Del 3
Andre saker

9 Forenklingsarbeid, modernisering og bedre gjennomføringskraft

Frivillig sektor

Kulturdepartementet har etablert et forenklingsarbeid for tilskudd til frivillige organisasjoner. Det overordnede målet er at det skal være enkelt for frivillige organisasjoner å søke og rapportere på tilskudd fra staten. Arbeidet har tre delmål: oversikt over ordninger, koordinert forvaltning og effektiv søknads- og rapporteringsprosess. I tråd med første delmål er det etablert en oversikt over søkbare ordninger på nettsiden regjeringen.no/frivilligtilskudd, slik at organisasjoner lett kan finne fram til ordninger de kan søke på. I tråd med målet om koordinert forvaltning, er det gjort kartlegging av bruken av begrepene medlem og lokallag i ordningene, med sikte på regelverksendringer som sikrer lik bruk av begrepene. Det er videre startet en vurdering av mulig sammenslåing av overlappende tilskudd og ordninger. Tiltak knyttet til delmålet om effektiv søknads- og rapporteringsprosess vil vurderes fra høsten 2015. Aktuelle tiltak vil være å øke gjenbruk av informasjon, bl.a. gjennom Frivillighetsregisteret, å vurdere omgjøring av prosjektstøtte til driftsstøtte og å evaluere ordninger med sikte på å begrense og tydeliggjøre mål, søknadskriterier og rapporteringskrav. Arbeidet foregår innenfor rammene av Økonomiregelverket for staten, og gjøres i samråd med aktuelle departementer og frivillig sektor.

Formålet med Frivillighetsregisteret er å forbedre og forenkle samhandling mellom frivillig virksomhet og offentlige myndigheter. Frivillighetsregisteret er fortsatt et register i vekst. Nærmere 34 000 frivillige organisasjoner er registrert i Frivillighetsregisteret, og nye enheter registreres på ukentlig basis. Frivillighetsregisteret ga frivillig sektor tilgang på nærmere 1,6 mrd. kroner i 2014, bl.a. gjennom grasrotandelen og merverdiavgiftskompensasjonsordningen. Fra 2014 er også ordning for fordeling av tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner tilknyttet Frivillighetsregisteret (gjelder nye søkere som fyller vilkårene).

Frivillighetsregisteret er et sentralt virkemiddel i Regjeringens forenklingsarbeid. Fra 2015 fjernet Regjeringen innmeldingsavgiften til Frivillighetsregisteret for å gjøre det enklere for mindre organisasjoner å registrere seg. For å ytterligere bidra til økt bruk av registeret, fjerner Regjeringen årsavgiften fra 2016. Dette slik at registrering blir gratis i likhet med Enhetsregisteret og Regnskapsregisteret. Det er et mål at flere organisasjoner registreres og at flere offentlige instanser tar registeret i bruk i samhandlingen mellom det offentlige og frivilligheten.

Innrapportering av data til Frivillighetsregisteret skal være enklest mulig for organisasjonene, og data fra registeret skal på en best mulig måte kunne benyttes av forvaltningen og andre. Arbeidet for å forenkle innrapportering av data til Frivillighetsregisteret skjer i samarbeid med frivillig sektor, inkludert Frivillighet Norge og Norges idrettsforbund (NIF). Løsningen for integrasjon av organisasjonenes medlemsregistre vil være klar i 2016. Dette vil gjøre det lettere for organisasjonene å innrapportere opplysninger til Brønnøysundregistrene. Neste skritt for Regjeringen vil være å følge opp målsettingene om økt bruk av registeropplysningene i det offentlige.

Stortinget har i 2015 vedtatt å oppheve lov om registrering av innsamlinger. I tråd med Regjeringens politikk, fjernes et unødvendig regelverk, og det legges til rette for privat organisering basert på frivillige initiativ.

Merverdiavgiftskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner er et sentralt virkemiddel i Regjeringens frivillighetspolitikk. Kulturdepartementet vil fortsette arbeidet med å utvikle ordningen for å sikre at den er enkel, forutsigbar og fremmer frivillig aktivitet i tråd med ordningens formål.

Tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke har lovfestet rett til å kreve årlige tilskudd fra staten og fra kommunene hvor det bor medlemmer av samfunnene. Tilskuddsordningene skal bidra til økonomisk likebehandling av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. Departementet mener at deler av regelverket på tros- og livssynsområdet er foreldet og ikke tilpasset dagens situasjon, med nesten 700 tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke og ca. 600 000 tilskuddstellende medlemmer. Regjeringen vil modernisere regelverket og har som mål å utarbeide en helhetlig lov om tros- og livssynssamfunn.

Det er fylkesmennene som administrerer den statlige tilskuddsordningen på vegne av departementet. Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA) er det embetet som forvalter flest saker etter trossamfunnsloven og lov om tilskudd til livssynssamfunn. FMOA arbeider sammen med Fylkesmannen i Sogn og Fjordane (FMSF) for å finne frem til en mer helhetlig digital løsning på dette feltet

Norsk kulturråd

Kulturrådet har omkring 20 000 søkere hvert år som søker statlige tilskudd. Det setter krav til tilgjengelige og brukervennlige nettsider med hensyn til søknadsprosesser og nødvendig veiledning. Det jobbes derfor systematisk med å utvikle Norsk kulturråds nettsider med tanke på bedre brukertilpasning. Digitalisering har gitt grunnlag for forenkling av arbeidsprosesser internt og eksternt, herunder løsninger som sikrer raskere utbetaling når nødvendig grunnlag foreligger. Det vil også utvikles fleksible søknadsskjemaer koblet til Altinn. Det er i tillegg igangsatt et arbeid for å se på muligheten for å redusere og forenkle ordningene i Norsk kulturråd, som innebærer at det vil bli enklere for søkerne å finne fram i søknadssystemene.

Norsk kulturråd har også fått i oppdrag å vurdere om det er administrative oppgaver i virksomheten som kan lokaliseres andre steder i landet enn i Oslo, der Norsk kulturråd er lokalisert i dag. Målet er å styrke fagmiljøer regionalt.

Norsk filminstitutt

I Meld. St. 30 (2014–2015) En framtidsrettet filmpolitikk foreslår departementet å gjøre NFIs tilskuddssystemer enklere, mer fleksibelt og plattformnøytralt. Dette vil gi en mer framtidsrettet og effektiv tilskuddsforvaltning. For å forenkle søknadsprosessen for aktører som kan vise til tidligere oppnådde resultater, foreslår departementet at det opprettes en egen «hurtigsluseordning».

10 Likestilling

Innledning

Likestillingsloven pålegger offentlige myndigheter en målrettet og planmessig pådriverrolle for likestilling på alle samfunnsområder. Alle departementer har et selvstendig ansvar for å fremme likestilling som en integrert del av politikken på sine fagområder.

Nedenfor følger en overordnet likestillingsrapportering for

• selskaper hvor Kulturdepartementet forvalter statens eierinteresser

• departementets underliggende virksomheter

• Kulturdepartementet

Oppfølging av likestilling i eierskapsforvaltningen

Kulturdepartementet forvalter statens eierinteresser i elleve selskap, hvorav fire heleide aksjeselskap og syv deleide aksjeselskap. Departementet følger aktivt opp kravet til kjønnsrepresentasjon i styrene for disse selskapene, og at kjønnsrepresentasjonen i styrene er i samsvar med selskapslovgivningens bestemmelser. Spørsmål om oppfølging av statens forventninger til selskapenes ivaretakelse av mangfold og likestilling tas opp i eierdialogen med selskapene.

Kjønns- og likestillingsperspektivet i budsjettet

Kulturområdet

Underliggende virksomheter

Tabellen nedenfor gir en tilstandsrapport for likestillingsområdet for de underliggende virksomhetene på kulturområdet, med prosentvis kjønnsfordeling i alle stillinger og lederstillinger. Kolonnen til høyre angir fordelingen i gjennomsnittslønn, dvs. kvinners gjennomsnittslønn i prosent av menns. For en nærmere redegjørelse vises det til de underliggende etaters årsrapporter for 2014.

Kulturdepartementet

Likestilling knyttet til kjønn

Det er et mål for Kulturdepartementet å opprettholde en god kjønnsbalanse i de ulike stillingskategoriene. Departementets lønnspolitikk skal bidra til å fjerne eventuelle kjønnsforskjeller som skyldes kjønn.

