6 Merknader til bestemmelsene

Til § 18

Bestemmelsen omhandler politipersonalet. I første ledd er «tilsettes» og «tilsatte» endret til «ansettes» og «ansatte». Disse språklige endringene tilpasser ordlyden i politiloven til terminologien i statsansatteloven, jf. de generelle merknadene i punkt 4.

Til § 19

I bestemmelsens overskrift og tredje og sjette ledd er «tilsetting» endret til «ansettelse», jf. merknadene til § 18.

Til § 20

Bestemmelsen omhandler politimyndighet, legitimasjon og grader. I andre og tredje ledd er «tilsatte» endret til «ansatte», jf. tilsvarende endringer i §§ 18 g 19.

Til § 21

Bestemmelsen omhandler tjenesteområdet for politiets personale, og det er på samme måte som §§ 18 til 20 foretatt en språklig endring i første ledd som erstatter «tilsettes» med «ansettes».

Til ny § 23 a

Etter bestemmelsens første ledd kan enhver som gjør arbeid eller utfører verv i politiets tjeneste kreve erstatning av arbeidsgiver for skader som ikke dekkes etter yrkesskadeforsikringsloven § 11, og som skyldes aktiviteter som beskrevet i bokstav a og b. Formålet med bestemmelsen er å sikre skadelidte erstatning for skader som oppstår under pålagt trening, men som ikke anerkjennes som en arbeidsulykke etter yrkesskadeforsikringsloven. Hvis skaden dekkes etter yrkesskadeforsikringsloven, faller den utenfor bestemmelsen. Dette illustrerer ordningens subsidiære karakter.

Formuleringen av personkretsen som omfattes av den utvidede erstatningsordningen tilsvarer definisjonen av begrepet «arbeidstaker» i yrkesskadeforsikringsloven § 2, jf. også de generelle merknadene i punkt 3.3.3.1. Både politistudenter og andre utenfor politiet som gjør tjeneste som markører eller instruktører vil omfattes av ordningen dersom den aktuelle treningen faller innenfor ordlyden i bestemmelsen.

Uttrykket «pålagt» klargjør at bestemmelsen bare omfatter trening og tester som er et krav fra arbeidsgiveren. Slike pålegg kan komme til uttrykk for eksempel gjennom sertifiserings- og vedlikeholdsprogram, eller andre sentralt eller lokalt fastsatte kompetansekrav. Pålegg om trening kan også komme til uttrykk gjennom vilkår for tildeling av begrenset politimyndighet. Departementet viser til forskriftshjemmelen i femte ledd, og til de generelle merknadene i punkt 3.3.3.

Etter bokstav a omfattes all trening og testing som inngår i sertifiserings- og vedlikeholdsprogrammene for innsatspersonell, såkalt IP-trening. Det er ikke et vilkår at den som skades tilhører en av de fire kategoriene innsatspersonell, så lenge skaden skyldes trening på elementer som inngår i sertifiserings- og vedlikeholdsprogrammet for slike. Dermed omfattes også skader som pådras av grupper av politiansatte som har behov for trening på elementer av IP-treningen for å ivareta egen og andres sikkerhet, uten å være innsatspersonell som omfattes av sertifiserings- og vedlikeholdsprogram. Dette kan typisk være etterforskere, arrestforvarere, grensekontrollører eller andre sivile funksjoner som er tildelt begrenset politimyndighet.

Bokstav b omfatter skader pådratt under pålagt trening, kurs og øvelse som ikke inngår i det årlige IP-programmet, men likevel må regnes som operativ fordi den omfatter elementer av maktbruk. Det kan for eksempel dreie seg om opplæring og trening i spesielle metoder eller teknikker for innsatspersonell, slik som kamp uten våpen og bruk av spesielt utstyr. Tilsvarende omfattes skader som skyldes pålagt trening på elementer av redningstjeneste som ikke inngår i IP-treningen, men som gir tilsvarende fysiske utfordringer. Bestemmelsen presiserer at også øvelser og kurs omfattes. «Øvelse» er et videre begrep enn «trening», og er typisk scenarie- eller situasjonsbasert. En øvelse kan for eksempel bestå av flere ulike treningsmomenter. Øvelser er ikke en del av IP-programmet. Mer utfyllende beskrivelser eller avgrensninger av hva som vil kunne omfattes etter bokstav b kan gis i forskrift, jf. femte ledd.

