Del 4
Særskilde tema

11 Sektorovergripande miljøpolitikk

Mangfaldige skogar

I skogbruket står mellom anna arbeidet med skogbruksplanlegging, miljøregistrering i skog (MiS-prosjektet) og Landsskogtakseringa, samt FoU knytt til skogbruk og biologisk mangfald, sentralt. Årleg blir det produsert om lag 3 mill. kubikkmeter ny daud ved i dei norske skogane. Samarbeid med miljøstyresmaktene om frivillig vern og vidareutvikling av miljøstandardar i skogbruket er to viktige tilnærmingar til å ta vare på naturmangfaldet i skogen. Norsk skogbruk er ISO 14001-sertifisert etter dei krava som blei nedfelt i Levande Skog-standarden i 2006.

I 2014 blei det avslutta og godkjent skogbruksplanar med miljøregistreringar (MiS) på om lag 4,2 mill. dekar. Det økonomisk drivverdige skogarealet er på i underkant av 70 mill. dekar. I overkant av 85 pst. av dette arealet er kartlagd med MiS-registreringar. Det er no starta opp nye skogbruksplanprosjekt i område der det er miljøregistreringar frå førre runde. Før eksisterande data blir ført vidare i nye planar, blir dei kvalitetssikra og reviderte. Det blir då vurdert om det er behov for ny kartlegging.

Med grunnlag i dette arbeidet tek skogeigarane særlege omsyn til miljøverdiane, både i registrerte livsmiljø og der miljøverdiane er meir spreidd. Det er no totalt sett til side meir enn 100 000 livsmiljø med eit samla areal på omkring 500 000-600 000 dekar. Miljøinnsatsen frå det private skogbruket sikrar god miljødokumentasjon og gode miljøomsyn i næringsverksemda og bidreg mellom anna til å redusere behovet for offentlege vernevedtak.

For å lette tilgangen til skogbruks- og miljødata, har departementet teke initiativ til å samle relevant dokumentasjon i ein årleg rapport om berekraftig skogbruk – næring og miljø. Den første rapporten kom våren 2014. Rapporten dokumenterer skogen sitt store ressurspotensial, verdien i klimasamanheng og resultata av miljøomsyn som har blitt innført dei seinaste tiåra.

Verdifulle kulturminne og kulturlandskap

Gjengroing, deling og nedbygging av kulturlandskapet er eit trugsmål mot naturmangfaldet, særleg i artsrike naturtypar som slåttemyr, slåttemark og beitelandskap. Landbruket sitt kulturlandskap og verdifulle naturverdiar skal sikrast gjennom eit aktivt landbruk, og det skal bli lagt til rette for at verkemidla i naturmangfaldlova kan verke saman med verkemidla i landbruks- og matpolitikken. Systema som er bygde opp med nasjonale og regionale miljøprogram (RMP), spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) og obligatorisk miljøplan, bidreg til dette. I tillegg kjem verkemiddel knytt til Utvalde kulturlandskap i jordbruket, dei norske verdsarvområda, kulturminne, bevaring av landbruket sine genetiske ressursar m.v.

Klima- og miljøprogrammet blei innført i 2013, og er ei samanslåing av det tidlegare klimaprogrammet og ordninga informasjons- og utviklingstiltak, miljø. Klima- og miljøprogrammet omfattar klimagassutslepp, klimatilpassing og vassmiljø, samt kulturlandskap og naturmangfald, under dette genetiske ressursar.

Beiting i utmark er viktig for å vareta kulturlandskap og for mange plante-, sopp- og dyrearter. Ein større andel av tilskotta er dei seinaste åra blitt retta inn mot beiting. Dei ulike dyreslaga har ulik innverknad på naturmangfaldet, og det er difor behov for at både storfe, geit og sau er på beite. Det var registrert om lag 2,2 mill. beitedyr i utmark i 2014. Talet på storfe og tal på dyr på utmarksbeite har halde seg stabilt frå 2013 til 2014. Prinsippet om differensiert forvaltning i rovdyrforliket frå 2011 vil påverke utmarksbeite for sau i prioriterte rovdyrområde.

