2 Endringer i verdipapirhandelloven og samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 215/2021 av 9. juli 2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2019/2115
2.1 Bakgrunnen for lovforslaget – SMB-vekstmarkedsforordningen
2.1.1 Innledning
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/2115 om endring av direktiv 2014/65/EU og forordning (EU) nr. 596/2014 og (EU) 2017/1129 med hensyn til å fremme bruken av vekstmarkeder for SMB-er (SMB-vekstmarkedsforordningen) ble vedtatt i EU 27. november 2019. Rettsakten ble tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 215/2021 av 9. juli 2021, med forbehold om Stortingets samtykke jf. Grunnloven § 26 annet ledd.
SMB-vekstmarkeder ble introdusert ved direktiv 2014/65/EU (MiFID II), og er en undergruppe av multilaterale handelsfasiliteter (MHF). En multilateral handelsfasilitet er et multilateralt system som legger til rette for kobling i systemet av flere tredjeparters kjøps- og salgsinteresser i finansielle instrumenter i samsvar med objektive handelsregler, slik at det kan inngås bindende handel, og utgjør et alternativ til tradisjonelle børser og regulerte markeder. Formålet med etableringen av underkategorien SMB-vekstmarked var blant annet å bedre små og mellomstore bedrifters tilgang på kapital, bedre vekstvilkårene og legge til rette for videreutvikling av spesialiserte markeder som tar hensyn til behov hos utstedere og investorer på SMB-vekstmarkeder. Det ble i fortalen til MiFID II påpekt at det også i fremtidig lovgivning bør være fokus på hvordan slike markeder ytterligere kan fremmes ved at de blir attraktive for investorer, reduserer administrative byrder for utstedere og gir videre insentiver for utstedere til å hente inn kapital på slike markeder.
Flere vilkår må være oppfylt for at en MHF kan registreres som et SMB-vekstmarked, jf. verdipapirhandelloven § 9-31. Vilkårene beskrives også i Finanstilsynets høringsnotat, nærmere omtalt i punkt 2.1.2. Per i dag er det ingen handelsplasser registrert som SMB-vekstmarked i Norge.
SMB-vekstmarkedsforordningen gjennomfører visse lempelser for utstedere som er tatt opp til handel på et SMB-vekstmarked. For det første gjør SMB-vekstmarkedsforordningen endringer i markedsmisbruksforordningen. Det er endringer som gjør det enklere for utstedere av finansielle instrumenter som er tatt opp til handel på et SMB-vekstmarked, å benytte likviditetskontrakter i relasjon til egne aksjer i tilfeller der det ikke er fastsatt akseptert markedspraksis for slike likviditetskontrakter. Videre er det endringer som gir enklere formkrav for beslutning om utsatt offentliggjøring av innsideinformasjon for utstedere på SMB-vekstmarkeder. Endelig gis det adgang for utstedere på SMB-vekstmarkeder til å utarbeide en liste over såkalte «permanente innsidere». Her åpnes det imidlertid for nasjonale valg, som drøftes nærmere i punkt 2.2.2.
Det gjøres også mer generelle endringer i markedsmisbruksforordningen, som ikke bare gjelder i tilknytning til SMB-vekstmarkeder. Det dreier seg om endringer i reglene om markedssonderinger ved visse tilbud som bare rettes mot «profesjonelle investorer». Det gjøres også en endring i fristen for utstedere til å offentliggjøre transaksjoner utført av personer med ledelsesansvar og deres nærstående. Endelig gjøres det en presisering i bestemmelsen om innsidelister når det gjelder personer som opptrer på vegne av utsteder eller på utsteders regning.
I prospektforordningen utvides adgangen til å benytte forenklet prospekt for sekundærutstedelser, blant annet for å gjøre det enklere å flytte fra SMB-vekstmarked til et regulert marked. Videre utvides virkeområdet for EØS-vekstprospekt, dvs. en prospektform som gir forenklede innholdskrav for enkelte utstedere. Prospektforordningens unntak fra plikt til å utarbeide prospekt for verdipapirer som tilbys i forbindelse med en overtakelse gjennom et offentlig ombyttingstilbud, og verdipapirer som tilbys, tildeles eller skal tildeles i forbindelse med en fusjon eller deling, snevres inn, på bakgrunn av utilsiktede virkninger av den opprinnelige bestemmelsen.
Gjeldende norsk regelverk må endres for å gjennomføre EØS-regler som svarer til forordningen, og for at norske aktører kan dra nytte av de samme lettelsene som er innført i EU.
2.1.2 Høring
Finansdepartementet ba i brev 6. oktober 2020 Finanstilsynet om å utrede behovet for endringer i norsk rett for å gjennomføre forventede EØS-forpliktelser som svarer til forordningen. Departementet sendte høringsnotatet på høring 6. mai 2021 med frist 6. august 2021. Høringsbrevet ble sendt til følgende instanser:
Departementene
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
Finansmarkedsfondet
Finanstilsynet
Folketrygdfondet
Forbrukerrådet
Forbrukertilsynet
Handelshøyskolen i Bodø
Høgskolen i Sørøst-Norge
Høgskulen på Vestlandet
Konkurransetilsynet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Lotteri- og stiftelsestilsynet
Norges Bank
Norges handelshøyskole
Regelrådet
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Skattedirektoratet
Statens pensjonskasse
Statistisk sentralbyrå
Sivilombudet
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet
ØKOKRIM
Akademikerne
Aksjonærforeningen i Norge
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Bankenes sikringsfond
Bedriftsforbundet
Caritas Norge
Changemaker
Coop Norge SA
Deloitte AS
Den Norske Advokatforening
Den Norske Aktuarforening
Den norske Revisorforening
Econa
Eiendomsmeglerforetakenes forening
Energi Norge
EVRY
Finans Norge
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes forening
Forum for utvikling og miljø
Handelshøyskolen BI
Havtrygd Gjensidig Forsikring
Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
Hovedorganisasjonen Virke
Huseiernes landsforbund
Industri Energi
Initiativ for etisk handel
Juridisk rådgivning for kvinner
KnowledgeGroup AS
Kommunalbanken Norge
KPMG AS
KS
Landsorganisasjonen i Norge
Nasdaq Oslo ASA
Nordic Association of Electricity Traders
Nordic Trustee
Norges Bitcoin- og Blockchainforening
Norges Bondelag
Norges Eiendomsmeglerforbund
Norges ingeniør- og teknologorganisasjon
Norges Interne Revisorers Forening
Norges Juristforbund
Norges Kommunerevisorforbund
Norges Rederiforbund
Norges Røde Kors
Norges Skogeierforbund
Norsk takst
Norsk Bergindustri
Norsk Crowdfunding Forening
Norsk Hydro ASA
Norsk Journalistlag
Norsk Kapitalforvalterforening
Norsk Landbrukssamvirke
Norsk olje og gass
Norsk Presseforbund
Norsk Redaktørforening
Norsk Sjøoffiserers Forbund
Norsk Venturekapitalforening
Norsk Øko-Forum
Norske Boligbyggelags Landsforbund AL
Norske Finansanalytikeres Forening
Norske Forsikringsmegleres Forening
Norske Kredittopplysningsbyråers Forening
NOS Clearing ASA
NTL-Skatt
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oslo Børs
Oslosenteret
Pensjonskasseforeningen
Personskadeforbundet LTN
Plan Norge
Publish What You Pay Norway
Redd Barna
Regnskap Norge
Skattebetalerforeningen
Skatterevisorenes Forening
Småbedriftsforbundet
Sparebankforeningen i Norge
Equinor
Stiftelsesforeningen
Storebrand
Støttekomiteen for Vest-Sahara
The Nordic Association of Marine Insurers (CEFOR)
Verdipapirfondenes forening
Verdipapirforetakenes Forbund
Verdipapirsentralen
Virke Inkasso
Wikborg Rein
Yara International ASA
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Økonomiforbundet
Følgende instanser har gitt merknader til høringen:
Norges Bank
Oslo Børs ASA
Verdipapirforetakenes Forbund
Følgende instanser har opplyst at de ikke har merknader:
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Olje- og energidepartementet
Samferdselsdepartementet
Skattedirektoratet
Statistisk sentralbyrå
Utenriksdepartementet
2.2 Gjennomføring av SMB-vekstmarkedsforordningen
2.2.1 Innledning
SMB-vekstmarkedsforordningen er en endringsforordning, som skal gjennomføres «som sådan», jf. EØS-avtalen artikkel 7 bokstav a, og åpner i begrenset grad for nasjonale valg.
