Del 2
Budsjettforslag

6 Oversikt over budsjettforslaget mv.

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner

Programkategori 00.10 Det kongelige hus

Utgifter under programkategori 00.10 fordelt på kapitler

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for bevilgningene til Kongehuset. Bevilgningene under kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen, post 50 Det kongelige hoff benyttes i hovedsak til drift og offisielle oppgaver for Kongehuset. I tillegg til bevilgningene under kap. 1 og kap. 2 blir følgende midler foreslått til kongelige formål i 2017:

Kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen

Post 01 Apanasje

Bevilgningen dekker personlige utgifter for H.M. Kongen og H.M. Dronningen, samt utgifter til drift, vedlikehold og utvikling av private eiendommer.

Post 50 Det kongelige hoff

Det kongelige hoff er H.M. Kongens organisasjon, som skal understøtte H.M. Kongen og kongefamilien. Det kongelige hoff forbereder og legger til rette for kongefamiliens offisielle virksomhet, og utfører andre nødvendige støttefunksjoner. Bevilgningen dekker Kongehusets utgifter til offisielle oppgaver og drift av organisasjonen, herunder dekning av lønnsmidler for alle ansatte ved Det kongelige hoff, inkludert lønnsmidler til ansatte som utfører drift og mindre vedlikeholdsoppgaver på H.M. Kongen og H.M. Dronningens og H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessens private eiendommer. Bevilgningen skal også dekke utgifter til indre vedlikehold, mindre vedlikeholdsprosjekter og utvikling av de statlige kongelige eiendommene Det kongelige slott, Bygdø kongsgård (hovedhuset med sidebygning og park) og Oscarshall slott.

Etter en omorganisering er H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessens stab blitt inkludert i Det kongelige hoff. Bevilgningen på kap 2, post 50 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessens stab foreslås derfor overført til denne budsjettposten.

Post 51 Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff

På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet har Politidirektoratet utarbeidet en rapport om sikkerheten ved de kongelige eiendommene. Prosjektet ble første gang omtalt i revidert nasjonalbudsjett for 2014. Det kongelige hoff har påtatt seg ansvaret for å gjennomføre anbefalte sikringstiltak på eiendommene. Det tas sikte på å legge frem forslag til kostnadsramme i revidert nasjonalbudsjett for 2017. For 2017 foreslås 32 mill. kroner til prosjektering og etablering av diverse sikkerhetstiltak.

Kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

Post 01 Apanasje

Bevilgningen skal dekke kronprinsparets personlige utgifter, inkludert utgifter knyttet til diverse offisielle oppdrag, og til drift, vedlikehold og utvikling av private eiendommer.

Post 50 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessens stab mv.

Etter en omorganisering er H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessens stab inkludert i Det kongelige hoff. Det foreslås derfor at bevilgningen på posten overføres til kap. 1, post 50 Det kongelige hoff.

Programområde 13 Kommunal, bolig og modernisering

Programkategori 13.00 Administrasjon og fellestjenester mv.

Utgifter under programkategori 13.00 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.00 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Programkategorien omfatter drift og administrasjon av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og utgifter til felles forsknings- og utredningsoppgaver innenfor departementets fagområder. I tillegg omfatter programkategorien enkelte fagområder.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for den sentrale arbeidsgiverfunksjonen i staten. Departementet har ansvaret for forvaltningen av tjenestemannsloven, tjenestetvistloven og karanteneloven. Videre har departementet kompetanse og plikt til å forhandle og inngå tariffavtaler med hovedsammenslutningene i staten (LO Stat, Akademikerne, Unio og YS Stat). Den sentrale overordnede arbeidsgiverpolitikken angir mål og setter rammer for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret lokalt.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for objektsikkerheten i departementsbygningene. Dette omfatter felles bygningsmasse, fellesområder og utendørsområdene. Ansvaret omfatter også regjeringens representasjonsanlegg, men ikke Forsvarsdepartementet og Statsministerens kontors midlertidige lokaler.

Departementet er ansvarlig for gjennomføringen av arbeidet med nytt regjeringskvartal. Statsbygg har på vegne av departementet fått omfattende oppgaver i gjennomføringen av prosjektet, blant annet med planprosessen og rom- og funksjonsprogram.

Departementet er etatsstyrer for Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS). DSS leverer fellestjenester til departementene og Statsministerens kontor.

Utviklingstrekk og utfordringer

Utvikling av et nytt regjeringskvartal er et stort og komplisert prosjekt som krever omfattende planlegging. En rekke hensyn skal ivaretas, eksempelvis egnede arbeidsplasser, effektiv samhandling, valg av sikkerhetsnivå, miljøvennlige løsninger, gode byrom, hensiktsmessige trafikale løsninger og god prosjektstyring. En åpen debatt om planene, der ulike syn framkommer, vil være en viktig del av beslutningsgrunnlaget. Videre legger departementet stor vekt på at det gjennomføres grundige utredninger før konklusjoner trekkes. Departementet legger vekt på at beslutningene i planleggingsprosessen bygger på grundige utredninger og balansert avveiing av ulike hensyn som skal ivaretas.

Regjeringen vil fornye, forenkle og forbedre administrasjonen i departementsfellesskapet. Siktemålet er å levere administrative tjenester med god kvalitet til lavest mulig kostnad.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Hovedmål 1 Statlige virksomheter er kompetente arbeidsgivere med attraktive arbeidsplasser

Regjeringen har høye ambisjoner for den statlige arbeidsgiverpolitikken. Departementet fastsatte våren 2016 en ny og offensiv arbeidsgiverstrategi for staten. Virksomhetene skal være moderne og attraktive arbeidsplasser som lykkes med å rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere og løse sine viktige samfunnsoppdrag.

Iverksettingen av strategien er i gang og vil fortsette i 2017. Særlig viktig er det å følge opp anbefalingene og forslagene til hvordan de statlige virksomhetene kan samordne seg for å få økt innflytelse på innholdet i og gjennomføringen av den statlige arbeidsgiverpolitikken. Et interimsråd sammensatt av toppledere for et utvalg statlige virksomheter har arbeidet med disse problemstillingene og fremmer sine anbefalinger til departementet høsten 2016.

Rapport

Den nye arbeidsgiverstrategien har tre hovedstrategier: 1) Virksomhetenes rolle og ansvar i utviklingen og gjennomføringen av den statlige arbeidsgiverstrategien skal klargjøres og styrkes, 2) den sentrale arbeidsgiverfunksjonen skal være profesjonell og tydelig og 3) de lokale arbeidsgiverne skal være resultatorienterte, ha god gjennomføringsevne og legge til rette for aktivt medarbeiderskap.

Lønnsoppgjørene våren 2015 og 2016 ble gjennomført innen forsvarlige økonomiske rammer, og i samsvar med frontfaget. I hovedtariffavtalene inngått våren 2016, med Akademikerne som part i den ene avtalen og LO Stat, Unio og YS Stat som parter i den andre avtalen, er en vesentlig høyere andel av den disponible rammen avsatt til lokal fordeling i den enkelte virksomhet, og gir de lokale arbeidsgiverne og tillitsvalgte et større ansvar og handlingsrom. Avtalene innebærer samtidig et vesentlig skritt i arbeidet med å modernisere lønns- og forhandlingssystemet i staten. Selv om hovedregelen i staten har vært å inngå likelydende hovedtariffavtaler, har det også tidligere vært inngått tariffavtaler med grupper av ansatte avhengig av fagforeningstilknytning (Nito, Politiets fellesforbund mv.), noe som også er vanlig i andre tariffområder som Spekter etc.

Sentrale særavtaler utfyller hovedtariffavtalen og skal sikre behovet for egne lønns- og arbeidsvilkår for spesielle grupper og situasjoner. Det pågår et partssammensatt arbeid for en språklig revisjon av Hovedavtalen, med målsetting om ikrafttredelse 1. januar 2017.

I desember 2015 leverte Tjenestemannslovutvalget rapporten Ansettelsesforhold i staten. Utvalget, som blant annet hadde representanter fra alle de fire hovedsammenslutningene i staten, presenterte her et enstemmig lovforslag til ny lov om ansatte i staten. Departementet har fulgt opp rapporten og et forslag til ny lov om statens ansatte var på høring våren 2016. Høringen følges opp i departementet.

Regjeringens ambisjon om å gjennomføre et kunnskapsløft for alle følges også opp gjennom bedre tilbud om kompetanseutvikling for statens ansatte. Det er gjennomført et pilotprogram med toppledergruppene i fire virksomheter, flere kurs i strategisk IKT for toppledere i departementene og deres underliggende virksomheter og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har utviklet en samlet plan for arbeidet med en strategisk satsing på ledelse. Denne satsingen er en del av Program for bedre styring og ledelse. Innenfor satsingen på felles digital opplæring i staten På nett med læring ble det i 2015 lansert tre nye digitale opplæringsprogrammer, mens det våren 2016 ble lansert fem nye programmer. Alle opplæringsprogrammene som Difi tilbyr er nå samlet på en felles læringsplattform for staten.

Lederlønnssystemet i staten er revidert. I denne revisjonen er det blant annet strammet inn på bruken av retrettstillinger og etterlønn. Den klare hovedregelen skal være at etterlønn av lengre varighet og retrettstillinger ikke benyttes. Departementet ønsker å utnytte kompetansen til tidligere toppleder bedre. Difi har på vegne av departementet utarbeidet en rapport med forslag til alternative karriereveier for erfarne ledere i departementene. Departementet vurderer forslagene og vil forankre konklusjonen i departementsfellesskapet.

Opplæringskontoret for statlige virksomheter (OK stat) er et pilotprosjekt med varighet ut 2016. Fra 2017 etableres det som en fast ordning og organiseres under Difi. Antall lærebedrifter som er knyttet til OK stat er økt fra 19 lærebedrifter i 2014 til 39 i 2016, og antall lærlinger er økt fra ni i 2013 til 63 i 2016. I 2013 var det åtte lærlinger fordelt på fem departement. I 2016 er antallet lærlinger økt til 19 fordelt på 14 departement.

I 2016 ble nok et traineeprogram for personer med nedsatt funksjonsevne og høyere utdanning avsluttet. Virksomhetene i staten er invitert til å delta med stillinger i et nytt program, med utlysning av stillingene i løpet av høsten 2016. Dette innebærer at programmet fremskyndes og at arbeidet med å nå IA-avtalens mål 2 forsterkes.

Departementet og hovedsammenslutningene i staten har invitert fire virksomheter i staten til å gjennomføre forsøk, tre om arbeidstid og ett om kompetanse og organisasjonsutvikling. Målet med forsøkene er å prøve ut nye arbeidsformer som kan gi bedre tjenester og bedre arbeidsforhold. Forsøkene om arbeidstid vil bli fulgt, dokumentert og evaluert av Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning.

Difi har på vegne av departementet gjennomført en medarbeiderundersøkelse blant ansatte i staten. Samlet viser undersøkelsen at medarbeidere i staten er fornøyde, stolte og engasjerte og viser i hovedsak en positiv utvikling sammenlignet med undersøkelsen som ble gjennomført i 2007, 2009 og 2012. Rapporten og datagrunnlaget skal anvendes aktivt i departementets videre arbeid med utvikling av statens arbeidsgiverpolitikk.

Strategier og tiltak

De statlige virksomhetene skal være moderne og attraktive arbeidsplasser, som lykkes med å rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere og løse sine viktige samfunnsoppdrag. Strategi for en offensiv statlig arbeidsgiverpolitikk skal bidra til at dette målet nås. Oppfølging av hoved- og delstrategier vil være prioriterte oppgaver kommende år.

I det videre moderniseringsarbeidet skal virksomhetene involveres og gis økt innflytelse. Departementet har bedt om og vil følge opp anbefalinger og forslag til hvordan de statlige virksomhetene kan samordne seg for å delta i og få økt innflytelse på innholdet i og gjennomføringen av den statlige arbeidsgiverpolitikken. Et samordnet felleskap medfører at virksomhetene i staten kan stå samlet bak anbefalinger og forslag til posisjoner i partsarbeid og forhandlinger samt til prioriteringer av sentrale satsinger. Videre skaper det grunnlag for bedre kommunikasjon og dialog mellom departementet og virksomhetene om arbeidsgiverpolitiske utfordringer. Departementet vil også invitere virksomhetene inn i et arbeid med å revidere og videreutvikle arbeidsgiverstrategien kommende år.

Departementet vil sammen med Difi styrke den sentrale støtten og rådgivningen overfor virksomhetene, særlig knyttet til omstilling.

Arbeidsgiverstrategien forutsetter at virksomhetene på eget initiativ arbeider aktivt med å gjennomføre og oppnå resultater på viktige områder som utvikling av lokalt lederskap, strategisk kompetanseutvikling, lærlinger, rekruttering, IA og arbeidsmiljøet i virksomheten. Sentrale satsinger og verktøy skal støtte virksomhetene i dette arbeidet. Kompetente ledere og medarbeidere er en forutsetning for god oppgaveløsing i og utvikling av forvaltningen. Gjennom et bedre tilbud om kompetanseutvikling skal staten bli en enda mer attraktiv arbeidsgiver, som gir medarbeiderne gode utviklingsmuligheter. Både innenfor den strategiske satsingen på ledelse og i satsingen på felles digital opplæring i staten På nett med læring vil antall tilbud øke og flere vil kunne delta i dem.

Departementet vil sammen med virksomhetene i staten analysere funnene i medarbeiderundersøkelsen, vurdere konsekvenser for arbeidsgiverpolitikken og gjennomføre tiltak.

Det er avtalt mandater for videre samarbeid med hovedsammenslutningene om modernisering av hovedtariffavtalen. Arbeidet skal være sluttført innen februar 2017 og det skal forhandles om gjennomføring av forslagene i forbindelse med tarifforhandlingene våren 2017.

Departementet skal følge opp strategien for å øke antall lærlinger i staten. Det er et krav til alle statlige virksomheter at de skal vurdere relevante lærefag og skal ta inn lærlinger. OK stat videreføres som en permanent ordning organisert i Difi, og kontorets geografiske nedslagsfelt skal utvides. Det gir grunnlag for økt aktivitet og flere lærlinger.

Et nytt traineeprogram for personer med nedsatt funksjonsevne og høyere utdannelse gjennomføres i 2017. Det er et viktig tiltak under IA-avtalens delmål 2. Videre vil departementet både på eget initiativ og i samarbeid med hovedsammenslutningene gjennomføre informasjons- og opplæringsaktiviteter på IA-området.

Et forslag til ny lov om ansatte i staten var på høring våren 2016. Departementet vil følge opp høringen med en lovproposisjon til Stortinget i 2017. Departementet har startet en gjennomgang av embetsmannsordningen.

Det er en rekke særavtaler som løper ut høsten 2016 og i løpet av 2017. Departementet vil i forhandlingene søke å fortsette arbeidet med modernisering av avtaleverket.

Hovedmål 2 Departementene mottar effektive administrative fellestjenester

Gode og effektive administrative tjenester er en forutsetning for at departementene kan løse sine samfunnsoppgaver og ivareta sin rolle som sekretariat for politisk ledelse. Felles løsninger, samlet kompetanse, standardisering og ny teknologi vil kunne gi stordriftsfordeler og tjenester med bedre kvalitet. Det er derfor viktig med en økende grad av standardisering og etablering av sterke administrative fagmiljøer.

Rapport

Det ble i 2015 levert fellestjenester til departementene uten større driftsavbrudd og i tråd med gjeldende tjenesteavtale og tjenestebeskrivelser innenfor alle tjenesteområdene. Det vises til nærmere omtale under kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon.

Oppgavene i forbindelse med lønn og regnskap er overført fra Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) til Direktoratet for økonomistyring (DFØ) fra 1. juli 2016. Tjenestene skal leveres fra DFØs etablerte kontorsteder i Trondheim og Stavanger fra 1. januar 2018. Samlet sett vil det være behov for anslagsvis 30 arbeidsplasser i Stavanger og Trondheim som følge av omorganiseringen.

Strategier og tiltak

Det er gjennomført en ekstern utredning av de administrative funksjonene i departementsfellesskapet. Med utgangspunkt i anbefalingene fra utredningen er det etablert en strategi for utviklingen av de administrative tjenestene. Strategien identifiserer blant annet tiltak for å effektivisere og øke kvaliteten på tjenestene. Strategien, og tiltakene i den, er tilpasset mulighetene som et nytt, samlet regjeringskvartal vil gi.

Hovedmål 3 Departementenes lokaler er godt egnet og tilfredsstillende sikret

Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal sørge for egnede lokaler for departementene. Det skal særlig legges vekt på at de ansatte får gode arbeidsplasser og at lokalene er tilfredsstillende sikret.

Rapport

Erstatningslokalene for departementene er i løpet av 2016 blitt ferdig sikret. Det gjenstår noe arbeid med å skifte ut midlertidige elementer i områdesikringen med permanente løsninger. Dette arbeidet koordineres med Oslo kommunes planer og arbeider i Oslo sentrum. Grunnsikringen av enkelte bygg i regjeringskvartalet har i 2016 blitt forsterket med enkelte mindre og umiddelbare tiltak. Statsbygg utformer høsten 2016 en tilpasset løsning for ytterligere forsterkning av grunnsikringen i byggene. Løsningen tilpasses langsiktig planlegging for bruk av byggene, og gir en tilfredsstillende sikkerhet for departementene i den perioden byggene skal være i bruk som departementsbygg.

Strategier og tiltak

Kommunal- og moderniseringsdepartementets strategi for sikring av departementsbygg legges til grunn.

Departementets grunnsikringskonsept omfatter fysiske sikkerhetstiltak i byggene som i hovedsak leveres av Statsbygg. I konseptet inngår også en betydelig andel aktive sikkerhetstiltak. Dette dreier seg om tjenester som leveres av DSS, og omfatter resepsjonstjenester, vakthold, alarmovervåkning, varslingstiltak og øvelser. Departementet har en tett dialog med Politidirektoratet og Oslo politidistrikt om reaksjonskapasitet og andre politioppgaver som forsterkende og kompenserende tiltak. Sammen med de bygningsmessige tiltakene bidrar dette til grunnsikkerhetsnivået.

Det jobbes fortløpende med å videreutvikle et system for sikkerhetsstyring knyttet til Kommunal- og moderniseringsdepartementets ansvar for objektsikkerhet.

I 2017 vil hoveddelen av arbeidet med utskifting av midlertidige sperreløsninger med permanente løsninger gjennomføres. Det vil bli iverksatt forsterkningstiltak av grunnsikringen ved regjeringens representasjonsanlegg og planer for tilpassede forsterkningstiltak for grunnsikringen av bygg i regjeringskvartalet ferdigstilles.

Det vises til omtale under kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon og kap. 2445 Statsbygg.

Hovedmål 4 Et nytt, effektivt regjeringskvartal

Gjenoppbygging av regjeringskvartalet er av nasjonal betydning og er samtidig et historisk byutviklingsprosjekt for Oslo by. Regjeringen legger derfor stor vekt på å sørge for en åpen prosess i planleggingen av det nye regjeringskvartalet. Regjeringskvartalet skal være velegnet for regjeringens arbeid, være åpent og inviterende, ha gode bymessige kvaliteter, og ha et nødvendig sikkerhetsnivå.

Prosjektet har samfunnsmål og effektmål i samsvar med Finansdepartementets kvalitetssikringsmetodikk for store statlige investeringsprosjekter. Disse målene danner grunnlag for planlegging og styring av prosjektet:

Samfunnsmål: Regjeringskvartalet er et effektivt departementsfelleskap med nødvendig sikkerhet i et langtidsperspektiv.

Effektmål:

• Har fleksibilitet med hensyn til kapasitet.

• Har nødvendig sikkerhetsnivå.

• Har høy effektivitet.

• Har fleksibilitet i forhold til endring av struktur, oppgavefordeling og arbeidsformer.

• Har en høy miljøstandard.

• Har godt bymiljø, representativitet og tilgjengelighet.

Rapport

Statsbygg varslet igangsetting av arbeidet med reguleringsplanen i januar 2015. Samtidig ble utkast til planprogram, det første steget i planprosessen, sendt på høring. Planprogrammet ble fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 13. juni 2016.

Statsbygg gjennomførte en idéfase våren 2015 med parallelloppdrag og utstilling av skisse til løsninger for det nye regjeringskvartalet. En evalueringskomite vurderte forslagene. Videre fikk Statsbygg en rekke innspill fra sentrale aktører, herunder Oslo kommune. Med utgangspunkt i idéfasen anbefalte Statsbygg høsten 2015 hvilke byformprinsipper som burde legges til grunn for det videre arbeidet. Anbefalingen ble ytterligere bearbeidet, og forslag til reguleringsplan ble sendt på høring og offentlig ettersyn 27. juni 2016, med høringsfrist 31. oktober.

Forslaget til reguleringsplan er utformet med sikte på å gi fleksibilitet for den videre detaljplanleggingen. Departementet legger stor vekt på at Oslo kommune involveres i planprosessen, og det er god dialog mellom kommunen og departementet. Statsbygg har hatt åpne møter med naboer og andre interessenter om planprogrammet, planavgrensningen og om forslaget til reguleringsplan.

I perioden har det også vært gjennomført en omfattende prosess med rom- og funksjonsprogram. Programmet vil beskrive løsningene for arbeidsplassene, kravene til fellesområder, arealnormer mv.

Statsbygg startet sommeren 2016 arbeidet med en begrenset plan- og designkonkurranse for det nye regjeringskvartalet. Hensikten med konkurransen er å finne det konseptet som best ivaretar behov og krav fra rom- og funksjonsprogrammet, og som er innenfor den fastsatte reguleringsplanens rammer. Det vil bli arrangert en utstilling som viser forslagene til løsninger.

Strategier og tiltak

Reguleringsplanen skal vedtas av Kommunal- og moderniseringsdepartementet som en statlig reguleringsplan. Planen vedtas ved årsskiftet 2016–2017. I arbeidet med reguleringsplanen ønsker departementet åpenhet og bred debatt. Departementet legger stor vekt på dialog med Oslo kommune og andre sentrale aktører, blant annet Riksantikvaren.

Når høringen av forslaget til reguleringsplan er gjennomført, vil Statsbygg oversende planforslaget til departementet for endelig vedtak. Vedtatt plan vil avklare rammene for blant annet byggehøyder, plassering av ny bebyggelse, plasser og uteområder mv.

Arbeidet med rom- og funksjonsprogrammet planlegges avsluttet ved årsskiftet 2016–2017. Reguleringsplanen og rom- og funksjonsprogrammet danner grunnlaget for forprosjektet, og senere byggeprosjektet.

Videre planlegging av nytt regjeringskvartal vil skje i tidsrommet 2016 til 2018. Etter gjennomført kvalitetssikring av prosjektet (KS2) planlegges det å legge fram et forslag til kostnadsramme for Stortinget.

Se også omtale under kap. 2445 Statsbygg.

Hovedmål 5 De politiske partiene har økonomiske midler til å løse sine kjerneoppgaver

Regjeringen vil bidra til at de politiske partiene har økonomiske midler til å løse sine kjerneoppgaver. Det vises til nærmere omtale av tilskudd til politiske partier under kap. 520.

Anmodningsvedtak

Anmodningsvedtak nr. 590, 12. april 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere om tilsvarende regler som gjelder for registrering av regjeringsmedlemmers økonomiske interesser, bør gjøres gjeldende for departementsråder.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes om endring av Stortingets forretningsorden for å sikre åpenhet om representantenes økonomiske interesser, jf. Dokument 8:22 S (2015–2016) og Innst. 221 S (2015–2016).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet, Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet et pågående arbeid med spørsmål om statsansattes handel med og eierskap av aksjer og verdipapirer. Arbeid på dette området inngår også som forpliktelse i Norges tredje handlingsplan til Open Government Partnership. I brev til Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelingen, av 13. mai 2016 er det bedt om lovtolkningsuttalelse, blant annet om rettslig grunnlag for å innføre plikt til å registrere opplysninger om eierskap og handel med aksjer og verdipapirer. Tolkningsuttalelsen vil derfor være relevant også for spørsmål som må tas stilling til ved behandlingen av anmodningsvedtaket. Blant spørsmålene departementet derfor nå vurderer, er om Stortingets anmodningsvedtak bør utredes i sammenheng med det pågående arbeidet med statsansattes eierskap og handel med aksjer og verdipapirer.

Departementet kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Anmodningsvedtak nr. 610, 14. april 2016

«Stortinget ber regjeringen gjøre systematisk rekruttering av kvinnelige mellomledere til en del av det statlige personalarbeidet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 7 (2015–2016) Likestilling i praksis – Like muligheter for kvinner og menn og Innst. 228 S (2015–2016).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet er, i rollen som sentral arbeidsgiverfunksjon, pådriver for likestilling mellom kjønnene. Dette kommer blant annet til uttrykk i Statens personalhåndbok (SPH) som blant annet presiserer virksomhetenes forpliktelser etter Hovedavtalen i staten (prolongert til 31. desember 2016).

I Hovedavtalens kapittel 2, § 4, 4. ledd punkt e fremkommer det at:

«Tilpasningsavtalen skal som et minimum inneholde:

e. En beskrivelse av hvilke stillingsgrupper som omfattes av ordningen med særskilt innkalling av underrepresenterte grupper til intervju, jf. § 20.»

og kapittel 6, § 19 som sier:

«Så langt den enkelte virksomhets særpreg tillater det, skal personalpolitikken generelt og rekrutteringstiltak spesielt, legge til rette for mangfold blant de ansatte i virksomheten, særlig i forhold til kjønn (herunder kvinner til ledelse), etnisitet, funksjonsevne og alder.»

I SPH pkt. 8.21 heter det at:

«Tilpasningsavtalen skal inneholde bestemmelser om likestilling. Bestemmelsene skal inneholde kompetanseutviklingstiltak, for eksempel tiltak for at kvinner skal tildeles kvalifiserende arbeidsoppgaver på lik linje med menn, spesielt med sikte på ledelsesoppgaver…»

Den totale andelen kvinner i lederroller i staten er beregnet til 51 pst. i 2015, basert på et skjønnsomt uttrekk av de registrerte yrkeskodene i a-ordningen. Totalt utgjør kvinner 49 pst. av statens ansatte.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet anser dermed at formålet med vedtaket er oppfylt.

Anmodningsvedtak nr. 613, 14. april 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere utforming av krav i alle offentlige virksomheter om redusert bruk av deltidsstillinger.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 7 (2015–2016) Likestilling i praksis – Like muligheter for kvinner og menn og Innst. 228 S (2015–2016).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet er, i rollen som sentral arbeidsgiverfunksjon i staten, pådriver overfor statlige virksomheter.

I hovedtariffoppgjøret 2012 ble de sentrale partene i staten enige om å nedsette en partssammensatt arbeidsgruppe for å kartlegge omfanget av deltid. Partene utarbeidet en rapport som kartlegger omfanget av deltid, identifiserer bruken av uønsket deltid, samt foreslår tiltak som kan redusere uønsket deltid. Det følger av kartleggingen at det er liten grad av uønsket deltid i statlig sektor.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil fortsatt være pådriver for en heltidskultur, og vil oppfordre departementene til å arbeide for redusert bruk av deltidsstillinger.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet anser dermed at formålet med vedtaket er oppfylt.

Anmodningsvedtak nr. 614, 14. april 2016

«Stortinget ber regjeringen jobbe for at ledergrupper i selskapene der staten har eierandel, direktorater og statsetater skal bestå av minst 40 prosent av begge kjønn.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 7 (2015–2016) Likestilling i praksis – Like muligheter for kvinner og menn og Innst. 228 S (2015–2016).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet ivaretar den sentrale arbeidsgiverfunksjonen i staten. Det statlige tariffområdet omfatter direktorater og statsetater, men ikke selskaper der staten har eierandel.

Den totale andelen kvinner i lederroller i staten er beregnet til 51 pst. i 2015, basert på et skjønnsomt uttrekk av de registrerte yrkeskodene i a-ordningen. Det finnes ikke noen sentral oversikt over andel kvinner per ledergruppe. Departementet mener det er rimelig å tro at målet om at ledergruppene skal bestå av minst 40 pst. av begge kjønn i all hovedsak er oppfylt når vi tar den høye andelen kvinnelige ledere i betraktning. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil arbeide for å sikre fortsatt god kjønnsbalanse i ledergruppene.

Anmodningsvedtak nr. 615, 14. april 2016

«Stortinget ber regjeringen sette mål om, og jobbe for at begge kjønn skal være representert med minst 40 prosent av lederne på de øverste nivåene i staten.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 7 (2015–2016) Likestilling i praksis – Like muligheter for kvinner og menn og Innst. 228 S (2015–2016).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har forstått vedtaket til å gjelde ledere som omfattes av statens lederlønnssystem.

Andel kvinner på lederlønnskontrakter er 32 pst.

Andelen kvinner i topplederstillinger vil ha noe variasjon, da noen stillinger er embeter og noen åremål. Med dagens høye kvinneandel blant statens ledere samlet (51 pst.), er rekrutteringsgrunnlaget godt, og det er rimelig å forvente at målet om 40 pst. representasjon av begge kjønn også vil nås på toppledernivå.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil oppfordre departementene til å arbeide for å øke andel kvinner i lederstillinger som omfattes av statens lederlønnsordning.

Kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunal- og moderniseringsdepartementets administrasjon skal være et utviklingsorientert og effektivt faglig sekretariat for departementets politiske ledelse. Departementet skal bistå både i utviklingen og gjennomføringen av regjeringens politikk på departementets ansvarsområder. Departementet skal være en tydelig og forutsigbar forvalter av gjeldende lover, regler og tilskuddsordninger.

Administrasjonen skal sikre en effektiv ressursforvaltning på departementets forvaltningsområde. Kunnskapsutvikling, faglig kompetente ansatte, gode rutiner for saksbehandling, samordning med andre departementer, resultatorientert styring av virksomheten i departementet og underliggende etater samt synliggjøring av politikk og regelverk er viktig for å oppnå dette.

Administrasjonen skal fortløpende vurdere forbedringer av styringssystemene, sikre en god internkontroll og ha en hensiktsmessig bruk av ny teknologi.

Departementet er opptatt av et godt arbeidsmiljø og å forebygge sykefravær. Departementet legger stor vekt på å rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere. Det er også et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og å rekruttere personer med innvandrerbakgrunn og personer med nedsatt funksjonsevne.

Informasjonsformidling og dialog med brukere og samarbeidspartnere er en sentral oppgave for å formidle kunnskap om departementets saksfelt samt de politiske målene og resultatene.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker i hovedsak lønn, husleie og andre faste driftsutgifter i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Som følge av at ansvaret for å forvalte utredningsinstruksen er overført fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Finansdepartementet, foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 420 000 kroner mot en tilsvarende økning på Finansdepartementets kap. 1605 Direktoratet for økonomistyring, post 01 Driftsutgifter.

Som følge av at det skal opprettes en ny sentral sivil klareringsmyndighet, foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 449 000 kroner mot en tilsvarende økning på Justis- og beredskapsdepartementets budsjett.

Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med 247 000 kroner som følge av gevinster ved overgangen til digital post til innbyggere og næringsliv, jf. omtale i del I Innledende del pkt. 5.5.

Det skal etableres nye leieavtaler for departementslokalene fra 1. januar 2017. De nye leiekontraktene skal tilsvare det faktiske arealet som det enkelte departement og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) vil disponere i 2017. Konsekvensen av ny leieavtale for Kommunal- og moderniseringsdepartementet er en reduksjon av bevilgningen på 4,1 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale under kap. 2445 Statsbygg. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 4,1 mill. kroner.

I forbindelse med innføring av en forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse (SPK) foreslås det å øke bevilgningen på posten med 43,1 mill. kroner som kompensasjon for anslåtte økte utgifter. Se nærmere om modellen i del I Innledende del pkt. 5.6.

Inkludert endringer som følge av premiebetaling til SPK, avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og lønns- og prisjustering foreslås bevilgningen økt med til sammen 44,8 mill. kroner til 397,4 mill. kroner i 2017.

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen på 0,5 pst. av driftsutgiftene gir insentiver til mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom for prioriteringer ved at det frigjøres midler fra administrasjon til politisk prioriterte satsingsområder. Se nærmere om reformen i del I Innledende del pkt. 5.4.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 3500, post 01, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke departementets behov for statistikk, data, utredninger, forskning og formidling av kunnskap. Prosjektene som finansieres over posten skal bidra til å gi et godt grunnlag for utvikling og gjennomføring av Regjeringens politikk på departementets ansvarsområder. Bevilgningen skal også dekke kostnader knyttet til forvaltning av Merkur-programmet og investeringsstøtteordningene for utkantbutikker.

Rapport

Arbeidsgiverpolitikk

På arbeidsgiverpolitikkens område er det brukt midler til en felles satsing på digital opplæring, tilbud til ledere, gjennomføring av traineeprogram for personer med nedsatt funksjonsevne samt IA-aktiviteter. Videre er midler anvendt til innhenting og bearbeiding av lønns- og personaldata, som særlig benyttes i forbindelse med gjennomføringen av lønnsoppgjøret i staten.

Effektivisering, fornying og ledelse

I 2015 ble det tildelt midler til gjennomføring av departementets flerårige program for bedre styring og ledelse og til arbeidet med å redusere og fjerne tidstyver i statlige virksomheter. Tidstyvprosjektet er sentralt i Regjeringens arbeid for en enklere hverdag for folk flest. Det ble videre tildelt midler til arbeidet med klart språk i staten og til Universitetsforlagets utgivelse av Stat & Styring – tidsskrift for politikk og forvaltning.

I 2016 er det benyttet midler til Program for bedre styring og ledelse i staten og til videreføring av arbeidet med tidstyver og klart språk i staten. Videre er det i 2015 og 2016 gjennomført en kartlegging av behovet for automatisk oversettelse av EU-språk i statlig sektor.

Både i 2015 og 2016 er det satt av midler til utredninger, veiledning og formidling av kunnskap for å gjøre samfunns- og arealplanleggingen bedre, enklere og mer effektiv. Det er satt av midler til å styrke plankompetansen i kommunene. Fra 2015 er det satt av midler til bedre utnyttelse av IKT-verktøy, blant annet gjennom programmet Digitalisering og forenkling av plan- og byggesaksbehandling som blant annet skal bidra til bedre tilgang til og dataflyt for plan- og arealdata. Høy kvalitet på det administrative planarbeidet bidrar til mer effektiv oppfølging av folkevalgte vedtak. Det er tildelt midler til forsøket som gir fylkesmannen ansvar for å samordne innsigelser fra statlige etater til kommunale planer etter plan- og bygningsloven. Det er satt av midler til oppfølging av samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. De nevnte tiltakene skal bidra til bedre og raskere plan- og byggeprosesser og større kommunalt handlingsrom. Det er igangsatt arbeid med statlig plan for flere prosjekter av nasjonal betydning. Det skal blant annet bidra til effektivisering av store samferdselsprosjekter. Det er også gitt bidrag til forskning og utdanning knyttet til planlegging. Det vises til nærmere omtale under programkategori 13.90 Planlegging, byutvikling og geodata.

Kommuner og fylkeskommuner

Kommunelovutvalget ble nedsatt i 2013, og avga sin utredning våren 2016.

I 2015 ble det også tildelt midler til en integrert søknads- og rapporteringsdatabase (ISORD) for skjønnsmidler som fylkesmennene deler ut til prosjekter i kommunene. Databasen skal bidra til et mer helhetlig system for søknad, behandling og rapportering.

I 2015 er det også benyttet midler til et prosjekt om kommunenes rolle i lokal næringsutvikling, og til en egen publiseringsløsning som viser beregning av frie inntekter per kommune på Kommunal- og moderniseringsdepartementets internettsider.

Fylkesmannsembetene

Høsten 2014 startet Kommunal- og moderniseringsdepartementet opp et tverrdepartementalt utviklingsprosjekt for å gjennomgå mål- og resultatstyringen av fylkesmannsembetene. Utviklingsarbeidet har resultert i et nytt rammeverk for styring av fylkesmannsembetene, der den samlede styringen vris i retning av mål- og resultatstyring og prioriteringer blir tydeliggjort. Rammeverket er implementert i styringen av embetene for 2016. Det pågår en evaluering av rammeverket som vil sluttføres i 2017.

Departementet har satt i gang et prosjekt for utredning av fylkesmannens fremtidige struktur. Utredningen vil være ferdig høsten 2016. Dette vil gi et grunnlag for å beslutte eventuelle endringer i embetsstrukturen. Embetene i Agder ble slått sammen 1. januar 2016. I 2015 og 2016 har det blitt gjennomført en rekke aktiviteter, blant annet personaltiltak og samlinger for avdelingene, for å sikre en vellykket oppstart av det nye embetet. Våren 2016 ble det besluttet å slå sammen embetene i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag med virkning fra 1. januar 2018. Aktivitetene med å sikre en vellykket oppstart av det nye embetet er påbegynt og vil videreføres i 2017.

Departementet har videreført prosjektet Digital tjenesteutvikling, som ble påbegynt i 2013, for å digitalisere fylkesmannens tjenester på embetenes nettportal. Prosjektet vil bedre kvaliteten på tjenestene og gi tidsbesparelser både for brukerne av tjenestene og for embetene. En rekke tjenester er digitalisert i 2015 og hittil i 2016. Digitalisering av fylkesmannens tjenester til kommuner, næringsliv og innbyggere er et prioritert område og vil fortsette i 2017.

Regional- og bypolitikk

Midlene er blant annet benyttet til utredninger og formidling av kunnskap innenfor bærekraftig byutvikling. Videre er det satt av midler til arbeidet med byutviklingsavtaler og til å styrke fylkesmennenes kapasitet og kompetanse i plansaker.

Når det gjelder planlegging utenfor byer har det vært arbeidet med planlegging i sjøområdene, spredt utbygging i områder avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, strandsonen langs sjø med videre. Både i 2015 og 2016 har midlene vært knyttet til arbeidet med veiledning, oppdatering av retningslinjer samt evalueringer og formidling av gode eksempler og planpraksis, slik at kommunene bedre kan utnytte utviklingspotensialet på en bærekraftig måte. Både i 2015 og 2016 var det også satt av midler til arbeidet med ny stortingsmelding om bærekraftige byer og sterke distrikter.

Bolig- og bygningspolitikk

Både i 2015 og 2016 har Regjeringen satset på utvikling og forenkling av regelverk og prosesser relatert til plan- og byggesaker for å bidra til raskere og rimeligere utbygging. Som en del av programmet Plansatsing mot store byer ble det både i 2015 og 2016 tildelt midler til fylkesmennene i de fire største byområdene for å følge opp at kommunene ivaretar hensynet til boligutbygging. Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging er ivaretatt på ulike måter, herunder gjennom arbeidet med byutviklingsavtaler.

Samer og nasjonale minoriteter

Departementet har arbeidet med oppfølging av NOU 2007: 13 Den nye sameretten, og arbeidet videreføres også i 2017.

Utvalget som skulle kartlegge de faktiske forhold når det gjelder politikk og tiltak overfor romanifolket/taterne, la sommeren 2015 fram NOU 2015: 7 Assimilering og motstand. Rapporten ble sendt på bred høring høsten 2015, og første halvår 2016 ble det også gjennomført ti åpne høringsmøter på ulike steder i landet. Fristen for høringsinnspill var 30. mai 2016. Det vil i 2016 og 2017 bli arbeidet videre med oppfølgingen av rapporten, blant annet på bakgrunn av høringsinnspillene.

Departementet arrangerer jevnlig Kontaktforum for nasjonale minoriteter, hvor representanter fra de nasjonale minoritetenes organisasjoner samles for å diskutere felles problemstillinger. Kontaktforum ble sist arrangert høsten 2015 og vil neste gang bli arrangert i 2017.

Det ble høsten 2014 nedsatt et offentlig utvalg som skal utrede lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene. Utvalget avga en delrapport 15. februar 2016 om kommunenes forpliktelser og struktur knyttet til samiske språk. Den endelige rapporten ble avgitt i september 2016.

Departementet igangsatte i 2015 et arbeid med en handlingsplan mot antisemittisme. Handlingsplanen ble lagt frem i oktober 2016 og er fireårig. Arbeidet med Nordisk samekonvensjon har pågått over flere år. Det er et mål at arbeidet skal kunne avsluttes i 2017.

Budsjettforslag

Opplæringskontoret OK stat skal fra 1. januar 2017 bli en fast ordning tilknyttet Difi. I denne forbindelse foreslås det at bevilgningen på posten reduseres med 1 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 540, post 01, jf. omtale under kap. 540, post 01. I tillegg skal 1 mill. kroner tilbakeføres til Kunnskapsdepartementet som har delfinansiert OK stat i pilotperioden. Det foreslås derfor at bevilgningen på posten reduseres med 1 mill. kroner mot en tilsvarende økning på Kunnskapsdepartementets kap. 226, post 21.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet er ett av fire departementer som hver skal bidra med 2,6 mill. kroner til Homeless World Cup i 2017 i Oslo. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 2,6 mill. kroner mot en tilsvarende økning av Kulturdepartementets kap. 315 Frivillighetsformål, post 79 Til disposisjon.

Register for offentlig støtte er etablert i 2016 som en del av Brønnøysundregistrene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal bidra til å dekke registerets driftsutgifter. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 470 000 kroner mot en tilsvarende økning av Nærings- og fiskeridepartementets kap. 904 Brønnøysundregistrene, post 21 Spesielle driftsutgifter.

I forbindelse med tilskudd til OGP-rådet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 350 000 kroner mot en tilsvarende økning på kap. 541 IKT-politikk, post 70 Tilskudd til forvaltningsutvikling og samordning av IKT-politikken, jf. omtale under kap. 541, post 70.

Det foreslås 6 mill. kroner til digitalisering av planprosesser i 2017. Arbeidet skal bidra til å gjøre planlegging enklere og raskere gjennom utnyttelse av IKT-verktøy.

Regjeringens handlingsplan mot antisemittisme blir lagt fram høsten 2016. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 1,7 mill. kroner til oppfølging av handlingsplanen. Midlene skal gå til flere konkrete og målrettede tiltak for å bryte ned antisemittiske holdninger og forebygge antisemittiske hendelser. Det vises til omtale under kap. 500, post 50 der det foreslås 1,3 mill. kroner til forskning på forebygging av antisemittisme og gruppebaserte fordommer i skolen. Til sammen foreslås det 3 mill. kroner til tiltak mot antisemittisme.

Det vil i 2017 bli tildelt støtte til Universitetet i Oslo på 3 mill. kroner til deres satsing på å integrere klarspråk i jusutdanningen.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 991 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon av kap. 500, post 22, jf. omtale under kap. 500, post 22.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 9,7 mill. kroner til 88,7 mill. kroner, inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering.

Post 22 Forskning, kan overføres

Bevilgningen dekker langsiktige forskningsoppdrag, som skal underbygge og gi et godt grunnlag for faglige og politiske beslutninger.

Rapport

Det ble i 2015 tildelt midler til ARENA Senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo. Formålet med tilskuddet var å sikre kompetansebygging på EUs forvaltningspolitikk, og om hvordan norsk forvaltning er integrert i den fremvoksende flernivå-forvaltningen i Europa. I 2015 og 2016 ble det også tildelt midler til lokaldemokratiundersøkelsen. Det ble i 2015 og 2016 tildelt midler til organisasjonsdatabasen, som er en undersøkelse der det hvert fjerde år samles inn data om hvordan kommunene organiserer virksomheten sin. Det ble i tillegg tildelt midler til forskning på sametingsvalg i 2015 og 2016. Det ble i 2016 gitt tilskudd til Senter for forskningsbasert innovasjon ved Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet (NTNU). Senteret vil i tillegg til forskningsaktiviteter bidra til utdanning av ingeniører og til oppbygning av kunnskap om beskyttelse av bygninger mot terror.

Statistisk sentralbyrå er i 2016 tildelt 770 000 kroner til et oppdrag som skal heve kvaliteten på fylkesfordelte nasjonalregnskapstall.

Budsjettforslag

Det foreslås å overføre 3 mill. kroner fra posten til kap. 500, post 50 Forskningsprogrammer i forbindelse med finansiering av stortingsvalgundersøkelsen som Norges forskningsråd har fått ansvaret for å gjennomføre. Undersøkelsen er lagt til programmet Demokratisk og effektiv styring og forvaltning (DEMOS).

Det foreslås å overføre 0,8 mill. kroner fra posten til kap. 560 Sametinget, post 50 Sametinget, jf. omtale under kap. 560, post 50.

Universitetet i Oslo/Arena har fått tildelt 1 mill. kroner over flere år fra denne posten. Det vil imidlertid være mer budsjettmessig korrekt å tildele tilskuddet over en 50-post som brukes til forvaltningsorganer med særskilte fullmakter. Det foreslås derfor at 1 mill. kroner overføres fra posten til kap. 500, post 50.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har fått tildelt 0,5 mill. kroner i 2015 (oppstart) og 1 mill. kroner i 2016 fra denne posten til departementets deltakelse som partner i Centre for Advanced Structural Analysis (CASA). Det vil imidlertid være mer budsjettmessig korrekt å tildele tilskuddet over en 50-post som brukes til forvaltningsorganer med særskilte fullmakter. Det foreslås derfor at 1 mill. kroner overføres fra posten til kap. 500, post 50.

Etter ovennevnte overføringer gjenstår 991 000 kroner på posten. Det foreslås at posten avvikles og at gjenstående bevilgning flyttes til kap. 500, post 21. jf. omtale under kap. 500, post 21.

Post 23 (ny) Husleie for fellesarealer m.m.

Posten er ny. Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til husleie for ledig areal i R5 samt leie for ødelagte bygg i regjeringskvartalet.

Det skal etableres nye leieavtaler for departementslokalene. De nye avtalene skal gjelde fra 2017. For bygg som er skadet og ødelagt etter angrepet på regjeringskvartalet 22. juli 2011 påløper det fortsatt noen driftskostnader. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil inngå midlertidige leieavtaler med Statsbygg for R4/Møllergata 17, H-blokka, Y-blokka og Møllergata 19. I tillegg vil departementet stå som leietaker av arealer som av sikkerhetsgrunner ikke kan nyttes til kontorarbeidsplasser i R5. Det vises til nærmere omtale under kap. 2445 Statsbygg.

Det foreslås en bevilgning på 23,6 mill. kroner i 2017.

Post 50 Forskningsprogrammer

Bevilgningen skal dekke departementets behov for langsiktig kunnskapsoppbygging i regi av Norges Forskningsråd. Bevilgningen skal underbygge og gi et godt grunnlag for faglige og politiske beslutninger, samt bidra til at det finnes kompetente forskningsmiljøer innenfor departementets sektoransvar. Bevilgningen blir også brukt til å finansiere deler av administrasjonsutgiftene i Forskningsrådet knyttet til ordningene. For nærmere omtale av finansieringen av administrasjonsutgiftene i Norges forskningsråd vises det til Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet, kap. 285, post 55 Administrasjon.

Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd

Regjeringen har fastsatt nye mål for Forskningsrådets virksomhet. Målene er økt vitenskapelig kvalitet, økt verdiskaping i næringslivet, å møte store samfunnsutfordringer, et velfungerende forskningssystem og god rådgiving.

Kunnskapsdepartementet fortsetter arbeidet med å utvikle styringssystemet for Forskningsrådet i samarbeid med de andre departementene og Forskningsrådet. Styringssystemet er nærmere omtalt i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2017.

Rapport

Demokratisk og effektiv styring og forvaltning (DEMOS)

DEMOS er et tiårig forskningsprogram med oppstart i 2015. Programmet skal bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget for en demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning. Det har vært fire utlysninger i programmet der ti nye prosjekter er innvilget støtte. To av de fire utlysningene har vært spesialutlysninger, den ene for å lage en konkurransearena for videreføring av stortingsvalgundersøkelsen og den andre for å igangsette et forskerprosjekt på kommunereformen. DEMOS overtok også de pågående prosjektene fra det forrige forskningsprogrammet DEMOSREG. Departementets bidrag var 27,8 mill. kroner i 2016.

Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM)

VAM er det største samfunnsvitenskapelige forskningsprogrammet i Norge. Hovedmålet er å gi ny kunnskap om velferdssamfunnets grunnlag, virkemåter og prosesser. Programmet dekker et stort tematisk felt, og har inkludering og eksklusjon som sentrale perspektiver. Blant prioriterte forskningsoppgaver i VAM er temaene sosial ulikhet og fattigdom, helse og funksjonsevne, aldring, arbeidsmarked og yrkesliv og internasjonal migrasjon. Fra 2011 ble programmet utvidet til å omfatte boligspørsmål. Formålet er å synliggjøre at boligpolitikken er en viktig del av velferdspolitikken, og få mer kunnskap om boligens betydning i sammenheng med andre velferdstematiske felt.

Programmet har fra og med 2012 mottatt 5 mill. kroner per år fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I 2015 fikk programmet i tillegg en bevilgning på 10 mill. kroner over fire år (2016–2019) til et prosjekt om vanskeligstilte på boligmarkedet. Departementets bidrag var totalt 7,5 mill. kroner i 2016.

MILJØFORSK

MILJØFORSK er et bredt, tverrfaglig forskningsprogram som startet opp i 2015 og som skal gi kunnskap om sentrale miljøspørsmål og sikre bred deltakelse i miljøforskningen. MILJØFORSK erstatter Miljø 2015, og tok over alle budsjetter og ansvarsområder fra Miljø 2015. I tråd med anbefalingene fra FOU-strategien Miljø21 legges det blant annet større vekt på forskning knyttet til byutvikling i den nye programplanen.

Fra 2013 ble det, som et ledd i det 5-årige byutviklingsprogrammet Plansatsing mot store byer (2013–2017), igangsatt en egen satsing på byforskning under Miljø 2015. Satsingen skal belyse forutsetninger og muligheter for planlegging og strategier som bidrar til en bærekraftig utvikling i de største byregionene, jf. nærmere omtale under programkategori 13.90 Planlegging, byutvikling og geodata. Det pågår flere prosjekter som har fått midler i henhold til dette. Satsingen er videreført under MILJØFORSK. Departementets bidrag var 6 mill. kroner i 2016.

Strategisk instituttsatsing (SIS) ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)

Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) er tildelt midler til en strategisk instituttsatsing (SIS) kalt Bærekraft og livskraft – utfordringer i byregioner og lokalsamfunn nasjonalt og internasjonalt. Den strategiske instituttsatsingen ble gjort gjeldende fra 2015 til 2018 som en del av basisbevilgningen til NIBR. Fra januar 2016 ble NIBR fusjonert med Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Departementets bidrag var på 6,5 mill. kroner i 2016.

Regionaløkonomiske modeller og bostedsvalg

Programmet Utvikling av regionaløkonomiske modeller og forskning om bostedsvalg har som målsetting å utvikle forskningsbaserte regionaløkonomiske modeller for analyse og effekter av politiske og næringsmessige beslutninger, større utbyggingsprosjekter med mer. Det pågår blant annet et doktorgradsarbeid innenfor regionaløkonomisk modellering, og det er etablert en årlig møteplass mellom forskere og brukere av regionaløkonomisk modellering. Satsingen skal også framskaffe bedre kunnskap om årsaker til bostedsvalg med sikte på å forklare og framskrive endringer i geografiske bosettingsmønstre. Satsingen som driftes av NIBR i samarbeid med SINTEF har hatt en budsjettramme på 14 mill. kroner med siste finansieringsår i 2015. På grunn av forsinket oppstart vil satsingen avsluttes i 2017. Satsingen skal evalueres. Departementets bidrag var 2,8 mill. kroner i 2015. I 2016 er det ikke gitt bidrag.

Joint Programming Initiative Urban Europe (JPI Urbant Europa)

JPI Urbant Europa er et initiativ på regjeringsnivå til forsknings- og innovasjonssamarbeid om urbane spørsmål. Samarbeidet startet opp i 2010 og omfatter om lag 14 medlemsland. I tillegg deltar noen land og EU-kommisjonen som observatører. Urbant Europa er ett av flere fellesprogrammer som er etablert for å svare på de store samfunnsutfordringene som Europa står overfor. De utgjør komplementære aktiviteter til rammeprogrammet Horisont 2020.

