Del 3
Andre saker

5 Samfunnssikkerhet og beredskap

Nærings- og fiskeridepartementets ansvar for beredskap følger sektoransvaret. Innenfor fagansvaret skal departementet legge til rette slik at næringslivet kan levere de varer og tjenester samfunnet forventer også i kriser. Ved beslutning i regjeringen 7. desember 2015 ble ansvaret for drivstofforsyning overført fra Olje- og energidepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet. I tillegg til fagansvaret har departementet et koordineringsansvar innenfor beredskap knyttet til matvareforsyning. Dette søkes ivaretatt gjennom et hensiktsmessig hjemmelsgrunnlag og godt samarbeid mellom myndigheter og næringsliv. Departementet har ansvar for å kunne møte alle typer kriser i egen sektor på en effektiv måte og bidra til å løse kriser som berører flere sektorer og viktige funksjoner i samfunnet.

Status og resultater

I 2015 har det vært viktig å legge vekt på systemer og funksjoner som er samfunnskritiske eller er viktige innsatsfaktorer i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Dette gjelder særlig innenfor styringssystemer, matforsyning, lagring av og tilgang til viktig informasjon og satellittnavigasjon. Arbeidet med utforming av mål og tiltak er bl.a. basert på Nasjonalt risikobilde 2014 med oppdateringer i 2015 fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og rapport om samfunnskritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner (basisrapport 2012).

Departementet arbeider med å forberede en risiko- og sårbarhetsanalyse innen sektoransvaret. Analysen blir gjennomført i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet, med fokus på land- og sjøbasert matproduksjon og matvareberedskap. Det vil også være nødvendig å gjennomføre en analyse av oppgaver og ansvar som inngår i drivstofforsyning.

Det er de siste årene særlig lagt vekt på god informasjonssikkerhet og objektsikkerhet. Med bakgrunn i sikkerhetsloven og forskrift om objektsikring, er det i samråd med etater og objekteiere arbeidet med skadevurdering og sikring av skjermingsverdige objekter. Det arbeides også med innføring av styringssystem for informasjonssikkerhet, i samråd med andre departementer.

Departementets sektoransvar omfatter krav til og oppfølging av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i underlagte virksomheter. Departementet har lagt vekt på at etatene må ha gode krise- og beredskapsplaner basert på egne risiko- og sårbarhetsanalyser, og at det gjennomføres øvelser og vurderinger av sikkerhetstilstanden. Departementet har gjennomført temamøte med alle etater og har i tillegg hatt særskilt kontakt med etater som har skjermingsverdige objekter. På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet er det gjennomført en kartlegging av sikkerhetstilstanden i sektoren og gjennomførte øvelser.

Lov om næringsberedskap som trådte i kraft 1. januar 2012 vektlegger styrket samarbeid mellom myndighetene og næringslivet for å sikre tilgang til varer og tjenester under kriser. Loven gir myndighetene hjemmel til å iverksette særskilte tiltak i en situasjon med forsyningssvikt, for å sikre befolkningens behov, militære behov eller internasjonale forpliktelser knyttet til varer og tjenester. Justis- og beredskapsdepartementet har ledet en prosess med å kartlegge behov for aktuelle forskrifter med hjemmel i loven. Det er økt fokus på sivilt-militært samarbeid og kontakt med Forsvarsdepartementet om behov for sivil støtte.

På noen områder hvor det er avdekket sårbarhet har departementet etablert særskilte samarbeidsordninger med næringsaktører eller forberedt tiltak for å avhjelpe en uforutsett og uønsket situasjon, inkludert informasjonstiltak. Det er gjennomført en styrking av beredskapstiltak for å hjelpe sivile ved evakuering eller annen krisesituasjon, i samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Departementet har også etablert en kriseorganisasjon for sin interne håndtering av uforutsette situasjoner og gjennomfører interne øvelser i tillegg til å delta i nasjonale øvelser.

Prioriteringer 2017

På sikkerhets- og beredskapsområdet vil Nærings- og fiskeridepartementet prioritere å:

• gjennomføre og følge opp risiko- og sårbarhetsanalyser innen matvareberedskap og forsyningskjeden for drivstoff unntatt primærproduksjon.

• utvikle det formelle samarbeidet med næringer av betydning for samfunnskritiske eller samfunnsviktige funksjoner.

• fortsette arbeidet med god sikkerhet og krisehåndteringsevne i sektoren.

6 Omtale av klima- og miljørelevante saker

Regjeringens klima- og miljøpolitikk bygger på at alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å ivareta miljøhensyn og medvirke til at de nasjonale klima- og miljøpolitiske målene kan bli nådd. Videre har sektorstyresmaktene ansvar for å gjennomføre tiltak innenfor egne områder som trengs for å kunne nå målene i klima- og miljøpolitikken. For en omtale av regjeringens samlede klima- og miljørelevante saker, se Klima- og miljødepartementets fagproposisjon.

Mål, oppgaver og utfordringer

Nærings- og fiskeridepartementets overordnede mål er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, innenfor bærekraftige rammer.

Departementet arbeider for at norsk næringsliv kan utnytte mulighetene som ligger i at det blir lagt større vekt på klima- og miljømål i politikkutforming og markeder. En aktiv innovasjonspolitikk for å fremme utvikling og kommersialisering av mer miljøvennlige teknologier og tjenester er en viktig del av dette arbeidet.

Selv om Norge ligger langt framme i miljøpolitikken, har også vår næringsvirksomhet og energiproduksjon miljøkonsekvenser som naturinngrep, påvirkning på naturmangfoldet, forurensing av luft og jord og bidrag til global temperaturøkning. En god nærings- og miljøpolitikk vil søke å begrense miljøkonsekvensene innenfor rammene av en bærekraftig utvikling hvor også hensynet til langsiktig verdiskaping ivaretas.

Riktig prising av miljø- og klimakostnader kan gi virksomheter som forurenser økte kostnader, men også insentiv til å investere i miljøvennlig produksjon og bidra til en bedre ressursbruk i samfunnet. Hvilke miljøpolitiske virkemidler som er mest hensiktsmessige, avhenger bl.a. av miljøpåvirkningens art, kostnadene og nytten av det enkelte tiltaket.

Teknologisk utvikling kan gi viktige bidrag til å løse miljø- og klimautfordringene. Det kan dreie seg om utvikling av teknologier som effektiviserer bruk av miljøforringende innsatsfaktorer, som har mindre miljøpåvirkning enn de som brukes i dag, eller som bidrar til å fjerne forurensning etter at den er oppstått. Næringslivet har en sentral rolle i å utvikle og ta i bruk ny miljøteknologi og mer miljøvennlige produkter. Utviklingen av miljøteknologi vil typisk springe ut av, og bygge videre på, kunnskap i eksisterende virksomheter og forskningsmiljøer. Den mest miljøvennlige teknologien er ikke nødvendigvis den mest samfunnsøkonomisk lønnsomme. For å oppnå et gitt nivå på miljøeffekt bør vi ta i bruk de mest kostnadseffektive tiltakene. Teknologi som skal redusere miljøskadelige utslipp bør også utvikles med tanke på kommersialisering og spredning. Formålet med teknologiutvikling er ikke bare de positive virkningene den får når teknologien tas i bruk, men også teknologien i seg selv.

Å løse utfordringen med å utvikle og ta i bruk mer miljøvennlig teknologi er hovedsakelig en oppgave for næringslivet. Myndighetenes oppgave er først og fremst å utforme riktige rammebetingelser som skaper insentiver og etterspørsel etter miljøteknologi.

Klimaendringer er et globalt problem. På klimatoppmøtet i Paris i desember 2015 ble det enighet om en klimaavtale som skal gjelde fra 2020. Et av hovedpunktene i avtalen er å holde den globale oppvarmingen godt under 2 grader og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader. Avtalen er historisk på den måten at alle land har plikter og rettigheter, og skal planlegge utslippskutt og rapportere på utslippsmål. Avtalen vil først tre i kraft når minst 55 land – som til sammen står for minst 55 pst. av de globale utslippene av klimagasser – har sluttet seg til avtalen.

Selv om det nå har kommet en internasjonal klimaavtale på plass, er det mange land som har satset på nasjonale og regionale tiltak for å redusere klimagassutslippene. Nasjonale tiltak som gjør at et land har strengere klimapolitikk enn andre land som bedrifter konkurrerer med, kan føre til at bedrifter legger ned eller flytter til land med svakere klimaregulering (karbonlekkasje). Dette vil ikke gi noen positiv klimaeffekt og kan i stedet føre til økte utslipp globalt. Regjeringen vil ta hensyn til konsekvensene som særnorske miljøkrav kan ha for konkurranseevnen til norske bedrifter.

Klima- og miljødepartementet la fram Meld. St. 13 (2014–2015) Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU den 6. februar 2015. Der står det at Norge vil påta seg en betinget forpliktelse om minst 40 pst. utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med 1990. Videre vil Norge gå i dialog med EU for å få til en felles avtale om å oppfylle klimaforpliktelsene. Dialogen med EU om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsene pågår fortsatt.

Sjødeponering av avgang fra gruvedrift og bruk av prosesskjemikalier kan skape konflikter mellom hensynet til verdiskaping fra mineralutvinningen og andre næringer, som sjømatnæringen, samt hensynet til naturmangfoldet. Det er derfor viktig med helhetlige avveininger av fordelene og ulempene med mineralprosjekter.

Regjeringen har ambisiøse miljømål for den maritime næringen. Regjeringen vil stimulere til grønn vekst for norsk maritim næring og økt bruk av miljøteknologiske løsninger, samt mer miljøvennlig drivstoff for skip.

Sjømatens betydning for verdiskaping i Norge og for global mat- og ernæringssikkerhet er en viktig innfallsvinkel i arbeidet med forvaltning av havmiljøet. Sjømatnæringen er avhengig av et rent og rikt hav. For å sikre en bærekraftig høsting av de viltlevende marine ressursene er det nødvendig med en helhetlig og økosystembasert forvaltning. Kunnskap om fremmedstoff i havet er nødvendig for å dokumentere at sjømaten er trygg. Langtransportert forurensning er hovedutfordringen, men også lokal forurensning påvirker marint miljø og mattrygghet.

Miljøhensyn skal være et grunnleggende premiss for videre utvikling og vekst i havbruksnæringen. Negativ effekt av lakselussmitte fra oppdrett til villaks og sjøørret og genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks på villaksen er de to viktigste miljøutfordringene i norsk havbruksvirksomhet på kort sikt. Andre områder som har betydning for havbruksnæringens miljøbelastning er utslipp, produksjon/høsting av fôrråvarer og hvordan kystarealet til havbruksformål disponeres.

Nærings- og fiskeridepartementets arbeid med klima og miljø

Forskning og innovasjon

Miljøspørsmål og kunnskap om miljøproblemenes årsaker, virkninger og løsninger er sektorovergripende. Forskning på feltet er avhengig av faglig samarbeid på tvers av fagfelt og sektorer. Miljørelevant forskning er derfor utbredt i satsinger som har andre hovedformål og inngår således i mange av programmene som blir finansiert over Nærings- og fiskeridepartements budsjett. Norges forskningsråd følger opp miljørelevant forskning innenfor de fleste av sine programmer. Miljørettet forskning innenfor marin og maritim sektor inkluderer forskning både på miljøkonsekvenser av påvirkninger i marine økosystemer og hvordan virksomheter innenfor disse sektorene kan drives med mindre miljøkonsekvenser. En rekke av de øvrige næringsrettede programmene bidrar også med miljørelevant forskning innenfor klima, energi og industri.

I Forskningsrådets utvelgelse av prosjekter gjøres det en vurdering av prosjektenes miljøvirkninger. I Forskningsrådets totale portefølje i 2015 utgjorde forskning som kan føre til reduserte klima- og miljøavtrykk – i Norge eller globalt – ca. 1,9 mrd. kroner. Forskningsrådets ressursinnsats til miljø/miljøteknologi og klima tildeling over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett skjer i hovedsak gjennom BIA, IFEs Halden-prosjekt og andre nukleære aktiviteter, Marinforsk, Maroff, EnergiX, Havbruk, basisbevilgninger til instituttene, FORNY2020 og SFI-ordningen og utgjorde i 2015 til sammen 368 mill. kroner. Dette utgjorde om lag 18 pst. av totale tildelinger fra Nærings- og fiskeridepartementet. Nærings- og fiskeridepartementets tildeling til Forskningsrådet omfatter tiltak som direkte eller indirekte forbedrer eller har til hensikt å forbedre miljøet og klimaet. Det dreier seg både om teknologier som begrenser forurensning ved hjelp av rensing, mer miljøvennlige produkter og produksjonsprosesser, mer effektiv ressurshåndtering og teknologiske systemer som reduserer miljøpåvirkningen.

Innovasjon Norge har de siste årene bidratt med betydelige midler til miljørettede prosjekter. I 2015 tildelte selskapet totalt 1 113 mill. kroner til slike prosjekter. Dette tilsvarte 37 pst. av totale tildelinger. Tilsvarende tall i 2014 var 858 mill. kroner – 34 pst. av totale tildelinger. For prosjekter finansiert over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, gikk 47 pst. av midlene til miljørettede prosjekter i 2015, mens andelen var 41 pst. i 2014. Innovasjon Norge definerer prosjekter som miljørettet dersom det har en miljøbegrunnelse. Eksempler er kommersialisering av miljøteknologi, forbedring av miljøkvalitet på foretakets produkt eller at prosjektet fører til at foretaket blir miljøsertifisert.

I tillegg til å gi finansiell støtte til prosjekter med en miljøprofil, bidrar Innovasjon Norge med nettverksaktiviteter og kompetansetjenester i prosjekter som har miljø som hovedinnretning. Bærekraftig utvikling er et viktig mål for flere av næringsklyngene i Innovasjon Norges klyngeprogram.

I slutten av 2015 vedtok hovedstyret i Innovasjon Norge en ny strategi for selskapet fram mot 2020. Ett av de vedtatte tiltakene for å implementere strategien er at selskapet skal være pådriver for å fremme innovasjon og utvikling av konkurransedyktige og nye bærekraftige løsninger. Dette innebærer bl.a. at bærekraft, i form av effekter på samfunn og miljø, beskrives og vurderes i alle finansieringssaker på lik linje med økonomi. Bærekraftige prosjekter vil bli prioritert foran andre like gode prosjekter som i mindre grad er bærekraftige.