I punkt 2.2.2 redegjøres det for endringene i markedsmisbruksforordningens regler om innsidelister som følger av endringsforordningen. På dette punktet åpner SMB-vekstmarkedsforordningen for å gi strengere regler enn forordningens utgangspunkt. Departementet foreslår at adgangen benyttes, og derfor at det gis en egen bestemmelse om innsidelister for utstedere på SMB-vekstmarkeder.
I punkt 2.2.3 til 2.2.10 redegjøres det for øvrige endringer i markedsmisbruksforordningen og prospektforordningen som følger av SMB-vekstmarkedsforordningen. Ved inkorporasjon av SMB-vekstmarkedsforordningen som en endringsforordning til nevnte rettsakter, vil disse gjelde med de endringer som følger av SMB-vekstmarkedsforordningen.
Når departementet i det følgende viser til EU-forordninger i beskrivelsen av gjeldende rett, skal dette forstås som henvisning til EØS-regler som svarer til nevnte forordninger, slik de er gjennomført i norsk lovgivning.
I punkt 2.3 redegjør departementet nærmere for gjennomføringsteknikken og forslagene til endringer i verdipapirhandelloven. Her redegjøres det også for generelle uttalelser i høringsnotatet om gjennomføring og generelle høringsmerknader som er gitt til Finanstilsynets høringsnotat.
EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen omtales i punkt 2.5. Det er ikke gjort tilpasninger i denne som berører innholdet i reglene det redegjøres for i punkt 2.2.2–2.2.10.
2.2.2 Endringer i markedsmisbruksforordningens regler om innsidelister
2.2.2.1 Gjeldende rett
I markedsmisbruksforordningen (MAR) reguleres blant annet plikten til å føre innsidelister.
Departementet viser til beskrivelsen i høringsnotatet side 6:
«Etter gjeldende regler i MAR er utstedere av finansielle instrumenter som er tatt opp til handel på et SMB-vekstmarked unntatt fra plikten til å utarbeide innsideliste etter MAR artikkel 18 (1) bokstav a) såfremt:
– Utstederen har truffet alle nødvendige tiltak for å sikre at alle personer som har tilgang til innsideinformasjon, bekrefter at de er kjent med de rettslige forpliktelsene som følger av dette, og vet hvilke sanksjoner som er knyttet til innsidehandel og ulovlig spredning av innsideinformasjon.
Utstederen skal likevel på forespørsel være i stand til å oversende innsideliste til tilsynsmyndigheten, se MAR artikkel 18 (6) b). Et standardisert format for innsideliste som skal benyttes av utsteder på et SMB-vekstmarked er inntatt som vedlegg 2 til kommisjonsforordning 2016/347. Informasjonen som skal fylles ut i det standardiserte formatet er noe mindre omfattede enn det som skal fylles ut i innsideliste for utstedere som ikke har finansielle instrumenter opptatt til handel på SMB-vekstmarked.»
2.2.2.2 EØS-rett
Departementet viser til redegjørelsen i høringsnotatet side 6–7:
«Punkt 10 i fortalen til SMB-forordningen viser til at de enklere reglene som i dag finnes for utstedere på SMB-markeder til å utarbeide innsidelister er av liten praktisk betydning siden utstederne uansett kontinuerlig må overvåke flyten av innsideinformasjon til personer som deltar i løpende prosjekter. SMB-forordningen artikkel 1 endrer MAR artikkel 18 (6) a slik at utstedere på SMB-vekstmarked er berettiget til å la innsidelistene kun omfatte personer som på grunn av sin stilling eller sitt verv regelmessig har tilgang til innsideinformasjon («due to the nature of their function or position within the issuer, have regular access to inside information»). Slik Finanstilsynet forstår denne bestemmelsen, vil SMB-utstedere ha plikt til å listeføre personer som har regelmessig tilgang til innsideinformasjon, uavhengig av om personen har hatt tilgang på innsideinformasjon i det konkrete tilfelle. Videre vil det ikke være plikt til å listeføre andre personer, selv om disse personene i det konkrete tilfelle har hatt tilgang til innsideinformasjon.
Innsidelisten skal som tidligere oversendes tilsynsmyndighetene så snart som mulig etter å ha mottatt en forespørsel om dette, jf. MAR artikkel 18 nr. 6 tredje ledd.
Dersom det kan begrunnes i konkrete nasjonale hensyn for å bevare markedets integritet («specific national market integrity concerns»), åpner forordningen for at medlemsstatene kan fastsette nasjonale regler som pålegger utstedere på SMB-vekstmarkeder å føre innsidelister som omfatter personer som faktisk har tilgang til innsideinformasjon, dvs. i tråd med hovedprinsippet i MAR artikkel 18 (1) bokstav a). Kravet til innhold i slike innsidelister fastsettes av ESMA og vil være mindre byrdefullt enn for utstedere som er notert på andre markedsplasser.»
I etterkant av at høringsnotatet ble utarbeidet, har EU-kommisjonen fastsatt kravet til innsidelister etter MAR artikkel 18 nr. 6 sjette ledd i gjennomføringsforordning (EU) 2022/1210. Som påpekt i høringsnotatet, er kravene til innholdet i innsidelistene for utstedere notert på SMB-vekstmarkeder mindre byrdefulle enn hva som gjelder for utstedere på andre handelsplasser. Departementet kommer nærmere tilbake til dette i punkt 2.2.2.5.
2.2.2.3 Forslaget i høringsnotatet
Finanstilsynet foreslår i høringsnotatet å benytte adgangen til å gi strengere regler enn forordningens hovedregel. Finanstilsynet fremholder på side 7–8:
«Som nevnt er det sannsynlig at det vil bli registrert SMB-vekstmarkeder i Norge. Det har vært en økende interesse for investeringer i aksjer handlet på den norske MHF-en. Gjennom 2020 har det vært en stor økning i antall selskaper som har blitt notert der. Erfaringen viser at det er en del ikke-profesjonelle investorer som deltar i dette markedet. Når det gjelder notering på MHF er opptakskravene mindre strenge enn for regulerte markeder og enkelte offentligrettslige bestemmelser som skal sikre gjennomsiktighet, vil ikke gjelde.
Innsidelister som viser hvem som har fått innsideinformasjon med en tidfesting av dette, har vært et viktig redskap ved Finanstilsynets undersøkelser omkring innsidehandel. Disse listene bidrar trolig også til forebyggelse av innsidehandel ved at personer i utsteder får opplyst når de har blitt listeført og dermed når selskapet anser at de har tilgang på innsideinformasjon. Videre vil det bedre utsteders kontroll med flyten av innsideinformasjon. Behovet for nøyaktige og fullstendige lister vil derfor være viktig for å fremme investorbeskyttelse og styrke den allmenne tilliten til SMB-vekstmarkeder dersom det blir registrert slike i Norge. Kravene i forordningen til en nasjonal begrunnelse berøres i fortalens pkt. 10:
‘However, since some Member States consider insider lists to be important for ensuring a higher level of market integrity, Member States should be given the option of introducing a requirement for issuers whose financial instruments are admitted to trading on an SME growth market to provide more extensive insider lists that include all persons who have access to inside information.’
Med bakgrunn i overnevnte foreslår Finanstilsynet å benytte seg av adgangen til å gi strengere regler enn forordningens hovedregel. Slik Finanstilsynet vurderer det vil strengere krav til innsidelister ikke påvirke konkurransen eller tilgangen på kapital på en negativ måte.
