Del 1
Innledende del

1 Regjeringens petroleums- og energipolitikk

Et overordnet mål for regjeringens petroleums- og energipolitikk er å sikre høy verdiskaping gjennom effektiv og miljøvennlig forvaltning av energiressursene. Politikken må legges opp slik at man innenfor miljømessig forsvarlige rammer, best mulig utnytter den samlede tilgangen på arbeidskraft, kunnskap, kapital og naturressurser.

I budsjettet for 2016 prioriterer regjeringen tiltak som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling. Regjeringen vektlegger satsing på kunnskap og forskning for å fremskaffe ny viten og utvikling av ny energi- og klimateknologi som bringer verden fremover. En forutsetning for å legge til rette for økt sysselsetting, verdiskaping og aktivitet, er å gi tilgang til nye, attraktive arealer, sikre stabile og forutsigbare rammevilkår og øke innsatsen på teknologiutvikling og forskning. Ny kunnskap og innovasjon skal skape nye arbeidsplasser. Norge skal være et foregangsland innen miljøvennlig energibruk og energiproduksjon. Regjeringen vil også legge til rette for mer fornybar energi.

1.1 Petroleumssektoren

Petroleumsvirksomheten er Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi. Virksomheten bidrar til å finansiere velferdsstaten og sysselsetter et betydelig antall personer. Den stimulerer til nærings-, teknologi- og samfunnsutvikling over hele landet. I 2014 utgjorde petroleumssektoren 19 prosent av all verdiskaping i landet og stod for 46 prosent av eksportinntektene. Selv små utbyggingsprosjekter på sokkelen ville vært svært store industriprosjekter hvis de ble gjennomført på land. Virksomheten bidrar til nærings-, teknologi- og samfunnsutvikling over hele landet.

De overordnede målene for petroleumssektoren er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Det skal legges til rette for kostnadseffektiv leting, utbygging og drift der en ivaretar hensyn til helse, miljø og sikkerhet.

Sentralt for realiseringen av verdipotensialet som ligger i petroleumsressursene på norsk sokkel er investeringsvillige aktører og et effektivt og helhetlig rammeverk som er basert på kunnskap og fakta. Fortsatt høyt aktivitetsnivå og effektiv utnyttelse av ressursene skal sikres gjennom økt utvinning fra eksisterende felt, utbygging av drivverdige funn og fortsatt tilgang på attraktivt areal for leting.

Med et meget høyt aktivitetsnivå som utgangspunkt og kombinasjonen av et høyt kostnadsnivå og fall i oljeprisen, har selskapene internasjonalt respondert med kutt i investeringer og leting, forskyving av aktivitet ut i tid og iverksettelse av effektivitetsprogrammer. Til sammen bidrar dette til at investeringsnivået også på norsk sokkel ventes å gå ned den nærmeste tiden. Historisk sett vil det imidlertid fortsatt ligge høyt. Investeringsnivået i 2014 var på om lag 170 mrd. kroner og anslaget for 2015 er på om lag 150 mrd. kroner.

1.2 Energi- og vannressurssektoren

De overordnede målene for energi- og vannressurssektoren er å legge til rette for en effektiv, sikker og miljøvennlig energiforsyning, bidra til en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vannressursene og bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko.

Regjeringen er opptatt av at energiressursene forvaltes til beste for samfunnet i et langsiktig perspektiv. Energipolitikken skal bidra til å ivareta forsyningssikkerheten og øke stabiliteten i kraftleveransene i Norge.

Norge har store energiressurser og god tilgang på fornybar energi. I energiforsyningen vår har vannkraft en dominerende rolle, og oppvarming er i stor grad basert på elektrisitet. Det store innslaget av fornybar energi gir lave utslipp av klimagasser, og utgangspunktet vårt er annerledes enn i land hvor det arbeides for å erstatte kullkraft og kjernekraft med fornybar energi. Større innfasing av ikke-regulerbar fornybar energi, både i Norge og i nabolandene våre, stiller økte krav til kraftsystemet. En økende avhengighet av elektrisitet gjør samfunnet mer sårbart for uforutsette hendelser i kraftsektoren.

Utviklingen av energipolitikken i EU har økende betydning for energisektoren i Norge. EU har som mål å få på plass et integrert europeisk energimarked, og det utvikles et omfattende regelverk.

