2 Endringsforslag
Kap. 1420 Miljødirektoratet
Post 22 Statlige vannmiljøtiltak
Korrigering av merverdi uttrekk
Oppdatert beregningsgrunnlag viser at for høyt beløp ble flyttet fra kap. 1420, post 22 til kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift post 01 Driftsutgifter, ved innføringen av ordningen med nettoføring av merverdiavgift i staten. For å korrigere for dette foreslås det å øke kap. 1420, post 22 med 6,2 mill. kroner.
Genbank for Hardangerlaksen
I 2015 er det satt av 25 mill. kroner innenfor bevilgningen på post 22, underpost 2 til etableringen av genbank for de truede og sårbare bestandene av laks og sjøørret tilknyttet Hardangerfjorden. Genbanken skal etter planen være ferdig i 2016, og er anslått å koste 40 mill. kroner. I tillegg er det i 2015 satt av 2 mill. kroner til forberedelser av driften.
Det har oppstått forsinkelser i etableringen av genbanken. Dette skyldes bl.a. funn av fortidsminner på plassen der genbanken er tenkt plassert. Det er fortsatt ikke avklart om forekomstene av fortidsminner vil kunne forsinke planlagt byggestart ytterligere. Til prosjekteringsarbeid i 2015 er det anslått å påløpe 3,5 mill. kroner, men øvrige etableringsutgifter vil først komme i 2016.
Det foreslås å redusere bevilgningen til etablering av genbanken med 21,5 mill. kroner, samtidig som bestillingsfullmakten økes tilsvarende.
Samlet foreslås posten redusert med 15,3 mill. kroner.
Post 23 Oppdrags- og gebyrrelatert virksomhet
I budsjettet ble det lagt til grunn at Miljødirektoratet oppdragsrelaterte utgifter i 2015 skulle belastes oppdragsgivende statsinstanser utgiftsposter direkte ved bruk av belastningsfullmakter. Dette arbeidet blir ikke ferdigstilt i år. Miljødirektoratet har følgelig måttet føre utgiftene til disse oppdragene på egen post 23 mens oppdragsgiverne har overført midler i form av refusjoner til kap. 4420 Miljødirektoratet post 09 Internasjonale oppdrag. Det foreslås følgelig å øke kap. 1420, post 23 med 46,7 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 4420, post 09.
Post 34 Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres
Prognosene tilsier forsinkede utbetalinger knyttet til områdene Brattefjell/Vindeggen, Fulufjellet og Fregn naturreservat. Det antas at utbetalingene tidligst vil skje sommeren 2016. Posten foreslås redusert med 52 mill. kroner. Samtidig foreslås det å øke tilsagnsfullmakten tilknyttet posten tilsvarende.
Post 74 CO2-kompensasjonsordning for industrien
Oppdaterte prognoser viser lavere utbetalinger i 2015 enn tidligere beregnet. Det foreslås å redusere posten med 11,5 mill. kroner.
Post 75 Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning
Oppdaterte prognoser viser lavere utbetalinger i 2015 enn tidligere beregnet. Det anslås nå 140 000 vrakede biler i 2015, dette er 10 000 lavere enn anslått i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2015. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 30 mill. kroner.
Post 76 Refusjonsordninger, overslagsbevilgning
Oppdaterte prognoser viser høyere utbetalinger i 2015 enn tidligere beregnet både til refusjonsordningen for spillolje og tanker med HFK/PFK gasser. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 10 mill. kroner.
Kap. 1481 Klimakvoter
Post 22 Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres
Som omtalt i budsjettet for Klima- og miljødepartementet for 2016 (Prop. 1 S 2015–2016) arbeider Norge for videreføring av et system for samarbeid mellom land om tiltak for reduksjoner i utslipp av globale klimagasser gjennom fleksible mekanismer. Slikt samarbeid kan åpne for at enkeltland øker sine ambisjoner. Norge har et potensielt behov for klimakvoter etter 2020. Dersom en løsning om felles oppfyllelse med EU ikke fører fram, vil målet om minst 40 prosent utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med 1990 være Norges indikative forpliktelse. Målet er betinget av tilgang på fleksible mekanismer i den nye klimaavtalen og en godskriving av vår deltakelse i EUs kvotesystem som bidrag til å oppfylle forpliktelsen.
I budsjettproposisjonen for 2016 er det gjort rede for at det gjennom statens kvotekjøpsprogram arbeides med å videreutvikle dagens kvotesystem med sikte på å prøve ut ordninger som også kan brukes under en ny klimaavtale for perioden etter 2020. Det blir understreket at det er uvisst om kvoter som kjøpes gjennom slike markedsmekanismer kan brukes som oppgjør under gjeldende Kyotoavtale, og en ny avtale for perioden etter 2020. Det er til nå ikke inngått avtaler som binder staten til kvotekjøp i 2021 og senere år.
Klima- og miljødepartementet vurderer nå å gå inn i et fond som skal samarbeide med utviklingsland om tiltak for klimagassreduksjoner, med sikte på å utvikle klimakvoter som kan brukes for å nå våre mål etter 2020.