Jordbruket sitt kulturlandskap inneheld eit stort mangfald av kulturminne og kulturmiljø, frå gravhaugar og rydningsrøyser til bygningar, vegfar og steingjerde. Landbruket er ein viktig kulturberar gjennom vidareføring av kunnskap om tradisjonell byggeskikk, materialbruk og tradisjonell handverkskompetanse, mattradisjonar og andre kulturhistoriske verdiar. Delar av jordbruksdrifta, som til dømes pløying, grøfting og nydyrking, kan vere eit trugsmål mot kulturminne. Dette gjeld spesielt automatisk freda kulturminne, både dei som ligg over og under bakkenivå. Landbruksbygningar representerer store bruksressursar, men også vesentlege utfordringar knytt både til sikring og ein auke i bruken, det å finne gode løysingar ved endringsbehov og sikre nødvendig vedlikehald.

Eit godt samarbeid mellom kulturminnesektoren og landbrukssektoren er avgjerande for å bevare kulturminne i jordbruket. Ivaretaking av kulturminne er ei prioritering for SMIL- og RMP-midlane, og det finst eigne midlar til Utvalde kulturlandskap i jordbruket som bidreg til bevaring og bruk av kulturminne.

Genetiske ressursar

Genetiske ressursar er ein vesentleg del av det biologiske grunnlaget for matsikkerheita i verda. Landbruks- og matdepartementet bidreg til bevaring og berekraftig bruk av dei genetiske ressursane i landbruket gjennom internasjonalt og nordisk samarbeid, kontakt med næringsaktørar og tiltak for å stimulere næring, bønder og frivillige aktørar til å ta i bruk dette mangfaldet. For å sikre tilgang av funksjonelle husdyr til klimasoner og produksjonsformer som ein har i dag, og som ein kan få i framtida, er det viktig å ta vare på stor variasjon innanfor og mellom husdyrrasar. Norsk Genressurssenter og Genressursutvalget for husdyr har vurdert dei gamle husdyrrasane i Noreg. Landbruks- og matdepartementet har også ansvaret for Svalbard Globale Frøhvelv. Ved slutten av 2014 har i alt 58 institusjonar til saman deponert 849 804 frøprøver i frøhvelvet. Det var ein auke i samlinga på 5 pst. frå 2013. Meir enn 1/3 av alt mangfaldet av matplanter som i følgje FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) ligg lagra i frøsamlingar verda over er med dette sikra i Svalbard globale frøhvelv.

Jordvern

Regjeringa har lagt fram ein jordvernstrategi for Stortinget, jf. Prop. 127 S (2014–2015) Jordbruksoppgjøret 2015 – endringer i statsbudsjettet 2015 m.m. Denne strategien inneheld ei rekkje forslag til tiltak for å styrkje jordvernet. Regjeringa vidarefører målet om å avgrense omdisponeringa av dyrka jord (fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite) til under 6 000 dekar per år. For 2014 viser KOSTRA-tala frå Statistisk sentralbyrå (SSB) at det blei omsdisponert 5 710 dekar dyrka jord til andre formål enn landbruk.

Talet på dekar godkjent nydyrka mark har hatt ein jamn auke i fleire år. Etter eit par år med nedgang, auka godkjent nydyrka mark til 18 572 dekar i 2014. Dette er ein auke på heile 4 015 dekar, eller 22 pst., samanlikna med fjoråret. I alt blei 878 søknader handsama i 2014. Sidan 2007 er godkjent nydyrka mark 15 588 dekar per år i snitt.