Det var per 1. oktober 2014 150 fast tilsatte i departementet, og kvinneandelen var på 61 pst. Kjønnsbalansen i 2014 er jevnere enn i 2013. Departementets toppledergruppe består av ni personer der flertallet er kvinner– én departementsråd, fire ekspedisjonssjefer og én kommunikasjonssjef. Assisterende departementsråd og de to øvrige ekspedisjonssjefene i toppledergruppa er menn. Kvinneandelen blant mellomlederne er på 39 pst., noe som er en liten nedgang fra 2013 og har sammenheng med endret antall mellomlederstillinger i departementet etter bl.a. endringen i departementsstrukturen fra 1. januar 2014.

Menn har en noe høyere gjennomsnittlig lønn enn kvinner. Kvinner tjener i gjennomsnitt 88 pst. av det menn tjener.

Departementet jobber aktivt med å oppnå bedre kjønnsbalanse i ulike stillingskategorier og har satt i gang tiltak for å utjevne lønnsforskjeller mellom kjønnene. Ulikheten i snittlønn kan forklares noe ved at kvinner utgjør den største andelen i stillingskategoriene som er lavest lønnet. Ved rekruttering til slike stillinger er det lagt vekt på å vurdere mannlige kvalifiserte søkere. Departementet har kartlagt og sammenliknet tilsatte av begge kjønn i samme stillingskategori ut fra alder, kompetanse og ansiennitet og ser ikke systematiske lønnsforskjeller. Det lokale lønnsforhandlingssystemet brukes bevisst for å utjevne lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Målrettet rekruttering og økt fokus på interne avansementmuligheter er andre tiltak som benyttes med mål om å jevne ut lønnsforskjellene.

Departementet legger til rette for å øke kvinners muligheter for å avansere i stillingskategori via etterutdanning og tildeling av nye oppgaver og ansvar. Dette kan føre til at flere kvinner vil være aktuelle for mellomlederposisjoner i fremtiden slik at kjønnsbalansen i den stillingskategorien utjevnes.

Deltid, midlertidighet, sykefravær og foreldrepermisjoner

Kulturdepartementet har samarbeidsavtale om inkluderende arbeidsliv og er en såkalt IA-bedrift. Det innebærer at departementet skal arbeide for redusert sykefravær, sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne og bidra til at tilsatte står lenger i arbeid før de går av med pensjon.

Departementet følger den generelle målsettingen om å begrense bruken av deltidsstillinger. Deltidsstillinger i departementet er primært knyttet til at stillingsinnehaveren ikke har mulighet til å jobbe fulltid pga. delvis uførhet eller behov for redusert arbeidstid for en periode knyttet til omsorg for barn. Deltidsstillinger er i hovedsak begrunnet i departementets IA-arbeid og personalpolitikk om å legge til rette for arbeid i ulike livsfaser og –situasjoner. I 2014 var det én mann tilsatt i 50 pst. stilling. 14 kvinner og én mann arbeidet i deltidsstillinger for en periode. Det er en nedgang i antall kvinner som jobber deltid fra 2013.

Departementet følger den generelle målsettingen om at bruken av midlertidige stillinger skal være begrenset. Midlertidige stillinger er hovedsakelig vikariater for tilsatte i permisjon, men også stillinger knyttet til saksavgrensede prosjekter. Det var tilsatt fem kvinner i midlertidige stillinger. Dette utgjorde en andel på 5,2 pst. av de kvinnelige tilsatte. Antall menn i midlertidige stillinger var fem. Dette utgjorde en andel på 7,8 pst. av de mannlige tilsatte. Det er en liten økning i midlertidige stillinger blant kvinner. Endringen skyldes at flere utlyste vikariater har blitt besatt av kvinner som best kvalifiserte.

Departementet har som IA-bedrift tett oppfølging av sykmeldte og driver planmessig tilrettelegging for å hindre sykmelding og bidra til at sykmeldte kommer raskere tilbake i arbeid. Ledere får aktiv veiledning og bistand i oppfølging av sykmeldte medarbeidere. Det legemeldte sykefraværet har gått ned. En del av sykefraværet blant kvinner er svangerskapsrelatert.

Likestilling knyttet til etnisk bakgrunn, tros- og livssyn og nedsatt funksjonsevne

I stillingsutlysninger for departementene legges det vekt på mangfold, og kvalifiserte personer oppfordres til å søke – uansett alder, kjønn, funksjonsevne, etnisk bakgrunn eller seksuell legning. Kulturdepartementets personalpolitikk vektlegger å opptre inkluderende og imøtekommende og ta hensyn til hverandres ulikheter.

