3 De viktigste forhandlingsresultatene
3.1 Generelt
EFTA fikk gjennomslag for sentrale krav i forhandlingene og frihandelsavtalen ble ferdigstilt med et godt resultat på alle forhandlingsområder.
3.2 Avtalens fortale
I avtalens fortale stadfester partene blant annet sine forpliktelser til prinsipper om demokrati, rettsstaten, menneskerettigheter og fundamentale friheter i samsvar med FN-pakten og FNs menneskerettighetserklæring, arbeidstakerrettigheter, herunder prinsippene i relevante ILO-konvensjoner som partene er part i, næringslivets samfunnsansvar, bærekraftig utvikling og anti-korrupsjon.
3.3 Industrivarer, inkludert fisk og andre marine produkter
Frihandelsavtalens bestemmelser knyttet til handel med industrivarer, inkludert fisk og andre marine produkter, er nedfelt i kapittel 2. EFTA-statene og Georgia har forpliktet seg til å eliminere tollsatser for alle industrivarer, inkludert fisk og marine produkter, fra avtalens ikrafttredelse.
Avtalen innebærer et forbud mot både eksportavgifter og kvantitative restriksjoner. For tekniske handelshindre inneholder avtalen plusselementer i forhold til WTO blant annet ved at partene forplikter seg til å holde tekniske konsultasjoner innen 40 dager dersom en part anser en annen part å handle i strid med WTO-avtalen.
For utjevningstiltak og antidumpingtiltak er det innført tilleggselementer til WTO-regelverket i form av notifikasjonskrav og konsultasjoner. For antidumping er det i tillegg disipliner som innebærer at antidumpingtiltak må avsluttes etter maksimalt fem år, og at det ikke kan iverksettes nye undersøkelser for dette produktet før tidligst ett år etter at enten tiltak er avsluttet eller en beslutning om å enten ikke iverksette tiltak er fattet. For beskyttelsestiltak forplikter partene seg til å ekskludere import fra en annen part dersom denne importen ikke er del i skaden. Videre inneholder avtalen bestemmelser om beskyttelsestiltak som kan tas i en overgangsperiode dersom avtalen medfører en stor økning i importen fra en avtalepart at innenlandsk industri blir skadelidende.
3.4 Landbruksvarer
Bestemmelsene knyttet til handel med landbruksvarer fremgår av kapittel 3. EFTA-statene og Georgia gir hverandre tollkonsesjoner for landbruksvarer i henhold til varelistene i vedlegg VI. For bearbeidede landbruksvarer gir Norge Georgia de samme tollkonsesjonene som er gitt EU, noe som innebærer konsesjoner for blant annet yoghurt, kaffe, te, sukkervarer, sjokolade og bakervarer. Georgia har gitt Norge tollkonsesjoner på blant annet sukkervarer, sjokolade, bakervarer, supper, drikkevarer og tilberedte næringsmidler. Norge viderefører dagens system med prisutjevning for bearbeidede landbruksvarer overfor Georgia.
Når det gjelder ubearbeide landbruksvarer får Georgia bedre markedsadgang til Norge for blomster, grønnsaker, frukt, krydder, vegetabilske oljer, frø, fruktjuice, vin og tobakk. Norges eksport for ubearbeidede landbruksvarer til Georgia er tilnærmet null. Norge har imidlertid fått forbedret markedsadgang for blant annet kjøtt, ost, grønnsaker, frukt, oljer, vann og alkoholholdige produkter.
Ved avtalens ikrafttredelse opphører GSP-ordningen Norge har med Georgia. Georgia får imidlertid bedre adgang for landbruksvarer gjennom avtalen enn de har i GSP-ordningen (Generalized System of Preferences).
3.5 Veterinære og plantesanitære tiltak (SPS)
Kapittel 4 om SPS inneholder regler som ivaretar hensynet til en åpen og forutsigbar prosess ved importkontroll av produkter av dyr og planter. Kapitlet stiller krav om grundige risikovurdering og vitenskapelige begrunnelser som grunnlag for vedtak. I tillegg sikres klagerett. Fra norsk side har det særlig vært lagt vekt på virkemidler som kan forhindre forringelse av lett bedervelige varer – regler som i særlig grad vil berøre handelen med fersk sjømat.