Berre 3 pst. av arealet i Noreg er jordbruksareal. Nye tal viser ein tilbakegang i totalt jordbruksareal dei siste åra. Det registrerte totalarealet var på det høgaste i 1998. I perioden 1999–2012 er det registrert ein reduksjon i totalt jordbruksareal på om lag 4 pst. Denne nedgangen kjem i stor grad både av at areal har gått ut av drift i den aktuelle perioden, og av at eit nytt kartgrunnlag gir eit meir oppdatert og meir nøyaktig areal enn tidlegare. Sidan nydyrkinga dei siste to – tre åra er større enn den varige omdisponeringa, jf. over, bidreg det til ein å dempe takten i nedgangen i auke i totalarealet. Sjå også omtale i del 3.

Aktivt friluftsliv

Landbruksareala utgjer ein stor del av arealet i landet og har store verdiar knytt til natur og kulturarv. Skogen, utmarksareala, vegane og stiane i kulturlandskapet er viktige for ferdsel, friluftsliv og grønt reiseliv. Grønt reiseliv er landbruket sitt bidrag til oppfølginga av reiselivsstrategien til regjeringa, Destinasjon Norge. Landbruks- og matdepartementet har fleire reiselivsrelaterte satsingar. Statskog SF har ein viktig rolle i å tilretteleggje for friluftsliv på statsgrunn.

Giftfritt miljø

Tidlegare utsleppsproblem frå gjødselslager og siloar er i stor grad løyst, og fosforbruken i landbruket er langt betre tilpassa plantenes opptak no enn tidlegare. Avrenning av næringsstoff frå jordbruksareala er framleis ei utfordring for vasskvaliteten i utsette vassdrag og kystområde. Mildare vintrar med kortare frostperiodar har bidrege til å auke utfordringa frå avrenning.

I tråd med målet i vassforskrifta om god økologisk tilstand, arbeider landbruksforvaltninga på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå med å følgje opp sektoransvaret, mellom anna ved å setje i verk nødvendige tiltak i landbruket. Det blir også gjort ein innsats for å kvalitetssikre kunnskapen med omsyn til effektar og kostnader av tiltak innanfor landbrukssektoren. Det er behov for å utforme eit felles system for korleis effektar av tiltaka skal dokumenterast og overvakast i vassdrag som er påverka av jordbruket. Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har, på oppdrag frå Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet, utarbeidd ein rapport med forslag til eit slikt system. Rapporten tek mellom anna for seg korleis dette blir gjort i nokre andre land.

Plantevern

Kjemiske plantevernmiddel kan ha uønskja effektar på helse og miljø. Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmiddel (2010–2014) vidarefører målsetjingane om redusert bruk og risiko ved plantevernmiddel, og vektlegg mellom anna auka kunnskap om rett bruk av plantevernmiddel, alternativ til kjemiske tiltak mot skadegjerarar, ei vidareføring av eit godt godkjenningssystem for plantevernmiddel, samt eit differensiert avgiftssystem som stimulerer til val av preparat med låg risiko for helse og miljø. Ein ny handlingsplan på området er under utarbeiding

Økologisk mat

Det er eit mål at 15 pst. av matforbruket skal vere økologisk i 2020. Satsinga på dette området skjer med utgangspunkt i Landbruks- og matdepartementet sin handlingsplan Økonomisk, agronomisk – økologisk! Rettleiing og kompetanseutvikling i heile verdikjeda er viktig for å styrkje økologisk produksjon. Areal i økologisk drift utgjer om lag 4,7 pst. av det totale jordbruksarealet i Noreg, 5,1 pst. medrekna karensareal. Omsetnaden av økologiske matvarer i norsk daglegvarehandel var rekordstor i 2014. Samla for alle produktgrupper auka omsetnaden av økologiske produkt i daglegvarehandelen med 26 pst. frå 2013–2014. Totalt blei det omsett for om lag 1,74 mrd. kroner i 2014, svarande til 1,45 pst. av totalmarknaden.

Stabilt klima

Regjeringa vil nå klimamåla for landbrukssektoren; – både jordbruks- og skogsektoren, gjennom iverksetjing av tiltak som følgjer av regjeringsplattforma og klimaforliket.