I 2014 var det tilsatt fire personer i Kulturdepartementet som var innvandrere/norskfødte med innvandrerforeldre. Det utgjør 2,5 pst. av de tilsatte i departementet.

Kulturdepartementets rekrutteringsportal (JobbNorge) gir søkere mulighet for å synliggjøre om de har annen etnisk bakgrunn enn norsk. Departementet har slike søkere til de fleste utlyste stillinger. Kvalifiserte søkere innkalles til intervju. Kulturdepartementet har en langsiktig målsetting om å tilsette flere personer med ikke-vestlig bakgrunn.

I departementets rekrutteringsportal kan søkere til utlyste stillinger synliggjøre om de har nedsatt funksjonsevne. Kvalifiserte søkere innkalles til intervju i tråd med generelle krav til rekruttering i staten. Gjennom sin personalpolitikk og IA-arbeid, legger departementet også stor vekt på å tilrettelegge for at personer som på grunn av helsemessige forhold får nedsatt funksjonsevne, skal kunne fortsette fullt eller delvis i arbeid.

Underliggende virksomheter på kulturområdet

Departementet mottar årlig rapport fra virksomhetene om status og eventuelle tiltak for likestilling.

De underliggende virksomhetene på kulturområdet har med få unntak en høyere andel kvinnelige enn mannlige ansatte. I flere av virksomhetene er det også en overvekt av kvinner i lederstillinger, bl.a. annet i Norsk kulturråd, Rikskonsertene og Riksteateret.

KORO har henholdsvis syv menn og elleve kvinner i fast stilling ved inngangen til 2015. Tar man med alle 25 som har arbeidet i KORO i løpet av 2014 er fordelingen åtte menn og 17 kvinner. Gjennomsnittslønn i tabellen er beregnet med utgangspunkt i faktisk utbetalt lønn inkludert ansatte i korte ansettelsesforhold. I 2014 har det vært én kvinne i lederstilling.

Rikskonsertene har like mange kvinner og menn i organisasjonen, og tilnærmet balanse i lederstillingene. Rikskonsertene er bevisst på å ha en jevn kjønnsfordeling i alle avdelinger og enheter, og blant utøvere i sine produksjoner.

Riksteatret har som helhet en jevn kjønnsmessig balanse. Det er en viss kjønnsmessig forskjell i avdelingene, med færre kvinner blant teknisk personale, mens det er tilsvarende flere på administrativ side. Teatret jobber bevisst for å nå en jevn kjønnsfordeling i alle avdelinger og legger vekt på rekruttering av kvinner, særlig til de deler av virksomheten der de er i mindretall. Det er små lønnsforskjeller mellom kvinner og menn hos Riksteatret.

Arkivverket arbeider for likelønn både gjennom lokale lønnsforhandlinger og ved tilsetting. En større andel kvinner enn menn arbeider i de lavest lønnede stillingene. Andelen kvinner i lederstillinger har økt fra 26 pst. i 2005 til 51 pst. i 2014.

Nasjonalbiblioteket har en god fordeling av kvinner og menn på alle nivå i organisasjonen. Nasjonalbiblioteket har en overvekt av kvinner totalt og en liten overvekt av mannlige ledere. Det er noe høyere gjennomsnittslønn hos menn enn kvinner totalt, noe som skyldes en overvekt av menn innen fagfeltene IKT og teknikk, som tradisjonelt har en høyere avlønning enn bibliotekfaglige stillinger som har en hovedvekt av kvinner. En annen forklaring er at det er betydelig flere kvinner enn menn i deltidsstillinger. Det har ikke blitt iverksatt spesielle rekrutteringstiltak for å endre kjønnsfordelingen mellom kvinner og menn.

Likestilling mellom kjønnene er en viktig målsetting for lønnspolitikken ved Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek. Dersom lederstillingene holdes utenfor, tjener mannlige ansatte 5 pst. mer enn kvinnelige ansatte.

Språkrådet har en noe ulik fordeling av kvinner og menn på alle nivå i organisasjonen. Gjennomsnittslønnen er nokså lik på alle nivå.

