2 Overføring av administrasjon av fylkesveier fra Statens vegvesen til fylkeskommunene
2.1 Innledning
Ved behandling av Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå, jf. Innst. 385 S (2016–2017), fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak:
Stortinget ber regjeringen sørge for at regional veiadministrasjon, som har ansvar for planlegging og drift av fylkesveiene, overføres fra Statens vegvesen til regionalt folkevalgt nivå.
Regjeringen la i Prop. 1 S (2018–2019) for Samferdselsdepartementet frem sin vurdering av saken og beslutninger knyttet til gjennomføringen. Det ble lagt opp til at regjeringen skulle komme tilbake til overføringen i kommuneproposisjonen og statsbudsjettforslaget for det aktuelle året. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag, jf. Innst. 13 S (2018–2019). Forslag til lovendringer som gjelder overføringen ble lagt frem for Stortinget i Prop. 79 L (2018–2019) Endringer i veglova mv. (overføring av fylkesveiadministrasjon). Endringene ble vedtatt av Stortinget i lovvedtak 74 (2018–2019), jf. Innst. 312 L (2018–2019). I Prop. 1 S (2019–2020) for Samferdselsdepartementet ble det lagt opp til at saken skulle legges frem i et tilleggsnummer til budsjettforslaget.
Samferdselsdepartementet omtaler i denne proposisjonen status i arbeidet med å overføre fylkesveiadministrasjon (den delen av sams vegadministrasjon som gjelder fylkesvei) fra Statens vegvesen til fylkeskommunene. Videre fremmes det forslag om å endre enkelte bevilgningsforslag under Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet for 2020 som følge av overføringen. Samlet innebærer endringsforslagene at det oljekorrigerte budsjettunderskuddet for 2020 holdes uendret fra Gul bok 2020. Videre orienteres det om behovet for samarbeid mellom staten og fylkeskommunene etter overføring av oppgaver i 2020, håndtering av utstyr brukt til sams vegadministrasjon, justert effektiviseringsmål for Statens vegvesen og andre forhold knyttet til omstillingen.
2.2 Overføring av ansatte og ressurser fra Statens vegvesen til fylkeskommunene
Som omtalt i Prop. 1 S (2018–2019) for Samferdselsdepartementet skal overføring av ansatte fra Statens vegvesen til fylkeskommunene være basert på dialog og avtale mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene. Overføringen skal skje ut fra rammene som er gitt i egne overgangsbestemmelser i lov 5. juni 2019 nr. 68 om endringer i veglova mv. (overføring av fylkesveiadministrasjon) del VII nr. 2.
Statens vegvesens kartlegging viser at oppgavene Statens vegvesen utførte på fylkesveiene under sams vegadministrasjon utgjorde om lag 1 850 hele stillinger 2018. I dialogen med Statens vegvesen har fylkeskommunene signalisert at de vil bruke mer ressurser enn dette, om lag 2 050 hele stillinger.
Fylkeskommunene har ved månedsskifte oktober/november 2019 meldt at de har gitt 1 737 ansatte i Statens vegvesen tilbud om jobb. Ved utgangen av oktober opplyses at 1 265 vil slutte i Statens vegvesen for å begynne i en fylkeskommune. Av disse stillingene går 74 ansatte over til fylkeskommuner etter reglene om virksomhetsoverdragelse iht. arbeidsmiljøloven.
Det pågår en rekke bemanningsprosesser både i Statens vegvesen og fylkeskommunene frem til fylkesveidelen av sams vegadministrasjon overføres 1. januar 2020, og ny organisasjon i Statens vegvesen for øvrig er på plass. Tallene for hvor mange ansatte som går over til fylkeskommunene er fortsatt i endring, og det er foreløpig usikkert hvor mange ansatte som faktisk går over før årsskiftet 2019/2020.
Regjeringen legger til grunn at overføringen av ressurser fra Statens vegvesen til fylkeskommunene skal være basert på det Statens vegvesen har beregnet at etaten brukte til oppgaver knyttet til fylkesvei i 2018, dvs. 1 850 hele stillinger. Fylkeskommunene har delvis finansiert disse stillingene ved at Statens vegvesen har fakturert for arbeid til planlegging av og investering i fylkesveier. Staten har finansiert de resterende stillingene knyttet til drift og vedlikehold mv. av fylkesvei over kap. 1320 Statens vegvesen, beregnet til 1 075 stillinger i 2018.
