6 Oppmodingsvedtak
Departementet gjer nedanfor greie for oppfølginga av oppmodingsvedtak som Stortinget har bedt regjeringa gi tilbakemelding på i samband med revidert nasjonalbudsjett 2016.
Vedtak 52
Ved behandlinga av Dokument 8:126 S (2014–2015) og Innst. 78 S (2015–2016) vedtok Stortinget 1. desember 2015:
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan utviklingen av ny teknologi for reduksjon av CO2-utslipp i fergesektoren kan akselereres, og ber regjeringen rapportere om dette arbeidet i revidert nasjonalbudsjett.»
Hav og klima og miljø og miljøvennlig energi er to av hovedprioriteringene i regjeringens langtidsplan for forskning. Begge berører utviklingen av ny teknologi for reduksjon av CO2-utslipp i ferjesektoren. Prioriteringene følges opp gjennom bevilgningene til Forskningsrådet, som forvalter aktuelle forskningsprogram som ENERGIX, TRANSPORT 2025 og MAROFF. Regjeringen besluttet i 2015 å utarbeide en ny strategi for forskning, utvikling og innovasjon for den maritime sektoren, Maritim21. Strategien som skal overleveres innen utgangen av 2016, vil være et viktig innspill til regjeringens forsknings- og innovasjonspolitikk.
Staten og fylkeskommunene kjøper ferjetjenester av private rederier. Det er derfor i hovedsak gjennom krav og insentiver i konkurransegrunnlagene for kjøp av ferjetjenester at det stimuleres til å implementere ny teknologi for å redusere CO2-utslipp. For å legge til rette for utslippsreduksjon, og utvikling og innføring av ny miljøvennlig teknologi har staten de siste årene lyst ut følgende samband med miljøkrav og bruk av miljø som tildelingskriterium:
utviklingskontrakten for E39 Lavik – Oppedal som resulterte i batteriferja Ampere
rv 19 Moss – Horten som vil gi ferjer som reduserer CO2-utslippene med 30 pst. og NOx-utslippene med over 80 pst.
rv 5 Mannheller – Fodnes og rv 55 Hella – Vangsnes – Dragsvik som gir uttesting med 2. generasjons biodiesel
E39 Anda – Lote som vil gi en helelektrisk ferje og en plugg-inn hybrid-ferje
E39 Mortavika – Arsvågen og E39 Halhjem – Sandvikvåg der det bare kan benyttes LNG, biodiesel og elektrisitet.
I 2016 og 2017 er det lyst ut eller vil lyses ut 10 nye riksvegferjesamband. I hver av disse utlysningene vil det bli utarbeidet konkrete krav om lav- og nullutslippsteknologi.
Enova bidrar til bygging av landanlegg for strøm til skip som ligger i havn og ferjer som går på elektrisitet. I forbindelse med at Hordaland fylkeskommune lyste ut fylkesvegferjesamband er det gitt tilsagn om støtte på til sammen 273,6 mill. kr til å bygge landanlegg for elektrifisering av ferjer. I tillegg forplikter ferjeselskapene som tilbyder seg til å søke NOx-fondet om støtte. Støtten vil bidra til å akselerere implementering og utvikling av teknologi for reduksjon av CO2-utslipp fra ferjer. Også i tilfeller der rederier har inngått kontrakter kan det søkes om støtte fra Enova, NOx-fondet m.fl. til tiltak som går ut over det rederiene har forpliktet seg til.
I statsbudsjettet for 2016 signaliserte regjeringen at det vil kunne være aktuelt med en ny utviklingskontrakt. En ny slik kontrakt vil kunne føre den teknologiske utviklingen videre, slik utviklingskontrakten på E39 Lavik – Oppedal var med på å sette i gang elektrifisering av ferjedriften.
Vedtak 53
Ved behandlinga av Dokument 8:126 S (2014–2015) og Innst. 78 S (2015–2016) vedtok Stortinget 1. desember 2015:
«Stortinget ber regjeringen vurdere om det vil være behov for å standardisere fergekontrakter, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med vurderingen i revidert nasjonalbudsjett.»
