6 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene er i all hovedsak positive til departementets forslag om å følge opp uttalelsene fra Sivilombudet ved å innføre en særskilt bestemmelse om utvisning for inngåelse av omgåelsesekteskap.

Sivilombudet bemerker blant annet følgende:

«De betenkelighetene ombudet har pekt på ved utvisning i omgåelsessaker, og vår kunnskap om utlendingsmyndighetenes tidligere praksis, taler for at det bør gis en lovbestemmelse som gir mer veiledning om hvilke tilfeller som kvalifiserer til utvisning. Lovforslaget synes å gi mer veiledning, ved at det stiller som vilkår for utvisning at utlendingen ‘har inngått et omgåelsesekteskap etter § 40 fjerde ledd eller § 120 sjette ledd, som et bevisst og grovt forsøk på å skaffe seg urettmessig opphold i riket’.

Det er positivt at forslaget synliggjør at et avslag etter § 40 fjerde ledd ikke i seg selv gir grunnlag for utvisning. De hensynene ombudet pekte på i SOM-2019-617, og som gjengis i høringsnotatet, vil også være relevante i saker etter den foreslåtte bestemmelsen. Dette gjelder både ved vurderingen av om det foreligger ‘grovt forsøk på urettmessig opphold’, og ved vurderingen av om en utvisning vil være forholdsmessig, jf. utlendingsloven § 70. I tillegg vil hensynene kunne være relevant ved vurderingen av om en eventuell adgang til å utvise skal benyttes (kan-skjønnet) og ved vurderingen av et innreiseforbuds lengde. Det er en fordel om lovgiver omtaler hvordan disse hensynene skal vektlegges, ved at betydningen av dem beskrives nærmere i lovens forarbeider […].

Etter ombudets syn vil forslaget til endring av vilkårene for utvisning gi bedre sammenheng i reglene og bidra til at vedtak om utvisning står i et rimelig forhold til årsaken til utvisningsvedtaket.»

NOAS er i utgangspunktet også positive:

«NOAS er enig med departementet i at forslaget til ny hjemmel kan tydeliggjøre hva som er grunnlaget for utvisning i slike tilfeller. Formuleringen ‘bevisst og grovt forsøk’ gjør det også klarere at det ikke automatisk kan reageres med utvisning i saker hvor et avslag begrunnes med at et ekteskap er inngått med det hovedformål å skape grunnlag for opphold, men at det kreves en grundigere vurdering av forholdets alvor før utvisning kan være aktuelt.»

Flere av høringsinstansene mener imidlertid at det bør gis mer veiledning i proposisjonen om når det i praksis vil være grunnlag for å reagere med utvisning, og når utvisning bør unnlates.

NOAS mener for eksempel at

«utvisning i omgåelsessaker kun bør brukes i rene proformatilfeller, der det er helt klart at ekteskapet ikke er ment å skulle ha noen realitet.

[…]

NOAS mener det bør presiseres i regelverket at i saker med felles barn bør det som en hovedregel ikke reageres med utvising […]. Dersom det i en sak som omfatter barn skal gis en reaksjon utover det å gi avslag mener NOAS det i så fall bør ilegges tilleggstid for permanent oppholdstillatelse.»

Jussbuss og JURK er videre kritiske til departementets oppfatning om at forslaget ikke vil innebære noen realitetsendring da dette er

«uforenelig med formålet med å innføre hjemmelen, som er å tydeliggjøre at det ikke er noen automatikk i at utvisningsvedtak kan fattes i tilfeller der opphold nektes eller tilbakekalles med hjemmel i utl. § 40 fjerde ledd.»

UNE bemerker at de ikke kan utelukke at forslaget kan gi noen færre vedtak om utvisning, og harfølgende innspill om det foreslåtte vurderingstemaet i den nye utvisningsbestemmelsen:

«Vi forstår det slik at «bevisst» innebærer et skyldkrav om (hensikts-) forsett. Det vil da være et alternativ å benytte begrepet «forsettlig» i stedet for «bevisst».

[…]

Når det gjelder «grovt» er spørsmålet om det har en selvstendig betydning dersom kravet til bevissthet/forsett er oppfylt. Dersom søkeren bevisst/forsettlig har inngått et ekteskap for å oppnå et (rettmessig) opphold i Norge, vil det etter dagens praksis i mange tilfeller bli oppfattet som «grovt». Det er likevel mulig at kravet til «grovt» kan få betydning i tvilstilfeller eller for å markere at utvisning ikke bør skje der ekteskapet er ment å ha/har hatt en realitet tross at inngåelsen (også) har/hadde en oppholdshensikt.»

UNE viser også til vilkåret «forsøk» som sto i høringsforslaget, og foreslår at

«bestemmelsen omformuleres til også å dekke gjennomført handling, da det forekommer at urettmessige opphold først avdekkes ved senere søknad om fornyelse eller ved sak om tilbakekall.»

UNE mener for øvrig den nye utvisningsbestemmelsen ikke bør inneholde ordet «omgåelsesekteskap», siden dette fra før ikke er et begrep i utlendingsloven, men er utviklet som begrep gjennom rettspraksis.

POD viser til et innspill fra Oslo politidistrikt om at

«objektive momenter, sammenholdt med kultur- og landkunnskap, og innsikt i modus og kriminalitetsbildet [er] godt egnet til å gi en indikasjon på om søkers subjektive motivasjon for å inngå ekteskapet, hovedsakelig var å oppnå oppholdstillatelse i Norge.»

UDI legger til grunn at

«ordlyden også forutsetter at tilbakeholdelse av opplysninger om formålet med ekteskapet kan vektlegges i vurderingen av hvorvidt det er snakk om et omgåelsesekteskap. Likeså objektive vurderinger om ekteskapstradisjoner mv i de respektive hjemland, som er innhentet fra f.eks Landinfo.»