Del 1
Innledende del

1 Helse- og omsorgspolitikken

Regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste. Alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet. Gjennom økte bevilgninger, klare prioriteringer og nye løsninger viser regjeringen at den prioriterer helse- og omsorgstjenestene. Målet er å sikre at enhver skal ha trygghet for at gode offentlig finansierte helsetjenester er der for seg og sin familie, når man trenger det.

Sentrale mål for regjeringen er:

1. Redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasientene

2. Øke tilgjengelighet og kapasitet, samt styrke kvaliteten i helse- og omsorgssektoren

3. Prioritere psykisk helse- og rusfeltet, med satsing på tidlig innsats, bedre behandling og forebygging

Regjeringen har lagt fram en rekke dokumenter for å understøtte disse målsettingene. Ikke bare gjennom budsjetter og bevilgninger, men gjennom nye ideer og bedre løsninger: Nasjonal helse- og sykehusplan, Folkehelsemeldingen, Primærhelsetjenestemeldingen, Legemiddelmeldingen, Prioriteringsmeldingen, Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering samt innføring av reformen fritt behandlingsvalg, opptrappingsplanen for rusfeltet, rett til kontaktlege for alvorlig syke og rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

Det er pasienten som skal stå i sentrum for de endringer som gjøres. Regjeringen vil styrke pasientens rettigheter. Vi skal flytte makt fra systemer til den enkelte fordi alt vi gjør skal gjøres for å gi bedre kvalitet og mer trygghet for pasienter, brukere og pårørende.

Regjeringen vil ta alle gode krefter i bruk og ønsker en ny kurs i synet på samhandling og samarbeid mellom det offentlige og kommersielle, ideelle og frivillige aktører. Mangfold bidrar til valgfrihet, innovasjon og effektivitet. Det er pasientens behov som skal stå i sentrum.

Mye er bra i norsk helse- og omsorgstjeneste. Innenfor en rekke områder viser forskning og analyser at vi oppnår svært gode resultater. Dyktige ansatte i alle ledd av tjenestene gjør en uvurderlig jobb og sørger for god kvalitet gjennom hele døgnet. Samtidig ser vi på viktige områder at det fortsatt er behov for endringer og forbedringer. Dette handler særlig om behovet for bedre organisering, effektivitet og kommunikasjon. Overganger og samhandling på tvers av nivåer og funksjoner må bli bedre. For mye variasjon i kvalitet mellom ulike sykehus, kommuner og tilbud vitner om potensial for bedring. For mange venter fortsatt for lenge på hjelp. Regjeringen vil ta vare på det som fungerer bra, og forbedre det som kan bedres.

1.1 Pasientens helsetjeneste

Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste. Å skape pasientens helsetjeneste betyr å involvere pasienten som partner i utviklingen av tjenestene. I møtet med helsetjenesten skal hver enkelt pasient oppleve respekt og åpenhet, slippe unødig ventetid og få delta mer i beslutningene om egen behandling og hvordan den skal gjennomføres. Regjeringen vil fornye, forenkle og forbedre helsetjenesten med utgangspunkt i pasientens behov. Norge har og skal ha et godt offentlig helsetilbud. Skal dette ivaretas, er tjenestene avhengig av tillit fra befolkningen. Skal den tilliten ivaretas må tjenestene utvikles, mangfoldet tas i bruk og alle gis en sterkere stemme i utviklingen av tjenestene. Det skal satses på medvirkning på alle nivåer, fra nasjonal utvikling og beslutninger til pasient- og brukerinvolvering på lokalt og individuelt nivå. Regjeringen vil i budsjettet for 2018 fortsette å prioritere tiltak som styrker disse målsettingene. Regjeringen vil skape større åpenhet om kvalitet og pasientsikkerhet for å skape pasientens helsetjeneste og å følge utviklingen over tid.

Det er en utfordring at pasienter venter unødvendig lenge på nødvendig behandling, også på helsetjenester der det er ledig kapasitet hos private aktører. For å redusere ventetider og antall fristbrudd, har regjeringen tatt i bruk flere virkemidler. Regjeringen har fjernet taket på hvor mange pasienter sykehusene kan behandle, samtidig som sykehusene får betalt for å behandle flere pasienter ved at den innsatsstyrte finansieringen ble økt. Helseregionene er bedt om å kjøpe mer ledig kapasitet hos private for at pasientene skal slippe å vente unødvendig lenge på undersøkelse eller behandling. Pasientenes valgfrihet er økt. Dette gjør regjeringen ved å ta i bruk et mangfold av aktører i offentlig og privat sektor og bruker mer av den ledige kapasiteten hos private, bl.a. gjennom innføringen av reformen fritt behandlingsvalg. Gjennom konkrete reformer og styrking av sykehusene reduserer regjeringen ventetiden og øker pasientbehandlingen. Dette gir resultater. Det har vært en positiv nedgang i ventetid og andel fristbrudd den siste fire års perioden.

1.2 Den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Det overordnede målet for den kommunale helse- og omsorgstjenesten er å sikre at innbyggerne får et tjenestetilbud som er helhetlig, sammenhengende og tilpasset den enkelte brukers behov. Stortinget har gitt sin tilslutning til stortingsmeldingen Fremtidens primærhelsetjeneste, Meld. St. 26 (2014–2015). I meldingen har regjeringen beskrevet utfordringer og pekt ut retningen for utviklingen av helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Regjeringen arbeider nå med oppfølgingen.

For å utvikle en mer helhetlig og teambasert tjeneste tilpasset brukernes behov, der de samlede personellressursene brukes bedre, foreslås det i 2018 å starte opp tre piloter, en med primærhelseteam, en med oppfølgingsteam og en pilot på legevaktfeltet. Pilotene vil gi viktig kunnskap om effekten av nye arbeidsformer og arbeidsdeling og om endringer i organisering og finansiering av tjenestene.

Regjeringen har som mål å sikre trygghet for eldre og pleietrengende gjennom å skape en omsorgstjeneste med kapasitet og kvalitet. Gjennom regjeringens plan for omsorgsfeltet, Omsorg 2020, har regjeringen startet arbeidet med å legge til rette for at flere eldre kan bo lenger hjemme, og leve aktive og selvstendige liv – med tilpassede tjenester. Regjeringen ønsker at staten skal ta et større ansvar for utbyggingen av kapasitet i kommunene. Derfor er den statlige tilskuddsordningen bedret. Det har ført til et taktskifte i kommunenes søknader om tilskudd til utbygging av sykehjem og heldøgns omsorgsplasser, og antallet plasser med innvilget tilskudd per år er i snitt om lag doblet under denne regjeringen. I årene som kommer vil det være behov for å øke kapasiteten av heldøgns omsorgsplasser i kommunene. Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser er derfor endret, slik at det kun gis støtte til prosjekter som øker det totale antallet plasser f.o.m. 2021. For å sikre at kommuner som fortsatt har behov for å fornye eksisterende bygningsmasse gjennom utskifting eller renovering skal ha mulighet til det, er det lagt opp til en gradvis innfasing av den nye ordningen i statsbudsjettene for årene 2017–2020.

