4 Nærmere om de enkelte bestemmelsene i frihandelsavtalen

Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Indonesia består av tolv kapitler, 17 vedlegg og to tolkningsprotokoller. Vedleggene utgjør en integrert del av frihandelsavtalen.

4.1 Innledende bestemmelser

Avtalens fortale redegjør for hvem som er parter i avtalen og de forhold partene legger vekt på i gjennomføringen av frihandelsavtalen. EFTA-statene og Indonesia ønsker å styrke båndene seg imellom ved å etablere tette og varige forbindelser mellom partene. Partene anerkjenner viktigheten av samarbeid og kapasitetsbygging for å understøtte gjennomføringen av avtalen. Partene bekrefter sine forpliktelser til demokrati, rettstat, menneskerettigheter og anerkjenner at økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljøbeskyttelse er gjensidig avhengige og støttende elementer av bærekraftig utvikling. Både når det gjelder arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter og bedrifters samfunnsansvar, vises det til partenes internasjonale forpliktelser på disse områdene. Videre stadfester partene sin hensikt om å fremme og ytterligere styrke det multilaterale handelssystemet ved å bygge på sine rettigheter og forpliktelser under avtaleverket i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Partene erkjenner viktigheten av bedrifters samfunnsansvar, god offentlig styring og arbeid mot korrupsjon.

4.2 Alminnelige bestemmelser

4.2.1 Artikkel 1.1 Etablering av et omfattende økonomisk partnerskap

Artikkel 1.1 fastslår at partene til frihandelsavtalen oppretter et frihandelsområde i samsvar med bestemmelsene i denne avtalen, basert på handelsforbindelser mellom markedsøkonomier, med siktemål om å bidra til en harmonisk utvikling og utvidelse av verdenshandelen, samt styrke velstand og bærekraftig utvikling.

4.2.2 Artikkel 1.2 Formål

Artikkel 1.2 fastslår at formålet med frihandelsavtalen er å liberalisere handel med varer og tjenester, øke investeringsmulighetene, sikre tilstrekkelig og effektiv beskyttelse av immaterielle rettigheter i tråd med internasjonale standarder, styrke samarbeidet og vurdere mulig liberalisering innen offentlige anskaffelser, fremme rettferdig konkurranse, særlig relatert til økonomiske relasjoner mellom partene, sikre samarbeid og kapasitetsbygging med sikte på å styrke og utvide fordelene som følger av avtalen, og derigjennom redusere fattigdom og fremme konkurranse, samt utvikle internasjonal handel i tråd med målet om bærekraftig utvikling.

4.2.3 Artikkel 1.3 om geografisk virkeområde

Artikkel 1.3 fastslår avtalens geografiske virkeområde. Avtalen omfatter ikke Svalbard, med unntak for handel med varer.

4.2.4 Artikkel 1.4 om økonomisk partnerskap regulert av denne avtale

Artikkel 1.4 fastslår at avtalen gjelder handel og økonomiske forhold mellom de enkelte EFTA-statene på den ene siden og Indonesia på den andre, men ikke handelsrelasjonene mellom de enkelte EFTA-statene. Artikkelen fastslår videre at Sveits skal representere Liechtenstein i saker som er omfattet av traktaten av 29. mars 1923, som etablerer en tollunion mellom disse to statene.

4.2.5 Artikkel 1.5 om forholdet til andre internasjonale avtaler

Artikkel 1.5 bekrefter partenes rettigheter og forpliktelser under WTO-regelverket, og andre internasjonale avtaler som statene er parter i. Dersom en av partene mener at opprettholdelsen eller opprettelsen av en tollunion, frihandelsområde, grensehandelsordning eller annen preferensiell avtale endrer handelsregimet som følger av frihandelsavtalen, kan denne parten be om konsultasjoner.

4.2.6 Artikkel 1.6 om oppfyllelse av forpliktelser

Artikkel 1.6 fastslår partenes plikt til å iverksette nødvendige tiltak for å oppfylle avtalens forpliktelser, og fastslår partenes plikt til å sikre at deres respektive sentrale, regionale og lokale administrative enheter eller myndigheter, samt ikke-statlige organer i utøvelsen av delegert offentlig myndighet, overholder avtalens forpliktelser.

4.2.7 Artikkel 1.7 om åpenhet og fortrolig informasjon

Artikkel 1.7 omhandler åpenhet, og viser til at partene skal kunngjøre, eller gjøre offentlig tilgjengelig på annen måte, lover, forskrifter, rettsavgjørelser, forvaltningsvedtak som får generell anvendelse og deres folkerettslige avtaler som kan påvirke anvendelsen av avtalen. Partene forplikter seg til å besvare spørsmål og ved forespørsel utlevere informasjon om slikt regelverk, med forbehold om informasjon som er fortrolig under partenes nasjonale lovverk.

4.2.8 Artikkel 1.8 om skatteunntak

Artikkel 1.8 fastslår at avtalen ikke skal gjelde for skattetiltak. Dette prinsippet gjelder med de begrensninger som er fastsatt i artikkel 2.9 om nasjonal behandling for varer, artikkel 3.16 og artikkel 4.11 (Generelle unntak for henholdsvis handel med tjenester og for investeringer). Artikkelen fastslår samtidig at avtalen ikke skal påvirke de rettigheter og forpliktelser en part har etter eventuelle skatteavtaler seg imellom, og at det er opp til skattemyndighetene å avgjøre hvorvidt det er motstrid mellom en skatteavtale og frihandelsavtalen. Dette innebærer at Norge kan skattlegge inntekter og formue i samsvar med skatteavtalen, som har forrang.

4.3 Handel med varer

4.3.1 Artikkel 2.1 om virkeområde

Artikkel 2.1 viser til at kapitlet omfatter handel med varer mellom partene.

4.3.2 Artikkel 2.2 om importavgifter

Artikkel 2.2 viser til at partenes tollkonsesjoner overfor hverandre er beskrevet i vedlegg II–V. Videre skal ingen av partene kunne introdusere nye tollsatser overfor hverandre. Importtoll defineres, og omfatter ikke toll innført i henhold til artikkel III (Internbeskatning) eller VIII (Gebyrer og formaliteter) av Generalavtalen om tolltariffer og handel 1994 (GATT 1994) eller artikkel 2.15 til denne avtalen.

4.3.3 Artikkel 2.3 om eksportavgifter

Artikkel 2.3 fastslår at dersom en part kommer til enighet med en tredjepart om å eliminere eller redusere eksportavgifter, skal denne parten etter forespørsel fra en annen part tilgodese den annen part med minst like gode vilkår.

4.3.4 Artikkel 2.4 om opprinnelsesregler og administrativt samarbeid

Artikkel 2.4 viser til at bestemmelser om opprinnelsesregler og administrativt samarbeid reguleres i vedlegg I (Opprinnelsesregler).

4.3.5 Artikkel 2.5 om tollverdi

Artikkel 2.5 fastslår at artikkel VII i GATT 1994 (Beregning av tollverdi) og første del av avtalen om gjennomføring av artikkel VII i GATT 1994, kommer til anvendelse og innlemmes i frihandelsavtalen, med de nødvendige endringer.

4.3.6 Artikkel 2.6 om import-lisensiering

Artikkel 2.6 fastslår at WTO-avtalen om importlisensieringsprosedyrer kommer til anvendelse og innlemmes i frihandelsavtalen, med de nødvendige endringer. Partene skal ved innføring eller videreføring av importlisensieringsprosedyrer gjennomføre prosedyrene i tråd med avtalen, og særlig påse at de er gjennomført på en åpen, ikke-diskriminerende, rettferdig og forutsigbar måte, med minst mulig handelsbegrensende effekt. Dersom en lisenssøknad ikke godkjennes, skal søkeren, uten opphold, motta en skriftlig begrunnelse og skal videre gis rett til å anke beslutningen i minst ett ledd, og motta en skriftlig forklaring dersom avgjørelsen om ikke å godkjenne søknaden opprettholdes. Partene skal ved avtalens ikrafttredelse notifisere hverandre om gjeldende importlisensieringsprosedyrer, og deretter notifisere nye eller endrede prosedyrer, i henhold til WTO-avtalen om importlisensieringsprosedyrer. En part skal etter forespørsel fra en annen part omgående svare på anmodninger om informasjon om krav knyttet til importlisensiering. Partene skal utveksle informasjon om kontaktpunkter ansvarlige for utstedelse av importlisenser for å tilrettelegge for kommunikasjon og utveksling av informasjon på jevnlig basis.

