5 Departementets vurdering og forslag

5.1 Smittesituasjonen og behovet for forlengelse

Utviklingen av smittesituasjonene er uforutsigbar, med mange pågående utbrudd og fare for økt smittespredning. Dette ses i sammenheng med de nye mutasjonene av viruset. Det er risiko for at det fremdeles vil være pågående utbrudd i Norge i perioden rundt og etter 1. juni 2021.

Det er en rekke usikkerhetsmomenter som taler for at de midlertidige reglene i plan- og bygningsloven bør gjelde utover 1. juni 2021. Dette gjelder blant annet forekomsten av mer smittsomme virusvarianter og risikoen for at disse kan føre til forverring av smittesituasjonen. Videre innebærer pausen med vaksineringen med AstraZeneca og risikoen for forsinkelser i vaksineleveranser, at vaksinasjonsprogrammet kan bli forsinket. Det er dermed en risiko for at deler av befolkningen ikke er vaksinert før etter 1. juni 2021. Selv om disse har lavere risiko for alvorlig forløp av covid-19, kan et stort smitteutbrudd likevel føre til mange sykehusinnleggelser. I tillegg er det usikkerhet knyttet til vaksineringens effekt på smittespredningen, beskyttelse mot å bli smittet og også om og i hvilken grad den beskytter mot nye virusmutanter. Selv om immuniteten i befolkningen styrkes gjennom vaksinasjon, kan det likevel være behov for å videreføre grunnleggende smittevernråd, slik at kontaktreduserende og mobilitetsreduserende tiltak fortsatt vil være nødvendige fremover.

Situasjoner med økt smitte kan gjøre det nødvendig å iverksette en rekke tiltak, som for eksempel etablering av flere midlertidige teststasjoner og midlertidige pasientmottak. Unntaket kan også omfatte bygning eller del av bygning som skal brukes til personalrom for medisinsk personell eller lager for medisinsk materiell. Det kan heller ikke utelukkes at på sikt også kan være nødvendig å bruke unntaket for å plassere midlertidige beredskapssykehus eller midlertidige bygninger for pleie av covid-19-pasienter for å skjerme øvrige pasienter ved et sykehus. Dette er tiltak som er viktig for å bidra til å redusere faren for smittespredning. Det vil også etter hvert oppstå behov for å etablere midlertidige lokaler egnet for å gjennomføre massevaksinering.

Kravene til fysisk avstand, karantene og isolasjon er særlig utfordrende å oppfylle for institusjoner, deriblant asylmottak, barnevernsinstitusjoner, familiekontorer, krisesentre mm. De midlertidige lovendringene sikrer at det er mulig å få på plass et tilstrekkelig antall bygninger som dekker behovet for plasskapasitet og samtidig oppfyller smittevernkravene. Så lenge det fortsatt er betydelig smittevernhensyn som må ivaretas i samfunnet eller behov for særskilte smitteverntiltak, bør de midlertidige endringene forlenges.

Myndigheten til å gi unntak er gitt til kommunene. Det er kommunene som har ansvaret for å vurdere og iverksette lokale smitteverntiltak som de vurderer som nødvendige. Kommunene er dermed også best rustet til å vurdere om og i hvilken grad det er behov for unntak fra plan- og bygningsloven. Departementet mener det er viktig at tiltak som iverksettes lokalt og nasjonalt for å hindre spredning av covid-19 virker sammen i en helhet. Dette kan bidra både til å opprettholde nødvendig kapasitet i helse- og omsorgstjenesten, og fortsatt opprettholde viktige tjenester som skoler og barnehager.

5.2 De midlertidige reglene i plan- og bygningsloven § 20-9

De midlertidige reglene i plan- og bygningsloven § 20-9 har vist seg å være et godt bidrag for å opprettholde både nødvendig kapasitet i helse- og omsorgstjenesten, og viktige tjenester som skoler og barnehager. Bergen kommune melder tilbake at de aktivt bruker muligheten til å gi unntak, særlig for å få på plass tilstrekkelig med teststasjoner. Da en barnehage i Vestby trengte mer plass for å oppfylle krav til avstand mellom kohortene, ble unntaksbestemmelsen brukt for at barnehagen kunne ta i bruk en tidligere skolebygning. Dette er viktige tiltak for at samfunnet skal kunne fungere så normalt som mulig under pandemien. Høringsinstansene som har inngitt merknader, støtter også opp om å forlenge den midlertidige unntaksbestemmelsen i plan- og bygningsloven.

Departementet foreslår derfor å videreføre plan- og bygningsloven § 20-9 uten endringer. Paragrafen innebærer i korte trekk følgende:

• Kommunene gis myndighet til å gi tidsbegrenset unntak fra krav til søknad og tillatelse for bruksendring av bygning og plassering av byggverk som skal stå lenger enn to måneder.

