1 Forsvarssjefens kommentarer til regjeringens anbefaling om den videre utvikling av Forsvaret
Innledning
I det fagmilitære rådet av 1. oktober 2015, fremmet jeg mitt prinsipielle syn på utviklingen av Forsvaret. Jeg vil i det etterfølgende gi en fagmilitær vurdering av regjeringens anbefalinger.
Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og i områder som påvirker europeisk sikkerhet, samt den økonomiske situasjonen i Forsvaret, var utgangspunktet for utformingen av det fagmilitære rådet. I mitt råd til regjeringen la jeg vekt på Forsvarets behov for et økonomisk løft for å være et troverdig og relevant førstelinjeforsvar for NATO i Norge. Det er svært positivt at regjeringen gjennom denne proposisjonen legger opp til et betydelig økonomisk løft og fremmer en plan i langsiktig balanse.
Der hvor jeg i det fagmilitære rådet innrettet Forsvaret med en balanse av kapasiteter i alle domener for å løse de vanskeligste oppgavene på norsk territorium, har regjeringen vurdert flere perspektiver og i større grad lagt til grunn en innretning som prioriterer maritime forhold i nord. Proposisjonen er likevel i stor grad sammenfallende med anbefalingen i det fagmilitære rådet.
Regjeringen prioriterer strategiske kapasiteter i sjø- og luftdomenet og nedtoner i det korte perspektiv modernisering av kapasiteter i landdomenet. Det legges opp til et forsvar som vil være moderne, holde god kvalitet og ha evne til å løse bredden av oppgavene.
Jeg støtter regjeringens prioritering av å få den struktur vi allerede har til å virke etter hensikten, for deretter å innrette Forsvaret mot de fremtidige militære og sikkerhetspolitiske utfordringene og truslene.
Forsvarets operative struktur
I det fagmilitære rådet la jeg vekt på å forme et forsvar som evner å møte de mest alvorlige militære utfordringene mot Norge. Dette er et forsvar som konseptuelt er bygd opp rundt grunnleggende evner:
Forsvaret må ha evne til en så tidlig varsling som mulig og kunne etablere og opprettholde situasjonsforståelse på strategisk, operasjonelt og taktisk nivå. Evne til å identifisere og forstå trusler utgjør grunnlaget for å treffe relevante tiltak.
Forsvaret må ha evne til å lede og gjennomføre operasjoner gjennom et godt kommando- og kontrollapparat. Dette medfører klare styringslinjer, sikre og effektive kommunikasjonsløsninger og tilpasset infrastruktur.
Forsvaret må ha nødvendig ildkraft både for å kunne avskrekke en motstander og for å ramme ham ved et motangrep. Dette krever at Forsvaret virker i et tett samspill mellom Hæren, Heimevernet, Sjøforsvaret, Luftforsvaret, Forsvarets spesialstyrker og støttefunksjonene.
Forsvaret må ha evne til å beskytte sine våpensystemer, baser og enheter. Særlig viktig i denne sammenhengen er troverdig luftkontroll, bestående av både kampfly og luftvern.
Strukturen må ha en beredskap og mobilitet med en tilpasset forsynings- og logistikkapasitet som gir nødvendig reaksjonsevne, tilgjengelighet, utholdenheten og tilstedeværelse i prioriterte områder.
Regjeringen har videreført disse grunnleggende evnene i den foreslåtte forsvarsstrukturen, og strukturen er langt på vei sammenfallende med min anbefaling i det fagmilitære rådet. Proposisjonens anbefalte struktur er et godt grunnlag for at Forsvaret skal kunne løse pålagte oppgaver. Regjeringen prioriterer å fjerne misforholdet mellom Forsvarets operative evne og behovene som følger av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen. Dette vil imidlertid ta lengre tid enn ønskelig fra et fagmilitært ståsted.
Beredskap og evne til innsats forbedres gjennom styrket bemanning og økte bevilgninger til trening, vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger, og gjennom økt tilstedeværelse av moderne sjø- og luftstyrker i Nord-Norge.
Forsvarets kapasiteter innen etterretning, overvåking og rekognosering fornyes og styrkes med regjeringens forslag. Anskaffelsen av nye maritime patruljefly til erstatning for P-3 Orion viderefører maritim overvåkingskapasitet og evnen til antiubåtkrigføring. Proposisjonen legger i mindre grad enn det jeg anbefalte opp til at Forsvaret skal utnytte de muligheter som åpner seg ved bruk av ubemannede farkoster. Den teknologiske utviklingen på dette området er stor og fremtidsrettet, og teknologien er godt egnet for etterretning, overvåkning og rekognosering.
Luftforsvaret får tilført nødvendige kapasiteter for å drive effektiv luftkontroll, luftovervåking, bekjempelse av mål og støtte til andre deler av Forsvaret. Anskaffelse av 52 F-35 gir Forsvaret og NATO en strategisk kapasitet som bidrar til troverdig avskrekking, og det vil sikre tilstrekkelig kontroll i eget luftrom slik at våre egne eller NATOs bakke- og sjøstyrker kan operere. Evnen til å beskytte viktige baser, avdelinger, allierte forsterkninger og kritisk infrastruktur styrkes ved at det anskaffes flere og bedre luftvernsystemer.
Sjøforsvarets utholdenhet og tilstedeværelse forbedres gjennom flere besetninger og økt antall seilingsdøgn. Ubåter er en viktig strategisk kapasitet, og en nyanskaffelse vil gi troverdig avskrekking og styrke Forsvarets kampkraft. Innføring av autonome systemer mot sjøminer legger til rette for at Marinen kan gjennomføre sine oppgaver på en ny og kostnadseffektiv måte.
