i år har forbruket minsket med om lag 10 prosent hovedsakelig som følge av høye priser.

Markedsprisen har per 1. august 2022 vært om lag 35 USD/MMBtu i gjennomsnitt på det europeiske referansemarkedet (TTF), omtrent det dobbelte av prisen i 2021. Dette er en svært høy pris historisk sett. Enkelte dager har priser over 60 USD/MMBtu blitt notert. De landene i Europa som har god tilgang på LNG og der det også er flaskehalser i gassinfrastrukturen videre til andre land (for eksempel Storbritannia), har lavere markedspriser på gass. Markedsprisen i Storbritannia (NBP) har per 1. august vært om lag 25 USD/MMBtu i snitt. I norske kroner har gjennomsnittsprisen per 1. august vært om lag 14 NOK/Sm³ på TTF og 10 NOK/Sm³ på NBP. I 2021 var gjennomsnittsprisen om lag 6 NOK/Sm³ for begge.

Asia og Europa er de viktigste importregionene for LNG. USA, Midtøsten, Australia og Russland er viktige LNG-eksportregioner. Konkurransen mellom Asia og Europa om LNG har gjort at de høye prisene i Europa også har medført prisoppgang i det asiatiske markedet. Også i det amerikanske markedet har gassprisen vært høyere enn på mange år, men nivået er her langt under det vi ser i Europa og Asia. Prisforskjellen mellom USA og Europa/Asia er nå vesentlig større enn kostnaden ved å produsere og eksportere LNG i USA.

Utviklingen fremover er svært usikker, og det er risiko for ytterligere reduksjoner i gassleveransene fra Russland. Fremtidsprisene på gass reflekterer en høy usikkerhet og forventning om at markedet vil forbli stramt og at det er nødvendig for Europa å opprettholde en stor import av LNG og å redusere etterspørselen for å balansere tilbud og etterspørsel. En høy gasspris i Europa er nødvendig for å tiltrekke tilstrekkelige volumer med LNG i konkurranse med Asia og andre regioner som importerer LNG.

For prisforutsetningen i budsjettet legger en til grunn at gassprisen vil forbli på et svært høyt nivå i 2022 og 2023.

Hovedmål for petroleumspolitikken

Hovedmålet i petroleumspolitikken er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Vår ressursforvaltning skal gi Norge inntekter og bidra til å sikre velferd og sysselsetting. Videreutviklingen av petroleumssektoren vil bidra til å styrke norsk næringsliv og den industrielle utviklingen i landet. I forvaltningen skal det tas nødvendige hensyn til det ytre miljø, distriktspolitiske interesser og annen virksomhet. Regjeringen vil fortsette å utvikle petroleumspolitikken, og legge til rette for at norsk kontinentalsokkel fortsatt skal være en stabil og langsiktig leverandør av olje og gass til Europa i en krevende tid.

Energimarkedene går gjennom store endringer, både på kort og lang sikt. Norsk petroleumsnæring, som en høykompetent og teknologitung næring, er godt rustet til å håndtere endringene vi nå står overfor. Regjeringen vil legge til rette for et stabilt aktivitetsnivå på norsk kontinentalsokkel med vekt på olje- og gassvirksomhet, men også økt innslag av andre havnæringer.

Regjeringen vil legge vekt på at letevirksomhet og utvinning på norsk sokkel baseres på verdensledende teknologi som også ivaretar tungtveiende hensyn til helse, miljø og sikkerhet. Virksomheten på havet skal fortsatt skje i sameksistens med andre næringer.

Regjeringen vil videreføre konsesjonssystemet. Det skal fortsatt gis tillatelser til å lete etter olje og gass. Tildeling av nye utvinningstillatelser på norsk sokkel skjer i dag hovedsakelig gjennom den årlige konsesjonsrunden Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO). Alle konsesjonsrunder gjennomføres innenfor rammene i forvaltningsplanene for norske havområder.

Aktiviteten på norsk sokkel gir store muligheter til videreutvikling av norsk leverandørindustri, noe som gir store lokale, regionale og nasjonale ringvirkninger i den norske fastlandsøkonomien. En høykompetent leverandørindustri legger også til rette for at norskbasert industri skal kunne lykkes i å skape verdier og arbeidsplasser i den globale energiomleggingen.

Norsk petroleumsvirksomhet har i tiår vært underlagt streng virkemiddelbruk for å drive effektivt og med lave utslipp. Utslippene på norsk sokkel er på vei ned og skal videre ned. Norsk olje- og gassutvinning har allerede svært lave utslipp i en global sammenheng. Hovedvirkemidlene for å kutte utslipp vil fortsatt være EUs kvotesystem (EU ETS) og CO₂-avgiften. Dette gjør at selskapene kontinuerlig har egeninteresse av å redusere egne utslipp. Regjeringen skal i samarbeid med næringen jobbe for at utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel kuttes med 50 prosent innen 2030 og til netto null i 2050. I punkt 7.3 Status for utsleppsutvikling i petroleumssektoren i proposisjonens Del III, gis det en status for utslippsutviklingen i petroleumssektoren i tråd med oppfølgingen av anmodningsvedtak om 50 prosent reduksjon innen 2030 sammenlignet med 2005.

Oljedirektoratets hovedmål er å bidra til størst mulige verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten gjennom en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning, der det tas hensyn til helse, miljø, sikkerhet og til andre brukere av havet.

Gassco AS skal som nøytral operatør for det norske gasstransportsystemet bidra til maksimal verdiskaping fra gassressursene på norsk kontinentalsokkel gjennom sikker og effektiv drift og helhetlig utvikling av gassrørledningssystemet på norsk sokkel. Som særskilt operatør innebærer dette oppgaver knyttet til systemdrift, kapasitetsadministrasjon og infrastrukturutvikling. Som alminnelig operatør på vegne av eierne innebærer dette styring av prosessanlegg, rørledninger, plattformer og gassterminaler i henhold til lovgivningens krav.

Olje- og energidepartementets mål og oppgaver

Olje- og energidepartementet skal legge til rette for en samordnet og helhetlig petroleumspolitikk slik at hovedmålet for politikken kan nås. Et overordnet mål er å sikre høy verdiskaping gjennom effektiv og forsvarlig forvaltning av ressursene på sokkelen. Norsk petroleumsindustri skal fortsatt være ledende innenfor helse, miljø og sikkerhet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har det overordnede ansvaret for forvaltningen av arbeidsmiljøet og for sikkerhet og beredskap i petroleumsvirksomheten.

Departementet skal være en forvalter med et langsiktig perspektiv og legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass, blant annet gjennom forutsigbare rammevilkår for næringen.

Det er oljeselskapene som har ansvaret for og utøver den operasjonelle aktiviteten innenfor leting, utbygging og drift på norsk sokkel. Sentralt for å nå målene i petroleumspolitikken, er derfor rettighetshavere som henter ut alle lønnsomme ressurser i sin portefølje på en sikker og effektiv måte. Departementet vil videreføre arbeidet med å ha et effektivt og helhetlig rammeverk som er basert på kunnskap og fakta, og som legger til rette for at beslutningene til oljeselskapene også er gode for staten som ressurseier.

Departementet arbeider med å videreutvikle og opprettholde en helhetlig og effektiv petroleumspolitikk. Bærebjelkene i petroleumspolitikken, jf. Meld. St. 11 (2021–2022) og Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, er å

• fortsette å utvikle petroleumspolitikken for å legge til rette for at norsk kontinentalsokkel fortsatt skal være en stabil og langsiktig leverandør av olje og gass til Europa i en krevende tid

• videreføre konsesjonssystemet. Det skal fortsatt gis tillatelser til å lete etter olje og gass i nye områder

• legge til rette for et stabilt aktivitetsnivå på norsk kontinentalsokkel av olje- og gassvirksomhet, med økt innslag av næringer knyttet til karbonfangst og -lagring, hydrogen, havvind, havbruk og mineraler

Andre virkemidler for å oppnå ren, energieffektiv og lønnsom produksjon, for å fortsatt ha en effektiv og konkurransedyktig petroleumsnæring og for å videreføre en god samhandling med andre brukere av havet, skal videreføres.

Denne petroleumspolitikken skal

• legge til rette for at potensialet i eksisterende felt og infrastruktur utnyttes

• legge til rette for at alle lønnsomme funn bygges ut

For staten, som ressurseier, er det viktig å ha best mulig oversikt over nasjonens naturressurser. Departementet vil fortsette kartlegging av petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel, også i områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet.

Tilgang på nye leteområder er nødvendig for å gjøre nye funn og opprettholde verdiskaping, sysselsetting og statlige inntekter på lang sikt. Departementet vil videreføre dagens praksis med jevnlige konsesjonsrunder på norsk sokkel for å gi næringen tilgang på nye prospektive leteareal. De årlige konsesjonsrunder i forhåndsdefinerte områder (TFO) er bærebjelken i letepolitikken. Disse områdene omfatter størstedelen av de åpne, tilgjengelige områdene på norsk sokkel, og det er der det foregår mest leteaktivitet i dag. Årets konsesjonsrunde i det forhåndsdefinerte området (TFO 2022) pågår. I forbindelse med TFO 2022 er TFO-arealet utvidet med 28 blokker i Barentshavet. Det tas, i henhold til etablert praksis, sikte på tildeling i januar 2023.

Departementet vil følge opp rettighetshavernes leteaktivitet som skjer under allerede tildelte utvinningstillatelser.

Departementet vil foreta en grundig behandling av planer for utbygging, anlegg og drift, samt disponering som fremlegges av rettighetshaverne, herunder også vurdere klimavirkninger av produksjons- og forbrenningsutslipp. Departementet har revidert PUD/PAD-veilederen og presisert at og hvordan rettighetshaverne i sin usikkerhetsanalyse knyttet til nye utbyggingsplaner skal inkludere en kvalitativ stresstesting mot finansiell klimarisiko. Departementet har dialog med rettighetshaverne også i forkant av innlevering av plan for utbygging og drift (PUD). Departementet vil, ved oppfølging og behandling av disse, ha særlig oppmerksomhet rettet mot tidsriktig utbygging og innfasing av påviste ressurser. Departementet vil fortsette med å gi Stortinget informasjon om prosjekter under utbygging som har godkjent PUD, jf. punkt 6 Prosjekt under utbygging i proposisjonens Del III.

Departementet vil følge opp rettighetshavernes drift av feltene, herunder behandle relevante søknader, for å bidra til en effektiv ressursutnyttelse.

Departementet vil bidra til at infrastrukturen på norsk sokkel brukes effektivt og utvikles helhetlig; herunder gasstransportsystemet.

Departementet vil understøtte næringens arbeid med å øke verdiskapingen gjennom effektivisering, digitalisering og innovasjon.

Departementet vil legge til rette for å videreutvikle både olje- og gassvirksomheten og andre havnæringer.

Departementet vil videreføre arbeidet med økonomiske analyser av norsk petroleumsvirksomhet, herunder bidra med anslag til nasjonalbudsjettet, utslippsfremskrivinger og følge markedsutviklingen for olje og gass.

Departementet vil følge opp Oljedirektoratets arbeid med en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning gjennom styringsdialogen.

Staten eier 100 prosent av aksjene i Gassco AS som er operatør for gasstransportsystemet på norsk sokkel. Departementet vil bidra til at Gassco er en effektiv og nøytral operatør for gasstransportsystemet.

Departementet vil videreføre arbeidet som sekretariat for Petroleumsprisrådet og for implementeringen av Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) i Norge.

Departementet vil legge til rette for kommersiell CO₂-lagring på norsk sokkel ved å behandle søknader om CO₂-lagring under lagringsforskriften.

Departementet vil videreføre åpningsprosessen for mineralvirksomhet på deler av norsk kontinentalsokkel i henhold til havbunnsmineralloven, herunder en konsekvensutredning, og videreføre kartleggingen av ressurspotensialet for havbunnsmineraler på norsk sokkel.

Olje- og energidepartementets resultatrapport for 2021

Departementet bidro gjennom sitt arbeid i 2021 til å legge til rette for effektiv forvaltning av petroleumsressursene i et langsiktig perspektiv. Arbeidet har foregått i nært samarbeid med Oljedirektoratet og Gassco AS innenfor selskapets ansvarsområde.

En forutsetning for å realisere de store verdiene i uoppdagede ressurser er at næringen får tilgang til nytt attraktivt leteareal. Departementet har, i tråd med etablert politikk, arbeidet med konsesjonsrunder i det forhåndsdefinerte området (TFO-området) i 2021. I TFO 2020 ble det tildelt 61 nye utvinningstillatelser til 30 selskaper. Staten beholdt andeler i nye utvinningstillatelser i henhold til etablert politikk. TFO 2021 ble utlyst i juni 2021. Departementet mottok og behandlet søknadene som kom inn i runden i 2021. Departementet utlyste 25. konsesjonsrunde i november 2020. I juni 2021 ble syv selskaper tildelt andeler i fire utvinningstillatelser.

Departementet har i 2021 prekvalifisert ett nytt selskap som rettighetshaver på norsk sokkel. Departementet har fulgt opp selskapenes letevirksomhet i tråd med gjeldende petroleumspolitikk.

Departementet mottok søknader knyttet til injeksjon og lagring av CO₂ på norsk kontinentalsokkel på tre områder i løpet av 2021. I september ble det utlyst to områder for lagring av CO₂ med søknadsfrist i desember.

Departementet har i 2021 godkjent plan for utbygging og drift (PUD) for Breidablikk, samt endret PUD for feltene Sleipner Øst og Troll for prosjekter knyttet til kraftforsyningen til feltene.

Departementet har i 2021 godkjent utbyggingsplanene for Northern Lights fase 1 (CO₂-lagring).

Departementet har, innenfor sitt ansvarsområde, fulgt opp selskapenes arbeid med pågående og fremtidige feltutbygginger og videreutviklingsprosjekter. De ulike rettighetshavergruppenes arbeid med felt i drift er fulgt opp i nært samarbeid med Oljedirektoratet.

For å sikre effektiv bruk av infrastruktur regulerer departementet tilgang til rørledninger, anlegg på land og feltinfrastruktur på norsk sokkel. Departementet har i 2021 behandlet uenighet mellom partene vedrørende Frams bruk av innretninger på Troll.

Departementet har gitt årlige produksjonstillatelser for henholdsvis gass og væske, inkludert tillatelse til fakling ut ifra sikkerhetsmessige årsaker. Departementet har, på grunnlag av søknader fra rettighetshavergruppene, gitt nye reviderte produksjonstillatelser for økt gassproduksjon for enkelte felt i 2021.

Departementet har behandlet en rekke søknader om samtykke til overdragelse av deltakerandeler mellom ulike selskaper.

Departementet har videreført arbeidet med økonomiske analyser av norsk petroleumsvirksomhet, herunder anslag til nasjonalbudsjettet.

Departementet har som sekretariat for Petroleumsprisrådet utarbeidet nødvendige beslutningsmateriale for fastsettelse av skattereferansepriser (normpriser) for olje.

Departementet er ansvarlig for implementering av gjeldende standarder under Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) og har jobbet med rapportering og publisering i tråd med kravene.

Departementet har deltatt i ulike internasjonale energiorganisasjoner og fora som International Energy Agency (IEA), Gas Exporting Countries Forum (GECF), International Energy Forum (IEF) og Net-Zero Producers Forum (NPF). I tillegg har departementet hatt dialog og bilaterale møter med en rekke sentrale energinasjoner.

Departementet har arbeidet videre med konsekvensutredning for mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen.

Departementet har fulgt prosessene for regelverksutviklingen i EU av betydning for markedet for naturgass og norsk gasseksport. Dette har inkludert deltakelse på møter både på embetsnivå og politisk nivå, samt innspill og kommentarer til pågående arbeid på gassområdet i Kommisjonen.

Departementet har i 2021 som ledd i oppfølgningen av plenumsdommen i Høyesterett fra desember 2020 i det såkalte «klimasøksmålet» etablert rutiner for vurdering av forbrenningsutslipp fra eksportert olje og gass i forbindelse med behandling av utbyggingsplaner.

Departementet har gjennomført etatsoppfølging av Oljedirektoratet.

Departementet har fulgt opp statens eierinteresser i Equinor ASA, Gassco AS, Petoro AS og ivaretakelsen av SDØE-andelene. Fra og med 1. januar 2022 har Nærings- og fiskeridepartementet ansvaret for eieroppfølging av statens andeler i Equinor ASA, Petoro AS og ivaretakelsen av SDØE-andelene.

Oljedirektoratet

Oljedirektoratet (OD) har en sentral rolle i forvaltningen av olje- og gassressursene på norsk kontinentalsokkel og er et viktig rådgivende organ for departementet innenfor petroleumsvirksomheten.

OD er fagetat for arbeidet med petroleumsressurser på kontinentalsokkelen, og gir faglige råd i forbindelse med vurdering, undersøkelse og utvinning av disse. OD skal være en aktiv pådriver for å realisere mest mulig av ressurspotensialet på sokkelen for derigjennom å skape størst mulig verdier for samfunnet. OD skal bidra til forsvarlig utvinning av norske petroleumsressurser.

OD utøver forvaltningsmyndighet i forbindelse med tildeling av areal, leting etter og utvinning av petroleumsforekomster på sokkelen. OD er rådgiver for OED knyttet til videreutvikling av regler og rammer for aktiviteten på norsk kontinentalsokkel, og har på enkelte områder myndighet til å fastsette forskrifter og fatte vedtak i henhold til regelverket for petroleumsvirksomheten.

OD har videre et nasjonalt ansvar for data fra kontinentalsokkelen og har en oversikts- og formidlerrolle når det gjelder data, analyser og beslutningsgrunnlag.

OD er fagetat når det gjelder forvaltningen av havbunnsmineraler.

OD gir departementet faglige råd om lagring av CO₂ på norsk sokkel og gir blant annet innspill til departementet i forbindelse med søknader om tillatelser i henhold til CO₂-lagringsforskriften og planer for utbygging og drift av undersjøisk reservoar til injeksjon og lagring av CO₂.

OD gir departementet faglige innspill knyttet til forsvarlig bruk av arealene på norsk sokkel og skal bidra til god sameksistens mellom ulike brukere av havet.

OD er engasjert i forskning og utvikling (FoU) og internasjonalt utviklingssamarbeid innenfor sine ansvarsområder. OD har også viktig oppdrag med fiskal kvantumsmåling.

OD har hovedkontor i Stavanger, samt et kontor i Harstad. Det ble utført 197 årsverk i 2021.

Mål

Oljedirektoratets hovedmål er å bidra til størst mulige verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten på norsk kontinentalsokkel gjennom en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning, der det tas hensyn til helse, miljø, sikkerhet og til andre brukere av havet.

Hovedmålet søkes nådd ved at OD skal arbeide for å nå utvalgte delmål. Direktoratet har videre et delmål som omfatter havbunnsmineraler og et for lagring av CO₂.

Rasjonell og helhetlig arealforvaltning, tildeling av attraktivt leteareal og langsiktig ressurstilgang

OD har ansvar for å ha oversikt over petroleumsressursene på den norske kontinentalsokkelen. OD gjennomfører eget arbeid for å innhente og bearbeide data, men innhenter også data fra næringen.

OD gir faglige råd til departementet ved konsesjonsrunder og bidrar til oppfølging av leteaktiviteten i tildelte utvinningstillatelser.

Videre bidrar OD til at arealene på norsk sokkel forvaltes slik at den samlede verdiskaping blir høy, og at det sikres god sameksistens mellom etablerte og nye næringer som gjør bruk av havet.

Arbeide for samfunnsøkonomisk lønnsom utvinning av petroleum gjennom forsvarlig og effektiv leting, utbygging og drift.

OD skal være en pådriver for å sikre at muligheter for langsiktig verdiskaping blir vurdert innenfor leting, utbygging og drift på norsk sokkel. OD skal bidra til at aktørene innenfor sektoren, som har ansvaret for leting, utbygging, drift og disponering, arbeider aktivt for at tildelt areal utforskes tidsriktig og effektivt, at funn bygges ut og at tiltak for å øke utvinningen fra felt i drift identifiseres og gjennomføres.

OD skal særlig følge opp økt utvinning, effektive områdeløsninger og realisering av tidskritiske ressurser.

OD har en viktig rolle i å vurdere søknader og følge opp tillatelser som følger av petroleumslov og konsesjonssystem. I den forbindelse skal OD gi råd til departementet.

Effektivt innhente, forvalte, gjøre tilgjengelig og formidle data, analyser og kunnskap om norsk kontinentalsokkel

OD er nasjonalt sokkelbibliotek og samler inn, forvalter og gjør data og informasjon knyttet til virksomheten tilgjengelig.

OD har ansvar for å innhente og formidle analyser og kunnskap om petroleumspotensialet, mineralressursene og lagringspotensialet for CO₂ på norsk sokkel for blant annet å bidra til norsk sokkels attraktivitet og konkurransekraft.

Legge til rette for undersøkelse og utvinning av mineralforekomster på kontinentalsokkelen

OD skal bistå, gi råd og legge til rette for undersøkelse og utvinning av mineralforekomster på kontinentalsokkelen.

OD utfører oppgaver i åpningsprosessen for havbunnsmineraler, både i konsekvensutredningsprosessen og gjennom en ressursvurdering.

Legge til rette for sikker lagring av CO₂

OD skal bistå og gi råd til departementet med arbeid innen injeksjon og lagring av CO₂, herunder knyttet til eventuelle utlysninger av areal og behandling av utbyggingsplaner.

Resultatrapport 2021

OD har gjennom sin virksomhet fulgt opp og bidratt til å realisere regjeringens ambisjoner for petroleumsnæringen gjennom delmålene beskrevet i Prop. 1 S (2020–2021).

Arbeide for rasjonell arealforvaltning, tildeling av attraktivt leteareal og langsiktig ressurstilgang, herunder en effektiv og forsvarlig letevirksomhet

OD gjennomførte geologiske, tekniske og økonomiske vurderinger av alle søknadene i TFO 2021 og 25. konsesjonsrunde.

Det ble påbegynt 40 letebrønner; 30 i Nordsjøen, 6 i Norskehavet og 4 i Barentshavet. Letevirksomheten resulterte i 20 funn; 13 i Nordsjøen, 4 i Norskehavet og 3 i Barentshavet.

OD fortsatte arbeidet med å kartlegge petroleumspotensialet på sokkelen. Ressurskartleggingen i uåpnede områder foregikk i hovedsak i Barentshavet nord. Tidligere innsamlede geologiske og geofysiske data ble bearbeidet ved hjelp av nye prosesseringsmetoder for å oppnå bedre datakvalitet.

OD oppdaterte høsten 2021 estimatene for uoppdagede ressurser på norsk sokkel. Estimatene viser at det fortsatt er et betydelig potensial for uoppdagede petroleumsressurser i alle havområder.

I 2021 lanserte OD et nytt digitalt meldesystem for geofysiske undersøkelser. Innmelding av undersøkelser og saksbehandling fra involverte etater skjer nå raskere og mer oversiktlig for alle parter. I tillegg er det lansert et kart som viser geofysisk innsamling i tilnærmet sanntid. Dette legger bedre til rette for god sameksistens mellom de ulike næringene og aktørene på havet.

OD bidro i oppdateringen av forvaltningsplanen for alle norske havområder gjennom deltagelse i Faglig forum og Overvåkingsgruppen for forvaltningsplaner. Faglig forum utarbeider det faglige grunnlaget for en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og Lofoten, Norskehavet og Nordsjøen – Skagerrak.

Departementet vurderer at OD i 2021 gjennom sitt arbeid har bidratt til rasjonell arealforvaltning og til å styrke den langsiktige ressurstilgangen.

Arbeide for samfunnsøkonomisk lønnsom utvinning av olje og gass gjennom forsvarlig og effektiv leting, utbygging og drift

OD følger opp funn og felt på norsk sokkel. OD ga samtykke til oppstart av fem felt, deriblant Martin Linge og Yme. I tillegg er det gitt samtykke til oppstart av prosjekter på felt i drift, blant annet Troll Fase 3. Ingen avslutningsplaner ble mottatt i 2021 og ingen felt stengte ned produksjon permanent.

Ved utgangen av 2021 var det 94 felt i drift på sokkelen. OD følger opp alle felt i drift, men med ulik innsats basert på en prioriteringsprosess. OD er i sin oppfølging opptatt av at det arbeides med tiltak for økt utvinning og at lønnsomme tiltak besluttes og gjennomføres i henhold til planlagt framdrift.

Ved utgangen av 2021 var det 88 funn med et samlet utvinnbart volum på 672 MSm³ o.e. som er kategorisert som «vurdert utbygd». I tillegg er det mange prosjekter på felt i drift. OD følger særlig med på fremdrift for funn med tidskritiske ressurser og funn/prosjekter der selskapene skal ta milepælbeslutninger fram mot utbygging.

OD er opptatt av at rettighetshaverne vurderer alle muligheter for lønnsom utvikling av funn og felt. I dialog med rettighetshaverne uttrykker OD forventninger og etterspør tiltak. For å kunne utfordre selskapene er det viktig at OD har god kunnskap om forekomsten og om teknologi som kan benyttes for å maksimere lønnsomhet og ressursuttak. For å oppnå dette har OD kontakt med forskningsmiljøer, leverandører og rettighetshavere.

OD har utfordret rettighetshaverne i alle prosjekter med hensyn til prosjektmodning fram mot PUD-innlevering, og minnet om viktigheten av et gjennomarbeidet beslutningsgrunnlag, inklusive gode planer for prosjektgjennomføringen.

OD arbeider kontinuerlig for å realisere helhetlige og kostnadseffektive områdeløsninger. I enkelte tilfeller gjennomfører OD større områdestudier. Målet er å få fram oppdaterte bilder av ressursene i et område for å kunne identifisere tiltak for fortsatt god ressursforvaltning i området. Studiene er viktige for ODs arbeid, blant annet for dialogen med rettighetshaverne i området. I 2021 utførte OD en områdestudie i Fram/Gjøa-området.

OD har også i 2021 gjennomført møteserier med operatører for pågående og nylig ferdigstilte utbyggingsprosjekter for å systematisk samle erfaringer og lærdom fra prosjektgjennomføringene. Møteseriene øker oppmerksomheten rundt forhold som bidrar til en god prosjektgjennomføring og gir innsikt i forhold som kan redusere risikoen for kostnadsoverskridelser i framtidige prosjekter.

OD gjennomfører eget undergrunnsfaglig arbeid for enkelte forekomster, for eksempel ved å undersøke alternative dreneringsstrategier. I 2021 utførte OD egne studier på blant annet feltene Heidrun, Ekofisk, Grosbeak, Kristin Sør og Alpha Horst.

OD har i 2021 vært en aktiv bidragsyter i OG21, blant annet i forbindelse med den oppdaterte OG21-strategien som ble lansert høsten 2021. OD har også bidratt i Porteføljestyret for Petroleum i Norges forskningsråd. OD har også vært med på å evaluere søknader innenfor forskningsprogrammer og etablering av nye forskningssentre.

OD lanserte høsten 2021 en teknologistrategi som trekker fram områder som blir viktige for norsk sokkel framover. Eksempelvis har OD framholdt viktigheten av å jobbe med å produsere mer fra tette reservoarer.

Rettighetshaverne på norsk sokkel har plikt til å utrede mulighetene for bruk av kraft fra land i alle utbyggingsprosjekter og større prosjekter. OD vurderer denne typen prosjekter ut fra forventet tiltakskostnad og ventet CO₂-avgift og kvotepris. Som med alle andre prosjekter på norsk sokkel, er OD opptatt av at samordningsgevinster blir tatt ut også ved etablering av kraft fra land. OD og Gassco har bistått departementet med vurderinger av kraft fra land som en områdeløsning.

På noen felt er god utvinning av olje avhengig av at samtidig gassuttak fra reservoaret ikke er for stort. I 2021 anbefalte OD at det ble gitt vilkår knyttet til gassuttak ved godkjennelse av produksjonstillatelsene på Troll, Oseberg, Tyrihans og Heidrun.

OD har oversikt over historiske utslipp og utarbeider prognoser for framtidige utslipp gjennom ressursregnskapet. OD deltar i relevant arbeid som omhandler utslippsreduserende tiltak for norsk sokkel. Grønn omstilling er et arbeid ledet av Miljødirektoratet for å vurdere utslippsreduserende tiltak innenfor kvotepliktig sektor. Her bidrar OD i arbeidet med utslipp som knytter seg til petroleumsindustrien.

OD hadde i 2021 tett dialog med Gassco knyttet til blant annet gasstransportalternativer ut av Barentshavet og hvordan produksjonsutfordringer for funn og felt i Norskehavet kan løses på en best mulig måte.

OD og Petroleumstilsynet (Ptil) har en gjensidig avtale om myndighetssamarbeid og bistand ved beredskapssituasjoner i petroleumsvirksomheten. I henhold til denne avtalen skal OD bistå Ptil med undergrunnskompetanse i fare- og ulykkessituasjoner. Avtalen ble revidert i 2021.

Videre har OD samarbeidet med Ptil i saker knyttet til forsyningsberedskap, oppdaterte varslingsrutiner samt planlegging av en felles øvelse for å styrke det beredskapsmessige samarbeidet mellom OD og Ptil.

Departementet vurderer at OD gjennom sitt arbeid innenfor utbygging og drift i 2021 har bidratt til effektiv ressursforvaltning og høy verdiskaping for samfunnet.

Effektivt innhente, gjøre tilgjengelig og formidle data, analyser og fakta om norsk kontinentalsokkel

OD fortsatte i 2021 å samle inn og gjøre data knyttet til norsk sokkel tilgjengelig. Selskapene på norsk sokkel rapporterer jevnlig data om sin virksomhet til OD, inkludert utslipp til luft og sjø.

OD fortsatte arbeidet med å systematisere og kvalitetssikre sokkeldata og vurdere mulighetene for å gjøre enda mer data tilgjengelig. I 2021 samarbeidet OD med industrien om en ny definisjon for tolkede data og en veileder for næringen.

For å redusere sårbarhet ved personavhengighet og manuelle arbeidsprosesser i dataforvaltningen, fortsatte OD i 2021 arbeidet med å etablere nye databaser og flytte data fra gammel til ny teknologisk plattform. OD har videreutviklet npd.no, norskpetroleum.no og Faktasidene for å sikre universell utforming i IKT-løsninger. Det er også gjennomført en sikkerhetsoppgradering av Faktasidene.