For ordens skyld nevnes det også at Sverige – som også har et stort innslag av nynoteringer på MHF – har benyttet adgangen til å vedta en lovbestemmelse om at innsidelister for SMB-utstedere skal omfatte alle personer som har tilgang til innsideinformasjon. Som tidligere nevnt vil det uansett stilles mindre strenge krav til innholdet i slike innsidelister enn i de alminnelige innsidelistene.
(…)»
2.2.2.4 Høringsinstansenes merknader
Norges Bank støtter Finanstilsynets forslag til gjennomføring av SMB-vekstmarkedsforordningen i norsk rett, men har utover dette ikke kommet med merknader til enkelthetene i høringsnotatet.
Oslo Børs ASA deler Finanstilsynets oppfatning om at det vil være hensiktsmessig å benytte den nasjonale adgangen til å utvide listeføringen til å omfatte personer som faktisk har tilgang til innsideinformasjon, slik at listeføringen blir i tråd med hovedprinsippet i MAR artikkel 18 nr. 1 bokstav a som gjelder øvrige markeder. Oslo Børs ASA viser til betydningen av utsteders kontroll med håndtering av innsideinformasjon, investorbeskyttelse og den allmenne tilliten til SMB-vekstmarkeder. Etter Oslo Børs ASAs oppfatning er disse hensynene sterkere enn den noe utvidede forpliktelsen som vil pålegges den enkelte utsteder med hensyn til føring av innsidelister. Oslo Børs ASA viser også til at det vil bidra til at markedsovervåkning av et SMB-vekstmarked kan gjøres på en mer tilfredsstillende måte, noe som vil være viktig når en ser hen til den økte interessen for opptak til handel av selskaper på Euronext Growth i den senere tid og som også må antas å kunne være illustrerende for et SMB-vekstmarked.
Verdipapirforetakenes Forbund (VPFF) støtter Finanstilsynets forslag om, og begrunnelse for, å gi regler som innebærer at utstedere på et SMB-vekstmarked skal utarbeide innsidelister som omfatter alle personer som nevnt i MAR artikkel 18 nr. 1 bokstav a.
2.2.2.5 Departementets vurdering
Departementet slutter seg til Finanstilsynets forslag om å fastsette strengere regler som innebærer at utstedere av finansielle instrumenter som er tatt opp til handel på et SMB-vekstmarked, skal utarbeide innsidelister som omfatter alle personer som nevnt i MAR artikkel 18 nr. 1 bokstav a (personer med tilgang til innsideinformasjon med nærmere avgrensninger), og ikke bare dem som på grunn av sin stilling eller funksjon har regelmessig tilgang til innsideinformasjon.
Det følger av fortalen punkt 10 at:
«[…] Ettersom noen medlemsstater anser innsidelister som viktige for å sikre et høyere nivå av markedsintegritet, bør imidlertid medlemsstatene ha mulighet til å innføre krav om at utstedere av finansielle instrumenter som er opptatt til handel på et vekstmarked for SMB-er, skal framlegge mer omfattende innsidelister som omfatter alle personer som har tilgang til innsideinformasjon. Tatt i betraktning behovet for å sikre en forholdsmessig avpasset administrativ byrde for SMB-er bør disse mer omfattende listene likevel utgjøre en mindre administrativ byrde enn fullstendige innsidelister.»
I henhold til markedsmisbruksforordningen artikkel 18 nr. 6 annet ledd, slik den lyder etter inkorporasjon av SMB-vekstmarkedsforordningen, er det et vilkår for nasjonale valg at strengere krav «er berettiget ut fra særlige bekymringer knyttet til nasjonal markedsintegritet».
Departementet viser til Finanstilsynets beskrivelse i høringsnotatet side 7, knyttet til interessen for investeringer i aksjer handlet på MHF mv. Også i 2021 var det en stor økning i antall selskaper tatt opp til handel på Euronext Growth. Hittil i 2022 har det vært langt færre opptak sammenliknet med de to forutgående årene, uten at departementet finner det avgjørende for vurderingen. Departementet viser videre til at Finanstilsynet avholdt et tematilsyn med Euronext Growth, hvoretter rapport ble publisert i januar 2022. Det fremkommer også av denne rapporten at mange ikke-profesjonelle investorer investerer i aksjer som handles på Euronext Growth, og mange husholdninger har økt sin risikoeksponering betydelig gjennom slike investeringer. Sett i sammenheng med den betydningen detaljerte innsidelister har for utsteders kontroll, markedsovervåking og forebygging, samt tilliten til SMB-vekstmarkeder, mener departementet at strengere krav til innsidelister er «berettiget ut fra særlige bekymringer knyttet til nasjonal markedsintegritet». Departementet viser for øvrig til Finanstilsynets vurdering av at strengere krav ikke vil påvirke konkurransen eller tilgangen på kapital på en negativ måte, og at det uansett vil stilles mindre strenge krav enn til de alminnelige innsidelistene. Departementet kan ikke se at et utvidet krav til innsidelistene vil være et uforholdsmessig krav.
Finanstilsynet har foreslått en ny § 3-5 i verdipapirhandelloven. Av hensyn til krysshenvisninger innad i lovverket foreslår departementet at bestemmelsen heller inntas i ny § 3-4a. Det er også gjort noen mindre språklige endringer sammenlignet med forslaget i høringsnotatet, som ikke er ment å innebære realitetsendringer. Forslaget går ut på at innsidelister for utstedere av finansielle instrumenter som er tatt opp til handel på SMB-vekstmarked, skal omfatte alle personer som er nevnt i markedsmisbruksforordningen artikkel 18 nr. 1 bokstav a. Utstedere av finansielle instrumenter tatt opp til handel på SMB-vekstmarked vil med andre ord måtte følge hovedregelen i markedsmisbruksforordningen på dette punkt.
2.2.3 Endringer i markedsmisbruksforordningens regler om markedssonderinger
2.2.3.1 Gjeldende rett
Markedssonderinger er i korthet interaksjon mellom nærmere angitte aktører og én eller flere potensielle investorer, før kunngjøringen av en transaksjon, for å måle interessen hos potensielle investorer i en mulig transaksjon og vilkårene for denne. Markedssondering kan innebære formidling av innsideinformasjon. Markedsmisbruksforordningen angir imidlertid at markedssondering som følger nærmere angitte regler for gjennomføring og dokumentasjon, ikke anses som overtredelse av forbudet mot spredning av innsideinformasjon.
Departementet viser til beskrivelsen i høringsnotatet side 8:
«Etter MAR artikkel 11 nr. 4 skal markedssonderinger som følger angitte prosedyrekrav i MAR artikkel 11 nr. 3 og nr. 5, anses å skje som ledd i den normale utøvelsen av en persons arbeid, yrke eller forpliktelser, og ikke anses som en overtredelse av forbudet mot spredning av innsideinformasjon etter MAR artikkel 10.
Kravet i MAR artikkel 11 nr. 3 innebærer at det, før en markedssondering gjennomføres, skal vurderes om en markedssondering vil medføre formidling av innsideinformasjon. Begrunnelsen av og konklusjonen på vurderingen skal nedtegnes skriftlig. Plikten til å foreta vurderingen skal gjennomføres for hver formidling av informasjon i løpet av markedssonderingen, og nedtegnelsen skal oppdateres med eventuelle justeringer som følge av dette.
Kravet i MAR artikkel 11 (5) innebærer videre at markedsdeltaker som formidler informasjonen, før informasjonen legges frem, skal
a) innhente samtykke fra de personene som skal motta markedssonderingen,
b) underrette personen som mottar markedssonderingen, om at det er forbudt for ham/henne å utnytte eller forsøke å utnytte denne informasjonen ved direkte eller indirekte å erverve eller avhende, for egen eller en tredjeparts regning, finansielle instrumenter som denne informasjonen vedrører,
c) underrette personen som mottar markedssonderingen, om at det er forbudt for ham/henne å utnytte eller forsøke å utnytte denne informasjonen ved å trekke eller endre en ordre som allerede er plassert, for et finansielt instrument som denne informasjonen vedrører, og
d) underrette personen som mottar markedssonderingen, om at han/hun ved å samtykke til å motta informasjonen har plikt til å behandle informasjonen konfidensielt.»
