2 Bakgrunn
Om den norske kraftsituasjonen
De norske kraftprisene har vært uvanlig høye gjennom 2021. Fram mot vinteren har prisen vært økende, og enkelte dager og timer har prisene vært svært høye.
Den ekstraordinære situasjonen i kraftmarkedet skyldes delvis tørt vær og lav magasinfylling i deler av Norge fra ettersommeren og utover høsten og vinteren. Samtidig har kraftprisene i landene vi handler kraft med økt betydelig, som følge av rekordhøye priser på kull, gass og CO2-kvoter. Situasjonen i Europa har vært forsterket av periodevis lav vindkraftproduksjon. Samlet sett har utviklingen i europeiske kraftpriser stor innvirkning på norske kraftpriser.
Det er store prisforskjeller mellom ulike landsdeler i Norge. Prisområdene i Midt- og Nord-Norge (NO3 og NO4) har ikke hatt uvanlig høye kraftpriser gjennom store deler av 2021, men de siste ukene har kraftprisen i disse områdene økt. Kraftsituasjonen i Sør- Norge har deler av høsten vært preget av tørre værforhold og en magasinfylling som er lavere enn normalt. I flere områder er fyllingsgraden på et svært lavt nivå for denne årstiden. Samtidig er en større del av det norske kraftforbruket i den sørlige delen av Norge, som igjen har en sterkere tilknytning til det europeiske kraftsystemet. Samlet sett bidrar dette til et høyere prisnivå i denne delen av landet.
Det er forventet at kraftprisen vil holde seg på et høyt nivå gjennom vinteren. Utviklingen er likevel usikker, og avhenger av værforholdene og kraftsituasjonen i landene rundt oss. Forbruket av strøm er høyest om vinteren, og regjeringen ser at situasjonen kan bli belastende, særlig for mange vanskeligstilte husholdninger.
Om bostøtten
Bostøtten skal sikre personer med lave inntekter og høye boutgifter en egnet bolig. Bostøtten er en behovsprøvd rettighetsordning, som omfatter alle over 18 år, med unntak av de fleste studenter samt militære tjenestepliktige. I oktober 2021 fikk 77 300 husstander bostøtte. De hadde inntekter som i gjennomsnitt tilsvarer 157 600 kroner i året, og boutgifter som i gjennomsnitt tilsvarer 106 200 kroner i året. Hver husstand fikk i gjennomsnitt 2 843 kroner i bostøtte i oktober. Én av tre husstander som fikk bostøtte, hadde inntekt fra pensjon eller trygd, ni av ti bodde i leid bolig og to av tre husstander besto av bare én person.
Husbanken forvalter bostøtten og kan utbetale ekstra midler til de aktuelle mottakerne i løpet av kort tid og med lave administrative kostnader.
Bostøtten når ikke fram til alle som sliter med høye strømutgifter. Kommunene har plikt til å vurdere sosialhjelp til personer som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter og til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon. Kommunene skal også ta hensyn til høye strømutgifter ved utmålingen av sosialhjelp. I Prop. 24 S (2021–2022) Endringer i statsbudsjettet 2021 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår regjeringen å styrke rammetilskuddet til kommunene med 100 mill. kroner som skal dekke økt utbetaling av sosialhjelp knyttet til høye strømpriser.