Statens vegvesen har et standardisert konkurransegrunnlag for kjøp av ferjetjenester som ligger til grunn for ferjekontrakter, og et opplegg for kontraktsoppfølging, som benyttes i utlysningen av anbud på riksvegferjesamband. Dette standardiserte konkurransegrunnlaget og opplegg for kontraktsoppfølging er tilgjengelig for fylkeskommunene. Fylkeskommunen er et selvstendig forvaltningsnivå og avgjør selv om den vil bruke statens opplegg. Det er likevel slik at flere fylkeskommuner bruker Statens vegvesen som innkjøper i arbeidet med å lyse ut anbud på fylkesvegferjesamband. I den sammenheng blir standardiserte ferjekontrakter i stor grad benyttet, men av og til med lokale tilpasninger. Andre fylkeskommuner lyser ut ferjeanbud på egen hånd, med egne kontrakter eller kontrakter basert på Statens vegvesens standardiserte konkurransegrunnlag. Det er også samarbeid på oppdragsgiversiden om utlysning av ferjeanbud og oppfølging av kontrakter.
Statens vegvesen har satt i gang arbeid med en tiltaksanalyse for utvikling av ferjemarkedet på lang sikt. Spørsmålet om større grad av standardisering av ferjer blir vurdert i analysen. Resultatene av dette arbeidet vil svare på om det er behov for ytterligere standardisering av ferjekontrakter. Tiltaksanalysen vil foreligge sommeren 2016 og vil kunne innarbeides i stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2018–2029.
Vedtak 54
Ved behandlinga av Dokument 8:126 S (2014–2015) og Innst. 78 S (2015–2016) vedtok Stortinget 1. desember 2015:
«Stortinget ber regjeringen vurdere om det er nødvendig å innføre egne tilskuddsordninger rettet mot fylkeskommunene eller ytterligere styrke eksisterende ordninger for bruk av ny teknologi i offentlige anbud, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med vurderingen i revidert nasjonalbudsjett.»
Fylkeskommunal ferjedrift blir finansiert av billettinntekter og fylkeskommunenes frie midler (rammetilskudd og skatteinntekter). De frie midlene fordeles gjennom inntektssystemet for fylkeskommunene. Ett av hovedprinsippene som ligger til grunn for inntektssystemet, er at det ikke skal gi insentiv eller føringer for fylkeskommunenes prioriteringer. Insentiver og føringer må eventuelt gis gjennom andre virkemidler, f.eks. gjennom lovkrav eller øremerkede ordninger. Ved eventuelle endrede krav til fylkeskommunene skal de tilføres eller trekkes midler i rammetilskuddet, tilsvarende anslåtte merutgifter eller innsparinger.
I dag er det Enova som har de mest relevante støtteordningene for bruk av ny teknologi i anbud i ferjesektoren. Enova har brede ordninger rettet mot å redusere klimagassutslipp fra transportsektoren, herunder kysttrafikk. I 2015 tildelte Enova 133,6 mill. kr i støtte til Hordaland fylkeskommune for at det skulle kunne stilles strengere krav til energiforbruk og klimagassutslipp i anbudskriteriene. Støtten vil føre til flere batteriferjer og plugg-inn-hybrid ferjer i Hordaland og vil kunne resultere i innovasjon og nyttige erfaringer som framtidige anbudsprosesser kan utnytte. I 2016 har Enova fulgt opp med ny tildeling på 140 mill. kr til fylkets øvrige ferjestrekninger som lyses ut på anbud.
DNV-GL har på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet gjennomført en kartlegging av barrierer og løsninger for at lav- og nullutslippsteknologi skal vinne fram på fylkeskommunale ferjesamband. Kartleggingen er initiert gjennom samarbeidet under Grønt Kystfartsprogram og gir nyttige innspill til arbeidet med lav- og nullutslippsløsninger i ferjesektoren.