Handelspolitikk

Sammen med de øvrige EFTA-statene (Island, Liechtenstein og Sveits) har Norge utarbeidet bestemmelser om handel og bærekraftig utvikling som legges fram i alle frihandelsavtaleforhandlinger. Kapitlet om bærekraftig utvikling inneholder bestemmelser knyttet til miljø og arbeidstakerrettigheter. I forhandlinger med land hvor avskoging er en problemstilling foreslår EFTA bestemmelser om bærekraftig skogforvaltning. Ved reforhandling av tidligere inngåtte EFTA frihandelsavtaler har Norge som mål å få inn et kapittel om bærekraftig utvikling. Nærings- og fiskeridepartementet deltar også i forhandlingene om tollnedtrapping for miljøvarer (EGA) i Verdens handelsorganisasjon, og følger arbeidet i OECDs arbeidsgruppe for handel og miljø.

Den OECD-tilknyttede eksportfinansieringsavtalen regulerer betingelsene for GIEK og Eksportkreditt Norge AS sine garantier og lån, f.eks. minstenivå for renter og maksimale løpetider. I avtalen legges det til rette for grønn energi ved at eksportkontrakter som faller innenfor virkeområdet til klimasektoravtalen, kan tilbys gunstigere finansieringsvilkår (hovedsakelig lengre nedbetalingstider) enn øvrige eksportkontrakter. OECD har også egne retningslinjer for vurdering og håndtering av risiko for negativ miljøpåvirkning i offentlige eksportlån og -garantier. Eksportkreditt Norge AS og GIEK følger disse retningslinjene, og aktsomhetsvurderinger knyttet til miljøpåvirkning utgjør en integrert del av virksomhetenes utlåns- og garantivirksomhet.

Nærings- og fiskeridepartementet deltar i OECDs eksportfinansieringsgrupper og deltar bl.a. i arbeidet med utvikling av retningslinjene på miljøområdet. I 2015 ble det vedtatt å innføre restriksjoner ved offentlig eksportfinansiering av kullkraftverk. Avtalen innebærer at det ikke lenger vil være lov til å yte offentlig eksportfinansiering til de mest utslippsintensive kullkraftverkene. Det er gitt enkelte unntak for finansiering av eksport til land med særlig energibehov og til de fattigste landene. Muligheten til å finansiere de mest effektive kullkraftverkene og kullkraftverk med operative karbonfangst og -lagringssystemer, videreføres uten endringer.

GIEK og Eksportkreditt Norge AS bidro til finansieringen av flere eksportkontrakter innenfor fornybar energi i 2015. Per 31. desember 2015 hadde f.eks. GIEK 3,8 mrd. kroner i utestående garantier og tilbud til prosjekter innenfor fornybar energi, mens Eksportkreditt Norge hadde utestående lån på 1,2 mrd. kroner.

Klima og utslipp

Klimatilpasning

Marint miljø, fiskeri og havbruk blir påvirket av klimaendringene. Fiskeri- og havbruksforvaltningen må tilpasse seg nye naturgitte forutsetninger. Både i programmer finansiert av Norges forskningsråd og ved Havforskningsinstituttet er det en omfattende forskningsinnsats for å få mer kunnskap om rollen havet har i klimasystemet og konsekvenser av klimaendringer for marine økosystem og ressurser. Forskningen viser at en rekke ulike klimafaktorer vil påvirke marine organismer.

Det er omfattende overvåkning og forskning på hvordan klimautviklingen i våre kyst- og havområder påvirker produksjonsforholdene og fordelingen av fisk og andre marine organismer. Utvikling av havforsuring følges gjennom langsiktig overvåkning for å beskrive endringene som skjer. Som følge av klimaendringer og stadig større isfrie områder, er det store endringer i bestandsutbredelser og dynamikken i havøkosystemene. Derfor har både kompleksiteten i og arealet for ressurs- og miljøovervåking økt vesentlig de siste årene, omtrent tilsvarende hele Nordsjøen sør for 62°N.

Utslippsreduksjoner

Utslipp fra industrien

Landbasert industri omfattes av klimakvotesystemet. Det er primært utslippene av karbondioksid (CO₂) som reguleres gjennom klimakvoter, men også enkelte andre gasser som lystgass (N₂O) og perfluorkarbon (PFK). Omtrent halvparten av de norske utslippene er nå omfattet av kvoteplikt.

Kvotepliktige virksomheter må hvert år levere inn like mange klimakvoter som de har sluppet ut tonn CO₂-ekvivalenter. Det er Miljødirektoratet som har ansvar for tillatelser til kvotepliktige utslipp av klimagasser, måling og rapportering av utslipp, tildeling av kvoter og oppgjør av kvoteplikt. Virksomhetermed kvotepliktige utslipp av CO₂ må også hatillatelse fra Miljødirektoratet etter forurensningsloven. Itillatelsen til kvotepliktige utslipp kan det ikke settes utslippsgrenser, men i medhold av forurensningslovenkan det overfor kvotepliktige virksomheter både stilles energieffektivitetskrav og krav til bruk av teknologi.

Klimaendringene har forsterket behovet for reduserte utslipp av klimagasser og partikler og å utvikle mer energieffektive fartøy. Miljø er ett av åtte prioriterte satsingsområder i regjeringens maritime strategi, som ble lagt fram i mai 2015. I statsbudsjettet for 2016 ble det etablert en kondemnerings- og innovasjonslåneordning for grønn fornyelse av skip i nærskipsfart med 40 mill. kroner. Midlene benyttes til tapsavsetninger for innovasjonslån til prosjekter knyttet til miljøvennlige nybygg i nærskipsfarten, og til videreføring av tilskuddsordningen for kondemnering av skip.

Innen fiskeri kan dagens redskapsregler være til hinder for bruk av energieffektive fangstmetoder og dermed lavere utslipp. Det pågår derfor et arbeid for å vurdere om redskapsreglene kan gjøres mer fleksible. For å høste erfaringer gis det i enkelte fiskerier dispensasjoner for at kvoter fiskes med annet redskap enn det som ellers er tillatt. Dette kan være god miljøpolitikk, og kan i visse tilfeller også gi muligheter for bedre lønnsomhet i flåten.

Opprydding etter industri og gruvedrift

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) er statens fagetat for forvaltning og utnyttelse av mineralressurser. Dette omfatter også oppfølging av eventuell forurensning etter tidligere gruvedrift. Ett av etatens hovedmål er å redusere miljøkonsekvenser av tidligere mineraluttak. DMF arbeider med tiltak for å begrense forurensningen etter tidligere gruvedrift på Løkken, i Folldal og i Sulitjelma.

Miljødirektoratet har fastsatt en handlingsplan for forurensningstiltak i gruveområder med antatt størst forurensningsrisiko. DMF har siden 1989 gjennomført tiltak i disse områdene, og tungmetallavrenningen av kobber og sink er blitt vesentlig redusert i perioden. DMF vurderer i samarbeid med Miljødirektoratet ytterligere tiltak i disse og andre områder hvor det har vært mineralutvinning.

Løkken

Miljødirektoratet har gitt Nærings- og fiskeridepartementet pålegg om å iverksette forurensningsbegrensende tiltak ved Løkken Gruver. Arbeidet med å utrede alternative forurensningsbegrensende tiltak har pågått i mange år. DMF har vurdert og sammenlignet alternative rensetekniske løsninger som kan oppfylle miljøkravene i pålegget fra Miljødirektoratet. Miljødirektoratet ga i mai 2014 tilslutning til tiltaksplan for Løkken. DMF har ansvar for gjennomføring av tiltaksplanen. Det er gjennomført supplerende kartlegging som har avdekket et behov for renovering og ombygging av eksisterende anlegg. Forslag til renoveringstiltak er utarbeidet og delvis prosjektert.

Folldal

Nærings- og fiskeridepartementet er pålagt å gjennomføre tiltak for å redusere forurensningen fra gruveområdet i Folldal. Målingene viser at metallavrenningen fortsatt ligger over kravet fra forurensningsmyndighetene. På basis av kartleggende undersøkelser og utredning fra Norges geotekniske institutt (NGI), har DMF oversendt forslag til tiltaksplan for Folldal til Nærings- og fiskeridepartementet. Tiltaksplanen skal sendes på høring og endelig konklusjon fra Nærings- og fiskeridepartementet skal oversendes Miljødirektoratet for vurdering.

Sulitjelma

I Sulitjelma er utslippene av kobber til innsjøen Langvatnet fortsatt høyere enn kravene fra Miljødirektoratet. Etter pålegg fra Miljødirektoratet har DMF overvåket vannkvaliteten og kartlagt kilder og disse kildenes betydning for metalltransporten ut i Langvatnet. I tillegg er også kontrollmålingsprogrammet for Sulitjelma revidert. NGI fikk i oppdrag å utrede tiltaksløsninger, inkl. kostnadsoverslag for Sulitjelma. NGI ferdigstilte sin rapport medio desember 2015 og DMF arbeider med ytterligere undersøkelser av tiltaksalternativene fra NGI, for å utarbeide en helhetlig tiltaksplan for gruveområdet.

Søve

Nærings- og fiskeridepartementet fikk i mars 2014 pålegg av Statens strålevern om å gjennomføre opprydding av radioaktive masser etter gruvevirksomheten ved Søve. Oppryddingen skal gjennomføres i tråd med foreliggende tiltaksplan. Nærings- og fiskeridepartementet kunngjorde oppdraget om opprydning på nytt i juli 2016, med sikte på gjennomføring av opprydningen i 2016 og 2017.

Miljøtiltak Raufoss

Miljøtiltakene som med statlig støtte er gjennomført i Raufoss Industripark siden 2004, har ført til en betydelig forbedring av miljøkvaliteten i parken. Overvåking viser at vannkvaliteten i Hunnselva er forbedret de siste årene, og at miljøpåvirkningen fra industriparken er betydelig redusert. Oppryddingsprosjektet på Raufoss har oppfylt alle tidligere gitte pålegg fra Miljødirektoratet og miljømålene som er satt. I oktober 2012 kom Miljødirektoratet med nye pålegg overfor Raufoss Næringspark ANS hovedsakelig knyttet til miljøovervåking og rapportering. Det vil fortsatt være behov for overvåking av Hunnselva og oppfølging og videre drift av enkelte tiltak i industriparken der det pumpes opp og renses forurenset vann. Det kan også komme ytterligere miljøforpliktelser knyttet til tidligere forurensning.

Maritim næring

MAROFF-programmet og Skattefunnordningen bidrar til å realisere regjeringens satsing for fremme av miljøvennlig verdiskaping i maritim næring. Miljø er ett av de hovedprioriterte områdene i MAROFF-programmet. I 2015 ble det satt av totalt 83,7 mill. kroner til miljøprosjekter gjennom disse ordningene.

Innovasjon Norge benyttet i 2015 betydelige midler til miljø- og klimavennlige maritime prosjekter. Av totalt 510 mill. kroner til maritime prosjekter, har miljø- og klimavennlige prosjekter i maritim sektor fått tilsagn om støtte på 399 mill. kroner fordelt på 79 prosjekter. Dette innebærer bl.a. tilskudd, innovasjonslån og markedslån.

Fiskeri

Havressursloven stiller krav til at viltlevende marine ressurser skal forvaltes med en økosystembasert tilnærming som tar hensyn til både leveområder og biologisk mangfold. Der det er mangel på kunnskap skal føre-var-prinsippet legges til grunn, i tråd med internasjonale avtaler og retningslinjer.

Høsting av fiskeriressursene skal være bærekraftig og basert på best tilgjengelig kunnskap. Myndighetene vil med jevne mellomrom vurdere bestandene det blir høstet av, for å vurdere hva slags forvaltningstiltak som er nødvendig for å sikre en bærekraftig forvaltning. Riktig kvotefastsetting og andre reguleringstiltak er viktig for å hindre at det blir tatt ut for mye fisk.

Innsatsen mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) er særlig viktig for å sikre en bærekraftig høsting av de globale fiskeressursene. Nærings- og fiskeridepartementet arbeider bredt både nasjonalt og internasjonalt for å få slutt på denne formen for fiskerikriminalitet. Det er etablert et samarbeid mellom ulike statlige etater i kampen mot lovbrudd i fiskerinæringen. Fiskeridirektoratet, Kystverket, Kystvakten, Skattedirektoratet, Tolldirektoratet, Økokrim og Politidirektoratet deltar i samarbeidet.

Nærings- og fiskeridepartementet vil sikre et mest mulig miljøvennlig fiske, både for å unngå skade på bunnhabitat og for å redusere fiskefartøyenes energiforbruk. Det er derfor viktig å utvikle og ta i bruk fiskemetoder som reduserer utkast av fisk og bifangst, samt gjør mindre skade på bunnhabitat.

Det er igangsatt et målrettet arbeid for de bestandene som har et særlig behov for nye forvaltningstiltak og/eller større kunnskap. Dette er bestander med risiko for overutnytting, men der det ikke er etablert effektive forvaltningstiltak som regulerer uttaket og reduserer risikoen. Enkelte bestander med særlig behov for oppfølging er prioritert. I 2015 var de prioriterte artene hummer, kveite sør, leppefisker, raudåte, kolmule, snabeluer, torsk Nordsjøen/Skagerrak, reker Skagerrak/Nordsjøen, snøkrabbe og kystbrisling.

Opprydding av tapte garn er også et prioritert tiltak. Havressursloven pålegger som hovedregel sokning etter tapt redskap og har fastsatt en rapporteringsplikt. Fiskeridirektoratet tok i 2015 opp om lag 800 tapte eller etterlatte garn fra havbunnen på strekningen Runde – Varangerfjorden. Prioritering av opprenskingsområder foretas på bakgrunn av tapsmeldinger fra fiskere og erfaring.

Havbruk

For å utnytte potensialet for sjømatproduksjon fra havbruk, er det avgjørende med en god miljøtilstand. Driftsmetoder og -teknologi må utvikles i takt med økt produksjonsvolum, for å hindre uakseptable miljøkonsekvenser. I november 2015 ble det etablert en prøveordning med utviklingstillatelser for å legge til rette for å ta i bruk teknologi som kan løse miljø- og arealutfordringene havbruksnæringen står overfor. Tidligere tildelingsrunder viser at det er betydelig vilje og evne til å utvikle drift og teknologi i havbruksnæringen for å håndtere miljøutfordringer.

