Del 1
Innledende del

1 Helse- og omsorgspolitikken

Regjerings hovedmål er å videreutvikle og styrke vår felles helsetjeneste og motvirke sosiale og økonomiske helseforskjeller. Vi skal legge enda bedre til rette for god folkehelse og bedre forebygging av sykdom, og sikre en helsetjeneste som gir god hjelp, behandling og omsorg til befolkningen i hele landet. En sterk offentlig helse- og omsorgstjeneste, styrt av felleskapet og finansiert over skatteseddelen, er avgjørende i kampen mot økte sosiale og geografiske forskjeller og mot en todeling av helsetjenesten. Vår felles helsetjeneste skal sørge for beredskap og trygghet i hverdagen og tilgang på helsehjelp av høy kvalitet ut fra behov. De brede, tverrsektorielle folkehelsetiltakene er fundamentet for god helse og livskvalitet i befolkningen og for en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste.

Regjeringens overordnede mål for helse- og omsorgspolitikken er:

1. God helse og mestring i befolkningen, uavhengig av sosial bakgrunn

2. Gode pasientforløp og rask tilgang til tjenester i hele landet

3. Helse- og omsorgstjenesten er et attraktivt arbeidssted i et livslangt karriereløp

4. Bærekraftig og rettferdig ressursbruk

5. Helse- og omsorgssektoren er forberedt i møte med kriser og katastrofer

Folkehelsemeldingen, Nasjonal helse- og samhandlingsplan og helseberedskapsmeldingen vil sammen danne rammen for regjeringens helse- og omsorgspolitikk og være der initiativer og løsninger samles. Arbeidet med allmennlegetjenestene følger eget løp, der deler vil inngå i Nasjonal helse- og samhandlingsplan og i den varslede meldingen om akuttmedisinske tjenester. Innenfor disse rammene har regjeringen lagt fram noen særlig viktige arbeider: opptrappingsplan for psykisk helse og bo trygt hjemme-reformen, og vil også legge fram en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet.

Folkehelsen i Norge er generelt god, og levealderen er høy. Likevel er sosial ulikhet i helse fortsatt en utfordring. Regjeringen vil prioritere folkehelsearbeidet og kampen mot sosiale helseforskjeller for å sikre et bærekraftig og mer rettferdig samfunn for framtiden.

Behovet for helse- og omsorgstjenester vil øke utover hva vi kan møte med kun økt bemanning de neste tiårene. Fremover vil den knappeste ressursen være helsepersonell med riktig kompetanse. Den demografiske utviklingen treffer de ulike delene av landet ulikt. Dette skaper utfordringer for prinsippet om et likeverdig tjenestetilbud. Vi forventer at vi vil leve lenger, og flere vil leve lenge med en eller flere kroniske lidelser. Mange pasienter og pårørende opplever en fragmentert helse- og omsorgstjeneste. Dette kan ha konsekvenser for pasientsikkerheten og gi en dårlig utnyttelse av de samlede ressursene i helse- og omsorgstjenesten. Regjeringen vil at pasientene skal oppleve et helhetlig pasientforløp hvor de ulike delene av helsetjenesten jobber godt sammen.

De kommunale helse- og omsorgstjenestene skal sikre innbyggerne et tjenestetilbud som er helhetlig, sammenhengende og tilpasset den enkelte brukers behov. En velfungerende fastlegeordning er viktig. I tillegg må de kommunale tjenestene samhandle godt med hverandre og med spesialisthelsetjenesten. Å styrke fastlegeordningen og øvrig allmennlegetjeneste, samt bedre samhandlingen, er høyt prioritert av regjeringen. Tjenestene må i større grad legge til rette for at brukerne kan leve og bo som de ønsker, samtidig som de skal ha trygghet for at de får god hjelp og omsorg når de har behov for det.

Pandemien har vist at internasjonalt samarbeid er avgjørende for Norges evne til å håndtere grensekryssende helsetrusler. Samarbeid med naboland og internasjonale organisasjoner om forskning, utvikling, produksjon, innkjøp og distribusjon av legemidler og medisinsk utstyr skal bidra til at vi har god beredskap når forsyningen svikter eller vi er i en krise.

1.1 Bo trygt hjemme-reformen

I 2030 vil det være flere eldre enn barn i Norge. For å møte denne samfunnsendringen og samtidig legge til rette for en aktiv og trygg alderdom, har regjeringen lagt fram Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime. Regjeringen vil i tråd med Hurdalsplattforma bidra til å skape et mer aldersvennlig samfunn preget av inkludering, tilgjengelighet, trygghet og fellesskap. Vi vil bidra til at flest mulig skal oppleve mestring og kunne leve gode og selvstendige liv. Regjeringen vil videreutvikle vår felles helse- og omsorgstjeneste for dagens og framtidas eldre. Eldre skal være trygge på at fellesskapet stiller opp.

De overordna målene med reformen er å bidra til at eldre skal bo trygt hjemme, og at behovet for helse- og omsorgstjenester utsettes gjennom bedre planlegging, styrket forebygging og mer målrettede og tilpassede tjenester. Videre vil vi sikre bedre bruk av personell og de samlede ressursene, slik at alle som trenger det skal få tilgang på gode og trygge tjenester.

Vi må tenke nytt, og vi må tenke sammen – som å se sammenhengen mellom et godt og helsefremmende lokalsamfunn, egna bolig og behovet for helse- og omsorgstjenester. Bo trygt hjemme-reformen er derfor utviklet i samarbeid med fem andre departementer. Reformen skal sørge for mer helhet og bidra til et mer aldersvennlig samfunn, og hviler på fire innsatsområder:

• Levende lokalsamfunn

• Boligtilpasning og planlegging

• Kompetente og myndiggjorte medarbeidere

• Trygghet for brukere og støtte til pårørende

Regjeringen vil gjennom dette bidra til å skape et mer aldersvennlig samfunn preget av inkludering, tilgjengelighet, trygghet og fellesskap. Vi vil rette innsatsen mot den nye hjemmetjenesten og gjennom dette bidra til bedre oppfølging gjennom bl.a. faste team og mer forebyggende og helsefremmende innsats. Involvering av de eldre selv og av pårørende er grunnleggende for gode tjenester. Videre foreslår vi å opprette et eget eldreboligprogram som skal bidra til at alle skal ha tilgang til en egnet bolig i et aldersvennlig bomiljø. Reformen bygger videre på og styrker det gode arbeidet norske kommuner allerede er i gang med.

For å nå målet om at eldre skal kunne bo trygt hjemme, vil regjeringen etablere et tydeligere tverrdepartementalt samarbeid. Ønsket effekt av tiltak og virkemidler som inngår i Bo trygt hjemme-reformen forutsetter oppfølging og gjennomføring på tvers av sektorer. Tiltakene som utvikles innenfor hvert innsatsområde skal derfor følges opp gjennom en samordnet og helhetlig oppfølgingsplan for hele reformperioden 2024–2028.

1.2 Spesialisthelsetjenesten

De regionale helseforetakene skal innrette sin virksomhet med sikte på å nå følgende hovedmål:

1. Styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

2. Styrke forskning, innovasjon og kompetanse og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet

3. Rask tilgang til helsetjenester og sammenhengende pasientforløp

Mennesker med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer skal ha tilgjengelig hjelp av god kvalitet. Pasientene skal oppleve helhetlige og sammenhengende tjenester. For å styrke tilbudet innen psykisk helse og rus er det lagt fram en ny opptrappingsplan for psykisk helse og det vil legges fram en stortingsmelding om en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet i 2024. Samarbeid innad i spesialisthelsetjenesten og med den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal vektlegges slik at pasientene får rett tilbud på riktig nivå. Det må legges til rette for å forebygge kriser, akuttinnleggelser og bruk av tvang. Framover er det behov for å legge til rette for at helsepersonell får mer tid til pasienter og fagutvikling, og det er behov for å styrke tilbudet til pasientgrupper med økt behov for behandling i spesialisthelsetjenesten i tråd med framskrivingene. Dette gjelder bl.a. for barn og unge og personer med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer. Det er nedsatt flere utvalg som kan få betydning for utviklingen av psykisk helse- og rusfeltet, herunder ekspertutvalg om samtykkekompetanse som leverte rapport om tvang juni 2023, ekspertutvalg for tematisk organisering av psykisk helsevern, som leverte sin rapport september 2023 og offentlig utvalg som skal evaluere ordningene med forvaring og dom på overføring til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg, og utrede ivaretakelsen av domfelte med alvorlige psykiske lidelser eller utviklingshemming. Utvalget skal levere sin innstilling i september 2024.

Helsepersonellet er vår viktigste ressurs. Helsepersonellet skal ligge i front faglig slik at sykehusene kan tilby gode og trygge tjenester i hele landet. Det trengs derfor et langsiktig, systematisk arbeid med å planlegge for god bruk av personellet. Spesialisthelsetjenestens arbeid med utdanning og kompetanse skal bidra til å rekruttere, beholde og utvikle personell. Å videreføre og forsterke arbeidet med heltidskultur er en del av dette. Det samme er arbeidet for å sikre at personellet får brukt både tiden og kompetansen sin riktig.

Finansieringen av spesialisthelsetjenesten skal legge til rette for at de regionale helseforetakene kan ivareta sitt sørge-for-ansvar. Finansieringssystemet må legge til rette for både investeringer og drift. Regjeringen har i 2022 og 2023 økt grunnfinansieringen av sykehusene, og fra 2023 er andelen innsatsstyrt finansieringen (ISF) i spesialisthelsetjenesten redusert fra 50 til 40 pst. Gjennom økt rammefinansiering gis de regionale helseforetakene økt strategisk handlingsrom, og det kan bli økonomisk enklere for sykehusene å prioritere oppgaver som ikke gir inntekter gjennom ISF. Sykehusutvalget har i NOU 2023: 8 Fellesskapets sykehus – Styring, finansiering, samhandling og ledelse foreslått endringer i finansieringssystemet, både knyttet til investeringer og drift. Sykehusutvalgets utredning vil følges opp i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Vår felles helsetjeneste utvikles gjennom forskning og innovasjon i samarbeid med næringslivet, ideelle aktører og akademia nasjonalt og internasjonalt. Klinisk forskning skal være en integrert del av pasientbehandlingen. Regjeringen ønsker økt bruk av helsedata i helseforskning, at flere pasienter enkelt finner fram til og kan delta i behandlingsstudier, effekt- og implementeringsforskning, forskningsbaserte kvalitetsforbedringsprosjekter og personellbesparende innovasjoner.

Regjeringen har lagt fram en ny strategi for persontilpasset medisin. Regjeringens visjon er at persontilpasset medisin skal være en integrert del av helsetjenesten. Strategien har tre målområder: 1) pasienter skal ha mest mulig likeverdig tilgang til persontilpasset medisin, 2) fagfolk i tjenestene skal ha relevant kompetanse og 3) det skal være en effektiv og sikker bruk og analyse av storskala helsedata for helsehjelp, forskning og tjenesteutvikling.

Omfanget av pasientskader skal reduseres. Trygge ansatte og åpenhet om uønskede hendelser er sentralt for å avdekke, lære av og forebygge pasientskader. Arbeidet med å se arbeidsmiljø og pasientsikkerhet i sammenheng skal videreutvikles. Forskningsbasert kunnskap, pasient- og pårørendeerfaringer, kvalitetsmålinger og lærdom fra uønskede hendelser skal brukes aktivt i arbeidet med implementering, kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet og for å redusere uønsket variasjon.

1.3 Nasjonal helse- og samhandlingsplan (NHSaP)

Regjeringen tar sikte på å fremme en stortingsmelding om Nasjonal helse- og samhandlingsplan innen utgangen av 2023. Meldingen vil utgjøre rammene for utviklingen av vår felles helse- og omsorgstjeneste. Sentrale mål er gode pasientforløp og gode tjenester i hele landet.

Nasjonal helse- og samhandlingsplan vil handle om utvikling av både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Meldingen vil inkludere temaene samhandling, kompetanse og personell, rehabilitering, digitalisering, kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, og svangerskap-, føde- og barseltilbud.

NOU 2023: 4 Tid for handling – Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste og NOU 2023: 8 Fellesskapets sykehus – Styring, finansiering, samhandling og ledelse vil følges opp i meldingen.

Enkelte pasienter og pårørende opplever fortsatt en fragmentert helse- og omsorgstjeneste som ikke legger til rette for gode pasientforløp. Samhandling, både mellom kommuner og sykehus og innad i tjenestenivåene, blir derfor et hovedtema i meldingen. God samhandling er avgjørende for å nå målene om gode pasientforløp og gode tjenester i hele landet på en bærekraftig måte. Regjeringen vil bygge videre på helsefellesskapene og bidra til at de blir en drivkraft for tjenesteutvikling og felles planlegging til det beste for pasienter og brukere. Digitalisering er et av våre viktigste verktøy for å skape en sammenhengende helse- og omsorgstjeneste. I meldingen vil regjeringen presentere sin strategi for digitalisering av helse- og omsorgstjenesten.

I tråd med Hurdalsplattformen vil regjeringen styrke det nasjonale arbeidet for pasientsikkerhet og kvalitet for å redusere og forebygge omfanget av pasientskader, både i kommunal helse- og omsorgstjeneste og på sykehus.

1.4 Allmennlegetjenesten

Regjeringen vil videreutvikle en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste og en kommunal tjeneste som er nær, oppdatert og forberedt på å møte helse- og omsorgsbehovet til en befolkning i endring. Det forutsetter sterke fastlegetjenester, legevaktsordninger og øvrige kommunale allmennlegetjenester. Det skal være bredde og kvalitet i allmennlegetjenestetilbudet, tilstrekkelig kapasitet og faglige fellesskap som tilrettelegger for gode tjenester og trivsel. Regjeringen har allerede gjort flere tiltak. Det er innført et legevaktstilskudd for områder med særlig utfordringer med å rekruttere til legevakt. Basistilskuddet er vesentlig styrket og lagt om og tilskuddet til leger som spesialiserer seg i allmennmedisin (ALIS) er styrket. For å styrke forskning på allmennlegetjenesten er det bevilget midler til forskningsinfrastrukturen PraksisNett. Tiltakene understøtter rekruttering, bedre tjenester til dem med størst behov og bedre tilgjengelighet i ordningen.

På lengre sikt er det behov for større endringer. Derfor nedsatte regjeringen et ekspertutvalg for å utrede hvordan fastlegeordningen kunne gjøres mer bærekraftig. Ekspertutvalget leverte sin rapport 18. april 2023. Utvalget skriver at vi som samfunn må bli mer opptatt av formålstjenlig og effektiv utnyttelse og prioritering av ressursene i alle deler av helse- og omsorgstjenesten framover. Allmennlegetjenesten og fastlegeordningen står sentralt i dette. Regjeringen stiller seg bak utfordringsbildet ekspertutvalget trekker opp. Regjeringen mener at det er behov for å se på tiltakene som foreslås samlet og helhetlig. For flere av tiltakene er det behov for mer utredning. Det vil også være behov for lov- og forskriftsarbeid på flere områder. Regjeringen er i gang med å utrede og nærmere konkretisere flere av de grepene ekspert-utvalget foreslår, med sikte på å implementere endringer fra 1. juli 2025. Endringer på kompetansefeltet tar regjeringen sikte på å sende på høring våren 2024.

Regjeringen følger også i budsjettet for 2024 opp Hurdalsplattformen. Der fremgår det at regjeringen vil styrke fastlegeordningen slik at rekruttering og stabil legedekning sikres i hele landet bl.a. ved å etablere nye rekrutteringshjemler, korte ned listelengden til fastlegene og øke basistilskuddet per innbygger.

1.5 Opptrappingsplan psykisk helse

Regjeringen ønsker at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at de som har behov for psykisk helsehjelp skal få god og lett tilgjengelig hjelp. For å nå disse målene har regjeringen lagt fram Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033). Planen omfatter hele befolkningen og har et særlig fokus mot barn og unge. Det er tre store innsatsområder i planen:

• Helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid

• Gode tjenester der folk bor

• Tilbudet til personer med langvarige og sammensatte behov

Gjennom opptrappingsplanen peker regjeringen ut en retning for utviklingen av politikken på hele det psykiske helsefeltet. Det er behov for en sterkere innsats for å forebygge psykiske plager og lidelser, for å senke terskelen for å få hjelp og for å kunne gi god og helhetlig hjelp til de med alvorlige psykiske lidelser. Innsats fra mange ulike sektorer er sentralt i planen, både når det gjelder den forebyggende innsatsen og for dem som har utviklet psykiske plager og lidelser. Regjeringen følger opp Hurdalsplattformen og styrker lavterskeltilbud i kommunene og sikrer økt kapasitet i spesialisthelsetjenesten for personer med alvorlig psykisk lidelse og for barn og unge.

Opptrappingsplanen har en tiårig planperiode. For å kunne følge utviklingen og måloppnåelsen gjennom planperioden, har regjeringen formulert åtte resultatmål. Regjeringen foreslår i Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) å øke bevilgningene til psykisk helse med 3 mrd. kroner i planperioden. Dette innebærer en permanent styrking til et nytt nivå. Innsatsen startet allerede i 2023, og vil videreføres og styrkes i 2024. Det foreslås å bevilge 250 mill. kroner til tiltak i opptrappingsplanen og den kommende stortingsmelding om forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet i 2024. Tiltakene er særlig knyttet til barn og unge, tidlig innsats og tilgjengelig hjelp, samt arbeid og helse. Det vises i tillegg til at det er foreslått 110 mill. kroner til å styrke døgntilbudet innen psykisk helsevern, med særlig vekt på barn og unge og de med alvorlige psykiske lidelser, jf. omtale under kap. 732.

