4 Endring i vaktvirksomhetsloven

4.1 Gjeldende rett

4.1.1 Vaktvirksomhetsloven § 2

Etter vaktvirksomhetsloven § 2 gjelder loven for ervervsmessig vaktvirksomhet og egenvakthold. Ordlyden i vaktvirksomhetsloven § 2 første ledd bokstav b «utføres kontrolltjenester» tilsier at alle typer sikkerhetskontroll ved norske flyplasser anses som vakttjeneste etter vaktvirksomhetsloven § 2. Sikkerhetskontroll av flyfrakt og flypost har imidlertid i praksis vært unntatt vaktvirksomhetslovens virkeområde. Bakgrunnen for dette er Politidirektoratets vurdering i brev 18. mars 2013 til daværende NHO Logistikk- og transportindustriens landsforening. Politidirektoratet konkluderte den gang med at sikkerhetskontroll av flyfrakt og flypost som gjennomføres ved norske flyplasser, faller utenfor vaktvirksomhetslovens virkeområde. Unntaket fremgår ikke av loven.

Det følger av vaktvirksomhetsloven § 9 at den som skal utføre ansvarlig vakttjeneste må ha gjennomført godkjent utdanning som vekter.

4.1.2 Opplæringskrav etter felleseuropeisk securityregelverk (forordning EU 2015/1998)

Det felleseuropeiske regelverket om sikkerhet i sivil luftfart består av forordning (EF) 300/2008 med tilhørende gjennomføringsbestemmelser, hvor særlig forordning (EU) 2015/1998 er aktuell i denne sammenhengen. Norge er bundet av dette regelverket gjennom EØS-avtalen.

Forordning (EU) 2015/1998 gir detaljerte bestemmelser om gjennomføring av felles grunnleggende standarder for beskyttelse av sivil luftfart mot ulovlige inngrep som setter sikkerheten i sivil luftfart i fare. Forordningen regulerer i vedleggets kapittel 11 «Rekruttering og opplæring av personell» hvilken kompetanse den enkelte må ha for å kunne utføre arbeid som sikkerhetspersonell ved flyplasser.

Hvilket personell det stilles krav om opplæring for i forordningen er listet opp i punktene nedenfor:

1. personell som gjennomsøker personer, håndbagasje, medbrakte gjenstander og innsjekket bagasje

2. personell som gjennomsøker frakt og post

3. personell som gjennomsøker luftfartsselskapers post og materiell, av forsyninger til flyginger og av forsyninger til flyplasser

4. personell som undersøker kjøretøy

5. personell som foretar innpasseringskontroll, overvåking, patruljering

6. personell som foretar gjennomsøking av luftfartøyer

7. personell som sørger for beskyttelse av luftfartøyer

8. personell som sørger for tilknytning mellom passasjerer og bagasje

9. personell som utfører annen sikkerhetskontroll av frakt og post enn gjennomsøking

10. personell som utfører annen sikkerhetskontroll enn gjennomsøking av luftfartsselskapers post og materiell og forsyninger til flyplasser og til flyginger

Forordningen stiller ikke krav til selve opplæringen av sikkerhetspersonell, men til hvilken kompetanse den enkelte må ha for det arbeidet vedkommende skal utføre.

4.1.3 Securityregelverket og Luftfartsmyndighetenes praktisering av dette

Forskrift 1. mars 2011 nr. 214 om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv. (også kalt securityforskriften) gitt i medhold av luftfartsloven, regulerer sikkerhetskontroll på flyplasser. Forskriften gjennomfører felleseuropeisk regelverk og stiller krav til kompetanse for sikkerhetskontrollører ved norske flyplasser, samt krav om bakgrunnssjekk og vandelskontroll. Det følger av forskriften § 3 første ledd nr. 5 at forordning (EU) 2015/1998 gjelder som en del av forskriften.

Forskriften § 6 Opplæring fastsetter:

Lufthavnoperatør, sikkerhetsgodkjent fraktleverandør, kjent avsender, sikkerhetsgodkjent leverandør av forsyninger til flygingen og luftfartsselskap som anvender personer som gjennomfører eller er ansvarlige for å gjennomføre sikkerhetstiltak, er ansvarlig for at nevnte personer oppfyller kravene i forordning (EU) 2015/1998 vedleggets kapittel 11, såfremt ikke annet er bestemt i forskriften.

Videre følger det av forskriften § 7 Godkjenning av sikkerhetspersonell:

Instruktør, jf. forordning (EU) 2015/1998 vedleggets punkt 11.5 skal utføre godkjenning av personer som utfører oppgaver som nevnt i forordning (EU) 2015/1998 f.o.m. vedleggets punkt 11.2.3.1. t.o.m. 11.2.3.5.

Som det fremgår av forskriften §§ 6 og 7 oppstilles det ikke nasjonale krav til opplæringen av sikkerhetspersonell i selve forskriften. Bestemmelsene angir i stedet hvem som er ansvarlig for at sikkerhetspersonell gjennomfører opplæring i tråd med reglene i kapittel 11 i vedlegget til forordning (EU) 2015/1998, og hvem som kan godkjenne sikkerhetspersonell.

Det er i overensstemmelse med gjeldende EU-regelverk at det er den enkelte instruktør som står ansvarlig for kurs som skal gjennomføres. Luftfartstilsynet har ikke sett behov for å ha nasjonale krav til opplæring, da gjeldende EU-regelverk ivaretar kravene til kompetanse for sikkerhetspersonell.

Luftfartstilsynet har imidlertid spesifisert kravet til opplæring i NASTP (National Aviation Security Training Programme). NASTP er en del av NASP (National Aviation Security Programme) som beskriver hvordan Norge gjennomfører securitykravene i sivil luftfart. NASTP bygger på kravene som stilles i forordning 2015/1998, men er noe mer sammenstilt og utfyllende med tanke på hva en slik opplæring må inneholde, uten at det er stilt tilleggskrav. Dette for å dekke kravet i forordningens punkt 11.2.1.3, som sier at «The content of courses shall be specified or approved by the appropriate authority».

NASTP er tilgjengelig for alle instruktører, og Luftfartstilsynet fører tilsyn med at alle momenter er tatt med i det undervisningsopplegget som gjennomføres av instruktørene. Videre er NASTP gjenstand for evaluering og gjennomgang med instruktørene i forbindelse med årlige oppfriskningskurs.

Luftfartstilsynet kvalitetssikrer kompetanse i form av sertifisering av instruktører og gjennom inspeksjoner av kurs og tilsynsobjekter. Under inspeksjonene sjekker Luftfartstilsynet at de ansatte som utfører sikkerhetskontroll har nødvendig kompetanse for den jobben de skal utføre, og at de har den nødvendige kunnskapen som følger av forordning (EU) 2015/1998. Reglene praktiseres altså på samme måte som i andre europeiske land.

4.2 Forslaget i høringsnotatet

4.2.1 Sikkerhetskontroll ved norske flyplasser

Justis- og beredskapsdepartementet foreslo i høringsnotatet å innføre et skille mellom sikkerhetskontroll på flyplasser som innebærer personkontroll på den ene siden og sikkerhetskontroll av flyfrakt, flypost, ulike former for leveranser som materiell og forsyninger til flygninger og flyplasser på den andre. På tilsvarende måte ble det foreslått å avgrense vaktvirksomhetslovens § 2 mot sikkerhetskontroll av kjøretøy og sikkerhetskontroll når det gjelder innpasseringskontroll, overvåking og patruljering inne på sikkerhetsbegrenset område på flyplasser.

Departementet ga i høringsnotatet en vurdering av de ulike formene for sikkerhetskontroll ved norske flyplasser, herunder hvorvidt de fortsatt burde omfattes av vaktvirksomhetsloven slik at det kreves vekterutdanning for utføring av slik kontroll.