Departementet har, i et nært samarbeid med Norges forskningsråd, hovedansvaret for den norske oppfølgingen av JPI Urbant Europa. Forsknings- og innovasjonsagendaen fra 2015 belyser byers potensiale for å bli mer bærekraftige og gode å leve i, og hva som bør være den langsiktige innretningen på forskning og innovasjon for å bidra til dette. Hovedtemaene er levende urbane økonomier, velferd og finans, miljømessig bærekraft og tilpasning, tilgjengelighet og tilkobling (inkl. transport) og styring og deltakelse. Det har i 2015 og 2016 vært gjennomført felles utlysninger av prosjekter. Norske forskningsmiljøer er aktive både i utlysningene og forskernettverk. Departementets bidrag var 2,9 mill. kroner i 2016.

IKTPLUSS

IKTPLUSS er Forskningsrådets store program for IKT-forskning og digital innovasjon. Programmets hovedmål er økt kvalitet, dristighet og relevans i norsk IKT-forskning. Dette skal gjøres ved å koble FoU-investeringene med behov for IKT-forskning og innovasjon innenfor områder som er særlig viktige for Norge, både innen næringsliv og offentlig sektor. Programmet er forankret i Nasjonal strategi for IKT-forskning og utvikling fra 2013. I 2015 har IKTPLUSS gjennomført store utlysninger på to satsinger: «Et trygt informasjonssamfunn» og «IKT for helse-, omsorgs- og velferdstjenester». Departementets bidrag var 10 mill. kroner i 2016. Programmet har en varighet fra 2015 til 2024.

Samisk forskning

Programmet Samisk forskning II (SAMISK) har som mål å fremme langsiktig forskning av høy kvalitet om samiske forhold, og skal blant annet bidra til rekruttering til samisk forskning på alle nivåer, rekruttering av samer til forskning og til å utvikle samisk språk som vitenskapsspråk. Programmet har, i tillegg til språkprosjekter, finansiert flere arkeologiprosjekter og prosjekter innenfor politikk, valg og naturforvaltning. Programmet har en varighet fra 2007 til 2017, og departementets bidrag var 3,9 mill. kroner i 2016.

Forskning på nasjonale minoriteter

Forskning på nasjonale minoriteter administreres gjennom Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger (SAMKUL). På bakgrunn av et lengre samarbeid med Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo ble det igangsatt et doktorgradsstipendiat om romani- og taterspråk. Prosjektet startet opp i september 2013. Departementet bidro med 1,6 mill. kroner i 2016.

Budsjettforslag

Som følge av at det fra 2017 vil være andre mottakere av midler på posten enn Norges forskningsråd, foreslås betegnelsen på posten endret fra Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd til Forskningsprogrammer.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 1,3 mill. kroner til forskning på forebygging av antisemittisme og gruppebaserte fordommer i skolen. Midlene skal inngå i et tiltak i Regjeringens handlingsplan mot antisemittisme som blir lagt fram høsten 2016.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 2,4 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 571, post 21. De omprioriterte FoU-midlene skal benyttes til en styrking av DEMOS-programmet, herunder en utlysning av en satsing på regionaløkonomiske modeller som bygger på det avsluttede programmet om regionaløkonomiske modeller og bostedsvalg. Målet med de regionaløkonomiske modellene er å styrke planleggingsarbeidet i fylkene, lage regionale framskrivninger av økonomi og arbeidsmarked samt å styrke verktøy for å lage konsekvensberegninger av offentlig politikk og endringer i rammebetingelser, for eksempel valutakurs- og oljeprisendringer.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 3 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 500, post 22 Forskning. Midlene skal gå til å finansiere stortingsvalgundersøkelsen som er utlyst i program for Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning (DEMOS).

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med til sammen 2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 500, post 22. Midlene skal gå til direkte støtte med 1 mill. kroner til Universitetet i Oslo, ARENA Senter for europaforskning og 1 mill. kroner til Senter for forskningsbasert innovasjon ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Disse institusjonene har tidligere mottatt støtte på kap. 500, post 22.

Det foreslås å videreføre 2,9 mill. kroner til programmet Joint Programming Initiative Urban Europe (JPI Urbant Europa). Videre foreslås det å videreføre 6 mill. kroner til det nye forskningsprogrammet MILJØFORSK 2016–2025, rettet mot forskning på planlegging og strategier som bidrar til en bærekraftig utvikling i de største byregionene. Med økende urbanisering vil forskning på byrettede spørsmål stå sentralt i årene som kommer. Norges forskningsråd legger opp til å ha en tverrfaglig og tverrsektoriell tilnærming til byforskning og utnytte mulighetene for samspill mellom ulike nasjonale programmer og den internasjonale satsingen. Forskningsrådet lyste i 2016 ut 71 mill. kroner til prosjekter som fremmer byene som løsningsarena for omstilling til et bærekraftig samfunn, under den nye BYFORSK-satsingen. Det foreslås 10 mill. kroner til videreføring av IKTPLUSS.

Det vil bli tildelt 6,5 mill. kroner til videreføring av et strategisk instituttprogram kalt Bærekraft og livskraft – utfordringer i byregioner og lokalsamfunn nasjonalt og internasjonalt. Satsingen gjelder fra 2015 til 2018, og ble tidligere tildelt via Norges forskningsråd som har ansvaret for basisfinansiering av forskningsinstitutter. NIBR ble fra januar 2016 fusjonert med Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Departementet vil videreføre avtalen og tildele midlene som direkte støtte fra departementet til NIBR/HiOA og ikke via Norges forskningsråd.

Siden 2005 er det blitt tildelt ca. 1–1,5 mill. kroner årlig til forskning som gjelder nasjonale minoriteter. Deler av disse midlene har Norges forskningsråd tildelt forskningsprosjekter om romani-/taterkultur, -historie og -språk. De resterende midlene er akkumulert på Norges forskningsråds konto. Norges forskningsråd vil i oktober 2016 lyse ut prosjekter på antisemittisme og jødisk liv i Norge i dag, og på kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur i Norge i dag. Prosjektene på antisemittisme og jødisk liv skal inngå som et tiltak i Regjeringens handlingsplan mot antisemittisme 2016–2020.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 9,3 mill. kroner til 75,4 mill. kroner, inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering. Forslag til fordeling av bevilgningen på programmer framgår av tabell 6.2.

Kap. 502 Lønnsoppgjøret i staten – tariffavtalte avsetninger

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under kap. 502, post 70

Bevilgningen skal bidra til å realisere felles tiltak partene er enige om, herunder tiltak for å styrke medbestemmelse og samarbeidskompetanse.

Bevilgningen er brukt til honorarer og andre driftsutgifter i forbindelse med de sentrale partenes satsning på digitale opplæringstiltak i statens felles regel- og avtaleverk.

Det vises til omtale av lønnsoppgjøret 2016 under post 70. For å fullfinansiere partenes avsetning, foreslås det en bevilgning på 1 mill. kroner for 2017 som skal dekke administrative og andre kostnader knyttet til tiltak de sentrale partene initierer.

Post 70 Tilskudd til kompetanseutvikling mv., kan overføres, kan nyttes under kap. 502, post 21

Posten dekker tilskudd til kompetanse-, medbestemmelses- og omstillingsarbeid i statlige virksomheter.

Midlene skal stimulere virksomhetene til å satse på kompetanse for å utvikle og effektivisere staten og fremme et godt samarbeid mellom ledelse og medarbeidere, slik at virksomhetene kan tilby attraktive arbeidsplasser. Dette skjer gjennom delfinansiering av prosjekter basert på samarbeid mellom partene i virksomheten. Staten og hovedsammenslutningene vil fremme organisasjons- og ledelsesutvikling som bidrar til økt involvering av tillitsvalgte og medarbeidere, oppfølging av avtalen om et inkluderende arbeidsliv, rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn og oppfyllelse av målet om flere lærlinger i staten.

Midlene tildeles virksomhetsprosjekter, under forutsetning av at de er forankret i ledelsen og de ansattes organisasjoner lokalt. Det er et krav for å motta støtte at det gjøres rede for bruk av midlene, funn og erfaringer fra prosjektene.

Bevilgningen er fordelt av Difi etter vedtak av de sentrale parter til en rekke prosjekter i ulike statlige virksomheter, basert på søknad. Midlene er brukt til delfinansiering av kompetansetiltak i virksomhetene, men også til felles utviklingstiltak, inklusive å utvikle digitale læremidler i statens felles administrative regel- og avtaleverk, til omstilling og til forsøk i staten.

Staten og tjenestemennenes hovedsammenslutninger avsatte ved lønnsoppgjøret i 2016 totalt 35 millioner kroner til virksomhetsrettet kompetanseutvikling, felles opplærings- og utviklingstiltak for ledelse og tillitsvalgte, særlig om gjennomføring av lokale forhandlinger, og omstilling. Avsetningen er gjort for tariffperioden 1. mai 2016–30. april 2018.

I 2016 ble det bevilget 17,5 mill. kroner hvorav 16,5 mill. kroner på post 70, jf. Prop. 136 S (2015–2016) Endringar i statsbudsjettet 2016 under Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (Lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2016 mv.) og Innst. 417 S (2015–2016).

For å fullfinansiere partenes avsetning, foreslås det en bevilging på 16,5 mill. kroner for 2017.

Post 71 Tilskudd til midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte (OU-midler)

Posten dekker organisasjonenes utgifter i forbindelse med opplæring og utvikling av tillitsvalgte.

Staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet og hovedsammenslutningene har i Hovedtariffavtalen i staten 2016–2018 videreført avtale om avsetning av midler til organisasjonenes opplærings- og utviklingstiltak (OU-midler). Midlene disponeres av hovedsammenslutningene i samsvar med avtalen om OU-midler. Avsetningen utgjør totalt 0,24 pst. av lønnsmassen i staten (brutto regulativlønn) og utgjør 181 mill. kroner, jf. Prop. 136 S (2015–2016) og Innst. 417 S (2015–2016).

Avsetningen av midlene er beregnet og fastsatt sentralt. Arbeidstakernes bidrag til finansieringen er 400 kroner per arbeidstaker (forholdsmessig etter stillingsandel) per år og utgjør 58,1 mill. kroner. Statens andel av bevilgningen er beregnet til 122,9 mill. kroner.

Bevilgningen er brukt i samsvar med særavtale om opplærings- og utviklingsmidler.

Det foreslås en bevilgning på 181 mill. kroner i 2017.

Kap. 503 Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte

Bevilgningen på posten ble i 2016 overført til kap. 502 Lønnsoppgjøret i staten – tariffavtalte avsetninger, ny post 71 Tilskudd til midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte (OU-midler).

Kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) skal levere administrative tjenester, brukerstyrte fellesløsninger samt bidra med sikkerhetstjenester til departementene og Statsministerens kontor. DSS leverer tjenester innen områdene anskaffelser, bedriftshelsetjeneste, post- og varemottak, resepsjon, kantine, renhold, møteromstjenester, IKT-tjenester, vakthold og sikkerhet. I tillegg har DSS ansvaret for driften av 22. juli-senteret.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker i hovedsak lønn og faste driftsutgifter for DSS. I tillegg dekker deler av bevilgningen utgifter til fellestjenestene for departementsfellesskapet og Statsministerens kontor.

Rapport

Felles administrative tjenester som gir god ressursutnyttelse

DSS har i 2015 etablert ett felles brukersenter. I løpet av 2015 har DSS forbedret og videreutviklet rutiner for sikker poståpning, og vil etablere et sentralt sikkert postmottak for hele departementsfellesskapet.

Funksjonelle, stabile og sikre digitale tjenester som støtter departementenes kjernevirksomhet

Det er gjennomført en større oppgradering av kontorstøtteverktøy og fjernaksesstjenesten for departementene på felles plattform.

Det er innført et internkontrollsystem for informasjonssikkerhet og forbedringsområder er identifisert og prioritert. Prosjektet planlegges avsluttet i 2016.

Håndtering av IKT-sikkerhetshendelser ble gjennomført som planlagt i 2015, og sikkerhetsmekanismene fungerte som forutsatt. Årlig blokkerer sikkerhetssystemene for Web i snitt rundt 12 000 nettsteder per måned som inneholder uønsket/skadelig kode. Årlig blir det blokkert i overkant av 180 millioner e-poster som kan inneholde skadelig kode.

Sikkerhetstjenester som er tilpasset risikobildet

DSS har levert vakt- og sikringstjenester i tråd med overordnede sikkerhetskrav fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I 2015 ble det startet opp et arbeid med en tilstandsvurdering av tekniske sikringsanlegg opp mot kravene i grunnsikringskonseptet. Arbeidet videreføres i 2016.

Budsjettforslag

I forbindelse med innføring av en forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse (SPK) foreslås det å øke bevilgningen på posten med 58,6 mill. kroner som kompensasjon for anslåtte økte utgifter. Se nærmere om modellen i del I Innledende del pkt. 5.6.

Arbeidet med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fortsetter i 2017. Effekten av dette er beregnet til om lag 3,2 mill. kroner. I tillegg foreslås posten redusert med 5 mill. kroner knyttet til ytterligere effektivisering av de administrative funksjonene i DSS.

Det skal etableres nye leieavtaler for departementslokalene fra 1. januar 2017. De nye leiekontraktene skal tilsvare det faktiske arealet som DSS vil disponere i 2017. Konsekvensen av ny leieavtale for DSS er en økning av bevilgningen på om lag 10,4 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale under kap. 2445 Statsbygg. Det foreslås derfor at bevilgningen på posten økes med om lag 10,4 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås økt med 0,6 mill. kroner til inntak av lærlinger i sikkerhetsfaget. Bevilgningen skal i 2017 dekke lønn for seks lærlinger samt halvårsvirkning av lærling-koordinator. Ordningen medfører at det skal tas opp seks nye lærlinger hvert høstsemester fra 2017 og at det fra høsten 2018 kontinuerlig vil være tolv lærlinger i utdanning.

Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med 578 000 kroner som følge av gevinster ved overgangen til digital post til innbyggere og næringsliv, jf. omtale i del I Innledende del pkt. 5.5.

I tillegg foreslås bevilgningen redusert med om lag 350 000 kroner mot en tilsvarende økning over Justisdepartementets budsjett. Overføringen er knyttet til opprettelse av ny enhet for sivil klareringsmyndighet.

Lønns- og prisjustering innebærer en økning på 13,5 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 74 mill. kroner til 705,3 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 3510, post 02 og 03, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 22 Fellesutgifter for departementene og Statsministerens kontor

Bevilgningen dekker deler av fellesutgiftene for departementsfellesskapet, og omfatter husleie for fellesareal, statsforvaltningens avtale med Kopinor og drifts- og utviklingskostnader knyttet til regjeringen.no.

I 2015 ble det benyttet om lag 95,4 mill. kroner til husleie for fellesarealene i departementsbygningene, om lag 7,3 mill. kroner til Kopinor samt om lag 19 mill. kroner til regjeringen.no.

Det skal etableres nye leieavtaler for departementslokalene fra 1. januar 2017. De nye leiekontraktene skal tilsvare det faktiske arealet som DSS vil disponere i 2017. Konsekvensen av ny leieavtale for fellesarealene som DSS disponerer er en økning av bevilgningen på om lag 9,1 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale under kap. 2445 Statsbygg. Det foreslås derfor at bevilgningen på posten økes med vel 9,1 mill. kroner.

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og lønns- og prisjustering gir en netto økning på vel 1,1 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 10,3 mill. kroner til 137,4 mill. kroner.

Post 23 22. juli-senteret

Bevilgningen dekker drift av 22. juli-senteret. Senterets oppgave er å formidle kunnskap om terrorangrepene i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011. Skoleklasser på ungdomstrinnet og i videregående opplæring er blant senterets primære målgruppe.

22. juli-senteret åpnet 22. juli 2015. Senteret hadde i 2015 i underkant av 53 000 besøkende, herunder 73 skoleklasser fra hele landet og 79 andre grupper, også fra andre land. Senteret prioriterte i 2015 arbeidet med å utvikle tilbudet til skoleelever og ungdom, og dette arbeidet har fortsatt i 2016. Det legges også vekt på å etablere og utvikle samarbeidet med andre institusjoner som Wergelandssenteret og Senter for ekstremismeforskning som åpnet i april 2016.

Det foreslås en økning av bevilgningen på 3,1 mill. kroner. Økningen er knyttet til driftsmessige forhold, samt ønske om å videreutvikle formidlingen ved å drifte et opplegg med tidsvitner med egne erfaringer rundt hendelsene 22. juli 2011. Forslaget er et ledd i arbeidet med å gjøre senteret til et sted med helhetlig opplegg for informasjon om hendelsene 22. juli 2011. Tidsvitneprogrammet har stor betydning for det samlede læringsopplegget.

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og lønns- og prisjustering gir en netto økning på om lag 0,1 mill. kroner.

Samlet foreslås det bevilgningsøkning på 3,2 mill. kroner til 8,4 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter til investeringer, vedlikehold og utskifting av utstyr.

Hovedprosjektene i 2015 har vært felles samhandlingsplattform (Sharepoint), kontorstøtte Office 2013, verktøy for kontraktshåndtering samt investeringer, videreutvikling og oppdatering blant annet knyttet til sikringssystemer, intranettene, renholdsmaskiner, kantinekjøkkenet i R5 og DSS' flytting til Akersgata 64.

Det foreslås en økning av bevilgningen på 5 mill. kroner knyttet til økt datasikkerhet i departementsfellesskapet. Bevilgningen er knyttet til løsningsdesign, utvikling og innføring av bedre mekanismer for identifikasjon av aktørene i IKT-løsningen (Public key infrastructure (PKI) og Information rights management (IRM)).

I 2017 skal DSS gjennomføre en oppgradering av Budmod-systemet. Budmod er en tjeneste som understøtter budsjettprosessen i departementene. DSS vil fakturere departementene for inntil 6,5 mill. kroner for å finansiere oppgraderingen.

Medregnet prisjustering foreslås det en bevilgning på posten på 24,8 mill. kroner i 2017.

Post 46 Sikringsanlegg og sperresystemer i regjeringsbyggene, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter til investeringer, vedlikehold og utskifting av elektroniske sikringsanlegg og vedlikehold av sperresystemer i regjeringsbyggene.

DSS fikk i 2016 en bevilgning på 10 mill. kroner til investeringer av overvåkningsanlegg, adgangskontroll og alarmanlegg i regjeringsbyggene. Posten er i 2017 redusert med tilsvarende beløp.

Medregnet prisjustering foreslås det en bevilgning på posten på 8,2 mill. kroner i 2017.

Kap. 3510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Post 02 Ymse inntekter

På posten føres blant annet betaling for standard- og tilleggsytelser til Stortinget, Regjeringsadvokaten, Høyesterett og driftsinntekter for Statens servicesenter i Engerdal.

Det foreslås en bevilgning på 21,5 mill. kroner.

Post 03 Brukerbetaling for tilleggstjenester fra departementene

På posten føres brukerbetaling for tilleggsytelser til departementene og Statsministerens kontor.

Det foreslås en bevilgning på 122,7 mill. kroner.

Kap. 520 Tilskudd til de politiske partier

Mål for ordningen

Tilskudd til politiske partier skal bidra til å nå målet om at de registrerte politiske partiene har økonomiske midler til å løse sine kjerneoppgaver.

Kriterier for måloppnåelse

Alle registrerte politiske partier som har søkt og oppfyller kravene i partiloven, mottar i utgangspunktet økonomisk støtte.

Tildelingskriterier

Statlig partistøtte gis til registrerte politiske partier på nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå som har oppnådd stemmer ved foregående valg. På grunnlag av morpartiets stemmeandel, gis det også støtte til politiske partiers ungdomsorganisasjoner på nasjonalt og fylkeskommunalt nivå.

Oppfølging og kontroll

Etter partiloven § 10 skal ikke myndighetene føre kontroll med partienes disponering av støtten, og det skal ikke knyttes betingelser til offentlig partistøtte som kan komme i konflikt med de politiske partienes selvstendighet og uavhengighet.

Kap. 5 i partiloven gir Partilovnemnda myndighet til å kontrollere at partiene overholder finansieringsbestemmelsene i loven. Ved brudd på regelverket kan nemnda foreta hel eller delvis avkortning i støtten for ett år av gangen.

De administrative oppgavene med partiloven forvaltes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og fylkesmannsembetene. Statistisk sentralbyrå (SSB) skal hente inn, behandle og offentliggjøre informasjon om partienes finansielle forhold. Partilovnemnda er tillagt det overordnede myndighetsansvaret for enkeltsaker etter loven.

Rapport

Partilovnemnda videreførte i 2015 en streng håndheving av partienes plikt til å innrapportere fullstendige regnskaper. Det er tatt hensyn til problemer som overgangen til nye regnskaps- og bokføringsregler fra 1. januar 2014 kan ha skapt for enkelte partiledd. Nemnda holdt i 233 tilfeller tilbake statlig partistøtte der rapporteringen ikke har vært i samsvar med loven. I 231 av tilfellene ble hele støtten holdt tilbake for ett år. I alt 46 partiledd fikk formell advarsel, i stedet for avkortningsvedtak, da de kunne dokumentere vanskeligheter med signaturløsningen i Altinn som hovedårsak til manglende rapportering.

SSB, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Partilovnemnda og departementet avholdt i 2015 fem informasjonsmøter for alle politiske partier på sentralt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Hovedtema var elektronisk innberetning og partiportalen (elektronisk søknads- og saksbehandlingssystem). Møtene var viktige for å formidle informasjon, drøfte erfaringer og motta innspill fra partileddene direkte. Tilsvarende møteserie vil bli gjennomført i 2016.

SSB la 1. april 2016 om systemet for elektronisk innberetning av partiregnskaper og har tatt i bruk en ny signaturløsning i Altinn. Omleggingen medførte en vesentlig økning i antallet innberetninger innen tidsfristen 1. juni sammenliknet med året før. Samtidig økte datakvaliteten og antallet brukerhenvendelser gikk ned. Med dette har en oppnådd å forenkle oppgavebyrden for partiene, samtidig som hensynet til økt åpenhet og innsyn for publikum er ivaretatt.

For å gjøre regnskapsplikten enklere å oppfylle, har departementet publisert regnskapsmaler og revidert veilederen til partilovforskriften. I samarbeid med Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og SSB har departementet også videreutviklet partiportalen med sikte på å forenkle administrasjonen for både partiene og det offentlige. Det er særlig lagt vekt på å oppfylle partienes ønsker om oppsett og funksjonalitet. For å effektivisere ressursbruken i fylkesmannsembetene, tar departementet sikte på at Fylkesmannen i Sogn og Fjordane fra 1. januar 2017 overtar all behandling av søknader om statlig partistøtte på regionalt og kommunalt nivå. Departementet vil komme tilbake til en overføring av midler fra kap. 520 til kap. 525 Fylkesmannsembetene.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker blant annet utgifter til drift av Partilovnemnda, Partirevisjonsutvalget, partiportalen, Statistisk sentralbyrås innrapporteringssystem og Partiregisteret som drives av Registerenheten i Brønnøysund.

Det foreslås en bevilgning på 8,8 mill. kroner på posten.

Post 70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner

Bevilgningen ytes til registrerte politiske partier på nasjonalt nivå og fordeles med 90 pst. til stemmestøtte og 10 pst. til grunnstøtte. Departementet utbetaler tilskuddet på grunnlag av søknad for hver stortingsvalgperiode. Stemmestøtte fordeles som en fast sats per stemme beregnet på grunnlag av den årlige bevilgningen og resultatet fra foregående stortingsvalg. Grunnstøtte utbetales til partiets hovedorganisasjon dersom partiet fikk minst 2,5 pst. oppslutning på landsbasis eller vant minst ett mandat ved foregående stortingsvalg. Grunnstøtten fordeles likt mellom disse partiene.

Det foreslås en bevilgning på 296,1 mill. kroner på posten.

Post 71 Tilskudd til de politiske partiers kommunale organisasjoner

Bevilgningen er øremerket partilag under registrerte politiske partier og fordeles med 90 pst. til stemmestøtte og 10 pst. til grunnstøtte. Det er et krav om at kommunepartiet må ha en organisasjon i den respektive kommunen for å få støtte. Fylkesmannen utbetaler tilskuddet på grunnlag av søknad for hver kommunestyrevalgperiode.

Stemmestøtte utbetales fra første stemme uten sperregrense. Satsen beregnes på grunnlag av den årlige bevilgningen og resultatet fra foregående kommunestyrevalg.

Grunnstøtte bevilges til partienes kommuneorganisasjoner dersom partiet fikk minst 4 pst. oppslutning i kommunen eller vant minst ett mandat ved foregående kommunestyrevalg. Grunnstøtten fordeles likt mellom disse partiene.

Det foreslås en bevilgning på 33,4 mill. kroner på posten.

Post 73 Tilskudd til de politiske partiers fylkesorganisasjoner

Bevilgningen er øremerket fylkeslag under registrerte politiske parti og fordeles med 90 pst. til stemmestøtte og 10 pst. til grunnstøtte. Det er et krav om at fylkeslaget må ha en organisasjon i det respektive fylket for å få støtte. Fylkesmannen utbetaler tilskuddet på grunnlag av søknad for hver fylkestingsvalgperiode.

Stemmestøtte utbetales fra første stemme uten sperregrense. Satsen beregnes på grunnlag av den årlige bevilgningen og resultatet fra foregående fylkestingsvalg.

Grunnstøtte bevilges til partienes fylkesorganisasjoner dersom partiet fikk minst 4 pst. oppslutning i fylket eller vant minst ett mandat ved foregående fylkestingsvalg. Grunnstøtten fordeles likt mellom disse partiene.

Det foreslås en bevilgning på 72,8 mill. kroner på posten.

Post 75 Tilskudd til de politiske partiers fylkesungdomsorganisasjoner

Bevilgningen fordeles i samsvar med morpartiets del av det totale antallet stemmer som gikk til partier med fylkesungdomsorganisasjon. Fylkesmannen utbetaler tilskuddet på grunnlag av søknad for hver fylkestingsvalgperiode.

Det foreslås en bevilgning på 21,6 mill. kroner på posten.

Post 76 Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner

Bevilgningen fordeles i samsvar med morpartiets del av det totale antallet stemmer som gikk til partier med sentral ungdomsorganisasjon. Departementet utbetaler tilskuddet på grunnlag av søknad for hver stortingsvalgperiode.

Det foreslås en bevilgning på 8 mill. kroner på posten.

Programkategori 13.25 Fylkesmannsembetene

Utgifter under programkategori 13.25 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.25 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. Fylkesmannens ansvar er fastsatt i Instruks for Fylkesmenn1.

Utviklingstrekk og utfordringer

Regjeringen ønsker en offentlig sektor som fremmer demokrati og rettssikkerhet og står for faglig integritet og effektivitet.

Gjennom prosjektet Bedre styring av Fylkesmannen er det utviklet et nytt styringssystem som er lagt til grunn i styringen av embetene fra og med 2016. Den samlede styringen vris i større grad i retning av mål- og resultatstyring. Departementets samordningsrolle innebærer å harmonisere styringspraksisen i størst mulig grad. Styringssystemets hovedprinsipper om mindre detaljert styring og økt handlingsrom skal, sammen med tydelige prioriteringer det enkelte år og relevante rapporteringskrav, legges til grunn.

Regjeringens initiativ for ny organisering av kommunesektoren innebærer at det er hensiktsmessig å vurdere statens regionale struktur. I lys av dette har departementet startet et arbeid med å utrede fremtidig struktur for fylkesmannen. Målsettingen er at departementet på et selvstendig grunnlag kan vurdere hva som er en hensiktsmessig struktur for oppgaveløsningen i fylkesmannsembetene, samtidig med at ny kommune- og regionstruktur blir avklart våren 2017. Departementet vil parallelt vurdere tiltak som kan gi bedre styring av embetene kombinert med effektivisering og høy kvalitet i de administrative tjenestene.

Regjeringen ønsker en enklere hverdag for folk flest. Gjennom flere mindre prosjekt gjennomføres en løpende digitalisering av fylkesmannsembetene, for å bedre kvaliteten på tjenestene og spare tid både for brukerne og embetene. Det dreier seg om digitalisering av tjenester og sentralisering av det elektroniske arkivet.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Hovedmål 1 Nasjonal politikk skal være kjent og iverksatt i fylket

Fylkesmannen utfører sektoroppgaver på sentrale samfunnsområder på vegne av flere departementer. Departementene har direkte instruksjonsmyndighet overfor fylkesmannen på sitt ansvarsområde. Som sektormyndighet skal fylkesmannen gjennom veiledning, dialog og tilsyn med kommunene og fylkeskommunene medvirke til å iverksette nasjonal politikk. Fylkesmannen skal også veilede og formidle kunnskap om lover og forskrifter på kommunalrettens område.

Rapport

Levende lokaldemokrati

Fylkesmennene har ansvar for å veilede kommunene i kommunereformen, og har fått midler til å ansette prosessveiledere. Embetene har lagt opp dialogen på ulike måter i det enkelte fylke.

Departementet mottok 1. oktober 2016 fylkesmennenes tilrådninger om kommunestruktur. Tilrådningene er basert på kommunenes egne vedtak, målene for reformen og kriterier for en god kommunestruktur. Departementet behandler nå disse tilrådningene og vil komme tilbake til Stortinget våren 2017 med forslag til sammenslåinger.

Departementet ba i brev til fylkesmennene 1. juli 2016 om at fylkesmennene fortsetter å veilede kommuner som trenger noe mer tid til å komme i havn. Kommunene har mulighet til å fullføre prosessen i løpet av høsten 2016, og komme med i Regjeringens forslag til endringer i kommunestrukturen våren 2017.

Fornye, forenkle og forbedre tjenester

Fylkesmannen legger til rette for at kommunerettet styring i størst mulig grad er konsistent. Embetene har i 2015 nedlagt et viktig arbeid gjennom blant annet samordning og veiledning av kommunene i økonomiforvaltning, forvaltningsrett og kommunalrett. Det er gjennomført tilsyn og kontroll i tråd med reglene i kommuneloven. Det er gjennomført 107 lovlighetskontroller etter klage, hvorav 15 vedtak ble opphevet. På eget initiativ er det foretatt 26 lovlighetskontroller hvorav ti ble opphevet, jf. kommuneloven § 59.

Fylkesmannen har gitt om lag 168 mill. kroner i skjønnsmidler til omstillings- og fornyingsarbeidet i kommunene.

Et velferdsløft

Fylkesmannen har nedlagt mye arbeid for å understøtte Regjeringens mål om å skape en helsetjeneste rettet mot pasientens behov, der alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet, jf. Prop. 1 S (2014–2015) for Helse- og omsorgsdepartementet. I 2015 har fylkesmannen særlig bidratt med å forsterke innsatsen overfor barn og unge, og bidratt til å utvikle omsorgstjenestene i kommunene i tråd med Omsorg 2020. Fylkesmannen har videre medvirket til at folkehelseloven brukes aktivt i kommunene og fylkeskommunen, og at det er bedre behandling og forebygging innen psykisk helse- og rusfeltet. Fylkesmannen har god dialog med kommunene og besitter kunnskap om lokale forhold som er avgjørende for effektiv iverksetting av nasjonal politikk innenfor helsesektoren.

Et kunnskapsløft som gir mulighet for alle

Fylkesmannen har hatt en høy aktivitet og arbeidet med en rekke oppgaver knyttet til barnehage- og grunnopplæringssektoren, og medvirket til at nasjonale tiltak og nasjonalt regelverk i barnehagen og grunnopplæringen er blitt kjent og fulgt opp lokalt. Fylkesmannen har god dialog med kommunene og besitter kunnskap om lokale forhold som er avgjørende for effektiv iverksetting av nasjonal politikk.

Bygge landet

Fylkesmannen har bidratt til måloppnåelse gjennom tidlig dialog og veiledning overfor kommunene på planleggingsområdet, herunder om Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging vedtatt ved kgl. res. 12. juni 2015. En effektivisering av planprosessene er fulgt opp i 2015 og 2016. Forsøket med samordning av statlige innsigelser, der fylkesmennene også har myndighet til å avskjære innsigelser, har blant annet bidratt til dette.

Fylkesmennene i de fire største byområdene har styrket sitt engasjement overfor kommunene innen byutvikling og boligbygging.

Fylkesmannen har jobbet for å sikre god kvalitet i det bygde miljø, som ivaretar sikkerhet, miljø og universell utforming.

Landbruksbasert forvaltning og næringsutvikling

Fylkesmannen har ivaretatt utviklings- og forvaltningsoppgaver og bidratt til arbeidet med næringsutvikling og verdiskaping i landbrukets verdikjeder, blant annet innenfor lokalmatproduksjon, økologisk landbruk, grønt reiseliv og skogbruk. Fylkesmannen har hatt utstrakt samarbeid med øvrige regionale aktører, næringsorganisasjoner, KS og Mattilsynet. Embetene har bistått kommunene som kompetansesenter på landbruks- og matområdet. Fylkesmannen har sett til at kommunene følger opp nasjonale mål og retningslinjer ved behandling av saker etter jordloven og konsesjonsloven. Fylkesmannen har hatt en sentral rolle overfor kommunene med å bidra til å redusere omdisponeringen av dyrket og dyrkbar jord.

Klima og miljø

Fylkesmannen har gitt et omfattende bidrag til gjennomføring av nasjonal klima- og miljøpolitikk, særlig knyttet til ivaretakelse av klima- og miljøhensyn i kommunale og regionale planprosesser, frivillig skogvern, nye vannforvaltningsplaner, opprydning i forurenset grunn og sjøbunn og styrking av klimaarbeidet i fylkene.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Kommunal beredskapsplikt gir kommunene lovpålagte oppgaver knyttet til samfunnssikkerhet. Mange kommuner har problemer med å oppfylle kravene, og det medfører at fylkesmannens omfang av veiledning, kompetansebygging, gjennomføring av tilsyn, øvelser og annen oppfølging av kommunene har økt. Undersøkelser og fylkesmannens tilsyn viser at en del av kommunene har kommet et stykke på vei.

Kommuneundersøkelsen i 2016 viser blant annet at 58 pst. av kommunene arbeider godt med samfunnssikkerhet og beredskap. Dette er en økning på seks prosentpoeng fra 2015. I tillegg viser undersøkelsen at hele 63 pst. av kommunene har hatt alvorlige naturhendelser i årene 2012 til 2015. Funnene fra undersøkelsen viser at fylkesmannen fortsatt bør ha en aktiv rolle i arbeidet med å følge opp kommunenes forebyggende arbeid mot naturhendelser.

Strategier og tiltak

Levende lokaldemokrati

Regjeringen tar sikte på å legge fram en proposisjon om kommunestruktur våren 2017. Departementet vil følge opp Stortingets vedtak om sammenslåing ved å utarbeide kongelige resolusjoner om den enkelte sammenslåing. Fra og med 2017 inngår oppfølging av sammenslåtte kommuner og kommuner som skal slå seg sammen som en del av det ordinære veiledningsarbeidet til fylkesmennene.

Fornye, forenkle og forbedre offentlige tjenester

Regjeringen ønsker å bidra til at kommunene kan tenke nytt og at det utvikles innovative løsninger for de utfordringene samfunnet står overfor. Også i 2017 vil kommuner som ønsker å prøve ut nye løsninger på sine utfordringer, kunne søke fylkesmannen om skjønnsmidler til innovasjons- og fornyingsprosjekter.

Det er et overordnet nasjonalt mål at kommunene utvikler en bærekraftig og fornuftig økonomiforvaltning. Fylkesmannen skal veilede og formidle kunnskap om regelverk på økonomi, langsiktig planlegging og rapportering til kommunene. Kommuner i register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK), og andre kommuner i økonomisk ubalanse, skal følges opp spesielt.

Et velferdsløft

Fylkesmannen skal bidra til at kommunene setter helse- og omsorgsutfordringene på dagsorden i kommuneplanarbeidet, og til at tiltakene i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, Kompetanseløft 2020 og Omsorg 2020 blir fulgt opp på en helhetlig måte. Gjennom folkehelseloven har fylkesmannen i oppgave å være pådriver for kunnskapsbasert folkehelsearbeid.

Fylkesmannen skal være en sentral pådriver overfor lokale og regionale aktører innenfor rus- og psykisk helsefeltet, og er tiltenkt en sentral rolle i gjennomføringen av opptrappingsplanen for rusfeltet, som må ses i sammenheng med arbeidet med psykisk helse og med voldsproblematikk.

Regjeringen vil satse på aktive eldre for å styrke deltakelse og mestring. Regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn, Flere år – flere muligheter, viser hvordan alle sektorer skal bidra til aktive eldre.

Som ledd i opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering, jf. Prop. 1 S (2015–2016) for Helse- og omsorgsdepartementet, foreslås det å etablere et søknadsbasert tilskudd for å stimulere kommunene til tjenesteutvikling. Det foreslås at fylkesmennene skal forvalte tilskuddet. Fylkesmennene tildeles 4 mill. kroner til dette arbeidet, jf. omtale på kap. 762, post 21.

Et kunnskapsløft som gir mulighet for alle

Fylkesmannens virkemidler og tiltak skal samlet sett være med på å øke kvaliteten i barnehagene og grunnopplæringen. Kompetanseutvikling er et viktig satsingsområde for barnehager og grunnopplæringen i årene som kommer, og fylkesmannen har en sentral rolle i å støtte og stimulere kommunene i dette arbeidet. Utsatte barn og unge skal gis omsorg, trygghet og utviklingsmuligheter. Fylkesmannen skal arbeide for at barn og unge gis et likeverdig tilbud, at innsats settes inn tidlig og at gjennomføring i videregående skole øker.

Landbruksbasert forvaltning og næringsutvikling

Fylkesmannen har det regionale ansvaret for forvaltning av inntekts- og velferdspolitiske virkemidler rettet mot primærprodusenter, og for kontroll av tilskuddsforvaltning og juridiske virkemidler. Fylkesmannen skal sikre at etablerte systemer for kontroll og oppfølging på regionalt og kommunalt nivå etterleves. Fylkesmannen skal arbeide for at jordvernet ivaretas i kommunal og regional planlegging, i tråd med Stortingets behandling av Regjeringens jordvernstrategi.

Fylkesmannen skal arbeide for å styrke verdiskapingen i skognæringen og bidra til å videreutvikle effektive transportårer fra skog til marked.

Klima og miljø

Fylkesmannens innsats på klima- og miljøområdet er en forutsetning for å iverksette nasjonal klima- og miljøpolitikk og ta initiativ til gode klima- og miljøvennlige løsninger i fylket. I 2017 skal fylkesmannen prioritere å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget, følge opp kommunene i arbeidet med tilpasning til klimaendringer og bidra til å styrke klimatilpasningsarbeidet blant annet gjennom pilotprosjekter. Fylkesmannen skal videre påse at kommunene følger opp de to statlige planretningslinjene om bolig-, areal- og transportplanlegging og klima- og energiplanlegging, samt gi innspill til prioritering av søknader om støtte til klimatiltak i kommunene (Klimasats-ordningen). Klima- og miljøhensyn i kommunale og regionale planprosesser, opprydding i forurenset grunn og sjøbunn, vern av skog og marine områder og arbeidet med bymiljøavtalene er også prioriterte områder i 2017.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Fylkesmannen er en viktig støttespiller for kommunenes ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap. I 2017 skal fylkesmannen fortsatt være en viktig pådriver og veileder i kommunenes arbeid med å styrke den lokale samordningen med samfunnssikkerhet og beredskap gjennom kunnskap og bevissthet om egen risiko og sårbarhet. Dette gjelder både i oppfølging av kommunal beredskapsplikt og samfunnssikkerhet i planer etter plan- og bygningsloven.

For å møte utfordringene i kommunene ble embetene i 2016 styrket med 10 mill. kroner til veiledning og tilsyn med kommunal beredskapsplikt. Satsingen videreføres i 2017, jf. omtale på kap. 525, post 01.

Planlegging, byggesaker, byutvikling og geodata

Fylkesmannen skal bidra til gode og effektive planprosesser gjennom tidlig dialog og oppfølging av nasjonale og viktige regionale interesser. Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging skal legges til grunn. I de største byområdene står fylkesmannens oppfølging av byutviklingsavtaler sentralt. Samarbeidet med Kartverket om å motivere kommuner til å etablere lovpålagt elektronisk planregister skal fortsette.

Fylkesmannen skal bidra til å sikre god kvalitet i det bygde miljø, som ivaretar sikkerhet, miljø og universell utforming. Fylkesmannen skal også bidra til at boligbehov for ulike vanskeligstilte grupper integreres i kommunenes planlegging for tilstrekkelig og variert boligbygging.

Hovedmål 2 Statlig virksomhet på regionalt nivå skal være godt samordnet og legge til rette for gode helhetsløsninger

Fylkesmannen er det eneste regionale organet med fullmakt til å ta samordningsinitiativ overfor andre statlige etater på samme nivå. Oppgaven er i hovedsak begrunnet ut fra ønsket om en effektiv statsforvaltning, og handler om statens evne til å realisere nasjonale mål på tvers av nivåer og sektorer, og samordning av statens styring av kommunene.

Rapport

Likestilling

Fylkesmannen har arbeidet aktivt for å fremme likestilling knyttet til ulike diskrimineringsgrunnlag. Dette gjelder spesielt overfor kommunene. Enkelte embeter har gitt kommunene tilbud om veiledning om hva aktivitets- og redegjørelsesplikten innebærer. Videre har fylkesmannen flere kompetansehevende tiltak knyttet til ulike diskrimineringsgrunnlag.

Samordning av tilsyn

Fylkesmannen har, med grunnlag i kommuneloven kapittel 10 A, samordnet statlig tilsyn med kommunene og arbeidet for å innrette eget tilsyn på en måte som bidrar til læring og bedre tjenester.

I 2015 er det i flere embeter gjennomført felles tilsyn med enten barnehage og opplæring, eller opplæring og barneverntjenesten.

Bolig for velferd

Alle skal bo godt og trygt. Regjeringens nasjonale strategi for boligsosialt arbeid, Bolig for velferd (2014–2020), er sektorovergripende, og understreker behovet for en samordning av regional stat i møte med kommunene. Husbanken koordinerer strategien på direktoratsnivå.

I 2015 var det et mål å initiere regionale fora for samarbeid om strategien Bolig for velferd. Det ble initiert flere vellykkede regionale læringsnettverk og felles møter. I vest er et eget samordningsutvalg for gjennomføring av Bolig for velferd etablert og ledes av fylkesmannen i Hordaland. Utvalget består av representanter fra Fylkesmannen i Rogaland og Sogn og Fjordane samt direktorater og frivillige organisasjoner. Samordningsutvalget er en viktig arena for å samordne innsats, tydeliggjøre et felles utfordringsbilde og tilrettelegge for informasjonsdeling, initiering av prosjekter og mulighet for å møte kommunene samordnet.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har etablert og leder et velferdsnettverk for perioden 2016–2020. Velferdsnettverket har tatt initiativ til at det i 2016 opprettes et læringsnettverk for kommunene i Sør-Trøndelag om bosetting, kvalifisering og integrering av innvandrere og flyktninger.

Bosetting av flyktninger

I 2015 bosatte kommunene over 11 300 flyktninger. Dette er en økning på 46 pst. fra året før, og det høyeste bosettingstallet noensinne. Ved utgangen av juni 2016 hadde kommunene bosatt 5 946 flyktninger, en økning på 34 pst. fra samme tid i fjor. Fylkesmannen i Hordaland og Fylkesmannen i Østfold har i 2015 og 2016 et særskilt ansvar for kontakt med kommunene i sine fylker om antall bosettingsplasser. Formålet med prosjektet er økt og raskere bosetting. Prosjektet evalueres, og rapport vil foreligge våren 2017.

Folkehelse

Fylkesmannen har bidratt med gode helhetsvurderinger av folkehelsearbeidet, deriblant hvordan folkehelse og levekår ivaretas som hensyn i kommuners og fylkeskommuners planer etter plan- og bygningsloven. Rapporteringen kan tyde på at folkehelsehensyn i økende grad blir synlig i plandokumentene, men det kommenteres også at dette er fraværende og/eller lite konkretisert. Det fremkommer at det er variasjoner mellom kommunene, både innad i og på tvers av fylker, når det gjelder hvor langt man har kommet i å etablere et systematisk folkehelsearbeid. Dette er i tråd med undersøkelser fra blant annet Riksrevisjonen og NIBR.

Reduserte klimautslipp og tilpasning til klimaendringer

Fylkesmannen har bidratt til god samordning og lagt til rette for gode helhetsløsninger. Fylkesmannen har fulgt opp kommunenes arbeid med klima- og energiplaner. Fylkesmannen har bidratt til å utvikle klimatilpasningsarbeidet og øke samarbeidet på området. Fylkesmannen har bidratt til økt fokus på klimatilpasning gjennom kunnskapsfremmende og kompetansehevende tiltak, blant annet ved å ta i bruk nytt kunnskapsgrunnlag og gjennomføre piloter og seminarer.

Oppvekst, barnehager og opplæring

Fylkesmannen har i 2015 arbeidet videre med å se de ulike sektorene i sammenheng for å få til en helhetlig innsats på alle områder som berører barn og unge. Det har vært arbeidet målrettet med bidrag for godt samarbeid om tjenester rettet mot utsatte barn og familier. Embetene har samordnet sin egen innsats overfor kommunene for å styrke kommunenes evne til tverrfaglig samhandling seg imellom. Embetene har vært bevisste på å koble oppgavene på barnehageområdet opp mot opplæringsområdet, og i møte med kommunene har embetene lagt vekt på å se de nasjonale satsingene i sammenheng.

Planlegging, byggesaker, byutvikling og geodata

Fylkesmannen har bidratt til effektive planprosesser og gode planer gjennom aktiv deltagelse i kommunale og regionale planprosesser. Gjennom samordningsforsøket har tolv embeter bidratt til samordning av statlige innsigelser til kommunale planer.

Fylkesmannen har en viktig rolle i Regjeringens handlingsplan for universell utforming (2015–2019). Embetene har i 2015 veiledet og gitt informasjon om universell utforming til kommuner, fylkeskommuner og andre relevante aktører. Veiledning i plansaker og regionalt nettverksarbeid har vært sentrale tiltak.

Fylkesmannen har i samarbeid med Kartverket arbeidet for at kommunene skulle få på plass digitale planregistre.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Fylkesmannen skal samarbeide med regionale aktører for å etablere oversikt over risiko og sårbarhet i fylket. Dette danner utgangspunkt for forebygging av uønskede hendelser, styrket samordning, beredskap og krisehåndtering, både regionalt og lokalt. Ett embete har ikke utarbeidet en fylkesROS (risiko- og sårbarhetsanalyse).

Ny instruks for fylkesmennenes samfunnssikkerhetsarbeid trådte i kraft i 2015. Instruksen inneholder en presisering og tydeliggjøring av forventningene til fylkesmannens ansvar for samordning og egenberedskap.

Fylkesmannens årsrapportering viser få avvik på samfunnssikkerhetsområdet. Der det er manglende resultatoppnåelse, begrunnes det med de ressursutfordringene embetene fikk i forbindelse med asylsituasjonen, som var særdeles krevende for flere embeter. Fylkesmannen tok en viktig regional samordningsrolle under håndteringen av situasjonen, og bidro til en mer helhetlig og samordnet håndtering regionalt, lokalt og nasjonalt.

Ved uønskede hendelser rapporterte embetene på samordningskanal i henhold til retningslinjer som ble revidert i 2016.

Strategier og tiltak

Likestilling

Fylkesmannen skal fremme likestilling knyttet til alle diskrimineringsgrunnlag og være en pådriver for at kommunene arbeider aktivt for å fremme likestilling.

Samordning av tilsyn

Med grunnlag i kommuneloven kapittel 10 A, skal fylkesmannen samordne statlig tilsyn med kommunene og innrette eget tilsyn på en måte som bidrar til læring og bedre tjenester. Blant annet skal fylkesmannen arbeide for at det i statlige tilsyn tas hensyn til egenkontrollen i kommunene. Fylkesmannen skal se til at den fagbaserte styringen av kommunene ikke blir sterkere enn det er hjemmel for i lovgivningen eller vedtak gitt av Storting og regjering.

Folkehelse

Fylkesmannen har gjennom folkehelseloven som oppgave å ivareta folkehelsehensyn på alle områder der fylkesmannen har myndighet, herunder gjennom samordning av statlige styringssignaler til kommunene. Fylkesmannen skal i all sin virksomhet vurdere konsekvenser for befolkningens helse der det er relevant, jf. folkehelselovens § 23. Fylkesmannen skal også behandle klagesaker iht. bestemmelser om miljørettet helsevern.

Bolig for velferd

Fylkesmannen skal bidra til måloppnåelse i strategien Bolig for velferd, og være en pådriver for å sikre at ulike velferdsstatlige strategier ses i sammenheng. Bolig for velferd skal ses i sammenheng med øvrig innsats for å redusere barnefattigdom, bosetting av flyktninger, styrking av levekår og folkehelse samt framskaffelse av egnede boliger for de som skrives ut fra ulike institusjoner og fengsel.

Fylkesmannen skal også bidra til at boligbehov for ulike vanskeligstilte grupper integreres i kommunenes planlegging for tilstrekkelig og variert boligbygging.

Fylkesmannen skal integrere det boligsosiale arbeidet i etablerte fora og læringsarenaer. Fylkesmannen skal i samarbeid med Husbanken ta initiativ til å opprette slike fora der det ikke finnes, og bidra til at muligheter i digital Veiviser Bolig for velferd blir kjent i kommunene.

Aktivitetsplikt

Regjeringen foreslår å innføre aktivitetsplikt for personer under 30 år som mottar økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven fra 1. januar 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017) for Arbeids- og sosialdepartementet. Fylkesmannen skal bidra med råd og veiledning overfor kommunene ved innføring av aktivitetsplikt for denne gruppen.

Bosetting av flyktninger

Prognoser tilsier at kommunene må bosette 15 250 flyktninger i 2017. Dette betyr at kommunene må holde bosettingen på et høyt nivå også i 2017. I samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, skal fylkesmannen bidra til raskere bosetting av flyktninger.

Reduserte klimautslipp og tilpasning til klimaendringer

I samarbeid med andre statlige aktører, skal fylkesmannen bidra til at kommunene og næringslivet reduserer samfunnets sårbarhet for klimaendringer, blant annet gjennom å bidra til å videreutvikle klimatilpasningsarbeidet. Fylkesmannen skal påse at kommunene legger statlige planretningslinjer om klima- og energiplaner og samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging til grunn for planlegging og enkeltvedtak. Fylkesmannen skal følge opp og veilede kommunene i arbeidet med klima- og energiplanlegging, herunder at mål og tiltak finnes igjen i andre relevante kommunale planer.

Oppvekst, barnehager og opplæring

Fylkesmannen skal gi råd og motivere kommunene og fylkeskommunene til samarbeid og samordning mellom tjenester og ulike institusjoner som arbeider for og med barn og unge og deres familier.

Fylkesmannen skal arbeide videre med felles oppdrag i 0–24 samarbeidet, der det overordnede målet er at færre utsatte barn og unge faller utenfor samfunnet ved at flere gjennomfører videregående opplæring og kommer i arbeid. Involverte departement og direktorat skal styrke og videreutvikle samarbeidet med fylkesmennene og kommunene i 2017.

Når det gjelder fylkesmannens tilsyn med kommunenes ansvar for krisesentertilbudet og tilsyn med virksomheten ved familievernkontor, er det behov for at dette prioriteres i 2017.

Planlegging, byggesaker, byutvikling og geodata

Plan- og bygningsloven og geodataloven er verktøy som bidrar til måloppnåelse innenfor flere sektorer. Gjennom opplæring, formidling og samordning skal fylkesmannen bidra til at samfunns- og arealplanleggingen er helhetlig, framtidsrettet, effektiv og samordnet.

Fylkesmannen skal bidra til samordning av statlige innsigelser. Innsigelser skal begrenses til saker av nasjonal eller viktig regional karakter, og når dialog ikke har ført frem. Det lokale selvstyret skal vektlegges.