4.3.7 Artikkel 2.7 om kvantitative restriksjoner

Artikkel 2.7 fastslår at artikkel XI i GATT 1994 (Kvantitative restriksjoner) kommer til anvendelse og innlemmes i frihandelsavtalen, med de nødvendige tilpasninger. Videre fastslås at ingen av partene kan vedta eller opprettholde forbud eller begrensninger på import av et produkt fra en annen part, med unntak av tiltak som er i samsvar med avsnitt 2 i artikkel XI i GATT 1994. En part som innfører et tiltak i samsvar med avsnitt 2 skal omgående notifisere Blandet komité. Tiltak som treffes skal være midlertidige og ikke gå ut over det som er nødvendig for å håndtere forholdene som dekkes av unntaksbestemmelsene i avsnitt 2 under GATT 1994 artikkel XI. Videre forplikter partene seg til å sikre at tiltak som faller inn under avsnitt 2 av GATT 1994 artikkel XI forvaltes på en måte som er åpen og ikke-diskriminerende, samt at disse ikke forberedes, vedtas eller håndheves på en måte som skaper unødvendige handelshindringer mellom partene.

4.3.8 Artikkel 2.8 om gebyrer og formaliteter

Artikkel 2.8 fastslår at artikkel VIII i GATT 1994 (Gebyrer og formaliteter) kommer til anvendelse og innlemmes i frihandelsavtalen, med de nødvendige tilpasninger, og at den er gjenstand for artikkel 9 (Gebyrer og formaliteter) i vedlegg VI (Handelsfasilitering).

4.3.9 Artikkel 2.9 om intern beskatning og reguleringer

Artikkel 2.9 fastslår at artikkel III i GATT 1994 (Intern beskatning) kommer til anvendelse og innlemmes i frihandelsavtalen, med de nødvendige tilpasninger.

4.3.10 Artikkel 2.10 om eksportsubsidier på landbruksvarer

Artikkel 2.10 fastslår at ingen av partene kan innføre eller opprettholde eksportsubsidier, som definert i WTO-avtalen om jordbruk, på eksport av jordbruksvarer til en annen part.

4.3.11 Artikkel 2.11 om standarder, tekniske reguleringer og samsvarsvurderingsprosedyrer

Artikkel 2.11 fastslår at, med mindre annet er fastsatt i frihandelsavtalen, kommer WTOs avtale om tekniske handelshindringer (TBT-avtalen) til anvendelse og innlemmes i frihandelsavtalen, med de nødvendige justeringer. Partene skal utveksle kontaktpunkter med ekspertise om tekniske handelshindre for å legge til rette for kommunikasjon og informasjonsutveksling. Videre fastslår artikkelen partenes plikt til å konsultere innen 40 dager av mottak av en forespørsel, når en part anser at en annen part har innført eller vurderer å innføre et tiltak som ikke er i tråd med TBT-avtalen, med sikte på å finne en løsning som er i tråd med avtalen. Etter forslag fra en part skal partene, uten ugrunnet opphold, komme til enighet om et arrangement om å la behandling knyttet til tekniske reguleringer, standarder og samsvarsvurderinger avtalt med en tredjepart gjøres gjeldende for den andre parten. Partene kan også komme til enighet om å utvide avtalen eller å inngå andre avtaler for å unngå, eliminere eller redusere tekniske handelshindringer, inkludert avtaler om gjensidige godkjenning av samsvarsvurderinger for spesifikke sektorer.

4.3.12 Artikkel 2.12 om veterinære og plantesanitære tiltak

Artikkel 2.12 fastslår at med mindre annet er fastsatt i frihandelsavtalen, kommer WTOs avtale om veterinære og plantesanitære tiltak (SPS-avtalen) til anvendelse og innlemmes i frihandelsavtalen, med de nødvendige justeringer. Den importerende part skal sikre fri sirkulering av varer når de er frigitt for import, og sanitære og plantesanitære bestemmelser skal håndheves på en ikke-diskriminerende måte. Partene er videre enige om å anvende system-revisjon av hverandres tilsynsmyndigheter som foretrukket vurderingsmetode, og behovet for inspeksjoner av virksomheter skal være avtalt mellom partene. Antall modellsertifikater skal holdes til et minimum hvis mulig, og dersom offisielle sertifikater kreves, skal disse være i overensstemmelse med prinsipper nedfelt i internasjonale standarder, og partene skal notifisere hverandre dersom det foretas endringer i sertifikater. Endringene må forklares og den andre part skal ha tilstrekkelig med tid til å tilpasse seg til nye krav. Importkontroll skal gjennomføres i henhold til internasjonale standarder utstedt av relevante internasjonale organisasjoner. Krav og kontroll ved import skal baseres på risikovurderinger, og håndheves på en effektiv og ikke-diskriminerende måte. Varer som er underlagt rutinekontroll bør frigis mens testresultater avventes, og fordervelse av bedervelige varer skal unngås. Dersom en vare holdes igjen ved import på grunn av manglende oppfyllelse av sanitære eller plantesanitære krav, skal ansvarlig myndighet i den eksporterende part bli notifisert umiddelbart, økonomisk operatør skal gis begrunnelse og partene skal besørge at det eksisterer en ankemulighet. En part som vurderer at den andre avtaleparten har truffet tiltak som kan medføre handelshindringer kan be om konsultasjoner. Slike konsultasjoner skal finne sted innen 30 dager etter at henvendelse om konsultasjoner er mottatt. Der saken gjelder bedervelige varer skal konsultasjoner holdes uten ugrunnet opphold. Dersom konsultasjonene finner sted utenfor Blandet komité, skal komiteen informeres. Konsultasjonene kan skje på enhver avtalt måte. Videre fastsetter artikkelen at partene skal utveksle informasjon om kontaktpunkter. Etter forslag fra en part skal partene, uten ugrunnet opphold, komme til enighet om et arrangement om å la behandling knyttet til sanitære og plantesanitære reguleringer avtalt med en tredjepart gjøres gjeldende for den andre parten.

4.3.13 Artikkel 2.13 om handelsfasilitering

Artikkel 2.13 viser de regler om handelsfasilitering som er fastsatt i vedlegg VI (Handelsfasilitering).

4.3.14 Artikkel 2.14 om subsidier og utjevningstiltak

Artikkel 2.14 fastslår at partenes rettigheter og forpliktelser relatert til subsidier og utjevningstiltak skal reguleres av artikkel VI og XVI i GATT 1994 og av WTO-avtalen om subsidier og utjevningstiltak. Før en part iverksetter undersøkelser, skal den skriftlig underrette den parten som kan bli gjenstand for undersøkelse om dette minst 30 dager før undersøkelser iverksettes, og sette av 30 dager til konsultasjoner med sikte på å finne en omforent løsning.

4.3.15 Artikkel 2.15 om antidumpingtiltak

Artikkel 2.15 fastslår at partenes rettigheter og forpliktelser relatert til antidumpingtiltak skal reguleres av artikkel VI i GATT 1994 og WTO-avtalen om antidumping, med de begrensninger som følger av artikkelens avsnitt to til fem. Videre at partene skal vurdere å avstå fra å iverksette antidumpingprosedyrer og anvende antidumpingtiltak mot hverandre. Dersom en part mottar søknad fra sin hjemmeindustri om å iverksette en undersøkelse, skal parten skriftlig notifisere parten som anklages for dumping 30 dager før undersøkelser iverksettes. Under særlig eksepsjonelle forhold, kan denne perioden reduseres til et minimum på syv dager. Etter forespørsel fra en part hvis varer er gjenstand for en undersøkelse, skal den notifiserende part tillate en 30 dagers periode med konsultasjoner. Disse konsultasjonen kan finne sted i Blandet komité. Konsultasjonene hindrer ikke ansvarlige myndigheter i en part fra effektivt å forberede initiering av undersøkelsen. Med mindre omstendighetene har endret seg, skal ikke en part initiere antidumping-undersøkelser for samme produkt og fra samme part etter et resultat der man har kommet frem til ikke-anvendelse eller tilbaketrekking av tiltak, eller etter at tiltaket er avsluttet.