I 2021 signerte OD på vegne av Diskos-samarbeidet kontrakt med ny leverandør for Diskos 2.0. Diskos 2.0 er en digital oppgradering av dagens løsning med bruk av ny teknologi og skytjenester som legger til rette for mer effektiv bruk av data, blant annet ved at den gir selskapene mulighet for å prosessere og analysere dataene der de er lagret.

Arbeidet med å formidle fakta om norsk sokkel, blant annet gjennom presentasjoner på konferanser og seminar både nasjonalt og internasjonalt, fortsatte 2021.

Statistikk viser at både ODs nettsted npd.no og norskpetroleum.no hadde generelt høye og økende brukertall i 2021. I tillegg leverer OD data og kart til andre statlige initiativ, som Geonorge-portalen, og deltar i samarbeidet Barentswatch. OD satser også på sosiale kanaler som LinkedIn, Twitter, Facebook og Instagram for formidling av fakta og informasjon. I 2021 er dette arbeidet styrket.

OD leverte data og rapport for revidert nasjonalbudsjett i 2021 og 2022 til departementet og oppdaterte prognoser med hovedvekt på kostnader og produksjon.

Departementet vurderer at OD gjennom sitt arbeid har innhentet, tilgjengeliggjort og formidlet data, analyser og fakta om norsk kontinentalsokkel på en effektiv og god måte.

Legge til rette for undersøkelse og utvinning av mineralforekomster på kontinentalsokkelen

I 2021 gjennomførte OD et egenoperert kartleggingstokt etter havbunnsmineraler på sentrale deler av Knipovitsjryggen. Som forberedelse til dette toktet gjennomførte OD og Universitetet i Tromsø et mindre kartleggingstokt i samme området. For å øke kunnskapen om utbredelse av manganskorper deltok OD på kartleggingstokt med Universitetet i Bergen ved Mohnsryggen. Her ble også biologiske prosesser kartlagt.

OD har i en årrekke samlet inn data over mineralforekomster i samarbeid med Universitetet i Bergen. I tillegg til datainnsamling i regi av OD, samles det inn noe data av vitenskapelige institusjoner fra inn- og utland. OD utsteder tillatelser for vitenskapelige undersøkelser.

I 2020 startet OD et arbeid med å etablere et datadomene med tilhørende database og datastruktur for havbunnsmineraler. Arbeidet pågikk gjennom 2021, og første versjon ble tilgjengeliggjort i juni 2022.

OD bistod departementet i arbeidet med konsekvensutredningen som del av åpningsprosessen for havbunnsmineraler og koordinerer det faglige utredningsarbeidet.

Andre aktiviteter

I 2021 har OD jobbet med et helhetlig konsept for å effektivisere og forenkle digitaliseringsarbeidet i virksomheten ved bruk av mer hyllevare og konfigurerbare løsninger.

Bistandsarbeidet i 2021 var utfordrende uten reisevirksomhet, men god kontakt med flere av samarbeidsinstitusjonene ble opprettholdt digitalt. De viktigste samarbeidslandene i 2021 var Mosambik, Uganda, Libanon, Ghana, Somalia og Kenya.

Det ble gjennomført 25 måletekniske tilsyn i 2021; åtte basert på video-møter, åtte offshore, tre på landterminaler i utlandet og tre på land/landterminaler i Norge. Anlegg med måletekniske avvik ble fulgt tett opp, og mange av avvikene er lukket. Alle tilsynspunkter, inklusive punkter med forbedringspotensial, ble gjennomgått i påfølgende tilsyn. Status for utestående saker blir også tatt opp i de årlige samhandlingsmøtene med operatøren.

OD vedtok i 2021 sin egen teknologistrategi for å understreke hvilke teknologiområder OD ønsker å rette fokus mot de nærmeste årene. Det er også etablert en prosess for å bidra til bedre teknologiopptak. Et ledd i dette arbeidet er en årlig teknologidag der deling og gode erfaringer fra implementering av verdiskapende teknologier står på programmet.

OD følger opp nye og pågående CO₂-lagringsprosjekter og gir anbefaling til OED om områder som kan egne seg for lagring. OD behandlet i 2021 nominering av to nye arealer og tilrettela for utlysning av areal for tillatelser. OD bistår OED i arbeidet med å dele fakta og kunnskap om CO₂-lagring både nasjonalt og internasjonalt.

Kap. 1810 Oljedirektoratet

Vedrørende 2022

Ved Stortingets vedtak 17. juni 2022 ble post 01 redusert med 0,3 mill. kroner og post 21 økt med 64,5 mill. kroner, jf. Prop. 115 S (2021–2022) og Innst. 450 S (2021–2022).

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 329 mill. kroner til lønnsutgifter og andre driftsutgifter i Oljedirektoratet i 2023. Lønnsrelaterte utgifter utgjør om lag 69 prosent.

Økningen fra saldert budsjett 2022 har i hovedsak sammenheng med kompensasjon for virkningen av lønnsoppgjøret for 2022 og prisjustering. Videre foreslås posten økt med om lag 5 mill. kroner til digitaliseringsarbeidet og IKT-drift i direktoratet, jf. post 21.

Økningen motsvares av en reduksjon som følge av at det i saldert budsjett 2022 ble beregnet for mye i kompensasjonen ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, jf. nærmere omtale under punkt 3.1 i Del I. Bevilgningen er også redusert grunnet ytterligere krav om effektivisering som følge av digitalisering av arbeidsprosesser og forventning om redusert reisevirksomhet etter pandemien, jf. omtale under punkt 3.2 i Del I.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten omfatter utgifter til studier, analyser og geologisk kartlegging av kontinentalsokkelen, herunder petroleumsressurser og mineraler på havbunnen. Som en oppfølging av tidligere datainnsamlinger, vil Oljedirektoratet gjennomføre undersøkelser og kartlegging av mineralforekomster på havbunnen.

Videre omfatter posten midler til digitaliseringsprogrammet «Sokkelbiblioteket 2026». Midlene skal blant annet benyttes til etablering av ny arkitektur for sokkelbiblioteket og gradvis overføring av data fra gammel til ny arkitektur, forbedring og videreutvikling av prosesser og funksjonalitet.

Det foreslås en bevilgning på 105 mill. kroner og en bestillingsfullmakt på 10 mill. kroner, jf. forslag til vedtak III. Økningen fra saldert budsjett 2022 har sammenheng med at det foreslås 30 mill. kroner til grunnundersøkelser for havvindområdene i resterende relevante deler av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, jf. Prop. 115 S (2021–2022) og Innst. 450 S (2021–2022). Undersøkelsene gir informasjon om dybde og havbunn, og er viktige for å velge plassering av vindkraftverkene innenfor utlysningsområdene. Statens utgifter til prosjektspesifikke undersøkelser forutsettes tilbakebetalt av selskapene som får tildelt areal i de relevante områdene. Resterende økning omfatter bearbeiding, sammenstilling, lagring og tilgjengeliggjøring av data til selskapene og digitaliseringsarbeid for å øke datakvaliteten, effektivisering gjennom automatisering og digital datautveksling og tilgjengeliggjøring som skal forbedre samhandlingen internt og mot næringen.

Post 23 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres

Posten omfatter blant annet utgifter til samarbeidsprogrammene Diskos og Force innen dataforvaltning og utvinningsteknologi. Videre omfatter posten utgifter til samarbeidsavtale med Norad om rådgivning innenfor petroleumsforvaltning for utviklingsland.

Det foreslås en bevilgning på 65,4 mill. kroner og en fullmakt til å overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekt under kap. 4810, post 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter, jf. forslag til vedtak II. Reduksjonen fra saldert budsjett 2022 har sammenheng med lavere utgifter til Diskos og redusert omfang av den internasjonale oppdrags- og samarbeidsvirksomheten. Det er gradvis ventet mindre bistandsaktivitet.

Kap. 4810 Oljedirektoratet

Post 01 Gebyrinntekter

Posten omfatter gebyrinntekter fra konsesjonssøknader, undersøkelses- og utvinningstillatelser, seismiske undersøkelser, registreringer i petroleumsregisteret og refusjon av tilsynsutgifter.

Post 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter

Posten omfatter inntekter fra oppdrags- og samarbeidsvirksomheten, jf. kap. 1810, post 23.

Programkategori 18.20 Energi og vannressurser

Utviklingstrekk

Trygg tilgang på kraft er viktig for verdiskaping og velferd, og en nødvendighet for de fleste samfunnsfunksjoner.

Russlands invasjon av Ukraina og reduserte gassleveranser har forsterket en allerede krevende situasjon, og medført svært høye gass- og kraftpriser på kontinentet. Sammen med perioder med tørt vær og samlet sett tilsig under snittet i Sør-Norge, har dette gitt kraftpriser i vårt eget land som vi ikke har sett tidligere. Samtidig har magasinfyllingen i Sør-Norge vært nær historisk minimum for årstiden gjennom sommeren og tidlig høst 2022.

For å sikre folks trygghet har regjeringen foreslått at den midlertidige strømstønadsordningen for private husholdninger, inkludert fellesmålt husholdningsforbruk i boligselskap, forlenges ut 2023. Nærings- og fiskeridepartementet har lagt fram en pakke med blant annet lånegarantier og en ny energitilskuddsordning for næringslivet som skal hjelpe strømintensive bedrifter i en overgangsperiode og som skal avhjelpe de problemene næringslivet møter stilt overfor svært høye strømpriser.

Energimyndighetenes vurdering er at sannsynligheten for rasjonering fram mot vårsmeltingen 2023 er lav, men utviklingen er fortsatt usikker. Som en oppfølging av kraftsituasjonen arbeides det med både kortsiktige og langsiktige tiltak for å øke forsyningssikkerheten, jf. punkt 9 Oppfølging av kraftsituasjonen i proposisjonens Del III.

Det har blitt bygget ut mye kraftproduksjon de senere årene, uten at forbruket har økt tilsvarende. I årene framover forventes en sterkere vekst i kraftbehovet, i takt med en økende elektrifisering av samfunnet, ny næringsvirksomhet med stort kraftbehov og en fortsatt omlegging fra fossil energi til fornybar kraft.

Den langsiktige utviklingen av kraftforsyningen er ikke uten vanskelige valg. All produksjon av kraft innebærer krevende avveininger. Arealbegrensninger, nettkapasitet og framtidige avveininger mellom verdien av ny kraftproduksjon og miljø- og naturhensyn og andre interesser vil ha stor betydning for hvor mye ny kraftproduksjon som faktisk bygges.

Norge har store energiressurser og god tilgang på fornybar energi. Den store andelen fornybar energi gir lave utslipp av klimagasser fra energiforsyningen. Vår elektrisitetsproduksjon er basert på vannkraft og etter hvert også vindkraft. Norges utgangspunkt er derfor annerledes enn i land hvor kull- og kjernekraft skal erstattes med fornybar energi.

Tilgangen på vannkraft har lagt grunnlaget for at den norske energibruken har en høy andel elektrisitet. Norge har en stor kraftintensiv industri, og elektrisitet blir i større grad enn i andre land benyttet til oppvarming i bygg. De senere årene har elektrisitet blitt tatt i bruk i nye sektorer og på nye bruksområder. I transportsektoren spiller elektrisitet en stadig viktigere rolle.

Prognoser av framtidig kraftforbruk tilsier at det kan komme en markant økning i kraftbehovet i Norge. Elektrifisering og utvikling av industri kan innebære at nytt, stort forbruk etableres raskt i ulike deler av landet. Det er derfor viktig å legge til rette for ny kraftproduksjon og utvikling av nett. Nye nettutbygginger tar tid og har konsekvenser for miljø og andre samfunnsinteresser. Departementet vil følge opp NOU 2022: 6 Nett i tide – om utvikling av strømnettet (strømnettutvalget). Utvalget har kommet med en rekke forslag for å redusere tiden det tar å utvikle og konsesjonsbehandle nettanlegg, forbedre systemet med tilknytningsplikt og ivareta en fortsatt samfunnsøkonomisk utvikling av strømnettet.

Norsk kraftforsyning påvirkes av utviklingen internasjonalt. Etter februar 2022 preges kraftsituasjonen av krigen i Ukraina og Russlands bruk av energi for å ramme Europa økonomisk. Den videre utviklingen i energimarkedene de neste månedene er preget av betydelig usikkerhet. Selv om noen land, som for eksempel Tyskland, midlertidig har økt sin produksjon av kullkraft er de internasjonale energimarkedene i endring. Teknologiutvikling og en mer ambisiøs politikk i Europa for reduksjon av klimagassutslipp gir en gradvis omlegging av produksjon og forbruk av energi i mer fornybar retning. I flere land utgjør fornybare energikilder en stadig større andel av kraftproduksjonen. Særlig er utbyggingen av vindkraft og solkraft stor i landene rundt oss.

Utviklingen i Europa vil være av stor betydning for Norge og for verdien av norske fornybarressurser på lang sikt. I tillegg til økt andel uregulerbar produksjon i Norge, vil uregulerbar kraftproduksjon i Europa, som vind- og solkraft, gi større variasjon i krafttilgangen. Dette påvirker prisutviklingen på kraft også i Norge og krafthandelen med andre land. Dette har vært særlig synlig gjennom 2021 og så langt i 2022. I årene som kommer vil den norske kraftforsyningen fortsette å være tett integrert med det europeiske kraftmarkedet. Norge har et gunstig utgangspunkt med en stor andel fornybar og regulerbar vannkraft i kraftforsyningen, og et godt utbygd strømnett. Dette gir evne til å produsere og levere kraft når behovet er størst, en egenskap som blir stadig viktigere med omstillingen som nå skjer i kraftmarkedene, både i Norge og i landene rundt oss. Elektrisitetsforbruket i samfunnet øker som følge av større befolkning og økonomisk vekst, men også som følge av en underliggende trend mot mer digitalisering, elektrifisering og bruk av nye teknologier som krever elektrisitet. Gradvis større avhengighet av elektrisitet, en økende andel uregulerbar fornybar kraftproduksjon og en tettere sammenkobling av kraftmarkedene, gjør tilgangen på effekt og fleksibilitet stadig viktigere.

Norge har fortsatt et stort potensial for utbygging av fornybar kraft. Evnen til å produsere når behovet er størst, skal vektlegges i konsesjonsbehandlingen av regulerbar vannkraft. Gevinsten ved økt kraftproduksjon må avveies mot viktige miljø- og samfunnshensyn. Ved utgangen av andre kvartal 2022 var det 1,3 TWh ny vannkraftproduksjon under utbygging. Økt tilsig til vannkraftsystemet har også gitt større normalårsproduksjon. NVE forventer at det i snitt vil komme mer tilsig til det norske vannkraftsystemet fremover. Per 1. januar 2022 er produksjonen av vannkraft i et år med normal nedbør beregnet til 137,9 TWh per år.

Vindkraft har de siste årene blitt en større del av den norske energiforsyningen. Norge har svært gode vindressurser, og vindkraft på land er teknologien som i dag har lavest utbyggingskostnader. Økningen i vindkraftproduksjon har vært stor de senere årene. I 2021 ble det satt i drift 755 MW ny vindkraft i Norge. Normalårsproduksjonen for norsk vindkraft er nå i underkant av 16 TWh, noe som tilsvarer rundt 10 prosent av samlet norsk normalårsproduksjon. Den store produksjonsøkningen de siste årene skyldes blant annet kostnadsreduksjoner som har gjort vindkraft på land i Norge konkurransedyktig. I årene fremover forventes det begrenset utbygging. Nye vindkraftprosjekter har i dag ikke kommet langt i prosessen med å få konsesjon.

Etter en pause på tre år ble det i april 2022 åpnet opp igjen for konsesjonsbehandling av nye vindkraftprosjekter der vertskommunen samtykker til behandling. Kommunal- og distriktsdepartementet og Olje- og energidepartementet samarbeider om et høringsnotat med forslag til hvordan vindkraft framover skal behandles både etter energiloven og plan- og bygningsloven. Notatet sendes på høring i løpet av høsten 2022.

Konsesjonsbehandlingen skal legge til grunn de endringer og hensyn som følger av Stortingets behandling av Meld. St. 28 (2019–2020) Vindkraft på land — Endringer i konsesjonsbehandlingen, jf. Innst. 101 S (2020–2021). Det skal legges opp til en god lokal og regional forankring, hvor miljø og andre viktige samfunnsinteresser vektlegges sterkere, og tidsløpet fra planlegging til bygging av vindkraftverk skjerpes inn. Regjeringen vil legge til rette for at lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til disposisjon for utbygging, får mer igjen for det og blir sikret en rettmessig del av verdiskapingen. Se nærmere omtale i Prop. 1 LS (2022–2023) Skatter, avgift og toll 2023.

I tillegg til vindkraft på land, arbeides det med utlysninger av areal for vindkraft til havs i Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, som er de to områdene som er åpnet for havvind på norsk kontinentalsokkel. Prosjektene vil bli tilkoblet Norge med radialer, og vil bli en del av den norske kraftforsyningen.

Driftssikkerheten i kraftnettet i Norge er god. Større innfasing av uregulerbar fornybar energi, både i Norge og i nabolandene våre, stiller imidlertid økte krav til kraftsystemet. Et godt utbygd nett og et velfungerende kraftmarked er avgjørende for forsyningssikkerheten for strøm. Samtidig må aktører som er helt avhengige av en uavbrutt strømforsyning selv ta ansvar for tilstrekkelig egenberedskap slik at de er forberedt ved et eventuelt bortfall av strømforsyning.

Strømnettet skal driftes og utvikles i tråd med samfunnsøkonomiske kriterier. Store deler av strømnettet er gammelt, og flere anlegg nærmer seg slutten av teknisk levetid. Etter en periode med moderate investeringer i transmisjonsnettet, har vi siden 2013 vært inne i en periode med betydelige investeringer i strømnettet. I prognosene fra 2021 forventer Statnett et investeringsnivå i transmisjonsnettet på gjennomsnittlig 8–10 mrd. kroner årlig. Også på lavere nettnivåer er det et betydelig investeringsbehov.

I tillegg vil nye teknologiske løsninger og bruk av smarte styringssystemer kunne bidra til å styrke forsyningssikkerheten i årene fremover. Tiltak som er under gjennomføring bidrar til å bedre forsyningssikkerheten regionalt og nasjonalt, og legger også til rette for nytt forbruk og ny fornybar kraftproduksjon.

Tiltakene i strømnettet innebærer store investeringskostnader som brukerne av nettet må betale. I tillegg medfører nettanlegg negative virkninger for natur og andre arealinteresser. Det er derfor viktig at det samlede investeringsomfanget ikke blir større enn nødvendig, og at investeringene gjennomføres på en kostnadseffektiv måte. Nye markedsløsninger og teknologi kan bidra til mer effektiv utnyttelse av strømnettet og til at fleksibiliteten i systemet utnyttes bedre.

Investeringene i strømnettet finansieres i hovedsak gjennom nettleie og anleggsbidrag. Nettselskapene skal utforme disse slik at de i størst mulig grad gir signaler om effektiv utnyttelse og utvikling av nettet.

Utenlandsforbindelsene har vært viktig for den norske forsyningssikkerheten i perioder med lavere vannkraftproduksjon enn normalt. Norge har i dag utvekslingskapasitet med Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, Storbritannia, Finland og Russland. Forbindelsen til Russland er for tiden ikke i drift. I 2021 fikk Norge en sterkere kobling mot utlandet gjennom nye utenlandskabler til Tyskland og Storbritannia. Kablene har en samlet kapasitet på 2 800 MW. På grunn av flaskehalser internt i Tyskland er det i perioder begrenset eksportkapasitet på kabelen mellom Norge og Tyskland. Regjeringen mener det nå er nødvendig å vinne erfaringer med de kablene vi har. Regjeringen vil ikke godkjenne nye mellomlandsforbindelser til utlandet i denne stortingsperioden.

Utviklingen i energibruken påvirkes av langsiktige utviklingstrekk i samfunnet som sammensetning og nivå på den økonomiske veksten, energieffektivisering og utvikling av mer energieffektiv teknologi, endret bosettingsmønster, befolkningsutvikling og endringer i næringsstruktur. Skatter, avgifter og direkte reguleringer på energi-, miljø- og klimaområdet vil også påvirke hvordan vi bruker energi. I tillegg svinger energibruken mellom år på grunn av temperaturvariasjoner.

Elektrifisering av energibruken er en utvikling som preger de fleste land, ettersom økende velferd og teknologiutvikling legger til rette for bruk av strøm på nye områder. Elektrisitet tas i bruk i stadig større omfang i både husholdninger, industri og øvrig næringsliv. I årene som kommer vil flere sektorer i norsk økonomi erstatte bruk av fossil energi med fornybar energi. Dette øker behovet for elektrisitet, men medfører også en mer effektiv bruk av energi.

Innenlands energibruk var om lag 223 TWh i 2021, noe som tilsvarer en økning på i underkant av 4 prosent fra året før. Av dette var elektrisitetsforbruket 120 TWh (54 prosent). Industri, transport, husholdninger og privat og offentlig tjenesteyting står for i overkant av 96 prosent av det totale innenlandske energiforbruket, med henholdsvis 79 TWh, 54 TWh, 48 TWh og 35 TWh.

Siden 1990 har innenlands energiforbruk økt med 21 prosent. Det norske energiforbruket var rekordhøyt i 2021 med 223 TWh, noe som er om lag 1 TWh høyere enn forrige rekordår i 2010. Til sammenlikning har samlet norsk energibruk i perioden 2011–2020 ligget på 216 TWh i snitt.

Norge har et mål om 30 prosent energieffektivisering innen 2030, sammenlignet med 2015. Fra 2015 til 2021 har innenlands energiforbruk økt med 4,4 prosent. I samme periode har BNP for Fastlands-Norge økt med 9,2 prosent, noe som har gitt en forbedring i energiintensiteten på i underkant av 5 prosent siden 2015.

Fra 2020 til 2021 har innenlandsk energibruk gått opp med 4 prosent. Samtidig gikk BNP for Fastlands-Norge også opp med 4 prosent. Det har derfor ikke vært en forbedring eller forverring av energiintensiteten fra 2020 til 2021.

Norge har store vannressurser og verdifull vassdragsnatur. Vannkraften er den viktigste økonomiske utnyttelsen av vannressursene, og gir viktig fleksibilitet i den norske kraftforsyningen. Det har stor betydning for kraftsystemet at vannkraften som er bygd ut kan opprettholdes og videreutvikles. Det skal samtidig legges til rette for miljøforbedringer i vassdrag med eksisterende vannkraftutbygging basert på avveininger av samfunnsmessig nytte og ulemper. I de nærmeste årene vil det bli behandlet flere saker om revisjon av vilkår i eldre vassdragsreguleringskonsesjoner.

Å ivareta sikkerheten ved vassdragsanlegg er en viktig oppgave. Brudd på dammer kan ha alvorlige konsekvenser, og det er derfor viktig at NVE fører et effektivt tilsyn basert på gode vurderinger av risiko. Klimaendringer forsterker utfordringene knyttet til damsikkerhet.

Flom og skred kan medføre skader på liv og helse, eiendom, infrastruktur og miljø. Norge har de senere årene opplevd flere flom- og skredhendelser med betydelige skader. Farekartlegging har avdekket flere fareområder og økt bevisstheten i samfunnet omkring risiko. Befolkningsvekst og økonomisk vekst bidrar til at skadepotensialet er voksende. Klimaendringer vil forsterke dette.

NVE bistår kommunene med å forebygge flom- og skredskader innenfor kartlegging, arealplanlegging, sikringstiltak, overvåking, varsling og beredskap. I arealplanleggingen skal NVE prioritere å gi innspill og uttalelser til overordnede kommuneplaner og områdereguleringsplaner. Videre bistår NVE kommunene med å forebygge skader fra overvann gjennom kunnskap om avrenning i tettbygde strøk (urbanhydrologi) og veiledning til kommunal arealplanlegging. NVEs bistand til kommunene prioriteres etter samfunnsøkonomiske kriterier slik at samfunnet får mest mulig igjen i form av redusert risiko for skader.

Hovedmål for energi- og vannressursområdet

De overordnede målene på energi- og vannressursområdet er å

• legge til rette for en effektiv, sikker og miljøvennlig energiforsyning

• bidra til en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vannressursene

• bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko i et klima i endring

NVE har ansvar for å forvalte landets energi- og vannressurser. NVE bistår kommunene og andre aktører i arbeidet med å forebygge flom- og skredfare.

I NVEs organisasjon inngår også Reguleringsmyndigheten for energi (RME).

Statnett er operatør og eier av transmisjonsnettet (TSO) og er det systemansvarlige nettselskapet i Norge. Statnett har ansvar for en samfunnsmessig rasjonell drift og utvikling av transmisjonsnettet.

Olje- og energidepartementets mål og oppgaver

Olje- og energidepartementet skal legge til rette for et effektivt og velfungerende kraftmarked.

Regjeringen vil øke norske vannkraftproduksjon, legge til rette for en storstilt satsing på havvind samt tillate utbygging av vindkraft på steder der det er gode vindforhold og lokal aksept.

Departementet vil arbeide videre med forbedringer og forenklinger i konsesjonsbehandlingen av produksjons- og nettanlegg, og fortsette å følge opp forslagene i Meld. St. 28 (2019–2020) Vindkraft på Land – Endringer i konsesjonsbehandlingen i lys av Stortingets behandling.

Departementet vil arbeide med å gjennomføre tiltak under regjeringens elektrifiseringsstrategi som på kort og lang sikt skal bidra til en balansert utvikling i kraftforsyningen.

Strømnettutvalget la i juni 2022 frem NOU 2022: 6 Nett i tide – om utvikling av strømnettet. Utvalget har kommet med en rekke forslag til tiltak for å redusere tiden det tar å utvikle og konsesjonsbehandle nye nettanlegg, forbedringer i systemet med tilknytningsplikt og for å ivareta en fortsatt samfunnsøkonomisk utvikling av strømnettet. Departementet vil på egnet måte følge opp utvalgets vurderinger og anbefalinger.

Det er en prioritert oppgave for departementet å legge til rette for en sikker kraftforsyning gjennom god beredskap. NVE er delegert viktige beredskapsoppgaver.

Det europeiske kraftmarkedet blir stadig tettere integrert. Departementet arbeider videre med vurderinger og oppfølging av relevant EU-regelverk på området.

EU-landene vedtok i 2018 og 2019 gjennom Ren energi-pakken en rekke forslag til nye og reviderte rettsakter på energiområdet (Clean Energy for all Europeans). Departementet gjennomgår forslagene i de ulike delene av Ren energi-pakken med hensyn til konsekvenser og relevansen av forslagene, og vil følge opp på egnet måte.

Departementet vil på egnet måte følge opp energikommisjonens utredning. Kommisjonen ble oppnevnt for å kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft og at norske strømkunder fortsatt skal ha tilgang på rimelig fornybar kraft.

Departementet vil legge til rette for energieffektivisering og lokal energiproduksjon, og koordinere arbeidet med berørte departementer, jf. omtale i proposisjonens Del III.

Det ble fattet EØS-komitébeslutning om å innlemme bygningsenergidirektiv II i EØS-avtalen med forbehold om Stortingets samtykke 29. april 2022. Departementet vil jobbe videre med innlemmelsen av bygningsenergidirektiv II, og følger opp de ulike energieffektiviseringsdirektivene på egnet måte.

Departementet vil følge opp forvaltningen av elsertifikatsystemet i god kontakt med Infrastrukturdepartementet i Sverige.

Departementet vil følge opp energimerkeordningen for bygg og gjøre den mer relevant for eksisterende bygg.

Departementet vil følge opp NVEs arbeid med å bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko, og arbeidet NVE gjør med å påse at sikkerheten ved vassdragsanlegg er tilfredsstillende. Gjerdrumutvalget la i mars 2022 frem NOU 2022: 3 På trygg grunn – Bedre håndtering av kvikkleirerisiko. Utredningen har vært på høring, og departementet vil vurdere innspillene og følge opp utvalgets vurderinger og anbefalinger om tiltak som kan bidra til å forebygge skredulykker.

Departementet vil bidra til en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vannressursene. Det innebærer både å ivareta miljøhensyn ved ny utbygging og å legge til rette for miljøforbedring i allerede regulerte vassdrag, blant annet for å følge opp godkjente forvaltningsplaner etter vannforskriften. Departementet vil prioritere arbeidet med revisjon av konsesjonsvilkår for å oppfylle miljømålene innen de frister som følger av planene.

Departementet vil følge opp NVEs arbeid med å forvalte de innenlandske energi- og vannressursene gjennom styringsdialogen.

Departementet vil følge opp statens eierskap i Statnett SF.

Olje- og energidepartementets resultatrapport for 2021

Departementet bidro i 2021 til effektiv og miljøvennlig forvaltning av energiressursene, en sikker kraftforsyning, et effektivt og velfungerende kraftmarked, en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vannressursene samt bedring av samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko. Arbeidet skjedde i et nært samarbeid med NVE og Statnett.

Året startet med svært høy fyllingsgrad i norske magasiner. Likevel steg prisene umiddelbart ved inngangen til 2021 som følge av lite vindkraftproduksjon, kaldt vær og høyt forbruk. Prisene sank noe utover våren, og var på sitt laveste i starten av april, med priser på 18 øre per kWh i Sør-Norge og 10 øre per kWh i Midt- og Nord-Norge. I juli måned var forventningene til kraftprisen kommende vinter fortsatt på nivåer man har sett i tidligere år, med en nordisk terminpris på rundt 40 øre per kWh for fjerde kvartal. Økende kull- og gasspriser ga stigende kraftpriser i europeiske land utover sommeren og høsten. I takt med dette steg kraftprisene i sørlige deler av Norge betraktelig. Gjennom sommeren og tidlig høst bidro høy kraftproduksjon og relativt lave tilsig til en nedgang i magasinfyllingen. Ved utgangen av 2021 var magasinfyllingen i norske magasiner rundt 12 prosent under normalen. Gjennomsnittlig norsk kraftpris for Sør-Norge (NO1, NO2 og NO5), Midt-Norge (NO3) og Nord-Norge (NO4) endte på henholdsvis 76, 42 og 36 øre per kWh i 2021, der prisene i andre halvår var over dobbelt så høye som i første halvår.

