3 Nærmere om endringsforslagene

3.1 Oppbevaring av våpen på annet sted enn fast bosted

3.1.1 Forslaget i høringsnotatet

Etter den nye våpenloven § 19 annet ledd kan politiet gi en tidsbegrenset tillatelse til å oppbevare skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon på annen adresse enn løyvehaverens faste bosted. Departementet foreslo som noe nytt at innehavere av våpentillatelse kan oppbevare våpen mv. som krever tillatelse på et annet bosted enn folkeregistrert adresse, når vedkommende på forhånd sender melding om dette til politiet. Begrunnelsen for endringsforslaget var at det vil være praktisk for mange å oppbevare skytevåpen mv. på en annen adresse enn den folkeregistrerte. Dette vil for eksempel gjelde for studenter, pendlere eller personer som har flere bosteder. Departementet viste videre til at en ordning som krever tillatelse for oppbevaring på et annet bosted er mer ressurskrevende for politiet enn en meldeplikt, og mente at politiets behov for kontroll med hvor våpenet befinner seg blir ivaretatt like godt gjennom en meldepliktordning.

3.1.2 Høringsinstansenes syn

Politidirektoratet, Norges skiskytterforbund, Det frivillige skyttervesen, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Akademisk Skytterlag og Oslo skyttersamlag støtter forslaget. Norges skiskytterforbund, Det frivillige skyttervesen og Oslo skyttersamlag påpeker at endringen vil medføre forenkling og fleksibilitet.

Troms politidistrikt, Trøndelag politidistrikt og Politiets fellesforbund støtter ikke forslaget. Troms politidistrikt og Politiets fellesforbund viser til sikkerhetshensyn, kontroll og hensyn til straffesaksbehandlingen. Trøndelag politidistrikt anbefaler at dagens regler videreføres, blant annet fordi våpeneiere kan glemme å varsle politiet om oppbevaring på andre steder enn folkeregistrert adresse, at «straks-innleveringer» kan bli vanskeligere, og at områder med store jaktområder, for eksempel Innlandet og Trøndelag, vil kunne få en betydelig økning av våpen i husstander. Trøndelag politidistrikt bemerker også at forslaget kan føre til at politiet, både våpenforvaltningen og operativt mannskap, mister en fullgod oversikt og kontroll over bosteder med våpen.

Flere av høringsinstansene stiller spørsmål ved hvordan den foreslåtte ordlyden skal forstås. Politidirektoratet, Troms politidistrikt og Politiets Fellesforbund etterspør en presisering av at oppbevaring kun kan skje på boliger som har tilknytning til våpeneieren, for eksempel hos andre i familien som har FG-godkjente våpenskap. Troms politidistrikt og Politiets fellesforbund antar at det menes oppbevaring i egen sekundærbolig og ikke hos andre personer, da det er foreslått et eget regelverk for oppbevaring hos andre. Vest politidistrikt mener at det ikke fremgår av regelverket at oppbevaringsadressen må være en bebodd adresse, og at man kan ende opp med at våpen oppbevares i en ubebodd bolig eller bygning.

Troms politidistrikt og Politiets fellesforbund etterspør en konkret frist for når melding om oppbevaring på annet bosted skal sendes til politiet. Med en slik frist kan våpenregisteret oppdateres slik at politiet har oversikt over hvor våpenet er, og på denne måten unngå at regelverket omgås.

Øst politidistrikt stiller spørsmål ved om en overgang fra søknad til melding i realiteten forenkler politiets kontrolladgang. Det vises til at politiet ved mottatt søknad, gis mulighet til å be om dokumentasjon på at våpen vil bli oppbevart i henhold til gjeldende retningslinjer på ny adresse. En overgang fra søknad til melding vil medføre at politiet mister adgangen til å nekte oppbevaring på annet sted enn folkeregistrert adresse, dersom trygghetshensyn taler mot slik oppbevaring. Politidistriktet stiller også spørsmål ved om det er hensiktsmessig å frafalle tidsbegrensningen for oppbevaring på annen adresse.