Klimagassutsleppa frå jordbruket er først og fremst metan og lystgass frå husdyrhald, gjødsling og jordarbeiding. Utsleppa frå norsk jordbruk utgjorde om lag 8,7 pst. av dei samla nasjonale klimagassutsleppa i 2013 (4,7 mill. tonn CO₂-ekvivalentar av totalt 53,9 mill.er tonn). Det utgjer ein auke på 0,3 pst. sidan 2012. Sidan 1990 er utsleppa frå jordbruket redusert med om lag 9 pst. Landbruket gir også positive klimabidrag, ved karbonlagring i skog og jord, som leverandør av bioenergi og gjennom å produsere trevirke til erstatning for mindre miljøvennlege materiale.

Optimal utnytting av husdyrgjødsel bidreg til å redusere klimagassutsleppa, reduserer behovet for handelsgjødsel og betrar vassmiljøet. Nasjonalt pilotprosjekt for meir miljøvennleg handtering av husdyrgjødsel har vore i gang sidan 2008. Ordninga omfattar 170 000 dekar i ei rekkje utvalde område, og har hatt positive resultat. Endra jordarbeiding er eit sentralt tiltak innanfor Regionale miljøprogram som både reduserer klimagassutsleppa og betrar vassmiljøet. Delen av jordbruksarealet med åker i stubb har gått noko ned det siste året. Auka merksemd mot soppsmitte i åkeren og meir målretta tiltak kan vere faktorar som forklarer denne utviklinga.

I dag er det nokre få gardsbaserte biogassanlegg i drift i Noreg. Dette tilsvarar bruk av om lag 1 pst. av gjødsla. Gjennom utviklingsprogrammet for klimatiltak, programma Bionær og EnergiX til Forskningsrådet og bioenergiprogrammet til Innovasjon Noreg, blir det arbeidd aktivt med å utvikle løysingar for å auke biogassproduksjonen og dermed redusere klimagassutsleppa frå norsk jordbruk.

Meir nedbør som følgje av klimaendringar vil kunne vere til skade for avlingar og føre til ein auke i erosjon. Med eit varmare og våtare klima vil dessutan nye sjukdommar og skadegjerarar etablere seg i Noreg. Desse vil kunne gjere stor skade i plantedyrking og påverke skog, kulturlandskap og naturmangfald. Eit aukande problem med sjukdom og skadegjerarar kan føre til auka bruk av plantevernmiddel som gir negative effektar på helse og miljø. Generelt ligg Noreg likevel i den delen av Europa der klimaendringane vil kunne føre med seg dei største gevinstane for landbruket. Tilpassing av landbruket til klimaendringane er avgjerande for å førebygge og begrense skadane frå både ekstremvær og gradvise endringar, samstundes som ein skal kunne oppnå ein mogleg auke i produksjonen som følgje av auka temperatur og lengre vekstsesong. Ein føresetnad for dette er at det blir teke i bruk planter og sortar som kan utnytte auka veksttid. Høgare temperatur og lengre veksttid kan også gi grunnlag for nye og meir varmekrevjande produksjonar, som til dømes meir haustsådd korn og matkornproduksjon i område der kort veksttid hindrar dette i dag. Lengda på dagen vil likevel vere ein avgrensande faktor utan bruk av kunstig lys, sjølv om ein temperaturauke opnar for ein lengre vekstsesong. Denne effekten er størst i Nord-Noreg. I område der redusert sommarnedbør ikkje gjev underskott på markvatn, vil ein lengre vekstsesong i kombinasjon med auka CO₂-innhald i lufta gi grunnlag for auka tilvekst av skog.

Skog og klima

Netto CO₂-opptak i norske skogar har lege på mellom 27 og 36 mill. tonn CO₂-ekvivalentar årleg dei siste åra. Det høge talet har samanheng med at avverkinga i norske skogar har vore nokså stabil kring 10 mill. kubikkmeter, mens tilveksten har har auka år for år. Dei siste åra har avverkinga vore på rundt 40 pst. av tilveksten. Målet om inntil 14 TWh auke i bruken av bioenergi innan 2020 ligg fast, og virke frå skogen er det viktigaste råstoffet for bioenergi. Auka avverking vil mellom anna krevje meir hogst av lauv og furu i område med lågare økonomisk avkastingsevne. Mykje av skogen som kan avverkast i dei næraste 40-50 åra ligg i område med manglande vegdekning og vanskelege driftsforhold. Eit lønsamt skogbruk og satsing på bioenergi er avhengig av god infrastruktur tilpassa moderne driftsutstyr.