Samlet ble det produsert 157,1 TWh kraft i 2021, noe som er ny norsk produksjonsrekord. Av dette utgjorde vindkraft 11,8 TWh. Norsk kraftforbruk endte på 139,5 TWh. Norge hadde en nettoeksport i 2021 på 17,6 TWh, noe som var om lag 3 TWh lavere enn året før.

Leveringskvaliteten på strøm i Norge er god. Leveringspåliteligheten i 2021 var på 99,987 prosent. I gjennomsnitt opplevde en strømkunde 1,65 langvarige avbrudd (over 3 minutter) i 2021 og 1,44 kortvarige avbrudd (under 3 minutter). Gjennomsnittlig gjenopprettingstid for langvarige avbrudd var 1 time og 18 minutter. Tydelige krav til beredskapsarbeid og utstrakt informasjonsvirksomhet fra NVE, bidrar til å sette fokus på beredskap i selskapene.

I desember 2021 la regjeringen fram forslag til en midlertidig lov om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter (strømstønadsloven), jf. Prop. 44 L (2021–2022) og Prop. 45 S (2021–2022). Ordningen gir husholdningene stønad når gjennomsnittlig elspotpris på kraft i prisområdet husholdningen tilhører overstiger 70 øre per kWh for en måned. Ved en månedlig gjennomsnittspris på over 70 øre per kWh dekker staten en prosentandel av kraftprisen over dette nivået. Husholdningene får stønad til et strømforbruk opp til 5 000 kWh av sitt månedlige forbruk per målepunkt.

Departementet har forvaltet statens eierskap i Statnett SF, som er systemansvarlig for den norske kraftforsyningen og et viktig sektorpolitisk foretak med ansvar for kritisk infrastruktur. Som eier holdt departementet seg orientert om blant annet foretakets investeringsportefølje, økonomi og drift.

Departementet arbeidet med revidering av energimerkeordningen for bygg, blant annet for at den skal bli mer relevant for eksisterende bygg. Arbeid med forskrifter ble påbegynt. Departementet forbereder nødvendige lov- og forskriftsendringer.

Videre arbeidet departementet med gjennomføringen av energieffektiviseringsdirektivet med nødvendige tilpasninger, og direktivet er i en pågående EØS-prosess. Forslag til forskrifter for måling og fakturering av termisk energi og energikartlegging i store foretak ble forberedt.

Departementet hadde ansvar for gjennomføring av forordninger under økodesigndirektivet og energimerkeforordningen. I oppfølgingen av forordninger under økodesigndirektivet samarbeidet departementet med Klima- og miljødepartementet (KLD).

Departementet har bistått Justis- og beredskapsdepartementet (JD) med vurderinger av tilstanden til energiverket og situasjonen knyttet til forsyningssikkerhet i Longyearbyen. Departementet har arbeidet med å utrede fremtidig energiforsyning på Svalbard i tråd med Stortingets anmodning i Innst. 88 S (2016–2017).

Departementet har i 2021 fulgt og analysert utviklingen i de nordiske og nordeuropeiske kraftmarkedene. Departementet har deltatt i arbeidsgrupper på nordisk nivå for å videreføre det nordiske energisamarbeidet.

Stortinget vedtok 14. juni 2021 endringer i energiloven og samtykke til innlemmelse i EØS-avtalen av fire forordninger om kraftmarkedet: Kommisjonsforordning (EU) 2015/1222 om fastsettelse av retningslinjer for kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering, kommisjonsforordning (EU) 2016/1719 om fastsettelse av retningslinjer for langsiktig kapasitetsfastsettelse, kommisjonsforordning (EU) 2017/1485 om fastsettelse av retningslinjer for drift av transmisjonsnettet for elektrisk kraft og kommisjonsforordning (EU) 2017/2195 om fastsettelse av retningslinjer for balansering av kraftsystemet. Forordningene inneholder et detaljert og teknisk regelverk for å fremme en effektiv og sikker handel med elektrisitet mellom landene. Forordningene ble gjennomført i norsk rett i medhold av energiloven 1. august 2021.

Departementet har fulgt prosessene for regelverksutviklingen i EU på energiområdet tett. EUs Ren energi-pakke ble vedtatt i 2018 og 2019. I 2021 har departementet arbeidet med å vurdere innholdet i det vedtatte regelverket.

I 2021 var det ingen klagesaker på konsesjon til produksjonsanlegg etter energiloven til behandling. Departementet har behandlet 20 klagesaker om kraftledninger.

Det ble i 2021 ikke gitt konsesjon til noen nye vannkraftprosjekter eller opprustings- og utvidelsesprosjekter ved kongelig resolusjon. Departementet fattet endelig vedtak i 24 saker om små vannkraftverk. Det ble gitt konsesjon i fem småkraftsaker som ved utbygging vil kunne gi en produksjon på om lag 40 GWh per år.

Departementet har sluttbehandlet fem saker om revisjon av konsesjonsvilkår.

Vannforvaltningsplanene etter vannforskriften ble fulgt opp med sikte på at miljømålene kan nås innen tidsfristene i planene.

Departementet har fulgt opp NVEs arbeid med å forebygge flom- og skredskader. Inngangen til 2021 ble både tragisk og dramatisk, med det store kvikkleireskred på Ask i Gjerdrum kommune. Skredet førte til at ti personer omkom og mange ble skadet. De materielle skadene var store. Et ekspertutvalg ble raskt oppnevnt i etterkant av skredet. Gjerdrumutvalget la frem sin rapport om årsakene til kvikkleireskredet i september 2021. Utvalget la i mars 2022 frem NOU 2022: 3 På trygg grunn – Bedre håndtering av kvikkleirerisiko, med vurderinger og anbefalinger om tiltak som kan bidra til å forebygge skredulykker.

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ansvar for å forvalte de innenlandske energiressursene. Videre har direktoratet ansvar for å forvalte Norges vannressurser og ivareta statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av flom- og skredskader. NVE er engasjert i forskning og utvikling (FoU) og internasjonalt utviklingssamarbeid innenfor sine ansvarsområder. NVE har hovedkontor i Oslo og regionskontorer i Tønsberg, Hamar, Førde, Trondheim og Narvik. I tillegg har NVE kontor på Stranda i Møre og Romsdal og i Kåfjord i Troms og Finnmark. Det ble utført 563 årsverk i 2021.

Mål

NVE skal i 2023 bidra til å nå fire hovedmål inkludert et antall nærmere spesifiserte delmål.

Bidra til en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene

NVE skal

• ha god oversikt over hydrologi og vannressurser i Norge og gjøre hydrologiske data og analyser lett tilgjengelig

• ha god kunnskap om konsekvensene for vannressurser og miljø av inngrep, andre fysiske påvirkninger og klimaendringer

• avveie miljø- og brukerinteresser når nye tiltak og endringer i eksisterende tiltak behandles

• påse at miljøkrav og sikkerhetskrav til nye og bestående vassdragsanlegg følges

• bidra til en god forvaltning av vassdragsvernet

• bidra til gjennomføring av vannforskriften med særlig hensyn til vannkraftproduksjon og en sikker energiforsyning

• bidra til å ta vare på og formidle sektorens kulturmiljø og norsk vassdrags- og energihistorie

Fremme en samfunnsøkonomisk effektiv produksjon, overføring og bruk av energi

NVE skal

• ha god kunnskap om ressursgrunnlag, utviklingen i kostnader og lønnsomhet og miljøeffekter for aktuelle energiteknologier

• ha god kunnskap om kostnader, virkninger av klimaendringer, kraftforbruk, produksjon og forsyningssikkerhet i kraftsystemet

• ha god kunnskap om utviklingen av energibruk, fordelt på ulike energibærere og formål og hvilke faktorer som påvirker denne

• ha god oversikt over de relevante utviklingstrekkene i det europeiske energisystemet, politikk- og regelverksutviklingen i EU og hvordan dette påvirker Norge

• bidra til samfunnsøkonomisk riktig ressursutnyttelse gjennom konsesjonsbehandling av anlegg for produksjon og overføring av energi

• påse at kravene til utbygging og drift av anlegg for produksjon og overføring av energi følges

• bidra til effektiv energibruk og utvikling av kraftnettet og produksjonsressurser gjennom regulering og tilsyn

Fremme en sikker kraftforsyning

NVE skal

• overvåke og analysere utviklingen i kraft- og effektbalansene på kort og lang sikt

• ha god oversikt over kraftsituasjonen i ulike regioner, og være forberedt på mulige knapphetssituasjoner og andre anstrengte kraftsituasjoner

• påse at sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen er god, gitt ny risiko som følge av klimaendringer, digitalisering og et nytt sikkerhetspolitisk bilde, og at kravene til sikkerhet og beredskap følges

Bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko i et klima i endring

NVE skal

• øke kunnskapen i samfunnet om flom- og skredfare

• bidra til at det tas tilstrekkelig hensyn til flom- og skredfare ved arealplanlegging

• redusere risikoen for flom- og skredskader ved å bidra til fysiske sikringstiltak

• redusere konsekvensene av flom- og skredhendelser gjennom overvåking, varsling og rådgivning

• fremme godt samarbeid og god koordinering mellom berørte aktører på flom- og skredområdet

• bistå kommunene med å forebygge skader fra overvann gjennom kunnskap om avrenning i tettbygde strøk og veiledning til kommunal arealplanlegging

Resultatrapport 2021

Bidra til en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene

NVE overvåker vannressursene i Norge ved hjelp av over 600 hydrologiske målestasjoner i elver og innsjøer, i tillegg til målinger av markvann, grunnvannstand, vanntemperaturer, bre, snø, is og sedimenttransport på utvalgte steder. De hydrologiske målestasjonene gir god oversikt over vannressursene og er viktige blant annet for NVEs flom- og jordskredvarsling.

Driften av det hydrologiske stasjonsnettet har blitt prioritert høyt. På grunn av pandemien har det imidlertid vært mindre reiser for drift og vedlikehold. NVE har arbeidet med målinger, innsamlinger og kvalitetssikring av data. Nye IKT-verktøy er tatt i bruk, blant annet automatisk sjekk av alle nye hydrologiske måleverdier for å håndtere kritiske situasjoner og oppdage feil.

For å gjøre hydrologiske data lett tilgjengelig for gjenbruk, har NVE lansert to nye webløsninger: «Sildre», som gir tilgang til hydrologiske måledata i sanntid og med historikk, og «Seriekart» som er rettet mot profesjonelle brukere av hydrologiske data. NVE har fortsatt arbeidet med å utvikle og ta i bruk nye beregningsmetoder for flom.

NVE har formidlet informasjon om klimaendringer og klimatilpasning. Når det gjelder konsekvensene av klimaendringer på hydrologi og kryosfære (snø, bre og is), har NVE vært involvert i et kontinuerlig arbeid innenfor ulike FoU-prosjekter og i samarbeidet Norsk klimaservicesenter. I 2021 har NVE blant annet utarbeidet et oppdatert hydrologisk referansedatasett til bruk i klimastudier og gjennomført analyser av effektene av klimaendringer på isbreer, is-/vanntemperatur og skred.

I 2021 har NVE avsluttet det femårige FoU-prosjektet «Flaum og vassdragsmiljø i eit endra klima – Innovative metodar for restaurering og betre miljøtilstand». Resultatene fra prosjektet bidrar til at hensynet til miljø ivaretas bedre i vurderinger og etableringer av sikringstiltak mot flom og skred.

I konsesjonsbehandlingen av tiltak i vassdrag har påvirkninger på miljø- og brukerinteresser blitt utredet og helhetlig avveid. NVE har prioritert fremdrift i vilkårsrevisjoner samt innkallings- og omgjøringssaker i vassdrag med miljømål 2021 og 2027 etter vannforskriften. I arbeidet med revisjon av vilkår i eldre vassdragskonsesjoner har NVE åpnet opp for vilkårsrevisjoner i tre nye saker, og levert innstilling til departementet i ytterligere tre saker.

NVE har behandlet søknader om uttak av vann til akvakulturanlegg, drikkevann og andre inngrep i vassdrag. NVE vil fortsette å prioritere behandling av slike søknader. For å sikre at pålagte konsesjonsvilkår blir fulgt opp i planlegging, bygging og drift av anlegg har NVE fattet 147 vedtak om godkjenning av detaljplaner for miljø og landskap, inkludert planendringer.

Det er fremdeles mange vassdragsanlegg under bygging. NVE har prioritert miljøtilsyn med vassdragsanlegg i byggefasen. Restriksjoner på grunn av pandemien har gjort det utfordrende, men de fleste planlagte kontroller har blitt gjennomført. NVE har også hatt tilsyn med vassdragsanlegg i drift, og fortløpende fulgt opp hendelser som har blitt rapportert inn. I hovedsak har kontrollene avdekket at vannkraftaktører kjenner til kravene, men at forståelsen av hvordan disse skal etterleves kan være ulik. NVE finner at flere konsesjonærer fortsatt har for lite oppmerksomhet på viktige miljøkrav, og at flere selskaper bruker for lite ressurser på å rette opp feil og avvik i måleutstyr og -verdier. Kontroller av settefiskanlegg har blitt særlig prioritert. I 2021 har NVE publisert en ny veileder for terrengbehandling ved bygging av vassdrags- og energianlegg.

NVE har hatt høy aktivitet innenfor arbeidet med damsikkerhet. Dammer og vannveier skal klassifiseres i en av fem konsekvensklasser slik at det settes riktige krav til sikkerhet ved planlegging, bygging og drift av anleggene, og dette har vært en prioritert oppgave. I 2021 fattet NVE vedtak om konsekvensklasse i om lag 300 saker. Snart har alle vassdragsanlegg registrert i NVEs database gyldig vedtak om konsekvensklasse. Dette utgjør om lag 96 prosent av dammer og 92 prosent av vannveier. Oppfølging av anleggene med størst bruddkonsekvenser blir prioritert.

Dameiere som ble prioritert for revisjon i 2021 var i hovedsak kommuner som har vært gjennom en sammenslåingsprosess med andre kommuner. Bakgrunnen for prioriteringen er behovet for å vurdere kommunenes nyetablerte internkontrollsystem og om kvalifikasjoner er i samsvar med regelverket. Sammenlignet med tidligere år er det totalt sett utført færre revisjoner og inspeksjoner grunnet pandemi og intern prioritering av ressurser.

NVE har fortsatt prosjektet «Risikobasert utvelging av tilsynsobjekt» som har som målsetning å gi et bedre grunnlag for utvalg og dokumentasjon av tilsynsobjekter.

Vassdragsvernet omfatter 390 objekter som er vernet mot kraftutbygging. Ved vurdering av tiltak i vernede vassdrag har NVE lagt stor vekt på verneverdiene. NVE gir informasjon om vernede vassdrag på sine nettsider, vurderer potensielle konflikter med vassdragsvern i høringer av kommunale arealplaner og har innsigelseskompetanse knyttet til NVEs fagområder.

NVE har sektoransvaret for å gjennomføre vannforskriften innenfor sine områder. NVE har gjennomført prioriterte vilkårsrevisjoner, innkallings- og omgjøringssaker og bidratt til miljøtiltak gjennom tilskudds- og bistandsordningene. I 2021 har NVE også tatt del i arbeidet med å oppdatere regionale vannforvaltningsplaner for perioden 2022–2027.

Gjennom utvikling og drift av forvaltningsverktøyet vann-nett.no, i tråd med føringer fra Miljødirektoratet, har NVE bidratt til å organisere arbeidet med EUs vanndirektiv på en god måte. Arbeidet med forberedelser til neste rapportering til ESA i 2022 har pågått i 2021.

Gjennom tilskudd til Anno Norsk Skogmuseum, Kraftmuseet, det fredede kraftanlegget Tysso I og Telemarkskanalen, har NVE bidratt til bevaring og formidling av norsk vassdrags- og energihistorie. Den største digitale satsingen har vært utvikling av «Kraftlandet», et felles nettsted for museumssamarbeidet som dokumenterer, formidler og aktualiserer vassdrags- og energihistorien og fortløpende publiserer ny informasjon. I 2021 ble «Kraftlandet» besøkt av om lag 4 500 brukere.

NVE har fortsatt revideringsarbeidet for sektorens listeførte kulturminner i samarbeid med Riksantikvaren og den regionale kulturmiljøforvaltningen. Oversikten og utvalget av kulturminner med nasjonal verdi gir et bedre grunnlag for å hensynta sektorens egne kulturminner. I 2021 satte NVE også for første gang vilkår om fysisk bevaring av kulturminne etter energiloven.

Departementet vurderer at NVE har lagt til rette for en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene.

Fremme en samfunnsøkonomisk effektiv produksjon, overføring og bruk av energi

NVEs analysearbeid er viktig for å opprettholde og videreutvikle god kunnskap om utviklingen innen aktuelle energiteknologier, kraftproduksjon og -forbruk, forsyningssikkerhet og ulike energibærere. I forbindelse med FoU-prosjektet «Klima og kraft» har NVE sammenstilt et konsistent datasett fra 1979 til 2100 for nedbør, temperatur og tilsig, som viser historisk og potensiell framtidig utvikling. Dette tilrettelegger for analyser som bedrer kunnskapen om hvordan fornybar kraftproduksjon fra ulike teknologier varierer over tid og mellom steder, og hvordan været og klimaendringer spiller inn.

NVE ga ut rapporten «Det svinger mer med fornybar strøm», et første blikk på hvordan været over Nord-Europa påvirker mer tilknyttede og fornybare kraftsystem.

NVE ga ut «Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2021», analysen tar utgangspunkt i de fundamentale langsiktige driverne vi ser i dag, og analyserer vi hvordan kraftsystemet i Norge og Europa utvikler seg mot 2040. Analysen ser hovedsakelig på utvikling i kraftbalanse, kraftpriser og handel med kraft. NVE ga, sammen med Statnett, ut en rapport om norsk og nordisk effektbalanse fram mot 2030. NVE har bistått departementet med vurderinger og analyser av kraftsituasjonen, samt vurderinger av nye energiløsninger på Svalbard.

En viktig oppgave for NVE er å følge utviklingen i det europeiske energisystemet, og hvordan EUs politikk- og regelverksutvikling påvirker Norge. NVE har fulgt opp regelverksutviklingen i EU innen økodesign og energimerking av produkter. NVE samarbeidet med Miljødirektoratet i dette arbeidet. NVE gjennomførte forordninger i forskrifter og har ført tilsyn med etterlevelse av regelverket. NVE gjennomførte også en informasjonskampanje knyttet til en reskalering av energimerkeetikettene.

NVE har bistått departementet i arbeidet med implementeringen av regelverk i Norge innen flere områder og har blant annet utarbeidet flere forskrifter og analyser innen energibruk og energieffektivisering. NVE har også arbeidet med tilpasninger til nye europeiske regler og identifisering av behov for endringer i eksisterende regelverk. Videre har NVE vurdert konsekvensene for Norge av energirelaterte aspekter ved EUs «Fit for 55», herunder revidert kommisjonsforslag av fornybardirektivet, bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet, og bidratt med innspill til ulike regelverksprosesser i EU.

Gjennom konsesjonsbehandlingen av anlegg for produksjon og overføring av energi har NVE bidratt til en samfunnsøkonomisk riktig ressursutnyttelse. NVE har også startet et arbeid for å digitalisere informasjonsflyten knyttet til utvikling og bruk av kraftsystemutredningene (KSU). Det er en vesentlig økning i antall søknader om nettanlegg, som har ført til en kø av saker hos NVE. For å håndtere køen av søknader er det blant annet utarbeidet prioriteringskriterier og gjort tiltak for å effektivisere konsesjonsbehandlingen av nettiltak. NVE har også deltatt i sekretariatet til NOU 2022: 6 Nett i tide – om utviklingen av strømnettet.

NVE har styrket arbeidet med samfunnsøkonomiske vurderinger i konsesjonsbehandlingen. Data fra kraftbransjen som gir bedre oversikt over kostnader ved ny kraftproduksjon er innhentet, og NVE har utarbeidet en metode for mer systematisk framstilling av ikke-prissatte konsekvenser i konsesjonsvedtak og innstillinger. NVE har sammen med blant annet Miljødirektoratet påbegynt et arbeid for å styrke kunnskapsgrunnlaget om virkninger av vindkraftverk.

Tilsynsvirksomheten til NVE er delt inn i hovedkategoriene vassdragsanlegg, energiforsyning og energibruk. Det er stor byggeaktivitet innen sektoren, særlig har engasjementet knyttet til vindkraftutbyggingen vært stort. NVE har i 2021 prioritert tilsyn med vindkraftanlegg under bygging, og oppfølging av vindkraftverk som har godkjent detaljplan og miljø-, transport- og anleggsplan. NVE har gjennomført flere revisjoner, skriftlige kontroller, inspeksjoner, dokumentkontroller og mottatt rapporter fra virksomheter for å påse at energimyndighetenes vilkår i tillatelser oppfylles. Pandemien har medført at det var nødvendig å erstatte enkelte stedlige tilsyn (inspeksjoner og revisjoner) med alternative metoder som dokumentkontroll og digitale revisjoner. Mange tilsyn er gjennomført til tross for pandemirestriksjoner i første halvår.

NVE har et vidtrekkende ansvar for tilsyn innenfor energilovgivningen og annet energirelatert regelverk og har ført tilsyn innen kraftsystemutredninger, elsertifikat, opprinnelsesgarantier, energimerking av bygg og energivurderinger og økodesign og energimerking av produkter. NVE førte også tilsyn med konsesjonsvilkårene for fjernvarme og at relevante bestemmelser i kraftberedskapsforskriften blir fulgt opp.

Departementet vurderer at NVE gjennom sitt arbeid har bidratt til samfunnsøkonomisk effektiv produksjon, overføring, omsetning og bruk av energi.

Fremme en sikker kraftforsyning

Arbeidet med sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen er viktig for forsyningssikkerheten. Det har vært stor oppmerksomhet på tiltak som sikrer kraftforsyningen mot uønskede hendelser, og på beredskap for å håndtere slike hendelser og gjenopprette forsyningen ved utfall. Forsyningssikkerheten for strøm er god. Økt digitalisering, endret trusselbilde og endret klima med mer uvær og sterk skogvekst, innebærer at energibransjen fortsatt må følges opp fremover for å holde forsyningssikkerheten på et høyt nivå. Siden mars 2020 har pandemien påvirket dette arbeidet. Kraftforsyningen har vært robust i håndteringen av pandemien. Regelmessig rapportering og informasjonsdeling har bidratt til å styrke samarbeidet i Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO).

I forkant av vinteren laget NVE interne prognoser for forsyningssituasjonen gjennom den kommende vinteren og våren. NVE følger spesielt med på utviklingen i enkelte områder hvor magasinsituasjonen er særlig viktig for evnen til å dekke forbruket gjennom vinteren. For å sikre god kunnskap om tilgangen på kraft i Norge utarbeider NVE en kvartalsvis rapport med oversikt over hvor mye ny kraft som har kommet til, hvor mye kraft som er under bygging og hvor mange konsesjoner som er gitt. Gjennom 2021 har NVE kvalitetssikret overgangen til den digitale overvåkingen som ble lansert i 2020. Målet er å gå over fra kvartalsvis rapportering til løpende oversikt i det digitale overvåkingsverktøyet i løpet av 2022. Det utgis også ukentlige kraftsituasjonsrapporter, og NVE samler hver uke inn data og publiserer oversikt over magasinfyllingen i norske vannkraftmagasin.

Høye strømpriser og lav magasinfylling i de sørlige prisområdene har bidratt til stor oppmerksomhet på kraftmarkedet det siste året, der NVE har hatt en økt årvåkenhet rundt beredskapsplanverket og fulgt situasjonen tettere enn normalt. Kraftsituasjonen har også medført at NVE har gjennomført prognoser med modellapparatet hver uke for å følge situasjonen særlig tett. Videre har NVE hatt jevnlige møter med Statnett om situasjonen og gjennomgått egne beredskapsplaner for å sørge for at alle har kjennskap til nødvendige rutiner og prosedyrer. NVE har bistått Olje- og energidepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet med vurderinger av den løpende forsyningssikkerhetssituasjonen på Svalbard.

Kraftbransjen blir stadig mer digitalisert og dermed også sårbar for digitale angrep. Trusselbildet er i endring og risiko for digitale angrep har økt. NVE har hatt økt oppmerksomhet på oppfølging av IKT-sikkerhet i sektoren. IKT-sikkerhet prioriteres gjennom FoU og tiltak som øker IKT-kompetansen i kraftforsyningen. I tillegg er det rettet oppmerksomhet mot kraftsensitiv informasjon. NVE har rollen som sektorvis responsmiljø (SRM) for IKT-hendelser i kraftforsyningen, og har satt ut oppgaver som varsling og analyse til KraftCERT5. NVE vurderer at tilstanden på IKT-sikkerheten i kraftforsyningen i Norge ikke er god nok, og det er behov for å styrke evnen til å håndtere alvorlige digitale angrep mot kraftforsyningen. NVE har god dialog med bransjen og andre myndigheter på området.

I mars 2021 leverte Riksrevisjonen en forvaltningsrevisjon på NVE sitt arbeid med IKT-sikkerhet i kraftforsyningen. Rapporten konkluderte med at NVE ikke i tilstrekkelig grad har påsett at kraftselskap har god nok beredskap for å håndtere IKT-angrep. NVE har startet arbeidet med å lukke avvik som Riksrevisjonen har påpekt.

NVE har i 2021 gjennomført 29 revisjoner. Om lag en fjerdedel av tilsynene omhandlet IKT-sikkerhet, som er prioritert for tilsyn i 2021. Som en del av tilsynsvirksomheten er det fattet vedtak om retting, tvangsmulkt og gebyr for lovbrudd.

NVE er beredskapsmyndighet og leder KBO. NVE har bidratt til å holde oppmerksomheten på forebyggende sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen på et høyt nivå blant annet gjennom å holde innlegg på flere konferanser og webinarer. NVE arrangerte i 2021 et webinar for KBO om Riksrevisjonen sin rapport. NVE har bidratt til ulike tiltak for kompetanseheving, særlig innenfor IKT-sikkerhet. Blant annet ved kurs om sikring av driftskontrollsystem i regi av Tekna og kompetansetiltak i regi av KraftCERT som en del av et arbeid med sikring i digitale verdikjeder. Det har vært flere møter med kraftforsyningens distriktssjefer (KDS), foredrag og deltakelse i en rekke digitale fagforum mv.

NVE har også arbeidet med å oppdatere risiko- og sårbarhetsanalyse for kraftforsyningen som ble levert til departementet høsten 2021. For å sikre kraftforsyningen mot innsidetrusler og etterretning har NVE fått hjemmel i energiloven til å kreve politiattest i forbindelse med personellkontroll.

NVE har bidratt til arbeidet med en fremtidig løsning for nød- og beredskapskommunikasjon i regi av Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM). Arbeidet er viktig på grunn av gjensidig avhengighet mellom strømforsyning og elektronisk kommunikasjon, samtidig som at sektorene har et selvstendig ansvar for egenberedskap.

NKOM har tatt initiativ til et samarbeid om robust ekom og kraftforsyning som oppfølging av Meld. St. 28 (2020–2021) Vår felles digitale grunnmur. Arbeidet skal bidra til samarbeid og informasjonsdeling mellom sektorene i det daglige og ved håndtering av hendelser.

Justis- og beredskapsdepartementet har satt i gang et arbeid med en nasjonal gjennomgang av elsikkerhetsområdet der NVE deltar. Arbeidsgruppen ser på mulige endringer i samarbeidsformer og ansvar mellom etatene som er involvert i elsikkerhetsområdet.

Kraftforsyning er utpekt som en grunnleggende nasjonal funksjon (GNF) og Statnett er underlagt sikkerhetsloven. NVE er tilsynsmyndighet i kraftforsyningen etter sikkerhetsloven. NVE har derfor deltatt i Nasjonal sikkerhetsmyndighets (NSM) samhandlingsarena for sektortilsyn etter sikkerhetsloven sammen med NKOM.

Videre har NVE deltatt i arbeidsgruppen på IKT-sikkerhet innenfor Nordisk beredskapssamarbeid (NordBER). Samarbeidet involverer beredskapsmyndigheter og systemansvarlige nettselskap i de nordiske landene og bidrar til en felles forståelse av utfordringer og muligheter i kraftforsyningsberedskapen.

NVE har videreført det systematiske arbeidet med læring etter øvelser og hendelser ved å systematisk utvikle planverk og arrangere felles læringsarenaer. NVE hadde i 2021 planlagt en beredskapsøvelse for departementet og relevante aktører i kraftsektoren. Øvelsen ble flyttet til 2022 på grunn av pandemirestriksjoner.

NVE har i 2021 gjennomført en tilstandsvurdering for kraftforsyningen på oppdrag fra departementet. I arbeidet identifiseres indikatorer som over tid vil kunne si noe om hvordan tilstanden i kraftforsyningen utvikler seg.

Departementet vurderer at NVE gjennom sitt arbeid og sine prioriteringer har bidratt til å ivareta sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen i en krevende periode.

Bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko

I 2021 har NVE forsert arbeidet med kartlegging av kvikkleiresoner på grunn av økte ressurser innenfor geoteknikk og kvikkleirekartlegging. Det har også blitt igangsatt skredfarekartlegging i ni nye kommuner og på Svalbard som vil ferdigstilles i 2022.

I 2020 ble det publisert nye veiledere for sikkerhet mot skred i bratt terreng og sikkerhet mot kvikkleireskred, og NVE har i 2021 arbeidet med tilsvarende veiledere for flom og for overvann.

Tilgang på laserdata for å lage detaljerte høydemodeller er vesentlig for all farekartlegging. NVE bidrar i Geovekst-samarbeidet og arbeidet med «Ny nasjonal detaljert høydemodell».

NVE har intensivert arbeidet med å samle inn og tilgjengeliggjøre fareutredninger, faresoner og geotekniske grunnundersøkelser som andre aktører har gjennomført. Det gjelder både for flomfare, fare for skred i bratt terreng og fare for kvikkleireskred. NVE har satt i gang utredning av innmeldingsplikt for at slike data skal bli gjort tilgjengelige.

Ordningen med tilskudd for å kartlegge kritiske punkter i bekker og bratte vassdrag er videreført. I 2021 ble det gitt om lag 1,4 mill. kroner i tilskudd til 14 kommuner.