Regjeringen vil at Norge skal være en foregangsnasjon innen miljøvennlig energibruk og produksjon av fornybar energi. Regjeringen vil legge til rette for en framtidsrettet infrastruktur gjennom utbygging av tilstrekkelig nettkapasitet. Statnett fikk høsten 2014 konsesjon til å bygge to nye utenlandsforbindelser til henholdsvis Tyskland og Storbritannia.

Investeringene i strømnettet finansieres i hovedsak gjennom nettariffene. Tariffene utformes med sikte på samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse. Det høye investeringsnivået aktualiserer oppmerksomhet om kostnadseffektivitet i nettsektoren. Et forslag om endring av energiloven slik at det stilles krav om selskapsmessig og funksjonelt skille for alle nettforetak ble sendt på høring våren 2015.

Regjeringen vil øke den fornybare kraftproduksjonen i Norge og legger opp til en effektiv konsesjonsbehandling der viktige miljøhensyn ivaretas. Revisjon av konsesjonsvilkår i eldre vassdragskonsesjoner vil bidra til miljøforbedringer i regulerte vassdrag. EUs vanndirektiv legger opp til en systematisk gjennomgang av potensialer og kostnader knyttet til miljøforbedringer. Tap av regulerbar kraft kan bare aksepteres i de tilfellene nytten klart overstiger kostnadene.

Satsingen gjennom Enova bidrar til utvikling av energi- og klimateknologi, økt energieffektivisering og overgang til energibruk med mindre utslipp. Regjeringen har styrket innsatsen gjennom økte bevilgninger til Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging utover ambisjonene i klimaforliket.

Norge har store vannressurser og viktig vassdragsnatur. Vannkraften er den viktigste økonomiske utnyttelsen av vannressursene. Både av hensyn til økonomiske og allmenne interesser som friluftsliv, landskap og naturmangfold, er bærekraftig forvaltning av vannressursene av stor betydning. Regjeringen vil sikre helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene.

Flom og skred kan medføre skader på mennesker, eiendom, infrastruktur og miljø. Regjeringen vil bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko. Det er viktig at folk flest opplever trygghet for liv og eiendom. Samtidig vil det ikke være mulig å sikre seg fullt ut, og vi må leve med at flom og skred kan skje.

1.3 Forskning og næringsutvikling

Regjeringens hovedmål med å satse på forskning og næringsutvikling innenfor energi- og petroleumssektoren er økt langsiktig verdiskaping og en sikker, kostnadseffektiv og bærekraftig utnyttelse av de norske energi- og petroleumsressursene. Virkemidlene skal styrke teknologi- og kompetanseutvikling og bidra til økt konkurransekraft i energi- og petroleumsnæringen.

Regjeringens satsing på forskning og utvikling innen petroleumsvirksomheten skal bidra til å ivareta samfunnets og næringslivets behov for langsiktig kompetanseutvikling og fremme verdiskaping og konkurransekraft i industrien og i forskningsmiljøene. En lavere aktivitet i petroleumsnæringen som følge av lav oljepris og utsatte prosjekter, bør utnyttes til økt kompetansebygging i industrien. Regjeringens forslag til økt bevilgning til petroleumsforskning støtter opp om dette. Det skal utvikles nye teknologier og løsninger som kan bidra til å finne mer ressurser, øke utvinningen, forbedre effektivitet og ytelse, redusere kostnader i utbygging og drift av petroleumsforekomster og redusere miljø- og klimapåvirkningen av virksomheten. Forskningsinnsatsen skal også gi økt kunnskap som grunnlag for politikkutforming og god forvaltning av petroleumsressursene.

Regjeringens satsing på energiforskning skal bidra til økt langsiktig verdiskaping og til en rasjonell, kostnadseffektiv og bærekraftig utnyttelse av de norske energiressursene. Det skal utvikles teknologi, løsninger og kunnskap, for å sikre et effektivt, miljøvennlig og sikkert energisystem i Norge.

Satsingen skal også bidra til å utvikle ny kunnskap og teknologi som kan gi næringsutvikling og økt verdiskaping i energisektoren.