Fylkesmannen skal gi råd, veilede og samarbeide med kommunene og fylkeskommunene om hvordan universell utforming kan fremmes og implementeres. Det legges opp til at fylkesmannens muligheter på området kan styrkes i 2017.

Fylkesmannen skal bidra til å nå målet om at den årlige omdisponeringen av dyrket jord ikke skal overstige 4 000 dekar innen 2020, jf. Stortingets vedtak ved behandling av Nasjonal jordvernstrategi i desember 2015.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Fylkesmannen skal gjennom etterlevelse av fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks, være pådriver for at det arbeides helhetlig og samordnet med samfunnssikkerhet i eget fylke.

Fylkesmannen skal utvikle og øve egen organisasjon for å ivareta sin rolle ved kriser på helseområdet i tråd med Nasjonal helseberedskapsplan, helseberedskapsloven og annen helselovgjeving. Fylkesmannen skal føre tilsyn og bidra til at kommuner, helseforetak og vannverk har beredskapsplaner, avtaler og rutiner for samhandling ved kriser.

Hovedmål 3 Rettssikkerhet skal være ivaretatt på en enhetlig måte i fylket og på tvers av embetene

Fylkesmannen er klagemyndighet for kommunale enkeltvedtak og tilsynsmyndighet etter særlovgivningen. Dette utgjør hovedelementene i fylkesmannens rettssikkerhetsfunksjon. Det gjelder i forholdet mellom kommunene som offentlige utøvende myndighetsorgan, og innbyggerne og næringslivet som mottakere av kommunale tjenester og vedtak.

Rapport

Vergemål

Antall vergemål og finansielle midler til forvaltning økte i løpet av 2015. Saksinngangen på vergemålsområdet steg med 18 pst. i 2015 sammenlignet med 2014, og fylkesmannen behandlet 15 pst. flere saker. Saksbehandlingstiden vurderes i hovedsak som forsvarlig i saker embetene skal prioritere, men restansene har økt i øvrige saker.

Mye av økningen i saksinngang og restanser kan forklares med økningen i antall enslige mindreårige asylsøkere høsten 2015. I 2015 oppga 5 297 personer at de var under 18 år, og uten foreldre eller andre med foreldreansvar, da de søkte asyl. Tilsvarende tall for 2014 var 1 204. Embetene har brukt mye ressurser på rekruttering, opplæring og oppnevning av representanter som skal ivareta rettssikkerheten til enslige mindreårige asylsøkere.

Ved årsskiftet 2015/2016 forvaltet embetene nesten 19,3 mrd. kroner på vegne av vergetrengende, noe som utgjør en økning på 44 pst. siden reformstart. Embetene kontrollerte om lag 10 pst. flere vergeregnskap enn året før. Rapportene fra ekstern revisor (EY) viser at embetene har god forståelse av hva internkontroll av vergeregnskap innebærer.

Rettshjelp

Saksinngangen er relativt uendret i 2015, sammenlignet med 2014. Dette gjelder også den totale inngangen av saker relatert til utlendingssaker. Det har vært en økning i antallet nye saker som gjelder enslige mindreårige asylsøkere på om lag 32 pst. i 2015. Hittil i 2016 har det vært en markant økning i utlendingssaker på om lag 60 pst. Økningen må antas å vedvare, gitt det betydelige antall søknader og klager utlendingsmyndighetene har til behandling som følge av asylankomstene høsten 2015. Det har imidlertid vært en nedgang i andre sakstyper.

Velferd, helse og personlig tjenesteyting

For rapportering på fylkesmannens tilsynsaktivitet på helse- og omsorgsfeltet og sosiale tjenester i Nav vises det til kap. 721 Statens helsetilsyn i Prop. 1 S (2016–2017) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Oppvekst, barnehager og opplæring

Hoveddelen av antall klager etter barnehageloven er knyttet til forskrift om likeverdig behandling av offentlig tilskudd. Antall klagesaker etter denne forskriften ble i 2015 redusert med 48 pst. Antallet klagesaker på grunnopplæringsområdet var stabilt fra tidligere år. Størstedelen av disse klagesakene er knyttet til sentralt gitt skriftlig eksamen i grunn- og videregående opplæring.

På grunnopplæringsområdet ble det i 2015 gjennomført til sammen 248 tilsyn i 144 kommuner og fylkeskommuner. Antall brudd på regelverket var færre i 2015 enn i 2014, og veiledning i tilknytning til tilsynene synes å være grunnen til denne positive utviklingen. På barnehageområdet ble det gjennomført til sammen 87 tilsyn i til sammen 81 kommuner. Funnene viste at kommunene fortsatt har en vei å gå, og at den rettslige forståelsen av rammene og rollen som barnehagemyndighet og godkjenningsmyndighet ikke er god nok.

Embetene skulle i 2015 gjennomføre tilsyn med to kommuner hver om oppfølging av introduksjonsloven, men flere embeter rapporterte om at de ikke hadde gjennomført tilsynene i henhold til kravet.

Fylkesmannen gjennomførte landsomfattende tilsyn med den kommunale barneverntjenestens arbeid med meldinger og tilbakemelding til melder gjennom 37 systemrevisjoner og oppfølging av 50 kommunale egenvurderinger. Det ble gjennomført 901 tilsyn med barneverninstitusjoner og 55 tilsyn med omsorgssentre for mindreårige asylsøkere. Ved utgangen av året var det etablert slike sentre i alle fylker. Fylkesmannen behandlet 480 klagesaker om bruk av tvang og begrensninger i barnevernsinstitusjoner, og 139 klager på enkeltvedtak fattet av barneverntjenestene. Fylkesmannen oppretter tilsynssaker som handler om mulig svikt i tjenestene, på grunnlag av klager fra barn, pårørende og andre kilder. I 2015 behandlet embetene 966 tilsynssaker mot tjenester og tiltak innen barnevernet.

Fylkesmannen har gjennomført tilsyn med kommunenes ansvar for krisesentertilbudet og tilsyn med virksomheten ved familievernkontorer i 2015.

Arealdisponering, byggesaker og universell utforming

Fylkesmannen behandlet 3 857 klagesaker etter plan- og bygningsloven i 2015, en nedgang på ca. 4,5 pst. fra 2014, da det ble behandlet 4 047 klagesaker. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for alle embeter samlet er redusert fra 3,5 måneder i 2014 til 3,2 måneder i 2015.

Strategier og tiltak

Vergemål

Våren 2016 ble nytt saksbehandlingssystem for vergemålsforvaltningen godkjent. Systemet er fortsatt gjenstand for videreutvikling. Statens sivilrettsforvaltning har fått i oppdrag å utarbeide en strategi for videreutvikling og forvaltning av systemet innen utgangen av 2016. Fylkesmannen skal fortsette det påbegynte arbeidet med å forbedre datakvaliteten i vergemålsapplikasjonen, og sikre at systemet inneholder relevant og pålitelig informasjon.

Representantordningen for enslige mindreårige asylsøkere ble styrket med totalt 46,1 mill. kroner i 2016, for å sette vergemålsmyndighetene i stand til å håndtere økningen i asylankomster høsten 2015. Regjeringen foreslår å videreføre 8,7 mill. kroner i 2017. Målet er å bygge ned restanser.

Fylkesmannen fikk en ny oppgave da lov om Haagkonvensjonen 1996 trådte i kraft 1. juli 2016. I lovens § 8 er det fastsatt at fylkesmannen har kompetanse til å utstede attester om foreldreansvar og vergemål etter konvensjonens artikkel 40. Formålet med slike attester er å lette behandlingen av saker om barnet som behandles i en annen stat enn der hvor foreldremyndighet er etablert.

Velferd, helse og personlig tjenesteyting

I 2016 og 2017 skal det gjennomføres landsomfattende tilsyn med helseforetakenes somatiske akuttmottak og deres gjenkjennelse og oppfølging av uklare medisinske tilstander i spesialisthelsetjenesten. Fokus vil være på hvordan pasienter med blodforgiftning (sepsis) / alvorlige infeksjoner blir diagnostisert og behandlet.

Det skal gjennomføres landsomfattende tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester, kommunale sosialtjenester og spesialisthelsetjenester til personer med samtidig psykisk lidelse og rusmiddelavhengighet i 2017 og 2018. Bakgrunnen er en bredt anlagt risikovurdering i 2015 av tjenestetilbudet til denne pasient- og brukergruppen.

Helse- og omsorgsdepartementet har stilt prosjektmidler til rådighet i en fireårsperiode slik at embetene får mulighet til å utvikle nye arbeidsformer for å styrke brukerinvolveringen i sitt operative tilsynsarbeid.

Oppvekst, barnehager og opplæring

Fylkesmannen må arbeide videre med å styrke kvaliteten på tilsynet på barnehageområdet. Fra 1. august 2016 kan embetene føre tilsyn med enkeltbarnehager i særlige tilfeller. I 2017 vil det på barnevernområdet bli gjennomført landsomfattende tilsyn med Bufetat, som omfatter Bufetats bistandsplikt overfor kommunene når barn trenger akuttiltak og opphold i barneverninstitusjoner. Tilsynet vil bli gjennomført i alle Bufetats regioner. På grunnopplæringsområdet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, skolebasert vurdering og saksbehandlingskompetanse temaet for det nasjonale tilsynet 2014–2017.

Regjeringen vil gjennomføre regelendringer i opplæringsloven som etablerer et nytt system for å styrke elevenes rettssikkerhet i saker om mobbing og læringsmiljø. Det skal etableres et nytt system for håndheving av elevenes rett til en skolehverdag fri for mobbing. Embetene er tiltenkt en sentral rolle i dette systemet, og må i 2017 ruste seg til den nye oppgaven og rollen, som skal være i funksjon ved skolestart på høsten. Både kapasitet og kompetanse i embetene må styrkes. Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon gir ytterligere omtale av satsingen på arbeidet mot mobbing og for et bedre læringsmiljø.

Tilsynet med kommunenes oppfølging av introduksjonsloven prioriteres. I arbeidet med barnevern skal fylkesmannens tilsynsansvar med den kommunale barnevernstjenesten prioriteres. Fylkesmannen skal gi råd og være pådriver for at kommunene sørger for en god og forsvarlig akuttberedskap innen barnevernet.

Hovedmål 4 Fylkesmannen skal ta de initiativ som finnes påkrevd og holde sentrale myndigheter orientert om tilstanden i fylket og effekten av statlig politikk

Fylkesmannen skal virke til gagn og beste for fylket ved å ta de initiativ som er påkrevd, og fremme forslag til løsning av oppgaver i den utstrekning fylkesmannen finner det nødvendig eller formålstjenlig. Fylkesmannen skal videre holde regjeringen og sentraladministrasjonen orientert om viktige spørsmål i fylket og rapportere til sentralt nivå om kommunenes oppfølging av statlige mål og prioriteringer. Fylkesmannen skal formidle informasjon til kommunale, fylkeskommunale og statlige organ om forhold som antas å berøre deres virksomhet.

Rapport

Fylkesmannen har vært bevisst nødvendigheten av å arbeide kunnskapsbasert og har i større grad gjort risikovurderinger og analyser av tilstanden i fylket og egen virkemiddelbruk.

Strategier og tiltak

Fylkesmannen må arbeide videre med å evaluere egen innsats og kompetanse for å sikre god oversikt over tilstanden i fylket samt kunnskap om effekter og resultater av de ulike statlige virkemidlene.

Kap. 525 Fylkesmannsembetene

Fylkesmannsembetene utfører fagoppgaver for elleve departementer og ti direktorater/tilsyn. Finansiering av fagoppgavene skjer i hovedsak gjennom overføring av midler fra fagkapitler til kap. 525 i tråd med gjeldende finansieringsordning for fylkesmannen.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke ordinære lønns- og driftsutgifter for fylkesmannsembetene. Administrative tjenester finansieres også innenfor driftsrammen, og bevilgningen er avgjørende for forsvarlig oppgavegjennomføring i embetene på vegne av elleve departementer.

Rapport

I 2014 ble det igangsatt et tverrdepartementalt arbeid for å bedre styringen av fylkesmannen, hvor hensikten er færre og tydelige mål, mindre detaljert styring og færre rapporteringskrav. Prosjektets arbeid resulterte i at styringsdokumentene fra og med 2016 er forenklet og omfanget er kraftig redusert. Tidligere mottok embetene enkeltvise embetsoppdrag med ulik struktur fra åtte departementer. For 2016 gis oppdragene for første gang samlet og samordnet i embetsspesifikke tildelingsbrev. Dette bidrar blant annet til bedre samordning på tvers av sektorer der det er hensiktsmessig å se fagområdene i sammenheng.

Det er etablert en felles målstruktur for fylkesmannen, hvor om lag halvparten av delmålene er tverrsektorielle. At ulike statlige oppdragsgivere samordner sine forventninger, er av stor verdi for embetenes forståelse av styringsinformasjonen. Samordningen forenkler arbeidet embetene må gjøre i egen organisasjon for å operasjonalisere oppdragene. Styringsdokumentene er elektronisk tilgjengelige i en nyutviklet styringsportal, noe som bidrar til å gjøre styringsdokumentene lett tilgjengelig i egen organisasjon.

I styringen av embetene har det vært et stort antall møter, fordelt på mange sektorer med ulikt innhold og frekvens. I styringsprosjektet har det vært arbeidet med å øke bevisstgjøringen knyttet til møter for blant annet å bidra til å redusere omfanget på sikt. Det er fra og med 2016 etablert et felles årlig etatsstyringsmøte som ledes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet med deltagelse fra embetsledelsen og ledelsen i berørte avdelinger i DFU-departementene og berørte direktorater/tilsyn.

Digitalisering av tjenester er et prioritert område. Det har i 2014 og 2015 vært arbeidet med digitalisering av tjenester som er gjort tilgjengelige på fylkesmannsportalen.

Arbeidet med fornying og effektivisering av det administrative området hos fylkesmannsembetene for å understøtte de faglige oppgavene, er prioritert. I 2014, 2015 og 2016 har det blant annet vært arbeidet med sentralisering av ePhorte som er fylkesmannsembetenes saks- og arkivsystem.

Figur 6.1 viser utgifter på kap. 525 Fylkesmannsembetene, post 01 i 2015 fordelt på departementsområder.

Budsjettforslag

Det foreslås at bevilgningen på posten økes med 18 mill. kroner til oppgaver knyttet til tilsyn med barnevernet mot en tilsvarende reduksjon på Barne- og likestillingsdepartementets budsjett.

Videre foreslås bevilgningen økt med 1,5 mill. kroner i 2017 knyttet til økt antall klagesaker i forbindelse med etablering av fritt rettsråd for pasienter i psykisk helsevern mot en tilsvarende reduksjon på Justis- og beredskapsdepartementets budsjett, jf. omtale i Justis- og beredskapsdepartementets budsjettproposisjon kap. 470, post 01. Lovendringen antas å tre i kraft 1. juli 2017. Helårseffekten av en økning i antall klagesaker fra dagens om lag 1 050 til estimerte 1 500 vil være en merkostnad på 3,5 mill. kroner.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 10 mill. kroner for å styrke fylkesmannens arbeid med sikkerhet og beredskap mot en tilsvarende reduksjon på Justis- og beredskapsdepartementets budsjett.

Videre foreslås det å øke bevilgningen på posten med 26 mill. kroner knyttet til oppgaver innenfor reindriftsforvaltning mot en tilsvarende reduksjon på Landbruks- og matdepartementets budsjett.

I forbindelse med innføring av en forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse (SPK) foreslås det å øke bevilgningen på posten med 225,4 mill. kroner som kompensasjon for anslåtte økte utgifter. Se nærmere om modellen i del I Innledende del pkt. 5.6.

Fylkesmannsembetene i Aust-Agder og Vest-Agder ble slått sammen fra 1. januar 2016. Som følge av reduksjonen i antall fylkesmenn i Agder fra to til én foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 1,8 mill. kroner.

Som følge av at det skal opprettes en ny sentral sivil klareringsmyndighet, foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 378 000 kroner mot en tilsvarende økning på Justis- og beredskapsdepartementets budsjett.

Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med 6,3 mill. kroner som følge av gevinster ved overgangen til digital post til innbyggere og næringsliv, jf. omtale i del I Innledende del pkt. 5.5.

Samlet foreslås posten økt med 305,4 mill. kroner til 1 842,7 mill. kroner inkludert endringer som følge av premiebetaling til SPK, avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og lønns- og prisjustering.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for tidsbegrensede oppgaver for fylkesmannen som er finansiert av departement/direktorat/tilsyn og andre virksomheter. Dette gjelder blant annet handlingsplaner og prosjekter av ulik karakter. Midlene blir inntektsført på kap. 3525, post 01, og når midlene brukes, blir de utgiftsført på post 21 i tråd med Bestemmelser om økonomistyring i staten punkt 3.4.2 c).

For rapportering av disse midlene som finansieres av andre departement/direktorater/tilsyn, vises det til de respektive fagdepartementenes fagproposisjoner.

Det foreslås en bevilgning på 161,2 mill. kroner. Økningen på 3,6 mill. kroner skyldes netto endring som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 3525, post 01, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 3525 Fylkesmannsembetene

Post 01 Inntekter ved oppdrag

Posten omfatter inntekter fra andre som gir oppdrag eller prosjekter til fylkesmannen. Midlene gis fra departement/direktorat/tilsyn eller andre virksomheter, for eksempel fylkeskommunene.

Posten foreslås økt med 3,6 mill. kroner grunnet netto endring av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering.

Post 02 Ymse inntekter

Posten brukes til refusjoner av ordinære driftsutgifter på kap. 525, post 01 som kan gjelde andre embeter, andre statlige virksomheter eller andre virksomheter/organisasjoner. Inntektene varierer fra år til år.

Programkategori 13.30 Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning

Utgifter under programkategori 13.30 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.30 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for statens bygge- og eiendomspolitikk i sivil sektor. Departementet har ansvar for utforming og oppfølging av retningslinjer for håndtering av statens bygge- og eiendomssaker. Departementet koordinerer arbeidet med statlige byggeprosjekter når Statsbygg er byggherre, og har ansvar for en samlet budsjettmessig oppfølging av prosjektene. Departementet skal legge til rette for at Statsbygg kan forvalte eiendommer på en god måte. Departementet leder også arbeidet med gjenoppbygging og rehabilitering av regjeringskvartalet.

Programkategorien gjelder bevilgninger til forvaltningsbedriften Statsbygg.

Utviklingstrekk og utfordringer

Bygg- og eiendomssektoren har vesentlig innvirkning på klimautslipp og ressursbruk. Byggesektoren står for ca. en tredjedel av klimagassutslippene.

Lokalisering av statlige bygninger har stor innvirkning på lokal by- og områdeutvikling. Staten skal bidra til gode løsninger. Valg av beliggenhet og nærhet til kollektive transportløsninger har mye å si for ansattes og besøkendes reiser til og fra lokalene. Dette påvirker i stor grad byggeprosjektenes miljøbelastning i et livsløpsperspektiv.

Bygge- og anleggsbransjen har i lengre tid hatt en utfordring med useriøse aktører. I likhet med andre byggherrer må Statsbygg være bevisst på dette ved kjøp av varer og tjenester til eiendomsforvaltningen og byggeprosjektene. Se også omtale under programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg.

Fengselseiendommene ble innlemmet i statens husleieordning i 2009 med et stort vedlikeholdsetterslep. Til tross for styrket vedlikehold, kreves ytterligere innsats for å bedre tilstandsgraden på eiendommene.

Utvikling av ny teknologi og økt digitalisering vil bidra til energieffektivisering av både nybygg og eksisterende bygg. Økt bruk av digitale løsninger i næringen vil korte ned byggetiden, redusere byggekostnader og effektivisere arbeidet med forvaltning, drift og vedlikehold.

Sett under ett sluttføres statlige byggeprosjekter godt innenfor kostnadsrammene. Det er imidlertid også viktig å se på prosjektenes utvikling i planleggingsfasen før endelig kostnadsramme fastsettes.

Svekkelsen av den norske kronen kan isolert sett innebære økte kostnader i byggeprosjekter som har en relativt sett stor andel av innkjøpene eksponert mot svingninger i valutamarkedet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget dersom det blir behov for å justere kostnadsrammer som følge av dette.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Hovedmål 1 Gode statlige lokalanskaffelser

Hovedmålet gjelder både statlige byggeprosjekter og statlige virksomheters leie av lokaler i markedet.

Rapport

Byggeprosjekter i regi av Statsbygg er de siste fem årene ferdigstilt til en kostnad tilsvarende 96 pst. av styringsrammene for porteføljen som helhet. Av 20 prosjekter planlagt ferdigstilt i 2015 var det forsinkelse i ett prosjekt. Det gjaldt Urbygningen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Flere store byggeprosjekter var i 2015 under planlegging eller bygging, blant annet Livsvitenskapsbygget og Vikingtidsmuseet ved Universitetet i Oslo, Campus Ås ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen og nytt regjeringskvartal.

Statsbygg har i 2015 hatt flere prosjekter for brukere med høye miljøambisjoner. Eksempler på dette er nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen, som er et FutureBuilt-prosjekt, med mål om 50 pst. lavere klimagassutslipp i forhold til sammenliknbare kulturbygg. I tråd med departementets krav hadde byggeprosjektene ved ferdig forprosjekt et estimert energiforbruk som var 5 pst. lavere enn energikravene i teknisk forskrift.

For å fremme seriøsitet i byggenæringen har Statsbygg revidert sine kontraktsbestemmelser. Statsbygg stiller blant annet krav om bruk av lærlinger, andel faglærte arbeidere, medlemskap i et felles leverandørregister for hele kontraktkjeden (StartBank), sikkerhet, helse- og arbeidsmiljø og lønns- og arbeidsvilkår. For å fremme innovasjon i bransjen benyttes dialogkonferanser, slik at bransjen kan gi innspill til kontraktstrategi og løsninger i prosjektet før konkurransen lyses ut.

Statsbygg har i 2015 effektivisert byggeprosessene blant annet ved å ta i bruk Lean-metodikk (system for en veltrimmet produksjon) på utvalgte prosjekter. I 2015 er Lean benyttet blant annet ved Universitetet i Nordland og Kunst- og designhøgskolen i Bergen. For å bygge mer kostnadseffektivt innen fengselssektoren har Statsbygg i samarbeid med Kriminalomsorgsdirektoratet utviklet en modulløsning (Modul 2015) for fengselsbygg. To prosjekter er startet opp i 2016 etter denne modellen. For å forbedre byggeprosessene tar Statsbygg også i bruk digitale løsninger som blant annet 3D-teknologi (BIM-modeller) på byggeplasser.

Staten er en stor leietaker i eiendomsmarkedet og har samlet sett et vesentlig effektiviseringspotensial i sine leiekontrakter. I 2015 fikk Statsbygg 18 nye rådgivningsoppdrag der målet er å forhandle fram bedre vilkår for statlige virksomheters leie i markedet.

Statsbygg gjennomførte i 2015 fire konseptvalgutredninger. Det gjaldt Tullinløkka-området i Oslo, framtidig rettsbygning i Stavanger, framtidig rettsbygning i Bergen og lokalisering av marine FOU-virksomheter i Bergen.

Strategier og tiltak

Staten kan i sin eiendomsforvaltning og byggeaktivitet redusere klimagassutslippene på flere måter, blant annet gjennom valg av energiløsninger og tiltak for redusert energibruk, valg av arealeffektive løsninger, bruk av miljøvennlige materialer og en lokalisering som reduserer miljøbelastningen fra transport. Prosjektering av nye statlige bygg skal oppfylle nye minimumskrav for energi i teknisk forskrift fra 1. januar 2016.

Effektiv bruk av arealer gir reduserte byggekostnader, mindre forbruk av materialer og energi, lavere utslipp og en reduksjon i utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold. For statlige byggeprosjekter har departementet etablert en arealnorm på 23 kvm BTA per ansatt for kontorlokaler. Dette inkluderer den ansattes arbeidsplassareal i tillegg til andel av fellesområder, møterom, kantine m.m.

Statsbygg skal som eiendomsforvalter og byggherre for store nasjonale byggeprosjekter jobbe for økt digitalisering i bygg- og eiendomsnæringen. «Smarte bygg» legger til rette for effektiv arealutnyttelse og energiproduksjon. Digitalisering gir også store muligheter for bedre informasjon til brukere og andre berørte, samtidig som det gir mer effektive interne arbeidsprosesser. Bygningsinformasjonsmodellering (BIM) i byggeprosjekter er et viktig eksempel på digitalisering i bygg- og eiendomsnæringen som Statsbygg har gått i bresjen for.

Staten bruker betydelige midler på lokalanskaffelser og må bruke denne posisjonen til å hente ut gevinster, både samfunnsmessige og økonomiske. For å treffe gode beslutninger om lokalanskaffelser er det avgjørende med grundige behovsavklaringer og et godt beslutningsunderlag. Statsbygg har et ansvar for å gi gode råd til statlige virksomheter og tydeliggjøre alternativer i spørsmål om valg av lokaler. Lokalenes fleksibilitet, muligheten for tilpasning til organisatoriske endringer og nye behov, samt arealeffektivitet, skal alltid inngå i utredningene og vurderingene. Der det er mest fornuftig å leie i det private markedet skal Statsbyggs rådgivning bidra til at staten sikrer seg gode leieavtaler. Rådgivningen skal bidra til økonomiske besparelser for staten samlet sett.

Statsbygg er en stor innkjøpsorganisasjon. Et statlig byggeprosjekt består i all hovedsak av tjenester som kjøpes i det private markedet. Også innen forvaltning, drift og vedlikehold er graden av innkjøpte tjenester høy. Statsbygg skal gjennom sine anskaffelser stimulere til økt innovasjonskraft og leverandørutvikling i byggebransjen. Fastsetting av kravspesifikasjoner og tildelingskriterier, og tett dialog med rådgivere, entreprenører og leverandører, er avgjørende i arbeidet med å utvikle bransjen i ønsket retning.

Statlige byggeprosjekter gjennomføres i tråd med de økonomiske rammene Stortinget setter. Det er imidlertid også viktig å ha gode systemer og rutiner for kostnadskontroll i prosjekteringsfasen, i forkant av at bindende styrings- og kostnadsrammer for gjennomføringsfasen fastsettes. Departementet jobber med nye retningslinjer for tidlig fase, blant annet skal en avklaringsfase tidlig i prosjektforløpet gi bedre kontroll med kostnadsutviklingen i planleggingsfasen fram til den endelige kostnadsrammen fastsettes.

I anbudsprosessene skal staten stille krav som gir de seriøse aktørene gode konkurransevilkår og som gjør det vanskelig å få oppdrag for aktører som ikke følger lover og regler.

Hovedmål 2 En verdibevarende, bærekraftig og effektiv eiendomsforvaltning

Rapport

Departementets krav til forvaltningsareal per driftsansatt ble innfridd i 2015, både for fengselsporteføljen og de øvrige eiendommene. Driftskostnader per kvm i begge porteføljer var litt høyere enn departementets krav.

De eiendommene som over tid har inngått i statens husleieordning er i all hovedsak godt vedlikeholdt. Fengselseiendommene som ble overført til Statsbygg i 2009, har imidlertid et stort vedlikeholdsetterslep. I perioden 2009–2015 har Statsbygg gjennomført vedlikeholdstiltak for ca. 1 095 mill. kroner i fengslene. Dette fordeles med 525 mill. kroner på ordinært verdibevarende vedlikehold, 350 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold skaffet til veie gjennom interne omprioriteringer og bruk av reguleringsfondet i Statsbygg, samt 220 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold særskilt bevilget av Stortinget. Det økte vedlikeholdet har redusert risikoen for uønsket stengning av soningsplasser, men det er fortsatt store utfordringer som må løses. Tilstanden i denne porteføljen gjør det også krevende å holde driftskostnadene nede.

Det er et vedlikeholdsetterslep for flere av eiendommene som ikke inngår i den statlige husleieordningen, men som Statsbygg har forvaltningsansvar for, jf. kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen. I 2015 ble det derfor prioritert ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen, hovedsakelig på Bygdø kongsgård og Håkonshallen i Bergen.

Statsbygg har i 2015 digitalisert innsamling av energidata fra eiendommene. Dette vil bidra til høyere kvalitet på dataene, lettere og raskere tilgang på informasjon og en bedre styring av energiforbruket. I 2015 ble det målt et forbruk på 258 kWh/kvm i fengselseiendommene og 214 kWh/kvm i den øvrige eiendomsporteføljen. Dette betyr at ambisjonen på 200 kWh/kvm for ordinær portefølje ikke ble nådd, mens ambisjonen på 295 kWh/kvm ble nådd for fengselsporteføljen.

Statsbygg har i 2015 prioritert utfasing av kuldemedier R22 og systematisk kartlegging av radonforekomster på eiendommene. Statsbygg vil innen utgangen av 2016 ha faset ut oljefyr som grunnlast i bygg de forvalter. Dette er to år før målet i klimaforliket, jf. Innst. 390 S (2011–2012).

Statsbygg har gjennomgått og utbedret eksisterende bygningsmasse i henhold til plan for universell utforming (UU) innen 2025. I 2015 ble 66 bygninger på om lag 206 000 kvadratmeter utbedret. Det gjenstår å gjennomføre UU-tiltak på 462 bygninger (ca. 1 mill. kvm) for perioden 2016–2025.

Strategier og tiltak

Statsbygg prioriterer vedlikeholdstiltak i fengselseiendommene innenfor eksisterende økonomiske rammer. For at disse eiendommene skal nå en tilfredsstillende bygningsmessig standard, foreslår Regjeringen å videreføre satsingen på ekstraordinært vedlikehold i 2017.

Nye bygg ved Indre Østfold fengsel Eidsberg avdeling og ved Ullersmo fengsel skal erstatte plasser som nedlegges permanent, fordi de ikke er regningssvarende å rehabilitere, eller stenges midlertidig mens rehabilitering pågår. De nye fengselsbygningene oppføres ved bruk av prefabrikkerte moduler tilsvarende 96 plasser ved begge fengsler og ferdigstilles i løpet av 2017. For ytterligere å bedre situasjonen foreslår Regjeringen videreføring av prosjektering av nye Agder fengsel med to byggeprosjekter i henholdsvis Mandal og Froland. Det vises for øvrig til Innst. 305 S (2014–2015) om utviklingsplan for kapasitet i kriminalomsorgen.

I påvente av en avklaring om nybygg for Folkehelseinstituttet på Lindern i Oslo er det de senere årene utført minimalt med vedlikehold på eksisterende bygningsmasse. Regjeringens beslutning om ikke å fremme forslag om nybygg nå gjør det nødvendig å bedre tilstanden i dagens lokaler. Regjeringen vil derfor avsette 100 mill. kroner til økt vedlikehold, fordelt med 50 mill. kroner i 2017 og 2018. I 2017 fordeles midlene med 10 mill. kroner til Folkehelseinstituttet og 40 mill. kroner til Statsbygg.

Oversikt over statens eiendommer har siden 2006 vært presentert som trykt vedlegg til statsbudsjettet hvert fjerde år. Departementet arbeider med å etablere en database over statens eide og leide lokaler i statlig sivil sektor. Databasen vil inneholde mer informasjon enn det som fremkommer i det trykte vedlegget, blant annet leietid, areal, pris per kvm og energibruk. Databasen vil bli oppdatert årlig. Departementet foreslår å erstatte det trykte vedlegget til Prop. 1 S, Oversikt over statens eiendommer, med databasen. Databasen vil etter planen være operativ innen utgangen av 2018. Stortinget vil få tilgang til opplysningene.

Kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Bevilgningene på kapitlet gjelder byggeprosjekter utenfor den statlige husleieordningen. Statsbygg er byggherre for disse prosjektene, men det er oppdragsgiverne som har ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold etter at bygningene er ferdigstilt.

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

I 2015 ble bevilgningen i hovedsak benyttet til prosjektering av nytt bygg for livsvitenskap ved Universitetet i Oslo. I tillegg ble bevilgningen benyttet til prosjektering av Vikingtidsmuseet på Bygdøy ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

I 2017 videreføres prosjekteringen av nytt bygg for livsvitenskap og Vikingtidsmuseet på Bygdøy, begge ved Universitetet i Oslo. Forprosjekt for Veksthuset ved Universitetet i Oslo ferdigstilles i 2017. Videre foreslås det 5 mill. kroner til oppstart av prosjektering av Tromsø Museum ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet og 10 mill. kroner til oppstart av skisseprosjekt for Odontologisk fakultet ved Universitetet i Oslo. I tillegg er det avsatt midler for å bistå statlige virksomheter i utredninger om lokalbehov i tidligfase, før konkretisering av et eventuelt prosjekt.

Det foreslås en bevilgning på 89 mill. kroner i 2017.

Post 31 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres

I 2015 ble det ikke startet opp nye byggeprosjekter på budsjettkapitlet. Det foreslås ikke oppstart av nye byggeprosjekter på dette budsjettkapitlet i 2017.

Post 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres

Posten inneholder midler til videreføring av byggeprosjekter som Stortinget tidligere har vedtatt å starte opp. Bevilgningen skal sikre optimal fremdrift i prosjekter under oppføring.

I 2015 ble det brukt 1 195 mill. kroner på posten til å videreføre prosjekter som Stortinget tidligere har gitt startbevilgning til.

Rehabilitering av Universitetsmuseet i Bergen fase 1 ble ferdigstilt tidlig høsten 2015. Forventet sluttkostnad for fase 1 av rehabiliteringen er 294,6 mill. kroner, noe som er godt innenfor kostnadsrammen på 340,2 mill. kroner. Senter for husdyrforsøk, som er en del av totalprosjektet ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), ble ferdigstilt første halvår 2015 til en forventet sluttkostnad på 340,9 mill. kroner. Kostnadsrammen var på 388,6 mill. kroner. Rehabilitering av Urbygningen ved NMBU ble ferdigstilt første halvår 2016 til en forventet sluttkostnad på 434 mill. kroner. Kostnadsrammen ble økt fra 383,3 mill. kroner til 470 mill. kroner, jf. Prop. 119 S (2014–2015). Det var avsatt midler på posten til sluttoppgjør og reklamasjon for bygg som ble ferdigstilt i 2015 eller tidligere.

Følgende prosjekter på kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen er under bygging i 2017:

Statsbygg kan fordele midlene på posten mellom de ulike prosjektene, avhengig av framdrift og likviditetsbehov for det enkelte prosjekt i 2017.

Rehabilitering av Norges Idrettshøgskole i Oslo omfatter hovedsakelig gymsalbygget, sentralbygget og svømmehallen. Nytt fakultetsbygg for medisin og helsefag ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet omfatter i tillegg til nybygget, ombygging og sammenkobling av eksisterende bygningsmasse og bygging av parkeringshus. Prosjektet på Ås vil samle det nye NMBU og omfatter også nytt bygg for Senter for husdyrforsøk som ble ferdigstilt i 2015. Prosjektet ved Universitetet i Bergen gjelder fase 2 av rehabiliteringen ved Universitetsmuseet.

Bevilgningen foreslås økt med 752 mill. kroner til 2 505 mill. kroner.

Post 34 Etterbruk og salg av statens eiendom på Adamstuen (ny)

Som en følge av samlokalisering av virksomheter i nye bygg ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås skal lokalene som NMBU, Veterinærinstituttet og Mattilsynet i dag benytter på Adamstuen i Oslo fraflyttes. Dette skjer etter planen andre halvår 2019. Statsbygg er derfor gitt i oppdrag å planlegge for framtidig bruk av eiendommen, inkludert forberedelser til et eventuelt salg. Det foreslås fullmakt til å omdisponere mellom postene 30 og 34, jf. forslag til romertallsvedtak.

Det foreslås en bevilgning på 4,3 mill. kroner i 2017 til planlegging for framtidig bruk av eiendommen.

Post 36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres

Posten inneholder midler til kunstnerisk utsmykking i statlige bygg. Kostnader til kunstnerisk utsmykking tas ikke inn i grunnlaget for husleieberegningen. Bevilgningen gjelder også byggeprosjekter på kap. 2445 Statsbygg.

Bevilgningen for 2015 ble stilt til disposisjon for KORO, statens fagorgan for kunst i offentlige rom, som gjennomfører prosjektene.

Bevilgningen foreslås videreført på samme nivå med 19 mill. kroner til kunstprosjekter i bygg under oppføring.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten gjelder de tilfeller der Statsbygg gis i oppdrag å prosjektere og anskaffe brukerutstyr til byggeprosjektene. Det inkluderer også brukerutstyr til byggeprosjekter under kap. 2445 Statsbygg.

I 2015 ble det benyttet 90,2 mill. kroner til brukerutstyr til nybygget for Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo og NMBU på Ås, samt til prosjektering av brukerutstyr til nybygg for livsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

I 2017 foreslås bevilgningene til brukerutstyr i nybygg for Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo og NMBU på Ås videreført. Anslått behov er 35 mill. kroner til Nasjonalmuseet og 42 mill. kroner til NMBU. Kostnadsrammen for brukerutstyr til Nasjonalmuseet er 579,7 mill. kroner (per 1. juli 2017) og for NMBU 1 125,6 mill. kroner (per 1. juli 2017). Forventet ferdigstillelse for prosjektene er henholdsvis første og andre halvår 2019.

Det foreslås en bevilgning på 77 mill. kroner i 2017.

Kap. 531 Eiendommer til kongelige formål

H.M. Kongen har disposisjonsrett til Det kongelige slott, hovedhuset på Bygdø kongsgård med sidebygning og park, Oscarshall slott, Stiftsgården i Trondheim og Gamlehaugen i Bergen. Ved Stiftsgården og Gamlehaugen har staten ved Statsbygg ansvaret for bygninger, interiører og utendørsanlegg. Ved eiendommene i Oslo har Statsbygg ansvaret for ytre vedlikehold, tekniske installasjoner og større vedlikeholdsarbeider, mens Det kongelige hoff har ansvaret for innvendig vedlikehold og parkanlegg. Eiendommene representerer store kulturhistoriske verdier. Det kongelige hoff og Statsbygg har et nært samarbeid med Riksantikvaren om forvaltning av eiendommene.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke statens kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold av statlige eiendommer som H.M. Kongen har disposisjonsrett til. Vedlikeholdsarbeidene skjer i nært samarbeid med Det kongelige hoff.

I 2015 ble det brukt 25,1 mill. kroner på posten til forvaltning, drift og vedlikehold av eiendommene.

Det foreslås en bevilgning på 26,1 mill. kroner i 2017.

Post 30 Større rehabiliteringsprosjekter, kan overføres

Bevilgningen på posten benyttes til rehabilitering av statens kongelige eiendommer.

I 2015 ble det benyttet 1,1 mill. kroner til avsluttende arbeider og sluttoppgjør for rehabilitering av Slottsplassen.

Det foreslås ikke bevilgning på posten i 2017.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal dekke bygningsmessige arbeider av investeringsmessig karakter.

Bevilgningen i 2015 ble blant annet benyttet til innvendig restaurering, fast inventar og vinduer samt tiltak for universell utforming ved Gamlehaugen i Bergen. I tillegg har det pågått innvendig ombygging av Stallbygningen ved Det kongelige slott. Stallbygningen har et stort behov for rehabilitering. Den inneholder blant annet kontorer og lager. Utvendige og innvendige arbeider er kostnadsberegnet til 30 mill. kroner. Utbedringen gjennomføres over to år, der 10 mill. kroner ble bevilget i 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016) og Innst. 16 S (2015–2016). Det foreslås å benytte 20 mill. kroner i 2017 for å sluttføre arbeidene med Stallbygningen. Det foreslås også å videreføre en bevilgning på 12,3 mill. kroner til diverse tiltak av investeringsmessig karakter på statens kongelige eiendommer.

Det foreslås en bevilgning på 32,3 mill. kroner i 2017.

Kap. 3531 Eiendommer til kongelige formål

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder publikumsinntekter fra omvisninger på Gamlehaugen. Publikumsinntektene er anslått til 40 000 kroner i 2017.

Kap. 532 Utvikling av Fornebuområdet

Staten har som stor eiendomsbesitter på den tidligere hovedflyplassen på Fornebu i Bærum kommune deltatt i utviklingen av området til boligformål, næringsvirksomhet, offentlige formål og rekreasjon. Statens oppgaver er i all hovedsak gjennomført. Utbyggingen av infrastruktur og opparbeidelse av grøntområder på Fornebu skjer i samarbeid mellom staten og Oslo kommune som tidligere grunneiere. Kostnadene fordeles i tråd med en inngått avtale mellom partene. I perioden 2017–2020 vil det pågå kompletterende arbeider og opparbeidelse av grøntarealer.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke Statsbyggs driftsutgifter i etterbruksprosjektet på Fornebu. I 2015 ble det brukt vel 350 000 kroner til å dekke Statsbyggs administrative utgifter til arbeidet med utviklingen av Fornebuområdet.

Det foreslås en bevilgning på 99 000 kroner på posten i 2017.

Post 30 Investeringer, Fornebu, kan overføres

Bevilgningen skal dekke statens del av investeringer i infrastruktur og grøntområder på Fornebu og kostnader ved fradeling av tomter etter regulering.

I 2015 ble det i hovedsak jobbet med å ferdigstille reguleringsplan for Rolfsbukta, samt oppstart av kunstprosjekter i to rundkjøringer på Fornebu.

Det foreslås en bevilgning på 10,2 mill. kroner på posten i 2017.

Kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen

Budsjettkapitlet omfatter verdifulle kulturhistoriske eiendommer som forvaltes av Statsbygg, men som ikke inngår i den statlige husleieordningen. Samlet bygningsareal er om lag 31 000 kvm og inkluderer Håkonshallen og Rosenkrantztårnet på Bergenhus festning, Munkholmen, Austråttborgen, Grotten, Bjørgan Prestegård, Blaker Skanse, Villa Stenersen, Stavern Fort på Citadelløya, Sjømennenes minnehall, fjell- og ødestuer og bygningene på Bygdø kongsgård, med unntak av hovedhuset og Oscarshall som sorterer under kap. 531 Eiendommer til kongelige formål.

Statsbygg skal utøve et faglig godt vedlikehold av eiendommene i nært samarbeid med antikvariske myndigheter. Det er gjennomført en grundig analyse av rehabiliterings- og vedlikeholdsbehovet på eiendommene i et tiårsperspektiv fra 2012 til 2022. Det er konstatert betydelig vedlikeholdsetterslep på flere av bygningene. Ikke minst gjelder dette bygningsmassen på Bygdø kongsgård. For å redusere vedlikeholdsetterslepet er det fra og med 2015 avsatt midler til ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen, hovedsakelig på Bygdø kongsgård, jf. Prop. 1 S (2014–2015) og Innst. 16 S (2014–2015).

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av bygningsmassen.

I 2015 ble blant annet utomhusanlegget på Stavern Fort på Citadelløya, tiltak for universell utforming på Munkholmen, arbeider ved Austråttborgen og generelt vedlikehold på Bygdø kongsgård prioritert.

Det foreslås en bevilgning på 20,2 mill. kroner på posten i 2017.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 3533, post 02, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal dekke ekstraordinært vedlikehold på eiendommene.

Rehabilitering av kjøkkenet ved Håkonshallen i Bergen ble ferdigstilt 2. halvår 2015 til en sluttkostnad på 12,5 mill. kroner. Det ble arbeidet med reguleringsplan for etablering av nasjonalt minnested etter 22. juli ved Sørbråten i Hole kommune, samt skjermingstiltak mot naboene.

Det foreslås 20 mill. kroner til å videreføre ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen, hovedsakelig på Bygdø kongsgård. I tillegg foreslås 4,6 mill. kroner til nødvendig infrastruktur ved nasjonalt minnested etter 22. juli på Sørbråten i Hole kommune. Det er tatt ut søksmål mot staten fra naboene, som ikke ønsker at minnestedet etableres på Sørbråten. Dette kan påvirke fremdriften i prosjektet.

I rettsforlik mellom staten og grunneier av øya Killingen er staten forpliktet til å etablere en broforbindelse fra Bygdøy Sjøbad til Killingen. Kostnaden er beregnet til 17 mill. kroner over to år, fordelt med 2 mill. kroner i 2017 og 15 mill. kroner til etablering av bro i 2018. Tiltaket ble tatt inn i reguleringsplanen for Bygdø Kongsgård, og det ble bevilget midler for gjennomføring i statsbudsjettet for 2014. Reguleringsplanen ble deretter gjenstand for rettslig prøving, og bevilgningen ble trukket tilbake. Det foreligger nå en rettskraftig dom som opprettholder reguleringsplanen. Forslag til bevilgning legger til rette for at staten kan oppfylle sin del av rettsforliket.

Det foreslås en bevilgning på 26,6 mill. kroner i 2017.

Kap. 3533 Eiendommer utenfor husleieordningen

Post 02 Ymse inntekter

Bevilgningen gjelder i hovedsak inntekter fra parkering ved Bygdø kongsgård. Det foreslås en bevilgning på 3,1 mill. kroner i 2017.

Kap. 534 Erstatningslokaler for departementene

Etter angrepet på regjeringskvartalet 22. juli 2011 har staten ved Statsbygg leid inn erstatningslokaler i det private markedet til Justis- og beredskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Kunnskapsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet. Det er også leid inn lokaler til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS).

Post 01 Driftsutgifter

For 2017 foreslås det at husleiemidlene overføres til departementene og DSS, som er brukere av lokalene. Det legges opp til at brukerne inngår framleieavtale med Statsbygg, som står som leietaker i avtalene med de private utleierne. Brukerdepartementene og DSS betaler husleie til Statsbygg, som inntektsfører og utgiftsfører husleien over kap. 2445, post 24. På bakgrunn av dette foreslås det ingen bevilgning på posten i 2017.

Leieavtaler for erstatningslokalene ble inngått i 2011 for perioder fra 10 til 13 år og inneholder opsjoner om forlengelse. Til og med 2016 vil de berørte departementene og deler av virksomheten i DSS betale husleie for sine tidligere lokaler, mens utgiftene til erstatningslokalene dekkes på kap. 534. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 S (2013–2014) for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Posten dekker sikringstiltak i erstatningslokalene for departementene og DSS.

Det stilles sikkerhetskrav til alle departementsbygg i tråd med krav fastsatt i objektsikkerhetsforskriften. Innvendig sikringsarbeid i erstatningslokalene er i hovedsak ferdigstilt. Utvendige fasadesikringsarbeider ferdigstilles høsten 2016. Fasadesikringstiltak i lokalene i Akersgata 64–68 vurderes etter at Studentsamskipnaden i Oslo har flyttet ut og vil bli dekket av ubrukt bevilgning. Det foreslås ikke bevilgning på posten i 2017.

Kap. 2445 Statsbygg

Statsbygg er organisert som forvaltningsbedrift og forvalter 2,8 mill. kvm bygningsmasse, fordelt på 2 303 eiendommer. Virksomheten har 883 årsverk, fordelt på hovedkontoret i Oslo, fem regionkontorer og driftspersonale på eiendommene.

Kap. 2445 Statsbygg inneholder både drifts- og investeringsbudsjett. Post 24 Driftsresultat er driftsinntekter fratrukket driftskostnader, kapitalkostnader og avsetninger til investeringsformål og reguleringsfond. Investeringsbudsjettet, postene 30 til 49, inneholder bevilgninger til prosjektering og bygging, samt kjøp av eiendom.

Byggeprosjektene blir finansiert etter to ulike modeller, ordinære byggeprosjekter og kurantprosjekter. Ordinære byggeprosjekter fremmes enkeltvis for Stortinget, med forslag til kostnadsramme for hvert enkelt prosjekt og mulighet for hel eller delvis husleiekompensasjon for leietakeren. Kostnadsrammene for prosjektene blir beregnet med basis i gjennomført forprosjekt, og fastsatt på et nivå som innebærer at man med 85 pst. sannsynlighet skal klare å holde dem.

Kurantprosjektene er prosjekter der husleien må dekkes innenfor leietakerens eksisterende økonomiske ramme. Disse prosjektene blir behandlet etter forenklede prosedyrer i tråd med egen fullmakt fra Stortinget, jf. forslag til romertallsvedtak.

Statsbygg har ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold av alle byggeprosjekter under kap. 2445 Statsbygg etter at de er ferdigstilt.

Post 24 Driftsresultat

Statsbygg skal over driftsbudsjettet dekke alle utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av eiendommene, avskrivninger og renter, og i tillegg avsette midler til nye investeringer. I 2017 vil Statsbygg over eget driftsbudsjett dekke 1,03 mrd. kroner av de samlede investeringene på kap. 2445 på om lag 3,6 mrd. kroner, jf. post 24.5 Til investeringsformål.

Underpost 24.1 Driftsinntekter

Inntektene består i det alt vesentlige av husleie fra leietakerne. Husleiene dekker forvaltning, drift, verdibevarende vedlikehold av eiendommene, avskrivninger og avkastning på investert kapital. I tillegg inneholder posten netto inntekter fra salg av eiendom, fakturerte rådgivningstjenester og inntekter fra andre oppdrag.

Underpost 24.2 Driftsutgifter

Driftsutgiftene består i hovedsak av forvaltning, drift og vedlikehold av eiendomsmassen samt administrasjon og lønn.

Underpost 24.3 Avskrivninger

Alle eiendeler blir avskrevet lineært. Normal avskrivningstid for nybygg er 60 år. Tekniske anlegg og andre særskilte bygningskomponenter har kortere avskrivningstid. Avskrivningene føres som en driftsutgift i Statsbygg og motsvares av en tilsvarende inntekt på Finansdepartementets kap. 5491 Avskrivninger på statens kapital i statens forretningsdrift, post 30 Avskrivninger.

Underpost 24.4 Renter av statens kapital

Forslaget til bevilgning er i samsvar med retningslinjer for utregning av renter i statlige forvaltningsbedrifter. Rentene føres som en driftsutgift i Statsbygg og motsvares av en tilsvarende inntekt på Finansdepartementets kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift, post 80 Renter av statens faste kapital.

Underpost 24.5 Til investeringsformål

Posten gjelder avsetning til investeringsformål. Avsetningen føres til inntekt under statsbudsjettets kap. 5445 Statsbygg, post 39 Avsetning til investeringsformål og delfinansierer byggeprosjektene på kap. 2445 Statsbygg. Gevinst ved salg av eiendom som reinvesteres blir også ført på denne posten. Investeringene blir senere avskrevet, jf. omtale under underpost 24.3.

Underpost 24.6 Til reguleringsfondet

Reguleringsfondet brukes til å kompensere eventuelle avvik i driftsinntekter og driftsutgifter. Fondet skal også dekke utgifter ved skadetilfeller på eiendommene (2 300 eiendommer i inn- og utland). Med hjemmel i fullmakt, jf. forslag til romertallsvedtak som gir departementet anledning til å overskride årlige bevilgninger, kan departementet bruke midler fra fondet til å gjennomføre prosjekter på kap. 2445 Statsbygg, samt sikre tilførsel av likviditet for å holde optimal framdrift i byggeprosjekter under arbeid.

For at fondet skal virke etter hensikten, er det viktig å holde det på et tilstrekkelig nivå, anslått til minimum 300 mill. kroner. Reguleringsfondet var ved utgangen av 2015 på 164 mill. kroner og anslås i 2017 å være på 225 mill. kroner.

Rapport

Den statlige husleieordningen skal sikre et verdibevarende vedlikehold av eiendommene som Statsbygg forvalter. Statsbygg utarbeidet i 2015 en ny vedlikeholdsstrategi som skal ivareta de betydelige nasjonale verdiene som statens bygninger representerer. Målinger viser at Statsbyggs portefølje, med unntak av fengselsporteføljen, har en tilstandsgrad som ligger nær tilstandsgrad 1 (T1). Det betyr at eiendomsmassen er godt vedlikeholdt, og bare har normal slitasje som utbedres ved ordinært vedlikehold. Det vises til rapport under hovedmål 2 En verdibevarende, bærekraftig og effektiv eiendomsforvaltning.

Budsjettforslag

I 2016 ble det avsatt midler til særskilte sysselsettingstiltak. Tiltakene er ikke videreført i 2017, noe som isolert sett medfører at kravet til driftsresultat økes med 100 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å avsette 40 mill. kroner til ekstra vedlikehold ved Norsk Folkehelseinstitutt i 2017. Dette framkommer ved at post 24.2 Driftsutgifter øker med 40 mill. kroner og at kravet til driftsresultat reduseres tilsvarende.