Rømming

Tabellen over viser at antall rømte oppdrettsfisk varierer fra år til år, men tendensen er at det blir færre rømminger. Innslag av rømt oppdrettslaks i vassdrag som blir overvåket viser en synkende trend fra 2006 til 2015. Innslaget av rømt laks har i snitt gått ned ca. 0,3–0,5 pst. per år i denne perioden. Innslaget av rømt oppdrettsfisk i høstundersøkelsen i 2015 er det laveste i perioden 2006–2015 (median 3,8 pst.). I 2015 ble det samlet inn og systematisert data fra 165 vassdrag. En prosjektgruppe ledet av Havforskningsinstituttet har på oppdrag fra Fiskeridirektoratet hatt et koordinerende ansvar for overvåkingen. I tillegg til overvåkningsrapporten er det utarbeidet en felthåndbok som beskriver hvordan slik overvåkning i vassdrag skal utføres. Undersøkelser i 2015 viser at det er lav til moderat innblanding av rømt oppdrettslaks i 128 elver og høyt innslag i 17 elver. Grensen mellom høy og lav til moderat innblanding er satt til 10 pst. De resterende 20 elvene kunne ikke vurderes i forhold til grensen på 10 pst. på grunn av statistisk usikkerhet i materialet. Havbruksnæringen er gjennom forskrift pålagt å organisere og finansiere utfisking i vassdrag med for høyt innslag av rømt oppdrettsfisk. Ordningens første operative år er 2016, og det planlegges tiltak i om lag 40 elver.

Lakselus

Lakselus er en naturlig parasitt på laksefisk i sjø. Grensene for hvor mye lus det kan være på oppdrettsfisken er svært lave, og lakselus utgjør ikke et helse- eller velfersproblem for oppdrettsfisken. Imidlertid kan tiltakene for å holde lusenivåene lave i oppdrett påvirke både helsen og velferden hos oppdrettsfisken. I områder med mange lakse- og ørretanlegg og stor biomasse kan havbruksnæringen være en kilde til lakselus som kan påvirke utvandrende laksesmolt og sjøørret negativt. Myndighetene arbeider derfor for å sikre en lokaliseringsstruktur og driftspraksis i havbruksnæringen som bidrar til god fiskehelse og velferd – både for oppdrettslaks og villfisk.

Data for 2016 viser at nivået av lakselus på oppdrettsfisken så langt har ligget jevnt med nivået i 2015. Figur 6.1 viser utvikling i gjennomsnittlig antall voksne hunnlus per fisk i oppdrett de siste seks årene. Den heltrukne linjen markerer tillatt nivå etter luseregelverket.

Kilde: Lusedata.no

Den store bruken av medikamenter mot lakselus de senere år er bekymringsfull, og det registreres nedsatt følsomhet og resistens mot de fleste legemidler som brukes mot lakselus. Dette har ført til at bruken av ikke-medikamentelle metoder for lakseluskontroll har økt betydelig. Mattilsynet prioriterte i 2015 å følge opp anleggene med de største luseproblemene, og brukte flere og strengere virkemidler enn tidligere. Ett av virkemidlene var redusert produksjon, og 20 anlegg fikk i 2015 vedtak om dette.

Mattilsynet har forsterket innsatsen mot uforsvarlig forskrivning og bruk av legemidler mot lakselus, og legger nå ytterligere til rette for utvikling og bruk av ikke-medikamentelle metoder. Det gjennomføres i 2016 en tilsynskampanje rettet mot forsvarlig forskrivningspraksis hos fiskehelsepersonell. Nærings- og fiskeridepartementet sendte i juni på høring forslag til tiltak for å redusere negative miljøeffekter ved bruk av lakselusmidler.

Havbruksnæringen gjennomfører samordnede vårtiltak, for å sikre lavest mulig lusebelastning på utvandrende vill laksesmolt. Laksleustallene i oppdrettsanleggene er derfor svært lave i utvandringsperioden. Foreløpige resultater fra overvåkingen på villfisk i 2016 indikerer at lakselus har hatt negativ innvirkning på utvandrende laksesmolt og sjøørret i de fleste områdene som ble undersøk på vårparten 2016 (Rogaland – Trøndelag).

Utslipp fra havbruksanleggene

Miljøovervåkingen av bunnen under og rundt oppdrettsanlegg skjer i samsvar med norsk standard NS9410. Denne standarden ble oppdatert i 2016. I nærområdene til havbruksanleggene viser undersøkelsene (MOM-B-undersøkelser) at tilstanden er stabil med gode miljøforhold. Fra 2011 til 2015 har over 90 pst. av lokalitetene tilstandsklasse «god» eller «meget god». I 2015 har bare 1 pst. av lokalitetene uakseptabel tilstand, tilstandsklasse 4 «meget dårlig». En gjennomgang av dataene fra MOM-C-undersøkelser utført fra 2011 til og med 2015 viser at det også i området utenfor anleggene er generelt gode bunnforhold. 89 pst. av lokalitetene har miljøtilstand meget god eller god, mens rundt 10 pst. har moderat tilstand. Områdene der C-undersøkelser blir utført kan være påvirket av flere kilder, og ikke bare oppdrettsanlegg slik det er for B-undersøkelsene.

Nærings- og fiskeridepartementet samarbeider med Klima- og miljødepartementet om oppdatert regelverk for utslipp og overvåking av forurensning fra havbruksnæringen.

Tverrgående tema i fiskeri- og havbruksforvaltning

Kartlegging av marine naturtyper

Mareano-programmet har siden 2005 drevet kartlegging av havbunnen i norske havområder, gjennom systematisk innsamling av dybdedata og data om havbunnens geologi, landskap og naturtyper, biologiske mangfold og forurensing. Formålet med denne kartleggingen er bl.a. å bidra til en kunnskapsbasert forvaltning av de havbaserte næringene og de marine økosystemene. Kartleggingen gjennomføres av Havforskningsinstituttet, Norges Geologiske Undersøkelse og Statens Kartverk. I 2015 har Mareano kartlagt områder i Norskehavet og Barentshavet og i 2016 områder i Barentshavet. Mareano-programmet setter en ny standard for kunnskap om havbunnen, og har vakt internasjonal oppmerksomhet. Programmet ble høsten 2016 presentert for Verdensbanken og Global Environment Facility og kan bli en modell for kunnskap for globale blå vekst-initiativer. Resultater og kart fra Mareano-programmet publiseres løpende på www.mareano.no.

Gjennom Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold – hav og kyst har utvalgte naturtyper blitt kartlagt i kystområdene i flere fylker.

Fremmede arter

Havforskningsinstituttet kartlegger forekomst av fremmede arter gjennom programmer for hav- og kystovervåking. Å utrydde fremmede arter er ofte ikke mulig eller aktuelt ut fra et kost-nytte-perspektiv, men det er et mål å holde kontroll med utviklingen slik at de ikke ødelegger viktige habitat eller endrer viktige økosystemfunksjoner i negativ retning. Akvakulturregelverket har et generelt forbud mot akvakultur med fremmede arter.

Bestanden av kongekrabbe nådde sitt maksimum i 2008 og har etter den tid stabilisert seg på et lavere nivå. Det er lite som indikerer spredning av bestanden nordover og til havs. Dagens forvaltning av kongekrabbe er basert på St.meld. nr. 40 (2006–2007) Forvaltning av kongekrabbe. Øst for 26°Ø, der kongekrabben allerede er veletablert, forvaltes bestanden slik at det legges til rette for næringsaktivitet og sysselsetting. Samtidig er det et overordnet mål å avgrense ytterligere spredning av bestanden. Vest for 26°Ø er det derfor fri fangst og utkastforbud. I Meld. St. 17 (2014–2015) Evaluering av forvaltningen av kongekrabbe ble forvaltningen av kongekrabbe evaluert, og det ble fastslått at det frie fisket og tilskuddsordningen med utrydningsfiske vest for 26°Ø har redusert tettheten av kongekrabbe utenfor det kvoteregulerte området, og dermed også spredningshastigheten videre vestover. Stortinget sluttet seg til meldingen, jf. Innst. 350 S (2014–2015). Dagens forvaltning av kongekrabben er således innenfor målsettingen om å avgrense ytterligere spredning av bestanden.

Stillehavsøsters har vært etablert i Danmark en tid, og siden 2006 er det gjort en rekke funn langs den svenske vestkysten, på Skagerrak-kysten og nordover til Hordaland. Arten kan utkonkurrere den europeiske flatøstersen, og kan være bærer av parasittsykdommer som har alvorlig virkning på flatøsters. Miljømyndighetene har utarbeidet en handlingsplan for å begrense den økologiske effekten av introduksjonen. Handlingsplanen utelukker ikke kommersiell utnyttelse av arten der dette kan være aktuelt.

Sykdom hos viltlevende akvatiske arter

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for sykdom hos villfisk og andre viltlevende akvatiske arter. Sykdommer som kan true en art blir prioritert. De mest aktuelle slike sykdommer er krepsepest hos edelkreps, og Gyrodactylus salaris hos atlantisk laks.

Krepsepest kan føre til total utryddelse av edelkrepsbestanden i et vassdrag. Signalkreps, som er en fremmed art i Norge, kan være smittet uten å bli syk. Ulovlig utsetting av signalkreps eller flytting av båter og utstyr som har vært brukt i smittede vassdrag, gir økt risiko for smittespredning. I 2014 ble det påvist krepsepest på signalkreps i Haldenvassdraget. I 2016 er det i igangsatt et nytt overvåkningsprogram for krepsepest som baserer seg på miljø-DNA.

Parasitten Gyrodactylus salaris kan føre til at hele bestander av villaks (atlantisk laks) i elver går tapt. Parasitten angriper ikke laksefisk i sjø. Det er fram til i dag påvist Gyrodactylus salaris i 50 vassdrag i Norge. Per 31. desember 2015 er 22 vassdrag friskmeldt etter behandling. Ytterligere 18 vassdrag er behandlet og foreløpig ikke friskmeldt, mens ti vassdrag er infiserte. Ny smitte ble påvist i Ranaelva i 2014, mens det ble påvist smitte i Kitdalselva i Troms i 2015 i forbindelse med rotenonbehandling av elva. Det er ikke påvist G. salaris i oppdrettsanlegg.

Trygg sjømat

Miljøgifter forblir i miljøet og i organismer lenge etter at utslipp stanses. Den viktigste eksponeringen for mennesker er gjennom maten vi spiser. Arbeidet med miljøgifter er derfor viktig ikke bare for miljøet, men også for mattrygghet og folkehelse. Miljøgifter i norske havområder overvåkes årlig. Innsatsen blir koordinert og integrert gjennom arbeidet med forvaltningsplan for norske havområder og en egen overvåkingsgruppe.

NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning) overvåker innholdet av uønskede stoffer i oppdrettsfisk og annen sjømat fra norske kyst- og havområder. En eventuell påvisning av uønskede stoffer utover lovlig fastsatte grenseverdier danner grunnlag for vedtak om omsetningsforbud, stenge fiskefelt og/eller gi råd om å begrense konsumet innenfor bestemte områder til bestemte befolkningsgrupper.

Norge har en gunstig situasjon sammenlignet med andre land når det gjelder smittestoff og fremmedstoff i sjømat. Funnene i norsk sjømat ligger med få unntak lavere enn grenseverdiene som er fastsatt i internasjonalt regelverk for handel med mat.

Innholdet av miljøgifter i sjømat varierer mye mellom arter og også mellom enkeltindivider av fisk og andre organismer. Forvaltningen har god dokumentasjon på innhold av miljøgifter i oppdrettsfisk og i de viktigste kommersielle artene som høstes. Det er mer begrensede kunnskaper om de resterende arter i havrommet og artene i kystsonen. Vi vet også lite om miljøvirkninger av nye gifter i marint miljø og virkningen av kombinasjon av flere stoffer. Det er mangelfull kunnskap om hvordan totalbelastningen av stoffer som f.eks. plast, tungmetaller, radioisotoper, organiske miljøgifter og oljekomponenter påvirker økosystemer.

Miljøgifter i oppdrettsfisk kommer hovedsakelig gjennom fôret. Innholdet av miljøgifter i fôret er regulert ved grenseverdier både på fôrråvarer og ferdig fôr. Nye fôringredienser kan endre fremmedstoffinnholdet og påvirke næringsopptaket fra fôr. Utfordringer knyttet til nye fôrråvarer er derfor et prioritert forskningsområde.

Forvaltningen trenger også kunnskap om hvordan belastning av næringssalter og fremmedstoff fra et oppdrettsanlegg påvirker miljøet og artene rundt.

Mikroplast er plastpartikler under fem millimeter, som i hovedsak stammer fra nedbryting av større plastgjenstander. Mikroplast er funnet i vann, på sjøbunnen og i levende organismer, og har potensiale til å påvirke det marine økosystemet globalt. I tillegg kan mikroplast bidra til transport og spredning av miljøgifter og til økt akkumulering av miljøgifter i ulike organismer. Gjennom det felles europeiske samarbeidet i JPI Oceans pågår det nå et arbeid med å utvikle og standardisere en felles metode for å måle mengde og type plast i de ulike prøvene, hvor NIFES deltar. Når en standardmetode for å måle mengde og typer av plast blir etablert, kan det vurderes om også denne skal inngå i overvåkningen, som en del av det å ivareta mattryggheten. Det Europeiske Mattrygghetsbyrået (EFSA) har gjort en foreløpig vurdering av problemet med plastpartikler knyttet til mattrygghet. Deres konklusjon er at man på dette tidspunktet har altfor lite data.

Beskyttede områder

I beskyttede områder er utgangspunktet at de marine ressursene fortsatt skal kunne utnyttes og akvakultur drives dersom det ikke er i strid med verneformålet. Mer enn 50 pst. av norske hav- og kystområder har en eller annen form for beskyttende områdebaserte reguleringstiltak. F.eks. er det generelle forbud mot bunnslepte redskaper i store deler av kystområdene og på større dyp enn 1 000 meter, og forbud mot etablering av lakseoppdrettsanlegg i nasjonale laksefjorder. Enkelte områder med kaldtvannskoraller har blitt gitt særskilt vern mot bunnslepte redskaper siden 1999. I januar 2016 ble disse gitt status som marine beskyttede områder, samtidig ble ytterligere ni områder gitt særskilt beskyttelse. I noen av områdene er det også gitt restriksjoner på bruk av garn, line, teiner og all annen krokredskap.