Kunstinstitusjonene

Departementet har fra 2010 overført ansvaret for styreoppnevninger i region-/landsdelsinstitusjoner og knutepunktinstitusjoner til fylkeskommunene. For de styrene som departementet fortsatt har ansvar for oppnevning av, legges det vekt på kompetanse, kapasitet og relevant mangfold, herunder forskjeller i erfaringsbakgrunn, når departementet foreslår personer valgt inn i styrer. I forbindelse med oppfølgingen av kravet til kjønnsrepresentasjon i styrene arbeider departementet for mest mulig lik representasjon mellom kjønnene.

Departementet mottar rapport fra scenekunstinstitusjonene på kap. 324, post 01, 70 og 71 om hvordan årsverk fordeler seg på kjønn i ulike stillingskategorier. For 2014 viser rapporteringen at andelen kvinner i de kunstneriske lederstillingene teatersjefer/operasjef/ballettsjef fra 2013 til 2014 er redusert fra 57 pst. til 53 pst. Fordi det her er snakk om bare 22 stillinger, som i tillegg er åremålsstillinger, vil kjønnsfordelingen lett kunne variere fra ett år til et annet. Innenfor de øvrige stillingskategoriene er forholdet mellom kvinner og menn relativt stabilt med en overvekt av kvinner som administrative ledere.

Departementet mottar rapport fra orkestrene under kap. 323, post 70 og 71 om hvordan årsverk fordeler seg på kjønn i ulike stillingskategorier. For 2014 viser rapporteringen at menn er i flertall i alle posisjoner innenfor musikkfeltet. Dette er mest uttalt for sjefsdirigenter, hvor samtlige 7 stillinger er besatt av menn. Også blant musikere er kvinner i mindretall, med en nedgang fra 43 pst. til 42 pst. siden 2013.

Museene

I museer som fikk tilskudd over kap. 328, post 70 samt Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, var andelen kvinner og menn i faste stillinger henholdsvis 55 og 45 pst. Museenes styrer, inkludert varamedlemmer, hadde følgende kjønnssammensetning: 47 pst. kvinner og 53 pst. menn. På styreledernivå var 1 av 4 styreledere kvinner.

Medieformål m.m.

I de underliggende virksomhetene under programkategori 08.30 Medieformål m.m. var kjønnsfordelingen slik blant ansatte i 2014:

Totaltallene for virksomhetene viser at minst halvparten av de ansatte er kvinner. I Norsk filminstitutt dominerer kvinnene på ledernivå. Det vises for øvrig til redegjørelse i de enkelte virksomhetenes årsrapporter.

Idrettsområdet

Kulturdepartementet støtter opp om likestillingsarbeidet innenfor idretten. Sentrale verdier for norsk idrett er frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. Likestilling mellom kjønnene er spesielt ivaretatt i lov for Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). I § 2–4 Kjønnsfordeling heter det bl.a.:

«Ved valg/oppnevning av representanter til årsmøte/ting, samt medlemmer til styre, råd og utvalg mv. i NIF og NIFs organisasjonsledd skal det velges personer fra begge kjønn.»

Likestilling i idretten inngår også i «Idrettspolitisk dokument 2015–2019».

NIF har i flere sammenhenger vektlagt arbeidet med likestilling innenfor idrettsorganisasjonen. Dette har gitt seg uttrykk både i form av prioritering av aktiviteter for jenter og kvinner og gjennom arbeid for en jevnere kjønnsfordeling blant trenere og tillitsvalgte. En rekke særforbund arbeider aktivt for å aktivisere jenter og kvinner innenfor sine idretter.

Undersøkelser viser at barn og ungdom med minoritetsbakgrunn, spesielt jenter, i mindre grad er medlemmer av idrettslag enn gjennomsnittet i befolkningen for øvrig. Inkludering av minoritetsjenter i idretten prioriteres gjennom departementets ordning med tilskudd til inkludering i idrettslag.

Begge kjønn benytter alle typer idrettsanlegg. Det er anleggseier, i første rekke kommunene, som fordeler trenings- og brukstid.