Utgifter på 161,2 mill. kroner som Statsbygg har hatt til prosjektering av nybygg og rehabilitering av Folkehelseinstituttet ved Lindern i Oslo nedskrives som følge av at det ikke igangsettes som et byggeprosjekt. Nedskrivningen medfører tilsvarende redusert krav til driftsresultat.

I 2016 ble det innlemmet flere eiendommer på Svalbard i husleieordningen. Beløpet som ble overført fra kap. 0020, post 01 Driftsutgifter til kap. 2445, post 24 var 1,7 mill. kroner for lavt. Det foreslås å overføre 1,7 mill. kroner til kap. 2445, post 24 i 2017. Inkludert i driftsresultatet for 2017 er også en estimert gevinst ved salg av eiendommer på 75 mill. kroner.

Endringer i departementsstruktur og tilleggsavtaler som følge av ombygginger og tilpasninger har over år ført til at det i dag eksisterer om lag 90 leieavtaler mellom Statsbygg og departementene og Departementenes service- og sikkerhetsorganisasjon. I tillegg kommer leieavtaler Statsbygg har inngått med private utleiere for erstatningslokaler til departementene etter angrepet 22. juli 2011. Det legges opp til å forenkle og redusere antallet avtaler. For 2017 skal det etableres én leiekontrakt per departement. Leieavtalen skal tilsvare det arealet det enkelte departement disponerer 1. januar 2017. Beløpet som budsjetteres på det enkelte departement skal dekke denne leieforpliktelsen. Flere av dagens leieavtaler er basert på arealdisponeringen før 22. juli 2011. Det betales derfor også husleie for lokaler som i dag ikke benyttes til departementsformål. Omleggingen innebærer at dette opphører fra 2017. For leie av erstatningslokaler i markedet etableres det fremleieavtale mellom Statsbygg og det aktuelle departementet. Som en følge av dette overføres midler fra kap. 534 Erstatningslokaler for departementene til det enkelte departements driftsbudsjett. Omleggingen av departementenes leiekontrakter medfører isolert sett at kravet til driftsresultat på post 24 reduseres med 71,3 mill. kroner.

Samlet foreslås kravet til driftsresultat redusert med om lag 93 mill. kroner til 213,2 mill. kroner i 2017. Innenfor driftsresultatkravet videreføres avsetningen på 50 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold i fengselsporteføljen.

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter til prosjektering av ordinære byggeprosjekter fram til fullført forprosjekt.

I 2015 ble midlene brukt til prosjektering av nye lokaler for Brønnøysundregistrene, sikkerhetstiltak i regjeringskvartalet og regjeringens representasjonsanlegg (RRA), nytt og nedskalert forprosjekt for Saemien Sijte og prosjektering av nytt fakultet for helse- og sosialvitenskap ved NTNU. I tillegg ble det brukt midler til planarbeid for nytt regjeringskvartal.

Budsjettforslag

Det er besluttet at styringsunderlag og kostnadsestimat for forprosjekt for nytt regjeringskvartal skal underlegges ekstern kvalitetssikring. Det innebærer at departementet sikter mot å legge frem forslag til kostnadsramme for forprosjektet for Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2017. Vedtatt reguleringsplan skal foreligge tidlig i 2017. Plan- og designkonkurranse gjennomføres første halvår 2017. Det foreslås å sette av 68 mill. kroner til arbeidet med forprosjektet i 2017.

Det foreslås videre 5 mill. kroner til å ferdigstille forprosjekt for nytt fakultet for helse- og sosialvitenskap ved NTNU.

Det foreslås 45 mill. kroner til videre prosjektering av nye Agder fengsel med to byggeprosjekter i henholdsvis Mandal og Froland, jf. Innst. 400 S (2015–2016). Fengslene baseres på Modul 2015 som standard og suppleres med nødvendige tilleggsfunksjoner og infrastruktur.

Bevilgningen på posten skal også dekke andre prosjekteringsoppdrag, blant annet byggetrinn 6B ved Nord universitet, anslått til om lag 20 mill. kroner i 2017.

Samlet foreslås det en bevilgning på 138 mill. kroner i 2017.

Post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Posten inneholder midler til oppstart av nye byggeprosjekter innenfor husleieordningen.

I 2015 ble det bevilget midler til oppstart av utvidelse av kapasitet ved Politiets utlendingsinternat på Trandum.

Budsjettforslag

I 2016 ble det bevilget 60 mill. kroner til sikringstiltak i regjeringsbygningene R5, R6 og regjeringens representasjonsanlegg (RRA). Ved Stortingets behandling av Prop. 122 S (2015–2016) ble bevilgningen redusert med 32 mill. kroner til 28 mill. kroner.

Mulig bruk av R5 i nytt regjeringskvartal innebærer at sikringsprosjektet må gis en annen innretning. I R5 planlegges det nå i første omgang tiltak som er uavhengig av om bygningen skal benyttes til departementsformål i det fremtidige regjeringskvartalet. R6 skal ikke inngå i det nye regjeringskvartalet. Tiltak i R6 og R5 skal styrke sikkerheten i bygningene fram til nytt regjeringskvartal står ferdig. Det foreslås 20 mill. kroner til sikringsarbeider i R5 og R6. Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med forslag til kostnadsramme for denne delen av sikringsprosjektet i revidert nasjonalbudsjett for 2017.

For RRA organiseres arbeidene i to faser. I første fase legges det opp til å gjennomføre tiltak i representasjonsdelen. Regjeringen vil komme tilbake med forslag til tiltak i øvrige deler av anlegget og se dette i sammenheng med Oslo kommunes planer for regulering av trafikk i området. Det foreslås 40 mill. kroner til sikringstiltak i representasjonsdelen i RRA. Kostnadsrammen for representasjonsdelen i RRA foreslås satt til 172,3 mill. kroner (per 1. juli 2017).

Det foreslås en startbevilgning på 5 mill. kroner til bygging av nytt sikringsmagasin for Nasjonalbiblioteket i fjellet i Rana. Kostnadsrammen foreslås satt til 514,4 mill. kroner (per 1. juli 2017). Prosjektet forventes ferdigstilt andre halvår 2021.

Det foreslås en samlet startbevilgning på 50 mill. kroner til nye bygg for Arkivverket. Prosjektet omfatter både magasin for papirbaserte arkiv for Arkivverket tilknyttet Nasjonalbibliotekets anlegg i fjellet i Rana og nybygg for Norsk helsearkiv på Tynset.

Arkivmagasinet i fjellet i Rana har en kostnadsramme på 264,5 mill. kroner (per 1. juli 2017). Prosjektet gjennomføres samtidig med prosjektet for Nasjonalbiblioteket i Rana og med samme prosjektorganisasjon. Dette vil effektivisere prosjektgjennomføringen og redusere kostnadene.

Nybygget for Norsk helsearkiv er under forprosjektering. Det tas sikte på å legge frem forslag om endelig kostnadsramme for Stortinget i revidert nasjonalbudsjett 2017, med oppstart sommeren 2017. Det er i 2016 utredet et kostnadsestimat for nybygget på Tynset på inntil 230 mill. kroner (prisnivå mai 2016). Estimatet er lagt som en føring for forprosjektfasen. Bygget forventes ferdigstilt 24 mnd. etter igangsetting.

Det foreslås en bevilgning på 115 mill. kroner på posten i 2017.

Post 32 Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres

Bevilgningen omfatter midler til prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter på oppdrag fra departementene. Departementet har i eget rundskriv utarbeidet retningslinjer for gjennomføring av kurantprosjekter.

I 2015 ble det benyttet 180 mill. kroner til prosjektering av 40 kurantprosjekter og igangsetting av 24 kurantprosjekter.

Det foreslås en bevilgning på 145,2 mill. kroner på posten i 2017.

Post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Posten omfatter midler til videreføring av byggeprosjekter som Stortinget tidligere har vedtatt å starte opp. Midlene skal sikre optimal framdrift i de prosjektene som pågår.

I 2015 ble det brukt 1,5 mrd. kroner til videreføring av byggeprosjekter.

Budsjettforslag

Følgende prosjekter på kap. 2445 Statsbygg er under bygging i 2017:

Statsbygg kan fordele midlene på posten mellom de ulike prosjektene, avhengig av framdrift og likviditetsbehov for det enkelte prosjekt i 2017.

Målet med nybygg for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på Vestbanen i Oslo er å skape et vitalt, nasjonalt forsknings- og formidlingssenter for de visuelle kunstartene. Det vises også til Prop. 108 S (2012–2013) Nybygg for Nasjonalmuseet på Vestbanen og Innst. 337 S (2012–2013). Nybygg for samlokalisering av Kunst- og designhøgskolen i Bergen skal samle høgskolens virksomhet som i dag er spredt på flere ulike adresser. Kunst- og designhøgskolen blir del av Universitetet i Bergen fra 1. januar 2017. I tillegg pågår det arbeider med sikker teknisk infrastruktur i regjeringskvartalet.

Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2015–2016) ble det vedtatt en startbevilgning på til sammen 312,6 mill. kroner til nye fengselsbygg ved Ullersmo fengsel og Indre Østfold fengsel Eidsberg avdeling. For 2017 er det planlagt å bruke 136,5 mill. kroner til videreføring av disse prosjektene.

Samlet foreslås det en bevilgningsøkning på 278,8 mill. kroner til 2 356,3 mill. kroner i 2017.

Post 34 Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke estimert behov for midler til videreføring av kurante byggeprosjekter.

I 2015 ble det brukt 674 mill. kroner til videreføring av kurantprosjekter. 70 prosjekter var i bygge- og reklamasjonsfase. Av disse ble 18 prosjekter ferdigstilt i 2015. Fire prosjekter ble ferdigstilt med en forventet sluttkostnad over styringsrammen. I kurantprosjektene er det Statsbygg som må dekke eventuelle avvik fra avtalt styringsramme i prosjektene.

Budsjettforslag

De største prosjektene i 2017 er Framsenteret, nybygg NTNU på Gjøvik, nytt ambassadeanlegg i New Delhi samt tilleggsfunksjoner for nye fengselsbygg ved Ullersmo fengsel og Indre Østfold fengsel, avdeling Eidsberg.

Det foreslås en bevilgning på 599,5 mill. kroner i 2017.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utstyr på eiendommene Statsbygg forvalter, inkludert påkostninger, utskiftinger og installering av tekniske anlegg.

Bevilgningen for 2015 ble brukt til innkjøp som skal aktiveres og avskrives. Dette gjelder investeringer i IKT og større utstyr til Statsbyggs administrasjon og til drift av eiendommene. I tillegg ble det brukt midler til bygningsmessige utskiftninger og påkostninger på eiendommene. Videre ble midlene brukt til sikringstiltak i regjeringsbygningene og regjeringens representasjonsanlegg.

Budsjettforslag

I 2017 foreslås det å avsette 83,8 mill. kroner til innkjøp av utstyr og installering av tekniske anlegg på eiendommer som Statsbygg forvalter. I tillegg foreslås det 100 mill. kroner til bygningsmessige utskiftinger og påkostninger.

Det foreslås en bevilgning på 183,8 mill. kroner i 2017.

Post 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres

Bevilgningen skal dekke kjøp av eiendommer og tomter til bruk i aktuelle byggeprosjekter.

I 2015 ble det bevilget 72 mill. kroner og kjøpt eiendom for 182,5 mill. kroner. Merforbruket ble finansiert i tråd med fullmakter gitt av Stortinget. Det største kjøpet i 2015 var Kunnskapsparken i Ålesund. Videre ble det kjøpt to boliger for Universitetet i Stavanger og fire boliger i Longyearbyen. I tillegg ble det kjøpt tomt til ambassadeanlegg i Abuja og embetsbolig for ambassaden i Athen.

Det foreslås en bevilgning på 75,8 mill. kroner i 2017.

Kap. 5445 Statsbygg

Post 39 Avsetning til investeringsformål

På posten føres midler fra driftsregnskapet som avsettes til investeringsformål. Midlene blir ført til inntekt i statsregnskapet, jf. omtale under kap. 2445 Statsbygg, post 24 Driftsresultat, underpost 24.5 Til investeringsformål.

Kap. 5446 Salg av eiendom, Fornebu

Post 40 Salgsinntekter, Fornebu

På posten føres inntekter fra salg av gjenstående statlige arealer på Fornebu, se omtale under kap. 532 Utvikling av Fornebuområdet. Det foreslås budsjettert med uendrede salgsinntekter i 2017.

Programkategori 13.40 Forvaltningsutvikling og IKT-politikk

Utgifter under programkategori 13.40 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.40 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Forvaltningspolitikken handler om overordnede og sektorovergripende spørsmål som styring, organisering, medarbeiderutvikling og ledelse. Forvaltningspolitikken fastsetter felles rammer for hvordan forvaltningen bør arbeide og være organisert. Hver enkelt sektor, departement og underliggende virksomhet har et selvstendig ansvar for å organisere seg og arbeide slik at de politiske målene blir nådd.

Grunnleggende forvaltningsverdier som likebehandling, rettssikkerhet, nøytralitet, faglig uavhengighet og effektivitet, men også verdier som brukerorientering, åpenhet og involvering, ligger til grunn for forvaltningspolitikken. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har koordineringsansvaret for forvaltningspolitikken.

Departementet har ansvaret for koordinering av regjeringens IKT-politikk. Ansvaret innebærer å identifisere sektorovergripende utfordringer, og å initiere, koordinere og følge opp tverrgående tiltak. IKT-politikken griper på tvers av alle samfunnssektorer, og er en viktig forutsetning for forenkling og effektivisering i offentlig sektor. IKT-politikken bidrar også til å fremme innovasjon og verdiskaping i næringslivet, og sikre en bærekraftig og inkluderende samfunnsutvikling. Departementet har også et særskilt ansvar for å arbeide for en styrket og mer helhetlig tilnærming til informasjonssikkerheten i statsforvaltningen.

Arbeidet med digitalisering av offentlig sektor er både en del av forvaltningspolitikken og en del av den generelle IKT-politikken. Dette er nærmere omtalt i Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet (Digital agenda for Norge), som ble lagt frem i april 2016.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er fagorgan for ledelse, organisering, offentlige anskaffelser og digitalisering av offentlig sektor. Helheten av virkemidler og kompetanse innenfor organisering, ledelse, kompetanseutvikling, digitalisering og anskaffelser skal ligge til grunn for Difis arbeid.

Etter evaluering og gjennomgang av Difi, er det besluttet å videreføre og videreutvikle Difis rolle og funksjoner innenfor eksisterende organisatorisk ramme. I dette ligger det en klar ambisjon om at Difi skal være pådriver og premissgiver både i arbeidet med å realisere fastsatte mål og for utvikling av ny politikk på direktoratets fagområder. Departementet har blant annet en klar forventning om at Difi er en pådriver for samordning og digitalisering av offentlig sektor.

Difi har i 2016 fått ytterligere virkemidler, som medfinansieringsordning for lønnsomme IKT-prosjekter og sekretariatet for Digitaliseringsrådet. Difi har også en sentral rolle i oppfølgingen av ny arbeidsgiverstrategi for staten fra våren 2016, dels med å utvikle en støtte- og rådgivningsfunksjon overfor virksomhetene, særlig knyttet til omstilling, og dels som sekretariat for «fellesskapet av arbeidsgivere i staten».

Difi har ansvar for å bygge opp og formidle kunnskap om status og trender på direktoratets fagområder, nasjonalt og internasjonalt.

Nærings- og fiskeridepartementet har det overordnede faglige ansvaret for offentlige anskaffelser. Difi har ansvar for å legge til rette for at offentlige virksomheter har god kompetanse og organiserer sine anskaffelser på en formålstjenlig og effektiv måte. For nærmere omtale av anskaffelsesområdet vises det til Prop. 1 S (2016–2017) for Nærings- og fiskeridepartementet.

Statens innkjøpssenter ble etablert i Difi 1. januar 2016, og har ansvaret for å inngå og forvalte felles avtaler på vegne av statlige virksomheter. Formålet er økt behovsdekning, økt konkurranse og bedre utnyttelse av fellesskapets ressurser.

Direktoratet er fagorgan for forebyggende IKT-sikkerhet i statsforvaltningen. Direktoratet har også ansvar for tilsyn med offentlige og private virksomheter etter forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger.

Difi forvalter de nasjonale felleskomponentene Digital postkasse til innbyggerne, ID-porten og Kontakt- og reservasjonsregisteret, samt flere andre fellesløsninger. Difi har også ansvaret for viktige samordningsfunksjoner, som ledelse av Styring og koordinering av tjenester i e-forvaltning (Skate), Standardiseringsrådet og Nettverk for informasjonssikkerhet (NIFS).

Utviklingstrekk og utfordringer

Offentlig forvaltning ivaretar viktige verdier som demokrati og rettssikkerhet, faglig integritet, åpenhet og effektivitet. Norge har en velfungerende offentlig forvaltning, noe som blant annet fremkommer i internasjonale sammenligninger. En undersøkelse av offentlig sektor i 36 land gjennomført av The Netherlands Institute forSocial Research viser at Norge er blant de beste landene når det for eksempel gjelder effektivitet og digitalisering2. Sammen med Danmark, Finland, New Zealand, Sveits og Sverige kommer Norge best ut på indeksen «offentlig administrasjon» totalt sett. Norsk offentlig forvaltning skårer høyt i internasjonale sammenlikninger av tillit.

Samtidig er det slik at Norge har en stor offentlig sektor sammenlignet med andre land. Tall fra OECD viser at Norge er blant landene som har den høyeste andelen offentlig ansatte av sysselsatte totalt. Sammen med Danmark har Norge en andel offentlig ansatte på over 30 pst. av totalt antall sysselsatte (Government at a Glance, 2015).

De siste ti årene har veksten i antall årsverk i staten som helhet vært på 21 pst. eller om lag 1,9 pst. per år. Til sammenligning har årsverkene for Fastlands-Norge vokst med 23 pst. i perioden 2004 til 2014 og for kommunene i underkant av 26 pst. (SSB, Nasjonalregnskapet). Veksten i denne tiårsperioden skjer i alle sektorer og er om lag på samme nivå.

Det meste av årsverksveksten i staten i 2014 og 2015 har kommet på prioriterte områder for Regjeringen, blant annet i universitets- og høyskolesektoren, politiet og innen samferdsel.

Selv om offentlig forvaltning gjennomgående fungerer godt og har høy tillit hos innbyggerne, er det også utfordringer. Færre enn tidligere mener tjenestene er tilpasset brukernes behov og at brukerne blir tatt med på råd når tjenester skal utvikles. Mange opplever plunder og heft i møtet med det offentlige. Offentlig forvaltning må bruke ressursene mer effektivt og oppnå bedre resultater, noe som understøttes av Produktivitetskommisjonens rapporter. Det vil også kreve hardere prioriteringer.

Teknologiutviklingen åpner for nye måter å organisere forvaltningen på, forbedrede eksisterende tjenestetilbud og helt nye typer offentlige tjenester. Dette forutsetter omstillingsevne, og nært samarbeid med privat næringsliv.

Situasjonen i norsk økonomi har forsterket behovet for omstilling og bærekraftig utvikling i arbeidslivet med nye, lønnsomme arbeidsplasser. IKT er en avgjørende faktor for økt produktivitet i samfunnet. Ifølge en utredning fra Menon3 sto IKT for 30 pst. økning i produktivitet i årene 1995–2005 og 50 pst. i årene 2006–2015. IKT-politikken skal legge til rette for at den videre produktivitetsøkningen kan realiseres gjennom omstilling og effektivisering i næringslivet og i offentlig forvaltning.

Norge har lykkes på mange områder i arbeidet med å digitalisere offentlige tjenester. Statlige virksomheter og kommuner tilbyr stadig flere digitale tjenester, og bruken av tjenestene øker betydelig. Etablerte fellesløsninger som ID-porten og Altinn brukes i stort omfang, både når det gjelder antall transaksjoner, antall tjenesteeiere som benytter løsningene og antall tjenester som tilbys gjennom disse løsningene.

Mange offentlige digitaliseringsprosjekter er krevende, har høyt ambisjonsnivå og stor kompleksitet. Dette gir høy risiko. Flere undersøkelser har vist at offentlig sektor ikke har tilstrekkelig oppmerksomhet på å realisere gevinstene av sine IKT-prosjekter. Det er behov for å profesjonalisere planlegging og gjennomføring av slike prosjekter, slik at kompleksitet og risiko reduseres og man får realisert de planlagte gevinstene. Gode og profesjonelle IKT-anskaffelser er en viktig forutsetning for å lykkes med digitaliseringsprosjekter.

Brukerne skal ha høy tillit til forvaltningens digitale tjenester. Et stadig skiftende trusselbilde gjør det også nødvendig å følge nøye med på IKT-sikkerheten i offentlig sektor.

Ifølge EUs Digital Economy and Society Index (DESI) 2016 er Norge i gruppen «running ahead» og dermed i tetsjiktet med hensyn til digitalt utviklingsnivå sammen med blant andre Nederland, Estland og Tyskland. Dette er land som scorer over gjennomsnittet i EU totalt sett, og som har utviklet seg raskere enn gjennomsnittet siste år. Sammenlignet med de 28 EU-landene ligger Norge som nummer to på rankingen etter Danmark.

Ifølge EUs Digital Agenda Scoreboard var 88,7 pst. av innbyggerne mellom 16 og 74 år i Norge hyppige brukere av internett i 2015. Gjennomsnittet for EU var 67 pst. 81 pst. av innbyggerne i Norge har hatt digital kontakt med offentlige myndigheter de siste tolv månedene. Tilsvarende tall for EU var 46 pst.

Undersøkelsen Kvalitet på Nett 2016 viser en stor, og økende, avstand i brukerorientering mellom kommunale og statlige nettjenester. Mens undersøkelsen gir kommunale tjenester en totalskår på 53 pst., noe som er en nedgang fra 58 pst. i 2014, har statlige tjenester bedret seg fra 66 pst. i 2014 til 69 pst. i 2016.

Digital kompetanse og deltakelse i hele befolkningen gjennom livsløpet er en sentral forutsetning for å hente ut gevinstene av digitalisering i offentlig og privat sektor. Norge har gode forutsetninger for å lykkes med dette. Tilgang på IKT-kompetanse i arbeidslivet og det å forebygge digitale skiller, særlig i det eldre segmentet av befolkningen og i innvandrermiljøer vil være viktige tiltaksområder.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Hovedmål 1 Forvaltningen i Norge er effektiv, åpen og har høy tillit i befolkningen

Forvaltningen skal ha høy tillit i befolkningen, og tilby gode og effektive offentlige tjenester. Enklere regler, mindre byråkrati og brukervennlige digitale tjenester vil skape større frihet i hverdagen, og et bedre møte mellom offentlig sektor og innbyggerne. Arbeidet skal forankres i sentrale forvaltningsverdier. Arbeidet med å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor, herunder jakten på tidstyver i staten, og digitalisering og IKT for produktivitet og bedre tjenester, er også omtalt i del I innledende del pkt. 2.4 En enklere hverdag for folk flest.

Rapport

Regjeringens program for bedre styring og ledelse i staten (2014 til 2017) har iverksatt flere tiltak innenfor fem områder. Disse er bedre ledelse, bedre styring, bedre samordning, strategisk bruk av IKT og bedre beslutningsgrunnlag. Tiltakene skal hver for seg og i sum bidra til bedre resultatorientering og gjennomføringskraft i statsforvaltningen. Hovedmålgruppen for programmet er toppledere i departementene og underliggende statlige virksomheter, jf. nærmere omtale under programkategori 13.00 Administrasjon og fellestjenester mv.

Det er iverksatt flere tiltak for å bedre styringen av statlige virksomheter. Departementene og virksomhetene har fått hjelp til å utvikle styringen, både gjennom rådgivning og kompetansetiltak.

Difi har vært en viktig bidragsyter til program for bedre styring og ledelse i staten. Samtidig har det vært en økende etterspørsel etter forvaltningsanalyser fra departementene. Difi prioriterer områder som faller innenfor tiltaksområdene i program for bedre styring og ledelse, og som vil kunne bidra til å oppfylle programmets mål om høyere resultatorientering og gjennomføringskraft. Difi har i 2015 bidratt i mange av de sentrale reformprosessene i forvaltningen. Direktoratet er trukket inn i arbeidet med kommunereform, transportreform og helsereform. Høsten 2015 startet Difi også opp en følgeevaluering av politireformen som vil pågå frem til 2020.

Arbeidet med å fjerne tidstyver i offentlig forvaltning er en prioritert oppgave. Difi er prosjektleder for tidstyvprosjektet i staten. Difi forvalter databasen som alle statlige virksomheter bruker for å melde inn tidstyver de selv ikke kan gjøre noe med, analyserer de innmeldte tidstyvene, ser disse i sammenheng og gir råd til statlige virksomheter.

Tidstyvarbeidet er under evaluering. En foreløpig evalueringsrapport viser at virksomheter har fått til resultater av betydning, men at arbeidet ikke er godt nok forankret i departementene. I enkelte virksomheter bør tidstyvarbeidet ses mer i sammenheng med annet forenklingsarbeid.

I 2015 ble kommunene invitert med i tidstyvarbeidet. Difi utarbeider i samråd med KS en nettbasert verktøykasse i kommunal tidstyvjakt som etter planen publiseres høsten 2016. Dessuten samarbeider Kommunal- og moderniseringsdepartementet og KS om hvordan man kan fjerne tidstyver, forårsaket av staten, som kommunene ikke selv kan gjøre noe med.

For at statlige ledere skal ta ansvar og utnytte sitt handlingsrom har departementet tydeliggjort krav som stilles til statlige ledere. Difi utviklet i 2015 et kompetansetiltak for økt strategisk IKT-kompetanse for toppledere i departementene og ledere i underliggende virksomheter. Regjeringen har som mål at alle departementene skal ha gjennomført dette kompetansetiltaket innen våren 2017. Gjennom opplæring i metoder for prosjektgjennomføring og i strategisk IKT for ledere, bidrar Difi til bedre gjennomføring av digitaliseringsprosjekter.

Det er etablert en medfinansieringsordning for lønnsomme IKT-prosjekter med en tilsagnsramme på 105 mill. kroner i 2016. Virksomhetene har mulighet til å søke om støtte til inntil 50 pst. av prosjektkostnadene. For å få støtte må søkerne levere samfunnsøkonomisk analyse og gevinstrealiseringsplan. Økonomisk støtte skal sammen med kravet om samfunnsøkonomisk nytte og gevinstrealisering bidra til økt gjennomføring av lønnsomme digitaliseringsprosjekter, jf. omtale under kap. 540, post 25.

For å hjelpe statlige virksomheter i å lykkes med digitaliseringsprosjekter har departementet etablert Digitaliseringsrådet fra 1. januar 2016. Rådet skal blant annet bidra til bedre styring og gjennomføring av IKT-prosjekter ved å etablere et rammeverk for systematisk læring og dokumentasjon på tvers i staten. Rådet består av erfarne prosjektledere fra privat og offentlig sektor, statlige IKT-direktører og virksomhetsledere. Difi er sekretariat for Digitaliseringsrådet. Det er frivillig for statlige virksomheter å bruke rådet. I løpet av perioden januar til august 2016 behandlet Digitaliseringsrådet 12 saker. Digitaliseringsrådet har blant annet behandlet prosjekter i Husbanken, Sjøfartsdirektoratet, Brønnøysundregistrene og Arkivverket.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Finansdepartementet har revidert utredningsinstruksen med tilhørende veileder. Formålet er å skaffe forvaltningen et best mulig beslutningsgrunnlag for statlige tiltak. Instruksen er blitt enklere å forstå og praktisere. Ansvaret for å forvalte utredningsinstruksen er fra og med 1. mars 2016 overført fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Finansdepartementet.

Statens innkjøpssenter ble etablert i Difi i 2016. Senteret skal effektivisere og forenkle offentlige anskaffelser gjennom å inngå samordnede innkjøpsavtaler for hele statsforvaltningen. Avtaler vil bli inngått på stadig nye områder i et samarbeid mellom Statens innkjøpssenter og brukerrepresentanter for de statlige virksomhetene.

Regjeringen er opptatt av å utvikle en forvaltning som er rettet mot brukernes behov. Dette gir bedre og mer effektive løsninger, både for brukerne selv og for forvaltningen. Innbyggerundersøkelsen viser at forvaltningen har en lang vei å gå. Det er fortsatt vanligere å ta utgangspunkt i virksomhetens behov, og ikke brukernes. Tjenestedesign er en metodikk som har vist seg å være et nyttig verktøy i den forbindelse. For å øke statlige virksomheters innovasjonsevne er det initiert en toårig prøveordning i Difi med vekt på å prøve ut tjenestedesign som metode i statlige virksomheter. Innenfor Difis budsjettramme er det i 2016 satt av fem mill. kroner til ordningen. Ordningen skal bidra til økt kompetanse og erfaring med bruk av designmetodikk, for å effektivisere og brukerrette offentlige prosesser og tjenester.

For å kunne gi enklere tilgang til innsyn i offentlige dokumenter iverksatte Difi i 2015 et arbeid med å utvikle en ny og sikrere publiseringsløsning for Offentlig elektronisk postjournal (OEP).

Kunnskapsgrunnlaget om statlig sektor skal styrkes. Difi har derfor i 2016 lansert en nettjeneste med nøkkeltall og statistikk om tilstanden og utviklingen på digitalisering, innkjøp, ansatte og organisering i staten.

Felles IKT-løsninger for å dekke like behov er et viktig effektiviseringstiltak. Stat, kommune og ulike sektorer bør benytte fellesløsninger for å lage brukervennlige og sammenhengende digitale tjenester i hele offentlig sektor. De mest sentrale fellesløsningene omtales som nasjonale felleskomponenter. Disse er Folkeregisteret, Enhetsregisteret, Matrikkelen, Altinn, ID-porten, Digital postkasse til innbyggere og Kontakt- og reservasjonsregisteret. Det er utarbeidet strategiske prinsipper som gir retning i bruk og forvaltning av felleskomponentene. Prinsippene må følges av den enkelte virksomhet som forvalter en eller flere felleskomponenter.

Per september 2016 har 1 054 000 innbyggere valgt en digital postkasse. Digital postkasse er en fellesløsning hele offentlig sektor kan benytte for å sende digitale brev med beskyttelsesverdig innhold til innbyggere. Fristen for statlige forvaltningsorganer for å tilby digital postkasse til innbyggere var første kvartal 2016. Per 1. september 2016 har 68 statlige virksomheter og 165 kommuner koblet seg på løsningen.

ID-porten, som er en felles innloggingsløsning til offentlige tjenester på internett, hadde over 67 mill. transaksjoner i 2015. Dette er en økning på 14,5 mill. fra 2014. ID-porten hadde per september 2016 over 63 mill. transaksjoner. Ved utgangen av 2015 var 827 tjenester tilgjengelig via ID-porten, en økning på 256 fra 2014. Per september 2016 var antall tjenester tilgjengelige økt til 1 032. I løpet av 2015 har Difi etablert innlogging med mobil eID og en tidsstemplingstjeneste i ID-porten.

Fra 1. januar 2016 er forvaltningen pålagt å bruke informasjon fra Kontakt- og reservasjonsregisteret ved varsling om enkeltvedtak og andre viktige henvendelser som sendes digitalt til innbyggere. Per september 2016 er det i underkant av 4 mill. innbyggere registrert i registeret, og kun 111 860 personer som har reservert seg. 267 virksomheter i offentlig sektor har tatt registret i bruk.

Difi har i 2016 etablert en felles tjeneste for elektronisk signering. Signeringstjenesten er en frittstående tjeneste som er tilgjengelig for offentlige virksomheter. Signeringstjenesten kan hjelpe offentlige virksomheter med å tilby brukervennlig, sikker, praktisk og effektiv håndtering av dokumenter som krever signatur fra innbyggere.

Antall offentlige virksomheter med abonnement på Ehandelsplattformen økte med 23,6 pst. i løpet av 2015. Omsetningen økte fra 10,6 til 12,6 mrd. kroner. Antall ordre økte med 20 pst., og kom både som resultat av nye brukere og økt bruk av eksisterende kunder. Tallene for utvikling i bruk av elektronisk faktura er også gode. Antall mottakere av faktura i elektronisk handelsformat (EHF) økte med omkring 42,5 pst. i 2015, til mer enn 45 500 mottakere. Økningen i antall transaksjoner var på 113,6 pst., til nærmere 21,2 millioner.

Nye lover og regler bør utformes slik at de understøtter og legger til rette for digitale tjenester, digitalt førstevalg, informasjonsutveksling og gjenbruk av opplysninger. Kommunal- og moderniseringsdepartementet ba i 2015 departementene følge opp tiltakene i rapporten Kartlegging av hindringer i regelverk for digital kommunikasjon.

Difi arbeider med en oversikt over pågående og planlagte digitaliseringsinitiativ i statlig sektor som påvirker kommunesektoren. Oversikten vil gi bedre muligheter for å identifisere behov for å etablere fellesløsninger i offentlig sektor. Sammen med KS skal Difi også avklare om det er ressurskonflikter eller andre utfordringer mellom ulike initiativ.

For å styrke informasjonssikkerheten i statsforvaltningen lanserte departementet Handlingsplan for informasjonssikkerhet i statsforvaltningen 2015–2017 i september 2015. Difi har ansvaret for å legge til rette for at planens tiltak blir gjennomført og å bidra med kompetanseheving i virksomhetene. Som ledd i dette har direktoratet utarbeidet en praktisk veileder i hvordan virksomheter kan etablere og vedlikeholde systematisk internkontroll på informasjonssikkerhetsområdet.

Difis veiledning og maler er et viktig virkemiddel for å styrke forvaltningens faglige kompetanse om anskaffelser. Difis hovedkanal ut mot innkjøperne er anskaffelser.no. Portalen hadde i 2015 om lag 170 000 unike besøkende. I 2015 prioriterte Difi blant annet å revidere Statens Standardavtaler, utvikle verktøy for valg av entreprisemodeller for bygg- og anleggsanskaffelser, samt veiledning i kjøp av konsulenttjenester. Det er også igangsatt arbeid med å oppdatere veiledningen om miljø, samfunnsansvar og innovasjon. Arbeidet ferdigstilles i 2016.

Difis arbeid med leverandørutvikling og innovasjon er et prioritert område. Difi har bidratt til Leverandørutviklingsprogrammet med metodeutvikling og spredningstiltak. Det er arbeidet med å utvikle kompetansen hos ledere innenfor styring, ledelse og organisering av anskaffelser.

Strategier og tiltak

I 2017 blir arbeidet med å effektivisere forvaltningen forsterket på mange områder. Difi kommer til å ha en sentral rolle i dette arbeidet. Difi skal blant annet lage et helhetlig målbilde for digitalisering av offentlig sektor.

Arbeidet med å fjerne tidstyver fortsetter i 2017. Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeider for å få tidstyvarbeidet bedre forankret i de ansvarlige departementene og i virksomhetene. Tidstyvarbeidet skal kobles tydeligere til andre forvaltningspolitiske initiativer, som for eksempel program for bedre styring og ledelse i staten, klarspråk mv. De sistnevnte tiltak fortsetter også i 2017.

Det er behov for en samordnet tilnærming til innovasjon i offentlig sektor. Difis toårige prøveordning med vekt på å prøve ut tjenestedesign som metode i statlige virksomheter vil videreføres i 2017. Departementet er i ferd med å lansere en kokebok for hvordan offentlig sektor kan samarbeide bedre med sosiale entreprenører. Dette arbeidet kan bidra til økt innovasjon i offentlig sektor.

Norges tredje handlingsplan i Open Government Partnership (OGP) ble fastsatt i 2016 og varer ut 2017. OGP-rådet – hvor det sivile samfunnet er representert – fortsetter sitt arbeid, blant annet med å iverksette handlingsplanen.

Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal revidere forvaltningsloven, og blant annet vurdere innretning av uavhengige statlige forvaltningsorganer. En oppdatert forvaltningslov vil legge bedre til rette for en god og effektiv saksbehandling tilpasset vår tids forvaltningsoppgaver. Utvalget skal avgi sin innstilling innen 1. november 2018.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Finansdepartementet har startet opp et arbeid med å utrede en løsning for benchmarking av administrative kostnader i statlige virksomheter.

Sammen med Finansdepartementet vil Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2017 vurdere flere tiltak for å få mer systematisk arbeid med og større oppmerksomhet på gevinstrealisering knyttet til offentlige digitaliseringsprosjekter. Det vil blant annet bli vurdert hvordan kompetansetilbudet for statlige virksomheter knyttet til fagområdet gevinstrealisering kan styrkes.

For medfinansieringsordningen for lønnsomme IKT-prosjekter foreslås det en tilsagnsramme på 112,5 mill. kroner i 2017.

Overgangen til digital post fra det offentlige til innbyggerne og næringslivet vil gi store besparelser, blant annet reduserte portokostnader. Regjeringen foreslår i 2017 å realisere deler av disse gevinstene gjennom reduserte budsjetter på 196,3 mill. kroner for statlige virksomheter.

Difi jobber samtidig med å videreutvikle løsningen for digital postkasse, blant annet ved å utrede behovet offentlige virksomheter har for toveiskommunikasjon i digital postkasse til innbyggere.

Elektronisk ID (eID) er en grunnleggende forutsetning for bruk av avanserte digitale tjenester. Dagens strategi for bruk av eID i offentlig sektor blir fortløpende vurdert i lys av utviklingen som finner sted. Hovedføringen er fortsatt at eID-løsninger i markedet bør brukes der markedet kan tilby gode løsninger og der det for øvrig er hensiktsmessig.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet samarbeider med Nærings- og fiskeridepartementet om implementering av EU-forordningen om eID og tillitstjenester (eIDAS-forordningen). Utkast til lov som vil erstatte e-signaturloven og også omhandle eID, har nylig vært på høring. Det foreslås i høringsutkastet blant annet å innføre en gjensidig anerkjennelsesplikt innenfor EØS av eIDer som ligger på samme sikkerhetsnivå.

Utstedelse av nye pass og ID-kort med eID til norske borgere skal etter planen starte våren 2018. eID-en i det nasjonale ID-kortet skal kunne benyttes som et supplement til markedsløsningene for pålogging til offentlige digitale tjenester via ID-porten.

I Digital agenda for Norge fremgår det at staten skal ta ansvar for mer samordnet digitalisering og IKT-utvikling på tvers av statlig og kommunal sektor. Regjeringen vil arbeide med å operasjonalisere en slik samordning. Meldingen varsler også at statlige virksomheter skal ta et større ansvar for at det utvikles digitale løsninger som også kommunesektoren kan benytte. Avklaring av mulige ordninger for finansiering av utviklingsprosjekter på tvers av statlig og kommunal sektor er et viktig arbeidsområde fremover.

Et høyt prioritert område i meldingen er digitalt førstevalg. Dette innebærer at forvaltningen så langt som mulig er tilgjengelig på nett, og at nettbaserte tjenester er hovedregel for forvaltningens kommunikasjon med brukerne. I 2017 skal arbeidet med digitalt førstevalg tas et steg videre ved at det kartlegges og legges planer for hvordan digitalt førstevalg best kan fullføres innenfor hver sektor og på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Det skal også arbeides videre med å følge opp kartleggingen av juridiske hindringer for elektronisk kommunikasjon og digitalt førstevalg.

Departementet vil, med sin rolle som felleskomponenteier, initiere et samarbeid med øvrige eierdepartementer for å sikre en samordnet styring og utvikling av felleskomponentene.

Det vil arbeides videre med en helhetlig politikk for informasjonsforvaltning som del av et langsiktig mål om at informasjon til forvaltningen kun skal leveres én gang. Helhetlig informasjonsforvaltning innebærer at den enkelte virksomhet må ha god oversikt og orden over egen informasjon, og at virksomhetene mer effektivt kan utveksle og gjenbruke informasjon på tvers. Difi er i gang med etablering av et felles rammeverk for informasjonsforvaltning. Arbeidet med gjenbruk av informasjon skal også styrkes.

Departementet vil, på grunnlag av innhentet status i departementenes arbeid med å følge opp Handlingsplan for informasjonssikkerhet i statsforvaltningen 2015–2017 og rapport til Regjeringen, i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet vurdere hvordan arbeidet med informasjonssikkerhet skal videreføres etter planens utløp.

Gode offentlige anskaffelser er et viktig virkemiddel for forvaltningsutvikling og effektivisering av offentlig sektor. Dette forutsetter blant annet god ledelse, styring og kompetanse. Difi vil fortsette å arbeide for å styrke anskaffelser som strategisk virkemiddel, blant annet gjennom bedre statistikkgrunnlag for effektivisering og tiltak rettet mot ledere.

Anskaffelsesregelverket har gjennomgått en omfattende revisjon. Ny lov og forskrifter ble vedtatt sommeren 2016. Det nye regelverket trer etter planen i kraft 1. januar 2017. Veiledningsmateriell til det nye regelverket blir oppdatert i 2016. Videreutvikling av veiledning, verktøy og maler er et kontinuerlig arbeid som også fortsetter i 2017. Det nye regelverket setter økte krav til elektronisk kommunikasjon i anskaffelsesprosessene. Digitalisering av anskaffelsesprosessene forventes å bidra til bedre regeletterlevelse og forenkling for oppdragsgivere og leverandører. Difi leverer forslag til strategi for digitalisering av offentlige anskaffelser i 2016.

Det nye regelverket stiller økte krav til at samfunnshensyn skal ivaretas. Eksempler på dette er å bekjempe arbeidslivskriminalitet, bedre miljøet og redusere klimautfordringene og ivareta ulike sosiale hensyn.

Gode anskaffelser forutsetter både en profesjonell bestiller- og leverandørside. Gjennom å øke sin kompetanse, utvikle gode prosesser og organisere og følge opp sine innkjøp bidrar offentlige oppdragsgivere til leverandørutvikling og innovasjon. Offentlig sektor trenger god kunnskap om markedet. Innovative anskaffelser kan bidra til økt konkurranse og at markedet kan levere nye og bedre løsninger til offentlige virksomheter. Det kan også bidra til ny næringsutvikling. Nasjonalt program for leverandørutvikling skal styrke næringslivets muligheter for verdiskaping gjennom å øke antall innovative offentlige anskaffelser som fører til utvikling av nye produkter og løsninger. Det foreslås en videreføring av bevilgningen til programmet i 2017, jf. omtale under kap. 541, post 70 og i Nærings- og fiskeridepartementets budsjettproposisjon.

Statens innkjøpssenter i Difi vil videreføre arbeidet med å etablere et godt regime for brukermedvirkning, og det planlegges inngåelse av flere felles avtaler for statlige virksomheter i 2017.

Hovedmål 2 En IKT-politikk for verdiskaping og deltakelse for alle

Regjeringen vil legge til rette for at Norge utnytter mulighetene bruk av IKT gir for økt verdiskaping, innovasjon og bærekraftig utvikling. En viktig del av dette er å sikre digital deltakelse og øke den digitale kompetansen i befolkningen slik at alle kan nyttiggjøre seg mulighetene den økende digitaliseringen av samfunnet skaper for innbyggere og næringsliv.

Rapport

I april 2016 la Regjeringen fram meldingen Digital agenda for Norge. Meldingen beskriver hvordan IKT kan benyttes for å forenkle, fornye og forbedre offentlig sektor og understøtte økt verdiskaping. Hovedbudskapet er at Norge må utnytte potensialet for effektivisering og bedre tjenester ved digitalisering og bruk av IKT, noe som igjen skal kunne gi produktivitetsgevinster.

Som et ledd i arbeidet med å styrke digital deltakelse og kompetanse for grupper med størst behov har departementet opprettet et toårig program for økt digital deltagelse og kompetanse (Digidel 2017). Programmet skal styrke samarbeidet og øke innsatsen som i dag gjøres av ulike offentlige virksomheter, IKT-næringen og frivillige organisasjoner på området. Digidel 2017 tilbyr opplæringsmateriell og arenaer for erfaringsutveksling og kunnskapsheving for instruktører og kursledere som driver med undervisning innen digital kompetanse. Kursmateriellet er lagt ut på nettstedet www.digidel.no. Det er også gjennomført mobiliseringskampanjer for å ta i bruk IKT blant eldre i regi av programmet.

Departementet la fram Nasjonal strategi for bruk av skytenester i april 2016. Formålet med strategiarbeidet har vært å gi offentlige og private virksomheter større handlingsrom når de skal velge IKT-løsninger. Statlige virksomheter skal – såfremt det ikke er i strid med andre viktige hensyn – kunne anskaffe skytjenester der det vil være den mest kostnadseffektive løsningen. En sentral del av utviklingen av strategien har også vært å kartlegge og vurdere hindringer i regelverk for bruk av denne typen IKT-tjenester.

Som forvalter av forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger har departementet fulgt opp anbefalinger fra Difi vedrørende mulig utvidelse av forskriftens virkeområde til utdanningssektoren. Barne- og likestillingsdepartementet har sendt ut en høring om ny lov om likestilling og ikke-diskriminering, hvor et forslag om utvidelse av bestemmelsene om universell utforming av IKT-løsninger innen utdanningssektoren ble spurt særskilt om. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fått utført ytterligere utredninger for å skaffe tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å vurdere utvidelse av forskriftens virkeområde.

Difis tilsyn for universell utforming av IKT begynner nå å høste erfaring av sitt arbeid. Det er gjennomført kartlegginger og den ordinære tilsynsvirksomheten er startet opp både i privat og offentlig sektor.

Arbeidet med viderebruk av offentlige data har blant annet omfattet implementering i norsk rett av revidert EU-direktiv om viderebruk av offentlig informasjon. Departementet har utarbeidet et forslag om å endre offentleglova for å gi enklere tilgang til offentlige data, jf. Prop. 111 L (2015–2016) Endringar i offentleglova (gjennomføring av endringsdirektivet til vidarebruksdirektivet). Proposisjonen ligger til behandling i Stortinget. Foreslåtte lovendringer vil styrke mulighetene for innovasjon i næringslivet og bidra til et åpnere samfunn. Som et eksempel på tilgang til åpne offentlige data kan nevnes at SSB i april 2016 kom med et nytt programmeringsgrensesnitt som nå gjør det mulig å få tilgang til alle de 5 000 tabellene som ligger publisert i Statistikkbanken.

Difi skal være en pådriver for tilgjengeliggjøring av offentlige data for viderebruk, og mer deling av data internt i forvaltningen, blant annet gjennom forvaltningen av registeret over åpne, offentlige data (data.norge.no).

Strategier og tiltak

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil følge opp viktige tiltak og strategier fremmet i Digital agenda for Norge, og Stortingets behandling av denne.

Meldingen presenter fem hovedprioriteringer for norsk IKT-politikk:

• Brukeren i sentrum.

• IKT er en vesentlig innsatsfaktor for innovasjon og produktivitet.

• Styrket digital kompetanse og deltakelse.

• Effektiv digitalisering av offentlig sektor.

• Godt personvern og god informasjonssikkerhet.

Meldingen legger vekt på betydningen digitalisering og digital teknologi har for samfunnets utvikling generelt og dets evne til kontinuerlig innovasjon. Utnyttelsen av IKT er avgjørende for at de fremtidige mulighetene for økt produktivitet og økonomisk vekst blir realisert. Dette er viktig for den omstillingen norsk økonomi må gjennom etter oljealderen. Departementet vil derfor legge til rette for at forvaltningen og næringslivet kan utnytte datadrevet innovasjon for å kunne hente ut gevinstene samtidig som utfordringene med innovativ bruk av store datamengder blir håndtert. Konkrete områder der dette er aktuelt er fremveksten av delingsøkonomien, viderebruk av offentlige data, bruk av stordata i offentlig sektor samt tilrettelegging for utviklingen av smarte byer.

I samarbeid med Difi vil departementet overvåke teknologisk og internasjonal utvikling innen universell utforming av IKT. Departementet vil vurdere å revidere forskrift om universell utforming av IKT-løsninger i forbindelse med arbeidet med ny, samlet likestillings- og ikke-diskrimineringslov.

Departementet vil fortsette arbeidet med tilgjengeliggjøring og bruk av prioriterte datasett innenfor utvalgte sektorer i 2017. Departementet vil være pådriver for, og bidra til at det utarbeides strategier og handlingsplaner for økt tilgjengeliggjøring av data innenfor kultur, geodata og statlige utgifter innen utløpet av 2016. I kommende Nasjonal transportplan, som skal legges frem av Samferdselsdepartementet i 2017, skal strategi for tilgjengeliggjøring av data innenfor transportsektoren være innarbeidet. Samtidig skal Kunnskapsdepartementet etter planen utarbeide en handlingsplan for økt tilgjengeliggjøring av forskningsdata innen utgangen av 2017.

Flere aktiviteter og tiltak som er etablert i regi av Digidel 2017-programmet skal videreføres. Departementet mener at alle kommuner bør ha et veiledningstilbud til innbyggere som har behov for hjelp til digital deltagelse. Et konsept for dette vil bli utviklet i samarbeid med KS og statlige virksomheter med mange innbyggerrettede tjenester. Nasjonalbiblioteket, fylkesbibliotekene og relevante fagorganisasjoner vil involveres i prosessen. Kommunene vil selv bestemme hvordan dette tilbudet best kan organiseres lokalt.

Viktige oppfølgingstiltak i 2017 knyttet til Nasjonal strategi for bruk av skytenester vil være å videreutvikle veiledningsmiljøet og -ressursene for offentlige virksomheter som ønsker å ta i bruk skytjenester. Departementet vil også vurdere ulike modeller for offentlige innkjøp av skytjenester, utrede og eventuelt starte etablering av en markedsplass/innkjøpsordning for skytjenester rettet mot offentlig sektor. Departementet vil også følge opp aktuelle lov- og regelverksprosesser med tanke på avklaringer knyttet til mulig bruk av skytjenester.

I tråd med omtalen i Digital agenda for Norge vil departementet, i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, vurdere behovet for målrettede tiltak for å øke tilgangen til avansert IKT-kompetanse og styrke IKT-forskningen.

Anmodningsvedtak

Anmodningsvedtak nr. 638, 3. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det offentliges datalagringsbehov blir bedre koordinert.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Breivik, Iselin Nybø, Hans Fredrik Grøvan, Kjell Ingolf Ropstad, Torill Eidsheim, Ingunn Foss, Sivert Bjørnstad, Åse Michaelsen, Terje Aasland og Odd Omland om strategi for utbygging av fiberkabler og grønne datasentre, jf. Dokument 8:36 S (2015–2016) og Innst. 238 S (2015–2016).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil legge til rette for bedre koordinering av det offentliges datalagringsbehov gjennom oppfølgingen av Nasjonal strategi for bruk av skytenester.

Målet med Nasjonal strategi for bruk av skytenester er å utvide handlingsrommet for både offentlige og private virksomheter når de skal velge IKT-løsninger. Regjeringen ønsker at virksomhetene skal kunne velge skytjenester der dette gir de mest hensiktsmessige og kostnadseffektive løsningene. Dette vil på sikt redusere antallet små datarom/datasentre ute i virksomhetene.

I strategien omtales utviklingen innen tjenesteutsetting av datalagring og drift, og spesielt det voksende tilbudet av skytjenester. Bruk av skytjenester innebærer i praksis en konsolidering/koordinering av datasenterbehov gjennom at virksomheten ikke selv etablerer datasenterkapasitet, men i stedet samler sine løsninger hos leverandører som driver sine tjenester fra store datasentre, både i Norge og i utlandet.

Som et ledd i utviklingen av strategien gjennomførte Kommunal- og moderniseringsdepartementet en kartlegging av landskapet for offentlige datasentre i Norge4. Rapporten er basert på en undersøkelse som omfatter både kommuner, fylkeskommuner og statlige etater. Det slås fast at konsolideringen av datasentre i offentlig sektor har kommet lenger enn mange fram til nå har trodd. Undersøkelsene viser at kun en liten del av den offentlige IKT-produksjonen skjer i et datasenter som kun er dedikert til egen virksomhet. Rapporten identifiserer også en tydelig trend mot ytterligere konsolidering, i tillegg til en trend mot økt bruk av skytjenester. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil, som en oppfølging til kartleggingen fra 2015, gjennomføre ytterligere undersøkelser knyttet til potensialet for samordning av datasentre hos virksomheter i statlig sektor.