Partene er enige om å legge eksportørlandets system for matkontroll til grunn, med systemkontroll som vurderingsmetode. Dersom det er behov for å gjennomføre inspeksjoner av anlegg skal dette begrunnes.
SPS-kapitlet med Georgia er basert på EFTAs nye modellkapittel for SPS som tar utgangspunkt i de konkrete problemstillinger norsk fisk har opplevd på enkelte utenlandske markeder.
3.6 Opprinnelsesregler og handelsfasilitering
Frihandelsavtalens bestemmelser om opprinnelsesregler og tilhørende administrativt samarbeid er nedfelt i avtalens artikkel 2.2. Opprinnelsesreglene går ut på at det settes bestemte krav for at varene skal regnes som å ha opprinnelse i en av EFTA-statene eller Georgia, slik at varer uten tilknytning til frihandelsavtalens parter ikke får fordeler av de tollreduksjoner som frihandelsavtalen gir. Opprinnelsesreglene presiserer de krav til produksjon og bruk av innsatsmaterialer fra land som ikke er en del av frihandelsområdet. Opprinnelsesreglene i denne avtalen skal reguleres av Konvensjon om felles preferanseopprinnelsesregler for Europa og statene ved Middelhavet (PEM-konvensjonen). Dette innebærer at det er mulig å bruke innsatsfaktorer fra flere land uten å miste preferansene som gis i avtalen.
Frihandelsavtalens bestemmelser om handelsfasilitering er nedfelt i avtalens artikkel 2.10. Bestemmelsene er bygget på WTO-avtalen om handelsfasilitering med de tilpassinger som følger av EFTA-landenes ønske om å gjøre flere av WTO-avtalens utviklingsklausuler bindende i handelen mellom EFTA og Georgia.
3.7 Tjenester
Avtalens kapittel om handel med tjenester bygger på de samme hovedprinsipper og struktur som i WTOs avtale om handel med tjenester (GATS). Partene forplikter seg til å gi hverandre minst like gode vilkår som andre handelspartnere. Unntak gjelder der bedre behandling følger av andre frihandelsavtaleforpliktelser som partene har påtatt seg, eksempelvis EØS for Norges del, og der partene har ført inn eksplisitte unntak. Partene påtar seg videre forpliktelser om likebehandling sammenlignet med egne tjenesteytere på de sektorer som de fører inn i sine respektive bindingslister.
Generelt innebærer avtalen like fordelaktige betingelser som EU har i sin assosieringsavtale med Georgia. Dette var en viktig målsetting i forhandlingene, for å sikre at norske bedrifter ikke skal møte ulemper i det georgiske markedet sammenlignet med konkurrenter fra EU-land. Frihandelsavtalen sikrer like gode og ikke-diskriminerende betingelser for norsk eksport av prioriterte eksportsektorer som sjøtransport, telekommunikasjon, ingeniørtjenester, sjøforsikring og energirelaterte tjenester.
3.8 Etableringer (investeringer)
Formålet med kapittel 6 om etableringer (dvs. investeringer) er å oppnå vesentlig samme regulering for investeringer i varesektoren som for investeringer i tjenestesektoren. Kapitlet fokuserer på markedsadgang og er basert på leveringsmåte 3 i GATS. Kapitlet gjelder bare for investeringer som ikke er dekket av frihandelsavtalens kapittel 5 om handel med tjenester.
EFTA-statene og Georgia garanterer hverandre nasjonal behandling for investeringer, med de forbehold som er tatt inn i reservasjonslistene. Georgia har tatt reservasjoner knyttet til fiskeri, jordbruk og energi. Norge har enkelte bestemmelser om bostedskrav knyttet til ledelsen i aksjeselskap og allmennaksjeselskap, og om nasjonalitetskrav ved oppkjøp av fiskefartøyer mv. Det er videre gjort unntak for norske lover og tiltak som har til formål å beskytte og fremme språklig og kulturelt mangfold og politikk knyttet til kulturområdet og det audiovisuelle området, med sikte på å ivareta handlefriheten på kultur- og medieområdet. Videre er det gjort et bredt unntak for skatt og kraft- og energisektorene. Det presiseres også at reparasjon av utstyr knyttet til transportmidler er unntatt da det behandles under tjenestekapitlet.
