2 Bakgrunn for forslaget og høring
2.1 Vedtatte lovendringer
Stortinget vedtok 4. juni 2019 endringer i bestemmelsene om drosjereguleringen i yrkestransportloven, jf. lov om endring i yrkestransportlova (oppheving av behovsprøvingen for drosje mv.), Innst. 300 L (2018–2019), lovvedtak 64 (2018–2019) og Prop. 70 L (2018–2019). Det følger av endringsloven del II nr. 1 at endringene skal tre i kraft 1. juli 2020.
Departementet har fulgt opp vedtaket om lovendringer med fastsettelse av nødvendige forskriftendringer, jf. forskrift 6. desember 2019 nr. 1646 om endring i forskrift om yrkestransport 26. mars 2003 nr. 401. Forskriftendringene skal også tre i kraft 1. juli 2020, jf. endringsforskriften del II.
Formålet med endringene er å legge til rette for et velfungerende drosjemarked, som skal bidra til et godt tilbud til de reisende i hele landet. Videre skal endringene gjøre det enklere å etablere seg i næringen og drive virksomhet på en god måte, også basert på forretningsmodeller som tar i bruk ny teknologi. Et nytt regelverk skal ivareta de reisendes sikkerhet, og bidra til at det er en ryddig og seriøs drosjenæring. Regelverket skal være i overensstemmelse med EØS-retten.
Hovedpunktene i de vedtatte lov- og forskriftsendringene er at behovsprøvingen og den tilhørende driveplikten oppheves. Også muligheten for at løyvemyndigheten kan kreve at løyvehaver skal være tilknyttet drosjesentral bortfaller. For å sikre at det skal være mulig å spore turer i ettertid innføres krav om loggføring av alle drosjeturer. Krav om taksameter er videreført inntil videre, i påvente av utredning av krav til alternative kontrollutrustninger. For å sikre et tilstrekkelig drosjetilbud uten driveplikten, får fylkeskommunene mulighet til å tildele eneretter til å utføre drosjetjenester i kommuner med mindre enn 20 000 innbyggere, og befolkningstetthet på mindre enn 80 innbyggere per km2 der det ikke er et tilfredsstillende drosjetilbud på kommersielt grunnlag. Enerett kan eventuelt kombineres med økonomisk kompensasjon.
Løyvekravet er videreført med justerte krav til løyvehaver. Hovedendringene i løyvekravene er at krav om økonomisk garanti og kravet til fagkompetanse bortfaller. Kravet om at drosjeyrket skal være hovederverv oppheves.
For fører videreføres krav om kjøreseddel. Vilkårene for utstedelse av kjøreseddel videreføres, med unntak av at politiet ikke lenger kan stille krav om kjentmannsprøve. I tillegg innføres fagkompetansekrav for sjåføren og krav om at vedkommende må ha hatt førerkort klasse B i minst 2 år.
Videre blir hele landet ett løyvedistrikt, med unntak av områder hvor det er tildelt enerett. De særskilte løyvetypene, herunder løyve for funksjonshemmede, avvikles, og gyldigheten for løyve blir 10 år, og ikke som i dag til løyvehaver fyller 75 år.
2.2 Konsekvenser av covid-19-utbruddet for drosjenæringen
Fra 12. mars 2020 har det vært strenge restriksjoner i forbindelse med utbruddet av covid-19. Som følge av sykdomsutbruddet og restriksjonene, rapporterer drosjenæringen og fylkeskommunene om en nedgang i etterspørselen etter drosjetjenester på opp mot 90 prosent. Situasjonen har ført til permittering av sjåfører, innlevering av løyver i flere fylker og at mange løyvehavere risikerer konkurs.
Flere aktører i næringen, herunder Norges Taxiforbund og Oslo Taxi, har henvendt seg til departementet og viser til at covid-19-utbruddet gir store konsekvenser for næringen, og ber om at ikraftsettelsen av endringene i drosjereguleringen utsettes. Det blir fremhevet at drosjenæringen står overfor et paradigmeskifte gjennom endringene i yrkestransportloven, og at det som følge av covid-19-utbruddet er helt nødvendig å utsette regelendringene om den tradisjonelle drosjenæringen skal overleve. Det blir også vist til at dårlig lønnsomhet og konkurser blant løyvehavere kan få konsekvenser for drosjesentraler, som kan gi utfordringer med å tildele turer og oppfylle kontrakter.
Næringen har i dialogen med departementet presisert at de i utgangspunktet ønsker at ikraftsettelsen av regelendringene utsettes med minst ett år.