Miljø og samfunnsansvar i offentlege anskaffingar

Landbruks- og matdepartementet har i samsvar med handlingsplanen for miljø og samfunnsansvar i offentlege anskaffingar, innført eit miljøleiingssystem i departementet med sikte på å få ei EMAS-registrering. EMAS står for Eco Management and Audit Scheme og er EU sin frivillige fellesskapsordning for miljøstyring og miljørevisjon. Ordninga starta i 1993 og er eit tilbod til føretak og statlege, fylkeskommunale og kommunale etatar som ønskjer å programfeste mål for å ivareta miljøet i produksjon og tenesteyting. Gjennom EØS-avtalen kan også norske verksemder delta. Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa (DSS) leiar eit arbeid med å få til ei felles registrering/sertifisering for alle departementa. Hovudutfordringane for departementet er knytt til anskaffingar av varer og tenester, transport og forbruk av energi og papir. Til hjelp i dette arbeidet er det utarbeidd ei miljøhandbok og ein mål- og handlingsplan. Tiltaka i handlingsplanen er implementert. DSS har sendt inn ein felles søknad om sertifisering som er venta å vere på plass i løpet av hausten 2015.

12 Likestilling

Meld. St. 31 (2014–2015) Garden som ressurs – marknaden som mål, legg vekt på at næringslivet er avhengig av nyskaping og at mangfaldet av ressursar blir utnytta. Det er eit uttrykt mål i landbrukspolitikken at kvinner og menn skal ha dei same moglegheitene til å drive næringsverksemd innanfor landbruk og i landbruksbaserte næringar. Kvinner kan tilføre nye idear og trekkje inn andre verdiar i drifta, som bidreg til næringsutvikling, nyskaping og eit løft for økonomien. Kvinner har i fleire år blitt prioriterte ved tildeling av midlar til bygdeutvikling. Landbruks- og matdepartementet har bede Innovasjon Noreg arbeide vidare for å auke delen kvinner i styrer og leiing for verksemder som tek imot støtte. Dei rapporterer på resultatmål og resultatindikatorar som vedkjem kvinner og kvinneretta tiltak. Kvinneretta tiltak er definert som tiltak som primært har kvinner som målgruppe, gir sysselsetting hovudsakleg for kvinner eller har kvinnelege søkarar. Det har vore ei positiv utvikling i delen etablerartilskott og midlar til bygdeutvikling som går til kvinner dei seinare åra. Det har vore særleg merksemd på vekst innan landbruksbaserte næringar utanom det tradisjonelle landbruket og moglegheiter for næringsutvikling innan til dømes reiseliv, lokalmat og foredling, Inn på tunet, jakt og fiske m.m. Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping blei mellom anna auka til 98 mill. kroner for 2015.

For ordningane etablererstipend, føretaksutvikling og investering i såkalla landbruksbaserte næringar utanom tradisjonelt landbruk, var det forventa ein sysselsettingseffekt på 641 nye årsverk i 2014 (2013: 604). Kvinnedelen av desse årsverka er redusert frå 50 pst. i 2014 mot 65 pst. i 2013. Ei forklaring på lågare kvinnedel er i følgje Innovasjon Norge at det i større grad no er reelle søkarar som blir registrert. For ein del ordningar kan kvinner oppnå høgare støtteutmåling enn menn, og ved at det no er reelle søkarar og ikkje ektefelle som registreres, så innverkar dette både på delen midlar som går til kvinner og sysselsetjing for kvinner. Ein stor del av bygdeutviklingsmidlane som blir brukte på investeringar innan tradisjonelt landbruk, bidreg til å effektivisere den tradisjonelle landbruksdrifta.