Vannforvaltning

Nærings- og fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Mattilsynet, Norges geologiske undersøkelse og Direktoratet for mineralforvaltning deltar i arbeidet med å følge opp vannforskriften. En del av arbeidet er å oppdatere regionale forvaltningsplaner og tiltaksprogram. Målet er å sikre miljøtilstanden i alle vannforekomster i Norge, langs kysten og ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjen.

Bedre utnyttelse av marine ressurser

Utkast av fisk er sløsing med mat. Arbeidet for å forhindre utkast av fisk har lenge stått høyt på den nasjonale dagsorden. Norge var en av pådriverne for å få vedtatt internasjonale retningslinjer for å regulere bifangst og redusere utkast. FAOs fiskerikomité vedtok slike retningslinjer i 2011. Norge har i mange år påpekt at utkast av fisk i EU-farvann på våre felles ressurser ikke er forenlig med bærekraftig forvaltning. Norge har innført en ilandføringsplikt. Det er derfor positivt at EU nå har besluttet å gradvis innføre et lignende system med regler om landingspåbud.

Høy fiskekvalitet gjennom hele verdikjeden helt ut til forbruker er avgjørende for å forebygge matsvinn. Nærings- og fiskeridepartementet støtter næringens arbeid med kvalitet og matsvinn, bl.a. gjennom opplæring og informasjon.

Restråstoff fra sjømatnæringen er en ressurs. Det meste av restråstoffet fra havbruk og pelagiske fiskerier utnyttes per i dag, mens det for hvitfisk er mulighet for økt utnyttelse. Nærings- og fiskeridepartementet støtter forskning og utvikling som kan øke lønnsomheten i bruken av restråstoff, da dette vil øke utnyttelsesgraden. Dette omfatter også mer avansert utnyttelse av råstoffet, hvor bioteknologi er et sentralt verktøy. Denne type prosjekter støttes i hovedsak gjennom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og MABIT.

Prioriteringer 2017

Forskning og innovasjon

Nærings- og fiskeridepartementet vil bidra til å utvikle og ta i bruk miljøteknologi og mer miljøvennlige varer og tjenester. Målgruppen for miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge er bedrifter i hele landet som skal sette i gang pilot- og demonstrasjonsprosjekter innen miljøteknologi. Innen Norges forskingsråds programmer vil det bli gitt støtte til prosjekter som har et potensial for å påvirke klimagassutslipp på kort og lang sikt. Forskingen på konsekvensen av klimaendringer for marine økosystem og ressurser vil bli videreført.

Mineralnæringen

Direktoratet for mineralforvaltning skal arbeide for at Norgs mineralressurser blir forvaltet og utnyttet til det beste for samfunnet. Dette omfattar også å sørge for forsvarlig og bærekraftig forvaltning av mineralressurser og redusere miljømessige konsekvenser av tidligere mineraluttak.

Maritime næringer

Regjeringen la i mai 2015 fram sin maritime strategi, der miljø er en av åtte prioriterte områder. I 2016 er det etablert en ny kondemnerings- og innovasjonslåneordning for grønn fornyelse av nærskipsfartflåten. Denne ordningen blir videreført i 2017. Det legges opp til å forhandle med næringsorganisasjonene om en ny avtale som grunnlag for videre fritak for NO_X-avgift etter 2017. Sjøfartsdirektoratet skal styrke sin kompetanse på nye klimavennlige løsninger for skipsfarten.

Enova har flere programmer som er relevante for reduserte klimagassutslipp i transportsektoren, herunder skipsfart. To av disse programmene retter seg spesifikt mot skipsfart og støtter energitiltak i skip og landstrøm. I tillegg favner Enovas program for ny energi- og klimateknologi i transport hele transportsektoren. Enova har gitt tilsagn om støtte til bl.a. landstrømsanlegg, batterihybridisering på skip, landanlegg for elektriske ferger og andre større og mindre enkelttiltak på skip.

Skipsfarten har i de siste årene blitt underlagt et strengere internasjonalt regime med regler som begrenser utslipp til luft og vann. Internasjonalt har innstramming av miljøregelverket kombinert med endringer i markedsbetingelser gjort miljøinvesteringer mer attraktive. Det er også en økende erkjennelse av at energieffektive og miljøvennlige skip vil klare seg bedre i framtidens konkurranse. Arbeidet med å videreutvikle et klima- og miljøvennlig internasjonalt regelverk i FNs sjøfartsorganisasjon IMO vil være et prioritert område.

Fiskeri og havbruk

Fiskeri- og havbruksforvaltningens eksisterende arealtiltak (inkl. marine beskyttede områder) vil bli gjennomgått for å vurdere om de gir en beskyttelse av et representativt utvalg av naturtyper. Implementering av det nye produksjonsreguleringsregime i havbruksnæringen som Stortinget har sluttet seg til, er viktig for å sikre at den ønskede økning i havbruksproduksjonen foregår innenfor miljømessige akseptable rammer. Det vil bli prioritert å sikre et godt kunnskapsgrunnlag for bestandsestimater og å sikre tilstrekkelig kontroll med bestandsuttaket. Det er viktig å utvikle og ta i bruk fiskemetoder som reduserer utkast av fisk og bifangst, samt gjør mindre skade på bunnhabitat. Innsatsen mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) er særlig viktig for å sikre en bærekraftig høsting av de globale fiskeressursene.

7 Oppfølging av FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål ble vedtatt av FNs generalforsamling i september 2015. De 17 utviklingsmålene fastsetter en global fellesinnsats fram mot 2030, for å realisere en miljømessig, sosial og økonomisk bærekraftig utvikling for alle. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for den nasjonale oppfølgingen på sine ansvarsområder, og vil støtte opp om målene i de internasjonale fora og gjennom organisasjonene departementet deltar i.

Alle departementer har ansvar for å rapportere på bærekraftsmål som er relevante for egne fagområder i sine budsjettproposisjoner. Agenda 2030 representerer et helhetlig målsett, og alle de 17 målene har relevans for departements arbeid. Her rapporteres det bare på mål og delmål der Nærings- og fiskeridepartementet har et særskilt ansvar. Mange av tiltakene som omtales her er omtalt i større detalj andre steder i proposisjonen.

Mål 2: Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk

I dette målet er begrepet «agriculture» brukt. I FN-sammenheng omfatter dette begrepet også skogbruk, fiskeri og akvakultur. Fiskens rolle for matsikkerhet og ernæring har til nå vært lite synlig i internasjonalt arbeid på matsikkerhet og ernæring. I den globale strategien for matsikkerhet og ernæring fra FNs matsikkerhetskomité, som ble lagt fram i 2015, er det tatt inn anbefaling om bedre synliggjøring av fiskens rolle, at fisk tas inn i ernæringsstrategier, politiske prosesser og også i arbeid med bærekraftsmålene.

Nærings- og fiskeridepartementet følger opp arbeidet med å få økt oppmerksomhet på fisk som mat i relevante fora, bl.a. ved å framheve havet som leverandør av sunn mat. Bærekraftig kosthold må bidra til mat- og ernæringssikkerhet og ta hensyn til både menneskers og miljøets helse. Bærekraftig produsert fisk er derfor en viktig del av et bærekraftig kosthold, både ut fra miljø og ernæringshensyn.

Delmål som er mest relevante for Nærings- og fiskeridepartementet, er 2.1 om å sikre nok, trygg og sunn mat og 2.2 om feilernæring og særlig oppfølging av grupper med særlige ernæringsmessig behov. Fisken inneholder flere essensielle næringsstoffer som det er lite av i annen mat og som er viktig for god helse. Det er godt dokumentert at fisk beskytter mot hjerte- og karsykdom og bidrar til utviklingen av nervesystemet hos foster og spedbarn. Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) forsker på sammenhengen mellom inntak av sjømat og helse.

Verdens befolkning stiger, og anslås å være 9 milliarder i 2050. Dette betyr at det må finnes effektive måter å produsere mer mat på. Fisk er en fornybar ressurs, om den forvaltes rett. Bærekraftig fiskeri og havbruk har en viktig rolle for å kunne fø framtidens økende befolkning.

Regjeringen prioriterer forskning på trygg sjømat og kunnskap om sjømatens næringsinnhold og betydning av dette for menneskenes helse. Det skal også legges til rette for helhetlig og koordinert innsats for økt kunnskap på fagområdene mat, ernæring og helse gjennom Forskningsrådets ordninger. Det må legges til rette for at forbrukerne tar sunne valg. Til grunn for råd om sunt kosthold ligger forskningen om sammenhengen mellom mat, ernæring og helse. Forskningsbasert kunnskap er også viktig for produktutvikling. Målet om matsikkerhet ses også i sammenheng med andre mål, bl.a. mål 12.3 om reduksjon i matsvinn.

Mål 5: Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling

De næringsrettede virkemidlene Innovasjon Norge, Siva SF og Norges forskningsråd er gitt et særlig ansvar for å tilrettelegge og styrke kvinners deltakelse og posisjon i næringslivet. Aktørene skal bl.a. bidra til å få flere kvinner inn i lederstiling, bli styremedlemmer, satse på egne bedrifter eller en næringsrettet forskningskarriere. Videre gis et tilskudd til organisasjonen Ungt Entrepenørskap, der det er to programmer som retter seg særskilt mot jenter.

I statens eierskapsforvaltning er en av de viktigste oppgavene å sørge for godt sammensatte og kompetente styrer i selskaper hvor staten er eier, jf. Meld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap (eierskapsmeldingen). Staten vil legge vekt på kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra selskapets egenart når staten foreslår og velger personer i selskapenes styrer. Staten vil tilstrebe en mest mulig lik representasjon mellom kjønnene ved styreutvelgelse, og har en ambisjon om å øke andelen kvinnelige styreledere i selskaper med statlig eierandel. I tråd med ambisjonen har kvinneandelen blant styreledere i disse selskapene økt de siste årene. Kvinneandelen blant styreledere var 43 pst. (29 av 67 selskaper) per 31. mars 2016, opp fra 38 pst. året før (25 av 65). Når det gjelder kvinner blant eiervalgte styremedlemmer, har andelen vært 46-47 pst. de siste årene.

I eierskapsmeldingen har staten som eier gitt tydelig uttrykk for sine forventninger om mangfold og likestilling til selskaper med statlig eierandel. Mangfold og likestilling kan bidra til nyskaping og bedre og bredere grunnlag for beslutninger i selskaper. Regjeringen forventer at selskaper med statlig eierandel har etablert strategier og gjennomfører tiltak for å fremme likestilling og mangfold i virksomheten. Statens forventninger til selskapene følges opp i eierdialogen med selskapene.

Mål 8: Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle

Øke den økonomiske produktiviteten (delmål 8.2)

Norge må som andre høykostland konkurrere på kunnskap som grunnlag for innovasjon og høyere produktivitet. Derfor er det et mål å legge til rette for et mest mulig kunnskapsintensivt næringsliv. Det er videre et mål å legge til rette for et omstillingsdyktig og diversifisert næringsliv, som er konkurransedyktig i en situasjon der næringslivet møter store globale samfunnsendringer bl.a. knyttet til klima- og miljøutfordringer, tilgang på ressurser, demografiske endringer og reduksjon i oljepris. Tiltak som legger til rette for nye og innovative næringer vil være avgjørende for å styrke grønn konkurransekraft og gjøre norsk økonomi mindre sårbar for svingninger i pris og etterspørsel i petroleumssektoren.

Muliggjørende teknologier, som IKT, bioteknologi og nanoteknologi, vil påvirke hvordan vi kan produsere konkurransedyktige varer og tjenester med høyt kunnskapsinnhold, og håndtere de store samfunnsutfordringene på en bedre måte.

Gjennom avanserte og høyteknologiske produksjonsprosesser vil det i framtiden være mulig å ha konkurransedyktig produksjon av varer og tjenester i høykostland, bl.a. som følge av at økt bruk av robotisering, digitalisering og nye teknologier som 3D-printing. Dette vil gjøre produksjonen mindre arbeidsintensiv og mer desentralisert, diversifisert og kundetilpasset. En forsterket satsing på avanserte produksjonsprosesser i tett samarbeid mellom næringsliv og offentlige kunnskapsmiljøer er derfor viktig for å legge til rette for verdiskaping og arbeidsplasser i Norge både innenfor etablerte og nye virksomhetsområder.

Regjeringen vil at næringslivet skal bruke mer av tiden på næringsvirksomhet og mindre til oppfølging av regelverk og rapportering. Regjeringen har som mål å redusere næringslivets årlige kostnader for å oppfylle lover og regler med 15 milliarder kroner innen utløpet av 2017, sett i forhold til kostnadsnivået i 2011.

Entreprenørskap, kreativitet og innovasjon (delmål 8.3)

Mange av morgendagens arbeidsplasser er ennå ikke etablert. Økt omstilling krever nye og voksende bedrifter. Nye bedrifter bringer ideer og kunnskap til markedet, og utfordrer de etablerte bedriftene til å innovere og drive mer effektivt. Regjeringen la fram en Gründerplan høsten 2015, som presenterer regjeringens politikk for å fremme flere gode gründere i Norge. Planen inneholder en satsing på ulike gründertiltak, som bl.a. inkluderer tiltak for å styrke ordningen for pre-såkornfond, styrke etablerertilskuddsordningen og for å skape flere møteplasser som samler gründere, kompetanse og kapital.

Statistisk sentralbyrå har vurdert effekten av tildelinger fra Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Skattefunn. Ifølge SSBs analyse fungerer forsknings- og innovasjonsvirkemidlene etter hensikten og har positive effekter på verdiskapingen. Gjennomgangen tyder på at regjeringens hovedsatsinger de siste årene er blant ordningene som fungerer aller best. Statistisk sentralbyrå konkluderer også med at Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Skattefunn utfyller hverandre på en god måte.

Bærekraftig turistnæring (delmål 8.9)

Det vil bli lagt fram en stortingsmelding om norsk reiselivspolitikk i løpet av 2016. Bærekraft som konkurransefortrinn, og hvordan næringen kan tilpasse seg framtidens klima- og miljøutfordringer, vil være et av flere viktige tema som løftes fram i meldingen.