Kapitlet forplikter partene til å tillate personer fra den andre parten, og nøkkelpersonell ansatt av en person fra den andre parten og deres ektefelle og barn, tilgang til og midlertidig opphold i sitt territorium innenfor rammen av sine lover og reguleringer.
Kapitlet slår også fast at partene kan opprettholde og innføre ny regulering som er i overensstemmelse med kapitlet og som er i det offentliges interesse (herunder helse, miljø, sikkerhet). En part skal ikke senke, eller tilby seg å senke, standardene i slik regulering for å tiltrekke seg investeringer.
Videre skal partene publisere eller gjøre offentlig tilgjengelig lover, forskrifter, rettsavgjørelser, forvaltningsvedtak med generell anvendelse samt gjeldende avtaler mellom partene, som berører forhold som omfattes av kapitlet. Samtidig gjøres det forbehold for fortrolig informasjon og visse andre typer opplysninger.
Det fastslås at en part i utgangspunktet ikke skal anvende restriksjoner på løpende transaksjoner og kapitalbevegelser relatert til kommersiell tilstedeværelse som reguleres av kapitlet.
3.9 Immaterialrett
Frihandelsavtalens bestemmelser om immaterialrettigheter er nedfelt i avtalens kapittel 7, og reguleres av avtalens vedlegg XV og de konvensjoner som det er vist til i vedlegget. Bestemmelsene i artikkel 7 sikrer ikke-diskriminerende vilkår for beskyttelse av immaterialrettigheter. Det er presisert at dette gjelder både nasjonal behandling og bestevilkårsbehandling, med slike unntak som WTO TRIPS-avtalen (Avtale om handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter) åpner for. Bestemmelsene i avtalens vedlegg XV fastsetter det nærmere innholdet i beskyttelsen av de forskjellige kategoriene av immaterialrettigheter.
Forhandlingene om immaterialrettigheter skal sikre effektivt vern av norske aktørers rettigheter til åndsverk, patent, varemerke, design og lignende. Georgia har et moderne lovverk på dette området. Forhandlingsresultatet innebærer en bedre beskyttelse for immaterialrettigheter enn det som følger av TRIPS-avtalen på flere områder, og gjenspeiler i hovedsak EFTAs modelltekst. Når det gjelder patenter, likestilles import med lokal fremstilling som utnyttelse av patent. Bestemmelsen om patenter i vedlegget artikkel 5 bygger Den europeiske patentkonvensjonen (EPC). EFTAs modelltekst er lagt til grunn for avtalens bestemmelser om supplerende beskyttelsessertifikater for legemidler og plantefarmasøytiske produkter (SPC), og hjemler adgang til en ytterligere forlengelse av vernets lengde for legemidler som er prøvd ut til pediatrisk bruk. Når det gjelder beskyttelse av fortrolig informasjon (testdata) i søknader om markedsføringstillatelse for legemidler og plantevernmidler, inneholder vedlegget i artikkel 6 en bestemmelse som gir 6 års beskyttelse for testdata knyttet til legemidler og ti års beskyttelse for testdata knyttet til plantevernmidler. Beskyttelsen går ut på at andre ikke kan vise til slike testdata før beskyttelsestiden er utløpt. Vernetiden for design er i henhold til vedlegget artikkel 7 angitt til minimum 25 år totalt, med mulighet for kortere vernetid for reservedeler.
Like viktig som et godt materielt vern for immaterielle rettigheter er å sikre effektiv håndheving av rettighetene. Avtalen inneholder derfor flere bestemmelser om håndheving, blant annet bestemmelser i artikkel 12 om grensekontroll for å holde tilbake fra import eller eksport varer som innebærer et inngrep i en immaterialrettighet. I vedlegget artikkel 19 er det inntatt en egen bestemmelse om utvidet samarbeid mellom partene på immaterialrettsområdet.