Det er flere tiltak fra strategien som vil kunne bidra til bedre koordinering av offentlige datalagringsbehov:

• Innføring av et prinsipp om at alle statlige virksomheter skal vurdere skytjenester på linje med andre løsninger når de står overfor større endringer eller omlegginger av IKT. Dette prinsippet ble innlemmet i digitaliseringsrundskrivet som gjelder fra 1. januar 2016.

• Etablering av et veiledningsmiljø hos Difi. Dette miljøet skal blant annet veilede virksomhetene i anskaffelser og vurdering av skytjenester.

• Tilrettelegging for bedre utnyttelse av offentlige datasenterressurser for virksomheter som ikke anser at skytjenester egner seg for deres behov, og som derfor vurderer å etablere eget datasenter. I slike tilfeller skal virksomheten vurdere om det er mulig å utnytte ledig kapasitet hos – eller gå i samarbeid med – andre virksomheter med tilsvarende behov. Difi vil få ansvar for å vurdere hvordan en slik ordning kan settes ut i livet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet anser dermed at formålet med vedtaket er oppfylt.

Kap. 540 Direktoratet for forvaltning og IKT

Direktoratet for forvaltning og IKT skal bidra til å nå målene om at forvaltningen er effektiv, åpen og har høy tillit i befolkningen og en IKT-politikk for verdiskaping og deltakelse for alle.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker lønn til ansatte, husleie og andre faste driftsutgifter for direktoratet. Difi er lokalisert i Oslo og Leikanger.

Budsjettforslag

Utgifter knyttet til Digitaliseringsrådet og til drift av sentralt kompetanseutviklingstilbud til ledere er budsjettert på kap. 540 post 21, jf. Prop. 1 S (2015–2016). Da en del av dette er faste oppgaver, bør midlene budsjetteres på post 01. Det foreslås derfor at post 01 økes med 9 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 540, post 21, jf. omtale under kap. 540, post 21.

Det foreslås videre en økning på 1,3 mill. kroner til å dekke økte driftsutgifter til ny løsning for Offentlig elektronisk postjournal (OEP). Utviklingskostnadene dekkes på kap. 540, post 21, jf. omtale på kap. 540, post 21.

Opplæringskontoret OK stat har som formål å skaffe lærlingplasser i statlige virksomheter. OK stat skal fra 1. januar 2017 bli en fast ordning tilknyttet Difi. Driften av opplæringskontoret skal baseres på en delt finansieringsordning der virksomhetene som er medlem i OK stat også skal bidra til finansiering av kontoret. Dette innebærer at deler av lærlingtilskuddet som opplæringskontoret mottar fra fylkeskommunene holdes tilbake og ikke utbetales til medlemsvirksomhetene. Det foreslås derfor at bevilgningen på posten økes med 2 mill. kroner til finansiering av driften av opplæringskontoret, hvorav 1 mill. kroner dekkes av tilsvarende reduksjon på kap. 500, post 21, jf. omtale under kap. 500, post 21, kap. 540, ny post 27 og kap. 3540, ny post 02.

Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med 420 000 kroner som følge av gevinster ved overgangen til digital post til innbyggere og næringsliv, jf. omtale i del I Innledende del pkt. 5.5.

I forbindelse med innføring av en forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse (SPK) foreslås det å øke bevilgningen på posten med 27,8 mill. kroner som kompensasjon for anslåtte økte utgifter. Se nærmere om modellen i del I Innledende del pkt. 5.6.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 44 mill. kroner til 252,3 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 3540, postene 03 og 04, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten dekker utgifter til Difis utviklingsoppgaver og IKT-prosjekter. Bevilgningen dekker i tillegg deltakelse i det europeiske prosjektet Electronic Simple European Networked Services (e-SENS). Deltakelsen i prosjektet er delvis finansiert ved refusjoner fra EU, jf. omtale under kap. 3540, post 03.

Budsjettforslag

Posten foreslås redusert med 9 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 540 post 01 knyttet til utgifter til Digitaliseringsrådet og til drift av sentralt kompetanseutviklingstilbud til ledere, jf. omtale på post 01.

Det ble i 2016 bevilget 13 mill. kroner på posten til utvikling av ny løsning for offentlig elektronisk postjournal (OEP). Utviklingskostnadene er fordelt med 2/3 i 2016 og 1/3 i 2017. Det foreslås derfor at bevilgningen på posten reduseres med 6,5 mill. kroner i 2017.

Det skal utvikles en nettbasert arbeidsgiverportal for de statlige arbeidsgiverfunksjonene. Formålet med arbeidsgiverportalene er å styrke både den sentrale og de lokale arbeidsgiverfunksjonene gjennom å samle informasjon, legge til rette for dialog mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet og virksomhetene, deling av erfaringer og kunnskap og formidling av felles systemer og «verktøy». Difi får ansvar for å utvikle, drifte og vedlikeholde portalene. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen på posten økes med 3 mill. kroner.

Det internasjonale prosjektet Electronic Simple European Networked Services (e-SENS) skal etter planen avsluttes i første halvår 2017. Posten foreslås derfor redusert med 1,3 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 3540, post 03, jf. omtale under kap. 3540, post 03.

Samlet foreslås det en bevilgning på 27,4 mill. kroner på posten.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3540, post 03, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 22 Betaling for bruk av Difis nasjonale felleskomponenter

Bevilgingen på posten dekker utgifter for bruk av elektronisk ID på høyt sikkerhetsnivå utstedt av private leverandører. På vegne av offentlige virksomheter har Difi inngått avtale med BankID, Buypass og Commfides. Hver gang en innbygger bruker en elektronisk ID utstedt av disse til en offentlig tjeneste, vil det utløse et betalingskrav. Bevilgningsforslaget er basert på forventet volum for den enkelte virksomhet. Kostnadene vil den enkelte virksomhet bli fakturert for, jf. omtale under kap. 3540, post 05.

Posten dekker også utgifter for bruk av Digital postkasse til innbyggere, hvor det er inngått avtale med Digipost og e-Boks, samt kostnader for innlogging til postkassene via ID-porten og bruk av Signeringstjenesten. Disse kostnadene vil den enkelte virksomhet bli fakturert for, jf. kap. 3540, post 05. Det er usikkerhet knyttet til bevilgningsanslaget.

Budsjettforslag

På bakgrunn av forventede kostnader for bruk av løsningene posten dekker, foreslås det en bevilgning på 36 mill. kroner på posten.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3540, post 05, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 23 Utvikling, forvaltning og drift av Difis nasjonale felleskomponenter, kan overføres

Bevilgningen på posten dekker utvikling, forvaltning og drift av Difis nasjonale felleskomponenter: ID-porten, Digital postkasse til innbyggere og Kontakt- og reservasjonsregisteret. I tillegg dekker posten utvikling, forvaltning og drift av Signeringstjenesten. Videre dekker posten deler av arbeidet med å styrke samordningen av de nasjonale felleskomponentene, slik at de forvaltes og videreutvikles på en helhetlig måte.

Som en del av oppgavene med å drifte, forvalte og utvikle løsningene utfører Difi enkelte oppdrag knyttet til utvikling av særskilt funksjonalitet og tilleggstjenester som er etterspurt av en offentlig virksomhet. Denne typen utgifter vil den virksomheten det gjelder bli fakturert for, jf. omtale under kap. 3540, post 06.

Budsjettforslag

De siste årene har Difi sett at behovet for utviklingsoppdrag og tilleggstjenester er redusert. Det foreslås derfor at bevilgningen på kap. 540, post 23 reduseres med 1 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 3540, post 06, jf. omtale under kap. 3540, post 06.

Det foreslås en bevilgning på 95,5 mill. kroner på posten.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3540, post 06, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 25 Medfinansieringsordning for lønnsomme IKT-prosjekter, kan overføres

Formålet med bevilgningen er å bidra til økt gjennomføring av samfunnsøkonomisk lønnsomme digitaliseringsprosjekter og realisering av gevinster. Bevilgningen skal delfinansiere små til mellomstore digitaliseringsprosjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Statlige virksomheter kan søke om midler til å dekke deler av de totale investeringskostnadene. Difi forvalter ordningen. Virksomheter med virksomhetsinterne gevinster må tilbakebetale gevinster i tråd med på forhånd vedtatt gevinstrealiseringsplan.

Ordningen skal bidra til økt gjennomføring av lønnsomme digitaliseringsprosjekter. Måloppnåelse vurderes på bakgrunn av samfunnsøkonomisk lønnsomhet, gjennomføring og planlagt gevinstrealisering for prosjektene som får tildelt midler.

Ordningen innebærer at statlige virksomheter kan søke Difi om midler til å dekke deler av de totale investeringskostnadene. I vurderingen av søknadene vil Difi vektlegge samfunnsøkonomisk lønnsomhet og virksomhetens plan for realisering av gevinster.

Alle søkere må levere både prosjektforslag, samfunnsøkonomisk analyse og gevinstrealiseringsplan for å få tildelt midler. Difi følger opp den enkelte virksomhet med utgangspunkt i gitte tilsagn.

Medfinansieringsordningen ble innført i 2016. Rammen for ordningen var 75 mill. kroner i saldert budsjett for 2016. Rammen ble utvidet til 105 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett i 2016, jf. Prop. 122 S og Innst. 400 S (2015–2016).

Totalt åtte prosjekter har fått midler over den ordinære rammen for ordningen. Prosjektene er vurdert og rangert ut fra samfunnsøkonomisk lønnsomhet. I tillegg kommer betydelige kvalitetsgevinster. Mange av prosjektene er samarbeidsprosjekter som vil bidra til nye tjenester for brukerne på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

Difi er i gang med å behandle søknadene om midler som følge av økningen av tilsagnsrammen fra 75 mill. kroner til 105 mill. kroner i 2016. Tildelingene vil bli kunngjort i løpet av høsten 2016.

Budsjettforslag

Det foreslås en tilsagnsramme på 112,5 mill. kroner i 2017. Tilsagnsrammen er summen av nye tilsagn som kan gis i budsjettåret, og er den relevante størrelsen for å vurdere aktiviteten på ordningen. Bevilgningen dekker den delen av tilsagn gitt i budsjettåret som antas å bli utbetalt samme år, samt tidligere års tilsagn som man antar kommer til utbetaling dette budsjettåret. Tilsagnsfullmakten viser statens utestående forpliktelser ved utgangen av året, dvs. den delen av gitte tilsagn som ennå ikke er utbetalt.

Det foreslås en bevilgning på 86,5 mill. kroner på posten. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 96 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 27 (ny) Opplæringskontoret OK stat

Posten er ny. Opplæringskontoret OK stat skal fra 1. januar 2017 bli en fast ordning tilknyttet Difi. Det foreslås en bevilgning på 2 mill. kroner på posten til utbetaling av lærlingtilskudd, jf. omtale under kap. 540, post 01 og kap. 3540, ny post 02.

Post 71 Tilskudd til IKT-standardisering

Formålet med bevilgningen er å støtte Standard Norge i sitt arbeid med IKT-standardisering generelt og oppfølgingsarbeid innenfor IT-sikkerhetsstandardisering, samt å bidra til kompetanseoverføring på området mellom Standard Norge og forvaltningen. Standard Norge har ansvar for standardiseringsoppgaver på alle områder unntatt elektro-, post- og telestandardisering. Standard Norge har enerett på å fastsette og utgi Norsk Standard.

Tilskuddet skal blant annet bidra til fastsettelse og utbredelse av bruk av standarder samt styrke Norges deltagelse i det internasjonale standardiseringsarbeidet innen IKT.

Difi stiller gjennom tilskuddsbrev krav og vilkår for bruken av midler og rapportering. Standard Norge rapporterer årlig på bruk av tildelte midler.

I 2015 har Standard Norge blant annet oversatt 2 standarder på informasjonssikkerhetsområdet til norsk (ISO 27001 og ISO 27002). Standard Norge har deltatt i internasjonalt standardiseringsarbeid og i Difis standardiseringsråd.

Nye områder som Standard Norge arbeider med på IKT-området er stordata, smarte byer, tingenes internett, skytjenester, ID-forvaltning og IKT-sikkerhet.

Det foreslås en bevilgning på 794 000 kroner på posten.

Kap. 3540 Direktoratet for forvaltning og IKT

Post 02 (ny) Opplæringskontoret OK stat

Posten er ny. Som følge av at Opplæringskontoret OK stat fra 1. januar 2017 blir en fast ordning tilknyttet Difi, er det behov for en inntektspost knyttet til fylkeskommunenes innbetaling av lærlingtilskudd.

Det foreslås en bevilgning på 3 mill. kroner på posten, jf. omtale under kap. 540, post 01 og ny post 27.

Post 03 Diverse inntekter

På posten budsjetteres blant annet inntekter knyttet til delvis refusjon fra EU for deltakelse i det internasjonale prosjektet Electronic Simple European Networked Services (e-SENS). Prosjektet skal etter planen avsluttes i første halvår 2017. Posten foreslås derfor redusert med 1,3 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 540, post 21, jf. omtale under kap. 540, post 21.

Det foreslås en bevilgning på 1,8 mill. kroner på posten.

Post 04 Internasjonale oppdrag

På posten budsjetteres inntekter for dekning av utgifter Difi har ved å bistå departementer og direktorater i forvaltningsutvikling og institusjonsbygging i andre land. Samlede utgifter på kap. 540, post 01 til dette arbeidet skal ikke overstige inntektene under denne posten.

Det foreslås en bevilgning på 686 000 kroner på posten.

Post 05 Betaling for bruk av Difis nasjonale felleskomponenter

På posten budsjetteres inntekter knyttet til betaling fra offentlige virksomheter for bruk av Digital postkasse til innbyggere, innlogging til postkassene via ID-porten og bruk av elektronisk ID på høyt sikkerhetsnivå utstedt av private leverandører og Signeringstjenesten, jf. omtale under kap. 540, post 22.

På bakgrunn av forventede kostnader for bruk av løsningene, foreslås det en bevilgning på 36 mill. kroner på posten.

Post 06 Betaling for tilleggstjenester knyttet til Difis nasjonale felleskomponenter

På posten budsjetteres inntekter knyttet til utviklingsoppdrag og tilleggstjenester Difi gjør på vegne av virksomhetene som benytter ID-porten, Digital postkasse til innbyggere og Signeringstjenesten, jf. omtale under kap. 540, post 23.

De siste årene har behovet for utviklingsoppdrag og tilleggstjenester vært redusert. Det foreslås derfor å redusere inntektsposten med 1 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 540, post 23, jf. omtale under kap. 540, post 23.

Det foreslås en bevilgning på 746 000 kroner på posten.

Post 86 (ny) Tvangsmulkt

Difi forvalter og fører tilsyn etter forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger. Difi kan pålegge virksomheter å iverksette nødvendige tiltak for å sikre oppfyllelse av forskriften og treffe vedtak om tvangsmulkt etter lov 21. juni 2013 nr. 61 om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne § 29.

Det foreslås en bevilgning på 100 000 kroner på posten.

Kap. 541 IKT-politikk

Post 22 Samordning av IKT- politikken, kan overføres, kan nyttes under kap. 541, post 70

Bevilgningen på posten skal bidra til å nå hovedmålene om at forvaltningen i Norge er effektiv, åpen og har høy tillit i befolkningen og en IKT-politikk for verdiskaping og deltakelse for alle. Bevilgningen skal benyttes til å følge opp tiltak og aktiviteter igangsatt i regi av Program for digital deltakelse og kompetanse (Digidel 2017). Bevilgningen skal også benyttes til oppfølging av meldingen Digital agenda for Norge. Dette vil blant annet omfatte tiltak for styrket samordning av digitaliseringen i offentlig sektor, bedre tilgang på IKT-kompetanse og økt tilgang på offentlige data, samt en bedre informasjonsforvaltning i offentlig sektor. Bevilgningen vil benyttes til politikkutvikling og gjennomføring, med vekt på tverrsektorielle tiltak.

Rapport

Bevilgningen på posten er i 2015 blant annet benyttet til finansiering av politikkutvikling og gjennomføring av Digidel 2017-programmet. Programmet har blant annet gjennomført flere arenasamlinger for opplæringsansvarlige og utviklet en felles opplæringsressurs digidel.no som benyttes over hele landet. Videre er bevilgningen benyttet til oppfølging av tverrgående digitaliseringstiltak i Difi, herunder arbeid med informasjonsforvaltning, etablering av digitaliseringsrådet, Offentlig elektronisk postjournal (OEP), og strategisk IKT-kompetanse.

I forbindelse med arbeidet med Digital agenda for Norge, ble det utarbeidet et sett utredninger og rapporter for å styrke kunnskapsgrunnlaget på feltet. En rapport som sammenligner IKT-politikken i et utvalg land5, en rapport om IKT- og produktivitet og offentlig sektors rolle6 og analyser som avdekker kostnader knyttet til IKT i kommunene7 er blant disse.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 7,1 mill. kroner på posten.

Post 70 Tilskudd til forvaltningsutvikling og samordning av IKT-politikken, kan nyttes under kap. 541, post 22

Bevilgningen skal bidra til å nå hovedmålene om at forvaltningen i Norge er effektiv, åpen og har høy tillit i befolkningen og en IKT-politikk for verdiskaping og deltakelse for alle.

Tilskudd til økt digital deltagelse og kompetanse i befolkningen

Det foreslås et tilskudd på 2 mill. kroner til økt digital deltagelse og kompetanse i befolkningen. Tilskuddet skal bidra til at alle landets kommuner har et veiledningstilbud i grunnleggende digital kompetanse for innbyggere som trenger hjelp til å komme seg på nett, og bruke digitale tjenester, herunder tjenester fra offentlig sektor.

Tilskuddsordningen er opprettet for å underbygge målsettinger i Digital agenda for Norge om å sikre et tilbud om veiledning i digital kompetanse i alle landets kommuner.

Tilskuddet skal bidra til en tydelig reduksjon i antallet svake og ikke-brukere av digitale verktøy blant de over 65 år og andre grupper som har lav digital kompetanse i samfunnet, og at flest mulig kommuner har et veiledningstilbud i digital kompetanse.

Kriteriene for tildeling av tilskudd er at tilskuddet bidrar til at det utvikles en permanent kommunal veiledningstjeneste for innbyggere som har behov for å øke sin digitale kompetanse, og hjelp til å bruke (offentlige) digitale tjenester. Alle kommunale bibliotek (eventuelt kommunal innbyggerservice) skal kunne søke om tilskudd til etablering av en slik tjeneste, eventuelt videreutvikling av et eksisterende tilbud. Kommuner med et særskilt behov vil bli prioritert.

Nærmere kriterier for tildeling vil bli utviklet i et samarbeid mellom KS og Kommunal- og moderniseringsdepartementet våren 2017. KS vil bli involvert i vurderingen av innsendte søknader.

Kravene til bruk av tilskuddet framkommer i tilskuddsbrevene. Tilskuddsmottakerne leverer rapport og regnskap innen 31. mars påfølgende år.

Tilskudd til Nasjonalt program for leverandørutvikling (NHO)

Formålet med tilskuddet er å støtte opp om leverandørutviklingsprogrammets formål, som blant annet er å gi praktisk bistand til å gjennomføre samfunnsøkonomisk lønnsomme anskaffelser med bedre tjenester, effektivisering av offentlig sektor og lønnsom næringsutvikling som resultat. Det er et mål om at innovative offentlige anskaffelsesprosesser, med økt samspill mellom det offentlige og leverandører, blir innarbeidet som varig praksis i både kommuner, regioner, statlige virksomheter og i næringslivet. Satsingsområdet for 2017 er helse/velferd, energi/klima og infrastruktur/digitalisering. Det foreslås et tilskudd på 500 000 kroner til NHO i 2017.

Innen 2017 skal innovative offentlige anskaffelser ha befestet seg som et strategisk og operativt virkemiddel i moderniserings- og innovasjonsarbeidet i ytterligere ni virksomheter i Norge. Innen 2017 skal det ha vært igangsatt 80 operative prosesser (anskaffelser) med bistand fra programmet, hvorav 30 skal være gjennomført (aggregert 2015–2017). Innen 2017 skal også fire innovasjonsløft være igangsatt, hvorav IKT og digitalisering er ett av de. Programmet skal også være en tydelig formidler av læring, effekter, eksempler og gevinster av innovative offentlige anskaffelser.

Departementet har stilt krav og vilkår for bruken av midler og rapportering, og følger opp rapporteringen fra leverandørutviklingsprogrammet i forhold til dette.

Programmet kan vise til svært gode resultater, og en læringsoverføring i innovative anskaffelser fra dem som har tatt det i bruk. I 2015 har fokus vært på pådriverfunksjonen og iverksettelse av arbeid med å rulle ut innsatsen bredere og til flere.

Tilskudd til Seniornett Norge

Det foreslås et driftstilskudd på 3,45 mill. kroner til Seniornett Norge. Seniornett Norge er en uavhengig, ideell organisasjon som arbeider for å styrke den digitale kompetansen blant eldre gjennom opplærings- og informasjonstiltak. Arbeidet med å få flere over 55 år på nett gjøres både lokalt og nasjonalt, og i samarbeid med andre aktører. Målet med driftstilskuddet til Seniornett Norge er å styrke aktiviteter rettet mot målgruppen svake eller ikke-brukere av internett over 65 år over hele landet.

Seniornett Norge skal bidra til at det finnes et landsdekkende lavterskeltilbud for de svake eller ikke-brukere av internett over 65, og således bidra til Regjeringens målsetning om en markant nedgang i antallet ikke-digitale og svake IKT-brukere innen 2017. Antallet klubber, geografisk plassering av disse og tilbudet av kurs og veiledning i klubbene vil være viktige kriterier for måloppnåelse.

Departementet har stilt krav og vilkår for bruken av midler og rapportering, og følger opp rapporteringen fra Seniornett Norge i forhold til dette.

I 2015 ble 3,3 mill. kroner tildelt Seniornett Norge for å styrke eldres kompetanse og deltakelse på nett. Seniornett rapporterer på bruk av midlene gjennom årsrapport og revisorgodkjent regnskap. Foreningen har nå ca. 9 000 medlemmer, og 200 lokallag. Seniornett har gjennomført opplæringstiltak for ca. 23 000 seniorer i 2015.

Tilskudd til OGP-rådet

Det foreslås et driftstilskudd på 350 000 kroner til et råd oppnevnt av Regjeringen i arbeidet med åpenhet i forvaltningen gjennom Open Government Partnership (OGP). Rådet har medlemmer fra International Law and Policy Institute (ILPI), Transparency International og IKT-Norge. Rådet spiller en viktig rolle i å implementere tiltakene i Norges handlingsplan for OGP for perioden 2016–2018. IKT-Norge vil stå som mottaker av tilskuddet.

Budsjettforslag

I forbindelse med tilskudd til OGP-rådet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 350 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter, jf. omtale under kap. 500, post 21.

Samlet foreslås det en bevilgning på 6,3 mill. kroner på posten.

Post 73 Tilskudd til digital kompetanse

Bevilgningen på posten er flyttet til kap. 541, post 70.

Post 74 Tilskudd til IKT-standardisering

Bevilgningen på posten er flyttet til kap. 540, post 71.

Kap. 542 Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram

Bevilgningene på postene under kapitlet skal bidra til å nå hovedmålene om at forvaltningen i Norge er effektiv, åpen og har høy tillit i befolkningen og en IKT-politikk for verdiskaping og deltakelse for alle. Det er et mål at norsk næringsliv og norske fagmiljøer drar nytte av den norske deltakelsen i EU-programmer, jf. Regjeringens strategi for samarbeidet med EU 2014–2017 Norge i Europa. Dette krever at Norge deltar aktivt, koordinert og målrettet.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker utgifter til lønn og drift for fire nasjonale eksperter til EU-kommisjonen som del av deltakelse i EU-programmene. De norske nasjonale ekspertene innenfor IKT-politikken er knyttet til arbeidet med digitalisering av offentlig forvaltning og arbeidet med utforming og samordning av IKT-politikken i EU.

Det foreslås en bevilgning på 5,8 mill. kroner på posten.

Post 70 Tilskudd til internasjonale program, kan overføres

Forslaget til bevilgning gjelder EU-programmer som Norge tar del i etter EØS-avtalen og som er knyttet til utviklingen av informasjonssamfunnet og elektronisk forvaltning. Bevilgningsforslaget dekker programkontingenter og andre utgifter til EU-program samt etterslep fra avsluttede EU-programmer. Årlig medlemskontingent for norsk deltakelse i EU-programmer fastsettes i euro av EU-kommisjonen på grunnlag av ventet framdrift under det enkelte program. Kontingent betales samlet av Utenriksdepartementet, mot senere refusjon fra de departementene som er ansvarlige for de enkelte programmene.

Programmet Connecting Europe Facility (CEF) løper fra 2014–2020 og har tre deler. Norges deltakelse er begrenset til områdene bredbånd og digitale tjenester, samlet i programdelen CEF Digital. Programmet gir finansiell støtte til prosjekter som bidrar til utviklingen av grense-overskridende digital infrastruktur for utveksling av data, informasjon og tjenester. CEF Digital gir støtte til utvikling og drift av felleskomponenter på europeisk nivå og til nasjonale oppkoplinger mot slik infrastruktur.

Stortinget vedtok 30. mai 2016 Norges tilslutning til EU-programmet ISA2 (Samvirkeløsninger og felles rammer for europeiske offentlige forvaltninger, foretak og borgere som et middel til å modernisere den offentlige sektor), jf. Prop. 75 S (2015–2016) Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av EU-programmet ISA2 (2016–2020) og Innst. 302 S (2015–2016). ISA2 ble formelt vedtatt i EU 25. november 2015 og programmet skal løpe fra 2016–2020. Formålet med programmet er å legge til rette for elektronisk samhandling på tvers av landegrenser og sektorer. Programmet er en videreføring av ISA-programmet 2010–2015 som Norge deltok i.

50 pst. av utgiftene til programmet dekkes over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, mens ni andre berørte departementer dekker med like deler den resterende halvparten av utgiftene til programmet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil ha det overordnede ansvaret for å koordinere norsk deltakelse i programmet.

Rapport

Norge har deltatt i programmet CEF Digital siden juni 2014. Programmet implementerer og sørger for drift av en rekke grensekryssende digitale tjenester. Tjenestene forenkler og effektiviserer trygg utveksling av data mellom myndigheter, næringsliv og privatpersoner i Europa. Programmet har også en mindre komponent som bidrar til bredbåndsutbygging. Difi er nasjonalt kontaktpunkt for programmet og driver profilerings- og mobiliseringsarbeid samt koordinerer og fremmer norske interesser i programmet. ISA-programmet har i 2015 understøttet fellesløsninger for samarbeid mellom europeiske land, herunder et nettverk (sTesta) for sikker utveksling av informasjon mellom administrasjoner i EØS-området.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 26,3 mill. kroner til å dekke det norske bidraget til CEF Digital i 2017 og 4. mill. kroner til ISA 2. Det foreslås videre en bevilgning på 1 mill. kroner til etterslep etter det avsluttede programmet ISA. Bevilgningsforslaget er basert på foreløpig budsjettanslag fra EU-kommisjonen, og det er knyttet stor usikkerhet til beløpene. De endelige kontingentkravene fra kommisjonen kan avvike fra den fordelingen som er angitt.

Samlet foreslås en bevilgning på 31,3 mill. kroner på posten.

Programkategori 13.45 Personvern

Utgifter under programkategori 13.45 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.45 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Programkategorien omfatter bevilgninger til Datatilsynet og Personvernnemnda. Personopplysningsvern, som personopplysningsloven ivaretar, og vern av den personlige integritet, privatliv og familieliv, er grunnleggende og nødvendige verdier i et demokratisk samfunn. Noen prinsipper står sentralt i oppbyggingen og etterlevelsen av personvernlovgivningen:

• Personopplysninger kan bare samles inn og brukes til klart definerte formål som er saklig begrunnet i den behandlingsansvarliges virksomhet.

• Registrering av personopplysninger skal i størst mulig grad være basert på frivillig og informert samtykke. Pliktig registrering av personopplysninger i offentlige registre skal ha hjemmel i lov.

• Alle har rett til å få opplyst om det er frivillig eller obligatorisk å gi fra seg personopplysninger, hvilket formål opplysningene skal brukes til og om de vil bli utlevert til andre.

• Den som behandler personopplysninger, skal informere og bistå de registrerte i å få innsyn i opplysningene som er lagret, hva de brukes til og hvor de er hentet fra.

• Registrerte personopplysninger skal være korrekte. Uriktige opplysninger skal rettes, slettes eller sperres. Overskuddsinformasjon og opplysninger som ikke lenger er nødvendige for formålet med registreringen, skal slettes.

• Informasjonssikkerhet skal ivaretas. Systemer og rutiner for ivaretakelse av personvernregelverket skal dokumenteres (internkontroll).

• Når nye teknologiske løsninger utvikles og tas i bruk, skal det legges vekt på personvernvennlige alternativer og innebygd personvern.

Utviklingstrekk og utfordringer

Innbyggernes aktiviteter genererer enorme datamengder, og stordata er blitt et kjent begrep. Denne informasjonen kan sammenstilles og analyseres for å gi verdifull kunnskap. Enkel og rimelig tilgang til store mengder data kan utfordre personvernet og innbyggernes tillit til at personvernet er ivaretatt. Derfor er det viktig å drøfte personvernspørsmål tidlig i utrednings- og planprosesser. Ny teknologi gir samtidig muligheter for å ivareta personvernhensyn på nye måter. Innebygd personvern innebærer at løsninger designes slik at personvernhensyn ivaretas. På denne måten kan teknologien brukes for å håndtere de utfordringene registrering og behandling av personopplysninger kan by på.

Forvaltningens kommunikasjon med innbyggerne foregår i økende grad elektronisk. Stadig flere avgjørelser fattes i elektroniske systemer. Systemene må være stabile, pålitelige og personvernvennlige, slik at innbyggerne kan ha tillit til dem. Uten tillit vil innbyggerne kunne vegre seg mot elektronisk samhandling med forvaltningen og næringslivet.

Internasjonal informasjonsutveksling øker kraftig. Grenseoverskridende personvernutfordringer må løses i samarbeid mellom landene. Internasjonalt personvernregelverk er i endring, og Regjeringen deltar aktivt i denne regelmoderniseringen. EU vedtok våren 2016 en generell forordning om behandling av personopplysninger. Denne vil erstatte det gjeldende personverndirektivet i løpet av noen få år. Forordningen skal bidra til et mer harmonisert personvernregelverk i EU/EØS-området, og vil få stor betydning for utviklingen av personvernet internasjonalt. Regjeringen legger betydelig arbeid i å tilpasse norsk regelverk til europeisk regelverk slik at de samme krav og rettigheter gjelder for virksomheter og innbyggere i Norge som for virksomheter og innbyggere i andre europeiske land.

Siden personopplysningsloven ble vedtatt i 2000, har den teknologiske utviklingen vært enorm. Dette byr på utfordringer når regelverket skal anvendes. Loven er fortsatt et godt verktøy for å ivareta grunnleggende personvernrettigheter. Samtidig avdekker Datatilsynets tilsynsvirksomhet betydelige avvik fra reglene. Dette skyldes trolig dels manglende kjennskap til reglene og dels manglende kunnskap om hvordan reglene kan etterleves. Informasjon om regelverket er derfor viktig. I påvente av et revidert og tidsriktig personvernregelverk, vil Regjeringen utnytte potensialet som ligger i gjeldende regelverk, og medvirke til at Datatilsynet settes i stand til å ivareta sine oppgaver på en god måte.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Hovedmål 1 Et godt personvern for alle

Personvernhensyn gjør seg gjeldende på alle områder der personopplysninger samles inn og behandles. Personopplysningsreglene, som finnes både i personopplysningsloven med forskrifter og i særlovgivning, skal beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket ved behandling av personopplysninger, og ivareta enkeltindividets personlige integritet. Kjennskap til og forståelse for reglene er derfor svært viktig. Departementets arbeid skal støtte opp om Datatilsynets aktiviteter og tiltak i samsvar med de oppgaver tilsynet er gitt i personopplysningsloven.

Rapport

Interessen for personvernspørsmål er stor. Ikke minst har EUs arbeid med nytt personvernregelverk vakt betydelig oppmerksomhet de senere årene. Departementet har aktivt fulgt med på og gitt innspill i dette regelverksarbeidet, med sikte på å ivareta norske interesser og være best mulig rustet til å gjennomføre regelverket i Norge. Det er bra at norske borgere og næringsliv er opptatt av personvern og ønsker å sette seg inn det kommende regelverket. Oppmerksomhet om personvernspørsmål bidrar til å sette spørsmålene på dagsorden, og gir grunnlag for refleksjon og debatt. Departementet har i alt sitt arbeid fremhevet viktigheten av innebygd personvern og betydningen av å tenke personvern tidlig i ulike utviklingsprosesser.

Datatilsynet bidrar til å skape oppmerksomhet om personvernspørsmål og øke kjennskapen til rettigheter og plikter. Virksomheten har et høyt aktivitetsnivå. I 2015 ble det registrert 1374 nye saker, og det ble fattet 595 vedtak. Datatilsynet har besvart nær 9 000 henvendelser fra virksomheter og borgere om personvern, 650 mediehenvendelser, deltatt i en rekke radio- og tv-debatter og publisert 49 debatt- og blogginnlegg.

Datatilsynet har benyttet tilsyn som strategisk virkemiddel for å avklare praksis og skape oppmerksomhet om kravene i regelverket. I 2015 ble det gjennomført totalt 54 tilsyn, blant annet med internkontroll og informasjonssikkerhet i offentlig sektor, for å påvirke til bedre etterlevelse av regelverket. Det første tilsynet etter politiregisterloven ble gjennomført ved DNA-registeret hos Kripos. I to kommuner ble det gjennomført etterkontroller. I tillegg til tilsynsvirksomheten ble personopplysningslovens hjemler til å kreve informasjon og gjennomføre undersøkelser benyttet i 161 ordinære forvaltningssaker.

Det er et mål at Datatilsynet skal delta aktivt på den internasjonale arena. Som ledd i arbeidet med gjennomføring av EUs nye personvernforordning, har Datatilsynet økt deltakelsen i internasjonale arbeidsgrupper og tatt initiativ til et mer omfattende nordisk personvernsamarbeid.

Datatilsynet har etablert et nasjonalt prosjekt for å forberede ikrafttredelsen av den nye personvernforordningen, herunder informere om forordningen til publikum og næringsdrivende, og gjennomføre tiltak for å veilede og støtte publikum, næringsliv og offentlige virksomheter.

Gjennom kommunikasjon, veiledning og samarbeid har tilsynet lagt vekt på å fremme prinsippene om innebygd personvern både i utviklermiljøer og hos beslutningstakere.

Strategier og tiltak

Et oppdatert regelverk, Datatilsynets virksomhet og Personvernnemnda som uavhengig overprøvingsinstans skal sikre forsvarlig personvern. Både offentlige og private virksomheter har ansvar for å handle i samsvar med gjeldende personvernlovgivning. Hensynet til effektivitet og informasjonsutveksling må balanseres med hensynet til personvern. Jo tidligere personvernhensyn identifiseres og veies mot andre hensyn, jo enklere er det å finne en god balanse mellom ulike interesser. Det er viktig å videreføre arbeidet for at personvern skal være et relevant tema tidlig i utredningsprosesser, og for at offentlige virksomheter skal legge prinsippet om innebygd personvern til grunn i arbeider der dette er relevant.

Både departementet og Datatilsynet deltar i nasjonalt og internasjonalt arbeid for å legge til rette for et oppdatert regelverk som på en god måte ivaretar den enkeltes personvern ved behandling av personopplysninger. I 2017 vil betydelige ressurser bli benyttet til arbeidet med gjennomføring av EUs personvernforordning og generell oppdatering av det norske personvernregelverket.

Kap. 545 Datatilsynet

Datatilsynet fører tilsyn etter personopplysningsloven, pasientjournalloven, helseregisterloven, helseforskningsloven, politiregisterloven og lov om Schengen informasjonssystem. Gjennom tilsyn, saksbehandling og andre tiltak skal Datatilsynet kontrollere at regelverket blir fulgt og at mangler rettes. Datatilsynet er både forvaltnings- og tilsynsorgan, samtidig som det har en ombudsrolle. Ombudsrollen krever at det tas tydelig stilling i personvernspørsmål. Datatilsynet skal informere om utviklingen for personvernet i samfunnet, om aktuelle personvernrelaterte problemstillinger. Datatilsynet skal også bidra med kunnskap til en opplyst debatt om sentrale personvernspørsmål, samt gi råd til befolkningen, private virksomheter og offentlig forvaltning.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker drift av Datatilsynets løpende oppgaver. Bevilgningen dekker også kostnader til arbeidet med å forberede gjennomføring av nytt personvernregelverk, som skal tre i kraft i 2018.

Budsjettforslag

Det foreslås å videreføre økningen fra 2016 på kroner 7,5 mill. for å dekke Datatilsynets kostnader til å forberede gjennomføring av nytt personvernregelverk.

I forbindelse med innføring av en forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse (SPK) foreslås det å øke bevilgningen på posten med 4,4 mill. kroner som kompensasjon for anslåtte økte utgifter. Se nærmere om modellen i del I Innledende del pkt. 5.6.

Samlet foreslås det en bevilgning på 50,8 mill. kroner på posten.

Kap. 3545 Datatilsynet

Post 01 Inntekter ved oppdrag

Inntektene er innbetalte overtredelsesgebyrer og tvangsmulkt i forbindelse med overtredelser og unnlatelser av å etterleve personvernregelverket.

Kap. 546 Personvernnemnda

Personvernnemnda er klageorgan for vedtak fattet av Datatilsynet. Nemnda har sju medlemmer, som er oppnevnt for fire år. Leder og nestleder oppnevnes av Stortinget, mens de øvrige medlemmer oppnevnes av Kongen i statsråd. Medlemmer for perioden 2013–2016 ble oppnevnt høsten 2012. Nye medlemmer for perioden 2017–2020 oppnevnes høsten 2016. Nemnda er sammensatt med variert kompetanse og er godt rustet til å foreta krevende avveininger mellom personvern og andre viktige samfunnshensyn.

Post 01 Driftsutgifter

Rapport

Bevilgningen dekker lønns- og driftsutgifter til nemndas sekretariat, som har én stilling, og godtgjørelse til medlemmene.

I 2015 mottok Personvernnemnda 17 klagesaker, hvorav to ble sendt fra Datatilsynet i slutten av 2014. Fire av sakene ble ferdigbehandlet i 2015. I tillegg avgjorde nemnda tolv saker som kom inn i 2014. Klager fikk helt eller delvis medhold i ni av de 16 ferdigbehandlede sakene. Dette er en vesentlig høyere omgjøringsandel enn året før. Antallet klagesaker som er sendt Personvernnemnda har gått ned, og det er grunn til å anta at det kun er de mest komplekse sakene som sendes til klagesaksbehandling. Det er naturlig at omgjøringsandelen øker i takt med sakenes kompleksitet. Antall klagesaker er svært lavt sett i forhold til at Datatilsynet fattet 595 vedtak i 2015. Det er fremdeles svært få av Datatilsynets totale vedtaksmengde som omgjøres selv om andelen omgjøringer har økt noe de senere årene. Alle Personvernnemndas vedtak publiseres på nemndas nettsider og på Lovdata.

Flere av sakene som ble klaget inn til nemnda i 2015 gjaldt ilagte overtredelsesgebyr. Nemnda har også behandlet flere krevende saker om plassering av behandlingsansvar, spørsmål som er helt grunnleggende for praktisering av personvernregelverket. Også bruk av informasjon fra logger i datasystemer var tema i flere av klagesakene. Nemnda peker på at det er et gjentakende fenomen at personvern må ses i sammenheng med andre rettsområder, og trekker særlig frem forholdet til forvaltningsretten. Mange av klagesakene er omfangsrike og krevende, og nemnda bruker gjennomgående mer tid på hver sak enn tidligere.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 1,9 mill. kroner på posten i 2017, en nominell videreføring fra 2016.

Programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

Utgifter under programkategori 13.50 fordelt på kapitler

De overordnede målene for Regjeringens regional- og distriktspolitikk er å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret, nytte de menneskelige og naturgitte ressursene i hele landet for størst mulig nasjonal verdiskaping og sikre likeverdige levekår. En vellykket regional- og distriktspolitikk forutsetter innsats på en rekke politikkområder. Satsingen på samferdsel, skatte- og avgiftslettelser, differensiert arbeidsgiveravgift, inntektssystemet for kommunene, helsetjenester, utdanning, forskning og innovasjon har stor betydning for å få til en god regional utvikling og regional balanse. Samlet sett skal dette gi et budsjett for flere jobber, bedre velferd og en trygg hverdag. Vedlegg 1.1 gir en oversikt over virkemidler under andre politikkområder som enten er begrunnet i regional- og distriktspolitiske mål, eller som har stor betydning for regional utvikling. Samlet foreslår Regjeringen å bevilge omlag 40,8 mrd. kroner til dette, en vekst på 0,3 pst. fra 2016 sammenlignet med tilsvarende tiltak.

Regjeringen foreslår at det bevilges 1,46 mrd. kroner under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk. Dette innebærer en reduksjon på om lag 400 mill. kroner under programkategorien. Dette gir rom for ytterligere økt satsing på fylkesveier og andre tiltak som fremmer næringsutvikling. Den regional- og distriktspolitiske innsatsen under programkategori 13.50 skal målrettes mot å gjøre omstilling for bedrifter lettere på kort sikt og å bygge evne til omstilling i bedrifter, næringsmiljøer og lokalsamfunn på lang sikt.

Målene for programkategorien er endret. Programkategorien får nå to hovedmål, ett for distriktsrettet innsats og ett for regional utvikling. Den distriktsrettede innsatsen skal gi omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i områder særlig preget av store avstander og spredt bosetting. Den regionale innsatsen skal bygge evne til omstilling og vekst på regionalt nivå over hele landet. Budsjettpostene organiseres etter disse målene. Omleggingen medfører en tydeliggjøring av innsats og resultater.

Regjeringen vil i 2017 legge fram en stortingsmelding om bærekraftige byer og sterke distrikter og et strategisk dokument for Regjeringens nordområdesatsing.

Ansvarsområder

Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal følge opp helheten i prioriteringer og tiltak på andre politikkområder som har betydning for regional utvikling. Utenriksdepartementet koordinerer nordområdepolitikken, mens Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal samordne nordområdesatsing og annen nasjonal og regional innsats i Nord-Norge. Departementet skal sikre at EØS-regelverket for offentlig støtte gir handlingsrom for regionalpolitisk innsats. Departementet koordinerer regjeringens arbeid for at lokalisering av statlige arbeidsplasser skal bidra til å styrke kompetansemiljøer over hele landet. Videre følger departementet opp de særskilte tilskuddene under programkategori 13.50.

Fylkeskommunene har ansvar for å fremme verdiskaping og regional utvikling i sine fylker, og har en sentral rolle i forvaltningen av virkemidlene, i forpliktende partnerskap med næringslivet og regionale og lokale aktører. Utfordringer og muligheter varierer fra fylke til fylke. Regionale planer med mål og strategier skal derfor utvikles i et samarbeid, og aktørenes innsats må bygge opp under hverandre. Fylkeskommunene har lederansvaret for strategisk samordning regionalt, og skal i tillegg være en mobiliserende og koordinerende aktør overfor kommunene, regional stat, næringsliv og øvrig samfunnsliv i sitt fylke. Fylkeskommunene har også et internasjonalt engasjement via Interreg-samarbeidet (EUs territorielle samarbeid).

Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret) skal bidra til å nå regional- og distriktspolitiske mål gjennom å hente inn, systematisere og formidle erfarings- og forskningsbasert kunnskap om lokal samfunnsutvikling. I tillegg forvalter de nasjonale virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, Selskapet for industrivekst SF (Siva) og Norges Forskningsråd (Forskningsrådet) økonomiske virkemidler. Innovasjon Norge skal utløse samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling basert på regionenes næringsmessige muligheter. Siva skal, gjennom fysisk og organisatorisk infrastruktur, utvikle oppstarts- og innovasjonsmiljøer og bedriftsfellesskap. Forskningsrådet skal arbeide for at næringslivet etterspør mer forskning, forsker mer og at forskningsresultater i større grad blir tatt i bruk.

Utviklingstrekk og utfordringer

Strukturelle utfordringer i distriktene

Små arbeidsmarkedsregioner har strukturelle utfordringer på grunn av mindre bredde i næringsstrukturen, små næringsmiljøer, store avstander og mindre markeder. Over tid har det vært effektivisering i primærnæringer og industri, samtidig som veksten i tjenesteytende næringer i stor grad har kommet i sentrale strøk. Befolkningsveksten har også vært størst her. Det siste tiåret har likevel vekst i enkelte råvarebaserte næringer, særlig petroleum og havbruk, og generell velstandsutvikling gitt relativt gode vilkår for næringslivet langs kysten. Dette har gitt økt etterspørsel etter arbeidskraft som i stor grad har blitt dekket ved innvandring.

Distriktskommuner med vekst i næringslivet kan ofte være avhengige av én hjørnesteinsbedrift eller spesialisering innen én bransje. Når de ikke er del av et større arbeidsmarked vil bosetting og næringsutvikling være sårbart for endringer i markedet (Telemarksforsking 2012 og 2013). Slike samfunn trenger å utvikle langsiktig omstillingsevne i næringslivet. De må fremme gode livs- og bomiljøer som tiltrekker seg, beholder og utvikler kompetanse og kapital.

På grunn av lange avstander og dermed dårligere tilgang på informasjon for investorer og banker, har bedrifter i distriktsområder ofte mindre tilgang på privat risikokapital (Menon 2015). I tillegg kan risikoen oppleves som høy fordi annenhåndsverdien på pant er lav, for eksempel for eiendom, bygg og maskiner.

I områder med få innbyggere, kan svakt kundegrunnlag gjøre det utfordrende å få til lønnsom drift av dagligvarebutikken og andre vesentlige tjenester som er avgjørende for å opprettholde bosetting.

Med Nord-Norges sentrale posisjon i Nordområdene, har utviklingen i landsdelen særlig nasjonal betydning. Distriktsutfordringene er mer framtredende i landsdelen sammenlignet med resten av landet, spesielt tilgang på kompetent arbeidskraft og såkorn- og risikokapital. Landsdelen har høyt frafall i videregående opplæring på yrkesfag, og en lavere rekruttering til høyere utdanning, enn resten av landet.

Det er nå en positiv utvikling innen flere næringsgrener i Nord-Norge. Arbeidsledigheten har falt svakt, mens den har økt i landet som helhet. Nordnorske bedrifter eksporterer mer og nyter godt av lav kronekurs og regjeringens samlede næringspolitikk.

Utfordringer for regional konkurransekraft

Bedrifter og næringsmiljøer i ulike regioner har forskjellige utfordringer og potensial for å lykkes i nasjonal og internasjonal konkurranse. Evne til å respondere på endringer i markedet og kapasitet til omstilling er avgjørende for å lykkes i konkurransen på lang sikt.

Mange næringsmiljøer og verdikjeder består av bedrifter og aktører som ikke har kapasitet eller kultur for å samarbeide om markedsforståelse, innovasjon, kompetansetilbud, infrastruktur og forskning. Velfungerende næringsmiljøer kjennetegnes av tillit, kunnskapsutvikling og læring mellom kunder, leverandører, investorer, utdanningsmiljøer og kunnskapsmiljøer (Agderforskning 1/2014). Samarbeid med aktører nasjonalt og internasjonalt kan kompensere for fravær av relevante samarbeidspartnere regionalt. Mange bedrifter har også utfordringer med å få tak i relevant kompetanse, identifisere framtidige kompetansebehov og finne relevante etter- og videreutdanningstilbud.

Når et sted rammes av nedleggelser, store nedbemanninger eller vedvarende høy ledighet vil det gi negative ringvirkninger for enkeltmennesker og lokalsamfunnet over tid. Det er størst behov for omstillingsbistand i små arbeidsmarkeder med sårbare næringsmiljøer og få pendlingsmuligheter. Oljeprisfallet og valutakursendringene gir andre konkurransevilkår og ulike regionale utslag. Fallet i oljeprisen har påvirket Sør- og Vestlandet sterkest, med synkende investeringstakt i petroleumssektoren og økende arbeidsledighet.

Regioner med vekst har som regel både et sterkt regionsenter og et sterkt næringsliv i omlandet. I mange regioner er manglende samhandling mellom by og omland til hinder for å utnytte potensialet for økonomisk vekst i hele regionen. Landegrenser gir ytterligere barrierer for økonomisk vekst og utvikling. Det er mangel på samhandling i grenseområder knyttet til forskning og innovasjon, kompetanse, kapital og helhetlig transport-, miljø- og klimasamarbeid.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Målene er endret fra Prop. 1 S (2015–2016) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Hensikten er å legge til rette for tydeligere prioriteringer. Ny målstruktur tydeliggjør målet for innsats i distriktene og innsats i alle regioner. Dette muliggjør en større grad av geografisk målretting av budsjettmidlene. Målene vektlegger økonomisk omstillingsevne og innebærer derfor en prioritering av bedrifts- og næringsrettede tiltak. For å gi en mer sammenhengende og helhetlig beskrivelse av regjeringens politikk og resultater, har departementet valgt å legge de nye målene til grunn for videre omtale av rapportering fra 2015 og status i 2016. Departementet anser at rapporteringen gir et dekkende bilde av oppnådde resultater også i henhold til tidligere målstruktur.

Hovedmål 1 Omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distriktene

Regjeringen vil bidra til langsiktig omstillingsevne i distriktene gjennom innsats for et verdiskapende næringsliv, inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn og tilgang til grunnleggende private tjenester.

Rapport

I 2015 ble det gitt tilsagn om 1 512 mill. kroner til tiltak som sorterer under nytt hovedmål 1, tilsvarende 70 pst. av bevilgningen på programkategori 13.50.

På oppdrag fra fylkeskommunene forvaltet Innovasjon Norge (IN) totalt 675 mill. kroner, tilsvarende 45 pst. av midlene under hovedmål 1. De distriktsrettede låne- og tilskuddsordningene har gitt gode resultater, blant annet i form av verdiskaping og sysselsetting hos de bedriftene som mottar støtte. Analyser fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at bedriftene som har fått et tilskudd eller en tjeneste av IN finansiert av regionale utviklingsmidler, har gjennomsnittlig 13 prosentpoeng høyere vekst i omsetningen sammenlignet med tilsvarende bedrifter som ikke har mottatt støtte. Effekten av INs innsats i distriktene, i form av verdiskaping, er på nivå med effektene av INs andre oppdrag. Det viser at prosjektene er gode, selv om bedriftene er lokalisert i områder preget av store avstander og tynne næringsmiljøer. Analysene viser også at midlene utløser om lag det firdobbelte i annen kapital til prosjektene. IN rapporterer at andelen kvinnerettede prosjekter har gått ned fra 35 pst. i 2015 til 30 pst. i 2016. I 2015 er det lagt ned mye arbeid i oppgradering av INs datasystemer og digitalisering av tjenestene. Dette skal bidra til at det blir enklere for bedrifter og gründere å søke om midler, og at INs forvaltning av ordningene blir mer effektiv.

Fylkeskommunene forvaltet til sammen 545 mill. kroner av midlene i 2015, tilsvarende 36 pst. av midlene under hovedmål 1. I dette inngår kap. 551, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling hvor fylkeskommunene ga tilsagn for 264 mill. kroner til profileringstiltak for turisme og besøkende, fysisk tilrettelegging av kommunale næringsareal, planlegging/fysisk oppgradering av sentrumsområder, parker og grøntareal samt andre verdiskapingstiltak. Et eksempel på innsats er Finnmark fylkeskommune som har medfinansiert profileringstiltak av Finnmark og Nord-Norge som reisemål. I samarbeid med det regionale partnerskapet har de prioritert å fremme Finnmark som helårsdestinasjon. Overnattingsstatistikken for 2015 viser en økning på 12 pst. fra 2014 i Finnmark, og økningen har særlig kommet i vinterhalvåret. For Norge var økningen på i overkant av 4 pst. Under kap. 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift ga fylkeskommunene 281 mill. kroner i tilsagn. Bredbånds-, mobil- og IKT-tiltak, utvikling av kultur- og idrettstilbud og fysisk tilrettelegging av kommunale næringsareal utgjorde 86 pst. av midlene.