4.3.16 Artikkel 2.16 om beskyttelsestiltak innenfor rammen av WTO

Artikkel 2.16 fastslår at partenes rettigheter og forpliktelser relatert til globale beskyttelsestiltak mellom partene skal reguleres av artikkel XIX i GATT 1994 og WTO-avtalen om beskyttelsestiltak, samt artikkel V i WTO-avtalen om jordbruk. Import fra en eller flere av partene skal forsøkes unntatt globale beskyttelsestiltak dersom denne importen ikke forårsaker alvorlig skade eller trussel om dette.

4.3.17 Artikkel 2.17 om bilaterale beskyttelsestiltak

Artikkel 2.17 fastslår at en part kan iverksette bilaterale beskyttelsestiltak hvis import av en vare øker i kvantitet i absolutte termer eller relativt i forhold til partens industri, på en slik måte og under slike forhold at denne blir eller kan bli sterkt skadelidende, som et resultat av reduserte eller eliminerte tollsatser som følge av avtalen. Slike beskyttelsestiltak kan kun iverksettes på bakgrunn av en undersøkelse gjennomført i tråd med WTO-avtalen om beskyttelsestiltak. Beskyttelsestiltak kan bestå i å øke tollsatsen for det gjeldende produktet. En part som ønsker å iverksette bilaterale beskyttelsestiltak under denne artikkelen, må øyeblikkelig underrette de andre partene og fremlegge relevant informasjon, inkludert bevis på alvorlig skade eller trussel derav. Den parten som rammes av beskyttelsestiltaket kan be om kompensasjon i form av ekvivalent liberalisering av andre varer. Parten som har til formål å innføre beskyttelsestiltak må gi adekvat mulighet for konsultasjoner med mål om å komme til enighet om kompensasjon. Dersom partene ikke kommer til enighet om kompensasjon, kan parten som er mål for beskyttelsestiltakene treffe kompensatoriske tiltak. I utgangspunktet kan ikke bilaterale beskyttelsestiltak opprettholdes lenger enn ett år, men i unntakstilfeller kan tiltaket forlenges med to år. Midlertidige beskyttelsestiltak kan iverksettes i kritiske situasjoner. Ethvert midlertidig beskyttelsestiltak skal avsluttes innen 200 dager.

4.3.18 Artikkel 2.18 om statlige handelsforetak

Artikkel 2.18 stadfester at artikkel XVII i GATT 1994 (Statlige handelsforetak) og avtalen om fortolkning av artikkel XVII i GATT 1994, kommer til anvendelse og innlemmes i frihandelsavtalen, med de nødvendige tilpasninger.

4.3.19 Artikkel 2.19 om generelle unntak

Artikkel 2.19 fastslår at artikkel XX i GATT 1994 (Generelle unntak) kommer til anvendelse og innlemmes i frihandelsavtalen, med de nødvendige tilpasninger.

4.3.20 Artikkel 2.20 om sikkerhetsunntak

Artikkel 2.20 fastslår artikkel XXI i GATT 1994 (Nasjonal sikkerhet) kommer til anvendelse og innlemmes i frihandelsavtalen, med de nødvendige tilpasninger.

4.3.21 Artikkel 2.21 om betalingsbalansen

Artikkel 2.21 fastslår i avsnitt 1 at ingenting i kapitlet om handel med varer skal være til hinder, dersom en part har alvorlige vanskeligheter med betalingsbalansen eller det er umiddelbar fare for at slike vanskeligheter skal oppstå, for at denne part i tråd med vilkårene i GATT 1994 og forståelsen om betalingsbalansebestemmelser i GATT 1994 kan iverksette handelsbegrensninger. Slike tiltak skal være tidsbegrensede og ikke-diskriminerende, og ikke være mer omfattende enn nødvendig for å rette opp forhold beskrevet i artikkelens avsnitt 1. Dersom en part iverksetter tiltak i henhold til artikkelens avsnitt 1, skal de andre partene straks bli notifisert.

4.3.22 Artikkel 2.22 om utveksling av data

Artikkel 2.22 viser til betydningen av handelsdata i analyser om frihandelsavtalens påvirkning på bilateral handel. Partene skal gjennomføre jevnlig utveksling av tollsatser og importstatistikk, inkludert separat statistikk for preferensiell handel, relatert til handel med varer mellom partene.

4.3.23 Artikkel 2.23 om underkomité for handel med varer

Artikkel 2.23 oppretter en underkomité for handel med varer. Underkomiteens mandat er beskrevet i vedlegg VII.

4.4 Handel med tjenester

4.4.1 Artikkel 3.1 om virkeområde og dekningsomfang

Artikkel 3.1 fastslår at kapitlet anvendes for tiltak partene har iverksatt som påvirker handel med tjenester. Dette gjelder tiltak iverksatt av sentrale, regionale eller lokale administrative enheter eller myndigheter, samt ikke-statlige organer ved utøvelse av myndighet delegert til dem av sentrale, regionale eller lokale administrative enheter eller myndigheter. Artikkelen fastslår videre at kapitlet ikke skaper forpliktelser for partene med hensyn til lufttransporttjenester ut over hva som følger av avsnitt 3 i vedlegget om lufttransporttjenester i WTOs Generalavtale om handel med tjenester (GATS), samt at definisjoner i avsnitt 6 i GATS-vedlegget innlemmes i og gjøres til en del avtalen.

Videre fastslår artikkelen at kapitlet ikke dekker offentlige anskaffelser.

4.4.2 Artikkel 3.2 om definisjoner

Artikkel 3.2. definerer en rekke begreper som er sentrale for forståelsen av kapitlet.

4.4.3 Artikkel 3.3 om bestevilkårsbehandling

Artikkel 3.3 forplikter partene, med unntak gitt i listen over unntak fra bestevilkårsbehandling (MFN) i vedlegg VIII (MFN-unntak), til å gi hverandres tjenester og tjenesteytere minst like gode vilkår med hensyn til alle tiltak som påvirker tilbudet av tjenester, som gis tilsvarende tjenester og tjenesteytere fra stater som ikke er part i avtalen. Dette gjelder ikke vilkår gitt av en part på grunnlag av andre frihandelsavtaler i samsvar med GATS artikkel V eller avtaler om felles arbeidsmarked i henhold til GATS artikkel V bis. Ved inngåelse av en ny slik avtale med en tredjepart, skal den part som har inngått slik ny avtale gis tilstrekkelig mulighet til å forhandle om å inkorporere tilsvarende forpliktelser i frihandelsavtalen.

4.4.4 Artikkel 3.4 om markedsadgang

Artikkel 3.4 forplikter partene til å tilby hverandres tjenester og tjenesteytere markedsadgang i tråd med vedlegg XII (Bindingsliste).

4.4.5 Artikkel 3.5 om nasjonal behandling

Artikkel 3.5 forplikter partene til å tilby hverandres tjenester og tjenesteytere nasjonal behandling i tråd med vedlegg XII (Bindingsliste).

4.4.6 Artikkel 3.6 om tilleggsforpliktelser

Artikkel 3.6 fastslår at partene kan forhandle om tilleggsforpliktelser som verken er markedsadgang eller nasjonal behandling. Også slike tilleggsforpliktelser skal føres inn i vedlegg XII (Bindingsliste).