Forsvarets spesialstyrker videreutvikler sine evner til å gjennomføre spesialstyrkeoperasjoner, herunder kontraterroroppgaver. Samling av Bell-helikoptrene til Rygge som en dedikert ressurs til spesialstyrkene vil bidra til dette. Bell-helikoptrene har begrenset kapasitet og en erstatning av helikoptrene er ikke prioritert i proposisjonen. Dersom man skal opprettholde spesialstyrkenes mobilitet over tid, må en erstatning vurderes i 20-årsperioden.
Regjeringens anbefalte utvikling av landmakten er i hovedsak en videreføring av dagens organisasjon og utrustning. Dette er en løsning som ikke samsvarer med den konseptuelle innretningen som jeg fremmet i mitt fagmilitære råd. Fornying av Hærens ildkraft og beskyttelse utsettes og samling av ildkraften i nord prioriteres ikke. Regjeringen foreslår en egen landmaktstudie for å se på landmaktens utvikling. Det er viktig at denne gjennomføres snarest og at regjeringen klarlegger retning og ambisjon for landmakten før arbeidet initieres. En etablering av et jegerkompani i Finnmark bør avvente en avklaring av fremtidens landmakt.
Øvrig struktur
Regjeringens anbefalinger om nedleggelser og reduksjoner i struktur, for å kunne styrke andre deler av den operative strukturen, samsvarer med min anbefaling.
Forsvarets støttevirksomhet bygger opp under den operative evnen. Forsvaret må ha en egen kapasitet for understøttelse i operasjonsområdet. Ut over dette er jeg enig i at sivile og kommersielle aktører i større grad bør benyttes der det er beredskapsmessig forsvarlig og ressursmessig effektivt.
Baser og etablissementer. Det er avgjørende for Forsvarets langsiktige balanse at base- og støttestrukturen er tilpasset den operative strukturen. Jeg vil også understreke betydningen av å samle Forsvarets virksomheter rundt landets sentrale samferdselsårer. Dette er viktig for et mest mulig effektivt mottak og videre forflytning av allierte forsterkninger, og vil føre til bedre utnyttelse av logistikkapasiteter, IKT og annen viktig infrastruktur. Jeg støtter regjeringens vektlegging av disse prinsippene, og at man ikke opprettholder kostbare baser med liten eller ingen operativ verdi.
Forsvarets utdanningssystem utvikler kunnskaper, holdninger og ferdigheter som er nødvendige for å planlegge, gjennomføre og lede militære operasjoner. I mitt fagmilitære råd fremhevet jeg at dagens utdanning holder høy kvalitet. Kostnaden er imidlertid høy og må søkes redusert. Det vil kreve at utdanningssystemet forenkles.
Min anbefaling var å vente med strukturelle endringer inntil Forsvaret har implementert ny militær ordning og erfaringer med denne var kartlagt. Regjeringen anbefaler imidlertid en omfattende omlegging av utdanningssystemet uten at erfaringer av ny militær ordning foreligger og tilsynelatende uten at konsekvensen av løsningen er grundig vurdert. Jeg er bekymret for at manglende konsekvensvurderinger kan bidra til et vel optimistisk innsparingspotensial innen utdanning.
Økonomi
Regjeringens anbefaling om å styrke forsvarsbudsjettet vesentlig de neste 20 årene markerer et historisk løft for Forsvaret. En realisering av dette økonomiske løftet vil være avgjørende for å utvikle et fremtidig relevant forsvar. Det er positivt at regjeringen i sin økonomiske planlegging nå tar hensyn til den reelle kostnadsveksten knyttet til anskaffelser og drift av forsvarsmateriell.
I tillegg til økte bevilgninger baserer regjeringens satsning seg på at betydelige ressurser skal frigjøres gjennom effektivisering og strukturelle endringer. Erfaringer etter år med omstilling og effektivisering i Forsvaret er at både gevinstpotensialet og gjennomføringstakten ofte er for optimistisk anslått. I mitt fagmilitære råd la jeg opp til en betydelig effektivisering, men proposisjonen går lengre i vurderingen av gevinstpotensialet. Min bekymring er om vurderingen er for optimistisk, og at det blir svært krevende å realisere hele innsparingspotensialet. Dersom det ikke lar seg realisere, vil det svekke den operative styrkingen som proposisjonen beskriver.
Flernasjonalt samarbeid vil kunne bidra til mer effektiv ressursutnyttelse, både hva gjelder kapabilitetsutvikling og operativ virksomhet. Flernasjonalt samarbeid er imidlertid krevende, og resultater vil være avhengig av vilje og evne i landene til å tilpasse nasjonale krav.
Avslutning
Gjennom denne proposisjonen har regjeringen tatt et veivalg i den langsiktige utviklingen av Forsvaret, noe jeg anser å være svært positivt. Et historisk økonomisk løft i 20-årsperioden legger grunnlaget for å kunne utvikle et relevant forsvar som er i stand til å løse de pålagte oppgavene.
Realiseringen av det relevante Forsvaret vil kreve at både ansvarlige myndigheter finansierer planen og at Forsvaret realiserer det ambisiøse innsparingspotensialet.
Regjeringen foreslår i stor grad å endre Forsvaret i tråd med mitt fagmilitære råd. Forsvaret utvikles med en tilstrekkelig operativ evne til å møte de sikkerhetspolitiske utfordringene. Videre prioriterer regjeringen å øke beredskapen og relevansen til de kapasitetene vi allerede har, før vi moderniserer og fornyer strukturen.