Kommuner og regionråd forvaltet gjennom kommunale og regionale næringsfond totalt 201 mill. kroner, tilsvarende 13 pst. av midlene under hovedmål 1. Direkte bedriftsstøtte og transportinfrastrukturtiltak var de høyest prioriterte områdene, og utgjorde om lag halvparten av alle tilsagn. En analyse av regionale næringsfond i Aust-Agder og distriktspolitiske tilskudd forvaltet av Innovasjon Norge Agder (Oxford Research 2014), viser at fondene spiller en vesentlig rolle både når det gjelder næringsetablering, bedriftsutvikling og for å oppnå et helhetlig virkemiddelapparat.

På vegne av departementet forvaltet Mentor AS totalt 54 mill. kroner, inkludert overførte midler, innenfor Merkur-programmet for utvikling av dagligvarebutikker og drivstofftilbud i distriktene. Analyser fra Institutt for bransjeanalyser (2015) viser at Merkur-butikker har en høyere gjennomsnittlig prosentvis omsetningsvekst enn andre distriktsbutikker i alle år etter 2008, selv om Merkur-butikkene bare er halvparten så store. Omsetningen i Merkur-butikkene økte med 1,7 pst. i 2015 sammenlignet med 2014. Det er like mye som de vesentlig større øvrige distriktsbutikkene. Landets dagligvarebutikker økte til sammenligning omsetningen i 2015 med 3,0 pst.

Siva ga totalt 37 mill. kroner i tilsagn til næringshager under Næringshageprogrammet. Årsrapporten fra Siva for 2015 viser at seks av ti bedrifter i næringshageprogrammet har hatt en økning i omsetning og verdiskaping fra 2014 til 2015. Nesten halvparten av bedriftene har hatt en økning i sysselsettingen i samme periode. I 2015 fikk Siva anledning til å omdisponere inntil 30 mill. kroner, over en periode på tre år, av udisponerte midler fra departementet til en ekstrasatsing på næringshageprogrammet. Midlene skal brukes til tiltak som skal styrke innovasjon og vekstkraft.

I 2016 er det bevilget om lag 1 151 mill. kroner til tiltak som sorterer under nytt hovedmål 1, det vil si 62 pst. av bevilgningen under programkategori 13.50.

Se vedlegg 1.5 for fordeling mellom delmål, poster, sentralitet og aktører i 2015.

Strategier og tiltak

Regjeringen foreslår å bevilge 850,2 mill. kroner til hovedmål 1, som er 58 pst. av bevilgningen under programkategori 13.50. Dette er en reduksjon på om lag 300 mill. kroner sammenlignet med bevilgningen til tilsvarende formål i 2016. Innsatsen skal i sterkere grad målrettes mot bedrifts- og næringsrettede tiltak for å bygge langsiktig omstillingsevne i næringslivet og utvikle nye lønnsomme forretningsområder i distriktene. Dette innebærer særlig en reduksjon i støtten til tiltak for lokal samfunnsutvikling og fysisk næringsrettet infrastruktur. Det foreslås imidlertid en vekst i bevilgningene til fylkesveier gjennom rammetilskuddet til fylkeskommunene. Dersom budsjettforslaget vedtas, vil veksten fra 2013 til 2017 i bevilgningen til opprusting av fylkesveiene være over 1,4 mrd. kroner.

Det er varslet at kompensasjonsordningen for kommuner som har økt arbeidsgiveravgift sammenlignet med 2003 trappes ned. Nå avsluttes ordningen. Næringslivet vil da være indirekte kompensert gjennom en periode på 14 år, og har hatt god tid til å tilpasse seg avgiftsnivået.

I de delene av landet der kapitalmarkedene ikke fungerer godt, vil en kombinasjon av generelle vekstfremmende skattelettelser og målrettede låne- og tilskuddsordninger, utløse gode innovasjons- og investeringsprosjekter. Utvikling av nye forretningsområder er risikofylt. Kapitalvirkemidler kan redusere slik risiko når bedriftene investerer i nye produksjonslinjer, utvikler nye markeder, oppdaterer nødvendig kunnskap mv. En vesentlig del av innsatsen foreslås derfor til risikoavlastning i nye og eksisterende bedrifter. Mentortjenesten for gründere og Bioraffineringsprogrammet videreføres.

Departementet vil videreføre arbeidet med å tilrettelegge for samlokalisering av små kunnskapsbedrifter i profesjonelle, faglige og sosiale utviklingsmiljøer. Næringshageprogrammet videreføres med om lag samme bevilgning som i 2016. Det vil fra 2017 ikke lenger stilles krav om fylkeskommunal medfinansiering til programmet.

Fylkeskommunene skal fremme inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn i områder med særlige distriktsutfordringer. Midlene skal brukes til tiltak som legger til rette for næringsutvikling og tiltak som bidrar til inkludering av tilflyttere. Rammen til lokal samfunnsutvikling foreslås redusert med om lag 47 pst., sammenlignet med rammen til tilsvarende formål i 2016.

Gjennom Merkur-programmet vil departementet opprettholde og videreutvikle tilbudet av dagligvarebutikker i områder med små markeder. Grunnleggende tjenester og små, perifere butikker skal fortsatt prioriteres. I programmet vektlegges det også å utvikle tilleggstjenester som øker dagligvarebutikkens lønnsomhet og styrker tjenestetilbudet for befolkningen.

Bevilgningen til Kompetansesenter for distriktsutvikling foreslås videreført på et noe lavere nivå.

Hovedmål 2 Omstillingsdyktige regioner

Regjeringen vil legge til rette for omstillingsdyktige regioner i alle deler av landet. Innsatsen skal rettes mot utvikling av velfungerende næringsmiljøer, økt tilgang til relevant kompetanse i næringslivet, styrket vekst og samarbeid i byregioner og over landegrensene og etablering av nye arbeidsplasser i områder rammet av vesentlig reduksjon i sysselsettingen.

Rapport

I 2015 ble det gitt tilsagn om 672 mill. kroner til tiltak som sorterer under nytt hovedmål 2, tilsvarende 30 pst. av bevilgningen under programkategori 13.50.

Fylkeskommunene forvaltet til sammen 299 mill. kroner i 2015, tilsvarende 45 pst. av midlene under hovedmål 2. Midlene har blant annet gått til kunnskapsutvikling for bedrifts- og næringsmiljøer og regional FoU og innovasjon (VRI).

Kommuner og regionråd forvaltet 47 mill. kroner, tilsvarende 7 pst. av midlene under hovedmål 2, til lokalt omstillingsarbeid. Hovedvekten var på direkte støtte til etablerte bedrifter, kunnskapsutvikling for bedrifts- og næringsmiljøer og bedriftsnettverk for økt konkurransekraft. Midlene er videredelegert fra fylkeskommunene. Innovasjon Norge rapporterer at omstillingsprosjektene hvor de deltok, sikret og skapte nesten 600 arbeidsplasser bare i 2015.

Innovasjon Norge forvaltet 152 mill. kroner, tilsvarende 23 pst. av midlene under hovedmål 2, med hovedvekt på klynge- og nettverksprogrammene Norwegian Innovation Clusters og Bedriftsnettverk. Effektanalyser fra SSB viser at bedrifter i klyngeprosjektene har en mervekst i omsetning på 6,6 prosentpoeng de tre første årene, sammenlignet med kontrollgruppen. Innovasjon Norge gjorde en pilotstudie i 2015 som viser at klyngene har en rolle i utviklingen av næringslivet i en større region. Klyngene har medlemmer i et stort omland. Bedrifter i tynnere næringsmiljøer uten tilgang til et velutviklet lokalt næringsmiljø, får gjennom klyngeprogrammet muligheten til å knytte seg opp til et sterkere innovasjonsmiljø.

Forskningsrådet forvaltet totalt 82 mill. kroner, tilsvarende 12 pst. av midlene under hovedmål 2, innenfor programsatsingene Virkemidler for regional FoU- og innovasjon (VRI) og Forskningsløft i Nord. 2016 er siste året i programperioden for disse programmene.

Siva ga 30 mill. kroner i tilsagn innenfor Inkubatorprogrammet. Årsrapporten fra Siva for 2015 viser at målbedriftene i Inkubatorsprogrammet hadde en samlet omsetning på nesten 6,2 mrd. kroner. Over halvparten av bedriftene i Inkubatorprogrammet hadde en positiv omsetningsutvikling. Bedriftene i Inkubatorprogrammet hadde en samlet verdiskaping på om lag 1,5 mrd. kroner i 2015. Om lag 60 pst. av bedriftene hadde en positiv utvikling i verdiskaping.

Departementet forvaltet totalt 62 mill. kroner, tilsvarende 9 pst. av midlene under hovedmål 2, fordelt på Utviklingsprogrammet for byregioner og de transnasjonale programmene innenfor Interreg. Utviklingsprogrammet for byregioner ble startet i 2014. Våren 2015 fikk 37 byregioner med over 220 kommuner tilsagn om midler for en treårig fase 2. Alle deltakende regioner har gjennomført samfunnsanalyser som synliggjør muligheter og hindre for regional økonomisk vekst. Interreg-programmene Norge deltar i, prioriterer prosjekter som fremmer bærekraft, konkurransekraft og innovasjon. For perioden 2014–2020 er kravene til målbare resultater tydeliggjort. Evalueringer, blant annet fra Nordlig Periferi-programmet 2007–2013, viser at prosjektene har hatt direkte positiv effekt på folks hverdagsliv, og for næringslivets konkurransekraft i programområdet. Resultater viser blant annet økt tilgang til tjenester, redusert energiforbruk og CO₂-utslipp, økt konkurransekraft, forretningsutvikling og jobbskaping.

I 2016 er det bevilget om lag 703 mill. kroner til tiltak som sorterer under nytt hovedmål 2, det vil si 38 pst. av bevilgningen under programkategori 13.50.

Se vedlegg 1.5 for fordeling mellom delmål, poster, sentralitet og aktører i 2015.

Strategier og tiltak

Regjeringen foreslår å bevilge 605 mill. kroner til hovedmål 2, som er 42 pst. av bevilgningen under programkategori 13.50. Dette er en reduksjon på om lag 100 mill. kroner, sammenlignet med bevilgningen til tilsvarende formål i 2016. Dette innebærer reduserte rammer for noen Interreg-programmer og at norsk finansiering opphører for noen andre. Den fylkeskommunale innsatsen for kompetanseutvikling i regionale næringsmiljø, klynger og nettverksarbeid foreslås spisset innenfor en lavere ramme sammenlignet med 2016. Den største delen av innsatsen under hovedmål 2, 40 pst., skal innrettes mot klynger og næringsmiljøer som virkemiddel for omstillingsevne og verdiskaping i bedrifter i alle deler av landet. Regjeringen foreslår å øke satsingen på klynge- og nettverksprogrammer i regi av Innovasjon Norge. Regjeringen foreslår å videreføre tilskuddet til Inkubatorprogrammet under Siva.

Forskningsrådets innsats for mobilisering av bedrifter til forskningsbasert innovasjon vil i perioden 2017–2019 videreføres som Regionsatsing. Regionsatsingen erstatter det tidligere VRI. Programmet vil legge mer vekt på bedriftsrettet mobilisering til forskningsbasert innovasjon i tråd med regionale planer og forsknings- og innovasjonsstrategier. Regionsatsingen skal fortsatt samarbeide med Regionale forskningsfond (RFF) for å få flere bedrifter til å ta i bruk forskning som virkemiddel i sin omstilling. Slik senkes også terskelen for at bedriftene utnytter mulighetene som ligger i RFF og nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer. Regionsatsingen vil også etablere arenaer for dialog og erfaringsutveksling med fylkeskommunene, for å styrke sammenhengen mellom nasjonal og regional innsats for forskningsbasert innovasjon. Departementet vil ikke stille krav om fylkeskommunal medfinansiering av Regionsatsingen.

Departementet vil legge til rette for at fylkeskommunene kan finansiere arbeid med mobilisering og tilrettelegging for utvikling av næringsmiljøer og tilbudet av næringsrettet kompetanse i regionen, basert på regionale strategier. Innsats for kompetanseutvikling skal bidra til å avklare kompetansebehov, tilrettelegge for etter- og videreutdanning og til utvikling av spesifikke utdanningstilbud. Innsats for samarbeid i næringsmiljøer skal bidra til å overkomme mangler i kapasitet og samarbeidskultur mellom bedrifter, og fremme felles læring og strategisk samarbeid om fellesgoder som markedsforståelse, kompetanse, innovasjon og forskning. Innsatsen skal bidra til at næringslivet får lettere tilgang til ressursene som ligger i utdannings- og kompetansemiljøer og i det næringsrettede virkemiddelapparatet.

Regionalt samarbeid over landegrenser gir viktig tilgang til kompetanse og ressurser for å nå målet om omstillingsdyktige regioner. Regjeringen foreslår å prioritere innsatsen i Nord-Norge og i det distriktspolitiske virkeområdet8. Den norske statlige finansieringen av Interreg-programmene Nord, Nordlig Periferi og Arktis, European Observation Network for Territorial Development and Cohesion (ESPON), INTERACT og European Neighbourhood Instrument (ENI) Kolarctic foreslås videreført på samme nivå i 2017. Det samme gjelder norsk deltakelse i Nordisk Atlantsamarbejde (NORA), Local Economic and Employment Development-programmet (LEED) i OECD og Arktisk regional samarbeidsmekanisme. Den norske statlige finansieringen av Interreg-programmene Sverige-Norge, Østersjøen, Nordsjøen og Europe videreføres med et noe redusert aktivitetsnivå. Nasjonal finansiering av Interreg-programmene Øresund-Kattegat-Skagerrak (ØKS), Botnia-Atlantica og byprogrammet URBACT vil utgå i 2017. Begrunnelsen for dette er at programområdet for Botnia-Atlantica i hovedsak er sammenfallende med programområdet for Interreg Nord, og interessen for deltakelse i byprogrammet URBACT har vært liten. Det er et mål at Interreg-programmene skal bidra til økonomisk vekst og økt samarbeid over landegrenser. Det legges spesielt vekt på å øke konkurransekraften hos små og mellomstore bedrifter, og styrke forskning, teknisk utvikling og innovasjon. Kravene til målbare resultater er gjort enda tydeligere for perioden 2014–2020 og mulighetene for deltakelse fra næringslivet som partnere i prosjekter er forenklet.

Departementet vil videreføre Utviklingsprogrammet for byregioner, gjennom tilskudd til strategi- og nettverksarbeidet i de 37 byregionene som er med i fase 2 i programmet. Byregionene skal i programperioden utvikle tiltak for å utnytte regionens næringsmessige potensial, og programmet skal gi økt kunnskap om sammenhengen mellom økonomisk aktivitet og vilkår for vekst mellom byene og omlandet. 2017 er siste år med tildeling, mens programmet vil bli avsluttet i 2018.

Departementet vil fortsette arbeidet som skal styrke næringsgrunnlaget i kommuner og regioner som opplever stor nedgang i sysselsettingen. De såkalte omstillingsmidlene skal bidra til etablering av nye arbeidsplasser som erstatning for de som har blitt borte. Omstillingsbehovet i kommuner og regioner er ofte et lokalt utrykk for en nødvendig nasjonal omstilling. De endringene som utløser omstillingsbehovet er ofte av en slik art at kommunene og fylkeskommunene, gjennom sine egne budsjetter, ikke har økonomiske ressurser til å bistå i tilstrekkelig grad. Bevilgningen til omstilling skal bidra til å sikre tilstrekkelig finansiering av omstillingsarbeidet. Store og uforutsette omstillingsbehov som oppfyller kriteriene for statlig ekstrainnsats, vil fortsatt bli forelagt Stortinget.

Anmodningsvedtak

Anmodningsvedtak nr. 821, 8. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen sette ned et ekspertutvalg som skal foreslå ytterligere nye oppgaver til regionene når den nye regionstrukturen er fastlagt, og senest våren 2017.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 22 (2015–2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver og Innst. 377 S (2015–2016).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil nedsette et ekspertutvalg etter at Stortinget har vedtatt ny regionstruktur med om lag ti folkevalgte regioner våren 2017.

Anmodningsvedtak nr. 822, 8. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen i regionreformen sørge for at administrasjonen av fylkesvegnettet (deler av sams vegadministrasjon) blir underlagt de nye folkevalgte regioner.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 22 (2015–2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver og Innst. 377 S (2015–2016).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil komme tilbake til oppfølgingen av vedtaket i proposisjonen om ny regionstruktur for regionalt folkevalgt nivå våren 2017.

Anmodningsvedtak nr. 823, 8. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med regionreformen styrke nytt regionalt folkevalgt nivås rolle i integreringsarbeidet i forbindelse med sysselsetting og utdanning/kompetanseheving, samt som bindeledd mot kommuner, næringsliv og frivillig sektor.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 22 (2015–2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver og Innst. 377 S (2015–2016).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil komme tilbake til oppfølgingen av vedtaket i proposisjonen om ny regionstruktur for regionalt folkevalgt nivå våren 2017.

Kap. 550 Omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distriktene

For 2017 er budsjettstrukturen lagt om, ved at nye kapitler følger nye hovedmål. Kap. 550 følger hovedmål 1 Omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distriktene og kap. 553 følger hovedmål 2 Omstillingsdyktige regioner. Se målene i tabell 6.8.

Det foreslås at fylkeskommunene får adgang til å omdisponere mellom kap. 550, post 62 og post 64. Det foreslås også at fylkeskommunene får adgang til å omdisponere mellom kap. 553, post 60, 63 og 65. Med disse mulighetene til å omdisponere, vil fylkeskommunene ha fleksibilitet til å prioritere innenfor henholdsvis hovedmål 1 og hovedmål 2.

Post 62 Bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene, kan nyttes under kap. 550, post 64

Posten omfatter investeringstilskudd, bedriftsutviklingstilskudd, distriktsrettede risikolån og garantier og distriktsrettet etablerertilskudd. Alle ordningene forvaltes av Innovasjon Norge på oppdrag fra fylkeskommunene. Fylkeskommunene kan velge om de vil gi en profil på bedriftsutviklingstilskuddet som inkluderer satsing på eksempelvis kvinner, gründere, kompetanse eller mobilisering til vekst og internasjonalisering.

Målet for alle ordningene er å bidra til et verdiskapende næringsliv i områder med spredt bosetting og store avstander. Målgruppen er bedrifter og entreprenører innenfor det distriktspolitiske virkeområdets sone III (virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte). Bevilgningen skal bidra til å realisere hovedmål 1 og delmål 1.1 for programkategori 13.50.

De viktigste kriteriene for måloppnåelse for alle ordningene er verdiskaping, sysselsetting, nyskaping og omstilling. Det legges vekt på at innsatsen skal gi positive ringvirkninger for det lokale samfunnet og næringsmiljøet.

Utviklingen i verdiskapingen i bedriftene som får støtte fra Innovasjon Norge vil bli sammenlignet med en kontrollgruppe av ellers tilnærmet like bedrifter som ikke får støtte. Antall skapte og sikrede arbeidsplasser som følger av tiltaket, måles i Innovasjon Norges Kundeeffektundersøkelse. Nyskaping rapporteres gjennom innovasjonshøyden i prosjektet. Innovasjon Norges bidrag skal avlaste risiko og være utløsende for at prosjektet blir gjennomført. Innovasjon Norge rapporterer årlig på dette.

Tildelingskriterier

Distriktsindeksen9 brukes til fordeling av midlene mellom fylkeskommunene innenfor det distriktspolitiske virkeområdets sone III (virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte). Kommunene i Nord-Norge, kommunene i Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms, samt de kommunene som ligger lavt på distriktsindeksen, vektes ekstra i fordelingen.

Midlene delegeres til fylkeskommunene, som er oppdragsgivere for Innovasjon Norge, og som legger strategier og føringer for bruken av midlene. Fylkeskommunen vil i dialog med Innovasjon Norge avgjøre fordelingen av midler på de ulike ordningene, ut fra behovet hos bedriftene i fylket og ut fra mål og strategier fylkeskommunen har satt for regional utvikling.

Innenfor rammene av statsstøtteregelverket og gjeldende regelverk, utarbeider Innovasjon Norge tildelingskriterier for den enkelte ordning. Innovasjon Norge skal vurdere søknadene fra bedriftene etter kvalitet. Innenfor disse rammene, er det et mål at minst 40 pst. av de direkte bedriftsrettede virkemidlene skal nå fram til bedrifter med kvinnelig leder eller eier.

Distriktsrettede risikolån er et tilbud i distriktsområder hvor banktilbud og andre private finansieringsmuligheter er mangelfulle. Risikolånet brukes ofte til toppfinansiering av antatt lønnsomme prosjekter som er vanskelig å finansiere i det private kredittmarkedet. Målgruppen er små og mellomstore bedrifter i alle bransjer. Lånene kan innvilges både til nyetableringer og etablerte bedrifter. Distriktsrettede garantier for driftskreditt og unntaksvis risikolån gis også til bedrifter som mangler pantesikkerhet for lånefinansiering i bank.

Investeringstilskudd er bidrag til fysiske investeringer som for eksempel produksjonslokaler eller produksjonsutstyr. Støtte kan gis til små og mellomstore bedrifter i alle bransjer.

Bedriftsutviklingstilskudd er støtte til rådgivningstjenester, kompetansetiltak og tilskudd til forprosjekter. Støtte kan gis til små og mellomstore bedrifter i alle bransjer.

Distriktsrettet etablerertilskudd er tilskudd til etablerere i oppstartsfasen. Tilskudd blir også gitt til fellestiltak for grupper av etablerere, for eksempel etablererveiledning. Ordningen er en ekstrainnsats for å få flere nye bedrifter i det distriktspolitiske virkeområdet. Ordningen kommer i tillegg til, og må ses i sammenheng med, Nærings- og fiskeridepartementets landsdekkende etablerertilskudd som i all hovedsak blir brukt i de største byregionene i Sør-Norge.

Oppfølging og kontroll

Departementet tildeler midlene til fylkeskommunene som tilskudd uten krav om tilbakebetaling. Det innebærer at fylkeskommunene kan disponere midlene uavhengig av bevilgningsår. Departementet arbeider med ny forskrift og nye retningslinjer for bruken av midler på 60-postene under kap. 550 og 553. De vil være bestemmende for fylkeskommunene og andre aktørers forvaltning, oppfølging og kontroll av midlene.

Fylkeskommunene skal gjennom oppdragsbrev delegere forvaltningsansvaret til Innovasjon Norge. Oppdragene skal basere seg på de mål og strategier som fylkeskommunen fastsetter. Innovasjon Norge rapporterer årlig til fylkeskommunene og departementet.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 459,2 mill. kroner på posten i 2017. Dette er en økning på om lag 3 pst. i forhold til rammen til tilsvarende formål i 2016. Den foreslåtte bevilgningen skal dekke administrasjons- og gjennomføringskostnader for Innovasjon Norges forvaltning av disse ordningene. Departementet vil holde av midler på posten til å dekke eventuelle omstillingskostnader i Innovasjon Norge som følge av samlet reduksjon i rammen til Innovasjon Norge under programkategori 13.50. Eventuelle omstillingskostnader avklares med Innovasjon Norge når budsjettet for 2017 er lagt fram.

Post 64 Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn, kan nyttes under kap. 550, post 62

Den demografiske utviklingen skaper utfordringer flere steder i Norge. For å stimulere utviklingskraften og skape attraktive lokalsamfunn, kreves det bidrag fra mange aktører. Ordningen skal utløse lokal utviklingskraft. Midlene skal brukes til tiltak som legger til rette for næringsutvikling og tiltak som bidrar til inkludering av tilflyttere.

Målet for ordningen er inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn i områder med særlige distriktsutfordringer. Midlene skal brukes til å øke attraktiviteten for befolkning og næringsliv. Bevilgningen skal bidra til å realisere hovedmål 1 og delmål 1.2 under programkategori 13.50.

Innenfor posten er det også satt av midler til Verdiskaping og næringsutvikling i fjellområdene (Fjellprogrammet) som skal styrke grunnlaget for næringsutvikling og verdiskaping i fjellområdene, gjennom kompetanse- og nettverksbygging, entreprenørskap og innovasjon i næringslivet.

Departementet vil konkretisere kriterier for måloppnåelse i oppdragsbrevet til fylkeskommunene, blant annet etter dialog med representanter fra fylkeskommunene. Departementet legger opp til at kriteriene for måloppnåelse knyttes til tilrettelegging for næringsutvikling og lokalsamfunn som inkluderende bosted.

For Fjellprogrammet er kriterier for måloppnåelse økonomisk verdiskaping og næringsutvikling.

Tildelingskriterier

Distriktsindeksen brukes til fordeling av midlene mellom fylkeskommunene innenfor det distriktspolitiske virkeområdets sone III. Kommunene i Nord-Norge, kommunene i Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms, samt de kommunene som ligger lavt på distriktsindeksen, vektes ekstra i fordelingen. Bevilgningen skal benyttes til prosjekter i områder med særlige distriktsutfordringer, jf. distriktsindeksen. I vurderingen av prosjekter skal følgende egenskaper ved tiltakene vektlegges:

• Tiltak som bidrar til tilrettelegging for næringsutvikling og inkludering av tilflyttere skal prioriteres.

• God lokal forankring, det vil si at prosjektene skal følge opp strategier og planer med konkrete tiltak.

• Tverrsektorielt samarbeid, der en samler ressurser for størst mulig samfunnseffekt.

• Tiltakene skal bidra til kunnskapsbygging og informasjonsdeling lokalt, regionalt og nasjonalt.

For Fjellprogrammet skal større, regionale prosjekter prioriteres. Nedslagsfeltet for ordningen er fjellområdene10. Forvaltningen av fjellsatsingen er delegert til Oppland fylkeskommune. I forkant av hver utlysning avgjør Oppland fylkeskommune, i samråd med en referansegruppe, hva som skal være tema for den enkelte utlysning.

Fylkeskommunene velger selv hvordan de organiserer arbeidet. Det kan skje gjennom egen virksomhet, kommuner og regionråd, Innovasjon Norge eller ved utlysning. Fylkeskommunene er ansvarlige for at det fastsettes ytterligere tildelingskriterier tilpasset lokale og regionale utfordringer og strategier.

Oppfølging og kontroll

Se første avsnitt om Oppfølging og kontroll under kap. 550, post 62.

Prosjektene følges opp og vurderes regionalt. Fylkeskommunene rapporterer årlig til departementet. Rapportering og effektvurderinger skal brukes til å utvikle innsatsen.

Oppland fylkeskommune rapporterer på Fjellprogrammet på samme måte som øvrig statistikkrapportering. I tillegg leverer de en årlig beskrivende rapport.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 173 mill. kroner på posten i 2017. Dette er en nedgang på om lag 47 pst. i forhold til tilsvarende formål i 2016. Innenfor denne rammen foreslås 10 mill. kroner satt av til Verdiskaping og næringsutvikling i fjellområdene.

Post 66 Forenkling av utmarksforvaltningen – forsøksordning, kan overføres

Departementet igangsatte i 2016 en femårig forsøksordning for kommuner som ønsker å forenkle utmarksforvaltningen. Ordningen skal styrke kommunenes førstelinjetjeneste og utøvelse av myndighet i utmarksforvaltningen. Prosjektene skal gi økt verdiskaping basert på utmarkas ressursgrunnlag, og bidra til erfaringer som gir grunnlag for varige forenklingstiltak i utmarksforvaltningen. Bevilgningen skal bidra til å realisere hovedmål 1 og delmål 1.2 under programkategori 13.50.

Kriterier for måloppnåelse er redusert byråkrati og mer enhetlig saksbehandling i utmarkssaker, mer effektivt samarbeid mellom aktører i utmarksforvaltningen og mer kunnskap om muligheter og begrensninger knyttet til verdiskaping basert på utmarksressurser.

Alle kommuner kan søke om tilskudd, men kommuner som har besluttet kommunesammenslåing vil bli prioritert. Departementet vil legge vekt på målene for ordningen, potensialet for forenkling og faglig bredde i problemstillingene. Samarbeid mellom involverte aktører innen utmarksforvaltning er en forutsetning, og skal beskrives i søknaden.

Retningslinjer for bruk av tilskudd vil bli spesifisert i tilsagnsbrev. Departementet kontrollerer at tilskudd til prosjektene er brukt i henhold til forutsetningene.

Budsjettforslag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 5 mill. kroner, til 8 mill. kroner for 2017. Økningen skal gi rom for at flere kommuner skal kunne iverksette prosjekter for å forenkle utmarksforvaltningen. Det vil kunne styrke førstelinjetjenesten, øke verdiskapingen og utvikle et bedre erfaringsgrunnlag for varige forenklingstiltak.

Post 70 Bedriftsrettede programmer i distriktene

Posten dekker Næringshageprogrammet, Bioraffineringsprogrammet og Mentortjenesten for gründere. En næringshage samlokaliserer utviklingsorienterte bedrifter for å fremme vekst, samarbeid og utvikling. I næringshagen skal bedriftene få tilgang til kompetanse, nettverk og et faglig og sosialt fellesskap. Bioraffineringsprogrammet inngår i Innovasjon Norges bioøkonomisatsing som ble igangsatt i 2013. Mentortjenesten for gründere er en rådgivningstjeneste rettet mot gründerbedrifter i tidlig oppstartsfase.

Mål for ordningene

Målet for Næringshageprogrammet er å bidra til økt verdiskaping, hovedsakelig i det distriktspolitiske virkeområdet. Næringshagene skal gi positive ringvirkninger til lokalt samfunn og næringsmiljø. Målgruppen er i hovedsak kunnskapsbedrifter.

Målet med Bioraffineringsprogrammet er å bidra til å bygge opp en ny vekstnæring som kan utvikle flere kompetansearbeidsplasser i Distrikts-Norge, og øke produktiviteten/lønnsomheten i viktige distriktsnæringer. Programmet skal stimulere utvikling av nye produksjonsprosesser med utgangspunkt i fornybare bioråvarer. Slike nye eller endrede produksjonsprosesser skal lede frem til markedsorienterte produkter og dermed utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom verdiskaping og arbeidsplasser. Målgruppen er små og mellomstore bedrifter eller grupper av slike bedrifter. Innsatsen skal komme små og mellomstore bedrifter som utvikler ny teknologi til gode, og samtidig stimulere til innovasjon innenfor etablert industri.

Målet med Mentorprogrammet for gründere er å gi økt kunnskap til gründere om det å drive egen virksomhet, forretningsutvikling og vurdering av markedsmuligheter. Målgruppen er daglig ledere i gründerbedrifter i bedriftsutviklings- eller markedsintroduksjonsfasen, med ambisjoner om vekst utover det lokale markedet.

Bevilgningen på posten skal bidra til å realisere hovedmål 1 og delmål 1.1 under programkategori 13.50.

Kriterier for måloppnåelse

De viktigste kriteriene for måloppnåelse i Næringshageprogrammet er vekst i omsetning og sysselsetting i bedriftene som inngår i programmet.

De viktigste kriteriene for måloppnåelse i Bioraffineringsprogrammet er høyt internasjonalt innovasjonsnivå, mobilisering, nye produksjonsprosesser med utgangspunkt i fornybare bioråvarer, verdiskaping og sysselsetting.

Kriterier for måloppnåelse for Mentortjenesten er verdiskaping, sysselsetting og nyskaping.

Tildelingskriterier

Departementet har delegert forvaltningen av midlene på posten til Siva, som er nasjonal operatør for Næringshageprogrammet og Innovasjon Norge som forvalter Bioraffineringsprogrammet og Mentortjenesten.

Siva har for 2017 utviklet en ny finansieringsmodell, som er basert på en rekke kriterier for kvalitet, verdiskaping, måloppnåelse og framtidig potensial. Den nye modellen innebærer en prioritering av de miljøene med størst potensial og god måloppnåelse. Alle bedriftene som har blitt tatt opp til en næringshage får tilbud om å delta i utviklingsaktivitetene som tilbys.

Det operative ansvaret for den enkelte næringshage ligger hos ulike næringshageselskaper. Siva tildeler midler til næringshageselskapene som benyttes til utviklingsaktiviteter for bedriftene som inngår i næringshagene. Utviklingsaktiviteter dreier seg i hovedsak om å 1) tilby rådgivning til bedriftsutvikling som for eksempel utvikling av forretningsideer, markedsplanlegging, nettverksbygging og internasjonalisering, 2) tilrettelegge for kompetanse, nettverk og infrastruktur og 3) koble bedrifter til relevante forskningsmiljø, investeringsmiljø og offentlig virkemiddelapparat.

Gjennom Bioraffineringsprogrammet kan det gis tilskudd til utvikling eller optimalisering av nye prosesser. Prosessene skal være forbi forskningsfasen, som normalt støttes av Forskningsrådet, men før pilotering og oppskalering.

Mentortjenesten er hovedsakelig en tilleggstjeneste som ses i sammenheng med annen oppstartsfinansiering fra Innovasjon Norge. Tjenesten er et tilbud til gründere i det distriktspolitiske virkeområdet. Gründerbedriften må være i bedriftsutviklings- eller markedsintroduksjonsfasen, og må ha ambisjoner om vekst utover det lokale markedet.

Oppfølging og kontroll

Departementet tildeler midlene til Siva og Innovasjon Norge, som tilskudd uten krav om tilbakebetaling. Det innebærer at Siva og Innovasjon Norge kan disponere midler uavhengig av bevilgningsår. Siva og Innovasjon Norge rapporterer årlig til departementet på aktiviteter og resultater. Siva samler inn rapportering fra næringshageselskapene, som grunnlag for rapporteringen til departementet. Næringshageprogrammet evalueres i 2016 og det legges opp til en sluttevaluering i 2020.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 95 mill. kroner på posten i 2017, hvorav 70,5 mill. kroner til Næringshageprogrammet og 24,5 mill. kroner til Mentortjenesten for gründere og Bioraffineringsprogrammet.

Bevilgningen til Næringshageprogrammet for 2017 er en videreføring på om lag samme nivå som i 2016. Det stilles ikke lenger krav til medfinansiering fra fylkeskommunene, men fylkeskommunene har mulighet til å støtte næringshagene med egne midler. Bevilgningen til Mentortjenesten for gründere og Bioraffineringsprogrammet er en videreføring på om lag samme nivå som i 2016. Bioraffineringsprogrammet mottar også midler fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Post 73 Merkur-programmet, kan overføres

Merkur-programmet består av en kompetanseutviklings- og en investeringsstøtteordning for de minste dagligvarebutikkene i distriktene. Målet for Merkur-programmet er å sikre innbyggerne i distriktene tilgang til en nærliggende dagligvarebutikk med god kvalitet. Programmet skal også bidra til at butikkene kan få tilleggstjenester i tilknytning til butikken som øker omsetningen og gir innbyggerne i lokalsamfunnet bedre tjenester. Bevilgningen skal bidra til å realisere hovedmål 1 og delmål 1.3 under programkategori 13.50.

De mest sentrale kriteriene for måloppnåelse er omsetningsutvikling og andel inntekter fra andre kilder enn dagligvarehandelen. Det blir utarbeidet løpende statistikk over omsetningsutvikling for butikker som er med i Merkur-programmet, sammenlignet med andre distriktsbutikker og i dagligvarehandelen generelt.

Alle dagligvarebutikker i distriktene kan delta i Merkur-programmet hvis de fyller kravene til kundegrunnlag og avstand til alternative innkjøpssteder. De minste butikkene i de mest perifere områdene skal prioriteres. Butikkene må oppfylle mer spesifikke kriterier knyttet til avstand, kundegrunnlag og omsetning for å kunne motta investerings- og utviklingsstøtte.

Departementet oppnevner et eget styre for forvaltningen av Merkur-programmet som gir strategiske føringer for arbeidet med å utvikle de minste dagligvarebutikkene. Departementet gir føringer for forvaltning av Merkur-programmet, gjennom oppdragsbrev og styringsmøter. Merkurstyret rapporterer til departementet om aktiviteter, resultater og effekter gjennom en årlig rapport. I tillegg blir det med jevne mellomrom gjennomført evalueringer, for å få vurdert hvilke tiltak som er best egnet til å nå målet for Merkur-programmet. Programmet ble evaluert av Møreforsking i 2014, jf. omtale i Prop. 1 S (2015–2016).

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 37,3 mill. kroner på posten i 2017. Dette er samme beløp som i 2016. For å følge opp evalueringen, skal programmet også i 2017 vektlegge arbeidet med tilleggstjenester som øker lønnsomheten for den enkelte dagligvarebutikk.

Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping

Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

Posten foreslås avviklet fra 2017 og erstattes med kap. 550, postene 62, 64 og 70 og kap. 553, postene 60, 63, 65 og 74.

Rapport

I 2015 ble det bevilget 1 160 mill. kroner over posten. Totalt ble det i 2015 gitt tilsagn om 1 311 mill. kroner. Tilsagnsbeløpet er større enn bevilgningen på posten, fordi forvalterne kan disponere midlene over flere år. Av dette ga Innovasjon Norge tilsagn om totalt 587 mill. kroner i form av investeringsstøtte, bedriftsutviklingstilskudd, distriktsrettet etablerertilskudd og distriktsrettede risikolån og garantier. Fylkeskommunene ga tilsagn om totalt 428 mill. kroner, der om lag 59 pst. var rettet mot bedrifts- og næringsutvikling. Fylkeskommunene ga også tilsagn om 67 mill. kroner til omstilling og 65 mill. kroner til Interreg. Det ble gitt tilsagn om 145 mill. kroner fra kommunale og regionale næringsfond, der 74 pst. var bedrifts- og næringsrettede.

Andelen bedrifts- og næringsrettet innsats økte fra 74 pst. i 2014 til 81 pst. i 2015. Det tyder på at både fylkeskommunene og kommunene følger Stortingets føring om å prioritere nærings- og bedriftsrettede tiltak.

Fylkeskommunene har i tillegg gitt tilsagn på om lag 31 mill. kroner til å styrke tilgangen til relevant kompetanse i arbeidsmarkedene

For nærmere rapportering på bruken av midlene i 2015 og resultater, se rapportering under Hovedmål 1 og 2 foran, vedlegg 1.3 og Aktivitetsrapport for programkategori 13.50 rapporteringsåret 2015 på departementets nettsider. For fylkesvis fordeling av midlene de siste tre årene, se vedlegg 1.6.

I 2016 er det bevilget 1 157 mill. kroner på posten. Fordeling av midler på tiltak og forvaltere er avhengig av fylkeskommunenes prioritering. Posten ble økt med 20 mill. kroner til ekstraordinært omstillingsarbeid i Sør-Varanger kommune i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2016, jf. Prop. 122 S (2015–2016) og Innst. 400 S (2015–2016). Rapportering for planlagt bruk i 2016 viser at fylkeskommunene har satt av 365 mill. kroner til Innovasjon Norge og 119 mill. kroner til kommunale og regionale næringsfond. Øvrige midler forvaltes av fylkeskommunen, hvorav 79 mill. kroner er satt av til omstilling og 52 mill. kroner til Interreg.

Post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres

Midlene skal bidra til å realisere nasjonale mål og fylkenes egne mål for regional utvikling, tilpasset regionale utfordringer og forutsetninger. Midlene skal benyttes til utvikling av næringsliv og arbeidsplasser i områder som ikke fikk gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift i 2007, eller som fikk gjeninnført ordningen med en høyere sats enn i 2003 og tidligere. Midlene tildeles fylkeskommunene. Den fylkesvise fordelingen av kompensasjonsmidlene tar utgangspunkt i avgiftsøkningen for privat sektor i det berørte fylket. I 2017 skal bevilgningen dekke tilsagnsfullmakten på 50 mill. kroner fra 2016.

Rapport

I 2015 ble det bevilget 261 mill. kroner over posten. I tillegg ga Stortinget en fullmakt til å gi tilsagn om 88 mill. kroner som er utbetalt i 2016. Det ble gitt tilsagn om 460 mill. kroner i 2015. Det totale tilsagnsbeløpet avviker fra bevilgningen i 2015 på posten, fordi forvalterne kan disponere midlene over flere år. I 2015 ble 42 pst. av tilsagnene gitt til infrastrukturtiltak, herunder bredbånd/IKT, vannforsyning og tilrettelegging av kommunale næringsareal. Det er også gitt tilsagn til ulike prosjekter via Innovasjon Norge (64,5 mill. kroner), kommunale- og regionale næringsfond (57 mill. kroner) og Interreg (11,5 mill. kroner). Midler via Innovasjon Norge ble i hovedsak benyttet til bedrifts- og investeringstilskudd.

Møreforsking utførte i 2014 en effektevaluering av ordningen for perioden 2007–2013 i kommunene Førde, Florø og Sogndal, på oppdrag av Sogn og Fjordane fylkeskommune. Evalueringen viser blant annet at midlene har bidratt til å styrke bedriftenes relasjoner til eksterne aktører, i første rekke leverandører og konsulenter. Spesielt gjelder dette innenfor produksjon eller framstilling av varer og tjenester. Evalueringen viser også at kommunene framstår som et mer attraktivt lokaliseringsvalg for bedrifter og at prosjektene har bidratt til regionbygging og nettverk mellom kommuner og regioner.

For nærmere rapportering på bruken av midlene i 2015 og resultater, se rapportering under Hovedmål 1 og 2 foran, vedlegg 1.3 og Aktivitetsrapport for programkategori 13.50 rapporteringsåret 2015 på departementets nettsider. For den fylkesvise fordelingen av midlene de siste tre årene, se vedlegg 1.6.

I 2016 er det bevilget 225,3 mill. kroner over posten, inklusive tilsagnsfullmakten på 88 mill. kroner som er utbetalt i 2016. I tillegg ga Stortinget en fullmakt til å gi tilsagn om 50 mill. kroner som kommer til utbetaling i 2017.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 50 mill. kroner i 2017 knyttet til tilsagn som ble gitt i 2016. Det foreslås ikke noen ramme til nye tilsagn i 2017. Kompensasjonsordningen vil dermed i sin helhet bli avviklet fra og med 2018. Dette er ett år tidligere enn det som ble varslet i Prop. 1 S (2015–2016). Næringslivet vil med en avvikling etter 2017 likevel være indirekte kompensert gjennom en periode på 14 år. Dette er lang tid for en kompensasjonsordning, og næringslivet har hatt god tid til å tilpasse seg avgiftsnivået.

Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

Post 62 Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling, kan overføres

Satsingen Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) ble gjennomført i perioden 2010–2014. Posten ble avviklet fra og med 2015. Utbetalingene fra regnskapet i 2015 gjelder tilsagn fra 2014 eller tidligere. Resultatene for LUK er rapportert i Prop. 1 S (2015–2016).

Post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres

Posten foreslås avviklet fra og med 2017, og erstattes med kap. 550, postene 66, 70 og 73 og kap. 553, postene 74 og 76.

Rapport

I 2015 ble det bevilget 486,7 mill. kroner på posten. Posten ble redusert med 6,5 mill. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015 jf. Prop. 122 S (2015–2016) og Innst. 400 S (2015–2016). Totalt ble det i 2015 gitt tilsagn om 451,5 mill. kroner.

Innovasjon Norge ga tilsagn for 187 mill. kroner i 2015. De høyest prioriterte programmene var Norwegian Innovation Clusters og Bedriftsnettverk, samt arbeidet med flere innovative næringsmiljøer gjennom Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer.

Siva ga tilsagn for 66 mill. kroner til Inkubasjon og Næringshageprogrammet. Forskningsrådet ga tilsagn om 82 mill. kroner til programmene Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) og Forskningsløft i Nord (FiN). Det nye programmet Regionsatsing skal etterfølge VRI og FiN fra 2017.

Det ble gitt tilsagn om 54 mill. kroner innenfor Merkur-programmet, og om lag 30 mill. kroner innenfor Utviklingsprogrammet for byregioner.

Programmene i Interreg (EUs territorielle samarbeid) er inne i sin femte periode (2014–2020). Det ble i 2015 gitt tilsagn om 32 mill. kroner innenfor Interreg, Nordisk Atlantsamarbejde (NORA) og Local Economic and Employment Development-programmet (LEED) i OECD.

For nærmere rapportering på bruken av midlene i 2015 og resultater, se rapportering under Hovedmål 1 og 2 foran, vedlegg 1.4 og Aktivitetsrapport for programkategori 13.50 rapporteringsåret 2015 på departementets nettsider.

I saldert budsjett for 2016 ble det bevilget 444,2 mill. kroner på posten. Rammen ble redusert med 7,8 mill. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, hvorav 5 mill. kroner fra Interreg, jf. Prop. 122 S (2015–2016) og Innst. 400 S (2015–2016).

Kap. 553 Omstillingsdyktige regioner

Post 60 Regionale tiltak for utvikling av næringsmiljøer og tilgang til kompetanse, kan nyttes under kap. 553, post 63 og 65

Bevilgningen skal bidra til omstillingsdyktige regioner gjennom å tilrettelegge for velfungerende næringsmiljøer og tilgang på relevant kompetanse, og skal bidra til å realisere hovedmål 2 og delmål 2.1 for programkategori 13.50. Målet er å mobilisere til samarbeid mellom bedrifter i næringsmiljø samt til koblinger mellom bedrifter og utdanningsmiljøer for å møte næringslivets kompetansebehov.

Departementet legger opp til at kriteriene for måloppnåelse knyttes til samarbeid i nye og eksisterende næringsmiljøer, og etablering av relevante kompetansetilbud for næringslivet i regionen. Departementet vil konkretisere kriterier for måloppnåelse i oppdragsbrevet til fylkeskommunene, blant annet etter dialog med representanter fra fylkeskommunene.

Midlene fordeles likt til samtlige fylkeskommuner. Fylkeskommunene velger selv hvordan de organiserer arbeidet med å mobilisere og legge til rette for utvikling av næringsmiljøer og næringsrettet kompetanse i regionen. Arbeidet kan skje gjennom egen virksomhet, bruk av andre offentlige aktører som Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet, eller ved utlysning av oppdrag. Beslutninger om organisering og innhold i arbeidet skal være forankret i regionalt partnerskap og i regionale nærings- og kompetansestrategier. Tilretteleggende innsats for næringsmiljøer og kompetanseheving skal gi samarbeid i verdikjeder, mellom bedrifter og mellom bedrifter og kunnskapsmiljøer. Innsatsen skal nå mange bedrifter samtidig.

Oppfølging og kontroll

Departementet tildeler midlene til fylkeskommunene, som tilskudd uten krav om tilbakebetaling. Det innebærer at fylkeskommunene kan disponere midlene uavhengig av bevilgningsår. Departementet arbeider med ny forskrift og nye retningslinjer for bruken av midler på 60-postene under kap. 550 og kap. 553. De vil være bestemmende for fylkeskommunene og andre aktørers forvaltning, oppfølging og kontroll av midlene.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 133 mill. kroner på posten i 2017. Dette er en nedgang på om lag 47 pst. i forhold til tilsvarende formål i 2016.

Post 63 Grenseregionale Interreg-program, kan nyttes under kap. 553, post 60 og 65

Regionalt samarbeid over landegrensene gir økt tilgang på kompetanse, ressurser og bedre utnyttelse av felles muligheter. Som et ledd i samarbeidet med EU, har Norge fram til 2017 deltatt med nasjonal medfinansiering i fire grenseregionale Interreg-program: Øresund-Kattegat-Skagerrak (ØKS) (SV-DK-NO), Sverige-Norge, Botnia-Atlantica (SV-FIN-NO), og Nord (SV-FIN-NO). I tillegg deltar Norge i European Neighbourhood Instrument (ENI) Kolarctic – det grenseregionale programmet med Russland.

Mål for ordningen

Målet med Interreg er smart, bærekraftig og inkluderende vekst og sosial integrasjon gjennom samarbeid over landegrensene. Norges deltakelse i Interreg skal:

• Fremme en ønsket regional utvikling i Norge gjennom å samarbeide om grenseregionale utfordringer.

• Fremme en balansert utvikling av det europeiske kontinentet og våre nærområder.

• Fremme en mer helhetlig, koordinert og aktiv norsk europapolitikk, og ivareta norske interesser i EUs regionalpolitikk.

Innsatsen er målrettet innenfor fire av elleve forhåndsdefinerte satsingsområder. Den norske innsatsen innenfor programmene er spesielt konsentrert om følgende områder:

• Styrke forskning, teknisk utvikling og innovasjon.

• Øke konkurransekraften hos små og mellomstore bedrifter.

• Beskytte miljøet og fremme en bærekraftig bruk av ressurser.

• Fremme bærekraftige transporter og ta bort flaskehalser i viktig nettinfrastruktur.

Bevilgningen skal bidra til å realisere hovedmål 2 og delmål 2.2 under programkategori 13.50.

Kriterier for måloppnåelse

Kriterier for måloppnåelse for hvert enkelt Interreg-program finnes i de enkelte programdokumentene slik det er godkjent av norske myndigheter, samarbeidslandene og EU-kommisjonen, se www.interreg.no.

Hvert program har valgt fire eller fem av de elleve prioriterte satsingsområdene med utgangspunkt i en analyse av samfunnsutfordringene. Hvert Interreg-program formulerer arbeidsmål og styringsparametere for å vurdere måloppnåelse for disse. Aktivitetsindikatorer innrapporteres årlig, mens effektindikatorer rapporteres ved programmets avslutning. Alle programmene har utarbeidet egne evalueringsplaner som er godkjent av EU-kommisjonen.

Tildelingskriterier

Posten utgjør den statlige norske finansieringsandelen i de grenseregionale programmene og er godkjent gjennom programdokumentene av deltakerlandene og EU-kommisjonen. Midlene forvaltes av de deltakende fylkeskommunene og overføres til de fylkeskommuner som er sekretariat.

Tildelingskriteriene for prosjekter er definert for hvert enkelt program innenfor rammen av EUs regelverk. Se www.interreg.no og EUs forordning for europeisk territorielt samarbeid, Regulation (EU) No 1299/2013. Programspesifikke tildelingskriterier og prosjekttildelinger besluttes av overvåkningskomiteene. Tildelingskriteriene er knyttet til i hvilken grad det enkelte prosjekt bidrar til å nå programmets mål. Prosjektet må dokumentere at det vil få varig betydning, også når det er avsluttet, og at aktivitetene er klart koblet til prosjektets mål og resultatindikatorer. Videre må prosjektene dokumentere at de er nyskapende innenfor sine samarbeidsområder. og at det internasjonale samarbeidet er nødvendig for å skape det ønskede resultatet.

Oppfølging og kontroll

Se Oppfølging og kontroll under kap. 553, post 60.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 45 mill. kroner på posten i 2017, som skal dekke de grenseregionale programmene Sverige-Norge, Nord og Kolartic ENI. Foreslått bevilgning til de grenseregionale programmene innebærer en reduksjon på 37 pst. fra 2016. ØKS og Botnia-Atlantica vil ikke få tildelt nasjonale midler under kap. 553, post 63 i 2017. Sverige-Norge får en reduksjon i nasjonal finansiering på 3 mill. kroner.

Post 65 Omstillingsprogrammer ved akutte endringer i arbeidsmarkedet, kan nyttes under kap. 553, post 60 og 63

Bevilgningen skal styrke næringsgrunnlaget og bidra til etablering av nye arbeidsplasser i kommuner/regioner som opplever vesentlig reduksjon i sysselsettingen. Bevilgningen skal bidra til å realisere hovedmål 2 og delmål 2.3 for programkategori 13.50.