4.4.7 Artikkel 3.7 om innenlandsk regulering

Artikkel 3.7 fastslår at myndighetstiltak som påvirker handel med tjenester skal forvaltes på en rimelig, objektiv og upartisk måte. Artikkelen pålegger partene at kvalifikasjonskrav og -prosedyrer, tekniske standarder og lisenskrav skal være basert på objektive og transparente kriterier.

4.4.8 Artikkel 3.8 om godkjenning

Artikkel 3.8 forplikter parter som gjennom avtale eller på eget initiativ innrømmer godkjennelse av utdannelse, krav eller kvalifikasjoner med stater som ikke er parter i avtalen, til å gi partene i frihandelsavtalen anledning til å forhandle tilsvarende ordninger. Enhver slik avtale eller godkjennelse skal være i samsvar med WTO-avtaleregelverket, derunder GATS artikkel VII (Godkjenninger), avsnitt 3.

4.4.9 Artikkel 3.9 om bevegelighet for fysiske personer

Artikkel 3.9 gjelder tiltak for personer som er en av partenes tjenesteytere og personer som er ansatt hos en tjenesteyter for å kunne tilby tjenesten. Artikkelen slår fast at personer som er omfattet av spesifikke forpliktelser skal gis adgang til å tilby tjenester i henhold til disse forpliktelsene. Artikkelen slår videre fast at kapitlet ikke gjelder tiltak angående personers adgang til å søke arbeid eller statsborgerskap, bosetting eller oppholdstillatelse på permanent basis.

4.4.10 Artikkel 3.10 om åpenhet

Artikkel 3.10 pålegger partene å publisere alle relevante tiltak som får generell anvendelse som angår eller påvirker kapitlets virkemåte, inkludert folkerettslige avtaler som angår eller påvirker handel med tjenester.

4.4.11 Artikkel 3.11 om monopoler og tjenesteytere med enerett

Artikkel 3.11 pålegger partene å sikre at en tjenesteyter som har monopol ikke handler i strid med partenes forpliktelser om bestevilkårsbehandling og forpliktelsene som følger av vedlegg XII. Artikkelen pålegger partene å sikre at en monopolist som skal tilby en tjeneste utenfor monopolmarkedet, ikke misbruker sin posisjon som monopolist på en måte som er i strid med partenes forpliktelser i vedlegg XII (Bindingsliste).

4.4.12 Artikkel 3.12 om forretningsmetoder

Artikkel 3.12 bekrefter at det kan finnes andre former for forretningsskikk enn de som omtales i artikkel 3.11, som kan hindre konkurranse. Partene forplikter seg til å godta konsultasjoner med sikte på å fjerne uønskede former for konkurransehindrende forretningsskikk.

4.4.13 Artikkel 3.13 om betalinger og overføringer

Artikkel 3.13 fastslår at med unntak for de omstendigheter som er nevnt i artikkel 3.14, skal en part ikke legge restriksjoner på internasjonale overføringer og betalinger for løpende transaksjoner med en annen part. Ingenting i dette kapitlet skal innvirke på partenes rettigheter og plikter under avtalen som regulerer det Internasjonale pengefondet (IMF).

4.4.14 Artikkel 3.14 om restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen

Artikkel 3.14 fastslår at avsnitt 1 til 3 i artikkel XII i GATS (Restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen) kommer til anvendelse og innlemmes i frihandelsavtalen.

4.4.15 Artikkel 3.15 om konsultasjoner om gjennomføring

Artikkel 3.15 fastslår at en part som opplever utfordringer i en tjenestesektor bundet i avtalen kan, uavhengig av hva årsakene til utfordringene er, be om konsultasjoner for å utveksle informasjon, erfaringer eller synspunkter på hvordan parten kan møte slike utfordringer.

4.4.16 Artikkel 3.16 om generelle unntak

Artikkel 3.16 stadfester at kapitlet ikke forhindrer parter fra å treffe nødvendige tiltak til beskyttelse av offentlig moral og menneskers, dyrs og planters liv og helse, samt gjennomføring av regelverk som er i overensstemmelse med kapitlet og skatteregelverk.

4.4.17 Artikkel 3.17 om sikkerhetsunntak

Artikkel 3.17 stadfester at ingenting i kapitlet skal innebære at en part må gi informasjon som vil være i strid med sine sikkerhetsinteresser, hindre en part i å treffe nødvendige tiltak for å beskytte sikkerhetsinteresser, eller tiltak i henhold til partens forpliktelser under FN-pakten.

4.4.18 Artikkel 3.18 om bindingslister over spesifikke forpliktelser

Artikkel 3.18 fastslår at hver parts spesifikke forpliktelser etter artikkel 3.4, 3.5 og 3.6 fremgår av vedlegg XII (Bindingsliste).

4.4.19 Artikkel 3.19 om endring av bindingslister

Artikkel 3.19 fastslår at partene etter en parts skriftlige forespørsel innen tre måneder skal holde konsultasjoner for vurdering av endringer eller tilbaketrekking av en spesifikk forpliktelse, med sikte på å sikre et generelt nivå på forpliktelsene som er minst like godt som det var før konsultasjonene. Artikkelen fastslår videre at artikkel 8.1 (Blandet komité) og artikkel 10.1 (Endringer) får anvendelse på endring av bindingslister.

4.4.20 Artikkel 3.20 om gjennomgang

Artikkel 3.20 forplikter partene til jevnlig å gjennomgå sine bindingslister og lister over unntak fra bestevilkårsbehandling, med sikte på ytterligere liberalisering av handelen med tjenester mellom partene. Den første gjennomgangen skal finne sted senest innen fem år etter avtalens ikrafttredelse.

4.4.21 Artikkel 3.21 om vedlegg

Artikkel 3.21 fastslår at vedleggene VIII (unntak fra bestevilkårsbehandling), IX (personbevegelser), X (anerkjennelse av yrkeskvalifikasjoner), XI (anerkjennelse av sertifisering av kompetanse og opplæring av sjøfolk for tjenesteyting på fartøy registrert i Sveits – bilateralt vedlegg mellom Sveits og Indonesia), XII (konsesjonslister), XIII (telekommunikasjonstjenester), XIV (finansielle tjenester) og XV (turisme- og reisetjenester), skal være integrerte deler av avtalen.

4.5 Investeringer

4.5.1 Artikkel 4.1 om virkeområde og dekningsomfang

Artikkel 4.1 fastslår at kapitlet gjelder all kommersiell tilstedeværelse i alle sektorer, med unntak for tjenestesektorer definert i artikkel 3.1 i avtalen. Kapitlet skal være uten innvirkning på tolkning eller anvendelse av folkerettslige avtaler på investerings- og skatteområdet som en eller flere EFTA-medlemsstater og Indonesia er part i.

Artikkelen slår videre fast kapitlet ikke dekker offentlige anskaffelser, som dekkes i avtalens kapittel 6.

4.5.2 Artikkel 4.2 om definisjoner

Artikkel 4.2 definerer en rekke begreper som er sentrale i forståelsen av kapitlet.

4.5.3 Artikkel 4.3 om investeringsfremme

Artikkel 4.3 bekrefter at samarbeid om investeringsfremme og teknologioverføringer er viktig for å oppnå økonomisk vekst og utvikling. I bestemmelsen identifiseres mulige samarbeidsområder.

4.5.4 Artikkel 4.4 om nasjonal behandling

Artikkel 4.4 forplikter partene til å behandle fysiske og juridiske personer fra den andre parten og deres foretak, på samme måte som de behandler sine egne aktører og deres foretak i tilsvarende situasjoner (nasjonal behandling). Forpliktelsene gjelder kun på de sektorene, og med de begrensninger, som fremgår i vedlegg XVI (Bindingslister).

4.5.5 Artikkel 4.5 om bindingslister over spesifikke forpliktelser

Artikkel 4.5 presiserer at sektorene som liberaliseres i tråd med kapitlet følger av vedlegg XVI (Bindingslister). Dette gjelder også for nasjonal behandling, med tilhørende begrensinger, etter artikkel 4.4.