Det ble i høringsnotatet vist til at det er bred enighet om at personkontroll på norske flyplasser fortsatt bør omfattes av vaktvirksomhetsloven og at de som utfører slik kontroll skal ha vekterutdanning, jf. vaktvirksomhetsloven § 9. Personkontroll innebærer kontakt med og håndtering av personer, herunder eventuell bruk av makt. Et av formålene med vaktvirksomhetsloven er å ivareta rettssikkerheten til publikum i deres møte med den som utfører vakttjeneste og sikkerhetskontroll, og å sikre at den som utfører kontrollen har den nødvendige kompetansen til å håndtere de ulike situasjonene som måtte oppstå.

For den som skal utføre personkontroll er det nødvendig å ha god kompetanse på blant annet kommunikasjon, konflikthåndtering, kulturforståelse, mangfold, yrkesetikk og holdninger samt førstehjelp, i tillegg til kunnskap om det rent sikkerhetsmessige. Justis- og beredskapsdepartementet foreslo derfor ingen endringer i gjeldende rett for denne formen for sikkerhetskontroll.

4.2.2 Sikkerhetskontroll av flyfrakt, flypost og forsyninger til flygninger og flyplasser m.m.

Det ble i høringsnotatet vist til at de hensyn som etter vaktvirksomhetsforskriften § 2 første ledd skal legges til grunn for vurderingen av om en tjeneste er å anse som vakttjeneste etter vaktvirksomhetsloven § 2, så som «bruk av makt» og «rettssikkerhetshensyn», ikke på samme måte gjør seg gjeldende når det gjelder sikkerhetskontroll av flyfrakt, flypost og forsyninger til flygninger og flyplasser, som for sikkerhetskontroll av personer. Dette fordi denne formen for sikkerhetskontroll ikke innbefatter kontroll av personer.

Sikkerhetspersonell som utfører kontroll av flyfrakt, flypost og forsyninger til flygninger og flyplasser gis opplæring etter securityregelverket. Dette tilsvarer den opplæring sikkerhetspersonell som utfører denne type sikkerhetskontroll ved flyplasser i EU/EØS-området for øvrig får. Samferdselsdepartementet og Luftfartstilsynet anser denne opplæringen som tilstrekkelig. Luftfartstilsynet gjennomfører kontinuerlige kontroller med kvaliteten på sikkerhetskontrolltjenestene ved norske flyplasser.

I sitt brev 18. mars 2013 til NHO Logistikk- og transportindustriens landsforening konkluderte Politidirektoratet med at sikkerhetskontroll av flyfrakt og flypost faller utenfor vaktvirksomhetslovens virkeområde. I høringsnotatet ga Justis- og beredskapsdepartementet uttrykk for at departementet ikke kunne se at det skulle være argumenter som taler for en annen vurdering av sikkerhetskontroll av forsyninger til flygninger og flyplasser.

Departementet viste i høringsnotatet til at sikkerhetskontroll av varer og gods ved havner og havneterminaler, er unntatt fra vaktvirksomhetsloven, jf. departementets vurdering i punkt 3.2.1.3 i Ot.prp. nr. 49 (2008–2009):

For havner og havneterminaler ser departementet imidlertid at det bør kunne skilles mellom den behandlingen som omfatter gods og den mer publikumsrettede behandlingen som skjer ved cruise- og passasjerterminalene. Det er særlig den publikumsrettede aktiviteten som vil kreve opplæring i forhold til behandling av publikum. […] Formålet med vaktvirksomhetsloven anses tilstrekkelig ivaretatt med et slikt skille og departementet går derfor inn for at skip og godsterminaler som omfattes av ISPS-regelverket unntas fra vaktvirksomhetsloven.

Det fremgår av departementets begrunnelse den gang at det måtte skilles mellom «[…] behandlingen som omfatter gods og den mer publikumsrettede behandlingen som skjer ved cruise- og passasjerterminalene». Departementet uttalte at:

Det er i dag for eksempel ikke gitt regler for hvordan kroppsvisitasjon skal foregå da dette i dag utføres av innleide vaktselskaper. Departementet mener derfor at denne delen av virksomheten bør omfattes av vaktvirksomhetsloven, men ser ikke av samme grunn behov for at loven skal omfatte godsterminalene.

Departementet fant den gang ikke at tungtveiende grunner talte for å gjøre tilsvarende unntak for personer som utfører vakttjeneste på flyplasser.

Med bakgrunn i vurderingen av at det bør være et skille mellom sikkerhetskontroll av personer og annen form for sikkerhetskontroll, vurderte departementet i høringsnotatet at gode grunner nå likevel taler for å behandle sikkerhetskontroll av flyfrakt og flypost samt forsyninger til flygninger og flyplasser på samme måte som sikkerhetskontroll av varer og gods ved havner og havneterminaler. Departementet foreslo derfor i høringsnotatet å avgrense vaktvirksomhetslovens virkeområde slik at det heller ikke skal kreves vekterutdanning for å kunne utøve denne type sikkerhetskontroll.

4.2.3 Sikkerhetskontroll av kjøretøy og personer i kjøretøyet

Sikkerhetskontroll av kjøretøy som skal inn på flyplassområdet utføres i dag av ansatte med vekterutdanning. I praksis foregår kontrollen ved at én ansatt forestår kontrollen av selve kjøretøyet, mens en annen ansatt gjennomfører personkontrollen. Den eller de i kjøretøyet som skal kontrolleres, går ut av bilen og følger med inn i bygningen ved passeringspunktet der sikkerhetskontrollen av personer gjennomføres.

Luftfartstilsynet ga i forbindelse med departementets utarbeidelse av høringsnotatet følgende beskrivelse av sikkerhetskontroll av kjøretøy samt vurdering av behovet for vekterutdanning:

Sikkerhetskontroll av kjøretøy foregår ved innpassering til sikkerhetsbegrenset område på lufthavnen. Alle kjøretøy og personer i kjøretøy skal sikkerhetskontrolleres.

Personer og deres medbrakte gjenstander (bag, sekk og personlig utstyr) blir sikkerhetskontrollert separat etter kravene for gjennomsøkning av personer.

Opplæringskravet til personell som skal gjennomføre sikkerhetskontroll av personer er beskrevet i forordningens vedlegg pkt. 11.2.3.1. Disse er i dag underlagt krav til vekterutdanning.

Kjøretøyet og utstyr som tilhører kjøretøyet blir også sikkerhetskontrollert. Av praktiske årsaker har dette blitt utført av de samme sikkerhetskontrollørene som utfører sikkerhetskontroll av personer. Følgelig har disse også vært underlagt krav om vekterutdanning.

Luftfartstilsynet mener det må legges til rette for at sikkerhetskontroll av kjøretøy og utstyr uten personer må kunne gjennomføres av personell uten vekterutdanning, men med de kravene til opplæring/utdanning som følger av forordningens vedlegg pkt. 11.2.3.4. I slike operasjoner blir det ikke gjennomført personkontroll.

Sikkerhetskontroll av kjøretøy er en form for sikkerhetskontroll som mest er benyttet på de større lufthavnene der det er separate innpasseringspunkt for kjøretøy. På de mindre lufthavnene er sikkerhetsbegrenset område kun etablert i forbindelse med flyankomst og avgang og er avgrenset i tid. Dette medfører svært redusert behov for å ta kjøretøy inn på sikkerhetsbegrenset område.

Luftfartstilsynet er derfor av den formening at personell på lufthavnene som driver med sikkerhetskontroll av kjøretøy og har opplæring etter pkt. 11.2.3.4 i vedlegget til forordning 2015/1998 kan unntas fra kravet om gjennomført vekterutdanning.