NVE har gitt mer enn 5 300 innspill og uttalelser i arealplan- og dispensasjonssaker. Dette er en økning på over 13 prosent fra året før. Innsigelse ble fremmet i 163 saker, som er et tall i overkant av normalen.

NVE har arbeidet videre med verktøy og hjelpemidler for kommuner i arealplanlegging, og jobbet etter egen veileder om «Nasjonale og vesentlige regionale interesser» innenfor NVEs saksområder i arealplanlegging. NVE har prioritert særskilt opplæring og veiledning av kommuner med store utfordringer og deltatt og holdt innlegg på kommunale, regionale og nasjonale arrangementer.

I plansaker har NVE prioritert å gi uttalelser der kommunen selv har bedt om bistand og i tillegg prioritert kommuner med høy risiko for naturfare eller andre interesser innenfor NVEs ansvarsområde. Formidling, veiledning og innspill fra NVE til de enkelte arealplanene har bidratt til at kommunene i økende grad tar hensyn til flom- og skredfare i arealplanleggingen. NVEs arbeid med sikringstiltak har vært preget av oppfølging etter hendelser og stor aktivitet på ordinære tiltak. I 2021 har NVE sluttført 52 sikrings- og miljøtiltak mot flom og skred, hvor til sammen 1 400 boenheter og i underkant av 300 andre bygg har blitt sikret. Flere tiltak er under gjennomføring.

Blant tiltak som ble prioritert var flomsikring av tettstedet Brandbu i Gran kommune, Mjøndalen i Drammen kommune og Gjerdeelvi i Hareid kommune. Det er også gjort større sikringstiltak mot kvikkleireskred i Skien, Melhus, Rana og Stjørdal kommuner.

NVE gir faglige råd til kommuner, statsforvalteren og nødetater om tiltak som flytting, evakuering, innhenting av faglig bistand, tekniske undersøkelser og eventuelle fysiske tiltak. Den uten sammenlikning mest alvorlige i hendelsen som preget NVEs prioriteringer på skredområdet gjennom 2021 var kvikkleireskredet som gikk på Ask i Gjerdrum kommune 30. desember 2020. NVE bisto Gjerdrum kommune i den akutte fasen, og startet deretter et omfattende arbeid med å sikre det store skredområdet. Det er anslått at arbeidet vil fortsette ut 2023.

NVE har arbeidet tett med lokalstyret og Sysselmesteren på Svalbard etter skredhendelsene i desember 2015 og januar 2017, og fullført flere sikringstiltak. Arbeidet vil fortsette i 2022.

I 2021 utarbeidet NVE rapporten «Flom og skred – sikringsbehov for eksisterende bebyggelse», som vurderer behovet for sikring av eksisterende bebyggelse.

NVEs overvåkings- og varslingstjenester for flom- og skred har hatt høy prioritet, og videreutvikling er et kontinuerlig arbeid. Nettstedet varsom.no med tilhørende abonnementsløsning har gitt viktig informasjon til kommuner, andre myndigheter og allmennheten. Flom- og jordskredvarslingen har bidratt til kunnskapsdeling mellom statlige, regionale og kommunale aktører.

I 2021 sendte NVE ut varsel om jordskredfare 58 dager, flomvarsel 91 dager og varsel om styrtregn om lag 22 dager.

Varslingstjenesten med abonnementsløsning på SMS og e-post for varsling av flom og skred omfatter også alle landbaserte naturfarevarsel fra Meteorologisk institutt. Bruk av tjenesten har økt med om lag 10 prosent i 2021, og den har om lag 13 600 unike brukere i begynnelsen av 2022.

NVE har fortsatt arbeidet med å øke oppmerksomheten om snøskred. Det har vært stor bruk av varsler både for is- og snøskred. Flere samlinger og oppfølging i felt av varslere og observatører i snøskredvarslingen har imidlertid blitt avlyst eller gjennomført digitalt på grunn av pandemien. Dette blir viktig å ta inn igjen i årene som kommer.

NVE har hatt normal drift på overvåkingen av høyrisikoobjektene for fjellskred. Gjennom det statlige kartleggingsprogrammet for fjellskred er tre nye høyrisikoobjekter avdekket. Dette er Tussafoten i Eidfjord kommune i Vestland, Stiksmoen i Aurland kommune i Vestland og Skutshorn i Vang kommune i Innlandet. Til sammen har NVE etablert kontinuerlig overvåking av syv høyrisikoobjekter i Norge, og er i ferd med å etablere kontinuerlig overvåking også for de tre nye som kommer: Stiksmoen og Tussafoten i 2022 og Skutshorn i 2023.

Sammen med Norsk Romsenter og NGU har NVE etablert et senter for lasting, håndtering og analyse av radardata fra satellittmålinger som er blitt implementert i fjellskredovervåkingen.

I 2021 ble det også brukt mye ressurser for å bygge opp en felles overvåkingsplattform for fjellskred i NVE for å standardisere, effektivisere og forbedre overvåkingen. Den nye plattformen vil være ferdig i 2022.

Det omfattende arbeidet med vurdering av drenering som aktuelt tiltak ved Åknes i Stranda kommune ble ferdigstilt i 2021. Konklusjonen er at tiltaket har høy kost/nytte, og drenering forventes å redusere fjellets bevegelser og dermed medvirke til bedre stabilitet av fjellpartiet.

Gjennom ulike samarbeidsfora og ved konkrete hendelser har NVE sørget for godt samarbeid og god koordinering mellom aktører på flom- og skredområdet, blant annet gjennom Naturfareforum og Norsk klimaservicesenter.

NVE har også deltatt i sekretariatet til NOU 2022: 3 På trygg grunn – Bedre håndtering av kvikkleirerisiko (Gjerdrumutvalget).

NVE skal bistå kommunene med å forebygge skader fra overvann gjennom kunnskap om avrenning i tettbygde strøk (urbanhydrologi) og gi veiledning til kommunal planlegging. NVE har gjennomført flere informasjonstiltak, arbeidet med å utarbeide veileder for håndtering av overvann i arealplaner og har samarbeidet med flere kommuner og statlige forskingsinstitusjoner. Etterspørselen for faglig veiledning fra kommunene er stor, og NVE prioriterer derfor kompetanse- og kapasitetsbygging.

Departementet vurderer at NVE har bidratt til å bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko.

Reguleringsmyndigheten for energi

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) er reguleringsmyndighet for kraft- og gassmarkedene i Norge. RMEs oppgaver og ansvarsområder følger av Prop. 5 L (2017–2018) og Prop. 6 L (2017–2018), jf. Prop. 4 S (2017–2018), samt tilhørende forskrifter til energiloven og naturgassloven. Oppgavene er knyttet til oppsyn med de nasjonale markedene for elektrisitet og naturgass, utvikling og oppfølging av markedsregelverket og samarbeid med andre norske myndigheter og andre lands reguleringsmyndigheter og internasjonale organisasjoner i samsvar med Norges EØS-rettslige forpliktelser. RME fungerer i samsvar med de vedtatte lov- og forskriftsendringene som en egen og uavhengig enhet i NVEs organisasjon med et eget budsjett fastsatt av Stortinget gjennom bevilgningsvedtak, jf. kap. 1820, post 26.

Mål

RMEs hovedmål er å fremme et samfunnsøkonomisk effektivt kraftmarked og et velfungerende kraftsystem. Hovedmålet søkes nådd ved at RME skal arbeide for å nå seks nærmere spesifiserte delmål:

• ha oppsyn med elektrisitetsmarkedene og bidra til effektive markeder gjennom utvikling og håndheving av reguleringen

• bidra til effektiv drift, utnyttelse og utvikling av kraftnettet gjennom utvikling og håndheving av reguleringen

• følge opp systemansvarlig gjennom utvikling og håndheving av reguleringen

• bidra til å sikre at innenlands distribusjonsnett for naturgass driftes på en samfunnsmessig rasjonell måte

• ha god oversikt over utviklingstrekkene i det europeiske energisystemet, energipolitikken og energimarkedsregelverket i EU, og hvordan dette påvirker det norske energimarkedet

• delta aktivt i regionalt og europeisk regulatorsamarbeid

Resultatrapport 2021

I 2021 har RME brukt mye ressurser knyttet til arbeid med å ivareta Norges interesser og behov på prioriterte områder. Utviklingen av et mer harmonisert regelverk for kraftsystemet i EU er i økende grad regulert gjennom forordninger. For RME er dette et ressurskrevende arbeid som det er viktig at RME følger tett, for å ivareta Norges interesser og behov. I denne sammenheng har RME deltatt aktivt i de europeiske og regionale regulatorsamarbeidene ACER, CEER og NordREG med arbeid knyttet til regelverksutvikling og regeltolkning.

I 2021 ble fire kommisjonsforordninger under tredje energimarkedspakke innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Kommisjonsforordningene med tilhørende vilkår og metoder har vært fulgt opp av RME i 2021 og arbeidet vil fortsette i 2022. Etterslep i gjennomføring av EØS-relevant regelverk samt kompleksiteten i regelverket skaper noen utfordringer. De andre europeiske reguleringsmyndighetene forholder seg til regelverk og prosedyrer i henhold til Ren energipakken fra 2019, mens RME forholder seg til regelverk i medhold av den tredje energimarkedspakken fra 2009. Blant annet skal reguleringsmyndighetene treffe en rekke vedtak om godkjenning av felles løsninger som er utviklet av operatørene av kraftsystem (som Statnett) og kraftbørser (som Nord Pool) for å ivareta effektiv og sikker drift av kraftsystemet. Dette er til tekniske vilkår og metoder for drift av kraftsystemet som reguleringsmyndighetene skal godkjenne, dels også innenfor Byrået for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter (ACER). RME deltar i slike prosesser i tråd med EØS-avtalen. Det kan gjelde tekniske og praktisk viktige spørsmål for den videre utviklingen av et sammenkoblet kraftsystem mellom landene, hvor det er nødvendig med felles løsninger av hensyn til effektiv og sikker drift.

RME har arbeidet spesielt med den delen av Ren energipakken som omhandler markedsdesign, som ble vedtatt i EU i 2019, og har gitt innspill til OED på dette regelverket.

RME er reguleringsmyndighet for det norske naturgassmarkedet. I januar 2021 ble Gasnor AS og Lyse Neo AS utpekt som systemoperatører for hvert sitt distribusjonsnett for gass. Naturgassmarkedet i Norge er lite sammenlignet med gassmarkedet i Europa. Reguleringen vil i størst mulig grad tilpasses norske forhold. OED ga RME i oppdrag å lage og sende på høring forslag til endringer i naturgassforskriften for å gjennomføre krav til måling og fakturering av naturgass i gassmarkedsdirektivet (2009/73/EF) og energieffektiviseringsdirektivet (2012/27/EU).

RME har satt i gang flere tiltak for å bidra til effektive kraftmarkeder. RME har foreslått forskriftsendringer og gjennomført tilsyn, som samlet sett vil bidra til mer effektive kraftmarkeder.

RME har fulgt driften og utviklingen av Elhub og videreutviklet den økonomiske reguleringen av Elhub for å bidra til mer effektiv avregning og drift av kraftmarkedet. RME tilgjengeliggjør statistikk på sine nettsider som er basert på data fra Elhub. Dette har gitt høyere kvalitet på statistikken. I 2021 laget RME en statistikk for plusskunder i Norge.

RME har arbeidet med å styrke kompetansen innenfor sikkerhet i kraftforsyningen i 2021. Det ble gjennomført tilsyn med sikkerhet i avanserte måle- og styringssystem i AMS hos to nettselskap i 2021. RME avdekket ikke avvik fra regelverket, men det ble gitt noen merknader med mulige forbedringsområder i arbeidet med sikkerhet.

RME samarbeidet med Forbrukertilsynet i en arbeidsgruppe som skulle foreslå tiltak i sluttbrukermarkedet for strøm. RME sendte i juni 2021 sine foreløpige konklusjoner og forslag til åtte tiltak til OED.

RME har foreslått endringer i forskrift om kraftomsetning og nettjenester samt i forskrift om kontroll av nettvirksomhet. Endringer i reglene om fakturering av strøm, tilgang til og kontroll av elektrisitetsmålere og standardisert tariff for håndtering og kontroll av måledata som blir manuelt avlest ble vedtatt og trådte i kraft 1. februar 2021. Endringer i krav om funksjonalitet og sikkerhet i avanserte måle- og styringssystem (AMS) ble vedtatt sommeren 2021 med ulik ikrafttredelse. RME har på oppdrag fra OED sendt på høring et forslag til endring i forskrift om kraftomsetning og nettjenester om asymmetrisk oppgjør. Videre sendte RME i april 2021 et forslag på høring om innføring av ny modell for prising av ubalanser i balanseavregningen. Endringen ble vedtatt av OED med ikrafttredelse fra 1. november 2021.

Regelverket om nøytralitet stiller krav om at nettselskap som har felles kunde- eller måleverdidatabase med en integrert kraftleverandør må splitte disse databasene innen 1. januar 2021. I 2021 har RME fulgt opp selskapene som fikk midlertidig dispensasjon i 2020 for å sørge for at oppsplittingen ble gjennomført.

RME har samarbeidet med systemansvarlig (Statnett) og de andre nordiske reguleringsmyndighetene om å forberede ny metode for flytbasert kapasitetsfastsettelse i strømnettet og ny balanseringsmodell i Norden. RME har også arbeidet med å få på plass de regulatoriske avklaringene i tide til oppstarten av mellomlandsforbindelsene NordLink og North Sea Link.

RME har som følge av innlemmelsen av CACM i norsk rett i 2021 utpekt Nord Pool EMCO som operatør med ansvar for organisering eller drift av markedsplass. I 2021 har RME deltatt i og fulgt arbeidet med revisjonen av kommisjonsforordning (EU) 2015/1222 om fastsettelse av retningslinjer for kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering (CACM) gjennom europeiske arbeidsgrupper og samarbeid med de nordiske reguleringsmyndighetene.

RME har arbeidet med å utvikle verktøy for å overvåke engrosmarkedet på en bedre måte. RME videreutvikler markedsovervåkningen fortløpende og samarbeider med Finanstilsynet, Konkurransetilsynet og Økokrim.

RME har sendt forslag til en ordning for deling av egenprodusert fornybar strøm til OED. RME har gjennomført en ekstern vurdering av de tekniske konsekvensene av solceller i nettet. I 2021 startet RME arbeidet med å gjennomgå reguleringen av solceller.

RME gjennomførte to tilsyn med leveringskvalitetsforskriften i 2021. Tilsynet så på nettselskapenes oppfølging av misfornøyde kunder. RME gjorde også en kontroll av avbruddsdataen som nettselskapene rapporterer til RME årlig.

RME har i 2021 arbeidet med den økonomiske reguleringen av nettselskap. I 2021 godkjente også RME Statnett sin bruk av flaskehalsinntekter på mellomlandsforbindelser.

RME startet også arbeidet med å bygge opp kompetanse på nettkapasitetsmetodikk og nettmodeller som systemansvarlig benytter. Flere oppdateringer av Statnetts retningslinjer for utøvelsen av systemansvaret ble også godkjent i løpet av 2021. RME og Statnett har gjennomført halvårlige oppfølgingsmøter om utenlandskonsesjonene, driftsplanlegging og operativ drift og systemdrifts- og markedsutvikling. RME publiserte rapporten «Driften av Kraftsystemet 2020». Rapporten omtaler ulike forhold av betydning for forsyningssikkerheten i kraftsystemet.

RME bisto departementet i forberedelsen av og gjennomføringen av strømstønadsloven.

Departementet vurderer at RME i 2021 gjennom sitt arbeid har bidratt til et samfunnsøkonomisk effektivt kraftmarked og et velfungerende kraftsystem.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Vedrørende 2022

Ved Stortingets vedtak:

• 6. januar 2022 ble bevilgningen på post 26 og 75 økt med henholdsvis 5 mill. kroner og 5 500 mill. kroner, jf. Prop. 45 S (2021–2022) og Innst. 103 S (2021–2022)

• 24. januar 2022 ble bevilgningen på post 75 økt med 3 400 mill. kroner, jf. Prop. 51 S (2021–2022) og Innst. 119 S (2021–2022)

• 8. mars 2022 ble bevilgningen på post 75 økt med 300 mill. kroner, jf. Prop. 55 S (2021–2022) og Innst. 171 S (2021–2022)

• 8. april 2022 ble bevilgningen på post 26 og 75 økt med henholdsvis 2 mill. kroner og 7 685 mill. kroner, jf. Prop. 77 S (2021–2022) og Innst. 251 S (2021–2022)

• 17. juni 2022 ble bevilgningen på post 21 økt med 2,8 mill. kroner og post 26 redusert med 0,3 mill. kroner, jf. Prop. 115 S (2021–2022) og Innst. 450 S (2021–2022)

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 724,5 mill. kroner til lønnsutgifter og andre utgifter til drift av NVE i 2023. Lønnsrelaterte utgifter utgjør om lag 80 prosent.

Økningen fra saldert budsjett 2022 har blant annet sammenheng med kompensasjon for virkningen av lønnsoppgjøret for 2022 og prisjustering.

Videre foreslås det å øke bevilgningen med:

• 30 mill. kroner til å øke saksbehandlingskapasiteten for å bidra til raskere konsesjonsbehandling av nett og produksjon av kraft

• 15 mill. kroner til å øke beredskapen mot IKT-angrep i kraftforsyningen og IKT-sikkerhetsmiljø i NVE. Økningen inndekkes gjennom økte sektoravgifter som faktureres kraftforsyningen, jf. kap. 5582, post 72 Dam- og beredskapstilsyn.

• 10 mill. kroner til digitaliseringsarbeid, IKT-utvikling og IKT-drift i NVE, jf. post 21 Spesielle driftsutgifter

• 3,5 mill. kroner til å øke analysekapasiteten i NVE og arbeidet med utvikling av ny kraftmarkedsmodell

I tillegg foreslås det å flytte 8,6 mill. kroner fra post 23 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet knyttet til innhenting og kontroll av målinger vannkraftregulantene er pålagt å utføre som følge av omgjøring fra oppdragsvirksomhet til gebyrfinansiert virksomhet, jf. tilsvarende flytting fra kap. 4820, post 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter til kap. 4820, post 01 Gebyrinntekter.

Økningene motsvares delvis av en reduksjon som følge av at det i saldert budsjett 2022 ble beregnet for mye i kompensasjonen ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, jf. nærmere omtale under punkt 3.1 i proposisjonens Del I. Bevilgningen er også redusert grunnet ytterligere krav om effektivisering som følge av digitalisering av arbeidsprosesser og forventning om redusert reisevirksomhet etter pandemien, jf. omtale under punkt 3.2 i proposisjonens Del I.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten omfatter utgifter til prosjekter som skal bidra til å øke NVEs forvaltningskompetanse og kvalitet innenfor direktoratets ansvarsområder. NVE samarbeider med en rekke utdannings- og forskningsinstitusjoner både nasjonalt og internasjonalt. NVE har rollen som sektorvis responsmiljø (SRM) for IKT-hendelser i kraftforsyningen, og har satt ut oppgaver som varsling og analyse til KraftCERT som dekkes under posten. KraftCERT støtter kraftbransjen både i forebyggende arbeid og i håndtering av digitale hendelser.

Videre omfatter bevilgningen midler til digitaliseringsprogram i direktoratet som omfatter oppgradering og videreutvikling av IKT-systemene, herunder forbedringer og videreutvikling av prosesser og funksjonalitet. Programmet innebærer også forbedringsprosjekter med effektiviseringstiltak og gevinster for næringen, NVE og andre etater.

Det foreslås en bevilgning på 75,5 mill. kroner og en bestillingsfullmakt på 10 mill. kroner, jf. forslag til vedtak III. Økningen fra saldert budsjett 2022 knytter seg blant annet til digitaliseringsarbeid for å øke datakvaliteten, effektivisering av arbeidsprosesser gjennom automatisering og digital datautveksling og tilgjengeliggjøring som skal forbedre samhandlingen internt og mot næringen. Videre omfatter økningen en rekke andre aktiviteter.

Digitalisering av kraftsystemutredninger (KSU) skal bidra til å sikre bedre og mer effektiv koordinering av nettutvikling på tvers av ulike nettnivåer, netteiere og myndigheter. Dette skjer gjennom å digitalisere informasjonsutvekslingen om nettselskapenes utrednings- og prosjektporteføljer.

For å levere gode analyser og beslutningsunderlag har energimyndighetene behov for å utvikle ny kraftmarkedsmodell. NVE samarbeider med Statnett og Statkraft og utvikling og forvaltning av ny kraftmarkedsmodell.

NVE har fått i oppdrag å identifisere nye områder for vindkraft til havs. Etter identifisering av nye områder, skal det gjennomføres konsekvensutredninger før områdene kan åpnes. Det er videre behov for konsekvensutredning av andre områder, blant annet rundt Troll-feltene med tanke på åpning av et område særlig tiltenkt for elektrifisering av Troll- og Oseberg-lisensene. Forslag til bevilgning er økt for å starte opp og gjennomføre konsekvensutredning av områder for fornybar energiproduksjon til havs.

Post 22 Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 45, 60 og 72

Posten omfatter utgifter til tiltak for forebygging av flom- og skredskader som gjennomføres i regi av NVE. Det foreslås en bevilgning på 263 mill. kroner og en bestillingsfullmakt på 150 mill. kroner, jf. forslag til vedtak III. Økningen fra saldert budsjett 2022 skal i hovedsak benyttes til å øke fremdriften i kartleggingen av kvikkleireområder og gjennomføring av sikringstiltak. Øvrige driftsutgifter dekkes under post 01.

Sikrings- og miljøtiltak

Det foreslås 176,5 mill. kroner til sikrings- og miljøtiltak i regi av NVE. I tillegg foreslås det 35 mill. kroner til videreføring av skredsikringstiltak i Vannledningsdalen og sluttføring av arbeidet med skredsikring av Sukkertoppen i Longyearbyen over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett (Svalbardbudsjettet).

Sikringstiltak er fysiske tiltak som enten skal beskytte eksisterende bebyggelse mot skredmasser og flomvann, hindre erosjon eller redusere sannsynligheten for at skred utløses. NVE prioriterer tiltak som gir størst samfunnsmessig nytte i form av redusert risiko for flom- og skredskader i forhold til kostnaden. Alle tiltak som staten bidrar til å realisere skal vurderes samlet med sikte på en best mulig nasjonal prioritering innenfor samlet tilgjengelig budsjettramme.

Miljøtiltak er tiltak som avbøter virkningene av fysiske inngrep som kanalisering og forbygninger i vassdrag. Eksempler på slike tiltak er åpning av avstengte sideløp og meandersvinger, etablering av vegetasjon, utlegging av stor stein for å skape variasjon i elva og tilførsel av gytegrus.

Bistand kan enten gis i form av at NVE tar på seg dette arbeidet på vegne av kommunen eller at det gis tilskudd der kommunen selv tar på seg oppgavene med utredning, planlegging og gjennomføring, jf. kap. 1820, post 60.

Det gis normalt ikke bistand til tiltak med en kostnad mindre enn 500 000 kroner. NVE kan dekke inntil 80 prosent av kostnadene ved et tiltak. Kommunen er ansvarlig for å dekke resterende 20 prosent, jf. kap. 4820, post 40.

Kartlegging av flom- og skredfare

Det foreslås 68 mill. kroner til kartlegging av flom- og skredfare.

Fare- og risikokartlegging gir kunnskap om hvilke områder som er utsatt og hvilke konsekvenser flom og skred kan medføre. Slik kunnskap er en forutsetning for en systematisk og effektiv håndtering av flom- og skredrisiko.

NVE er ansvarlig for den statlige farekartleggingen når det gjelder flom og skred. Denne tar utgangspunkt i områder med eksisterende bebyggelse der de naturgitte forholdene medfører størst risiko. Effekter av klimaendring vil inngå i vurderingene av risiko. Kommunene vil fortsatt drive farekartlegging av både nyere og eldre bebyggelse som en del av ansvaret for arealplanlegging og for lokal beredskap. Statlige infrastruktureiere har som eiere og utbyggere et selvstendig ansvar for nødvendig kartlegging i tilknytning til sine anlegg.

Systematisk forebyggende arbeid innebærer å kartlegge farene, identifisere de områder der risikoen er størst og gjennomføre de tiltak som gir størst nytte for innsatsen. Gjennom gode farekart som avklarer hvilke områder som er utsatt, legges fundamentet for det øvrige forebyggende arbeidet.

Fjellskredovervåking

Det foreslås 18,5 mill. kroner til drift, utvikling og vedlikehold av anlegg for fjellskredovervåking.

NVE overvåker og har varslingsrutiner for ustabile fjellparti basert på en systematisk kartlegging for utvalgte prioriterte fylker og delområder. Overvåking er et effektivt risikoreduserende tiltak. Måledata overføres løpende til NVEs overvåkingssentre på Stranda i Møre og Romsdal eller Kåfjord i Troms og Finnmark. Formålet er å kunne varsle beredskapsmyndighetene i god tid slik at befolkningen kan bli evakuert før det går et fjellskred.

Det er per i dag kontinuerlig overvåking på syv ustabile fjellparti med høy risiko. Dette er tre objekt i Møre og Romsdal (Åknes, Hegguraksla og Mannen), tre objekt i Troms og Finnmark (Jettan, Indre Nordnes og Gámanjunni 3) og ett objekt i Vestland (Joasetbergi).

NVE arbeider med å få på plass et system for kontinuerlig overvåking av fjellpartiene Tussafoten i Eidsfjord kommune i Vestland og Stiksmoen i Aurland kommune i Vestland i 2022, og fjellpartiet Skutshorn i Vang kommune i Innlandet i 2023.

I tillegg er det 16 ustabile fjellpartier med moderat risiko som blir periodisk overvåket av NVE.

Post 23 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres

Posten omfatter utgifter til hydrologisk oppdragsvirksomhet og institusjonelle oppdrag, drift av hydrologiske målestasjoner for regulanter og andre kunder, samt oppdragsforskning og rådgivning i Norge og utlandet.

Videre omfatter posten utgifter til samarbeidsavtale med Norad om rådgivning innenfor vann- og energisektoren. Innenfor samarbeidsavtalen skal NVE bidra til kompetanse- og institusjonsbygging i utvalgte samarbeidsland, med særlig vekt på fornybar energi og bærekraftig forvaltning av naturressurser.

Det foreslås en bevilgning på 67,6 mill. kroner og en fullmakt til å overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 4820, post 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter, jf. forslag til vedtak II.

Reduksjonen fra saldert budsjett 2022 har i hovedsak sammenheng med at NVEs arbeid innhenting og kontroll av hydrologiske målinger som vannkraftregulantene er pålagt å utføre, fra 2023 ikke lenger skal faktureres som oppdrag, men legges om til en gebyrfinansiert virksomhet.

Post 25 Krise- og hastetiltak i forbindelse med flom- og skredhendelser

Krisetiltak er tiltak som er nødvendige for avverge overhengende fare umiddelbart før, under og rett etter en flom- eller skredhendelse. Det kreves ikke distriktsandel for krisetiltak.

Hastetiltak er tiltak som må gjennomføres raskt for avverge eller redusere ytterligere skadeutvikling, men der det er tid til forenklet planlegging og saksbehandling. Distriktsandel for hastetiltak er 10 prosent, jf. kap. 4820, post 40.

Tilskudd til kommuner for utførelse av krise- og hastetiltak kan også dekkes under posten.

Det foreslås en bevilgning på 110 mill. kroner og en bestillingsfullmakt på 50 mill. kroner, jf. forslag til vedtak III. Reduksjonen fra saldert budsjett 2022 har sammenheng med at de omfattende krisetiltakene etter kvikkleireskredet i Gjerdrum kommune for å sikre bebyggelsen i Ask sentrum etter planen sluttføres i 2023.

Post 26 Reguleringsmyndigheten for energi

Det foreslås en bevilgning på 67,5 mill. kroner til lønnsutgifter og andre driftsutgifter til Reguleringsmyndigheten for energi (RME) i 2023. Lønnsrelaterte utgifter utgjør om lag 90 prosent.

Økningen fra saldert budsjett 2022 har blant annet sammenheng med kompensasjon for virkningen av lønnsoppgjøret for 2022. Videre foreslås det å øke bevilgningen med 5 mill. kroner som følge av at den midlertidige stønadsordningen for ekstraordinære strømutgifter foreslås videreført i 2023, noe som vil medføre økt administrativ belastning for RME knyttet til å gjennomføre og følge opp stønadsordningen inkludert rapportering.

Økningen motsvares av en reduksjon som følge av at det i saldert budsjett 2022 ble beregnet for mye i kompensasjonen ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, jf. nærmere omtale under punkt 3.1 i proposisjonens Del I. Bevilgningen er også redusert grunnet ytterligere krav om effektivisering og forventning om redusert reisevirksomhet etter pandemien, jf. omtale under punkt 3.2 i proposisjonens Del I.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 22

Posten omfatter utgifter til større investeringer i instrumentering og utstyr til fjellskredovervåking, oppgraderinger og utvikling av det hydrologiske stasjonsnettet, urbanhydrologiske målestasjoner og målestasjoner for jord- og snøskredvarsling.

Det foreslås en bevilgning på 25 mill. kroner og en fullmakt til å overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 4820, post 03 Salg av utstyr mv., jf. forslag til vedtak II. Økningen fra saldert budsjett 2022 har sammenheng med investeringer i utstyr til fjellskredovervåking av nye risikoobjekter.

Post 60 Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72

Det foreslås en bevilgning på 113 mill. kroner og en tilsagnsfullmakt på 130 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IV.

Olje- og energidepartementet har fastsatt forskrift om tilskudd til flom- og skredforebygging, miljøtiltak langs vassdrag (forskrift om naturfaretilskudd), med virkning fra 2. juli 2022. Tilskuddsordningen er utvidet til å omfatte kartlegging av naturfare utover kritiske punkt i bekker og bratte vassdrag. Kartlegging av ustabile fjellparti inngår ikke i ordningen.

