5 Tilskot i Ukraina-programmet

5.1 Unntak frå stortingsvedtak om utbetaling av tilskot

Krigen i Ukraina er inne i ei kritisk fase. Rask, koordinert og betydeleg støtte er naudsynt for å gjera Ukraina i stand til å forsvara seg sjølv og for å auka presset på Russland til å avslutta kamphandlingane. Den militære støtta i Nansen-programmet er basert på ukrainske behov og vert koordinert mellom anna gjennom den internasjonale koordineringsgruppa Ukraine Defence Contact Group. I løpet av det siste året har det vore ei gradvis utvikling i korleis den internasjonale støtta til Ukraina vert gjennomført. Utviklinga går mot auka bruk av internasjonale initiativ og donasjonar som vert finansierte gjennom tilskot.

Noreg har sidan 2022 mellom anna tatt del i det britiske fondet International Fund for Ukraine. No tar Noreg også del i det tyske luftverninitiativet og det tsjekkiske ammunisjonsinitiativet. Noreg har vidare inngått avtalar om støtte gjennom EU, NATO og med enkeltallierte. Felles for dei fleste støtteordningane er at det vert forutsett at bidragsytarane har innbetalt midlane før materiellet som skal donerast vert bestilt eller støttetiltaka vert sette i verk. Årsaka er at initiativtakarane som tar på seg ansvaret for å gjennomføra donasjonar til Ukraina på vegne av andre samstundes tar ein betydeleg økonomisk risiko i gjennomføringa. Til dømes kan nasjonale forhold hos bidragsytarane gjera at tiltaka likevel ikkje vert finansierte som planlagt. Dermed kan initiativtakaren enda opp med å finansiera heile tiltaket.

Det er difor forståeleg og naudsynt at initiativtakarane ikkje kan basera iverksettinga av støttetiltaka utelukkande på lovnadar og avtalar om framtidig støtte, og at midlane må vera innbetalte før tiltaka vert sette i gang. I fondsmekanismane Noreg tar del i blir innbetalingane frå deltakarlanda handtert samla av initiativtakaren, og vert anvendt over fleire år. Når midlane frå fleire land vert samla er det ikkje openbart når Noregs midlar vert nytta og det kan ta tid før alle midlane er anvendte.

Utbetalingar til fond for Ukraina og internasjonale initiativ om donasjonar utfordrar difor føresetnadane i Stortingets vedtak av 8. november 1984 om utbetaling så nært opp til oppgjerstidspunktet som mogleg.

På bakgrunn av desse forholda meiner regjeringa det er naudsynt med eit unntak frå føresetnadane som gjeld korleis utbetalingar av tilskot til dei internasjonale fonda og samarbeidsmekanismane vert gjennomførte, og foreslår difor eit unntak frå stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling av tilskotsbeløp, avgrensa til den militære støtta i Nansen-programmet. Regjeringa vurderer og at forslaget er i tråd med behovet for effektiv støtte til Ukraina, jf. Meld. St. 8 (2023–2024). Sjå forslag i romartalsvedtak III.

5.2 Enkelttilskot i Ukraina-programmet i 2024

Under følger ei oversikt over Forsvarsdepartementet sine tilskot som del av den militære støtta i Nansen-programmet for Ukraina. Gitt Stortinget sin tilslutning til forslaget frå regjeringa om nysaldert budsjett, planlegg regjeringa å tildela tilskot for om lag 10 mrd. kroner i 2024. Regjeringa tar atterhald om at endeleg tilskotsbeløp for 2024 vert fastsett gjennom avtalar mellom Forsvarsdepartementet og tilskotmottakarane, og at beløpet er avhengig av valutakursar og periodisering av utgifter over år. Stortinget er, i tråd med den politiske avtala om Nansen-programmet, konsultert om tilskota gjennom forsvarsministeren sine orienteringar til Den utvida utanriks- og forsvarskomiteen. Tilskot til anskaffing av militært materiell og deltaking i internasjonale initiativ for støtte til Ukraina krev tidlege forpliktingar og utbetalingar. Der det er naudsynt vert midlane forplikta og utbetalte på førehand, hovudsakeleg for å legga til rette for hurtigare leveransar til Ukraina, sjå omtale i avsnitt 5.1. og forslag til vedtak III.

Som følge av at delar av informasjonen er skjermingsverdig, er enkelttilskota gruppert på tilskotsmottakar. Omtala av føremålet med enkelttilskota er også tilpassa graderingsnivå.