1.6 Forebyggings- og behandlingsreform

Regjeringen legger i 2024 fram en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet. Gjennom reformen vil regjeringen forebygge rusmiddelproblematikk bedre og komme tidligere inn med god hjelp, behandling og oppfølging.

Reformen skal ha et tydelig rettighetsperspektiv og en helseprofil som tar inn over seg at personer med rusmiddellidelser lever betydelig kortere liv enn den øvrige befolkningen. Personer med rusproblemer opplever stigmatisering og diskriminering, og det er et mål at personer med rusmiddelproblemer og avhengighet behandles på lik linje med andre pasientgrupper.

Regjeringen vil endre ruspolitikken. Rusmiddelavhengige har rett til verdige liv og til nødvendig helsehjelp uavhengig av hvilke rusmidler de bruker. Samfunnets reaksjoner på narkotikabruk skal være forholdsmessige, og personer med rusavhengighet skal møtes med hjelp og behandling istedenfor strafferettslige reaksjoner. Samtidig går regjeringen imot en generell avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika.

Forebyggings- og behandlingsreformen skal bidra til å forebygge og redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner og for samfunnet. Personer med rusproblemer skal oppleve god tilgang på behandling og oppfølging, herunder skadereduserende tilbud og deltakelse i arbeid eller annen meningsfull aktivitet som fremmer mestring og bedre livskvalitet.

Regjeringen vil iverksette et nasjonalt rusforebyggingsprogram og en nasjonal satsing på utvikling og implementering av oppsøkende metodikk i kommunene. Vi styrker også innsatsen for å øke kunnskapen om medikamentell behandling for avhengighet til benzodiazepiner og sentralstimulerende stoffer. Regjeringen vil i 2024 utarbeide og sende på høring et forslag til endringer i brukerromsloven og brukeromforskriften for å gjøre det enklere å etablere brukeromsordninger i kommunene.

Regjeringen vil i arbeidet med reformen følge opp oppdrag som i 2023 er gitt til Helsedirektoratet om legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og videre innretning av arbeidet for å redusere overdosedødsfall, herunder å etablere regionale overdosekoordinatorer.

1.7 Helseberedskap

Formålet med helseberedskap er å verne liv og helse, samt bidra til at befolkningen tilbys nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester ved kriser og katastrofer, i fredstid og krig, som en del av regjeringens innsats for samfunnssikkerhet og beredskap.

En rekke utviklingstrekk legger premisser for den fremtidige helseberedskapen. Vi står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Det er krig i Europa. Atomberedskapen er aktualisert. Trusselbildet mot kritisk infrastruktur øker. Det samme gjør bruken av sammensatte trusler. Norge må også være forberedt på å håndtere kriser som følge av klimaendringer. Regjeringen vil i løpet av 2023 legge fram en stortingsmelding om helseberedskap. Meldingen vil gi politisk og strategisk retning for norsk helseberedskap fremover.

For Norge er deltakelse i EUs styrkede helseberedskap av strategisk viktighet. Under pandemien samarbeidet vi tett med EU, men selv om vi er en del av EUs indre marked og Schengen-samarbeidet opplevde vi en sterk sårbarhet, bl.a. i tilgangen på smittevernutstyr og vaksiner. Det arbeides for full deltakelse i EUs styrkede helseberedskapssamarbeid på så like vilkår som EUs medlemsland som mulig. Det er dialog med EU om en folkerettslig avtale som skal sikre slik tilgang, utover EØS-relevant regelverk på området som skal innlemmes i EØS-avtalen.

Krigen i Ukraina har aktualisert behovet for europeisk helseberedskap og kriserespons. Vår felles helsetjeneste har helt siden krigen startet gjort en viktig innsats for å bistå Ukraina og ukrainske pasienter. Norge har gjennom EUs ordning for sivil beredskap (UCPM) gitt omfattende bistand til Ukraina og naboland i form av medisinsk materiell, utstyr og legemidler. Vi bidrar også med ekspertise. Norge har utmerket seg når det gjelder medisinsk evakuering av ukrainske pasienter. Gjennom EUs ordning for sivil beredskap er Norge det landet som har transportert flest pasienter til behandling på sykehus i Europa. Norge er også det nest største mottakerlandet av medevac-pasienter.

Internasjonalt samarbeid er viktig for å redusere antall mangelsituasjoner knyttet til legemidler og sikre god informasjon. Norge deltar i samarbeid på nordisk, europeisk og globalt nivå. Samarbeidet med EU har vært av stor betydning under pandemien, og Norge deltar i innkjøp av legemidler under EUs felles innkjøpsmekanisme. Koronakommisjonen og Totalberedskapskommisjonen har i NOU 2023: 17 Nå er det alvor – Rustet for en usikker fremtid anbefalt at internasjonalt samarbeid om legemiddelberedskap styrkes og at Norge knytter seg tett til det forsterkede helsesamarbeidet i EU, herunder HERA.

Det er etablert et nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr. For å sikre gode insentiver til effektiv drift og rullering av lageret inn i helsetjenesten er beredskapslageret organisert i en statlig modell der de regionale helseforetakene står for drift, forvaltning, rullering av utstyr og reanskaffelse av utstyr til lageret innenfor gitte rammer.

Den langsiktige løsningen for robust forsyning av smittevernutstyr vil legge vekt på at den nasjonale beredskapen baseres på, Nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr, forskriftsfestet krav om beredskapslagre i sykehus/kommuner, beredskapsavtaler med leverandører (tjeneste-/produksjonsavtaler) og mulig avtaler om nasjonal produksjon.

Klimaendringer kan påvirke matvareproduksjon, vanntilgang, konfliktnivået, migrasjonsstrømmer og utbredelse av smittsomme sykdommer, som igjen kan true oppvekstsvilkårene til barn og unge, tilgangen til rent vann, tilstrekkelig, sunn og trygg mat, helse og overlevelse. Helse- og omsorgssektoren må være forberedt på å håndtere kriser som følge av klimaendringer, og bidra til å redusere sektorens klimagassutslipp.

1.8 Sentral helseforvaltning

Regjeringen gjennomfører endringer i organisering, roller og ansvar i den sentrale helseforvaltningen fra 1. januar 2024. Formålet med endringene er effektiv ressursbruk, avklarte roller og ansvar mellom etatene, samt en mer formålstjenlig og samordnet etatsstyring. Endringene samler fagmiljøer for bedre utnyttelse av ressurser og fagkompetanse og gir et skarpere organisatorisk skille mellom helseforvaltningens kjerneoppgaver – myndighetsutøvelse, tilsyn og kunnskapsproduksjon. Samlet skal endringene resultere i en mer kostnadseffektiv og hensiktsmessig organisering med mulighet for bedre støtte til kommunal sektor, tilrettelegging for videre digitalisering og styrket helseberedskap.

Et sterkere kunnskapsgrunnlag vil bidra til bedre kommunal planlegging og utvikling, riktigere prioritering og nye og gode løsninger i helse- og omsorgstjenestene. Regjeringen varslet i Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032 at utviklingen av en forskningsinfrastruktur for kommunale helse- og omsorgstjenester skal fortsette som en del av arbeidet med Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Forslaget om å videreutvikle et kunnskapsstøttesystem for kommunale helse- og omsorgstjenester er en oppfølging av Meld. St. 38 (2020–2021) Nytte, ressurs og alvorlighet – Prioritering i helse- og omsorgstjenesten og Innst. 221 S (2021–2022) der det pekes på et behov for å utvikle et kunnskapsstøttesystem som retter seg mot den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Forslaget må videre ses i sammenheng med prosessen med gjennomgangen av sentral helseforvaltning, der det har blitt tydeliggjort et behov for å gi mer strategisk støtte til kommunal sektor. Som en oppfølging av gjennomgangen av sentral helseforvaltning er det varslet i Prop. 118 S (2022–2023) at Helse- og omsorgsdepartementet, i samråd med berørte departementer, skal utrede en mer samlet organisering av kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten med mål om å etablere et mer helhetlig system for bedre og mer koordinert støtte til kommunesektoren. Utredningen skal legge til grunn en desentralisert struktur med kompetansemiljø nær tjenestene.

1.9 Digitalisering i helse- og omsorgstjenesten

Det skal være enkelt og trygt å ha digital kontakt med helse- og omsorgstjenesten, uansett om det er i kommunen eller med sykehuset. Helseopplysninger skal være lett tilgjengelige i trygge, digitale tjenester som gjør det enkelt å mestre egen helse og behandling. Pasientene skal slippe å gjenta opplysningene flere ganger og fagfolkene skal ha tilgang på informasjonen på rett sted og til rett tid. Regjeringen vil sørge for at fagfolkene våre har gode, digitale verktøy, som inneholder relevant informasjon og gjør arbeidshverdagen mer effektiv og frigjør tid til pasientene. Innføring av ny teknologi skal bidra til like god eller bedre kvalitet i tjenesten med bruk av mindre personellressurser for å imøtekomme framtidens bærekraftsutfordringer. Regjeringen vil gi leverandørene mer forutsigbarhet for hva staten skal ta ansvar for og hva markedet må løse, og legge til rette for bedre samarbeid mellom markedet, kommuner og helseforetak. Regjeringen vil koble myndighetsoppgavene innen digitaliseringsområdet tettere til tjenesteutvikling gjennom en sammenslåing av Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse. Dette gir økte muligheter for mer integrert tjenesteutvikling, der digitalisering naturlig inngår som et virkemiddel for å videreutvikle helse- og omsorgssektoren.

Regjeringen skal etablere en helseteknologiordning fra 2024. Denne ordningen skal gjøre det mer gunstig for kommunene som går foran og tar initiativ til å investere i helseteknologi som journalløsninger og velferdsteknologi. Dette vil bidra til at flere kommuner investerer i bedre og mer moderne løsninger som også gir bedre samhandling.

Regjeringen vil realisere nasjonale samhandlingstjenester og støtte opp under sektorens prioriteringer. Pasientens legemiddelliste skal gjøre det mulig for helsepersonell på tvers av helsetjenesten å få en samlet oversikt over alle legemidler pasienten bruker. Deling av pasientens journaldokument skal gi helsepersonell, som har behov for innsyn i journaldokumenter for å yte forsvarlig helsehjelp, tilgang til journaldokumenter fra andre virksomheter. Deling av pasientens kritiske informasjon som alvorlige diagnoser og tilstander, er opplysninger som det i en behandlingssituasjon er særskilt viktig at helsepersonell kjenner til. Digital hjemmeoppfølging vil støtte enklere deling av data, for eksempel fra medisinsk utstyr i pasientens hjem. Regjeringen vil også fortsette arbeidet med pasientens prøvesvar for å gi helsepersonell og innbygger digital tilgang til laboratorie- og radiologisvar. Samhandlingstjenestene skal realiseres stegvis, gjennom konkrete utprøvninger, læring og justering av kurs underveis.

Regjeringen har som mål at helsedata av god kvalitet skal gi bedre helse og bedre helse- og omsorgstjenester. Endringene i organisering av helseforvaltningen, som samler de nasjonale helseregistrene, og bedre utnyttelse av eksisterende data- og analyseinfrastrukturer skal bidra til å effektivisere tilgangen til helsedata til forskning, innovasjon og næringsutvikling.

Digitalisering skal styrke pasientsikkerheten, bidra til bedre kvalitet på dokumentasjon og samhandling og effektiviserer og forenkler hverdagen vår. Men digitaliseringen representerer også økt kompleksitet og nye sårbarhetsflater. Regjeringen skal legge fram en helseberedskapsmelding som følger opp håndtering av digitale trusler og sårbarheter.

1.10 Personellet i helse- og omsorgstjenestene

I vår felles helse- og omsorgstjeneste er fagfolkene den viktigste ressursen. Et av regjeringens viktigste mål er å sikre nok fagfolk med riktig kompetanse. Helse- og omsorgstjenesten skal være et attraktivt og givende arbeidssted gjennom hele yrkeslivet, der de ansatte opplever trivsel og faglig utvikling.

Helsepersonellkommisjonens utredning NOU 2023: 4 Tid for handling – Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste ble overlevert 2. februar 2023. Utredningen viser at Norge står ovenfor store utfordringer med å sikre at vi har nok personell med rett kompetanse i den offentlige helse- og omsorgstjenesten i årene som kommer. Demografiutviklingen innebærer en samtidig økning i antallet eldre og en reduksjon i antallet i arbeidsfør alder. Vi ser også vekst i antall yngre brukere, særlig i omsorgstjenesten. Framskrivninger fra SSB viser at mellom 2020 til 2040 vil gruppen over 80 år øke med over 250 000 personer. Framskrivningene viser også at samtidig vil veksten i tilgjengelig arbeidskraft bremses før den stopper mot midten av 2030-tallet. Dersom tjenestene skal leveres på samme måte som i dag peker framskrivninger på et økt årsverksbehov i helse- og omsorgstjenesten på om lag 30 pst. de neste 15 årene. Samtidig er andelen av alle sysselsatte som jobber i helse- og omsorgssektoren tredoblet siden 1970-tallet, og Norge ligger høyest i OECD både med hensyn til antall leger og sykepleiere per 1 000 innbyggere.

Flere kommuner og sykehus opplever allerede i dag store rekrutteringsutfordringer. Den samme trenden ses også internasjonalt. Utfordringene med å rekruttere og beholde personell er størst i distriktene. Det gjelder særlig i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, men også spesialisthelsetjenesten i distriktene. Særlig Helse Nord opplever store utfordringer med å rekruttere og beholde enkelte personellgrupper. Disse utviklingstrekkene vil forsterkes i årene som kommer dersom ikke helse- og omsorgstjenestene omstiller seg, og det iverksettes tiltak for å beholde og bruke personellets kompetanse og de samlede ressursene mer effektivt.

Regjeringen vil arbeide for at tilgangen til personell er i tråd med behovene i tjenesten. Økt behov for tjenester innen psykisk helse og utfordringene i allmennlegetjenesten har et særlig fokus nå. Regjeringen vil at fagfolkene i norsk helse- og omsorgstjeneste skal ligge i front i faget. Det skal arbeides for gode arbeidsmiljøer og mulighet for faglig utvikling og god bruk av personellets tid og kompetanse. Forsvarlighetskravet skal legges til grunn for det systematiske arbeidet for å fremme riktig oppgavedeling. Hensiktsmessig oppgavedeling mellom personell er viktig bl.a. for å bidra til økt produktivitet i helse- og omsorgstjenestene. Kompetanse skal bygges nedenfra, med utgangspunkt i fagarbeiderkompetanse. Det er vedtatt å utvide Tørn-prosjektet i KS til et Tørn-program for hele helse- og omsorgstjenesten, jf. Prop. 118 S (2022–2023). Tørn bidrar til å legge til rette for bedre bruk av personellressursene i hele helse- og omsorgstjenesten, gjennom forsøk med nye arbeids- og organisasjonsformer og forsøk for å fremme riktig oppgavedeling på tvers og innenfor tjenesteområder, -nivåer og virksomheter i helse- og omsorgstjenesten. Regjeringen har også lansert et fagarbeiderløft for fagarbeidere med kompetanse som er relevant for helse- og omsorgstjenesten i revidert nasjonalbudsjett for 2022. Det tas sikte på at fagarbeiderløftet følges opp i Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Regjeringen foreslår å opprette 500 nye studieplasser til fagskolene, jf. omtale i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon. I fordelingen av studieplassene prioriteres helse- og velferdsfag, tekniske fag og fag som er særlig viktige for det grønne skiftet i tråd med signalene gitt i Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge.

Ansatte fra alle personellgrupper over hele landet skal ha mulighet til å delta i fagutvikling og forskning. Godkjenningsordningene vi har for helsepersonell skal bidra til trygge helse- og omsorgstjenester av god kvalitet, og til at fagfolkene våre får bruke kompetansen sin til det de kan best. Regjeringen vil følge opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 417 (2021–2022) om helhetlig gjennomgang av ordningene for autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning av helsepersonell i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

For å bidra til en bærekraftig omsorgstjeneste med nok årsverk med relevant utdanning la regjeringen i 2022 fram en opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten. Målet er å bistå kommunene i deres arbeid med å løse personellutfordringene i tjenesten. Planen tar noen målrettede grep for å redusere rekrutteringsbehovet og finne nye måter å jobbe på. En reduksjon av sykefraværet, turnover og omfanget av deltid vil kunne redusere rekrutteringsbehovet i tjenestene.

I Nasjonal helse- og samhandlingsplan vil regjeringen fremme forslag til en framtidsrettet politikk på området personell og kompetanse.

1.11 Barn og unge

Barn, unge og deres familier er ett av regjeringens viktigste satsingsområder. Barn og unge skal oppleve god tilgjengelighet til hjelp når de trenger det. Et sentralt mål for regjeringen er å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet knyttet til barn, unge og deres familier, inkludert tilbudet til gravide, gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Regjeringen følger opp Hurdalsplattformens punkt om en opptrappingsplan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom Folkehelsemeldingen, Opptrappingsplan psykisk helse og den kommende Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Regjeringen har styrket tjenesten både faglig og økonomisk. Folkehelsemeldingen styrker barns helse og utvikling gjennom en skjerpet tobakkspolitikk gjennom å gjøre flere arenaer der barn og unge oppholder seg, røykfrie.

