Del 3
Omtale av særlige tema

6 Informasjonssaker

6.1 Regulering av godtgjøring til vernepliktige i tjeneste

Regjeringen ønsker at de som avtjener førstegangstjenesten skal få en kompensasjon som står i forhold til innsatsen. For å sikre at regulering av godtgjøringene er på linje med lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig, vil reguleringen fra og med 1. januar 2018 gjennomføres med grunnlag i den årlige justeringen av grunnbeløpet i folketrygden.

Økonomiske ytelser til vernepliktige i tjeneste har i mange år blitt regulert med grunnlag i lønnsoppgjøret for ansatte i staten. Det er tillegget på lønnstabellen for lavest lønnet ufaglært arbeidskraft som har vært grunnlaget for reguleringen. I de siste årene er det lagt vekt på å øke den lokale andelen av lønnsoppgjøret. Dette innebærer at de generelle tilleggene på lønnstabellen er blitt relativt mindre. Innretningen har medført at vernepliktige i tjeneste har fått en lavere økonomisk uttelling enn lønnsmottakere. Dette til tross for at regjeringen har benyttet den høyeste prosentsatsen for lavest ufaglært arbeidskraft i staten etter lønnsoppgjøret som grunnlag for reguleringen. Endringen i innretningen av lønnsoppgjøret har dermed bidratt til en utilsiktet svak utvikling i regulering av godtgjøringer til vernepliktige i tjeneste.

Ordningen med egen proposisjon for å regulere godtgjøringer til vernepliktige i tjeneste avvikles, og forslag til regulering vil legges fram for Stortinget i de årlige forsvarsbudsjettene. Videre vil godtgjøringene reguleres fra og med 1. januar hvert år. Det vises til vedlegg 1, Ordninger i tilknytning til verneplikten, der regulering av godtgjøringer for 2018 er omhandlet.

6.2 Forsvarets flysamling Gardermoen

I 2016 ble Forsvarsdepartementet og Stiftelsen Militærhistorisk Forum Østlandet enige om å overføre driften av Forsvarets flysamling Gardermoen til staten ved Forsvaret. Overføringen skjedde med virkning fra 1. januar 2017, og samlingen ble igjen åpnet for publikum i 2017.

6.3 Regjeringens minnemedalje

Regjeringens minnemedalje for innsats under andre verdenskrig ble innført i 2015 i anledning markeringen av at det var 70 år siden frigjøringen etter andre verdenskrig. Å tildele minnemedaljer har ikke vært norsk tradisjon etter andre verdenskrig. Det finnes imidlertid minnemedaljer fra tidligere tider, og regjeringens minnemedalje for andre verdenskrig ble utformet med inspirasjon fra disse. Minnemedaljen er tildelt om lag 1 100 norske og utenlandske militære og sivile som anerkjennelse for innsats under andre verdenskrig. Kommuner, fylker, ambassader og enkeltpersoner har utført et betydelig arbeid for å finne kandidater til minnemedaljen. Medaljen skulle i utgangspunktet kun tildeles i jubileumsåret, men erfaringer gjort underveis har medført at ordningen blir videreført.

6.4 Historisk gjennomgang av dekorasjonsspørsmål knyttet til andre verdenskrig

Regjeringen besluttet i 2009 å gjeninnføre tildelingen av krigsdekorasjoner. I hele etterkrigstiden har det jevnlig blitt framsatt krav om dekorering av krigsdeltakere og grupper av krigsdeltakere. I 2011 opprettet Forsvarsdepartementet et prosjekt som skulle undersøke om noen var utelatt fra dekorering med de tre høyest rangerte krigsdekorasjonene som en følge av politiske forhold, hemmelighold eller manglende kunnskap. De tre krigsdekorasjonene som ble utredet var Krigskorset med sverd, St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen. Tildeling av disse dekorasjonene har alltid vært forbundet med strenge dokumentasjonskrav. Tre historikere ble tilsatt i prosjektet. En referansegruppe bestående av tre historikere ble også etablert.

Prosjektet så spesielt på enkelte grupper for å vurdere om disse var forfordelt ved tildeling av dekorasjoner. Disse gruppene omfattet partisanene i Finnmark og Nord-Troms, kommunistiske sabotasjegrupper, handelsflåtens personell, kvinnelige krigsdeltakere og personer som gjorde en innsats i Nord-Norge. Det ble ikke påvist forskjellsbehandling mellom Nord-Norge og Sør-Norge ved tildeling av dekorasjoner under og etter krigen. Etter vedtak i Hjemmestyrkenes råd i 1946 ble ikke hjemmestyrkenes personell innstilt til individuelle dekorasjoner, og de kommunistiske sabotasjegrupper ble i så måte behandlet likt med Hjemmestyrkene for øvrig. Kjønnsrollemønsteret på 1940-tallet medførte at kvinner bare unntaksvis fikk delta i virksomhet som ga grunnlag for krigsdekorasjoner. Når kvinner likevel deltok i slike handlinger, ble de dekorert på linje med sine mannlige kollegaer. Personer som selv gikk i alliert makts tjeneste ble eventuelt dekorert av den angjeldende makt i samsvar med dennes dekorasjonsregime, enten vedkommende tjenestegjorde i US Army, Royal Navy eller Den røde armé. Personell fra handelsflåten under Nortraship ble tildelt krigskors og krigsmedaljer ved den første ordinære tildelingen. De fleste krigsdekorasjonene ble tildelt personell fra handelsflåten.

Store kildemangler førte til at Forsvarsdepartementet i 2015 ba publikum om å sende inn forslag om dekorering. Prosjektet fikk inn forslag om noen grupper og omkring 1 200 enkeltpersoner. To av referansegruppens medlemmer spilte også inn forslag til dekorering.

Mangel på dokumentasjon viste seg imidlertid fortsatt å være et stort problem. Nye tildelinger ville blitt tilfeldige, med nye potensielle skjevheter som følge. Prosjektets råd til regjeringen var at det ikke burde tildeles ytterligere krigsdekorasjoner av de høyeste valørene for innsats under andre verdenskrig. Prosjektets referansegruppe stilte seg ikke bak konklusjonen. Forsvarsdepartementets dekorasjonsråd stilte seg bak prosjektets anbefaling og konkluderte med:

«Et dekorasjonssystem kan aldri bli fullt ut rettferdig. Det er svært krevende å gå inn for å korrigere skjevheter i dekorasjonspraksis knyttet til begivenheter som ligger to generasjoner tilbake i tid, der de skriftlige kildene er mangelfulle og der langt de fleste tidsvitner for lengst har gått bort. Risikoen ved å gå tilbake for å rette opp urettferdighet i dekorasjonene etter andre verdenskrig er at man skaper enda større urettferdighet og generer enda større ubalanse. Forsøk på å rette opp skjevheter vil med noen få unntak måtte basere seg på hendelser som ikke kan dokumenteres. I verste fall kan hele dekorasjonssystemets troverdighet bli svekket som en konsekvens av en slik prosess.

