2 Bakgrunn
2.1 Nærmere om Schengen informasjonssystem
Schengen informasjonssystem (SIS) er opprettet i medhold av avsnitt IV i Schengen-konvensjonen. Det er et databasert register til bruk for alle stater som deltar i Schengen-samarbeidet. Funksjonaliteten i systemet sikrer Schengen-statenes myndigheter muligheten til å foreta søk i innmeldte opplysninger om personer og gjenstander, blant annet ved utførelse av ytre grensekontroll, for politiets etterforsking i straffesaker og for å sikre offentlig ro og sikkerhet. Norge sluttet seg til SIS 25. mars 2001, jf. Innst. S. nr. 229 (1996–1997), jf. St.prp. nr. 42 (1996–1997) om samtykke til ratifikasjon av samarbeidsavtale av 19. desember 1996 mellom partene i Schengen-avtalen og Schengen-konvensjonen og Island og Norge om avskaffelse av personkontroll på de felles grenser, og Ot.prp. nr. 56 (1998–1999) om lov om Schengen informasjonssystem (SIS) og lov om endringer i utlendingsloven og enkelte andre lover som følge av Schengen-samarbeidet.
SIS har siden den gang gått gjennom en omfattende teknisk oppgradering, og det har blitt åpnet for å utvide systemets anvendelsesområde. En slik utvidelse av systemets anvendelsesområde ble det samtykket til i Innst. S nr. 264 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 44 (2007–2008) om samtykke til godtakelse av vedtak om videreutvikling av Schengen-regelverket (to rettsakter om opprettelse, drift og bruk av annen generasjon av Schengen informasjonssystem (SIS II) og en forordning om tilgang til SIS II for organer som har ansvaret for utstedelse av registreringsbevis for kjøretøyer).
De nye reglene om SIS er vedtatt i tre rettsakter ettersom ulike land er del i ulike deler av Schengen-samarbeidet. For eksempel er Irland utenfor Schengen yttergrense og vil ikke omfattes av reglene om grensekontroll, men er på den annen side del av politisamarbeidet. Et annet eksempel er Danmark som er innenfor Schengen-området, men som ikke deltar fullt ut i politisamarbeidet.
Forordningene omfattes av avtale av 18. mai 1999 med EU om Norge og Islands tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket. Norske eksperter har i samsvar med avtalen deltatt i utformingen av regelverket. I henhold til avtalen om tilknytning til Schengen-regelverket artikkel 8 nr. 2 bokstav a, skal EUs råd underrette Norge om vedtak av nye rettsakter som innebærer en videreutvikling av Schengen-regelverket. Norge skal på selvstendig grunnlag avgjøre om rettsaktene skal godtas fra norsk side og innarbeides i norsk rett. I samsvar med Grunnloven § 26 annet ledd og avtalen om tilknytning til Schengen regelverket artikkel 8 nr. 2, er det tatt forbehold om Stortingets samtykke.
Det fremmes en egen Prop. 230 S (2020–2021) om samtykke til godtakelse av forordningene, og det vises til denne for nærmere redegjørelse av innholdet i forordningene.
Gjennomføring av forordningene vil kreve endringer i SIS-loven. Forordningene i norsk oversettelse følger som trykt vedlegg til proposisjonen.
2.2 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1862 om opprettelse, drift og bruk av Schengen informasjonssystem innen politisamarbeid og strafferettslig samarbeid
Forordning (EU) 2018/1862 er i det alt vesentlige en videreføring av gjeldende rett slik det var regulert i rettsaktene som ble opphevet i forbindelse med vedtakelsen av denne forordningen. Formålet med forordningen er fortsatt å registrere og utveksle opplysninger om personer og gjenstander med sikte på politi- og rettssamarbeid i straffesaker. Det som er nytt i forhold til gjeldende rett er først og fremst at kretsen av personer, gjenstander og opplysningskategorier som kan registreres er utvidet. I tillegg er kretsen av myndigheter som kan få tilgang til eller få utlevert opplysninger fra SIS noe utvidet. Hva disse endringene går ut på vil bli omtalt i punkt 6.
2.3 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1861 om opprettelse, drift og bruk av Schengen informasjonssystem innen grensekontroll
Forordning (EU) 2018/1861 er også en videreføring av gjeldende rett slik det var regulert i rettsaktene som ble opphevet i forbindelse med vedtakelsen av denne forordningen. Formålet med forordningen er fortsatt å registre og utveksle opplysninger om tredjestatsborgere med sikte på å nekte innreise og opphold på medlemstatenes territorium. Nytt er også at kretsen av opplysninger som kan registres og hvem som skal ha tilgang til SIS er noe utvidet, jf. nærmere om dette i punkt 6.
2.4 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1860 om bruk av Schengen informasjonssystem for retur av tredjestatsborgere uten lovlig opphold
Forordning (EU) 2018/1860 representerer noe nytt, ved at formålet med forordningen etter artikkel 1 er å fastsette vilkår og framgangsmåter for registrering og behandling av meldinger om tredjestatsborgere omfattet av beslutninger om tilbakesending truffet av medlemsstatene i SIS.
Hensikten med rettsakten er å bidra til å forebygge og hindre irregulær migrasjon. Innlagte meldinger skal hjelpe myndighetene i medlemsstatene til å treffe nødvendige tiltak for å håndheve beslutninger om tilbakesending.
Forordningen regulerer hvilke vedtak og opplysningskategorier som kan registreres (artikkel 3 og 4), og gir anvisning på hvilke konsultasjonsprosedyrer som skal følges når meldingen gir treff eller det av andre grunner er behov for utveksling av supplerende opplysninger mellom medlemsstatene.
Utover dette gjelder etter artikkel 19 de samme reglene som i forordning (EU) 2018/1861.