For barn og unge med psykiske plager og lidelser er det viktig at hjelpen er lett tilgjengelig, av god kvalitet og tilpasset barn og unges behov. Regjeringen vil satse på lavterskel psykisk helsehjelp i kommunene, slik at man kan få rask hjelp uten krav om henvisning. Regjeringen vil også styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og ha en særskilt satsing på barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP). I opptrappingsplan psykisk helse har regjeringen satt seg mål om at barn og unges selvrapporterte psykiske helseplager skal reduseres med 25 pst. og at barn og unge som henvises til psykisk helsevern barn og unge (PHBU) får tilbud om en vurderingssamtale for avklaring av videre oppfølging i spesialisthelsetjenesten eller den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Barn i barnevernet har et større omfang av helseplager enn andre barn. Helsesatsingen i barnevernet skal derfor videreføres, fornyes og styrkes slik at barn i barnevernet får helhetlige og sammenhengende tilbud i samsvar med sine behov.

Fra 2020 til 2023 har det vært gjennomført et forsøk med programfinansiering i tolv kommuner. Formålet med programfinansiering er å gi kommunene større frihet til å disponere tilskudd tilpasset lokale behov. Aktuelle departement samarbeider om å vurdere mulig programfinansiering av eksisterende tilskudd til tiltak for barn og unge og deres familier. Dette er en del av arbeidet med tillitsreformen og et styrket helhetlig og samordnet tjenestetilbud til barn og unge.

Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om sosial mobilitet og sosial utjevning for barn og unge og deres familier. Formålet med meldingen er å gi retning til politikken for å redusere sosiale forskjeller og motvirke at dårlige levekår går i arv. Meldingsarbeidet er et samarbeid mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet.

Regjeringen har satt i gang arbeid med et samfunnsoppdrag som har som mål å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv gjennom en målrettet innsats på tvers av sektorer. Bruken av rusmidler, både alkohol og narkotika, er lav blant barn og unge i Norge. Samtidig er bruk av rusmidler potensielt mer skadelig ved bruk i ung alder og det er et mål å holde rusmiddelbruken lav. Det er manglende kunnskap om hva som er effektiv forebygging. Ifb. forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet har regjeringen igangsatt arbeidet med et nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge. Programmet utarbeides av en faggruppe nedsatt av Helsedirektoratet og skal bidra til å implementere kunnskapsbaserte verktøy og metodikk hos aktører med ansvar for rusforebygging. Programmet vil starte opp i 2024.

Barn og unge har høy digital kompetanse, men mange opplever det som krevende å finne fram til helseinformasjon og vurdere kildene. Det arbeides derfor med å legge til rette for utvikling og drift av digitale tjenester til barn og unge, herunder digitalisering av helsestasjons- og skolehelsetjenesten og for å tilrettelegge for kvalitetssikret og relevant informasjon som er lett tilgjengelig gjennom DigiUng og ung.no. Regjeringen har besluttet at ung.no skal være det offentliges primære kanal til barn og unge.

Barn og unge som utsetts for vold og overgrep i oppveksten har økt risiko for ulike helseplager og sosiale problemer. Det er viktig at tjenester som møter barn og unge har kompetanse på å forebygge, avdekke og avverge vold, og at barn og unge som har blitt utsatt for vold får den hjelpen og oppfølgingen de trenger. Regjeringen skal i 2023 legge fram en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner.

1.12 Tannhelsetjenestene

Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2022 å iverksette et nytt tannhelsetilbud til 21- og 22-åringer med 50 pst. egenbetaling. I det reviderte statsbudsjettet for 2023 ble tilbudet utvidet til også å gjelde 23- og 24-åringer, med 25 pst. egenbetaling for de fire årskullene. Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har ansvaret for tilbudet, som tilbys alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket. Tilbudet er etablert enten i den offentlige tannhelsetjenesten eller gjennom avtaler fylkeskommunen har inngått med private tannleger. Tilbudet til den unge voksengruppen er en del av regjeringens forebyggende arbeid på tannhelsefeltet. Reduserte priser på tannbehandling til unge voksne er også nedfelt i Hurdalsplattformen.

Regjeringen styrker det forebyggende arbeidet innen tannhelse. Tannpleiere er nøkkelpersoner innenfor det helsefremmende tannhelsearbeidet. Helsedirektoratet har startet en pilotering av tannpleier tilsatt i kommunen. Piloteringen ble igangsatt høsten 2023 i tre kommuner i Nordland fylke. Arbeidet bygger bl.a. på Folkehelseinstituttets systematiske oversikt Tannpleietiltak for å bedre oral helse hos personer som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester og andre prioriterte grupper fra 2020. Tannpleieren vil få en sentral rolle i opplæring og veiledning av helsepersonell i kommunen, samt i å etablere rutiner for rådgivning om rettigheter og tjenestetilbud. Hensikten er å legge til rette for bedre samhandling mellom helsetjenester på ulike forvaltningsnivåer for noen grupper pasienter som har rettigheter til behandling i den offentlige tannhelsetjenesten. Dette arbeidet kan også ses i lys av regjeringens pågående arbeid med nasjonal helse- og samhandlingsplan.

1.13 Folkehelse

Folkehelsen i Norge er generelt god og levealderen er høy, men det er fremdeles store sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lenger og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi.

Gjennom Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar har regjeringen lagt fram en nasjonal strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller. Tiltak skal innrettes slik at de har størst effekt for dem som trenger det mest, men samtidig være bra for alle. Det er et samfunnsansvar å sikre at alle har gode forutsetninger for et godt liv med god helse.

Som del av Bo trygt hjemme-reformen videreutvikler regjeringen arbeidet med et aldersvennlig Norge. Senteret for et aldersvennlig Norge vil ha en sentral rolle gjennom nettverket for aldersvennlige kommuner, partnerskap med ulike organisasjoner og virksomheter, samarbeid med frivilligheten, og mer involvering fra eldre selv. Det skal legges mer vekt på informasjon og veiledning slik at kommuner og eldre selv kan planlegge tidligere for en bedre alderdom.

Regjeringen legger hvert år fram en stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv, der ulike tema blir vektlagt. I 2024 vil stortingsmeldingen handle om folkehelse og levekår i samiske områder. Meldingen vil omtale de særskilte folkehelse- og levekårsutfordringane i samiske områder og tiltak for å avhjelpe disse utfordringene.

Folkehelsemeldingen varsler innsats på kostholdsområdet særlig rettet mot barn og unge og mål om utjevning av sosiale forskjeller i kosthold. Regjeringen opp anmodningsvedtak fra Stortinget om regulering av markedsføringsforbud av usunn mat og drikke rettet mot barn og innføring av aldersgrense for kjøp og salg av energidrikker. Helsedirektoratet har startet arbeidet med revisjon av nasjonale kostråd med bakgrunn i nye nordiske ernæringsanbefalinger (NNR2023). De nasjonale kostrådene skal baseres på sammenhengen mellom kosthold og helse. Klima- og miljømessig påvirkning av ulike matvaregrupper vil bli omtalt, men skal ikke integreres i rådene.

I folkehelsemeldingen varsles en styrket innsats for en gå- og aktivitetsvennlig nærmiljøutvikling i by- og landkommuner – mer aktivitet i hverdag og fritid for alle uavhengig av alder og sosial bakgrunn.

Forskrift om miljø og helse i barnehager, skoler og skolefritidsordninger trådte i kraft 1. juli 2023. Regelverket skal fremme barns og elevers helse, trivsel, lek og læring, samt at sykdom, skade og alvorlige hendelser forebygges. Uteområdene i skoler og barnehager skal ha plass og kvaliteter for variert lek og fysisk aktivitet. Spisetiden bør være minimum på 30 minutter i barnehagen og minimum 20 minutter i skolen og skolefritidsordninger.

Regjeringen vil videreføre og videreutvikle en restriktiv tobakks- og alkoholpolitikk og opprettholde Vinmonopolets samfunnsrolle. Regjeringen har i folkehelsemeldingen lagt fram en nasjonal tobakkstrategi. Hovedmålene i strategien bygger på visjonen om et tobakksfritt samfunn på sikt. Blant målene er en tobakksfri generasjon fra 2010. Viktige tiltak er bl.a. utvidelse av røykeforbud utendørs, forbud mot smakstilsetning i e-sigaretter og at de som ønsker det skal få gratis hjelp til røykeslutt. Hovedprioriteringene i den nasjonale alkoholstrategien skal videreføre til 2030 og innsatsen skal forsterkes på enkelte områder.

Det er et mål å redusere andelen av befolkningen med lav livskvalitet og å utjevne de sosiale forskjellene i livskvalitet. Regjeringen vil videreutvikle fellesarenaene i samfunnet som gir aktivitet, fellesskap, engasjement og opplevinger for alle, og piloterer kampanjen ABC for god psykisk helse.

Det var en betydelig overdødelighet i Norge i 2022, med en beregnet overdødelighet på 11,5 pst. covid-19-assosierte dødsfall står for en stor andel av overdødeligheten. Overdødeligheten i Norden under pandemien er lav i et internasjonalt perspektiv. Regjeringen vil i 2024 arbeide videre med mål om å etablere et voksenvaksinasjonsprogram. Regjeringen vil i 2024 legge fram en ny strategi mot antimikrobiell resistens.

Trygg vannforsyning er også grunnleggende for folkehelsen. Regjeringen vil revidere nasjonale mål for vann og helse og utarbeide en tverrsektoriell gjennomføringsplan for å styrke innsatsen på drikkevannsområdet.

Regjeringen har startet arbeidet med revisjon av folkehelseloven, og vil i 2024 sende et forslag på høring.

1.14 Ukraina

Norge deltar i det europeiske samarbeidet for medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina (medevac), som skjer gjennom EU sin ordning for sivil beredskap (UCPM). Siden august 2022 har Norge tilbudt faste ukentlige flyvninger til europeiske land for å evakuere ukrainske pasienter. Ved utgangen av juli i år hadde Norge bidratt med transportkapasitet til over 1 100 pasienter til Norge og andre europeiske land. Regjeringen har besluttet å forlenge tilbudet om medisinsk evakuering av pasienter ut februar 2024. Regjeringen har også vedtatt å ta imot inntil 550 pasienter for behandling i spesialisthelsetjenesten. Per 7. september i år har det kommet 287 pasienter.

Norsk helsesektor bidrar med donasjoner av bl.a. legemidler, vaksiner og medisinsk utstyr til Ukraina. Donasjonene skjer i hovedsak gjennom UCPM.

Per 8. september 2023 har i overkant av 58 000 personer fra Ukraina søkt om asyl siden 2022. Personer fordrevet fra Ukraina som har midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge, og personer som er asylsøkere, har samme rett til helsetjenester som resten av Norges befolkning. Foreløpig vet vi lite om behovet for helsetjenester til fordrevne fra Ukraina, men rapport fra FHI i 2023 viser dårligere selvrapportert helse blant de fordrevne enn den øvrige befolkningen. Helsemyndighetene følger nøye med på situasjonen med ankomster av personer fra Ukraina bl.a. for å følge med på kapasitet i den helse- og omsorgstjenesten. Det har fortløpende blitt vurdert tiltak som kan avlaste eller øke kapasiteten i helsetjenesten.

På grunn av den ekstraordinære situasjonen vedtok Stortinget å videreføre til 1. juli 2024 midlertidige lovhjemler i helselovgivningen, jf. Prop. 90 L (2022–2023) og Innst. 363 L (2022–2023). Bestemmelsene åpner for at Helse- og omsorgsdepartementet ved forskrift kan gjøre helt eller delvis unntak fra enkelte plikt- og rettighetsbestemmelser i pasient- og brukerrettighetsloven, spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven når det som følge av et høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina er nødvendig å foreta omstillinger eller prioriteringer for å bidra til å sikre at tjenestenes kapasitet ikke overskrides. Det vil ikke være adgang til å gjøre unntak fra plikt og rett til øyeblikkelig hjelp og nødvendige helse- og omsorgstjenester. Det kan heller ikke gjøres unntak fra plikt til å yte forsvarlige helse- og omsorgstjenester, verken på tjenestenivå eller individnivå.

1.15 Prioriteringsmelding

Regjeringen vil legge fram en ny stortingsmelding om prioritering. Meldingen vil fokusere på muligheter og utfordringer bl.a. ved innføring av persontilpasset medisin, og bidra til økt åpenhet og etterprøvbarhet ved prioriteringsbeslutninger i helsetjenesten. Meldingen legges fram i 2024. For å sikre et godt kunnskapsgrunnlag til drøftingen av viktige problemstillinger i meldingen, har regjeringen nedsatt tre ekspertgrupper. Den ene ekspertgruppen skal gi en vurdering av om dagens helsetjenesteperspektiv fortsatt bør legges til grunn for prioriteringer i helse- og omsorgstjenestene, eller om et bredt samfunnsperspektiv – eller elementer av dette – bør legges til grunn. Ekspertgruppen skal synliggjøre prinsipielle, organisatoriske, etiske og ressursmessige konsekvenser av å inkludere elementer av et samfunnsperspektiv, både for helse- og omsorgstjenesten og for samfunnet for øvrig. Den andre ekspertgruppen skal utrede problemstillinger og eventuelt foreslå tiltak knyttet til forholdet mellom nasjonale prioriteringsbeslutninger på gruppenivå og beslutninger om enkeltpasienters tilgang til disse metodene på individnivå. Den tredje ekspertgruppen skal vurdere konsekvenser av økt åpenhet, og dersom det er hensiktsmessig, foreslå tiltak som kan styrke åpenhet og etterprøvbarhet i prioriteringsbeslutninger på systemnivå, og kliniske beslutninger på individnivå. Ekspertgruppen skal også utrede mulige tiltak for å bidra til økt kunnskap og kompetanse om prioritering på systemnivå, hos helsepersonell og i befolkningen. De tre ekspertgruppene skal avlevere sine rapporter i februar 2024, og disse følges opp i meldingsarbeidet.

Regjeringen vil sørge for at system for Nye metoder videreutvikles i takt med den medisinsk-teknologiske utviklingen. Regjeringen følger opp evalueringen av Nye metoder. I tråd med oppdrag fra departementet har Nye metoder i 2022 iverksatt tiltak for bl.a. raskere saksbehandling og økt involvering av fagfolk og klinikere i systemet. I 2022 økte produktiviteten, og Beslutningsforum behandlet og godkjente rekordmange nye metoder. Det ble innført til sammen 100 nye metoder, mens 38 ikke ble innført.

1.16 Kvinnehelse

NOU 2023: 5 Den store forskjellen – Om kvinners helse og betydningen av kjønnfor helse skal følges opp med en kvinnehelsestrategi som vil bli lagt fram i første halvår 2024. Nasjonal helse- og samhandlingsplan vil også følge opp mange temaer som Kvinnehelseutvalget tar opp, som gode pasientforløp og tilgang på likeverdige tjenester i hele landet, kunnskapsbaserte tjenester og en tydelig retning for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.

Pasienttilpasset basistilskudd til fastlegene som ble innført 1. mai 2023, gir høyere betaling for kvinnelige listepasienter for å reflektere deres helsetjenestebehov.

Regjeringen har tatt initiativ til å gi et bedre tilbud til jenter og kvinner som har endometriose og adenomyose. Helsedirektoratet skal gi faglige anbefalinger om utredning, behandling og oppfølging, og sørge for at informasjon er tilgjengelig på for eksempel nettsiden ung.no og på helsenorge.no. De regionale helseforetakene vurderer hvordan endometriose-kompetansen skal styrkes gjennom faglige nettverk og regionale tverrfaglige team, og gjennom å sentralisere den kirurgiske behandlingen av de mest avanserte tilfellene. I tillegg har Helsedirektoratet godkjent etablering av en nasjonal kompetansetjeneste for endometriose og adenomyose i spesialisthelsetjenesten.

1.17 God kvalitet og trygge tjenester

Norsk helsetjeneste skal være preget av åpenhet og tillit. Regjeringen arbeider for en tillitsreform i offentlig sektor. Målene i offentlig sektor skal være få, tydelige og relevante. Reformen skal gi tillit, tiden og makten tilbake til de som utgjør førstelinjen, slik at de kan gi brukerne av helse- og omsorgstjenesten bedre tjenester. Den offentlige helsetjenesten skal sørge for beredskap, trygghet og tilgang på helsehjelp av høy kvalitet ut fra behov og uavhengig av bosted. Regjeringen er opptatt av å skape en heltidskultur, redusere innleie og vikarbruk og øke kontinuitet i helse- og omsorgstjenesten. Faste, hele stillinger skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Varselutvalgets rapport Fra varsel til læring og forbedring har vært på høring, og regjeringen vurderer hvordan forslagene i rapporten kan følges opp.

Regjeringen vil styrke det nasjonale arbeidet for pasientsikkerhet og kvalitet for å redusere og forebygge omfanget av pasientskader, både i kommunehelsetjenesten og på sykehus. Det viktigste pasientsikkerhetsarbeidet skjer i tjenesten gjennom ledelsesforankret sikkerhetskultur og gode systemer for avdekking, oppfølging, læring og forebygging av uønskede hendelser. Regjeringen er opptatt av å understøtte tjenestens ansvar for læring og forbedring. I Nasjonal helse- og samhandlingsplan vil de nasjonale rammene og føringene for arbeidet på pasient- og brukersikkerhet i helseplanperioden legges frem.