Vedtak nr. 80
Ved behandlinga av Innst. 2 S (2015–2016) vedtok Stortinget 3. desember 2015:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide krav om eller iverksette tiltak som gjør at alle nye offentlige kjøretøy og alle nye drosjer, ferjer, rutebåter og dieseltog benytter lav- og nullutslippsteknologi når teknologien tilsier dette. Krav og tiltak skal være på plass innen 1. januar 2017. Regjeringen orienterer Stortinget om fremdrift i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016. Det lages en egen strategi for Nordlandsbanen.»
Regjeringens arbeid med å fremme lav- og nullutslippsløsninger innen transport foregår i mange ulike prosesser som har ulike tidsløp. Noen vil være ferdige i løpet av 2016, andre ikke. Under følger en status på dette arbeidet.
Miljøkrav i offentlig innkjøp av kjøretøy
Som innkjøper av transporttjenester kan offentlige virksomheter i dag stille krav til miljøegenskaper til kjøretøy som skal benyttes ved levering av transporttjenester. Det er ikke noen juridiske hindre for at stat, kommuner og fylkeskommuner kan sette krav i konkurransegrunnlaget om bruk av lav- eller nullutslippskjøretøy.
Samferdselsdepartementet sendte høsten 2015 på høring forslag om lov og forskrift om energi- og miljøkrav ved kjøp av kjøretøy til vegtransport som implementerer EU-direktiv 2009/33.
Formålet med direktivet er å stimulere markedet for rene og energieffektive kjøretøy. Direktivet setter krav om at det ved offentlig innkjøp av kjøretøy skal stilles energi- og miljøkrav, og forutsetter at dette gjøres på en av tre alternative måter.
I høringsnotatet ble det foreslått å stille miljøkrav til utslipp. Dette er å gå lengre enn minstekravet i direktivet. Høringsfristen var 1. oktober 2015. Departementet vurderer nå høringsinnspillene og arbeider med lovproposisjon og forskrift.
Tiltak innen drosjenæringen
Samferdselsdepartementet sendte høsten 2015 på høring et utkast til endring i yrkestransportloven som gir hjemmel for løyvemyndigheten til å kunne kreve at det brukes lav- eller nullutslippskjøretøy i drosjenæringen. Høringsfristen var 29. desember 2015. Departementet mottok 35 høringssvar innen fristen og arbeider nå med å gjøre ferdig lovproposisjonen.
Høringsutkastet var en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak nr. 349, jf. Dokument 8:94 S (2013–2014) og Innst. 72 S (2014–2015).
Tiltak innen rutebåter og ferjer
Staten setter i dag krav til lav- og nullutslippsteknologi i anbudene til riksvegferjene. De siste årene har staten lyst ut flere riksvegferjesamband med miljø- og teknologikrav, jf. tilbakemelding på anmodningsvedtak nr. 52.
Staten har imidlertid ikke hjemmelsgrunnlag til å pålegge lav- og nullutslippsteknologikrav i fylkeskommunale- og kommunale ferjeanbud eller rutebåtanbud i dag. Erfaringene fra riksvegferjedriften vil ha nytte for de fylkeskommunene som kan sette slike vilkår i ferjeanbudene. Regjeringen vurderer nå hvordan lav- og nullutslippsteknologi også kan innfases i fylkeskommunal og kommunal ferje og rutebåtdrift, jf. anmodningsvedtak 59 fra sesjonen 2015–2016. Det vises for øvrig til tilbakemeldingen på anmodningsvedtak 54.
Tiltak innen jernbane
I Norge er jernbanen i stor grad elektrifisert, og om lag 80 pst. av jernbanetrafikken skjer med elektriske tog. Jernbanen er således en svært miljøvennlig transportform både av personer og gods.
Fra august 2015 er dieseltogene erstattet av tog med elektrisk drift på Bratsbergbanen fram til Notodden stasjon. Trønderbanen, Meråkerbanen, Nordlandsbanen, Raumabanen, Rørosbanen og Solørbanen er imidlertid ikke elektrifisert og slipper årlig ut om lag 50 000 tonn CO2-ekvivalenter.