3.1.3 Departementets vurdering

Departementet har merket seg at forslaget støttes av et flertall av høringsinstansene som har uttalt seg, herunder Politidirektoratet. Det er imidlertid også tydelig at forslaget har avstedkommet flere spørsmål og misforståelser, som krever en klargjøring.

Hensikten med forslaget i høringsnotatet var å gjøre det mulig for studenter og pendlere mv. å oppbevare løyvepliktige skytevåpen mv. på annet bosted enn vedkommendes faste adresse. Da det under høringen har fremkommet at den foreslåtte ordlyden ikke kommuniserer dette på en god måte, foreslår departementet at våpenloven § 19 heller bør gi hjemmel til å fastsette unntak fra bostedskravet i forskrift. På den måten vil loven gi tydelig uttrykk for hovedregelen om oppbevaring på våpeneierens faste bosted, samtidig som det fremkommer at unntak kan følge av forskrift. Nærmere regler i forskrift vil sikre enhetlig praksis, og forslag til eventuelle endringer vil være gjenstand for høring.

I ny våpenforskrift vil departementet følge opp lovendringen med nærmere regler om oppbevaring på annet bosted. Unntak fra bostedskravet skal benyttes restriktivt. Utgangspunktet er at det skal være adgang til å oppbevare løyvepliktige våpen mv. på annet fast bosted enn den folkeregistrerte adressen, som vedkommende eier eller leier, herunder enkelte særlige bosituasjoner som studenter og pendlere. Eierskap og leieforhold vil være enkelt å dokumentere. Det vil også bli gitt nærmere regler om meldeplikt i forskriften. Det forutsettes blant annet at melding om oppbevaring på annet sted skal gis på fastsatt skjema. Dette vil bidra til at politiet får alle opplysninger som er nødvendige for å føre kontroll med ordningen. Departementet ser også behovet for at det fastsettes frister for når meldingen skal sendes. Det vil derfor bli fastsatt nærmere bestemmelser om at melding må sendes innenfor en nærmere bestemt frist før våpenet mv. oppbevares på angjeldende sted. Meldingen vil bli registrert i våpenregisteret slik at politiet vil ha oversikt over de steder der våpenet kan befinne seg. På denne bakgrunn mener departementet at den foreslåtte ordningen sikrer god kontroll, samtidig som den er ressurssparende for politiet ved at det ikke må treffes vedtak om tillatelse. Dersom meldingen viser at vilkårene i lov og forskrift ikke er oppfylt, vil politiet kunne fatte vedtak om å nekte oppbevaring på angjeldende sted.

I høringsnotatet ble det foreslått i ny våpenforskrift § 6-10 at meldeplikten også skal gjelde for tilfellene der våpen oppbevares hos andre, noe som krever tillatelse etter gjeldende rett. Begrunnelsen for forslaget var primært den samme som for meldeplikt for oppbevaring på andre bosteder. Videre var forslaget ment å skape bedre samsvar med reglene om utlån av våpen. Både etter gjeldende rett og ny våpenlov § 18 første ledd er det tilstrekkelig at den som låner ut våpenet gir en skriftlig bekreftelse på lånet til den som låner våpenet. Under arbeidet med forskriften ble man imidlertid klar over at hjemmelen for forslaget i forskriften § 6-10 var mindre godt forankret i våpenloven. En generell hjemmel til å gjøre unntak fra bostedskravet i forskrift vil synliggjøre dette bedre.

Etter en fornyet vurdering foreslår departementet derfor at både hjemmelen for å oppbevare våpen mv. på andre bosteder og hos andre forankres som en forskriftshjemmel i § 19. I høringsnotatet ble det foreslått at det uttrykkelig fremgår av § 19 annet ledd at det skal sendes melding for oppbevaring av våpen mv. på annet bosted. Adgangen til å regulere oppbevaring hos andre har derimot ikke vært regulert særskilt. I høringsnotatet var det også foreslått at § 19 annet ledd annet punktum, hvoretter politiet kan gjøre unntak fra bestemmelsen om oppbevaring på fast bosted, ble fjernet. Tanken var at den foreslåtte bestemmelsen om meldeplikt ville gjøre unntaksbestemmelsen overflødig. Sistnevnte argument står seg, og kan følges opp gjennom utfyllende regler i forskrift. Av den grunn mener departementet det er tilstrekkelig, og hensiktsmessig, at § 19 annet ledd slår fast at løyvepliktige våpen mv. skal oppbevares på løyvehaverens faste bosted, så lenge det ikke er gjort unntak i forskrift.

