3 Høring

3.1 Høring av forslag til lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs

Forslag til lov om tilskudd til sysselsetting av sjøfolk ble sendt på høring 17. juni 2016 med frist for kommentarer 26. august 2016. Høringsbrevet ble sendt til følgende instanser:

• Arbeids- og sosialdepartementet

• Finansdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Kommunal- og moderniseringsdepartementet

• Kulturdepartementet

• Kunnskapsdepartementet

• Olje- og energidepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Fiskeridirektoratet

• Kystverkets Hovedkontor

• Nordisk institutt for sjørett

• Advokatforeningen

• Det norske maskinistforbund

• Fellesforbundet For Sjøfolk

• Fiskebåtredernes Forbund

• Forbundet Kysten

• Hurtigbåtenes Rederiforening

• Kystrederiene

• Landsorganisasjonen i Norge LO

• Maritimt Forum

• Norges Rederiforbund

• Norsk Sjømannsforbund

• Norsk Sjøoffisersforbund

• Næringslivets Hovedorganisasjon NHO

• NHO Sjøfart

• Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse

Følgende høringsinstanser hadde merknader:

• Kystrederiene

• Landsorganisasjonen i Norge LO

• Norges Rederiforbund

• Sjømannsorganisasjonene i Norge

• Stiftelsen Maritimt Forum

Følgende høringsinstanser kom med høringssvar der de ikke hadde merknader:

• Arbeids- og sosialdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Samferdselsdepartementet

3.2 Høringsinstansenes syn

Forslaget til lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs er hovedsakelig godt mottatt av de høringsinstanser som har avgitt realitetsuttalelser og det gis i alle innspillene støtte til å lovfeste ordningen. Det gis i uttalelsene uttrykk for at en lovfesting av tilskuddsordningen er viktig for å sikre stabilitet og forutsigbarhet for rammebetingelsene knyttet til norsk maritim kompetanse. Flere uttrykker også tilfredshet med at regjeringen nå følger opp punktet om lovfesting fra maritim strategi og understreker viktigheten av at Nærings- og fiskeridepartementet, som ansvarlig for regjeringens maritime politikk, er det departement som skal forvalte loven og forskriften.

Kystrederiene (tidligere Fraktefartøyenes Rederiforening) mener at en sterk og forutsigbar tilskuddsordning bidrar til norske sjømannsarbeidsplasser og dermed til å opprettholde norsk maritim kompetanse på sjø og land. Kystrederiene påpeker at rekruttering er viktig for næringen, og at deres medlemsrederier følger godt opp med lærlingeplasser ombord. Også i denne sammenhengen er en sterk og forutsigbar nettolønnsordning en viktig forutsetning for rederiene til å kunne fortsette og videreutvikle satsingen på norsk maritim kompetanse.

Det vises videre til at lovfesting betyr forutsigbarhet, som er svært viktig for rederiene. Det er viktig for Kystrederiene at det presiseres i høringsforslaget at Nærings- og fiskeridepartementet fortsatt skal ha det overordnete ansvaret for ordningen.

Landsorganisasjonen i Norge (LO) støtter en lovfesting av tilskuddsordningen for sjøfolk.

LO viser til at Norge har en sterk maritim klynge med rederier, verft og utstyrsleverandører. Den operative erfaringen på havet som norske sjøfolk har er meget viktig for å opprettholde og videreutvikle næringens konkurransekraft. Videre viser LO til at norske rederier og sjøfolk i mange segmenter er i en konkurranse med rederier som ikke baserer seg på europeiske/norske lønns- og arbeidsvilkår. Tilskuddsordningen er etter LOs syn helt avgjørende for at Norge fortsatt skal være en maritim nasjon med norske sjøfolk på skipene. Det gis i høringssvaret uttrykk for at det er det økonomiske innholdet i ordningen som er avgjørende for sysselsettingen. LO understreker at det er innholdet i statsbudsjettet som har betydning for målsetningene om sysselsetting av norske sjøfolk.

LO mener det er av stor betydning at Nærings- og fiskeridepartementet som har ansvaret for regjeringens maritime politikk er det departementet som skal forvalte loven og forskriften.

Norges Rederiforbund mener en lovfesting av tilskuddsordningen er viktig for å sikre stabilitet og forutsigbarhet for rammebetingelsene knyttet til norsk maritim kompetanse. De uttrykker stor tilfredshet med at regjeringen nå følger opp dette punktet fra regjeringens maritime strategi. Norges Rederiforbund viser til at forslaget til lovtekst i det vesentlige er i tråd med forslaget forbundet utarbeidet i forbindelse med høringen av forskriften om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs høsten 2015, og at de derfor ikke har merknader til forslaget. Norges Rederiforbund uttrykker at lovfestingen er et viktig signal om økt forutsigbarhet for ordningen som skal sikre oppslutning om norsk maritim kompetanse. Det er etter Norges Rederiforbund sitt syn avgjørende viktig at dette følges opp ved at det ikke gjøres endringer i forskriften som gis i medhold av loven som svekker lovens formål.