For Norge som turistnasjon er arbeidet med bærekraftig reiseliv strategisk viktig. Norge betraktes av mange som et foregangsland når det gjelder miljø og bærekraft, og gjestene forventer å oppleve bærekraft når de reiser i Norge. Norsk reiseliv legger til grunn FNs turistorganisasjons definisjon og forståelse rundt «sustainable tourism», formulert gjennom ti prinsipper som må virke sammen for at reiselivet kan sies å utvikles i en bærekraftig retning.

Norge har i hovedsak fem miljøsertifiseringer/-styringssystemer som brukes av bedrifter i reiselivsnæringen: Svanen, Norsk Økoturisme, Miljøfyrtårn, ISO 14001 og Blått Flagg. I tillegg har Grønn Nøkkel blitt benyttet siden 2014. Innovasjon Norge har siden 2009 arbeidet med en merkeordning på destinasjonsnivå kalt Bærekraftige reisemål. Norge var med dette det første landet i verden som har utviklet og implementert en slik merkeordning for reisemål.

Bærekraftige reisemål er et norsk kvalitetsmerke der hele reisemålet, og ikke bare enkeltaktører, gjennomfører, dokumenterer og måler sine prestasjoner knyttet til økt bærekraft i forvaltning og utvikling av reisemålet. Det vil si at reisemålet tar vare på natur, kultur og miljø, styrker sosiale verdier og er økonomisk levedyktig.

Reiselivsnæringen i Norge viser stor vilje til å tenke bærekraft. Å investere i bærekraft senker flere driftskostnader, samtidig som det responderer på markedets etterspørsel etter grønne reiselivsopplevelser.

Mål 9: Bygge robust infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon

Norge har solide institusjoner, etablert regelverk og en bred kunnskapsbase. Vi må likevel være forberedt på nye utfordringer i framtiden. Det er ikke lenge siden den såkalte todelingen av økonomien var en stor utfordring for tradisjonell eksportrettet industri. Nå er vi i en situasjon hvor petroleumsrelaterte næringer har de største utfordringene. Å legge til rette for en bærekraftig industri- og teknologiutvikling er alltid viktig.

Inkluderende og bærekraftig industrialisering (delmål 9.2)

Norsk næringsliv har gjennomgått store endringer. Siden 1950-tallet er andelen ansatte i primærnæringene og industrien betydelig redusert, mens andelen sysselsatte i tjenestesektoren er nærmest doblet. Det har samtidig vært produktivitetsvekst i primærnæringene og industrien. Effektiv og bærekraftig utnyttelse av naturressursene har bidratt til vekst og til en positiv velferdsutvikling.

Teknologisk utvikling gir behov for kontinuerlig omstilling og kompetansebygging i industrien for å sikre industriens framtidige konkurransekraft. Regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om industriens rammevilkår første halvdel av 2017. Et viktig formål med meldingen vil være å drøfte hvordan nærings- og innovasjonspolitikken bør innrettes for å møte utviklingen. Meldingen vil belyse rekruttering av kompetent arbeidskraft, industriens rolle i det grønne skiftet, kompetanseoverføring mellom næringer og effektivisering og avanserte produksjonsformer i industrien. Det vil bli lagt til grunn en bred tilnærming på industriens omstilling- og tilpasningsbehov.

Tilgang til kapital (delmål 9.3)

Regjeringen arbeider for at private investorer plasserer kapital i lovende gründerprosjekter, og at staten bidrar med kapital slik at flere samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter gjennomføres. Flere programmer skal avhjelpe utfordringer som nyetablerte foretak har når de skal finansiere utvikling og drift:

• I 2016 ble det opprettet en pre-såkornfondordning som skal utløse privat investeringskapital til unge, innovative bedrifter lokalisert i et innovasjonsmiljø, ved at staten delfinansierer prosjekter sammen med private investorer.

• Det er satt av midler til etablering av fem nye såkornfond. Såkornfond skal investere i såkorn- og oppstartsfasene i nye innovative og internasjonalt konkurransedyktige bedrifter. Formålet med fondene er å utløse kapital til bedrifter i tidlig fase.

• Etablerertilskuddsordningen er styrket for å fremme flere særlig lovende vekstbedrifter. Det er åpnet for å utvide støttebeløpet til bedrifter som matcher dette med kapital fra private investorer.

Omstilling til et lavutslippssamfunn (delmål 9.4)

For å omstille Norge i retning av et lavutslippssamfunn satser regjeringen på innovasjon og kompetanse. For å fremme mer effektiv bruk av rene og miljøvennlige teknologiformer og industriprosesser har regjeringen styrket satsingen på forskning og utvikling av miljøteknologi. Regjeringen legger vekt på at offentlig sektor bidrar til å ta i bruk og utvikle nye miljø- og klimavennlige løsninger.

Dette delmålet blir fulgt opp gjennom flere pågående prosesser, bl.a. strategi for grønn konkurransekraft og det grønne skiftet, industrimeldingen og Nasjonal Transportplan.

Styrke forskning og utvikling (delmål 9.5)

Forskning og utvikling prioriteres høyt av regjeringen. Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning har tre overordnede mål: styrke konkurransekraft og innovasjonsevne, bidra til å løse store samfunnsutfordringer og utvikle fagmiljøer av framragende kvalitet.

Regjeringen har økt bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon, noe som gir mer forskning i næringslivet og dermed grunnlag for nye produkter og tjenester. Virkemidler i regi av Forskningsrådet og Innovasjon Norge bidrar også til økt innovasjon. Regjeringen vektlegger bredt innrettede programmer uten tematiske begrensninger for å sikre at midlene disponeres av de prosjektene mest størst potensial for verdiskaping.

Mål 10: Redusere ulikhet i og mellom land

Særbehandling og differensiert behandling av utviklingsland (delmål 10.a)

Den norske ordningen for generelle tollpreferanser for import av varer fra utviklingsland(Generalized System of Preferences, GSP) innebærer at varer fra utviklingsland ilegges lavere toll. Formålet med den norske GSP-ordningen er å øke utviklingslandenes eksportinntekter som et bidrag til økonomisk og sosial utvikling. Ordningen er hjemlet i et unntak fra prinsippet om likebehandling i regelverket i Verdens handelsorganisasjon (WTO).

I 2002 innførte Norge tollfrihet for alle varer fra de minst utviklede landene (MUL). I 2008 ble det besluttet at den norske GSP-ordningen skulle omfatte land på OECDs liste over godkjente bistandsmottakere. I tillegg ble nulltollordningen for MUL utvidet til å omfatte 14 lavinntektsland med mindre enn 75 mill. innbyggere, slik at ordningen dermed omfattet i alt 64 land. Den norske GSP-ordningen er for tiden under revisjon med sikte på å forbedre utviklingslands tilgang.

Mål 12: Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre

Bærekraftig forvaltning og effektiv bruk av naturressurser (delmål 12.2)

Norge arbeider i FN og i regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner for å sikre en bærekraftig forvaltning av fiskeressurser utenfor de økonomiske sonene. Et langvarig forvaltningssamarbeid mellom Russland og Norge har ført til at den nordøst-arktiske torskebestanden har gytebestand på rekordnivå. Det jobbes for å sikre bedre samarbeid og forvaltning av pelagiske ressurser. Forvaltningen av ressursene i norske økonomiske soner bygger på grunnprinsippene i bærekraftdefinisjonen, og norsk fiskerinæring har i dag i meget stor grad oppnådd miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft.

Redusere matavfall og svinn (delmål 12.3)

Nesten en tredel av maten som produseres i verden tapes. Dette påvirker bærekraften i matforsyningen og dermed også matsikkerhet og ernæring. Å redusere matsvinn vil bidra til å ivareta naturressursene. Mindre matsvinn vil gjøre mer mat tilgjengelig for verdens voksende befolkning. I tillegg trenger ikke matproduksjonen å øke like mye, noe som gir mindre press på miljøet. FNs matsikkerhetskomité har i sin globale strategi for matsikkerhet og ernæring anbefalt å redusere matsvinn gjennom reduksjon av utkast av fisk og svinn gjennom hele verdikjeden. FNs matvareorganisasjon (FAO) har utviklet internasjonale retningslinjer for håndtering av bifangst og reduksjon av utkast. Norge arbeider også for at FAO skal utvikle retningslinjer for å redusere matsvinn i hele matverdikjeden for fisk. Nærings- og fiskeridepartementet har finansiert FAOs arbeid med utarbeidelse av praktiske retningslinjer som kan bidra til å redusere matsvinn i fiskeri- og havbrukssektoren.

Hvert år kastes det over 360 000 tonn spiselig mat i Norge. Størstedelen av matsvinnet skjer i forbrukerleddet, og Nærings- og fiskeridepartementet støtter derfor tiltak for å øke kompetansen hos forbrukerne for å redusere matsvinn. Norske myndigheter har sammen med aktørene i matverdikjeden signert en intensjonsavtale om reduksjon av matsvinn. Intensjonsavtalen vil gjelde til den erstattes av en konkret bransjeavtale når det foreligger statistikk og indikatorer som kan gi grunnlag for konkrete reduksjonsmål. Det skal også identifiseres og gjennomføres målrettede tiltak for å øke bevisstheten og forebygge og redusere matsvinn hos forbrukerne, og det skal etableres et samarbeid om informasjonstiltak overfor forbrukerne. Bransjeavtalen forventes signert høsten 2016.

Indikatorer for bærekraftig reiseliv (delmål 12.b)

Norge har et godt omdømme internasjonalt som bærekraftig reisemål. Vi kan tilby turister og andre tilreisende tydelige merkeordninger for produkter og bedrifter der virksomheten anerkjennes som bærekraftig. Norge er verdensledende på merking av bærekraftige reisemål.

Norge har vært med i arbeidet med å produsere den første globale indeksen som rangerer bærekraft på destinasjonsnivå. I mars 2016 ble the Global Destination Sustainability Index lansert. Målet til indeksen er å promotere bærekraftig vekst av destinasjoner og framheve beste praksis og ansvarlig forretningstursime. Indeksen evaluerer hvor bra destinasjoner gjør det innenfor fire hovedområder: Bymiljø og infrastrukturutvikling i byer, bærekraftig sosial utvikling i byer, leverandørene til reiselivsnæringen, og strategier og initiativ tatt av destinasjonsselskaper.

Stimulere selskaper til å ta hensyn til bærekraft (delmål 12.6)

I Meld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap (eierskapsmeldingen) har staten som eier gitt tydelig uttrykk for sine forventninger på ulike områder til selskaper med statlig eierandel. Ett av forventningsområdene er knyttet til selskapenes arbeid med samfunnsansvar. Regjeringen forventer bl.a. at selskapene med statlig eierandel arbeider systematisk med sitt samfunnsansvar, er ledende på sine områder, at arbeidet med samfunnsansvar er forankret i selskapenes styrer, at styrene har en aktiv og sentral rolle og at de rapporterer på vesentlige områder i sin årlige beretning. Videre er det framsatt forventninger på fire spesifikke områder. Hovedpunktene i forventningene er:

• Klima og miljø: Det forventes at selskapene skal være i fremste rekke når det gjelder arbeidet for klima og miljø i sin bransje, inkludert tiltak som kan redusere klimagassutslipp. Nærings- og fiskeridepartementet har i samarbeid med andre departementer som utøver statens direkte eierskap satt i gang et særskilt arbeid med å kartlegge hvorvidt selskapene følger opp regjeringens forventninger, og om selskapene er ledende på sine områder.

• Menneskerettigheter: Regjeringen forventer at selskapene respekterer grunnleggende menneskerettigheter. Det forventes at selskapene integrerer relevante forhold knyttet til menneskerettigheter i sin virksomhet, og at selskapene gjennomfører relevante aktsomhetsvurderinger i tråd med anbefalingene fra FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.

• Arbeidstakerrettigheter: Det forventes at selskapene legger til grunn ILOs åtte kjernekonvensjoner som en minimumsstandard for sin virksomhet, og at disse følges opp i verdikjeden. Selskapene forventes videre å være ledende i sin bransje når det gjelder helse, miljø og sikkerhet.

• Arbeidet mot korrupsjon og for åpenhet om økonomiske transaksjoner: Det forventes at selskapene utviser størst mulig grad av åpenhet knyttet til pengestrømmer, inkludert skatt. Regjeringen forventer at selskapene har retningslinjer, systemer og tiltak for å hindre korrupsjon og å gjennomføre aktsomme og grundige vurderinger når det gjelder problemstillinger knyttet til korrupsjon i sin virksomhet. Nærings- og fiskeridepartementet har i 2016 igangsatt et særskilt arbeid med å øke forståelsen av hva som er beste praksis når det gjelder antikorrupsjonsarbeid og hvordan dette kan implementeres i eierskapsoppfølgingen.

Det forventes også at selskapene er åpne og rapporterer om vesentlige forhold i sin virksomhet som kan påvirke mennesker, samfunn og miljø. Statens forventninger til selskapene følges opp i eierdialogen med selskapene.

Fremme bærekraftige ordninger for offentlige anskaffelser (delmål 12.7)

Nærings- og fiskeridepartementet har et overordnet ansvar for delmål 12.7 om bærekraftige offentlige anskaffelser gjennom forvaltning av lovverket for dette. Stortinget har nå vedtatt ny anskaffelseslov, som vil tre i kraft i løpet av høsten. Den nye loven utvider mulighetene til å ivareta miljø, grunnleggende menneskerettigheter og andre samfunnshensyn i offentlige anskaffelser.

Mål 13: Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem

Landbasert industri omfattes i likhet med petroleumsvirksomhet og luftfart av klimakvotesystemet. Det er primært utslippene av karbondioksid (CO₂) som reguleres gjennom klimakvoter, men også enkelte andre gasser som lystgass (N₂O) og perfluorkarbon (PFK). Omtrent halvparten av de norske utslippene er nå omfattet av kvoteplikt.

