4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at i løpet av 2015 deltok rundt 17 900 personer i introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere. Arbeids- og velferdsdirektoratet har ikke statistikk på hvor stor andel av disse som hvert år deltar i ulike tiltak i regi av Arbeids- og velferdsetaten. Tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at overføringen til kommunene er rundt 36 mill. kroner som følge av samordningsregelen i introduksjonsloven § 12 annet ledd. Konsekvensen av dette lovforslaget er at Arbeids- og velferdsetaten får frigjort årlig rundt 36 mill. kroner som kan benyttes til bl.a. arbeidsmarkedstiltak overfor nyankomne innvandrere og oppfølging av tiltakene i Meld. St. 30 (2015–2014) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. I tillegg frigjøres det administrative ressurser i Arbeids- og velferdsetaten som følge av at det ikke lenger skal beregnes hvor mye tiltakspenger som skal tilfalle kommunene.

Forslaget innebærer at kommunene ikke lenger årlig vil motta refusjon fra Arbeids- og velferdsetaten, og kan også ha betydning for integreringsarbeidet i kommunene. Beregningsutvalget kartlegger hvert år kommunenes gjennomsnittlige utgifter til bosetting og integrering av flyktninger. Beregningsutvalgets kartlegginger er et viktig grunnlag for regjeringens arbeid med statsbudsjettet og tilskudd til kommunene til bosetting og integrering av flyktninger.

Forslaget får ingen konsekvenser for den enkelte deltaker i introduksjonsprogrammet som fortsatt skal motta introduksjonsstønad iht. reglene i introduksjonsloven §§ 8 til 11