Rådet vil på denne bakgrunn tilrå at det ikke tildeles nye dekorasjoner for innsats under andre verdenskrig. Den praksis som har vært fulgt for dekoreringer knyttet til 1940–1945 er nå grundig beskrevet av historikerprosjektet og må formidles til publikum. Det er en praksis som i store trekk har vært rasjonell og ryddig, selv om enkelte aspekter ikke er i samsvar med det man i dag, to generasjoner senere, vil regne som riktig. Snarere enn å korrigere tildelingspraksisen, kan det imidlertid være hensiktsmessig å betrakte den nettopp som historie – et avsluttet kapittel som kan analyseres og diskuteres, kanskje også kritiseres, men ikke endres.»

Regjeringen sluttet seg til prosjektets og dekorasjonsrådets tilrådning. Skulle det senere framkomme ny kunnskap, vil dette kunne føre til nye vurderinger.

Prosjektet dokumenterte også at for de grupper som ble dekorert, ble det gjort et grundig og samvittighetsfullt arbeid. Til sammen ble over 40 000 dekorasjoner delt ut, hvorav i overkant av 2/3 tilfalt personell fra handelsflåten.

Til tross for at prosjektet ikke førte til nye tildelinger av de tre høyest rangerte krigsdekorasjonene, ga den historiske gjennomgangen ny kunnskap om dekorasjonsinstituttet slik det ble praktisert under og etter andre verdenskrig. Denne kunnskapen er tilgjengeliggjort gjennom boken «Norske krigsdekorasjoner for innsats under andre verdenskrig» som ble utgitt i februar 2017. Boken ble også gitt til samtlige forslagsstillere, sammen med et brev fra statsråden knyttet til forslaget.

Forsvarsdepartementet fikk inn mange forslag om dekorering. Noen av forslagene var basert på hendelser som i liten grad har vært kjent. Forsvarsdepartementet er av den oppfatning at flere av disse bør være en del av Norges felles krigshistorie. Det arbeides derfor med et bokprosjekt hvor disse historiene fortelles. Der vil også de som ble foreslått dekorert navngis.

6.5 Evaluering av husleieordningen i forsvarssektoren

Forsvarsdepartementet besluttet i 2015 at det skulle gjennomføres en evaluering av husleieordningen i forsvarssektoren innen utgangen av 2019. I forbindelse med Stortingets behandling av Innst. 240 S (2016–2017) til Dokument 3:3 (2016–2017) «Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltningen av forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg», orienterte forsvarsministeren om at en slik evaluering ville bli igangsatt allerede inneværende år. Forsvarsdepartementet har i tråd med dette nå nedsatt en arbeidsgruppe som skal evaluere husleieordningen i forsvarssektoren. Arbeidet vil se hen til og benytte funn fra igangsatte og pågående EBA-studier og -analyser i regi av Forsvarsbygg og Forsvarets forskningsinstitutt. Forsvarsdepartementet tar sikte på å orientere Stortinget nærmere om resultatet av arbeidet våren 2018.

6.6 Preparatory Action on Defence Research (PADR) i EU

Norge har som eneste ikke-medlem fått anledning til å delta i EUs forberedende tiltak for forsvarsforskning, Preparatory Action on Defence Research, PADR. Tiltaket gjennomføres i perioden 2017–2020, for å gi EU-kommisjonen et bedre grunnlag for å vurdere nytten av eventuell framtidig støtte til forsvarsforskning i EU. Det legges opp til at Norge skal forplikte seg til deltakelse i tiltaket ett år om gangen. Deltakelse i PADR vil gi Norge flere gode muligheter i form av blant annet styrket konkurranseevne på det europeiske forsvarsmarkedet og etablering av internasjonale samarbeidsnettverk.

Tiltaket er en del av den europeiske forsvarshandlingsplanen European Defence Action Plan, EDAP, som har til hensikt å styrke Europas forsvarsevne og forsvarsindustri gjennom å stimulere til økt forskningsinnsats på forsvarsområdet, utvikle konkurransedyktig og innovativ europeisk forsvarsindustri og bidra til effektive anskaffelser av forsvarskapabiliteter.

6.7 Anmodningsvedtak til Forsvarsdepartementet (2016–2017)

Det ble fattet seks anmodningsvedtak for Forsvarsdepartementet i stortingssesjonen 2016–2017.

Revidert lov om Etterretningstjenesten

Vedtak nr. 466, 21. februar 2017

Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en revidert lov om Etterretningstjenesten.

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 164 S (2016–2017) og Dokument 7:2 (2015–2016) «Særskilt melding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) om rettsgrunnlaget for Etterretningstjenestens overvåkingsvirksomhet».

EOS-utvalget stilte i Dokument 7:2 (2015–2016) spørsmål ved om rettsgrunnlaget for Etterretningstjenesten var tilstrekkelig oppdatert, og påpekte et mulig behov for lovendringer for å sikre at Etterretningstjenesten har hjemmelsgrunnlag for den aktivitet den utøver.

Utviklingen i trusselbildet, styrkingen av menneskerettighetenes stilling i norsk rett og ikke minst digitaliseringen av samfunnet siden etterretningstjenesteloven ble vedtatt på slutten av 1990-tallet, innebærer endrede forutsetninger for Norges utenlandsetterretningstjeneste. Regjeringen hadde derfor allerede i forkant av anmodningsvedtaket vurdert at det var behov for å gjennomgå rettsgrunnlaget for Etterretningstjenesten. Formålet med gjennomgangen er å vurdere om regelsettet i dag gir det nødvendige rettslige grunnlaget for de oppgaver tjenesten er satt til å utføre i ivaretakelsen av rikets sikkerhet. Videre vil det vurderes hvordan rettsgrunnlaget bør ajourføres sett i forhold til rettsutviklingen på særlig menneskerettighets- og personvernområdet. Gjennomgangen har ikke som formål å begrense Etterretningstjenestens oppgaver og samfunnsoppdrag, men snarere sørge for at disse har en sikker lovmessig forankring.

En full gjennomgang av Etterretningstjenestens rettsgrunnlag er et omfattende arbeid. Dagens lov og forarbeider er kortfattede og må bygges betraktelig ut. Å sikre at lovforslaget er i overensstemmelse med de folkerettslige forpliktelser Norge er bundet av, og da særlig menneskerettighetskonvensjonene, er en sentral del av utredningsarbeidet. Arbeidet har jevn framdrift og Forsvarsdepartementet forventer at et lovforslag kan sendes på alminnelig høring i løpet av 2018. Det er i dag for tidlig å anslå når en lovproposisjon kan fremmes for Stortinget. Forsvarsdepartementet vil informere Stortinget om framdriften i lovarbeidet i Prop. 1 S (2018–2019).

Evaluering av deltakelsen i operasjonen i Libya i 2011

Vedtak nr. 574, 18. april 2017

Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å gjennomføre en evaluering i egnet form av den norske militære og sivile deltakelsen i operasjonen i Libya i 2011.

Vedtaket ble fattet av Stortinget i samsvar med Innst. 248 S (2016–2017) om «Redegjørelse av utenriksministeren og forsvarsministeren om Afghanistan, inkludert rapporten fra det regjeringsoppnevnte utvalget som har evaluert og trukket lærdommer av Norges sivile og militære innsats i Afghanistan for perioden 2001–2014».

