5 Departementets vurdering og forslag

5.1 Behovet for forlengelse

Det har den senere tid vært flere større lokale smitteutbrudd. Situasjoner med økt smitte kan gjøre det nødvendig å iverksette en rekke tiltak, som for eksempel etablering av midlertidige pasientmottak, teststasjoner og prøvelaboratorier. Dette er tiltak som er avgjørende for å ivareta behovet for rask testing og analyser av testene, og dermed bidra til å redusere faren for smittespredning. Unntaket kan også omfatte bygning eller del av bygning som skal brukes til personalrom for medisinsk personell eller lager for medisinsk materiell. Det kan ikke utelukkes at unntaket på sikt også kan være nødvendig for å plassere midlertidig feltsykehus eller midlertidige bygninger for pleie av koronapasienter for å skjerme øvrige pasienter ved et sykehus.

Det kan også være behov for plassering av brakker eller skolepaviljonger slik at barnehager og/eller skoler kan oppfylle krav til fysisk avstand. Dette er tiltak som er viktig for at samfunnet skal kunne fungere så normalt som mulig.

Kravene til fysisk avstand, karantene og isolasjon er særlig utfordrende å oppfylle for institusjoner, deriblant asylmottak. Utlendingsdirektoratet har blant annet fått pålegg fra lokale helsemyndigheter om å spre beboerne for å oppfylle smittevernkravene. Utlendingsdirektoratet må i tillegg gjøre det mulig å gjennomføre isolasjon og karantene ved behov. Et eksempel på dette er da ankomstsenteret i Råde ble stengt ned 9. oktober som følge av påvist smitte, slik at de 48 beboerne ved ankomstsenteret kunne være i karantene. Skal Utlendingsdirektoratet være i stand til å overholde kravene som er satt, vil det kunne oppstå behov for flere bygninger. De midlertidige lovendringene sikrer at det er mulig å få på plass tilstrekkelig antall bygninger som dekker behovet for plasskapasitet og samtidig oppfyller smittevernkravene. Departementet mener tilsvarende argumenter er overførbare også til andre institusjoner, som barnevernsinstitusjoner, familiekontorer, krisesentre mm.

Myndigheten til å gi unntak er gitt til kommunene. Det er kommunene som har ansvaret for å vurdere og iverksette lokale smitteverntiltak som de vurderer som nødvendige. Kommunene er dermed også best rustet til å vurdere om og i hvilken grad det er behov for unntak fra plan- og bygningsloven. Departementet mener det er viktig at tiltak som iverksettes lokalt og nasjonalt for å hindre spredning av korona virker sammen i en helhet. Dette kan bidra både til å opprettholde nødvendig kapasitet i helse- og omsorgstjenesten, og fortsatt opprettholde viktige tjenester som skoler og barnehager.

Flertallet av høringsinstansene som har inngitt merknader, støtter også opp om at det er behov for forlengelse av den midlertidige unntaksbestemmelsen i plan- og bygningsloven.

5.2 Forlengelse av bestemmelsen uten endringer

Departementet foreslår å forlenge plan- og bygningsloven § 20-9 uten endringer, noe som også støttes av kommunene som har gitt merknader til høringen.

I korte trekk innebærer dette følgende:

• Kommunene gis myndighet til å gi tidsbegrenset unntak fra krav til søknad og tillatelse for bruksendring av bygning og plassering av byggverk som skal stå lenger enn to måneder.

• Unntak kan gis med varighet inntil ett år, og gjelder for bygg som er nødvendig til bruk for helse- og omsorgstjenester, innkvartering av asylsøkere, barnehage, skole, fengsel og varetekt.

• Kommunene har fem dager på å behandle anmodning om unntak. Overholdes ikke fristen, kan tiltaket settes i gang på tiltakshavers risiko.

• Dersom det oppstår en akutt situasjon som innebærer at selv fristen på fem dager blir for lang, kan anmodning om unntak sendes på e-post eller sms, og kommunen må behandle denne samme dag.

• Kommunen kan bare avslå anmodning om unntak dersom bygget som skal bruksendres, vil utgjøre fare for liv og helse, eller tiltaket fører til skade på miljøet, kulturminner eller tap av naturmangfold, dyrket eller dyrkbar jord.

• Kongen kan gi tidsbegrensede forskrifter til gjennomføring av bestemmelsen.

• Bestemmelsen skal ha varighet fram til 1. juni 2021.

