6 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 1

Bestemmelsen angir formålet med ordningen, som er å kompensere næringsdrivende og frilansere for inntektsbortfall som følge av covid-19-utbruddet, som ikke kompenseres gjennom andre ordninger.

Bestemmelsen angir saklig og stedlig virkeområde. Ordningen kompenserer bare for inntektstap fra virksomhet i Norge og på Svalbard. Virksomheten må ha startet opp og ha vært i aktivitet før 1. mars 2020.

Til § 2

Kravet om tidligere minsteinntekt tilsvarer det midlertidige kravet til minsteinntekt som gjelder for rett til dagpenger etter folketrygdloven kapittel 4, og sikrer at næringsdrivende og frilansere kompenseres på et tilsvarende nivå som arbeidstakere som blir arbeidsløse eller permitterte som følge av covid-19-utbruddet. Det fremgår videre at ytelsen gis til næringsdrivende og frilansere mellom 18 og 67 år. Personer under 18 år forutsettes å være forsørget, mens de over 67 år vil ha rett til alderspensjon, og disse vil dermed ha annen inntektssikring. Personer som fylte 18 år i måneden det søkes for, kan få kompensasjonsytelsen for den måneden og senere. Personer som fylte 67 år i mars 2020 eller tidligere, kan ikke søke for april eller senere. På bakgrunn av formålet med ytelsen, jf. § 1, presiseres det i annet ledd at ytelsen ikke gis til de som har arbeidsinntekt og ev. rett til andre ytelser som erstatter arbeidsinntekt, dersom slik inntekt eller ytelser til sammen utgjør 6 G eller mer.

Til § 3

Første og andre ledd gjelder beregningsgrunnlaget for ytelsen for hhv. selvstendig næringsdrivende og frilansere. Tredje ledd gir regler om at ev. arbeidsinntekt eller arbeidsinntekten som ligger til grunn for ytelser som erstatter arbeidsinntekt, reduserer grunnlaget for ytelsen. For personer som er både selvstendig næringsdrivende og frilanser og som søker støtte for den ene inntekten, behandles den andre inntekten på samme måte som annen arbeidsinntekt. I fjerde ledd fremgår det at ytelsen utgjør 80 prosent av grunnlaget inntil 6 G (p.a.), og at ytelsen gis for fem dager per uke. Dagsatsen utgjør årlig ytelse delt på 260. Denne måten å beregne ytelsen på tilsvarer lignende ytelser etter folketrygdloven.

Til § 4

Bestemmelsen gir regler om at inntekter fra nærings- eller frilansvirksomheten (den inntektstypen som ytelsen gjelder) i stønadsperioden, fører til avkortning med 80 prosent mot ytelsen.

Til § 5

Bestemmelsen gir nærmere regler om utbetaling av ytelsen. Ytelsen vil beregnes per dag og utbetales etterskuddsvis for den måneden det søkes om.

Til § 6

Bestemmelsen gir nærmere regler om at ytelsen tidligst kan innvilges fra og med den 17. dagen etter at inntektsbortfallet inntraff. Dagene regnes som fortløpende kalenderdager, inkludert lørdag og søndag. Som følge av at det legges opp til at det må søkes om kompensasjonsytelse for en måned av gangen, er det ikke noen venteperiode ved innvilgelse av ytterligere perioder.

Til § 7

Bestemmelsens første ledd gir regler om at krav om denne ytelsen skal settes frem for Arbeids- og velferdsetaten. Andre ledd fastslår at Arbeids- og velferdsetaten kan fastsette en frist for når krav må være satt frem.

Til § 8

Bestemmelsen gir nærmere regler om saksbehandling, herunder presiseres det i første ledd at loven gir visse særregler fra forvaltningsloven. I andre ledd presiseres det at folketrygdloven §§ 21-3, 21-4, 21-4a, 21-4b, 21-4 c, 21-4d, 21-6 og 21-7 som gir regler om innhenting av opplysninger og kontroll gjelder så langt de passer. I tredje ledd gis folketrygdloven § 22-15, som gir regler om tilbakekreving av uriktig utbetalte ytelser, en tilsvarende virkning for kompensasjonsytelsen.

Til § 9

Bestemmelsen inneholder klageregler, og utvider den alminnelige klagefristen etter forvaltningsloven § 29 første ledd til seks uker.

Til § 10

Bestemmelsen gir Arbeids- og velferdsetaten hjemmel for å behandle personopplysninger ved behandlingen av kompensasjonsytelsen. Dette legger til rette for en automatisert saksbehandling.

Til § 11

Bestemmelsen gir Arbeids- og velferdsetaten adgang til opplysninger om kompensasjonsytelsen i forbindelse med produksjon av statistikk som etaten selv produserer.

Til § 12

Bestemmelsen gir hjemmel til å gi forskrifter til utfylling av loven. Inntektssikringsordningen er ny og er utformet på svært kort tid og uten slik utredning som vanligvis ligger til grunn for utforming av inntektssikringsordninger. Det innebærer at det kan være behov for presiseringer av enkelte bestemmelser. Fremfor å gjøre slike presiseringer ved lovendring, kan det være hensiktsmessig å kunne gjøre slike presiseringer ved forskrift, særlig av hensyn til behovet for å få ordningen raskt på plass. Det kan også være behov for å gi utfyllende bestemmelser i forskrift. På bakgrunn av at det varsles en ny vurdering av kompensasjonsgraden, jf. pkt. 3.3, er det nødvendig å gi hjemmel til å kunne fastsette forskrift om lavere kompensasjonsgrad.

Til § 13

Det foreslås at loven trer i kraft straks. Det vises til § 4, der det fremgår at det bare er inntektsbortfall etter 30. mars 2020 som dekkes.

Det foreslås av loven opphører etter 31. oktober 2020.

Til § 14

Endringen i folketrygdloven § 8-2 nytt tredje ledd innebærer at perioder med kompensasjonsytelse skal telle som opptjeningstid for rett til ytelser etter folketrygdloven kapittel 8 Sykepenger og kapittel 9 Stønad ved barns og andre nærståendes sykdom. Rett til svangerskapspenger etter § 14-4 opptjenes etter vilkårene i § 8-2. Periode med kompensasjonsytelse vil også telle som opptjeningstid for rett til svangerskapspenger.

Endringen i folketrygdloven § 14-6 bokstav e) er ikke innholdsmessig endret, men det er satt inn et komma på slutten fordi det er tilføyd en ny bokstav f). Ny bokstav f) fastsetter at periode med kompensasjonsytelse skal telle som opptjeningstid for rett til foreldrepenger.