Vedtaket er fulgt opp. Regjeringen vedtok 10. august 2017 et mandat hvor det legges opp til at et eksternt ledet utvalg skal gjennomføre en evaluering av den norske deltakelsen i Libya-operasjonen. Utvalget skal levere sin rapport til utenriksministeren og forsvarsministeren våren 2018.

Lovhjemmel for å ivareta fangers rettigheter

Vedtak nr. 576, 18. april 2017

Stortinget ber regjeringen utrede en egen lovhjemmel for å sikre at fanger som holdes av norske styrker i forbindelse med væpnet konflikt får ivaretatt sine rettigheter, samt hvordan rettighetene til personer som holdes fanget av norske soldater kan ivaretas i våre internasjonale operasjoner.

Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av Innst. 248 S (2016–2017) om «Redegjørelse av utenriksministeren og forsvarsministeren om Afghanistan, inkludert rapporten fra det regjeringsoppnevnte utvalget som har evaluert og trukket lærdommer av Norges sivile og militære innsats i Afghanistan for perioden 2001–2014». Forslaget ble fremmet av Miljøpartiet De Grønne etter at innstillingen var fremmet for Stortinget.

Forsvarsdepartementet har som ansvarlig departement innledet en prosess med Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet, og er i ferd med å vurdere hvordan vedtaket kan følges opp på best mulig måte, herunder om innhold, omfang og hvem som skal foreta hele eller deler av utredningen. Forsvarsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med informasjon om utredningen, og om når en eventuell lovproposisjon kan fremmes for Stortinget.

Offentliggjøring av landmaktutredningen

Vedtak nr. 667, 15. mai 2017:

Stortinget ber regjeringen offentliggjøre forsvarssjefens landmaktutredning og eventuelt de ulike delutredningene når disse er ferdige.

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 273 S (2016–2017) og Dokument 8:52 S (2016–2017) «Representantforslag om offentlighet rundt landmaktstudien».

Vedtaket er fulgt opp. Forsvarssjefen offentliggjorde en statusrapport fra landmaktutredningen 19. juni 2017. Formålet med statusrapporten var å gi et grunnlag for den offentlige debatten samt å gi innsyn i arbeidet. Det har vært lagt til rette for stor grad av åpenhet gjennom folkemøter og offentliggjøring av informasjon. Den videre utredningen har foregått i en integrert arbeidsprosess mellom Forsvarsdepartementet og Forsvaret. Regjeringen legger høsten 2017 fram en egen landmaktproposisjon, Prop. 2 S (2017–2018).

Anskaffelsen av NH90-helikoptre

Vedtak nr. 677, 22. mai 2017

Stortinget ber regjeringen foreta en ny gjennomgang av kontrakten om anskaffelse av helikopter NH90 til fregattene og meddele Stortinget resultatet, herunder forventet fremdrift i helikopterleveransen.

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 290 S (2016–2017) og Dokument 3:13 (2015–2016) «Riksrevisjonens undersøkelse av fregattvåpenets operative evne».

Forsvarsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte senest våren 2018.

Objektsikring

Vedtak nr. 1019, 20. juni 2017

Stortinget ber regjeringen underrette Stortinget om hvilke forbedrende tiltak som er iverksatt for å sikre at instruksens krav og Stortingets forutsetninger er innfridd.

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 483 S (2016–2017) og Tillegg nr. 1 til Dokument 1 (2016–2017) «Riksrevisjonens rapport om revisjon av politiets og Forsvarets objektsikring».

Forsvarsdepartementet ga 1. september 2016 Forsvaret oppdrag om en rekke forbedringstiltak basert på Riksrevisjonens anbefalinger. Arbeidet omfatter tiltak knyttet til arbeidet med nøkkelobjekter, tiltak knyttet til Forsvarets bistand til politiets objektsikring og tiltak knyttet til permanent grunnsikring. Mange av tiltakene er allerede gjennomført, mens andre er under gjennomføring. Status har derfor blitt vesentlig bedre i 2017 enn den var i 2015. Det er normalt at det tar noe tid før nye utpekte objekter har objektplaner og det har blitt øvd på å sikre objektene. For store og komplekse objekter kan det også være tid- og kostnadskrevende å få på plass permanent grunnsikring i henhold til de formelle kravene. Arbeidet med objektsikring er et kontinuerlig og langsiktig arbeid. For langtidsplanperioden 2017–2020 er forebyggende sikkerhet etablert som et strategisk mål for forsvarssektoren. Dette er nytt, og innebærer blant annet ytterligere fokus på objektsikkerhet.

Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging av vedtak 1019, 20. juni 2017, framgår av deres Prop. 1 S (2017–2018) for budsjettåret 2018.

Forsvarets sikring av nøkkelobjekter

Forsvaret skal forberede og gjennomføre sikring av nøkkelobjekter i sikkerhetspolitisk krise og væpnet konflikt. Dette er objekter med avgjørende betydning for forsvarsevnen og det militære forsvar i krig, og som er å anse som lovlige militære mål i krig. Da den nye instruksen for objektsikring med sikringsstyrker kom i 2012, hadde dette arbeidet ikke vært prioritert på flere år. Siden 2012 har nøkkelobjektlisten blitt oppdatert hvert år. Antallet nøkkelobjekter økte etter revisjonen av listen i desember 2016. I 2017 har listen også et stort innslag av sivile objekter utpekt i samarbeid mellom Forsvaret og sivile myndigheter. Likevel er det klart færre nøkkelobjekter som står på listen nå enn for noen få år siden. Pr. august 2017 er det utarbeidet objektplaner for 87 pst. av nøkkelobjektene, og det skal i 2017 øves på 43 pst. av objektene.

Forsvarets bistand til politiets objektsikring

Politiet kan be om bistand fra Forsvaret for å sikre objekter mot kriminelle handlinger, herunder mot terroraksjoner. Andelen slike forhåndsutpekte objekter som det er utarbeidet objektplan for var kommet opp i 80 pst. i august 2017. Det skal i 2017 øves på 32 pst. av objektene. Samarbeidet og dialogen mellom de to etatene har blitt videreutviklet blant annet ved tiltak som faste liaisoner og faste videokonferanser på hovedkvarternivå, felles utdanningsmodul i krisehåndtering og beredskap, samt ved forbedringer innenfor helikopterstøtte, maritim kontraterror og øvelser. Forsvarets bistand har blitt lovfestet i politiloven. Ny bistandsinstruks trådte i kraft 1. september 2017, og medførte blant annet forenklede prosedyrer for bistandsanmodninger.