Dei siste åra har talet på kvinnelege eigarar auka svakt, og i 2013 eigde kvinner i underkant av 26 pst. av alle landbrukseigendommane. Nær 68 pst. av eigedommane har mannleg eigar, mens i underkant av 7 pst. har upersonleg eigar. I statistikken skil ein mellom landbrukseigedommar og jordbruksverksemder. Statistikken for jordbruksverksemdene i 2013 viser 41 300 verksemder med personleg brukar. Om lag 15 pst. av desse var kvinner. I 1999 var 12,9 pst. av dei personlege brukarane kvinner. I 2013 blei 2 400 verksemder, eller 5,5 pst. av totalen, drivne av upersonlege brukarar, mot berre 1,1 pst. i 1999.

Delen av tal på tilsegn frå fylkesvise bygdeutviklingsmidlar til kvinneretta tiltak innan tradisjonelt jord- og hagebruk var i 2014 på 39 pst. (2013: 42 pst.), og delen av løyvd tilskott til kvinner var 41 pst. (2013: 44 pst.), altså ein nedgang. Delen av tilsegn til kvinner innanfor utviklingstiltak/landbruksbasert næringsutvikling var i 2014 på 67 pst. (2013: 71 pst.), og delen av løyvd beløp til kvinner var 67 pst. (2013: 69 pst.). Delen har gått noko ned frå 2013, men ligg framleis høgt. I 2014 gjekk 78 pst. av i alt 112 etablererstipend frå bygdeutviklingsmidlane til kvinner (79 pst. i 2013).

Departementet har støtta Noregs Bonde- og småbrukarlag sitt prosjekt Kvinner, demokrati og deltaking (2012–2014) over sentrale bygdeutviklingsmidlar. Målet med prosjektet var å auke delen kvinner i landbruket gjennom auka medvit om kvinnelege bønder både blant menn og kvinner i næringa. Prosjektet peika på sikker inntektsutvikling, betre ordningar for fødselspermisjon og avløysing, og særskilde tiltak for etterutdanning og kompetanseheving, som naudsynt for å rekruttere og behalde kvinner i landbruket. Nettverk og profilering av kvinnelege førebilete er også viktig.

Velferdsordningane for jordbruket som blir finansierte over jordbruksavtalen legg mellom anna til rette for at husdyrbrukarar skal kunne ta ferie og få ordna fritid. Det blir også gitt tilskott til avløysing når brukaren, pga. sjukdom, fødsel eller andre særlege grunner, ikkje kan ta del i arbeidet på bruket. Tilskott til landbruksvikarordninga skal sikre at produsentane over heile landet skal ha tilgang på arbeidshjelp ved akutt sjukdom eller andre krisesituasjonar.

Landbruks- og matdepartementet har sett ned eit utval som skal sjå på rekrutteringsutfordringane i landbruket. I mandatet til arbeidsgruppa er det også synleggjort at utfordringa med at langt færre kvinner enn menn overtek gardsbruk skal inngå i drøftinga. Arbeidsgruppa leverer sin rapport innan utgangen av 2015.

Prosjektet Velg landbruk blei avslutta i april 2014. Prosjektet skulle styrkje rekrutteringa til landbruksutdanning på alle nivå. Dette har mellom anna skjedd ved å betre landbrukets omdøme ved å delta på utdanningsmesser og gjennom å utvikle rekrutteringsverktøy for å profilere landbruk som yrkesveg. Målgruppa har vore elevar og rådgivarar i ungdomsskulen, foreldra til elevar som skal velje utdanningsløp og vaksne som søkjer landbruksutdanning. Innsøkinga til naturbruksutdanning på vidaregåande nivå og til høgare utdanning i landbruksfag viser ein positiv tendens i 2015, men søkinga er framleis for låg.