Kvotepliktige virksomheter må hvert år levere inn like mange klimakvoter som de har sluppet ut tonn CO₂-ekvivalenter. Det er Miljødirektoratet som har ansvar for tillatelser til kvotepliktige utslipp av klimagasser, måling og rapportering av utslipp, tildeling av kvoter og oppgjør av kvoteplikt. Virksomhetermed kvotepliktige utslipp av CO₂ må også hatillatelse fra Miljødirektoratet etter forurensningsloven. Itillatelsen til kvotepliktige utslipp kan det ikke settes utslippsgrenser, men i medhold av forurensningslovenkan det overfor kvotepliktige virksomheter både stilles krav om energieffektivitet og krav til bruk av teknologi.

Klimaendringene har forsterket behovet for reduserte utslipp av klimagasser og partikler og å utvikle mer energieffektive fartøy. Miljø er ett av åtte prioriterte satsingsområder i regjeringens maritime strategi, som ble lagt fram i mai 2015. I statsbudsjettet for 2016 ble det etablert en kondemnerings- og innovasjonslåneordning for grønn fornyelse av skip i nærskipsfart med 40 mill. kroner. Midlene benyttes til tapsavsetninger for innovasjonslån til prosjekter knyttet til miljøvennlige nybygg i nærskipsfarten, og til videreføring av tilskuddsordningen for kondemnering av skip.

Marint miljø, fiskeri og havbruk blir påvirket av klimaendringene. Fiskeri- og havbruksforvaltningen må tilpasse seg nye naturgitte forutsetninger.

Det er omfattende overvåkning og forskning på hvordan klimautviklingen i våre kyst- og havområder påvirker produksjonsforholdene og fordelingen av fisk og andre marine organismer. I 2013 ble det publisert et omfattende materiale om hvordan havoppvarmingen siden 1980-tallet har påvirket utbredelse og produktivitet i fiskebestandene. Utvikling av havforsuring følges gjennom langsiktig overvåkning for å beskrive endringene som skjer. Det gjøres også et omfattende arbeid for å undersøke virkningene av havforsuring på nøkkelartene i næringskjeden. Som følge av klimaendringer og stadig større isfrie områder, er det bl.a. store endringer i bestandsutbredelser og dynamikken i havøkosystemene. Derfor har både kompleksiteten i og arealet for ressurs- og miljøovervåking økt vesentlig de siste årene, omtrent tilsvarende hele Nordsjøen sør for 62°N.

Mål 14: Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling

Marin sektor kan bidra med løsninger på behovet for økt matproduksjon, nye energikilder og et grønt skifte. Norge er i verdenstoppen på mange områder innen skipsfart og maritim næring, petroleum og energi, samt fiskeri og havbruk. Havnæringenes bidrag til norsk økonomi er betydelig. Til tross for den store betydningen havet har hatt og har for Norge, vet vi fortsatt lite om havet sammenlignet med kunnskapen vi har om landjorda. Her ligger det et stort potensial for framtidig verdiskaping. Det ligger også et betydelig potensial i økt samhandling mellom de havbaserte næringene. Dette er bakgrunnen for at regjeringen har satt i gang arbeidet med en havstrategi. Med havstrategien ønsker regjeringen å ivareta helheten i regjeringens satsing på havnæringene, løfte fram mulighetene som finnes for næringsaktivitet i havet, og kartlegge hvordan myndighetene kan legge til rette for bærekraftig vekst og verdiskaping.

God havforvaltning krever kunnskap. Nærings- og fiskeridepartementet la høsten 2015 fram regjeringens masterplan for marin forskning. Planen legger til rette for forskning og økt kunnskap, for å oppnå mer innovasjon og større og mer bærekraftig verdiskaping. Hav er også en av satsingsområdene i Langtidsplan for utdanning og forskning. Sektorovergripende tiltak og økt utnyttelse av marine ressurser er også et satsingsområde i regjeringens bioøkonomistrategi.

Bunnkartleggingsprogrammet MAREANO har bidratt med et betydelig kunnskapsløft om havbunnen. Norge har også tatt initiativ til etablering av JPI Oceans - et europeisk samarbeid om forskningspolitikk. Målet med JPI Oceans er å bidra til et rent og rikt hav som forsyner framtidens generasjoner med mat og andre ressurser og tjenester, gjennom å utvikle langsiktige felles europeiske strategier for utvikling og forvaltning av havet. I JPI Oceans er matsikkerhet et prioritert område.

Regjeringen har store ambisjoner for vekst i havbruksnæringen. Dette fordrer at veksten ikke har uakseptabel påvirkning på miljø og natur. Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett foreslo en handlingsregel for kapasitetsjustering i norsk lakse- og ørretoppdrett basert på produksjonsområder og miljøindikatorer. Handlingsregelen gir insentiver til å utvikle og investere i mer miljøvennlig teknologi og driftsformer, og dermed sikre forsvarlig vekst i framtiden. I første omgang skal veksten baseres på en indikator for påvirkning fra lakselus på ville laksefisk, men det arbeides også med en indikator for utslipp av næringssalter og organisk materiale.

Det skjer en betydelig teknologiutvikling i norsk havbruksnæring. Det utvikles bl.a. nye driftskonsepter både i sjø og på land i tillegg til oppdrett av nye arter. Høsten 2015 etablerte regjeringen en ny type konsesjoner til oppdrett av laks, ørret og regnbueørret; såkalte utviklingskonsesjoner. Formålet med utviklingskonsesjoner er å stimulere til ønsket omstilling og innovasjon og økt samlet verdiskapning i næringen. Utviklingskonsesjonene skal legge til rette for utvikling av ny teknologi som kan bidra til å løse miljø- og arealutfordringer som næringen står overfor. Kunnskapen som vinnes i utviklingsprosjektene skal deles med næringen for øvrig.

Arbeidet til FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) dekker det overordnede målet om å bevare og bruke hav på en måte som fremmer bærekraftig utvikling. IMO utvikler internasjonale standarder for den globale skipsfarten som støtter bærekraftig utvikling globalt gjennom å bidra til en trygg frakt av varer globalt til en lav kostnad. Maritim transport er en fundamental del av global handel.

IMO har utviklet konseptet «bærekraftig maritimt transportsystem», som identifiserer ulike komponenter som må oppfylles for å sikre en bærekraftig utvikling. Konseptet ble utviklet for å vise skipsfartens viktige rolle i transportkjeden globalt, og behovet for samarbeid i den maritime sektoren. FNs bærekraftmål er tatt inn i IMOs strategiske plan, og det arbeides nå med å utvikle framtidsrettede delmål.

Internasjonalt samarbeid er avgjørende for å sikre en god fiskeriforvaltning globalt. Norge deltar i FNs arbeid med fiskeri og marine ressurser, bl.a. gjennom FNs matvareorganisasjon (FAO). Norge jobber for å styrke arbeidet med akvakulturrelaterte saker i FAO. I tillegg er arbeidet gjennom regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner viktig.

Havforurensning og marin forsøpling (delmål 14.1)

Fiskeri er en av flere næringsaktiviteter på havet som bidrar til marin forsøpling gjennom flytende komponenter fra fiskeredskaper som ender på strender og gjennom tapte redskaper. Tapte redskap kan bli stående i sjøen å fiske og slik bidra til et «spøkelsesfiske». Fiskeridirektoratet gjennomfører årlige opprydningstokt. Norge er det eneste landet i verden som har hatt en systematisk oppfølging av dette problemet siden starten på 1980-tallet. Havressursloven pålegger en plikt til å søke etter tapte redskap og å rapportere tapet inn om ikke redskapet kan gjenfinnes. Informasjon om hvor redskap er tapt hjelper Fiskeridirektoratet i deres arbeid med målrettet opprydding. Det arbeides også systematisk med utvikling av innretninger som kan øke gjenfiningsgraden, nedbrytbare garn og metoder som vil kunne gjøre teiner ufiskbare en gitt tid etter at dem er mistet.

Når det gjelder marin forsøpling har utfordringene knyttet til plast og mikroplast fått økt oppmerksomhet. Ifølge en FN-rapport fra 2016 kan mengden plast i havet i 2050 overstige mengden fisk, om ikke tiltak iverksettes. Av rapporten framgår at ca. 80 pst. av plastsøppel i havet kommer fra land, noe som understreker behovet for økt innsats for å redusere konsekvensene for det marine miljøet også fra landbasert virksomhet. Mikroplast i havet kan både inneholde miljøgifter og samle opp miljøgifter. Mikroplast bidrar til transport og spredning av miljøgifter og opptak i havlevende organismer, og kan derfor true matsikkerheten. Årets tema under FNs uformelle konsultasjon om havrett 13.-17 juni, var marint søppel, plast og mikroplast. Det er behov for mer kunnskap om konsekvensene av mikroplastforurensing i det marine miljøet.

Marin forsøpling fra havbruk er i liten grad kartlagt, men anses ikke for å utgjøre et omfattende problem. Etter en rekke konkurser knyttet til blåskjellanlegg har Fiskeridirektoratet og Kystverket foretatt en rekke opprydninger av anlegg. For blåskjellsanlegg etablert etter 2007 er det opprettet en depositumsordning for å sikre opprydding av anlegg ved konkurser.

Sjøfart er den største kilden til SO₂-forurensning og den eneste næringen som bruker tungoljer med det høyeste svovelinnholdet. På denne bakgrunn fastsatte FNs Sjøfartsorganisasjon (IMO) i oktober 2008 strengere krav til skipsfartens utslipp til luft gjennom å redusere svovelutslippskravet til 0,1 pst, i svovelkrav-områdene (Nordsjøen, Den engelske kanal og Østersjøen). Det nye svovelkravet trådte i kraft januar 2015 og har bidratt til å redusere skipsfartens utslipp av svovel.

Regjeringen etablerte nylig en kondemneringsordning for norsk nærskipsfart for å sikre fornyelse av flåten og bærekraftig skipsfart med lave utslipp. Ordningen vil i tillegg kunne bidra til at energi- og miljøvennlige fartøy blir mer tilgjengelige i markedet, og tas i bruk hurtigere og i større omfang enn de ellers ville blitt.

Økosystemene i havet og kystsonen (delmål 14.2)

Norge har en lang tradisjon som ansvarlig havforvalter. Nærings- og fiskeridepartementet legger vekt på en kunnskapsbasert fiskeri- og havbruksforvaltning, der en bærekraftig, langsiktig og ansvarlig utnyttelse av naturressursene legges til grunn. Havressursloven forutsetter en økosystembasert forvaltning og at høstingsmetoder og redskapsbruk tar hensyn til behovet for å redusere mulige negative virkninger på levende marine ressurser.

Konkurransen om bruken av kystsonen er økende i Norge, og stadig flere interessegrupper ønsker tilgang til arealer og ressurser. Havbruk, industrivirksomhet og kystfiske er aktiviteter som har påvirkning på økosystemene. Økosystemtilstanden langs norskekysten er i hovedsak fortsatt god, men stadig mer omfattende bruk og påvirkning fordrer overvåking og oppsyn med utviklingen. Enkelte lokale fiskebestander langs kysten har vært i dårlig forfatning i lengre tid, og det er innført tiltak for gjenoppbygging. Havbruksproduksjon har miljøkonsekvenser i form av økt press fra lakselus og genetisk påvirkning på ville laksebestander i elvene. Næringssaltpåvirkningen fra havbruk er godt innenfor toleransegrensene, og påvirkning av havbunnen under anleggene på grunn av utslipp av fôrspill og avføring fra fisk er reversibel. Selv om det allerede drives overvåkning av økosystemene langs kysten, men det er behov for mer kunnskap om sårbare bunnhabitat og økosystemfunksjoner.

Havforsuring (delmål 14.3)

Forskning på havforsuring omfatter studier av årsakene til havforsuringen i norske havområder og i Arktis, effekter på organismer og økosystem og prognoser for forventet utvikling. Det forskes også på sosioøkonomiske effekter av havforsuring.

Forskningen gjøres i regi av Havforskningsinstituttet og Framsenteret. Det er også omfattende internasjonalt samarbeid på området.

Tiltak mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske (delmål 14.4)

I 2016 ble det tilstrekkelige ratifikasjoner av FAOs havnestatstiltaksavtale slik at den trådte i kraft. Norge har vært svært aktive i forhandlingene av avtalen og kommer til å følge den opp både nasjonalt og internasjonalt i tiden framover.

Norge leder INTERPOLs arbeidsgruppe for fiskerikriminalitet. Organisasjonen har bidratt til at en rekke transnasjonale nettverk involvert i fiskerikriminalitet nå har blitt avdekket. Det er også et omfattende arbeid opp mot FNs kontor om narkotika og kriminalitet (UNODC). Norge har gitt tilskudd til to ekspertmøter i regi av UNODC på henholdsvis grenseoverskridende organisert fiskerikriminalitet og organisert kriminalitet på havet. Regionalt har også Norge tatt initiativ til et fiskerinettverk, North Atlantic Fisheries Intelligence Group. Dette er en gruppe med kontrolletater fra en rekke land i Atlanterhavsregionen. Norge har sekretariatet for denne gruppen.

Fiskeriforvaltningens analysenettverk (FFA) er etablert for å sikre et tettere samarbeid mellom ulike etater og bidra med oppdaterte, tverrsektorielle analyser innenfor saksområdet ulovlig, urapportert og uregulert fiskeriaktivitet. FFA er et samarbeid mellom Nærings- og fiskeridepartementet, Forsvarsdepartementet, Justis- og politidepartementet, Finansdepartementet og Utenriksdepartementet. Underliggende etater er medlemmer av det nasjonale nettverket. Disse etatene er Fiskeridirektoratet, Kystvakten, Politidirektoratet, Økokrim, Skattedirektoratet, Toll- og avgiftsdirektoratet og Kystverket.

Delmålet omfatter også vitenskapelig baserte forvaltningsplaner for fiskebestander. Fiskeriforvaltningen jobber systematisk med vitenskapelig baserte forvaltningsplaner for fiskebestandene. For en best mulig utnyttelse av ressursene satt av til forskning og forvaltning trengs verktøy som kan gi grunnlag for å prioritere innsatsen dit hvor det til enhver tid er størst behov for å utvikle og fastsette nye forvaltningstiltak. Bestandstabellen og fiskeritabellen er laget for å dekke dette behovet. Tabellene gir en systematisk oversikt over alle bestander og fiskeri som er aktuelle for norsk fiskeriforvaltning. Bestandstabellen inneholder bl.a. informasjon om bestandsstatus, beskatningsnivå og forvaltningsmål, mens fiskeritabellen inneholder informasjon fra det enkelte fiskeri om bl.a. arts- og størrelsesselektivitet, utkastproblem, dødelighet og bunnpåvirkning.