Departementet ga i høringsnotatet sin tilslutning til dette. På samme måte som for sikkerhetskontroll av ulike former for vareleveranser, gods, flyfrakt og flypost m.m., gjør ikke de samme hensyn seg gjeldende for denne type sikkerhetskontroll som for personkontroll som innebærer kontakt med publikum og eventuell bruk av makt. Departementet foreslo på denne bakgrunn i høringsnotatet at det gjøres unntak fra kravet om vekterutdanning for sikkerhetskontroll av selve kjøretøyet.

4.2.4 Innpasseringskontroll, overvåking og patruljering

Det ble i høringsnotatet foreslått at sikkerhetskontroll i form av innpasseringskontroll, overvåking og patruljering inne på sikkerhetsbegrensede flyplassområder, bør unntas fra loven på tilsvarende måte som for sikkerhetskontroll av kjøretøy og annen form for sikkerhetskontroll som ikke innebærer personkontroll.

I vedlegget til forordning (EU) 2015/1998 er denne formen for overvåking og kontroll beskrevet slik i punkt 1.5.1 som gjelder overvåking, patruljering og andre former for fysisk kontroll:

Det skal gjennomføres overvåking eller patruljering for å føre tilsyn med

• a) grensene mellom landside, flyside, sikkerhetsbegrensede områder, kritiske deler og, dersom det er relevant, avgrensede områder,

• b) områder i og i nærheten av terminalen der offentligheten har adgang, herunder parkeringsområder og kjørebaner,

• c) at personer som befinner seg i andre sikkerhetsbegrensede områder enn områder der det befinner seg passasjerer, synlig bærer gyldige identitetskort,

• d) at kjøretøyer som befinner seg på flyside, er utstyrt med synlige og gyldige passersedler, og

• e) innsjekket bagasje, frakt og post, forsyninger til flygingen samt luftfartsselskapers post og materiell som befinner seg i kritiske deler i påvente av lasting.

Opplæringskravet til personer som skal gjennomføre overvåking, patruljering og annen fysisk kontroll er beskrevet i forordningens vedlegg punkt 11.2.3.5. Når det gjelder gjennomføring av kravet ble det i høringsnotatet vist til at Luftfartstilsynet hadde fremhevet følgende:

Det skal være overvåking, patruljer og annen fysisk kontroll på flyplasser og, når det er hensiktsmessig, i tilstøtende områder med offentlig tilgang, for å identifisere mistenkelig atferd av personer, for å identifisere sårbarheter som kan utnyttes for å utføre en ulovlig handling og for å avskrekke personer fra å begå slike handlinger.

Ifølge Luftfartstilsynet er dette en arbeidsoppgave som flere steder utføres av ansatte hos lufthavnoperatøren og ikke av innleid underleverandør av sikkerhetskontrolltjenester. Det forekommer også kombinasjoner av disse to personellgruppene.

Lufthavnoperatøren passer på sitt eget avgrensede område og sikrer dette ved patrulje av gjerdelinjen, patruljer på parkeringsplasser, sjekk av ID-kort for personer og kjøretøytillatelser for kjøretøy som allerede er inne på sikkerhetsbegrenset område. Avskrekking som nevnt i regelverksbeskrivelsen skjer gjennom tilstedeværelse. Dersom forsøk på ulovlig innpassering blir oppdaget er det andre instanser som må ta seg av videre oppfølgning.

Videre ble det i høringsnotatet påpekt at Luftfartstilsynet har gitt uttrykk for at personell som utfører innpasseringskontroll, overvåking og patruljering har opplæring i henhold til forordningens vedlegg punkt 11.2.3.5, og bør unntas fra kravet om vekterutdanning med samme begrunnelse som er brukt i unntaket for lov om vaktvirksomhet § 2 for skip og havner som befinner seg på International Ship and Port Facility Security Code (ISPS) sine områder. Luftfartstilsynet har vist til at:

Fiskeri og Kystdirektoratet har i sin vurdering lagt vekt på at begrepet personkontroll må defineres som en aktiv kontroll av personer som f.eks. kroppsvisitasjon. Det omfatter ikke innpasseringskontroll ved sjekk av billetter eller som tilfellet er for flyplasser, kontroll av ID-kort og kjøretillatelser for egne ansatte.

Videre viser vi til Kystverkets informasjon om at personkontroll i all hovedsak knytter seg til cruise og fergetrafikk. Her er det leid inn personell fra godkjente vaktselskap til å utføre denne type tjeneste. Det samme gjelder for lufthavnene der denne type personkontroll foretas av innleide vaktselskap som da er en underleverandør av sikkerhetskontrolltjenester.

Gjennomføring av patruljetjenesten er basert på en risikovurdering utført av lufthavnoperatøren. Denne risikovurderingen er godkjent av Luftfartstilsynet på samme måte som risikovurderinger for havneterminaler er godkjent av Kystverket.

Alle flyplasser har en sikkerhetsansvarlig slik det er krav til at havneterminalene også skal ha. Sikkerhetsansvarlig for lufthavnen er godkjent av Luftfartstilsynet. Sikkerhetsansvarlig har ansvar for at alle som utfører noen form for sikkerhetstjeneste på lufthavnen har godkjent bakgrunnssjekk og har korrekt opplæring etter kravene i securityforskriften.

Luftfartstilsynet er derfor av den formening at personell på lufthavnene som driver med overvåkning, patruljering og annen fysisk kontroll og har opplæring etter pkt. 11.2.3.5 i vedlegget til forordning 2015/1998, kan unntas fra kravet om gjennomført vekterutdanning.

Luftfartstilsynet har understreket at innpasseringskontroll, overvåking og patruljering inne på flyplassområdet for å sikre at ikke uvedkommende befinner seg inne på området, ikke innebærer personkontroll utover kontroll av ID-kort og kjøretillatelse. I den grad det skal foretas en mer omfattende personkontroll, vil personen bli ledsaget inn til nærmeste kontrollpunkt for eventuelt å bli visitert og sjekket på annen måte av personell med vekterutdanning, slik som i dag.

Med utgangspunkt i at det ikke skal foretas personkontroll i tilknytning til innpasseringskontroll, overvåking og patruljering inne på selve flyplassområdet, vurderte Justis- og beredskapsdepartementet i høringsnotatet at denne form for sikkerhetskontroll bør kunne vurderes på samme måte som sikkerhetskontroll av leveranser til flyvninger (gods, varer, catering m.m.) og kontroll av kjøretøy. Departementet foreslo på den bakgrunn at sikkerhetskontroll i form av innpasseringskontroll, overvåking og patruljering på sikkerhetsbegrenset område unntas fra vaktvirksomhetslovens virkeområde.

4.2.5 Forholdet mellom vaktvirksomhetsloven § 2 og securityregelverket

I høringsnotatet ble det vist til at Luftfartstilsynet i 2021 utarbeidet en GAP-analyse med en sammenligning av de generelle kravene til vekterutdanning etter vaktvirksomhetsloven og opplæringskravene i punktene 11.2.3.3, 11.2.3.4 og 11.2.3.5 i vedlegget til forordning (EU) 2015/1998 samt Luftfartstilsynets spesifisering av innholdet i opplæringen.

Oversikten nedenfor viser hvilke læringsmål i vekterutdanningen som også inngår i kapittel 11 i vedlegget til forordning 2015/1998:

• Kommunikasjon og konflikthåndtering – forordningen 11.2.3.5 bokstav d, e og g

• Kulturforståelse og mangfold –forordningen 11.2.3.5 bokstav g

• Risikovurdering – noe dekkes i forordningen 11.2.3.5 bokstav d

• Beredskapsplaner – forordningen 11.2.2 bokstav i og 11.2.3.5 bokstav e

• Fysiske, manuelle og administrative tiltak – forordningen 11.2.2 bokstav a, b og c

• Rapportlære – forordningen 11.2.3.5 bokstav f

• Samarbeid med offentlige myndigheter – forordningen 11.2.2 bokstav c

Elementer i vekterutdanningen som går utover forordningens krav:

• Introduksjon til vekteryrket og sikkerhetsbransjen

• Førstehjelp

• Alkohol, medikamenter og narkotika

• Juss

Elementer i vekterutdanningen som delvis går utover forordningens krav:

• Yrkesetikk og holdninger

• Service og kvalitet

• HMS

GAP- analysen viser at samtlige opplæringskrav etter forordning (EU) 2015/1998 er dekket gjennom vekterutdanningen, men at enkelte elementer i vekterutdanningen omfatter mer enn opplæringskravene etter forordningen.