3.2 Forvaltningslovens anvendelse i saker om løyve til midlertidig innførsel av skytevåpen mv. til jaktformål

3.2.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet ble det, i forbindelse med forslaget til kapittel 10 om inn- og utførsel av skytevåpen i ny våpenforskrift, foreslått å endre reglene for midlertidig innførsel av skytevåpen mv. uten europeisk våpenpass. Om dagens rettstilstand fremgikk følgende av høringsnotatet:

«Etter gjeldande regelverk er det ikkje sett krav til kontroll med dei som mellombels innførar skytevåpen til landet til bruk for jakt eller skytesport. I gjeldande våpenforskrift § 71 gjeld eit krav til at utlendingar fyller ut skjema med opplysingar om den reisande og våpenet, samt dokumentasjon for deltaking i enten jakt eller skytesport. Dette skjema leverast til Tolletaten ved innreise, som attesterer skjemaet, som då gjeld som mellombels våpenløyve. Ut over dette vert det ikkje stilt andre krav enn at våpenet som innførast er tillate og at vedkomande har våpenløyve i sitt heimland.

I utvalet sin innstilling NOU 2011: 9 Ny våpenlov – Gjennomgang av gjeldande våpenlovgivning og forslag til ny våpenlov, vart ikkje spørsmåla kring mellombels innførsel underlagt nokon særskilt drøfting, og det vart ikkje føreslått endringar i gjeldande rett. Den ordninga som i dag gjeld for mellombels innførsel inneber at politiet ikkje fører kontroll med kven som fører inn skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon.

Etter ein nærare vurdering reknar departementet gjeldande ordning som lite tilfredsstillande, då den ikkje er eigna til å hindre at ueigna personar førar skytevåpen inn i landet. Ein slik lempeleg ordning samsvarar heller ikkje godt med dei krav som elles gjeld for å kunne ha skytevåpen. Det synast her mellom anna til at det i ny våpenlov innførast krav til løyve for å kunne låne skytevåpen, samt krav til butid for utanlandske borgerar busett utanfor EØS-området, sjå nærare om dette i Prop. 165 L (2016–2017) punkt 9.4.3.2 og 10.5.2. For å betre samanhengen i regelverket er det difor behov for å styrke kontrollen med dei personar som mellombels innførar skytevåpen til landet. For å styrke kontrollen vert det i § 10-14 første ledd som noko nytt sett krav om at personar som mellombels skal innføre skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon utan å ha Europeisk våpenpass må ha løyve frå politiet.»

I tillegg ble det foreslått at det i våpenloven § 38 gjøres unntak fra forvaltningslovens regler om begrunnelse, partsinnsyn og klageadgang ved avslag på søknad om løyve til midlertidig innførsel av skytevåpen mv. til jaktformål. Begrunnelsen for dette var at de regler som ellers gjelder for nektelse av våpentillatelse ikke passer i slik saker. Det vil kunne være vanskelig å få korrekte opplysninger fra søkerens hjemland og dermed kontrollere om søkerens våpentillatelse er gyldig. Videre vil søkeren kunne komme fra land der det er tvilsomt om det finnes våpenlovgivning som sikrer at vedkommende er skikket til å inneha våpen. Departementet mente derfor at politiet må få adgang til å avslå en søknad uten at det gis en begrunnelse for hvilke vilkår som ikke er oppfylt. Hensett til det store skadepotensialet, og at det heller ikke vil være et nevneverdig inngrep å nekte midlertidig innførsel av våpen til jaktbruk, mente departementet at det er bedre å gi politiet adgang til å avslå en søknad uten begrunnelse fremfor å gi uskikkede personer tillatelse til å innføre skytevåpen. Begrunnelsen gjør seg derimot ikke gjeldende på samme måte for midlertidig innførsel til sportsskyting. I slike saker vil det riktignok kunne være like krevende å vurdere søkerens våpenløyve, men deltagelse i sportsskyting forutsetter at søkeren er kvalifisert for deltakelse i skytekonkurransen, og løyve vil således bare gjelde for aktive sportsskyttere. For midlertidig innførsel til jaktbruk er det vanskeligere å vurdere om søknaden er reell, og faren for misbruk vil således kunne være større.