1.18 Forskning, innovasjon og kunnskapsbaserte tjenester

Regjeringen vil styrke grunnlaget for kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester og stimulere til innovasjon og næringsutvikling. Dette målet går igjen i mye av regjeringens arbeid for å videreutvikle våre felles helse- og omsorgstjenester og folkehelsearbeidet. Det skal legges til rette for at de ansattes kompetanse er oppdatert og fremtidsrettet. Det skal arbeides systematisk med å omsette ny kunnskap til innovasjon og implementere kunnskapsbaserte tiltak i praksis. Et godt samarbeid mellom næringslivet og det offentlige er en forutsetning for dette. Tilgang til helsedata og åpenhet om forskningsbasert kunnskap, pasient- og pårørendeerfaringer, kvalitetsmålinger og uønskede hendelser er sentralt i arbeidet med kvalitetsforbedring og for å redusere uønsket variasjon.

Klinisk forskning skal være en integrert del av pasientbehandlingen. Dette bidrar til en kunnskapsbasert tjeneste og gir pasienter tilgang til utprøvende behandling. Det arbeides systematisk med å legge til rette for kliniske studier i tjenesten over hele landet, og med samarbeid om kompetanse og ressurser i tråd med Nasjonal handlingsplan for kliniske studier (2021–2025). Det legges til rette for utvikling, utprøving og innføring av kunstig intelligens gjennom satsing på klinisk forskning, tverretatlig rådgivning om regelverk for miljøer som utvikler og implementerer kunstig intelligens, og bedre tilgang til data og samling av metodevurderingsmiljøene i det nye Direktoratet for medisinske produkter.

Næringslivet har en viktig rolle i arbeidet med å realisere regjeringens helsepolitiske mål. Regjeringen la i august 2023 frem et veikart for helsenæringen med en rekke tiltak som skal legge til rette for et godt samspill mellom den offentlige helse- og omsorgstjenesten og næringslivet, og bidra til å sikre gode rammebetingelser for bedrifter som utvikler og leverer varer og tjenester som helse- og omsorgstjenesten trenger.

2 Profilen i budsjettforslaget

Helse- og omsorgsdepartementets samlede budsjettforslag er om lag 277,6 mrd. kroner, jf. tabell 2.1. Dette er fordelt med 234,2 mrd. kroner på programområde 10, Helse og omsorg, og 43,3 mrd. kroner på programområde 30, Helsetjenester, folketrygden. Samlet foreslås om lag 17,1 mrd. kroner mer enn i saldert budsjett for 2023. Dette svarer til en økning på 6,6 pst.

Bevilgningene er gjennomgående justert med forventet pris- og kostnadsvekst fra 2023 til 2024. Videre er endringen bl.a. påvirket av at det ifb. revidert nasjonalbudsjett for 2023 ble vedtatt en ekstraordinær lønns- og prisjustering på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett på knapt 2,9 mrd. kroner, samt å videreføre tilleggsbevilgningen til de regionale helseforetakene fra nysalderingen for 2022 på 2,5 mrd. kroner. Begge disse tilleggsbevilgningene foreslås videreført til 2024 og forklarer derfor om lag 5,4 mrd. kroner av økningen fra saldert budsjett for 2023.

De viktigste styrkingene i budsjettforslaget ut over anslag for regelstyrte ordninger under folketrygden er omtalt i boks 2.1. Under pkt. 2.24 redegjøres det for gjennomgående budsjett- og strukturtiltak som foreslås for 2024.

2.1 Driftsbevilgninger sykehus 2024

Det foreslås 2 540 mill. kroner til økt aktivitet. Korrigert for effektiviseringskrav på 255 mill. kroner og oppdaterte anslag for aktivitet i 2023, foreslås det å øke de ordinære, frie driftsbevilgningene til de regionale helseforetakene med 2 178 mill. kroner. De oppdaterte anslagene for innsatsstyrt finansiering og laboratorie- og radiologiske undersøkelser tilsier at bevilgningene kan settes ned med til sammen 107 mill. kroner i 2023. Budsjettforslaget for 2024 tar utgangspunkt i det antatt lavere bevilgningsbehovet i 2023.

Økningen på 2 178 mill. kroner er regnet fra inntektsnivået i 2023 medregnet vedtatte tilleggsbevilgninger på om lag 4,7 mrd. kroner ifb. revidert nasjonalbudsjett for 2023. Tilleggsbevilgningene, som foreslås videreført i 2024, var knyttet til ekstraordinær lønns- og prisjustering av statsbudsjettet for 2023 og videreføring av tilleggsbevilgning på 2,5 mrd. kroner fra nysalderingen 2022. Sammenliknet med anslag på regnskap 2023 gir forslaget en realvekst på om lag 1,2 pst. Realveksten gir et uttrykk for veksten i driftsbevilgningene justert for lønns- og prisveksten, dvs. målt i faste priser.

Status 2023

Saldert budsjett for 2023 innebar en realvekst i de ordinære, frie driftsbevilgningene fra anslag på regnskap 2022 på 2,8 mrd. kroner, svarende til 1,7 pst. Oppdaterte anslag for 2023, medregnet ovennevnte tilleggsbevilgninger ifb. revidert nasjonalbudsjett for 2023, tilsier en realvekst i ordinære, frie driftsbevilgninger på 3,6 mrd. kroner, svarende til 2,1 pst. Det er her lagt til grunn et anslag for lønns- og prisvekst i 2023 på 4,4 pst., mot et anslag på 5,1 pst. ifb. revidert nasjonalbudsjett for 2023.

Sykehusenes aktivitet har tatt seg opp etter pandemien, men den ligger fortsatt lavere enn normal drift skulle tilsi. Aktiviteten i 1. tertial 2023 indikerer at det samlet vil bli utbetalt 413 mill. kroner mindre gjennom ISF-ordningen enn lagt til grunn ifb. saldert budsjett for 2023. Samtidig har det vært en noe høyere aktivitet innenfor offentlige laboratorier og radiologi på 306 mill. kroner. Ventetiden og fristbrudd har økt gjennom pandemien og er høyere enn siste normalår 2019. De regionale helseforetakene fikk i 2023 i oppdrag at ventetiden ikke skulle øke sammenliknet med 2022. Ventetiden og fristbrudd har imidlertid så langt økt i 2023 sammenliknet med 2022.

Sykehusene har gjennomgående utfordringer med å stabilisere driften etter pandemien, samtidig som det jobbes med å ta igjen utredning og behandling som har vært utsatt. Økt sykefravær, høyere kostnadsvekst og endringer i de økonomiske rammebetingelsene har gjort styringen i sektoren utfordrende. Behovet for nye investeringer i sektoren er fortsatt stort, og positive økonomiske resultater i tråd med tidligere planer er nødvendig for å gjennomføre investeringer i nødvendig omfang framover.

Helse Nord har særskilte utfordringer også i 2023, og har behov for endring og omstilling. I foretaksmøtet 9. november 2022 ble Helse Nord RHF bedt om å vurdere behovet for endringer i funksjons- og oppgavedeling. Samtidig som sykehusene i Helse Nord må forbedre driften, skal det utredes funksjons- og oppgavedelinger i hele regionen. Helse Nord RHF viser til at det er nødvendig å endre spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge. Hovedgrunnen er mangelen på fagfolk, kombinert med den medisinske spesialiseringen som krever mer fagfolk, samt befolkningsutviklingen. Omstillingsplanen skal behandles av styret i Helse Nord RHF i løpet av første halvår 2024.

Nærmere om budsjettforslaget for 2024

Foreslått økt driftsbevilgning på 2 178 mill. kroner fremkommer etter at det gjort fratrekk for effektiviseringskrav på 208 mill. kroner for å styrke andre prioriterte tiltak. Videre er det tatt hensyn til underregulering av tilskudd til offentlige laboratorier og røntgentjenester på 47 mill. kroner. Oppdaterte anslag for innsatsstyrt finansiering og laboratorie- og radiologiske undersøkelser i 2023 tilsier videre at bevilgningene kan settes ned med til sammen 107 mill. kroner. I tillegg kommer pris- og lønnsjustering av bevilgningene med 4,3 pst. samt 490 mill. kroner knyttet til dekning av ekstraordinær arbeidsgiveravgift på 5 pst. for lønnsinntekter over 850 000 kroner i 2024. Kompensasjonen for ekstra arbeidsgiveravgift inkluderer de tolv ideelle sykehusene som har langsiktige driftsavtaler med de regionale helseforetakene.

Den foreslåtte bevilgningen til aktivitetsvekst på 2 540 mill. kroner legger til rette for en vekst i pasientbehandlingen på om lag 1,8 pst. fra anslått aktivitetsnivå i 2023 ved framlegging av Prop. 1 S (2023–2024). Av beløpet på 2 540 mill. kroner, foreslås det 40 mill. kroner til samhandlingstiltak i Helse Nord og 110 mill. kroner til døgnbehandling i psykisk helsevern, med særlig vekt på barn og unge og de med alvorlige psykiske lidelser. For pasientbehandling som omfattes av innsatsstyrt finansiering og for laboratorie- og radiologiske undersøkelser i helseforetakene legges det til rette for en vekst på om lag 1,7 pst. I tråd med etablert praksis er det lagt til grunn at den økte aktiviteten kan realiseres til 80 pst. av gjennomsnittlig behandlingskostnad.

Tall fra Helsedirektoratet, basert på bruk av spesialisthelsetjenester og SSBs framskrivinger av befolkningen, indikerer at den demografiske utviklingen kan tilsi en aktivitetsvekst i sykehusene på om lag 1,5 pst. i 2024. De regionale helseforetakene vil få i oppdrag at ventetiden skal reduseres sammenliknet med 2023.

Innenfor den foreslåtte veksten i ordinære, frie driftsbevilgninger må de regionale helseforetakene dekke enkelte varige kostnadsøkninger på om lag 340 mill. kroner. Opptrapping av landsdekkende tarmscreeningundersøkelse i tråd med planen for programmet utgjør om lag 60 mill. kroner. Økte kostnader for nasjonale e-helseløsninger utgjør om lag 60 mill. kroner. Det vil påløpe økte kapitalkostnader anslått til om lag 150 mill. kroner når de to protonsentrene i Helse Bergen og Oslo universitetssykehus tas i bruk. Økning i nye 60 nye studieplasser i medisin innebærer at flere skal ha veiledet praksis under utdanning i spesialisthelsetjenesten. Årlig kostnad til økt praksiskapasitet anslås på usikkert grunnlag til om lag 70 mill. kroner.

2.2 Allmennlegetjenester

Det foreslås å øke bevilgningen til pasienttilpasset basistilskudd med 250 mill. kroner i 2024 for å dekke helårseffekten av styrkingen og omleggingen av basistilskuddet fra 1. mai 2023.

For at alle som starter spesialisering som allmennlege i 2024 skal kunne inngå avtale med kommunen om ALIS, foreslås det å øke bevilgningen til ALIS-avtaler med 126,6 mill. kroner i 2024.

2.3 Bo trygt hjemme-reformen

Regjeringen har lagt fram Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime.

Det foreslås 75 mill. kroner i økte bevilgninger til oppfølging av tiltak i meldingen. I revidert nasjonalbudsjett for 2023, jf. Innst. 490 S (2022–2023) ble det bevilget 30 mill. kroner til utvidelse av Tørn fra et prosjekt for omsorgstjenesten til et program for hele helse- og omsorgstjenesten. Det foreslås 57,9 mill. kroner til Tørn i 2024, som en helårsvirkning av bevilgningen i revidert nasjonalbudsjett for 2023. Videre foreslås det til sammen 14 mill. kroner i økt bevilgning til utvidelse av Jobbvinner og nytt tilskudd til veiledning av studenter og ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, samt 3,1 mill. kroner til helseteknologiordningen, jf. punkt 2.5.

Det foreslås 3 000 mill. kroner i tilsagnsramme for investeringstilskudd til om lag 1 500 heldøgn omsorgsplasser i 2024. Forslaget innebære en bevilgning på 300 mill. kroner i 2024 til å dekke første års utbetaling av tilsagnsrammen.

2.4 Opptrappingsplan psykisk helse og forebygging og behandlingsreform på rusfeltet

Regjeringen har lagt fram Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033), hvor det legges opp til å øke bevilgningene til psykisk helsefeltet med 3 mrd. kroner i planperioden. Regjeringen vil også legge fram en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet i 2024. Dette skal legge grunnlaget for en gradvis dreiing mot mer befolkningsrettede tiltak og kostnadseffektive lavterskeltilbud, slik at man i større grad kan forebygge at utfordringer vokser seg større. Det foreslås å styrke bevilgningen til psykisk helse- og rusfeltet og til helsestasjons- og skolehelsetjenesten med til sammen 250 mill. kroner i 2024. Forslaget omfatter 100 mill. kroner til en rekke ulike tiltak som bygger opp under regjeringens satsinger på psykisk helse- og rusfeltet, herunder forebygging, lavterskeltilbud og oppsøkende tjenester-metodikk. Av dette foreslås det å styrke bevilgningen til helsestasjon- og skolehelsetjenesten over rammetilskuddet til kommunene med 40 mill. kroner. Av veksten i kommunenes frie inntekter i 2024 begrunnes 150 mill. kroner med innsats på psykisk helse- og rusfeltet. Videre foreslås det 110 mill. kroner til å styrke døgntilbudet innen psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten, med særlig vekt på barn og unge og de med alvorlige psykiske lidelser.

2.5 Helseteknologiordning og styrking av digital samhandling

Det foreslås en samlet styrking på 250 mill. kroner til digital samhandling og etablering av en ny helseteknologiordning. Det inkluderer 100 mill. kroner til digital samhandling og 150 mill. kroner til helseteknologiordningen, hvorav 20 mill. kroner er tilskudd til prioriterte samhandlingsområder og 3,1 mill. kroner til økt bruk av helseteknologi for at flere eldre skal kunne bo trygt hjemme.

Helseteknologiordningen skal støtte innføring av ny teknologi i helse- og omsorgstjenesten og videreføre satsingen på velferdsteknologiområdet. Ordningen inkluderer en søknadsbasert tilskuddsordning, tilskudd til nettverk for innføring og en veiledningstjeneste. Styrkingen av digital samhandling skal gå til videre arbeid med pasientens prøvesvar, pasientens legemiddelliste, pasientens journaldokumenter og pasientens måledata.

2.6 Medevac-pasienter

Norge deltar i det europeiske samarbeidet for medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina (medevac). Regjeringen har vedtatt å ta imot inntil 550 pasienter for behandling i spesialisthelsetjenesten. Ved utgangen av juli 2023 hadde det kommet om lag 270 pasienter. Det foreslås 200 mill. kroner til behandling av medevac-pasienter i 2024. Kostnadene regnes med i bistandsbudsjettet, og blir dermed også budsjettert som inntekt for Helse- og omsorgsdepartementet.

2.7 Vaksinasjon mot covid-19

Det foreslås 180 mill. kroner til vaksinasjon mot covid-19 av utvalgte risikogrupper. Forslaget inkluderer drift av koronavaksinasjonsprogrammet med 56 mill. kroner til Folkehelseinstituttet og 9 mill. kroner til Direktoratet for medisinske produkter.

2.8 Lånebevilgning til nye store sykehusprosjekter

Det foreslås en samlet låneramme på 881 mill. kroner (per 1. juli 2023) til oppgradering og nybygg ved Ålesund sjukehus i Helse Møre og Romsdal HF, med en lånebevilgning på 120 mill. kroner i 2024. Videre foreslås det en samlet låneramme på 375 mill. kroner (per 1. juli 2023) til etappe 2 av ny sikkerhetspsykiatri ved Oslo universitetssykehus HF, lokalisert til Ila, med en lånebevilgning på 10 mill. kroner i 2024.

2.9 LIS1-stillinger

Det foreslås 33 mill. kroner til å øke det årlige antallet utlyste stillinger til leger i spesialisering (LIS1-stillinger) med 66 slik at det lyses ut 1 185 stillinger i 2024. Det er behov for å øke antallet spesialister i de rekrutteringssvake spesialitetene allmennmedisin og psykiatri, og det foreslås derfor at stillingene kobles til disse spesialitetene.

2.10 Digitalt helsekort for gravide

Det foreslås 26 mill. kroner til et digitalt helsekort for gravide. Tiltaket skal gjennomføres trinnvis, der det tekniske konseptet og arbeidsprosessen skal testes ut tidlig i samarbeid med tjenesten.

2.11 Videreutvikling av spesialisthelsetjenester i Alta

Det foreslås en varig økt bevilgning på 25 mill. kroner til videreutvikling av spesialisthelsetjenestene ved Klinikk Alta. Spesielt prioritert er tiltak for å hindre unødig reisevei for eldre og kronisk syke. Gode samhandlingsløsninger med kommunene og en satsing på geriatri vil stå sentralt. Forslaget muliggjør økt volum på dag- og polikliniske tilbud til eldre og kronisk syke, som f.eks. dialyse, kreftbehandling og biologisk behandling.