Frivillighetsområdet

Kjønnsforskjellene i norsk frivillig organisasjonsliv synes å ha blitt mindre. Hovedmønsteret er at yngre kvinner deltar mer enn yngre menn, mens eldre menn deltar mer enn eldre kvinner. Det har særlig vært en nedgang i andelen menn som gjør mye frivillig arbeid, dvs. mer enn en time i uka. Dermed har forskjellen i menns og kvinners totale bidrag blitt redusert. Data om kjønnsfordeling på ulike nivåer i lokalforeninger viser at kjønnsfordelingen i styrene har utjevnet seg noe i perioden 1999–2009. Antallet rene manns- og kvinnestyrer er betydelig redusert. Datamaterialet viser allikevel i sum at kvinnene er svakere representert på ledersiden enn blant styremedlemmene. Dette gjelder for samtlige organisasjonstyper. Innen utgangen av 2015 vil det foreligge oppdaterte data om kjønnsfordeling i frivillig sektor.

Den norske kirke

Vurdering av likestilling på bakgrunn av kjønn

For de kirkelige virksomhetene sett under ett, er andelen kvinner forholdsvis lav. Dette skyldes først og fremst at det blant prestene er flest menn. Kvinneandelen i presteskapet har likevel økt jevnt de siste 15 årene. I 1999 var andelen kvinnelige prester 13 pst., mens den i 2014 var passert 30 pst. Fortsatt er det ulikheter mellom bispedømmene, med lavest kvinneandel i bispedømmene på Vestlandet.

Blant prestene har menn en noe høyere gjennomsnittlig lønn enn kvinner. I 2014 tjente kvinnene 97 pst. av det menn tjente. Forskjellene i lønn skyldes hovedsakelig at det er flere menn med høy aldersansiennitet. Kjønnsbalansen blant de ansatte på bispedømmekontorene og i Kirkerådet er samlet sett forholdsvis god, men det er betydelige variasjoner når det sammenlignes på stillingskategorier. Tendensen er at jo høyere lønnet stillingskategori, dess høyere er også andelen menn i stillingskategorien. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er også større innen de høyere lønnede stillingskategoriene. Blant ledere i Kirkerådet og på bispedømmekontorene tjener kvinner 88 pst. av det menn tjener. Departementet har drøftet disse forskjellene med virksomhetene.

Sykefraværet er stabilt og gjennomgående lavt i alle de kirkelige virksomhetene. Med enkelte unntak er sykefraværet målt i prosent noe høyere blant kvinner enn blant menn.

Vurdering av likestilling på bakgrunn av etnisitet, religion og funksjonsnedsettelse

Kirkeloven § 29 setter krav om medlemskap i Den norske kirke for kirkelig tilsatte og ombud. Medlemskravet er ikke til hinder for å rekruttere prester med innvandrerbakgrunn og flerkulturell kompetanse, så lenge disse er ordinert til prestetjeneste i en evangelisk-luthersk kirke. Flere bispedømmer har gode erfaringer med slik rekruttering og jobber aktivt med å legge til rette for prester med utenlandsk bakgrunn. I enkelte bispedømmer er andelen prester med utenlandsk bakgrunn nær 20 pst.

Alle de kirkelige virksomhetene er IA-bedrifter, og det er blant annet utviklet en egen veiledningsplakat om tilrettelegging av kirken som arbeidsplass for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Likestilling mellom mennesker med ulik funksjonsevne berører også kirkebyggenes fysiske tilgjengelighet, og tilgjengeligheten til kirkelige tjenester. Blant annet har Den norske kirke egne døvemenigheter, som også bidrar med ressursmateriell for døve til landets øvrige menigheter. Det tas hensyn til universell utforming og tilgjengelighet ved godkjenning av ombygging eller utvidelse av eksisterende kirkebygg. Alle nye kirkebygg skal være universelt utformet.

Vurdere og iverksette tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering

Den norske kirke styres gjennom valgte organer og oppnevnte styrer. Kirkerådet vedtok i juni 2015 en strategiplan for likestilling i Den norske kirke for perioden 2015–2023. Denne har som overordnet mål at det skal tenkes helhetlig og tverrfaglig i arbeidet med å sikre at kjønns- og likestillingsperspektivet er med på alle nivåer, og den inneholder en likestillingstest til bruk i menighetene.

Det er fortsatt behov for å ha oppmerksomhet rettet mot ulikheter i lønnsnivået på stillings- og virksomhetsnivå, og da særlig sett i relasjon til kjønnsbalansen innenfor stillingskategoriene. Vurderinger av tiltak og måloppnåelse inngår i virksomhetenes årsrapporter.