1.4 CO₂-håndtering

Behovet for CO₂-håndtering er godt dokumentert gjennom rapporter fra FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået (IEA). Arbeid med CO₂-håndtering skal bidra til å utvikle og demonstrere teknologi for fangst og lagring av CO₂ med et spredningspotensial. For at disse målene skal nås er det nødvendig med teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner.

Regjeringens strategi for CO₂-håndtering ble lagt frem i Prop. 1 S (2014–2015). Regjeringens tiltak omfatter et bredt spekter aktiviteter. Det inkluderer forskning, utvikling og demonstrasjon, arbeidet med å realisere fullskala demonstrasjonsanlegg, transport, lagring og alternativ bruk av CO₂ og internasjonalt arbeid for å fremme CO₂-håndtering.

Tiltakene bør være utløsende, gi læring og global kunnskapsspredning og redusere barrierer. I tillegg bør nytten stå i et rimelig forhold til kostnaden og risikoen som staten tar. Videre skal tiltakene være gjennomførbare og realistiske. Regjeringen har en ambisjon om å realisere minst ett fullskalaanlegg for fangst og lagring av CO₂ innen 2020.

I 2015 er det gjennomført en kartlegging av mulighetene for fullskala CO₂-håndtering i Norge. Studien viser at Norcem, Yara og Energigjenvinningsetaten i Oslo kan være interessert i å gjennomføre videre studier. Regjeringen har besluttet å igangsette arbeid med mer detaljerte studier av muligheter for fullskala demonstrasjonsanlegg for CO₂-håndtering i Norge. Arbeidet innebærer å studere løsninger for fangst, transport og lagring av CO₂.

Teknologisenteret på Mongstad er en arena for langsiktig og målrettet utvikling, testing og kvalifisering av teknologi for CO₂-fangst. Hovedmålet med teknologisenteret er å bidra til teknologiutvikling for økt utbredelse av CO₂-fangst globalt. Det er også et mål å bidra til internasjonal spredning av disse erfaringene slik at kostnader og risiko for fullskala CO₂-fangst kan reduseres.

Regjeringen vil satse videre på forskning og utvikling. I strategien inngår en fortsatt satsing på CLIMIT, forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) og internasjonale forskningsaktiviteter. CLIMIT er et nasjonalt program for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fangst, transport og lagring av CO₂ fra fossilt basert kraftproduksjon og industri.

1.5 Miljø- og klimahensyn i petroleums- og energipolitikken

Regjeringen fører en offensiv klimapolitikk og bidrar til en langsiktig omstilling til et lavutslippssamfunn innen 2050. I Meld. St. 13 (2014–2015) Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU, er det fem prioriterte innsatsområder i klimapolitikken:

1. Reduserte utslipp i transportsektoren

2. Teknologiutvikling i industrien

3. CO₂-håndtering

4. Styrke Norges rolle som leverandør av fornybar energi (herunder utbygging av fornybar energi og effektiv energibruk)

5. Miljøvennlig skipsfart.

Olje- og energidepartementet har virkemidler innenfor alle disse områdene. Departementet vil i 2016 følge opp utpekte innsatsområder i klimapolitikken og fortsette arbeidet for å følge opp og forsterke klimaforliket gjennom teknologiutvikling, uttesting, FoU og energiomlegging på olje- og energiområdet. Hensynet til miljø, klima og bærekraftig utvikling har alltid vært en integrert del av den norske petroleums- og energivirksomheten. Det har gjennom flere år blitt gjennomført omfattende tiltak.

Norge er en energinasjon. Vi har store vannkraftressurser. Vi er blant verdens største eksportører av olje og gass. Regjeringen vil forene Norges rolle som petroleumsprodusent og -eksportør med ambisjonen om å være ledende i miljø- og klimapolitikken. Norge arbeider for ren produksjon og bruk av energi.

Forskning og utvikling på fornybar energi, miljøvennlige energiteknologier og energieffektivisering er viktig for å nå klima- og miljømålene. Ny teknologi og nye løsninger medvirker også til å gjøre petroleumsvirksomheten stadig mer miljøvennlig. Satsing på forskning og teknologiutvikling står sentralt for at Norge skal ha en effektiv og miljøvennlig forvaltning av energiressursene.

