1 Innledning

1.1 Innhold i proposisjonen

I denne proposisjonen fremmes det forslag om å endre enkelte bevilgningsforslag i Prop. 1 S (2024–2025) Statsbudsjettet 2025 og forslag til stortingsvedtak om engangsavgift på motorvogner mv. for 2025 i Prop. 1 LS (2024–2025) Skatter og avgifter 2025.

Proposisjonen inneholder forslag til endring av bevilgningsforslag under Landbruks- og matdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet for å rette opp feil. Det foreslås også å rette en feil i stortingsvedtak om engangsavgift på motorvogner mv. for 2025, som følge av at det ved en inkurie ble oppgitt feil sats i Prop. 1 LS. Det foreslås i tillegg å rette en skrivefeil i samme vedtak.

Det vises videre til Prop. 1 S Tillegg 1 (2024–2025) fra Kommunal- og distriktsdepartementet med forslag om å øke overføringene til kommunesektoren. Bakgrunnen er den aktuelle situasjonen for kommuneøkonomien.

Kommunene og fylkeskommunene har ansvar for mange store og viktige oppgaver i velferdssamfunnet. Kommuneøkonomien er derfor svært viktig for tjenestetilbudet til innbyggerne. Den økonomiske situasjonen i 2024 ser ut til å bli mer krevende for kommunesektoren enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet for 2025, se Prop. 1 S Tillegg 1 (2024–2025) for beskrivelse av situasjonen i kommuneøkonomien. Regjeringen vil senere i november legge frem forslag om en tilleggsbevilgning i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner på 5 mrd. kroner i nysalderingen av statsbudsjettet for 2024.

Den krevende situasjonen i kommunesektoren i år vil kunne ha en betydelig negativ påvirkning på tjenestetilbudet det planlegges for i budsjettene til kommuner og fylkeskommuner i 2025. I Prop. 1 S (2024–2025) foreslo Regjeringen en realvekst i de frie inntektene til kommunesektoren i 2025 på 6,8 mrd. kroner. Etter en helhetlig vurdering foreslår regjeringen å øke veksten i kommunesektoren sine frie inntekter i 2025 med 5 mrd. kroner sammenlignet med forslaget i Prop. 1 S (2024–2025).

I forbindelse med den krevende situasjonen i kommunesektoren vil det være behov for tettere og hyppigere oppfølging av kommuner i ubalanse fra statsforvalterne. Regjeringen foreslår derfor 15 mill. kroner i økte overføringer til statsforvalterne i 2025. I Prop. 1 S Tillegg 1 (2024–2025) foreslås også bevilgningsendring til kommunesektoren for å dekke helårseffekten av økt etterspørsel etter barnehage som følge av nedkorting av kontantstøtteperioden i 2024, som ved en feil ikke var med i Prop. 1 S (2024–2025).

Regjeringen foreslår å dekke inn de økte utgiftene gjennom å øke fondsuttaket, jf. omtale i avsnitt 1.2.

1.2 Hovedtall for budsjettets stilling

Medregnet forslagene i dette tilleggsnummeret, anslås det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet til 465,4 mrd. kroner i 2025, se tabell 1.1. Det er 5,3 mrd. kroner høyere enn i Nasjonalbudsjettet 2025.1

Uttaket fra Statens pensjonsfond utland anslås fortsatt til 2,5 pst. av anslått fondsverdi ved inngangen til 2025. Fondsuttaket neste år anslås å tilsvare 11,0 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.

Regjeringen har også varslet økte bevilgninger til kommunesektoren i år. Regjeringen vil i forbindelse med nysalderingen for inneværende år foreslå å øke kommunesektorens rammetilskudd med 5 mrd. kroner. Det bidrar isolert sett til å løfte bruken av fondsmidler som andel av fastlandsøkonomien (trend) i år, fra 10,4 i anslag på regnskap i nasjonalbudsjettet for 2025 til 10,5 pst.

Finanspolitikken skal bidra til et godt, stabilt og forutsigbart tjenestetilbud for innbyggerne, og kommunesektoren er en av bærebjelkene i velferdssamfunnet. Høyt aktivitetsnivå kombinert med svakere skatteinngang enn ventet for inneværende år bidrar til å svekke balansen mellom utgifter og inntekter i kommuneøkonomien. I tillegg står sektoren overfor strukturelle utfordringer knyttet til blant annet tilgang på arbeidskraft med rett kompetanse.

Formålet med økte bevilgninger til kommunesektoren er å unngå en for brå tilpasning i sektoren. Økte overføringer i inneværende år vil i liten grad bidra til økt økonomisk aktivitet i år, men bidrar til at sektoren i mindre grad må tære på oppsparte midler. Det gir sektoren bedre mulighet til å tilpasse seg endringene over noe tid. Økt fondsuttak vil alt annet likt gjøre finanspolitikken noe mer ekspansiv enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2025.

Det økte fondsuttaket må ses i lys av den krevende situasjonen i kommunesektoren i år, som vil kunne ha en betydelig negativ påvirkning på tjenestetilbudet i kommuner og fylkeskommuner i 2025.

Det oljekorrigert budsjettunderskuddet i 2025 anslås til 419 mrd. kroner. Dette underskuddet dekkes ved en overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse. Forskjellen mellom det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet og det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er nærmere forklart i Nasjonalbudsjettet 2025.