Regjeringen vil ha en faglig sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste med dyktige ansatte som kan gi god helsehjelp og omsorg. Derfor satser regjeringen på å styrke kompetansen hos de ansatte. Regjeringen har lagt fram Kompetanseløft 2020, som skal bidra til en faglig sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste og bedre lederkompetanse. For å bidra til bedre kvalitet i tjenestene, er regjeringen godt i gang med å utvikle en standard for kvalitet – en trygghetsstandard for sykehjem.

Regjeringen har lansert arbeidet med en ny reform for eldre – Leve hele livet. Arbeidet med reformen omhandler de grunnleggende forholdene som oftest svikter i tilbudet til eldre: Mat, aktivitet og felleskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene. Det er tre hovedmål med reformen: å sørge for at eldre får dekket sine grunnleggende behov og opplever å mestre livet, at pårørende ikke blir utslitt og at de kan bidra for sine nærmeste, at ansatte har et godt arbeidsmiljø der de får brukt sin kompetanse og får faglige utfordringer.

Stortinget har vedtatt forslag om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester – kriterier og ventelister. Lovforslaget innebærer en vesentlig styrking av rettighetene til eldre i praksis, og forplikter kommunene sterkere enn i dag til å innfri pliktene de har.

1.3 En folkehelsepolitikk som skaper muligheter

Regjeringen vil styrke det forebyggende helsearbeidet og utvikle en folkehelsepolitikk som skaper mestring og muligheter. Det offentlige spiller en viktig rolle i å legge til rette for en god folkehelse med flere sunne leveår og økt livskvalitet i befolkningen. Folkehelsepolitikken er et ansvar på tvers av sektorer og samfunnsområder. Et samfunn som legger bedre til rette for gode helsevalg, er en forutsetning for at den enkelte skal kunne ta mer ansvar for egen helse. Regjeringen vil gjøre det enklere å ta sunne valg, og har lagt fram Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021) Sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle.

Regjeringen har lagt fram Mestre hele livet, Strategi for god psykisk helse (2017–2022). Regjeringen vil følge opp strategiens mål om at psykisk helse skal være en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Tiltak for å fremme psykisk helse og følge med på hvordan psykisk helse og livskvalitet utvikler seg i befolkningen er derfor en viktig del av regjeringens folkehelsepolitikk. Det er en særlig satsing på barn og unge i det systematiske folkehelsearbeidet. I statsbudsjettet for 2018 viderefører regjeringen program for folkehelsearbeid i kommunene. Tilskuddsrammen foreslås økt med vel 25 mill. kroner til 71,3 mill. kroner slik at flere fylker kan inkluderes i programmet. Programmet har som et mål å fremme psykisk helse, lokalt rusforebyggende arbeid og bidra til å integrere psykisk helse som en likeverdig del av det lokale folkehelsearbeidet. Barn og unge er en prioritert målgruppe. Regjeringen vil arbeide for at psykisk helse, livskvalitet og mestring er gjennomgående i folkehelsepolitikken, og sørge for at betydningen av helsevennlige valg for psykisk helse er en del av helsemyndighetenes kampanjer og informasjonsarbeid.

I den nye folkehelsepolitikken setter regjeringen også aktiv aldring på dagsorden. Regjeringen vil møte utviklingen med at vi lever lenger og blir flere eldre med å satse på aktive eldre og utvikle aldersvennlige samfunn. Et viktig ledd i dette er regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn, Flere år – flere muligheter. Aktive eldre vil også inngå i regjeringens arbeid med Leve hele livet, en kvalitetsreform for eldre.

I Norge har vi en ungdomsgenerasjon som røyker stadig mindre, men det siste tiåret har vi hatt en dramatisk økning i snusbruk blant unge. Før var snus ofte en vei ut av røykingen, nå er det blitt en vei inn i tobakksavhengigheten. Regjeringen ønsker å hindre at en ny generasjon blir avhengig av tobakk, og innføringen av standardiserte tobakkspakninger er et viktig skritt på veien mot en tobakksfri generasjon.

1.4 Verdier i pasientens helsetjeneste – melding om prioritering

Gode helsetjenester krever gode og tydelige prioriteringer. Gode prioriteringer gjør det mulig å gi pasientene best mulig hjelp, ta i bruk nye behandlinger og sikre tillit. Gode prioriteringer er grunnlaget for en bærekraftig helsetjeneste, som sikrer likeverdighet og en trygg og offentlig finansiert helsetjeneste for alle. Forutsigbare prioriteringer er også en forutsetning for å hindre at makt, tilfeldigheter og andre forhold fører til urettferdig fordeling. Regjeringen har lagt fram Meld. St. 34 (2015–2016), Verdier i pasientens helsetjenester – melding om prioritering. Meldingen skal sikre rettferdig og likeverdig tilgang til helsetjenester. Stortinget vedtok at tre kriterier skal legges til grunn for prioritering i helsetjenesten: Nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriet. Videre ble det vedtatt endringer som vil bidra til rask og likeverdig tilgang til effektive legemidler, samt å sette ned et utvalg som skal se på prioriteringsspørsmål i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

1.5 Bedre tilbud til kreftpasienter

Kreftpasienter skal oppleve god kvalitet, rask oppfølging og trygg behandling i møte med helsetjenesten. Regjeringens viktigste grep innen kreftområdet er tverrfaglige diagnosesentre i alle regioner, standardiserte pakkeforløp og bedre samarbeid med fastlegene. Pasienter etterspør forutsigbare pasientforløp. Derfor er det utarbeidet pakkeforløp for utvalgte tilstander. Pakkeforløpene beskriver planlagt pasientforløp med fastsatt innhold og tidsfrister for de enkelte elementene i forløpet.

I 2015 ble det innført 28 pakkeforløp for kreft, som skal gi pasientene standardiserte forløp med kortere ventetider og raskere vei til diagnose og behandling ved mistanke om kreft.

Tall fra de fire første pakkeforløpene viser at resultatene er svært gode, og utgjør en forskjell for pasientene. Nye tall fra 2017 viser at stadig flere pakkeforløp gjennomføres innen maksimalt anbefalt forløpstid. Regjeringen er opptatt av å ta erfaringene med pakkeforløpene for kreft med i arbeidet med andre sykdommer og lidelser. I tillegg til pasientforløp for pasientgrupper med kreftsykdom, er det etablert, eller er under arbeid, pasientforløp for pasientgrupper med hjerneslag, rus og psykisk helse og truende for tidlig fødsel.

