7 Vurdering og tilrådning

Norsk deltakelse i EUs romprogram vil bidra til at Norge har innflytelse på beslutninger knyttet til samfunnsviktig infrastruktur. Deltakelsen legger også til rette for at norske aktører får den innsikten som er nødvendig for best mulig utnyttelse av EUs satellittsystemer, bakkeinfrastruktur og tilhørende tjenester for norske brukere.

Geografi, topografi og nærings- og bosettingsstruktur gjør Norge til et av de landene som trolig vil få størst utbytte av Galileo og EGNOS. Deltakelse i programmenes styrende organer har gitt norske myndigheter mulighet til å påvirke programmene slik at de i størst mulig grad ivaretar norske interesser. Deltakelsen i programmene har også gitt norsk forvaltning og industri tidlig innsikt i systemer som leverer tjenester som samfunnet er avhengig av. Dette har bidratt til å posisjonere norsk industri i det voksende markedet for tjenester som nyttiggjør satellittnavigasjon, og har forberedt norsk forvaltning til raskt å kunne ta i bruk nye, samfunnsnyttige satellittnavigasjonstjenester. Norges deltakelse hadde ved utgangen av 2019 medført kontrakter til norsk industri for om lag 104 mill. euro.

Norsk deltakelse i Copernicus gir Norge mulighet til å delta i styrende og rådgivende organer for programmet, og i så måte bidra til at programmet får styrket dekning og ytelse over norske områder. Norsk deltakelse i Copernicus gir norsk forvaltning og næringsaktører de beste mulighetene til å nyttiggjøre seg data og tjenester fra programmet. Deltakelse er også en forutsetning for at norske næringsaktører får by på kontrakter som lyses ut under programmet. For programperioden 2014–2020 ble det anslått at kontraktspotensialet for norske aktører var på om lag 1 mrd. kroner, omtrent samme beløp som den norske programkontingenten. Tall for perioden 2014–2020 viser at norske aktører vant Copernicus-relaterte kontrakter på om lag 132 mill. euro. Også for programperioden 2021–2027 er det anslått at kontraktspotensialet for norske aktører er i samme størrelsesorden som den norske programkontingenten.

Flere norske myndighetsaktører vil dra nytte av deltakelse i europeisk samarbeid knyttet til GOVSATCOM. Aktører som forvalter samfunnskritisk infrastruktur, vil kunne få tilgang til ulike typer sikker kommunikasjonskapasitet og -tjenester som supplerer anskaffelser fra kommersielle aktører og kapasiteter som Norge etablerer selv. Brukernytten vil være avhengig av ytelse og dekning over norske interesseområder, inkludert Arktis, utformingen av tjenestene som inngår/autoriseres, samt sikkerhetskravene som etableres. Norsk deltakelse i GOVSATCOM vil gi Norge mulighet til å påvirke slike beslutninger og vil, i tillegg til brukernytte for sivile og militære myndigheter, også gi norsk industri muligheter for ulike tjeneste- og utstyrsleveranser innen romprogrammet. Detaljene rundt norsk deltakelse i GOVSATCOM og sikkerhetsaspekter knyttet til deltakelsen vil kreve forhandling og etablering av en egen samarbeidsavtale med EU.

Norge har et økende behov for SSA-tjenester grunnet økt trafikktetthet i rommet, flere nasjonale satellitter, mulig ny oppskytningsaktivitet fra Andøya og økende antall ukontrollerbare objekter (romsøppel). Samfunnets økende avhengighet av teknologi har også gjort oss mer sårbare for effektene av solstormer og andre hendelser på solen («romvær»), og Norges plassering langt mot nord gjør oss ekstra utsatt. Det er ønskelig å etablere en informasjonsstrøm og tilgang til komplementære SSA-tjenester fra europeiske systemer, i tillegg til de vi dag får gjennom samarbeidet med USA. Norsk medlemskap i SSA-komponenten av EUs romprogram gir interessante muligheter for norsk næringsliv og forskningsmiljøer i form av et marked for SSA-tjenester, finansiering av etablering og operasjon av nasjonale kapasiteter og økte muligheter for utveksling av data med andre deltakerland. Norsk deltakelse i enkelte deler av SSA vil kreve forhandling og etablering av en egen samarbeidsavtale med EU.

Oslo Economics har gjennomført en evaluering av Norges deltakelse i EUs romprogrammer for satellittnavigasjon og jordobservasjon (OE-rapport 2019–28). Rapporten konkluderer med at Norges deltakelse i romprogrammene er samfunnsøkonomisk lønnsom, og at videre deltakelse er en forutsetning for å realisere nytten av investeringene som er gjort frem til nå. Alternativ anvendelse av midlene, f.eks. ved spissede nasjonale satsinger, vil ikke kompensere for kontrakter, tjenester og den utenrikspolitiske gevinst som kan oppnås gjennom deltakelse i EUs romprogram.

Nærings- og fiskeridepartementet tilrår deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av en forordning om etablering av EUs romprogram (2021–2027) og EUs byrå for romprogrammet. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.