Heimevernets operative evne for objektsikring

Heimevernet er den viktigste ressursen både for sikring av nøkkelobjektene og for bistand til politiets objektsikring. Regjeringen har de senere årene generelt styrket Heimevernets budsjetter for å gi bedre materiell og mer øving. Dette er en styrking som videreføres i langtidsplanen for 2017–2020. Det investeres blant annet i nye feltvogner for å gi økt mobilitet. For 2017 ble Heimevernet styrket med 191 mill. kroner, blant annet for å ta igjen etterslep i vedlikehold og for å fasilitere noe høyere aktivitet og øving i prioriterte avdelinger. Dette omfattet også 27 mill. kroner til sperremateriell. Styrkingen vil bedre Heimevernets operative evne for objektsikring. Heimevernet har en generell kompetanse i objektsikring som gir evne til også å sikre objekter som det ikke foreligger objektplan for og som det ikke har blitt øvd på å sikre. Ved nedlegging av Sjøheimevernet vil sikring av objekter med sjøfront ivaretas av øvrige relevante avdelinger i Forsvaret. Selv om Sjøheimevernet avvikles i 2018, ligger HVs oppgaver fast, herunder sikring av objekter med sjøside, og deler av kompetansen i dagens Sjøheimevern vil derfor videreføres i Heimevernet.

Forebyggende grunnsikring

Forsvaret er, i likhet med alle eiere av skjermingsverdige objekter, pålagt å etablere permanent grunnsikring for sine egne objekter etter sikkerhetslovens forskrift om objektsikkerhet. Slik sikring omfatter for eksempel gjerder, sperringer, forsterkninger og elektronisk sikring. Alle Forsvarets skjermingsverdige objekter har en form for permanent grunnsikring. En stor del av objektene befinner seg på militære baser som har gjerder, vakthold og elektronisk sikring i tillegg til sikringen av selve objektet. Det gjenstår fremdeles skjermingsverdige objekter i Forsvaret som ikke er sikret etter alle krav i forskrift om objektsikkerhet.

Etter at objektsikkerhetsforskriften trådte i kraft i 2011 er det gjennomført fysiske grunnsikringstiltak for objekter i Forsvaret for mer enn 1,1 mrd. kroner. Det er også brukt 450 mill. kroner til elektroniske sikringssystemer. Det er videre planlagt ytterligere 450 mill. kroner til sikring av skjermingsverdige objekter de kommende årene, hvorav 87,2 mill. kroner er foreslått i 2018-budsjettet. I tillegg har alle nye bygg og nye prosjekter sikring som en integrert del av investeringsprosjektet. Det forventes at dette vil løfte grunnsikringen til et tilfredsstillende nivå. I tillegg foretas det nå investeringer for rundt 900 mill. kroner for å erstatte dagens radiolinjenett med fiberkabler, noe som vil redusere antallet skjermingsverdige objekter.

Regjeringen har styrket Nasjonal sikkerhetsmyndighets budsjetter over flere år, og styrkingen videreføres i den nye langtidsplanen. Nasjonal sikkerhetsmyndighet gir råd og veiledning om oppfølging av objektsikkerhetsforskriften, og fører tilsyn med etterlevelsen av den. Regjeringen la i juni 2017 fram et forslag til ny sikkerhetslov. Forslaget vil gjøre myndigheter og virksomheter bedre i stand til å sikre samfunnet og sentrale nasjonale interesser mot trusler, i en verden som stadig er i endring. Loven vil særlig styrke samhandlingen mellom myndigheter og virksomheter slik at det forebyggende sikkerhetsarbeidet mot terror, sabotasje og spionasje kan gjennomføres på en mer effektiv og forsvarlig måte på tvers av samfunnssektorene.

7 Oppfølging av § 1 a i likestillingsloven

7.1 Forsvarsdepartementet

Forsvarsdepartementets personalpolitikk danner grunnlaget for systematisk utvikling og effektiv benyttelse av mangfoldet i medarbeideres kompetanse. Forsvarsdepartementet legger til rette for en trygg og forutsigbar arbeidssituasjon for medarbeidere i ulike livssituasjoner, og for at alle medarbeidere skal ha et godt arbeidsmiljø med relevante utviklingsmuligheter.

Arbeidet med likestilling i Forsvarsdepartementet er integrert i Forsvarsdepartementets daglige virksomhet. Ved utgangen av 2016 var 363 personer ansatt i Forsvarsdepartementet. 110 var kvinner, altså 30 pst., mot 31 pst. ved utgangen av 2015.

Av 363 var 86 militære stillinger. Seks var kvinner, altså 7,7 pst., mot 9 pst. i 2015 og 8 pst. i 2014.

Kvinneandelen i lederstillinger var 28,9 pst. i 2016. I toppledergruppen på åtte var det tre kvinner. Forsvarsdepartementet ønsker å rekruttere og beholde kvinner på alle nivåer og i alle funksjoner i organisasjonen. Forsvarsdepartementet er særskilt oppmerksom på områder der kvinneandelen er lav. Ledere med personalansvar er ansvarlige for at likestillingsaspektet er vurdert ved all rekruttering.

Sykefraværet i Forsvarsdepartementet viser en svak nedgang i 2016: 4,4 pst., mot 4,9 pst. i 2015. For kvinner var sykefraværet 5,9 pst., mot 8,7 pst. i 2015. For menn var tallene 3,7 pst. i 2016, mot 3,3 pst. i 2015.

Overtidsbruken i Forsvarsdepartementet var 18 133 timer i 2016, mot 19 847 i 2015. Kvinner arbeidet totalt 4 128 timer overtid, et gjennomsnitt på 53 timer for dem som rapporterte overtid. Menn arbeidet 14 005 timer overtid, med et gjennomsnitt på 63,4 timer for dem som rapporterte overtid.

Forsvarsdepartementet er en IA-bedrift, og har en livsfasepolitikk som gjelder alle ansatte. Arbeidsgiver gir rom for at arbeidstakere har ulike behov i ulike faser av sitt yrkesaktive liv. Det blir gitt individuell tilrettelegging, i særlig grad for småbarnsforeldre, gravide, langtidssyke og eldre arbeidstakere.

Økt mangfold gir større erfaringsgrunnlag og ny og variert kompetanse. Det er et mål i Forsvarsdepartementets personalpolitikk at rekruttering skal bidra til økt mangfold. For å være troverdig i dagens samfunn, er det viktig at Forsvarsdepartementet er en inkluderende arbeidsplass hvor ingen blir diskriminert.

7.2 Forsvaret

Forsvarets verdigrunnlag fastsetter at organisasjonen skal gjenspeile samfunnets mangfold. Dessuten har Forsvaret operative behov som krever et mangfold av kompetanse. Riktig kompetanse og et godt arbeidsmiljø preget av likeverd, øker Forsvarets effektivitet. Forsvarets fokus på mangfold og likestilling har derfor også direkte tilknytning til oppdragsløsning. Forsvaret arbeider aktivt for at det ikke skal være strukturelle, funksjonelle eller kulturelle hindre mot at organisasjonen skal fortsette å utvikle seg og løse oppdragene på best mulig måte.

I tillegg til Forsvarets verdigrunnlag har noen av Forsvarets avdelinger utarbeidet lokale handlingsplaner for mangfold og likestilling. Dette styrker lokale sjefers og avdelingenes eierskap til likestillingsarbeidet. Samtidig har avdelingene dermed et verktøy for å arbeide mer systematisk med likestilling.

