6 Krav til samtykke fra arbeidstaker før samlingen av pensjonskapital

6.1 Gjeldende rett

Etter gjeldende rett kan arbeidstaker flytte sine pensjonskapitalbevis til annen pensjonsleverandør, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 6-13. Arbeidstaker kan også kreve at pensjonskapitalbevis som forvaltes i samme institusjon skal slås sammen, jf. innskuddspensjonsloven § 6-4. Ettersom arbeidstaker selv må ta initiativ til slik flytting eller sammenslåing, oppstår ikke spørsmålet om samtykke fra arbeidstaker til slike disposisjoner.

6.2 Høringsforslaget

I høringsnotatet foreslås at pensjonskapitalbevis fra tidligere innskuddspensjonsordning og fra individuell sparing skal overføres til arbeidstakers konto i arbeidsgivers pensjonsordning, med mindre arbeidstaker ikke samtykker i dette. Dette omtales også som passivt eller negativt samtykke.

Bakgrunnen for forslaget er at sammenslåing i de aller fleste tilfeller vil være det mest lønnsomme valget for arbeidstaker, og at dette derfor burde være hovedregelen. Det ble i høringsnotatet foreslått at arbeidstaker skal gis tilstrekkelig informasjon om hva slik sammenslåing innebærer, hvilke kostnader som vil påløpe for arbeidstaker mv. Det ble også foreslått at pensjonsleverandøren skal informere arbeidstaker om retten til å inngå avtale med selvvalgt leverandør.

Det ble i høringsnotatet vist til at i enkelte tilfeller kan sammenslåing medføre høyere kostnader for arbeidstaker, f.eks. dersom arbeidstaker har sine tidligere oppsparte midler i et billig indeksfond, mens arbeidsgiver har en dyrere forvaltningsløsning. Det ble derfor foreslått at arbeidstaker skal kunne reservere seg mot at midlene samles på konto hos arbeidsgiver. Arbeidstaker skal også når som helst kunne flytte pensjonskapitalen til en annen leverandør. Flyttingen kan gjelde både aktiv opptjening og tidligere opptjent kapital, eller den kan begrenses til å gjelde tidligere opptjent kapital.

6.3 Høringsinstansenes merknader

Et flertall av høringsinstansene støtter forslaget om passivt samtykke. Dette gjelder Finansforbundet, LO, NITO og YS fra arbeidstakersiden og NHO fra arbeidsgiversiden. Fra leverandørsiden støttes forslaget av Finans Norge (med unntak av KLP), Pensjonskasseforeningen, Verdipapirfondenes forening og VPS. Av øvrige høringsinstanser støtter Forbrukerrådet, Pensjonistforbundet og enkeltselskapet Norwegian Insurance Partner AS forslaget.

Høringsinstanser som mener det bør stilles krav om aktivt samtykke er Akademikerne, Aktuarkonsulenters forum, Den norske aktuarforening, KLP og enkeltselskapene Nordnet Bank NUF og Sbanken ASA.

Flere høringsinstanser påpeker at spørsmålet om aktivt eller passivt samtykke må ses i sammenheng med krav til informasjon til arbeidstaker, rett til å velge egen leverandør og rett til å flytte midlene senere.

Fra arbeidstakersiden uttaler Akademikerne at det bør kreves aktivt samtykke. Dette har både en juridisk og kostnadsmessig side. Tidligere opptjente rettigheter er juridisk sett individuelle rettigheter. Når det gjelder kostnader er det mulig å få billig forvaltning som privatperson bl.a. gjennom investeringsvalg i et effektivt forvaltet fond. For noen vil egen pensjonskonto hos arbeidsgiver derfor både kunne være begrensende og innebære økte kostnader. Akademikerne viser til at det er avgjørende at departementet, i sammenheng med passivt samtykke til sammenslåing, legger opp til reservasjonsrett og at sammenslåing kan angres på ethvert tidspunkt i form av at tidligere opptjening kan flyttes til en annen leverandør.

NITO støtter passivt samtykke. Det vises til at samling av pensjonskapitalen i de aller fleste tilfeller vil være i arbeidstakers interesse, og således bør være utgangspunktet. Forutsetningen er likevel at pensjonsleverandørene i praksis finner informasjonsrutiner som gir arbeidstakerne god informasjon til riktig tid.

YS mener at en automatisk samling av pensjonsmidler både er hensiktsmessig og ønskelig for det store flertall av personer. Samtidig er negativ aksept et kraftig virkemiddel. YS mener dette virkemiddelet som utgangspunkt er nødvendig og forsvarlig, gitt at det medfølger en angrefrist og tilstrekkelig informasjonsplikt. YS mener likevel det bør tilstrebes at den enkelte i størst mulig grad forelegges et valg. Det bør som utgangspunkt pålegges den enkelte å velge plassering av pensjonskontoen, enten hos arbeidsgivers leverandør eller hos selvvalgt leverandør. Bare dersom den enkelte ikke tar et valg innen en nærmere angitt frist, bør det være en «negativ aksept».