Det viktigste kriteriet for måloppnåelse er antall arbeidsplasser som er etablert som følge av omstillingsarbeidet. Et annet kriterium er i hvilken grad omstillingsarbeidet har bidratt til å styrke næringsgrunnlaget, slik at kommunen/regionen framstår som mer robust og har en mer variert næringsstruktur. Et tredje kriterium er om bevilgningen har bidratt til å styrke utviklingsevnen i området i løpet av omstillingsperioden. Departementet vil årlig rapportere på antall arbeidsplasser som er etablert. De to andre kriteriene vil bli belyst gjennom evalueringer.

Departementet ber årlig fylkeskommunene sende skriftlige innspill om kommuner og regioner som opplever stor reduksjon i antall sysselsatte i hjørnesteinsbedrifter/-næringer. Disse innspillene legges til grunn for fylkesfordelingen av rammen.

I særskilte situasjoner kan det i tillegg være behov for en ekstraordinær statlig innsats. Det viktigste kriteriet for statlig ekstrainnsats er omfanget av reduksjonen i sysselsettingen i kommunen/regionen. Dette gjelder både reduksjonen i absolutte tall og den prosentvise nedgangen av den totale sysselsettingen. Videre vil det legges vekt på reduksjonen i den indirekte sysselsettingen, mulighetene for pendling innenfor den aktuelle bo- og arbeidsmarkedsregionen og den generelle arbeidsledigheten i kommunen/regionen.

Ordningen er landsdekkende.

Oppfølging og kontroll

Se Oppfølging og kontroll under kap. 553, post 60.

Omstillingsprogrammene evalueres etter endt omstillingsperiode for å få fram informasjon om resultater og samfunnseffekter av midlene.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 130 mill. kroner på posten i 2017. Dette er en økning på 20 pst. i forhold til tilsvarende formål i 2016. I omstillingsarbeidet er det viktig med et aktivt samarbeid mellom fylkeskommunene, Innovasjon Norge og omstillingskommunene. Departementet viderefører Innovasjon Norge som nasjonalt kompetanseorgan for lokalt omstillingsarbeid, og foreslår en bevilgning på 15 mill. kroner til Innovasjon Norge.

I tillegg foreslås det 20 mill. kroner i ekstraordinære omstillingsmidler til Sør-Varanger kommune, jf. Revidert nasjonalbudsjett for 2016.

Post 74 Nasjonale tiltak for klynger og innovasjonsmiljøer

Posten omfatter ordningene Norwegian Innovation Clusters og Bedriftsnettverk i regi av Innovasjon Norge, Regionsatsing i regi av Forskningsrådet og Inkubatorprogrammet i regi av Siva.

Bevilgningen skal bidra til velfungerende regionale næringsmiljøer. Departementet legger til grunn at dette er en viktig forutsetning for at omstillingsdyktige regioner skal realisere sitt verdiskapingspotensial for en størst mulig samlet nasjonal verdiskaping. Velfungerende næringsmiljøer er innovative og internasjonalt orienterte miljøer med bedrifter som er samarbeidsorienterte og omstillingsdyktige. Bevilgningen skal dermed bidra til å realisere hovedmål 2 og delmål 2.1 for programkategori 13.50.

Bevilgningen fordeles på fire ordninger med egne mål:

Innovasjon Norges klyngeprogram Norwegian Innovation Clusters skal bidra til verdiskaping gjennom bærekraftig innovasjon. Målgruppen er klynger med nyetablerte og/eller umodne samarbeidsinitiativ og klynger med en etablert organisasjon med velutviklede tjenester, partnere og oppnådde resultater fra samarbeidsprosjekter.

Innovasjon Norges Bedriftsnettverk skal styrke bedriftenes ressursgrunnlag, innovasjonsevne og konkurransekraft og øke verdiskapingen. Målgruppen er etablerte og vekstkraftige små og mellomstore bedrifter i alle bransjer, sektorer og landsdeler, som ønsker å etablere forpliktende strategisk og markedsrettet/kommersielt samarbeid med andre bedrifter.

Sivas Inkubatorprogram skal gi økt nasjonal verdiskaping gjennom effektivt å identifisere, videreutvikle og kommersialisere gode idéer til nye vekstbedrifter, og gi ny vekst i etablerte virksomheter. Målgruppen er sterke innovasjonsmiljøer og næringsaktører som har inkubasjon som en vesentlig aktivitet. Dette omfatter forskningsparker, kunnskapsparker, inkubatorer, større industribedrifter og andre næringsaktører.

Forskningsrådets Regionsatsing (tidligere VRI) skal gi økt innovasjon og verdiskaping i næringslivet gjennom økt samhandling regionalt mellom FoU-institusjoner, bedrifter og regionale myndigheter. Målgruppen er bedrifter i næringsmiljøer med liten eller ingen erfaring fra samarbeid med forskningsmiljøer.

Kriterier for måloppnåelse

De mest sentrale kriteriene for måloppnåelse i Norwegian Innovation Clusters og Bedriftsnettverk er effektdata på verdiskaping i deltakerbedriftene. I tillegg måles begge programmene på innovasjonsevne, utvikling av samarbeid og ringvirkninger regionalt.

Den mest sentrale styringsparameteren for Sivas Inkubatorprogram er omsetningsvekst i bedriftene som er knyttet til inkubatorene. Siva rapporterer denne informasjonen årlig.

De mest sentrale kriteriene for måloppnåelse for Regionsatsing hos Forskningsrådet, er økt antall nye bedrifter som inngår samarbeid med forskningsmiljøer for å utvikle nye produkter og prosesser. Regionsatsing skal bidra til mer velfungerende næringsmiljøer ved å styrke nettverkene mellom forskningsmiljøene og næringslivet regionalt og øke mobiliteten mellom forskning og næringsliv. Satsingen skal få bedrifter som allerede driver med forskningsbasert innovasjon til ytterligere å øke sin anvendelse av forskningsbasert kunnskap i sin forretningsutvikling. Et resultat skal være økt geografisk spredning i bruken av forskningsprogrammer.

Tildelingskriterier

Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet har utarbeidet tildelingskriterier for det enkelte program, som inngår i programplanene.

Norwegian Innovation Clusters vurderer alle prosjekter i en nasjonal konkurranse etter 6 faste kriterier: 1) klyngens ressurser, 2) relasjoner til eksterne partnere, 3) klyngens posisjon og potensial, 4) eierskap og lederskap, 5) strategier og effektpotensial og 6) gjennomføringsevne.

Bedriftsnettverk vurderer alle prosjektene etter kriteriene: 1) klart mål om styrket innovasjonsevne og vekstkraft gjennom strategisk samarbeid med andre bedrifter, 2) gjennomføringsevne, 3) synlig behov og potensial for samarbeid, 4) minimum 3 deltakere og maksimalt 30, hvor halvparten må være små og mellomstore bedrifter, 5) klart definert innovasjonsinnhold og internasjonalt nivå og 6) forankring i ledelse og styrer.

Sivas Inkubatorprogram vurderer alle prosjektene etter kriteriene: 1) eierskap, 2) kritisk masse (bedrifter og idéer), 3) kompetanse og finansiering, 4) strategisk viktige samarbeidsaktører, 5) hvilken rolle har inkubatoren i det regionale og nasjonale økosystemet for bedrifter og gründere og 6) oppnådde resultater (for etablerte).

Regionsatsing vurderer prosjektene, som først er innstilt av fylkeskommunene, etter kriteriene: 1) strategisk innretning, 2) forventede effekter, 3) kvalitet og effektivitet i gjennomføring, 4) kjønn, 5) internasjonalisering, 6) kommunikasjon og 7) bærekraft.

Oppfølging og kontroll

Departementet tildeler midlene til Siva, Innovasjon Norge og Forskningsrådet, som tilskudd uten krav om tilbakebetaling. Det innebærer at Siva, Innovasjon Norge og Forskningsrådet kan disponere midlene uavhengig av bevilgningsår. Innovasjon Norge og Siva mottar årlige oppdragsbrev og Forskningsrådet mottar årlige tildelingsbrev fra departementet. Her framkommer departementets mål, krav og forventninger til programvirksomheten og forvaltningen av budsjettmidlene. Departementet mottar årsrapport fra hver aktør, og i tillegg avholdes det to styringsmøter i året med hver aktør hvor hhv. Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet rapporterer på aktiviteten og eventuelle avvik fra vedtatte planer.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 243 mill. kroner på posten i 2017. Dette er en økning på om lag 18 pst. i forhold til bevilgningen i 2016. Midlene fordeles med 107,8 mill. kroner til Norwegian Innovation Clusters og Bedriftsnettverk i Innovasjon Norge, som er en økning på 15 mill. kroner fra 2016. Det settes av 80 mill. kroner til Regionsatsing i Forskningsrådet og 55,2 mill. kroner til Inkubatorprogrammet i Siva.

Tidligere ble det stilt krav om fylkeskommunal medfinansiering i VRI-programmet. Denne praksisen videreføres ikke i Forskningsrådets Regionsatsing. Fylkeskommunene har mulighet til å støtte ordningen med egne midler.

Norwegian Innovation Clusters og Bedriftsnettverk finansieres også av Nærings- og fiskeridepartementet. Inkubatorprogrammet finansieres også av Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Regionsatsingen finansieres også av Landbruks- og matdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Post 76 Utviklingsprogram for byregioner og internasjonalt samarbeid, kan overføres

Under denne posten finansierer departementet Utviklingsprogrammet for byregioner (Byregionprogrammet) og norsk deltakelse i Interreg-programmer i større europeiske regioner (transnasjonale programmer); Østersjøen, Nordsjøen, Nordlig Periferi og Arktis, samt de all-europeiske Interreg Europe, ESPON og INTERACT, og annet internasjonalt samarbeid.

Bevilgingen skal bidra til økonomisk vekst og samarbeid i byregioner og over landegrenser, og dermed til å realisere hovedmål 2 og delmål 2.2 for programkategori 13.50.

Målet for Byregionprogrammet er at det skal bidra til å styrke vekstkraften i byregionene som er med i programmet og til økt kunnskap om betydningen av samspillet mellom by og omland.

Målet med Interreg er smart, bærekraftig og inkluderende vekst og sosial integrasjon gjennom samarbeid over landegrensene. De transnasjonale Interreg-programmene jobber med utfordringer som krever deltakelse fra flere land, som miljø- og klimautfordringer, bærekraftig transport- og kommunikasjon og internasjonale verktøy for innovasjon, forskning og utvikling. De all-europeiske programmene har vekt på politikkutvikling, analyse og erfaringsoverføring. Se nærmere omtale av Interreg under post 63 Grenseregionale Interreg-program.

Kriterier for måloppnåelse

Kriteriene for måloppnåelse i Byregionprogrammet er utvikling og iverksetting av strategier og tiltak i byregionene som fremmer økonomisk vekst i regionene. Måloppnåelse vurderes både med utgangspunkt i målene for den enkelte byregions regionalt forankrede prosjekt i programmet, som er nedfelt i programsøknadene, og de overordnede målene for programmet.

Kriteriene for måloppnåelse innenfor Interreg er unike for hvert program, se omtale under post 63 Grenseregionale Interreg-program.

Tildelingskriterier

Departementet behandlet søknader om deltakelse i Byregionprogrammet for hele programperioden våren 2015. Aktuelle søkere var by- og regionsenterkommuner sammen med en eller flere omlandskommuner. Søkere skulle ha gjennomført en helhetlig samfunnsanalyse for å belyse styrker og utfordringer i det økonomiske samspillet mellom kommunene. Tildeling ble gjort på grunnlag av søkerregionens egen vurdering av sammenheng mellom funn i samfunnsanalysen, valg av prioritert tema for arbeidet i byregionen, vurdering av temaets relevans for utviklingsmulighetene i regionen, kobling til planarbeidet og forholdet til programmets overordnede mål. Departementet vil ikke behandle nye søknader om deltakelse i programmet.

Den statlige norske finansieringsandelen i Interreg-programmene for større europeiske regioner er godkjent gjennom programdokumentene av deltakerlandene og EU-kommisjonen. Forvaltningen av midlene er lagt til ulike europeiske myndighetsorganer i land innenfor programområdene. Tildelingskriteriene for Interreg-programmene er definert for hvert enkelt program innenfor rammen av EUs regelverk. Se omtale under post 63 Grenseregionale Interreg-program.

Oppfølging og kontroll

For Byregionprogrammet gjennomfører departementet ordinær tilskuddsforvaltning med rapportering og kontroll før utbetaling. I tillegg gjennomføres det en evaluering av Byregionprogrammet som skal være avsluttet høsten 2018.

Midlene til Interreg disponeres av nasjonale og regionale representanter fra programlandene. Oppfølging og kontroll av midlene skjer i tråd med EUs regelverk.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 54 mill. kroner på posten i 2017, hvorav 24 mill. kroner til Byregionprogrammet og 30 mill. kroner til deltakelse i Interreg-programmene. Dette er en reduksjon på om lag 17 pst. sammenlignet med 2016.

Bevilgningen på 30 mill. kroner til deltakelse i Interreg-programmene skal dekke deltakelse i Interreg-programmene Nordlig Periferi og Arktis, Østersjøen, Nordsjøen, ESPON, Interreg Europe og INTERACT. Dette innebærer en reduksjon på 7,3 mill. kroner. I den foreslåtte tildelingen inngår 500 000 danske kroner til driftstilskudd til Nordisk Atlantsamarbejde (NORA), en organisasjon under Nordisk Ministerråds regionalpolitiske samarbeidsprogram, og 31 000 euro til en nasjonal kontingent for deltakelse i OECD LEED. Det foreslås videre å tildele 700 000 kroner til videre arbeid med etablering av et arktisk nettverk med base i Tromsø. Nettverket skal styrke utviklingen av en arktisk regionalpolitikk, og bidra til mer synergi, koordinering og samarbeid på tvers av nasjonale og internasjonale programmer, prosjekter og aktører i nordområdene.

Bevilgning på 24 mill. kroner til Utviklingsprogrammet for byregioner er 3,7 mill. kroner lavere enn signalisert ved oppstarten av programmet. Departementet vil be byregionene om å sluttføre prosjektene innenfor den rammen de nå blir tildelt.

Kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønn og øvrige driftsutgifter samt utvikling av ny kunnskap, kompetanseoppbygging og informasjonstiltak i Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret). Distriktssenteret skal bidra til å nå regional- og distriktspolitiske mål gjennom å hente inn, systematisere og formidle erfarings- og forskningsbasert kunnskap om lokal samfunnsutvikling. Senteret skal bistå aktører lokalt og regionalt i deres arbeid med lokal samfunnsutvikling, for å oppnå inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn i områder med særlige distriktsutfordringer. Arbeidet er i hovedsak knyttet til delmål 1.2.

Rapport

Distriktssenteret har i 2015 og 2016 fortsatt arbeidet med å styrke kvaliteten og kapasiteten i det analytiske arbeidet. Som et ledd i kunnskapsutviklingen har Distriktssenteret bestilt flere utredninger. Et eksempel er rapporten Kommunalt tilflyttings- og inkluderingsarbeid, der UNI Research Rokkansenteret har undersøkt hvordan kunnskapen Distriktssenteret har formidlet knyttet til tilflytting og inkludering blir tatt i bruk av målgruppene. Videre har Distriktssenteret utgitt et læringshefte om utviklingskapasitet som gir konkrete tips om hvordan kommuner kan målrette og organisere utviklingsarbeidet sitt. Distriktssenteret har vektlagt å utvikle kunnskap som kommunene og øvrige brukere kan anvende i sitt arbeid med lokal samfunnsutvikling. En fullstendig oversikt over bestilte og gjennomførte utredninger finnes på www.distriktssenteret.no.

Distriktssenteret har også hatt en sentral rolle i arbeidet med Utviklingsprogrammet for byregioner, gjennom etablering og drift av et nasjonalt læringsnettverk mellom deltakerne i programmet.

I 2015 og 2016 har Distriktssenteret arbeidet med kommunereformen. De har innhentet eksempler fra kommunene sitt arbeid med utredninger, innbyggermedvirkning og intensjonsavtaler. Videre har Distriktssenteret formidlet kunnskap som vil være relevant for kommuner i fasen etter at de har vedtatt sammenslåing og skal starte planleggingen av sin nye kommune.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 27,7 mill. kroner på posten i 2017. Dette er en økning på 3 pst. fra saldert budsjett for 2016. I forbindelse med innføring av en forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse foreslås det å øke bevilgningen på posten med 2,4 mill. kroner som kompensasjon for anslåtte økte utgifter. Se nærmere om modellen i Del I Innledende del pkt. 5.6. Uten kompensasjon får Distriktssenteret et kutt på 1,6 mill. kroner, det vil si et kutt på 6 pst. Bevilgningen til Distriktssenteret skal dekke alle driftsoppgaver, herunder innkjøp av forskning og utredninger. Distriktssenteret skal drive faglige nettverksarenaer for kommuner, fylkeskommuner og andre aktører om lokalt utviklingsarbeid. Lokal samfunnsutvikling vil være en viktig oppgave også i 2017. Distriktssenteret skal være et knutepunkt for kunnskapsutvikling og formidling om lokal samfunnsutvikling. I tillegg skal Distriktssenteret fortsatt drive det nasjonale læringsnettverket i Utviklingsprogrammet for byregioner, og ved behov, bidra med sin kompetanse i kommunereformen.

Departementet foreslår at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekt på kap. 3554, post 01, jf. forslag til romertallsvedtak.

Programkategori 13.60 Samiske formål

Utgifter under programkategori 13.60 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.60 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Samene er anerkjent som urfolk i Norge. Grunnloven § 108 og sameloven er de nasjonale rettsgrunnlagene for samepolitikken. I tråd med Grunnloven har regjeringen som mål å legge til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Norge har også en rekke folkerettslige forpliktelser som legger føringer for samepolitikken. ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 er sentrale i denne sammenheng.

Sametinget er samenes folkevalgte organ og regjeringens viktigste premissleverandør og dialogpartner i samepolitiske spørsmål. Regjeringen bygger videre på de institusjonelle og rettslige rammene som allerede er lagt for samepolitikken. Regjeringen er ikke ansvarlig for Sametingets politiske virksomhet eller vedtakene som Sametinget gjør som politisk organ. Hver enkelt statsråd har imidlertid et konstitusjonelt ansvar for bevilgninger gitt over budsjettet til vedkommende departement.

Alle departementer har ansvar for å følge opp den statlige politikken overfor samene innenfor egen sektor. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for samordning av den statlige politikken som berører samene i Norge, og skal arbeide for helhet og sammenheng i politikken, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

Det er statens ansvar å sikre at hensynet til samene blir ivaretatt. Samtidig legger staten til grunn at kommuner og fylkeskommuner på eget initiativ, og som en del av lokaldemokratiet, også følger opp aktuelle forpliktelser overfor de samiske innbyggerne.

Utviklingstrekk og utfordringer

Flere og flere barn vokser i dag opp med en selvfølgelig samisk identitet, og det samiske har blitt en mer synlig del av det offisielle Norge.

Den demografiske utviklingen viser en befolkningsnedgang i en rekke tradisjonelle samiske områder og en økning i antall samer i større byer og tettsteder. Endringene i hvor samer bor byr på nye utfordringer. Flere kommuner har fått et større ansvar for å imøtekomme den samiske befolkningens behov og sikre gode og likeverdige tjenester til alle.

De samiske språkene er små og sårbare. Dette gjelder særlig sørsamisk og lulesamisk, som er klassifisert som alvorlig truede språk. Arbeidet med kommunereformen kan føre til endringer i kommunegrensene også i forvaltningsområdet for samisk språk.11 Regjeringen er opptatt av å ta vare på samiske språk, og vektlegger at samiske språkbrukere ikke skal komme dårligere ut som følge av endringer i kommuneinndelingene. Det er gjort nærmere rede for dette i Prop. 95 S (2013–2014) Kommuneproposisjonen 2015.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Hovedmål 1 Samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv

Mye tyder på at styrking av samiske språk og samiske institusjoner er viktig for å bekrefte og støtte samisk identitet og tilstedeværelse. Økt kunnskap om samer og samiske forhold i samfunnet kan motvirke diskriminering, stereotypier og negative holdninger. Det er derfor viktig å støtte opp om tiltak som kan gi kunnskap om samiske forhold.

Rapport

Handlingsplan for samiske språk har satt fokus på de samiske språkene på ulike samfunnsområder, særlig innenfor opplæring og utdanning, offentlig tjeneste- og omsorgsyting og bruk og synliggjøring av samiske språk i offentlig sammenheng. Handlingsplanens virketid er forlenget til ut 2017.

I utviklingen av en helhetlig samepolitikk er det viktig å se samiske spørsmål i et felles nordisk perspektiv. Forhandlinger mellom delegasjoner fra Finland, Norge og Sverige om en nordisk samekonvensjon startet opp i 2011. Sametinget og departementene kom våren 2014 til enighet om mandatet for de videre forhandlingene. Finland har formannskapet for forhandlingene i 2016.

I september 2014 satte Regjeringen, i samarbeid med Sametinget, ned et utvalg som skal se på lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene i Norge. Utvalget leverte en delrapport om kommunenes forpliktelser og struktur knyttet til samiske språk 15. februar 2016. I oktober 2016 leverer utvalget sin endelige rapport til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Strategier og tiltak

Regjeringen vil høsten 2016, i dialog og konsultasjoner med Sametinget, starte opp arbeidet med å følge opp rapporten fra samisk språkutvalg. Regjeringen vil vurdere spørsmålet om kommunenes merkostnader til tospråklighet i lys av utvalgets rapport og anbefalinger. Aktuelle tiltak for samiske språk vil også bli vurdert i lys av arbeidet med kommunereformen. Utvalgets rapport vil bli sendt på høring.

Regjeringen er opptatt av maktspredning, og å begrense statlig detaljstyring. Det er et viktig demokratisk prinsipp at de som erfarer konsekvensene av de politiske beslutningene, også selv får mulighet til å øve innflytelse på politikken som vedkommer dem. Sametinget har i dialog med Kommunal- og moderniseringsdepartementet vist til at dagens budsjetteringsordning, med tildelinger over flere departementers budsjetter, oppleves som krevende for Sametinget som folkevalgt organ. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har arbeidet med et utkast til rapport med vurdering av fordeler og ulemper ved ulike budsjetteringsmodeller. Denne ble oversendt Sametinget høsten 2016. Med utgangspunkt i rapporten vil Regjeringen, i konsultasjoner med Sametinget, vurdere om det bør innføres en ny budsjetteringsmodell for Sametinget.

Hovedmål 2 Samene deltar i offentlige beslutningsprosesser

Det er et sentralt politisk mål at samene skal ha reell innflytelse på beslutninger som gjelder dem selv. Når det gjelder forhold som i det vesentligste bare berører samene, er det naturlig å overlate til Sametinget å fatte avgjørelsene. Aktuelle eksempler er bevaring og revitalisering av samiske språk og arbeidet med å samle inn og sikre samisk tradisjonell kunnskap. I saker der det kreves at statlige myndigheter må stå for avveining av interesser og ta en endelig beslutning, er det viktig å sørge for en reell involvering av samer og samiske interesser i forkant av beslutningen.

Gjennom Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget er statlige myndigheter forpliktet til å konsultere Sametinget når det overveies å innføre lover eller tiltak som kan påvirke samiske interesser direkte. Formålet er å oppnå enighet.

Rapport

Kommunal- og moderniseringsdepartementet gir veiledning om tolkning av konsultasjonsprosedyrene og gjennomføringen av konsultasjoner. Konsultasjonsprosedyrene har bidratt til å styrke dialogen og samarbeidet mellom regjeringen og Sametinget. Ikke alle konsultasjoner resulterer i enighet, men prosedyrene sikrer at de statlige myndighetene blir kjent med og må vurdere Sametingets synspunkter.

Strategier og tiltak

Regjeringen vil bevare konsultasjonsordningen og er opptatt av at konsultasjonsprosedyrene skal fungere konstruktivt og effektivt. Kommunal- og moderniseringsdepartementet konsulterer med Sametinget om Samerettsutvalgets forslag til nye konsultasjonsregler i NOU 2007: 13 Den nye sameretten. I Meld. St. 22 (2015–2016) om nye folkevalgte regioner er det varslet at Regjeringen arbeider med å forankre konsultasjonsplikten i lov, også for kommuner og fylkeskommuner.

Kap. 560 Sametinget

Post 50 Sametinget

I tillegg til Kommunal- og moderniseringsdepartementets bevilgninger gis det bevilgninger til Sametinget over en rekke departementers budsjetter. For en samlet oversikt over bevilgninger til Sametinget vises det til publikasjonen Bevilgninger til samiske formål i statsbudsjettet 2017.

Grunnbevilgningen skal blant annet dekke driften av det politiske arbeidet og administrasjonen i Sametinget, i tillegg til kommunenes og fylkeskommunenes merkostnader ved oppfølging av samelovens språkregler.

Regjeringen legger fram en stortingsmelding om Sametingets virksomhet for Stortinget hvert år. Sametingets egen årsmelding legges ved stortingsmeldingen. Meldingen om Sametingets virksomhet i 2015 rapporterer om Sametingets bruk av midler bevilget over statsbudsjettet.

Budsjettforslag

Det foreslås at bevilgningen på posten økes med 800 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon av kap. 500, post 22 Forskning, jf. omtale under kap. 500, post 22. Midlene har tidligere vært avsatt til forskning på Sametingsvalg.

Videre foreslås det å øke bevilgningen på posten med 1,6 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av kap. 561, post 50 Samisk høgskole, jf. omtale under kap. 561, post 50.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 3,2 mill. kroner til Sametingets merkostnader til gjennomføring av sametingsvalget i 2017.

For 2017 inngår kun en tredjedel av Sametingets budsjett, tilsvarende den delen av bevilgningen som Sametinget bruker på administrative utgifter, i beregningsgrunnlaget for avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

I forbindelse med innføring av en forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse (SPK) foreslås det å øke bevilgningen på posten med 11,2 mill. kroner som kompensasjon for anslåtte økte utgifter. Se nærmere om modellen i del I Innledende del pkt. 5.6.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 22,2 mill. kroner til 301,9 mill. kroner inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering.

Post 54 Samefolkets fond

Tilskuddet skal gå til ulike tiltak som styrker og bidrar til revitalisering av samiske språk og samisk kultur. Midlene skal ikke brukes til individuelle erstatninger. Sametinget er selv ansvarlig for å sette opp kriterier for måloppnåelse.

Det er Sametinget som forvalter bevilgningen og fastsetter nærmere retningslinjer og prioriteringer for forvaltningen av tilskuddsmidlene i samsvar med overordnet mål for ordningen. Sametinget kan beslutte at ubrukte midler ett år, helt eller delvis, overføres til neste års budsjett.

Vedtak om tilskudd under ordningen kan påklages i samsvar med forvaltningslovens bestemmelser og behandles i samsvar med samelovens § 2-12 femte ledd. Sametinget rapporterer om bruken av midlene i Sametingets årsmelding.

Bevilgningen i 2015 utgjorde 5,2 mill. kroner. Nærmere redegjørelse for bruken av midlene vil bli gitt i meldingen om Sametingets virksomhet 2015.

Det foreslås en bevilgning på 5,4 mill. kroner i 2017.

Kap. 561 Tilskudd til samiske formål

Post 50 Samisk høgskole

Bevilgningen går til drift av Faglig analysegruppe for samisk statistikk og Samiske veivisere.

Samisk høgskole utfører enkelte oppgaver på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Høgskolen fungerer som sekretariat for Faglig analysegruppe for samisk statistikk og for ordningen med Samiske veivisere. En evaluering av Faglig analysegruppe for samisk statistikk og deres publikasjon «Samiske tall forteller» ble ferdigstilt høsten 2015. Departementet har dialog med høgskolen og Sametinget om en plan for det videre arbeidet til analysegruppa på bakgrunn av evalueringen.

Pilotprosjektet Samisk tradisjonell kunnskap – Árbediehtu ble etablert i 2008 og har vært finansiert av Sametinget og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Prosjektet har ligget under Samisk høgskole og ble avsluttet første halvår 2016. Arbeidet med tradisjonell kunnskap har sin bakgrunn i Norges forpliktelser i henhold til FNs Konvensjon om biologisk mangfold (artiklene 8j og 10c) og til dels også UNESCOs Konvensjon om immateriell kunnskap. Statens ansvar for å følge opp de folkerettslige forpliktelsene består selv om Árbediehtu-prosjektet er avsluttet.

Som følge av at pilotprosjektet Samisk tradisjonell kunnskap – Árbediehtu ble avsluttet i første halvår 2016, foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 1,6 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 560, post 50 Sametinget, jf. omtale under kap. 560, post 50.

Det foreslås en bevilgning til Samisk høgskole på 4 mill. kroner i 2017 til dekning av utgifter til Faglig analysegruppe og Samiske veivisere.

Post 51 Divvun

Bevilgningen skal benyttes til drift av Divvun, språkteknologisenteret ved Universitetet i Tromsø. Moderne språkteknologi er en forutsetning for at samiske språk skal kunne overleve som bruksspråk i dagens samfunn.

I 2015 har Divvun lansert et tekst-til-talesystem for nordsamisk, som gjør det mulig å få lest opp nordsamisk tekst fra en datamaskin. Divvun har også lansert nye, oppdaterte stavekontroller for sør-, lule- og nordsamisk. Høsten 2015 startet Divvun opp et arbeid for å utvikle et grammatikkprogram for nordsamisk som gir samiske språkbrukere de samme teknologiske muligheter som norske språkbrukere har. I tillegg har Divvun jobbet videre med blant annet samisk tastatur for mobil og nettbrett.

Divvun vil jobbe videre med utviklingen av et program for grammatikkontroll på nordsamisk. De vil også jobbe videre med å oppdatere og forbedre stavekontroller og å utvikle ny teknologi.

Det foreslås en bevilgning på 6,9 mill. kroner i 2017.

Post 72 Samisk språk, informasjon m.m.

Formålet med tilskuddsordningen er å styrke bruken av samiske språk ved å legge bedre til rette for bruk av samisk i det offentlige, øke antallet samiske språkbrukere, gi mer informasjon på samisk og øke informasjon om samiske forhold. Mottakerne av tilskuddet er Fylkesmannen i Nordland og Østsamisk museum. Fylkesmannen i Nordland har ansvar for å forvalte midlene til flere av tiltakene i Handlingsplan for samiske språk. Midlene gis til språktiltak, med særlig vekt på sør- og lulesamisk. Østsamisk museum får tilskudd til sitt prosjekt Skoltesamisk språk over grenser.

Kriterier for måloppnåelse er antall gjennomførte prosjekter og tiltak og antall deltakere på tilskuddsmottakernes ulike arrangementer og kurs.

Kravene til bruk av tilskuddet framkommer i tilskuddsbrevene. Tilskuddsmottakerne leverer rapport og regnskap innen 31. mars påfølgende år.

I fordelingen av midlene for 2015 ble tiltak for sør- og lulesamisk språk prioritert med 2,4 mill. kroner. I tillegg ble det gitt midler til utvikling av en samisk forvaltningsordbok ved Universitetet i Tromsø og til Østsamisk museums prosjekt Skoltesamisk språk over grenser.

I 2015 ble det gjennomført en evaluering av tiltak for styrking av samiske språk i de sør-, lule- og markasamiske områdene som administreres av Fylkesmannen i Nordland. Tiltakene i Handlingsplan for samiske språk forlenges ut 2017. Videre organisering av tiltak for samiske språk vil bli vurdert i oppfølgingen av rapporten fra samisk språkutvalg, og i konsultasjoner med Sametinget.

Det foreslås en bevilgning på 3,1 mill. kroner i 2017.

Kap. 562 Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter

Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter – er en faglig selvstendig institusjon som vedtar egne mål og resultatkrav innenfor de rammene som Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter. Styret er senterets øverste organ.

I forbindelse med opprettelsen av Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM), som er underlagt Stortinget, har det vært en prosess med å se nærmere på tilknytningen og samarbeidet med Gáldu for å ivareta kompetansen på urfolksrettigheter, jf. Innst. 216 L (2014–2015) Innstilling fra Stortingets presidentskap om lov om Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Regjeringen foreslår at Gáldu blir en integrert del av NIM fra 1. januar 2017. Det er lagt til grunn i kommunikasjonen mellom departementet og Stortingets presidentskap at samtlige ansatte overføres til NIM, og at de fortsetter å være lokalisert i Kautokeino.

Post 01 Driftsutgifter

Gáldu arbeider med fornyelse av sin nettportal for informasjon om urfolksrettigheter, galdu.org, for å nå ut til ulike målgrupper. Gáldu gir ut tidsskriftserien Gáldu Čála – et tidsskrift som er et referanseverk for forskere, studenter og andre som arbeider med aktuelle samerettslige eller urfolksrettslige problemstillinger. Gáldu deltar aktivt i internasjonale mekanismer, herunder FNs Permanente Forum for urfolksspørsmål (UNPFII) og Ekspertmekanismen for urfolksrettigheter (EMRIP). Forøvrig arrangerer Gáldu seminarer, holder foredrag og deltar i nettverk for å samle inn og systematisere kunnskap på feltet urfolksrettigheter.

I forbindelse med forslaget om å integrere Gáldu i NIM fra 1. januar 2017, foreslås det at bevilgningen på posten på 3,2 mill. kroner overføres til Finansdepartementets kap. 45 Nasjonal institusjon for menneskerettigheter, post 01 Driftsutgifter.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten har dekket utgifter knyttet til eksternt finansierte prosjekter som finansieres fra kap. 3562, post 02.

Som følge av forslaget om å integrere Gáldu i NIM fra 1. januar 2017, foreslås det ikke bevilgning på denne posten, jf. omtale under kap. 3562, post 02.

Kap. 3562 Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter

Post 02 Diverse inntekter

Posten omfatter blant annet tilskudd fra Utenriksdepartementet og eksternt finansierte prosjekter. Tilhørende utgifter føres på kap. 562, post 21.

Det foreslås ikke bevilgning på posten, jf. omtale under kap. 562, post 21.

Kap. 563 Internasjonalt reindriftssenter

Internasjonalt reindriftssenter i Kautokeino er en faglig selvstendig institusjon som vedtar egne mål og resultatkrav innenfor de rammene som Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter. Arbeidet skal være rettet mot næringsutøvere, offentlige myndigheter, forskningsmiljøer og andre fagmiljøer og internasjonale organisasjoner og samarbeidsorganer. Styret er senterets øverste organ.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke driften av Internasjonalt reindriftssenter. Senteret mottar i tillegg prosjekttilskudd fra andre bidragsytere fra inn- og utland.

Internasjonalt reindriftssenter videreutviklet i 2015 sitt urfolkssamarbeid med institusjoner, organisasjoner og reindriftsfolk i Russland, Kina, Mongolia, Finland, Sverige og Norge. Gjennom folk-til-folk-samarbeid i nordområdene har senteret sammen med Verdensforbundet for reindriftsfolk, initiert prosjekter som vektlegger lokal kompetansebygging, blant annet gjennom Arktisk råd og FNs miljøprogram (UNEP). Senteret rapporterer om store endringer i urfolkssamfunn i Arktis på grunn av klimaendringer og industriell utbygging.

Det foreslås en bevilgning på 5,9 mill. kroner i 2017.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3563, post 03, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten dekker utgifter knyttet til eksternt finansierte prosjekter. Bevilgningen foreslås på samme nivå som inntektsbevilgningen under kap. 3563, post 02.

Internasjonalt reindriftssenter har i 2015 igangsatt og implementert flere internasjonale urfolksprosjekter i nordområdene. Sentrale prosjekter har vært forankret i Arktisk råd og UNEP, i nært samarbeid med Verdensforbundet for reindriftsfolk, nasjonale og internasjonale partnere og akademia. Prosjektene har hatt fokus på tilpasning til endring i arktiske urfolkssamfunn, gjennom engasjement av urfolksungdom og lokal kompetanseoppbygging.

Det foreslås en bevilgning på 2,6 mill. kroner i 2017.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 3563, post 02, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 3563 Internasjonalt reindriftssenter

Post 02 Diverse inntekter

På posten føres inntekter knyttet til eksternt finansierte prosjekter i regi av Internasjonalt reindriftssenter. Tilhørende utgifter føres på kap. 563, post 21.

Det foreslås en bevilgning på 2,6 mill. kroner i 2017.

Post 03 Leieinntekter

På posten føres leieinntekter fra Internasjonalt reindriftssenters utleie av ledige kontorarealer ved det samiske vitenskapsbygget Diehtosiida i Kautokeino.

Det foreslås en bevilgning på 358 000 kroner i 2017.

Programkategori 13.67 Nasjonale minoriteter

Utgifter under programkategori 13.67 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Etniske minoriteter med langvarig tilknytning til Norge defineres som nasjonale minoriteter. Både jøder, kvener/norskfinner, rom (sigøynere), romanifolk/tatere og skogfinner har en historie i landet fra 1800–tallet eller tidligere. Disse gruppene er anerkjent som nasjonale minoriteter. Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger avgjørende vekt på den enkeltes selvidentifisering når det gjelder spørsmålet om hvem som tilhører en minoritet.

Norges politikk overfor nasjonale minoriteter er forankret i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, som Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter, den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Politikken bygger på prinsippet om likeverd og ikke-diskriminering.

Fagdepartementene har ansvar for å følge opp den statlige politikken overfor de nasjonale minoritetene innenfor sin sektor. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for samordningen av statlig politikk som berører nasjonale minoriteter i Norge, og kan gi råd og veiledning til andre departementer. Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal arbeide for helhet og sammenheng i politikken, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

Det er statens ansvar å sikre at hensynet til nasjonale minoriteter blir ivaretatt. Samtidig legger staten til grunn at kommuner og fylkeskommuner på eget initiativ, og som en del av lokaldemokratiet, også følger opp aktuelle forpliktelser overfor de nasjonale minoritetene.

Utviklingstrekk og utfordringer

Minoritetsgrupper kan være i en utsatt situasjon i et demokrati der avgjørelser fattes ved flertallsvedtak. For å fremme reell likestilling, og styrke minoriteters stilling på ulike samfunnsområder, kan det i noen tilfeller være nødvendig å gjennomføre særskilte tiltak.

Det er et mål for Regjeringens politikk at nasjonale minoriteter deltar aktivt i samfunnet, på lik linje med resten av befolkningen. Det kan være store forskjeller innad blant de enkelte nasjonale minoritetene, blant annet kan både kulturuttrykk og framstillinger av historien være ulike.

Fremleggelsen av NOU 2015: 7 Assimilering og motstand – Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag og rapporten «Å bli dem kvit» – Utviklingen av en «sigøynerpolitikk» og utryddelsen av norske rom har gitt Regjeringen ny kunnskap om historien til to av de nasjonale minoritetene. Regjeringen vil bruke kunnskapen i arbeidet fremover.

Situasjonen for kvensk språk er utfordrende. Mange morsmålsbrukere av kvensk har høy alder, og stadig færre bruker kvensk aktivt i det daglige. Samtidig skjer det en positiv utvikling, ved at mange tar kvenske språkkurs og deltar i andre aktiviteter for å ta det kvenske språket tilbake.

Flere blant de nasjonale minoritetene forteller om opplevd diskriminering og hatytringer. Antisemittisme har dessverre fått ny aktualitet også i Norge, blant annet etter angrep mot jødiske mål i Europa.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Hovedmål 1 Nasjonale minoriteter deltar aktivt i samfunnet og kan uttrykke og videreutvikle sin kultur

Det er et mål at de nasjonale minoritetene, i dialog med offentlige myndigheter, selv skal kunne ta aktivt del i arbeidet med å bevare og utvikle eget språk og egen kultur. Kommunal- og moderniseringsdepartementet er opptatt av å legge til rette for dette.

Økt kunnskap om nasjonale minoriteter og deres kulturuttrykk kan motvirke diskriminering, stereotypier og negative holdninger overfor nasjonale minoriteter. Det er derfor viktig å støtte opp om tiltak som kan gi allmennheten større innsikt i nasjonale minoriteters situasjon.

Rapport

På den internasjonale romdagen 8. april 2015 beklaget statsminister Erna Solberg, på vegne av den norske stat, politikken som tidligere ble ført overfor norske rom. Regjeringen arbeider på denne bakgrunn med å utforme en kollektiv oppreisning til rom, i dialog med representanter for rom. Oppreisningen skal blant annet bestå av et kultur- og ressurssenter for rom.

Et regjeringsoppnevnt utvalg har undersøkt og beskrevet politikken og tiltakene overfor romanifolket/taterne fra 1800–tallet og frem til i dag, og vurdert funnene i lys av norsk lov og menneskerettighetene. Utvalget avleverte sin rapport i 2015 (NOU 2015: 7 Assimilering og motstand – Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag). Utvalgets konklusjon er at politikken som ble ført mot romanifolket/taterne i perioden 1850–1986, var feilslått og nedbrytende. Utvalget mener at staten bærer hovedansvaret for politikken som ble ført, og at en rekke tiltak var i strid med menneskerettighetene slik vi forstår dem i dag. Rapporten var på høring frem til 30. mai 2016. Departementet har arrangert 10 offentlige høringsmøter, med mål om å nå flest mulig blant romanifolket/taterne.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet avholdt en innspillskonferanse for kvensk språk 26. april 2016. Konferansen hadde deltakere fra kvenske språkmiljøer og institusjoner, flere kommuner og offentlige institusjoner med ansvar for kvensk språk. Innspillene fra konferansen vil danne et viktig grunnlag for det videre arbeidet med kvensk språk.

Strategier og tiltak

På bakgrunn av evalueringen av Handlingsplanen for å bedre levekårene for rom i Oslo, vil to av tiltakene, «skolelos for romelever» og «veiledningstjenesten for rom», videreutvikles og videreføres. Skolelos-ordningen utvides, og Oslo kommune vurderer en omlegging av veiledningstjenesten. Dialog med rom blir sentralt i det videre arbeidet.

I dialog med representanter for norske rom arbeider departementet videre med utformingen av en kollektiv oppreisning. Det ble i juni 2016 inngått avtale med Kirkens Bymisjon om å gjennomføre et forprosjekt for planlegging og utredning av et kultur- og ressurssenter for norske rom. Forprosjektet skal munne ut i en rapport med beskrivelse av aktivitetene som har blitt gjennomført, hvilke erfaringer som er blitt gjort, samt anbefalinger for videre arbeid i 2017.

Kvensk språk er truet, og Regjeringen ønsker å videreføre og styrke arbeidet med kvensk språk. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil høsten 2016 sette i gang arbeidet med en målrettet plan for den videre innsatsen for kvensk språk, i samarbeid med berørte departementer og i kontakt med kvenske språkmiljøer.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har hatt ansvaret for å koordinere Regjeringens arbeid med en handlingsplan mot antisemittisme. Sentrale forskningsmiljøer og representanter for den jødiske minoriteten i Norge har vært involvert i arbeidet. Regjeringen legger frem handlingsplanen høsten 2016.

I etterkant av høringen av NOU 2015: 7 om tidligere politikk og tiltak overfor romanifolket/taterne vil departementet gå gjennom innspillene som har kommet, og vurdere videre oppfølging.

Kap. 567 Nasjonale minoriteter

Post 22 Kollektiv oppreisning til norske rom mv.

Bevilgningen på posten dekker utgifter til en kollektiv oppreisning til norske rom. Regjeringen utformer oppreisningen i dialog med representanter for rom selv.

Gjennom dialogen med representanter for norske rom i 2015 om utformingen av kollektiv oppreisning, fremstår ønsket om et kultur- og ressurssenter som deres hovedprioritet. I juni 2016 inngikk departementet en avtale med Kirkens Bymisjon om et forprosjekt for å vurdere hvordan et slikt senter eventuelt kan utformes. Forprosjektet hadde oppstart i august 2016.

I forbindelse med etablering og drift av kultur- og ressurssenteret for norske rom, foreslås det at bevilgningen på posten reduseres med 2 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 567, ny post 74 , jf. omtale under kap. 567, post 74.

Det foreslås en bevilgning på 1,1 mill. kroner i 2017.

Post 60 Tiltak for rom, kan overføres

Målet for ordningen er å bedre levekårene til norske rom gjennom ulike tiltak. Midlene på posten går i sin helhet til Oslo kommune som har ansvaret for gjennomføringen av tiltakene.

Kriterier for måloppnåelse er at rom deltar i offentlige prosjekter og tiltak, og i utformingen av dem.

Kravene til bruken av tilskuddet framkommer av tilskuddsbrevet. Oslo kommune leverer rapport og regnskap innen 31. mars påfølgende år.

Oslo kommune har et eget tiltak for norske rom ved Oslo Voksenopplæring Skullerud. I 2014 evaluerte Fafo handlingsplanen for å bedre levekårene for norske rom. Evalueringen blir fulgt opp både av Oslo kommune og departementet. Voksenopplæringstilbudet for rom er avviklet, mens satsingen på ordningen med skolelos for norske rombarn utvides. Oslo kommune vurderer en omlegging av veiledningstjenesten.

Det foreslås en bevilgning på 6,4 mill. kroner i 2017.

Post 70 Tilskudd til nasjonale minoriteter

For minoriteter i det norske samfunnet kan det være en utfordring å få plass i samfunnsdebatten. Gjennom blant annet tilskuddsordningen til nasjonale minoriteter forsøker myndighetene å legge til rette for dialog med de ulike gruppene og bidra til aktiv samfunnsdeltakelse. Det er også et mål å styrke nasjonale minoriteters språk og kultur.

Tilskuddsordningens formål anses som oppfylt når nasjonale minoriteter deltar i offentlige beslutningsprosesser som angår dem selv, for eksempel ved deltakelse i styrer og råd og ved levering av rapporteringer og innspill til offentlige prosesser. Kriterier for måloppnåelse er grad av kontakt mellom organisasjonene og offentlige instanser og aktivitetsgrad i organisasjonene.

Organisasjonene som mottar driftsstøtte, skal blant annet ha som formål å fremme interessene og ivareta rettighetene til nasjonale minoriteter i Norge, ha basis i en nasjonal minoritet og være representative for hele eller en del av en nasjonal minoritet. Prosjektstøtte gis til tiltak som formidler kunnskap, dokumenterer diskriminering, fremmer holdningsskapende arbeid, selvhjelpsvirksomhet og samarbeid mellom de nasjonale minoritetene. Språkprosjekter og prosjekter rettet mot barn og unge blir prioritert. Fra 2016 tildeles driftsstøtte etter objektive kriterier, basert på aktivitetsgrad og antall registrerte medlemmer.

Kravene til bruken av tilskuddet fremgår av tilskuddsbrevet. Tilskuddsmottakerne leverer rapport og regnskap innen 31. mars påfølgende år. Det gjennomføres også tidvis bokettersyn hos organisasjonene som mottar driftsstøtte.

Av en total ramme på 6,9 mill. kroner ble det i 2015 gitt om lag 5,2 mill. kroner i driftsstøtte til ni organisasjoner og om lag 1,7 mill. kroner i prosjektstøtte. Driftsmidlene bidro til å sikre at organisasjonene kunne gjennomføre faste møter og arrangementer, og delta i offentlige beslutningsprosesser. Prosjektstøtten bidro blant annet til å styrke språkprosjekter og prosjekter rettet mot barn og unge.

Prosjektstøtten og arbeidet med å legge til rette for oppbygging og utvikling av de nasjonale minoritetenes organisasjoner videreføres i 2017.

Det foreslås en bevilgning på 7,2 mill. kroner i 2017.

Post 71 Tilskudd til Romanifolkets/taternes kulturfond

Formålet med bevilgningen er å bidra til å gjenreise, utvikle og synliggjøre romanifolkets/taternes kultur og historie.

Kriterier for måloppnåelse er at Romanifolkets/taternes kulturfond når bredt ut med tiltak som fremmer bevaring og utvikling av romanifolkets/taternes kultur, språk og historie.

Stiftelsen Romanifolkets/taternes kulturfond mottar tilskuddsmidlene, og stiftelsens styre fordeler midlene til prosjekter og tiltak som bidrar til å gjenreise, utvikle og synliggjøre romanifolkets/taternes kultur og historie. Stiftelsen er ansvarlig for å konkretisere tildelingskriteriene. Dersom departementet i første halvår 2017 fortsatt skulle være vesentlig i tvil om styret vil forvalte tilskuddet på en forsvarlig og effektiv måte og i tråd med forutsetningene, vil departementet holde igjen tilskuddet og forelegge saken for Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2017.

Utfyllende krav til bruken av tilskuddet framkommer av tilskuddsbrevet. Stiftelsen Romanifolkets/taternes kulturfond skal levere rapport og regnskap innen de fristene som departementet setter opp i tilskuddsbrevet, jf. økonomireglementet.

Ved årsskiftet 2015/2016 oppga stiftelsen at egenkapital var om lag 12,9 mill. kroner. I beløpet inngår 5,2 mill. kroner som Stortinget bevilget i 2015, men som departementet foreløpig ikke har utbetalt.

Departementet har på ordinær måte fulgt opp at bevilgningen til stiftelsen blir forvaltet i tråd med Stortingets forutsetninger og de alminnelige kravene i bevilgningsreglementet mv. I 2015 kom departementet i vesentlig tvil om hvorvidt styret ville forvalte tilskuddet på en forsvarlig og effektiv måte. Departementet holdt derfor tilskuddet tilbake. I 2015 ble stikkordet «kan overføres» tilføyd posten, jf. Prop. 28 S (2015–2016) Endringer i statsbudsjettet 2015 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Innst. 124 S (2015–2016). Bevilgningen på 5,2 mill. kroner ble overført til 2016.

Departementet er fortsatt i vesentlig tvil om forutsetningene for å utbetale er til stede, og tilskuddene for 2015 og 2016 er derfor fortsatt holdt tilbake per 1. oktober 2016.

Bakgrunnen for at departementet fortsatt velger å holde tilbake bevilgningen, er dels at Lotteri- og stiftelsestilsynet for tiden undersøker stiftelsen, jf. stiftelsesloven § 7 første ledd bokstav b. Stiftelsestilsynet har det primære ansvaret for å føre tilsyn og kontroll med forvaltningen av stiftelser og undersøker flere av de samme forholdene som departementet vil ha behov for å vurdere som tilskuddsforvalter. Departementet avventer derfor Stiftelsestilsynets vurderinger før det tas nærmere stilling til om tilskuddet kan utbetales, og eventuelt hvordan saken bør følges opp videre. Departementet tar sikte på å oppdatere Stortinget om saken i nysalderingen for 2016.

Når Stiftelsestilsynets vurderinger foreligger, vil departementet også vurdere hvordan anbefalingene fra utvalget som kartla politikk og tiltak overfor romanifolket/taterne, kan følges opp. Departementet vil blant annet vurdere om midlene bør kanaliseres på andre måter enn gjennom en stiftelse, slik kommunal- og forvaltningskomiteen har bedt om.

Det foreslås en bevilgning på 5,4 mill. kroner i 2017. Dersom midlene etter departementets vurdering likevel ikke bør utbetales til stiftelsen, vil Regjeringen komme tilbake til saken i revidert nasjonalbudsjett for 2017.

Post 72 Det Mosaiske Trossamfund

Målet for tilskuddet er både å sørge for sikkerhet rundt lokalene til Det Mosaiske Trossamfund (DMT) i Oslo, og å bidra til reduksjon av antisemittisme gjennom informasjonstiltak.

Det har blitt rettet trusler mot norske jøder, og synagogen i Oslo har tidligere også blitt beskutt. Bevilgningen skal dekke særlige sikkerhetstiltak hos DMT i Oslo, for å gi medlemmene en opplevelse av økt trygghet.

DMT startet i 2015 opp et arbeid med opplysningstiltak for å øke kunnskapen om jøder og jødedom, og på sikt redusere antisemittisme i Norge.

Måloppnåelseskriteriet for sikkerhetstiltaket er at en høy andel av medlemmene i DMT opplever at deres sikkerhet er ivaretatt i og rundt lokalene til DMT.

For informasjonstiltaket er kriteriet for måloppnåelse at personer som får informasjon gjennom tiltaket, opplever å ha fått økt kunnskap om jøder, jødedom, og antisemittisme i Norge i dag.

Kravene til bruken av tilskuddet fremgår av tilskuddsbrevet. Tilskuddsmottakeren leverer rapport og regnskap innen 31. mars påfølgende år.