2.2.3.2 EØS-rett
Departementet viser til beskrivelsen i høringsnotatet side 8–9 (fotnote utelatt):
«SMB-forordningen artikkel 1 tilføyer et nytt punkt 1a i MAR artikkel 11, hvor det fremgår at dersom et tilbud bare rettes mot «profesjonelle investorer», skal formidling av informasjon til disse investorene med det formål å forhandle kontraktsvilkår og betingelser for å få disse til å delta i plasseringen av obligasjoner foretatt av en utsteder som har finansielle instrumenter opptatt på en handelsplass, ikke utgjøre en markedssondering. Slik formidling av informasjon skal anses som ledd i den normale utøvelsen av en persons arbeid, yrke eller forpliktelser i henhold til MAR artikkel 10 nr. 1 og skal ikke innebære ulovlig spredning av innsideinformasjon.
Endringen innebærer at det i disse tilfellene ikke vil være krav om at prosedyrekravene i MAR artikkel 11 (3) og (5) følges, og innebærer med andre ord at tilbydere unntas fra regelverket for markedssonderinger ved tilbud om obligasjoner som utelukkende formidles til profesjonelle investorer.
Utsteder eller personer som opptrer på utsteders vegne eller for deres regning skal påse at den profesjonelle investoren som mottar informasjonen bekrefter skriftlig at vedkommende er klar over de rettslige forpliktelsene som følger av mottaket og sanksjonene som er anvendelig på innsidehandel og ulovlig spredning av innsidehandel.
Bestemmelsen er ikke begrenset til instrumenter som handles på SMB-vekstmarkeder, men gjelder obligasjoner opptatt til handel på enhver handelsplass som omfattes av MARs virkeområde, det vil si regulerte markeder, multilaterale handelsfasiliteter og organiserte handelsfasiliteter.»
Profesjonelle investorer er som Finanstilsynet henviser til i fotnoten i høringsnotatet, definert gjennom en henvisning til prospektforordningen artikkel 2 bokstav e.
2.2.3.3 Forslaget i høringsnotatet og høringsinstansenes merknader
Finanstilsynet beskriver i høringsnotatet gjeldende rett og forventet EØS-rett samt redegjør for gjennomføringsteknikk.
Høringsinstansenes generelle merknader omtales i punkt 2.3.
2.2.3.4 Departementets vurdering
I fortalen punkt 6 fremkommer det blant annet at i forbindelse med privat plassering av obligasjoner kan markedssonderingsordningen noen ganger være en byrde og til hinder for innledende drøftinger om slike transaksjoner, for både utstedere og investorer. Videre uttales det at for å gjøre private plasseringer av obligasjoner mer attraktive, bør spredning av innsideinformasjon til profesjonelle investorer med henblikk på slike transaksjoner anses som et ledd i den normale utøvelsen av en persons arbeid mv., og ikke omfattes av markedssonderingsordningen, forutsatt at det er inngått en egnet avtale om taushetsplikt.
Departementet viser til punkt 2.3 om gjennomføring av endringsforordningen i verdipapirhandelloven. Departementet viser for øvrig til omtalen og vurderingene i punktene over.
2.2.4 Endringer i markedsmisbruksforordningens regler om likviditetskontrakter
2.2.4.1 Gjeldende rett
Departementet viser til beskrivelsen i høringsnotatet side 9:
«En likviditetskontrakt er en kontrakt mellom utsteder og en finansiell mellommann hvor mellommannen har påtatt seg å selge og kjøpe utsteders aksjer for å bedre likviditeten. Etter omstendighetene kan slik aktivitet bli ansett som markedsmanipulasjon. Etter MAR artikkel 13 får forbudet mot markedsmanipulasjon ikke anvendelse på transaksjon, plassert handelsordre eller annen atferd forutsatt at personen som inngår en transaksjon, plasserer handelsordren eller deltar i enhver annen atferd, godtgjør at transaksjonen, ordren eller atferden er i samsvar med fastsatt akseptert markedspraksis (AMP).
AMP fastsettes av tilsynsmyndigheten etter en vurdering hvor tilsynsmyndigheten tar hensyn til kriterier angitt i MAR artikkel 13 (2) og i utfyllende rettsakt 2016/908, samt underretter ESMA. ESMA skal innen to måneder skal avgi en uttalelse om i hvilken grad den aksepterte markedspraksisen er i tråd med kriteriene som stilles.
I enkelte stater har tilsynsmyndigheten fastsatt AMP-er for likviditetsavtaler. Finanstilsynet har per dags dato ikke fastsatt noen akseptert markedspraksis for norske markedsplasser.»
2.2.4.2 EØS-rett
Departementet viser til beskrivelsen i høringsnotatet side 9–10:
«SMB-forordningen artikkel 1 (2) tilføyer et nytt punkt 12 i MAR artikkel 13 som gjør det enklere for SMB-utstedere å benytte likviditetskontrakter i relasjon til egne aksjer i tilfeller der det ikke er fastsatt akseptert markedspraksis for slike likviditetskontrakter i henhold til rettsakt 2016/908. De forenklede reglene innebærer at likviditetskontrakter i relasjon til egne aksjer for SMB-utstedere, på visse vilkår, kan benyttes selv om det ikke foreligger en akseptert markedspraksis etter rettsakt 2016/908.
Det vil i hovedsak være tilstrekkelig at likviditetskontrakten oppfyller de materielle vilkårene for en akseptert markedspraksis, samt inngås på en standardmal som vil bli fastsatt av Kommisjonen i utfyllende rettsakt til MAR. I den tidligere nevnte rapport til Kommisjonen av 27. oktober 2020 har ESMA utarbeidet forslag til Kommisjonsforordning med utkast til standardmal. Som nevnt har Kommisjonen så langt ikke fulgt opp ESMAs forslag.
Det er i tillegg krav om at likviditetsstilleren er gitt tillatelse av tilsynsmyndigheten i henhold til direktiv 2014/65 (MiFID II) og registrert som medlem hos markedsoperatøren eller verdipapirforetaket som er operatør av SMB-vekstmarkedet. Markedsoperatøren eller verdipapirforetaket som er operatør av SMB-vekstmarkedet skal skriftlig bekrefte overfor utsteder å ha mottatt en kopi av likviditetskontrakten og samtykket i kontraktsvilkårene.
Etter MAR artikkel 13 nytt punkt 12 annet ledd skal utsteder til enhver tid kunne påvise at kontraktsvilkårene er oppfylt. Utsteder og markedsoperatør eller verdipapirforetaket som er operatør av SMB-vekstmarkedet skal på anmodning sende tilsynsmyndigheten en kopi av likviditetskontrakten.»
Ettersom det brukes betegnelsen «SMB-utstedere» ovenfor, presiserer departementet for ordens skyld at bestemmelsen gjelder for utstedere av finansielle instrumenter «som er opptatt til handel på et vekstmarked for SMB-er». Når det gjelder standardmal for likviditetskontrakter, så ble delegert kommisjonsforordning fastsatt 13. juli 2022 (forordning (EU) 2022/1959).
2.2.4.3 Forslaget i høringsnotatet og høringsinstansenes merknader
Finanstilsynet beskriver i høringsnotatet gjeldende rett og forventet EØS-rett samt redegjør for gjennomføringsteknikk.
Høringsinstansenes generelle merknader omtales i punkt 2.3.
2.2.4.4 Departementets vurdering
Det følger av fortalen punkt 7 at fraværet av likviditetsordninger fastsatt av nasjonale tilsynsmyndigheter kan være til hinder for en effektiv utvikling av vekstmarkeder for SMB-er. Det er i henhold til fortalen derfor vurdert som nødvendig å fastsette en felles ramme som gjør det mulig for utstedere av finansielle instrumenter som er opptatt til handel på vekstmarkeder for SMB-er, å inngå en likviditetsavtale med en likviditetstilbyder, selv om det ikke er fastsatt en akseptert markedspraksis på nasjonalt plan. Det fremkommer at ordningen i markedsmisbruksforordningen ikke erstatter, men snarere utfyller, eksisterende eller framtidig akseptert nasjonal markedspraksis.
