1 Forsvarssjefens kommentar til regjeringens anbefaling om den videre utviklingen av Forsvaret
Innledning
Forsvarssjefens fagmilitære råd Et styrket forsvar ble fremmet 8. oktober 2019, og beskrev fire helhetlige og skalerbare alternativer som svarte på ulike operative og økonomiske ambisjonsnivåer. Rådet baserte seg på mandatet fra regjeringen av 5. april samme år. Her ble følgende forhold vektlagt:
Den sikkerhetspolitiske situasjonen er mer alvorlig og de mulige trusler mer utfordrende enn tidligere.
Norge skulle ta et større ansvar i våre nærområder og bidra mer til NATOs kollektive forsvar.
Norge skulle bevege seg ytterligere mot målet om å bruke 2 % av BNP på Forsvar.
Det fagmilitære rådet søkte å svare på utfordringer innenfor følgende områder:
Økte krav til militær tilstedeværelse i våre nærområder.
Økte krav til bidrag i NATOs styrkestruktur og operasjoner.
Større behov knyttet til kravene for nasjonale bidrag ved mottak av allierte forsterkninger.
Regjeringens anbefaling i denne langtidsplanen innebærer en fortsatt prioritering og styrking av Forsvaret. Enkelte utfordringer står imidlertid igjen. Enkeltkapasiteter og styrking av bemanningen kommer senere enn anbefalt fra et fagmilitært ståsted.
Prioriteringer
Langtidsplanen gir meg gode muligheter til å utvikle og styrke Forsvaret hvis vi lykkes med gjennomføringen. Jeg vil ta et helhetlig ansvar for å implementere og gjennomføre planen. Oppfylling av styrkestrukturen er viktig tidlig i perioden. Jeg vil videreutvikle praktiseringen av verneplikten slik at den blir mer fleksibel enn i dag. Sammen med ytterligere satsing på reservister, gir det gode muligheter for å bygge en mer robust styrkestruktur i Forsvaret.
Beredskap og reaksjonsevne er sentrale begrep i et styrket forsvar. Innenfor rammene denne langtidsplanen gir, vil jeg vektlegge at Forsvaret er organisert og virker mest mulig likt i fred, krise og krig.
Langtidsplanen vektlegger betydningen av samvirke; internt i forsvarssektoren, gjennom fortsatt utvikling av totalforsvaret og samarbeid med nære allierte. Videre utvikling av samvirke vil være en viktig oppgave fremover.
For å redusere sårbarhet, bevare egen handlefrihet og evne til alliert mottak er det et behov for en tidligere styrking av luftvernet enn det som ligger i langtidsplanen. Videre ville en tidligere innføring av bakkebasert langtrekkende presisjonsvåpen bidratt til å øke Hærens beredskap og reaksjonsevne, spesielt i de nordligste områdene. Arbeidet med å utrede fremtidige maritime kapasiteter til erstatning for dagens plattformer vil være et viktig grunnlag for fremtidige investeringer i operative kapasiteter i det maritime domenet.
Effektivisering
Regjeringens anbefaling angir mål for utviklingen av Forsvaret, inkludert effektiviseringskrav. Effektivisering er avgjørende for å sikre at Forsvaret til enhver tid bruker ressursene riktig. Målsettingen er å søke ytterligere effektivisering som kan omsettes i økt operativ evne.
Jeg anser regjeringens mål å være ambisiøst, men fullt mulig å realisere i sektoren.
Avslutning
Norge står overfor en mer krevende sikkerhetssituasjon. Økte krav fra NATO om militære styrkebidrag til beredskap og operasjoner utfordrer den samlede kapasiteten i Forsvaret. Regjeringens anbefaling til langtidsplanen for Forsvaret svarer ut sentrale krav fra NATO og medfører et betydelig og nødvendig økonomisk løft for Forsvaret. Forsvaret vil med denne planen få økt evne til å møte de sikkerhetspolitiske utfordringene sammenlignet med dagens nivå. Oppbyggingen av noen kapabiliteter og økt bemanning kommer imidlertid senere enn det som er anbefalt fra et fagmilitært ståsted.