1.6 Rus og psykisk helse

Å prioritere rus og psykisk helse er et sentralt mål i regjeringens helsepolitikk. Rusfeltet har ikke fått den oppmerksomhet og prioritering som utfordringene på området tilsier. Utfordringene på rusfeltet er omfattende og har over flere år blitt dokumentert. Regjeringen vil derfor fortsette å styrke innsatsen innenfor rus og psykisk helse. Bevilgningene til spesialisthelsetjenesten er økt, og helseregionene er instruert om å prioritere tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern høyere enn somatikk. Regjeringen har lagt fram en opptrappingsplan for rusfeltet som skal bidra til å sikre kvalitet og tilgjengelighet i de kommunale tjenestene. Opptrappingsplanen har en bred tilnærming for tidlig innsats, riktig behandling og god oppfølging. I tillegg er reformen fritt behandlingsvalg innført, og det pågår et arbeid for å integrere psykisk helse i folkehelsearbeidet. Regjeringen har styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og lagt til rette for flere psykologer i kommunene gjennom en økning i tilskuddsordningen. Regjeringen er godt i gang med arbeidet med å etablere pakkeforløp for rus og psykisk helse, og flere av pakkeforløpene vil bli implementert 1. januar 2018.

1.7 Helse som mestring

Nøkkelen til god helse ligger ikke i fravær av sykdom alene. Mange vil leve større eller mindre deler av livet med ulike former for sykdom eller funksjonsnedsettelser. God helse ligger i mestring: evnen til å mestre sin situasjon, oppleve selvbestemmelse og føle verdighet. Helse- og omsorgstjenestene vil for framtiden møte flere brukere med kronisk sykdom som vil kreve langvarig oppfølging. For å møte denne utfordringen må tjenestene tilpasse seg brukere og pasienters behov, ønsker og forutsetninger.

Mange får ikke den habilitering og rehabilitering de har krav på. Derfor vil regjeringen løfte dette feltet og fremmet i statsbudsjettet for 2017 en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Det er et mål at hovedtyngden av habiliterings- og rehabiliteringstjenestene skal skje i kommunen der brukeren bor. Derfor har opptrappingsplanen sitt hovedfokus rettet mot kommunene.

1.8 IKT og digitalisering

Regjeringens mål er en mer digital helse- og omsorgstjeneste. Bruk av teknologi er en forutsetning for å skape pasientens helsetjeneste. Regjeringen støtter anbefalingen om en utviklingsretning mot en felles nasjonal løsning for pasientjournal og -administrasjon for hele helse- og omsorgstjenesten.

Arbeidet med digitalisering er avhengig av nasjonal styring og koordinering av IKT-utviklingen i sektoren. Derfor har regjeringen etablert Direktoratet for e-helse. Mer samordning, felles prioriteringer og tydeligere nasjonale beslutninger skal gi bedre muligheter for å etablere enkle og sikre e-helsetjenester til det beste for pasienter, innbyggere og helsepersonell.

Godt personvern og god informasjonssikkerhet er en forutsetning for digitalisering. For å løse utfordringene er helsesektoren avhengig av private leverandører. Regjeringen ga i 2017 Direktoratet for e-helse i oppdrag å se på informasjonssikkerhet ved bruk av private leverandører. Oppdraget skal identifisere og foreslå gode rutiner for å sikre at de til enhver tid gjeldende krav til informasjonssikkerhet ved bruk av private leverandører etterleves.

Ny teknologi gir bedre mulighet til å mestre eget liv og helse, og bidrar til at flere kan bo lenger hjemme. Ny teknologi gir i tillegg mer effektive helsetjenester. Regjeringen skal legge til rette for økt bruk av velferdsteknologiske løsninger.

1.9 Kunnskapsbaserte tjenester

Gode helse- og omsorgstjenester er avhengige av å skape og ta i bruk ny kunnskap, gjennom å omsette forskning til innovasjon og bedre praksis. Regjeringen vil legge til rette for forskning og innovasjon gjennom å legge til rette for næringsutvikling. Som en oppfølging av HelseOmsorg21-strategien, har regjeringen lagt fram en handlingsplan med konkrete tiltak for en målrettet innsats i verdikjeden fra forskning til innovasjon til kommersialisering. Det er etablert et program for nasjonale kliniske multisenterstudier i de regionale helseforetakene, og det satses på innovasjon i hele helse- og omsorgssektoren. Helse- og omsorgsdepartementet har nedsatt et ekspertutvalg som har foreslått tiltak for enklere tilgang og bedre utnyttelse av helsedata. Ekspertgruppens rapport er nå på høring. Helsedirektoratet har lagt fram en nasjonal strategi for persontilpasset medisin som skal bidra kompetansansebygging, god informasjon og forankring slik at pasientene får et likeverdig tilbud om persontilpasset medisin. Mer bruk av kvalitetsindikatorer, data og registre, samt beslutningsstøtte for ansatte, skal bidra til mer kunnskapsbasert praksis og bedre kvalitet. Forslaget om etablering av et nytt kommunalt pasient- og brukerregister er vedtatt av Stortinget. Registeret vil bidra med viktige data til bruk for forskning, planlegging og styring av de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

2 Profilen i budsjettforslaget

Helse- og omsorgsdepartementets samlede budsjettforslag er om lag 197,9 mrd. kroner. Dette er fordelt med 165,9 mrd. kroner på programområde 10, Helse og omsorg, og 32 mrd. kroner på programområde 30, Helsetjenester, folketrygden, jf. tabell i kap. 3.

Samlet foreslås om lag 8,1 mrd. kroner, eller 4,3 pst., mer enn i saldert budsjett 2017. Forslaget tar høyde for pris- og kostnadsvekst, herunder virkning av takstoppgjøret for leger, psykologer og fysioterapeuter samt redusert anslag for pensjonskostnader for de regionale helseforetakene med 800 mill. kroner. Sett bort fra dette, samt overføring av enkelte oppgaver mellom departementene, foreslås bevilgningsnivået økt reelt med om lag 4,9 mrd. kroner, eller om lag 2,6 pst. sammenliknet med saldert budsjett 2017.

Realveksten fordeler seg med om lag 3,5 mrd. kroner på programområde 10 Helse og omsorg og om lag 1,4 mrd. kroner på programområde 30 Helsetjenester, folketrygden. I tillegg til styrkingene omtalt i boks 2.1 nedenfor, er realveksten under programområde 10 bl.a. påvirket av at investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser øker med om lag 590 mill. kroner neste år knyttet til tilsagn gitt tidligere år. Økte lånebevilgninger til de regionale helseforetakene utgjør om lag 450 mill. kroner knyttet til prosjekter som var inkludert i låneordningen i saldert budsjett 2017. ABE-reformen medfører en netto reduksjon i bevilgningene med om lag 200 mill. kroner. Videre reduseres bevilgningene med 100 mill. kroner som følge av utfasing av tiltakspakken mot ledighet og med 178 mill. kroner knyttet til noe lavere aktivitet i helseforetakene i 2017 enn opprinnelig budsjettert.