4.5.6 Artikkel 4.6 om endring av bindingslister

Artikkel 4.6 angir prosedyrer for endringer i bindingslisten. Ved skriftlig forespørsel fra en part, skal partene innen tre måneder holde konsultasjoner for å vurdere endringer eller tilbaketrekking av en spesifikk forpliktelse, med sikte på å sikre et generelt nivå på forpliktelsene som er minst like godt som det var før konsultasjonene. Artikkelen fastslår videre at artikkel 8.1 (Blandet komité) og artikkel 10.1 (Endringer), gjelder for endring av bindingslister.

4.5.7 Artikkel 4.7 om nøkkelpersonell

Artikkel 4.7 forplikter partene til å tillate personer fra den andre parten, og nøkkelpersonell ansatt av en person fra den andre parten, midlertidig tilgang til og opphold på sitt territorium, innenfor rammen av sine lover og forskrifter. Det samme gjelder for ektefelle og mindreårige barn til slike personer.

4.5.8 Artikkel 4.8 om rett til regulering

Artikkel 4.8 slår fast at investeringskapitlet ikke skal være til hinder for at partene kan opprettholde og innføre ny regulering som er i overensstemmelse med kapitlet og som er i det offentliges interesse (som helse, miljø, sikkerhet). En part skal ikke senke, eller tilby seg å senke, standardene i slik regulering for å tiltrekke seg investeringer.

4.5.9 Artikkel 4.9 om betalinger og overføringer

Artikkel 4.9 fastslår at en part ikke skal anvende restriksjoner på løpende transaksjoner og kapitalbevegelser relatert til kommersiell tilstedeværelse som reguleres av kapitlet. Rettigheter og forpliktelser under IMF-avtalen påvirkes ikke av dette kapitlet.

4.5.10 Artikkel 4.10 om restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen

Artikkel 4.10 fastslår at avsnitt 1 til 3 i GATS artikkel XII (Restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen), kommer til anvendelse og innlemmes i frihandelsavtalen, med de nødvendige tilpasninger.

4.5.11 Artikkel 4.11 om generelle unntak

Artikkel 4.11 fastslår at unntakene i GATS artikkel XIV (Generelle unntak) kommer til anvendelse og innlemmes i frihandelsavtalen, med de nødvendige tilpasninger.

4.5.12 Artikkel 4.12 om sikkerhetsunntak

Artikkel 4.12 fastslår at unntakene i avsnitt 1 i artikkel XIV bis i GATS (Sikkerhetsunntak) kommer til anvendelse og innlemmes i frihandelsavtalen, med de nødvendige tilpasninger.

4.5.13 Artikkel 4.13 om gjennomgang

Artikkel 4.13 fastslår at partene jevnlig skal gjennomgå kapitlet, innenfor rammen av Blandet komité, med mål om å videreutvikle partenes forpliktelser.

4.6 Immaterialrettslig vern

4.6.1 Artikkel 5 om immaterialrettslig vern

Artikkel 5 forplikter partene til effektiv og ikke-diskriminerende beskyttelse og håndheving av immaterialrett i samsvar med artikkelen selv, vedlegg XVII (Immaterialrettigheter), tolkningsprotokollen om patenter og de internasjonale avtaler som det er vist til i vedleggene. Det er presisert at dette gjelder både nasjonal behandling og bestevilkårsbehandling, med slike unntak som WTO-avtalen om handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter (TRIPS) åpner for. Bestemmelsene i vedlegg XVII (Immaterialrettigheter) fastsetter det nærmere innholdet i beskyttelsen av de forskjellige kategoriene av immaterialrett. Partene er enige om, på oppfordring fra en part i Blandet komité, å vurdere muligheten for å videreutvikle partenes forpliktelser i dette kapitlet og vedlegg XVII (Immaterialrettigheter).

4.7 Offentlige anskaffelser

4.7.1 Artikkel 6.1 om åpenhet

Artikkel 6.1. fastslår at partene skal styrke hverandres forståelse av sine respektive regelverk om offentlige anskaffelser. Videre skal partene offentliggjøre sitt regelverk for offentlige anskaffelser og gjøre tilgjengelig administrative beslutninger og folkerettslige avtaler som kan påvirke deres markedet for offentlige anskaffelser.

Etter forespørsel fra en part, skal en annen part omgående besvare spørsmål og gi informasjon om forhold referert til i artikkelens avsnitt 2.

4.7.2 Artikkel 6.2 om videre forhandlinger

Artikkel 6.2 fastslår at partene omgående skal notifisere hverandre dersom de inngår en avtale hvor de forplikter seg til å gi adgang til markedet for offentlige anskaffelser med en tredjepart, og skal etter forespørsel fra en annen part innlede forhandlinger om markedsadgang for offentlige anskaffelser.

4.7.3 Artikkel 6.3 om kontaktpunkt

Artikkel 6.3 viser til at informasjonsutveksling og samarbeid skal tilrettelegges av de angitte kontaktpunktene.

4.7.4 Artikkel 6.4 om tvisteløsning

Artikkel 6.4 fastslår at partene ikke har adgang til å benytte seg av tvisteløsningsmekanismen under kapittel 11 for forhold knyttet til dette kapitlet. Partene er enige om å forhandle om anvendelsen av tvisteløsningsmekanismen for eventuelle nye fremtidige forpliktelser innenfor rammen av artikkel 6.2 (videre forhandlinger).

4.8 Konkurranse

4.8.1 Artikkel 7.1 om konkurranseregler som gjelder foretak

Artikkel 7.1 fastslår at partene anerkjenner at konkurransebegrensende adferd har potensiale til å underminere fordelene som følger av frihandelsavtalen. Tiltak som vil være uforenlig med avtalens funksjon, i den utstrekning den kan påvirke handelen mellom avtalepartene, defineres som (a) avtaler mellom foretak, alle beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak, og alle former for samordnet praksis mellom foretak som har som formål eller virkning å hindre, innskrenke eller redusere konkurransen, og (b) utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling som forhindrer eller begrenser konkurranse. Partene forplikter seg til å håndheve sin respektive konkurranselovgivning med formål om å bringe slik konkurransebegrensende adferd i samsvar med prinsippene om åpenhet, ikke-diskriminering og rettferdige prosedyrer.

4.8.2 Artikkel 7.2 om statsforetak og foretak med særskilte og eksklusive retter og monopoler

Artikkel 7.2 fastslår at kapitlet ikke er til hinder for at en part kan etablere eller opprettholde statsforetak eller foretak med særskilte og eksklusive retter og monopoler. Partene forplikter seg til å sikre at slike foretak ikke etablerer eller opprettholder konkurransebegrensende praksis som kan påvirke handelen mellom avtalepartene, forutsatt at denne forpliktelsen ikke hindrer foretakene i å utføre offentlige oppdrag lagt til dem.

4.8.3 Artikkel 7.3 om samarbeid

Artikkel 7.3 fastslår viktigheten av samarbeid og at partene kan samarbeide gjennom å utveksle informasjon om utviklingen av konkurranseregimet, basert på nasjonalt regelverk og tilgjengelige ressurser. De involverte partene skal samarbeide om oppfølging av konkurransebegrensende adferd omtalt artikkel 7.1. Ingen part pålegges å utgi informasjon som er konfidensiell etter sin nasjonale lovgivning.

4.8.4 Artikkel 7.4 om konsultasjoner

Artikkel 7.4 fastslår at partene kan konsultere om forhold relatert til konkurransebegrensende praksis og dets negative virkning for handel.

4.8.5 Artikkel 7.5 om tvisteløsning

Artikkel 7.5 slår fast at kapitlet ikke dekkes av avtalens tvisteløsningskapittel.

4.9 Handel og bærekraftig utvikling

4.9.1 Artikkel 8.1 om kontekst, formål og virkeområde

Artikkel 8.1 stadfester kapitlets kontekst, formål og virkeområde. Artikkelen viser til sentrale, internasjonale erklæringer med generelle prinsipper for miljø, sosiale rettigheter og arbeidstakerrettigheter. Artikkelen forplikter partene til å fremme internasjonal handel på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling. Den bekrefter videre sammenhengen mellom økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljøvern. Med mindre annet er fastsatt, gjelder kapitlet for tiltak som angår handels- og investeringsaspekter av bærekraftig utvikling. Videre slår artikkelen fast at bestemmelsene ikke skal anvendes på en måte som medfører vilkårlig eller uberettiget diskriminering, eller en skjult handelshindring mellom partene.