Mål

Ordningen skal bidra til å:

• redusere faren for tap av menneskeliv og forebygge store skader på miljø og eiendom som følge av flom og skred

• bedre vassdragsmiljøet, ivareta vassdragsrelaterte kulturmiljøer og å gjenskape vassdragsdynamikk der det er forringet av tidligere tiltak

• bedre kunnskapsgrunnlaget om flom- og skredfare

Målgruppe, tildelingskriterier og oppfølging

Kommuner og Longyearbyen lokalstyre kan søke om tilskudd til:

• utredning, planlegging, prosjektering og gjennomføring av fysiske tiltak for å redusere faren for skader fra flom og skred på eksisterende bebyggelse

• andre typer risikoreduserende tiltak, slik som overvåking og varsling, der fysisk sikring ikke har latt seg gjennomføre av praktiske eller økonomiske årsaker

• planlegging og gjennomføring av miljøtiltak i vassdrag for å bedre vassdragsmiljøet der det er vesentlig forringet av tidligere tiltak

• kartlegging av kritiske punkt i bekker og bratte vassdrag, faresonekartlegging av flom, faresonekartlegging av skred i bratt terreng og detaljutredning av kartlagte kvikkleiresoner

• riving og flytting av fareutsatte bygninger med personopphold i helt spesielle tilfeller

Søknader skal prioriteres etter samfunnsøkonomiske kriterier slik at samfunnet får mest mulig igjen i form av redusert risiko for flom- og skredskader. Alle tiltak som staten bidrar til å realisere skal vurderes samlet med sikte på en best mulig nasjonal prioritering innenfor samlet tilgjengelig budsjettramme. Ved vurdering av søknader skal det legges vekt på om kommunen har gjort det som må anses som rimelig for å ta hensyn til kjent fare for flom og skred i sin arealplanlegging og byggesaksbehandling. Dersom det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til kjente farer, kan søknader avslås eller kravet om egenandel økes. Det samme gjelder dersom flom- eller skredfaren er en følge av terrenginngrep eller andre tiltak som kommunen eller annen part har ansvaret for.

Det gis normalt ikke tilskudd til tiltak med en kostnad mindre enn 500 000 kroner. NVE er ansvarlig for oppfølging og kontroll av ordningen. Ordningen kunngjøres på NVEs nettsider.

Resultatrapport 2021

Det ble utbetalt om lag 49 mill. kroner i tilskudd til kommuner til flom- og skredforebygging, miljøtiltak og kartlegging av kritiske punkt i bekker og bratte vassdrag. De største utbetalingene knyttet seg til flomsikring i kommunene Sirdal, Gausdal og Volda.

Post 62 Tilbakeføring av produksjonsavgift fra landbasert vindkraft

I statsbudsjettet for 2022 ble det vedtatt innført en særavgift for landbasert vindkraft på 1 øre per produserte kWh. Avgiften omfatter vindkraftverk som er konsesjonspliktige etter energiloven § 3-1 med tilhørende forskrift. Avgiften er utformet som en særavgift og trådte i kraft 1. juli 2022. Inntektene tilfaller statskassen, men vil fordeles til vertskommuner, jf. Prop. 1 LS (2021–2022) Skatter, avgifter og toll 2022, punkt 7.2.

Inntektene fra avgiften påløpt fra 1. juli 2022 til og med 31. desember 2022 anslås til 82,5 mill. kroner, jf. Prop. 1 LS (2022–2023) Skatter, avgifter og toll 2023, punkt 8.7. Inntektene fra avgiften vil bli utbetalt til vertskommunene i 2023.

Kriterier for tilbakeføring av avgift og oppfølging

Skatteetaten står for innkreving av avgiften på landbasert vindkraft fra konsesjonærene. Inntektene fra produksjonsavgiften tilbakeføres gjennom utbetaling fra NVE til vertskommunene. Tilbakeføring av produksjonsavgiften til vertskommuner tar utgangspunkt i den geografiske plasseringen av vindkraftverkene. For kommunekryssende vindkraftverk vil fordelingen av avgiftsbeløpet fra kraftverket (produksjon i kWh * 1 øre) fordeles mellom kommunene basert på installert effekt i de enkelte turbinene som er geografisk plassert i den respektive kommune. På denne måten mottar kommuner med kommunekryssende vindkraftverk en forholdsmessig andel av kraftverkets avgiftsbeløp. Det er ikke klageadgang når det gjelder tilbakeføring av produksjonsavgift fra landbasert vindkraft til vertskommunene.

Post 72 Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 60

Det foreslås en bevilgning på 6 mill. kroner og en tilsagnsfullmakt på 10 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IV.

Norges geotekniske institutt

Det foreslås et tilskudd på 4 mill. kroner til Norges geotekniske institutt (NGI) til drift og utvikling av Ryggfonn i Grasdalen (Stryn) som er et fullskala feltlaboratorium og infrastruktur for snøskredforskning. Dette vil bidra til at Ryggfonn opprettholdes som nasjonal infrastruktur til bruk i forskningsprosjekter. Tilskuddet skal bidra til å styrke fagmiljøet som en viktig del av den nasjonale forskningskompetansen innen snøskred, herunder forskning på snøskredmodellering, skreddynamikk, sørpeskred, særlig relevante snøskredhendelser mot bygninger og snøskredvarsling.

Resultatrapport 2021

Det ble utbetalt 5 mill. kroner i tilskudd til snøskredforskning ved NGI i 2021. Midlene har finansiert driften av Ryggfonn og dekket utgifter knyttet til forskning på snøskredmodellering, skreddynamikk, sørpeskred, særlige relevante snøskredhendelser mot bygninger og snøskredvarsling.

Tilskudd til flom- og skredforebygging og miljøtiltak langs vassdrag

Det foreslås å sette av 2 mill. kroner i tilskudd til flom- og skredforebygging og miljøtiltak langs vassdrag.

Olje- og energidepartementet har fastsatt regelverket for tilskudd til flom- og skredforebygging og miljøtiltak langs vassdrag som forskrift (forskrift om naturfaretilskudd), med virkning fra 2. juli 2022.

Mål

Ordningen skal bidra til å:

• redusere faren for tap av menneskeliv og forebygge store skader på miljø og eiendom som følge av flom og skred

• bedre vassdragsmiljøet, ivareta vassdragsrelaterte kulturmiljøer og å gjenskape vassdragsdynamikk der det er forringet av tidligere tiltak

Målgruppe, tildelingskriterier og oppfølging

Private eiere av bebyggelse herunder enkeltpersoner, borettslag og sameier kan søke om tilskudd til:

• utredning, planlegging, prosjektering og gjennomføring av fysiske tiltak for å redusere faren for skader fra flom og skred på eksisterende bebyggelse

• andre typer risikoreduserende tiltak, slik som overvåking og varsling, der fysisk sikring ikke har latt seg gjennomføre av praktiske eller økonomiske årsaker

Organisasjoner kan søke om tilskudd til tiltak:

• planlegging og gjennomføring av miljøtiltak i vassdrag for å bedre vassdragsmiljøet der det er vesentlig forringet av tidligere tiltak

Søknader skal prioriteres etter samfunnsøkonomiske kriterier slik at samfunnet får mest mulig igjen i form av redusert risiko for flom- og skredskader. Alle tiltak som staten bidrar til å realisere skal vurderes samlet med sikte på en best mulig nasjonal prioritering innenfor samlet tilgjengelig budsjettramme. Ved vurdering av søknader skal det legges vekt på om søker har gjort det som må anses som rimelig for å ta hensyn til kjent fare for flom og skred, herunder plassering og utforming av byggverk, utforming og drenering av byggetomt, utearealer og lignende. Dersom det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til kjente farer, kan søknader avslås eller kravet om egenandel økes. Det samme gjelder dersom flom- eller skredfaren er en følge av terrenginngrep eller andre tiltak som søker eller annen part har ansvaret for.

NVE er ansvarlig for oppfølging og kontroll av ordningen. Ordningen kunngjøres på NVEs nettside.

Resultatrapport 2021

Det ble utbetalt om lag 1 mill. kroner i tilskudd til private til flom- og skredforebygging.

Post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer

Det foreslås å bevilge 20 mill. kroner i tilskudd til utjevning av overføringstariffer. Tilskuddsordningen er utformet slik at den ikke fjerner nettselskapenes insentiver til å drive effektivt og holde nettleien lav.

Mål og målgruppe

Ordningen skal bidra til å redusere forskjeller i nettleien for kunder i distribusjonsnettet som følge av naturgitte forhold og høye overføringskostnader. Formålet med ordningen er å bidra til en direkte reduksjon av nettleien for sluttbrukere tilknyttet distribusjonsnettet i de områder av landet med høyest overføringskostnader.

Alle nettselskap som oppfyller tildelingskriteriene og som har mer enn 300 kunder i lokalt distribusjonsnett er berettigede tilskuddsmottakere. Det kreves ikke søknad.

Tildelingskriterier og oppfølging

Tilskudd gis til nettselskapene med lokalt distribusjonsnett som har høyest gjennomsnittlige overføringskostnader hensyntatt elavgift og merverdiavgift, med formål å redusere selskapenes overføringstariffer. Det foretas også justeringer slik at nettselskap med mange næringskunder ikke kommer dårlig ut på grunn av avgiftsfritakene til næringskunder.

Tilskuddene skal beregnes på grunnlag av nettselskapenes årlige økonomiske og tekniske rapportering (eRapp) til RME og fastsatte satser for elavgift og merverdiavgift i tildelingsåret. Fra eRapp benyttes data fra regnskapsåret to år før tildelingsåret.

Det fastsettes en terskelverdi for gjennomsnittlige nettkostnader, beregnet ut fra størrelsen på den årlige bevilgningen. Hvert distribusjonsselskap som omfattes av ordningen mottar tre fjerdedeler av differansen mellom terskelverdien og den gjennomsnittlige nettkostnaden i selskapet. Distribusjonsselskap der støtten blir mindre enn 1 øre per kWh omfattes ikke av ordningen. Tilskudd beregnes basert på siste tilgjengelige økonomiske og tekniske rapportering til RME, som er to år før året det gis tilskudd.

Tilskuddet trekkes fra selskapets tillatte inntekt før nettleien beregnes og bidrar slik til direkte reduksjon i nettleien for forbruker.

Ved oppkjøp eller fusjoner som er gjennomført før 1. januar 2023 skal det oppkjøpte/innfusjonerte selskapets data tas ut av beregningsgrunnlaget for fordeling av tilskuddene. Ved oppkjøp eller fusjoner, som er gjennomført 1. januar 2023 eller senere skal beregnet tilskudd tilfalle selskapet som har overtatt kundene til tilskuddsberettiget selskap. Beregnet tilskudd vil kunne utbetales i inntil to år når det er samsvar mellom datagrunnlaget som brukes til beregning av tilskudd og den nye selskapsstrukturen.

RME er ansvarlig for tildeling av midler til det enkelte distribusjonsselskap og for oppfølging av ordningen. Utjevningsmidlene administreres lokalt av distribusjonsselskapene gjennom fastsettelsen av nettleien.

Resultatrapport 2021

Det ble utbetalt 20 mill. kroner i tilskudd til utjevning av overføringstariffer i 2021, fordelt på åtte av totalt 89 nettselskaper i Norge per utgangen av 2021:

• Møre og Romsdal (Sandøy Nett AS)

• Innlandet (Vang Energiverk AS og Sør Aurdal Energi AS)

• Vestfold og Telemark (Drangedal Everk KF og Vest-Telemark Kraftlag AS)

• Vestland (Årdal Energi Nett AS)

• Viken (Flesberg Elektrisitetsverk AS og Uvdal Kraftforsyning SA)

I underkant av 35 000 kunder fikk redusert sin nettleie gjennom tilskudd på mellom 1,38 og 17,05 øre/kWh. Høyeste nettkostnad som ikke mottok tilskudd var 73,22 øre/kWh.

Post 74 Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak, kan overføres

Det foreslås å bevilge 7 mill. kroner i tilskudd til museums- og kulturminnetiltak.

Telemarkskanalen

Det foreslås et tilskudd på 3 mill. kroner til Telemarkskanalen som skal benyttes til rehabilitering og vedlikehold av de vassdragstekniske anleggene. Tilskuddet skal bidra til å sikre at anleggene er i samsvar med krav etter NVEs «Retningslinjer for tilsyn og revurdering av vassdragsanlegg» samt «Forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg» og vannressursloven.

Resultatrapport 2021

Det ble utbetalt 3 mill. kroner i tilskudd til rehabilitering og vedlikehold av de vassdragstekniske anleggene til Telemarkskanalen i 2021.

Kraftmuseet

Det foreslås et tilskudd på 2,25 mill. kroner til Kraftmuseet som skal dekke lønns- og prosjektmidler til ett årsverk ved museet og vedlikehold av fredede kraftanlegget Tysso I i Ullensvang kommune.

Tilskuddet skal bidra til å formidle og dokumentere historier om vann og energi med hovedvekt på vannkraft, kraftoverføring, flom, konsekvenser av inngrep, samt miljøtiltak og vern av vassdrag. Videre skal midlene benyttes til drift og videreutvikling av nettstedet kraftlandet.no, et felles nettsted for museumssamarbeidet som dokumenterer, formidler og aktualiserer vassdrags- og energihistorien og fortløpende publiserer ny informasjon. Midlene skal også gå til å utvikle og arrangere ulike aktiviteter for undervisningssektoren.

Resultatrapport 2021

Det ble utbetalt 2,35 mill. kroner i tilskudd til dokumentasjon og formidling ved Kraftmuseet, herunder 0,5 mill. kroner til periodisk vedlikehold av det fredede kraftanlegget Tysso 1. Museet har også i 2021 bidratt til bevaring og formidling av norsk vassdrags- og energihistorie. Kraftmuseet står sammen med Anno Norsk Skogmuseum og NVE bak den store digitale satsningen kraftlandet.no som ble lansert i 2021. Tre tematiske episoder om flom før og nå, brehistorie og konsesjonspolitikk er publisert. Museet har også laget utstillingen «Kraftfull arkitektur» og videreutviklet KraftLaben samt tilpasset utstillingen «Kampen om Alta» som er blitt en fast del av museet.

Anno Norsk Skogmuseum

Det foreslås et tilskudd på 1,75 mill. kroner til Anno Norsk Skogmuseum i Elverum kommune som skal dekke lønns- og prosjektmidler til ett årsverk ved museet. Tilskuddet skal bidra til å formidle og dokumentere historier om vann og energi med hovedvekt på vannkraft, kraftoverføring, flom, konsekvenser av inngrep, samt miljøtiltak og vern av vassdrag. Videre skal midlene benyttes til drift og videreutvikling av nettstedet kraftlandet.no. Midlene skal også gå til å utvikle og arrangere ulike aktiviteter for undervisningssektoren.

Resultatrapport 2021

Det ble utbetalt 1,85 mill. kroner i tilskudd til dokumentasjon og formidling ved Anno Norsk skogmuseum. Museet har også i 2021 bidratt til bevaring og formidling av norsk vassdrags- og energihistorie. Anno Norsk Skogmuseum har sammen med NVE og Kraftmuseet lansert nettstedet kraftlandet.no i 2021. Museet ferdigstilte også utstillingen «Kraft for enhver pris», og har drevet utstrakt formidlingsarbeid mot skoleverket innen vassdrags- og energihistorietema.

Nasjonalt Vannkraftsenter

Resultatrapport 2021

Det ble utbetalt 0,5 mill. kroner i tilskudd til Nasjonalt Vannkraftsenter. Midlene har gått til utvikling av konsept, visuell profil, filmer og nettside for Arven, Nasjonalt Vannkraftsenter.

Post 75 Stønad til husholdninger for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning

Det foreslås å bevilge 44 700 mill. kroner i tilskudd til den midlertidige stønadsordningen for ekstraordinære strømutgifter i 2023. Videreføring av den midlertidige stønadsordningen for ekstraordinære strømutgifter til og med desember 2023 vil kreve endring av midlertidig lov av 22. desember 2021 nr. 170 om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter (strømstønadsloven). Bevilgningen dekker utbetaling av strømstønad i perioden desember 2022 til november 2023.

Mål og målgruppe

Ordningen skal bidra til en reduksjon av utgiftene til strømforbruk i den månedlige strømregningen for private husholdninger tilknyttet distribusjonsnettet, dersom strømprisen overstiger en fastsatt terskelverdi. Ordningen gjelder for strømforbruk til og med desember 2023.

Ordningen gjelder ikke fritidsboliger eller næringsvirksomhet. Fellesmålt husholdningsforbruk i boligselskap (borettslag, boligsameier, boligaksjeselskap mv.) er inkludert i ordningen, jf. midlertidig forskrift om strømstønad til fellesmålt husholdningsforbruk i boligselskap som følge av ekstraordinære strømutgifter. Det kreves ikke søknad.

Tildelingskriterier og oppfølging

Stønadsordningen baserer seg på gjennomsnittlig månedlig strømpris i prisområdet der husholdningene hører til. Stønaden inntrer dersom strømprisen i det aktuelle prisområdet over en måned overstiger en fastsatt terskelverdi. Terskelverdien er satt til en aritmetisk gjennomsnittlig månedlig strømpris på 70 øre per kWt før avgifter. Med strømpris menes her elspotpris i det prisområdet husholdningen tilhører. Ordningen gir en stønad når gjennomsnittlig strømpris overstiger terskelverdien. Kunden mottar ikke stønad dersom elspotprisen kun i kortere perioder er høyere enn terskelverdien.

Departementet legger til grunn en stønadsgrad på 90 prosent fra og med desember til og med mars 2023, en stønadsgrad på 80 prosent fra og med april til og med september 2023 og en stønadsgrad på 90 prosent fra og med oktober til og med desember 2023. Stønad for strømforbruk i desember 2023, vil utbetales i januar 2024.

For fellesmålt husholdningsforbruk i boligselskap gis ikke stønad for forbruk som overstiger 5 000 kWt per måned per boenhet. Boligselskapene skal rapportere overskridelse av forbrukstaket til nettselskapet. Boligselskaper med et visst innslag av annet forbruk enn husholdningsforbruk, skal innrapportere dette til sitt nettselskap.

RME forvalter stønadsordningen og er ansvarlig for tildelingen av stønad via det enkelte nettselskap og for oppfølging og tilsyn med ordningen, herunder opplegg for oppfølging og kontroll. Stønadssatsene RME beregner kommer til fratrekk på husholdningenes strømregning via faktura fra nettselskapet eller kraftleverandøren.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjennomført en utredning av økonomiske konsekvenser av høye kraftpriser og strømstønad, jf. punkt 9 i proposisjonens Del III. RME vil evaluere måloppnåelse, ressursbruk og gjennomføring av stønadsordningen for husholdninger.

For at ikke stønadsordningen skal dekke et usedvanlig høyt strømforbruk, er det satt et tak på støtte inntil 5 000 kWt per måned i strømforbruk.

For kunder som ikke har gjennomfakturering (felles faktura for nettleie og strøm), trekkes stønadsbeløpet fra faktura for nettleie. Hvis stønadsbeløpet overstiger nettleien, vil overskytende beløp bli utbetalt til kunden. For kunder som har gjennomfakturering vil stønaden trekkes fra samlet beløp på fakturaen fra strømleverandøren. Dette skjer ved at strømleverandøren blir kompensert av nettselskapet gjennom en oppgjørsmetode som allerede er etablert og automatisert.

Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Post 01 Gebyrinntekter

Posten omfatter gebyrinntekter fra miljøtilsyn, tilsyn med vedlikehold og modernisering av elektriske anlegg, fjernvarmeanlegg og tilsyn med utenlandskonsesjoner. Økningen fra saldert budsjett 2022 har i hovedsak sammenheng med at NVEs arbeid med innhenting og kontroll av hydrologiske målinger som vannkraftregulantene er pålagt å utføre, fra 2023 ikke lenger faktureres som oppdrag, men legges om til en gebyrfinansiert virksomhet.

Departementet arbeider med endringer i enkelte bestemmelser i energi- og vassdragslovgivningen for å bringe regelverk og terminologi i lov- og forskriftsbestemmelser i tråd med rundskriv R-112/115 Bestemmelser om statlig gebyr- og avgiftsfinansiering. Endringene skal gi en mer enhetlig og presis utforming av bestemmelsene om kostnadsdekning av arbeid med tilsyn, kontroll og kraftforsyningsberedskap på energi- og vassdragsområdet. Endringene innebærer blant annet at begrepet «gebyr» erstattes med «sektoravgift». Lovproposisjonen vil etter planen bli lagt fram for Stortinget høsten 2022 og det tas sikte på å få fastsatt forskriften mot slutten av 2022. Departementet tar sikte på å komme tilbake til budsjettmessige konsekvenser som følge av omleggingen fra gebyr- til sektoravgiftfinansiering i revidert budsjett 2023.

Post 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter

Posten omfatter inntekter fra oppdrags- og samarbeidsvirksomheten, jf. kap. 1820, post 23.

Post 40 Flom- og skredforebygging

Posten omfatter innbetalinger fra kommuner for utførelse av sikrings- og miljøtiltak som er gjennomført i regi av NVE. Kommunene må normalt dekke en distriktsandel som utgjør 20 prosent av totalkostnaden for tiltaket.

Distriktsandel for hastetiltak er 10 prosent. Hastetiltak er tiltak som må gjennomføres raskt for å avverge eller redusere ytterligere skadeutvikling, men der det er tid til forenklet planlegging og saksbehandling.

Det kreves ikke distriktsandel for krisetiltak. Dette er tiltak som er nødvendige for å avverge overhengende fare under og rett etter en flom- eller skredhendelse. Det er også praksis for at distriktsandelen kan reduseres for tiltak som primært er begrunnet med allmenne hensyn.

Kap. 5582 Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet

Vedrørende 2022

Ved Stortingets vedtak 17. juni 2022 ble post 70 økt med 25 mill. kroner, jf. Prop. 115 S (2021–2022) og Innst. 450 S (2021–2022).

Post 70 Bidrag til kulturminnevern i regulerte vassdrag

Sektoravgift for kulturminnevern i regulerte vassdrag dekker kostnader til arkeologiske undersøkelser i vassdrag. Det er konsesjoner gitt før 1960 der det ikke ble gjort arkeologiske undersøkelser ved utbygging, som omfattes av ordningen når konsesjon skal fornyes eller vilkårene revideres.

Konsesjonæren betaler et beløp basert på størrelsen på produksjonen i reguleringsmagasinet, og midlene stilles til disposisjon til Riksantikvaren som følger opp de arkeologiske undersøkelsene, jf. kap. 1800, post 21.

Det budsjetteres med 55 mill. kroner i innbetaling fra reguleringssaker som omfatter Hjartdøla, Røssåga og Tokke Vinje i 2023. Anslag for inntekter knyttet til fornyet reguleringskonsesjon er beregnet ut fra forutsetning om at ovennevnte saker blir vedtatt og innbetalt i 2023.

Post 71 Konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging

Ved konsesjoner gitt etter vassdragsreguleringsloven eller industrikonsesjonsloven, plikter kraftverkseierne å betale en årlig avgift til staten og berørte kommuner. Sektoravgiften til staten skal bidra til finansiering av forskning, utvikling, opplæring og informasjon innenfor energi- og vassdragsområdet. Avgiften til staten kan i ekstraordinære tilfeller dekke utgifter til å forebygge, erstatte og avbøte skader som følge av, eller i forbindelse med, kraftutbygginger eller reguleringer.

Anslaget på inntekter fra konsesjonsavgiftene for vannkraft er beregnet ut fra eksisterende avgiftspliktige konsesjoner. Avgiftssatsene blir indeksjustert hvert femte år med utgangspunkt i konsesjonsdato. I tillegg vil nye konsesjoner utløse konsesjonsavgift.

Post 72 Dam- og beredskapstilsyn

Tilsynet med sikkerheten av norske vassdragsanlegg utføres av NVE. Med hjemmel i vannressurslovens § 58, forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg (damsikkerhetsforskriften) § 8-3 og forskrift om internkontroll etter vassdragslovgivningen § 12, skal anleggseier betale et gebyr for dette tilsynet. Gebyret fastsettes ut fra en dams bruddkonsekvens, høyde og oppdemt magasinvolum.

Beredskapstilsynet er hjemlet i energiloven § 9-6 som gir NVE rett til å «kreve gebyr fra enheter i Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) til dekning av utgiftene ved beredskapsmyndighetens arbeid med kraftforsyningsberedskap». Gebyret fastsettes for den enkelte KBO-enhet på grunnlag av installert ytelse i klassifiserte anlegg og nettstasjoner per 1. januar det år gebyret beregnes for.

Gebyrsatsene settes slik at gebyrene samlet ikke overskrider NVEs kostnader med tilsynsvirksomheten. Gebyrene beregnes og innkreves av NVE en gang i året. Det skrives ut en faktura til alle aktørene som omfattes av tilsynsvirksomheten uavhengig om det faktisk er gjennomført tilsynsaktivitet hos den enkelte aktør. Utformingen og innkrevingen av finansieringen av tilsynsutgiftene fra aktørene i sektoren er å betrakte som en sektoravgift i tråd bestemmelser om statlig gebyr- og avgiftsfinansiering.

Det vises for øvrig til omtale under kap. 4820, post 01 Gebyrinntekter når det gjelder omlegging fra gebyrfinansiering til sektoravgiftfinansiering for NVEs tilsyn, kontroll og kraftforsyningsberedskap på energi- og vassdragsområdet.

Statnett SF

Statnett er systemansvarlig nettselskap i det norske kraftsystemet og har ansvar for å utvikle, drifte og vedlikeholde transmisjonsnettet på en samfunnsøkonomisk rasjonell måte. Statnett har monopol på å eie og drive transmisjonsnettet i Norge. Selskapet har ansvar for at det til enhver tid er momentan balanse mellom produksjon og forbruk av elektrisk kraft i Norge.

Statnetts inntekter reguleres av RME, som årlig fastsetter en tillatt inntekt. Tillatt inntekt skal over tid dekke kostnadene ved drift og vedlikehold av nettet, samt gi en rimelig avkastning på investert kapital gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet.

Kap. 5680 Statnett SF

Vedrørende 2022

Ved Stortingets vedtak 17. juni 2022 ble post 85 redusert med 238 mill. kroner, jf. Prop. 115 S (2021–2022) og Innst. 450 S (2021–2022).

Post 85 Utbytte

Det er lagt til grunn en utbyttepolitikk på 50 prosent. For regnskapsåret 2022 vil et utbytte på 50 prosent av resultat etter skatt, justert for endring i mer-/mindreinntekt utgjøre 882 mill. kroner basert på siste resultatanslag (1 763 mill. kroner). Endelig vedtak om utbytte fastsettes på foretaksmøte våren 2023 basert på faktisk resultat for 2022.

Programkategori 18.30 Klima, industri og teknologi

Utviklingstrekk

Energinæringene – petroleum og fornybar kraft – er og har i mange tiår vært Norges største næringer. Næringene har siden starten av forrige århundre skapt store, positive ringvirkninger i form av sysselsetting, industribygging og vekst over hele landet. I tillegg har dette bidratt til vår egen forsyningssikkerhet for energi.

Klimaendringene og den geopolitiske situasjonen i verden, og særlig i Europa, påvirker energinæringene i stor grad. I lys av Russlands militære invasjon av Ukraina, har mange land større oppmerksomhet på energisikkerhet enn før.

Klima- og energipolitikken henger tett sammen. Norge meldte i februar 2020 inn et forsterket klimamål under Parisavtalen. Det innebærer at Norge forplikter seg til å redusere utslippene av klimagasser med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent i 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Klimamålet er nedfelt i klimaloven og skal oppnås i samarbeid med EU. Som et delmål på veien mot netto nullutslipp og lavutslippssamfunnet, har regjeringen også satt et omstillingsmål for hele økonomien i 2030. Dette er formulert i regjeringsplattformen som et mål om å kutte norske utslipp med 55 prosent sammenlignet med 1990. Regjeringens mål om å omstille både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor innebærer et mål om at hele det norske næringslivet skal omstille seg i retning lavutslippssamfunnet. Omstillingsmålet er nærmere omtalt i Meld. St. 2 (2021–2022) Revidert nasjonalbudsjett 2022.

Norge står ikke alene om å skulle kutte betydelig utslipp på kort tid. Mange land etterspør grønne løsninger som kan bidra til lavere klimagassutslipp. For å nå målet om klimanøytralitet i 2050, har EU forpliktet seg til reduksjon av klimagassutslipp med minst 55 prosent sammenlignet med 1990-nivå, innen 2030. En rekke strategier og virkemidler har blitt utarbeidet for dette formålet under overbygningen Europas grønne giv. Europakommisjonen har lagt fram flere «Klar for 55»-pakker som skal bidra til at EU når sine mål om utslippsreduksjoner. I etterkant av Russlands invasjon av Ukraina la Europakommisjonen fram meldingen «REPowerEU» som har som mål å øke forsyningssikkerheten i EU gjennom å redusere avhengigheten av russisk gass så tidlig som mulig. Norge har et tett samarbeid med EU, medlemsland i EU og Storbritannia innen energi. Utviklingen i EU, medlemslandene og Storbritannia er et sentralt bakteppe for utviklingen av nye og eksisterende energinæringer i Norge.

Norge har gode forutsetninger for å lykkes i omstillingen til lavutslippsamfunnet. Vi har industriell, teknologisk og vitenskapelig kompetanse, store fornybarressurser og infrastruktur og erfaring fra produksjon og fordeling av energi gjennom mange tiår. Dette gir Norge og norske aktører et godt utgangspunkt.

Staten bidrar betydelig for å legge til rette for nye næringer, blant annet gjennom direktestøtte til demonstrasjonsprosjekter og et bredt virkemiddelapparat som bidrar med lån, garantier, og egenkapital, og støtte til forskning og teknologiutvikling, internasjonalisering mv.

Etter investeringsbeslutningen i Langskip er det økende interesse for CO₂-fangst og -lagring både blant norske aktører og i landene rundt oss. Mange aktører har også store ambisjoner for utvikling av havvind i Norge. Mange selskaper er i utviklingsfasen med prosjekter for produksjon, distribusjon og bruk av hydrogen både med utgangspunkt i hydrogen produsert med elektrolyse av vann fra fornybar kraft (grønt hydrogen) og hydrogen produsert gjennom reformering av naturgass med fangst og lagring av CO₂ (blått hydrogen). Brorparten av prosjektene mottar støtte fra staten.

Virkemiddelapparatet innen forskning, teknologiutvikling og demonstrasjon er tett knyttet sammen med øvrige virkemiddel som skal bidra til nærings- og teknologiutvikling. I tillegg kommer brede, teknologinøytrale og sektorovergripende virkemiddel som CO₂-avgift.