2.12 Samhandlingstiltak i Kristiansund

Det foreslås 25 mill. kroner til Helse Midt-Norge RHF som skal gå til Helse Møre og Romsdal HF og tiltak i Kristiansund. Midlene er varige og skal gå til å styrke det distriktsmedisinske senteret som skal erstatte Kristiansund sjukehus når nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal står ferdig på Hjelset i 2025. Tilskuddet vil legge til rette for nødvendige investeringer for å samle poliklinisk tilbud innen psykisk helsevern ved DMS Kristiansund. Dette vil også legge til rette for bedre samhandling med kommunene og gi et styrket pasienttilbud.

2.13 Beredskap ved Kirkenes sykehus

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023, ble det vedtatt en pakke for Øst-Finnmark, jf. Innst. 490 S (2022–2023). Ett tiltak var å opprettholde intensivberedskapen ved Kirkenes sykehus i Finnmarksykehuset HF. Det foreslås å videreføre 15 mill. kroner til dette i 2024. I tillegg foreslås det å styrke Kirkenes sykehus med ytterligere 20 mill. kroner. Den geopolitiske situasjonen gjør at sykehuset i Kirkenes står i en spesiell situasjon, der behovet for vaktberedskap oppleves større enn tidligere. For å gi sykehuset økt handlingsrom knyttet til beredskap og akutt-tjenester foreslås en varig økt bevilgning på 20 mill. kroner.

2.14 Godkjenning av helsepersonell utdannet i utlandet

Det foreslås 20 mill. kroner til å redusere gebyrer og kostnader forbundet gjennomføring av tilleggskrav og søknader om medautorisasjon og spesialistgodkjenning for helsepersonell med utdanning fra utlandet.

2.15 Kikhostevaksine til gravide

Det foreslås 17 mill. kroner til å gi gravide kvinner tilbud om vaksinasjon mot kikhoste for å forebygge alvorlig kikhostesykdom hos spedbarn.

2.16 Nasjonal forsterket fellesskapsavdeling kvinner

Med etablering av en nasjonal forsterket fellesskapsavdeling vil Skien fengsel få et nasjonalt ansvar for kvinnelige innsatte med sammensatte behov. Det foreslås 15 mill. kroner til tiltaket. Det vises også til omtale i Prop. 1 S (2023–2024) fra Justis- og beredskapsdepartementet.

2.17 Økt kapasitet og kompetanse i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Det foreslås 15 mill. kroner til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet for å øke kapasitet og kompetanse til råd, veiledning og myndighetsutøvelse knyttet til dekommisjonering av atomanlegg.

2.18 Helsetjenesteforskning

Det foreslås 10 mill. kroner til helsetjenesteforskning med vekt på implementeringsforskning gjennom Norges forskningsråd.

2.19 Fontenehus

Bevilgningen til Fontenehus foreslås styrket med 10 mill. kroner. Forslaget er en videreføring av tilsvarende styrking i revidert budsjett for 2023, jf. Innst. 490 S (2022–2023).

2.20 IT-verktøy i Direktoratet for medisinske produkter

Det foreslås å bevilge 10 mill. kroner for å utvikle Direktoratet for medisinske produkters IT-verktøy og systemer til å bli kompatibelt med den europeiske databasen for medisinsk utstyr (EUDAMED).

2.21 Pårørendesenteret

Det ble bevilget 8 mill. kroner til Stiftelsen Pårørendesenteret ifb. revidert nasjonalbudsjett for 2023, jf. Innst. 490 S (2022–2023). Bevilgningen foreslås videreført med 8,9 mill. kroner i 2024.

2.22 Kommunenes strategiske forskningsorgan

Det foreslås en samlet bevilgning over statsbudsjettet for 2024 på 10 mill. kroner til selve KSF-strukturen, hvorav 5 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og 5 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett. Kommunene og KS vil bidra med ytterligere midler til å bygge opp ordningen. Ordningen må ses i sammenheng med forslaget fra Kunnskapsdepartementet om å bevilge om lag 103 mill. kroner til Forskningsrådet for å finansiere forskning og innovasjon rettet mot kommunale helse- og omsorgstjenester.

Et sterkere kunnskapsgrunnlag vil bidra til bedre kommunal planlegging og utvikling, riktigere prioritering og gode løsninger i hele helse- og omsorgstjenesten. Økt omfang av god forskning som treffer kommunenes behov, vil styrke kvaliteten og bærekraften i tjenestene og legge grunnlaget for gode strategiske beslutninger. KSF skal bl.a. medvirke til at forskningsbasert kunnskap blir spredd og tatt i bruk.

En viktig rolle for KSF vil være å samarbeide med Forskningsrådet om å utforme utlysninger av forskningsmidler og stimulere relevante forskningsaktører til å søke.

2.23 Budsjett- og strukturtiltak

Gjennomgående budsjettiltak

Innenfor Helse- og omsorgsdepartementets ramme foreslås det et flatt prosentvis kutt på en rekke driftsposter og tilskuddsposter for å kunne styrke andre prioriterte områder. Samlet utgjør disse kuttene 240,2 mill. kroner.

Det foreslås at tilskudds- og 21-poster, med enkelte unntak, underreguleres med 0,7 prosentenheter sammenliknet med forventet pris- og kostnadsvekst, svarende til en samlet innsparing til andre prioriterte formål innenfor departementets budsjettrammer på 27 mill. kroner. Det er gjort unntak bl.a. for bevilgninger til de regionale helseforetakene og tilskuddsposter til private ideelle organisasjoner. Videre foreslås det å reduseres vertskommunetilskuddet med 96,8 mill. kroner utover vanlig nedtrekk som følge av frafall av beboere, samt å avvikle bevilgningen til tilskuddsordningen Mobilisering mot ensomhet med 18,9 mill. kroner for å styrke andre tiltak.

Endringer i organisering, roller og ansvar i den sentrale helseforvaltningen

I revidert nasjonalbudsjett for 2023 varslet regjeringen organisatoriske endringer i helseforvaltningen med virkning fra 1. januar 2024. Endringene samler fagmiljøer for bedre utnyttelse av ressurser og fagkompetanse og gir et skarpere organisatorisk skille mellom helseforvaltningens kjerneoppgaver – myndighetsutøvelse, tilsyn og kunnskapsproduksjon. Samlet skal endringene resultere i en mer kostnadseffektiv og hensiktsmessig organisering med mulighet for bedre støtte til kommunal sektor, tilrettelegging for videre digitalisering og styrket helseberedskap. Formålet med omorganiseringen er ikke å redusere den samlede ressursbruken, men å oppnå gevinster i form av bl.a.:

1. Bedre støtte til kommunene

2. Bedre utnyttelse av helsedata

3. Tettere kobling mellom digitaliseringsarbeidet og tjenesteutviklingen

4. Styrket forsyningssikkerhet for legemidler og medisinsk utstyr

5. Bedre beslutningsgrunnlag for innføring av legemidler og medisinsk utstyr

6. Større synergier mellom det brede folkehelsearbeidet og arbeidet i helse- og omsorgstjenestene.

Det vises til omtale under kategori 10.40 og under den enkelte budsjettpost.

Budsjett- og strukturtiltak under folketrygden

For 2024 foreslås egenbetalingene i sum prisjustert med 4,35 pst., svarende til 210 mill. kroner, hvorav 109,1 mill. kroner under folketrygden. Dette foreslås gjennomført ved å øke egenandelstaket med 125 kroner. Videre foreslås det å øke egenandelen for lege-, psykolog- og fysioterapitjenester, poliklinikk, lab/røntgen, opphold ved opptreningsinstitusjoner, behandlingsreiser til utlandet samt pasientreiser med 4,35 pst. Egenandelen for pasientreiser og opphold ved opptreningsinstitusjoner og behandlingsreiser til utlandet, økes fra 1. januar. Øvrige egenandeler økes fra 1. juli som svarer til en økning på 2,2 pst. for året under ett.

Underreguleringen av refusjoner for laboratorie- og radiologitjenester er for 2024 foreslått å være på 1,5 pst. Det tilsvarer en innsparing på anslagsvis 18 mill. kroner.

Det foreslås å redusere refusjonene til kiropraktorene med 100 mill. kroner i 2024 ved å om lag halvere refusjonstakstene for kiropraktorbehandling. Kiropraktorenes rett til refusjon er ikke avhengig av avtale eller annen tilknytning til den offentlige helsetjenesten, og det stilles ikke andre krav for å motta refusjon enn at kiropraktoren oppfyller formelle krav om autorisasjon mv. Det er ikke nødvendig med henvisning for å få behandling hos kiropraktor og rett til stønad. Pasientens egenbetaling er heller ikke regulert. Kiropraktoren kan fritt sette prisen for behandling.

3 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Helse- og omsorgsdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2022–2023, samt de vedtakene som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 186 S (2022–2023) mente ikke var kvittert ut. I tabell 3.1 angis det også hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

Stortingssesjon (2022–2023)

Sikre ideelle behandlingsinstitusjoner og omsorgstilbud innen rusomsorgen

Vedtak nr. 1, 5. oktober 2022

«Stortinget ber regjeringen fortsatt sikre ideelle behandlingsinstitusjoner og omsorgstilbud innen rusomsorgen.»

Vedtaket ble truffet ifb. trontaledebatten 5. oktober 2022.

Anmodningsvedtaket følges opp gjennom Helse- og omsorgsdepartementets arbeid med regjeringens forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Avlastning av fastleger knyttet til ikke-kliniske oppgaver

Vedtak nr. 2, 5. oktober 2022

«Stortinget ber regjeringen legge frem løsninger som gjør at fastleger kan avlastes fra oppgaver av ikke-klinisk art og hvordan oppgaver kan fordeles til annet helsepersonell.»

Vedtaket ble truffet ifb. trontaledebatten 5. oktober 2022.

Helse- og omsorgsdepartementet har flere pågående tverrdepartementale arbeid knyttet til ulike ikke-kliniske oppgaver. Oppgavefordeling i allmennlegetjenesten og andre ikke-kliniske oppgaver følges opp i det løpende arbeidet med allmennlegetjenesten. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Oppheve vedtak for CGRP-hemmere

Vedtak nr. 43, 15. november 2022

«Stortinget ber regjeringen oppheve vedtaket om innstramming av reglene for å kunne få, samt beholde, individuell refusjon (blå resept) for CGRP-hemmere for migrenepasienter.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:252 S (2021–2022), jf. Innst. 37 S (2022–2023). På bakgrunn av Stortingets vedtak om å oppheve vedtaket om nye refusjonsvilkår, ble Legemiddelverket og Helsedirektoratet bedt om å tilbakeføre vilkårene for individuell stønad til CGRP-hemmer til slik de var før 1. april 2022. Vedtak om endrede refusjonsvilkår ble fattet i tråd med anmodningen og fastsatt med virkning fra 1. januar 2023. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Nasjonal helse- og samhandlingsplan

Vedtak nr. 44, 15. november 2022

«Stortinget ber regjeringen sikre at Nasjonal helse- og samhandlingsplan inneholder en helhetlig plan for barnepalliasjon.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:256 S (2021–2022), jf. Innst. 36 S (2022–2023).

Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp vedtaket ved å beskrive en helhetlig plan for barnepalliasjon i Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styrke den offentlige allmennlegetjenesten

Vedtak nr. 79, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen fremme tiltak for å styrke den offentlige allmennlegetjenesten, herunder utarbeide hjemmel til å regulere etablering av helprivate kommersielle allmennlegekontor.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2022–2023), jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Departementet følger opp vedtaket i det pågående arbeidet knyttet til oppfølging av ekspertutvalget for allmennlegetjenesten. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Endre tannhelsetjenesteloven for personer i alderen 23 til 26 år

Vedtak nr. 86, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen, i løpet av første halvår 2023, fremme forslag om å endre tannhelseloven slik at personer i alderen 23–26 år får rett til behandling i den offentlige tannhelsetjenesten, samt forskriftsfeste retten til 50 prosent redusert betaling for disse årskullene.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2022–2023), jf. Innst. 11 S (2022–2023), der det ble bevilget 280 mill. kroner til fylkeskommunene for at den fylkeskommunale tannhelsetjenesten skulle kunne tilby tannhelsetjenester til aldersgruppen 23 til 26 år med 50 pst. egenbetaling. Dette innebar en utvidelse av dagens ordning med 50 pst. egenbetaling for 21- og 22-åringene som ble vedtatt ifb. statsbudsjettet for 2022, jf. Innst. 11 S (2021–2022), se omtale av dette under anmodningsvedtak nr. 832 (2021–2022). Vedtakene må ses i sammenheng.

Vedtakene følges opp gjennom et pågående lovarbeid med endringer i tannhelsetjenesteloven. Endringene foreslås å gjelde for aldersgruppene 21 år til 24 år i behandlingsåret, med 25 pst. egenbetaling. Tilbudet ble iverksatt i den offentlige tannhelsetjenesten gjennom Rundskriv I-2/2023 til fylkeskommunene, sendt 24. mars 2023. Dette er omtalt i Prop. 118 S (2022–2023). Forslag til endringer i tannhelsetjenesteloven med lovfesting av rettighetene er på offentlig høring med frist 12. september 2023.

Løsningen med 25 pst. egenbetaling, redusert fra 50 pst. i vedtakene, er etter departementets vurdering i tråd med regelverket om statsstøtte etter EØS-avtalen, fordi en egenbetaling i denne størrelsesordenen gjør tilbudet til en del av den solidarisk finansierte offentlige tannhelsetjenesten. Økt rabatt for 21- til 24-åringer øker utgiftene med 140 mill. kroner. Som inndekning foreslås det at 25- og 26-åringer ikke gis et subsidiert tilbud i den offentlige tannhelsetjenesten nå. I statsråd 12. august 2022 ble det nedsatt et offentlig utvalg som skal gjennomgå tannhelsefeltet, og skal levere sin utredning innen utgangen av juni 2024. Regjeringen vil deretter gjøre en helhetlig vurdering av prioriteringer i tannhelsetjenesten, herunder hvordan 25- og 26-åringene skal ivaretas. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Medisinske kostnader knyttet til egenandelstaket

Vedtak nr. 123, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 utrede om og hvordan medisinske kostnader knyttet til egenandelstaket kan fordeles utover kalenderåret.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2022–2023), jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Hensikten med egenandelstaket er å skjerme innbyggerne mot høye egenandelsutgifter i løpet av et kalenderår. Selv om egenandelstaket skjermer mot høye utgifter, kan det for de som bruker helsetjenester hyppig, bli høye utgifter på kort tid.

Helsedirektoratet har utredet flere modeller for å fordele egenandeler utover kalenderåret:

To halvårlige egenandelstak

Modellen innebærer at kalenderåret deles i to og at innbyggerne for hver av periodene mottar frikort dersom egenandelstaket er passert for gjeldende periode.

Trappetrinnsmodell

Modellen innebærer at det betales graderte egenandeler ut fra hvilket trinn man er på trappen. Fra betaling av hele egenandelen til å begynne med (trinn en) betaler man lavere egenandel på de neste trinnene til for eksempel fritak for betaling av egenandeler når man har kommet på øverste trinn i trappen.

Fast beløp per periode med/uten frikort

Modellen innebærer flere perioder per kalenderår, men med kortere periode enn halvårlige egenandelstak. Denne modellen ligner på skjermingen for egenandeler på blåresept, med at en kun betaler et visst beløp per periode.

Samlet vurdering

Alle modellene vil medføre et økt samlet egenandelstak. Dette betyr at storbrukerne av helsetjenester vil få økte utgifter til egenandeler. Alle modellene innebærer både lov- og forskriftsendring, krever teknisk tilpasning av frikortordningen og god innrapporteringshyppighet. Alle modellene må utredes videre før man beslutter å gjøre endringer i frikortordningen.

Regjeringen har utredet hvordan medisinske kostnader knyttet til egenandelstaket kan fordeles utover kalenderåret. Det anbefales ikke å gå videre med de nevnte alternativene siden de forutsetter at egenandelstaket settes høyere for at endring skal være provenynøytral.

Helsedirektoratet har også sett på en modell med å endre egenandel på blå resept fra per resept til per utlevering. Et slik tiltak vil også fordele egenandelene for brukere av legemidler og forbruksmateriell på blå resept over en lengre periode. Regjeringen vil se nærmere på dette alternativet.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Akuttilbudet til personer utsatt for vold i nære relasjoner

Vedtak nr. 137, 6. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen styrke akuttilbudet til personer som er utsatt for vold i nære relasjoner.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:218 S (2021–2022), jf. Innst. 64 S (2022–2023).

Det er behov for å kartlegge akuttilbudet til personer utsatt for vold i nære relasjoner og deretter vurdere tiltak. Regjeringen vil i 2023 legge fram en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ferdigstilling av Felles kommunal journal

Vedtak nr. 263, 14. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen sørge for at opp mot 20 mill. kroner innvilget for 2022 overføres til 2023 med formål om å sluttføre pågående aktiviteter knyttet til ferdigstilling, kvalitetssikring og forankring av styringsdokumentet for Felles kommunal journal (FKJ) i kommunesektoren.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2022–2023), jf. Innst. 11 S (2022–2023). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom oppdrag til Direktoratet for e-helse. Direktoratet for e-helse er innvilget opptil 20 mill. kroner til å sluttføre pågående aktiviteter knyttet til ferdigstilling, kvalitetssikring og forankring av styringsdokumentet for Felles kommunal journal innen første halvår 2023. Felles kommunal journal Interim AS har ferdigstilt styringsdokumentet for gjennomføringsfasen med endelig vedtak i selskapsstyret i mai 2023. Det er gjennomført informasjons- og forankringsaktiviteter gjennom hele prosjektperioden med relevante aktører. Internrevisor i KS har vurdert styringsdokumentet og konkluderte overordnet med at alle viktige påpekninger og anbefalinger fra ekstern kvalitetssikrer var tatt til følge i den grad det ligger innenfor prosjektets handlingsrom. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Lovendring om å innhente opplysninger uten samtykke i pasientskadesaker

Vedtak nr. 486, 16. februar 2023

«Stortinget ber regjeringa fylgje opp lovendringa om å innhente opplysningar utan samtykke i pasientskadesaker for å kvalitetssikre at ho bidreg til ei enklare og meir effektiv sakshandsaming. Stortinget ber regjeringa kome attende med saka på eigna måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 8 L (2022–2023), jf. Innst. 173 L (2022–2023).