4.2.6 Endringer i vaktvirksomhetsforskriften

For ytterligere å klargjøre skillet mellom personkontroll og kontroll av gods mv. i sivil norsk luftfart, og at sistnevnte ikke lenger skal omfattes av vaktvirksomhetsloven og vaktvirksomhetsforskriften, foreslo departementet i høringsnotatet at det også gjøres endringer i vaktvirksomhetsforskriften § 1 annet ledd gjennom en tilføyelse om hva unntaket i vaktvirksomhetsloven § 2 tredje ledd tredje punktum omfatter.

Vaktvirksomhetsforskriften § 12 annet ledd første punktum viser i dag til at «Utførelse av tjeneste som sikkerhetskontrollør på lufthavn krever tilleggsopplæring som fastsatt av Luftfartstilsynet etter luftfartsloven.» Departementet foreslo derfor også å endre «Luftfartsloven» til «forskrift 1. mars 2011 om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten m.v.», slik at bestemmelsen blir i tråd med gjeldende rett.

4.3 Høringsinstansenes syn

Politidirektoratet, Oslo politidistrikt, Møre og Romsdal politidistrikt, Politiets sikkerhetstjeneste (PST), NHO Luftfart og Widerøe Ground Handling støtter forslaget om å avgrense vaktvirksomhetslovens virkeområde slik at det ikke lenger stilles krav om vekterutdanning for personell på norske flyplasser som utfører sikkerhetskontroll som ikke innebærer personkontroll.

Politidirektoratet uttaler blant annet:

[…] Forslaget er en tilpasning til at man etter securityforskriften skiller mellom på den ene siden sikkerhetskontroll som innebærer personkontroll og på den andre siden sikkerhetskontroll av frakt og post, ulike former for leveranser av materiell og forsyninger til flygninger og flyplasser.

Bakgrunnen er at det oppleves for strengt at vaktvirksomhetsloven skal gjelde for sikkerhetskontroll som ikke innebærer personkontroll, eksempelvis av forsyninger til flygninger (catering) og flyplasser. NHO har bl.a. påpekt at tilbydere av cateringtjenester, spesielt på mindre flyplasser, mister muligheten til å konkurrere om og å tilby denne type tjenester, og det er uheldig. Samferdselsdepartementet har også påpekt at unntak som i dag gjelder for kontroll av frakt og post tilsier en enhetlig regulering av unntak fra vaktvirksomhetsloven for tilfeller der det ikke er personkontroll. Justis- og beredskapsdepartementets vurdering er at så lenge de underlegges securityregelverket og virksomhetene vil bli kontrollert av Luftfartstilsynet, vil dette ikke få noen innvirkning på sikkerhetsnivået på norske flyplasser.

Politidirektoratet tiltrer departementets vurdering og har i likhet med Møre og Romsdal politidistrikt og Oslo politidistrikt ikke innvendinger til forslaget.

Møre og Romsdal politidistrikt uttaler:

Distriktet er enig i at det ikke er behov for krav om vekterutdanning, i tillegg til opplæring i henhold til securityregelverket, for personer som foretar sikkerhetskontroll av frakt og post samt ulike former for leveranser som materiell og forsyninger til flygninger og flyplasser. Dette på bakgrunn av at vekterutdanningen i større grad er beregnet for personkontakt og konflikthåndtering.

Videre vurderer Møre og Romsdal politidistrikt at personer som foretar innpasseringskontroll, overvåking og patruljering inne på flyplassområdet også kan unntas fra kravet om vekterutdanning, så fremt det ikke foretas personkontroll i forbindelse med dette.

I de tilfeller det er behov for personkontroll, bør dette fortsatt gjøres av personer med vekterutdanning. Distriktet vurderer at dette er hensyntatt i endringsforslagene.

PST viser i sin høringsuttalelse til at endringen medfører at kravene som følger av vaktvirksomhetsloven bare skal gjelde for sikkerhetskontroll som innebærer personkontroll og således at krav til vekterutdanning bare vil gjelde for personer som utfører denne type kontroll. Personer som skal gjennomføre sikkerhetskontroll som ikke innebærer personkontroll vil imidlertid, på samme måte som i dag, gis nødvendig kompetanse gjennom opplæring i henhold til securityregelverket. PST uttaler:

Etter PSTs forståelse av regelverket vil det således fortsatt være krav om tilfredsstillende vandel og bakgrunnssjekk av sistnevnte personer selv om det ikke lengre er et krav om vekterutdanning for disse. Videre vil personene også gis nødvendig opplæring hva gjelder forbudte gjenstander og kontrollmetoder ved eventuelle forsøk på å innbringe slike på sikkerhetsbegrenset område. Det fremgår også av høringsnotatet at den foreslåtte endringen i vaktvirksomhetsloven etter departementets vurdering ikke vil ha noen innvirkning på sikkerhetsnivået på norske lufthavner. Gitt disse forutsetningene, har ikke PST merknader til høringen.

NHO Luftfart støtter forslaget om å avgrense virkeområdet for vaktvirksomhetsloven slik at det ikke skal kreves vekterutdanning for personell som utfører sikkerhetskontroll på norske flyplasser som ikke innebærer personkontroll. NHO Luftfart viser blant annet til:

[…] Vi har tidligere argumentert for at det evt. kun bør stilles krav til vekterutdanning for securitypersonell som gjennomfører personkontroll, mao. ikke for sikkerhetspersonell som gjennomfører sikkerhetskontroll av frakt, post, varer, catering mm. i tilknytning sivil, norsk luftfart.

Departementet foreslår i høringen å endre § 2 i vaktvirksomhetsloven ved å tilføye et nytt tredje punktum som gjør unntak fra lovens krav om vekterutdanning for sikkerhetskontroll innenfor sivil norsk luftfart som ikke innebærer personkontroll. Vi oppfatter at departementets forslag er helt i tråd med det vi tidligere har argumentert for. Vi støtter således den foreslåtte endringen.

Widerøe Ground Handling stiller seg bak høringsuttalelsen fra NHO luftfart og er enig i departementets forslag om å fjerne vekterkravet knyttet til sikkerhetskontroll der det ikke gjennomføres personkontroll.

Widerøe Ground Handling foreslår i sin høringsuttalelse en tilleggsanbefaling som omhandler punkt 11.2.3.1 Person og bagasjekontroll i forordningen, og viser til at dette oversendes som svar på høringen i samråd med NHO luftfart. Widerøe Ground Handling uttaler i den forbindelse:

Vi anbefaler at man her skiller mellom personkontroll og bagasjekontroll, ved at man opprettholder krav til vekterutdannelse for kontroll av personer, men fjerner dette kravet når det gjelder sikkerhetskontroll av bagasje. Ved enkelte lufthavner screenes både medbrakt og innsjekket bagasje av en person uten kontakt med passasjeren, og det vurderes også implementert løsninger for «Remote Screening». «Remote Screening» innebærer at sikkerhetskontrollørene samlokaliseres i et eget senter, geografisk adskilt fra lufthavnen, hvor de tolker bilder fra flere lufthavner. Disse personene vil dermed ikke ha direkte kontakt med passasjeren.

NHO Service og Handel, Norsk Arbeidsmandsforbund, Avarn Security, Parat og Landsorganisasjonen i Norge (LO) støtter ikke forslaget.