Departementet viser til punkt 2.3 om gjennomføring av endringsforordningen i verdipapirhandelloven. Departementet viser for øvrig til omtalen og vurderingene i punktene over.
2.2.5 Endringer i markedsmisbruksforordningens regler om formkrav for beslutning om utsatt offentliggjøring av innsideinformasjon
2.2.5.1 Gjeldende rett
Departementet viser til beskrivelsen i høringsnotatet side 10:
«Etter MAR artikkel 17 (1) skal utsteder på en markedsplass så snart som mulig offentliggjøre innsideinformasjon som direkte vedrører utstederen. I henhold til MAR artikkel 17 (4) kan utsteder på visse vilkår likevel utsette offentliggjøringen av innsideinformasjon. Vilkårene for slik utsettelse er nærmere angitt i MAR artikkel 17 (4) bokstavene a) til c).
I slike tilfeller skal utsteder umiddelbart etter at offentliggjøring har skjedd, underrette kompetent tilsynsmyndighet om at offentliggjøringen ble utsatt og gi en skriftlig begrunnelse for hvordan vilkårene ble oppfylt, se MAR artikkel 17 (4) tredje ledd. Alternativt gir MAR myndighetene anledning til å fastsette at denne skriftlige begrunnelsen bare skal fremlegges på anmodning fra kompetent tilsynsmyndighet, se annet punktum. Norge har benyttet dette nasjonale valget og i henhold til verdipapirforskriften § 3-2 skal slik skriftlig redegjørelse for utsettelse kun sendes tilsynsmyndigheten på anmodning.»
2.2.5.2 EØS-rett
Departementet viser til beskrivelsen i høringsnotatet side 10–11:
«SMB-forordningen tilføyer et nytt ledd i MAR artikkel 17 (4) for utstedere hvis finansielle instrumenter kun er tatt opp til notering på SMB-vekstmarked. I tilfeller der offentliggjøring av innsideinformasjon er utsatt, skal slike utstedere fremlegge skriftlig begrunnelse for at vilkårene for utsettelse er oppfylt, til tilsynsmyndighetene kun etter anmodning. Så lenge en slik utsteder kan begrunne beslutningen om utsettelse, skal utstederen heller ikke være forpliktet til å oppbevare den skriftlige begrunnelsen for utsettelsen…»
Basert på fortalen punkt 9 siste setning og sammenhengen i artikkel 17 (4) etter endringen, forstår departementet det slik at underretning skal gis uten at det anmodes om det, men at utsteder skal avvente anmodning fra tilsynsmyndigheten før det gis en skriftlig begrunnelse.
Departementet påpeker for ordens skyld at reglene i artikkel 17 må sees i sammenheng med utfyllende regler i Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2016/1055 om tekniske metoder for hensiktsmessig offentliggjøring av innsideinformasjon og for å utsette offentliggjøring av innsideinformasjon.
2.2.5.3 Forslaget i høringsnotatet
Finanstilsynets vurdering fremkommer i høringsnotatet på side 11:
«For norske SMB-utstedere vil endringen i MAR som innebærer at utsteder kun skal fremlegge skriftlig begrunnelse for utsatt offentliggjøring på anmodning fra tilsynsmyndigheten, ikke ha nevneverdig betydning. Dette følger allerede av bestemmelsen i verdipapirforskriften § 3-2.
En reell endring vil imidlertid være at SMB-utstedere ikke plikter å oppbevare dokumentasjon på redegjørelsen. Utsteder må likevel kunne begrunne overfor tilsynsmyndigheten hvorfor offentliggjøringen av innsideinformasjon ble utsatt. Dersom tilsynsmyndigheten ut fra denne begrunnelsen konkluderer med at vilkårene for utsatt offentliggjøring ikke var oppfylt, vil det kunne ilegges overtredelsesgebyr for brudd på reglene om offentliggjøring av innsideinformasjon.
Endringen medfører endringer i regler som er gjennomført i norsk rett ved henvisning (inkorporasjon) i verdipapirhandelloven § 3-1 første ledd og nødvendiggjør endring av inkorporasjonsbestemmelsen i verdipapirhandelloven § 3-1 første ledd.
Etter Finanstilsynets vurdering bør verdipapirforskriften § 3-2 klargjøre at det for utstedere notert på SMB-vekstmarkeder er MAR artikkel 17 (4) fjerde ledd og ikke tredje ledd som kommer til anvendelse. Finanstilsynet foreslår et nytt annet ledd i verdipapirforskriften § 3-2, hvor det fremgår at § 3-2 (nytt første ledd) ikke gjelder for SMB-utstedere.»
2.2.5.4 Høringsinstansenes merknader
Verdipapirforetakenes Forbund (VPFF) har merknad til forskriftsutformingen som det ikke redegjøres nærmere for her i proposisjonen.
Høringsinstansenes generelle merknader omtales i punkt 2.3.
2.2.5.5 Departementets vurdering
Departementet viser til redegjørelsen for innholdet i reglene ovenfor. Verdipapirhandelloven § 3-1 (4) fastsetter blant annet at departementet kan fastsette bestemmelser i forskrift om meldinger som skal sendes til tilsynsmyndigheten i forbindelse med utsatt offentliggjøring av innsideinformasjon «etter markedsmisbruksforordningen artikkel 17 nr. 4 tredje ledd». Forskriftshjemmelen i verdipapirhandelloven § 3-1 (4) er etter departementets vurdering dekkende også for en forskriftsregulering som foreslått i høringsnotatet, og som klargjør at det for utstedere notert på SMB-vekstmarkeder er markedsmisbruksforordningen artikkel 17 nr. 4 fjerde ledd som kommer til anvendelse, og ikke artikkel 17 nr. 4 tredje ledd.
Departementet viser til punkt 2.3 om gjennomføring av endringsforordningen i verdipapirhandelloven. Departementet viser for øvrig til omtalen og vurderingene i punktene over.
2.2.6 Endringer i markedsmisbruksforordningens regler om frist for offentliggjøring av transaksjoner fra personer med ledelsesansvar og deres nærstående
2.2.6.1 Gjeldende rett
Departementet viser til beskrivelsen i høringsnotatet side 11:
«Etter MAR artikkel 19 (3) skal utstedere og deltakere på utslippskvotemarkedet offentliggjøre opplysninger om transaksjoner utført av personer med ledelsesansvar, og deres nærstående, umiddelbart og senest innen tre arbeidsdager etter transaksjonen. Tilsvarende frist gjelder for personer med ledelsesansvar og deres nærstående når det gjelder plikten til å gi melding om transaksjonen til tilsynsmyndigheten, utstederen eller deltakeren på utslippskvotemarkedet. Fristen for primærinnsidere og deres nærstående løper parallelt med fristen som gjelder for utstedere og deltakere på utslippskvotemarkedet.
Bestemmelsen gjelder utstedere og deltakere på utslippskvotemarkedet i sin alminnelighet.»
2.2.6.2 EØS-rett
Departementet viser til beskrivelsen i høringsnotatet side 11–12:
«Fortalen til SMB-forordningen punkt 12 fremholder at i tilfeller der primærinnsidere og deres nærstående underretter utstedere og deltakere på utslippskvotemarkedet sent om deres transaksjoner, kan det være vanskelig å overholde fristen på tre dager.
SMB-forordningen artikkel 1 (5) endrer derfor regelen i MAR artikkel 19 (3) ved at fristen for utstedere og deltakere på utslippskvotemarkedet utvides til to arbeidsdager etter at melding fra primærinnsidere eller deres nærstående er mottatt.
Endringen gjelder utstedere generelt og ikke bare de som er notert på SMB-vekstmarkeder.»