Norsk pasientskadeerstatning og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten har i styringsdialogen fått i oppdrag å belyse effekten i saksbehandlingen som følge av lovendringen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Evaluering av Norsk Pasientskadeerstatning

Vedtak nr. 610, 20. april 2023

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av Norsk Pasientskadeerstatning hvor rutiner for saksbehandling og saksbehandlingstid står sentralt. Stortinget ber også om at evalueringen inneholder anbefalinger. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med saken på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:80 S (2022–2023), jf. Innst. 245 S (2022–2023).

Regjeringen vil følge opp vedtaket gjennom oppdrag til Norsk pasientskadeerstatning og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten om gjennomføring av en evaluering. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingsmelding BPA

Vedtak nr. 742, 5. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) basert på NOU 2021: 11 Selvstyrt er velstyrt. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, jf. Innst. 398 S (2022–2023).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Modellutviklingsprogram for klinisk ernæringsfysiolog

Vedtak nr. 743, 5. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen om å videreføre og utvikle modellutviklingsprogrammet for klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, jf. Innst. 398 S (2022–2023).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom omtale i Prop. 1 S (2023–2024) hvor midler til modellutviklingsprogrammet videreføres. Helsedirektoratet skal samle og spre løsningene fra de kommunale prosjektene og tilskuddsordningen skal evalueres i 2024.

Forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke

Vedtak nr. 744, 5. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen i inneværende år forskriftsfeste et forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge under 18 år.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, jf. Innst. 398 S (2022–2023). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Aldersgrense for kjøp og salg av energidrikker

Vedtak nr. 745, 5. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre 16-års aldersgrense for kjøp og salg av energidrikker.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, jf. Innst. 398 S (2022–2023).

Mattilsynet er bedt om å utrede tiltak, bl.a. aldersgrense, for å begrense inntaket av energidrikker hos barn og unge opp til 18 år. Utredningen skal leveres innen 15. desember 2023. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Grønn resept

Vedtak nr. 746, 5. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt bruk av grønn resept og ber regjeringen utrede nye oppfølgingsmodeller til grønn resept, for eksempel med mer veiledet aktivitet og kosthold. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, jf. Innst. 398 S (2022–2023).

Ordningen med «grønn resept» innebærer at pasienten henvises til et kommunalt tilbud der de kan få hjelp til livsstilsendring. I de fleste kommuner vil dette være ved en frisklivssentral. Basistilbudene i frisklivssentralene er bla. oppfølging av kosthold og fysisk aktivitet. De aller fleste frisklivssentraler har samarbeid med fastleger og det er fastlegene som er de som henviser flest til frisklivssentralene. For å styrke innsatsen til fastlegene for helsefremmende og forebyggende arbeid, ble det i 2022 innført en ny takst for livsstilsintervensjon, ved å slå sammen takst 101 (grønn resept) og takst 102 (røyketakst). Å sette personer i stand til å ta vare på og mestre egen helse er og vil være viktig fremover. Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp vedtaket gjennom Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Selvmordsforebygging

Vedtak nr. 748, 5. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen sørge for at selvmordsforebyggende tiltak styrkes.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, jf. Innst. 398 S (2022–2023).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om oppfølging av vedtaket ifb. arbeidet med Handlingsplan mot selvmord – Ingen å miste (2020–2025) og Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033).

Apotekenes rolle i vaksinasjonsarbeidet

Vedtak nr. 756, 5. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen se på hvordan apotekenes rolle i vaksinasjonsarbeidet kan styrkes, blant annet for å øke vaksinasjonsgraden i befolkningen og sikre riktig legemiddelbruk. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, jf. Innst. 398 S (2022–2023).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om oppfølging av vedtaket ifb. arbeidet med å etablere et voksenvaksinasjonsprogram.

Status vann- og avløpssituasjonen

Vedtak nr. 825, 13. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte og innen juni 2024 komme tilbake til Stortinget med en oversikt over status for vann- og avløpssituasjonen i Kommune-Norge»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 112 S (2022–2023) Kommuneproposisjonen 2024, jf. lnnst. 488 S (2022–2023).

Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp vedtaket i samarbeid med Klima- og miljødepartementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Utvidet stønad til dekning av utgifter til tannbehandling for pasienter med psykiske helseplager

Vedtak nr. 929, 16. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen sikre at pasienter med psykiske helseplager som etter forskrift om stønad til dekning av utgifter til tannbehandling § 1 nr. 14 har rett til stønad til tannbehandling, beholder rettighetene i seks måneder etter at de sterkt nedsatte evnene til egenomsorg er gjenopprettet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 118 S (2022–2023), jf. Innst. 490 S (2022–2023).

Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Utvidet fylkeskommunalt tannhelsetilbud til pasienter med psykiske helseplager

Vedtak nr. 938, 16. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen sikre at pasienter med psykiske helseplager som faller inn under tannhelsetjenesteloven § 1-3 første ledd bokstav c, beholder tilbudet fra tannhelsetjenesten i fylkeskommunene i inntil seks måneder etter at pasienten er utskrevet, friskmeldt eller overført til oppfølging i ACT/FACT team eller liknende.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 118 S (2022–2023), jf. Innst. 490 S (2022–2023).

Vedtaket vil bli fulgt opp med et rundskriv til landets fylkeskommuner der de bes om å innrette sin praksis i tråd med stortingsvedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingssesjon (2021–2022)

Evaluering av prismodell for nasjonale e-helseløsninger

Vedtak nr. 89, 14. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at prismodellene for de nasjonale e-helseløsningene evalueres og justeres basert på erfaringer med ordningene innen 2024, og at kommunenes andel av kostnadsveksten skal ta utgangspunkt i en vurdering av nytten for den kommunale helse- og omsorgstjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 3 L (2021–2022), jf. Innst. 47 L (2021–2022). Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom at Norsk helsenett SF på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har gjennomført evalueringen i samarbeid med Direktoratet for e-helse og i dialog med aktørene i sektoren. Videre har Norsk helsenett SF lagt fram evalueringen og forslag til justering av prismodellene for det tekniske beregningsutvalget for nasjonale e-helseløsninger (TBU) og den nasjonale rådsmodellen for e-helse. Evalueringen har også vært tema i en politisk konsultasjon mellom departementet og KS 15. juni 2023.

I evalueringen er det lagt til grunn at finansieringsmodellen med obligatorisk samfinansiering av de samlede kostnadene til forvaltning og drift skal videreføres. Det gjelder også hvilke aktører som er pliktige til å bruke og betale for løsningene, at kommuner betaler for fastleger og regionale helseforetak for avtalespesialister, at apotek og bandasjist skal betale for e-resept, og at innbygger og pasienter ikke skal betale. Departementet har med utgangspunkt i anbefalingen fra Norsk helsenett SF foreslått justeringer i prismodellene for alle de nasjonale e-helseløsningene. Prismodellene er vurdert med utgangspunkt i om de fremmer bruk, bidrar til forutsigbarhet for aktørene, er enkle å forvalte og tar hensyn til kommunesektorens og øvrige aktørers nytte og bruk av løsningene. Det er med utgangspunktet i forutsetningen om obligatorisk samfinansiering, lagt vekt på at prismodellene må ta hensyn til samfunnsøkonomisk nytte av løsningene og ikke kan baseres på bedriftsøkonomisk lønnsomhet for den enkelte aktør. Forslaget er sendt på høring sammen med andre endringer i forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger i september 2023. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Overgangsordning for autorisasjon av paramedisinere

Vedtak nr. 416, 8. mars 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere en overgangsordning som kan gi ambulansearbeidere og sykepleiere med Nasjonal paramedic-etterutdanning mulighet til å bli autorisert som paramedisiner etter søknad.»

Vedtaket ble truffet ved Stortinget behandling av Prop. 236 L (2020–2021), jf. Innst. 170 L (2021–2022).

Helse- og omsorgsdepartementet følger opp vedtaket i samarbeid med Kunnskapsdepartementet. Det er gitt innspill fra de regionale helseforetakene, universitets- og høyskolesektoren og Helsedirektoratet som fortsatt er til vurdering. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Avklaring knyttet til Register for utøvere av alternativ behandling

Vedtak nr. 417, 8. mars 2022

«Stortinget ber regjeringen avklare hvilke av tjenestetilbyderne som er registrert i Registeret for utøvere av alternativ behandling, som kan anses å yte helsehjelp, og komme tilbake til Stortinget med en helhetlig gjennomgang av ordningene for autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning av helsepersonell, herunder en vurdering av hvilke grupper som skal omfattes av disse ordningene og få fritak fra merverdiavgiftsloven, så snart som mulig.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 236 L (2020–2021), jf. Innst. 170 L (2021–2022). Endringene i loven omfatter etter Stortingets behandling også manuellterapeuter.

Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp gjeldende anmodningsvedtak i Nasjonal helse- og samhandlingsplan som det tas sikte på at fremlegges innen utgangen av 2023.

Det vises for øvrig til omtalen av vedtak nr. 328, 18. desember 2020: Alternative behandlere – fritak fra merverdiavgiftsloven. Oppfølgingen av vedtak nr. 328, 18. desember 2020 har blitt forsinket, hovedsakelig på grunn av pandemisituasjonen. I omtalen av dette vedtaket foreslår regjeringen at vedtak nr. 328, 18. desember 2020 oppheves og følges opp gjennom anmodningsvedtak nr. 417, 8. mars 2022. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Sikring av helsefaglig oppfølging etter fødsel med hjemmebesøk

Vedtak nr. 516, 3. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med det varslede arbeidet med nasjonal helse- og samhandlingsplan og helhetlig gjennomgang av føde- og barseltilbudet, sikre kvinner nødvendig helsefaglig oppfølging etter fødsel, herunder hjemmebesøk.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:85 S (2021–2022), jf. Innst. 255 S (2021–2022).

Anmodningstiltaket følges opp gjennom Helse- og omsorgsdepartementets arbeid med Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Oppfølgingen må ses i sammenheng med oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 520 (2021–2022). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Lovfesting av rett til selvvalgt støtteperson gjennom graviditet og fødsel

Vedtak nr. 517, 3. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste retten til å ha med en støtteperson som mor velger, under svangerskap og i fødsel og i barsel.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:85 S (2021–2022), jf. Innst. 255 S (2021–2022). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Oppfølging og hjelpeapparat for forebygging av fødselsdepresjon

Vedtak nr. 518, 3. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen sikre bedre oppfølging og hjelpeapparat i forbindelse med svangerskap og barseltid for å forebygge og behandle fødselsdepresjon.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:85 S (2021–2022), jf. Innst. 255 S (2021–2022).

Forebygging og behandling av fødselsdepresjon omtales i Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) og vil bli omtalt i kommende Nasjonal helse- og samhandlingsplan. I Nasjonal helse- og samhandlingsplan vil også regjeringens politikk for svangerskaps-, føde- og barseltilbudet omtales. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Behandlingssenter for alvorlig fødselsdepresjon tilrettelagt mor med barn

Vedtak nr. 519, 3. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for behandlingssenter hvor mor kan være sammen med barnet ved alvorlig fødselsdepresjon.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:85 S (2021–2022), jf. Innst. 255 S (2021–2022).

Vedtaket blir fulgt opp med oppdrag til Helsedirektoratet om å utrede om det er behov for å styrke forebygging og behandling ved ulike alvorlighetsgrader av fødselsdepresjon, og hvordan dette kan innrettes og organiseres. Anmodningsvedtaket følges opp gjennom Helse- og omsorgsdepartementets arbeid med Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Rettighetsfesting av hjemmebesøk av jordmor

Vedtak nr. 520, 3. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen rettighetsfeste hjemmebesøk av jordmor innen én uke etter fødsel.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:85 S (2021–2022), jf. Innst. 255 S (2021–2022).

Regjeringen vil legge frem sitt arbeid for et sammenhengende og helhetlig føde- og barseltilbud i den kommende Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Utredning av spesialistforskriften

Vedtak nr. 561, 24. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig utrede å endre spesialistforskriften§ 18 første ledd for å åpne for at leger som har gjennomført praktisk tjeneste i et annet EU-/EØS-land, etter søknad og konkret vurdering av læringsmål kan få godkjent hele eller deler av den praktiske tjenesten som LIS1-tjeneste, samtidig som LIS1-ordningen sikres og opprettholdes. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte innen utgangen av 2022.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:98 S (2021–2022) og Dokument 8:128 S (2021–2022), jf. Innst. 297 S (2021–2022). Som orientert i Prop. 1 S (2022–2023) vil Helse- og omsorgsdepartementet utrede saken helhetlig og i henhold til Stortingets vedtak. Som grunnlag inngår rapporter fra Helsepersonellkommisjonen (NOU 2023: 4 Tid for handling), ekspertutvalget for allmennlegetjenesten (Gjennomgang av allmennlegetjenesten, rapport 18. april 2023), og materiale som Helsedirektoratet har utarbeidet om den første delen av legenes spesialistutdanning (LIS1). I tillegg vil ulike regelverk være relevante, herunder spesialistforskriften og EØS-regelverket. Saken vil bli utredet i lys av behovet for leger, særlig i distriktene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte ifb. Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Handlingsplan for reduksjon av ensomhet

Vedtak nr. 762, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for å redusere ensomhet og etablere verktøy for å måle forekomsten av ensomhet.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:219 S (2021–2022), jf. Innst. 357 S (2021–2022).

I tråd med Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellarvil regjeringen samle inn og utvikle kunnskap på ensomhet, inkludert arbeid med livskvalitetsdata. Grunnlaget vil brukes til å sikre treffsikre tiltak og vurdere behovet for en handlingsplan for forebygging av ensomhet i 2025. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styrking av forskning på ensomhet

Vedtak nr. 763, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen styrke forskning på ensomhet og øke kunnskapen om tiltak som motvirker ensomhet.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:219 S (2021–2022), jf. Innst. 357 S (2021–2022). I arbeidet med en nasjonal livskvalitetsstrategi i 2024, som omtalt i Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, vil ensomhet bli en vesentlig del i regelmessige målinger av livskvalitet, indikatorutvikling, veileder til utredningsinstruksen og endringer i regelverk. Ensomhet kartlegges i dag som del av de nasjonale livskvalitetsmålingene som gjennomføres av SSB og i Ungdata. I folkehelsemeldingen omtales det at Folkehelseinstituttet vil lage en kunnskapsoppsummering om digitale tiltak for forebygging av ensomhet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styrking av samarbeid for forebygging av ensomhet

Vedtak nr. 764, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen styrke samarbeidet mellom det offentlige, næringslivet, arbeidslivet og frivillige lag og organisasjoner for å forebygge ensomhet.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:219 S (2021–2022), jf. Innst. 357 S (2021–2022). Det vises til omtale i Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, hvor det varsles at Folkehelseloven skal revideres, og regjeringen vil bl.a. vurdere hvordan loven kan inkludere ensomhet som folkehelseutfordring, og hvordan kommunene i større grad kan legge til rette for samarbeid med frivillige. Helsedirektoratet vil lage en veiviser for folkehelsetiltak mot ensomhet. Møteplass for folkehelse og samarbeid mellom myndighetene og stiftelser nevnes også i meldingen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Fylkeskommunens plikt til å tilby tannhelsetjenester

Vedtak nr. 832, 17. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag som utvider det lovfestede omfanget av fylkeskommunens plikt til å tilby tannhelsetjenester til å omfatte 21- og 22-åringer, samt forskriftsfeste retten til redusert betaling for disse årskullene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 2 (2021–2022), jf. Innst. 450 S (2021–2022). Vedtaket følges opp gjennom et pågående lovarbeid med endringer i tannhelsetjenesteloven, som gir unge voksne rett til tannhelsetjenester med redusert egenbetaling i den offentlige tannhelsetjenesten. Oppfølgingen av vedtaket her må ses i sammenheng med anmodningsvedtak nr. 86 (2022–2023) omtalt ovenfor, som gjelder 23- til 26-åringer. Vi viser også til beskrivelsen ovenfor om innretningen av tilbudet, som på bakgrunn av de to vedtakene omfatter unge voksne i alderen 21 til 24 år.

Det foreslås en budsjettnøytral omlegging av tilbudet til unge voksne. Hensikten med forslaget er å sikre at tilbudet gis innenfor regelverket om statsstøtte. Det foreslås derfor å endre innretningen slik at tilbudet i offentlig tannhelsetjeneste til unge voksne innrettes med 25 pst. egenbetaling, beregnet ut fra departementets fastsatte takster. Tilbudet foreslås å gjelde for aldersgruppene 21 år til 24 år i behandlingsåret. Innretningen tilsvarer gjeldende ordning for 19- og 20-åringene som er lovfestet i tannhelsetjenesteloven. Dette vil gi forutberegnelighet for pasientene, og en gjennomgående systematikk i tjenestetilbudet til de unge voksne. Det likebehandler årskull med samme behov og forenkler ordningen.