Regjeringen vil at Norge skal være en foregangsnasjon innen miljøvennlig energibruk og -produksjon av fornybar energi. For å styrke utviklingen av miljøvennlig produksjon og bruk av energi er det grunnleggende å ha langsiktige og stabile rammevilkår. Satsingen gjennom Enova SF er et sentralt element i regjeringens miljø- og klimapolitikk på energiområdet. Enovas nye satsing på transportsektoren er avtalefestet gjennom blant annet et nytt hovedmål som skal sikre at midlene fra Energifondet bidrar til reduserte klimagassutslipp i transportsektoren.

Olje- og energidepartementet har gitt Statnett konsesjon til nye utenlandsforbindelser for kraft til Tyskland og til Storbritannia. Kraftforbindelsene vil bidra til at norsk fornybar energi kan erstatte fossil energi i Europa, og vil legge forholdene til rette for verdiskaping i Norge.

Ordningen med elsertifikater fremmer økt produksjon av fornybar energi.

Klimaendringene og verdens økende energibehov er bakgrunnen for regjeringens ambisjoner for arbeidet med fangst og lagring av CO₂. Regjeringens strategi for arbeidet med CO₂-håndtering ble lagt fram i Olje- og energidepartementets Prop. 1 S (2014–2015). Strategien inneholder et bredt spekter av aktiviteter for å fremme CO₂-håndtering.

Utvinning av norsk olje og gass skal skje på en miljøvennlig måte. Petroleumsvirksomhet kombineres med strenge krav til miljø, sikkerhet og beredskap. Virksomheten foregår i sameksistens med andre næringer. Virkemiddelapparatet for petroleumssektoren innebærer at det tas hensyn til miljø og klima i alle faser av virksomheten – fra åpningsprosesser til konsesjonstildeling, til leting, utbygging, drift og avslutning. Kontinuerlig vektlegging av miljø- og klimahensyn i petroleumsvirksomheten har bidratt til at Norge holder en høy standard sammenliknet med andre land. Politikken utformes basert på kunnskap, erfaring og fakta. Regjeringen vil fortsatt legge vekt på å begrense klimagassutslippene fra norsk sokkel. I samsvar med de overordnede prinsippene for klimapolitikken, er petroleumssektoren omfattet av sterke økonomiske virkemidler, herunder CO₂-avgift og EUs klimakvotesystem (EU-ETS). Kombinasjonen av både CO₂-avgift og klimakvoter betyr at petroleumssektoren står overfor en høy pris på utslipp som gir næringen en sterk egeninteresse i å begrense sine CO₂-utslipp.

1.6 Tiltakspakke for økt sysselsetting

I statsbudsjettet for 2016 vil regjeringen prioritere tiltak som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling. Det er en særlig utfordring at mange nå mister jobben i de næringer og fylker som berøres sterkest av den lave oljeprisen. Som en del av budsjettet legger regjeringen fram en særskilt tiltakspakke for økt sysselsetting på i alt 4 mrd. kroner. De særskilte tiltakene i denne pakken vil være midlertidige og er innrettet slik at de lett skal kunne reverseres. Også ut over denne særskilte pakken fremmer budsjettet for 2016 aktivitet og omstilling. Tiltakene skal fremme økt sysselsetting på kort sikt, samtidig som de legger til rette for en langsiktig omstilling av norsk økonomi. For Olje- og energidepartementet gjelder dette blant annet:

• 100 mill. kroner til styrking av petroleumsrettet utvikling og demonstrasjon gjennom DEMO 2000-programmet. Den økte bevilgningen skal bidra til å opprettholde og styrke kompetanse og kapasitet, og å avhjelpe norsk olje- og gassnæring i en vanskelig fase, da midlene raskt kan utlyses til nye prosjekter og gi sysselsettingseffekt.

• 100 mill. kroner til flom- og skredforebygging. Norges vassdrags- og energidirektorat har en portefølje av kartleggings- og flomsikringstiltak som kan realiseres raskt. Mange av tiltakene i porteføljen er enten igangsatte eller ferdig planlagte tiltak som kan forseres.

• 30 mill. kroner til etablering av et nytt museumsmagasin for Norsk Oljemuseum i Stavanger. Byggeprosjektet vil raskt stimulere til økt aktivitet og sysselsetting i regionen.