Den reelle utgiftsveksten knyttet til legemidler er om lag 1,2 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2017, hvor av vel 200 mill. kroner skyldes økt anslag i 2017 etter saldert budsjett. Ved beregning av realveksten for legemidler ser en bort fra forslag om å overføre finansieringsansvaret for enkelte legemidler fra folketrygden til de regionale helseforetakene. Utgiftene til legemidler forklarer en vesentlig del av den anslåtte realveksten på programområde 30.

Det foreslås videre at av veksten i kommunenes frie inntekter over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett begrunnes 300 mill. kroner med opptrappingsplan for rusfeltet. De viktigste styrkingene ut over anslag for regelstyrte ordninger framgår av boks 2.1.

2.1 Kortere ventetid og bedre kvalitet i sykehusene

Det foreslås å øke driftsbevilgningene til sykehusene i 2018 med 1 589 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2017. Bevilgningsforslaget gir rom for å øke pasientbehandlingen med om lag 2 pst. neste år fra anslått aktivitetsnivå i 2017. Dette er en fortsatt høy budsjettert aktivitetsvekst. Det er da tatt hensyn til at aktiviteten i sykehusene er noe lavere i 2017 enn opprinnelig forutsatt, svarende til 178 mill. kroner. I tillegg kommer pris- og lønnsjustering av bevilgningene med 2,7 pst. Det økonomiske opplegget for de regionale helseforetakene tar hensyn til at pensjonskostnadene anslås 800 mill. kroner lavere i 2018 sammenliknet med saldert budsjett 2017.

Innenfor den foreslåtte styrkingen på 1 589 mill. kroner, skal 2,1 mill. kroner gå til ny nasjonal kompetansetjeneste innen albuekirurgi i Helse Sør-Øst, 7 mill. kroner til medisinske undersøkelser i Statens barnehus og 3,9 mill. kroner til psykisk helsehjelp til barn i barnevernsinstitusjoner.

I beløpet for økte driftsbevilgninger på 1 589 mill. kroner er det gjort fratrekk for netto effektiviseringskrav knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (172 mill. kroner), underregulering av offentlige laboratorie- og røntgentakster (24 mill. kroner) og et særskilt effektiviseringskrav knyttet til laboratorievirksomhet i forbindelse med omleggingen av takstsystemet fra 2018 (20 mill. kroner). Videre er det gjort fratrekk for utfasing av utrednings- og kunnskapstilskudd til protonsentre (17 mill. kroner).

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen utgjør for de regionale helseforetakene 687 mill. kroner i 2017. Alle regionale helseforetak stiller effektiviseringskrav. Investeringsbehovet i bygg, utstyr og IKT er fortsatt stort. Reformen innpasses på samme måte for regionale helseforetak som i 2015–2017, og det foreslås å tilføre 516 mill. kroner i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene for å gi rom for bl.a. investeringer og anskaffelser. Dette legger til rette for at reformen ikke påvirker de regionale helseforetakenes muligheter til å investere i nytt utstyr og bygg i 2018. Reformen innebærer at bevilgningene til helseforetakene reduseres med netto 172 mill. kroner.

Utgiftene til laboratorie- og radiologitjenester har vist en sterk og vedvarende vekst over flere år. For å stimulere til økt effektivisering er refusjonstakstene for offentlige og private laboratorie- og radiologitjenester underregulert noe i forhold til antatt pris- og kostnadsvekst. Underreguleringen utgjør om lag 24 mill. kroner for sykehusene.

Aktivitetsbasert refusjon for laboratorieanalyser ved både sykehus og private laboratorier legges om fra 1 januar 2018. For sykehuslaboratoriene endres samtidig forholdet mellom den aktivitetsbaserte refusjonen og andelen som finansieres gjennom rammefinansiering. I den forbindelse foreslås det å overføre 400 mill. kroner til de regionale helseforetakenes basisbevilgning fra tilskudd til laboratorie- og radiologiske undersøkelser, gjennom at refusjonstakstene reduseres tilsvarende. Som omtalt ovenfor, underreguleres refusjonstakstene for sykehuslaboratoriene med ytterligere 20 mill. kroner i forbindelse med denne omleggingen. Dette på bakgrunn av at kostnadsdekningen kan ha vært noe høyere enn tilsiktet.

Fritt behandlingsvalgreformen i spesialisthelsetjenesten ble innført i 2015. Fritt behandlingsvalg er en bred reform som skal redusere ventetidene, øke valgfriheten og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Samtidig har offentlige sykehus fått økt frihet til å utnytte sitt økonomiske handlingsrom til å behandle flere pasienter. Private som tilfredsstiller kravene kan innen definerte fagområder levere helsetjenester til en fastsatt pris. Godkjenningsordningen for private har fra oppstart omfattet døgnbehandling innenfor rus og psykisk helsevern. I tillegg har enkelte tjenester innenfor somatikk vært inkludert. Utgiftene til pasientbehandling som omfattes av fritt behandlingsvalg er anslått til 130 mill. kroner i 2018. Det er knyttet usikkerhet til anslaget.

Den foreslåtte bevilgningsøkningen på 1 589 mill. kroner sammenholdt med ovennevnte forhold, legger til rette for en vekst i pasientbehandlingen på om lag 2 pst. fra anslått aktivitetsnivå i 2017.

Den generelle aktivitetsveksten omfatter aktivitet i de offentlige sykehusene og kjøp fra private aktører. Veksten omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Regelen om at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn somatikk videreføres. Veksten er regnet på nasjonalt nivå fra anslag for 2017, basert på aktivitet og regnskap for første tertial og mai 2017. Tall fra Helsedirektoratet, basert på bruk av spesialisthelsetjenester, indikerer på usikkert grunnlag at den demografiske utviklingen kan tilsi merutgifter for sykehusene på om lag 1,5 pst. i 2018.

For pasientbehandling som omfattes av innsatsstyrt finansiering (ISF) legges det til rette for en vekst på om lag 1,6 pst. fra 2017 til 2018. Fra 2017 er finansiering av poliklinisk aktivitet innen psykisk helsevern og rusbehandling inkludert i ISF. Det er budsjettert med en vekst på om lag 6,8 pst. innenfor laboratorie- og radiologiske undersøkelser i helseforetakene.

Flere personellgrupper i spesialisthelsetjenesten foretar polikliniske undersøkelser og behandlinger, enten på selvstendig grunnlag eller i samarbeid med en ansvarlig lege. I 2016 ble flere nye helsepersonellgrupper inkludert i ISF. Det foreslås at kontakter hos optiker og ortoptist inkluderes som helsepersonellgrupper i ISF fra 2018, og i grunnlaget for ordinær egenandel. Gruppene utfører konsultasjoner på øyeavdelinger, og kan gjøre oppgaver som avlaster øyelegene og dermed frigjøre legetid.