NHO Service og Handel gir i sin høringsuttalelse uttrykk for at departementets forslag har betydelige negative konsekvenser. NHO Service og Handel mener derfor at forslaget ikke bør gjennomføres slik det foreligger, og viser til at det overordnede synet til bransjen er at forslaget kan anses som en utvanning av grunnutdanningen for vektere generelt, og at dette kan overføres til andre områder underlagt lov om vaktvirksomhet. Dette vil i så fall gi en uheldig effekt, som en bør søke å unngå.

NHO Service og Handel peker også på at en nedjustering av krav og forventninger til mer tverrfaglig kompetanse innenfor sikkerhetssegmentet kommer på en noe underlig tid på bakgrunn av den spente sikkerhetspolitiske situasjonen og at kravene til sikkerhet på de fleste områder skjerpes.

NHO Service og Handel underbygger videre sitt standpunkt med uttalelsen på side 38 i Ot.prp. nr. 49 (2008–2009) hvor det fremgår:

Departementet mener at alle som skal utføre tjenester som faller inn under lovens definisjon av vakttjeneste, må gjennomgå den samme generelle grunnutdanningen og kan derav ikke se at det foreligger tungtveiende argumenter for at noen tjenester er så særegne at man bør gjøre unntak fra dette. Departementet mener at kravet om grunnutdanning også må gjelde for personer som skal utføre vakttjeneste på lufthavn. Fastsettelse av nærmere krav til tilleggsutdanning for å utøve vakttjeneste på lufthavner, må imidlertid skje i et tett samarbeid med luftfartsmyndighetene.

NHO Service og Handel mener at denne vurderingen står seg like godt i dag og at det fortsatt ikke foreligger noen tungtveiende grunner for å skille mellom ulike sikkerhetsnivå hva gjelder kravet til utdanning. Snarere mener NHO Service og Handel at endringsforslaget legger opp til en reversering og fragmentering av loven og lovgivers intensjon med lovendringen. En endring i tråd med forslaget utfordrer sikkerheten på lufthavnene og vil bidra å senke kvaliteten i sikkerhetsoppgavene som skal utføres.

Heller ikke Norsk Arbeidsmandsforbund støtter forslaget. Norsk Arbeidsmandsforbund er kritiske til de foreslåtte endringene i vaktvirksomhetsloven da disse vil bidra til en uthuling av lovens intensjon. I likhet med NHO Service og Handel viser Norsk Arbeidsmandsforbund til departementets vurdering av Luftfartstilsynets høringsuttalelse i Ot.prp. nr. 49 (2008–2009) og mener at den foreslåtte endringen vil være en svekkelse av vaktlovgivningen i strid med lovgivers intensjon om en styrking av lovverket. Norsk Arbeidsformandsforbund uttaler i den forbindelse:

Vi mener dette forslaget medfører en fragmentering av sikkerheten (security) på lufthavnene og en lavere kvalitet på sikkerhetsarbeidet da en vil stille lavere krav til kompetanse til dem som utfører kontrollene.

Ved å fjerne kravet til at det er vektere som utfører disse kontrollene vil det og kunne medføre mindre behov for vektertjenester, noe som igjen vil legge press på muligheten til å tilby hele faste stillinger til vekterne. Dette i bransje som allerede har vansker med å tilby hele stillinger. Spesielt ved lufthavnene på bakgrunn av måten anbudene innrettes. Dette vil virke direkte imot regjeringens satsing på hele og faste stillinger.

Dette forslaget vil bidra til en svekket og uønsket utvikling av vaktbransjen både privat og offentlig ved at en ønsker å ta ut flere tjenester fra loven. Vi har sett det samme når det gjelder alarmstasjoner og i forhold til krav til ordensvakter.

Avarn Security er imot den foreslåtte endringen og underbygger dette med at en lovendring som foreslått vil fjerne kontrollen med, og oppfølgingen av, virksomhetene og personellet som utfører kontrolloppgaver av personers og publikums gjenstander og atferd. Avarn Security oppsummerer sitt standpunkt slik:

Oppsummert mener Avarn Security at den foreslåtte lovendringen vil svekke rettssikkerheten til personer som kommer i kontakt med personell som utfører innpasseringskontroll, overvåking og patruljering på flyplassområdet, sikkerhetskontroll av leveranser til flyvninger (gods, varer, catering m.m.) samt kontroll av kjøretøy. Hovedargumentet for dette er at potensialet for personkontakt og konflikt er tilsvarende for disse typene tjeneste, som for oppgavene omtalt som «personkontroll.

Avarn Security uttaler videre:

Det er viktig å presisere at nevnte oppgaver på ingen måter skiller seg fra øvrig vaktvirksomhet definert i Vaktvirksomhetsloven § 2 første ledd, og innebærer tilsvarende kontakt med personer og publikum som i alle andre deler av vaktbransjen – altså tjenestene som fortsatt er tenkt å være omfattet av loven.

Avarn Security viser til at det er spesielt bekymringsverdig at vaktpersonell som vil befinne seg i samme situasjon som vektere, ikke skal være underlagt kravene som ivaretar publikums rettssikkerhet lenger. Det pekes i høringsuttalelsen på at det ikke er personkontrollen som bør legges til grunn som den avgjørende faktoren for om oppgaven skal unntas fra loven eller ikke, men potensialet for personkontakt og konflikt- og nødsituasjoner.

Også Avarn Security peker på den spente sikkerhetspolitiske situasjonen med økt fokus på årvåkenhet og synlighet ved kritisk infrastruktur som et argument mot å gjøre endringer i vaktvirksomhetslovens virkeområde nå.

Parat mener i likhet med bransjeforeningen NHO Service og Handel at forslaget ikke bør gjennomføres, og viser til at bransjen har slitt med å få tilstrekkelig personell til å utføre sikkerhetsoppgaver. Parat gir uttrykk for at forslaget trolig vil gjøre tilgangen til personell enklere, men at dette ikke bør tillegges særlig vekt:

Arbeidsmarked bør ikke være en faktor som avgjør hvilke kompetanser den enkelte sektor bør ha for å utføre rollen på en tilfredsstillende måte. Det er andre og bedre måter bransjen selv og deres tilhørende organisasjoner kan sørge for rekruttering av personell.

Parat uttrykker bekymring for at forslaget kan anses som en utvanning av grunnutdanningen for vektere, og at dette kan bidra til å smitte over på andre områder underlagt lov om vaktvirksomhet. Dette mener Parat i så fall er en uheldig effekt, som en bør søke å unngå.

Som NHO Service og Handel peker på, mener også Parat at en nedjustering av krav og forventninger til mer tverrfaglig kompetanse innenfor sikkerhetssegmentet kommer på en noe underlig tid på grunn av en spent sikkerhetspolitisk situasjon og at kravene til sikkerhet skjerpes på de fleste områder. Parat mener at det ikke foreligger tungtveiende grunner for å skille mellom ulike sikkerhetsnivå hva gjelder kravet til utdanning, og gir uttrykk for at endringsforslaget legger opp til en reversering og fragmentering av loven og lovgivers intensjon med lovendringen. Avslutningsvis viser Parat til:

Lov om Vaktvirksomhet har, slik vi ser det, vært helt avgjørende for den tillitsplattformen sikkerhetsbransjen har opparbeidet seg i samfunnet. Bransjen utgjør en betydelig del av samfunnets totale beredskapskapasitet. Bransjen og deres organisasjoner har jobbet målbevisst med å heve anseelsen i yrket, ikke minst gjennom å skape en felles utdanningsnorm for rollen som vekter. Hendelser relatert til overdreven maktbruk og politianmeldelser mot vekter, har sunket drastisk de siste ti årene. Parat mener Lov om Vaktvirksomhet, samt den tydelige utdanningsnomen som er satt som et krav i denne, har en stor del av æren for dette.