11 Omtale av klima- og miljørelaterte saker

Regjeringens klima- og miljøpolitikk bygger på at alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for aktivitetene sine og for å medvirke til at de nasjonale klima- og miljøpolitiske målene kan bli nådd. Videre har sektorstyresmaktene ansvar for å gjennomføre tiltak innenfor egne områder som trengs for å kunne nå målene i klima- og miljøpolitikken.

For en omtale av regjeringens samlede klima- og miljørelaterte saker, se Klima- og miljødepartementets fagproposisjon.

Kulturdepartementets klima- og miljøprofil kan bl.a. knyttes til resultatområdet «Kulturminner og kulturmiljø».

Museumssektoren

Museenes bevarings- og formidlingsarbeid bidrar til å spre kunnskap om og opplevelse av sammenhenger og endringer i de natur- og kulturbaserte miljøer som omgir oss. Museumssektoren forvalter kulturminner i form av bygninger og anlegg. Det gjelder i hovedsak enkeltbygninger og bygningsmiljøer, men også tekniske og industrielle kulturminner, bergkunst og kulturlandskap. Over Kulturdepartementets budsjett gis det nå driftstilskudd til 64 konsoliderte museer i det nasjonale museumsnettverket.

Museene rapporterer om ca. 5 000 kulturhistoriske bygninger i 2014. Vedlikehold av bygninger, anlegg og fartøy er en betydelig utfordring for museene, da det er et stort behov for vedlikehold og rehabilitering av de bygg og anlegg museene har ansvar for. I samarbeidsprosjekter mellom flere museer og Norsk kulturråd utvikles et bedre grunnlag for dokumentasjon og forvaltning, drift og vedlikehold av bygninger og anlegg.

Norsk kulturråd forvalter tilskuddsordningen for sikringstiltak ved museene. Over ordningen ble det i 2014 innenfor en ramme på 9,9 mill. kroner gitt tilskudd til 37 tiltak fordelt på 29 museer. Det gis tilskudd til å forebygge ødeleggelser ved blant annet brann, tyveri, hærverk og naturskade.

Arkitektonisk kvalitet og miljøhensyn i omgivelsene

De siste årene har interessen for og innsatsen på feltene arkitektur, design og offentlig rom økt betraktelig. Bærekraftig arkitektur og design kan gi store miljøeffekter. Statlig arkitekturpolitikk skal bidra til at det skapes arkitektur av høy kvalitet. Kulturdepartementet sikrer kontinuerlig at det ved tilskudd til nasjonale kulturbygg stilles høye krav til arkitektonisk kvalitet med vekt på bærekraft.

Kunst i offentlig rom (KORO) tar miljøhensyn og stiller miljøkrav i kunstprosjekter som institusjonen gjennomfører. KOROs ansvar for oppfølging av «Grønn stat», miljøledelse i Staten, er fulgt opp i 2014. Miljøkrav og totale livssykluskostnader er tatt inn i mal for konkurransegrunnlaget til leverandør og tildelingskriterier. Miljømessige og sosiale hensyn er vurdert og ivaretatt i forbindelse med produksjon av kunst.

Den norske kirke

Den norske kirke ønsker å bidra til et mer bevisst forhold til miljø, forbruk og rettferd. Gjennom flere vedtak har Kirkemøtet ønsket å være en etisk premissleverandør i samfunnsdebatten og legge press på offentlige myndigheter til å føre en ansvarlig miljø- og klimapolitikk.

I 2007 vedtok Kirkemøtet en tiårig bærekraftreform som har fått navnet «Skaperverk og bærekraft». Reformen er et økonomisk samarbeidsprosjekt mellom Norges Kristne Råd, Kirkens Nødhjelp og Den norske kirke, og har som mål å prege både det kirkelige mål- og strategiarbeidet og det konkrete arbeidet i virksomhetene. Blant annet er det innarbeidet i både trosopplæringen og den nasjonale diakoniplanen for Den norske kirke.