Det foreslås at de regionale helseforetakene får overført finansieringsansvaret fra folketrygden for enkelte legemiddelgrupper. I denne sammenheng overføres det 766 mill. kroner, svarende til forventede utgifter for helseforetakene i 2018. Legemiddelgruppene som foreslås overført er legemidler til behandling av alvorlig astma og legemidler til behandling av mastocytose (en sjelden blodsykdom). Dette er legemiddelområder der det kommer nye legemidler som vil føre til konkurranse mellom legemidler som har ulik finansering, dersom dagens skille opprettholdes. Legemidlene til behandling av mastocytose er ennå ikke tatt i bruk. Videre gjelder det legemidler til behandling av hiv og hepatitt B, samt gjenværende legemidler til behandling av hepatitt C, som har delvis overlappende indikasjon og derfor bør overføres samtidig.

Det skal gjennomføres en NATO øvelse, Trident Juncture, i 2018 med en anslått kostnad for helseforetakene på om lag 50 mill. kroner. Overgangen til én poststrøm og ingen lørdagsombæring gir økte kostnader for de regionale helseforetakene på anslagsvis om lag 30 mill. kroner. Det forutsettes at de regionale helseforetakene dekker disse kostnadene innenfor den foreslåtte bevilgningsøkningen på 1 589 mill. kroner.

2.2 Lån til sykehusinvesteringer

Det foreslås til sammen 785 mill. kroner i økte lånebevilgninger til tre nye store byggeprosjekter i 2018 og til nytt sykehus i Drammen, sammenliknet med saldert budsjett for 2017. De tre nye byggeprosjektene er nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal, nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet og utbygging av Haugesund sjukehus.

Det foreslås 220 mill. kroner til nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal i 2018, med en samlet låneramme på 3,6 mrd. 2018-kroner. Lånet skal utbetales i perioden 2018–2022. Det foreslås 90 mill. kroner til nytt klinikkbygg fase 1 på Radiumhospitalet i 2018, med en samlet låneramme på 2,7 mrd. 2018-kroner. Lånet skal utbetales i perioden 2018–2021. Det foreslås 50 mill. kroner til utbygging og modernisering av Haugesund sjukehus i 2018, med en samlet låneramme på 1,4 mrd. 2018-kroner. Lånet skal utbetales i perioden 2018–2022.

Ved Stortingets behandling av Prop. 129 S (2016–2017) ble det fastsatt en låneramme på 8,5 mrd. 2017-kroner til nytt sykehus i Drammen. Lånet vil komme til utbetaling i tråd med framdriften i prosjektet i perioden 2017–2024, og det foreslås 425 mill. kroner i 2018.

2.3 Opptrappingsplanen for rusfeltet

Regjeringen vil øke bevilgningene til rusfeltet med 2,4 mrd. kroner i perioden 2016–2020. I 2016 og 2017 ble bevilgningene økt med hhv. 541 og 446 mill. kroner. For 2018 foreslås det en styrking med 300 mill. kroner gjennom kommunenes frie inntekter. I tillegg kommer veksten i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige (TSB), som sikres gjennom høyere prioritet av TSB enn somatikk, beregnet til om lag 150 mill. kroner i 2018. På bakgrunn av lav søkning hittil i 2017 om tilskudd til ideelle og frivillige organisasjoner, som i samarbeid med kommuner tilbyr institusjons- og aktivitetstilbud for mennesker med rus- og/eller prostitusjonserfaringer, foreslås denne bevilgningen redusert med 40 mill. kroner for neste år.

2.4 1800 heldøgns omsorgsplasser mv.

Bevilgningen til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser foreslås økt med 152,5 mill. kroner til å dekke første års utbetaling av tilskudd til om lag 1800 heldøgns omsorgsplasser, med en tilsagnsramme på vel 3 mrd. kroner.

Basert på oppdaterte anslag for 2017 og medregnet overførte bevilgninger fra 2017, legger budsjettforslaget til rette for om lag 350 flere dagaktivitetsplasser for personer med demens i 2018.

2.5 Pilot primærhelseteam

Det foreslås 55 mill. kroner til et pilotforsøk med primærhelseteam i kommunen, hvorav 28 mill. kroner omprioritert fra andre tiltak for utvikling av allmennlegetjenesten. Primærhelseteam er en utvidet allmennpraksis. I piloten vil teamet bestå av fastlege, sykepleier og helsesekretær. Etableringen av primærhelseteam vil bidra til mer tilgjengelige og bedre koordinerte tjenester og større bredde i tjenestetilbudet. De samlede personellressursene vil kunne utnyttes mer effektivt ved en bedre arbeidsdeling mellom leger, sykepleiere og helsesekretærer. Det vil også prøves ut nye arbeidsformer. Pasientene skal få tettere oppfølging, og fastlegen mer tid til pasienter med store og sammensatte behov. Forsøket skal gi nødvendig kunnskap om effektene av en endret organisering og finansiering av fastlegetjenester i kommunen.

2.6 Én innbygger – én journal

Det foreslås 50 mill. kroner til å utarbeide beslutningsunderlag for det videre arbeidet med én innbygger – én journal. Målet er en felles, nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient-/brukeradministrasjon. Det vil trekkes på erfaringer som gjøres med Helseplattformen i region Midt-Norge.

2.7 Barnevaksinasjonsprogrammet

Det foreslås å styrke barnevaksinasjonsprogrammet med 41,9 mill. kroner bl.a. til innkjøp av seksvalent vaksine mot sykdommene difteri, stivkrampe, kikhoste, polio, haemophilus influenzae type B (HIB) og hepatitt B.

2.8 Modernisering av Folkeregisteret

Det foreslås 35 mill. kroner til modernisering av Folkeregisteret i helse- og omsorgssektoren. Innføring av et modernisert folkeregister vil føre til raskere tildeling av fødselsnummer til nyfødte, sikrere identifisering av nyfødte og raskere innmelding og formidling av dødsfall. En felles sektorkomponent for distribusjon og bruk av folkeregisteropplysninger vil gi økt datakvalitet og god tilgjengelighet til oppdaterte opplysninger.

2.9 Pensjonskostnader for ideelle virksomheter mv.

Det foreslås å etablere en tilskuddsordning til dekning av ideelle og enkelte andre virksomheters historiske pensjonskostnader knyttet til offentlig tjenestepensjonsordning, med en bevilgning på 27 mill. kroner i 2018. Historiske pensjonskostnader er framtidige kostnader knyttet til tidligere opptjente pensjonsrettigheter i offentlig tjenestepensjonsordning, som forfaller til betaling etter at opptjeningen er avsluttet. Fra 1970-tallet var det gjengs oppfatning at lønns- og pensjonsordningene for ansatte i ideelle virksomheter som leverer helse- og sosialtjenester til det offentlige skulle være tilnærmet lik de som gjelder for ansatte i offentlig tjeneste. Mange ideelle virksomheter innenfor disse tjenestene har derfor hatt offentlige tjenestepensjonsordninger for sine ansatte. Ut over 2000-tallet ble det tidligere tette samarbeidet erstattet av marked med konkurranse. Hippe-utvalget leverte sin utredning NOU 2016: 12 Ideell opprydding 15. august 2016, med anbefaling om å etablere en ordning for dekning av historiske pensjonskostnader.