4.9.2 Artikkel 8.2 om rett til regulering og vernenivå

Artikkel 8.2 anerkjenner partenes rett til å anvende egne metoder for å oppnå bærekraftig utvikling, herunder fastsettelse av beskyttelsesnivå for miljø og arbeidsliv, samt innføring eller endringer av relevant regelverk og politikk, og binder videre partene til å søke å sikre at deres lovgivning og politikk bidrar til og oppmuntrer til et høyt beskyttelsesnivå for beskyttelse av arbeidstakerrettigheter og miljø, i overensstemmelse med standarder, prinsipper og avtaler de er forpliktet av eller part i, og skal videre etterstrebe et ytterligere forbedret beskyttelsesnivå i regelverk og politikk.

Partene anerkjenner også viktigheten av å legge vitenskapelig, teknisk og annen informasjon og relevante internasjonale standarder og retningslinjer og anbefalinger til grunn for sitt arbeid med miljø og arbeidstakerrettigheter som innvirker på handel og investeringer.

4.9.3 Artikkel 8.3 om opprettholdelse av vernenivå ved anvendelse og håndheving av lover, forskrifter og standarder

Artikkel 8.3 forplikter partene til å håndheve sin lovgivning innen miljø og arbeidsliv og til ikke å redusere nivået på sin miljø- og arbeidstakerbeskyttelse, med formål om å oppmuntre til handel eller investeringer fra en annen part eller for å oppnå konkurransefortrinn for produsenter som opererer i partenes territorium, eller unnlate å anvende eller å gi unntak fra relevant lovgivning for å oppnå samme effekt.

4.9.4 Artikkel 8.4 om bærekraftig økonomisk utvikling

Artikkel 8.4 viser til at partene anerkjenner at handel er en katalysator for inkluderende økonomisk vekst og fattigdomsbekjempelse, og bidrar til å fremme bærekraftig utvikling. Artikkelen fastslår videre at partene vil etterstrebe å legge til rette for investeringer og fremme handel med varer og tjenester som bidrar til bærekraftig utvikling. Partene er også enige om å utveksle synspunkter og vurdere samarbeid på området.

4.9.5 Artikkel 8.5 om sosial utvikling

Artikkel 8.5 stadfester at partene bekrefter de forpliktelser som følger av internasjonale menneskerettighetsinstrumenter som de er part i. Videre understrekes behovet for å beskytte velferden og styrke levebrødet til sårbare grupper. Informasjon, utdanning og opplæring fremheves som viktige faktorer for å bidra til bærekraftig sosial utvikling.

4.9.6 Artikkel 8.6 om internasjonale arbeidslivsstandarder og -avtaler

Artikkel 8.6 stadfester at partene bekrefter sine forpliktelser til effektivt å fremme og etterleve multilaterale konvensjoner om arbeidsstandarder og arbeidstakerrettigheter som følger av medlemskap i den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). Artikkelen stadfester at brudd på grunnleggende prinsipper og rettigheter for arbeidsliv ikke skal benyttes som legitime komparative fortrinn eller proteksjonistiske handelsformål.

4.9.7 Artikkel 8.7 om multilaterale miljøavtaler og miljøprinsipper

Artikkel 8.7 stadfester at partene bekrefter sin forpliktelse til effektivt å gjennomføre og etterleve multilaterale miljøavtaler som de er parter i, samt sin etterlevelse av prinsipper som det refereres til i artikkel 8.1.

4.9.8 Artikkel 8.8 om bærekraftig skogforvaltning og tilknyttet handel

Artikkel 8.8 stadfester at partene anerkjenner viktigheten av effektiv lovgivning og ledelse for å sikre bærekraftig forvaltning av skogressurser og torv og derigjennom bidra til reduksjon av klimagassutslipp og tap av naturmangfold som stammer fra avskoging og skogforringelse av naturskog og torv, inkludert fra arealbruksendringer. Videre fastslår partene at de vil fremme handel med varer som stammer fra bærekraftig forvaltet skog. For dette formålet forplikter partene seg til blant annet å fremme effektiv bruk av konvensjon om internasjonal handel med truede og sårbare arter (CITES), når det gjelder truede treslag, fremme utvikling og bruk av sertifiseringsordninger, fremme bruken og gjennomføringen av Forest Law Enforcement, Governance and Trade (FLEGT) og andre tilsvarende ordninger, samt dele informasjon om handelsrelaterte initiativer om styresett knyttet til skogforvaltning, inkludert tiltak for å bekjempe ulovlig hogst og å eliminere ulovlig hogst og treprodukter som stammer fra slik hogst fra handelsstrømmer. Videre forplikter partene seg til å samarbeide om saker knyttet til bærekraftig skogforvaltning gjennom eksisterende bilaterale ordninger og i relevante multilaterale fora, særlig reduserte utslipp fra avskoging og skogforringelse, bevaring av skogens karbonlager, bærekraftig forvaltning av skogarealene, og påskoging (REDD+), slik omtalt i Paris-avtalen.

4.9.9 Artikkel 8.9 om bærekraftig forvaltning av fiskeri og akvakultur og tilknyttet handel

Artikkel 8.9 fastslår at partene anerkjenner viktigheten av å sikre vern og bærekraftig forvaltning av levende marine ressurser og marine økosystemer, og handelens rolle i å nå disse målene. Bestemmelsen fastslår at partene skal gjennomføre tiltak for å bekjempe ulovlig, uregulert og urapportert fiske (UUU-fiske) og for å fjerne produkter som stammer fra UUU-fiske, fiskekrim og tvangsarbeid, inkludert fra tredjeparter, fra deres marked. Videre forplikter partene seg til å fremme bærekraftig og ansvarlig havbruk og bidra til oppnåelse av målet i Agenda 2030 om fiskerisubsidier. Partene forplikter seg til å overholde langsiktige tiltak for bevaring og bærekraftig forvaltning og gjennomføre i nasjonal lovgivning og praksis folkerettslige instrumenter innen fiskerier og havbruk som de er parter i. Partene er også enige om å samarbeide om temaer knyttet til bærekraftig forvaltning av fiskeri og havbruk i relevante fora.

4.9.10 Artikkel 8.10 om bærekraftig forvaltning av sektoren for vegetabilske oljer og tilknyttet handel

Artikkel 8.10 stadfester at partene anerkjenner behovet for å ta hensyn til de økonomiske, miljømessige og sosiale mulighetene og utfordringene knyttet til produksjon av vegetabilske oljer, og at handel har en viktig rolle i å fremme bærekraftig forvaltning og drift av sektoren. For å sikre en økonomisk, miljømessig og sosialt gunstig forvaltning og drift av sektoren, har partene påtatt seg å effektivt gjennomføre lovgivning og praksis som beskytter blant annet primære skoger og torv, stopper avskoging, drenering av torvmyrer og landrydding ved brenning, som reduserer luft- og vannforurensning og respekterer rettigheter til lokal- og urfolkssamfunn og arbeidstakere. Videre skal partene støtte formidling og bruk av bærekraftstandarder og retningslinjer for bærekraftig produserte vegetabilske oljer, og å sørge for at den vegetabilske oljen som det handles med mellom partene, er produsert i samsvar med bestemmelsens bærekraftformål.

4.9.11 Artikkel 8.11 om samarbeid i internasjonale fora

Artikkel 8.11 viser til at partene er enige om å styrke samarbeidet om saker av felles interesse for å fremme bærekraftig utvikling, herunder arbeids- og miljøspørsmål og deres handels- og investeringsrelaterte aspekter, i relevante internasjonale fora der de deltar.