I høringsnotatet ble det også foreslått å ta ordet «likevel» ut av bestemmelsens annet punktum, som en språklig presisering uten konsekvenser for bestemmelsens materielle innhold.

3.2.2 Høringsinstansenes syn og departementets vurdering

Ingen høringsinstanser har hatt innvendinger mot forslaget, og forslaget opprettholdes.

3.3 Raskere ikrafttredelse av forbudet mot halvautomatiske rifler med størst skadepotensial

3.3.1 Forslaget i høringsnotatet

I den nye våpenloven § 43 er det fastsatt at forbudet mot halvautomatiske rifler med størst skadepotensial skal tre i kraft tre år etter ikraftsetting av loven. Etter planen skal den nye loven tre i kraft 1. januar 2021. Dersom denne tidsplanen legges til grunn, vil forbudet først gjelde fra januar 2024. Etter en nærmere vurdering har departementet kommet til at overgangsperioden i § 43 bør kortes ned fra tre til ett år. Begrunnelsen for forslaget er å sikre en mer effektiv gjennomføring av forbudet mot halvautomatiske rifler med størst skadepotensial. Det ble i høringsnotatet vist til at forbudet har vært kjent siden mars 2018, og at også en overgangsperiode på ett år vil gi eierne av slike våpen tilstrekkelig tid til å kunne innrette seg etter det nye regelverket.

Videre ble det foreslått å presisere at overgangsperioden bare gjelder for innehav av halvautomatiske rifler med størst skadepotensial, og ikke for erverv, noe som også er forutsatt i Prop. 165 L (2016–2017) punkt 7.2.5.1 på side 32 og i særmerknadene til § 43 på side 91.

3.3.2 Høringsinstansenes syn

Politidirektoratet er åpne for et forbud som skissert i forslaget. Det bemerkes samtidig at eierne av slike våpen tidligere ble forespeilet tre år, og kan ha innrettet seg etter dette. Politidirektoratet mener uansett at politiet må ha hjemmel til å være fleksible på tidspunktet for avhending, forutsatt at det foreligger en avtale om salg. Om kjøper er bosatt i utlandet, og selve kjøpet avhenger av at kjøper venter på de nødvendige tillatelsene, bør politiet kunne godta at selger har avhendet våpenet på tidspunktet avtalen ble inngått selv om selve overleveringen skjer etter fristen.

Troms politidistrikt støtter forslaget, og viser til at det har vært kjent over tid at forbudet kommer, slik at innehavere av slike våpen allerede har hatt tid til å innrette seg. Troms politidistrikt påpeker også at dette er våpen med stort skadepotensial, og at hensynet til samfunnssikkerhet må veie tungt.

Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Våpenhistorisk Selskap og Scandinavian Western Shooters er negative til forslaget. Norges Jeger- og Fiskerforbund mener at det ikke er mulig å innrette seg før forskriften blir vedtatt, fordi det først da vil være mulig å vite hvilke modeller som omfattes. Norges Jeger- og Fiskerforbund og Norsk Våpenhistorisk Selskap påpeker at en ikke kan forvente at jegerne som eier halvautomatiske rifler avhender våpenet uten å vite om akkurat deres våpenmodell vil bli omfattet av forbudet. Det påpekes at uklarheten rundt hvilke modeller som blir omfattet har gjort det vanskelig for eiere av halvautomatiske jaktrifler å få avhendet disse ved salg.