Som på alle samfunnsområder, arbeider også Forsvaret med å integrere et kjønnsperspektiv i sin virksomhet. Dette er knyttet til FN-resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet (2000) og tilhørende resolusjoner. I tråd med regjeringens handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet 2015–2018, skal det rekrutteres flere kvinner spesielt til operative avdelinger og til styrkebidrag i internasjonale militære operasjoner. Et kjønnsperspektiv skal innarbeides i alle øvelser og i utdanningen. Det skal dessuten integreres et kjønnsperspektiv i analyse, planlegging, gjennomføring og rapportering av operasjoner. Deltakelse fra kvinner i operasjonsområder er nødvendig, både for å styrke operasjonen og for at lokale kvinner skal kunne være aktører som styrker sin egen situasjon. I tillegg skal det bidra til å forebygge og beskytte spesielt utsatte grupper mot overgrep, inkludert seksualisert og kjønnsbasert vold. Norge har, fra midten av 2016, to offiserer ved det Nordiske kompetansesenteret for gender i militære operasjoner (NCGM) i Sverige og et fagmiljø innenfor kjønnsperspektiv og kultur ved Forsvarets høgskole. Det å integrere et kjønnsperspektiv gir økt effekt til militære operasjoner, i form av blant annet bedre situasjonsforståelse og styrket gjennomføringsevne.

De første vernepliktige som er berørt av lovendringen i 2014 som sidestilte kvinner og menn i verneplikten, møtte til førstegangstjeneste i 2016. Forsvaret arbeider for at avdelingene skal være godt i stand til å ta imot flere kvinner til førstegangstjeneste. Førstegangstjenesten er en viktig rekrutteringsarena for videre tjeneste. Forsvaret forventer derfor at allmenn verneplikt vil lede til økt kvinneandel i Forsvaret.

I forbindelse med innføringen av allmenn verneplikt har to pilotprosjekter pågått i Forsvaret. Prosjekt «50/50», gjennomført i 2014–2016, innebar jevn kjønnsbalanse blant vernepliktige i en avdeling i Luftforsvaret. Videre pågår et prosjekt i spesialstyrkene i form av en jegertropp for kvinner. Forsvaret har fått stor nasjonal og internasjonal oppmerksomhet for både allmenn verneplikt og prosjektene. Forskere har fulgt utviklingen, og deler funn og erfaringer blant annet med andre NATO-land.

I tråd med regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (2017–2020), «Trygghet, mangfold og åpenhet» har Forsvaret i flere år gjennomført tiltak i tråd med det som ligger i handlingsplanen. Blant annet er Forsvaret fast medlem i det statlige nettverket for mangfold.

Forsvaret har siden 2003 også delt ut en likestillingspris på forsvarssjefens årlige likestillingskonferanse.

Kvinneandelen, særlig ved Forsvarets skoler og i førstegangstjenesten, viser en positiv utvikling. Kvinneandelen blant dem som fullførte befalsutdanning var 19,9 pst. i 2016. I 2015 var denne andelen 17,7 pst. Kvinneandelen blant dem som fullførte krigsskoleutdanning var 15,8 pst. i 2016. I 2015 var andelen 8,2 pst. Ved utgangen av 2016 var andelen kvinner som avtjente verneplikten 20,6 pst. 1997-kullet er det første årskullet berørt av allmenn verneplikt. Ved det første inntaket der 1997-kullet møtte til tjeneste, det vil si sommeren 2016, utgjorde andelen kvinner 26,9 pst.

Ved utgangen av 2016 var det 9,9 pst. kvinner blant offiserer og 12,9 pst. kvinner blant befal, konstabler og grenaderer. Kvinneandelen totalt blant militært ansatte var 10,9 pst., en økning på 0,4 prosentpoeng fra 2015. Kvinneandelen på oberst-/kommandørnivå og høyere viser en svært positiv utvikling. I 2007 var det tre kvinnelige offiserer på dette nivået. I 2016 var tilsvarende tall 20, hvorav fire var på generalmajor-/kontreadmiralsnivå. Kvinner i sivile stillinger utgjør 33 pst. i Forsvaret. Denne andelen har ligget stabilt i flere år.

Forsvaret har utfordringer med å beholde militære kvinner for en livslang karriere. Noen bruker Forsvaret som et springbrett til andre karrierer, mens andre ikke finner seg til rette i organisasjonskulturen. Forsvarets ledere er derfor svært bevisste på betydningen av en god og inkluderende organisasjonskultur, der Forsvarets verdier skal omgjøres til handling.

I 2016 har profesjonalisering av rekrutteringsprosessen blitt viet særskilt oppmerksomhet, blant annet gjennom deltakelse i prosjektet «Profesjonell rekruttering er likestilt rekruttering». Prosjektet er gjennomført i regi av det statlige nettverket for mangfold. Forsvaret har nulltoleranse for mobbing og trakassering. For personell i førstegangstjeneste gjennomføres det årlige undersøkelser der blant annet omfanget av mobbing og trakassering kartlegges. Dette var også tema for Soldataksjonen 2015–2016: «Gjensidig respekt – et felles ansvar», i regi av Tillitsvalgtordningen i Forsvaret. Aksjonen ble gjennomført i samarbeid med Likestillings- og diskrimineringsombudet. Samarbeidet vil videreføres. Dessuten har Forvarets forskningsinstitutt, på oppdrag fra Forsvaret, utviklet et forskningsbasert verktøy for kvalitetsmessig bedre kartlegging av, og dermed tiltak mot, mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret. Verktøyet prøves ut i 2017.

7.3 Forsvarsbygg

Forsvarsbygg har som målsetting at arbeidsmiljøet skal preges av tverrfaglighet, mangfold og likestilling. Dette uttrykkes i alle stillingsutlysninger. I samtlige innstillinger til tilsettingsrådet skal kjønnsbalansen i rekrutterende enhet redegjøres for, og det fokuseres på kjønnsbalanse. Det utarbeides årlig en HR-rapport som viser tall for kjønnsbalanse totalt i Forsvarsbygg, alle forretningsområder, i ulike stillingskategorier, lederstillinger og turnover med kjønnsfordeling. Hensikten er å ha kontinuerlig fokus på god kjønnsbalanse i virksomheten.

Forsvarsbyggs HR-politikk deles inn i leder- og medarbeiderprinsipper, kompetansepolitikk, lønnspolitikk, livsfasepolitikk og arbeidsmiljøpolitikk. Likestilling inngår i kompetanse- og lønnspolitikken. I 2016 ble det utarbeidet en handlingsplan for IA-arbeidet, med egen handlingsplan for mangfoldarbeid. Dette er et ledd i å realisere Forsvarsbyggs målsettinger, og å sette nye mål.

I 2016 rekrutterte Forsvarsbygg 111 nye medarbeidere, hvorav 25 pst. kvinner. Det viser seg å være særlig krevende å rekruttere kvinner til forvaltnings-, drifts-, og vedlikeholdstillinger, noe som blant annet skyldes færre kvinner enn menn i de fagmiljøene det rekrutteres fra.