Nye næringer basert på energiressursene

I juni 2022 la regjeringen fram et veikart for arbeidet med grønt industriløft. Veikartet ser ulike politikkområder i sammenheng. Tilgang på fornybar kraft til en konkurransedyktig pris er en av flere forutsetninger for lønnsomheten til flere klimatiltak i eksisterende industri og etablering av potensielt nye næringer. Tilgang på naturgass er en av flere forutsetninger for produksjon av blått hydrogen og ammoniakk. Kompetanse fra petroleumsvirksomheten kan være nødvendig for å utvikle CO₂-lagring på norsk kontinentalsokkel. Kompetanse og kapasitet fra eksisterende næringer kan dermed bidra til det grønne industriløftet og utviklingen av nye næringer. Målet er at det grønne industriløftet skal bidra til å skape verdier og lønnsomme og attraktive jobber i hele landet, øke de grønne investeringene, styrke eksporten og kutte klimagassutslipp.

Europa har i dag en installert kapasitet på 25 GW fra havvind. EU har satt som mål at unionen innen 2050 skal ha en installert kapasitet på minst 300 GW havvind. Potensialet for fornybar energiproduksjon er stort i de norske havområdene, med svært gode vindforhold. Samtidig består store deler av norsk kontinentalsokkel av områder med store havdyp som egner seg for flytende havvind. Flytende havvind kan bli viktig for Norge. Verdens største flytende havvindpark, Hywind Tampen, ferdigstilles høsten 2022, og vil levere kraft til Snorre- og Gullfaksplattformene. Enova bidrar med 2,3 mrd. kroner i direktestøtte til prosjektet. Flytende havvind er langt mer kostbart enn bunnfast teknologi. Fortsatt teknologimodning og oppskalering vil være viktig for å oppnå kostnadsreduksjoner i årene som kommer. Med utlysning og tildeling av areal i de åpnede områdene på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II, nås en viktig milepæl i arbeidet med havvind på norsk sokkel. På lenger sikt vil produksjon av fornybar kraft fra havvind kunne kobles mot produksjon av hydrogen og det er flere aktører som vurderer og planlegger slik produksjon.

Hydrogen er en energibærer med betydelig potensial til å redusere utslipp fra en rekke sektorer. Hydrogen kan særlig spille en rolle der hvor direkte elektrifisering, batterier eller annen nullutslippsteknologi ikke er egnet, noe som i dag først og fremst gjelder industrien og transportsektoren. Det er stor usikkerhet om og eventuelt når et hydrogenmarked vil oppnå en størrelse av betydning, og i hvilke sektorer hydrogen eventuelt vil vinne fram. Det finnes i dag mange hydrogenprosjekter over hele landet som planlegger å produsere, distribuere og bruke hydrogen produsert med lave eller ingen utslipp. De fleste er i startfasen, og har mottatt støtte fra staten gjennom ulike ordninger. For å bidra til å utvikle et marked og en helhetlig verdikjede for hydrogen, bidrar staten i dag gjennom en lang rekke virkemidler, blant annet gjennom støtte til forskning, teknologiutvikling og demonstrasjon, støtte til etablering av knutepunkter og infrastruktur og gjennom krav i offentlige anskaffelser.

Enova støtter pilot- og demonstrasjonsprosjekter i hele verdikjeden for hydrogen, samt infrastruktur, og tidlig markedsintroduksjon når det blir aktuelt. I desember 2021 ga Enova tilsagn om støtte på over 1 mrd. kroner til tre prosjekter som på hver sin måte bidrar til teknologiutvikling og demonstrasjon innen produksjon og bruk av hydrogen til industrielle formål. I juni 2022 annonserte Enova at de vil støtte hydrogenprosjekter i maritim sektor med 1 120 mill. kroner, hvorav 669 mill. kroner til etablering av fem knutepunkter for produksjon og distribusjon av fornybart hydrogen langs norskekysten og 451 mill. kroner til sju hydrogen- og ammoniakkdrevne fartøy.

CO₂-håndtering omfatter fangst, transport, bruk og lagring av CO₂ som et tiltak for å redusere utslipp av klimagassen CO₂. Norge har to CO₂-håndteringsprosjekter i drift i petroleumssektoren, Sleipner og Snøhvit, og ett fullskala demonstrasjonsprosjekt i industrien under bygging, Langskip. Staten bidrar betydelig til arbeidet med CO₂-håndtering gjennom en rekke tiltak og virkemidler som er beskrevet blant annet i Meld. St. 33 (2019–2020) Langskip – fangst og lagring av CO₂ og i Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser. Flere norske og europeiske industribedrifter og aktører i avfallsbransjen har startet arbeidet med å utrede CO₂-håndtering på sine anlegg, og interessen fra aktører som ønsker å utvikle lagringsareal på sokkelen er økende.

Langskip er en sentral del av Norges bidrag til å utvikle nødvendige klimateknologier. Prosjektet legger til rette for læring knyttet til regulering og stimulering av CO₂-håndteringsaktiviteter til etterfølgende prosjekter i Europa og verden. Det vil bare lykkes dersom etterfølgende prosjekter bruker infrastrukturen og læringen som kommer ut av prosjektet. Langskip skal også legge til rette for gevinster i form av nye muligheter knyttet til CO₂-håndtering og næringsutvikling for leverandørene i Norge, Europa og verden. Med utgangspunkt i infrastrukturen og modellen Langskip baserer seg på, kan eventuelle etterfølgende prosjekter videreutvikle sine forretningsmodeller. 29. august inngikk Yara i Nederland den første kommersielle avtalen med Northern Lights om CO₂-lagring på norsk sokkel.

Langskip består av CO₂-fangstprosjekter på sementfabrikken til Norcem i Brevik og på avfallsforbrenningsanlegget til Hafslund Oslo Celsio på Klemetsrud i Oslo, og transport og lagring av CO₂ på kontinentalsokkelen ved Northern Lights, et samarbeid mellom Equinor, TotalEnergies og Shell. Norske myndigheter legger også til rette for samfunnsøkonomisk lagring av CO₂ på norsk sokkel. Selskaper som har den nødvendige kompetansen og som har modnet fram industrielt gode og lønnsomme prosjekter vil kunne søke om en tillatelse tilpasset virksomhetens behov. Det er per nå tildelt en utnyttelsestillatelse (Northern Lights) og to letetillatelser (Equinor i Nordsjøen på området Smeaheia ved Troll og Equinor, Horisont og Shell i Barentshavet på Polaris).

Det skjer også mye studiearbeid for å vurdere hvordan utslippskilder og mulige lagringslokasjoner i Europa kan kobles sammen. 29. juni 2022 offentliggjorde Equinor og Fluxys et mulig prosjekt for transport av CO₂ fra Belgia til lagring på norsk sokkel. 30. august 2022 offentliggjorde Equinor og Wintershall et samarbeid om tekniske og kommersielle løsninger for utvikling av en verdikjede for CO₂-fangst og -lagring, herunder en transportløsning for CO₂ fra Tyskland til lagring på norsk sokkel. I februar 2022 ble det signert en felleserklæring hvor Norge og Tyskland skal intensivere samarbeidet blant annet knyttet til industri og energi. Hydrogen er et viktig tema i erklæringen som blant annet sier at det skal gjennomføres en mulighetsstudie på transport av hydrogen fra Norge til Tyskland.

CLIMIT har i 2022 fått i oppdrag å utrede CO₂-fangst ved avfallsforbrenningsanleggene i Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Tromsø og Fredrikstad. Gassnova skal kartlegge muligheter og tiltak for bruk av CO₂ i industriell produksjon som klimatiltak, og CO₂-håndtering på avfallsforbrenningsanlegg.

Energinæringene – eksport, forskning og utvikling

Norge har i mange år brukt betydelige offentlige ressurser for å utvikle ny kunnskap, ny teknologi og nye løsninger for å legge til rette for økt verdiskaping og å redusere klimagassutslipp fra energi- og petroleumsvirksomheten. Studiene «Effekter av energiforskningen» og «Effekter av Forskningsrådets målrettede aktiviteter innen petroleum», gjennomført av henholdsvis Rystad Energy og Impello Management i 2018 og 2020, viser tydelig at satsingen har gitt betydelige resultater. Forskningsinnsatsen og teknologiutviklingen skal blant annet bidra til økt fornybar energiproduksjon og å erstatte fossil energi med fornybare energikilder og energibærere. Videre skal forskningen og teknologiutviklingen bidra til å redusere klimagassutslippene fra produksjon og bruk av fossile energikilder. Mer enn 50 prosent av forskningsporteføljen innenfor petroleum består av prosjekter som har økt energieffektivitet og lavutslippsløsninger som prioriterte mål. Forskning og utvikling på energieffektivisering er også viktig for å redusere kraftbehovet og derigjennom bedre kraftbalansen.

Gjennom den langsiktige og omfattende satsingen på energi og petroleum i Norge, er det bygget opp sterke forsknings- og teknologimiljøer som har vist seg svært konkurransedyktige internasjonalt. Norske aktører har oppnådd gode resultatene innenfor energidelen av Horisont 2020 og så langt i Horisont Europa.

Offentlig støtte til forskning og teknologiutvikling skal bidra til økt verdiskaping fra utnyttelsen av våre energi- og petroleumsressurser, styrking av etablert næringsvirksomhet og utvikling av ny virksomhet, å utvikle og ta i bruk nye lavutslippsteknologier og å bidra til at forskningsmiljøene og industrien videreutvikler sin kompetanse og internasjonale konkurranseevne.

Norge har i flere tiår vært en stor eksportør av varer og tjenester fra energinæringene, hvor vi har viktige konkurransefortrinn. Gjennom pandemien de siste årene har internasjonal omsetning og eksport fra den norske leverandørindustrien til petroleumssektoren vært stabilt høyt, og med minst like høy internasjonal markedsandel som før pandemien, noe som viser at næringen har beholdt sin konkurransekraft. Innen fornybar energi har det vært en positiv utvikling med en viss vekst, hvor særlig havvindsegmentet har økt sin internasjonale omsetning og eksport.

Den globale veksten innen fornybar energi, særlig sol og vindkraft både til lands og til havs, har i stor grad vært drevet av klimahensyn, men i senere tid også aktualisert gjennom større bevissthet om energisikkerhet. Denne utviklingen har gitt nye, store markeder hvor den norske energinæringen kan konkurrere.

Norge kan bygge opp nye eksportnæringer, gjennom blant annet teknologioverføring fra petroleumssektoren. Utviklingen de senere årene viser at Norge har gode muligheter for å bli leverandør av nye løsninger i fremvoksende næringer, og i et energisystem i stadig raskere endring. Denne utviklingen er noe av bakgrunnen for regjeringens eksportambisjoner, implementert gjennom blant annet satsingen «Hele Norge eksporterer» og opprettelsen av Nasjonalt eksportråd.

Hovedmål innenfor klima, industri og teknologi

I Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid, ble regjeringens ambisjoner og prioriteringer i energipolitikken tydeliggjort, i en krevende tid med stor uro i energimarkedene. Regjeringen legger til rette for nye næringer som havvind, hydrogen og CO₂-fangst og -lagring som en del av omstillingen av økonomien.

Nye næringer basert på energiressursene

Regjeringen vil legge til rette for et grønt industriløft som bidrar til å skape verdier og lønnsomme og attraktive jobber i hele landet, øke de grønne investeringene, styrke eksporten og kutte klimagassutslipp. I veikartet for grønt industriløft som ble presentert i juni 2022 peker regjeringen særlig på syv innsatsområder; hydrogen, havvind, CO₂-håndtering, batterier, bionæringen, prosessindustrien og maritim industri. Olje- og energidepartementet har et særlig ansvar for arbeidet med havvind, CO₂-håndtering og hydrogen.

Regjeringen vil legge til rette for at Norge skal bidra aktivt til, og dra nytte av, den globale energiomstillingen som er nødvendig for at klimamålene skal nås.

Regjeringens mål for havvindsatsingen er industriutvikling, tilrettelegging for innovasjon og teknologiutvikling, samt at havvind skal bidra til økt utslippsfri kraftproduksjon i Norge. Regjeringen har våren 2022 satt en ambisjon om å tildele arealer med potensial for 30 GW havvindproduksjon på norsk sokkel innen 2040. Til sammenligning er samlet installert kapasitet i det norske kraftsystemet i dag om lag 38 GW.

De første arealene for havvind i Norge vil etter planen bli utlyst i første kvartal 2023 og tildelt i løpet av samme år. Regjeringen planlegger neste runde med tildeling av areal til havvind i 2025 som en større runde, og har gitt NVE i oppdrag å identifisere nye områder for havvindproduksjon.

Regjeringen vil fortsette å bidra til utvikling av teknologi for fangst, transport og lagring av CO₂. Det overordnede målet er å bidra til at CO₂-håndtering blir et kostnadseffektivt tiltak i arbeidet mot globale klimaendringer. Dette omfatter forskning, utvikling, demonstrasjon og fullskala demonstrasjonsprosjektet i industrien, Langskip. For å nå målet pågår det et omfattende arbeid for å fremme CO₂-håndtering internasjonalt.

Regjeringen vil fortsette arbeidet med å fremme CO₂-håndtering som et viktig bidrag til å nå temperaturmålet i Parisavtalen, herunder gjennom arbeidet med grønt industriløft. Regjeringen vil legge til rette for kommersiell CO₂-lagring på norsk sokkel. Selskaper som har konkrete, industrielle planer som medfører et lagringsbehov kan søke Olje- og energidepartementet om tildeling av lagringsareal.

Hydrogen er en energibærer som har betydelig potensial til å bidra til å redusere klimagassutslipp for en rekke sektorer i samfunnet. Regjeringen vil bidra til å bygge en sammenhengende verdikjede for hydrogen produsert med lave eller ingen utslipp, der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt. Det er allerede etablert et virkemiddelapparat som bidrar til denne utviklingen.

Regjeringen stiller seg bak veikartet for hydrogen slik det ble presentert i Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, men vil i tillegg, for å bidra til å redusere norske klimagassutslipp, ha en ambisjon om å legge til rette for produksjon av hydrogen med lave eller ingen utslipp for å dekke den nasjonale etterspørselen. Dette gjelder både for hydrogen produsert med elektrolyse av vann fra fornybar kraft (grønt hydrogen) og fra naturgass eller andre fossile kilder med CO₂-håndtering (blått hydrogen).

Regjeringen vil også legge til rette for etablering av samfunnsøkonomisk lønnsom produksjon av blått hydrogen blant annet gjennom Gassco sin arkitektfunksjon, ved å tildele areal for CO₂-lagring etter lagringsforskriften til interessenter med lagringsbehov, og behandle relevante søknader om utbygginger under lagringsforskriften raskt og effektivt.

I tillegg vil regjeringen bidra i utviklingen av et marked for hydrogen i Europa, blant annet gjennom å delta i relevante samarbeidsfora og -programmer for hydrogen, regelverksutforming for hydrogen i Europa som EØS-land, forskningssamarbeid, bilateralt samarbeid med relevante land og gjennom å skape et nasjonalt marked for hydrogen.

Energinæringene – eksport, forskning og utvikling

Forskning, teknologiutvikling og demonstrasjon skal bidra til økt verdiskaping og sikker, kostnadseffektiv og bærekraftig utnyttelse av energi- og petroleumsressursene i et lavutslippssamfunn.

Regjeringen vil fortsette å satse på energi- og petroleumsforskning blant annet for å kunne nå målene om reduserte klimagassutslipp i Norge innen 2030 og nullutslipp i 2050, og nå målene for omstilling, nye grønne næringer og økte eksportinntekter. Videre skal satsingen på petroleumsforskning bidra til å videreutvikle næringene og gjøre dem lønnsomme også i framtiden.

Forskningsinnsatsen og teknologiutviklingen har følgende delmål:

• bidra til langsiktig kunnskaps- og teknologiutvikling

• fremme konkurransedyktighet og økt verdiskaping i energi- og petroleumsnæringene i Norge

• bidra med teknologi og løsninger som legger til rette for et lavutslippssamfunn innen 2050

Forskningsinnsatsen og teknologiutviklingen skal ha forutsigbare rammevilkår og være langsiktig, og samtidig tilpasningsdyktig til nye behov og endringer i samfunnet. Offentlig støtte skal forsterke og utløse økt aktivitet i næringenes egen satsing på FoU. Midlene skal gå til prosjekter med samfunnsøkonomisk nytte som ikke ville blitt realisert, eller blitt realisert i et mindre omfang, uten støtte.

Regjeringen vil som del av eksportløftet vurdere tiltak som kan bidra til å nå målet om å øke eksporten utenom olje og gass.

Et godt samarbeid på tvers av virkemiddelaktørene er nødvendig. Det er også sentralt at næringslivet selv fortsetter å bidra betydelig. Dette skal bidra til at innsatsen gjøres ut fra næringslivets samlede markedsprioriteringer.

Olje- og energidepartementets mål og oppgaver

Olje- og energidepartementet skal legge til rette for en samordnet og helhetlig klima-, industri- og teknologipolitikk for energi og petroleum. Virkemidlene departementet finansierer i dette arbeidet retter seg i første rekke mot forskning og teknologiutvikling, CO₂-håndtering, tilrettelegging for havvind, hydrogen og internasjonalisering. Innsatsen skal bidra til å videreutvikle og styrke energi- og petroleumsnæringenes kompetanse og konkurransekraft.

Havvind

Departementet vil i 2023 arbeide med å følge opp politikken for vindkraft til havs, jf. Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser og regjeringens ambisjon om innen 2040 å tildele areal som kan muliggjøre 30 GW havvind på norsk sokkel.

Departementet vil følge opp regjeringens mål om at satsningen på havvind skal bidra til industriutvikling, tilrettelegging for innovasjon og teknologiutvikling og bidra til økt utslippsfri kraftproduksjon i Norge.

Departementet vil fortsette forberedelsene til arealtildeling innenfor de åpnede områdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. Dette innebærer blant annet å utvikle den spesifikke auksjonsmodellen for Sørlige Nordsjø II og utarbeide kriterier som skal brukes i tildelingen av areal på Utsira Nord. Utlysning og tildeling av areal på Utsira Nord og første fase av Sørlige Nordsjø II planlegges gjennomført i 2023.

Departementet vil arbeide videre med avklaringer rundt bygging og eierskap av nettet til havs og hvordan nettet skal finansieres. Det arbeides også langs flere spor for å korte ned konsesjonsprosessen; det gjennomføres grunnundersøkelser av havbunnen i de åpnede områdene og det vurderes om selve myndighetsbehandlingen kan gjøres mer effektiv.

Departementet vil følge opp oppgaver og økte bevilgninger som foreslås til Norges vassdrags- og energidirektorat, Oljedirektoratet og Norges forskningsråd, samt styrking av departementets saksbehandlingskapasitet innenfor havvind.

Nordsjøsamarbeidet (NSEC) anses som en sentral arena for samarbeid om utvikling av havvind i Nordsjøbassenget. Departementet deltar aktivt i dette arbeidet, både i arbeidsgrupper og på ledernivå. Departementet har også dialog med andre lands myndigheter og EU om utvikling av havvind og bidrar til utvikling av rammer og regelverk for utvikling av havvind.

Departementet vil i samarbeid med NORWEP arbeide for å realisere potensialet for vekst innenfor havvindsegmentet når det gjelder internasjonal omsetning og eksport.

CO₂-håndtering

Olje- og energidepartementet skal legge til rette for utvikling av teknologi for fangst, transport og lagring eller alternativ bruk av CO₂ som reduserer utslippene av klimagasser og som gir bred utbredelse av CO₂-håndtering internasjonalt.

Departementet skal arbeide for å fremme fangst og lagring av CO₂ internasjonalt, sammen med utenrikstjenesten, andre berørte departementer, Norges forskningsråd og Gassnova. Departementet skal arbeide tett med EU og delta i internasjonalt samarbeid for å dele kunnskap om CO₂-håndtering og bidra til utviklingen av rammer og regelverk for fangst og lagring av CO₂.

For at det skal være mulig å importere CO₂ for lagring på norsk sokkel, kreves det etter London-protokollen en bilateral avtale mellom de berørte landene. Departementet prioriterer arbeidet med slike avtaler høyt, men er også avhengig av at arbeidet prioriteres i andre berørte land.

Departementet vil legge til rette for en effektiv og helhetlig regulering av CO₂-håndtering i Norge. Departementet vil effektivt, transparent og forutsigbart behandle søknader om lagringsareal fra kompetente, kommersielle aktører som ser lønnsomme forretningsmuligheter for CO₂-lagring på norsk kontinentalsokkel.

Departementet vil følge opp relevante FoU-aktiviteter og -satsinger i Norges forskningsråd og Gassnova.

Departementet har ansvaret for og følger opp avtalene med Norcem, Northern Lights6 og Hafslund Oslo Celsio, og arbeidet med å realisere gevinster fra prosjektene. Gassnova følger opp industriaktørenes prosjektstyring av Langskip, herunder kostnads- og risikostyring, og arbeidet med gevinstrealisering for Langskip i samarbeid med industriaktørene.

Departementet leder sammen med USA, Storbritannia og Saudi-Arabia CO₂-håndteringsinitiativet under Clean Energy Ministerial (CEM). Et sentralt formål med initiativet er å styrke samarbeidet mellom offentlige myndigheter, industri og finanssektoren. Initiativet er samtidig en plattform for kunnskapsdeling, samt målrettet kommunikasjon om CO₂-fangst, -bruk og -lagring globalt. Departementet deltar også i North Sea Basin Task Force som arbeider for felles prinsipper for sikker transport og lagring av CO₂ i Nordsjøbassenget og består av myndigheter og industri fra Norge, Storbritannia, Nederland, Tyskland og Flandern.

Hydrogen

Olje- og energidepartementet skal følge opp regjeringens satsing på hydrogen som beskrevet i Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser. Det innebærer nær kontakt med et bredt virkemiddelapparat. Regjeringen ønsker et bedre faglig underlag for hvordan staten kan bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede for hydrogen produsert med lave eller ingen utslipp, der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt. Departementet har derfor igangsatt en ekstern utredning av hvordan staten kan bidra til å bygge opp en slik verdikjede.

Som et ledd i den norske satsingen på hydrogen, vil departementet delta i og følge utviklingen innenfor relevante internasjonale samarbeidsfora og -avtaler for hydrogen, både innenfor Nordisk Ministerråd, på EU-arenaen, i multinasjonale avtaler som International Partnership for Hydrogen and Fuel Cells in the Economy (IPHE) og Mission Innovation, og samarbeid med relevante land.

Forskning og teknologiutvikling

Olje- og energidepartementet er det tredje største bevilgende sektordepartementet til Norges forskningsråd. Departementet vil i forvaltningen av midlene til Forskningsrådet følge opp Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for høyere utdanning (2023–2032) som regjeringen legger frem samtidig med budsjettproposisjonen for 2023. Langtidsplanen inneholder tre mål og seks prioriterte områder for tiårsperioden, jf. Prop. 1 S (2022–2023) for Kunnskapsdepartementet.

Departementet vil videreføre etablert forvaltning av FoU-bevilgningene gjennom Norges forskningsråd og Gassnova SF. Departementet deltar i program- og porteføljestyrene der konkurranseutsetting av forskningsmidler står sentralt.

FoU-strategiene OG21 og Energi21 gir et godt og omforent grunnlag for en helhetlig og langsiktig prioritering av satsingen innenfor energi- og petroleumsforskning. Departementet vil følge arbeidet i de departementsoppnevnte styrene for OG21 og Energi21 og gjennom tildelingsbrev påse at prioriteringene i strategiene blir ivaretatt gjennom Norges forskningsråds og Gassnovas virksomhet.

Departementet vil følge aktiviteten ved forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) og petroleum (PETROSENTER). Dette er konsentrerte og langsiktige satsinger på nye energi- og petroleumsteknologier, der forskning og teknologiutvikling skjer i et tett samarbeid mellom forskningsmiljøer, næringsliv og forvaltning. Åtte av dagens teknologiske FMEer har varighet til 2024. I 2023 vil departementet ha særlig oppmerksomhet på Forskningsrådets arbeid med å forberede utlysning av nye teknologiske FMEer.

Departementet er engasjert i en rekke internasjonale samarbeidsfora rettet mot energi- og petroleumsforskning. Departementet er opptatt av at de norske energiaktørene lykkes med sin deltakelse i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Europa (2021–2027). Departementet legger til rette for dette gjennom deltakelse i relevante komitéer og møteplasser nasjonalt og i EU, inklusive styringsgruppen for SET-planen (EU Strategic Energy Technology Plan). Departementet finansierer også virkemidler i Norges forskningsråd som skal styrke deltakelsen i og påvirke innretningen av EUs forsknings- og innovasjonssatsing i tråd med norske interesser. Sentrale internasjonale samarbeidsarenaer for FoU der departementet deltar omfatter også Det internasjonale energibyrået (IEA), Mission Innovation og Nordisk Energiforskning samt bilateralt samarbeid med USA og Brasil.

Næringsutvikling og internasjonalisering

Arbeidet med næringsutvikling og internasjonalisering støtter industriens utvikling av konkurransekraften nasjonalt og internasjonalt. Norske bedrifter har gode forutsetninger for å ta del i raskt voksende globale markeder for lavutslippsløsninger, blant annet gjennom teknologioverføring mellom næringer fordi vi har høy grad av digitalisering, stor grad av næringsrettet forskning og et fleksibelt næringsliv med høy kompetanse.

Offentlig støtte for næringsfremme internasjonalt skal bidra til at norske bedrifter samlet sett lykkes i internasjonale markeder og bidra til å diversifisere norsk eksport. Dette er viktig for sysselsetting og verdiskaping over hele landet. Olje- og energidepartementet følger opp energinæringene i dette arbeidet, og deltar i regjeringens eksportsatsing sammen med NORWEP og øvrige virkemiddelaktører.

Departementet arbeider for verdiskaping, sysselsetting og kompetanse på et høyt nivå i petroleums- og energinæringene gjennom å bidra til finansieringen av et faglig sterkt og relevant virkemiddelapparat samt næringsrettet forskning. Departementet skal fortsatt bidra til å styrke petroleums- og energinæringenes konkurransekraft både i hjemmemarkedet og internasjonalt, herunder å videreføre arbeidet med internasjonalisering av de norskbaserte petroleums- og energinæringene gjennom støtte til NORWEP. Departementet vil i tillegg arbeide for å realisere potensialet for omstilling og kompetanseoverføring gjennom et tettere samspill mellom petroleums-, fornybar- og maritime næringer. Målet er å øke konkurransekraften internasjonalt og øke eksporten fra disse næringene.

Det er nødvendig med en målrettet bruk av de samlede ressursene i det norske virkemiddelapparatet på myndighetsnivå, blant annet gjennom tett samarbeid med aktører innenfor Team Norway og samarbeid med Nasjonalt Eksportråd.

Olje- og energidepartementets resultatrapport for 2021

Havvind

Arbeidet med havvind ble styrket i 2021 gjennom økte ressurser i departementet. Departementet har arbeidet med å tilrettelegge for utvikling av vindkraft til havs med utgangspunkt i områdene som ble åpnet i 2020. Departementet utarbeidet og gjennomførte offentlig høring av forslag til endringer i havenergilova og havenergiforskriften og veileder for arealtildeling, konsesjonsprosess og søknader for vindkraft til havs. Departementet opprettet et samarbeidsforum for havvind.

CO₂-håndtering

Departementet fulgte opp regjeringens strategi for arbeidet med CO₂-håndtering. I første kvartal 2021 ble det, som del av Langskip, inngått tilskuddsavtaler med Norcem og Northern Lights for bygging og drift. I desember 2021 rapporterte Norcem og Northern Lights at prosjektene var henholdsvis 20 og 30 prosent ferdigstilt. Se kap. 1850, post 72 for nærmere omtale av Langskip, og resultatrapport for 2021.

Departementet ivaretok eieroppfølgingen av Gassnova SF, herunder oppfølging av statens eierinteresser i Teknologisenter Mongstad. Driftsavtalen mellom staten og de industrielle eierne varer ut 2023.

Olje- og energidepartementet arbeider sammen med berørte departementer og utenriksapparatet for å fremme fangst og lagring av CO₂ internasjonalt. Eksport og import av CO₂ krever at de berørte landene inngår en bilateral avtale, eller arrangement, i tråd med kravene i Londonprotokollen. I 2021 har departementet arbeidet med å legge til rette for å regulere import av CO₂ for permanent geologisk lagring i Norge.

I 2021 inngikk Norge og Nederland en intensjonsavtale om fremtidig energisamarbeid rundt Nordsjøbassenget og om å inngå en bilateral avtale om import/eksport av CO₂ mellom Norge og Nederland. Departementet hadde løpende kontakt med myndigheter i relevante land om etablering av slike avtaler.

Norge samarbeider tett med EU og deltar i en rekke fora og arbeidsgrupper om CO₂-håndtering, transport og lagring. I 2021 har departementet bidratt med innspill til forslag under EU-kommisjonens satsing på Europas grønne giv «European Green Deal».

Departementet ledet myndighetsgruppen for Zero Emission Platform, en teknologi- og innovasjonsplattform under SET-planen. Videre har departementet sittet i ekspertgruppa for Innovasjonsfondet, som er EUs støtteordning for innovativ klimateknologi. Fondet finansieres gjennom salg av kvoter i Det europeiske kvotesystemet, og skal støtte demonstrasjon av innovativ teknologi for å unngå klimagassutslipp, herunder CO₂-håndtering. Departementet har bidratt aktivt i utformingen av reglene for tildeling av støtte.

Hydrogen

I 2021 ble et veikart for hydrogen presentert i Meld. St. 36 (2020–2021). Regjeringen stilte seg bak veikartet i Meld. St. 11 (2021–2022) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser. Olje- og energidepartementet har i samarbeid med berørte departementer og virkemiddelapparatet, jobbet med oppfølging av veikartet. Norge, ved Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet, knyttet seg til flere internasjonale initiativer relevant for hydrogen i 2021, inkludert Clean Hydrogen Mission og Zero Emission Shipping Mission under Mission Innovation og Clean Hydrogen Joint Undertaking. Departementet deltok også i relevante initiativer som International Partnership for Hydrogen in the Economy (IPHE), Hydrogen Initiative under Clean Energy Ministerial, Hydrogen Energy Ministerial, IPCEI Hydrogen og European Clean Hydrogen Alliance.