Det ble brukt 2,7 mill. kroner i 2015 til sikkerhetstiltak. DMT ble tildelt 3,5 mill. kroner til opplysningstiltak i 2015. Tiltakene har blitt utviklet av DMT i dialog med departementet. DMT har etablert en referansegruppe med medlemmer fra departementer og sivilsamfunnet. I 2016 er det bevilget 3,24 mill. kroner til sikkerhetstiltak og 3,6 mill. kroner til opplysningstiltak. Så langt har store deler av midlene til opplysningstiltak gått til finansiering av prosjektet Jødiske veivisere.

Det foreslås en bevilgning på 7 mill. kroner i 2017, hvorav 3,3 mill. kroner til sikkerhetstiltak og 3,7 mill. kroner til informasjonstiltak.

Post 73 Tilskudd til kvensk språk og kultur

Tilskuddsordningen skal bidra til revitalisering av kvensk språk og å fremme kvensk/norskfinsk kultur. Det er særlig et mål å fremme kvensk språk og kvensk/norskfinsk identitet hos barn og unge.

Kriterier for måloppnåelse er antall arrangerte prosjekter, kurs og aktiviteter som fremmer formålet, og antall deltakere på de ulike tiltakene.

Tilskudd skal blant annet gå til drift av Storfjord språksenter og Halti kvenkultursenter. Sentrene arrangerer blant annet kurs og aktiviteter for barn, unge og voksne. Det blir også gitt driftsmidler til den kvenske avisen Ruijan Kaiku over tilskuddsposten. I tillegg vil det bli gitt prosjektstøtte til språk- og kulturformål etter søknad. Språkprosjekter og prosjekter som gjelder barn og unge, vil bli prioritert. Tilskuddsordningen utlyses på Kommunal- og moderniseringsdepartementets nettsider.

Kravene til bruken av tilskuddet framkommer av tilskuddsbrevet. Tilskuddsmottakerne leverer rapport og regnskap innen 31. mars påfølgende år.

Av en total ramme på 3,6 mill. kroner i 2015 ble det gitt 2 mill. kroner til drift av Storfjord språksenter, Halti kvenkultursenter og avisen Ruijan Kaiku. Det ble i tillegg gitt 1,6 mill. kroner til ulike språk- og kulturprosjekter som bl.a. film for barn, familie- og ungdomsleir, språkverktøy for barn, språkkurs, språkteknologiske løsninger, og handlingsplan for styrking av kvensk språk i Troms. I 2016 ble bevilgningen økt med 1 mill. kroner for å styrke arbeidet med kvensk språk og kultur.

Det foreslås en bevilgning på 4,8 mill. kroner i 2017.

Post 74 (Ny) Tilskudd til kultur- og ressurssenter for norske rom

Posten er ny. Bevilgningen på posten dekker tilskudd til etablering og drift av kultur- og ressurssenter for norske rom. Senteret er en del av den kollektive oppreisningen til norske rom. I juni 2016 inngikk departementet en avtale med Kirkens Bymisjon om et forprosjekt for å vurdere hvordan et slikt senter kan utformes. De vil levere sin rapport i mars 2017.

Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner til etablering og drift av kultur- og ressurssenteret for norske rom.

Det foreslås videre at bevilgningen på posten økes med 2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 567, post 22, jf. omtale under kap. 567, post 22.

Samlet foreslås det en bevilgning på 12 mill. kroner i 2017.

Programkategori 13.70 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

Utgifter under programkategori 13.70 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.70 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Kommuner og fylkeskommuner er selvstendige, folkevalgte forvaltningsnivåer som har ansvaret for grunnleggende velferdstjenester som blant annet barnehage, skole, barnevern og helse- og omsorgstjenester. Kommuner og fylkeskommuner skal også ivareta roller knyttet til samfunnsutvikling, myndighetsutøvelse og som demokratisk arena for innbyggerne.

Fagdepartementene har sektoransvar for respektive områder av kommunesektorens tjenestetilbud, blant annet forvaltning av lov- og regelverk og finansiering av reformer og tiltak.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal bidra til at statens styring av kommunesektoren er samordnet, helhetlig og konsistent. Departementet har også ansvaret for å bidra til at kommunesektoren har et godt og framtidsrettet lov- og regelverk, og kommuneloven står her i en særstilling.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i samarbeid med Finansdepartementet et særskilt ansvar for kommunesektorens samlede inntektsrammer. Videre har departementet ansvaret for inntektsfordelingen mellom kommuner og mellom fylkeskommuner gjennom utvikling og drift av inntektssystemet for kommunesektoren. Departementet har også ansvaret for Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA) og for forvaltningen av statens eierskap i Kommunalbanken.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har det overordnede ansvaret for valgordningen og valgregelverket. Valgdirektoratet, som ble opprettet 1. januar 2016, har det operative ansvaret på statlig nivå for gjennomføring av stortings- og lokalvalg.

Utviklingstrekk og utfordringer

Kommunesektoren har ansvaret for et bredt spekter av tjenester som er svært viktig for mennesker i ulike livssituasjoner og livsfaser. Kommunesektoren forvalter derfor en betydelig del av ressursene i norsk økonomi. Den samlede inntektsrammen anslås til 489 mrd. kroner i 2017, tilsvarende om lag 18 pst. av bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge. Én av fem sysselsatte i landet er ansatt i kommunal sektor.

Kommunesektoren står overfor store utfordringer i tiden framover. Befolkningsvekst, endringer i befolkningssammensetning og forventninger fra innbyggerne stiller nye krav til kommunale tjenester. Samtidig er Norge på vei inn i en krevende periode med strammere offentlige budsjetter som vil påvirke det økonomiske handlingsrommet til kommunene.

Kommunesektoren har et godt økonomisk fundament til å møte framtidens utfordringer. Kommuneøkonomien er i balanse. Inntektsrammene de senere år har gitt økt handlingsrom for sektoren. Kommuner og fylkeskommuner bygger ut tjenestetilbudet. Samtidig oppnådde kommunesektoren i 2015 det beste netto driftsresultatet siden 2006. Antall kommuner i Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK) er på et stabilt, lavt nivå.

For en nærmere redegjørelse om utfordringer i kommunesektoren vises det til kapittel 1 i kommuneproposisjonen for 2017, jf. Prop. 123 S (2015–2016).

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Målene er endret fra Prop. 1 S (2015–2016). Rapporteringen knyttet til hovedmålene i Prop. 1 S (2015–2016) er tilordnet de nye hovedmålene. Departementet anser at rapporteringen gir et dekkende bilde av oppnådde resultater også i henhold til tidligere målstruktur.

Hovedmål 1 Et velfungerende demokrati

Demokrati er en styreform hvor innbyggerne velger ledere til nasjonale og lokale styringsorganer, som fatter beslutninger på vegne av fellesskapet. I demokratiet skal innbyggerne fritt kunne ytre seg for å påvirke politiske beslutninger.

Det er mange ulike aktører som har viktige roller og oppgaver for å kunne opprettholde et velfungerende demokrati. De politiske partier må settes i stand til å gjøre sin oppgave, kommuner og fylkeskommuner må ha handlefrihet til å fylle sin rolle og borgerne må få informasjon og være trygge. Det sivile samfunn har også en viktig rolle for å bidra til dette.

Frie, direkte og hemmelige valg er grunnleggende verdier i det norske demokratiet. Tilliten til valginstituttet er høy i befolkningen, og det er viktig å arbeide for at den opprettholdes. Videre er det viktig at valgordningen har legitimitet og at regelverket er i tråd med internasjonale standarder.

Høy valgdeltakelse, representative folkevalgte organer og gode kanaler for innbyggerdeltakelse utenom valg er sentrale delmål som er med på å legge til rette for et velfungerende demokrati.

Rapport

Valgdirektoratet ble opprettet 1. januar 2016 og er lokalisert i Tønsberg. Direktoratet vil ha det operative ansvaret på statlig nivå for gjennomføringen av stortings-, kommunestyre- og fylkestingsvalg. Hensikten med endringen i oppgave- og ansvarsfordeling er å sikre åpenhet og uavhengighet i valgarbeidet, samt å flytte driftsoppgaver knyttet til gjennomføring av valg fra et politisk ledet departement. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fremdeles det overordnede ansvaret for valgordningen og valgregelverket.

Departementet har evaluert kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2015. Deler av evalueringen har blitt gjennomført av Oslo Economics. Evalueringen viser at valggjennomføringen i 2015 var god, og at kommunene er fornøyde med opplæringen og støtten de får i arbeidet med valget. Evalueringen viser også at valgmedarbeiderportalen har stor nytteverdi, og at kommunene er fornøyde med forbedringene som ble gjort før valget i 2015.

Forsøket med elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen er evaluert. Kommunene som deltok var svært fornøyde med ordningen. Fra valget i 2017 vil alle kommuner som ønsker det kunne benytte seg av dette.

Det ble inngått en ny rammeavtale for produksjon av universelt utformet valgutstyr i 2015.

Departementet akkrediterte 60 valgobservatører ved valget i 2015 og arrangerte også et informasjonsmøte om valggjennomføring i Norge.

På bakgrunn av anmodningsvedtak nr. 623, vedtatt 14. juni 2012, har departementet utredet konsekvenser av å endre personvalgreglene ved stortingsvalg. Forlag til nye personvalgregler ble sendt på høring høsten 2015. Våren 2016 ble det i en proposisjon til Stortinget fremmet forslag om å innføre tilsvarende personvalgregler ved stortingsvalg, som benyttes ved fylkestingsvalg. De foreslåtte endringene ble ikke vedtatt. Stortinget har kommet med et nytt anmodningsvedtak i denne saken, jf. nærmere omtale under.

Strategier og tiltak

I 2017 skal det holdes stortingsvalg og sametingsvalg. Valgdirektorat vil for første gang ha det operative ansvaret på statlig nivå for valgavviklingen. Departementet vil sikre kompetanseoverføring og faglig støtte til direktoratet. Valgdirektoratet skal sørge for at viktigheten av tilgjengelighet for alle velgere både inne i og utenfor valglokalet vektlegges i opplæringen av kommunene, samt at kommunene fortsatt kan anskaffe universelt utformet valgutstyr.

For å sikre en høy valgdeltakelse skal alle velgere få informasjon om hvor man kan stemme og hvordan man går fram for å stemme. Tilskudd til informasjonstiltak om valg skal blant annet bidra til dette. Departementet vil ved stortingsvalget gjennomføre forsøk med utsendelse av SMS og brev til enkelte velgergrupper med oppfordring til bruk av stemmeretten.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil invitere internasjonale observatører til å følge stortings- og sametingsvalget i 2017. Uavhengig observasjon og vurdering av valggjennomføringen bidrar til å skape tillit til valgordningen og er nyttig i arbeidet med å stadig forbedre valgordning og valggjennomføring. Valgdirektoratet skal gjennomføre en ekstern evaluering av valget i 2017 der alle tjenester til kommuner og fylkeskommuner evalueres.

Departementet vil i 2017 vurdere hvilke endringer som er nødvendige i valgregelverket som følge av arbeidet med endringer i fylkes- og kommunestruktur. Forslag til endringer vil bli sendt på høring slik at de kan tre i kraft i god tid før kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019. I forbindelse med kommunereformen vil departementet arbeide spesielt med å bidra til å utvikle demokratiet i sammenslåtte kommuner.

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) har anbefalt at Norge bør vurdere å innføre en rett for velgere til å fremme sak for domstolene i alle valgrelaterte spørsmål. Departementet vil vurdere anbefalingen og vil også se denne saken i sammenheng med reglene for kontroll og godkjenning av valg.

For å bidra til aktiv innbyggerdeltakelse vil nettsiden Min Sak videreutvikles for bedre å tilpasses bruk på mobiltelefon.

Departementet legger vekt på at det hentes inn kunnskap om demokratiet gjennom å bidra økonomisk til demokrati- og valgforskning.

Hovedmål 2 Et velfungerende lokalt selvstyre

Kommunesektoren forvalter på vegne av innbyggerne en stor del av fellesskapets ressurser og har betydelig offentlig myndighet. Åpenhet, rolleklarhet og god egenkontroll er viktig for å sikre innbyggernes tillit til kommunesektoren og riktig bruk av ressurser.

Prinsippene for statlig styring av kommunesektoren legger til grunn økonomisk og juridisk rammestyring og dialog mellom forvaltningsnivåene. Kommuner og fylkeskommuner skal ha frihet til å organisere sitt arbeid på en måte som er tilpasset lokale forhold og utfordringer. Statens styring må balanseres mellom nasjonale hensyn til et likeverdig tjenestetilbud og rettsikkerhet og hensynet til kommunal handlefrihet.

Rapport

Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte i januar 2016 på høring et forslag om å gi kommunene adgang til å reise sak for domstolene ved rettslige tvister mellom stat og kommune. I samme høringsnotat ble det også foreslått å begrense statlige klageinstansers adgang til å overprøve kommunenes utøvelse av det frie skjønnet. Departementet tar sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget våren 2017.

Departementet arbeider tett med andre departementer om en samordnet statlig styring av kommunene der rammestyring legges til grunn. Departementet har utarbeidet nye retningslinjer for statlig styring av kommunesektoren. I retningslinjene presiseres det blant annet at økonomisk og juridisk rammestyring er hovedprinsippet for den statlige styringen. Detaljert statlig styring skal være særskilt begrunnet i nasjonale mål om rettssikkerhet, likhet og likeverd, liv og helse, makroøkonomisk styring, effektiv og samordnet bruk av offentlige ressurser, samfunnssikkerhet, bærekraftig utvikling eller hensynet til urfolk og nasjonale minoriteter.

Strategier og tiltak

EFTAs overvåkningsorgan (ESA) stilte sommeren 2013 spørsmål om det generelle skattefritaket for stat, helseforetak og (fylkes-)kommuner er i strid med EØS-avtalens regler om offentlig støtte når disse offentlige organene driver økonomisk aktivitet. Saken er nærmere omtalt i kommuneproposisjonen for 2017. Regjeringen har besluttet å nedsette en ekstern arbeidsgruppe som blant annet skal foreta en vurdering av problemstillingene som ESA reiser. KS, LO, NHO, Virke og Spekter er representert i arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen skal levere rapporten innen 1. januar 2018.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet ser arbeidet med å følge opp høringsforslagene om endring av ansvarsform i lov om interkommunale selskaper (IKS-loven) i sammenheng med det pågående arbeidet i den ovennevnte ESA-saken. Arbeidsgruppens vurderinger vil kunne ha betydning for reguleringen av interkommunale selskaper. Den videre oppfølgingen av endringen i IKS-loven vil derfor skje i tilknytning til dette arbeidet.

Departementet mottok i mars 2016 kommunelovutvalgets utredning og forslag til ny kommunelov (NOU 2016: 4). Utredningen er sendt på bred høring med frist 6. oktober 2016. Departementet tar sikte på å følge opp dette arbeidet med en lovproposisjon. Kommuneloven er et viktig fundament for et velfungerende demokrati og lokalt selvstyre.

Departementet har hatt på høring et forslag om en ny generell bestemmelse i kommuneloven om særlige medvirkningsordninger for bestemte grupper i kommunene. Departementet oppsummerer nå høringsinnspillene.

Departementet vil samarbeide tett med fagdepartementene for å bidra til at staten legger rammestyring av kommunene til grunn for sin politikk overfor kommunesektoren.

Departementet beskrev i Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner at Regjeringen har satt i gang et arbeid med en generell gjennomgang av den statlige styringen av kommunene med sikte på redusert detaljstyring av større kommuner. Resultatet av gjennomgangen vil bli presentert for Stortinget våren 2017.

Hovedmål 3 Bærekraftige, effektive og omstillingsdyktige kommuner som leverer gode, brukerrettede og likeverdige tjenester

Dagens kommunestruktur er ikke tilpasset morgendagens utfordringer. Regjeringen vil derfor gjennomføre en kommunereform som gir større og sterkere velferdskommuner som er rustet for å utvikle sine lokalsamfunn og levere gode og likeverdige tjenester til innbyggerne også i framtiden. For å styrke folkevalgte regioners rolle som samfunnsutvikler er det behov for endringer i regionstruktur, virkemidler, roller og ansvar.

Rammefinansiering gjennom rammetilskudd og skatteinntekter gir rom for lokale prioriteringer og bidrar til effektiv bruk av offentlige ressurser. Kommunesektoren skal ha inntektsrammer som står i forhold til de oppgaver sektoren er satt til å løse. En rettferdig fordeling av inntektsrammene er en forutsetning for et likeverdig tjenestetilbud i hele landet.

Regjeringen bygger sin politikk på effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Økt effektivitet i oppgaveløsningen vil øke den enkelte kommunes handlingsrom. God økonomistyring, lokal tilpasning og innovative løsninger må til for at kommuner og fylkeskommuner skal gi et godt og likeverdig tilbud til innbyggerne.

Rapport

Departementet mottok 1. oktober 2016 fylkesmennenes tilrådninger om kommunestrukturen i sitt fylke. Tilrådningene er basert på kommunenes egne vedtak, målene for reformen og kriterier for en god kommunestruktur. Departementet behandler nå disse tilrådningene og vil komme tilbake til Stortinget våren 2017 med forslag til sammenslåinger.

Departementet ba i brev av 1. juli 2016 om at fylkesmennene fortsetter å veilede kommuner som trenger noe mer tid til å komme i havn med en sammenslåing. Departementet vil så langt det lar seg gjøre ta med positive vedtak om sammenslåinger i kommunene fram til proposisjonen om ny kommunestruktur oversendes Stortinget.

Departementet har tildelt 50 mill. kroner i tilskudd til infrastrukturtiltak i kommuner som har gjort vedtak om å slå seg sammen. Tilskuddet ble vedtatt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2016. Bakgrunnen for tilskuddet er at bedre infrastruktur kan legge til rette for og forsterke effekten av en ny og mer hensiktsmessig kommunestruktur. Tilskudd er gitt til 14 sammenslåinger av til sammen 36 kommuner og varierer mellom 1 og 5 mill. kroner. Det er gitt støtte til planlegging og utbedring av veier, bredbånd og digitaliseringstiltak i kommunene.

Stortinget vedtok 8. juni 2016 sammenslåingen av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker til nye Trøndelag fylke fra 1. januar 2018, jf. Prop. 130 LS (2015–2016), Innst. 360 S (2015–2016) og Innst. 361 L (2015–2016). Samme dag behandlet Stortinget Regjeringens forslag til nye oppgaver til nye folkevalgte regioner, jf. Meld. St. 22 (2015–2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver og Innst. 377 S (2015–2016). Departementet har startet arbeidet med å følge opp Stortingets behandling og vedtak.

Departementet sendte 1. juni 2016 ut et høringsnotat om nye oppgaver til større kommuner. Høringsnotatet er en oppfølging av Stortingets behandling av Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner, jf. Innst. S 333 (2014–2015). Høringsnotatet inneholder forslag om lov- og forskriftsendringer knyttet til oppgaver som skal overføres til kommunene. Høringsfristen var 1. oktober.

Departementet fremmet Prop. 76 L (2015–2016) Endringar i inndelingslova og kommunelova (behandling av kommunesamanslåingar mv.) i mars 2016. Lovendringene trådte i kraft 1. juli 2016. Bakgrunnen for lovendringene er å avklare rettslige uklarheter samt å gi regler som gjør inndelingslova fleksibel og som bidrar til gode inndelingsprosesser.

Stortinget vedtok 5. april 2016 at kommunelovens samkommunemodell skal avvikles. Det finnes i dag to samkommuner – Innherred samkommune og Midtre Namdal samkommune. Disse to får ifølge lovendringen en overgangsperiode, slik at de må være avviklet innen 1. januar 2020.

Ved behandlingen av kommuneproposisjonen for 2017 ga Stortinget tilslutning til Regjeringens forslag til nytt inntektssystem for kommunene. De viktigste endringene i inntektssystemet er:

• Kostnadsnøklene er oppdatert for å fange opp endringer i befolkningssammensetning, levekår, reiseavstander og andre strukturelle forhold. Fra 2017 vil sektorvektingen i kostnadsnøkkelen for kommunene oppdateres årlig.

• Det innføres et nytt bosettingskriterium basert på reiseavstander (strukturkriteriet) for å differensiere mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper på kommunenivå. Dette innebærer at basistilskuddet, som i hovedsak skal dekke utgifter til administrasjon, differensieres avhengig av om kommunen har ufrivillige avstandsulemper eller ikke. Dette bidrar til å gjøre inntektssystemet mer nøytralt med hensyn til kommunestruktur.

• Regionalpolitiske tilskudd skal fortsatt være en viktig del av inntektssystemet. De regionalpolitiske tilskuddene knyttes tettere opp til den øvrige distriktspolitikken og gjør disse tilskuddene mer nøytrale med hensyn til kommunesammenslutninger. Nord-Norge- og Namdalstilskuddet, distriktstilskudd Sør-Norge og småkommunetilskuddet slås sammen til to nye tilskudd: distriktstilskudd Nord-Norge og distriktstilskudd Sør-Norge. Dagens småkommunetilskudd videreføres som eget småkommunetillegg innenfor de nye tilskuddene. For å målrette tilskuddene mot kommuner med reelle distriktsutfordringer differensieres satsene i småkommunetillegget etter kommunenes verdi på distriktsindeksen. Satsene for øvrige kommuner i distriktstilskudd Sør-Norge vris mer i retning av fordeling per innbygger og mindre per kommune.

• Det innføres en ny tilskuddsordning som vil omfatte mellomstore kommuner som slår seg sammen, og som dermed utgjør et sterkere tyngdepunkt i sin region.

• I 2016 gis det veksttilskudd til kommuner som har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst høyere enn 1,5 pst. de siste tre årene. Fra 2017 reduseres grensen til 1,4 pst. Dette innebærer at flere kommuner kommer med i ordningen.

Endringene i inntektssystemet for kommunene trer i kraft fra 2017. For nærmere omtale av endringene vises det til kommuneproposisjonen for 2017 og Innst. 410 S (2015–2016).

Ferjeavløsningsordningen for fylkesveiferjer er innført fra 2016. Ordningen innebærer at fylkeskommunene ikke taper i inntektssystemet når de bygger en bro eller en tunnel som avløser et ferjesamband. Det kan gis ferjeavløsningsmidler i inntil 40 år. Retningslinjer for ordningen ble presentert i kommuneproposisjonen for 2017.

Departementet sendte i mai 2016 på høring et forslag til endringer i forskrift om kommuners finansforvaltning. De siste årene har en stadig større andel av kommunesektorens gjeld blitt tatt opp i sertifikatmarkedet. De foreslåtte forskriftsendringene skal få tydeligere fram det ansvaret kommunestyret har for å vurdere og ta stilling til risikoen som følger av kortsiktige låneopptak, samt sørge for at denne risikoen synliggjøres når administrasjonen rapporterer til kommunestyret om oppfølgingen av kommunens finansreglement.

I programmet Sammen om en bedre kommune har 110 kommuner jobbet med sykefravær, heltid/deltid, kompetanse/rekruttering og omdømme. Departementet har samarbeidet med KS og hovedsammenslutningene i arbeidslivet (LO Kommune, YS Kommune, UNIO og Akademikerne Kommune) om utviklingsprogrammet. Programmet startet opp høsten 2011 og ble avsluttet i 2015. Et eksempel på resultatene av programmet er en nedgang i sykefraværet i kommunene som har jobbet med dette. Et grovt estimat tyder på at denne nedgangen i sykefraværet kan ha medført besparelser på om lag 500 mill. kroner (Oslo Economics, 2016-8). Det vises for øvrig til fyldigere omtale av resultater i kommuneproposisjonen for 2017.

Departementet har i 2015 og 2016 gitt støtte til KS til Program for klart språk i kommunesektoren. Programmet bygger på erfaringene fra et pilotprosjekt. Gjennom programmet tilbys blant annet regionale grunnkurs for dem som skal lede klarspråksprosjekt i egne kommuner og fylkeskommuner. I programmet er det også etablert en støtteordning hvor kommuner og fylkeskommuner kan søke KS om støtte til ulike aktiviteter i programperioden.

Digitalisering av kommunale tjenester vil kunne gi en enklere hverdag for innbyggere og næringsliv, samtidig som det vil kunne bidra til at tjenestene kan løses mer effektivt. For å støtte opp om digitalisering og samordning av IKT i kommunesektoren har departementet også i 2016 gitt støtte til KS' arbeid med videreutvikling av IKT i kommunesektoren.

Det er behov for bedre samordning mellom stat og kommune på IKT-feltet. Det er varslet i Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge at statlige virksomheter skal ta et større ansvar for at det utvikles helhetlige digitale løsninger som også kommunesektoren kan benytte seg av, for oppgaver som løses på tvers av statlig og kommunal sektor. En forutsetning for å lykkes med dette er at kommunene er involvert i arbeidet. Som et ledd i dette arbeidet er det satt i gang et samarbeid mellom Difi og KS. Se for øvrig omtale av digitaliseringspolitikken under programkategori 13.40 Forvaltningsutvikling og IKT-politikk.

På Arendalskonferansen i juni ble Bærum kommune kåret til vinner av Kommunal- og moderniseringsdepartementets innovasjonspris 2016. Prisen på 500 000 kroner ble tildelt på grunnlag av det systematiske og langsiktige arbeidet med innovasjon i kommunen, blant annet i hjemmetjenesten og i Bærumsskolen. Innovasjonsprisen skal inspirere til nyskaping og økt innovasjonskraft i hele kommunesektoren.

Departementet er i ferd med å ferdigstille en kokebok for sosialt entreprenørskap. Målet med arbeidet er å belyse hvordan offentlig sektor kan dra nytte av sosiale entreprenører i sin oppgaveløsing og å løfte fram gode eksempler på samarbeid til inspirasjon for kommunene.

Strategier og tiltak

Regjeringen tar sikte på å legge fram en proposisjon om kommunestruktur våren 2017. Kommunene som foreslås sammenslått, vil bli nye kommuner 1. januar 2020, eventuelt 1. januar 2019 etter lokale ønsker. Departementet vil følge opp Stortingets vedtak om sammenslåing ved å utarbeide kongelige resolusjoner om den enkelte sammenslåing.

Det tas videre sikte på å legge fram en lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med forslag om ny kommunestruktur og ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå.

I forbindelse med kommunereformen utreder departementet en generell hjemmel i kommuneloven for å pålegge interkommunalt samarbeid. Regelen skal bidra til å sikre kvalitet og likeverdighet i tjenestene til innbyggerne i hele landet og vil være aktuell å ta i bruk der kommuner på grunn av store geografiske avstander eller andre forhold ikke har tilstrekkelige ressurser til å utføre tjenestene alene.

Regjeringens økonomiske opplegg for kommunesektoren i 2017 legger til rette for at kommunene og fylkeskommunene kan tilby flere og bedre tjenester. Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på i underkant av 4,1 mrd. kroner. Det økonomiske opplegget for kommunesektoren er nærmere omtalt i kapittel 3.

Det er et potensial for en mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren. Produktivitetskommisjonen viser i sin første rapport fra januar 2015 til analyser fra Senter for økonomisk forskning som har anslått potensialet for effektivisering i kommunesektoren. Potensialet for effektivisering anslås til 15 pst. for kommunene samlet innenfor sektorene barnehage, skole og pleie og omsorg, dersom alle kommuner blir like effektive som den mest effektive av sammenliknbare kommuner.

Regjeringen ønsker å synliggjøre effektiviseringspotensialet som ligger i kommunesektoren. Dersom kommunesektoren setter et effektiviseringskrav til egen virksomhet på 0,5 pst., tilsvarer det 1,2 mrd. kroner i 2017 som kan brukes til styrking av tjenestene i tillegg til det som følger av inntektsveksten. Departementet vil på sine nettsteder i større grad synliggjøre tall for effektiviseringspotensialet for enkeltkommuner og for kommunesektoren som helhet.

I kommuneproposisjonen for 2017 ble det varslet at enkelte problemstillinger knyttet til den nye kostnadsnøkkelen i inntektssystemet for kommunene skal vurderes nærmere:

• Departementet vil foreta ytterligere utredning av om kommunale veier kan inkluderes i kostnadsnøkkelen og legge fram en vurdering for Stortinget senest i kommuneproposisjonen for 2018.

• Departementet vil foreta ytterligere utredninger av verdien på kriteriet for psykisk utviklingshemmede i kostnadsnøkkelen for pleie og omsorg. I påvente av denne utredningen beholdes vektingen av dette kriteriet uendret.

• Departementet vil arbeide videre med å utvikle et kriterium for rus og psykisk helse som kan fange opp variasjoner i utgifter til blant annet barnevern og sosialhjelp.

Videre ble det i kommuneproposisjonen også varslet en utredning av hvordan de regionalpolitiske tilskuddene kan målrettes bedre mot kommunenes reelle distriktspolitiske utfordringer. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.

I kommuneproposisjonen for 2016 (Prop. 121 S (2014–2015)) ble det varslet at kommunene ville få tilbakeført en andel av selskapsskatten fra og med 2017. I kommuneproposisjonen for 2017 ble det varslet at forslaget utsettes. Regjeringen vil komme tilbake til saken i kommuneproposisjonen for 2018.

Inntektssystemet for fylkeskommunene ble endret med virkning fra 2015. I kommuneproposisjonen for 2017 ble delkostnadsnøkkelen for båt og ferje vurdert på ny. Departementet har satt i gang et prosjekt for å få innspill fra eksterne fagmiljøer til hvordan en kostnadsnøkkel for båt og ferje kan utformes. Departementet tar sikte på å presentere prosjektet i kommuneproposisjonen for 2018.

Departementet orienterte i kommuneproposisjonen for 2017 om en kvalitetssikring av fylkeskommunale ferjesamband i kriteriedata for inntektssystemet. Kvalitetssikringen ble gjennomført av Vegdirektoratet, og målet var å sikre en lik definisjon av et ferjesamband i hele landet. Som en del av denne gjennomgangen ble to ferjesamband i to tilfeller i Nordland og Finnmark slått sammen til ett i kriteriedata. Departementet har nå satt i gang et arbeid for å se nærmere på kostnadsnøkkelen for båt og ferjer i inntektssystemet. Departementet foreslår å utsette sammenslåingen av de aktuelle sambandene i kriteriedata, slik at kvalitetssikringen av listen over ferjesamband og arbeidet med kostnadsnøkkelen for båt og ferje kan ses i sammenheng.

Departementet har inngått en intensjonsavtale med partene i kommunesektoren (KS, LO Kommune, UNIO, YS Kommune og Akademikerne) om oppstart av et nytt utviklingsprosjekt som kommuner kan søke om å få bli med på. Planlegging av tema og innretning vil begynne i 2017. Oppstart vil også skje 2017.

Departementet vil videreføre arbeidet med å støtte utvikling og innovasjon i kommunesektoren og se dette i sammenheng med det øvrige arbeidet knyttet til forenkling, fornying og forbedring i offentlig sektor. Departementet tar sikte på å videreføre innovasjonsprisen også i 2017. Difi har ansvar for søknadsprosessen knyttet til innovasjonsprisen, og kommunene oppfordres til å følge med på Difis nettsider for mer informasjon.

Departementet har satt av midler til å støtte opp om Program for klart språk i kommunesektoren i 2017. KS vedtok i 2015 å videreføre arbeidet med klart språk i kommunesektoren og opprettet et femårsprogram for perioden 2015–2020. Hovedprosjektet vil være tilgjengelig for hele kommunesektoren og inkluderer blant annet en støtteordning for klart språk. Dette skal legge til rette for at kommuner og fylkeskommuner forbedrer den skriftlige kommunikasjonen med sine målgrupper.

Det er satt av midler i 2017 til prosjektstøtte til KS til videreutvikling av IKT i kommunesektoren.

Anmodningsvedtak

Anmodningsvedtak nr. 861, 10. juni 2016:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et nytt forslag til endringer i valgloven § 7-2 og § 11-5 første ledd (personvalg ved stortingsvalg), hvor også merknader og forslag i denne innstilling er vurdert. Lovendringen foreslås iverksatt fra stortingsvalget i 2021.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 73 L (2015–2016) Endringar i valgloven (personval ved stortingsval, frist for godkjenning av førehandsstemmer mv.) og Innst. 402 L (2015–2016).

Departementet vil utrede de merknader og forslag som ble fremmet i innstillingen, og fremme en proposisjon til Stortinget med forslag til nye personvalgregler for stortingsvalg.

Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner fordeles gjennom inntektssystemet. Den overordnede målsettingen med inntektssystemet er å utjevne kommunenes økonomiske forutsetninger, slik at forholdene legges til rette for et likeverdig tjenestetilbud i hele landet. For en nærmere redegjørelse om inntektssystemet og dokumentasjon av fordelingen av rammetilskudd for 2017, se særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2016–2017) Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2016–2017) Grønt hefte (H–2380 N).

For 2017 foreslår Regjeringen at alle regionalpolitisk begrunnede tilskudd i inntektssystemet til kommuner og fylkeskommuner blir oppjustert med halvparten av antatt pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren. Innsparingen omdisponeres til en styrking av innbyggertilskuddet til kommuner og fylkeskommuner (kap. 571, post 60 og kap. 572, post 60).

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen går til forskning og utredning om kommuneøkonomi, kommuneloven og øvrig juridisk rammeverk for kommunesektoren, lokaldemokrati og statlige tiltak overfor kommunesektoren. Bevilgningen omfatter også midler til drift og utvikling av inntektssystemet og drift av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU). Bevilgningen kan videre finansiere større utviklingsprosjekter, herunder utredningsstillinger i departementet knyttet til tidsbegrensede prosjekter.

Rapport

I 2015 og 2016 har det vært utredninger og evalueringer blant annet innenfor følgende tema:

• marginalkostnader i kommunal tjenesteproduksjon

• kompensasjon for smådriftsulemper i inntektssystemet

• styringsinformasjon fra KOSTRA

• friere brukervalg i kommunal tjenesteyting

• kommunenes rolle i lokal næringsutvikling

• omfanget av statlig tilsyn i kommunene

• likere konkurransevilkår mellom kommunal sektor og andre aktører

• forsøk med nedsatt stemmerettsalder

• lokalvalgdagen

• fornyelse av lokaldemokratiet i sammenslåtte kommuner.

Noen av midlene har også gått til avslutning av prosjektet Sammen om en bedre kommune og utviklingen av en internettløsning for innbyggerinitiativ.

Våren 2016 la kommunelovutvalget fram sin utredning. Utvalgsarbeidet har blitt finansiert over denne posten.

I forbindelse med kommunereformen har kostnader knyttet til prosessveiledere i fylkesmannsembetene og andre prosjekter blitt finansiert over denne posten, blant annet støtte til Sametinget og forskningsprosjekt som skal legge grunnlag for senere evaluering av reformen.

Budsjettforslag

Finansiering av prosessveiledere hos fylkesmannen i forbindelse med kommunereformen opphører i 2017. Som følge av dette foreslås det å tilbakeføre 14 mill. kroner til kap. 571, post 60 Innbyggertilskudd.

Videre foreslås det å overføre 2,4 mill. kroner til kap. 500, post 50 Forskningsprogrammer. Dette er knyttet til delfinansiering av forskning på kommunereformprosessen gjennom Program for Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning (DEMOS).

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 15,5 mill. kroner, til 21,7 mill. kroner.

Post 60 Innbyggertilskudd

Hoveddelen av rammetilskuddet fordeles gjennom innbyggertilskuddet. Gjennom innbyggertilskuddet tilføres kommunene inntekter, samtidig som variasjoner i kostnader mellom kommunene utjevnes. Kommunene blir kompensert for kostnadsvariasjoner som de selv ikke kan påvirke, eksempelvis innbyggernes aldersfordeling og andre strukturelle kjennetegn ved kommunen. Utjevningen av kostnader mellom kommunene skjer gjennom kostnadsnøkkelen, som består av ulike kriterier med tilhørende vekter.

Regjeringen la i kommuneproposisjonen for 2017 fram forslag til ny kostnadsnøkkel for kommunene med virkning fra 2017. Stortinget ga tilslutning til endringene. For nærmere omtale av endringene vises det til Prop. 123 S (2015–2016) Kommuneproposisjonen 2017.

Kostnadsnøkkelen for kommunene består av åtte delkostnadsnøkler. Disse vektes sammen til en kostnadsnøkkel ut fra sektorens andel av de totale netto driftsutgiftene til sektorene som omfattes av utgiftsutjevningen. Fra og med 2017 skal vektingen av de ulike delkostnadsnøklene oppdateres årlig med faktiske utgiftsandeler fra siste tilgjengelige KOSTRA-tall. For 2017 er sektorvektingen basert på endelige KOSTRA-tall for 2015, og det er korrigert for oppgaveendringer og innlemminger fram til og med Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017. For en oversikt over korreksjonene for 2017, se tabell 6.18. Tabell 6.12 viser de nye sektorandelene i 2017, mens departementets forslag til kostnadsnøkkel for kommunene i 2017 er vist i tabell 6.13.

Fra og med 2017 innføres det en differensiering av kompensasjonen for smådriftsulemper på kommunenivå i utgiftsutjevningen, gjennom en gradering av basiskriteriet i kostnadsnøkkelen. Basiskriteriet fanger opp variasjoner i kostnader på kommunenivå, i hovedsak knyttet til administrasjon. Det gis fortsatt full kompensasjon for smådriftsulemper på tjenestenivå grunnet bosettingsmønsteret i kommunen gjennom bosettingskriteriene (sone- og nabokriteriet) i kostnadsnøkkelen.

Kommunenes verdi på basiskriteriet i kostnadsnøkkelen differensieres etter kommunens verdi på strukturkriteriet, som er et mål på bosettingsmønsteret i kommunen og områdene rundt. Etter departementets vurdering er basiskriteriet en viktig del av utgiftsutjevningen, og det gjelder også det graderte basiskriteriet. Det graderte basiskriteriet bør derfor være en del av kostnadsnøkkelen for kommunene, på samme måte som dagens basiskriterium. Hensikten med basiskriteriet er å fange opp ufrivillige variasjoner i kommunenes utgiftsbehov, og ved hjelp av strukturkriteriet og det graderte basiskriteriet vil man nå kunne skille mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper. Hvilken modell som velges for gradering av basiskriteriet er et skjønnsmessig element, men selve utformingen av strukturkriteriet og graderingen av basiskriteriet skjer etter faste kriterier på lik linje som for andre kriterier. I beregningen av rammetilskuddet til kommunene i 2017 er modellen for gradert basistilskudd inkludert i kostnadsnøkkelen for kommunene. For en nærmere beskrivelse av modellen og kriteriene vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2016–2017) Grønt hefte (H–2380 N).

Budsjettforslag

Samlet sett foreslås en bevilgningsøkning på 2 901,4 mill. kroner, til 121 954,3 mill. kroner.

Post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge

Som ledd i omleggingen av inntektssystemet fra 2017 foreslås det at distriktstilskudd Sør-Norge og småkommunetilskuddet slås sammen i distriktstilskudd Sør-Norge, jf. omtale under kap. 571, post 63. Dagens småkommunetilskudd videreføres som et eget småkommunetillegg innenfor det nye distriktstilskudd Sør-Norge, og satsene for småkommunetillegget differensieres etter kommunenes verdi på distriktsindeksen.

Tilskuddet tildeles kommuner i Sør-Norge som

• har under 3 200 innbyggere eller en distriktsindeks på 46 eller lavere

• har gjennomsnittlige skatteinntekter per innbygger de siste tre årene på under 120 pst. av landsgjennomsnitt

• ikke mottar distriktstilskudd Nord-Norge

Kommuner med færre enn 3 200 innbyggere mottar et tilskudd per kommune. Satsene er differensierte etter kommunenes verdi på distriktsindeksen. Høyeste sats gis til kommuner med distriktsindeks på 35 eller lavere. Kommuner med en høyere verdi på distriktsindeksen får tilskudd etter lavere sats, slik at kommuner med distriktsindeks over 46 mottar halvparten av høyeste sats.

For kommuner med 3 200 innbyggere eller mer gis tilskuddet både per innbygger og per kommune. Kommuner med distriktsindeks på 35 eller lavere gis tilskudd per kommune og per innbygger med høyeste sats. Kommuner med høyere verdi på indeksen får tilskudd med henholdsvis 80, 60, 40 og 20 pst. av høyeste sats. Satsene er vist i tabell 6.14.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgningsøkning på 436,6 mill. kroner, til 845,4 mill. kroner.

Post 62 Distriktstilskudd Nord-Norge

Som ledd i omleggingen av inntektssystemet foreslås det at Nord-Norge- og Namdalstilskuddet og småkommunetilskuddet slås sammen til ett tilskudd, jf. omtale under kap. 571, post 63. Tilskuddet fordeles til kommuner i de tre nordligste fylkene og i Namdalen. Dagens småkommunetilskudd videreføres som et eget småkommunetillegg innenfor det nye distriktstilskudd Nord-Norge. Satsene for småkommunetillegget differensieres etter kommunenes verdi på distriktsindeksen på samme måte som distriktstilskudd Sør-Norge.

Innenfor det nye tilskuddet videreføres dagens Nord-Norge- og Namdalstilskudd med et kronebeløp per innbygger til alle kommuner i Nord-Norge og Namdalen. Småkommunetillegget til kommuner med færre enn 3 200 innbyggere gis etter samme kriterier og satser som distriktstilskudd Sør-Norge. Småkommunetillegget til kommuner i Finnmark og tiltakssonen i Nord-Troms får som i dag tilskudd etter en høyere sats.

Satsene for distriktstilskudd Nord-Norge i 2017 er vist i tabell 6.15.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgningsøkning på 517,5 mill. kroner, til 2 129,3 mill. kroner.

Post 63 Småkommunetilskudd

Midlene foreslås lagt inn som særskilte småkommunetillegg på henholdsvis post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge og post 62 Distriktstilskudd Nord-Norge. Post 63 foreslås avviklet, men tilskuddet videreføres på overnevnte poster.

Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64

For rapportering om bruk av skjønnstilskudd for 2015 vises det til kommuneproposisjonen for 2017.

Budsjettforslag

Regjeringen foreslår en skjønnsramme for 2017 på 2 360 mill. kroner, som er i tråd med forslaget og vedtaket ved behandling av kommuneproposisjonen for 2017.

Det foreslås en endring i fordelingen mellom kommunenes og fylkeskommunenes skjønnsramme sammenliknet med forslaget i kommuneproposisjonen for 2017. Det var foreslått å sette av 100 mill. kroner av fylkeskommunenes skjønnsramme til infrastrukturtiltak i kommuner som skal slå seg sammen. Regjeringen forslår nå å sette av 50 mill. kroner fra både fylkeskommunenes og kommunenes skjønnsramme til infrastrukturtiltak i kommuner som skal slå seg sammen. Til sammen vil midlene til infrastrukturtiltak utgjøre 100 mill. kroner i 2017, noe som er en økning på 50 mill. kroner sammenliknet med 2016.

Den samlede skjønnsrammen fordeles etter dette med 1 701 mill. kroner til kommunene og 659 mill. kroner til fylkeskommunene. Skjønnstilskuddet til kommuner og fylkeskommuner bevilges over henholdsvis kap. 571, post 64 og kap. 572, post 64.

Som varslet i kommuneproposisjonen for 2017 foreslås basisrammen til kommunene satt til 1 191 mill. kroner, noe som er en reduksjon på 100 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2016. De frigjorte midlene tilbakeføres til kommunene gjennom innbyggertilskuddet. Skjønnsrammene til kommuner og fylker varierer betydelig, uten at dette er tilstrekkelig begrunnet i reelle behov. Det tas derfor sikte på justeringer som gir en mer likeverdig og rettferdig fordeling mellom kommuner og fylker. Fylkene som i 2016 har en høyere basisramme per innbygger enn landsgjennomsnittet, får en reduksjon i basisrammen med et beløp per innbygger. Reduksjonen er gradert, så fylkene med de høyeste basisrammene per innbygger får også de høyeste reduksjonene per innbygger. Fylkene som i 2016 har en lavere basisramme per innbygger enn landsgjennomsnittet, beholder basisrammen nominelt fra 2016. Når det gjelder fordelingen per kommune, vises det til Grønt hefte.

Siden 2011 har om lag 400 mill. kroner av skjønnsmidlene blitt benyttet til å kompensere kommuner som tapte på omleggingen av inntektssystemet i 2011. Ordningen skulle ligge fast inntil neste omlegging av inntektssystemet. Tapskompensasjonen avvikles dermed fra 2017, og midlene omprioriteres innenfor kommunerammen.

Som omtalt i kommuneproposisjonen for 2017 vil 300 mill. kroner benyttes til kompensasjon til kommuner som skal slå seg sammen i 2020, men som midlertidig vil få redusert basistilskudd i perioden fram til sammenslåingen trer i kraft. Gjennom denne overgangsordningen får kommuner som er vedtatt sammenslått i reformperioden, ved nasjonale vedtak innen 1. januar 2018, full kompensasjon for en eventuell reduksjon i basistilskudd fra 2016 til 2017 som følge av innføringen av nytt inntektssystem i 2017.

I beregningen av overgangsordningen tas det hensyn til at deler av denne reduksjonen kompenseres gjennom inntektsgarantiordningen. Denne overgangsordningen omfatter ikke eventuelle tap på endringene i regionalpolitiske tilskudd. Endringene i de regionalpolitiske tilskuddene gjøres uavhengig av kommunereformen, og er begrunnet i at tilskuddene i større grad skal målrettes mot kommuner med reelle distriktsutfordringer. Gradert basistilskudd er derimot mer direkte knyttet til kommunesammenslåinger, ved at kommuner som slår seg sammen på sikt vil kunne redusere smådriftsulempene. Det vurderes derfor som rimelig at disse kommunene kompenseres for eventuelle tap på graderingen av basistilskuddet fram til tidspunktet for sammenslåingen. Fordelingen av midlene gjøres kjent etter Stortingets behandling av kommunereformen våren 2017.

Noen kommuner har søkt å redusere sine smådriftsulemper gjennom vedtak om sammenslåing med andre kommuner, uten at det er fattet gjensidige vedtak i nabokommunen. Departementet vil vurdere deres situasjon nærmere og komme tilbake til saken i kommuneproposisjonen for 2018.

Det settes av 100 mill. kroner til å finansiere det nye regionsentertilskuddet, jf. kap. 571, post 65.

Av kommunenes skjønnsramme settes det av 120 mill. kroner til uforutsette hendelser (reservepotten) og 40 mill. kroner til tilskudd til utviklings- og fornyingsprosjekter (prosjektskjønn). Både reservepotten og prosjektskjønnet fordeles av departementet i løpet av året. For nærmere omtale av kriteriene for tildeling av prosjektskjønnsmidler i 2017 vises det til kommuneproposisjonen for 2017. Prosjektskjønnet vil også dekke drift og medlemskontingent i Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS).

Fylkeskommunenes basisramme settes til 509 mill. kroner. Fordelingen per fylkeskommune er vist i Grønt hefte. Kompensasjonen for differensiert arbeidsgiveravgift til fylkeskommunene videreføres nominelt fra 2016 og vil utgjøre 139 mill. kroner av basisrammen i 2017.

Innenfor skjønnsrammen til fylkeskommunene settes det av 100 mill. kroner til uforutsette hendelser i løpet av året (reservepotten).

For en nærmere omtale av skjønnsrammen for 2017 vises det til kommuneproposisjonen for 2017.

Det foreslås en bevilgning til skjønnstilskudd til kommunene på 1 701 mill. kroner i 2017. Dette er en reduksjon i forhold til Saldert budsjett 2016 på 153 mill. kroner.

Post 65 Regionsentertilskudd (ny)

I kommuneproposisjonen for 2017 ble det foreslått et nytt tilskudd til mellomstore kommuner som slår seg sammen, og som dermed vil utgjøre et sterkere tyngdepunkt i sin region. Det ble varslet at det settes av 100 mill. kroner til ordningen i 2017 (halvårsvirkning). Fra 2018 vil tilskuddet utgjøre 200 mill. kroner.

Departementet foreslår at følgende kriterier legges til grunn for regionsentertilskuddet i 2017:

• Tilskuddet går til kommuner der det fattes et nasjonalt vedtak om sammenslåing i perioden for kommunereformen.

• Tilskuddet går til kommuner som slår seg sammen, og som etter sammenslåingen får over 9 000 innbyggere.

• Kommuner som mottar storbytilskudd kan ikke samtidig motta regionsentertilskudd.

Det foreslås at tilskuddet tildeles dels med en sats per innbygger, dels med en sats per sammenslåing. Satsene settes slik at 40 pst. av det samlede tilskuddet fordeles med lik sats per innbygger, mens 60 pst. fordeles med lik sats per sammenslåing. Satsene vil bli beregnet når de nasjonale vedtakene om sammenslåing er fattet i 2017.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 100 mill. kroner i 2017.

Post 66 Veksttilskudd

Veksttilskudd gis til kommuner med særlig høy befolkningsvekst. For 2017 foreslås det at veksttilskuddet gis til kommuner som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst som er høyere enn 1,4 pst. Dette er en reduksjon i vekstgrensen med 0,1 prosentpoeng fra 2016. I tillegg er det en betingelse for å motta tilskudd at kommunen har skatteinntekter under 140 pst. av landsgjennomsnittet. Tilskuddet gis med en sats per innbygger over vekstgrensen. Satsen for veksttilskuddet foreslås satt til 57 191 kroner i 2017.

Bevilgningen foreslås redusert med 18,2 mill. kroner, til 422,4 mill. kroner i 2017.

Post 67 Storbytilskudd

Storbytilskuddet tildeles i 2017 til Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Tilskuddet fordeles med et likt beløp per innbygger.

I kommuneproposisjonen for 2017 ble det varslet at departementet ville utrede en ny modell der storbytilskuddet ble fordelt etter flere kriterier enn antall innbyggere. I tillegg skulle det vurderes hvordan storbyer, herunder Bergen og Stavanger, som rammes av oljeprisfall og omstilling kunne styrkes. Eventuelle endringer skulle varsles i statsbudsjettet for 2017.

Regjeringen tilrår at det ikke gjøres endringer i storbytilskuddet nå. Stortinget har i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2016 vedtatt andre, mer treffsikre tiltak for å gi Stavanger og Bergen mulighet til å møte omstillingsutfordringene.

I kommuneproposisjonen for 2017 ble det signalisert at en storkommune med Kristiansand vil kvalifisere til storbytilskudd etter sammenslåing. Det står fast, men så langt foreligger det ikke gjensidige vedtak i byregionen.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgningsøkning på 2,1 mill. kroner, til 462,1 mill. kroner.

Post 90 Forskudd på rammetilskudd

Skatteutjevningen i inntektssystemet omfordeler inntekter gjennom rammetilskuddet og blir avregnet fortløpende basert på siste opplysninger om skatteinngangen. Siden endelig skatteinngang for 2017 ikke er kjent før i februar 2018, kan departementet i den løpende skatteutjevningen ha behov for å utbetale forskudd på rammetilskuddet for 2018 i 2017. I forslag til romertallsvedtak III bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 350 mill. kroner i 2017 som forskudd på rammetilskudd til kommunene i 2018.

Kap. 3571 Tilbakeføring av forskudd

Post 90 Tilbakeføring av forskudd

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2015–2016) fikk Kommunal- og moderniseringsdepartementet fullmakt til å utbetale inntil 350 mill. kroner i forskudd i 2016 på rammetilskudd for 2017 til kommuner. På grunn av usikkerhet knyttet til skatteinngangen og skatteutjevningen for siste utbetalingstermin i 2016, er det på nåværende tidspunkt ikke mulig med sikkerhet å angi størrelsen på utbetalt forskudd på rammetilskudd i 2016. Det fremmes derfor ikke bevilgningsforslag for 2017.

Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Post 60 Innbyggertilskudd

Hoveddelen av rammetilskuddet fordeles gjennom innbyggertilskuddet. For en nærmere omtale av innbyggertilskuddet vises det til Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2016–2017) Grønt hefte.

Samlet sett foreslås det en bevilgningsøkning på 591,2 mill. kroner, til 32,1 mrd. kroner.

Post 62 Nord-Norge-tilskudd

Tilskuddet blir utbetalt med et kronebeløp per innbygger til fylkeskommunene i Nord-Norge, jf. tabell 6.16.