Ved utgangen av 2016 hadde Forsvarsbygg 1 372 ansatte fordelt på 1 297 årsverk. Tall for turnover blant personalet viser noe høyere turnover for kvinner enn for menn. Samtidig var forskjellen på turnover langt mindre enn for 2015, da renholdspersonalet gikk ut av Forsvarsbygg.

Kvinneandelen i Forsvarsbygg var totalt 25,4 pst. ved utgangen av 2016, mot 40 pst. i 2015. Nedgangen skyldes avviklingen av renholdstjenester. Sammenliknet med andre virksomheter i forsvarssektoren og eiendomsbransjen er kvinneandelen relativt lav.

Andelen kvinnelige ledere i Forsvarsbygg i 2016 var 20,6 pst., mot 29 pst. i 2015. Nedgangen skyldtes i all hovedsak avviklingen av renholdstjenester. Forsvarsbygg har ikke oppnådd en ønsket kjønnsbalanse innenfor ledende stillinger. Innenfor forvaltning, drift, vedlikehold og renhold var 7,5 pst. av personalet kvinner. 82 pst. av ingeniør-/arkitektstillingene var besatt av menn. Blant rådgiverne i Forsvarsbygg var 41,8 pst. kvinner. Innenfor administrative stillinger var kvinneandelen på 59 pst. Alle militært tilsatte i Forsvarsbygg var menn.

Forsvarsbygg gjennomfører for tiden en omstilling med fokus på effektivisering av områdene stab, støtte og ledelse. Omstillingen vil kunne føre til at noen blir overtallige. Det er imidlertid et mål å oppnå en jevnere kjønnsbalanse i organisasjonen også etter omstillingen.

I 2016 avviklet 5,1 pst. ansatte foreldrepermisjon. Andelen som tok ut foreldrepermisjon fordelte seg med 46,3 pst. for kvinner og 53,7 pst. menn. Kvinnene tok ut 68,3 pst. av de totale foreldrepermisjonsdagene i 2016, mot 66 pst. i 2015. Deltidsansatte utgjorde 4,8 pst. av arbeidsstyrken i 2016. Blant disse var 51,6 pst. kvinner og 48,4 pst. menn.

Det er liten innbyrdes forskjell mellom kvinner og menn når det gjelder lønns- og stillingsnivåer. Innenfor samme stillingskode er lønnsnivået for kvinner og menn nokså likt.

Overtidsbruken utgjorde 2,3 pst. av total arbeidstid i 2016. Kvinnenes andel av det totale overtidsarbeidet utgjorde 20,2 pst., mens mennenes andel utgjorde 79,8 pst. Menn utgjorde cirka 75 pst. av de ansatte ved utgangen av 2016.

7.4 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

I 2016 var 30,5 pst. av Nasjonal sikkerhetsmyndighets ansatte kvinner. Dette var en nedgang fra 2015 med ett prosentpoeng, men en økning fra 2014 da andelen var 28 pst. Nasjonal sikkerhetsmyndighet har de siste fire årene vokst betydelig i antall ansatte. Kvinneandelen var de første årene stigende, men har de siste to årene holdt seg mer eller mindre stabil. 50 pst. i topplederfunksjoner er kvinner. På mellomledernivå var ikke kvinneandelen like god, med 14 pst. kvinner i 2016. Dette er likevel en økning fra 2015, da 9,5 pst. av mellomlederne var kvinner.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet har særlig fokus på å øke kvinneandelen på mellomledernivået og i de tekniske fagmiljøene. Flere av fagmiljøene i organisasjonen er svært tekniske. Den største avdelingen, Cybersikkerhetsavdelingen, med totalt 128 ansatte ved utgangen av 2016, har en kvinneandel på 12,5 pst. Flertallet av søkerne til de tekniske stillingene i organisasjonen er menn, hvilket gjenspeiler at både nyutdannede og erfarne arbeidssøkende i tekniske fag fortsatt hovedsakelig er menn.

For å synliggjøre Nasjonal sikkerhetsmyndighet som en attraktiv arbeidsplass også for kvinner, stiller organisasjonen alltid med begge kjønn i profileringsarbeid på høyskoler og universiteter, samt ved andre profileringsaktiviteter. Videre søker Nasjonal sikkerhetsmyndighet å synliggjøre kvinnelige ledere og ansatte i media. Kvinner oppfordres til å søke stillinger, og kvalifiserte kvinnelige søkere inviteres alltid til intervju til ledige stillinger.

Avdelinger som favner bredere enn kun tekniske stillinger, blant annet innenfor kategoriene samfunnsvitere, jurister og økonomer, har en jevn fordeling av kvinner og menn.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet ønsker å være en god arbeidsgiver for både kvinner og menn og synliggjør mulighet for fleksitid, barnehage og trening i arbeidstiden. Det er ikke lønnsdifferanse mellom kvinner og menn når utdanning, erfaring og alder tas i betraktning.

I 2016 var sykefraværet blant kvinner 11 pst., sammenliknet med 9,8 pst. i 2015. For menn var sykefraværet 4,5 pst., mot 5,2 pst. i 2015. Totalt sett var sykefraværet i 2016 6,5 pst. Det er satt fokus på forebygging av sykefravær. Dette innebærer at arbeidsplasser tilpasses den enkelte medarbeider. Alle ledere kurses i HMS og sykeoppfølging, og får opplæring i IA-avtalens innhold og forpliktelser.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet legger, så langt det er mulig, til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne kan fungere godt på arbeidsplassen. Videre foreligger tilbud til ansatte om psykologbistand, samt bedriftshelsetjeneste for arbeidstakere med behov for det.

7.5 Forsvarets forskningsinstitutt

Forsvarets forskningsinstitutt tilrettelegger for at instituttet skal ha en sammensetning av ansatte som viser mangfold i alder, kjønn, etnisitet og funksjonsevne. Målrettet rekrutteringsopplegg, gjennomarbeidet lønnspolitikk og bevisstgjøring av lederne er tiltak for å oppnå dette. Det er et mål å øke kvinneandelen i de gruppene andelen er lav.

Ved utløpet av 2016 hadde Forsvarets forskningsinstitutt 715 ansatte, hvorav 26,9 pst. kvinner. Andelen har gått litt ned, fra 27,8 pst. i 2015. Kvinneandelen innenfor gruppen vitenskapelige ansatte, forskere og ingeniører har også sunket med fire personer siste år og utgjør nå 20,7 pst., mot 21,6 pst. i 2015.

Forsvarets forskningsinstitutt arbeider aktivt for å øke kvinneandelen i ledende stillinger. Kvinneandelen i ledelsen har økt og var 19,7 pst. i 2016 mot 16,9 pst. i 2015. Instituttets ledergruppe besto i 2016 av ti personer, hvorav to kvinner.