2.10 Grunn-, videre- og etterutdanning

For å heve det faglige nivået i bl.a. sykehjem og hjemmetjenester, foreslås det å øke bevilgningen til grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenestene med 25 mill. kroner i 2018. Samlet foreslås det bevilget 350 mill. kroner til grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenestene i 2018. Samlet foreslås det bevilget om lag 1,5 mrd. kroner til Kompetanseløft 2020.

2.11 Saksbehandlingskapasitet pasientskadeordningen

Det foreslås å styrke saksbehandlingskapasiteten i pasientskadeordningen med totalt 25 mill. kroner. Beløpet fordeler seg med 10 mill. kroner til Norsk pasientskadeerstatning og 15 mill. kroner til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

2.12 Undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

Det foreslås 20 mill. kroner til etablering og drift av ny undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten.

Stortinget vedtok i juni 2017 lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Loven legger til rette for etablering av en undersøkelseskommisjon som skal undersøke alvorlige hendelser og andre alvorlige forhold som kan påvirke pasient- og brukersikkerheten i helse- og omsorgstjenesten.

Undersøkelser viser at en betydelig del av uønskede hendelser i helse- og omsorgstjenesten kan forebygges. Det er viktig å arbeide systematisk med å forebygge uønskede hendelser og bedre pasient- og brukersikkerheten. Undersøkelseskommisjonen vil være en uavhengig instans som kan foreta grundige og systematiske undersøkelser av hendelsesforløp og årsaksfaktorer for å avdekke årsakssammenhenger og systemfeil, som kan være viktige for å forebygge alvorlige hendelser.

2.13 Nasjonalt tarmscreeningprogram

Regjeringen ønsker å starte innføring av et nasjonalt program for screening av tarmkreft i 2019 og foreslår å øke bevilgningen til formålet med 18 mill. kroner, til sammen 62,8 mill. kroner, i 2018. Den økte bevilgningen vil gå til utvikling av nytt IT-program, rekruttering av personell, skopiskole og investeringer i endoskopisentre mv. i det nye nasjonale programmet.

Formålet med screening er å redusere forekomst og dødelighet av tarmkreft i befolkningen som tilbys screening ved å oppdage og fjerne forstadier til kreft eller kreft. Pilotprosjekt for et nasjonalt screeningprogram ble satt i gang i to helseforetak i Helse Sør-Øst i 2012. Prosjektet har årlig siden 2012 blitt tildelt midler over statsbudsjettet.

Forslaget er i tråd med anbefaling fra Helsedirektoratet og innebærer at programmet gjøres landsdekkende i løpet av en femårsperiode, der tilbudet gis til kvinner og menn det året de fyller 55 år. Kostnadene for fullt utrullet program vil være om lag 250 mill. kroner.

2.14 Ny senterordning for fremragende klinisk helseforskning

Det foreslås å videreføre 15 mill. kroner fra revidert budsjett 2017 til en ny ordning for forskningssentre for klinisk behandling. Første utlysning skal prioritere pasientnær forskning på alvorlige sykdommer som rammer sentralnervesystemet som demens, ALS og MS. Formålet er å øke kunnskapen på feltet og gi flere pasienter mulighet til å delta i kliniske studier, som på sikt kan bidra til å gi pasientgruppen en effektiv og trygg behandling. Forslaget er en del av oppfølgingen av regjeringens handlingsplan for HelseOmsorg21-strategien og rettes inn mot fremragende- og tverrfaglig translasjonsforskning og klinisk forskning.

2.15 Kommunalt pasient- og brukerregister

Det foreslås å øke bevilgningen til Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) med 15 mill. kroner, til sammen 30 mill. kroner, i 2018. Midlene skal gå til videre utvikling av registeret. Kommunalt pasient- og brukerregister vil gi data for planlegging, styring, finansiering og evaluering av de kommunale helse- og omsorgstjenestene, inkludert tannhelsetjenestene. Opplysningene skal også kunne brukes til kvalitetsforbedring, forebyggende arbeid, beredskap, analyser, forskning og Nasjonal kjernejournal.

2.16 Pilot oppfølgingsteam

Det foreslås 12 mill. kroner til utprøving av oppfølgingsteam i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Oppfølgingsteamet er en systematisk måte å arbeide tverrfaglig på, med utgangspunkt i dagens tjenestetilbud og krav om koordinerende enhet, koordinator og arbeid med individuell plan. Oppfølgingsteam er mer en arbeidsform enn et fast team. Teamet varierer basert på den enkeltes behov for ulike tjenester. Et viktig element i piloten er å utvikle og prøve ut verktøy for risikokartlegging. Målsettingen med å prøve ut oppfølgingsteam er å se om en slik organisering kan bidra til bedre brukeropplevd kvalitet og funksjon, færre sykehusinnleggelser og redusert behov for kommunale helse- og omsorgstjenester.

2.17 Persontilpasset medisin

Det foreslås 11 mill. kroner til oppfølging av tiltak i Nasjonal strategi for persontilpasset medisin (2017–2021), med en samlet bevilgning på vel 19 mill. kroner i 2018. Styrkingen skal gå til oppbygging og drift av en nasjonal, anonymisert database over genetiske varianter hos norske pasienter og til etablering og drift av et nasjonalt nettverk med oppbygging av regional, tverrfaglig kompetanse om persontilpasset medisin i alle helseregionene.

2.18 Pilotprosjekt på legevaktfeltet

Det foreslås 10 mill. kroner til å sette i gang en pilot på legevaktfeltet i form av et helsevaktsystem som kan sikre en bærekraftig og forsvarlig lokal akuttmedisinsk beredskap i framtiden. Pilotprosjektet vil gi erfaringer og kunnskap om nye måter å organisere akuttmedisinsk beredskap utenfor sykehus på.

2.19 HPV-vaksine til gutter

Det foreslås 7,6 mill. kroner til å innføre tilbud om HPV-vaksine til gutter på 7. trinn f.o.m. skoleåret 2018–2019. Jenter har hatt tilsvarende tilbud fra 2009. Vaksinen beskytter mot kreft forårsaket av humant papillomavirus (HPV).

2.20 Opptrappingsplan mot vold og overgrep

Som ledd i Opptrappingsplan mot vold og overgrep, foreslås det å styrke kapasiteten og kompetansen innen medisinske undersøkelser på barnehus med 7 mill. kroner, til 20,5 mill. kroner, i 2018. Midlene går til opprettelse av medisinske stillinger og til tiltak for å stimulere til at flere leger får sosialpediatrisk kompetanse og velger seg til dette arbeidsfeltet. Sosialpediatere er barneleger med spesialkompetanse på klinisk rettsmedisin på barn.