Fylkeskommunane er tildelt 20 mill. kroner over jordbruksavtalen til arbeid med rekruttering og kompetanseheving i landbruket. Ordninga skal tilpassast regionale utfordringar på området innan både tradisjonelt landbruk og bygdenæringar. I 2014 er tilskottsmidlane i hovudsak nytta til kompetansehevande kurs og tiltak av kortare varigheit, men også til tiltak for å auke rekrutteringa til næringa og til vidaregåande opplæring og vaksenopplæring innanfor landbruksfag. Fylkeskommunane rapporterer at fleire av desse tiltaka og har som mål å rekruttere fleire kvinner inn i landbruksnæringa. Det har vore samarbeid over fylkesgrenser i fleire prosjekt.

Arbeid med likestilling i reindrift i Noreg krev ein samla innsats frå fleire aktørar, både frå det offentlege, næringa sjølv og organisasjonar. I 2012 var det 65 kvinner som var innehavar av sin eigen siidaandel, noko som utgjer 12 pst. av totalt 538 siidaandelar. For driftsåret 2013/2014 har Landbruksdirektoratet opplyst at 62 siidaandelar har kvinneleg innehavar av totalt 532 siidaandelar. Dette utgjer om lag 12 pst., det same som i 2012. Totalt blir 153 årsverk utført av kvinner i reindrifta. Tilsvarande tal det føregåande driftsåret var 157 årsverk. Av meldingar om reindrift går det fram at kvinner eig 25 pst. av det totale reintalet i Norge. Avtalepartane er samde om å nytte dei ulike verkemidla som finst for å fremje likestilling i reindrifta. Arbeidet har som mål å oppnå likestilling i eit langsiktig perspektiv, og det er viktig at ein arbeider kontinuerleg med målretta tiltak. Norske reindriftsamers landsforbund (NRL) og staten ved Landbruks- og matdepartementet er samde om at det ikkje lenger skal øyremerkast midlar til kvinneretta tiltak, men dette inneber ikkje noko avvikling av dei kvinneretta tiltaka og hindrar følgeleg ikkje reindriftskvinner å søkje Reindrifta sitt utviklingsfond (RUF) om prosjektmidlar, eller at NRL som organisasjon søkjer om midlar til utviklingsprosjekt. NRL har også utarbeidd ein strategi for likestilling i reindrifta med konkrete oppfølgingspunkt.

Likestilling og mangfald i Landbruks- og matdepartementet

Likestillingslova, diskrimineringslova, diskriminerings- og tilgjengelegheitslova og arbeidsmiljølova inneheld krav til offentlege styringsmakter og verksemder om å gjere greie for likestilling i verksemda.

Rapporteringa skjer i tråd med rettleiaren til Kommunal- og moderniseringsdepartementet for likestillingsutgreiinga til verksemdene etter aktivitets- og rapporteringsplikta.

Landbruks- og matdepartementet har ei relativt jamn kjønnsfordeling mellom dei tilsette. Kvinnene utgjer 60,5 pst. av arbeidsstokken. Kvinnene utgjer eit fleirtal av dei tilsette i sakshandsamargruppa, mens det er like mange kvinnelege og mannlege leiarar. Departementet har over lang tid hatt stor merksemd på kjønnsmessig balanse i dei ulike leiargruppene og i dei ulike stillingskategoriane. For omtale av dei underliggjande verksemdene, sjå dei respektive årsrapportane.

Det er ikkje avdekt barrierar mot likestilling i verksemdene, anten det gjeld kjønn, nedsett funksjonsevne, annan etnisitet eller religion.

Rekruttering

I stillingsannonsane til Landbruks- og matdepartementet blir departementet sitt ønskje om mangfald reflektert. Kvalifiserte søkjarar med innvandrarbakgrunn og kvalifiserte søkjarar som synleggjer at dei har nedsett funksjonsevne blir kalla inn til intervju.

Løns- og arbeidsforhold

I tillegg til å ha merksemd på god kjønnsbalanse innanfor stillingsgruppene, har departementet merksemd på lønsskilnader innanfor dei enkelte gruppene. I fleire grupper ligg kvinner over menn lønsmessig.