Den vitenskapelige virksomheten er teknologitung, og Forsvarets forskningsinstitutt rekrutterer fra fagområder med sterk mannsdominans. Rekrutteringspolitikken er aktiv og målrettet, og FFI legger vekt på å rekruttere kvinner, spesielt til vitenskapelige stillinger. Siden 2004 har kvinneandelen blant vitenskapelig ansatte økt fra 13 pst. til 21 pst. Instituttets mål er fortsatt å være en attraktiv arbeidsplass i et konkurransepreget arbeidsmarked. Forsvarets forskningsinstitutt vil systematisk kartlegge relevante forhold knyttet til å beholde kvinner i vitenskapelige stillinger. Dette gjøres for eksempel gjennom å analysere relevante faktorer i medarbeiderundersøkelsene, gjennom tilbakemeldinger fra nyansatte og samtaler med ansatte som slutter. Samtidig vil instituttet fortsette med målrettet profilering overfor utvalgte studentgrupper og kvinner. I 2016 var 21 pst. av sommerstudentene kvinner, mot 19 pst. i 2015.

Arbeidstiden blir tilrettelagt ved spesielle behov, i tråd med organisasjonens livsfasepolitikk. I 2016 hadde 49 ansatte deltidsarbeid etter eget ønske og behov, og 57 pst. av disse var kvinner. Antallet har vært relativt stabilt de siste årene.

Kvinners andel av overtidsbruken i 2016 var 22 pst., mot 78 pst. for menn. Dette innebærer at kvinners andel av overtidstimene er noe lavere enn mennenes, i og med at kvinneandelen totalt er om lag 27 pst.

Sykefraværet i 2016 var 3,2 pst., hvilket er godt innenfor målet i «Handlingsplan for Inkluderende Arbeidsliv». I hovedsak har generelt lavt langtidssykefravær bidratt til dette.

46 pst. av foreldrepermisjon i 2016 er benyttet av kvinner. I snitt tok menn ut i underkant av to uker mer enn regelverkets minimumsandel avsatt til far. Det var omtrent tilsvarende som året før.

Andelen ansatte med utenlandsk statsborgerskap har siden 2009 hatt en svak økning. I 2016 lå den på omtrent 3 pst. av de ansatte, om lag som året før. FFI har mange arbeidsoppgaver innenfor forskning som krever at den som utfører dem må ha norsk statsborgerskap. Ansatte med innvandrerbakgrunn utgjorde 5,8 pst. i 2016, og det er en liten oppgang fra året før.

Antall ansatte med nedsatt funksjonsevne er uendret. Rekruttering av personell med nedsatt funksjonsevne behandles på ordinær måte i tilsettingsprosessen i henhold til gjeldende lover og regler for hvordan dette skal registreres og behandles. For egne ansatte som får nedsatt funksjonsevne, sørger Forsvarets forskningsinstitutt for tilrettelegging og omplassering ved behov. Bedriftshelsetjenesten bistår i oppfølging av dem dette gjelder.

7.6 Forsvarsmateriell

Forsvarsmateriell ble opprettet 1. januar 2016. Forsvarsmateriell har som målsetting at arbeidsmiljøet skal preges av tverrfaglig kompetanse, mangfold og likestilling. Dette framgår av alle stillingsutlysninger. Organisasjonen arbeider for å tiltrekke seg og rekruttere den mest relevante kompetansen innenfor de fagområdene som organisasjonen har ansvaret for, og er opptatt av at det ikke skal være strukturelle, funksjonelle eller kulturelle hindre mot god kompetanseanvendelse. Det gjøres individuelle vurderinger av kandidatene uavhengig av kjønn, etnisitet og funksjonsevne. Forsvarsmateriell er en inkluderende virksomhet. Det er utarbeidet en egen handlingsplan for hvordan IA-arbeidet skal gjennomføres. Det finnes kontaktpersoner for inkluderende arbeidsliv i HR-avdelingene på Kolsås, Kjeller, i Oslo og Bergen.

Forsvarsmateriell ser det som viktig å skape en inkluderende organisasjonskultur og være en organisasjon som speiler samfunnet. Forsvarsmateriells kjerneverdier integritet, respekt og ansvar er viktige i arbeidet med å skape og opprettholde en ønsket kultur.

Ved utgangen av 2016 hadde Forsvarsmateriell 775 sivile og 538 militært ansatte, totalt 1 313 personer. Alt militært personell er ansatt i Forsvaret. De har søkt eller blitt disponert inn i militære stillinger i Forsvarsmateriell. Kvinneandel totalt var 18,4 pst. Blant sivile var andelen 29 pst., og blant militære var den 3,2 pst.

Andel kvinner i lederstillinger på direktør- og avdelingsdirektørnivå (ledernivå 1) var i 2016 på 10 pst. og 16,7 pst. blant avdelings- og seksjonssjefer (ledernivå 2). Det jobbes aktivt med å rekruttere kvinner inn i lederfunksjoner. Forsvarsmateriell er opptatt av likelønn, altså at de kriterier som legges til grunn ved lønnsforhandlinger er kjønnsnøytrale. Tabellen under viser antall ansatte i ulike stillingsgrupper, fordelt prosentvis på kvinner og menn, samt gjennomsnittlig brutto årslønn for de samme stillingsgruppene. Oversikten viser at kvinneandelen er størst i saksbehandler- og rådgiverstillinger. Kvinner er underrepresentert i lederstillinger og tyngre tekniske fagstillinger. Tabellen viser at avlønningen er tilnærmet lik for kvinner og menn, med unntak av kategori saksbehandlere/kontorstillinger.

Totalt i Forsvarsmateriell tjente i 2016 menn i snitt 559 000 kroner, mot 601 000 kroner for kvinner. Blant menn arbeidet 1,3 pst. deltid, mot 5,3 pst. blant kvinner. Sykefravær blant menn var på 1,5 pst, mot 0,7 pst. blant kvinner.

8 Omtale av klima- og miljørelevante saker

8.1 Innledende del

Regjeringens klima- og miljøpolitikk bygger på at alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for aktivitetene sine og for å medvirke til at de nasjonale klima- og miljøpolitiske målene kan nås. For omtale av regjeringens samlede klima- og miljørelevante saker, se Klima- og miljødepartementets fagproposisjon.

Forsvarssektoren skal ivareta sektoransvaret på klima- og miljøområdet. Etatene i forsvarssektoren har et selvstendig ansvar for å finne gode løsninger og effektive virkemidler for å redusere belastningen på miljøet. Miljøvernarbeidet i forsvarssektoren omfatter både forebygging av naturskade og forurensning, bevaring av kulturminner, reduksjon av klimagassutslipp og fortsatt innsats for opprydding etter tidligere tiders forurensning.

Forsvarssektorens klima- og miljøutfordringer er spesielt knyttet til at bruk av materiell, trening, øving og operativ virksomhet kan påføre omgivelsene støyplager, skader på natur og miljø og utslipp av klimagasser. Forsvarssektorens omfattende bygningsmasse medfører dessuten et betydelig forbruk av energi til drift og oppvarming, som direkte og indirekte medfører utslipp av klimagasser. Forsvarssektorens miljøoffiserer og kompetansemiljøer i etatene legger ned en omfattende innsats for å redusere skader på miljøet under utdanning og øvelser, og de samarbeider i den forbindelse tett med sentrale og lokale myndigheter.