2.21 Metodevurdering av og forhandlinger om legemidler vurdert for refusjon over folketrygden

Det foreslås 6 mill. kroner til økt kapasitet til metodevurderinger av legemidler som vurderes for finansiering over folketrygden og 2 mill. kroner til prisforhandlinger for legemidler finansiert over folketrygden. Ved behandlingen av Meld. St. 34 (2015–2016) Verdier i pasientens helsetjeneste, sluttet Stortinget seg til forslaget om å innføre krav om metodevurdering for alle nye legemidler som vurderes for offentlig finansiering, jf. Innst. 57 S (2016–2017). Kravet fordrer tilstrekkelig vurderingskapasitet for å sikre at metodevurderingene kan gjennomføres iht. fastsatte tidsfrister.

2.22 Oppstartsveiledning i apotek

Det foreslås 4 mill. kroner til oppstartsveiledning i apotek i 2018 for pasienter som starter med et nytt legemiddel til behandling av enten høyt blodtrykk, behandling av høyt kolesterol eller blodfortynnende legemidler. Oppstartsveiledning er en tjeneste i apotek der det gis to oppfølgingssamtaler mellom farmasøyt og pasient, etter reseptekspedering. Målet med tjenesten er å øke etterlevelsen av behandlingen. Det er pasientens lege som kan rekvirere oppstartsveiledning til pasienter som forventes å ha utfordringer med etterlevelse av behandlingen.

2.23 Bedre psykisk helsehjelp til barn i barnevernet

Det foreslås 3,9 mill. kroner til bedre psykisk helsehjelp til barn i barnevernet.

2.24 Meldesystem legemiddelbivirkninger

Det foreslås 3,3 mill. kroner til arbeidet med meldesystem for legemiddelbivirkninger i 2018. Dagens papirbaserte meldesystem for legemiddelbivirkninger er tungvint og tidkrevende for legene. Legemiddelverket deltar i prosjektet En vei inn – et felles meldesystem for meldeordninger for uønskede hendelser i helsetjenesten. Prosjektet ledes av Helsedirektoratet, i samarbeid med Direktorat for e-helse. Bivirkningsrapportering av legemidler vil være et forprosjekt i En vei inn.

2.25 Kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter (Kupp)

Det foreslås 3 mill. kroner i 2018 for å fortsette Kupp-kampanjen på antibiotika samt å starte en kampanje på diabetes 2-behandling. Kupp er et undervisningsopplegg, der tilgjengelig kunnskap om legemiddelbehandling for ulike sykdommer formidles direkte til legen i et én til én-møte. Det har vært gjennomført pilotprosjekter på denne undervisningsformen, der tema har vært bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) og antibiotika. Undervisningsopplegget har fått god mottakelse blant leger.

2.26 Fontenehus

Det foreslås å styrke tilskuddsordningen til Fontenehus med 2 mill. kroner, til vel 34 mill. kroner, i 2018. I Fontenehusene finner mennesker med psykiske helseutfordringer støtte på veien til lønnet arbeid, studier og til å ta tilbake kontroll med eget liv. Medlemmer og ansatte arbeider sammen i et helsebringende arbeidsfellesskap bygget på de grunnleggende menneskelige behovene for å bli sett, hørt, være nyttig, mestre og tilhøre et fellesskap.

2.27 Omlegging av ordningen Raskere tilbake

Som omtalt i Prop. 1 S (2016–2017), vil Helse- og omsorgsdepartementet bruke 2017 til å legge om helsetjenestens del av Raskere tilbake-ordningen, slik at midlene i større grad skal inngå i det ordinære pasienttilbudet. Samtidig skal de positive elementene i ordningen videreføres. Målet med omleggingen er mer likeverdige tjenestetilbud. Etter en samlet vurdering foreslås det at midlene til Raskere tilbake over kap. 732, post 79, og helserelaterte midler over kap. 732, post 70, overføres til de regionale helseforetakenes ordinære bevilgninger for pasientbehandling i 2018. Det foreslås 7 mill. kroner til forskning, kunnskapsspredning, monitorering og en forskningsbasert følgeevaluering av omleggingen av den samlede rammen i Raskere tilbake.

2.28 Landsdekkende modell for organisering av rettspsykiatri

Fra 2014 har en ny modell for organisering av rettspsykiatrien blitt prøvd ut ved Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri på Brøset. Det er foretatt evalueringer som viser at prosjektet har gode resultater og som anbefaler en landsdekkende organisering av rettspsykiatrien etter modell av pilotprosjektet på Brøset. Det foreslås å gjøre modellen landsdekkende, i tråd med forslaget i Prop. 154 L (2016–2017). Tiltaket vil bidra til økt kvalitet og en mer effektiv straffesakskjede. Samlet foreslås det 10,1 mill. kroner til tiltaket i 2018. Det vises også til Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet.

2.29 Fullmaktsgrense for innvilgelse av forhåndsgodkjent refusjon for legemidler

Stortinget sluttet seg til forslaget i Meld. St. 34 (2015–2016) Verdier i pasientens helsetjeneste om at bagatellgrensen skulle endre navn til fullmaktsgrense og heves til 100 mill. kroner, jf. Innst. 57 S (2016–2017).

Samtidig med økningen av fullmaktsgrensen innføres det en ordning med krav til metodevurdering for alle nye legemidler innenfor blåreseptordningen. Dette innebærer at det ikke kan ytes individuell stønad til nye legemidler som ikke er metodevurdert.

Heving av fullmaktsgrensen for legemidler er en forutsetning for at de foreslåtte endringene i finansieringsordningene på folketrygden kan gjennomføres, uten at det i praksis hindrer rask tilgang til effektive legemidler.

2.30 Budsjett- og strukturtiltak

Gjennomgående budsjettiltak

Regjeringen vil bygge sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Som i næringslivet er det også i offentlig forvaltning et potensiale for å bli mer effektiv. Regjeringen har derfor innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Reformen vil gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet. Virksomhetene har også god anledning til å planlegge og gjennomføre tiltak for å effektivisere driften når reformen er et årlig krav. Deler av gevinsten fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres til fellesskapet i de årlige budsjettene. Den årlige overføringen settes til 0,5 pst. av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet.

For Helse- og omsorgsdepartementet innebærer dette at bevilgningene reduseres med 717 mill. kroner, hvorav 687 mill. kroner for regionale helseforetak og 29 mill. kroner for sentral helseforvaltning mv. Alle regionale helseforetak stiller effektiviseringskrav. Investeringsbehovet i bygg, utstyr og IKT er fortsatt stort. Reformen innpasses på samme måte for regionale helseforetak som i 2017, og det foreslås å tilføre 516 mill. kroner i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene for å gi rom til bl.a. investeringer og anskaffelser. Dette legger til rette for at reformen ikke påvirker de regionale helseforetakenes muligheter til å investere i nytt utstyr og bygg i 2018.

