2 Bemerkninger til de enkelte artiklene

Artikkel I omhandler overenskomstens fortale (preambel). Det fremgår at formålet med skatteavtalen både er å hindre dobbeltbeskatning og ikke å åpne for dobbel ikke-beskatning eller redusert beskatning ved skatteunndragelse eller skatteomgåelse, herunder gjennom arrangement for utnyttelse av skatteavtalen (treaty shopping).

Artikkel II inneholder en tilleggsbestemmelse til artikkel 9 i skatteavtalen om foretak med fast tilknytning til hverandre. Artikkel 9 i skatteavtalen gir ligningsmyndighetene adgang til å forhøye et foretaks skattbare fortjeneste når denne er redusert som følge av at det i det økonomiske samkvem mellom dette og tilknyttede foretak i den annen stat, er anvendt forretningsvilkår som avviker fra dem som ville ha vært avtalt mellom uavhengige foretak under tilsvarende omstendigheter. For å eliminere den dobbeltbeskatningen som kan oppstå som en følge av en slik endring, er det tatt inn et nytt punkt til artikkel 9 om korresponderende retting i den andre berørte staten.

Artikkel III inneholder en bestemmelse som bare gjelder for Sveits. Sveits bruker normalt unntaksmetoden for å avhjelpe dobbeltbeskatning. Den nye bestemmelsen medfører at Sveits ikke vil unnta inntekt fra beskatning i Sveits hvis inntekten har vært unntatt fra skatt i Norge eller Norge anvender bestemmelsen for skattlegging av utbytte i skatteavtalens artikkel 10 punkt 2.

Punkt 1 i artikkel IV regulerer hvor en person skal henvende seg dersom personen mener at tiltak truffet i en eller flere stater, vil medføre beskatning i strid med avtalen. Etter gjeldende avtale kan en person bare ta opp en slik sak i den stat hvor han er bosatt. Bestemmelsen i artikkel IV innebærer at saken kan tas opp i bostedsstaten, men også i den annen stat.

I punkt 2 er det tatt inn et nytt unntak fra voldgift. Unntaket medfører at voldgiftsbestemmelsen ikke kommer til anvendelse i to angitte tilfeller hvor skattemyndighetene i en av den kontraherende stater har justert et foretaks fortjeneste i tråd med kapittel VI D.4 i OECDs retningslinjer for internprising vedrørende immaterielle rettigheter som er vanskelige å verdsette («hard-to-value intangibles»).

Artikkel V omhandler misbruk av skatteavtalen. Etter denne bestemmelsen skal det vurderes hva som er hovedformålet med et arrangement eller en transaksjon (såkalt Principal Purpose Test (PPT)). Uansett hva som ellers følger av skatteavtalens øvrige bestemmelser, skal en skatteavtalefordel ikke innrømmes dersom det er rimelig å anta at et av hovedformålene med arrangementet eller transaksjonen var å oppnå en slik fordel og dette ikke er i samsvar med formålet med skatteavtalen.

Artikkel VI angir at en bestemmelse i protokollen til skatteavtalen som bare gjelder for Sveits, skal slettes.

Artikkel VII inneholder ikrafttredelsesbestemmelser for protokollen. Statene skal underrette hverandre når de nødvendige tiltak for å sette protokollen i kraft er gjennomført. Protokollen trer i kraft på datoen for den siste av disse underrettelser.

Etter at protokollen har trådt i kraft, skal dens bestemmelser anvendes for skatter som ilegges for skatteår som begynner på eller etter den 1. januar i det året etter det året hvor protokollen trer i kraft.