Landsorganisasjonen i Norge (LO) mener at selv om høringsforslaget isolert sett ivaretar dagens praksis, medfører de nye foreslåtte endringene i vaktlovgivningen en uthuling av lovens intensjon. LO mener det er en reell fare for at forslaget vil åpne for en gradvis fragmentering av sikkerheten (security) på lufthavnene og med det en lavere kvalitet på sikkerhetsarbeidet ved at det kreves lavere kompetanse på deler av securitytjenesten. Dette vil også bety press på muligheten til å tilby hele faste stillinger i en bransje som allerede har vansker med å tilby dette, noe som går imot regjeringens satsing på hele stillinger som norm i det norske arbeidslivet.

LO peker videre på:

Dersom den foreslåtte endringen blir vedtatt kan ikke LO akseptere en så snever formulering som: «Loven gjelder heller ikke for sikkerhetskontroll i sivil norsk luftfart som ikke innebærer personkontroll» (Ref. Vaktvirksomhetsloven §2 nytt tredje ledd nytt punktum). Dette da vaktforskriftens §1 nytt tredje ledd ikke anses som juridisk uttømmende ift. andre områder som eksempel vis personell som bemanner screening maskin, bagasjekontroll og driftssentral personell. For å ivareta dette mener LO at opplistingen av unntakene foreslått må forankres i forskriften som uttømmende. Ordlyden må med det definere hva som legges i «innebærer personkontroll» for å unngå kreative tolkninger.

4.4 Departementets vurderinger

4.4.1 Sikkerhetskontroll ved norske flyplasser

Sikkerhetskontroll som utføres ved norske flyplasser er viktig for å sikre at det ikke skjer uønskede hendelser som kan medføre fare for liv og helse. Både flypassasjerer, gods, leveranser og forsyninger til flygninger og flyplasser må derfor sikkerhetskontrolleres. Det samme gjelder kjøretøy og personer som skal inn på sikkerhetsbegrenset område på flyplassen.

Justis- og beredskapsdepartementet har i samarbeid med Samferdselsdepartementet og Luftfartstilsynet foretatt en vurdering av hvilken kompetanse som bør kreves av personell som skal gjennomføre de ulike formene for sikkerhetskontroll ved norske flyplasser. I denne vurderingen ligger også en gjennomgang av hvilken kompetanse som kreves i henhold til nasjonalt securityregelverk.

Slik vaktvirksomhetsloven § 2 er formulert i dag, omfattes alle former for sikkerhetskontroll ved norske flyplasser av lovens virkeområde og må derfor utføres av vektere, jf. vaktvirksomhetsloven § 9. Unntak er i praksis gjort for sikkerhetskontroll av flypost og flyfrakt idet Politidirektoratet i 2013 konkluderte med at denne form for sikkerhetskontroll faller utenfor vaktvirksomhetslovens virkeområde, jf. brev 18. mars 2013 til daværende NHO Logistikk- og transportindustriens landsforening.

Departementet vurderer at kompetansebehovet er forskjellig ut ifra om sikkerhetskontrollen skal utføres overfor personer (personkontroll) eller om den gjelder kontroll av flyfrakt og flypost, ulike former for leveranser og forsyninger til flygninger og flyplasser, sikkerhetskontroll av kjøretøy, eller i forbindelse med overvåking og patruljering inne på sikkerhetsbegrenset område.

Personkontroll på norske flyplasser, definert som en aktiv kontroll av personer for eksempel ved kroppsvisitasjon, innebærer kontakt med og håndtering av personer. Møter mellom mennesker, og da særlig i situasjoner som for enkelte kan oppleves som stressende, kan føre til opphetede diskusjoner og i noen tilfeller ulike grader av konflikt. I slike tilfeller er det viktig at den som skal utføre sikkerhetskontrollen har god kompetanse på blant annet kommunikasjon, konflikthåndtering, kulturforståelse, mangfold, yrkesetikk, regelverk og holdninger. I tillegg til kunnskap om sikkerhetsmessige forhold, vil det være nødvendig for sikkerhetspersonellet som skal utføre personkontroll, å ha god kompetanse på førstehjelp. Departementet vurderer på denne bakgrunn at sikkerhetskontroll som innebærer personkontroll, også i fremtiden bør omfattes av vaktvirksomhetslovens virkeområde og at den som utfører slik kontroll bør ha vekterutdanning i tillegg til opplæring i henhold til securityregelverket.

De hensyn som etter vaktvirksomhetsforskriften § 2 første ledd skal legges til grunn for vurderingen av om en tjeneste er å anse som vakttjeneste etter vaktvirksomhetsloven § 2, så som «risikoen for bruk av makt» og «rettssikkerhetshensyn», gjør seg ikke gjeldende på samme måte når det gjelder sikkerhetskontroll av flyfrakt, flypost og forsyninger til flygninger og flyplasser, samt overvåking og patruljering inne på sikkerhetsbegrenset område og sikkerhetskontroll av kjøretøy. Personell som utfører sikkerhetskontroll som ikke innebærer personkontroll, blir i utgangspunktet ikke stilt overfor de samme potensielt vanskelige mellommenneskelige situasjonene som når sikkerhetskontrollen innebærer kontakt med passasjerer eller publikum.

Sikkerhetskontroll ved norske flyplasser kan i noen grad likestilles med sikkerhetskontroll ved havner og havneterminaler. På tilsvarende måte som for havner og havneterminaler er norske flyplasser omfattet av et eget regelverk. I forbindelse med vedtakelsen av ny vaktvirksomhetslov i 2009 ble det i Ot.prp. nr. 49 (2008–2009) uttalt at det for sikkerhetskontroll som utføres ved havner og havneterminaler burde kunne skilles mellom sikkerhetskontroll som omfatter gods og «den mer publikumsrettede behandlingen som skjer ved cruise- og passasjerterminalene. Det ble pekt på at det var «[…] særlig den publikumsrettede aktiviteten som vil kreve opplæring i forhold til behandling av publikum». Departementet mente derfor at denne delen av virksomheten burde omfattes av vaktvirksomhetsloven, men så av samme grunn ikke behov for at loven skulle omfatte godsterminalene. Formålet med vaktvirksomhetsloven ble ansett tilstrekkelig ivaretatt med et slikt skille og departementet gikk derfor inn for at skip og godsterminaler som omfattes av ISPS-regelverket skulle unntas fra vaktvirksomhetsloven. Departementet uttalte:

Når departementet har vurdert unntak er det særlig vektlagt hvordan annet regelverk har regulert vaktholdet. Som påpekt av Fiskeri- og kystdepartementet, er havner og havneterminaler omfattet av ISPS regelverket (International Ship and Port Facility Security Code). I tillegg gjelder dette også for skip. Skipsfartsnæringen er pålagt vakthold i medhold av regelverk utarbeidet av FNs sjøfartsorganisasjon IMO og EU-regelverket. Skipssikkerhetsloven og nasjonale forskrifter implementere det internasjonale regelverket. Bakgrunnen for det internasjonale regelverket var ønsket om å forhindre terroranslag mot internasjonal skipsfart. Det er derfor naturlig at dette vurderes i sammenheng uavhengig av om vaktvirksomheten finner sted om bord på et skip eller på en havn eller havneterminal. Departementet ser i tillegg til at det foreligger et internasjonalt regelverk som har regler som skal sikre krav til adekvat opplæring, at kontrollaspektet ved skip som ankommer Norge kan være særdeles komplisert og foreslår derfor at skip underlagt ISPS-regelverket helt unntas loven.

Departementet opprettholder på denne bakgrunn forslaget i høringsnotatet om å innføre et skille mellom sikkerhetskontroll på norske flyplasser som innebærer personkontroll og sikkerhetskontroll som ikke innebærer dette. Ved å innføre et skille som nevnt, lempes det på kravet om vekterutdanning for sikkerhetspersonell som gjennomfører sikkerhetskontroll av flyfrakt, flypost og forsyninger til flygninger og flyplasser, samt overvåking og patruljering inne på sikkerhetsbegrenset område og sikkerhetskontroll av kjøretøy.

