2 Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017 mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag etter Stortingets behandling av Prop. 141 S (2016–2017), jf. Innst. 445 S (2016–2017)

Grunnlaget for fordelingsforhandlinger

Jordbruksoppgjøret i 2017 ble avsluttet med brudd 16. mai, og Landbruks- og matdepartementet fremmet en proposisjon basert på statens tilbud. Partene viser til at ved behandlingen av proposisjonen om jordbruksoppgjøret (Prop. 141 S (2016–2017)) vedtok Stortinget å be regjeringen om å gjennomføre nye forhandlinger om jordbruksavtale for 2017–2018.

Grunnlaget for forhandlingene er merknaden fra Venstre, som fikk subsidiær tilslutning fra regjeringspartiene. I merknaden heter det: «Dette medlem mener ny ramme skal være 625 mill. kroner. I tillegg vil 130 mill. kroner kunne fordeles i 2018 fra egenkapitalen i LUF (Landbrukets utviklingsfond).» Stortinget gjorde følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen om å gjennomføre nye forhandlinger om jordbruksavtale for 2017–2018.

Endringer i målpriser i Prop. 141 S (2016–2017) fastsettes i tråd med forslaget i proposisjonen som delfinansiering av rammen.

Prisnedskrivingstilskuddet til norsk korn (post 73.19) endres ikke som foreslått i Prop. 141 S (2016–2017), men videreføres med uendrede satser.

Tilskudd til norsk matkorn (post 73.20) endres ikke som foreslått i Prop. 141 S (2016–2017), men økes med 4 øre per kg fra gjeldende satser.

I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Stortinget gir Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak for gjennomføring av jordbruksoppgjøret 2017–2018, herunder tiltak som er knyttet til bevilgninger i 2018.»

Partene viser til Stortingets vedtak om endringer i målpriser for avtaleperioden 2017–2018 og endring i bevilgninger over kap. 1150 for 2017. Partene er enige om at markedsordningen for gris videreføres i målprismodellen.

I tillegg gir to av romertallsvedtakene i komiteens tilråding, som ikke fikk flertall, føringer for fordelingsforhandlingene. Det gjelder romertallsvedtak II og IV:

«Stortinget ber regjeringen utrede og utforme en mulig ordning for et driftsvansketilskudd med sikte på drøftelser i jordbruksoppgjøret for 2018.»

«Stortinget ber regjeringen om å ikke igangsette en oppkjøpsordning for geitemelkkvoter i 2017 og 2018.»

Partene viser til Prop. 141 S (2016–2017) og er enige om å utrede et driftsvansketilskudd i en partssammensatt arbeidsgruppe. Arbeidet skal klargjøre kriterier, tekniske forutsetninger og kostnader knyttet til datagrunnlag og forvaltningssystem for en eventuell ordning. Rapporten ferdigstilles innen 1. mars 2018.

På dette grunnlag har avtalepartene fordelt bevilgningen over kap. 1150 for kalenderåret 2018.

Fordeling

Partene legger til grunn at det skal fordeles en ramme på 625 mill. kroner, og at økningen fra Prop. 141 S (2016–2017), hvor rammen var 410 mill. kroner, skal finansieres med budsjettmidler. Det gir en finansiering av rammen som vist i tabell 2.1.

I tillegg til den formelle rammen på 625 mill. kroner, kan 130 mill. kroner fordeles i 2018 fra egenkapitalen i LUF (Landbrukets utviklingsfond). I 2018 tar avtalen ut 130 mill. kroner fra egenkapitalen ved å øke innvilgningsrammen til LUF med 24,5 mill. kroner og redusere bevilgningen til LUF med 105,5 mill. kroner, sammenlignet med Prop. 141 S (2016–2017). Disse midlene blir disponible til andre tiltak på kap. 1150 i 2018, jf. vedlagte fordelingsskjema.