Tilbudet til 21- til 24-åringene ble iverksatt i den offentlige tannhelsetjenesten gjennom Rundskriv I-2/2023 til fylkeskommunene, sendt 24. mars 2023. Forslag til endringer i tannhelsetjenesteloven med lovfesting av rettighetene er nå på offentlig høring med frist 12. september 2023. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingssesjon (2020–2021)

Økonomiske modeller for utvikling av nye, virksomme antibiotika

Vedtak nr. 5, 6. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til økonomiske modeller for utvikling av nye, virksomme antibiotika som premierer medikamentutvikling, ikke salg og bruk, der både belønningsmekanismer og avgift/skatt vurderes som virkemiddel.»

Vedtaket ble truffet ifb. trontaledebatten 6. oktober 2020.

Regjeringen har i hurdalsplattformen sagt at den ønsker å utvikle en ny strategi for bekjempelse av antibiotikaresistens. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Lovendring om mennesker på sykehjem mot deres egen vilje

Vedtak nr. 9, 6. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendig lovendring som slår fast at ingen kommuner kan plassere mennesker mellom 0 og femti år, på sykehjem mot deres egen vilje. For barn vil det være nærmeste pårørendes vilje som må gjelde.»

Vedtaket ble truffet ifb. trontaledebatten 6. oktober 2020.

Arbeidet med å følge opp vedtaket har reist flere prinsipielle spørsmål, og arbeidet har derfor vært mer tidkrevende enn antatt. Det vises også til rapportering på vedtak nr. 702 (2020–2021). Lovforslag som følger opp Stortingets vedtak ble sendt på høring 20. desember 2022, med høringsfrist 20. mars 2023. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Helhetlig revisjon av smittevernloven

Vedtak nr. 84, 17. november 2020

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig revisjon av smittevernloven etter at koronakommisjonen har levert sin rapport.»

Vedtaket er truffet ifb. Stortingets behandling av Dokument 8:109 S (2019–2020), jf. Innst. 56 S (2020–2021).

Oppfølging av vedtaket må ses i sammenheng med de to delrapportene som Koronakommisjonen avga hhv. 14. april 2021 (NOU 2021: 6 Myndighetenes håndtering av koronapandemien) og 26. april 2022 (NOU 2022: 5 Myndighetenes håndtering av koronapandemien – del 2). Oppfølging av vedtaket må også ses i sammenheng med at regjeringen 29. april 2022 nedsatte et uavhengig utvalg som skulle evaluere myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien samlet sett, og i tillegg evaluere omikronhåndteringen i perioden fra 1. november 2021 til tentativt 1. mai 2022. Utvalget leverte sin rapport til statsministeren 2. juni 2023 (NOU 2023: 16 Evaluering av pandemihåndteringen – rapport fra Koronautvalget). Utvalget har i sitt arbeid sett hen til Koronakommisjonens to delrapporter. Utvalgets rapport er nå på høring med høringsfrist 16. oktober 2023.

Oppfølging av vedtaket må også ses i sammenheng med regjeringens stortingsmelding om folkehelsepolitikken (Meld. St. 15 (2022–2023) og Stortingets behandling av denne (Innst. 398 S (2022–2023)), pågående arbeid med stortingsmelding om helseberedskap og pågående gjennomgang av organisering, roller og ansvar i den sentrale helseforvaltningen som omtalt i revidert nasjonalbudsjett for 2023, jf. Prop. 118 S (2022–2023).

Basert på bl.a. ovennevnte dokumenter tar regjeringen sikte på å sende på høring forslag til endringer i smittevernloven, helseberedskapsloven og andre relevante lover i løpet av våren 2024. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Gjennomgang av folketrygdens refusjonsordning for tannbehandling

Vedtak nr. 96, 17. november 2020

«Stortinget ber regjeringen om en helhetlig gjennomgang av folketrygdens refusjonsordning for tannbehandling. Stortinget ber om forslag til forbedring og forenkling av ordningene, og spesielt § 22-15 a om tilbakekreving av utbetaling etter direkteoppgjørsordningen. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med dette før oktober 2021.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 121 L (2019–2020) Endringer i folketrygdloven (krav til direkte oppgjør), jf. Innst. 72 L (2020–2021) og Lovvedtak 20 (2020–2021).

Kontroll- og konstitusjonskomiteen merket seg i Innst. 141 S (2021–2022) at det ikke er gjort noen helhetlig gjennomgang, og at rapporteringen derfor ikke kan avsluttes.

I statsråd 12. august 2022 ble det nedsatt et offentlig utvalg som skal gjennomgå tannhelsefeltet. Utvalget skal levere sin utredning innen utgangen av juni 2024. Oppfølging av vedtaket må også ses i sammenheng med regjeringens stortingsmeldinger om folkehelsepolitikk og helseberedskap, samt gjennomgang av organisering, roller og ansvar i sentral helseforvaltning. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Sykehusenes intensivkapasitet og beredskap i etterkant av covid-19-pandemien

Vedtak nr. 229, 11. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå alle forhold rundt sykehusenes intensivkapasitet og beredskap i etterkant av covid-19-pandemien, herunder også de private, slik at helsetjenesten er forberedt på krisesituasjoner som innebærer økt pasienttilstrømning.»

Vedtaket ble truffet ifb. behandlingen av representantforslag Dokument 8:144 S (2019–2020) om å styrke norsk intensivkapasitet, jf. Innst. 144 S (2020–2021).

I oppdragsdokument for 2022 ble de regionale helseforetakene bedt om å ta stilling til behovet for økning i intensivkapasitet i hver region og nasjonalt, og vurdere tiltak på kort og lang sikt. De regionale helseforetakene ble særlig bedt om å vurdere personellbehov og kompetansehevende tiltak for å skape fleksibilitet i behandlingskapasiteten og for å avlaste intensivavdelingene. Gjennom interregionalt samarbeid har de regionale helseforetakene tydeliggjort felles definisjoner og beskrevet hvordan intensivkapasitet skal beregnes.

I oppdragsdokumentet for 2023 ble de regionale helseforetakene bedt om å fortsette arbeidet med å styrke intensivberedskapen slik at sykehusene ved større kriser raskt kan skalere opp kapasiteten. Etter konsensus om felles definisjoner har de regionale helseforetakene kartlagt egen kapasitet i normal drift og ved økt behov samt beredskapskapasiteten. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Alternative behandlere – fritak fra merverdiavgiftsloven

Vedtak nr. 328, 18. desember 2020.

«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt noen av medlemmene i de organisasjoner som i dag er registrert i registeret for alternative behandlere, kan anses å yte helsehjelp, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige endringer som gjør det mulig for disse å få fritak fra merverdiavgiftsloven.»

Vedtaket er truffet ifb. Stortingets behandling av Prop. 1 LS (2020–2021) og regjeringens forslag om å oppheve merverdiavgiftsloven § 3-3 om avgiftsunntak for alternativ behandling som ytes av utøvere som er registrert i Register for utøvere av alternativ behandling i Brønnøysundregistrene, jf. Innst. 4 L (2020–2021).

Oppfølgingen av vedtaket har blitt forsinket, hovedsakelig på grunn av pandemisituasjonen. Det ble imidlertid fremmet og vedtatt endringer i helsepersonelloven som medfører innføring av autorisasjon for naprapater, osteopater og paramedisinere, jf. Prop. 236 L (2020–2021), Innst. 170 L (2021–2022) og Lovvedtak 47 (2021–2022).

Ved behandlingen av dette lovforslaget ble det 8. mars 2022 truffet et nytt anmodningsvedtak nr. 417. Ordlyden i det nye anmodningsvedtaket må anses å omfatte det som følger av dette anmodningsvedtaket. Anmodningsvedtak 328 anses dermed som opphevet, jf. forslag til romertallsvedtak IX.

Utredning av endringer i innkjøpsforskriften for Vinmonopolet

Vedtak nr. 607, 11. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede endringer i innkjøpsforskriften for Vinmonopolet med sikte på å øke utvalget av lokalproduserte varer ved hvert enkelt utsalg. Utgangspunktet kan være modellen til Systembolaget i Sverige, men kriteriene må tilpasses norske forhold, og de må være objektive.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:54 S (2020–2021), jf. Innst. 206 S (2020–2021). Helse- og omsorgsdepartementet ba på bakgrunn av vedtaket, Vinmonopolet om å redegjøre for dagens innkjøpssituasjon for lokalt produserte produkter over 4,7 volumprosent alkohol til Vinmonopolet, samt Systembolagets modell for innkjøp av lokalt produserte produkter. Vinmonopolet oversendte redegjørelsen høsten 2021. På bakgrunn av redegjørelsen, og i henhold til vedtaket, har Helse- og omsorgsdepartementet utredet og vurdert endringer i innkjøpsforskriften, herunder innføring av objektive kriterier for innkjøp av lokale produkter til det enkelte utsalg – tilsvarende som i det svenske systemet. Utredningen viste at en innføring av tilsvarende kriterier i Norge som i Sverige ville medført en begrensning i hvilke produkter som ville kunne tas inn på lokal liste, og ble vurdert å kunne gi et dårligere produktutvalg enn etter dagens system. Innføring av denne type objektive kriterier vil kunne virke mot sin hensikt ved at lokalprodusenter i Norge ikke nødvendigvis vil klare å oppfylle kriteriene. Utredningen avdekket et potensiale for Vinmonopolet til å få hevet kunnskapsnivået i virksomheten og Vinmonopolets butikker når det gjelder lokalproduserte produkter, slik at det tilsvarer den kunnskapen man har om øvrige produkter.

Vinmonopolet er på denne bakgrunn i oppdragsbrev for 2023 bedt om å sette i verk interne tiltak for å «auke medvitet om moglegheiter for norske og utanlandske produsentar til å få selt produkta sine gjennom Vinmonopolet». Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Voksenvaksinasjonsprogram

Vedtak nr. 645, 18. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan et voksenvaksinasjonsprogram kan gjennomføres, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtak 645 og 646 ble truffet under behandlingen av Dokument 146 S (2019–2020), jf. Innst. 211 S (2020–2021). Arbeidet er forsinket som følge av koronapandemien. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte ifb. arbeidet med å etablere et voksenvaksinasjonsprogram.

Automatisk informasjonsordning

Vedtak nr. 646, 18. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere muligheten for å etablere en automatisk informasjonsordning til innbyggere om når det er behov for påfyllingsvaksine mot difteri, stivkrampe og kikhoste. Denne tjenesten kan organiseres som en del av helsenorge.no og også innebære mulighet for å avregistrere seg fra en slik ordning.»

Vedtak 645 og 646 ble truffet under behandlingen av Dokument 146 S (2019–2020), jf. Innst. 211 S (2020–2021). Arbeidet er forsinket som følge av koronapandemien. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte ifb. arbeidet med å etablere et voksenvaksinasjonsprogram.

Botilbud for personer som har kommet ut av aktiv rus

Vedtak nr. 692, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at personer som har kommet ut av aktiv rus, sikres et botilbud der man ikke plasseres sammen med personer som fortsatt er i aktiv rus.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:49 S (2020–2021), Innst. 235 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket følges opp gjennom Helse- og omsorgsdepartementets arbeid med regjeringens forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Finansieringsordning innen rusfeltet

Vedtak nr. 693, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en forbedret og mer rettferdig finansieringsordning for de heldøgns omsorgs- og rehabiliteringstilbudene innen rusfeltet som ikke er å anse som en del av spesialisthelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:49 S (2020–2021), Innst. 235 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er foreløpig fulgt opp gjennom oppdrag til Helsedirektoratet i 2022, samt ved avvikling av øremerkinger på aktuelle tilskuddsordninger i budsjettet for 2023, som har bidratt til en mer rettferdig fordeling av tilskuddsmidler. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte i sammenheng med forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet.

Helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud

Vedtak nr. 702, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 første ledd bokstav a, slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud, barn ikke bosettes i sykehjem i strid med familiens ønske og barnets beste, samt pasienter mellom 18–49 år ikke bosettes i sykehjem i strid med eget eller vergens ønske.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:16 S (2020–2021), jf. Innst. 242 S (2020–2021).

Arbeidet med å følge opp vedtaket har reist flere prinsipielle spørsmål. Arbeidet har derfor vært mer tidkrevende enn antatt. Lovforslag som følger opp Stortingets vedtak ble sendt på høring 20. desember 2022, med høringsfrist 20. mars 2023. Det vises også til rapportering på vedtak nr. 9 (2020–2021). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Responstider, kompetanse og akuttmedisinsk utstyr

Vedtak nr. 726, 2. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste responstider for ambulansetjenesten og sette en standard for kompetanse og akuttmedisinsk utstyr i ambulansebilene og på ambulansebasene.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 5 (2020–2021), jf. Innst. 275 S (2020–2021).

Vedtaket blir fulgt opp med oppdrag til Helsedirektoratet om å vurdere forslaget og utrede hvordan forslaget eventuelt kan innføres, slik at departementet får et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Helsedirektoratet skal utrede modeller for hvordan forskriftsfesting av responstid kan innføres og konsekvensene av dette, samt foreslå funksjonskrav for kompetanse og medisinsk utstyr. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Koronakommisjonen – situasjonen for kommuneoverleger og kommunale smittevernleger

Vedtak nr. 876 4. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at Koronakommisjonen gjør en grundig vurdering av situasjonen for kommuneoverleger og kommunale smittevernleger under pandemien og fremme forslag til nødvendige tiltak for tilstrekkelig rekruttering og stabilisering i denne delen av tjenesten.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av statsministerens redegjørelse holdt den 26. april 2021 om Koronakommisjonens rapport.

Regjeringens arbeid med å styrke kommuneoverlegefunksjonen er omtalt i Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar. Regjeringen vil vurdere hvordan kommunenes samfunnsmedisinske ansvar kan ivaretas ved interkommunale løsninger og tiltak for å styrke samfunnsmedisinsk kompetanse, endre benevnelsen kommunelege til kommuneoverlege, og utarbeide en nasjonal veileder for de samfunnsmedisinske oppgavene til kommunene og for oppgavene og funksjonene til kommuneoverlegen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Eldrevoldssaker – nasjonale retningslinjer

Vedtak nr. 986, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen etablere nasjonale retningslinjer for utredning og håndtering av eldrevoldssaker.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:218 S (2020–2021), jf. Innst. 485 S (2020–2021).

Helsedirektoratet leverte i september 2023 en helhetlig vurdering og prioritering av hvilke tiltak som bidrar til å styrke innsatsen for å forebygge, avdekke, avverge og håndtere eldrevold i omsorgssektoren. Direktoratet har vurdert ev. etablering av nasjonale faglige retningslinjer eller vurdere andre normerende virkemidler for utredning og håndtering av eldrevoldssaker. Helse- og omsorgsdepartementet vurderer videre oppfølging. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Eldrevoldssaker – meldeplikt

Vedtak nr. 987, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen etablere meldeplikt til tilsynsmyndighetene når det er grunn til å tro at eldre blir utsatt for vold og overgrep.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:218 S (2020–2021), jf. Innst. 485 S (2020–2021).

Helsedirektoratet leverte i september 2023 en helhetlig vurdering og prioritering av hvilke tiltak som bidrar til å styrke innsatsen for å forebygge, avdekke, avverge og håndtere eldrevold i omsorgssektoren. Direktoratet har gjennomgått dagens virkemidler og prosedyrer for utredning og håndtering av saker der det er grunn til å tro at eldre blir utsatt for vold og overgrep og vurdere effektive meldesystemer for å ivareta behovet for oppfølging fra tilsynsmyndighetene. Helse- og omsorgsdepartementet vurderer videre oppfølging. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Legemiddelloven – narkotika til eget bruk

Vedtak nr. 1114, 3. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen foreslå lovendringer som sørger for at fengsel ikke lenger blir straffereaksjon for brudd på legemiddellovens bestemmelser om bruk og besittelse av narkotika til eget bruk, herunder også foreslå avbøtende tiltak for konsekvenser av endringer i lov.»

Vedtaket ble truffet ved første behandling av Prop. 92 L (2020–2021), jf. Innst. 612 L (2020–2021)

Anmodningsvedtaket følges opp gjennom regjeringens arbeid med stortingsmeldingen om en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag knyttet til endringer i legemiddelloven § 31 annet ledd, vedrørende strafferammen for overtredelse av legemiddelloven § 24 første ledd. Regjeringen vil og vurdere eventuelle avbøtende tiltak for konsekvenser av endringer i lov. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ettervernsreform for rusavhengige

Vedtak nr. 1122, 3. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en ettervernsreform der rusavhengige blir fulgt opp på en systematisk måte etter behandlings- og fengselsopphold, herunder sikre boforhold og oppfølging som forebygger at de faller tilbake til rusmiljøet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:119 S (2020–2021), jf. Innst. 578 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket følges opp gjennom Helse- og omsorgsdepartementets arbeid med regjeringens forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Evaluering av de regionale odontologiske kompetansesentrene

Vedtak nr. 1164, 8. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av de regionale odontologiske kompetansesentrene. Evalueringen må blant annet vurdere hvorvidt man har nådd målet om at sentrene skal bidra til en desentralisering av spesialisert kompetanse på tannhelsefeltet, om innretningen av dagens statlige tilskuddsordning er riktig, og hvorvidt bruken av disse statlige tilskuddsmidlene bør endres, for bedre å kunne bidra til at man sikrer pasienter tilgang på god spesialisert tannhelsebehandling i hele landet. Resultatet av evalueringen og forslag til tiltak legges fram for Stortinget.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:200 S (2020–2021), jf. Innst. 540 S (2020–2021).