Innspillet om utsatt iverksettelse av endringene er et av flere innspill fra drosjenæringen i forbindelse med covid-19-situasjonen. Næringen har også hatt fokus på behovet for andre tiltak, som å fjerne lønnsplikten ved sykemelding og permisjon, fjerne/senke arbeidsgiveravgift, senke merverdiavgift og behov for støtte fra det offentlige for å opprettholde beredskap i drosjenæringen. Regjeringen har foreslått og gjennomført flere tiltak for å avhjelpe de negative konsekvensene covid-19-utbruddet har for næringslivet. Dette omfatter blant annet inntektsordningen for selvstendig næringsdrivende, permitteringsreglene, midlertidig reduksjon i den lave satsen i merverdiavgiften, flere skatte- og avgiftsutsettelser og kompensasjonsordningen for uunngåelige utgifter for næringslivet. Flere av disse tiltakene gir også effekter for drosjenæringen.
2.3 Innspill fra andre aktører
Som følge av henvendelsene fra drosjenæringen har departementet henvendt seg til fylkeskommunene og helseforetakene for å få deres syn på en eventuell utsettelse av nytt drosjeregelverk. Det har også kommet innspill fra enkelte andre aktører på eget initiativ.
Fylkeskommunene
Samtlige fylkeskommuner og Oslo kommune har kommet med innspill. Tilbakemeldingen fra de fleste er at fylkeskommunene ønsker at innføringen av nytt regelverk utsettes med et halvt eller et helt år. Begrunnelsen er knyttet til administrative utfordringer som forsterkes av covid-19-utbruddet og virkningene sykdomsutbruddet har for næringen. Situasjonen har innvirkning på prosessene med vurdering og tildeling av eneretter.
Nordland FK, Innlandet FK, Troms og Finnmark FK og Viken FK mener innføring av nye regler bør utsettes ett år (eller minst ett år) til 1. juli 2021.
Agder FK, Vestland FK, Trøndelag FK og Rogaland FK mener at innføringen av nytt regelverket bør settes i verk (tidligst) 1. januar 2021.
Møre og Romsdal FK ønsker utsettelse til nødvendige avklaringer er gjort.
Vestfold og Telemark FK kan ikke se at det vil bli særlige utfordringer for fylkeskommunen å iverksette endringen 1. juli 2020, men kan likevel støtte en utsettelse på inntil 6 måneder.
Oslo kommune viser til utfordringer, men sier ikke noe konkret om utsettelse av regelverket.
De fleste fylkeskommunene viser til at det vil være administrativt krevende å få på plass avklaringer og gjøre nødvendige forberedelser innen 1. juli 2020. Det er en risiko for at saksbehandlingssystemet for løyve ikke vil fungere optimalt fra denne datoen. Dette vil gå ut over registrering av løyvehavere, tildeling av løyve og løyvemyndighetenes mulighet for oversikt. Dette vil igjen påvirke og forsinke saksbehandlingen og vil kunne gi store forskjeller mellom fylkene.
Flere av fylkeskommunene viser til at arbeidsforholdene med hjemmekontor mv. er krevende og lite effektivt, og at nødvendig dialog med andre fylkeskommuner, departement og viktige aktører ikke kan gjennomføres.
Flere fylkeskommuner viser til at de på grunn av sykdomsutbruddet blir forsinket med vurderingene av og eventuelt prosessen for tildeling av eneretter.
Flere av fylkeskommunene uttrykker bekymring for hvordan den krevende situasjonen for drosjenæringen som følge av covid-19 vil påvirke næringen og drosjetilbudet fremover.
Vestland FK viser til at det er stor forskjell på å gå over til nytt regelverk når samfunnet fungerer normalt og i dagens situasjon. Vestland FK viser til at det er uvisst om løyvehavere i distriktskommunene fortsatt vil være løyvehavere og bidra til å sikre drosjetilbudet når krisen er over. Fylkeskommunen viser også til at den etablerte næringen ikke vil ha mulighet til å sluttføre nødvendige forberedelser i forbindelse med overgangen til nytt regelverk 1. juli 2020, fordi de i dagens situasjon må konsentrere seg om tapsbegrensning i form av permitteringer, avskilting av biler osv., samtidig som de holder i gang et kritisk drosjetilbud. Slik Vestland FK ser det, vil den situasjonen som har rammet drosjenæringen føre til stor ubalanse i konkurransen om eventuelle nye aktører kommer inn i markedet 1. juli 2020, samtidig som den eksisterende næringen sliter med ettervirkningene av krisen.