2.2.6.3 Forslaget i høringsnotatet
Finanstilsynets vurdering fremkommer på side 12 i høringsnotatet:
«Finanstilsynet viser til at departementet i Prop. 96 LS (2018–2019) punkt 6.10.1.5 ga uttrykk for at utgangspunktet må tas i at fristen etter MAR artikkel 19 (3) er «umiddelbart,» og at fristen på tre virkedager er å anse som en absolutt frist uavhengig av særlige omstendigheter.
Den nye fristregelen for offentliggjøring for utstedere og deltakere på utslippskvotemarkedet gir imidlertid fleksibilitet til å offentliggjøre meldingen innenfor todagersfristen. Det anses likevel som en fordel for markedet om offentliggjøring skjer så raskt som mulig.
Endringen medfører endringer i regler som er gjennomført i norsk rett ved henvisning (inkorporasjon) i verdipapirhandelloven § 3-1 første ledd og nødvendiggjør endring av inkorporasjonsbestemmelsen i verdipapirhandelloven § 3-1 første ledd.»
2.2.6.4 Høringsinstansenes merknader
Høringsinstansenes generelle merknader omtales i punkt 2.3.
2.2.6.5 Departementets vurdering
For sammenhengens skyld påpeker departementet at regelverket om offentliggjøring etter artikkel 19 og reglene om offentliggjøring av innsideinformasjon etter artikkel 17 etter departementets forståelse gjelder uavhengig av hverandre. Dersom informasjon om en primærinnsiders handler i finansielle instrumenter utstedt av utstederen etter omstendighetene utgjør innsideinformasjon som direkte vedrører utsteder, gjelder altså også regimet og tidsfristene i artikkel 17. Departementet bemerker samtidig at det er snakk om harmoniserte EØS-regler, og at den konkrete fortolkningen av bestemmelsene og forholdet mellom disse er underlagt domstolene.
Departementet viser til punkt 2.3 om gjennomføring av endringsforordningen i verdipapirhandelloven. Departementet viser for øvrig til omtalen og vurderingene i punktene over.
2.2.7 Presisering av markedsmisbruksforordningens regler om plikten til å føre innsidelister
2.2.7.1 Gjeldende rett
Markedsmisbruksforordningen artikkel 18 regulerer plikten til å føre innsidelister. Gjennomgående er ordlyden formulert slik at plikten gjelder utstedere «eller» personer som opptrer på deres vegne.
2.2.7.2 EØS-rett
Departementet viser til beskrivelsen i høringsnotatet side 12:
«SMB-forordningen artikkel 1 (4) a) foretar i tillegg enkelte mindre endringer i MAR artikkel 18 1(1) og (2) for å presisere at plikten til å utarbeide og oppdatere innsidelister også gjelder for personer som opptrer på utsteders vegne eller utsteders regning. Det presiseres også at plikten til å sikre at personer som står på innsidelisten er kjent med de rettslige forpliktelsene som følger av dette, også gjelder for personer som opptrer på utsteders vegne eller utsteders regning, samt at utsteder i slike tilfeller fortsatt er ansvarlig for å overholde bestemmelsene i MAR artikkel 18.»
2.2.7.3 Forslaget i høringsnotatet og høringsinstansenes merknader
Finanstilsynet beskriver i høringsnotatet gjeldende rett og forventet EØS-rett, samt redegjør for gjennomføringsteknikk.
Høringsinstansenes generelle merknader omtales i punkt 2.3.
2.2.7.4 Departementets vurdering
Det fremkommer av fortalen punkt 11 at det er viktig å presisere at plikten til å utarbeide innsidelister påhviler både utstedere og personer som opptrer på deres vegne eller for deres regning. Videre fremkommer det at ansvaret til personer som opptrer på en utsteders vegne eller for dennes regning, bør presiseres for å unngå ulike fortolkninger og praksiser i EU.
Departementet viser til punkt 2.3 om gjennomføring av endringsforordningen i verdipapirhandelloven. Departementet viser for øvrig til omtalen og vurderingene i punktene over.
2.2.8 Endringer i prospektforordningens regler om adgang til å utarbeide prospektlignende dokument
2.2.8.1 Gjeldende rett
Departementet viser til beskrivelsen i høringsnotatet side 12–13:
«Prospektforordningen gir en rekke unntak fra kravet om å publisere et prospekt for tilbud om verdipapirer til offentligheten og opptak av verdipapirer til et regulert marked. Blant annet er det unntak for verdipapirer som tilbys i forbindelse med en overtakelse gjennom et offentlig ombyttingstilbud og verdipapirer som tilbys, tildeles eller skal tildeles i forbindelse med en fusjon eller deling, forutsatt at et prospektlignende dokument blir gjort tilgjengelig for offentligheten som inneholder informasjon som beskriver transaksjonen og dens innvirkning på utstederen (prospektforordningen art. 1 nr. 4 f) og g) og prospektforordningen art. 1 nr. 5 bokstav e) og f)). Det er ikke noe krav om at kompetent tilsynsmyndighet skal godkjenne eller gjennomgå dokumentet. Kravene til innholdet i dokumentet er også mindre i forhold til et prospekt. Slike dokumenter kan ikke grensekrysses.»
2.2.8.2 EØS-rett
Det fremkommer av fortalen punkt 13 at en utilsiktet følge av dagens unntak er at et unotert selskap under visse omstendigheter kan foreta et første opptak av sine aksjer til handel på et regulert marked uten å utarbeide et prospekt, og at dette fratar investorene de nyttige opplysningene i et prospekt, uten at en nasjonal myndighet må vurdere opplysningene som er gitt til markedet. Dette er bakgrunnen for endringen i artikkel 1, ved innføringen av et nytt nummer 6a og 6b.
I nummer 6a avgrenses unntaksbestemmelsene i artikkel 1 nr. 4 bokstav f og nr. 5 bokstav e (overtakelse ved ombyttingstilbud). Unntaket skal bare gjelde egenkapitalinstrumenter og forutsetter enten at egenkapitalinstrumentene som tilbys, kan erstattes med eksisterende verdipapirer som allerede er opptatt til handel på et regulert marked før overtakelsen, og den tilknyttede transaksjonen og overtakelsen anses ikke for å være en omvendt overtakelse, eller at tilsynsmyndigheten som eventuelt har myndighet til å gjennomgå tilbudsdokumentet etter direktivet om overtakelsestilbud, har gitt en forhåndsgodkjenning av dokumentet nevnt i artikkel 1 nr. 4 bokstav f eller i nr. 5 bokstav e.
I nummer 6b avgrenses unntaksbestemmelsene i artikkel 1 nr. 4 bokstav g og nr. 5 bokstav f (verdipapirer som tilbys, tildeles eller skal tildeles i forbindelse med en fusjon eller deling). Unntaket skal bare gjelde egenkapitalinstrumenter der transaksjonen ikke anses for å være en omvendt overtakelse, og forutsetter videre enten at egenkapitalinstrumentene i det overtakende foretaket allerede er tatt opp til handel på et regulert marked før transaksjonen, eller at egenkapitalinstrumentene i foretakene som er omfattet av delingen, allerede er tatt opp til handel på et regulert marked før transaksjonen.
2.2.8.3 Forslaget i høringsnotatet og høringsinstansenes merknader
Finanstilsynet beskriver i høringsnotatet gjeldende rett og forventet EØS-rett, samt redegjør for gjennomføringsteknikk.
Høringsinstansenes generelle merknader omtales i punkt 2.3.
2.2.8.4 Departementets vurdering
Departementet viser til redegjørelsen over om endringene som følger av SMB-vekstmarkedsforordningen og punkt 2.3 om gjennomføringsmåten i norsk rett.
2.2.9 Endringer i prospektforordningens regler om virkeområdet for forenklet prospekt for sekundærutstedelser
2.2.9.1 Gjeldende rett
Departementet viser til beskrivelsen i høringsnotatet side 13–14:
«Prospektforordningen artikkel 14 innførte forenklede innholdskrav ved offentlige tilbud eller opptak til notering på regulert marked for allerede noterte utstedere der det gjennomføres etterfølgende utstedelser.
