5 EØS-komiteens beslutning nr. 197/2022

EØS-komiteens beslutning nr. 197/2022 inneholder en fortale som presiserer at endringsforordningen skal innlemmes i EØS-avtalen og at vedlegg XVII derfor bør endres. Det er også vist til EØS-komiteens beslutning nr. 92/2017 av 5. mai 2017, som sier at Liechtenstein ikke skal utstede supplerende beskyttelsessertifikater etter SPC-forordningen. Endringsforordningen får derfor ikke anvendelse for Liechtenstein.

Artikkel 1 i beslutningen angir hvilke endringer som skal gjøres i EØS-avtalen vedlegg XVII nr. 6, hvor SPC-forordningen er tatt inn.

Etter artikkel 1 nr. 1 tilføyes det en presisering i nr. 6 om at SPC-forordningen er endret ved endringsforordningen (som angitt ved henvisning til celex-nummer, full offisiell tittel og publiseringsinformasjon i EU-tidende).

Artikkel 1 nr. 2 endrer nummereringen av eksisterende tilpasninger fra bokstav a til c til bokstav b til d. Dette er gjort for å gi plass til den nye tilpasningen som foreslås i artikkel 1 nr. 3, og som da skal tilføyes før tilpasning b og følgelig bli tilpasning a. Denne nye tilpasningen knytter seg til artikkel 5 nr. 10, hvor ordene «1. juli 2019» skal forstås som ikrafttredelsesdatoen for EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av endringsforordningen, se også tredje siste avsnitt i punkt 4 og merknader til artikkel 3 nedenfor.

Artikkel 1 nr. 4 angir den siste tilpasningen, som skal bli ny tilpasning e og som angir hvordan logoen for eksport skal se ut med hensyn til EØS/EFTA-statene. Som angitt i punkt 4 ovenfor, skal logoen bestå av ordene «EEA export» i en firkant som skal angis i svart og i en størrelse som er tilstrekkelig synlig.

Artikkel 2 til 4 er standardartikler i EØS-komitébeslutninger.

Artikkel 2 sier at de norske og islandske oversettelsene av endringsforordningen som vil bli kunngjort i EØS-tillegget i EU-tidende, skal gis gyldighet.

Artikkel 3 angir ikrafttredelsesdatoen, som er 11. juni 2022, datoen for dagen etter EØS-komiteens vedtak. Det presiseres imidlertid at ikrafttredelse på den angitte datoen forutsetter at alle meddelelser etter EØS-avtalen artikkel 103(1) er inngitt. I en fotnote til artikkel 3 er det presisert at slike forbehold er gitt.

I dette tilfellet har Norge angitt forfatningsrettslig krav som følge av behovet for å innhente Stortingets samtykke. EØS-komiteens beslutning vil derfor ikke tre i kraft før Stortinget samtykker og Norge meddeler at forbeholdet kan heves.

Den avsluttende artikkel 4 sier at beslutningen skal kunngjøres i EØS-avdelingen av og EØS-tillegget til EU-tidende.