2 Bakgrunnen for forslaget
Stortinget vedtok i 2012 at lærere skal ha relevant kompetanse i de fagene de underviser i. Lovbestemmelsen trådte i kraft 1. januar 2014 og gjaldt bare dem som arbeider fast i skolen og som ble ferdig utdannet som lærer etter at det nye kravet tok til å gjelde. De mer detaljerte reglene om hvor mange relevante studiepoeng som er nødvendig for å kunne undervise i ulike fag på ulike trinn, ble fastsatt i forskrift til opplæringsloven.
I 2015 ble opplæringsloven endret slik at forskriftskravene kunne gjøres gjeldende for alle lærere som arbeider fast i skolen, det vil si også de som var utdannet før 1. januar 2014. Ifølge forarbeidene til loven, Prop. 82 L (2014–2015), skulle de sistnevnte bare omfattes av kravene om de underviste i fagene matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk i grunnskolen.
Skjerpingen av kompetansekravene i sentrale fag må sees i sammenheng med regjeringens satsing på fagkompetanse og videreutdanning av lærere. Regjeringens mål er at alle skoler skal kunne oppfylle kravet om fagkompetanse i de nevnte fagene innen 2025. Den statlige satsingen på videreutdanning er trappet kraftig opp for å legge til rette for dette. Kompetansekravene innebærer likevel ingen plikt til videreutdanning for lærerne.
Våren 2016 ble kravet om relevant kompetanse i undervisningsfaget behandlet på nytt av Stortinget. Bakgrunnen var et representantforslag om konsekvensene av innføringen av kompetansekrav for alle lærere, Dokument 8:11 S (2015–2016), der følgende forslag ble fremmet:
Stortinget ber regjeringen legge frem en sak der regjeringen redegjør for mulige konsekvenser av innføringen av nye kompetansekrav for alle lærere, og på bakgrunn av dette komme med en plan for hvordan de nye kompetansekravene skal innføres i skolen.
Stortinget ber regjeringen åpne for at lærere som fylte kravene for å bli tilsatt i undervisningsstillinger før 1. januar 2014, får vurdert sin realkompetanse i undervisningsfag, og eventuelt får mulighet til å bli godkjent uten å delta i videreutdanning.
Etter åpen høring i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og påfølgende komitébehandling og debatt vedtok Stortinget følgende:
«Vedtak 593
Stortinget ber regjeringen sørge for at videreutdanningstilbudene er av høy kvalitet, riktig dimensjonert og tilpasset regionale behov. Videreutdanningstilbudene må organiseres på en måte som minimerer unødvendig tidsbruk for den enkelte lærer.
Vedtak 594
Stortinget ber regjeringen legge til rette for at videreutdanningstilbud kan tilbys gjennom teknologiske løsninger som e-læringssystemer og MOOC.
Vedtak 595
Stortinget ber regjeringen legge til rette for at utdannede lærere som i dag jobber utenfor skoleverket, kan tilegne seg nødvendig kompetanse for å undervise i basisfagene.
Vedtak 596
Stortinget ber regjeringen sørge for at skoleeier gjør en vurdering av implementeringen av kompetansekravene, og på bakgrunn av dette lager planer for at lærere som underviser i og mangler kompetanse i de aktuelle fagene, skal gis gode muligheter til å skaffe seg slik kompetanse i perioden fram til 2025. Skoleeiere med svak utvikling må bli fulgt opp.
Vedtak 597
Stortinget ber regjeringen i overgangsperioden fram til 2025 følge utviklingen i studiepoeng blant lærerne som underviser i basisfagene, og årlig komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en beskrivelse av situasjonen.
Vedtak 598
Dokument 8:11 S (2015–2016) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Giske, Christian Tynning Bjørnø, Marianne Aasen, Tone Merete Sønsterud og Martin Henriksen om konsekvensene av innføringen av kompetansekrav for alle lærere – vedlegges protokollen.
Vedtak 599
Stortinget ber regjeringen sikre at lærere utdannet før 1. januar 2014 får dispensasjon fra kompetansekravene, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til nødvendige lovendringer. Det skal fortsatt være skoleeiers ansvar å sikre at kompetansekravene oppfylles. Dispensasjonen skal ikke vare lenger enn til 1. august 2025.»
Denne lovproposisjonen følger opp vedtak 599. For oppfølging av vedtak 593–597 henvises det til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) (Kunnskapsdepartementet).