Innlandet FK frykter at det ved innføringen av de nye reglene vil komme mange oppsigelser av eksisterende løyver, og at det uten driveplikt og tilslutningsplikt til drosjesentral kan bli utfordrende å skaffe nok transportører til kundene. Innlandet FK påpeker at det også etter krisen er behov for den etablerte næringen for å betjene løpende kontrakter om blant annet skoleskyss og pasienttransport. Innlandet FK mener utsettelse av iverksettelse av endringene sikrer fortsatt tilgjengelig drosjetilbud for kundene via driveplikten, og en viss inntekt for drosjenæringen. Dette kan demme opp for altfor mange oppsigelser.
Trøndelag FK viser til at bakgrunnen for lovendringen var behovet for å gjøre næringen mer markedsstyrt, men at markedet nå har kollapset og vil være ressurskrevende å bygge opp igjen. Trøndelag fylkeskommune mener det er nødvendig å gi økonomisk støtte til drosjenæringen og at næringen må få nødvendig tid til å gjenopprette normal drift, noe som med hensyn til pågående pandemi, ikke er realistisk innen 1. juli 2020.
Agder FK mener regelendringene vil kunne gi ytterligere belastning for den etablerte drosjenæringen ettersom endringene vil gi fortrinn til nye aktører som starter med blanke ark 1. juli. Dersom flere løyvehavere i Agder avvikler sin drosjedrift som følge av covid-19 og innføring av nye regler, mener Agder FK det vil være en stor utfordring for løyvemyndigheten å ikke ha tilstrekkelig antall drosjer til å betjene behovet i fylket.
Helseforetakene
Generelt ønsker helseforetakene at endringene kommer på plass så raskt som mulig, alternativt at utsettelsen ikke blir lenger enn til 1. januar 2021.
Helse Vest RHF har ikke innvendinger til utsettelse til 1. desember 2020. Hvis det blir ytterligere utsettelse foretrekker Helse Vest RHF iverksettelse 1. mai 2021, fordi en større del av gjeldende avtaler må erstattes fra den datoen. Etter dette vil det være 2–4 år før neste anbudsrunde.
Helse Sør-Øst RHF har ikke utfordringer med utsatt ikraftsettelse. En eventuell utsettelse bør ikke være lenger enn til 1. januar 2021.
Helse Nord RHF har ikke utfordringer med iverksetting 1. juli 2020. Fordi de skal ut med ny anbudsrunde våren/sommeren 2021 kan det få negative konsekvenser om utsettelsen blir et helt år. Det beste for Helse Nord RHF er at utsettelsen ikke varer lenger enn til 1. januar 2021.
Helse Midt-Norge RHF fremhever at det er viktig at markedet så raskt som mulig tilpasser seg de nye reglene, slik at man får gode anbudskonkurranser. Helse Midt-Norge RHF skal ut med ny anbudsrunde høsten 2020. Kontraktene har ulik oppstart i 2021. Helse Midt-Norge RHF har god dialog med leverandørene i drosjemarkedet, som de mener fremstår som godt forberedt på endringene. Helse Midt-Norge RHF har ingen utfordringer med implementering 1. juli 2020, og ønsker ikke utsettelse. Dersom det blir utsettelse bør den ikke være lengre enn til 1. januar 2021.
Andre aktører
Abelia, Blindeforbundet, Bolt og Norgestaxi kom på eget initiativ med innspill i saken.
Abelia, som organiserer noen av de potensielt nye aktørene i markedet, har gitt tilbakemelding om at de ikke ønsker utsettelse av regelverket. De viser til at de har medlemmer som har innrettet seg etter de vedtatte endringene. Abelia påpeker at eventuell utsettelse av regelverket kan gi grunnlag for at saken igjen løftes til ESA, og minner om at staten kan bli erstatningsansvarlig overfor bedrifter for brudd på EØS-avtalen.
Norgestaxi, som er etablert i 6 byer i Norge med over 650 løyver, uttrykker at de er alvorlig bekymret for signalene om at drosjereformen og fristen for innfasing fra 1. juli kan bli utsatt. De viser til at en utsettelse vil ha store, negative konsekvenser for Norgestaxi som selskap, for løyvehaverne og sjåførene deres, for passasjerer og det offentlige. Norgestaxi mener de vil påføres store tap på inngåtte og planlagte investeringer i teknologi og miljøløsninger, i tillegg til at de ikke får det kapasitets- og kvalitetsløftet de trenger for eksisterende kontraktkjøring. Norgestaxi viser til at forutsigbare rammevilkår og muligheter for å ta i bruk ny teknologi og innovasjon er avgjørende for at de skal kunne bidra til mer konkurranse og bedre tjenester i næringen. Norgestaxi fremhever videre at det for dem er avgjørende at den planlagte reformen går som planlagt, minimum med en gradvis innfasing av nye løyver fra 1. juli 2020. De har behov for flere løyver i de store byene for å dekke tiltrengt kapasitet til pasienttransport, skoletransport og tilrettelagt transport. Norgestaxi mener konsekvensene av en utsettelse vil kunne være ytterligere forverring av maktkonsentrasjonen de mener drosjemarkedet i de fleste byer i dag kjennetegnes ved, og som hemmer fri konkurranse.