Stortingsflertallet ber partene om å benytte det økte handlingsrommet den nye rammen gir, til å:

• «Styrke små og mellomstore bruk

• Styrke grunnlaget for beiting på innmark

• Prioritere utviklingsprogrammet for å stimulere tilleggsnæringer/lokalmat og legge til rette for landbruksbasert reiseliv

• Videreføre økologisatsingen

• Gi bedre investeringsmuligheter i bygg og jord innenfor en variert bruksstruktur

• Intensivere klima- og miljøarbeidet, blant annet ved bruk av mer tre i bygninger og styrking av dreneringsmuligheter

• Fortsatt stimulere potetspritproduksjon»

Partene legger til grunn at ved sammenslåing av hele eller deler av kommuner/fylker som har ulike tilskuddssoner, videreføres sonegrensene, slik det framgår av gjeldende jordbruksavtale.

Under Landbrukets utviklingsfond er partene enige om å:

• øke IBU-midlene med 60 mill. kroner. Det settes en øvre grense på 2 mill. kroner i tilskudd per prosjekt, unntatt for Troms og Finnmark og maksimal støttesats settes til 35 pst. Det skal stimuleres til økt bruk av tre i driftsbygninger. Faglagene skal inngå i de regionale partnerskapene.

• Innvilgningsrammen for utviklingstiltak innen økologisk jordbruk økes med 1 mill. kroner, for å fremme produksjon og omsetning av økologisk frukt, bær og grønnsaker.

• Utviklingsprogrammet- landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping økes med 12,5 mill. kroner. For å styrke verdiskapingen med utgangspunkt i produkter fra geit, gjøres en særskilt satsing på dette.

• Skogbruk økes med 8 mill. kroner.

• Satsen i tilskudd til drenering økes med 500 kroner til 2 000 kroner per dekar. Ved annen grøfting økes satsen til 30 kroner per løpemeter grøft, begrenset oppad til 2000 kroner per dekar. Endringene skjer for søknader sendt inn etter 1. juli 2017.

• Det settes av 2 mill. kroner til et dyrevelferdsprogram for mink. Programmet utarbeides av Norges Pelsdyralslag og godkjennes av Landbruks- og matdepartementet.

Partene er enige om at tilskudd til prisnedskriving av rektifisert potetsprit videreføres med uendret bevilgning.

Tilpasning til gjeldende WTO-avtale for lammeslakt gjennomføres ved at tilskuddet bare ytes til slakt av klasse O+ og bedre.

Partene er enige om å øke Driftstilskudd til melke- og ammekuproduksjon med om lag 196 mill. kroner. Driftstilskuddene differensieres etter sonegrensene i arealtilskuddene for å styrke inntektsmulighetene for små og mellomstore bruk i distriktene (sone 5–7).

For å styrke grunnlaget for beite på innmark opprettholdes det generelle beitetilskuddet, med noe lavere satser enn i gjeldende avtale, samtidig som tilskudd til utmarksbeite styrkes og omregningsfaktoren for innmarksbeitearealer settes til 0,6, jf. fordelingsskjema. Totalt styrkes beiteordningene med knappe 50 mill. kroner.

Tilskudd til regionale miljøprogram økes med 13 mill. kroner.

Tilskudd til veterinære reiser økes med 2 mill. kroner og fordeles med om lag 1,5 mill. kroner til økt kilometergodtgjørelse og om lag 0,5 mill. kroner til øvrige godtgjørelser.

For spørsmål som ikke omfattes av denne protokollen, legges Prop. 141 S (2016–2017) til grunn. Fullstendig fordeling framgår av vedlagte fordelingsskjema, se vedlegg 1. Jordbrukets arbeidsdokument av 21. juni følger protokollen som vedlegg 2. Resultatet av fordelingsforhandlingene legges fram for Stortinget i Landbruks- og matdepartementets budsjettproposisjon høsten 2017.

Utslag av fordelingen

Budsjettnemndas sekretariat har beregnet det kvantumsfaste isolerte utslaget av pris- og tilskuddsendringer, inkludert forutsetninger om pris- og kostnadsendringer og økt utnytting av jordbruksfradraget, tilsvarende forutsetningene for rammen i Prop. 141 S (2016–2017). Videre viser tabellen endringer i forhold til Prop. 141 S (2016–2017).