Bestemmelsen skal ikke ivareta kommersielle interesser. Det er derfor lagt opp til at det i utgangspunktet kun er offentlige myndigheter som kan be kommunen om unntak. Det er likevel foreslått at også private tilbydere innen helse, barnehage, skoler og krisesentertilbud kan anmode om unntak. Det må ved eventuell anmodning, legges ved en anbefaling eller tilsvarende fra kommuneoverlege, helseforetak eller regionalt helseforetak om at tiltaket er nødvendig for å begrense spredning av smitte.

Kommunen kan avslå anmodning om unntak dersom de vurderer at bygningen utgjør fare for liv og helse, eller dersom tiltaket kan føre til fare for skade på miljøet eller kulturminner eller tap av naturmangfold eller dyrkbar eller dyrket jord. Kommunen kan gi tidsbegrenset unntak med varighet inntil ett år.

Departementet understreker at bestemmelsen ikke er ment å være et generelt unntak, men en sikkerhetsventil som kan brukes dersom det som følge av covid-19 oppstår behov for rask behandling. Departementet foreslår å beholde og videreføre ansvarsfordelingen som følger av plan- og bygningsloven, det vil si at myndighet til å gi unntak ligger hos kommunen. Dette bygger opp under nærhetsprinsippet, som går ut på at kriser organisatorisk skal håndteres på lavest mulig nivå. Forslaget ivaretar også hensynet til det lokale selvstyret, jf. kommuneloven § 2-1.

Tiltak som er omfattet av bestemmelsen

Bestemmelsen gjelder for tidsbestemt bruksendring og plassering av midlertidige bygninger med varighet inntil ett år, og er avgrenset til noen få utvalgte formål. Eksempler på midlertidige bygninger kan for eksempel være modulbasert felt- eller beredskapssykehus, skolepaviljonger og barnehagebrakker. Dette er bygninger som kan plasseres uten særskilt skade for miljøet eller omgivelsene, og senere enkelt fjernes når behovet for unntak ikke lenger er til stede.

Bestemmelsen gjelder kun for tiltak med varighet inntil ett år. Det er ikke åpnet for forlengelse utover dette. Er det ønskelig eller nødvendig med lengre varighet enn ett år, må bruksendringen eller plasseringen underlegges ordinær saksbehandling etter plan- og bygningsloven.

Longyearbyen lokalstyre

Departementet foreslår at deler av bestemmelsen fortsatt gjøres gjeldende for Svalbard. Dette for å kunne oppfylle smitteverntiltak for barnehager og skoler. Henvisningen til plan- og bygningsloven § 1-6, som innebærer at tiltak kan gjennomføres selv om det er i strid med plan, er ikke forenlig med svalbardmiljøloven § 58 fjerde ledd. Departementet legger ikke opp til å gjøre unntak fra svalbardmiljøloven § 58 fjerde ledd. Dette fordi bestemmelsen i svalbardmiljøloven ikke bare gjelder for Longyearbyen, men hele Svalbard. Et eventuelt forslag må utredes og sendes på alminnelig høring i samråd med Klima- og miljødepartementet.

Etter departementets oppfatning vil likevel unntakene som ellers gjelder etter § 20-9, det vil si unntakene fra byggesaksdelen av plan- og bygningsloven, kunne bidra til å sikre noe raskere prosesser dersom det skulle oppstå behov for dette. Bruksendringen eller plasseringen av midlertidige bygninger må imidlertid være i tråd med arealplanen. For ordens skyld understrekes det at Sysselmannen kan gi tillatelse til virksomhet som er i strid med utfyllende bestemmelser i planen, jf. svalbardmiljøloven § 58 fjerde ledd. Bestemmelsen er ment å være en sikkerhetsventil for enkelte tilfeller der forholdene for eksempel har endret seg vesentlig etter planens vedtagelse, eller at det foreligger spesielle grunner til at man bør gi tillatelse til noe som planen ellers ikke åpner for. Departementet vil anta at dette kan omfatte utbrudd av covid-19.

For at § 20-9 skal gjelde for Svalbard, må den gjøres særskilt gjeldende, jf. Svalbardloven § 2. Departementet foreslår at paragrafen gjøres gjeldende også for Longyearbyen lokalstyre. Første ledd annet punktum gjøres derimot ikke gjeldende.

Permanent unntaksbestemmelse

På bakgrunn av innspillene fra kommunene, vurderer departementet å sette i gang et ordinært lovarbeid for å få på plass hjemler i plan- og bygningsloven som kan sikre at kommunene har nødvendige virkemidler ved blant annet pandemi.