3.3.3 Departementets vurdering

Departementet anser det som viktig at halvautomatiske rifler med stort skadepotensial ikke er i omløp lenger enn hva som er strengt nødvendig. Departementet mener også at en overgangsperiode på ett år er tilstrekkelig for at våpeneierne skal kunne innrette seg etter forbudet. Dette gjelder særlig når det helt siden 2018 har vært kjent at slike våpen vil bli forbudt. Departementet merker seg at høringsinstansene som er negative til forslaget først og fremst viser til uklarheten rundt hvilke modeller som blir omfattet av forbudet. Til dette bemerkes det at problemstillingen har vært kjent siden forbudet ble vedtatt i 2018. Av den grunn ble det i 2018 laget en liste over modellene som må antas å falle inn under forbudet. Listen ble sendt til politidistriktene og våpenorganisasjonene. Det vises også til at det heller ikke i den foreslåtte forskriften gis en opplisting av de aktuelle modellene. På denne bakgrunn kan ikke departementet se at innvendingene mot å endre overgangsperioden fra tre til ett år er tilstrekkelig tungtveiende. Forslaget om å forkorte overgangsperioden til ett år opprettholdes.

Departementet er imidlertid enig i Politidirektoratets forslag om at politiet må ha hjemmel til å utvise fleksibilitet i de tilfellene der salget av våpenet til utenlandske kjøpere er gjennomført før utløpet av fristen, men der formaliteter i forbindelse med tillatelse for eksport og import tar lenger tid. En slik overgangsregel var ikke foreslått i utkastet til ny våpenforskrift, men departementet vil i samarbeid med Politidirektoratet vurdere å innføre en slik regel.

3.4 Redaksjonelle endringer

3.4.1 Forslagene i høringsnotatet

3.4.1.1 Våpenregisterets forskriftshjemmel

Våpenloven 2018 § 36 tredje ledd gir en obligatorisk forskriftshjemmel for å fastsette utfyllende regler om det sentrale våpenregisteret. Siden forskriftsreglene i hovedsak vil forskriftsfeste regler som følger av personvernforordningen, foreslo departementet at forskriftshjemmelen gjøres valgfri. Forskriftshjemmelen ble derfor foreslått strøket fra § 36 og flyttet til § 41 nr. 30.

3.4.1.2 Kontroll med tildelt løyve

I forslaget til ny våpenforskrift § 11-3 foreslo departementet som noe nytt at sportsskyttere med løyve til å ha våpenmagasin med stor patronkapasitet, eller halvautomatiske rifler med størst skadepotensial, må sende inn dokumentasjon over aktivitet til det politidistrikt der vedkommende er folkeregistrert. Etter EUs reviderte våpendirektiv artikkel 7 nr. 4, jf. artikkel 6 nr. 6, skal politiet senest hvert femte år kontrollere at sportsskyttere oppfyller vilkårene for våpenløyve, medregnet krav til aktivitet i godkjent skytterorganisasjon, se omtale i Prop. 165 L (2016–2017) punkt 12.1.

Den nye våpenloven har ingen klar hjemmel til å kunne sette krav til at løyvehavere må sende inn dokumentasjon på aktivitet i godkjent skytterforening. For å sikre rettsgrunnlaget for denne forskriftsreguleringen foreslo departementet å gjøre endringer i våpenloven § 41 nr. 28. Forslaget innebærer en lovfesting av at det kan gis forskrifter om krav til at sportsskyttere sender dokumentasjon på aktivitet i godkjent skytterforening.

3.4.1.3 Språklig endring i § 13 annet ledd

Det følger av våpenloven 2018 § 13 første ledd at personer som er medlem i godkjent våpensamlerorganisasjon, og som oppfyller kravene til «våpendugleik», kan få løyve til å erverve og ha løyvepliktige skytevåpen, våpendeler og ammunisjon etter lovens §§ 5, 6 og 7 til samling. Bestemmelsens annet ledd bestemmer derimot at «politiet kan likevel berre gje løyve til å erverve og ha skytevåpen som nemnde i § 5 andre ledd, eller som er forbodne i medhald av § 5 tredje ledd, og våpendelar som er forbodne i medhald av § 6 tredje ledd, når skytevåpenet eller våpendelen enten er særskild sjeldan, eller når gjenstanden dokumenterer forhold av særskild historisk betyding».

Departementet foreslo å ta ordet «likevel» ut av ordlyden i § 13 annet ledd første punktum. Forslaget er ikke ment som en endring av det materielle innholdet i bestemmelsen.