Samferdselsdepartementet foreslår at fylkeskommunene i 2020 får overført budsjettmidler tilsvarende de 1 075 stillingene. Dette tilsvarer 1 199 mill. 2020-kroner. Midlene foreslås fordelt særskilt mellom fylkeskommunene ut fra ressursbruken til oppgaver knyttet til forvalting, drift og vedlikehold under sams vegadministrasjon i den enkelte fylkeskommune i 2018.
I lov 5. juni 2019 nr. 68 del VII nr. 2 bokstav c. fremkommer det at de ansatte som overføres skal være sikret å beholde sin årslønn. I lovens forarbeider Prop. 79 L (2018–2019) Endringer i veglova mv. (overføring av fylkesveiadministrasjon) side 40, er årslønn nærmere definert til:
Med lønn menes årslønn, opptjente rettigheter til feriepenger og ferietid, ettersom dette er inkludert i årsverkskostnadene på 1 060 000 kroner per ansatt, slik det legges til grunn i budsjettoverføringen knyttet til stillingene.
Feriepenger inngår etter dette i årsverkskostnaden som er benyttet som grunnlag for overføring av midler til fylkeskommunene. Fylkeskommunene fører regnskap etter anordningsprinsippet, Statens vegvesen etter kontantprinsippet. Anordningsprinsippet innebærer at feriepengeopptjening i fylkeskommunene som skal utbetales i 2021, kostnadsføres og avsettes i balansen til fylkeskommunene for 2020. I beregning av lønnsutgiftene som foreslås overført fra Statens vegvesen til fylkeskommunene er det lagt til grunn feriepenger for ett år. Det er derfor ikke tatt høyde både for utbetaling av feriepenger i 2020 (påløpt i ansettelsesforholdet i Statens vegvesen i 2019) og avsetning av feriepenger i fylkeskommunene i 2020, til utbetaling i 2021. Som følge av ulike regnskapsprinsipper i staten og fylkeskommunene oppstår det ved overføringen en engangseffekt tilsvarende ett års feriepenger. Det foreslås at påløpte feriepenger i 2019 som utbetales i 2020, dekkes ved å gi Statens vegvesen en overskridelsesfullmakt til utbetaling av dette til ansatte som har byttet arbeidsgiver fra Statens vegvesen til fylkeskommunene, jf. forslag til romertallsvedtak. Statens vegvesen har beregnet utgiften til inntil 150 mill. kr.
I uttrekket fra Statens vegvesen er det lagt til grunn dagens pensjonspremie som Statens vegvesen betaler til Statens pensjonskasse. Som omtalt i Prop. 79 L (2018–2019) er de ansattes pensjonsrettigheter ved skifte av arbeidsgiver innenfor offentlig sektor ellers regulert av en egen avtale mellom Statens pensjonskasse og leverandører av offentlige tjenestepensjonsordninger i kommunale pensjonskasser, livsforsikringsselskap og lovfestede pensjonsordninger.
Regjeringen foreslår å redusere bevilgningsforslaget på kap. 1320, post 01 Driftsutgifter med 1 199 mill. kr. knyttet til overføringen av årsverk, mot en tilsvarende økning av bevilgningsforslaget på kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd. Overføringen kan også berøre kap. 1320, postene 22 Drift og vedlikehold av riksveier og 30 Riksveiinvesteringer. Regjeringen kommer tilbake i forbindelse med RNB 2020 ved behov for omprioriteringer mellom postene 01, 22 og 30.
2.3 Samarbeidsavtaler
Den endelige bemanningsfordelingen mellom Statens vegvesen og den enkelte fylkeskommune vil ikke være kjent før desember 2019 / januar 2020. Organiseringen av arbeidet i fylkeskommunene er heller ikke klar.
Det er viktig at fremkommeligheten og trafikksikkerheten på fylkesveiene opprettholdes når fylkesveiadministrasjonen overføres til fylkeskommunene. Statens vegvesen og fylkeskommunene må derfor samarbeide, særlig i overgangsfasen. Også hensynet til en hensiktsmessig avslutning av oppgaver vil innebære behov for tjenesteleveranser mellom partene. Dette vil bidra til at det fylkeskommunale veinettet ivaretas på en god måte også i 2020, og at avviklingen av sams vegadministrasjon gjennomføres på en måte som sikrer at veinettet totalt sett ivaretas til det beste for trafikantene.
Det er aktuelt med samarbeid og leveranseavtaler innenfor flere fagområder. Statens vegvesen vil ha dialog med fylkeskommunene for å avklare behov for bl.a. laboratorietjenester, grunnboring, oppfølging av driftskontrakter, planlegging, IKT og tilstandsregistrering. Det legges til grunn at dette er et samarbeid som kan utføres innenfor gjeldende regelverk, jf. overgangsbestemmelsene i lov 5. juni 2019 nr. 68 endringer i veglova mv. del VII, bestemmelsene om delegasjon mellom veimyndighetene i veglova § 9 og lov og forskrift om offentlige anskaffelser.
