7 Konklusjon og tilrådning

Som deltaker i Schengen-samarbeidet har Norge avviklet indre grensekontroll mot de øvrige medlemsstatene. Indre reisefrihet stiller sterke krav til medlemsstatenes ivaretakelse av kontrollen med passering av de felles yttergrensene. Det er derfor i Norges interesse at denne kontrollen styrkes og skjer enhetlig i tråd med vedtatte standarder. Sentralt i dette er at det iverksettes tiltak for å forhindre at tilreisende ulovlig kan operere med flere identiteter. Det er videre viktig å kjenne identiteten til utlendinger som ikke forlater Schengen-territoriet innen utløpet av sin lovlige oppholdstid. Tilsvarende stiller et område med indre reisefrihet sterke krav til kunnskap om tredjestatsborgerne som reiser inn til området.

Inn- og utreisesystemet vil øke kvaliteten i grensekontrollprosessen, og er et sentralt virkemiddel for å styrke den indre sikkerheten på Schengen-territoriet og bekjempe ulovlig migrasjon. Opptak, lagring og kontroll ved inn- og utreise av opplysninger om tredjestatsborgeren, biometriske kjennetegn fra denne og vedkommendes reisedokument, begrenser mulighetene til å benytte ulike identiteter i grensekontrollen og på Schengen-territoriet.

For visumpliktige reisende til Schengen-området blir opplysninger om identitet og bakgrunn vurdert og kontrollert i visumsøknadsprosessen. Schengen-statenes myndigheter har ikke tilsvarende forhåndskunnskap om visumfrie tredjestatsborgere som vil reise til Schengen-området. Fremreisesystemet ETIAS vil bidra til å tette dette informasjonsgapet. Gjennom databasesøk og risikoprofilering av søknadsopplysningene, vil visumfrie reisende som utgjør en migrasjons- eller sikkerhetsrisiko kunne avdekkes i større grad enn i dag. Det vedtatte fremreisesystemet vil også medføre at Schengen-statene kan avvise visumfrie reisende som utgjør en risiko for Schengen-området allerede før de ankommer yttergrensen.

Som tiltak for å styrke Schengen-områdets indre sikkerhet, ligger både inn- og utreisesystemet og fremreisesystemet i kjernen av Schengen-samarbeidet. Dersom Norge ikke gjennomfører regelverket som forutsatt, vil dette få konsekvenser for vår deltakelse i Schengen-samarbeidet. Norge vil neppe kunne fortsette sitt Schengen-medlemskap uten å godta rettsaktene, og det kan ikke utelukkes at en fratreden fra Schengen-samarbeidet vil kunne få betydning for Norges EØS-deltakelse og vilkårene for den frie personbevegelse i EØS.

Justis- og beredskapsdepartementet tilrår godtakelse av forordningene. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.