3.10 Offentlige anskaffelser
Frihandelsavtalens bestemmelser om offentlige anskaffelser er inntatt i avtalens kapittel 8 og vedlegg XVI. Kapitlet er basert på den reviderte WTO-avtalen om offentlige innkjøp som trådte i kraft 6. april 2014. EFTA-statene er tilsluttet denne avtalen, mens Georgia ikke er medlem. Dette innebærer at Georgia ikke hadde noen bindende forpliktelser på offentlige anskaffelser overfor EFTA-statene før denne frihandelsavtalen.
Avtalen innebærer at EFTA-statene gir Georgia tilsvarende vilkår som EFTA-statene har i WTO-avtalen om offentlige innkjøp, mens Georgia gir et parallelt forpliktelsesnivå til EFTA-statene, både med hensyn til hvilke oppdragsgivere som er omfattet, terskelverdier og unntak. Avtalen gir garantier om åpenhet og reell konkurranse for offentlige anbudskonkurranser.
3.11 Konkurranse
Frihandelsavtalens bestemmelser om konkurranse er nedfelt i avtalens kapittel 9. I tråd med vanlig EFTA-modell inneholder kapitlet beskrivelse av hva slags adferd som regnes for å være konkurransebegrensende, i tillegg til samarbeids- og konsultasjonsmekanismer. Georgia aksepterte ikke konsultasjonsordninger med adgang til å iverksette ensidige tiltak i EFTAs opprinnelige forslag, men godtok forslaget om at partene kunne kreve konsultasjoner i Den blandede komité.
3.12 Handel og bærekraftig utvikling
Kapittel 10 omhandler handel og bærekraftig utvikling hvor det kun er foretatt mindre justeringer sammenlignet med EFTAs modellkapittel. Kapittelet bidrar til en bevisstgjøring og aksept av at handel skal foregå på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling.
I tråd med modellkapittelet, inneholder kapittelet blant annet bestemmelser om bærekraftig forvaltning av skog, håndheving av miljø- og arbeidstakerlovgivning og internasjonale arbeidsstandarder og -avtaler. Videre bekrefter partene sine forpliktelser under miljøavtaler og i ILOs erklæringer og kjernekonvensjoner. Kapitlet inneholder informasjon om kontaktpunkter og har en egen konsultasjonsmekanisme. Det gis også anledning til at relevante spørsmål som ikke blir løst gjennom disse prosedyrene kan tas videre til konsultasjoner og megling under avtalens ordinære tvisteløsningsmekanisme.
3.13 Institusjonelle bestemmelser
Avtalens institusjonelle bestemmelser er nedfelt i avtalens kapittel 11. Det opprettes en blandet komité som blant annet skal administrere og overvåke gjennomføringen av avtalen.
Den blandende komité skal bestå av representanter fra hver av EFTA-statene og fra Georgia. Komiteen skal normalt møtes hvert annet år.
En av komiteens viktigste funksjoner er å treffe beslutninger om eventuelle endringer i avtalens vedlegg. Slike endringer vil normalt være av teknisk art, for eksempel som følge av endringer i det WTO-regelverket som avtalen bygger på.
Komiteen skal også vurdere om det er behov for å utvide avtalen og kan anbefale at det skal innledes forhandlinger på områder som ikke er dekket av avtalen, eller som komiteen er enig om å videreutvikle.
Den blandede komité er konsultasjonsorgan i handelstvister under avtalen. Hittil har det ikke vært handelstvister under en EFTA-frihandelsavtale.
3.14 Tvisteløsning
Avtalen inneholder bestemmelser om løsning av tvister om partenes rettigheter og forpliktelser etter avtalen. Disse er nedfelt i avtalens kapittel 12. Etter at tvistepartene har avholdt konsultasjoner er det åpnet for adgang til voldgift. Dersom den tapende part ikke gjennomfører voldgiftspanelets avgjørelse innen en nærmere angitt tidsfrist, er det gitt adgang til mottiltak.
3.15 Avsluttende bestemmelser
Avtalens avsluttende bestemmelser regulerer endringer i avtalen, tiltredelser til avtalen, oppsigelse og opphør, avtalens ikrafttredelse samt depositar for avtalen.