8.2 Naturmangfold

Forsvarssektoren er en av landets største eiendomsforvaltere, med til dels store og svært varierte arealer spredt over hele landet. Store landområder benyttes som skyte- og øvingsfelt. Det legges betydelige ressurser i å forebygge skade på naturen. Forvaltning av forsvarssektorens eiendommer skal være kunnskapsbasert, og det skal gjøres naturfaglige vurderinger ved gjennomføring av aktiviteter og tiltak.

Tilbakeføring av Forsvarets utrangerte skyte- og øvingsfelt til sivile formål omfatter, i tillegg til rydding av eksplosivrester og av forurensning, også landskapsforming og etablering av ny vegetasjon. Rydding av skyte- og øvingsfelt er tid- og ressurskrevende, og pågår over mange år. Rydding av Hjerkinn skytefelt ble påbegynt i 2006 og planlegges avsluttet i 2020.

8.3 Kulturminner og kulturmiljø

Kulturminner og kulturmiljøer i forsvarssektoren skal forvaltes og tas vare på som bruksressurser, og som grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping. De nasjonale festningsverkene er viktige kulturminner og skal sikres for dagens og framtidens generasjoner. Forsvarssektoren skal ha kunnskap om forekomster av kulturminner og kulturmiljøer i øvings- og operasjonsområdene. Det utføres kartlegging, arkeologiske utgravinger og merking av arkeologiske kulturminner i forsvarssektorens områder.

8.4 Forurensning

Virksomhet ved forsvarssektorens baser og anlegg skal ikke medføre fare for alvorlig forurensning. Det gjennomføres derfor blant annet tiltak for å rydde opp i grunn og i sjøbunn som er forurenset som følge av tidligere tiders virksomhet. I samarbeid med sentrale og lokale myndigheter og andre samarbeidsparter gjennomføres tiltak for opprydning av forurenset sjøbunn. Ved Laksevåg i Bergen følges det opp med måling av effekt på tiltaket som er gjennomført i 2017, mens det planlegges med gjennomføring av miljøopprydding i Horten indre havn i samarbeid med andre parter i området.

Det gjennomføres forebyggende tiltak på eksisterende skyte- og øvingsfelt for å redusere framtidig utlekking av tungmetaller og andre miljøfarlige stoffer som følge av Forsvarets ammunisjonsbruk. Det gjøres kartlegging og iverksettes tiltak for å rydde opp i tidligere tiders forurensning på flyplasser og ved andre baser og anlegg.

Bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier er en stor utfordring for forsvarssektoren, og det skal kontinuerlig arbeides for å redusere utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en trussel mot helse og miljø. Det er et mål å stanse eller redusere vesentlige utslipp og spredning av miljøgifter innen 2020.

8.5 Klima

Forsvarssektoren følger opp regjeringens arbeid for å fase ut fossil fyringsolje til oppvarming. Det gjennomføres omfattende prosjekter for å konvertere varmesentraler og fyrkjeler fra fossil fyringsolje til bioenergi, varmepumper eller tilknytning til fjernvarme. Forbruk av fossil fyringsolje til oppvarming er redusert med nesten 80 pst. sammenliknet med 2006. Regjeringen planlegger for at fossil fyringsolje til grunnlast i Forsvarets bygg i hovedsak fases ut i 2018, og at fossil fyringsolje ikke skal benyttes etter 2020. For å redusere fremtidig energibehov er det krav om at nye bygg skal være passivbygg eller nullenergibygg der det er relevant.

8.6 Miljøansvar ved forsvarssektorens anskaffelser

Forsvarssektoren er en stor innkjøper av bygg, materiell, varer og tjenester, og kan således påvirke og stimulere leverandører til å utvikle og prioritere løsninger som er miljøvennlige og holder et etisk forsvarlig nivå. Det skal stilles miljøkrav når forsvarssektoren inngår avtaler om anskaffelser. Forsvarssektoren skal sikre at leverandører dokumenterer at leveranser ikke bryter med relevante konvensjoner.

9 NATOs vurdering av Norge

9.1 Overordnet vurdering

NATO gjennomfører, som et ledd i sin felles forsvarsplanprosess, regelmessige vurderinger av den enkelte alliertes forsvarsplaner og forsvarsinnsats. Ved siden av å hovedsakelig beskrive utviklingen innenfor ulike deler av forsvarssektoren, inneholder vurderingene anbefalinger til den enkelte nasjon om prioriteringer i det kontinuerlige arbeidet med å utvikle forsvarsevnen. NATOs vurdering av allierte utgis normalt hvert annet år. En oversettelse av NATOs siste vurdering av Norge er gjengitt i Prop. 1 S (2016–2017) og NATOs neste vurdering av Norge innarbeides i budsjettproposisjonen for 2019.

9.2 Resultatmåling

I tillegg til de mer omfattende vurderingene av den enkelte nasjons forsvarsplaner og forsvarsinnsats har NATO egne målesystemer som synliggjør medlemslandenes bidrag innenfor utvalgte områder. Oversikten som gjengis her gir status innenfor utvalgte områder for 2015 og 2016.

Målingen gir en pekepinn på hvordan statene har anvendt sine ressurser og styrker. I tillegg gis en vurdering av hvor stor andel av styrkene som er tilgjengelige for, og kan opprettholdes over tid i, internasjonale operasjoner.

Det er utfordrende å etablere systemer i NATO som på en helhetlig og dekkende måte kan måle nasjonenes samlede bidrag, og ikke minst kvaliteten på bidragene. Målingene gir derfor kun en forenklet kvantitativ framstilling av statenes bidrag på enkelte områder, og er et supplement til de mer grundige og helhetlige vurderingene.

Nedenfor følger et faktaark for Norge som lister opp de ulike indikatorene i målingen og som illustrerer hvordan Norge er plassert, sammenliknet med NATOs øvrige medlemsland. Indikatorene er basert på regnskapstall og ikke på salderte budsjetter. Resultatmålingen viser blant annet at Norge økte sine forsvarsutgifter fra 2015 til 2016 og at forsvarsutgiftenes andel av brutto nasjonalproduktet økte i samme periode. Resultatmålingen viser også at deployerbarheten til landstyrkene og at antallet oppfylte stillinger i NATOs kommandostruktur har økt noe fra 2015 til 2016. Samlet vurdert kommer Norge godt ut av denne målingen.

10 Lederes ansettelsesvilkår i heleide foretak under Forsvarsdepartementet

10.1 Aerospace Industrial Maintenance Norway AS (AIM Norway AS)

Administrerende direktør i AIM Norway AS, Ove Haukåssveen, mottok i 2016 en fastlønn på 1 648 000 kroner og 300 000 kroner i bonus. Andre godtgjørelser utgjorde 127 000 kroner. Administrerende direktør er del av foretakets innskuddsbaserte pensjonsordning, og beregnet pensjonsutgift utgjør 75 000 kroner. Dersom styret sier opp ansettelsesforholdet gis det tolv måneders etterlønn etter oppsigelsestidens utløp.