Fra leverandørsiden uttaler Finans Norge at få benytter seg av adgangen til å samle sine pensjonsrettigheter, og at passivt samtykke derfor vil være et effektivt virkemiddel for å oppnå samling av pensjonsmidler. For de fleste vil flytting til arbeidsgivers innskuddspensjonsordning innebære fordeler ved at man sparer eventuelle administrasjonskostnader for tidligere opptjening og fordi man kan oppnå lavere priser på forvaltning. Finans Norge anser derfor at passivt samtykke i denne sammenheng har et saklig formål og fremstår som balansert.

Finans Norge har kommentert at noen pensjonskapitalbevis har avkastningsgaranti i utbetalingsperioden. Finans Norge viser til at overføring av slike midler til arbeidsgivers innskuddspensjonsordning vil medføre tap av garantien. Slik overføring bør derfor ikke skje automatisk, men kun etter aktivt samtykke fra arbeidstaker. Finans Norge mener at kun kontrakter med vesentlige garantier, som rentegaranti, skal være unntatt fra automatisk overføring. Ubetydelige garantier bør derimot ikke være til hinder for automatisk overføring. Finans Norge viser til at pensjonsrettigheter med garanti allerede i dag kan identifiseres i Norsk Pensjon, slik at disse ikke vil bli overført etter passivt samtykke.

KLP viser til at forslaget bryter med det alminnelige utgangspunkt i norsk avtalerett om at avtaleslutning krever aktive handlinger fra begge parter. KLP viser videre til at basert på tallmaterialet som lå til grunn for rapporten om egen pensjonskonto, vil et ikke ubetydelig antall arbeidstakere få høyere forvaltningskostnader dersom de flytter sitt pensjonskapitalbevis til arbeidsgivers pensjonsordning. Informasjonspliktene som foreslås i forbindelse med samling av midler er ikke tilstrekkelige til å forhindre at overføring skjer også i slike tilfeller, selv om overføring da ikke vil være i arbeidstakers interesse.

Av øvrige høringsinstanser mener Aktuarforeningen det er uheldig å innføre flytting av pensjonskapitalbevis med negativt samtykke dersom den enkelte ikke får tilstrekkelig og konkret informasjon om hva flyttingen vil innebære. Den enkelte trenger informasjon om endringer i kostnader og investeringer både fra ny leverandør og fra eksisterende leverandør. Arbeidsgivers leverandør kan opplyse om kostnader i sin ordning, men kan ikke pålegges å informere om slike forhold hos den pensjonsleverandøren som har pensjonskapitalbeviset. Det kommer ikke frem hvordan den enkelte skal kunne sammenligne eventuell ny pensjonsleverandør med eksisterende pensjonsleverandør. En mulig løsning kan være at det utarbeides opplysninger som skal være tilgjengelig på nettsiden til Norsk Pensjon til enhver tid.

Aktuarforeningen påpeker videre at det er en rekke andre rettslige forhold som blir endret ved sammenslåing av pensjonskapitalbevis (og individuell pensjonsavtale). Dette gjelder investeringsprofil, kostnader, mulighet til å kunne ta ut pensjon fra og til ulike tidspunkter, muligheten til å få utbetalt pensjon raskere ved små pensjonsbeløp mv. I tillegg vises til at enkelte pensjonskapitalbevis i dag er med avkastningsgaranti.

Gabler AS har ingen sterke innvendinger mot negativt samtykke, men viser til at en løsning med negativt samtykke forutsetter strengere krav til informasjon enn om den enkelte selv tok initiativ til flyttingen. En alternativ løsning der arbeidsgivers leverandør skal ta initiativ til at midlene samles i den aktive innskuddsordningen, men der man krever arbeidstakers aksept for gjennomføring, vil fremdeles kreve betydelig mindre aktivitet fra den enkelte enn hva som er tilfelle ved samling av pensjonskapitalbevis i dag.

Nordnet Bank NUF og Sbanken ASA viser bl.a. til at negativ aksept vil være en konkurranseulempe for nye aktører.

Akademikerne, Aktuarforeningen, Finans Norge, Nordnet Bank NUF, Pensjonskasseforeningen og YS foreslår at en arbeidstaker som har reservert seg mot samling av pensjonsmidlene eller har valgt forvaltning hos egen leverandør, bør kunne ha dette som standardvalg også ved opptak i innskuddspensjonsordninger hos fremtidige arbeidsgivere.