Det ligger an til at en avtale om opprettelse av dette fondet kan inngås før årsskiftet. På denne bakgrunn foreslår Klima- og miljødepartementet at fullmakten for 2015 blir endret slik at henvisningen til «Kyotomekanismane» utgår og skal lyde: «Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2016 kan inngå avtaler om kjøp av klimakvoter innenfor en samlet ramme på 2000 mill. kroner for gamle og nye forpliktelser under kap. 1481 Klimakvoter, post 22 Kvotekjøp, generell ordning».
Post 23 Kvotekjøp, statsansattes flyreiser, kan overføres
Oppdaterte prognoser viser at utbetalinger for planlagte kvotekjøp for å dekke statsansattes flyreiser kan dekkes av overført beløp fra 2014. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 1,5 mill. kroner til 0 kroner.
Kap. 1482 Internasjonale klima- og utviklingstiltak
Post 73 Klima- og skogsatsingen, kan overføres
Enkelte flyktningtiltak i Norge kan klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA). Dette gjelder blant annet støtte til mat og husly det første året flyktningene er i Norge. Slike utgifter blir rapportert som offisiell utviklingshjelp i tråd med retningslinjene til OECDs utviklingskomité.
Grunnet stor tilstrømming av asylsøkere til Norge i år, blir det i proposisjonen for Utenriksdepartementet foreslått å øke bevilgningen til ODA-godkjente flyktningtiltak med til sammen 1 716,3 mill. kroner. 1008,2 mill. kroner av dette foreslås finansiert gjennom omfordelinger, hvorav 100 mill. kroner fra klima- og skogsatsingen. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 100 mill. kroner.
Utbetaling til Verdensbankens karbonfond
En av de største utfordringene for å oppnå utslippsreduksjoner gjennom redusert avskoging i utviklingsland er tilgang på langsiktig og forutsigbar finansiering av utslippsreduksjonene. Klima- og skogsatsingen vil i framtiden betale for verifiserte utslippsreduksjoner fra avskoging bl.a. gjennom å bidra til multilaterale fond. Norge har tidligere utbetalt midler til Forest Carbon Partnership Facility Carbon Fund, administrert av Verdensbanken. Storbritannia, USA, Canada og Tyskland er andre bidragsytere med større innbetalinger til fondet. Midlene som nå ligger i fondet er bundet opp i intensjonsavtaler med skogland. Slike avtaler er første steg før kontrakter forhandles og undertegnes. Dette innebærer at fondet har begynt å gi resultater, og at det har blitt en effektiv kanal for finansiering av utslippsreduksjoner fra tropisk skog og torvmyr.
Syv nye land har nå fått godkjent sine omfattende storskalaprogrammer for å oppnå klimagassreduksjoner fra avskoging med finansiering fra Karbonfondet. Det er derfor behov for ytterligere midler, og Regjeringen vil gjøre en ny utbetaling fra klima- og skogsatsingen til fondet. Det vises til forslag til romertallsvedtak som gir det nødvendige unntak fra forutsetningene i Stortingets vedtak av 8. november 1984 om utbetalinger av gitte bevilgninger for å foreta en slik utbetaling.
Utbetaling av tilskudd til offentlig-privat samarbeid
Klima- og skogsatsingen har som mål å utvikle samarbeidet med privat sektor for å bidra til bærekraftig og avskogingsfri råvareproduksjon (jf. Prop. 1 S (2014–2015)). For å nå satsingens mål om utslippsreduksjoner fra tropisk skog samtidig som etterspørselen etter mat, for, fiber og energi øker, må offentlig sektor søke å tilrettelegge for at produksjonen av slike varer skjer på en bærekraftig og avskogingsfri måte.
Én hindring for private investeringer i bærekraftig og avskogingsfri råvareproduksjon er at risikoen i slike investeringer vurderes å være for høy. Offentlig sektor kan bidra til å redusere risiko i produksjon av slike råvarer. Klima- og skogsatsingen gjør allerede dette bl.a. gjennom bilaterale samarbeid der skogland forplikter seg til å etablere og implementere strategier og forvaltningsregimer for å hindre avskoging. Utprøving av nye, mer bærekraftige forretningsmodeller, til dels under krevende politiske og forretningsmessige forhold, vil likevel kunne vurderes som så risikofylt at investeringer uteblir. I tråd med kriteriene for kap. 1482, post 73 Klima- og skogsatsingen vil det derfor kunne utbetales tilskudd til private aktører for å direkte redusere investors risiko knyttet til investeringer i avskogingsfri og bærekraftig råvareproduksjon. Utbetalinger til slike prosjekter vil utgjøre en liten del av klima- og skogsatsingens portefølje og prosjektene skal evalueres underveis.
Kap. 4420 Miljødirektoratet
Post 09 Internasjonale oppdrag
I tråd med omtale under kap. 1420 post 23 foreslås det å øke bevilgningen på posten med 46,7 mill. kroner.
Kap. 4481 Salg av klimakvoter
Post 01 Salgsinntekter
Prosessen med å knytte seg til den felleseuropeiske auksjonsplattformen for kvotesalg har tatt lengre tid enn antatt. Kvotene som skulle vært solgt i 2015 vil derfor bli solgt i 2016 sammen med 2016-kvotene, jf. omtale i Prop. 1 S (2015–2016). Det foreslås på bakgrunn av dette å redusere bevilgningen til salg av klimakvoter med 335,5 mill. kroner.