Blindeforbundet er generelt bekymret for konsekvensene av regelendringene, og ønsker at ikraftsettelsen utsettes.
Formidlingsplattformen Bolt, som blant annet er etablert i Sverige, viser til at de har forståelse for at det kan være behov for utsettelse på grunn av covid-19, men at utsettelsen eventuelt settes til et absolutt minimum av tid.
2.4 Statens vegvesens rolle
Statens vegvesen (SVV) er i dag ansvarlig for gjennomføring av løyveeksamen. Etter endringene i regelverket vil SVV være ansvarlige for gjennomføring av førereksamen.
SVV sier det ikke vil være et problem med fortsatt gjennomføring av løyveeksamen, som er en teoretisk prøve som avvikles ved innføringen av de vedtatte endringene, dersom gjeldende regelverk videreføres utover 1. juli 2020. Den praktiske delen av førereksamen vil imidlertid ikke kunne gjennomføres som planlagt fra 1. juli 2020, som følge av at det vil være kø for praktiske førerprøver generelt, som er utsatt på grunn av covid-19-utbruddet.
2.5 Særlig om alternativ til taksameter
For å fjerne etableringshinder i drosjenæringen har det vært arbeidet med å fastsette et rammeverk for alternativ til taksameter. Arbeidsgruppen for alternativ til taksameter leverte sin rapport 28. februar 2019. Departementet jobber, i samarbeid med andre berørte departement og etater, med å utarbeide forslag til regelverk med grunnlag i dette arbeidet. Forslag til regelendringer vil bli sendt på høring.
Det er en målsetning at rammeverket er klart nærmest mulig i tid til iverksettelsen av øvrige endringer i drosjeregelverket.
2.6 Høring
Forslagene til lovendringer ble sendt på høring 30. april 2020. Frist for å komme med merknader var 5. mai 2020. Høringsnotatet ble lagt ut på Samferdselsdepartementet sine hjemmesider på internett, samt sendt til følgende instanser:
Statsministerens kontor
Arbeids- og sosialdepartementet
Barne- og familiedepartementet
Finansdepartementet
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kulturdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Nærings- og fiskeridepartementet
Olje- og energidepartementet
Utenriksdepartementet
Datatilsynet
Direktoratet for forvaltning og IKT
Forbrukertilsynet
Justervesenet
Konkurransetilsynet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Miljødirektoratet
Politidirektoratet
Regjeringsadvokaten
Regelrådet
Skattedirektoratet
Standard Norge
Statens vegvesen
Statistisk sentralbyrå
Helse Midt RHF
Helse Nord RHF
Helse Sør-Øst RHF
Helse Vest RHF
Agder fylkeskommune
Innlandet fylkeskommune
Møre og Romsdal fylkeskommune
Nordland fylkeskommune
Oslo kommune
Troms og Finnmark fylkeskommune
Trøndelag fylkeskommune
Rogaland fylkeskommune
Vestfold og Telemark fylkeskommune
Vestland fylkeskommune
Viken fylkeskommune
Abelia
Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Fagforbundet
Finans Norge
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon – FFO
Hovedorganisasjonen Virke
IKT Norge
ITS Norge
Kollektivtrafikkforeningen
KS – Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
KS Bedrift
Landsorganisasjonen i Norge – LO
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
NAV – Arbeids- og velferdsdirektoratet
NHO Transport
Norges Blindeforbund
Norges Handikapforbund
Næringslivets Hovedorganisasjon – NHO
Pensjonistforbundet
Statens råd for likestilling av funksjonshemmede
Utdanningsforbundet
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Yrkestrafikkforbundet
Departementet har mottatt 28 høringsuttalelser. Forsvarsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helse Vest RHF, Justervesenet, Statens vegvesen og Statistisk sentralbyrå uttaler at de ikke har merknader til forslaget. Trøndelag fylkeskommune viser til tidligere uttalelse i saken, og har ikke ytterligere kommentarer. 19 høringsinstanser har realitetsmerknader i saken, jf. pkt. 4.3.