Evalueringen av de regionale odontologiske kompetansesentrene utføres av PwC på oppdrag fra departementet. Forventet leveranse på oppdraget er høsten 2023. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

WHO – tilgang til effektive antibiotika

Vedtak nr. 1170, 8. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen inkludere tilgang til effektive antibiotika i arbeidet med å utarbeide en traktat for helseberedskap i regi av WHO. Stortinget ber regjeringen vurdere om antibiotikaresistens egner seg for behandling under denne traktaten, og alternativt komme tilbake til Stortinget med forslag til videre oppfølging av antibiotikaresistens i WHO.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:200 S (2020–2021), jf. Innst. 540 S (2020–2021).

Vedtaket er fulgt opp i arbeidet med Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens. Strategien skal revideres, og internasjonalt samarbeid vil inngå. Antibiotikaresistens er et felt hvor internasjonalt samarbeid er avgjørende for mulighetene til å lykkes nasjonalt. De mellomstatlige diskusjonene i WHO om utvikling av et bindende internasjonalt regelverk for helseberedskap er pågående. Tiltak som kan ha positiv virkning også på effektiv tilgang til antibiotika er blant temaene som behandles. I 2024 vil det også avholdes et eget høynivåmøte i FNs generalforsamling om antibiotikaresistens. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Stortingssesjon (2019–2020)

Prøveprosjekt der helsesykepleiere henviser til BUP

Vedtak nr. 347, 4. februar 2020

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre et prøveprosjekt der helsesykepleiere kan henvise barn og unge til Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP).»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 121 S (2018–2019), jf. Innst. 131 S (2019–2020).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Utredning av markedet for genetisk selvtesting

Vedtak nr. 611, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en utredning av markedet for genetisk selvtesting, som skal danne grunnlag for lovregulering av dette markedet. Utredningen må blant annet ivareta hensynet til personvern, retten til egne helsedata og helsekonsekvenser ved villedende testresultater.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

På oppdrag fra departementet, utredet Helsedirektoratet markedet for genetisk selvtesting som beskrevet i dette vedtaket. Utredningen ble presentert 17. desember 2021 i rapporten: Regulering av genetiske selvtester. Utredning av markedet for genetiske selvtester og av forslag til lovendringer som sikrer at testing av barn utenfor helsetjenesten blir forbudt. Svar på tilleggsoppdrag nr. 50 til tildelingsbrev for 2020, punkt 2.4. Med utgangspunkt i direktoratets utredning, sendte departementet 28. februar i år på høring forslag til endringer i bioteknologiloven med et forslag til forbud mot genetisk testing av barn utenfor helsetjenesten.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Forbud genetisk testing av barn

Vedtak nr. 612, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag som sikrer at genetisk testing av barn utenfor helsetjenesten er forbudt.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

På oppdrag fra departementet, utredet Helsedirektoratet markedet for genetisk selvtesting som beskrevet i vedtak 611. Utredningen ble presentert 17. desember 2021 i rapporten: Regulering av genetiske selvtester. Utredning av markedet for genetiske selvtester og av forslag til lovendringer som sikrer at testing av barn utenfor helsetjenesten blir forbudt. Svar på tilleggsoppdrag nr. 50 til tildelingsbrev for 2020, punkt 2.4.

Med utgangspunkt i direktoratets utredning, sendte departementet 28. februar i år på høring forslag til endringer i bioteknologiloven med et forslag til forbud mot genetisk testing av barn utenfor helsetjenesten.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Preimplantasjonsdiagnostikk

Vedtak nr. 616, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for en gjennomgang av vilkår og retningslinjer for preimplantasjonsdiagnostikk og fosterdiagnostikk, slik at disse kan ses i sammenheng og gi et helhetlig og sammenhengende tilbud for kvinner og familier som har særlig risiko for alvorlig sykdom eller skade hos fosteret. Gjennomgangen skal vektlegge lidelse og tapt livskvalitet ved lindrende og livsforlengende behandling i gjennomgangen av vilkårene for å få innvilget PGD. Regjeringen bes legge frem forslag til de nødvendige lovendringer som følge av denne gjennomgangen.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

På oppdrag fra departementet har Helsedirektoratet gjennomgått vilkårene og retningslinjene for PGD og fosterdiagnostikk som beskrevet i vedtaket og utredet og foreslått enkelte lovendringer som følge av gjennomgangen. Svar på oppdraget er presentert i rapporten Et helhetlig og sammenhengende tilbud til kvinner og par som har økt risiko for å få et foster eller barn med en alvorlig, arvelig sykdom eller tilstand. Gjennomgang av vilkår for preimplantasjonsdiagnostikk og genetisk fosterdiagnostikk og forslag til endringer i regelverk. Svar på tilleggsoppdrag nr. 50 til tildelingsbrev for 2020, punkt 2.3. Rapporten ble levert 17. desember 2021. Med utgangspunkt i direktoratets utredning, sendte departementet 28. februar i år på høring forslag til endringer i bioteknologilovens regler om preimplantasjonsdiagnostikk.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Svangerskap – ultralyd med tilleggsundersøkelser

Vedtak nr. 617, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ultralyd med tilleggsundersøkelser som kan avdekke alvorlig sykdom eller skade hos fosteret, blir et tilbud til alle kvinner i første trimester gjennom den offentlige svangerskapsomsorgen.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). I Innst. 11 S (2020–2021) merker komiteen seg at tiltaket ikke er utkvittert av regjeringen, og understreker at tilbudet skal være tilgjengelig for alle kvinner i første trimester gjennom den offentlige svangerskapsomsorgen innen 1. januar 2021.

Vedtaket er fulgt opp gjennom økning av bevilgningen under kap. 732 i 2022. Tilbudet skulle innføres i alle helseforetak i løpet av 2022. I behandlingen av Prop. 1 S (2022–2023) ble det bevilget midler slik at tilbudet kunne gis til alle gravide. Grunnet opplæringsbehov og mangel på kvalifiserte ultralydjordmødre klarte noen sykehus ikke å gi et tilbud til alle gravide innen 2023. Tilbudet kom på plass i første halvår 2023. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Stortingssesjon (2018–2019)

Styrking av norsk tannhelse

Vedtak nr. 20, 15. november 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om styrking av norsk tannhelse, med mål om å utjevne sosial ulikhet i tannhelse gjennom å hjelpe dem som trenger det mest. Stortinget ber om at saken inneholder:

• a. forslag til hvordan man kan styrke det forebyggende arbeidet for god folketannhelse

• b. en gjennomgang av refusjonsordningene på tannhelsefeltet

• c. forslag som i større grad vil hjelpe dem som i dag ikke har økonomisk mulighet for å få gjennomført nødvendig tannhelsebehandling

• d. forslag til forbedring og forenkling av ordningene for refusjon gjennom folketrygden til spesielle diagnoser.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:209 S (2017–2018), jf. Innst. 39 S (2018–2019).

I statsråd 12. august 2022 ble det nedsatt et offentlig utvalg som skal gjennomgå tannhelsefeltet. Utvalget skal levere sin utredning innen utgangen av juni 2024. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ensomhet inn i folkehelseloven § 7

Vedtak nr. 25, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at «ensomhet» tas inn i folkehelseloven § 7.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets møte 20. november 2018. Regjeringen uttalte i Meld. St. 15 (2022–2023) at den vil vurdere å inkludere ensomhet som en folkehelseutfordring i folkehelseloven. Dette vil skje ifb. den revisjonen av folkehelseloven som regjeringen varslet i samme stortingsmelding. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Forslag om innholdsmerking på alkoholholdig drikk

Vedtak nr. 39, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å innføre krav om innholdsmerking av alkoholholdig drikk.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:141 S (2017–2018) om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).

I Nasjonal alkoholstrategi framgår det at det vil settes i gang en prosess for å foreslå nasjonale krav til innholdsmerking i Norge. Tidligere utsendt oppdrag til Mattilsynet, om å vurdere et nasjonalt regelverk om obligatorisk innholdsmerking, både næringsdeklarasjon og ingrediensliste, ble utsatt inntil videre, i påvente av forslag om felles europeiske regler. Arbeidet i EU har blitt forsinket, og det er uklart om det vil komme et forslag om felles europeisk regelverk om slik innholdsmerking i nær framtid. Departementet vil følge opp dette videre og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Innføring av merking med helseadvarsler på alkoholholdig drikk

Vedtak nr. 44, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen innføre en merkeordning for alkoholholdig drikk med helseadvarsler om alkoholbruk under graviditet og i forbindelse med kjøring.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:141 S (2017–2018) om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).

I Nasjonal alkoholstrategi framgår det at det vil foreslås innføring av krav til advarselsmerking på alkoholholdig drikk i Norge. Helsedirektoratet har levert en utredning om advarselsmerking som alkoholpolitisk virkemiddel, inkludert kunnskapsgjennomgang og juridiske vurderinger. I tildelingsbrevet for 2023 har direktoratet blitt bedt om å gjøre ytterligere undersøkelser. Slike regler må også ses i sammenheng med matinformasjonsforordningen og matinformasjonsforskriften. Mattilsynet involveres i arbeidet der det er hensiktsmessig. Departementet vil følge opp dette videre, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ideelle organisasjoners pensjonskostnader

Vedtak nr. 82, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke de ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor med sikte på at de dekkes av kommunene og fylkeskommunene. Utredningen bør også se på om dekningen bør gå gjennom å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen som det er enighet om å etablere i budsjettavtalen for 2019.»

Vedtaket ble truffet ved behandling Meld. St. 1 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019).

Vedtaket omfatter ideelle organisasjoners arbeid for kommuner og fylkeskommuner over flere år og innenfor ulike sektorer. Anmodningsvedtaket forutsetter et omfattende kartleggingsarbeid når det gjelder i hvor stor grad kommunene og fylkeskommunene allerede har påtatt seg forpliktelser, og i hvilket omfang kommuner og fylkeskommuner i dag står uten ansvar. Arbeidet med utredningen har blitt forsinket som følge av koronasituasjonen både i 2020 og 2021, men er nå startet opp. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter

Vedtak nr. 93, 4. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene i årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hvordan anbefalingene er fulgt opp.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 6 (2017–2018), jf. Innst. 78 S (2018–2019). Kontroll- og konstitusjonskomiteen opprettholdt vedtaket, jf. Innst. 580 S (2020–2021).

Anbefalingen fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter om ECT hører inn under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde og lyder slik:

«Omfanget av og behovet for ECT uten samtykke på nødrettslig grunnlag må utredes snarest. Dersom ECT uten samtykke skal brukes i nødrettstilfeller, må denne tvangsbehandlingsformen hjemles eksplisitt og ha klare rettssikkerhetsgarantier knyttet til seg. Det må videre settes inn konkrete og effektive tiltak for å sikre at praktiseringen av ECT i slike tilfeller er ensartet.»

Som redegjort i svarbrevet til justiskomiteen 25. juni 2018 nedsatte regjeringen i 2016 et lovutvalg, Tvangslovutvalget, som fikk i mandat å foreta en revisjon av tvangshjemler i helse- og omsorgssektoren. Tvangslovutvalget leverte sin innstilling (NOU 2019: 14 Tvangsbegrensningsloven – Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten) 18. juni 2019. Utvalget har levert et omfattende lovutkast med bl.a. forslag til bestemmelser om elektrokonvulsiv behandling (ECT).

Departementet oppnevnte i mai 2022 et ekspertutvalg som skulle evaluere lovendringene som innførte manglende samtykkekompetanse som vilkår for tvungen observasjon, tvungent psykisk helsevern og undersøkelse og behandling uten eget samtykke. Utvalgets utredning er sendt på alminnelig høring med frist 1. november.

Tvangslovutvalget foreslo bl.a. en felles mer diagnosenøytral lov om bruk av tvang i helse- og omsorgssektoren. Utvalget foreslo at manglende samtykkekompetanse skulle være et sentralt vilkår. Det vil bli tatt stilling til hvordan forslagene fra Tvangslovutvalget bør følges opp når høringen av ekspertutvalgets utredning er avsluttet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingssesjon (2017–2018)

Legevakt- og fastlegeordningen

Vedtak nr. 468, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak til Stortinget om forbedringer i legevaktordningen som også bidrar til rekrutteringen til fastlegeordningen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst. 109 S (2017–2018).

Kontroll- og konstitusjonskomiteen merket seg i Innst. 141 S (2021–2022) at regjeringen har kommet med en handlingsplan, og at denne ikke er fremmet i Stortinget. Komiteen anser derfor ikke anmodningsvedtaket som utkvittert.

Regjeringen har i Prop. 1 S (2022–2023) varslet en egen stortingsmelding om akuttmedisinske tjenester. Meldingen vil omfatte legevakt og vil legges fram etter Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Arbeidet ses i også sammenheng med oppfølgingen av ekspertutvalget for allmennlegetjenesten.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Regelverket for pasientreiser

Vedtak nr. 615, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen foreta en bred gjennomgang av regelverket for pasientreiser og fremme en sak for Stortinget med tiltak for å forenkle og forbedre ordningen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:98 S (2017–2018), jf. Innst. 196 S (2017–2018).

Helsedirektoratet fikk i tildelingsbrevet for 2019 i oppdrag å foreta en gjennomgang av regelverket for pasientreiser og oversendte departementet en rapport om gjennomgangen i midten av oktober 2020. Departementet arbeider med forslag til endringer i pasientreiseforskriften for å følge opp innspillene i rapporten. Departementet tar sikte på å sende forslag på alminnelig høring i løpet av høsten og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styringen av helsevesenet

Vedtak nr. 625, 18. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen integrere målene for livskvalitet i styringen av helsevesenet i større grad enn i dag.»

Vedtaket ble truffet ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).

Stortinget sluttet seg ved behandlingen av Meld. St. 38 (2020–2021) Nytte, ressurs og alvorlighet – Prioritering i helse- og omsorgstjenesten, jf. Innst. 221 S (2021–2022), til felles prioriteringskriterier for kommunal helse- og omsorgstjeneste, offentlig finansierte tannhelsetjenester og spesialisthelsetjenesten. Departementet mener at integrering av mål for livskvalitet i styringen av helse- og omsorgstjenestene ivaretas gjennom at mestring nå er inkludert i prioriteringskriteriene nytte og alvorlighet. Den forventede nytten av et tiltak skal bl.a. vurderes ut fra om det kan gi forbedring eller redusert tap av mestring og/eller fysisk eller psykisk funksjon. Videre skal en tilstands alvorlighet bl.a. vurderes ut fra graden av tap av mestring og/eller fysisk eller psykisk funksjon.

Videre la regjeringen i juni 2023 fram Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan psykisk helse (2023–2033). Tiltakene i opptrappingsplanen skal bidra til bedre psykisk helse og livskvalitet i befolkningen, forebygging av psykiske plager og lidelser, og at det finnes god og lett tilgjengelig hjelp for personer med psykiske helseutfordringer, og oppfølging av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar og Nasjonal livskvalitetsstrategi som skal legges fram i løpet av 2024. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Fødselsomsorg

Vedtak nr. 753, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjøres en ny vurdering av behovet for å innføre et screening-tiltak for å avdekke depresjon blant gravide kvinner /barselkvinner.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei faglig god barselomsorg og hindre uforsvarlige kutt i liggetid på sykehus etter fødsel, og Representantforslag 168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018).

Vedtaket har blitt fulgt opp ved revidering av relevante nasjonalfaglige retningslinjer. I nasjonalfaglig retningslinje for svangerskapsomsorgen er det en sterk faglig anbefaling om at jordmor og/eller fastlege bør identifisere gravide med risiko for angst, depresjon og psykiske helseproblemer. I nasjonalfaglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten er det en sterk faglig anbefaling om at foreldres psykiske helse og trivsel bør tematiseres i konsultasjonene i helsestasjonsprogrammet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Tobakksskadeloven

Vedtak nr. 915, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om endringer i tobakksskadeloven med mål om å hindre at en ny generasjon blir avhengig av tobakk, og mål om å gjøre flere arenaer i samfunnet tobakksfrie og å styrke vernet mot passiv røyking.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:189 S (2017–2018), jf. Innst. 367 S (2017–2018). Regjeringen fremla en ny tobakksstrategi i Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar. I strategien varsles en rekke innstramninger i tobakksskadeloven, herunder tiltak for å hindre tobakksbruk blant unge og utvidelser av røykeforbudene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingssesjon (2015–2016)

Prevensjon til rusavhengige

Vedtak nr. 627, 28. april 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere å gi alle kvinner med alvorlig rusmiddelavhengighet tilbud om gratis langtidsvirkende prevensjon.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 15 S (2015–2016) – Opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020), jf. Innst. 240 S (2015–2016).

En ordning med gratis langtidsvirkende prevensjon til alle kvinner med alvorlig rusmiddelavhengighet, vil reise flere juridiske, økonomiske og faglige spørsmål. Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere dette etter å ha høstet flere erfaringer med gratis langtidsvirkende prevensjon til kvinner i LAR, og følge opp gjennom regjeringens arbeid med stortingsmeldingen om en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.