Videre er 21-, 50-, 60- og 70-poster underregulert med 1,75 pst. i forhold til forventet pris- og kostnadsvekst. Den reduserte priskompensasjonen utgjør om lag 56 mill. kroner. Budsjettposter med tilskudd til virksomheter som sykehus og private ideelle organisasjoner er holdt utenfor og prisomregnes på vanlig måte.

Som omtalt i statsbudsjettet for 2017, skal alle statlige virksomheter ha tatt i bruk digital postkasse i 2016. Dette gjelder utsending av post til innbyggere som har valgt digital postkasse og som ikke har reservert seg. Overgangen fra papirbasert post til digital post vil gi besparelser for statlige virksomheter, bl.a. i form av reduserte portokostnader. For Helse- og omsorgsdepartementet innebærer dette at budsjettforslaget for 2018 isolert sett er redusert med 1,6 mill. kroner.

Budsjettendringer knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, underregulering jf. med forventet pris- og kostnadsvekst, og overgang til digital post, omtales ikke nærmere under de enkelte kapitler og poster i del II.

Budsjett- og strukturtiltak under folketrygden

Det ytes stønad til medisinsk forbruksmateriell ved en rekke sykdommer, jf. blåreseptforskriften § 5. De dominerende gruppene er pasienter med diabetes, stomi (framlagt tarm) og urininkontinens. Avansen for utlevering av produkter til stomi er høyere enn for andre hjemmelspunkt i § 5. Det foreslås å redusere avansen på stomiprodukter fra 40 pst. til hhv. 25 pst. for hjelpemateriell og 37 pst. for andre stomiprodukter, svarende til en samlet innsparing for folketrygden med anslagsvis 21,7 mill. kroner i 2018.

Bidragsordningen for legemidler innebærer at folketrygden yter stønad til legemidler der verken alvorlighet, nytte eller ressursbruk er vurdert. Bidragsordningen foreslås derfor avviklet for nye pasienter for å unngå at den undergraver intensjonen med blåreseptordningen, med en anslått innsparing for folketrygden med om lag 10 mill. kroner.

Statens legemiddelverk har gjennomgått apotekenes avanse og tilrådd enkelte strukturelle endringer, som Helse- og omsorgsdepartementet slutter seg til. På denne bakgrunn foreslås det å oppheve gevinstdelingsmodellen, innføre minstepris for legemidler i trinnprissystemet på 50 kroner, justere apotekenes avansemodell ved å øke kronetillegget og redusere prosenttillegget, samt innføre et kjølevaretillegg. Kronetillegget foreslås til 29 kroner, prosentpåslaget til 2,25 pst. uavhengig av innkjøpspris, og det foreslås et ekstra tillegg for kjølevarer på 0,5 pst. Samlet sett vil disse tiltakene medføre en innsparing for staten på anslagsvis 42 mill. kroner.

Takstene for stønad til tannbehandling fra folketrygden økes generelt med om lag 1,7 pst. neste år. Dette er noe lavere enn forventet pris- og kostnadsvekst, og innebærer en innsparing for folketrygden på om lag 25,7 mill. kroner. Dette bidrar til at de statlige takstene ikke virker prisdrivende i markedet. Takstbeløpene for stønad til implantater, kroner og broer er betydelig høyere enn tilsvarende statlige takster i Sverige. Takstene ved slike behandlinger foreslås redusert ytterligere med 6 mill. kroner. Videre foreslås takster for framstilling av gipsmodeller (takst 702 Studiemodell, per kjeve, og takst 703 Soklet artikulerende modell, per sett) redusert med til sammen 10,2 mill. kroner. Ny teknologi kan erstatte slike arbeidsoperasjoner på en mer kostnadseffektiv og billigere måte. Det foreslås presiseringer i vilkårene for stønadsordningen til tannbehandling for personer med sterkt nedsatt evne til egenomsorg ved varig sykdom eller ved varig nedsatt funksjonsevne. Praktiseringen av stønadsordningen har gått langt ut over det som har vært de forutsatte vilkår i regelverket for stønad. Presiseringen vil gjøre det mer tydelig hvilke tilstander som faller/ikke faller inn under ordningen, og dermed gjøre det mer forutsigbart for tannlegene. Slike presiseringer vil også forenkle kontrollen Helfo gjør av tannlegenes bruk av stønadsordningen. Det anslås at presiseringen av vilkårene vil medføre en innsparing for folketrygden på om lag 30 mill. kroner. Samtidig foreslås det å styrke fylkeskommunenes tilbud til tortur- og overgrepsofre og til personer med odontofobi (stor angst for tannbehandling) med til sammen 10 mill. kroner. Dette vil også gi en bedre styring med bruken av midlene overfor målgruppen.

Det legges til grunn at egenandelene i sum justeres i tråd med forventet prisvekst, svarende til om lag 98 mill. kroner i 2018. Innenfor denne rammen foreslås det å øke egenandelstak 1 med 53 kroner, eller 2,4 pst., til 2258 kroner og egenandelstak 2 med 35 kroner, eller 1,8 pst., til 2025 kroner. Egenandelene for lege-, psykolog- og fysioterapitjenester, poliklinikk, lab/røntgen, opphold ved opptreningsinstitusjoner, behandlingsreiser til utlandet, samt pasientreiser foreslås økt med 1,8 pst. For legemidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept foreslås det maksimale kronebeløpet uendret på 520 kroner. Egenandelen for pasientreiser og opphold ved opptreningsinstitusjoner og behandlingsreiser til utlandet, økes fra 1. januar. Øvrige egenandeler under takordningene økes fra 1. juli, som svarer til en økning på om lag 0,9 pst. for året under ett.

Det foreslås å overføre finansieringsansvaret for legemidler til behandling av alvorlig astma og legemidler til behandling av mastocytose fra folketrygden til de regionale helseforetakene. Dette er områder der det kommer nye legemidler som vil føre til konkurranse mellom legemidler som har ulik finansiering, dersom dagens skille opprettholdes. Videre forslås en overføring av finansieringsansvaret for legemidler til behandling av hiv og hepatitt B, samt gjenværende legemidler til behandling av hepatitt C. Her er det mange ulike legemidler der de fleste har vært på markedet i flere år. Ansvarsoverføringen vil gjelde fra 1. januar 2018, jf. omtale av det økonomiske opplegget for helseforetakene under pkt. 2.1.

Refusjonstakstene for private laboratorie- og radiologitjenester foreslås økt med om lag 1 pst. i 2018, som er noe lavere enn forventet pris- og kostnadsvekst på 2,7 pst. Underreguleringen, som gjøres av hensyn til å stimulere til økt effektivitet i tjenestene, anslås å medføre en innsparing for folketrygden på om lag 16 mill. kroner. Det stilles også effektivitetskrav til laboratorie- og røntgenvirksomhet ved de offentlige sykehusene, jf. pkt. 2.1.

3 Oversiktstabeller

Utgiftsendringer sammenliknet med saldert budsjett inneværende år

Årsverk

Anmodningsvedtak

Det vises til samlet omtale i del III, kapittel 14.