Norges Rederiforbund viser til at de tidligere har påpekt, blant annet i høringsbrevet av 30. oktober 2015 knyttet til oppfølging av fartsområdeutvalgets forslag, at dagens regler ikke sikrer at norsk maritim kompetanse er fullt ut konkurransedyktig innenfor alle segmenter i NOR og NIS. Etter Norges Rederiforbunds syn er norsk maritim kompetanse like viktig uavhengig av hvilket segment sjøfolkene arbeider i og om man har å gjøre med NOR eller NIS.

Sjømannsorganisasjonenes Fellessekretariat (Sjømannsorganisasjonene) har avgitt en felles uttalelse fra Norsk Sjømannsforbund, Norsk Sjøoffisersforbund og Det norske maskinistforbund. Sjømannsorganisasjonene støtter å lovfeste tilskuddsordningen. Det påpekes at Norge har en sterk maritim klynge med rederier, verft og utstyrsleverandører. Den operative erfaringen på havet som norske sjøfolk har, er avgjørende for å opprettholde og videreutvikle næringens konkurransekraft.

Sjømannsorganisasjonene viser videre til at norske rederier og sjøfolk i mange segmenter er i en konkurranse med rederier som ikke baserer seg på europeisk/norske lønns- og arbeidsvilkår. De skriver at det er en kjensgjerning at norsk lønnsnivå, skatter og sosiale avgifter for sjøfolk er høyere enn det som råder internasjonalt. En robust støtteordning har frem til de siste årene til en viss grad kompensert for denne konkurranseulikheten. Et økende innslag av internasjonale hyrer i norske farvann gjør at den nåværende ordningen på en del områder ikke er konkurransedyktig. Etter Sjømannsorganisasjonene sitt syn er den eneste fornuftige måten konkurranseulikheten kan utjevnes i norske farvann derfor å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår uansett flagg og nasjonalitet. Ettersom dette ikke er tema for høringen, går Sjømannsorganisasjonene ikke ytterligere inn på spørsmålet i høringen.

Sjømannsorganisasjonene konstaterer at lovutkastet i all hovedsak er en ren fullmaktslov og mener at den derfor ikke vil gi noen vesentlig større forutsigbarhet for ordningen enn i dag. De uttrykker at de således hadde ønsket seg en lov med et større materielt innhold. Loven er foreslått lagt inn under Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde. Ettersom departementet har fagansvar for den maritime næringen i regjeringen, legger Sjømannsorganisasjonene til grunn at denne ansvarsplasseringen må være en forutsetning for i det hele tatt å etablere loven.

Sjømannsorganisasjonene viser til at når det gjelder utkast til de enkelte bestemmelser så er det foreslått at ordningen kun gjelder NIS/NOR fartøy, men at det kan gis utfyllende forskrift til loven. Etter Sjømannsorganisasjonenes syn bør ikke loven låses fast til de to norske registrene så lenge de øvrige forutsetninger som i dag følger av ordningen er oppfylt, bl.a. skattemessig boplikt i Norge. Sjømannsorganisasjonene viser til at særlig NOR-registeret i dag er under kraftig press hvor offshorerederier har flagget om til utenlandsk flagg. En annen ordning som skal stimulere til norsk maritim virksomhet, rederiskatteordningen, er flaggnøytral. Tilskuddsloven bør etter Sjømannsorganisasjonenes syn derfor også være flaggnøytral slik at ikke norske sjøfolk på fremmede skip ekskluderes fra ordningen i fremtiden, selv om de i dag ikke omfattes. Eventuelt kan det fremgå uttrykkelig av forskriftshjemmelen at bestemmelsen i § 2 ved forskrift kan utvides til å gjelde andre skip enn NIS/NOR.

Stiftelsen Maritimt Forum (Maritimt Forum) mener en lovfesting av nettolønnsordningen vil gi en forutsigbarhet i tilskuddsordningen som er svært viktig for næringen. Maritimt Forum støtter derfor en lovfesting slik den er foreslått. De er videre tilfreds med at det i høringsforslaget tydelig understrekes at Nærings- og fiskeridepartementet skal ha det overordnede ansvaret for ordningen.

Maritimt Forum viser til at en forutsetning for å motta tilskudd er at en bidrar til opplæring av norske sjøfolk. Dette gjøres dels gjennom at mottaker forplikter seg til å ta om bord kadetter, og dels gjennom finansiering av Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse (SNMK). SNMK betaler ut tilskudd til rederier som tar inn kadetter og gjør det på den måten mer attraktivt å ta om bord personell som ennå ikke kan praktisere selvstendig og som er under opplæring. Næringen tar et stort ansvar for denne delen av opplæringen. I andre 3-årige bachelorutdanninger med krav om praksis, som sykepleie og politi, tar skolen og det offentlige selv ansvar for praksistiden. Maritimt Forum bistår hvert år kadetter med å finne plass hos rederier. Dette er kun mulig med støtte fra SNMK. Maritimt Forum opplever at dette dekkes av § 1 slik det er foreslått formulert i lovforslaget, men vil likevel understreke betydningen av at krav om opplæringsplass og støtte til SNMK blir videreført i forskrift.