Statens vegvesen tar sikte på å inngå en felles overbygningsavtale mellom Statens vegvesen og den enkelte fylkeskommune, som blant annet vil legge føringer og rammer for slike avtaler, herunder hvilket vederlag som skal betales. Disse overbygningsavtalene vil også regulere forhold rundt selve overføringen av oppgavene, samt omtale det fremtidige samarbeidet. Statens vegvesen legger i dette arbeidet til grunn at tjenesteleveranser mellom partene skal ytes til selvkost. Det må likevel understrekes at ikke alt vil være klart ved inngangen til 2020, og at det er viktig å finne praktiske løsninger av oppgaver i samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene i en overgangsfase.
Det er ventet at samarbeidet vil føre til økte inntekter i Statens vegvesen i 2020 og at Statens vegvesen vil ha tilsvarende driftsutgifter knyttet til dette. Inntektene er ventet å ligge i størrelsesorden 50 mill. kr. Det er usikkerhet knyttet til beregningene. Regjeringen foreslår å øke bevilgningsforslaget på kap. 4320, post 01 Salgsinntekter m.m. med 50 mill. kr. knyttet til inntekter for arbeid utført for fylkeskommunene, mot tilsvarende økning av bevilgningsforslaget på kap. 1320, post 01 Driftsutgifter.
For å sikre mest mulig effektiv drift og vedlikehold av riks- og fylkesveier kan det være aktuelt at Statens vegvesen og fylkeskommunene samarbeider om kontrakter med eksterne leverandører i områder med sammenhengende veistrekninger som både består av riks- og fylkesvei. Dette vil kunne gjelde både investeringer, drift og vedlikehold, men spesielt være knyttet til driftskontrakter. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt at Statens vegvesen er ansvarlig for kontrakt som også gjelder fylkesvei. I andre tilfeller kan det være mer hensiktsmessig at fylkeskommuner inngår kontrakter som også gjelder riksvei. Slikt samarbeid forutsetter at Statens vegvesen og fylkeskommunene er enige om avtaler som regulerer fordeling av utgifter og fakturering av disse.
I nytt rundskriv fra Finansdepartementet R-101 Statens kontoplan for statsbudsjettet og statsregnskapet er det i avsnitt 4.4.1 utarbeidet nye bestemmelser om å føre refusjon av utbetalinger som utgiftsreduksjon når dette gjelder utlegg og utgiftsdekning. De nye bestemmelsene innebærer at refusjoner fra fylkeskommunen til å dekke utgifter for avtaler med eksterne leverandører vil bli nettoført under Statens vegvesen. Endringene i avsnitt 4.4.1 i R-101 trer i kraft 1. januar 2021. Samferdselsdepartementet foreslår derfor at Statens vegvesen i 2020 får en egen fullmakt til å føre refusjoner fra fylkeskommunene som utgiftsrefusjon når dette er knyttet til kostnadsdeling til kontrakter til riks- og fylkesvei, under kap. 1320, post 01 Driftsutgifter, post 22 Drift og vedlikehold av riksveier og post 30 Riksveiinvesteringer, jf. forslag til romertallsvedtak.
2.4 Håndtering av utstyr brukt til sams vegadministrasjon
Statens vegvesen benytter forskjellig type utstyr og driftsmidler til utførelsen av oppgaver knyttet til sams vegadministrasjon. Det samme utstyret brukes både til riks- og fylkesveier. Når fylkeskommunene får ansvar for å administrere fylkesveinettet fra årsskiftet, vil også de ha behov for slikt utstyr. Statens vegvesen vil derfor gå i dialog med fylkeskommunene om overføring av utstyr fra etaten. En enkel prosess for overføring av utstyr fra stat til fylkeskommuner vil lette overgangen for fylkeskommunene. Videre må utstyret kunne sies å være en del av sams vegadministrasjon, og overføring av utstyr vil derfor være en naturlig del av oppgaveoverføringen. En del utstyr er dessuten fastmontert på vei.
Overføringen av utstyr vil ta utgangspunkt i det Statens vegvesen ikke trenger til arbeid med riksvei. Statens vegvesen står som eier av utstyret, og denne løsningen sikrer at Statens vegvesen har det utstyret etaten trenger til drift av riksveier, samtidig som det gjør overføring av ansvaret for administrasjon av fylkesveiene til fylkeskommunene enklere.