Vern av kyst- og havområder (delmål 14.5)

Fiskeriforvaltningen har en rekke arealbaserte tiltak som ivaretar hensyn til naturmangfold. De mest sentrale arealtiltakene er forbud mot å tråle etter fisk innenfor territorialgrensen, bunnfiskeforskriften, forbudsområder utenfor territorialgrensen, korallområder og hummerreservater. Til sammen omfatter ulike former for arealtiltak etter havressursloven over 50 pst. av sjøarealet. I januar 2016 ble ni nye korallområder vernet mot bunnslepende redskaper, til sammen er det nå opprettet 18 marine beskyttede områder med hjemmel i havressursloven. Noen av disse områdene har også forbud mot bruk av garn, liner og teiner. Nærings- og fiskeridepartementet vil i samråd med Klima- og miljødepartementet vurdere om eksisterende tiltak gir en beskyttelse av et representativt utvalg av naturtyper mot relevant fiskerivirksomhet.

Bærekraftig bruk av havene og havressursene (delmål 14.c)

FNs havrettskonvensjon utgjør rettsgrunnlaget for bevaring og bærekraftig bruk av havet og havressursene og Norge implementerer relevante bestemmelser i nasjonal lovgivning.

Mål 15: Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse, samt stanse tap av artsmangfold

Stanse tap av biologisk mangfold og verne truede arter (delmål 15.5)

Fiskeriforvaltningen har bl.a. forbud mot direkte fiske og fangst på en rekke truede arter, ulike arealtiltak bidrar til å redusere ødeleggelse av habitater, inkludert koraller. Se nærmere omtale under delmål 14.5.

Miljøkriminalitet (delmål 15.7)

Arbeidet mot ulovlig fiske er omtalt under delmål 14.4. Det arbeides med å utarbeide en ny CITES-forskrift (Convention on International Trade in Endangered Species). Den vil styrke gjennomføring av konvensjonen i norsk rett og bedre mulighetene til å håndheve og sanksjonere ulovlig handel. Klima- og miljødepartementet leder arbeidet, mens Nærings- og fiskeridepartementet har fagansvar for CITES-listede marine arter.

Fremmede organismer (delmål 15.8)

Havforskningsinstituttet kartlegger forekomst av fremmede arter gjennom programmer for hav- og kystovervåking. Å utrydde fremmede arter er ofte ikke mulig eller aktuelt ut fra et kost-/nytteperspektiv, men det er et mål å holde kontroll med utviklingen slik at de ikke ødelegger viktige habitat eller endrer økosystemfunksjoner i negativ retning. Akvakulturregelverket har et generelt forbud mot akvakultur med fremmede arter.

8 Likestilling

I dette kapitlet omtales status, virkemidler og tilstandsrapportering for likestilling på Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde.

Likestilling i næringslivet

Næringslivet selv har hovedansvaret for å arbeide bevisst med likestillingsstrategi, målrettet rekruttering og virkemidler for å oppnå større mangfold. Mangfold kan gi et bredere grunnlag for å ta gode beslutninger og det er et potensiale å hente ut for norsk næringsliv å øke kvinners deltakelse. Et konkurransedyktig næringsliv må rekruttere gode kandidater fra hele befolkningen.

I dag er to av tre kvinner sysselsatte, og kvinner er i flertall innenfor høyere utdanning. Det er likevel store kjønnsforskjeller i utdannings- og yrkesvalg som innebærer at kvinner utgjør en uutnyttet ressurs i næringslivet. Færre kvinner enn menn er gründere, ledere og styremedlemmer. En av fire gründere er kvinner. Seks prosent av ASA-selskapene har en kvinne som daglig leder, og andelen kvinnelige styremedlemmer i selskaper som ikke omfattes av bestemmelsene om kjønnsrepresentasjon, er fortsatt lav.

Den lave kvinneandelen i næringslivet betyr at verdifulle ressurser ikke utnyttes fullt ut og kan tyde på at kvinner ikke har samme muligheter til å bruke sine ressurser som menn. Meld. St. 7 (2015–2016) Likestilling i praksis – Like muligheter for kvinner og menn, ble lagt fram i oktober 2015. Regjeringen har bl.a. som mål å bidra til at flere kvinner blir gründere, øke andelen kvinnelige styreledere i selskaper med statlig eierandel og tilstrebe mest mulig lik representasjon mellom kvinner og menn. I tillegg vil regjeringen følge opp statens forventninger om mangfold og likestilling i Meld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap til selskaper med statlig eierandel i eierdialogen.

Likestilling og mangfold i eierskapsforvaltningen

Nærings- og fiskeridepartementet forvalter statens eierinteresser i 30 selskaper, hvorav sju allmennaksjeselskap, 15 heleide aksjeselskaper, to statsforetak, ett særlovselskap, fire deleide aksjeselskaper og ett aktiebolag (registrert i Sverige).

I henhold til statens prinsipper for god eierstyring skal styresammensetningen være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra det enkelte selskapets egenart. Dette vektlegges når departementet foreslår og velger personer i selskapenes styrer.

Med utgangspunkt i de grunnleggende kompetansebehovene vil departementet bidra til at det enkelte styre representerer et relevant mangfold, bl.a. når det gjelder geografisk tilhørighet, alder, kulturell og erfaringsmessig bakgrunn. Videre tilstrebe mest mulig lik representasjon mellom kjønnene ved styreutvelgelse.

I Statens eierberetning for 2015 framgår det at kjønnsfordelingen i toppledelsen blant selskap med statlig eierandel1 ved utgangen av 2015 var som følger:

• gjennomsnittlig kvinneandel i konsernledelsen (selskapets ledergruppe) 32 pst.

• gjennomsnittlig kvinneandel på nivået under konsernledelsen 35 pst.

• gjennomsnittlig kvinneandel totalt for de to ovennevnte nivåene 33 pst.

• kvinneandelen blant administrerende direktører var 21 pst. (14 av 67) opp fra 20 pst. året før (13 av 65)

Ulik kompetanse og erfaring kan bidra positivt til et selskaps utvikling. Dette kan styrke selskapets nyskapingsevne og gjøre selskapet bedre rustet til å møte utfordringer og dermed bidra til en mer lønnsom utvikling. Selskaper bør derfor være bevisst verdien av mangfold i organisasjonen. Det er en sentral lederoppgave at likestilling og mangfold er solid forankret i selskapenes personalpolitikk. Gjennom Meld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap kommuniserer staten som eier forventninger om at selskapene ivaretar mangfold og likestilling.

Det forventes av styrene at personalpolitikken preges av inkludering og mangfold og at selskaper med statlig eierandel har etablert strategier og gjennomfører tiltak for å fremme mangfold og likestilling i virksomheten.

Det er fortsatt få kvinner i ledende posisjoner i norske selskaper, samtidig som andelen kvinner som tar høyere utdanning i Norge utgjør mer enn halvparten. Rekruttering av kvinner til lederstillinger er en oppgave for selskapenes styre og administrasjon. For selskapene vil det være viktig å legge strategier for hvordan den beste kompetansen kan benyttes, inklusiv hvordan det kan legges til rette for å få flere kvinnelige toppledere. Nærings- og fiskeridepartementet tar opp temaet mangfold og likestilling som del av eierdialogen med selskapene.

I forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2015–2016) Likestilling i praksis – Like muligheter for kvinner og menn (likestillingsmeldingen) og Innst. 228 S (2015–2016) vedtok Stortinget 14 anmodningsvedtak i tillegg til tiltakene i meldingen, tre av disse relaterer seg til statlig eierskap. Oppfølgingen av de aktuelle anmodningsvedtakene er omtalt i Prop. 1 S for 2017 (2016–2017) under programkategori 17.40.

Likestilling og mangfold i virkemiddelapparatet

De næringsrettede virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, Siva SF og Norges forskningsråd er gitt et særskilt ansvar for å tilrettelegge og styrke kvinners deltakelse og posisjon i næringslivet. Aktørene skal bl.a. bidra til å få flere kvinner inn i lederstillinger, bli styremedlemmer, satse på egne bedrifter eller en næringsrettet forskerkarriere. Videre gis et tilskudd til organisasjonen Ungt Entreprenørskap, der to programmer retter seg særskilt mot jenter.

Innovasjon Norge

Departementet er i dialog med Innovasjon Norge om oppfølgingen av Meld. St. 7 (2015–2016) Likestilling i praksis - Like muligheter for kvinner og menn, knyttet til regjeringens gründerplan, Gode ideer – fremtidens arbeidsplasser. Innovasjon Norge fikk i 2016 i oppdrag å opprette programmet Vekst, som skal være et spisset mobiliseringsprogram for å fremme lovende gründere med flerkulturell bakgrunn, lovende kvinnelige gründere og andre grupper som er underrepresentert blant norske gründere.

Mange kvinner arbeider innenfor helse- og omsorgstjenester, og har betydelig kompetanse. Denne kompetansen kan være et godt utgangspunkt for entreprenørskap og næringsutvikling. Gründerrettede tiltak som treffer denne sektoren kan derfor bidra til nødvendig fornyelse og omstilling og til flere kvinnelige gründere. Regjeringen viderefører derfor satsingen på forsknings- og utviklingskontrakter i Innovasjon Norge til prosjekter i helse-, pleie- og omsorgstjenesten

I 2015 bidro Innovasjon Norge med 1,86 mrd. kroner til kvinnerettede prosjekter og bedrifter gjennom sine virkemidler. Det utgjorde om lag 27 pst. av Innovasjon Norges samlede bevilgninger.

Siva SF

Tiltak rettet mot kvinner inngår i Sivas ordinære programvirksomhet, som omfatter Næringshageprogrammet og Inkubasjonsprogrammet.

I Inkubasjonsprogrammet har denne andelen vært forholdsvis stabil i de siste tre årene, på rundt 20 pst. Tilsvarende andel i Næringsprogrammet var om lag 36 pst. i 2014.

Norges forskningsråd

For å nå mål om kjønnsbalanse praktiserer Forskningsrådet en moderat kvotering/prioritering av kvinner ved utlysning av forskningsmidler gjennom programmene, og de har satt et mål om minst 40 pst. kvinneandel blant prosjektledere i nye prosjekter innen utgangen av 2017.

Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) er det største programmet rettet mot forskning i næringslivet, og i 2015 var det en økning på 2 pst. i andel kvinnelige prosjektledere i BIA-finansierte, og totalt 33 pst. kvinnelige prosjektledere i BIA finansiert prosjekter. BIA domineres av naturvitenskapelige og teknologiprosjekter. NIFUs (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) analyse av kjønnsfordeling i doktorgradsutdanningen viser at kvinneandelen innenfor disse fagområdene er på ca. 30 pst. BIA ligger derfor noe over gjennomsnittet i forhold til hva som kan forventes innen denne type prosjekter. Når det gjelder post doc. er kvinneandelen på 25 pst. som er en nedgang fra 2014.

I Skattefunn er andelen prosjekter med kvinnelig prosjektleder eller daglig leder på 17 pst. Andelen er økende, men varierer kraftig fra sektor til sektor. Skattefunn er en rettighetsbasert ordning og Forskningsrådet har ikke samme mulighet til å prioritere prosjekter med kvinnelige prosjektledere som innenfor programmene.

I tillegg til at Forskningsrådet praktiserer en moderat kvotering av kvinner ved utlysning av forskningsmidler tar også Forskningsrådet opp kvinners deltakelse i sitt mobiliseringsarbeid og følger også opp dette i kontraktsmøter og prosjektoppfølging. Alle programmer rapporterer om andel kvinnelige prosjektledere eller kvinner i ledende posisjoner i årsrapporten.

Ungt Entreprenørskap

Ungt entreprenørskap har tilsammen 20 program hvorav to er rettet mot jenter: Jenter og ledelse (videregående skole) og KAN-programmet (Kvinner, Ambisjoner og Nettverk) rettet mot studenter. Målet er å styrke likestillingen i næringslivet gjennom å motivere og engasjere jenter/kvinner til både å ta lederroller og styreverv i arbeidslivet samt bli gründere. I 2015 deltok 135 på Jenter og ledelse og 19 på KAN. Departementet har for 2016 bedt om at hvert fylke skal gjennomføre aktivitet som retter mot jenter i den videregående skole.

Likestilling og mangfold i Nærings- og fiskeridepartementet

Likestillingsloven § 1 a, diskrimineringsloven § 3 a og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 3 pålegger statlige virksomheter en aktivitetsplikt. Aktivitetsplikten innebærer at statlige virksomheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. I tillegg skal virksomhetene i årsrapportene redegjøre for iverksatte og planlagte tiltak. Aktivitets- og redegjørelsesplikten gjelder kjønn, nedsatt funksjonsevne, etnisitet, religion m.v.

Rapportering for Nærings- og fiskeridepartementet i 2015

Tabellen nedenfor viser kjønnsbalanse og status for likelønn for ulike stillingsgrupper.

Departementet er opptatt av å ha en rimelig kjønnsbalanse. I dag er 56 pst. av departementets ansatte kvinner. Innenfor stillingsgruppen avdelingsdirektør med personalansvar er det overvekt av kvinner og innen underdirektør er det samme antall kvinner og menn. Det er betydelig flere kvinnelige rådgivere og førstekonsulenter enn menn. Innenfor fagdirektører og seniorrådgivere er det et flertall av kvinner. Det er for tiden kun menn som har stillingstittel som prosjektleder og spesialrådgiver. I stillingsgruppen ekspedisjonssjef er det overvekt av menn.

Lønns- og arbeidsvilkår

I 2015 var gjennomsnittslønnen for kvinnene 94,5 pst. av gjennomsnittslønnen for menn. Dette skyldes bl.a. at kvinner er overrepresentert i stillingsgrupper der det ikke kreves høyere utdanning. I tillegg kommer ansiennitet og markedsforhold, som kan bidra til lønnsforskjeller innen samme stillingskode.

Det tas sikte på mest mulig jevn fordeling av kjønn ved tilsetting i lederposisjoner og det tilstrebes mest mulig jevn kjønnsfordeling på stillingskoder og lønn ut fra kvalifikasjoner, oppgaver og ansvar.