Skader som inntreffer under oppvarming til den pålagte treningen omfattes ikke. Hvorvidt treningen foregår på eller utenfor politiets egen eiendom er imidlertid uten betydning, så lenge den er et krav fra arbeidsgiver og omfattes av bokstav a eller b. Tilsvarende omfattes også skader som skyldes pålagt operativ trening, kurs eller øvelser i utlandet. Det kan eksempelvis oppstå skader under felles redningsøvelser mellom Norge og andre nordiske land, og under samtrening eller øvelser i henhold til bilaterale avtaler om felles bistand med innsatsstyrker.

Kravet til årsakssammenheng som ligger i «skyldes» skal forstås som en henvisning til alminnelige erstatningsrettslige årsaksregler.

Andre ledd avgrenser særordningen mot lidelser som nevnt i folketrygdloven § 13-3 tredje ledd. Denne bestemmelsen fastslår at belastningslidelser som over tid har utviklet seg i muskel-/skjelett-systemet ikke regnes som yrkesskade. Det samme gjelder lidelser som har utviklet seg som følge av psykiske påkjenninger over tid. Slike belastningslidelser faller under enhver omstendighet utenfor arbeidsulykkebegrepet, og omfattes heller ikke av de ordinære yrkesskadereglene i yrkesskadeforsikringsloven. Andre ledd klargjør at samme avgrensning gjelder for særordningen etter politiloven § 23 a, som ikke er koblet til arbeidsulykkebegrepet.

Tredje leddførste punktum fastslår at erstatningen skal utmåles som om skaden var en yrkesskade etter yrkesskadeforsikringsloven. Det innebærer at utmålingsreglene i yrkesskadeforsikringsloven § 13 og forskrift 21. desember 1990 nr. 1027 om standardisert erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring, herunder § 1-2 om tilleggserstatning, kommer til anvendelse.

Tredje ledd andre punktum fastslår at yrkesskadeforsikringsloven § 14 om medvirkning og § 15 om foreldelse gjelder tilsvarende for søknader om erstatning etter politiloven § 23 a. Etter yrkesskadeforsikringsloven § 14 kan erstatningen settes ned eller falle bort dersom arbeidstakeren forsettlig eller grovt uaktsomt har medvirket til skaden. Dette skal likevel ikke innskrenke etterlattes rett til erstatning. Det følger også av bestemmelsen at skadeserstatningsloven § 5-1 om den skadelidtes medvirkning gjelder tilsvarende så langt den passer. Foreldelsesfristen i § 15 innebærer at krav må fremmes innen tre år for å unngå foreldelse. Fristen begynner å løpe ved utløpet av det kalenderår da arbeidstakeren fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om det forhold som begrunner kravet.

Fjerde ledd fastslår at reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven kapittel IV til VI ikke kommer til anvendelse for behandlingen av krav om erstatning etter § 23 a. Departementet viser til de generelle merknadene i punkt 3.4.3.2.

Med hjemmel i femteledd kan departementet gi nærmere regler i forskrift om retten til erstatning etter bestemmelsen, herunder om vilkårene for erstatning og saksbehandlingsregler. Det kan blant annet være aktuelt å gi nærmere regler i forskrift om hvem som omfattes av personkretsen i første ledd, jf. de generelle merknadene i punkt 3.3.1. For eksempel slik at personer som ikke regnes som arbeidstakere etter yrkesskadeforsikringsloven § 2 likevel omfattes av politiloven § 23 a. Forskriftshjemmelen vil også dekke avklaringsbehov knyttet til vilkårene i første ledd bokstav a og b, og eventuelle behov for nærmere regler i forskrift om saks- og klagebehandling. Departementet viser til de generelle merknadene i punkt 3.3.3 og 3.4.3.