3.4.1.4 Språklige endringer i § 15

Våpenloven 2018 § 15 første ledd første punktum bestemmer at aldersgrensen for å erverve og ha skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon er 18 år. Våpenloven § 15 første ledd annet punktum bestemmer videre at «for erverv av pistol og revolver som krev løyve etter § 5 første ledd, eller våpendelar til pistol eller revolver som er løyvepliktige i medhald av § 6 tredje ledd, er aldersgrensa likevel 21 år». Det følger av bestemmelsens annet ledd at politiet kan gi personer som har fylt 16 år, fritak fra alderskravet for hagler og rifler når verge samtykker til ervervet, og når skytevåpenet eller våpendelen kan oppbevares av verge eller annen person som oppfyller «vilkåra for erverv» etter første ledd og § 16. Bestemmelsens tredje ledd slår videre fast at politiet kan gi personer over 18 år fritak fra alderskravet for «erverv» av pistol, revolver og våpendeler til slike våpen. Et slikt vedtak om fritak skal gjøres tidsavgrenset for inntil ett år.

Departementet foreslo å erstatte ordlyden «erverv av» med «å kunne erverve og ha» i § 15 første og tredje ledd. På den måten vil det fremgå enda tydeligere at også innehav er omfattet av bestemmelsen. Departementet foreslo også å erstatte ordlyden «vilkåra for erverv» i annet ledd med «krava til alder, vandel og personlege eigenskaper».

3.4.1.5 Språklig endring i § 17

Våpenloven 2018 § 17 regulerer juridiske personers erverv og innehav av løyvepliktige skytevåpen, våpendeler og ammunisjon etter våpenloven §§ 5, 6 eller 7. Det følger av bestemmelsens annet punktum at de fysiske personene i organisasjonen som er ansvarlige for å levere ut, bruke og oppbevare gjenstandene på vegne av organisasjonen, i tillegg må oppfylle «vilkåra for erverv» etter §§ 15 og 16.

Departementet foreslo å erstatte ordlyden «vilkåra for erverv» med «krava til alder, vandel og personlege eigenskaper» i § 17 annet punktum. Forslaget er ikke ment som en endring av det materielle innholdet i bestemmelsen.

3.4.1.6 Språklig endring i § 18 annet ledd

Våpenloven 2018 § 18 første ledd bestemmer at den som har løyve til å ha løyvepliktige skytevåpen og våpendeler etter lovens §§ 5 eller 6 også kan låne tilsvarende gjenstand. Bestemmelsens annet ledd første punktum slår videre fast at «den som ikkje har løyve, må ha løyve for å kunne låne løyvepliktige skytevåpen eller våpendelar».

Departementet foreslo å legge til i våpenloven § 18 annet ledd første punktum at den som ikke har løyve «etter første ledd» må ha løyve for å kunne låne løyvepliktige skytevåpen eller våpendeler.

3.4.1.7 Språklig endring i § 21 første ledd

Våpenloven 2018 § 21 første ledd første punktum bestemmer at «[d]en som skal innføre løyvepliktige skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon etter §§ 5, 6 eller 7 inn i eller gjennom norsk tollområde, må ha løyve frå politiet». Departementet foreslo å erstatte «innføre» med «føre».

3.4.1.8 Språklig endring i § 41 nr. 18.

Våpenloven 2018 § 41 nr. 18 gir kompetanse til å gi forskrift om «krav til overlating av skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon, jf. § 18 fjerde ledd». Da det opprinnelig var hensikten at forskriftshjemmelen skulle gi adgang til å regulere både overlating og lån av våpen, foreslo departementet å legge til at det også er adgang til å gi forskrift om krav til «lån» av skytevåpen.

3.4.2 Høringsinstansenes syn og departementets vurdering

Ingen høringsinstanser har hatt innvendinger mot forslagene.

Departementet opprettholder forslagene. I tillegg foreslår departementet å legge til «i» mellom «nemnde» og «§ 5» i § 13 annet ledd første punktum, og å fjerne komma i første setning i § 15 annet ledd første punktum.