2 Oversikt over budsjettforslaget

Utgifter fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på kapitler

2.1 Reform for mindre byråkrati og mer effektivisering

Regjeringen bygger sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Regjeringen har innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Reformen vil gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet. Virksomhetene har også god anledning til å planlegge og gjennomføre tiltak for å effektivisere driften når reformen er et årlig krav. Deler av gevinsten fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres til fellesskapet i de årlige budsjettene. Den årlige overføringen settes til 0,5 prosent av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet som for Olje- og energidepartementet utgjør om lag 14 mill. kroner i statsbudsjettet for 2016 og berører de aller fleste budsjettkapitlene under Olje- og energidepartementet.

2.2 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Stikkordet «kan overføres» benyttes fordi utbetaling på en inngått avtale eller tilsagn om tilskudd i 2016 helt eller delvis kan foretas i 2017 eller senere budsjettår for å sikre at alle vilkår i avtalen eller tilsagnet er oppfylt før utbetaling finner sted.

Når det gjelder kap. 1820, post 22, post 60 og post 72 kan bruk av stikkordet i tillegg begrunnes ut fra at bevilgningen gjelder bygg, anlegg og materiell.

Under Olje- og energidepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

3 Oppfølging av anmodningsvedtak

Vedtak 390, 3. februar 2015

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en statlig hydrogenstrategi, og sørge for at støtteordningene til hydrogen opprettholdes i Enova.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen, Torgeir Knag Fylkesnes og Audun Lysbakken om å følge opp anbefalinger for å nå Norges klimamål i 2020, jf. Dokument 8:10 S (2014–2015) og Innst. 147 S (2014–2015). Vedtaket vil bli fulgt opp i den kommende stortingsmeldingen om energipolitikken.

Vedtak 391, 3. februar 2015

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om hvordan fossil energibruk i Norge kan erstattes med fornybare energikilder som tilpasning til lavutslippssamfunnet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen, Torgeir Knag Fylkesnes og Audun Lysbakken om å følge opp anbefalinger for å nå Norges klimamål i 2020, jf. Dokument 8:10 S (2014–2015) og Innst. 147 S (2014–2015). Vedtaket vil bli fulgt opp i den kommende stortingsmeldingen om energipolitikken.

Vedtak 455, 17. mars 2015

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om virkemidler for å fase ut fossil olje i fjernvarme og gjøre fjernvarme mest mulig ressurseffektiv.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Representantforslag 21 S (2014–2015) fra stortingsrepresentant Marit Arnstad om bedre energimerking av bygg, jf. Dokument 8:21 S (2014–2015) og Innst. 192 S (2014–2015). Vedtaket vil bli fulgt opp i den kommende stortingsmeldingen om energipolitikken.

Vedtak 647, 10. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen inkludere kraftverkene med installert effekt over 10 MW, og med byggestart i perioden 1. januar 2004 – 7. september 2009, i utnyttelsen av overgangsordningen.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 97 L (2014–2015) og Innst. 346 L (2014–2015) om endringer i lov om elsertifikater (første kontrollstasjon). Regjeringens forslag ble vedtatt med unntak av grensen på 10 MW. Et forslag om å fjerne grensen ble vedtatt. Etter loven er derfor nye vannkraftverk som hadde byggestart etter 1. januar 2004 kvalifisert for elsertifikater, også vannkraftverk med installert effekt over 10 MW. Loven trer i kraft 1. januar 2016. Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Stortingets lovvedtak.

Vedtak 732, 18. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen om at konklusjoner og vilkår, punkt tre, skal lyde: Rettighetshaverne på Johan Sverdrup-feltet skal senest i 2022 etablere en områdeløsning for kraft fra land som skal dekke hele kraftbehovet til feltene Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krogh.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 114 S (2014–2015) og Innst. 382 S (2014–2015) om Norges største industriprosjekt – utbygging og drift av Johan Sverdrup-feltet med status for olje- og gassvirksomheten.

Vedtaket gjelder et vilkår ved godkjenning av plan for utbygging og drift av første byggetrinn av Johan Sverdrup-feltet. Olje- og energidepartementet har i brev til Statoil ASA av 20. august 2015 godkjent plan for utbygging og drift av første byggetrinn av Johan Sverdrup-feltet. Stortingets anmodningsvedtak er fulgt opp ved at godkjennelsen er gitt på ovennevnte vilkår som er utformet av Stortinget.