4.9.12 Artikkel 8.12 om gjennomføring og konsultasjon

Artikkel 8.12 fastslår at partene skal opprette kontaktpunkter og gjennom disse be om konsultasjoner i Blandet komité om spørsmål knyttet til dette kapitlet. Artikkelen fastslår videre at bestemmelsene om tvisteløsning i frihandelsavtalens kapittel 11 ikke gjøres gjeldende for kapitlet.

4.9.13 Artikkel 8.13 om gjennomgang

Artikkel 8.13 fastslår at partene gjennom Blandet komité jevnlig skal gjennomgå fremdrift i oppnåelsen av målsettingene i kapitlet og vurdere relevant internasjonal utvikling, for å identifisere ytterligere områder der samarbeid kan fremme kapitlets målsettinger.

4.10 Samarbeid

4.10.1 Artikkel 9.1 om formål og virkeområde

Artikkel 9.1 viser til at kapitlet etablerer et rammeverk for samarbeid og kapasitetsbygging under avtalen. Partene er enige om at formålet med samarbeid og kapasitetsbygging er å bidra til økt konkurranseevne for varer og tjenester, og å oppnå bærekraftig utvikling, særlig med henblikk på å styrke menneskelig og institusjonell kapasitet.

4.10.2 Artikkel 9.2 om prinsipper

Artikkel 9.2 fastslår at partene skal fremme samarbeid og kapasitetsbygging med siktemål om å styrke de gjensidige fordelene av avtalen i tråd med nasjonale strategier og politiske mål, samtidig som det tas hensyn til partenes ulike utviklingsnivå hva gjelder sosial og økonomisk utvikling. Artikkelen etablerer videre en rekke prinsipper som skal legges til grunn for måloppnåelse av kapitlet.

4.10.3 Artikkel 9.3 om metoder og midler

Artikkel 9.3 fastslår at samarbeid og kapasitetsbygging skal gis fra EFTA-statene til Indonesia på bilateral basis gjennom EFTA-programmer, multilateralt eller i form av en kombinasjon av disse. Partene skal samarbeide for å oppnå best mulig utnyttelse av metoder for å gjennomføre kapitlet. Samarbeidsmetoder inkluderer informasjons- og ekspertutveksling, utviklingsmidler, felles studier, tilrettelegging av teknologioverføring, seminarer, konferanser og risikoanalyser.

4.10.4 Artikkel 9.4 om et omforent memorandum

Artikkel 9.4 fastslår at kapitlet skal gjennomføres med utgangpunkt i et omforent memorandum om samarbeid og kapasitetsbygging mellom EFTA-statene og Indonesia. Det omforente memorandumet skal undertegnes i tilknytning til frihandelsavtalen, og bygge videre på og supplere eksisterende eller planlagt bilateralt samarbeid.

4.10.5 Artikkel 9.5 om samarbeidsområder

Artikkel 9.5 fastslår at samarbeid, assistanse og teknologioverføring kan dekke ethvert område identifisert av partene, som kan bidra til å øke Indonesias kapasitet til å dra nytte av økt internasjonal handel og investeringer. Mulige samarbeidsområder identifiseres i artikkelen, som også anerkjenner viktigheten av å fremme samarbeid og kapasitetsbygging i arbeidet med å bidra til bærekraftig utvikling.

4.10.6 Artikkel 9.6 om finansielle ordninger

Artikkel 9.6 fastslår at partene skal samarbeide om en målsetting om å benytte seg av de mest effektive metoder for å gjennomføre kapitlet. Den enkelte part er selv ansvarlig for å bære kostnadene for forpliktelser knyttet til gjennomføringen av kapitlet og tilhørende omforent memorandum, i tråd med nasjonalt regelverk.

4.10.7 Artikkel 9.7 om en underkomité for samarbeid

Artikkel 9.7 erklærer at det opprettes en underkomité for samarbeid og beskriver videre mandatet for underkomiteen.

4.10.8 Artikkel 9.8 om tvisteløsning

Artikkel 9.8 fastslår at kapitlet om tvisteløsning ikke gjøres gjeldende for dette kapitlet.

4.11 Institusjonelle bestemmelser

4.11.1 Artikkel 10.1 om Blandet komité

Artikkel 10.1 etablerer Blandet komité, bestående av representanter fra alle partene. Blandet komité har til oppgave å administrere og overvåke gjennomføringen av avtalen. Beslutninger fattes ved konsensus. Komiteen kan beslutte å opprette de underkomiteer og arbeidsgrupper som den anser nødvendige for å bistå med å gjennomføre de pålagte oppgaver. Komiteen skal møtes ved behov, men normalt hvert annet år. Komiteen kan også møtes ekstraordinært når en avtalepart ber om det. Den kan vedta å endre nærmere angitte vedlegg og tillegg til avtalen, samt fastsette ikrafttredelsesdato for sine beslutninger, jf. artikkel 12.2.

4.11.2 Artikkel 10.2 om kommunikasjon

Artikkel 10.2 nedfeller at den enkelte part skal utpeke et kontaktpunkt for å tilrettelegge for kommunikasjon om forhold knyttet til avtalen.

4.12 Tvisteløsning

4.12.1 Artikkel 11.1 om virkeområde og fora

Artikkel 11.1 fastslår at med mindre noe annet fremgår av avtalen, skal kapitlet gjelde for løsning av alle tvister mellom partene om tolkningen og anvendelsen av avtalen. Artikkelen fastslår videre at i tvister som oppstår både under denne avtalen og WTO-regelverket, så kan klager velge hvilket forum tvisten skal løses i. Samme sak kan ikke bringes inn for tvisteløsning i begge fora.

4.12.2 Artikkel 11.2 om vennskapelig mellomkomst, forlik eller megling

Artikkel 11.2 fastslår at partene ved enighet kan benytte vennskapelig mellomkomst, forlik og megling. Disse prosedyrene skal være konfidensielle, og skal ikke ha konsekvenser for partenes rettigheter under videre tvisteløsningsprosedyrer.

4.12.3 Artikkel 11.3 om konsultasjoner

Artikkel 11.3 etablerer prosedyrer for konsultasjoner mellom partene. Artikkelen fastslår at partene skal gjennom samarbeid og konsultasjoner gjøre alt de kan for å nå frem til en gjensidig tilfredsstillende løsning på spørsmål som oppstår. En part kan skriftlig anmode om konsultasjoner dersom den anser et tiltak for å være uforenlig med avtalen. De øvrige partene skal motta en skriftlig notifikasjon.

Konsultasjoner skal begynne innen 30 dager fra konsultasjonsanmodningen blir mottatt, men for hastesaker settes en kortere frist på 20 dager. Partene i tvisten har plikt til å fremlegge tilstrekkelig informasjon for å få saken fullstendig belyst. Konsultasjonene skal være konfidensielle, og skal ikke ha konsekvenser for partenes rettigheter i videre tvisteløsningsprosedyrer. De øvrige partene skal informeres om en eventuell gjensidig tilfredsstillende løsning.

4.12.4 Artikkel 11.4 om opprettelse av voldgiftspanel

Artikkel 11.4 fastslår at den klagende part kan be om at det opprettes et voldgiftspanel dersom den part som mottok konsultasjonsanmodningen ikke har svart innen ti dager, eller ikke inngår i konsultasjoner med den klagende part innen 30 dager, eller 20 dager for hastesaker, eller at tvisten ikke er løst gjennom konsultasjoner innen 60 dager, eller 45 dager for hastesaker. Anmodningen om voldgift skal være skriftlig, og identifisere tiltaket det gjelder samt gi en kort oversikt over det rettslige og faktiske grunnlaget for klagen. De øvrige avtalepartene skal motta en kopi av anmodningen slik at de kan bestemme hvorvidt de ønsker å delta i voldgiftsprosessen.

Voldgiftpanelet skal bestå av tre medlemmer som skal utnevnes i tråd med Den faste voldgiftsdomstolen i Haags tilleggsregler for voldgiftsbehandling av tvister mellom to stater, med de nødvendige endringer. Med mindre partene i en tvist kommer til enighet om noe annet innen 20 dager fra konsultasjonsanmodningen blir mottatt, skal mandatet for voldgiftspanelet nedfelt i artikkelen følges.