Forskning og teknologiutvikling

Olje- og energidepartementet har arbeidet for å styrke kompetansen og innovasjonsevnen innenfor energi- og petroleumssektorene. Det har vært et tett samarbeid med Norges forskningsråd i dette arbeidet.

Arbeidet i FoU-strategiene OG21 og Energi21 ble fulgt opp av departementet, blant annet gjennom observatørrollen i de departementsoppnevnte strategistyrene. Begge styrene fortsatte i 2021 arbeidet med å revidere strategiene. OG21 lanserte sin nye strategi på OG21-forum i november 2021. Energi21 la frem sin nye strategi i juni 2022. Departementet har bidratt til å gjøre OG21 og Energi21 sine anbefalinger og prioriteringer kjent i relevante sammenhenger.

Departementet har deltatt som observatør i Norges forskningsråds porteføljestyrer. I tillegg har departementet fulgt utviklingen i de tre forskningssentrene for petroleum (PETROSENTER), og aktiviteten i de elleve forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME). Det nye FMEet på vindkraft, NorthWind, hadde sitt første full driftsår i 2021.

Departementet har deltatt som observatør i programstyret for CLIMIT, som er oppnevnt av olje- og energiministeren. CLIMIT er Norges forskningsråds og Gassnovas felles program for forskning, utvikling og demonstrasjon av CO₂-håndteringsteknologier.

Departementet har deltatt i internasjonale fora for FoU-samarbeid innenfor energi- og petroleumsområdet, hovedsakelig innenfor EU-samarbeidet, IEA og i Nordisk energiforskning. På EU-arenaen har departementet engasjert seg i arbeidet i EUs Strategic Energy Technology Plan (SET-planen), i første rekke gjennom deltakelse i styringsgruppen og den underliggende arbeidsgruppen for CO₂-håndtering. Norge, ved Olje- og energidepartementet, leder arbeidsgruppen sammen med Nederland.

Departementet har også deltatt i programkomiteen for Klima, energi og mobilitet i EUs nye forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Europa (2021–2027). I forbindelse med oppstarten av Horisont Europa, har departementet arbeidet sammen med Norges forskningsråd med å gi innspill til innretningen av det første arbeidsprogrammet i tråd med norske interesser. Blant annet er det arbeidet for å få større oppmerksomhet om forskning, utvikling og demonstrasjon av nye teknologier for CO₂-håndtering.

Innenfor IEA-samarbeidet, har departementet vært engasjert i de teknologisk rettede styringsgruppene i IEA og i samarbeidsprogrammet Gas and Oil Technologies Collaboration Programme. Departementet har også i 2021, sammen med Forskningsrådet, deltatt i oppfølgingen av Nordisk Energiforskning og av Mission Innovation (MI), et globalt samarbeidsinitiativ for å akselerere utbredelsen av nye energiteknologier, der det var et ministermøte i juni.

Pandemien har også i 2021 ført til at internasjonalt FoU-samarbeid har vært krevende, og generelt har aktivitetsnivået vært lavere enn normalt. Likevel har arbeidet med det bilaterale forsknings- og teknologisamarbeidet innen olje og gass mellom Brasil og Norge blitt videreført gjennom arbeid med felles utlysning av midler til forskningsprosjekter. Norske universiteter, forskningsinstitutter og norsk industri deltar i dette samarbeidet.

Pandemien preget også i 2021 arbeidet med internasjonalisering. Som et ledd i departementets kunnskapsinnhenting ble det derfor gjennomført en rekke digitale møter med ulike aktører innenfor petroleums- og energinæringene, herunder bedrifter, relevante interesseorganisasjoner, virkemiddelaktører og forskningsinstitutter. Departementet opprettholdt også kontakt med utenlandske aktører, herunder relevante myndigheter. Videre ble det også i 2021 gjennomført studier av internasjonal omsetning og sysselsetting i henholdsvis petroleumsnæringen og i fornybarnæringen. Dette ga viktig innsikt om hvordan næringene påvirkes av markedssituasjonen nasjonalt og internasjonalt, og om trendene fremover. Pandemien har gjort det særlig utfordrende å opprettholde en like høy aktivitet med å fremme norsk næringsliv i utlandet. Gjennom tett kontakt med sentrale virkemiddelaktører som NORWEP og norske bedrifter var det mulig å opprettholde en tilfredsstillende aktivitet og kunnskapsinnhenting. Departementet deltok aktivt i Team Norway, samt i arbeidet med regjeringens eksportsatsing.

Kap. 1850 Klima, industri og teknologi

Vedrørende 2022

Ved Stortingets vedtak 17. juni 2022 ble kap. 1830, post 51 og kap. 1840, post 70 redusert med henholdsvis 25 mill. kroner og 8 mill. kroner, mens kap. 1830, post 72 og kap. 1840, post 72 ble økt med henholdsvis 5 mill. kroner og 390 mill. kroner, jf. Prop. 115 S (2021–2022) og Innst. 450 S (2021–2022).

Post 50 Forskning og teknologiutvikling for fremtidens energisystem

Posten omfatter i hovedsak støtte til relevante programmer i Norges forskningsråd og Gassnova SF, samt bidrag til internasjonalt forsknings- og teknologisamarbeid.

Det foreslås en bevilgning på 993,5 mill. kroner, en reduksjon på 137 mill. kroner fra saldert budsjett 2022. Bevilgningene i 2021 og 2022 til FoU og særlig hydrogeninfrastruktur og knutepunktprosjekt har vært høye. Dette har ført til et høyt aktivitetsnivå og flere prosjekter som har startet opp og som vil videreføres i 2023. Behovet for nye prosjekter i 2023 antas derfor å være mindre. Nye prosjekter må i større grad finansieres gjennom omprioriteringer innenfor en lavere budsjettramme sammenlignet med saldert budsjett 2022.

Midler til drift av Norges forskningsrådets virksomhet og forskningsprogrammene bevilges over Kunnskapsdepartementets kap. 285 Norges forskningsråd, post 55 Virksomhetskostnader.

Figur 5.1 viser de mest sentrale virkemidlene innenfor petroleum, energi og CO₂-håndtering. Enova SF, som er underlagt Klima- og miljødepartementet, er tatt med for å illustrere hele innovasjonskjeden for energi- og klimateknologier.

Forstørr bilde

Kilde: Olje- og energidepartementet

Gjennom programmer og aktiviteter i Norges forskningsråd, Gassnova SF og Nordisk Energiforskning finansieres langsiktig strategisk forskning, anvendt forskning, teknologiutvikling, pilot- og demonstrasjonsprosjekter og samfunnsfaglig forskning innenfor energi, petroleum, CO₂-håndtering og hydrogen.

Konkurranseutsetting av forskningsmidlene i programmene er sentralt. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er en integrert del av forskningen, men blir i hovedsak finansiert over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett.

Mål og aktiviteter

Ny klimavennlig energiteknologi

Energi21 har sitt mandat fra Olje- og energidepartementet. Energi21 er Norges nasjonale strategi for forskning, utvikling og kommersialisering av ny klimavennlig energiteknologi. Målet er økt verdiskaping og effektiv ressursutnyttelse i energisektoren gjennom satsing på forskning og innovasjon. Energi21 gir råd og anbefalinger til departementet om innretning og prioritering av forsknings- og utviklingsinnsatsen som bør gjennomføres. Strategien skal bidra til et mer samordnet og økt engasjement i næringslivet knyttet til forskning, teknologiutvikling, demonstrasjon og kommersialisering av klimavennlig energiteknologi for hele energisektoren inkludert stasjonære formål og transport. Energi21 skal også være rettet mot kunnskapsoppbygging som kan gjøre Norge til en viktig leverandør av miljøvennlige energiløsninger, systemtjenester, kunnskap og teknologi internasjonalt.

Den nye strategien fra juni 2022 baserer seg på innspill fra nærmere 700 representanter fra næringsliv, forskning- og innovasjonsmiljøer og akademia.

Med utgangspunkt i visjonen «Videreutvikle Europas beste energisystem», peker Energi21 på tre hovedutfordringer som må løses for å oppnå strategiens visjon:

1. avkarbonisere transport og industri

2. sikker, konkurransedyktig og miljøvennlig energiforsyning

3. utvikle nye grønne industrier og marine energiteknologier

Strategien trekker frem åtte prioriterte satsingsområder; havvind, hydrogen, solenergi, CO₂-håndtering, batterier og vannkraft, samt satsingsområdene «Integrerte og effektive energisystemer» og «Energimarkeder og regulering» som løftes frem spesielt. Området «Integrerte og effektive energisystemer» er bærebjelken i samfunnets grønne omstilling. Det har stor betydning for fremtidig forsyningssikkerhet, integrasjon av klimavennlige løsninger og samfunnets verdiskaping samt bærekraftig energiforsyning. Satsingsområdet «Energimarkeder og regulering» omfatter problemstillinger innen samfunnsvitenskap, markedsdesign, juridisk tematikk og regulering.

Energi21s plassering i forsknings- og innovasjonssystemet under Olje- og energidepartementet er illustrert i figur 5.1. Med bakgrunn i energisystemets utvikling og økt sektorkobling er det behov for finansiering og virkemidler fra flere departementer til energiområdet.

Mer informasjon om programmene finnes på www.forskningsradet.no, www.gassnova.no og www.nordicenergy.org.

Mer informasjon om sentrene finnes på FME – Forskningssentre for miljøvennlig energi (forskningsradet.no).

Petroleum på vei mot et nullutslippssamfunn

OG21 har sitt mandat fra Olje- og energidepartementet. Formålet er å arbeide for en effektiv, sikker og miljøvennlig verdiskaping fra norske olje- og gassressurser. Dette skal skje gjennom et samordnet engasjement i petroleumsklyngen innenfor utdanning, forskning, teknologiutvikling, demonstrasjon og kommersialisering. OG21 skal inspirere til utvikling og bruk av ny og bedre kompetanse og teknologi tilpasset et energisystem i endring og målet om reduserte klimagassutslipp. OG21 samler oljeselskaper, universiteter, forskningsinstitutter, leverandører, myndigheter og offentlige organer i en nasjonal strategi for petroleumsteknologi i Norge.

OG21-strategien peker på åtte teknologiområder der forskning, teknologiutvikling og innovasjon er spesielt viktig. Dette inkluderer blant annet forbedret undergrunnsforståelse, kostnadseffektiv boring og nedstengning av brønner, energieffektivitet og kostnadseffektiv elektrifisering, karbonfangst og -lagring, digitalisering og sikkerhet og arbeidsmiljø. Strategien peker også på andre viktige teknologiområder hvor kompetansen fra petroleumsvirksomheten kan benyttes, slik som hydrogen og hydrogenbærere, flytende havvind og utvinning av havbunnsmineraler.

Norges forskningsråd har virkemidler som skal bidra til å følge opp OG21-strategien. Dette er illustrert i figur 5.1. Forskningsrådet skal rette sin innsats mot å utvikle sektoren i retning nullutslipp samtidig med nødvendige tiltak for en kostnadseffektiv utnyttelse av ressursene. Målet er en utslippsfri petroleumssektor i 2050 og i takt med at produksjonen faller å minimere statens direkte og indirekte inntektstap ved den økonomiske omstillingen av Norge.

Petroleumsforskningen finansiert gjennom Norges forskningsråd er særlig rettet mot leverandørindustrien, institutter og universiteter. Mer enn 50 prosent av petroleumsporteføljen består av prosjekter som har økt energieffektivitet og lavutslippsløsninger som prioriterte mål. Dessuten bidrar forskningen til økt ressursutnyttelse og fortsatt høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel, som sikrer fellesskapet inntekter, verdiskaping og arbeidsplasser. Bevilgningene til Forskningsrådet utløser også betydelig midler fra privat sektor, for eksempel leverandørindustrien og oljeselskapene, og bidrar til å øke forskningsinnsatsen fra norsk næringsliv.

Mer informasjon om programmene finnes på www.forskningsradet.no.

Internasjonalt forsknings- og teknologisamarbeid

Deltakelse i internasjonalt forsknings- og teknologisamarbeid på energi- og petroleumsområdet har høy prioritet og er et viktig supplement til den nasjonale forskningen. Norge deltar i samarbeidsaktiviteter i EU, gjennom det internasjonale energibyrået (IEA) og på nordisk nivå. Norge deltar også i bilateralt samarbeid med flere land samt i store multinasjonale samarbeidsfora.

Samarbeid på tvers av landegrenser er avgjørende, ikke bare for å kunne holde et høyt faglig nivå i norske forskningsmiljøer, men også av strategiske grunner for å etablere kontakter og allianser med andre land. Deltakelse i internasjonale prosjekter er kompetanseoppbyggende og gir både faglig og økonomisk drahjelp til å løse sentrale forskningsoppgaver. Samtidig er internasjonalt samarbeid et utstillingsvindu for norske teknologi- og kunnskapsleverandører.

Norges forskningsråd skal stimulere til internasjonalt forskningssamarbeid innenfor EU og med prioriterte samarbeidsland som USA og Canada gjennom ENERGIX og CLIMIT-FoU. FME-ene er også viktige kontaktpunkter for internasjonalt samarbeid generelt og bilateralt samarbeid spesielt. Gassnova skal bidra til utvikling av ny teknologi og tjenestekonsepter med kommersielt og internasjonalt potensial gjennom CLIMIT-Demo og gir blant annet støtte til internasjonale prosjekter innenfor CO₂-håndtering.

I petroleumsporteføljen har det vært en relativt lav andel prosjekter som finansieres av EUs rammeprogrammer. Denne andelen har imidlertid økt noe de siste årene, spesielt innenfor temaområdet reduksjon av klimagasser, energieffektivisering og miljø. EUs rammeprogram Horisont Europa åpner også for støtte til forskning- og utvikling på utvinning av mineraler på havbunnen. Departementet har som mål at norske forskningsinstitusjoner og norsk næringsliv i større grad utnytter mulighetene Horisont Europa gir på disse områdene.

For å stimulere til økt internasjonalt samarbeid har programmet PETROMAKS 2 gjennomført flere fellesutlysninger med panoramalandene7 Russland og Brasil. Samarbeidet med Russland er stoppet som følge av sanksjonene mot Russland. Samarbeidet med Brasil vil fortsette i 2023 og målet er å få til flere felles utlysninger.

Kartlegging av sjøfugl

Det foreslås å bevilge 13 mill. kroner til sjøfuglprogrammet SEAPOP (Seabird Population Management and Petroleum Operations) som skal gi bedre kunnskap om utbredelse, tilstand og utvikling av norske sjøfuglbestander i lys av menneskelig aktivitet i havområdene og kystsonen. Økningen på 10 mill. kroner fra saldert budsjett 2022 skal gå til supplerende undersøkelser gjennom langtidsovervåkingsprogrammet for sjøfugl i områder som er aktuelle for fornybar energiproduksjon til havs. Kartlegging av sjøfuglers arealbruk gjennom modulen SEATRACK (Seabird Tracking) er prioritert aktivitet.

Resultatrapport 2021

Samlet vurdering av måloppnåelse:

• Det ble i 2021 tildelt finansiering til hydrogenprosjekter for mer enn 200 mill. kroner fra ENERGIX, CLIMIT, PETROMAKS 2 og PILOT-E. I tillegg ble det tildelt 80 mill. kroner gjennom Grønn plattform. Porteføljen fordeler seg hovedsakelig på sluttbrukssegmentene maritim transport og industri. Dette er sektorer hvor hydrogen ses på som en aktuell løsning for videre avkarbonisering, og hvor det er behov for forskning og innovasjon langs hele verdikjeden.

• HEILO-samarbeidet ble etablert av Forskningsrådet og Enova i samarbeid med Innovasjon Norge og Gassnova. Samarbeidet skal bidra til bedre samkjøring og koordinering av aktiviteter på hydrogenområdet. Det vises til nærmere omtale i tabell 5.4.

• Evaluering av åtte FME-er viste svært gode resultater, se omtale under FME. Etablering av FME på vindenergi og utlysning av FME på hydrogen med stor interesse fra næringslivet.

• Ambisjonene innenfor hydrogenområdet er høye. Det er mobilisert veldig bra fra næringslivet til innovasjonsprosjekter og det er bred interesse innenfor forskningsinstitusjonene.

• Norske energiforskningsmiljøer oppnådde også i 2021 svært god returandel fra EUs rammeprogram og ligger i toppen i Norge.

• På CO₂-håndteringsområdet er det klare indikasjoner på at Langskip ikke hadde kunnet la seg realisere uten en langsiktig satsing på forskning gjennom CLIMIT og FME.

• Samarbeidet i virkemiddelapparatet er styrket gjennom nye utlysninger og en ny avtale om grønn omstilling.

• Utlysning og tildeling til to nye PETROSENTER ble gjennomført for å bidra til forsvarlig forvaltning av de norske petroleumsressursene.

• Videreført samarbeidet med Brasil ved å gjennomføre fellesutlysning og tildeling til tre nye prosjekter hos næringslivet.

• Det tverrgående samarbeidet i Forskningsrådet er fulgt opp med deltakelse i fellesutlysninger og gjennom samfinansiering av prosjekter med relevans for både petroleum, CO₂-håndtering og miljøvennlig energi.

• Økt andel prosjekter innenfor næringslivet innenfor både energi- og petroleumsporteføljen, med stor betydning for verdiskapingspotensialet for begge sektorer.

Ny klimavennlig energiteknologi

Forskningsrådets målrettede satsinger innen ny klimavennlig energiteknologi omfatter stort program for energi (ENERGIX), Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) og Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO₂-håndteringsteknologi (CLIMIT).

ENERGIX

I 2021 finansierte programmet 363 små og store pågående prosjekter med totalt 538 mill. kroner. Gjennom utlysningene i 2021 ble det totalt bevilget 545 mill. kroner til 83 nye prosjekter. Av dette gikk 325 mill. kroner til innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) hvor søker er en bedrift i samarbeid med en forskningsvirksomhet. Antall søknader til ENERGIX har ligget på omtrent samme nivå som i 2020.

Tre av seks prioriterte områder i Energi21s strategi for klimavennlig energiteknologi er innenfor fornybar energi; vannkraft, havvind og solkraft. Den samlede porteføljen i Forskningsrådet samsvarer godt med disse prioriteringene. ENERGIX sitt budsjett på fornybar energi i 2021 var i overkant av 150 mill. kroner.

En tydelig tendens de siste årene er at den relative satsingen på hydrogen og batterier/elektrifisering av transport har økt, mens andelene som går til CO₂-håndtering og fornybar energi er redusert.

Temaområdet batterier og elektrifisering av transport har sitt tyngdepunkt innenfor produksjon, lading, bruk og gjenvinning av batterier og sikkerhet. Porteføljen spenner bredt og inneholder både forskerprosjekter med lave TRL8-nivåer og innovasjonsprosjekter gjennom PILOT-E. Området energieffektivisering og avkarbonisering av industriprosesser er sentralt for å nå norske klimamål og øke norsk næringslivs konkurransekraft. Porteføljen har økt de senere årene og utnyttelse av spillvarme er blant annet et sentralt tema.

Innenfor området energibruk i bygg og bebygde områder har det i de senere år vært et betydelig antall innovasjonsprosjekter. Norsk deltakelse i EU-prosjekter på området har vært økende, og spesielt innenfor smarte byer og områder har norske miljøer lyktes godt.

Kraftnettet er en kritisk infrastruktur og økende kompleksitet gir nye utfordringer når det gjelder cybertrusler og sårbarhet. Digitalisering gir store muligheter for effektivisering og verdiskaping, men også her nye utfordringer knyttet til cybersikkerhet og sårbarhet. I 2021 tok Forskningsrådet initiativ til og støttet Smartgridssenteret med å arrangere fagseminaret «Cybersikkerhet i kraftsektoren» som bidro til å belyse en rekke relevante aspekter.

Samarbeidet mellom Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova om PILOT-E ble videreført i 2021. Det ble lyst ut tre tema: «Utslippsfri maritim nærskipsfart», «hydrogen – utvikling mot mulige knutepunkt» og «et energisystem for omstilling». Til sammen kom det tolv søknader fra ulike bedriftskonsortier med i alt 70 partnere. Det ble besluttet å gi støtte til seks prosjekter: Tre innen utslippsfri maritim transport og hydrogen og tre prosjekter rettet mot utslippsfri utvikling av energisystemet.

FME – Forskningssentre for miljøvennlig energi

Det nye forskningssenteret for vindenergi – FME Northwind – startet opp med sin aktivitet i 2021. I tillegg ble det utlyst nytt senter innen hydrogen og hydrogenbaserte energibærere, med tildeling i 2022.

Det ble gjennomført midtveisevaluering for åtte teknologiske sentre som viste at sentrene fungerer svært godt og at de vil være viktige i arbeidet med å nå de norske klimamålene. Panelet pekte spesielt på betydningen av et høyt antall PhD- og masterstudenter som er involvert i de ulike sentrene. Dette bidrar til en styrking av forskningskapasiteten i akademia, næringsliv og forvaltning. I tillegg viste innspill fra brukerpartnere at det er grunnlag for å si at innovasjonskapasiteten i bedriftene som deltar i sentrene også er styrket som følge av deltakelsen.

Forskningssenter for vannkraftteknologi (FME HydroCen) har for eksempel bidratt til en svært god mobilisering av vannkraftbransjen. Mange produsenter, leverandører og konsulenter har deltatt i senteret og utvist økende interesse for forskning og utvikling. Kraftbransjen er blant annet opptatt av problemstillinger rundt mer variabel eller fleksibel kjøring av vannkraftmagasinene, både markedsmessig og teknologisk.

I 2021 var de to nye samfunnsvitenskapelige FME-ene, INCLUDE og NTRANS, inne i sitt andre ordinære driftsår. Begge sentrene har kommet godt i gang med sine aktiviteter og et sentralt trekk er at begge også samarbeid godt med ulike teknologiske sentre. Et eksempel er at FME Bio4fuels og INCLUDE samarbeidet om et prosjekt som omhandlet folks holdninger til biodrivstoff.

CLIMIT

CLIMIT er det nasjonale programmet for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO₂-håndtering.

CLIMIT-FoU hadde en portefølje på 62 aktive prosjekter i 2021 som samlet mottok 69 mill. kroner i støtte fra Forskningsrådet. Det ble startet opp 17 nye prosjekter, mens 12 ble avsluttet i løpet av 2021. Seks av de nye prosjektene var internasjonale prosjekter med deltakelse fra flere land. Ved utgangen av 2021 bestod porteføljen av 52 prosjekter. Prosjektene har en varighet på flere år og total innvilget støtte til prosjektene i porteføljen er på 437 mill. kroner. Gjennom prosjektene støttet av CLIMIT-FoU bygger norske FoU-miljøer kompetanse som på flere områder er verdensledende. Denne kunnskapsbasen har vært viktig for planleggingen av Langskip-prosjektet.

CLIMIT-Demo hadde en portefølje på 83 aktive prosjekter i 2021 med en total budsjettramme på 860 mill. kroner, inkludert CLIMIT-Demo støtte på 429 mill. kroner. Det ble startet opp 24 nye prosjekter med 97 mill. kroner i støtte fra CLIMIT-Demo. I disse prosjektene er det 203 tekniske og finansielle partnere fra 12 land. Det ble avsluttet 26 prosjekter i løpet av 2021.

Petroleum på vei mot et nullutslippssamfunn

Forskningsrådets målrettede satsinger innenfor petroleumssektoren omfattet i 2021 de tre programmene PETROMAKS 2, DEMO 2000 og PETROSENTER. Olje- og energidepartementet finansierer hoveddelen av aktiviteten, men det er også finansiering fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) og Kunnskapsdepartementets (KD) sektorovergripende post.

Av det totale budsjettet i den målrettede porteføljen i 2021, ble om lag 35 prosent tildelt prosjekter i næringslivet. Næringslivet er også viktige deltakere i noen av søknadstypene rettet mot forskningsorganisasjoner. Det gjelder PETROSENTER og kompetanseprosjekt for næringslivet (KPN) i PETROMAKS 2. Tas disse med, var omtrent 90 prosent av budsjettet i petroleumsporteføljen rettet mot deltakelse fra næringslivet.

PETROMAKS 2 og DEMO 2000 har som en oppfølging av klimaforliket hatt en årlig øremerking til forskning rettet mot energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp tilknyttet olje- og gassproduksjon på norsk sokkel. Øremerkingen er økt fra 25 mill. kroner til 35 mill. kroner. Det skilles mellom prosjekter som er målrettet mot energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp, og prosjekter der resultatene vil ha potensial for økt energieffektivitet og reduksjon av klimagassutslipp. Støtte til målrettede prosjekter var 43 mill. kroner, mens støtte til prosjekter med potensial utgjorde 163 mill. kroner.

Forstørr bilde

Kilde: Norges forskningsråd

PETROMAKS 2 og DEMO 2000 mottok 90 søknader til sine utlysninger, hvorav 35 fikk tildelt midler. Prosjektene dekker hele innovasjonskjeden fra grunnforskning til demonstrasjon av ny teknologi.

PETROMAKS 2

PETROMAKS 2 finansierte totalt 156 prosjekter med 298 mill. kroner i 2021. Gjennom utlysningene ble det totalt bevilget 234 mill. kroner til 25 nye prosjekter. Prosjektene var særlig relevant for tematikkområdene Boring, komplettering, intervensjon og permanent avstengning av brønner (P&A) og Produksjon, prosessering og transport i porteføljeplanen. Det var høy konkurranse om midlene fra programmet og kun 55 prosent av søknader med hovedkarakter 6 eller 7 (7 er best) ble innvilget. I tråd med OG21-strategien har prosjektene bidratt til kompetanseutvikling, økte petroleumsreserver, økt verdiskaping og lavere klimagassutslipp på norsk sokkel.

PETROMAKS 2 finansierte også tre prosjekter gjennom en fellesutlysning med det brasilianske forsknings- og innovasjonsrådet Finep. Prosjektene skal føre til ny teknologi og tjenester relevant for både norsk og brasiliansk sokkel og stimulere til økt samarbeid mellom de to landene.

DEMO 2000 – prosjektrettet teknologiutvikling

DEMO 2000 finansierte totalt 55 prosjekter med 106 mill. kroner i 2021. Gjennom utlysningene ble det totalt bevilget 81 mill. kroner til ti nye prosjekter. Om lag 62 prosent av søknadene hadde hovedkarakter 6 (hovedkarakter 7 er best), og 77 prosent av disse fikk bevilgning. Ingen søknader med hovedkarakter lavere enn 6 ble bevilget. Demonstrasjonsprosjektene har et relativt høyt modenhetsnivå, og de innovative prosjektene som vant frem i 2021 vil kunne bidra til nye og bedre teknologier og tjenester for norsk petroleumsvirksomhet i nokså nær fremtid. Prosjektene er særlig relevante for tematikkområdene Boring, komplettering, intervensjon og permanent avstengning av brønner (P&A) og Produksjon, prosessering og transport i porteføljeplanen.

PETROSENTER – Forskningssentre for petroleum

I 2021 avsluttet to av tre sentre sine virksomheter og to nye sentre ble tildelt støtte på totalt 160 mill. kroner fordelt over åtte år med oppstart i 2022. De to sentrene som avsluttet sine virksomheter i 2021 hadde oppstart i 2013 og fokuserte hovedsakelig på undergrunnsforståelse og miljø. Dette var ARCEx (Research Centre for Arctic Petroleum Exploration) ledet av Universitet i Tromsø (UiT) og National IOR Centre ledet av Universitetet i Stavanger (UiS). De to nye sentrene med oppstart i 2022 fokuserer på mer bærekraftig utnyttelse av energiressursene på norsk sokkel. I tillegg vil sentrene utvikle ny kunnskap om hvordan sokkelen kan utnyttes i overgangen til fornybar energi og til lagring av CO₂ og hydrogen i petroleumsreservoarer. Sentrene er NCS 2030 (National Centre for Sustainable Subsurface Utilization of the Norwegian Continental Shelf) ledet av UiS, og CSSR (Centre for Sustainable Subsurface Resources) ledet av NORCE.

FRINATEK – matematikk, naturvitenskap og teknologi

Det ble i 2021 utbetalt om lag 1 mill. kroner til satsingen på teknologifag gjennom FRINATEK – Fri prosjektstøtte for matematikk, naturvitenskap og teknologi.

Internasjonalt forsknings- og teknologisamarbeid

Det europeiske rammeprogrammet for forskning og utvikling, Horisont Europa, startet opp i 2021. Horisont Europas satsinger på fornybare energiteknologier, energibruk i bygg og industri, energilagring, CO₂-håndtering og nettinfrastruktur korresponderer godt med nasjonale prioriteringer og FoU-satsinger, og med prioriteringene i Energi21-strategien. Dette programmet gir store muligheter til norske forskningsinstitusjoner og norsk næringsliv. I 2021 ble det også arbeidet med å etablere Clean Energy Transition Partnership (CETP), som er et partnerskap mellom EU-kommisjonen og flere EU/EØS land. Formålet med CETP er å øke forskningsinnsatsen for å ta frem ny kunnskap og ny teknologi og løsninger i skjæringspunktet mellom klima og energiforsyning, overføring og bruk. Forskningsrådet deltar som partner på vegne av Norge og har foreløpig satt av 50 mill. euro for de kommende seks årene til dette partnerskapet.

FoUoI-samarbeidet på CO₂-håndtering, ERA-NET Cofund ACT hvor Forskningsrådet er koordineringsansvarlig, hadde en tredje runde med utlysninger i 2021. Utlysningen resulterte i 13 nye prosjekter, hvorav 7 prosjekter med norske partnere. I 2021 deltok Forskningsrådet også i en utlysning under et EU-samarbeid med Japan som omfatter hydrogen. Her oppnådde to prosjekter med norske partnere finansiering.

I 2021 ble det videre gjennomført en fellesutlysning med det brasilianske forsknings- og innovasjonsrådet Finep. Midler ble lyst ut i hele den tematiske bredden av OG21s satsingsområder og tre nye prosjekter ble tildelt støtte. Prosjektene vil føre til ny teknologi og tjenester relevant for både norsk og brasiliansk sokkel og vil stimulere til økt samarbeid mellom de to landene.