Departementet har reglar og praksis som sikrar at ein ikkje får utilsikta skilnadshandsaming ved fordeling av arbeidsoppgåver, avansement og løn. Fleksible arbeidstidsordningar og ulike ordningar for arbeid heimanfrå skal leggje til rette for fleksibilitet i ulike livsfasar for tilsette av begge kjønn ved behov.

Utvikling

Landbruks- og matdepartementet har ein open rekrutterings- og avansementpolitikk prega av formell orden, medverknad frå dei tilsette og likehandsaming. I 2011 fastla departementet eit nytt verdigrunnlag. Mellom anna med utgangspunkt i dette blei det i 2013 utarbeidd ein ny kompetansestrategi for departementet. I 2014 blei det gitt 4 kompetansestipend, av desse gjekk 2 til kvinner. Totalt fekk kvinner 58,5 pst. av det totale stønadsbeløpet.

Avtale om Inkluderande arbeidsliv

Det er inngått ny sentral IA-avtale. Departementet fekk på plass ny lokal IA-avtale 4.12.2014.

Oversikter over kjønnsbalanse og lønsfordeling

Tabellane under er basert på tal frå Statens sentrale tenestemannsregister pr 01.10.2014 og frå sjukefråværsstatistikk for 4. kvartal 2014.

Landbruks- og matdepartementet

13 Omtale av tilsetjingsvilkår for leiarar i heileigde statlege verksemder, 2014

Statskog SF

Staur gård AS

14 Standardiserte nøkkeltal for forvaltningsorgan med særskilde fullmakter (nettobudsjetterte verksemder)

Frå og med statsbudsjettet for 2010 har departementet presentert standardiserte nøkkeltal for forvaltningsorgan med særskilte fullmakter (nettobudsjetterte verksemder) som departementet har ansvaret for i budsjettproposisjonen. Dette gjeld følgjande verksemder:

• Veterinærinstituttet

• Bioforsk

• Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF)

• Norsk institutt for skog og landskap

Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking og Norsk institutt for skog og landskap blei frå 1.7.2015 slått saman til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). For samanlikningas skuld, tek tabellane likevel utgangspunkt i heilårseffekt for 2015 også for desse institutta.

Hensikta med nøkkeltala er i første rekkje å forbetre kontroll og innsyn frå Stortinget og regjeringa ved å presentere same type informasjon som blir gitt for dei bruttobudsjetterte verksemdene i dei ordinære oppstillingane i statsbudsjettet og statsrekneskapen. Framstillinga er basert på kontantprinsippet for gjeldande budsjettår, samt rekneskapstala for dei tre siste åra. Nærare omtale av status for den enkelte verksemd går fram av kap. 1137 post 51.

Kort beskriving av tabellmaterialet

Tabell 1 under kvart enkelt organ gir ei oversikt over utgifter og inntekter etter art: Formålet med tabellen er å vise verksemdas brutto utgifter og inntekter basert på kontantprinsippet og artsinndelt etter same prinsipp som gjeld for dei bruttobudsjetterte verksemdene.

Tabell 2 under kvart enkelt organ gir ei oversikt over inntekter etter inntektskjelde: Dei fleste nettobudsjetterte verksemder har fleire inntektskjelder og formålet med tabell 2 er å gi ein oversikt over dei ulike inntektskjeldene.

Tabell 3 under kvart enkelt organ gir ei oversikt over verksemdas kontantbehaldning per 31. desember med spesifikasjon av dei formål kontantbehaldningane skal nyttast til: Formålet med tabellane er å vise dei samla overføringane til neste budsjettår og samansetninga av overføringane.

Det kan vere gjort omklassifiseringar mellom regnskapsliner samanlikna med det som er presentert i tidlegare års fagproposisjonar, fordi nokre av forvaltningsorgana med særskilte fullmakter i løpet av 2011 har gått over til å føre rekneskapa etter dei statlige regnskapsstandardane (SRS).

Veterinærinstituttet

Bioforsk

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF)

Norsk institutt for skog og landskap