Rekruttering

Nærings- og fiskeridepartementet har annonsert ledige stillinger i departementenes fellesannonse hvor det framgår at den statlige arbeidsstyrken i størst mulig grad skal gjenspeile mangfoldet i samfunnet. Alle kvalifiserte kandidater blir oppfordret til å søke jobb i staten. Flere kvinner enn menn ble tilsatt i 2015, herunder ble to kvinner rekruttert som ekspedisjonssjefer2.

Til topplederstillinger sørges det for at aktuelle kvalifiserte kvinner finnes blant søkerne. For øvrig følges statens prosedyrekrav for rekruttering til disse stillingene.

Departementet har som mål å ha minst 40 pst. kvinner i lederposisjoner.

Nærings- og fiskeridepartementet har en likestillingstillitsvalgt i Innstillingsrådet og Uttalelsesrådet som kan uttale seg om tilsettinger i departementet.

Nærings- og fiskeridepartementet er en IA-virksomhet.

Tabellen viser at hoveddelen av de ansatte jobbet fast i heltidsstillinger. Det er flest kvinner som arbeidet deltid og noe overvekt av kvinner som jobbet midlertidig. Det er flest kvinner i foreldrepermisjon og med legemeldt sykefravær.

Nærings- og fiskeridepartementets etater

Tabellen nedenfor gir en tilstandsrapport om kjønn for etatene under Nærings- og fiskeridepartementet. For en nærmere beskrivelse av hver enkel etat vises det til etatenes årsrapporter.

9 Lederes ansettelsesvilkår i heleide statlige foretak under Nærings- og fiskeridepartementet

I henhold til rundskriv fra Finansdepartementet skal det gis en samlet framstilling av ansettelsesvilkårene til lederne i heleide statlige foretak i fagproposisjonene. For Nærings- og fiskeridepartementet omfatter oversikten følgende selskaper:

Ambita AS

Administrerende direktør Stig W. Seljeseth mottok 2 044 604 kroner i fastlønn for 2015. Annen godtgjørelse utgjorde 185 973 kroner og pensjon utgjorde 102 937 kroner. Selskapet har bare innskuddspensjon. Det utbetales en pensjonskompensasjonsordning som utgjør 30 pst. av all lønn utover 12 G og som utbetales månedlig. I forbindelse med avviklingen av ytelsespensjonen får ansatte som kom økonomisk dårligere ut en løpende månedlig lønnskompensasjon begrenset oppad til 50 000 kroner årlig. I tillegg mottok ansatte som kom beregningsmessig dårlig ut en engangskompensasjon i 2015. Administrerende direktør er berettiget til etterlønn ved oppsigelse fra selskapets side som tilsvarer seks måneders fastlønn.

Argentum Fondsinvesteringer AS

Administrerende direktør Joachim Høegh-Krohn mottok 4 392 000 kroner i fastlønn og 2 122 000 kroner i variabel lønn for 2015. Annen godtgjørelse utgjorde 12 000 kroner og pensjon utgjorde 65 000 kroner. Selskapet har en innskuddsbasert pensjonsordning. For 1-6 G og 6-12 G betales det inn et innskudd på hhv. 5 og 8 pst. av fastlønn. For fastlønn over 12 G betales det ikke inn til ordningen. Administrerende direktør har avtale om to års etterlønn samt andre godtgjørelser dersom selskapet blir avviklet.

Baneservice AS

Administrerende direktør Ingvild Storås mottok 2 038 000 kroner i fastlønn og 586 000 kroner i bonus for 2015. Annen godtgjørelse utgjorde 171 000 kroner. Bonus er begrenset oppad til fire månedslønner. Administrerende direktør har en innskuddsbasert pensjonsordning, og pensjonskostnaden utgjorde 66 000 kroner i 2015.

Eksportkreditt Norge AS

Administrerende direktør Jarle Roth mottok 2 752 000 kroner i fastlønn for 2015. Annen godtgjørelse utgjorde 175 000 kroner. Pensjonskostnaden til administrerende direktør utgjorde 578 000 kroner i 2015.

Electronic Chart Centre AS

Administrerende direktør Ralph Daber tiltrådte 20. mai 2015 og mottok 675 513 kroner i fastlønn for 2015. Annen godtgjørelse utgjorde 9 538 kroner, mens pensjonskostnaden utgjorde 13 529 kroner. Administrerende direktør har pensjonsordning gjennom Statens pensjonskasse og har ingen avtale om etterlønn ved opphør av ansettelsesforholdet.

Flytoget AS

Administrerende direktør Linda Bernander Silseth mottok 2 140 000 kroner i fastlønn, 290 000 kroner i variabel lønn og 138 000 kroner i annen godtgjørelse i 2015. Pensjonskostnaden utgjorde 218 000 kroner.

Administrerende direktør har avtale om gjensidig oppsigelsestid på seks måneder. Dersom selskapet sier opp ansettelsesforholdet, gis i tillegg 12 måneders etterlønn.

Administrerende direktør inngår i selskapets kollektive pensjonsordning. Denne gir en pensjonsytelse på 66 pst. av sluttlønn (inntil 12 G), forutsatt full opptjening i selskapet ved fylte 67 år. Bonus er fastsatt til maksimalt tre måneders lønn.

GIEK Kredittforsikring AS

Administrerende direktør Erica Blakstad mottok 1 662 197 kroner i fastlønn, 14 716 kroner i annen godtgjørelse i 2015. Pensjonskostnaden for året utgjorde 160 950 kroner. Administrerende direktør har ved oppsigelse eller avtale med selskapet om fratreden etter utløpet av oppsigelsestiden på tre måneder, en etterlønnsavtale på 12 måneder. Administrerende direktør er omfattet av selskapets avtale om pensjonsordning i Statens pensjonskasse. Det opparbeides ikke pensjonsrettigheter for lønn over 12 G.

Innovasjon Norge

Administrerende direktør Anita Krohn Traaseth mottok 2 504 000 kroner i fastlønn for 2015. Annen godtgjørelse utgjorde 12 000 kroner. Administrerende direktør er omfattet av selskapets avtale om pensjonsordning i Statens pensjonskasse.

Investinor AS

Administrerende direktør Geir Ove Kjesbu mottok 2 279 000 kroner i fastlønn og 88 000 kroner i annen godtgjørelse i 2015. Pensjonskostnaden for året utgjorde totalt 779 000 kroner, fordelt med 140 000 kroner i innskudd til kollektiv pensjonsordning, og 639 000 kroner som kostnadsført avsetning til tilleggspensjon.

Tilleggspensjonen sikrer administrerende direktør pensjonsutbetaling fra fylte 65 år, med avkortning mot andre opptjente rettigheter. Summen av mottatte pensjonsutbetalinger skal utgjøre 60 pst. av sluttlønn forutsatt full opptjening. Sluttlønn er definert som årlig kontantlønn eksklusiv bonuser og annen variabel avlønning.

Dersom selskapet bringer ansettelsesforholdet til opphør, er administrerende direktør berettiget til å motta etterlønn i en periode på ett år etter en oppsigelsestid på seks måneder. Etterlønn avregnes mot annen inntekt i perioden.

Kings Bay AS og Bjørnøen AS

Ole Øiseth er administrerende direktør for begge selskapene. Han mottok 931 957 kroner i fastlønn for 2015. Annen godtgjørelse utgjorde 69 894 kroner. Selskapet har avtale om innskuddspensjon for samtlige ansatte i henhold til minimumskrav i lov om obligatorisk tjenestepensjon.

Mesta AS

Harald Rafdal var ansatt som administrerende direktør fram til 22. april 2015. Kristian E. Just ble konstituert som administrerende direktør fra dette tidspunktet og fram til 7. januar 2016 og mottok 1 763 300 kroner i fastlønn for 2015. Pensjonskostnaden utgjorde 1 493 236 kroner basert på en ytelsespensjon som er 60 pst. av lønnen ved pensjonstidspunktet. Ny administrerende direktør Kurt Opseth tiltrådte 8. januar 2016. Han har avtale om seks måneders oppsigelsestid og 12 måneders etterlønn med motregning. Etterlønnsavtalen til administrerende direktør gjelder kun det første året etter tiltredelse. Videre har han en innskuddsbasert pensjonsordning inntil 12 G.

Norge sjømatråd AS

Administrerende direktør Terje E. Martinussen mottok 1 839 766 kroner i fastlønn for 2015. Annen godtgjørelse utgjorde 14 846 kroner. Pensjonskostnader utgjorde kr 52 388. Ved utløpet av åremålsperioden (august 2016), har administrerende direktør rett til å ta ut ett års studiepermisjon (i utlandet), hvor lønn og andre godtgjørelser han oppebærer på det tidspunktet opprettholdes. Selskapet dekker reise-, studie- og oppholdskostnader etter nærmere avtale.

Siva SF

Administrerende direktør Espen Susegg mottok 1 824 000 kroner i fastlønn for 2015. Annen godtgjørelse utgjorde 842 000 kroner og pensjonskostnad var 218 000 kroner. Susegg ble konstituert i stillingen fra 1. januar 2015 og fast ansatt fra 15. april 2015.

Space Norway AS

Administrerende direktør Jostein Rønneberg hadde i 2015 en årslønn på 1 306 362 kroner og en fast bilgodtgjørelse på 60 000 kroner i året. Space Norway er tilknyttet Storebrand med ordning for innskuddspensjon, personforsikring og gruppeliv. Administrerende direktør har samme betingelser som øvrige ansatte, med en innbetalt pensjonspremie på 85 024 kroner i 2015. Administrerende direktør har ingen avtale om etterlønn.

Statkraft SF

Konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen mottok 4 849 680 kroner i fastlønn for 2015. Annen godtgjørelse utgjorde 171 722 kroner. Pensjonskostnaden var 2 537 708 kroner. Det ble innført en bonusordning for konsernsjefen i 2015. Ordningen er begrenset oppad til 25 pst. av fastlønn.

Konsernsjefen har en pensjonsalder på 67 år med en pensjonsytelse på 66 pst. av årslønnen forutsatt full opptjeningstid på 30 år. Konsernsjefen har avtale om stillingsendring etter fylte 62 år. Avtalen innebærer at det på ethvert tidspunkt etter fylte 62 år foreligger en gjensidig rett for vedkommende eller selskapet til å be om, eller bli bedt om, å fratre konsernsjefstillingen uten nærmere begrunnelse. Gjør en av partene denne retten gjeldende, skal vedkommende tilbys en annen stilling med en lønn på 75 pst. av konsernsjeflønnen og en arbeidstid på inntil 50 pst. fram til avtalt pensjonsalder.

Gjensidig oppsigelsestid for konsernsjef er avtalt til seks måneder. Det er avtalt en særskilt etterlønn ved oppsigelse fra arbeidsgiver med kortere frist enn ovennevnte.

I avtalen fraskriver konsernsjefen seg rettighetene i arbeidsmiljølovens bestemmelser om oppsigelsesvern. Dersom arbeidsgiver benytter denne oppsigelsesadgangen, har konsernsjefen rett til et sluttvederlag på inntil 12 månedslønner utover avtalt oppsigelsestid. Sluttvederlaget skal reduseres etter fastsatte regler dersom vedkommende har annen inntekt innenfor utbetalingsperioden. Avtalen er inngått i henhold til retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i heleide statlige foretak og selskaper av 28. juni 2004. Lederlønnspolitikken er i dag endret og ordningen er lukket for nye ansatte.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Administrerende direktør Wenche Ravlo ble ansatt 19. februar 2015 og mottok 1 596 042 kroner i fastlønn for 2015. Annen godtgjørelse utgjorde 177 501 kroner. Pensjonskostnaden til administrerende direktør utgjorde 134 400 kroner.

Pensjonsvilkårene er på lik linje med andre ansattes vilkår i selskapet, og begrenset oppad til 12 G. Bonus er fastsatt til maksimalt tre måneders lønn. Dersom selskapet sier opp ansettelsesforholdet gis seks måneders etterlønn, med avkortning for eventuell annen inntekt i perioden.

10 Standardiserte nøkkeltall for forvaltningsorganganer med særskilte fullmakter – Norsk Romsenter

Innledning

Det er i tilknytning til budsjettproposisjonen for 2017 utarbeidet tre standardtabeller med følgende nøkkeltall for Norsk Romsenter:

Tabell 10.1 Utgifter og inntekter etter art: Formålet med tabellen er å vise virksomhetenes brutto utgifter og inntekter basert på kontantprinsippet og artsinndelt etter samme prinsipper som gjelder for de bruttobudsjetterte virksomhetene. Tall for årene 2013–15 og 2016 er basert på henholdsvis virksomhetens regnskaper og interne budsjett.

Tabell 10.2 Inntekter etter inntektskilde: De fleste nettobudsjetterte virksomheter har flere inntektskilder, og formålet med tabellen er å gi en oversikt over de ulike inntektskildene. Tall for årene 2013–15 og 2016 er basert på henholdsvis virksomhetens regnskaper og interne budsjett.

Tabell 10.3 Virksomhetenes kontantbeholdning per 31. desember med spesifikasjon av de formål kontantbeholdningene skal benyttes til: Formålet med tabellen er å vise de totale overføringer til neste budsjettår og sammensetningen av overføringene.

Tabeller med kommentarer (alle beløp i 1 000 kr)

Kommentarer til tabell 10.2

• Tilskudd fra internasjonale organisasjoner er overføring fra den europeiske romorganisasjonen ESA, som bidrag til EASP-programmet på Andøya Space Center AS. Beløpet knytter seg til Frankrikes, Tysklands og Sveits’ del av programmet.

• Andre inntekter og tidsavgrensninger er inntekter fra avtaler Norsk Romsenter har med NASA, NOAA, USGS og ESA om å levere bakkestasjonstjenester til noen av deres romprogrammer, og kommunikasjonstjenester til NASA og NOAA via fibersambandet til Svalbard. Disse inntektene motsvares av nærmest identiske utgiftsposter. Eventuelle forskjeller skyldes valutaeffekt.

Kommentarer til tabell 10.3

• Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet er prosjekter som finansieres over nasjonale følgeprogrammer som ennå ikke er utbetalt.

• Andre avsetninger til vedtatte, ikke igangsatte formål er midler til med finansiering av følgeprogrammer fra andre organisasjoner, hvor midlene ikke er satt i ansvar.