I 2021 har Forskningsrådet deltatt i den nordiske fellesutlysningen Nordic Maritime Transport and Energy Research Programme. Tre prosjekter med norsk deltakelse fikk støtte gjennom denne utlysningen. Nordisk Energiforskning, sammen med Forskningsrådet og andre nordiske partnere har etablert et forum for samarbeid om energisystemmodellering. I forbindelse med dette har de nordiske partnerne også hatt en fellesutlysning der nordiske forskningsorganisasjoner kunne søke.

Norge ble i 2021 medleder i Zero Emission Shipping Mission (ZESM) og medlem i Clean Hydrogen Mission under Mission Innovation. Forskningsrådet følger opp dette arbeidet. Det har vært høyest aktivitet i ZESM, med oppstartseminarer og profilering under COP26 i Glasgow. Et veikart er under utarbeidelse og fra norsk side er det igangsatt en pilot i regi av Grieg Star der ambisjonen er å kunne seile strekningen Europa-Houston-Sør-Amerika-Europa på ammoniakk. Arbeidet innenfor Clean Hydrogen Mission var i 2021 i startfasen.

PES2020 – Prosjektetableringsstøtte, Horisont Europa

Gjennom PES2020-ordningen ble det gitt støtte til etablering av prosjekter og utforming av prosjektsøknader rettet mot EUs nye rammeprogram for forskning og innovasjon Horisont Europa (2021–2027). Departementet tildelte 6,5 mill. kroner til ordningen i 2021. Norske aktører på energifeltet i det forrige rammeprogrammet Horisont 2020 leverte sterke resultater og sikret en samlet retur på vel 1,7 mrd. kroner (2014–2020). Norges returandel, et uttrykk for hvor stor andel av de konkurranseutsatte midlene et land blir tildelt, endte på 3,6 prosent. Det er forventet at returandelen vil øke i Horisont Europa, ettersom det er en økende interesse for og kjennskap til EUs rammeprogram ute blant aktørene på energifeltet, særlig hos norske bedrifter. Resultatene fra utlysninger i Horisont Europa med søknadsfrister i 2021 viser at dette er tilfellet; norske aktører på energifeltet deltar i 41 nye prosjekter og henter hjem 42,5 mill. euro i støtte. Dette tilsvarer en økonomisk returandel på om lag 5,2 prosent.

Nordisk Energiforskning (kap. 1830, post 70 i 2021)

Norges andel av finansieringen av Nordisk Energiforskning (NEF) utgjorde om lag 10 mill. kroner i 2021. NEF har blant annet utarbeidet en ny strategi for perioden 2022–2024 og utgitt statistikkrapporten «Renewable Energy in the Nordics». Videre ble følgende aktiviteter gjennomført:

• Nordic Energy Research Forum

• utlysning av forskningsprogrammet NordGrid innenfor digitalisering av nett

• nordisk fellesutlysning innenfor Nordic Maritime Transport and Energy Research Programme

• utarbeidet forslag til felles nordisk forskningsprogram innenfor CO₂-håndtering

• styrket samarbeidet mellom de forskjellige elmarkedsinteressentene i Norden

• forberedt et forskningsprogram om fremtidens energimarkeder

NEF har også deltatt i ulike EU-initiativ, blant annet som detaker i European Clean Hydrogen Alliance og partner i Clean Energy Transition Partnership (CETP) under Horisont Europa.

Kartlegging av sjøfugl

Det ble utbetalt 3 mill. kroner til sjøfuglprogrammet Seabird Population Management and Petroleum Operations (SEAPOP) i 2021. SEAPOP har utarbeidet rapporten «Sjøfugl i Norge 2021» som sammenfatter viktige resultater og aktiviteter fra programmet. Blant annet ble norske sjøfuglers hekkesuksess kartlagt, det ble sett på endringer i sjøfuglbestandene og overlevelsen til voksne hekkefugler, og at stadig flere sjøfuglarter er blitt rødlistet. Det ble også sett på perspektiver for forskning og forvaltning av sjøfugl knyttet til havvind.

Post 70 Gassnova SF

Gassnova er et statsforetak som ivaretar statens interesser knyttet til CO₂-håndtering (fangst, transport og geologisk lagring av CO₂). Dette inkluderer å fremme teknologiutvikling og kompetanseoppbygging for kostnadseffektive og fremtidsrettede løsninger for CO₂-håndtering og å være rådgiver for Olje- og energidepartementet i arbeidet med CO₂-håndtering. Foretaket er lokalisert i Porsgrunn. Selskapet utførte om lag 37 årsverk i 2021.

Det foreslås en bevilgning på 97,5 mill. kroner til Gassnovas administrasjon og oppfølging av oppdragene fra staten; CLIMIT-Demo, Teknologisenter Mongstad (TCM) og Langskip. Dette inkluderer utgifter til egen organisasjon og selskapets kjøp av eksterne tjenester, særlig knyttet til rådgivere og ekstern spisskompetanse.

Videre foreslås det en tilsagnsfullmakt på inntil 20 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IV.

Mål og oppgaver

Gassnovas hovedmål er å fremme teknologiutvikling og kompetanseoppbygging for kostnadseffektive og framtidsrettede løsninger for CO₂-håndtering.

Hovedmålet søkes nådd ved at Gassnova skal arbeide for å nå følgende delmål:

• følge opp og koordinere tilskuddsavtalene og industriaktørenes prosjektstyring av Langskip gjennom avtalt rapportering for å sikre god kostnads- og risikostyring og at målene med Langskip realiseres

• følge opp og koordinere arbeidet med gevinstrealisering for Langskip i samarbeid med industriaktørene og legge til rette for at relevant erfaring og kunnskap blir delt med andre prosjekter og interessenter

• forvalte demonstrasjonsdelen av CLIMIT-programmet og ivareta statens interesser i TCM i henhold til målene og bidra til at læring og resultater støtter måloppnåelse for Langskip

• være en faglig og strategisk rådgiver til departementet om CO₂-håndtering som muliggjørende teknologi for grønn omstilling og bidra til effektiv deling av kompetanse og læring om CO₂-håndtering

Resultatrapport 2021

Morselskapet Gassnova SF hadde et positivt årsresultat på om lag 2,5 mill. kroner, mens konsernet hadde et negativt årsresultat på om lag 12,5 mill. kroner. Annen egenkapital var om lag 17,5 mill. kroner i morselskapet og 68,6 mill. kroner for konsernet per 31. desember 2021.

Teknologiutvikling

Gassnova etablerte i 2021 en avdeling, CCS teknologi- og kunnskapshub, med hovedansvar for å følge med på og bidra i utviklingen av teknologi og kompetanse knyttet til CO₂-håndtering. Avdelingen fremmer kunnskapsoppbygging på tvers av enhetene i Gassnova, leder CLIMIT-sekretariatet, og sørger for veiledning, saksbehandling og oppfølging av søkere til CLIMIT-Demo. Det er etablert to team med særlig ansvar for forvaltningen av CLIMIT-Demo og for å bidra med analyser til støtte for foretaket i rollen som rådgiver og kompetansesenter.

Gassnova har også i 2021 forvaltet demonstrasjonsdelen av CLIMIT og vært leder for CLIMIT-programstyrets sekretariat. CLIMIT publiserte ny programplan på climit.no i desember 2021, med følgende satsingsområder:

• avkarbonisering av industri- og energiressurser

• storskala CO₂-lagre på norsk sokkel

• nyskapende teknologiutvikling og løsninger for CO₂-håndtering

Gassnova har, i samarbeid med Norges forskningsråd og med støtte fra CLIMIT-Demo, jobbet for at CLIMIT bidrar til gevinstrealisering av Langskip, og løpende kartlagt behov og tatt nødvendige initiativ knyttet til utvikling av teknologier for CO₂-håndtering, blant annet gjennom deltakelse i sentrale internasjonale fora. Videre har de vært med å følge opp Norges deltakelse i det internasjonale teknologisamarbeidet ACT (Accelerating CCS Technologies) som Norges forskningsråd koordinerer, og støttet opp under samarbeidsavtalen departementet har med det amerikanske energidepartementet om forskning og utvikling. Der har CLIMIT-Demo og deres amerikanske samarbeidspartnere i en årrekke samfinansiert flere prosjekter, hovedsakelig knyttet til CO₂-fangst og -lagring.

Det vises til nærmere omtale av CLIMIT og resultater fra prosjektaktiviteten i 2021 under kap. 1850, post 50 Forskning og teknologiutvikling for fremtidens energisystem.

Gevinstrealisering og markedsutvikling

Gassnova etablerte i 2021 en avdeling, Gevinstrealisering og marked, med hovedansvar for koordinering og oppfølging av gevinstrealiseringsarbeidet for Langskip, forvaltning av statens interesser i TCM og samhandlingen med øvrige deler av virkemiddelapparatet og statens aktører i arbeidet med klima for å bidra til måloppnåelse for Langskip.

Gevinstrealisering Langskip

Gassnova har koordinert det samlede gevinstrealiseringsarbeidet blant annet ved å følge opp oppnåelse av gevinster og tiltak på et overordnet nivå, tilrettelegge for et godt samarbeid mellom alle aktører og utført egne gevinstrealiseringstiltak. Gevinstrealiseringsplanen for Langskip legger rammene for arbeidet.

Gassnova har arbeidet med kunnskapsdeling fra Langskip i 2021. De har blant annet organisert besøk for sentrale tyske politikere og medier til Norge for å lære om CO₂-håndtering og Langskip. Gassnova deltar også i sentrale internasjonale fora som IEA Greenhouse Gas R&D Programme (IEAGHG), Mission Innovation, Zero Emissions Platform (ZEP), CO₂Geonet og ACT. Gassnova har i 2021 fulgt opp EU-kommisjonens utvikling av Europas grønne giv.

I tråd med gevinstrealiseringsplanen har det blitt arbeidet systematisk og målrettet med å dokumentere og bearbeide læring fra industriaktørene i Langskip, departementet og Gassnova, som er delt i relevante kommunikasjonskanaler og lagt ut på Gassnovas nettsider. Erfaringer fra Langskip er delt både i møter med mulige etterfølgende prosjekter, myndighetsaktører og andre, i foredrag på konferanser i Norge og internasjonalt, ved besøk på anleggene, på nettsider og i medier.

Gassnova startet arbeidet med en rapport om regulatorisk og kommersiell læring fra Langskip som ble ferdigstilt sommeren 2022.

Synergier med Gassnovas øvrige virksomhet, særlig aktiviteten knyttet til CLIMIT Demo og Teknologisenteret på Mongstad, er sentralt for Gassnovas bidrag til gevinstrealisering og bidrag til måloppnåelse for Langskip. Gassnova har forvaltet CLIMIT-programmet og statens interesser i TCM i henhold til målene og bidratt til at læring og resultater støtter måloppnåelsen for Langskip.

Industriaktørene i Langskip-prosjektet har valgt teknologi og teknologileverandører for sine prosjekter som er tilgjengelige i markedet. Industriaktørene vil eie teknologi de selv utvikler, men det er et krav i tilskuddsavtalene at denne gjøres tilgjengelig gjennom patentering/lisensiering eller publisering. Tilskuddsavtalene gir også staten rettigheter til bruk av teknologien i eventuelle andre CO₂-håndteringsprosjekter og til forsknings- og utviklingsformål.

Tilskuddsavtalen med staten gir Northern Lights sterke insentiver til forretningsutvikling for lageret, og det er en vesentlig forutsetning for oppnåelse av samfunnsverdien fra Langskip at lageret og infrastrukturen blir utnyttet og videreutviklet. Erfaringsdeling fra fangstprosjektene og CO₂-håndteringskjeden for øvrig vil også være viktig for å oppnå samfunnsverdiene av prosjektet. Gevinstrealiseringsplanen for Langskip skal sørge for en strukturert oppfølging av arbeidet med å tilrettelegge for at samfunnet får mest mulig igjen for at teknologien blir utviklet og demonstrert. Industriaktørene er gjennom tilskuddsavtalene med staten forpliktet til arbeide aktivt med kunnskapsdeling, med krav om en fast rapportering til Gassnova. Gassnova har i 2021 oppdatert gevinstrealiseringsplanen for Langskip, etter beslutningen om realisering av prosjektet.

Eieroppfølging av Teknologisenter Mongstad (TCM)

Gassnova har ivaretatt statens interesser i TCM i 2021, herunder:

• bidratt til rekruttering av aktører som gjennomfører testkampanjer

• bidratt til kunnskapsspredning, herunder bidrag til gevinstrealisering i Langskip

• bidratt i arbeidet med å rekruttere flere eiere, annen finansiering, blant annet gjennom større bidrag fra aktører som bruker testanlegget, samt effektivisering av driften

For å videreutvikle modeller med lavere statlig finansiering, har Gassnova i 2021 blant annet arbeidet med mulige scenarioer for drift av TCM etter 2023. Scenarioene spenner fra at dagens tjenestetilbud videreføres, til at aktiviteten ved TCM avsluttes. Det er også igangsatt arbeid med en oppdatert markedsanalyse for å få en bedre forståelse av fremtidig marked og muligheter for TCM.

Oppfølging og koordinering av støtteavtalene i Langskip

Gassnova etablerte i 2021 en avdeling, Oppfølging Langskip, med hovedansvar for den daglige oppfølgingen av støttemottakerne og utbetaling av støtte til Norcem og Northern Lights.

Gassnova har fulgt opp aktørenes prosjektstyring og kostnads- og fremdriftsutvikling, gjennom månedlige rapportering fra aktørene, Gassnovas vurderinger og videre rapportering til departementet. Gassnova utfører en risikobasert oppfølging der det gjøres løpende vurderinger av risikoer i prosjektet med fokus på å indentifisere mulige utfordringer for å kunne rapportere disse til departementet tidlig. Gassnova har også et spesielt fokus på statens kostnader i tilskuddsavtalene og på at mekanismene for deling av kostnader tolkes og praktiseres riktig. Gassnova har etablert god kommunikasjon med aktørenes representanter og med departementet.

Post 71 Teknologisenter Mongstad

Posten omfatter utgifter til Teknologisenter Mongstad (TCM), herunder TCM DA som står for driften av testanleggene, hvor staten er majoritetseier med en eierandel på 73,9 prosent. De øvrige eierne i driftsselskapet er Equinor, Shell og Total som alle har en eierandel hver på 8,7 prosent. Staten, eller den staten utpeker, kan invitere andre selskaper som medeiere i driftsselskapet, noe som vil redusere statens andel i selskapet, jf. Vedlegg 1. Gassnova SF ivaretar statens eierandel i TCM DA. Videre omfatter posten utgifter til TCM Assets AS, et datterselskap av Gassnova SF, som står som eier av anleggene ved teknologisenteret og betaler den kommunale eiendomsskatten.

Det foreslås en bevilgning på 161 mill. kroner, som utgjør statens bidrag til å dekke driftsutgifter til TCM DA og TCM Assets AS. Statens andel av investeringer og videreutvikling ved TCM dekkes fra Fond for CO₂-håndtering.

Mål og aktiviteter

TCM fremmer CO₂-fangst som virkemiddel for en renere og grønnere fremtid ved å bygge bro mellom teknologiutviklere, vitenskap og industriell anvendelse av teknologier for CO₂-fangst.

Teknologisenterets viktigste oppgave er å teste, verifisere og demonstrere forskjellige teknologier for kostnadseffektiv og industriell CO₂-fangst i full skala. Målet er å legge til rette for utbredelse av karbonfangstteknologi i ulike bransjer og industrier.

Med bakgrunn i ovennevnte vil det i 2023 arbeides blant annet med følgende aktiviteter:

• legge til rette for at statens deltakelse i teknologisenteret nyttiggjøres best mulig gjennom kunnskapsspredning og teknologiutbredelse, slik at kostnader og risiko ved fullskala CO₂-fangst kan reduseres

• rekruttering av nye aktører for gjennomføring av testkampanjer

• legge til rette for en langsiktig og god utnyttelse av anleggene og den etablerte infrastrukturen også etter utløpet av inneværende avtaleperiode

• Følge opp avtaleverket for TCM, herunder ivareta statens interesser i TCM

• videreutvikle modeller for videreføring av TCM etter 31. desember 2023 med lavere statlig finansiering

• arbeide med å rekruttere flere eiere, annen finansiering, blant annet gjennom større bidrag fra aktører som bruker testanlegget, samt effektivisering av driften

Resultatrapport 2021

Flere internasjonale selskaper utførte i 2021 tester på TCM. TCM har også delt sine erfaringer og kunnskap både nasjonalt og internasjonalt og publisert ti artikler sammen med partnere.

Teknologileverandøren Mitsubishi Heavy Industries fra Japan gjennomførte tester på TCMs aminanlegg med en nyutviklet aminblanding og dokumenterte blant annet langtidsstabilitet og teknisk og miljømessige ytelse. I motsetning til tidligere testkampanjer, hvor TCM dekket alle kostnader, har Mitsubishi i denne testkampanjen dekket om lag 27 prosent av kostnadene.

TCMs nye område for å teste fangstteknologier i mindre skala, typisk containerbaserte rigger med en kapasitet på 2–15 prosent av TCMs aminanlegg, ble åpnet i 2021. Med støtte fra det amerikanske energiforskningsprogrammet har selskapene Membrane Technology Research (MTR) og TDA Research utført testkampanjer på TCM. De to teknologiene baseres på fangst av CO₂ med henholdsvis membraner og kombinasjon av membran og absorbent. Aktivitetene er videreført i 2022.

TCMs aminanlegg ble høsten 2021 bygget om for testing i regi av Research Triangle Institute (RTI). Ombygningen ble i sin helhet finansiert av det amerikanske energiforskningsprogrammet. Ombyggingen av anlegget gir økt fleksibilitet og vil være nyttig for fremtidige testkampanjer.

Driftskostnadene i 2021 var de laveste siden oppstarten av TCM i 2013. Dette skyldes blant annet den nye operatøravtalen som ble fremforhandlet med Equinor Mongstad i forbindelse med ny driftsperiode.

TCM har hatt fokus på å delta i utvikling av prosjekter finansiert via EU-initierte forskningsprogrammer. Dette er prosjekter der selve testingen gjennomføres i 2022. Prosjekter i regi av EU kan oppnå en brukerfinansiering på opptil 70 prosent av støtteberettigede beløp.

Post 72 Langskip – fangst og lagring av CO₂, kan overføres

Posten omfatter utgifter til Langskip, som består av CO₂-fangstprosjekter på sementfabrikken til Norcem i Brevik og på avfallsforbrenningsanlegget til Hafslund Oslo Celsio på Klemetsrud, samt transport og lagring av CO₂ på kontinentalsokkelen ved Northern Lights, et samarbeid mellom Equinor, TotalEnergies og Shell.

Planlagt oppstart av fangstprosjektet hos Norcem og transport og lagerløsningen til Northern Lights er i 2024.

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) og Prop. 115 S (2021–2022) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2022 ble det redegjort for kostnadsøkninger i CO₂-fangstprosjektet til Norcem. Det er gjennomført en ekstern kvalitetssikring etter statens prosjektmodell av kostnadsøkningene, og kostnadsestimatet ble oppdatert. Ekstern kvalitetssikrers estimat viste en kostnadsøkning på 850 mill. kroner (P50) siden KS2 ble gjennomført i 2020, jf. nærmere omtale under resultatrapport for 2021. Gjennomgangen viste også at det er stor sannsynlighet for at forventet oppstart (P50) vil bli fire måneder forsinket, og at forsinkelsene vil kunne påvirke statens kostnader knyttet til Northern Lights. Norcem har iverksatt tiltak for, i størst mulig grad, å unngå forsinkelser. Leverandører til Norcem har også varslet om mulige forstyrrelser i leveranser på grunn av pandemien og krigen i Ukraina.

Partene er i henhold til tilskuddsavtalen forpliktet til i fellesskap å søke en omforent løsning for prosjektet. Med mindre partene blir enige om å fortsette, eller den ene av partene tar på seg å finansiere ferdigstillingen alene, vil prosjektet bli skrinlagt og hver av partene tar sine kostnader. Olje- og energidepartementet og Norcem er i forhandlinger om håndteringen av kostnadsoverskridelsene, samt håndtering av mulige forstyrrelser i leveransene som følge av krigen i Ukraina. Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til Stortinget når dette er avklart på egnet måte, herunder eventuelle budsjettmessige konsekvenser.

Staten, ved Olje- og energidepartementet, inngikk 29. juni 2022 en tilskuddsavtale med Hafslund Oslo Celsio om finansiering av et CO₂-fangstprosjekt ved avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud. Planlagt oppstart av fangstanlegget er sommeren 2026.

Northern Lights opplever stor interesse for transport- og lagertjenestene. Den første intensjonsavtalen med kommersielle vilkår for transport og lagring av CO₂ ble inngått 29. august 2022 med Yara i Nederland. Avtalen vil fylle resterende kapasitet i fase 1 av Northern Lights.

Det foreslås en bevilgning på 3 580 mill. kroner, som utgjør statens bidrag til å dekke utbetalingene under tilskuddsavtalene som er inngått med Norcem, Northern Lights og Hafslund Oslo Celsio.

Bygging og ti års drift av lager og de to fangstanleggene har en styringsramme der forventede kostnader (P50) er 27,6 mrd. 2022-kroner, hvorav forventet statlig bidrag er 17,9 mrd. 2022-kroner.

Kostnadsrammen er i henhold til statens prosjektstyringsmodell satt til P85, som er et kostnadsestimat der det er antatt 85 prosent sannsynlighet for ikke å overskride.

Mål og aktiviteter

Samfunnsmålet for Langskip er at demonstrasjon av CO₂-håndtering skal gi den nødvendige utvikling av CO₂-håndtering, slik at de langsiktige klimamålene i Norge og EU kan nås til lavest mulig kostnad. Det er definert følgende effektmål for Langskip:

• gi kunnskap som viser at det er mulig og trygt å gjennomføre fullskala CO₂-håndtering

• gi produktivitetsgevinster for kommende prosjekter gjennom lærings- og skalaeffekter

• gi læring knyttet til regulering og insentivering av CO₂-håndteringsaktiviteter

• legge til rette for næringsutvikling

Langskip skal demonstrere at CO₂-håndtering er trygt og mulig, samt legge til rette for læring og kostnadsreduksjoner for etterfølgende prosjekter. Prosjektet vil bare lykkes dersom etterfølgende prosjekter bruker infrastrukturen og/eller læringen som kommer ut av prosjektet, samt dersom Europa og verden følger etter det norske demonstrasjonsprosjektet.

Selskapene bak fangst-, transport- og lagerprosjektene skal eie og drive sine respektive deler av prosjektet. Tilskuddsavtalene regulerer kostnads- og risikodeling mellom selskapene og staten. Staten tar en vesentlig del av kostnadene og risikoen i Langskip, herunder risikoen i grensesnittet mellom fangst, transport og lager.

Resultatrapport 2021

Byggearbeidene hos Norcem og Northern Lights begynte i januar 2021.

Ved utgangen av 2021 var Norcem i hovedsak ferdig med rivning av gammelt anlegg slik at byggingen av fangstanlegget kunne påbegynnes i 2022, mens Northern Lights kom langt med grunnarbeidene på mottaksterminalen i Øygarden. Bygging av skip for transport av CO₂ ble også igangsatt hos det kinesiske verftet Dalian.

Det ble i 2021 besluttet at Northern Lights skal bore en brønn nummer to. Northern Lights planlegger å utvide lagringsinfrastrukturen utover 1,5 mill. tonn CO₂ per år. Slik utvidelse vil kreve godkjennelse av Olje- og energidepartementet. Selskapet var gjennom 2021 i løpende dialog med en rekke mulige kunder om volumer til CO₂-lageret.

Ekstern kvalitetssikrers oppdaterte estimater fra desember 2021 viser en forventet kostnad (P50) for Norcems prosjekt på 4 200 mill. kroner, en økning på 850 mill. kroner siden KS2 ble gjennomført i 2020. Kostnadsøkningene skyldes blant annet kontraktsforhandlinger med Aker, undervurdering av prosjektets kompleksitet, designmodning og endring av komponenter, mangelfull kjennskap til eksisterende anlegg og økte kostnader som følge av pandemien og markedsendringer.

Budsjettene til Northern Lights var i henhold til opprinnelig plan ved utgangen av 2021.

Post 75 Norwegian Energy Partners

Norwegian Energy Partners (NORWEP) er en stiftelse9 med formål å styrke det langsiktige grunnlaget for norsk verdiskaping og sysselsetting i energirelaterte virksomheter ved å tilrettelegge og bistå ved å fremme internasjonalisering av norskbasert energiindustri gjennom samarbeid og dialog mellom norsk industri og internasjonale selskaper og myndigheter.

Det foreslås et tilskudd på 34,5 mill. kroner til NORWEP.

Formålet med tilskuddet til NORWEP er generelt å fremme internasjonalisering av norskbasert energiindustri mv. internasjonalt og formidle informasjon om markedsmuligheter internasjonalt ved blant annet å arrangere seminarer og møteplasser som er åpent tilgjengelig for alle virksomheter som ønsker å delta.

Mål og aktiviteter

NORWEPs formål er operasjonalisert gjennom å arbeide for:

• å styrke norsk leverandørindustri sin posisjon innen fornybar energi og å opprettholde den sterke posisjonen norsk leverandørindustri har innenfor olje- og gassnæringen

• at norske virksomheter innenfor energirelaterte næringer tar en økende andel av et globalt marked i sterk vekst, særlig innenfor fornybar energi

• å bidra til både vekst og risikospredning ved å utnytte eksisterende kompetanser og styrker på tvers av flere bransjer, og å bidra til regjeringens mål om økt eksport

NORWEP arbeider for eksportfremme innen energinæringene, og har en viktig rolle for å følge opp regjeringens ambisjoner om økt eksport og satsingen «Hele Norge eksporterer».

Det er fortsatt mange internasjonale prosjektmuligheter innenfor olje og gass. NORWEP vil arbeide for at Norge kan beholde, og helst øke, sin markedsandel i det globale markedet.

I det internasjonale markedet er det størst vekstmuligheter for den norskbaserte fornybarnæringen innen havvind. Norske aktører har en forholdsvis liten andel av et sterkt voksende internasjonalt marked innenfor fornybar energi, men som det er mulig å øke. Fornybarnæringen er sammensatt når det gjelder markeder og teknologier. NORWEP arbeider systematisk med hele verdikjeden – leverandører, konsulenter og utviklere.

Innsatsen innen fornybar energi/kraftsektoren vil ha hovedvekt på havvind, vannkraft og såkalte muliggjørende teknologier, det vil si kompetanse på systemer og teknologier som hører til fornybar energiproduksjon, herunder digitalisering.

For vannkraft har NORWEP mest oppmerksomhet på Afrika og Sør-Øst Asia, samt Europa. For havvind er nordsjøområdet fortsatt det viktigste markedet. Det er imidlertid kraftig vekst i markedene også utenfor Europa, blant annet Nord-Amerika og deler av Asia. NORWEP vil fortsette arbeidet med å kartlegge markedet for fremtidige behov, både geografisk og på prosjektnivå. Innen solenergi er Kina, USA og Japan viktige markeder i tillegg til utviklingsregioner.

Det eksisterer barrierer som gjør det vanskelig for norske selskaper å ekspandere internasjonalt. Dette gjelder manglende klyngesamarbeid og nettverk, samt manglende internasjonaliseringskompetanse, risikoforståelse og nødvendige økonomiske- og personalressurser. For små selskaper er det ekstra krevende å nå internasjonale markeder. NORWEP tilbyr derfor rådgiving til partnerne innenfor disse områdene, og har et eget opplegg knyttet til antikorrupsjon. Ved å opptre samlet får særlig de små og mellomstore bedriftene lettere tilgang til myndigheter og kunder i utlandet.

Et viktig område for NORWEP er nye teknologiområder der kompetanse fra både fornybar- og petroleumsnæringen kan utnyttes for å øke eksporten av norske varer og tjenester. Særlig innenfor havvind er det økende interesse fra selskaper som i dag hovedsakelig er leverandører til petroleumssektoren. Innenfor CO₂-håndtering og hydrogen vil også NORWEP kunne bidra til å hjelpe norskbasert teknologi og kompetanse til å konkurrere i utlandet.

NORWEP har gjennom de senere år bygget en sterk organisasjon med fagkompetanse innen alle teknologiområder. Organisasjonen har styrket uteapparatet og er nå representert i 27 markeder utenfor Norge. Det legges vekt på at de internasjonale rådgiverne dekker hele energifeltet og NORWEP har et voksende antall rådgivere også innenfor fornybar energi.

Resultatrapport 2021

NORWEP hadde inntekter på om lag 55 mill. kroner i 2021, hvorav 35 mill. kroner i tilskudd fra Olje- og energidepartementet. NORWEP hadde et negativt årsresultat på 7,3 mill. kroner, som ble inndekket fra annen egenkapital. Annen egenkapital var om lag 23 mill. kroner per 31. desember 2021.

NORWEP har i 2021 arbeidet med å vise internasjonale markedsmuligheter og gjennomført møteplasser mellom kunder og leverandører på tvers av alle energiområder. Det er lagt vekt på å utnytte kompetansen fra etablerte teknologier inn i nye teknologiområder. Det overordnede målet er å utnytte synergieffekter til beste for den norske energinæringen.

Det ble gjennomført 116 arrangementer, som er det høyeste antall i NORWEPs historie. Drøyt halvparten var innen olje og gass, og drøyt 40 prosent innen fornybar energi. I tillegg ble det gjennomført en del arrangementer som omfattet hele energiområdet. Arrangementene omfattet i stor grad webinarer, virtuelle konferanser og digitale workshops med partnerne, som følge av pandemien. Antallet deltakere på NORWEPs arrangementer var over 8 000, hvorav om lag 4 500 var fra partnerselskaper.

NORWEP hadde i 2021 søkbare databaser for teknologi og løsninger innen olje og gass, vannkraft, LNG/Midstrøm, havvind og sol, og fortsatte arbeidet med å kartlegge markedsmulighetene gjennom årlige markedsrapporter.

NORWEP har 60–80 prosjekter under kontinuerlig overvåkning for olje og gass, blant annet NORWEP Offshore Wind Tool som inneholder oppdatert informasjon om mer enn 900 prosjekter globalt. Innenfor vannkraftfeltet har NORWEP fulgt opp 20 prioriterte markeder og 44 prioriterte prosjekter, samt hatt oversikt over 5 700 prosjekter globalt.