Artikkelen gir en avtalepart som ikke er part i tvistesaken rett til å inngi skriftlige og muntlige innlegg til voldgiftspanelet, motta skriftlige innlegg fra partene og delta på høringer.

4.12.5 Artikkel 11.5 om voldgiftspanelets prosedyrer

Artikkel 11.5 fastslår prosedyrene for voldgiftspanelet. Med mindre partene i tvisteløsningssaken blir enige om noe annet, eller annet er bestemt i avtalen, skal tvisteløsningspanelets prosedyrer reguleres av Den faste voldgiftsdomstolen i Haags voldgiftsregler, med de nødvendige endringer. Alle forhandlinger skal føres på engelsk. Høringene for voldgiftspanelet skal være åpne med unntak av når konfidensiell informasjon diskuteres, med mindre partene blir enige om noe annet. Voldgiftspanelet skal fatte sine beslutninger ved flertallsvedtak.

4.12.6 Artikkel 11.6 om voldgiftspanelets rapporter

Artikkel 11.6 fastslår at voldgiftspanelet skal levere to rapporter, en innledende rapport som tvistepartene gis adgang til å kommentere og en endelig rapport, og angir tidsfrister for fremleggelsen av disse. Etter å ha blitt oversendt partene til tvisten skal den endelige rapporten offentliggjøres, med mindre partene blir enige om noe annet. Enhver kjennelse som panelet kommer frem til under dette kapitlet er endelig og bindende for partene.

4.12.7 Artikkel 11.7 om utsettelse eller avslutning av voldgiftspanelets forhandlinger

Artikkel 11.7 fastsetter regler for suspensjon og avslutning av en tvistesak for et voldgiftspanel.

4.12.8 Artikkel 11.8 om gjennomføring av panelets sluttrapport

Artikkel 11.8 beskriver kravene til gjennomføring av voldgiftspanelets avgjørelse. Artikkelen sier videre at uenighet om gjennomføringen av voldgiftspanelets avgjørelse skal avgjøres av det samme voldgiftspanelet før kompensasjon kan etterspørres eller mottiltak igangsettes.

4.12.9 Artikkel 11.9 om kompensasjon og oppheving av fordeler

Artikkel 11.9 fastsetter regler for det tilfelle at den innklagede part ikke gjennomfører voldgiftspanelets avgjørelse, herunder konsultasjoner hvor partene kan bli enige om kompensasjon. Dersom det har blitt anmodet om slike konsultasjoner og slik enighet ikke oppnås, kan visse ensidige mottiltak iverksettes på nærmere vilkår.

Voldgiftspanelet skal ved forespørsel avgjøre spørsmål om mottiltakene er i tråd med avtalens bestemmelser samt spørsmål om korrekt gjennomføring av avgjørelsen etter at mottiltak er iverksatt.

4.12.10 Artikkel 11.10 om øvrige bestemmelser

Artikkel 11.10 fastslår at voldgiftspanelet det refereres til i artikkel 11.8 og 11.9 skal bestå av de samme medlemmene som utstedte den endelige rapporten, der dette er mulig. Det fastslås videre at partene i en tvist kan avtale endringer i tidsfristene angitt i tvisteløsningskapitlet.

4.13 Avsluttende bestemmelser

4.13.1 Artikkel 12.1 om fotnoter, vedlegg og tillegg

Artikkel 12.1 fastslår at fotnotene og vedleggene til avtalen og deres tillegg er en integrert del av avtalen.

4.13.2 Artikkel 12.2 om endringer

Artikkel 12.2 fastslår at enhver part kan foreslå endringer i avtalen overfor Blandet komité for vurdering og anbefaling. Endringer i avtalen skal være gjenstand for ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning. Med mindre annet er avtalt, skal endringene tre i kraft på den første dagen i den tredje måneden etter at det siste ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrumentet er deponert. Blandet komité gis kompetanse til å vedta endringer i avtalens vedlegg og tillegg. Dersom en part i et slikt vedtak har tatt forbehold om gjennomføring av nasjonale rettslige krav, trer endringen i kraft på den første dagen i den tredje måneden etter den dato den siste av partene har notifisert depositar om at disse er gjennomført, med mindre noe annet følger av vedtaket.

4.13.3 Artikkel 12.3 om tiltredelse

Artikkel 12.3 åpner for at enhver stat som blir medlem av EFTA kan tiltre avtalen på vilkår besluttet mellom den tiltredende staten og partene i frihandelsavtalen.

4.13.4 Artikkel 12.4 om oppsigelse og opphør

Artikkel 12.4 gir partene anledning til å si opp avtalen med seks måneders varsel. Avtalen opphører dersom Indonesia sier opp avtalen.

4.13.5 Artikkel 12.5 om ikrafttredelse

Artikkel 12.5 fastslår at avtalen skal ratifiseres, godtas eller godkjennes i overensstemmelse med partenes respektive rettslige og konstitusjonelle krav. Avtalen trer i kraft på den første dagen i den tredje måneden etter at Indonesia og minst to EFTA-stater har deponert sine ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrumenter. For den enkelte EFTA-stat som deponerer sitt instrument etter at avtalen har trådt i kraft, trer avtalen i kraft på den første dagen i den tredje måneden etter deponering av dens ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrument.

4.13.6 Artikkel 12.6 om depositar

Artikkel 12.6 fastslår at Norge skal være depositar for avtalen.

4.14 Tolkningsprotokoller og omforent memorandum om samarbeid og kapasitetsbygging

Det er enighet om to tolkningsprotokoller som skal utgjøre en integrert del av avtalen. Tolkningsprotokollen om patenter klargjør forståelsen av forpliktelsene som følger av bestemmelsene i vedlegget om immaterialrettigheter, mens tolkningsprotokollen knyttet til vedlegget om finansielle tjenester klargjør forståelsen av en definisjon i bestemmelsen om virkeområde og definisjoner og i bestemmelsen om overføring og behandling av informasjon.

I forbindelse med forhandlingene har partene også blitt enige om et omforent memorandum om samarbeid og kapasitetsbygging med et tilhørende vedlegg. I det omforente memorandumet gis det en nærmere beskrivelse av de ulike områdene partene kan samarbeide om for å understøtte gjennomføringen av frihandelsavtalen. Videre er konkrete samarbeidsprosjekter beskrevet i et vedlegg til det omforente memorandumet.

4.15 Vedleggene til frihandelsavtalen

Avtalen inneholder 17 vedlegg (vedlegg I–XVII) som er en integrert del av frihandelsavtalen.

Vedlegg I omhandler opprinnelsesreglene og administrativt samarbeid

Vedlegg II inneholder Indonesias konsesjonsliste for handel med varer

Vedlegg III inneholder Islands konsesjonsliste for handel med varer

Vedlegg IV inneholder Norges konsesjonsliste for handel med varer

Vedlegg V inneholder Sveits' konsesjonsliste for handel med varer

Vedlegg VI omhandler partenes forpliktelser når det gjelder handelsfasilitering

Vedlegg VII omhandler mandatet til underkomiteen for varer

Vedlegg VIII inneholder unntak fra MFN-forpliktelser på tjenester

Vedlegg IX inneholder bestemmelser om midlertidige personbevegelser

Vedlegg X inneholder bestemmelser om anerkjennelse av yrkeskvalifikasjoner

Vedlegg XI inneholder bestemmelser om anerkjennelse av sertifisering av kompetanse og opplæring av sjøfolk for tjenesteyting på fartøy registrert i Sveits som gjelder bilateralt mellom Sveits og Indonesia

Vedlegg XII inneholder bindingslister for tjenester

Vedlegg XIII inneholder bestemmelser om telekommunikasjonstjenester

Vedlegg XIV inneholder bestemmelser om finansielle tjenester

Vedlegg XV inneholder bestemmelser om turisme- og reisetjenester

Vedlegg XVI inneholder bindingslister for investeringer

Vedlegg XVII inneholder bestemmelser om immaterialrettigheter