6 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 11

Den øvre grensen for voldsoffererstatning skal gjelde per person per sak i stedet for per sak. Det innebærer at etterlatte vil kunne få utbetalt opptil 60 G hver, og at den enkelte i særlige tilfeller vil kunne få mer.

Den nye øvre grensen gjelder når det søkes om erstatning etter lovens ikrafttredelse. Dersom søker tidligere har søkt om erstatning for samme skadetilfelle, behandles søknadene etter de reglene som gjaldt da det for første gang ble søkt om erstatning for skadetilfellet.

Til ny § 17 b

Bestemmelsen gjelder for de som tidligere har fått utbetalt voldsoffererstatning. Det innebærer at den både gjelder for personer som har fått utbetalt erstatning i medhold av voldsoffererstatningsloven for handlinger skjedd etter 1. juli 2001, og for personer som har fått utbetalt erstatning i medhold av voldsoffererstatningsforskriften for handlinger skjedd mellom 1. januar 1975 og 1. juli 2001.

Det utbetales bare tilleggserstatning etter § 17 b dersom skadevolder er dømt til å betale erstatning til søker for handlingen. Det er et vilkår at erstatningen som opprinnelig ble utbetalt til søker, ble avkortet fordi den øvre grensen var på under 60 G. Personer som har fått avkortet erstatningen fordi den øvre grensen var på 40 G, 20 G, 200 000 kroner, 150 000 kroner eller 100 000 kroner, kan således søke om å få utbetalt tilleggserstatning etter bestemmelsen.

Kontoret for voldsoffererstatning skal ikke vurdere det tilkjente erstatningsbeløpet, men utelukkende utbetale differansen mellom det domstolene har tilkjent i medhold av skadeserstatningsloven §§ 3-1, 3-2, 3-4 og 3-5, og det som allerede er utbetalt i voldsoffererstatning og betalt av skadevolder. Erstatning for tingskade skal ikke dekkes. Erstatning etter skadeserstatningsloven § 3-2 a (inntektstaperstatning til barn) er omfattet, jf. skadeserstatningsloven § 3-1 fjerde ledd. Forsinkelsesrenter dekkes ikke. Dersom den voldsutsatte allerede har fått utbetalt voldsoffererstatning for et beløp som skadevolder ikke har blitt dømt til å betale, for eksempel oppreisning til etterlatte søsken, skal beløpet trekkes fra den tilkjente erstatningen. Den samlede erstatningen søker mottar, skal således ikke overstige det domstolene har dømt skadevolder til å betale til søker.

Utmålingsreglene i kapittel 2 kommer ikke til anvendelse. Det innebærer blant annet at voldsoffererstatningsloven § 9 (fradrag i utmålingen) ikke gjelder når Kontoret for voldsoffererstatning skal utbetale tilleggserstatning etter særregelen. Fradrag for ytelser vil allerede være gjort av domstolen i medhold av skadeserstatningsloven § 3-1 tredje ledd.

Personer som har fått voldsoffererstatningen avkortet på grunn av den øvre grensen, har allerede oppfylt vilkårene i voldsoffererstatningsloven § 1 og § 2, samt beviskravet og kravet om anmeldelse i § 3. Det gjelder ingen foreldelsesregler eller frist for å søke om tilleggserstatning etter § 17 b. Voldsoffererstatningsloven § 3 kommer derfor ikke til anvendelse ved behandling av tilleggskrav.

Voldsoffererstatningsloven kapittel 3 kommer til anvendelse. Det innebærer blant annet at søkerens krav mot skadevolderen går over på staten i den utstrekning det utbetales voldsoffererstatning, jf. § 15. Departementet legger til grunn at Kontoret for voldsoffererstatning krever regress i disse sakene.

Adgangen til å få utbetalt tilleggserstatning etter bestemmelsen gjelder uavhengig av når dommen om erstatning blir avsagt. Dommen kan for eksempel være avsagt i en straffesak som ble reist kort tid etter handlingen skjedde, eller i en gjenopptakelsessak mange år etter handlingen.