2 Bakgrunnen for lovendringsforslaget

Utbruddet av covid-19 har fått alvorlige negative konsekvenser for UNEs arbeid. Den 13. mars 2020 offentliggjorde UNE beslutningen om at deres nemndmøter var utsatt ut april. Det ble vist til helsemyndighetenes råd for å hindre spredning av koronavirus. Blant tiltakene var tilrådinger om å holde fysisk avstand, begrense reisevirksomhet og om å ta hensyn til særlig risikoutsatte grupper.

I brev 26. mars 2020 tok UNE kontakt med Justis- og beredskapsdepartementet, og redegjorde nærmere for konsekvensene for sitt arbeid. Utsettelse av saker over kortere tid betyr i første omgang bare lengre saksbehandlingstid. Men om situasjonen varte noe lenger og på ubestemt tid, var det derimot grunn til bekymring, både for utlendingens rettssikkerhet og de driftsmessige konsekvensene for UNE. En stans i gjennomføringen av nemndmøter innebærer at restansene i UNE øker. Det går også ut over den enkelte utlendings behov for rask avklaring av sin sak uten unødig opphold. Når sakene blir eldre, fører det gjennomgående til at de blir mer kompliserte. Det gjelder blant annet saker som involverer barn som får lengre oppholdstid og sterkere tilknytning til Norge. Hensynet til barnets beste kan også tilsi at myndighetene må finne løsninger som gjør det mulig å treffe vedtak, uten en belastende ventetid, jf. Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon artikkel 3.

UNE planlegger nå å bruke noen av de alminnelige møterommene nemnda disponerer for å avholde fellesmøter, til gjennomføring av nemndmøter. Kapasiteten vil likevel ikke bli den samme som under normal drift, og det vil fortsatt være utfordringer knyttet til at mange nemndmøtedeltakere må reise langt for å kunne møte i nemnda i Oslo, og at noen er mer risikoutsatte enn andre.