I Nasjonal transportplan 2014–2023 er det lagt opp til 3,9 mrd. kr for å modernisere (inkl. elektrifisere) Trønder- og Meråkerbanen med oppstart i første fireårsperiode og ferdigstillelse innen utgangen av planperioden. Jernbaneverket arbeider ut fra en framdriftsplan der grunnerverv og detaljplan ferdigstilles i 2016. Dette gjør det mulig med ekstern kvalitetssikring (KS2) mot slutten av 2016. Prioritering av prosjektet vil bli vurdert i arbeidet med Nasjonal transportplan for 2018–2029.
Det ble i Nasjonal transportplan 2014–2023 varslet at Jernbaneverket skulle få i oppdrag å utrede konsekvensene av å elektrifisere gjenværende dieselstrekninger. Utredningen ble overlevert Samferdselsdepartementet 11. desember 2015. I utredningen gjennomgås aktuelle alternative driftsformer, bl.a. biodrivstoff, naturgass, hydrogen, elektrisitet og batteri sammenliknet med dieseldrift. De ulike driftsformene blir i utredningen vurdert opp mot bl.a. miljøkrav, tilgjengelig teknologi og økonomi og hvilke driftsformer som vil kunne være mest aktuelle i hhv. 2021, 2027 og 2050. Det skjer en stadig teknologiutvikling, og Jernbaneverket understreker at det vil være viktig å følge med på den teknologiske utviklingen.
For de konkrete banestrekningene er Jernbaneverkets anbefaling at det som del av arbeidet med godsstrategi for Jernbaneverket vurderes elektrifisering eller delelektrifisering for Røros- og Solørbanen. For Raumabanen og Nordlandsbanen anbefales det å vurdere aktuelle elektrifiseringsløsninger eller eventuelt andre driftsformer som hydrogen eller batteri i forbindelse med neste rullering av Nasjonal transportplan.
Transportetatene og Avinor AS overleverte 29. februar 2016 grunnlagsdokumentet for Nasjonal transportplan 2018–2029. Det foreslås å elektrifisere strekningen Hamar – Elverum og Solørbanen i planperioden. Prioritering av tiltak vil bli vurdert i stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2018–2029.
Nordlandsbanen ble grundig vurdert i utredningen fra desember 2015. Sammen med en omtale av framtidig utvikling av strekningen i Nasjonal transportplan 2018–2029 vil dette danne grunnlag for en strategi for alternativ driftsform på Nordlandsbanen.
I november 2015 ble EUs reviderte drivstoffdirektiv (2009/30/EF) gjennomført i Norge. Direktivet stiller krav om at klimagassutslippene pr. energienhet drivstoff, herunder diesel skal være 6 pst. lavere enn EU-gjennomsnittet i 2010. Det er leverandørene av drivstoff som må velge løsningene for å redusere utslippene.
Investeringsstøtte til energi- og klimatiltak innen transport
Regjeringen har gitt Enova i oppdrag å bidra til reduserte klimagassutslipp i transportsektoren. Det eksisterer en rekke ulike virkemidler på dette området, og Enovas innsats fungerer i samspill med det øvrige virkemiddelapparatet. Enova skal være en pådriver for teknologiutvikling som bidrar til reduserte klimagassutslipp også på transportområdet.
Enova har etablert 7 programmer innen transport, der både offentlige og private aktører kan søke om støtte. I 2015 fikk 24 transportprosjekter støtte fra Enova, noe som utgjorde 9 pst. av energiresultatet til Enova i 2015. Enova tildelte til sammen 281 mill. kr til transportprosjekter i 2015.
Ett av de største enkeltprosjektene i 2015 var tildelingen til Hordaland fylkeskommune med 133,6 mill. kr for å bygge landanlegg til lav- og nullutslippsferjer. Støtten sikrer at det kan stilles strenge krav til energiforbruk og klimagassutslipp i anbudene. Dette vil føre til at det kommer helelektriske ferjer eller plug-inn-hybrid-ferjer på de utlyste strekningene og vil kunne resultere i innovasjon og nyttige erfaringer som framtidige anbudsprosesser kan utnytte. I 2016 har Enova fulgt opp med en ny tildeling på 140 mill. kr til fylkets øvrige 9 ferjestrekninger som nå er lyst ut på anbud.