Departementet er ikke enig med NHO Service og Handel, Avarn Security og Parat i at forslaget til avgrensning av vaktvirksomhetslovens virkeområde kan anses som «en utvanning av grunnutdanningen for vektere generelt, og at dette kan overføres til andre områder underlagt lov om vaktvirksomhet». Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service og Handel viser også til at departementets vurdering av behovet for vekterutdanning for personell som utfører sikkerhetskontroll på norske flyplasser, var en annen i Ot.prp. nr. 49 (2008–2009). NHO Service og Handel mener at denne vurderingen står seg like godt i dag. Departementet bemerker at det fortsatt vil være krav om vekterutdanning for sikkerhetspersonell som skal utføre personkontroll. For personell som utfører sikkerhetskontroll som ikke innebærer personkontroll, stilles det krav til kompetanse i henhold til securityregelverket. Kompetansen som gis i medhold av securityregelverket er på samme nivå som sikkerhetspersonell på flyplasser ellers i Europa har for utføring av sikkerhetskontroll. Departementet er derfor ikke enig i at endringsforslaget legger opp til en reversering og fragmentering av loven og lovgivers intensjon med lovendringen, slik NHO Service og Handel, LO og Norsk Arbeidsmandsforbund gir uttrykk for.

Avarn Security gir i sin høringsuttalelse uttrykk for at det er et potensiale for at det kan oppstå situasjoner som vil kreve vekterkompetanse knyttet til innpasseringskontroll, overvåking, patruljering og kontroll av forsyninger eller kjøretøy. Dette fordi disse situasjonene innbefatter kontakt med publikum. Avarn Security mener disse situasjonene ikke på noen måte skiller seg fra situasjoner knyttet til personkontroll, og at det er potensialet for personkontakt og konflikt- og nødsituasjoner som bør legges til grunn for vurderingen.

Departementet er ikke enig i dette. Selv om det også vil kunne oppstå personkontakt ved innpasseringskontroll, overvåking og patruljering og ved kontroll av forsyninger og kjøretøy, så er dette noe annet enn sikkerhetskontroll av person. For det tilfellet at det oppstår hendelser på flyplassen der det vil være behov for sikkerhetspersonell med vekterkompetanse eller politikompetanse, forutsetter departementet at sikkerhetspersonell med vekterkompetanse eller eventuelt politiet tilkalles for å håndtere situasjonen på vanlig måte. Dette i motsetning til vekteroppdrag på andre områder enn flyplasser hvor man eksempelvis også patruljerer og overvåker, men hvor vektere må håndtere enhver situasjon som oppstår uten bistand fra andre enn eventuelt politiet.

Departementet er derfor heller ikke enig med Avarn Security i deres syn om at «[…] nevnte oppgaver på ingen måter skiller seg fra øvrig vaktvirksomhet definert i Vaktvirksomhetsloven § 2 første ledd, og innebærer tilsvarende kontakt med personer og publikum som i alle andre deler av vaktbransjen – altså tjenestene som fortsatt er tenkt å være omfattet av loven.». Departementet viser til at begrunnelsen for å unnta visse deler av den sikkerhetskontroll som utføres på norske flyplasser fra vaktvirksomhetsloven, nettopp er at disse formene for sikkerhetskontroll enten ikke innebærer kontakt med personer og publikum, eller at de kun gjør det i mindre grad. Det vil dessuten som nevnt være personell med vekterkompetanse og eventuelt politi til stede på flyplassen som kan bistå dersom situasjonen krever det. Personell som enten utfører innpasseringskontroll, overvåking og patruljering eller som utfører kontroll av forsyninger og kjøretøy vil uansett omfattes av kompetansekravene fastsatt i securityregelverket.

Departementet har merket seg Norsk Arbeidsmandsforbunds uttalelse om at de foreslåtte endringene vil føre til mindre behov for vektertjenester og at dette vil legge press på muligheten til å tilby faste stillinger til vekterne, og videre at bransjen allerede har vansker med å tilby hele stillinger. Slik departementet vurderer dette, kan ikke behovet for vektertjenester og eventuelle vanskeligheter med å kunne tilby faste stillinger til vektere være avgjørende i denne sammenheng. Det avgjørende er etter departementets vurdering at personellet som gjennomfører sikkerhetskontroll på norske flyplasser som ikke innebærer personkontroll, har god kompetanse til å ivareta sikkerheten ved norske flyplasser, og at opplæringen er i samsvar med den opplæring som gis sikkerhetspersonell i EU/EØS-området for øvrig.

4.4.2 Sikkerhetskontroll av flyfrakt, flypost, materiell og forsyninger m.m. til flygninger og flyplasser

Politidirektoratet konkluderte i mars 2013 med at sikkerhetskontroll av flyfrakt og flypost faller utenfor vaktvirksomhetslovens virkeområde. Personell som utfører slik sikkerhetskontroll har derfor ikke vekterutdanning.

Politidirektoratet uttalte:

Politidirektoratet har på grunnlag av de mottatte opplysninger om hvordan sikkerhetskontrollen for flyfrakt/-post foregår og hvilke regelverk som ellers regulerer denne virksomheten, sammenholdt med vaktvirksomhetslovgivningens regler og formål, funnet at denne type oppgaver ikke anses som en vakttjeneste som faller inn under vaktvirksomhetslovens område.

Vi viser til at de som utfører denne tjenesten kun forholder seg til gods, ikke til utenforstående personer som publikum eller passasjerer. Dessuten eksisterer det allerede i dag et regelverk som sikrer tilstrekkelig kvalitet både med hensyn til opplæring av personell og krav til sikkerheten rundt virksomheten. Norge er for denne type kontrollvirksomhet bundet av internasjonale regler om sikkerheten i luftfarten. Dette innebærer også at det foreligger grunnleggende standarder som må legges til grunn. Videre er kontrollen med at denne virksomheten utføres i samsvar med det til enhver tid gjeldende regelverk tillagt ansvarlig offentlige myndigheter gjennom Luftfartstilsynet.

At ansvaret for denne virksomheten i utgangspunktet påhviler Luftfartstilsynet støttes også av den praksis som har vært frem til nå ved at Luftfartstilsynet har kunnet gi flyspeditører autorisasjon til å erklære godset som sikkert slik at det ved avlevering til lufthavnen ikke er gjenstand for ny kontroll. Bortsett fra muligheten for å ta stikkprøvekontroller, har dette vært den sikkerhetskontroll som har vært foretatt av nesten all flyfrakt/-post.

Vi legger derfor til grunn at sikkerhetskontroll av flyfrakt/-post som foregår på lufthavner faller utenfor vaktvirksomhetslovens virkeområde.

Departementet tiltrer vurderingen om å unnta flypost og flyfrakt fra vaktvirksomhetslovens virkeområde. De samme argumenter for å unnta sikkerhetskontroll av flypost og flyfrakt fra vaktvirksomhetslovens virkeområde, gjør seg etter departementets syn gjeldende også for sikkerhetskontroll av forsyninger til flygninger og flyplasser. Sikkerhetspersonell som utfører kontroll av materiell, forsyninger m.m. til flygninger og flyplasser, har i dag vekterutdanning og gis i tillegg opplæring i henhold til securityregelverket.

Med utgangspunkt i det foreslåtte skillet mellom sikkerhetskontroll som innebærer personkontroll og annen form for sikkerhetskontroll ved norske flyplasser, mener departementet at det er riktig å unnta ikke bare sikkerhetskontroll av flypost og flyfrakt, men også sikkerhetskontroll av materiell, forsyninger m.m. til flygninger og flyplasser, fra vaktvirksomhetslovens virkeområde. Dette betyr at det ikke vil være krav om vekterutdanning for personell som utfører sikkerhetskontroll av materiell, forsyninger m.m. til flygninger og flyplasser lenger. NHO Luftfart har opplyst til departementet at tilbydere av cateringtjenester på lik linje med fraktleverandører, vil underlegges gjeldende securityregelverk, og at disse virksomhetene vil bli kontrollert av Luftfartstilsynet.