Samferdselsdepartementet foreslår at utstyr overføres fra Statens vegvesen til fylkeskommunene vederlagsfritt. Det foreslås en fullmakt til å gjennomføre transaksjonene, jf. forslag til romertallsvedtak.
Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen om å avklare eventuelle avgiftsspørsmål med avgiftsmyndighetene, herunder spørsmål om merverdiavgift og omregistreringsavgift som følge av overføringen,
2.5 Omstilling
I budsjettforslaget for Statens vegvesen i 2020 er det avsatt 150 mill. kr. til omstillingskostnader, i forbindelse med avvikling av sams vegadministrasjon og omorganisering av Statens vegvesen for øvrig, jf. omtale i Prop. 1 S (2019–2020). Omstillingskostnadene er primært knyttet til ledige lokaler og kostnader i forbindelse med flytting av stillinger. Det er betydelig usikkerhet knyttet til størrelsen på omstillingskostnadene.
I Prop. 1 S (2019–2020) opplyses det at det er en merkbar økning i antall tilsatte som slutter i Statens vegvesen, og det forventes at denne utviklingen vil fortsette som følge av omorganiseringen. Videre opplyses det at Statens vegvesen vil arbeide med kompenserende tiltak for å redusere påvirkning på gjennomføringsevne, eksempelvis ved kjøp av eksterne tjenester.
Mange av de ansatte velger å bytte til andre arbeidsgivere, på tross av omfattende tiltak for å redusere usikkerheten i organisasjonen. Avgangen til andre stillinger innen privat og offentlig sektor er naturlig nok størst der etterspørselen i arbeidsmarkedet er høyest, og den forventede avgangen fra Statens vegvesen til fylkeskommunene har betydelig innbyrdes variasjoner i de ulike fylkene.
Statens vegvesen vurderer at det er en økt risiko for etatens leveranser på grunn av usikkerhet i organisasjonen knyttet til regionreform og omorganisering. For å redusere risikoen innfører Statens vegvesen intern deling av ressurser og en tydelig og stram prioritering av oppgaver slik at den tilgjengelige kapasiteten brukes på kjerneoppgavene. Øvrige interne oppgaver prioriteres ned for en periode. Tjenestekjøp benyttes også i økende grad for å sikre kompetanse og kapasitet til å gjennomføre både omstillingen og kjerneoppgavene. På lengre sikt planlegges målrettet rekruttering for å sikre kompetanse og kapasitet i ny organisasjon.
For fylkeskommunene vil det også være en risiko for at de ikke har alle de ansatte de har behov for ved overtakelsen. Det er dialog mellom fylkeskommunene og Statens vegvesen for å sikre en god overgang av ansatte til fylkeskommunene. Statens vegvesen og fylkeskommunene bistår hverandre for å sikre tilfredsstillende drift av fylkes- og riksveier i en overgangsfase.
Departementet følger med på utviklingen, og følger opp Statens vegvesen i overgangsfasen med avvikling av sams vegadministrasjon.
2.6 Justert mål for reduksjon av interne kostnader
Statens vegvesen skal redusere sine interne kostnader fra 12,7 mrd. 2020-kroner i 2017 til 10,9 mrd. 2020-kroner i 2023, jf. Prop. 1 S (2019–2020). Målet tar utgangspunkt i nivået på interne kostnader i 2017 og innebærer en reduksjon i interne kostnader på om lag 14,5 pst. Finansiering av sams vegadministrasjon inngår i etatens interne kostnader, og gjør at målet må justeres.
Statens utgifter til sams vegadministrasjon er beregnet til 1 199 mill. kr. Arbeid Statens vegvesen utfører til planlegging og investering i fylkesveier som er fakturert fylkeskommunene, inkl. utgifter til kjøp av konsulenttjenester til planlegging og prosjektering m.m., er beregnet til 1 667 mill. kr. Beregningsgrunnlaget for interne kostnader reduseres derfor med 2 866 mill. kr.
I tillegg justeres beregningsgrunnlaget som følge av en regnskapsmessig endring i hvordan strømkostnader føres i Statens vegvesen. Endringen innebærer at beregningsgrunnlaget økes med 300 mill. kr.
Med bakgrunn i ovennevnte endringer skal Statens vegvesen redusere sine interne kostnader fra om lag 10,1 mrd. 2020-kroner i 2017 til 8,7 mrd. 2020-kroner i 2023. Nytt mål gir om lag samme prosentvise reduksjon i interne kostnader som opprinnelige mål.