6.4 Departementets vurdering

Departementet viser til at et krav om passivt samtykke for samling av pensjonskapitalbevis vil være et effektivt virkemiddel for å få gjennomført en samling av pensjonskapitalbevis som i all hovedsak vil være til fordel for arbeidstakerne. Dette må avveies mot det forhold at overføring av pensjonsmidler på grunnlag av passivt samtykke gir en risiko for uheldige utslag, f.eks. ved at midler på grunn av passivitet fra arbeidstakers side overføres fra et billig indeksfond til en dyrere forvaltningsløsning hos arbeidsgiver. For å forebygge slike uheldige utslag er det viktig at arbeidstaker på en enkel måte kan gjøre seg kjent med hvilke konsekvenser en samling av midlene vil få sammenlignet med å beholde pensjonskapitalbevisene der de er i dag.

Formålet med reglene om informasjon til arbeidstaker er å gi arbeidstaker et så godt grunnlag som mulig for å vurdere om samling av pensjonskapitalbevis vil være fordelaktig for ham eller henne. Som nevnt under punkt 5.4 er det likevel ikke all relevant informasjon arbeidsgiver kan forelegge for arbeidstaker. Dette gjelder informasjon om hvilke kostnader og investeringsvalg arbeidstaker har for sine pensjonskapitalbevis pr i dag. Som vist til under punkt 5.4 foreslår departementet at arbeidsgivers pensjonsleverandør skal ha plikt til å be leverandøren av arbeidstakers pensjonskapitalbevis om at denne leverandøren gjør informasjon om kostnader, investeringsvalg mv. for pensjonskapitalbeviset tilgjengelig for arbeidstaker. Med dette vil informasjon om eksisterende kostnader mv. tilrettelegges for arbeidstaker slik at han har mulighet til å sammenligne sine eksisterende kostnader med de kostnader arbeidstaker må betale i arbeidsgivers ordning.

Etter departementets syn vil disse reglene gi arbeidstaker et tilstrekkelig grunnlag for å kunne sammenligne kostnader og investeringsvalg ved de ulike alternativene, for på den måten å kunne ta et informert valg vedrørende samling av midlene. Arbeidstaker vil også ha mulighet til å flytte midlene knyttet til tidligere opptjent pensjonskapital ut av arbeidsgivers ordning dersom han angrer på sammenslåingen. Selv om overføring av pensjonsmidler på grunnlag av passivt samtykke gir en risiko for uheldige utslag, bør dette etter departementets syn ikke stenge for en løsning som vil gi billigere og mer oversiktlig pensjonssparing for de aller fleste arbeidstakerne. Departementet foreslår derfor at midler skal samles på egen pensjonskonto gjennom passivt samtykke, dvs. at arbeidstaker må reservere seg dersom han ikke ønsker overføring av midlene. Det vises til lovforslaget § 3-6 første ledd.

Departementet anser at arbeidstaker bør gis en frist på tre måneder for å ta stilling til spørsmålet om overføring av midlene til egen pensjonskonto. Dersom arbeidstaker ikke har reservert seg, evt. valgt forvaltning hos selvvalgt leverandør, innen denne fristen, skal midlene overføres til arbeidsgivers pensjonsordning. Overføring skal da gjennomføres innen flyttefristen for pensjonskapitalbevis og individuelle avtaler, som er én måned. Det vises til lovforslaget § 3-6 første ledd.

Departementet er enig med de høringsinstansene som påpeker at arbeidstakere som har tatt et aktivt valg om forvaltning av sin pensjonskapital, enten ved å reservere seg mot overføring av pensjonsmidlene eller ved valg av egen pensjonsleverandør, bør kunne ha dette som standardvalg også hos fremtidige arbeidsgivere som har innskuddspensjonsordninger. Ettersom dette bl.a. forutsetter at det utvikles systemer for registrering av arbeidstakernes reservasjoner og valg av egen leverandør, antar departementet at det er hensiktsmessig at nærmere regler om dette gis i forskrift. Det vises til forslag til forskriftshjemmel i lovforslaget § 3-6 første ledd.

Departementet viser til Finans Norges merknad om at noen pensjonskapitalbevis har avkastningsgaranti i utbetalingsperioden, og at overføring til arbeidsgivers innskuddspensjonsordning vil medføre tap av garantien. Departementet er enig i at pensjonskapitalbevis som har en reell garanti ikke bør overføres ved passivt samtykke. Departementet antar at nærmere bestemmelser om dette evt. bør fastsettes i forskrift. Det vises til forslag til forskriftshjemmel i lovforslaget § 3-6 sjette ledd.