Forslaget om endring i vaktvirksomhetsloven § 2 vil stadfeste Politidirektoratets avgrensning av vaktvirksomhetslovens virkeområde når det gjelder flyfrakt og flypost.

Widerøe Ground Handling anbefaler i høringsuttalelsen også å skille mellom personkontroll og bagasjekontroll og viser til at «[v]ed enkelte lufthavner screenes både medbrakt og innsjekket bagasje av en person uten kontakt med passasjeren. […]». Widerøe Ground Handling opplyser at det vurderes implementert løsninger for «Remote Screening», noe som innebærer at sikkerhetskontrollørene samlokaliseres i et eget senter, geografisk adskilt fra lufthavnen, hvor de tolker bilder fra flere lufthavner. Det vil i disse tilfellene ikke være noen form for kontakt med passasjeren. Widerøe Ground Handling anbefaler på denne bakgrunn at man for punkt 11.2.3.1 Person og bagasjekontroll i vedlegget til forordning (EU) 2015/1998 opprettholder kravet til vekterutdanning for personell som skal utføre kontroll av personer, men fjerner kravet når det gjelder sikkerhetskontroll av bagasje. Widerøe Ground Handling viser til at anbefalingen i høringssvaret er oversendt i samråd med NHO Luftfart.

Departementet mener at sikkerhetskontroll av bagasje med eier eller den som sender bagasjen til stede, må utføres av personell med vekterutdanning. Sikkerhetskontroll av bagasje uten at personen som eier eller har sjekket inn bagasjen er til stede, vil på tilsvarende måte som sikkerhetskontroll av gods, frakt, kjøretøy etc., kunne utføres av personell uten vekterutdanning, likevel slik at de tilfredsstiller kompetansekravene i henhold til securityregelverket.

4.4.3 Sikkerhetskontroll av kjøretøy og personer i kjøretøyet

Sikkerhetskontroll av kjøretøy som skal inn på flyplassområdet utføres i dag av ansatte med vekterutdanning. I praksis foregår kontrollen ved at én ansatt forestår kontrollen av selve kjøretøyet, mens en annen ansatt gjennomfører sikkerhetskontrollen av fører og eventuelle passasjerer. Disse følges til egnet sted for gjennomføring av kontrollen.

Luftfartstilsynet og Samferdselsdepartementet viser til at en ansatt som kun skal kontrollere kjøretøy, og ikke fører eller eventuelle passasjerer, gis kompetanse i henhold til securityregelverket.

Når det gjelder de innvendingene som er fremmet mot forslaget fra NHO Service og Handel, Norsk Arbeidsmandsforbund, LO Norge og Avarn Security, vises det til departementets vurdering av disse i punkt 4.4.1.

Departementet fastholder forslaget om at vaktvirksomhetslovens virkeområde avgrenses mot sikkerhetskontroll av kjøretøy slik at det ikke lenger skal være krav om vekterutdanning for personell som utfører slik sikkerhetskontroll. Sikkerhetskontroll av fører og eventuelle passasjerer, skal utføres av sikkerhetspersonell med vekterutdanning, slik det gjøres i dag.

4.4.4 Innpasseringskontroll, overvåking og patruljering

Justis- og beredskapsdepartementet fastholder forslaget i høringsnotatet om at sikkerhetskontroll ved innpassering, overvåking og patruljering inne på sikkerhetsbegrenset område på norske flyplasser, unntas fra vaktvirksomhetslovens virkeområde. Slik kontroll skal sikre at ikke uvedkommende befinner seg inne på sikkerhetsbegrenset område. Som for sikkerhetskontroll av ulike leveranser til flyvninger og flyplasser og kontroll av kjøretøy, innebærer ikke innpasseringskontroll, overvåking og patruljering inne på flyplassområdet personkontroll, utover kontroll av ID-kort og kjøretillatelse. Dersom det skal foretas en mer omfattende personkontroll, vil personen bli ledsaget til nærmeste kontrollpunkt for eventuelt å bli visitert og sjekket på annen måte av personell med vekterutdanning, slik som i dag.

Som det fremgår under punkt 4.4.1 ble det i Ot.prp. nr. 49 (2008–2009) vurdert som riktig å gjøre et skille mellom den behandlingen som omfatter gods og den mer publikumsrettede behandlingen som skjer ved cruise- og passasjerterminaler. Departementet uttalte den gang at det særlig er den publikumsrettede aktiviteten som vil kreve opplæring knyttet til behandling av publikum. Departementet bygger på samme tilnærming når det gjelder foreliggende forslag til avgrensning av vaktvirksomhetslovens virkeområde. På samme måte som personell som utfører sikkerhetskontroll på skip og godsterminaler får opplæring i henhold til ISPS-regelverket, vil ansatte som skal utføre sikkerhetskontroll i form av innpasseringskontroll, overvåking og patruljering inne på sikkerhetsbegrenset område på flyplasser gis opplæring i henhold til securityregelverket.

4.4.5 Forslagets betydning for sikkerheten i norsk luftfart

Den foreslåtte avgrensningen av vaktvirksomhetslovens virkeområde vil føre til at det ikke lenger vil stilles krav om vekterutdanning for sikkerhetskontroll på norske flyplasser som ikke innebærer personkontroll. Departementet understreker at personell som skal gjennomføre denne formen for sikkerhetskontroll gis opplæring i henhold til securityregelverket. I følge Luftfartstilsynet dekker dette behovet for kompetanse. Opplæringen i henhold til securityregelverket samsvarer med den opplæringen tilsvarende personell gis i EU/EØS-området for øvrig.

Kravet i forskrift om sikkerheten i luftfarten mv. om sikkerhetskontroll av kjøretøy, flyfrakt og flypost, forsyninger og materiell har som formål å hindre at gjenstander som er definert som forbudt på et sikkerhetsbegrenset område, blir tatt med inn på området. Sikkerhetspersonellet som gjennomfører disse kontrollene får opplæring gjennom securityregelverket i hva som defineres som forbudte gjenstander og i de kontrollmetodene som kan brukes for å avdekke forsøk på å medbringe disse inn på sikkerhetsbegrenset område. Denne kompetansen og metodikken vil ikke endre seg, selv om det ikke vil være noe krav om vekterutdanning for å kunne gjennomføre denne formen for sikkerhetskontroll lenger. Det samme gjelder for sikkerhetspersonell som gjennomfører innpasseringskontroll, overvåking og patruljering på flyplassområdet.

Departementet deler ikke bekymringen knyttet til tidspunktet for endringen med bakgrunn i den spente sikkerhetspolitiske situasjonen som NHO Service og Handel, Parat og Avarn Security i sine høringsuttalelser har gitt uttrykk for. Opplæringen som gis i henhold til securityregelverket er i samsvar med den opplæring sikkerhetspersonell på flyplasser i EU/EØS-området for øvrig gis, og Luftfartstilsynet vil som i dag gjennom jevnlige inspeksjoner sørge for at personell som skal utføre sikkerhetskontroll i sivil norsk luftfart har den nødvendige kompetansen og kunnskapen som følger av forordning (EU) 2015/1998. Securityregelverket stiller, i tillegg til krav til kompetanse, også krav om bakgrunnssjekk og vandelskontroll, jf. forskrift om sikkerheten i luftfarten mv. § 3 første ledd nr. 5, jf. forordning (EU) 2015/1998.

Det er departementets vurdering at den foreslåtte avgrensningen av vaktvirksomhetslovens virkeområde ikke vil få noen innvirkning på sikkerhetsnivået på norske flyplasser og i sivil norsk luftfart.