2 Sakens bakgrunn og arbeidet i NATO

Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022 har ført til gjennomgripende endringer i europeisk sikkerhetspolitikk. I Finland og Sverige førte krigen i Ukraina hurtig til økt oppslutning og debatt om mulige NATO-medlemskap. I begge land er det gjennomført sikkerhetspolitiske utredninger og drøftelser av NATO-medlemskap i både parlament og regjering.

I Finland la regjeringen 13. april frem en sikkerhetspolitisk redegjørelse for Riksdagen. Etter en påfølgende drøftelse i Riksdagen kunngjorde Finlands president Sauli Niinistö og statsminister Sanna Marin 12. mai at de ønsker finsk NATO-medlemskap.

I Sverige la regjeringen 13. mai frem en rapport basert på konsultasjoner med partiene i Riksdagen. Sveriges statsminister Magdalena Andersson kunngjorde 16. mai regjeringens beslutning om å søke NATO-medlemskap.

Finland og Sverige overleverte sine søknader samtidig 18. mai i form av brev adressert til generalsekretær Jens Stoltenberg.

Finland og Sverige ble EU-medlemmer i 1995 og har siden begynnelsen av 1990-tallet gradvis nærmet seg NATO. Finland og Sverige har siden 1995 deltatt i flere NATO-operasjoner, fra Bosnia-Hercegovina til Afghanistan. Inntil nå har begge land likevel holdt fast ved sin formelle alliansefrihet. Tilnærmingen til NATO har vært drevet frem av endringer i det sikkerhetspolitiske landskapet i Europa, som igjen har skyldtes endringer i russisk atferd. Den russiske anneksjonen av Krim i 2014 representerte et vannskille. Samme år fikk Finland og Sverige status som Enhanced Opportunities Partners (EOP) i alliansen.

Finland og Sverige er før tiltredelsen NATOs nærmeste partnere og tett integrert i alliansen på flere områder. Samarbeidet inkluderer blant annet øvelser og fellesvurderinger av regional sikkerhet i Østersjøområdet. Finland og Sverige har bidratt til NATOs operasjoner, inkludert RSM i Afghanistan, KFOR i Kosovo og NMI i Irak. Samarbeidet med Finland og Sverige i krisesituasjoner er i senere år styrket med inngåelsen av avtaler om vertslandsstøtte. I forbindelse med krigen i Ukraina har NATOs koordinering og informasjonsdeling med Finland og Sverige blitt ytterligere styrket. Begge landene har siden angrepet deltatt i NATOs møter om Ukraina.

Vedtak i NATO om utvidelse er i siste instans en politisk beslutning, ut ifra en helhetsvurdering basert på landets kvalifikasjoner for medlemskap og konsekvensene for euro-atlantisk sikkerhet og stabilitet. NATO vil behandle Finlands og Sveriges søknader samtidig.

Det er bred enighet blant de allierte om at utvidelse av NATO er en kontinuerlig prosess som er åpen for alle land i Europa med evne og vilje til å bidra til å oppfylle målene i Traktaten. Det er også bred enighet blant de allierte om at Finland og Sverige oppfyller kravene til medlemskap, og at de vil kunne bidra positivt til alliansen.