Forenklet prospekt kan benyttes av utstedere av verdipapirer som sammenhengende har vært tatt opp til handel på regulert marked eller på et SMB-vekstmarked, i minst de siste 18 månedene, og som utsteder verdipapirer som kan erstattes med allerede eksisterende verdipapirer. Tilsvarende gjelder utstedere som sammenhengende har vært tatt opp til handel på et regulert marked eller SMB-vekstmarked i minst de siste 18 måneder, og som utsteder ikke-aksjerelaterte instrumenter. Forenklet regelsett kan også benyttes av tilbydere av omsettelige verdipapirer som er tatt opp til notering på regulert marked eller et SMB-vekstmarked sammenhengende i minst de siste 18 måneder.
Gjeldende rett gir ikke adgang til å benytte forenklet prospekt ved overgang fra SMB-vekstmarked til et regulert marked.»
2.2.9.2 EØS-rett
Departementet viser til beskrivelsen i høringsnotatet side 14–15:
«SMB-forordningen endrer prospektforordningen art. 14.1 b) slik at forenklet prospekt også kan benyttes av utstedere av egenkapitalinstrumenter som sammenhengende har vært tatt opp til handel på regulert marked eller på et SMB-vekstmarked, i minst de siste 18 månedene, og som søker å utstede verdipapirer som gir tilgang til egenkapitalinstrumenter som kan erstattes med egenkapitalinstrumenter som tidligere er opptatt til handel.
Bakgrunnen for innføringen av forenklede innholdskrav ved etterfølgende utstedelser er at investorene har mindre behov for informasjon der en utsteder har vært notert på regulert marked eller et SMB-vekstmarked i en periode, og har publisert løpende og periodisk finansiell informasjon til markedet i denne perioden. Som følge av dette utvides adgangen til å benytte forenklet prospekt ved utstedelse av ikke-aksjerelaterte verdipapirer eller verdipapirer som gir tilgang til egenkapitalinstrumenter som kan erstattes med egenkapitalinstrumenter som tidligere er utstedt.
Det gis også adgang til å benytte forenklet prospekt ved overgang fra et SMB-vekstmarked til et regulert marked, jf. prospektforordningen art. 14.1 d). Dette gjelder opptak til handel på et regulert marked av verdipapirer som kan erstattes med verdipapirer som tidligere er utstedt, forutsatt at foretaket har tilbudt verdipapirer til offentligheten som sammenhengende har vært tatt opp til handel på et SMB-vekstmarked i minst to år og fullt ut har overholdt rapporterings og offentliggjøringsforpliktelsene i den perioden. Endringen gjør det enklere å flytte fra SMB-vekstmarked til regulert marked.
Foretak som benytter denne adgangen, må utarbeide siste regnskap i overensstemmelse med IFRS forordningen (forordning 1606/2002) inkludert sammenligningstall for foregående år. Dette forutsetter at de ville være forpliktet til å utarbeide konsoliderte regnskaper som følge av regnskapsdirektivet (direktiv 2013/34) etter opptak til handel ved det regulerte markedet. Kreves det ikke konsoliderte regnskaper som følge av regnkapsdirektivet skal de overholde kravene i det medlemslandet de er stiftet. Tredjelandsutstedere må utarbeide sammenligningstall etter deres nasjonale regnskapsstandarder forutsatt at de er i overensstemmelse med regnskapsstandarder som tilsvarer IFRS forordningen. Er de ikke det, må de utarbeide regnskapene på nytt i samsvar med IFRS forordningen.»
I henhold til artikkel 14 nr. 3 har Kommisjonen hjemmel til å vedta nivå 2-rettsakter med sjekklister for forenklet prospekt. Med SMB-vekstmarkedsforordningen gjøres det en endring i artikkel 14 nr. 3 bokstav e, slik at en bestemmelse om innholdet i sjekklisten som tidligere gjaldt egenkapitalinstrumenter, også omfatter verdipapirer som gir tilgang til egenkapitalinstrumenter.
2.2.9.3 Forslaget i høringsnotatet og høringsinstansenes merknader
Finanstilsynet beskriver i høringsnotatet gjeldende rett og forventet EØS-rett, samt redegjør for gjennomføringsteknikk.
Høringsinstansenes generelle merknader omtales i punkt 2.3.
2.2.9.4 Departementets vurdering
Departementet viser til redegjørelsen over om endringene som følger av SMB-vekstmarkedsforordningen og punkt 2.3 om gjennomføringsmåten i norsk rett.
2.2.10 Endringer i prospektforordningens regler om EØS-vekstprospekt
2.2.10.1 Gjeldende rett
Departementet viser til beskrivelsen i høringsnotatet side 15:
«Et EU-vekstprospekt gir forenklede innholdskrav for enkelte utstedere, forutsatt at de ikke har verdipapirer tatt opp til notering på regulert marked, jf. prospektforordningen art. 15. Et EU-vekstprospekt er kort og koster dermed mindre å utarbeide. Det utarbeides på et standardisert format og med et lettfattelig språk. Denne typen prospekt ble innført fordi et av formålene med kapitalmarkedsunionen er å bedre tilgangen til kapitalmarkedet for små og mellomstore bedrifter. Ettersom slike bedrifter gjennomgående trenger å innhente mindre kapital enn større foretak blir kostnadene ved å utarbeide fullt prospekt relativt sett høyere, slik at det oppstår et misforhold som kan hindre slike utstedere i å hente kapital gjennom tilbud av verdipapirer til markedet.»
2.2.10.2 EØS-rett
Departementet viser til beskrivelsen i høringsnotatet side 15:
«SMB-forordningen endrer prospektforordningen art. 15.1 ca) slik at utstedere som ikke er SMB-utstedere, kan velge å benytte EU-vekstprospekt når de tilbyr egenkapitalinstrumenter til offentligheten og samtidig søker opptak til handel på et SMB-vekstmarked. Forutsetningen er at utstederen ikke allerede har aksjer opptatt til handel på SMB-vekstmarked og markedsverdien på det offentlige tilbudet er under EUR 200 millioner. Det er detaljerte regler for hvordan markedsverdien skal beregnes. Vedlegg V til prospektforordningen endres slik at kravet til å utarbeide erklæring om arbeidskapital i EU-vekstprospekt skal gjelde alle utstedere av egenkapitalinstrumenter uavhengig av markedsverdi. Tidligere gjaldt dette kravet kun utstedere av egenkapitalinstrumenter pålydende over EUR 200 millioner. Kravet til erklæring om kapitalisering og gjeldsforpliktelser gjelder fortsatt kun for utstedere av egenkapitalinstrumenter pålydende over EUR 200 mill.
Som følge av dette har kommisjonen fastsatt endringer i sjekklistene til EU-vekstprospekt (forordning 2019/980 som endret av kommisjonsforordning 2020/1273).»
2.2.10.3 Forslaget i høringsnotatet og høringsinstansenes merknader
Finanstilsynet beskriver i høringsnotatet gjeldende rett og forventet EØS-rett, samt redegjør for gjennomføringsteknikk.
Høringsinstansenes generelle merknader omtales i punkt 2.3.
2.2.10.4 Departementets vurdering
Departementet viser til redegjørelsen over om endringene som følger av SMB-vekstmarkedsforordningen og punkt 2.3 om gjennomføringsmåten i norsk rett.
2.3 Endringene i verdipapirhandelloven
2.3.1 Forslaget i høringsnotatet
Finanstilsynet påpeker i høringsnotatet at SMB-vekstmarkedsforordningen medfører endringer i regler som er gjennomført i norsk rett ved henvisning (inkorporasjon) i verdipapirhandelloven § 3-1 første ledd og nødvendiggjør endring av inkorporasjonsbestemmelsen i verdipapirhandelloven § 3-1 første ledd.
Videre påpekes at forordningen medfører endringer i regler som er gjennomført i norsk rett ved henvisning (inkorporasjon) i verdipapirhandelloven § 7-1 første ledd, og nødvendiggjør endring av inkorporasjonsbestemmelsen i verdipapirhandelloven § 7-1 første ledd.