• Unntak kan gis for inntil ett år, og gjelder for bygg som er nødvendig til bruk for helse- og omsorgstjenester, innkvartering av asylsøkere, barnehage, skole eller fengsel.

• Kommunene har fem dager på å behandle anmodning om unntak. Overholdes ikke fristen, kan tiltaket settes i gang på tiltakshavers risiko.

• Dersom det oppstår en akutt situasjon som innebærer at selv fristen på fem dager blir for lang, kan anmodning om unntak sendes på e-post eller SMS, og kommunen må behandle denne samme dag.

• Kommunen kan bare avslå anmodning om unntak dersom bygget som skal bruksendres, vil utgjøre fare for liv og helse, eller tiltaket fører til skade på miljøet, kulturminner eller tap av naturmangfold, eller, dyrket eller dyrkbar jord.

• Kongen kan gi tidsbegrensede forskrifter til gjennomføring av bestemmelsen.

• Bestemmelsen skal ha varighet frem til 10. november 2021.

Det er i utgangspunktet kun offentlige myndigheter som kan be kommunen om unntak. Bestemmelsen åpner likevel for at også private tilbydere innen helse, barnehage, skoler og krisesentertilbud kan anmode om unntak. Det må ved eventuell anmodning, legges ved en anbefaling eller tilsvarende fra kommuneoverlege, helseforetak eller regionalt helseforetak om at tiltaket er nødvendig for å begrense spredning av smitte.

Kommunen kan avslå anmodning om unntak dersom de vurderer at bygningen utgjør fare for liv og helse, eller dersom tiltaket kan føre til fare for skade på miljøet eller kulturminner eller tap av naturmangfold eller dyrkbar eller dyrket jord. Kommunen kan gi tidsbegrenset unntak med varighet inntil ett år. Det er ikke åpnet for forlengelse utover dette. Er det ønskelig eller nødvendig med lengre varighet enn ett år, må bruksendringen eller plasseringen underlegges ordinær saksbehandling etter plan- og bygningsloven.

Forslaget innebærer videreføring av den ordinære ansvarsfordelingen som følger av plan- og bygningsloven, det vil si at myndighet til å gi unntak ligger hos kommunen. Dette bygger opp under nærhetsprinsippet, som går ut på at kriser organisatorisk skal håndteres på lavest mulig nivå. Forslaget ivaretar også hensynet til det lokale selvstyret, jf. kommuneloven § 2-1.

Departementet foreslår at deler av paragrafen fortsatt gjøres gjeldende for Svalbard. Dette er for å kunne oppfylle smitteverntiltak særlig for barnehager og skoler.

5.3 Forlengelsens varighet

Som utgangspunkt bør ikke de midlertidige reglene gjelde lenger enn nødvendig. Den uforutsigbare smittesituasjonen tilsier at det er behov for forlengelse ut over 1. juni 2021, noe også høringsinstansene har pekt på. I tillegg til den usikre utviklingen av smittesituasjonen, gjør praktiske forhold seg gjeldende ved valg av opphørsdato. Stortinget er ikke samlet i perioden fra 19. juni til oktober, og det vil dermed ikke kunne vedtas en eventuell ytterligere forlengelse i denne perioden. Etter vår departementets oppfatning er det uheldig om det fastsettes en opphørsdato som innebærer at det ikke er mulig å vedta en ytterligere forlengelse av loven dersom smittesituasjonen krever det. Opphørstidspunktet for paragrafen bør derfor fastsettes slik at det er tilstrekkelig tid til komitebehandling, første- og annengangsbehandling i plenum, og til at lovvedtaket kan sanksjoneres i statsråd og tre i kraft innen paragrafen opphører å gjelde. I og med at Stortinget konstitueres for første gang etter årets valg, antar departementet at et forslag basert på forutsetningen om at paragrafen ikke skal opphøre uten en mulighet for ytterligere forlengelse, bør være at den gis varighet til 10. november 2021.

Departementet ser at det å fastsette en opphørsdato til 10. november 2021, rent umiddelbart kan fremstå som langt fram i tid. Alternativet er å foreslå en forlengelse til 1. september, eller en annen dato som ligger forut for at Stortinget er samlet. Ved et slikt forslag ville det imidlertid være behov for en løsning som sikrer at paragrafen ikke opphører å gjelde dersom pandemisituasjonen fortsatt tilser at det er et behov for den. En slik løsning kunne en tenke seg i form av en hjemmel for Kongen til å vedta forlengelse inntil Stortinget er samlet og selv kan ta stilling til saken. En slik regulering vil på den annen side ha den betenkeligheten at det gis fullmakter til regjeringen utover det ordinære.

Departementet mener derfor samlet sett at det mest hensiktsmessige er å foreslå en forlengelse fram til 10. november 2021.