Alle statlige virksomheter er pålagt å ha miljøledelse som en integrert del av virksomhetenes styringssystemer. Det er Kirkerådet som har utarbeidet bransjekravene for kirkelige organer og organisasjoner i samarbeid med Stiftelsen Miljøfyrtårn. På landsbasis per 31. desember 2014 var Kirkerådet og 9 (9) av 11 bispedømmer sertifisert som miljøfyrtårn. Det samme var 37 (37) menigheter og fellesråd (tall fra 2013 i parentes), og Sjømannskirkens hovedkontor. Grunnet mange små enheter (ca. 1250 menigheter og 425 kirkelige fellesråd) har det imidlertid vært ønskelig å finne et miljøledelsessystem som ikke krever en tredjepartssertifisering. Kirkerådet drifter derfor miljøledelsessertifiseringen som «Grønn menighet», en ordning som per 31. desember 2014 omfattet 256 (238) menigheter. Nettsiden www.gronnkirke.no fungerer som et felleskirkelig ressurssted for arbeidet med miljøledelse spesielt, og miljø- og klimapolitiske utfordringer generelt.

Verdifulle kulturminner og kulturlandskap

Kirkebyggene og gravplassene er en del av nasjonens kulturarv. De skal forvaltes med respekt for det formålet de skal tjene og i samsvar med sin kulturhistoriske betydning. I dette ligger bl.a. at kirkebyggene skal være tilfredsstillende sikret og vedlikeholdt. Tilstands- og vedlikeholdsnivået for kirkebyggene er nærmere omtalt under programkategori 08.40 Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn.

Storparten av kirkene er eldre bygg og det er derfor høye kostnader knyttet til oppvarming. Tradisjonelle oppvarmingsmetoder gir også tørt inneklima, som kan forårsake oppsprekking av kirkekunst og musikkinstrumenter, i tillegg til skader på selve bygget. KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, arbeider sammen med Riksantikvaren for å finne nye varmesystemer som både kan gi energisparing og et bedre bevaringsmiljø for bygg og interiør. Det er også etablert regionale energinettverk for kirkebyggere for å øke kompetansen på området. Bruk av den nasjonale kirkebyggdatabasens energimodul (driftet av KA) står sentralt i arbeidet.

Opplysningsvesenets fond (Ovf) eier og forvalter en betydelig eiendoms- og bygningsmasse. Flere av de gamle prestegårdene er verdifulle kulturminner og kulturmiljøer. Boplikten i disse boligene ble opphevet 1. september 2015. Fondet vil utarbeide en oversikt over de kulturhistorisk mest verdifulle boligene, med formål å sikre disse boligene gjennom framtidig bruk. Ovf er også en av landets største skogeiere, med ca. 860 000 dekar skogareal, hvorav over halvparten av arealet er produktiv skog. Skogbruksvirksomheten drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper, men også i samsvar med Levende Skog-standarden som tar særlige hensyn til kulturlandskap, landskapsøkologi og miljø. Skogbruket skal drives på en miljøvennlig og bærekraftig måte. Bevaring av biologisk mangfold har høy prioritet.

Staten har hatt bygningsansvaret for Nidarosdomen siden gjenreisningen av domkirken ble påbegynt i 1869. Nidarosdomen og Erkebispegården har en enestående verneverdi og er blant landets viktigste kirke- og kulturhistoriske bygningsverk. Kontinuerlig sikring og vedlikehold av bygningene er nødvendig for en forsvarlig forvaltning av den kulturarven disse bygningene representerer. Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR), som har forvaltningsansvaret for byggene, har også en overordnet oppgave i å holde ved like og føre videre unike håndverkstradisjoner, og å utvikle disse. NDR har satt seg som mål å være en pådriver i samarbeidet mellom ulike aktører med tanke på å ha bærekraftige håndverksmiljøer som kan forvalte den store nasjonale antikvariske bygningsarven.

Departementets krigsgravstjeneste har ansvaret for at utenlandske krigsgraver i Norge fra første og andre verdenskrig holdes i orden. Vedlikeholdet av de særskilte krigsgravplassene og de enkelte krigsgravene ivaretas de fleste stedene av det kirkelige fellesrådet, mot utgiftsdekning av staten.

Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet

Et vilkår for å motta tilskudd av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet er at det foreligger en idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning. Miljømessige forhold vurderes i forbindelse med søknad om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning. Søkerne skal blant annet redegjøre for miljøstyring, materialvalg, energi, avfall, transport og naturinngrep. Departementet foretar idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av svømme- og isanlegg. Kommunene kan foreta idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av andre typer idrettsanlegg.