Høringsnotatet omtaler også endringer i verdipapirhandelloven knyttet til en egen bestemmelse om innsidelister der forordningen åpner for nasjonale valg. Det vises til punkt 2.2.2.
Endelig påpekes at SMB-vekstmarkedsforordningen endrer MiFID II artikkel 33 ved at det tilføyes et nytt punkt 9 hvor Kommisjonen pålegges innen 1. juli 2020 å nedsette et ekspertutvalg som skal overvåke SMB-vekstmarkedenes virkemåte og suksess. Det påpekes at endringene ikke nødvendiggjør endringer i norske lov- eller forskriftsregler.
2.3.2 Høringsinstansenes generelle merknader
Norges Bank støtter Finanstilsynets forslag til gjennomføring av SMB-vekstmarkedsforordningen i norsk rett, og har utover dette ikke kommet med merknader til enkelthetene i høringsnotatet.
Oslo Børs ASA støtter Finanstilsynets forslag og dets begrunnelse for gjennomføring av forordning om SMB-vekstmarkeder i verdipapirhandelloven og verdipapirforskriften.
2.3.3 Departementets vurdering
SMB-vekstmarkedsforordningen gjør endringer i markedsmisbruksforordningen, som er gjennomført ved henvisning i verdipapirhandelloven § 3-1. Videre gjør den endringer i prospektforordningen, som er gjennomført ved henvisning i verdipapirhandelloven § 7-1. Forordningen skal gjennomføres som sådan, og departementet foreslår at SMB-vekstmarkedsforordningen gjennomføres ved endring i nevnte inkorporasjonsbestemmelser.
I etterkant av at høringsnotatet ble utarbeidet, har det blitt gjennomført en annen endringsforordning i verdipapirhandelloven § 7-1, ved inkorporasjonen av forordning (EU) 2021/337 om EU-gjenopprettingsprospekt. Departementets forslag tar høyde for denne endringen, og skiller seg derfor noe fra lovforslaget som inngikk i høringsnotatet. Det vises til lovforslaget §§ 3-1 og 7-1.
Departementet foreslår en egen bestemmelse om innsidelister til gjennomføring av de nasjonale valg som forordningen åpner for. Det vises til punkt 2.2.2 og lovforslaget § 3-4 a.
Departementet slutter seg til Finanstilsynets vurdering om at endringen i MiFID II ikke nødvendiggjør lovendringer.
2.4 Økonomiske og administrative konsekvenser
Økonomiske og administrative konsekvenser er beskrevet i høringsnotatet side 16–17:
«Det er som nevnt ingen multilaterale handelsfasiliteter i Norge som er registrert som SMB-vekstmarkeder. Det er imidlertid ventet at det vil endre seg. Når dette skjer er det grunn til å tro at endringene i SMB-forordningen vil styrke posisjonen til et slikt fremtidig marked i Norge.
Dersom ESMAs forslag til nivå 2-regler følges opp av Kommisjonen, vil kravene til innholdet i innsidelistene bli mindre omfattende enn det som følger av gjeldende regler i MAR. Dette vil i så fall til en viss grad redusere compliancekostnader for SMB-utstedere.
For utstedere på SMB-vekstmarkeder vil også enklere formkrav ved beslutning om utsatt offentliggjøring av innsideinformasjon, til en viss grad redusere administrative kostnader for foretakene.
Videre vil endringen i reglene om likviditetskontrakter med hensyn til egne aksjer innebære en bedret likviditet for utstedere som er notert på SMB-vekstmarkeder. Dette vil være en styrke både for utstederne og investorer, og styrke SMB-vekstmarkeder som sådan.
Disse endringene vil som nevnt ha virkning for alle utstedere som er notert på SMB-markeder, og ikke bare utstedere som er små og mellomstore bedrifter. Som nevnt er det kun krav om at minst 50 % av utstederne på SMB-vekstmarkeder er små og mellomstore bedrifter.
Forlengelse av fristen for utsteders og deltaker utslippskvotemarkeds offentliggjøring av transaksjoner fra personer med ledelsesansvar, gjelder for alle utstedere og deltakere utslippskvotemarkedet. Dette vil være en administrativ lettelse for alle utstedere og deltakere utslippskvotemarkedet, herunder SMB-utstedere.
Også endringen i MAR som innebærer at ved tilbud som bare rettes mot «profesjonelle investorer», skal formidling av informasjon til disse investorene som omhandlet ikke utgjøre markedssondering, vil anses som en administrativ lettelse for de som omfattes av bestemmelsen.
Endringene i prospektforordningen utvider virkeområdet til forenklet prospekt og EU-vekstprospekt. For de som blir omfattes av endringene vil det bli enklere og mindre kostbart å utarbeide prospekt.»
Departementet slutter seg til Finanstilsynets beskrivelse. Departementet føyer til at innsnevringen av adgangen til å utstede prospektlignende dokument kan føre til økte administrative byrder for enkelte utstedere og relevante myndigheter. Når det gjelder nivå 2-regler om innsidelister nevnt ovenfor, så er forenklede krav til innsidelister fastsatt i EU-kommisjonens gjennomføringsforordning 2022/1210 av 13. juli 2022.
2.5 Godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 215/2021 med tilpasninger
2.5.1 Bakgrunn
EØS-komiteen vedtok ved beslutning nr. 215/2021 av 9. juli 2021 å innlemme forordning (EU) 2019/2115 (SMB-vekstmarkedsforordningen) i EØS-avtalen. Videre ble forordning (EU) 2016/1011 (referanseverdiforordningen), som ble innlemmet i EØS-avtalen ved beslutning 190/2019, også tilføyd som en endringsrettsakt til forordning (EU) nr. 596/2014 (markedsmisbruksforordningen). Norge deltok i EØS-komiteens beslutning med forbehold om Stortingets samtykke.
Gjennomføring av EØS-komiteens beslutning krever lovendring. Det er dermed nødvendig med Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.
Tilføyelsen av referanseverdiforordningen som endringsrettsakt til markedsmisbruksforordningen medfører ikke forslag om lovendringer i denne proposisjonen, ettersom endringer er gjort ved lov 6. desember 2019 nr. 76 om endringer i referanserenteloven mv. (gjennomføring av referanseverdiforordningen), jf. Prop. 127 LS (2018–2019).
2.5.2 Omtale av EØS-komitébeslutningen
EØS-komiteens beslutning nr. 215/2021 inneholder en fortale og fire artikler.
Fortalen angir at forordning (EU) 2019/2115 skal innlemmes i EØS-avtalen. Videre angir den at forordning (EU) 2016/1011, som ble innlemmet ved EØS-komiteens beslutning nr. 190/2019, bør tilføyes som en endringsrettsakt til forordning (EU) nr. 596/2014. Endelig angir den hvilket vedlegg til EØS-avtalen som skal endres.
Artikkel 1 fastsetter at EØS-avtalens vedlegg IX skal endres. Nr. 1 fastsetter at forordning (EU) 2016/1011 og forordning (EU) 2019/2115 føyes til som endringsrettsakter til forordning (EU) nr. 596/2014 (markedsmisbruksforordningen) i vedlegg IX nr. 29a. Nr. 2 fastsetter at forordning (EU) 2019/2115 føyes til som endringsrettsakt til forordning (EU) 2017/1129 (prospektforordningen) i vedlegg IX nr. 29bd. Nr. 3 fastsetter at forordning (EU) 2019/2115 føyes til som endringsrettsakt til direktiv 2014/65/EU (MiFID II) i vedlegg IX nr. 31ba.
Artikkel 2 fastslår at den islandske og den norske språkversjonen av forordning (EU) 2019/2115 gis gyldighet og kunngjøres i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.
Artikkel 3 fastsetter at beslutningen trer i kraft 10. juli 2021, forutsatt at alle meddelelser etter EØS-avtalens artikkel 103 nr. 1 er inngitt.
Artikkel 4 fastslår at beslutningen selv skal kunngjøres i EØS-avdelingen og i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.