2 Bakgrunn
2.1 Om kraftsituasjonen
Situasjonen i kraftmarkedet er ekstraordinær, både i Norge og i landene rundt oss. Strømprisen har gjennom sensommeren og høsten 2021 økt til svært høye nivåer og gitt en betydelig økning i husholdningenes strømutgifter.
Med en fornybar og væravhengig kraftforsyning og et temperaturavhengig forbruk av kraft har vi erfaring med store prisvariasjoner i de norske strømprisene fra år til år, og mellom sesonger og uker. Slik vil det også være i årene framover. Det ekstraordinære i dagens situasjon er for det første at faktorene som på ulike måter påvirker den norske strømprisen, alle har trukket i retning av økte priser. For det andre har de høye strømprisene vedvart over en lang periode, med utsikter i markedet til at dette også vil være situasjonen gjennom resten av vinteren 2021/2022. Til slutt preges kraftsituasjonen også av begrensninger i overføringskapasiteten mellom sørlige og nordlige deler av Norge. Dette har gitt stort skille mellom strømprisen i ulike prisområder sør og nord i landet.
En viktig bakgrunn for de økte strømprisene høsten 2021 er at Europa står i en situasjon med rekordhøye priser på kull, gass og CO2-kvoter, i en tid der den økonomiske aktiviteten i verden har tatt seg opp igjen etter strenge smitteverntiltak. Situasjonen i Europa har vært forsterket av periodevis lav vindkraftproduksjon.
Utviklingen i det europeiske kraftmarkedet har stor innvirkning på norske strømpriser gjennom Norges overføringsforbindelser til utlandet. Samtidig med denne utviklingen har sørlige deler av Norge opplevd tørt vær gjennom sensommeren og høsten, med mindre tilsig til kraftmagasinene enn normalt. Magasinfyllingen i enkelte områder er nå så vidt over minimums fyllingsgrad for denne årstiden.
Utviklingen i de norske strømprisene gjennom vinteren er usikker, og avhenger både av værforholdene og kraftsituasjonen i landene rundt oss. Sammenliknet med andre land bruker norske husholdninger i stor grad elektrisitet til oppvarming. Virkningene av de høye strømprisene for husholdningene blir derfor særlig synlig gjennom vintermånedene, når behovet for oppvarming er som høyest. Det er også stor variasjon mellom ulike husholdningers forbruk av kraft. Forbruket varierer avhengig av husholdningens størrelse, boareal og alder på bolig, geografisk plassering mv. Departementet foreslår en midlertidig ordning som gir husholdningene stønad dersom strømprisene holder seg på et ekstraordinært høyt nivå denne vinteren.
Ekstraordinære strømutgifter i deler av landet
Norge er i dag inndelt i fem ulike prisområder for strøm, basert på begrensninger i det sentrale overføringsnettet for strøm. I den sørlige delen av Norge har kraftsystemet en sterk tilknytning til det europeiske kraftsystemet. Dette bidrar til et høyere prisnivå i denne delen av landet, samtidig som værforholdene har medvirket til lavere magasinfylling enn normalt. Dette gjelder prisområde NO1, NO2 og NO5 som utgjør fylkene Rogaland, Agder, Vestfold og Telemark, Oslo og Viken, samt mesteparten av Vestland og Innlandet. I tillegg kommer Røros som ligger i Trøndelag.
Spotprisen på kraft angir markedsprisen i de ulike prisområdene, uten nettleie og avgifter. I de sørlige områdene (NO1, NO2 og NO5) har den gjennomsnittlige spotprisen på kraft så langt i 2021 vært 70 øre per kWt eksklusiv merverdiavgift (t.o.m. uke 49). Gjennomsnittlig spotpris på kraft for henholdsvis oktober, november og så langt i desember har vært 97, 106 og 151 øre per kWt eksklusiv merverdiavgift, men i enkelttimer har strømprisene vært oppe i 419 øre per kWt eksklusiv merverdiavgift. Til sammenlikning var den konsumprisjusterte spotprisen på kraft i perioden 2010–2020 33 øre per kWt eksklusiv merverdiavgift i gjennomsnitt.
I Midt- og Nord-Norge (NO3 og NO4) har spotprisen på kraft i gjennomsnitt vært henholdsvis 41 og 35 øre per kWt eksklusiv merverdiavgift så langt i 2021 (t.o.m. uke 49). Bakgrunnen for lavere priser i disse områdene er at strømprisene i mindre grad blir påvirket av utviklingen i Europa. Samtidig har magasinfyllingen i disse landsdelene vært god, og begrensninger i nettet sørover har resultert i at kraften blir igjen i prisområdene og ikke flyter sørover. Likevel har Midt- og Nord-Norge også opplevd høye pristopper i enkelte perioder den siste tiden. Blant annet varierte spotprisen på kraft i disse områdene mellom 72 og 225 øre per kWt eksklusiv merverdiavgift i slutten av november og starten av desember. Etter 9. desember har prisene igjen gått ned til mer normale nivåer.
Per 15. desember 2021 er terminprisene registrert hos Nasdaq for de sørlige prisområdene i Norge på 179 øre per kWt eksklusiv merverdiavgift for januar, og 159 øre per kWt eksklusiv merverdiavgift for første kvartal 2022. For prisområdene i Midt- og Nord-Norge er terminpriser på henholdsvis 100 og 97 øre per kWt eksklusiv merverdiavgift for januar. Terminprisene for første kvartal 2022 ligger på 79 og 77 øre per kWt eksklusiv merverdiavgift i henholdsvis Midt- og Nord-Norge.
2.2 Behovet for tiltak
I Hurdalsplattformen pekes det på flere tiltak for å redusere høye strømutgifter, blant annet lavere avgift på elektrisk kraft, økt bostøtte, geografisk prisutjevning av nettleie og styrkede forbrukerrettigheter. På lengre sikt vil utbygging av mer lønnsom kraftproduksjon, økt forbruk i nord og nettforsterkninger både på norsk og svensk side, bidra til å redusere prisforskjellene mellom nord og sør.
Selv om mange har god økonomi og husholdningene generelt har god sparing, vil så høye strømpriser som vi opplever nå være en stor belastning for familieøkonomien til mange vanlige husholdninger som ikke omfattes av de ordningene regjeringen allerede har lagt frem.
Regjeringen har i de siste ukene presentert en rekke tiltak som skal avhjelpe situasjonen, herunder forslag til redusert avgift på elektrisk kraft, økt bostøtte, økte overføringer til kommunene for merutgifter til økonomisk sosialhjelp, økt stønad til studentene og tilskudd til Enova for å støtte ENØK-tiltak i husholdningene. Det vises også til at husholdninger som ønsker forutsigbarhet kan inngå avtale om fastpris per kWt. Det er også viktig at bransjen gir betalingsutsettelser og tilbyr fastpriskontrakter til dem som ønsker det fremover. I tillegg foreslår regjeringen i denne proposisjonen en midlertidig stønadsordning til husholdningene for ekstraordinært høye strømutgifter vinteren 2021/2022. Kostnadene ved ordningen er nærmere beskrevet i en proposisjon med forslag til bevilgningsendringer, og er beregnet til 5 milliarder.
Den midlertidige ordningen vil få størst betydning dersom spotprisene på kraft vedvarer utover vinteren på det høye nivået som en har sett de siste månedene av 2021, ved at husholdningene gis stønad når gjennomsnittlig spotpris på kraft i det relevante prisområdet overstiger 70 øre per kWt over en måned.